Den er et uttrykk for hvor stiftelsen står i dag, og vil måtte endre seg i takt med den videre utvikling.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den er et uttrykk for hvor stiftelsen står i dag, og vil måtte endre seg i takt med den videre utvikling."

Transkript

1 1.1.6 Ideologi/pedagogisk plattform Innledning Denne plattformen er grunnlaget for den faglige virksomheten ved Stiftelsen Hiimsmoenkollektivet. Hensikten med plattformen er å gi en kortfattet oppsummering av de ideologiske og faglige standpunkt som er etablert, gi et utgangspunkt for opplæring av nytilsatte og å gi informasjon til samarbeidspartnere, elever, foresatte og allmennheten. Den er et uttrykk for hvor stiftelsen står i dag, og vil måtte endre seg i takt med den videre utvikling. Plattformen bygger delvis på teori hentet fra en rekke fagfelt, og delvis på opparbeidet erfaring fra driften av Stiftelsen Hiimsmoenkollektivet. IDEOLOGI Menneskesyn Vi tror at et nyfødt barn er et produkt av foreldrenes genetiske egenskaper og svangerskapets biologiske, fysiske og psykiske påvirkninger. Dette gir det enkelte barn sine egne, unike forutsetninger og begrensninger i forhold til den prosessen det skal gjennomgå på veien mot å bli et voksent, modent menneske. Vi tror at mennesket i hovedsak utvikles gjennom en modnings- og læringsprosess i i oppveksten, og at det voksne menneskets personlighet og væremåter i hovedsak er et resultat av denne. Prosessen bygger på de medfødte forutsetninger og begrensninger og utviklingen skjer i vekselvirkningen mellom ytre påvirkninger og indre opplevelser. Gjennom dette lærers ulike roller på de ulike arenaer ii. Dette innebærer et syn på mennesket som delvis skapt av sine omgivelser, men også som skaper av seg selv og sine omgivelser. Hvorvidt et menneskes personlighet og væremåte blir oppfattet som tilpasset eller avvikende knyttes til forholdet mellom på den ene side den menneskelige og sosiale kompetanse og på den annen side de ytre krav og påvirkninger man stilles overfor. Et menneske kan således ikke betraktes isolert, men må forstås ut fra den livssituasjon man står i og ut fra den kultur som eksisterer på de arenaer man opptrer. Noen ganger vil imidlertid omgivelsene for noen mennesker være så problematiske at man opplever at man ikke har muligheter til å bli værende i situasjonen. Det blir da funksjonelt iii å trekke seg unna; enten det nå dreier seg om fysisk eller psykisk flukt bort fra det som er for vanskelig. Slik flukt kan imidlertid føre til indre opplevelser som kan føre en inn i nye situasjoner med andre påvirkninger. Dette kan så sette i gang læringsprosesser som kan føre dem inn i enda større vanskeligheter. Mange ungdommer går gjennom slike vansker, men flertallet av disse klarer likevel å bli voksne uten at de trenger hjelp fra det offentlige hjelpeapparatet.

2 Elevene våre Vi tror generelt at våre elever ved fødselen representerte et gjennomsnitt av nyfødte barn, og hadde de samme mulighetene som alle andre til å utvikle seg til voksne modne mennesker. De kan ha opplevd situasjoner som både kan ha vært sterke og vedvarende vanskelige. Samtidig har det vært mulighet til å oppsøke andre situasjoner eller miljøer som ga dem noe som de opplevde som et alternativ, men som for våre elever ofte innebar forhold som kriminalitet, prostitusjon eller rusmidler. Vi tror at tilfeldigheter ofte spiller inn, og at mange unge med tilsvarende problemer like gjerne har kommet inn i et miljø som har ført til en positiv utvikling. Våre elever ble etter hvert psykologiske og sosiale utbrytere som gjorde valg som i den aktuelle situasjonen var funksjonelle, men som i sum og over tid satte dem i en vanskelig, og noen ganger tilsynelatende umulig, situasjon. De fleste av våre elever er i ferd med å utvikle, eller har utviklet, en avhengighet og er blitt fanget i rusmisbrukets egen dynamikk. Den lærte misbrukerrollen har hindret utvikling av eller fortrengt kompetanse knyttet til positive roller på forskjellige arenaer. De preges derfor av større eller mindre grad av rolle- og arenafattigdom. Vi mener at oppgaven våre elever står overfor er tredelt: De må for det første gjennomgå en rehabilitering i forhold til de problemene de har utviklet; for det andre må de bearbeide den situasjonen som var utgangspunktet for at problemutviklingen startet, og for det tredje må de gjennomgå en habilitering for å ta igjen den læringen de har gått glipp av. Vi tror at våre elever har utviklingspotensiale, og at de har mulighetene i seg til å arbeide seg ut av en vanskelig situasjon, selv om dette nødvendigvis vil være en prosess som tar tid. Behandlingen Behandlingstilbudet baseres på fire grunnleggende prinsipper og fire metoder. Disse vil bli beskrevet i det følgende: Grunnleggende prinsipper Behandlingstilbudet til elevene i kollektivet bygger på følgende fire prinsipper: 1. Levefellesskap mellom ledere og elever 2. Sosialpedagogisk tenkning som hovedtilnærming 3. Terapeutisk tenkning som tilleggstilnærming 4. Gruppeorientering fremfor individorientering I det følgende gjøres det nærmere rede for de fire prinsippene som ligger til grunn for arbeidet. 1. Levefellesskap mellom ledere og elever Vi tror at Hiimsmoen, et barnevernstiltak, organisert som et kollektiv med levefellesskap, er et godt tilbud til de som trenger et langvarig, heldøgnsbasert hjelpetiltak. Kollektivet representer et minisamfunn med mange læringsarenaer der elevene kan utvikle både sin menneskelige og sosiale kompetanse iv.

3 Den prosessen elevene skal gjennomgå er tidkrevende, og det vil i de fleste tilfeller være snakk om en utvikling som går over flere år. For noen elevers del vil det også kunne være nødvendig med kontakt og støtte resten av livet. Med levefellesskap mener vi at kollektivet er lederenes primære hjem, og at de inn i dette inviterer elevene til å dele store deler av arbeid og fritid. Forutsetningen for å klare å lage et godt læringsmiljø er at ledergruppen er i stand til å være gode forbilder for elevene. Det er også viktig at de representerer en variasjonsbredde av rollemodeller, og at ledergruppen derfor består av personer med ulik bakgrunn, både med hensyn til kunnskaper, ferdigheter, personlig kultur og personlige egenskaper. 2. Sosialpedagogisk tenkning som hovedtilnærming Hovedtilnærmingen i det daglige arbeidet med elevene er basert på tenkning hentet fra sosialpedagogisk teori v. Dette innebærer at vi i hovedsak bruker humanistiske forståelsesmåter, pedagogisk tenkning og pedagogiske metoder i det daglige elevarbeidet. Dette betyr igjen at vi ser på vår oppgave som hovedsakelig bestående av pedagogisk endringsarbeid, og at elevene først og fremst skal gå gjennom en læringsprosess i den tiden de er i stiftelsen. Sentralt i denne tenkningen står betydningen av å etablere relasjoner mellom ledere og elever og at det er denne relasjonen som er bærer av den overføringen som skal finne sted vi. En viktig side ved relasjonstenkningen er at den både forutsetter og utvikler elevenes evne til å opprette nære og forpliktende relasjoner til andre mennesker. En annen side er at slike relasjoner er en forutsetning for å motta omsorg og for derved å legge grunnlaget til rette for å skape gode sosialiserings- og oppdragelsessituasjoner. Gjennom dette vil elevene opparbeide et utvidet rollerepertoar og økt menneskelig og sosial kompetanse. 3. Terapeutisk tenkning som tilleggstilnærming Selv om hovedtilnærmingen er basert på sosialpedagogisk tenkning har vi likevel ut fra et eklektisk prinsipp valgt å benytte terapeutisk tenkning vii som en tilleggstilnærming i arbeidet. Dette innebærer at vi i enkelte situasjoner skifter perspektiv fra det sosialpedagogiske til det medisinsk-psykiatiske. Dette igjen betyr at vi tar utgangspunkt i andre forklaringsmodeller enn de pedagogiske, og at vi også tar i bruk arbeidsmåter og teknikker som er utviklet innen den terapeutiske tradisjonen. Slike terapeutiske tiltak kan være av forskjellig art, alt fra psykoterapi eller familieterapi hos godkjent spesialist utenfor kollektivet til terapiformer fra alternativ medisin. Bakgrunnen for at vi noen ganger må gå til slike perspektivskifter ligger i det forhold at noen elever i noen perioder er så oppfylt med egne tanker og følelser at de ikke er tilgjengelige for relasjonsetablering til lederene, og at vi derfor må bruke slike terapeutiske teknikker for å komme i en situasjon der relasjoner kan etableres og læringsprosesser kan startes.

4 Sagt på en annen måte: Terapeutiske teknikker benyttes til å knytte opp indre knuter slik at elevene kan nyttiggjøre seg det pedagogiske opplegget på kollektivet. 4. Gruppeorientering fremfor individorientering Både den pedagogiske tradisjon og kollektivideen bygger på forestillingen om at mennesket er et sosialt vesen som utvikler seg og lever i grupper, og at gruppen derfor både er et pedagogisk virkemiddel og et pedagogisk mål. Dette innebærer at vi ser på elevgruppen som helhet som mål for størstedelen av den påvirkningen vi skaper gjennom kollektivets organisering og de aktiviteter som fyller døgnet, uken og året. Som en tilleggsorientering tenker vi i en del sammenhenger også med den enkelte elev som utgangspunkt for ulike typer tiltak. Metoder Følgende fire metoder står sentralt i arbeidet: 1. Omsorg: Det å ivareta elevenes grunnleggende fysiske, psykologiske og sosiale behov. 2. Sosialisering: Å eksponere elevene for sosialisering som kan bidra til positive læringsprosesser. 3. Oppdragelse: Å eksponere elevene for oppdragelsestiltak som kan bidra til positive læringsprosesser. 4. Terapi: Å eksponere elevene for terapeutiske tiltak rettet mot bearbeiding av tidligere opplevelser som i dag står som en sperre i forhold til behovstilfredstillelse og læring. 1. Omsorg Omsorg er betegnelsen på den metoden som er rettet inn mot å tilfredsstille grunnleggende menneskelige behov. På Hiimsmoen betyr dette for det første at man må ivareta de vanlige behov elevene har ut fra sin alder og modning, og for det andre de mer omfattende behov som springer ut fra deres spesielle situasjon. De grunnleggende menneskelige behov kan deles i tre: 1.Fysiske behov: Dette er de behov som er knyttet til "kroppens overlevelse", dvs. å sørge for tilstrekkelig søvn og hvile, riktige mengder med riktig mat, riktige klær til riktig tid, ivaretagelse av personlig hygiene, mosjon og frisk luft. De omfatter også behovet for seksualitet, fysisk kontakt og nærhet. 2.Psykologiske behov: Dette er behovet for trygghet, selvaksept og forutsigbarhet og det å kunne få anledning til å utvikle identitet og tilhørighet. Det omfatter også de åndelige behov knyttet til eksistensielle og religiøse livsspørsmål. 3.Sosiale behov: Dette er de behov som er knyttet til omgang med og respons fra andre mennesker. Det er også behov som er knyttet til kultur- og naturopplevelser.

5 Gjennom rimelig tilfredstillelse av grunnleggende behov styrkes grunnlaget for kontaktetablering, kommunikasjon og tillit, og elevene blir mer tilgjengelige for påvirkning fra miljøet på kollektivet. Denne læringsprosessen kaller vi sosialisering: 2. Sosialisering Sosialisering er den grunnleggende påvirkningen i kollektivet. Gjennom de relasjoner som oppstår mellom ledere og elever vil sosialiseringsprosessene i seg selv ofte være tilstrekkelig til å skape utvikling hos den enkelte elev. Sosialisering er betegnelsen på den prosessen der elevene lærer nye væremåter gjennom å delta i levefellesskapet og i ulike aktiviteter. Sosialiseringen tilrettelegges gjennom å organisere de materielle, sosiale og psykologiske forhold på kollektivets og å gjøre kollektivets kultur tydelig. I en del situasjoner vil det være nødvendig å støtte opp sosialiseringsprosessen hos en eller flere elever gjennom å sette i særskilte målrettede tiltak, kalt oppdragelse: 3. Oppdragelse Oppdragelse er betegnelsen på en situasjon der en leder forsøker å lære en elev nye væremåter gjennom å styre eleven i retning av et bestemt mål, eventuelt ved hjelp av løfte om belønning eller trussel om sanksjon. Oppdragelse kan omfatte følgende teknikker: 1. Etisk formidling: Dette omfatter de mer generelle tiltak som settes inn overfor elevene i forhold til å få formidlet generelle verdi- og holdningsstandpunkt. 2. Strukturering: Tiltak som settes inn før eleven skal gå inn i en situasjon. Det gis hjelp både til å tolke og vurdere situasjonen og til å velge hensiktsmessige handlinger i den. 3. Belønning: Tiltak som settes inn etter at eleven har gått gjennom en situasjon, der denne har foretatt hensiktsmessige tolkinger, vurderinger og valg, og der man ønsker å forsterke læringseffekten gjennom ytre belønning. 4. Grensesetting: Tiltak som settes inn etter at eleven har gått gjennom en situasjon, der denne har foretatt mindre hensiktsmessige tolkinger, vurderinger eller valg, og der man ønsker å forsterke læringseffekten gjennom ytre sanksjoner. 5. Innsiktstyrking: Tiltak som settes inn etter at eleven har gått gjennom en situasjon, og der man ønsker å forsterke læringseffekten gjennom øket innsikt hos eleven. 4. Terapi Noen ganger vil omsorg, sosialisering og oppdragelse ikke ha tilstrekkelig positiv innvirkning på en del elever. Som vi tidligere har gjort rede for vil det da i en del tilfeller kunne være aktuelt å ta i bruk en del terapeutiske tiltak.

6 1.1.7 Strategi For at SHK også i fremtiden skal kunne møte de utfordringene vi vil stå overfor, er det viktig at vi allerede i dag tar skritt for å forberede oss til den nye virkeligheten. Disse fremtidsrettede skrittene kaller vi strategisk planlegging. Ledetråden i dette strategiske arbeidet vil hele tiden måtte være Stiftelsen sin visjon. Innledning: FORSTÅELSESUTVIKLING Hva er vårt menneskesyn, og hvilke ideologi bygger vi på i forhold til den jobben vi er satt til gjøre? Vi må til enhver tid sørge for at Stiftelsen som helhet disponerer den nødvendige kompetanse i forhold til de utfordringene elevene stiller oss overfor. Dette innebærer at vi kontinuerlig må utvikle stiftelsens kunnskapsbasis, både gjennom den rekrutteringspolitikk som praktiseres, og gjennom de personalpolitiske tiltak som settes i verk. Hvilke tiltak dette konkret kan dreie seg om vil måtte vurderes på bakgrunn av den personalgruppen som til enhver tid er ansatt, og vil fremgå av strategiplanen. Det innebærer også at vi kontinuerlig må utvikle de metodene som benyttes i det daglige elevarbeidet. Dette vil som ofte dreie seg om tiltak knyttet til interne opplegg som f.eks. veiledning og kursing, men først og fremst en utvikling som skapes gjennom den løpende debatten innad i personalgruppen. De mer organiserte delene av dette vil fremgå av strategiplanen. Det vil også kunne være aktuelt å sette i gang større evalueringsprosjekter f.eks. i form av forskning. Alt dette må gjenspeile vår kompetansebasis. METODEUTVIKLING Hva er våre arbeidsmetoder, og hvordan virker de? KOMPETANSE/ PERSONALUTVIKLING Hvilke kompetanse har vi, og hvordan skal vi strukturere den videre? Personalutvikling omfatter de strategier som tas i bruk i forhold til rekruttering av nye tilsatte og ivaretakelse av de som til enhver tid er tilsatt. I forhold til rekruttering vil det måtte foretas løpende vurderinger i forhold til hvilken kompetanse stiftelsen til enhver tid har behov for, samt hvilke tiltak som kan bidra til at personer med slik kompetanse ønsker å bli ansatt i stiftelsen. De konkrete tiltakene må vurderes i forhold til hver enkelt ansettelse. I forhold til ivaretakelse av de tilsatte vil det måtte foretas løpende vurderinger i forhold til personalgruppas behov. Tiltakene vil oftest være knyttet til ulike typer av veiledning og kursing. Alle ansatte skal ha medarbeidersamtaler. Alle ansatte skal holdes orientert om stiftelsens kvalitetssikringssystem. Også permisjons- og sabbatsordninger inngår i disse tiltakene.

7 ORGANISASJONSUTVIKLING Formell og uformell struktur, organisasjonsstruktur, ledelsesprinsipper og administrasjon. Forutsetningen for at kollektivet skal fungere godt er at det blir organisert med en hensiktsmessig struktur, at det utvikles en tydelig og bevisst organisasjonskultur og at det etableres gode ledelsesfunksjoner. De prosessene som knytter seg opp til disse forholdene må hele tiden igangsettes og styres med klar forankring i det forhold at det dreier seg om et kollektiv, og at det er viktig å unngå at institusjonstrekkene blir for sterke. KONTAKTNETTUTVIKLING En del av virksomheten knyttet til elevene foregår før og etter kollektivarbeidet; Virksomheten før omfatter bl.a. inntaksarbeid og virksomheten etter oppfølgings- og ettervernsarbeid. Også parallelt med kollektivtoppholdet foregår det en del slik ekstern virksomhet. Det er viktig at det nødvendige kontaktnettet etableres FØR det tas i bruk til konkret elevarbeid, for eksempel gjennom møte- og informasjonsvirksomhet. i Modning er den innebygde, biologisk betingede prosessen som sørger for at bestemte atferdsmønstre og andre kjennetegn viser seg når organismen har nådd bestemte stadier. Læring er erfaringen som gjøres i et miljø og som fører til varig forandring. I dette ligger det bl.a. at man må ha nådd visse modningsstadier før visse typer læring kan finne sted. ii Barn og unge oppholder seg på ulike arenaer som for eksempel hjem, skole og fritid. Tilstedeværelsen på disse forutsetter at barnet lærer seg å utøve en eller flere roller, dvs. det å kunne utøve en væremåte basert på den kulturen som eksisterer på arenaen. iii Det som er funksjonelt er det som i øyeblikket er hensiktsmessig i forhold til å takle en situasjon man står oppe i. Dette innebærer ikke at det nødvendigvis er fornuftig, tvert i mot: på lengre sikt viser det seg ofte å være ufornuftig. iv Vi benytter kompetansebegrepet fordi det understreker vår oppfatning av den menneskelige personlighet som resultat av en læringsprosess. Med menneskelig kompetanse mener vi det å ha innsikt i mennesket, og da både det individet vi selv er, andre individer vi kommer i kontakt med og mennesket som fenomen. Med sosial kompetanse mener vi det å ha innsikt i hvordan mennesker samhandler og det å ha tilstrekkelig rollekompetanse til selv å delta i samhandlingen. v Sosialpedagogikken bygger på sentrale elementer fra utviklingspsykologi, virksomhetsteori og økologisk utviklingsteori. vi Relasjonsbegrepet knytter seg til en situasjon der to personer samhandler over tid, der forholdet mellom dem er preget av en grad av likeverd men ikke nødvendigvis av likestilling, og der relasjonen etter hvert blir viktig i personenes tilværelse.

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Barnehagens visjon... 3 1.2 Konklusjon... 4 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten i barnehagen...

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole 2012-2016 Strategisk plan Rå skole Side 1 Den strategiske planen bygger på nasjonale føringer gjennom Stortingsmelding 31 "Kvalitet i skolen", Stortingsmelding 30 "Kultur for læring", Kunnskapsløftet,

Detaljer

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Et bilde av ungdom i Norge i dag Over 10 % av norsk ungdom er utenfor arbeid og utdanning (neet) Hver tredje elev i vgo er utenfor utdanning Det er ca. 40000

Detaljer

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER DEL 1. INFORMASJON Elev: Har gjennomført opplæring hos: Skoleår: Antall timer per uke: 7,5 Termin: ROLLEAVKLARERING I PRAKSIS

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20 Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling Nasjonalt topplederprogram Anita Kvendseth Kull 20 Molde/ Oslo 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Helse Møre og Romsdal HF

Detaljer

TOSPRÅKLIGHETSPLAN FOR KARASJOK KOMMUNALE BARNEHAGER

TOSPRÅKLIGHETSPLAN FOR KARASJOK KOMMUNALE BARNEHAGER TOSPRÅKLIGHETSPLAN FOR KARASJOK KOMMUNALE BARNEHAGER Vedtatt i kommunestyret 2.sept.1998 Revidert i Hovedutvalg for oppvekst 28.01.08 2 INNHOLD side INNHOLD. 2 INNLEDNING.. 3 BARNEHAGENS MÅLSETTING.. 4

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

7.1 Barn og eleves egenverdi. Årsmøte 2015. Momenter fra debatten

7.1 Barn og eleves egenverdi. Årsmøte 2015. Momenter fra debatten . Barn og eleves egenverdi Styring og utvikling av skole- og barnehagesektoren sett i et profesjonsetisk perspektiv Momenter fra debatten 0 ÅM sak 0. Barn og elevers egenverdi Sekretær IK Terje Lerberg

Detaljer

Strategiplan for kvalitetsutvikling i Eideskolen sine skolefritidsordninger (SFO)

Strategiplan for kvalitetsutvikling i Eideskolen sine skolefritidsordninger (SFO) Strategiplan for kvalitetsutvikling i Eideskolen sine skolefritidsordninger (SFO) 2014-2019 Forord: Saken om strategiplan for skolefritidsordningene i Eide kommune ble fremmet politisk høsten 2013. Arbeidet

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i barne- og ungdomsarbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i barne- og ungdomsarbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i barne- og ungdomsarbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil:

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET

LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET Formål med programfaget Samfunnet har behov for tydelige og kompetente voksne. Barn og unges hverdag er i stadig endring og fagarbeideren må være bevisst sin rolle

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

Aline og Frydenberg barnevernsenter FAMILIEAVDELINGEN

Aline og Frydenberg barnevernsenter FAMILIEAVDELINGEN Oslo kommune Barne og familieetaten Aline og Frydenberg barnevernsenter FAMILIEAVDELINGEN Organisasjon og drift 4 familieleiligheter for : Familiehuset Akuttplassering Utredning STYRK, styrking av foreldrekompetanse

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende

Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I EVENTYRÅSEN BARNEHAGE. MÅLGRUPPE: BARN,FORELDRE OG ANSATTE MÅL: Forebygge trafikkulykker. Barna: Gi barna erfaringer og gode holdninger

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Fagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå

Fagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå Fagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå Aina Hauge Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Kirurgisk Klinikk Stavanger Universitetssjukehus Lederutfordringer på overordnet nivå Felles mål

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Rollebeskrivelser - lederfunksjoner ved Sam Eyde videregående skole

Rollebeskrivelser - lederfunksjoner ved Sam Eyde videregående skole Rollebeskrivelser - lederfunksjoner ved Sam Eyde videregående skole Felles for alle rollene beskrevet i dette dokumentet er at de er rektors forlengede arm i organisasjonen. Øverste formål for alle rollene

Detaljer

Å bli presset litt ut av sporet

Å bli presset litt ut av sporet Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Barne- og ungdomsarbeiderfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent:

Detaljer

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling

Detaljer

Voksnes læring motivasjon og motstand

Voksnes læring motivasjon og motstand Voksnes læring motivasjon og motstand Tjøme, 17.09.2013 Lis Karin Andersen, Vox Endres i topp-/bunntekst Voksnes behov i læringssituasjonen Å bruke (nytteperspektiv) Se relevans (mening) Se sammenhenger

Detaljer

Årsplan for Hol barnehage 2013

Årsplan for Hol barnehage 2013 Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,

Detaljer

Kjelle gårdsbarnehage

Kjelle gårdsbarnehage Kjelle gårdsbarnehage Årsplan 09/10 1 1.0 Formål og mål Kjelle gårdsbarnehage er startet som et tiltak for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere ved Bjørkelangen og Kjelle videregående skoler. Nå

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Slettebakken skolefritidsordning

Slettebakken skolefritidsordning Slettebakken skolefritidsordning Innhold 2015/2016 Hva er en skolefritidsordning (SFO) Skolefritidsordninger er hjemlet i Opplæringsloven 13-7 Skolefritidsordningen Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning

Detaljer

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan? Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,

Detaljer

Vår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle

Vår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Gruppe 1 og 2 Gjør rede for det teoretiske grunnlaget for Parent Management Training - Origonmodellen (PMT-O). Beskriv ulike terapeutiske verktøy i endringsarbeidet

Detaljer

For mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016. Side 1 av 7

For mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016. Side 1 av 7 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse Demokratiske strukturer 3 Lokallaget 3 Årsmøte i Lokallaget 3 Landsstyret 4 Sentralstyret 4 Landsmøtet 4 Arbeidsutvalg 5 Utvalg

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

K U L T U R S K O L E FOR A L L E STRATEGI 2020 K U L T U R S K O L E FOR A L L E Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den administrative strukturen og i den sammenheng har det vært naturlig å se på rådets politiske

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t

innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t u t v i k l i n g s p r o g ra m innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t : utviklingsprogram : tema på de 11 samlingene : dette er et særegent utviklingsprogram spesiallaget for en gruppe

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

VISJON INGEN SKAL DRUKNE

VISJON INGEN SKAL DRUKNE VISJON INGEN SKAL DRUKNE Overordnet strategidokument i Redningsselskapet, gjeldende for perioden Dette er Redningsselskapets strategi for perioden. Dokumentet er utarbeidet i en bred strategiprosess med

Detaljer

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon

Detaljer

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage 1 En god arena for mestring og utvikling Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage Markveien 34 3060 Svelvik Telefon: 33 77 50 30 e-post: ebbestad@barnehage.svelvik.kommune.no www.svelvik.kommune.no 2 Kort

Detaljer

Kjelle gårdsbarnehage

Kjelle gårdsbarnehage Kjelle gårdsbarnehage Årsplan 14 / 15. 1 1.0 Formål og mål Kjelle gårdsbarnehage er startet som et tiltak for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere ved Bjørkelangen og Kjelle videregående skoler.

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE Rutiner for overgang fra barnehage til skole i Sunndal kommune 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at overgangen fra

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2016

Årsplan for Trollebo 2016 Årsplan for Trollebo 2016 Sasningsområdene for Sørholtet barnehage er relasjoner og mobbing vi ønsker derfor å videreføre det arbeidet vi har gjort i høst. Gode relasjoner og mobbing handler først og fremst

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

i Brenselsutsalget AS

i Brenselsutsalget AS i Brenselsutsalget AS BAKGRUNN Det viktigste målet for Brenselsutsalget A.S er å gode tilbud til mennesker som har behov for det. Vårt viktigste mål er å gi dem som har en langvarig begrensning i sine

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

Organisasjonskultur og psykososialt arbeidsmiljø Reidun Midtun 2015

Organisasjonskultur og psykososialt arbeidsmiljø Reidun Midtun 2015 Agder Arbeidsmiljø IKS Organisasjonskultur og psykososialt arbeidsmiljø Reidun Midtun 2015 Organisasjonskultur Definisjon Hva består organisasjonskulturen av? innhold uttrykk Subkulturer Kulturkonflikter

Detaljer

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Hadsel videregående skole

Hadsel videregående skole ved Hadsel videregående skole Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. (Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3) Ver.1.02

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser Rådmannens fagstab Stillingsbeskrivelser Innholdsfortegnelse Forord s. 3 Fagleder barnehage s. 5 Pedagogisk leder s. 6 Barne- og Ungdomsarbeider s. 8 Assistent s. 9 3 Forord Fafo la våren 2012 fram rapporten

Detaljer

RAMMEPLAN FOR SFO 2014-2017

RAMMEPLAN FOR SFO 2014-2017 RAMMEPLAN FOR SFO 2014-2017 HOLE KOMMUNE OVERORDNEDE MÅL: Det overordnede målet for SFO er å sikre trygge og stimulerende oppvekstsvilkår i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Gjennom sin virksomhet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO Høringsuttalelse forslag til endringer i lov 17.juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester Ringerike kommune viser til departementets

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Rundskriv Udir -05-2013 Dato: 04.07.2013. Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning. Kommuner Fylkesmenn

Rundskriv Udir -05-2013 Dato: 04.07.2013. Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning. Kommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkesmenn Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning 1. Innledning Dette rundskrivet omhandler privat hjemmeundervisning og det kommunale tilsynet med den private hjemmeundervisningen. Utdanningsdirektoratet

Detaljer