Benchmarking av intensivavdelinger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Benchmarking av intensivavdelinger"

Transkript

1 Forprosjekt Benchmarking av intensivavdelinger Struktur data med organisering av intensivenhet Pasientoppholds data Ressursbruk og bemanningstall data Modell med IKT verktøy

2 Prosjekttittel: Benchmarking av intensivavdelinger Behovsområde: Modell med IKT verktøy Prosjekteier i HS: Oslo universitetssykehus og samarbeidspart Sykehuset i Telemark Skien Prosjektansvarlig i HS: Sigrid Rannem (Jan Ole Kullerud t.o.m 2011.) og Frank Hvaal, Skien. Prosjektleder: Siv K. Stafseth Prosjektansvarlig i InnoMed: Per Michaelsen Utarbeidet av: Siv K. Stafseth, Kristin Berre, Bjørn Warhuus, Britt Galaaen, Wenche Nystuen, Sigrid Rannem

3 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Målsetting med prosjektet Organiseringen av prosjektet Resultatet fra prosjektet Forankring av prosjektet Behovskartlegging Kartlegging og vurdering av eksisterende løsning Bearbeiding av informasjon Finne bedrifter for videreføring Konseptutvikling av ny løsning Markedsvurdering av ny løsning Bistand i etablering av hovedprosjekt Konklusjon Referanseliste Vedlegg

4 1 Sammendrag Forprosjektet er et samarbeidprosjekt mellom Oslo universitetssykehus HF(OUS) og Sykehuset Telemark HF(STHF). Indikatorer for å belyse kostnader har vært etterspurt av ledelsen ved sykehusene og klinikkene på intensivenhetene. Vi har tatt utgangspunkt i dagens registreringer av aktiviteter, bemanningstall og kostnader for å kunne beskrive oppgavene som skal løses og hvor mye ressurser som benyttes for å løse oppgavene. Prosjektet er et innovasjonsprosjekt der hensikten har vært å få en konsensus for valgte indikatorer til benchmarking av intensivavdelinger. Arbeidet ble igangsatt mars 2011, med en utvidelse av styringsgruppen, en representant fra Norsk intensivregister i I tillegg arbeidet prosjektgruppen med litteraturstudier, kartla likheter og ulikheter ved intensivavdelinger som påvirket kostnader, innhentet kunnskaper om ulike datasystem som var i bruk; PasDoc, IMEX, Spiss (fra Tieto i ulike versjoner), GAT fra Sykehuspartner samt regnskapstall fra hovedbok ved sykehusene. Avdelings- og seksjonslederne beskrev selv hvordan avdelingene var organisert og hvilke pasientgrupper som ble behandlet. Prosjektet hadde som hovedmål og få frem robuste indikatorer som gjør det mulig å benchmarke forskjellige intensivavdelinger. Det ble laget en modell som det ble kjørt en pilot på for å få prøvd datasettet. Uttrekket ble gjort med et skript som automatisk høster data fra ulike system inndelt i fire deler; struktur, pasientopphold, kostnader i ressursbruk og bemanningstall. I tillegg ønsket enhetene å belyse ressursbruk i forhold til transport av intensivpasienter både internt og eksternt, dette ble registrert manuelt da det ikke lot seg høste fra noe system. Godkjenninger var innhentet fra både REK og personvernombudet. Innovasjonsprosjektet utviklet en modell med en IT-applikasjon og en Web-løsning. Den første modellen fra desember 2011, var ikke et tilstrekkelig verktøy. Ved å ta i bruk en ny plattform ble modellen videreutviklet, med et bedre brukergrensesnitt og ble ferdigstilt i mars Ny pilot ble testet ved fire intensiv/postoprative enheter, ved to sykehus, med aktivitetsdata fra hele år Forprosjektet viste at modellen både kan belyse og analysere data, viste likheter og forskjeller og kan være et godt verktøy for ledere ved ressursstyring. Forprosjektet ble vellykket og kan videreutvikles ved et større prosjekt. Mulige partnere for drift og utvikling av en slik applikasjon ble identifisert i prosjektet. Innovasjonsprosjektet ble i 2012 inkludert i et doktorgradsarbeid ved Medisinske fakultetet ved Universititet i Oslo av prosjekleder. Resultatene fra modellen (prosjektet) ble presentert med to posterfremlegg, ett i Trondheim (2012) og ett i Sør-Afrika (2013). Det ble i tillegg lagt frem på årsmøtet i Norsk intensivregister Resultatet fra pilotstudien fra fire intensivenheter vil også presenteres i en artikkel. 2 Bakgrunn for prosjektet Intensivavdelingene er kostbare avdelinger på våre sykehus, fordi de behandler kritisk syke pasienter med behov for avansert overvåking og behandling. Dette krever spesialkompetanse hos personalet og anvendelse av avansert teknisk overvåkingsutstyr med komplekse behandlinger. I daglig drift har avdelingene beredskap for akutte hendelser og innleggelser av øyeblikkelig hjelp pasienter. Det er derfor av stor vekt at disse avdelingene drives på en optimal måte. Ideen til prosjektet startet ved Sykehuset Telemark HF. Ledelsen og intensivavdelingen hadde et ønske om å kunne anvende indikatorer, som gjorde det mulig å sammenligne ressursbruk i forhold til oppgaver i ulike intensivavdelinger. Tall og statistikk for Skien viste at 4

5 aktiviteten målt i antall intensivdøgn, antall respiratordøgn og antall intensivpasienter økte med ca 60 % fra 2008 til Intensivavdelinger i Norge kan sende data til Norsk intensivregister (Årsrapport 2012) og Medisinsk Registrerings System (MRS) som inngår i Helseregister.no. I registret samles data knyttet til oppgaver som har blitt utført, men ikke data knyttet til ressursbruk. STHF hadde påbegynt et arbeid med å få frem driftsindikatorer og ønsket at dette arbeidet skulle omfatte flere sykehus for å sikre at indikatorene blir gjens gyldige for intensivavdelingene. En studie av Stafseth et al. (2011), avdekket et behov for å få frem indikatorer for benchmarking på norske intensivavdelinger. Resultatene fra studien viste at det lokalt registreres data knyttet til intensivavdelingenes oppgaver, men at de ikke alltid er sammenlignbare mellom enheter. Videre viste studien at indikatorer for ressursbruk manglet eller kunne være vanskelig å få oversikt over. Dette skyldes bl.a. bruk av ulike IT-system og at de er i forskjellige databaser/servere og med ulik programvare. I prosjektet, Benchmarking av intensivavdelinger, samarbeidet en prosjektgruppe og en styringsgruppe. Både ved STHF og ved OUS hadde benchmarking og indikatorer vært etterspurt for å belyse kostnader. Det var spesielt generisk benchmarking, som kjennetegnes av at en sammenlikning er mulig, uten konkurranse mellom enheter. Med indikatorer kan enhetene måles og evalueres, både med kostnader og kvalitet. Indikatorene i benchmarking kan bestå av flere skåringssystem og kvalitetsindikatorer. Strukturen på hver enhet bør også beskrives detaljert, fordi det alltid vil finnes ulikt grunnlag i pasientunderlag, organisering, beredskap og bemanning. Skåringssystemene som brukes i dag er i stort de samme som beskrives i artikkelen av Haagensen et al. fra De viste til at det var Statens helsetilsyn som beskrev hvilke indikatorer landets intensivavdelinger skulle beskrive virksomheten ut i fra; SAPS II(Simplified Acute Physiology Score II); som viser alvorlighetsgrad og risiko for mortalitet (LeGall et al.,1993), og NEMS (Nine Equivalents of Nursing Manpower Use Score); som anger ressursbruk for medisinske intervensjoner (Miranda et al.,1997). Per i dag brukes også et annet system for ressursbruk; NAS (Nursing Activities Score), som beskriver tidsbruk for intervensjoner og aktiviteter som sykepleieren utfører relatert til en bemanningsnorm (Miranda et al.,2003). NAS brukes foreløpig på 17 intensivenheter i Norge og vil være interessant som indikator for sykepleieressurser og kostnader. Til tross for visse begrensninger i SAPS II og NEMS, er de velegnet til å karakterisere grupper av pasienter slik at man kan sammenlikne behandlingsresultater og ressursbruk avdelinger imellom eller mot en standard. Denne benchmarkingen kan være en fortløpende registrering, men foreslåes å utføres som en avtalt rapporteringstid to ganger i året. Bemanningsprofil og kompetansekartlegging for enhetene bør gjøres i samme tidsperiode. Flere kostnader ble valgt bort av styringsgruppen f.eks. lege lønn, areal- og investeringskostnader, blodprodukter og radiologiske undersøkninger samt medikamenter. 3 Målsetting med prosjektet Det primære målet var å identifisere data og indikatorer som kunne beskrive oppgavene som skal løses og hvor mye ressurser som benyttes for å løse oppgavene. Det var ønskelig at disse indikatorene skulle bygge på data som allerede registreres på avdelingene. Pilotstudien var utvikling og utprøving av en IT applikasjon som høster data mest mulig automatisk for deretter kunne fremstille de valgte indikatorene i et nyttig, web-basert brukergrensesnitt. Prosjektet identifiserte mulige partnere som kan være interessert i å utvikle slike applikasjoner. 5

6 Prosjektet skulle Få frem robuste indikatorer som gjør det mulig og benchmarke forskjellige intensivavdelinger. Målet var en modell som ble utprøvd i pilotprosjektet for å trekke ut et slikt datasett. Konsensus i arbeidsgruppen førte til valg av hvilke data som skulle inngå i uttrekket på enhetene. De var fordelt på struktur, pasientopphold, ressursbruk og bemanningstall. I tillegg ønsket enhetene å belyse ressursbruk i forhold til transporter av intensivpasienter både internt og eksternt. For å teste ut software valgtes metoden PROOF OF CONCEPT. Til å lage den tekniske løsningen ble en konsulent, Gunnar Rongen fra Centric innovation AS brukt (selskapet har avtale med i Helse Sør-Øst og Helse Nord). Bjørn Waarhus, avd.leder LIS & Virksomhetsstyring, Oslo Universitetssykehus HF tok ansvar for det datatekniske og prosjektleder det fagtekniske. Data ble så høstet og bearbeidet for visning i en web-løsning. Datainnsamling til pilotprosjektet varte i en måned og ble utført i september Valget av september er bevisst da det er en hel måned dvs. det er ikke noen ferieavviklingsperiode eller høytidsdager i måneden. Enheter i pilotstudien var Intensiv 2 på Ullevål, (OUS) og Intensiv/postoperativ i Skien (STHF). Resultatene fra pilotmodellen ble sammenstilt og den første prototypen ble vist styringsgruppen i desember 2011 og for prosjektgruppen i januar IT-visningen var med skjermbilder der sted (enhet) og tid ble vist sammen med de relevante indikatorene. Resultatet at denne piloten var at indikatorene og webløsningen trengte å videreutvikles og det ble utarbeidet en ny WEB-løsning. Etter ny godkjenning fra REK og personvernombudet ble data fra totalt fire intensivenheter i hele 2012 innhentet. De to fra første piloten ble komplettert med Intensiv 3, og postoperativ seksjon på Ullevål (OUS). Tallene ble lagt inn på egen plattform med sikker innlogging i OUS datasystemet, per i dag finnes ingen løsning for STHF. Dvs. kun personer som har tilgang på OUS kan se eller benytte modellen. I dette datamaterialet var det ikke mulig å innlemme indikator for transporter da det ikke var registrert, og medikamenter siden disse var flyttet til annet kostnadssted ved OUS. Den nye modellen ble forsinket og ferdig først i mars Organiseringen av prosjektet Styringsgruppen har hatt 4 møter. Navn Tittel Enhet Sigrid Rannem Avdelingsleder Postoperativ- og intensivavdelingen, Akuttklinikken OUS Ulf E Kongsgaard (tom. Professor, Avdelings-og Akuttklinikken OUS 2012) Siv K. Stafseth forskningsleder Fagutviklingssykepleier og Stipendiat (fra 2012) Postoperativ- og intensivavdelingen og Avdeling for forskning og utvikling, Akuttklnikken OUS Frank Hvaal Klinikksjef Kirurgisk klinikk STHF Reidar Kvåle(fra ) Representant for NIR og Daglig leier, overlege Per Michaelsen Innovasjonsrådgiver Inven2 AS Intensiv medisinsk seksjon Haukeland universitetssykehus Bergen 6

7 Prosjektgruppen har hatt 6 møter. I tillegg har personer fra prosjektgruppen møttes til spesielle arbeidsoppgaver (ca 8). Fordeling av oppgaver ut ifra kunnskaper og interesse var styrende, med lik fordelning på Skien og Oslo. Navn Tittel Enhet Bjørn Warhuus Avdelingsleder område for OUS ledelse og informasjon (IKT) Siv K. Stafseth Fagutviklingssykepleier og Stipendiat (fra 2012) Postoperativ- og intensivavdelingen og Avdeling for forskning og utvikling, Akuttklinikken OUS Kristin Berre (oppstart Jan Berg) Enhetsleder Postoperativ- og intensivavdelingen STHF Britt Galaaen Intensivsykepleier, Registeransvarlig Postoperativ- og intensivavdelingen STHF Wenche Nystuen Intensivsykepleier, Registeransvarlig Postoperativ- og intensivavdelingen STHF Lars Rønning Direktør Analyse og Helse Sør-Øst RHF systemutvikling Per Michaelsen Innovasjonsrådgiver Inven2 AS 5 Resultatet fra prosjektet 5.1 Forankring av prosjektet Prosessen ble igangsatt med godkjenninger fra avdelings- og klinikkledelser ved STHF og OUS. Flere personer ble spurt om å delta i selve prosjektet, men ønsket at vi avklarte forhold til Norsk intensivregister, og fra deltar NIR med en representant i styringsgruppen. 5.2 Behovskartlegging I forprosjektet ble indikatorer for å belyse kostnader etterspurt og diskutert av ledelsen ved sykehusene og klinikkene. Forprosjektet tok utgangspunkt i dagens registreringer av aktiviteter, bemanningstall og kostnader for å kunne beskrive oppgavene som skal løses og hvor mye ressurser som benyttes for å løse oppgavene. Det var naturlig å ta i bruk Nursing Activities Score (NAS) i samsvar med Miranda og Jegers (2012), som indikator for ressursbruk. Det ble diskutert om intermediær poster, overflytnings kriterier, personalets arbeidserfaring, pasientenes diagnoser og legebedømming av behandlingsnivå skulle inngå i prosjektet, men det valgtes bort og vil ikke inngå i dette prosjektet. Det fantes to andre (i ) prosjekter som er i grensesnittet mot dette prosjektet; RAPS prosjektet (innføring av GAT som verktøy for turnusplanlegging i OUS) der et delprosjekt er Ressursbruk og bemanning som er Personalressursstyring; der 25 enheter gjennomgår en bemanningsanalyse hvor de ser på planlagt bemanning versus faktisk forbruk. Seinere vil de se på aktivitetstall/pasientbelegg opp mot bemanning. De venter på (under og etter) innføring av felles GAT (regional løsning for ressursstyring) og skal bruke spørreskjemaer for å belyse tidsbruk og metode for arbeidstidsplanlegging og eventuell forbedring/gevinstpotensiale (fra Nasrin Amele Jamedari/Seksjon for administrative systemer-ikt avdelingen OUS). Per dags dato finnes ikke resultater tilgjengelige. Det andre prosjektet er Kostnad per pasient (KPP) en nasjonal spesifikasjon for KPP regnskap (Kjøllesdal, 2014). Det er Helsedirektoratet som gjennomfører dette på oppdrag fra 7

8 Helse- og omsorgsdepartementet. Pilotprosjekt er dokumentert i en sluttrapport i KPP er en metode for systematisk oppstilling av den behandlingen en pasient mottar under et sykehusopphold og hva den behandlingen koster. Totalkostnad for et pasientopphold og for samtlige pasienter benevnes som KPP regnskap. Målet er at KPP data bør benyttes til benchmarking, kvalitetskontroll, aktivitetsstyring og funksjonsfordeling. 5.3 Kartlegging og vurdering av eksisterende løsning I denne delen er noen begrep definert, med avgrensninger og en beskrivelse av skåringssystem i nordisk kontekst. Benchmarking Begrepet benchmarking defineres og er blitt utviklet i ulike prosesser (Andersen og Pettersen,1995). Det er et etablert konsept for sammenligning og der bruk av ekstern referanse er vanlig praksis. Benchmarking skal bidra til læring og forbedring. Ved å kartlegge forskjeller, kan man få et bilde av årsaker for kostnader og kvalitative forskjeller. Det kan være for eksempel kostnad for et intensivopphold, en intensivplass eller pasient. Spesielt er generisk benchmarking det som kjennetegnes av at en sammenlikning er mulig, uten konkurranse mellom enheter. Med indikatorer kan enhetene måles og evalueres, med kostnader og kvalitet. Indikatorene i benchmarking kan bestå av flere skåringssystem og kvalitetsindikatorer, for å beskrive forskjellige tilstander. Strukturen på hver enhet bør også beskrives detaljert, fordi det alltid vil finnes ulikt grunnlag i pasientunderlag, organisering, beredskap og bemanning. I bemanningstall, har også formell utdanning og real kompetanse betydning for eksempelvis avvik og kvalitet. Det pågår ulike former av benchmarking innen helsevesenet i Norden, og her følger en kort oversikt, men er ikke en komplett liste. Noen funn viser til intensivenheter som arbeider med benchmarking. Mye kvalitetsarbeid gjøres også f. eks innen avvik/hendelser som fall skader, trykksår, sykehusinfeksjoner både på intensivenheter og sengeposter.. Skåringssystem Strand og Flaatten (2008) deler inn medisinske skåringssystem i fire grupper; prognostiske, et-organ svikt, trauma-skår og organ dysfunksjon. I tillegg klassifiseres skåringssystem etter metode brukt i utviklingen av system her i generasjoner; 1.e generasjon var et subjektivt utvalg av kriterier og vekting av en ekspertgruppe, 2.e generasjon forenkling av et eksisterende skåringssystem som blir vektet på ny, 3.e generasjon er ved utvalg og vekting i en logistisk regresjonsanalyse, 4.e generasjon er data/måling utført i nettverk Flere metoder er brukt i utvikling av et og samme skåringssystem. På 1970-talet utvikledes et medisinsk pleietyngdesystem TISS av Cullen et al.(1974). Skåringssystem som brukes per i dag i Norge er; Nine Equivalents of Nursing Manpower Use Score- NEMS Miranda et al.(1997)brukte en ekspertgruppe og validerte NEMS i en tidsstudie med TISS-28 (Miranda et al.,1996). NEMS systemet ble opprinnelig utviklet fra et skåringssystem for alvorlighetsgrad for intensivpasienter, og at det fantes en korrelasjon med terapeutiske intervensjoner. I NEMS måles ni ulike aktiviteter for overvåkning og behandling, og måles fra 3-12 poeng. Skåringen gjøres av sykepleier én gang i døgnet, retrospektivt for de siste 24 timene. Samlet poengsum (maks 56) beregnes en gang i døgnet for hver pasient. Den var opprinnelig ikke laget for individuell pasientnivå, men for trender på avdelingsnivå. På avdelingsnivå kan man bruke NEMS i benchmarking. Resultat fra multisenterstudien til Iapichino et al.(2002) viste at NEMS kunne beskrive kompleksitet av pleie og ressursbruk til intensivpasienten. Det fantes en antagelse på at kun ca 30 % av sykepleieaktiviteter vises med NEMS. 8

9 Nursing Activities Score- NAS Forskergruppen som utviklet NEMS valgte å gå tilbake til instrumentet TISS-28 (Miranda et al.,1996) og gjorde en multisenter studie med 99 intensivenheter i 15 land, der Norge deltok med flere enheter. NAS ble utviklet og vektet etter statistiske analyser av mange variabler (Miranda et al.,2003). Resultatet viste at NAS kunne beskrive ca 81 % med tidsbruk av utførte sykepleieaktiviteter til pasientene. NAS bruker ikke poeng men måles i % og fra 0 til maks 177 % per vakt eller døgn. NAS 100 % antas å tilsvare 1 sykepleier per vakt (Miranda et al.,2003). NAS registreres i 23 grupper, noen har to eller tre tidsnivåer. De med flere tidsnivåer er sykepleieaktiviteter som monitorering og observasjon, hygiene, mobilisering med leiring, støtte og omsorg til pårørende og pasient samt administrative oppgaver. Etter 2003 var det flere land som startet med NAS både i Europa og på andre kontinenter. Studier der NAS og andre skåringssystem er vurdert, bl.a fra Spania (Bernat and Abizanda,2006). I Brasil (Padilha et al.,2008) ble det vist en klar korrelasjon og signifikans (p<0,05) mellom høy NAS skår, mortalitet og liggetid samt SAPS II. Per dags dato finnes det ca 25 studier publisert, på norsk og engelsk, der NAS inngår, og det er ca 10 land der det er en eller flere enheter som bruker NAS til daglig. I Norge ble det utført en pilotstudie med målinger ved fire intensivenheter i med NEMS og NAS. Resultat fra pilotstudien konkluderte med at en intensivsykepleier kan ivareta % (Stafseth et al.,2011). Holten og Tjelmeland (2012) viste til liknende resultat fra tre intensivenheter målt ca 3 år seinere også det i Norge. Fra år 2009 brukes NAS på Intensivavdelingen ved STHF og fra 2010 på 8 postoperativeog intensivavdelinger ved OUS. Fra 2011 kan total NAS per intensivopphold registreres i Norsk intensiv register(nir). APACHE, SAPS II, SAPS 3 og MPMO Utvikling av Acute Physiology and Cronic health Evaluation (APACHE) startet og ble utviklet videre til Simplified Acute Physiology Score(SAPS) og et annet system Mortality Probability Modell (MPMO) som er en videreføring. SAPS har blitt oppdatert med SAPS II og SAPS 3, samt APACHE IV og MPMO versjon III adult. Alle disse skåringene belyser sykdomsgrad, predikerer mortalitet og gjøres en gang; 24 timer etter innleggelse. Noen enheter gjør skåringen daglig under hele intensivoppholdet (Keegan et al.,2011). SAPS 3 er validert ut ifra data der 307 intensivenheter inngikk. For Norge er ikke SAPS 3 validert per i dag og NIR har valgt å bruke SAPS II. Mortality Probability Modell O versjon II inngår i gruppen skåring av organ-dysfunksjon. Den ble studert i et stort prosjekt med navnet IMPACT i USA (Nathanson et al.,2009). Resultatet ble MPMO versjon III, og der man viser til betydningen av at enhetene har den samme pasient-mixen som for studien for å kunne bruke den(nathanson et al.,2009). MPMO beregnes med hjelp av tilgjengelig statistikk. SOFA Sepsis-Related Organ Failue Score beskrevet av (Vincent et al.,1996), fikk seinere SOFA navnet og det stod for; Sequential Organ Failure Assessment. Målet var daglige målinger med objektive kriterier uavhengig av behandlingsterapi. Høy skår angir mer alvorlig svikt i organfunksjoner. Den ble validert retrospektivt (Vincent et al.,1996) på pasienter som hadde utviklet sepsis(infeksjon i blodet), der man fant en sammenheng mellom økt mortalitet og SOFA skår. Det finnes enheter i Norge som bruker SOFA. Ved STHF og OUS er det kun brukt i studier. Hvordan registreres skår og bemanning i de nordiske land? Danmark I Århus studerer man forhold mellom struktur og organisering i et prosjektert Sammenhæng mellem sygeplejenormering og patient-outcome. En studie om strukturindikatorer knyttet til sygeplejen. I dette prosjektet måles utdanningsnivå, erfaring og arbeidsmiljø. Det finnes 9

10 også i Danmark en standard Generelle rekommandasjoner for intensiv terapi i Danmark (2013), den angir behov for 0,5-2 sykepleiere per pasient. Hvilken pleietyngdeskåring som brukes varierer, og oftest er det selvutviklede system. TISS-28 og NEMS brukes på enkelte steder. Finland De har en lang tradisjon for benchmarking av resurser på sengeposter i Finland(Fagerström og Rauhala,2007). Pasientens pleiebehov inngår i pasientklassifisering og bemanning måles opp mot behovene. Det er ca 600 sengeposter som vurderes kontinuerlig med RAFAELAsystemet (Fagerström et al.,1999 og 2000). Der er OPC- Oulu Patient Classification en egen del, og det finnes en spesiell versjon for intensivsykepleie på intensivenheter. Den er lite brukt. Finland valgte i 2005 å bruke Nursing Activities Score, på 19 sykehus med 24 intensivenheter. Data samles 3 ganger per døgn og registreres i Finsk intensivregister (FICC-Finnish Intensive Care Consortium). Resultatene får enhetene i form av rapporter der de kan sammenlikne seg med andre intensivenheter i Finland eg. benchmarking. Island Har en intensivenhet med postoperativ virksomhet. Skåringssystem som brukes er NEMS og de har prøvd NAS i en periode (resultat ikke publisert). Prosjekt er startet der det finske (OPC) skal brukes for sammenlikning. Sverige Skåring med Zebra systemet er vanlig på sengeposter. På intensivenheter brukes NEMS og Vårdtyngds registrering Sverige (VTS). VTS brukes av ca 50% av intensivenhetene og er fra 2014 nyrevidert ( Svenska intensivvårdsregisteret (SIR) bruker i tilegg spørreskjemaet Quality of Life SF-36 etter utskrivning fra intensiv. Det er fra 2011 besluttet å skåre SAPS 3 og SOFA. Målsetning for registeret er (her på svensk); Bästa medicinska och omvårdnadsmässiga resultat till lägsta personella och materiella resurser för samma typ och grad av sjukdom utan komplikationer. Norge Mange lokale ikke validerte system for resursbruk er laget. Det har vært gjort flere forsøk i OUS for å få et felles skåringssystem, som fungerer for alle sengeposter og intensivenheter. Et prosjekt av Andersen et al, (2014) pågår ved 6 sengeposter hvor RAFAELA implementeres for å vurdere resurs bruken på en optimal måte. Statens helsetilsyn har bedt landets intensivavdelinger beskrive sin virksomhet ved bruk av skåringssystemer for alvorlighetsgrad; SAPS II og for ressursbruk; NEMS. Til tross for visse begrensninger er de velegnet til å karakterisere grupper av pasienter slik at man kan sammenlikne behandlingsresultater og ressursbruk avdelinger imellom eller mot en standard (Haagensen et al.,2001). NEMS og SAPS II er registrert på ca 40 intensivenheter i landet( NIRs årsrapport, 2012). NAS brukes per i dag på ca. 17 enheter. En studie fra Haukeland universitetssykehus i Bergen (Flaatten og Kvåle, 2003), viste beregninger fra ved intensivavdelingen, hvor stor kostnaden var for et døgn, og pasient opphold. Der så man på lønnskostnader til sykepleier og leger hver for seg. Det var ca 2600 euro/døgn som er ca kr, og tilsvarende konservativ estimat vil i 2010 være kr (Flaatten,2011). I Norge var det i 2009 ca intensivdøgn, noe som vil gi en totalkostnad på 2,2 milliarder kr. Dette utgjør igjen ca 2,5 % av de totale sykehuskostnadene på 88 milliarder. Andre kvalitetsindikatorer som måles i Norge er reinnleggelser, fall, trykksår og nosokomiale infeksjoner. Komplikasjoner påvirker og fører til økt liggetid og reinnleggelser. Komplikasjoner registreres for intensivpasienter i NIR og det er fra 2011 mulig å følge en individuell pasient ved flere intensivopphold, da pasienter flyttes mellom intensivenheter for ulike nivåer av behandling. I referat fra NIRs årsmøtet 2010 er det beskrevet at det ble besluttet at man fortsetter med SAPS II, NEMS og total NAS per opphold. Et av målene for NIR er kvalitetsarbeid og utvikle indikatorer. NIR bruker flere; en er standardisert 10

11 mortalitetsratio (SMR), det er observert mortalitet delt på SAPS II-estimert mortalitet. Fra 2015 er det ca 10 kvalitetsindikatorer som vil inngå. 5.4 Bearbeiding av informasjon Datainnsamling og bearbeiding av informasjon, se kapitel 5.6 og utover. 5.5 Finne bedrifter for videreføring Innovasjonsdelen er ikke bundet til offentlig anskaffelse i pilot fasen. Det innovative i dette forprosjektet er i stor del metoden for hvordan data uttrekk settes sammen. Målet er at det blir data av god kvalitet som lett kan legges inn i en applikasjon. Dette vil være en applikasjon i et datavarehus. I helse-norge brukes flere datavarehus; SAS inst, IBM, Microsoft og Oracle. I Helse Sør-Øst som utgjør ca 60% av pasientgrunnlaget i Norge brukes SAS institutt. Mulighet finnes for at en region kan serve andre regioner. Resultatene kan legges ut på en sikker måte på en web-løsning etter anonymisering på pasientnivå. 5.6 Konseptutvikling av ny løsning Deler i dette kapitlet er: strukturdata, pasientoppholdsdata, ressursbruk data, bemanningstall data og transport data. Strukturdata Følgende kartlegging av enhetene, der enhet/seksjonsleder rapporterte struktur og tall ble utført i Excel; Forankring administrativt Ledelse organisering Stab (hjemler) Fag (hjemler) Sykepleiere/spesialsykepleiere (hjemler) Merkantil personell (hjemler) Senger/enheter* og pasientgrupper Finnes intermediærenhet? Angi enheter Pasientadministrativt system og personell system Annen virksomhet som er organisert i samme seksjon Utstyr (respirator, hemofiltrasjon, kjølemaskiner, infusjonspumper) *Definisjon på senger; senger i forhold til areal Problemstilling ble å få en lik oppfatning av hva en seng er; en komplett intensivplass som det finnes bemanning til. Noen har enheter som er arealmessige store med plass for mange senger, men har ikke budsjett å bemanne disse. Et eksempel på hvordan beredskapsplass ble definert var ved STHF som beregnet 0,5 sykepleier per vakt for å dekke behovet for beredskap. OUS tok derimot utgangspunkt i 0,5-1 sykepleiere for samme funksjon. OUS har ofte en tverrgående mulighet for utnyttelse av plasser/senger på ulike enheter. 11

12 Pasientoppholds data Oppholdsdata kan høstes fra IMEX (STHF) og PasDoc (OUS); inn og uttid, samt oppholdstid (liggetid). I disse pasientadministrative systemene ligger informasjon om pasienter med kort liggetid <8 timer, andel ø-hjelp og elektiv innleggelser samt pasientens alder. Alternativt kan man bruke Spiss/NAF-reg men der registreres ikke alle pasienter. En svakhet er at det ikke alltid er samsvar mellom de pasientadministrative systemene på f. eks inn- og uttid da registreringen i systemene er manuelle. Det ble valgt å bruke oppholdsdata fra Spiss for Skien, og fra PasDoc og Spiss for Oslo. Indikatorer her er; Skår-indikatorer NAS % i periode NAS % pr opphold NEMS pr opphold SAPS II pr pasient Ressursbruk data For å beskrive kostnader av ressursbruk tas data direkte fra regnskapet, månedsrapport i hovedbok, på sykehusene. For at få med alt som er registrert på for eksempel en måned vil tallet først etter ytterliggere 4-6 uker være sikret at alt er debitert og registrert. Uttrekk fra hovedbok vises med total lønn, forbruksvarer og innleie i tabellen i dette avsnittet. Total lønn defineres som sum av følgende : 5000 Fast lønn 5001 Vikar i ledig stilling 5004 Arbeidstakers andel pensjon 5010 Vikareier ed sykdom/permisjon 5011 Ferievikarer 5040 Faste lør/søn/kvelds/nattillegg 5048 Andre faste tillegg 5050 Variable tillegg 5100 Overtid 5130 Ekstrahjelp 5160 Annen variabel lønn Forbruksvarer defineres som sum av følgende : 4000 Medikamenter (tatt ut av modellen pga av kostnadssted) 4060 Infusjons-og skyllevæsker 4070 Andre medisinske forbruksvarer 4101 Egentilvirkede mat-og drikkevarer Innleie defineres som: 4680 Innleid pleiepersonell fra vikarbyrå Bemanningstall data På enhetene er det GAT (Sykehuspartner) ressurshåndteringsløsningen som brukes. Rapporten vaktbok for intensiv for aktuell måned ble innhentet i et xml format. Denne rapporten har en linje for hver person for hver vakt med registrering av klokkeslett for start og slutt, ressurstype (sykepleier, osv) og vakttype (turnus, ekstravakt, overtid osv.) Data ble kvalitetssikret av enhetens leder for uttrekk gjordes. 12

13 Begreper Total tid Overtid Ekstrahjelp Innleie Antall timer totalt for sykepleiere Sum Sum Antall timer innleie Transport data En pilotkartlegging av tidsbruk til interne og eksterne transporter av intensivpasienter. Med tid menes her; tid da sykepleiere/leger er borte fra seksjonen med pasienten. Tid brukt på forberedelse, og ankomst tilbake i seksjonen, er ikke inkludert. Innsamling av data ble utført av koordinator på enheten på et papirark og deretter lagt inn i Excel av prosjektleder. En mulig svakhet til innsamlingen er at ikke alle transporter er registrert da dette utføres manuelt. Til datainnsamling for året 2012 ble ikke transporter registrert og det var ikke forsvarlig å bruke tid på å gjennomgå samtlige pasienters journaler for å finne antall transporter og ressursbruk. 5.7 Markedsvurdering av ny løsning Datainnhøstingen fra underliggende kilder (Spiss, GAT, PasDoc og regnskapssystemet) er i pilotløsningen utviklet med hjelp av datavarehus løsningen ved OUS som er levert fra SAS Institute. Dette er gjort av praktiske årsaker, siden de fleste av integrasjonene var etablert i dette verktøyet i utgangspunktet. Selve WEB-grensesnittet og den underliggende databasen er ikke bundet til SAS-datavarehuset, og kan enkelt tilpasses andre datavarehusplattformer der de nødvendige kildene er inkludert. NIR har tidligere blitt forespurt om de er interessert i å videreføre utvikling av en slik løsning. De mener forøvrig at de kan bistå med å tilrettelegge rapporter tilbake til sykehusene om aktivitetsdata fra MRS. 5.8 Bistand i etablering av videreføring-hovedprosjekt Løsningen datatekniskt dvs innlesning og tilrettelegging av data ligger i dag i SAS (institute), det betyr at dette kan settes opp i HSØ RHF under forutsetning av at det lages filuttrekk for alle HFene som skal være med. Pasientadministrative data kan tas fra NPR melding og trenger ikke pasientadmininstrativ data direkte, men da må sannsynligvis alle meldinger leses inn i HSØ løsning. DIPS intensivuttrekk må bestilles for alle som skal være med og det må planlegges for overgang til kurve (potensielt arbeidskrevende). For GAT vaktrapporter burde uttrekk fra GAT soft via sykehuspartner HR være lett. Regnskapsuttrekk er lett å definere (gjort i dette forprosjektet). Selve rapportvisningen er ikke laget i SAS men i et jascriptbibliotek, ExtJs. Lisens per utvikler beløper på cirka 300 US$. Rapportvisningen burde kunne legges ut på HSØ, Sykehuspartner eller lignende. 13

14 6 Konklusjon Forprosjektet har vært vellykket ved at det har fremskaffet robuste indikatorer og vist at en slik type automatisert it-basert benchmarking er gjennomførbar. Målet var en modell som automatisk høster data fra forskjellige system inndelt i fire deler; struktur, pasientopphold, kostnader i ressursbruk og bemanningstall. I modellen ble fire intensivavdelinger ved to sykehus pilotert med data fra 12 måneder dvs. hele året Modellen ble ferdigstilt i mars Ved å belyse og analysere data i modellen kan enheter vise til både likheter og forskjeller. Benchmarking modellen kan være et godt verktøy for enheten og ledere, i vurdering og eventuell styring av ressursbruk. Et videre arbeid vil ha fokus på oppfølging og etablering av et hovedprosjekt hvor løsningen kan bli ferdig utviklet. Dette arbeidet vil bli tidkrevende grunnet ulike programvareversjoner til de respektive Hfene. 7 Referanseliste Andersen B, Pettersen P-G. The Benchmarking Handbook Forlag: Chapman and Hall ISBN: Andersen, MH, Lønning, K, Fagerstrøm L. Testing Reliability and Validity of the Oulu Patient Classification Instrument-The First Step in Evaluating the RAFAELA system in Norway. Open Journal of Nursing 2014; 4, Bernat Adell A, Abizanda Campos R. Care work load in critical patients Comparative study NEMS versus NAS. Enferm Intensiva 2006 Apr-Jun;17(2):67-77 (in spanish) Chalfin DB, Cohen IL, Lambrinos J. The economics and cost-effectiveness of critical care medicine. Intensive Care Medicine 1995;21: Cullen DJ, Civetta J, Briggs et al. Therapeutic intervention scoring system: a method for quantitative comparision of patient care. Critical Care Medicine 1974;2(2):57-60 Dansk standard Generelle rekommandationer for intensiv terapi i Danmark (2013) Dansk Selskab for Intensiv Terapi og Dansk Anæstesiologi Selskab, Fagerstrøm L, Rainio AK. Professional assessment of optimal nursing care intensity: a new method for assessment of staffing levels for nursing care. Journal of Clinical Nursing 1999;8: Fagerstrøm L, Rainio AK, Rauhala A, Nojonen K. Validation of a new method for patient classification, the Oulu Patient Classification. Journal of Advanced Nursing 2000;31(2), Fagerstrøm L, Rauhala A. Benchmarking in nursing care by the RAFAELA patient classification system- a possibility for nurse managers. Journal of Nursing Management 2007;15: Flaatten H. Presentasjon ICIPsept /aktuelt/aktiviteter/documents/helse%20er%20viktig/dag1/icip%20sept2011(hans%20flaaten).pdf (Nedlastet 12mai2012) Flaatten H, Kvåle R. Cost of intensive care in a Norwegian University hospital Critical Care 2003;7(1): Iapichino G, Radrizani D, Feria L, Pezzi A, Porta F, Zanforlin G, Miranda DR. Description of trends in the course of illness of critically ill patients. Markers of intensive care organization and performance. Intensive Care Medicine 2002 Jul;28(7):985-9 Haagensen R, Jamtli B, Moen H, Stokland O. Experiences with scoring systems SAPS II and NEMS for registration of activities in an intensive care unit. Tidsskr. Nor laegeforen Feb 28; 121(6): Holten JS og Tjelmeland KM. "Nursing Activities Score som ledelseverktøy ved bemanningsplanlegging" Master i helseadministrasjon ved Institutt for helse og samfunn, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi UiO. Veileder Prof.Ivar Sønbø Kristiansen og Siv K. Stafseth Oslo Keegan MT. Gajic O. Afessa B. Severity of illness scoring systems in the intensive care unit. Critical Care Medicine Jan 39 (1): Kjøllesdal KS. Design and use of coding systems in university hospitals: Empirical investigation. PhD thesis 2014, Norwegian School of Economics LeGall JR, Lemenshow S, Saulnier F. A new Simplified Acute Physiology Score (SAPS II) based on a European/North American multicenterstudy. JAMA 1993;270: Miranda D R, de Rijk A, Schaufeli W. Simplified Therapeutic Intervention Scoring System: The TISS-28 items -Result from a multicenter study. Critical Care Medicine 1996; 24(1):

15 Miranda D R, Moreno R, Iapichino G. Nine equivalents of nursing manpower score (NEMS). Intensive Care Medicine 1997; 23: Miranda D R, Nap R, de Rijk A, Schaufeli W, Iapichino G. Nursing activities score (NAS).Critical Care Medicine 2003;31(2): Miranda D R og Jegers M. Monitoring costs in the ICU: a search for a pertinent methodology. Acta Anaesthesiol Scand 2012, Nathanson, BH. Higgins, TL. Kramer, AA. Copes, WS. Stark, M. Teres, D. Subgroup mortality probability models: are they necessary for specialized intensive care units? Critical Care Medicine Aug 37(8): Norsk Intensivregister (NIR). Årsrapport Padilha KG. de Sousa RM, Queijo AF, Mendes A M, Miranda DR. Nursing Activities score in the intensive unit: Analysis of related factors. Intensive and Critical Care Nursing 2008;24: Stafseth SK, Solms D, Bredal IS. The characterisation of workloads and nursing staff allocation in intensive care units: A descriptive study using Nursing Activities Score for the first time in Norway Intensive and Critical Care Nursing 2011;27: Strand K og Flaatten H. Severity scoring in the ICU: a review. Acta Anaesthesiol. Scand 2008;52: Vincent JL, Moreno R, Takala J et al The SOFA (Sepsis-related Organ Failure Assessment) score to describe organ dysfunction/failure. On behalf of the Working Group on Sepsis-Related Problems of the European Society of Intensive Care Medicine. Intensive care medicine 1996;22: Vedlegg 1. Forankringsbrev Sykehuset Telemark HF 2. Forankringsbrev Oslo universitetssykehus HF 3. Godkjenning personvernombud OUS(2011/15341 dato ) og Telemark Utvidelse av prosjekt personvernombud OUS og Telemark(2012/2013) 5. REK 2011/1334b ( )og 2011/2325 ( ) 6. Utvidelse av prosjekt REKgodkjenning 7. Stafseth SK, Berre K, Nursing Activities Score i benchmarking, en model. Fagdager NSFLIS ,Trondheim 8. Stafseth SK, Fagerstøm L, Cost allocation-a model and tool for comparison of nursing care intensity and costs in three ICUs in Norway. 11th World Federation of Societes of Intensive and Critical Care Medicine, , Durban, South-Africa. Abstr.book p 45 No

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

Nursing Activities Score-hva er nytt? Siv Stafseth. og PhD stipendiat

Nursing Activities Score-hva er nytt? Siv Stafseth. og PhD stipendiat Nursing Activities Score-hva er nytt? Siv Stafseth Fagutviklingssykepleier og PhD stipendiat Postoperativ og intensivavdeling (9 seksjoner) og Avdeling for forskning og utvikling Hvor brukes NAS? Finland:

Detaljer

Norsk Intensivregister Erfaringer og resultater. Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv og intermediærseksjonen, SSK

Norsk Intensivregister Erfaringer og resultater. Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv og intermediærseksjonen, SSK Norsk Intensivregister Erfaringer og resultater Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv og intermediærseksjonen, SSK Hva er kvalitet? De fleste medarbeidere føler at de gjør en god jobb Få kan begrunne

Detaljer

Hvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP. Ulf Ljungblad M.D.Ph.D.

Hvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP. Ulf Ljungblad M.D.Ph.D. Hvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP Ulf Ljungblad M.D.Ph.D. Without cost per patient (CPP) there had been no DRG:s. It is no use using DRG without CPP. DRG-systemet kommer fra USA

Detaljer

Hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP - kostnad per pasient

Hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP - kostnad per pasient Hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP - kostnad per pasient Ulf Ljungblad adm.dir og dr.med. Sykehuset Østfold HF 21.oktober 2004 Without cost per patient (CPP) there had been no DRG:s. It is no use

Detaljer

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Intensivbehandling av barn i Norge Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Barneintensiv RH Akuttklinikken 6-(9) senger 54 sykepleierhjemler 2 overleger (9) 0-18 år CRRT,

Detaljer

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall

Detaljer

I klartekst betyr vel det at Helsetilsynet ikke lenger ønsker å ha noe ansvar for gjennomføring av denne

I klartekst betyr vel det at Helsetilsynet ikke lenger ønsker å ha noe ansvar for gjennomføring av denne Årsrapport NIR 2001 25.04.07 1 Rapport fra Norsk Intensivregister (NIR) 2001 Redigert av Hans Flaatten Overlege Dr.med Leder, Intensivutvalget i NAF Hans.flaatten@haukeland.no Innledning Dette er andre

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Nasjonalt topplederprogram Jan Berg Sykehuset Telemark HF Nov. 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap

Detaljer

Innovasjon hva er kriteriene?

Innovasjon hva er kriteriene? Innovasjon hva er kriteriene? Gunnar Sivertsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2014 «Utvikle og lage en vektet indeks av

Detaljer

Standard: Organisasjonsoppsett

Standard: Organisasjonsoppsett Helse Sør-Øst RHF Teknologi og ehelse/regionale standarder, prosedyrer, brukerveiledninger og opplæring for DIPS/Regionale Standardområder DIPS Standard: Organisasjonsoppsett Utgave: 1.00 Utarbeidet/revidert

Detaljer

Status KPP arbeid. Gardermoen 9. mars 2011

Status KPP arbeid. Gardermoen 9. mars 2011 Status KPP arbeid Gardermoen 9. mars 2011 Hva er KPP? Kostnader per pasient (KPP) er en systematisk oppstilling av den behandlingen en pasient mottar under et sykehusopphold og hva denne behandlingen koster.

Detaljer

Generelle resultat fra 2002 (data fra 2001 n= 22 enheter i parentes).

Generelle resultat fra 2002 (data fra 2001 n= 22 enheter i parentes). Årsrapport fra Norsk Intensivregister (NIR) 2002 Hans Flaatten Registeransvarlig NIR Haukeland Universitetssykehus 5021 Bergen Innen fristen for innlevering (+ 2 månder) har det kommet aktivitetsrapport

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Om nasjonal KPP-modell - kan sykehusene allerede nå ta i bruk modellen?

Om nasjonal KPP-modell - kan sykehusene allerede nå ta i bruk modellen? Om nasjonal KPP-modell - kan sykehusene allerede nå ta i bruk modellen? DRG-konferansen 9. mars 2010 18.03.2010 DRG-konferanse 2010 1 Hva er KPP? 18.03.2010 DRG-konferanse 2010 2 Kostnader per pasient

Detaljer

Standard for intensivsykepleie bemanning

Standard for intensivsykepleie bemanning Standard for intensivsykepleie bemanning Siv K Stafseth Intensivsykepleier,MNSc Fagutviklingssykepleier Doktorgradsstipendiat Postoperativ-og Intensivavdelingen Hvem eier ansvaret for bemanning til pasienter?

Detaljer

Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet

Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet Kliniske erfaringer fra Lungeavdelingen AHUS Gunnar Einvik Konst. overlege/postdok Lungeavdelingen Medisinsk divisjon AHUS 1) Hvordan unngå «ennå

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling. Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04.

PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling. Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04. PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04.13 Godkjent: Ola D Sæther Dato: 23.04.13 Innhold 1 BAKGRUNN... 3

Detaljer

Å veie eller ikke veie?

Å veie eller ikke veie? Å veie eller ikke veie? -om årsaker til manglende registrering av vekt. -Av: Anne Helene Mortensen Bakgrunns informasjon 30-60% av pasientene som behandles ved Norske og Danske sykehus er underernærte

Detaljer

Opp å gå etter brudd POP 14 2011

Opp å gå etter brudd POP 14 2011 Opp å gå etter brudd POP 14 2011 Behandlingslinje for eldre med hoftebrudd hjem til hjem. Prosjekt optimale pasientforløp 2011, gruppe nr 14. Sluttrapport. Prosjektgruppa: Linda S. Johansson, prosjektleder

Detaljer

Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling

Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling Forfatter Dato 22.12.2011 Versjonsnr 0.1 Godkjent av Dato Innhold 1 STRATEGISK

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14 Utviklingsprosjekt Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset Nasjonalt topplederprogram kull 14 Randi Marie Larsen Bodø mars 2013 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse. Smerte er alltid subjektiv. (Internasjonal Association

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

NASJONALT FELLESREGISTER FOR TRAUMER, INTENSIVBEHANDLING OG BEREDSKAP. Oslo 10. mars 2016 Hans Flaatten HUS-Helse Bergen

NASJONALT FELLESREGISTER FOR TRAUMER, INTENSIVBEHANDLING OG BEREDSKAP. Oslo 10. mars 2016 Hans Flaatten HUS-Helse Bergen NASJONALT FELLESREGISTER FOR TRAUMER, INTENSIVBEHANDLING OG BEREDSKAP Oslo 10. mars 2016 Hans Flaatten HUS-Helse Bergen 1. Hva er et fellesregister? Et register som fasiliterer datadeling mellom registre

Detaljer

Resultat- og tiltaksrapport kvalitet - Februar 2014 Innhold

Resultat- og tiltaksrapport kvalitet - Februar 2014 Innhold Resultat- og tiltaksrapport kvalitet - Februar 2014 Innhold 1. Ventelister... 1 Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden.... 1 Oversikt 2: Ventetid fordelt

Detaljer

Årsrapport Norsk Intensivregister 2003 revidert utgave

Årsrapport Norsk Intensivregister 2003 revidert utgave NIR Årsrapport 2003 25-04-07 1 Årsrapport Norsk Intensivregister 2003 revidert utgave På vegne av styringsgruppen i NIR Hans Flaatten Leder Haukeland Universitetssykehus N-5021 Bergen hkfl@helse-bergen.no

Detaljer

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens

Detaljer

Innføring av DRG og ISF. Magne Johnsen Rådgiver

Innføring av DRG og ISF. Magne Johnsen Rådgiver Innføring av DRG og ISF Magne Johnsen Rådgiver Disposisjon: Innledning om DRG og ISF Et historisk tilbakeblikk: Hovedtrekkene i DRG systemet: Kostnadsvekter: Aggregering: Fremtidige finansieringssystemer:

Detaljer

ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus

ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus HelsIT Trondheim, 23. september 2010 Wenche Reed Seksjonsleder, dr.med Biobank og registerstøtte Stab forskning og utvikling Sissel Jor

Detaljer

Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn

Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Møtesaksnummer 25/15 Saksnummer 14/00194 Dato 27. april 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Rådets tidligere behandling Denne saken er foreslått til behandling

Detaljer

Kartlegging av rehabiliteringstilbud for Vestre Viken voksne pasienter innen somatikk

Kartlegging av rehabiliteringstilbud for Vestre Viken voksne pasienter innen somatikk Internt notat Kartlegging av rehabiliteringstilbud for Vestre Viken voksne pasienter innen somatikk Delrapport Moving on Wenche da Cruz 18.11. 2015 Christine Furuholmen, samhandlingssjef Mai Bente Myrvold,

Detaljer

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013 NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister Årsrapport 2013 18.11.14 Fjernundervisning Forening for fysikalsk medisin og rehabilitering Overlege Annette Halvorsen, leder NorSCIR Agenda Ryggmargsskadeomsorgen

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Rapportering på status og kritiske faktorer i DIPS prosjektet og gevinstrealisering knyttet til implementering av DIPS Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand Sluttrapport for prosjektet Automatisert måling av blodsukker ved prosjektleder Eirik Årsand Tromsø / oktober 2004 1. Sammendrag Prosjektet Automatisert måling av blodsukker ble startet opp høsten 2002.

Detaljer

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

Endringsoppgave Ad-hoc multidisiplinær utredning

Endringsoppgave Ad-hoc multidisiplinær utredning Endringsoppgave Ad-hoc multidisiplinær utredning Nasjonalt topplederprogram Else Kristin Reitan Sørlandet sykehus, 13.10.15 1. Bakgrunn for oppgaven I moderne kreftbehandling er multidisiplinær utredning

Detaljer

Stange kommune Sluttrapport for forprosjektet

Stange kommune Sluttrapport for forprosjektet Stange kommune for forprosjektet Forberede elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgstjenesten i Stange kommune og Stange legesenter 15.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 7 Innhold 1. Sammendrag... 3

Detaljer

RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal

RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal 22. desember 2010 RAPPORT - Forstudie Prosjekttittel: Pasientforståelig sykehusjournal Prosjektområde: IKT Dato: 22.12.2010 Utarbeidet av: Karl Øyri,

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn HISUP nordisk register for behandling av Hidradenitis suppurativa Registeransvarlig Gisli Ingvarsson,

Detaljer

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Intensiv pasienten, også farmasøytiske utfordringer Sykehistorie med

Detaljer

NAS= Norsk intensivregistrering av Aktiviteter for Sykepleiere Bruksanvisning 2010.

NAS= Norsk intensivregistrering av Aktiviteter for Sykepleiere Bruksanvisning 2010. NAS= Norsk intensivregistrering av Aktiviteter for Sykepleiere Bruksanvisning 2010. BESKRIVELSE AV PUNKTER 1. Monitorering og titrering; fra aktiviteter som strekker seg fra basal observasjon/overvåking

Detaljer

NOIS-data som grunnlag for infeksjonsforebyggende tiltak ved keisersnitt. Sykehuset Telemark

NOIS-data som grunnlag for infeksjonsforebyggende tiltak ved keisersnitt. Sykehuset Telemark NOIS-data som grunnlag for infeksjonsforebyggende tiltak ved keisersnitt. Sykehuset Telemark Overvåkingsdagen 6.september 2011 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl Postoperative sårinfeksjoner etter keisersnitt,

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 20.09.12 Sak nr: 054/2012 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad RAPPORTERING KVALITETSINDIKATORER/ØKONOMI AUGUST 2012 Trykte vedlegg: Ingen

Detaljer

Kompetanse alene er ikke nok

Kompetanse alene er ikke nok Kompetanse alene er ikke nok Noen refleksjoner rundt lederutvikling og rekruttering, basert på studier av klinikeres motivasjon for og opplevelse av å bli ledere i spesialisthelsetjenesten Ivan Spehar

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

Erfaringsutveksling og faglig påfyll Gruppearbeid 1 på tvers av teamene

Erfaringsutveksling og faglig påfyll Gruppearbeid 1 på tvers av teamene 1 Erfaringsutveksling og faglig påfyll Gruppearbeid 1 på tvers av teamene Dele erfaringer med utgangspunkt i statusrapport. Beskriv suksessfaktorer og utfordringer underveis, og hvordan målingene brukes

Detaljer

Revisjon Sørlandet sykehus HF

Revisjon Sørlandet sykehus HF Opp-følging Informasjon og kommunikasjon Tiltak for å ha styring og kontroll Risikostyring Styrings- og kontrollmiljø Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når

Detaljer

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009 MetaVision på Rikshospitalet Status 2009 Ingrid Heitmann medforfatter Eirik Nikolai Arnesen Oslo Universitetssykehus HF, enhet Rikshospitalet IT-avdelingen, Seksjon Kliniske tjenester. Hva sa vi på HelsIT

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Temabank Smittevern Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helse Medisinsk service klinikk Adm. og ledelse

Detaljer

Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Bedre samhandling mellom NLSH HF og kommunene

Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Bedre samhandling mellom NLSH HF og kommunene Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke Bedre samhandling mellom NLSH HF og kommunene Bakgrunn Læringsnettverk i regi av KS og Folkehelseinstituttet Nasjonal satsing basert på

Detaljer

Fra idé til prosjekt: Forskning på Avdeling voksenhabilitering Ahus Inspirasjon fra Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 2012

Fra idé til prosjekt: Forskning på Avdeling voksenhabilitering Ahus Inspirasjon fra Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 2012 Fra idé til prosjekt: Forskning på Avdeling voksenhabilitering Ahus Inspirasjon fra Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 2012 Hvordan bygge opp forskning fra skratch? Etablering og utvikling av

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Mona.stedenfeldt@unn.no UNN HF 9038 Tromsø. www.inkontinenssenteret.

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Mona.stedenfeldt@unn.no UNN HF 9038 Tromsø. www.inkontinenssenteret. Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Registeransvarlig Telefon E-post Helseforetak Postadresse Hjemmeside Nasjonalt kvalitetsregister for

Detaljer

Hjerte-Lunge og Karklinikken (HLK)

Hjerte-Lunge og Karklinikken (HLK) Klinikk Hjerte-Lunge og Karklinikken (HLK) 1. Nøkkeltall for klinikken: Brutto årsverk 2011 790 Antall DRG poeng 2011 Prognose Budsjett Brutto årsverk innenfor budsjett 730 i 2012 1 29 824 28 868 Antall

Detaljer

Pasientsikkerhet - 30-dagers overlevelse

Pasientsikkerhet - 30-dagers overlevelse Arkivsak Dato 15.03.213 Saksbehandler Per Engstrand Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 21.03.2013 Sak nr 033-2013 Sakstype Temasak Sakstittel Pasientsikkerhet - 30-dagers overlevelse Ingress

Detaljer

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1

Detaljer

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Symptomkartlegging Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Målet med lindrende behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig

Detaljer

ISF for PSYKISK HELSEVERN snart realitet? DRG forum 9.3.2006 Leena Kiviluoto

ISF for PSYKISK HELSEVERN snart realitet? DRG forum 9.3.2006 Leena Kiviluoto ISF for PSYKISK HELSEVERN snart realitet? DRG forum 9.3.2006 Leena Kiviluoto Hva ble sagt i DRG Forum 2004? ISF for psykiatri i Norge er det mulig? (t)ja.., MEN ikke uten samarbeid med andre land ikke

Detaljer

Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF

Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF Arkivsak Dato 20.04.2015 Saksbehandler Nina Hope Iversen Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 23.04.2015 Sak nr 039-2015 Sakstype Beslutningssak Sakstittel Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling.

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. En retrospektiv studie. Anne Marie Sæther Anestesisykepleier MSc Sykehuset Levanger Klinisk Helsevitenskap,

Detaljer

MRS 4 for NIR Hva er nytt? Deler av presentasjonen er lånt av John Petter Skjetne produktansvarleg MRS

MRS 4 for NIR Hva er nytt? Deler av presentasjonen er lånt av John Petter Skjetne produktansvarleg MRS MRS 4 for NIR Hva er nytt? Deler av presentasjonen er lånt av John Petter Skjetne produktansvarleg MRS Hva blir som før? Brukere/tilganger Brukernavn/passord Gamle data blir med over Helseregister.no skal

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Oppfølging av pålegg fra Arbeidstilsynet i sykehuskampanjen God vakt - avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser

SAKSFREMLEGG. Oppfølging av pålegg fra Arbeidstilsynet i sykehuskampanjen God vakt - avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser SAKSFREMLEGG Sak 11/10 Oppfølging av pålegg fra Arbeidstilsynet i sykehuskampanjen God vakt - avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser Utvalg: Styret ved St. Olavs Hospital HF Saksbehandler:

Detaljer

Kan kvalitetsforskjeller forklare forskjellene i produktivitet mellom sykehusene i Norden?

Kan kvalitetsforskjeller forklare forskjellene i produktivitet mellom sykehusene i Norden? Kan kvalitetsforskjeller forklare forskjellene i produktivitet mellom sykehusene i Norden? Sverre A.C. Kittelsen, Frisch Centre, Oslo Kjartan S. Anthun, SINTEF & NTNU, Trondheim Fanny Goude, Karolinska

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De

Detaljer

Elin-k Meldingsutveksling PLO-fastlege. Drammen kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt

Elin-k Meldingsutveksling PLO-fastlege. Drammen kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Elin-k Meldingsutveksling PLO-fastlege Drammen kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Godkjent av: Side 2 av 9 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste Strategi for ernæring 2015-2020 Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp Nyskaper i tjeneste for vår neste Bakgrunn Feil- og underernæring øker risikoen for komplikasjoner,

Detaljer

Sikre kirurgisk kompetanse frem mot 2030

Sikre kirurgisk kompetanse frem mot 2030 Sikre kirurgisk kompetanse frem mot 2030 Nasjonalt topplederprogram Ingeborg Bøe Engelsen Høst 2015 Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Avdeling for generell gynekologi og avdeling for gynekologisk

Detaljer

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus Status for BARNE BEST rundt om i landet Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus NASJONALT Nytt utkast til Nasjonale faglige retningslinjer (Helsedirektoratet) (

Detaljer

VERDAL KOMMUNE. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune

VERDAL KOMMUNE. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune VERDAL KOMMUNE Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune Godkjent av: Tone Haugan Side 2 av 8 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn...

Detaljer

Er det felles forståelse om hvem som har ansvar/myndighet i forhold til industriinitierte kliniske studier?

Er det felles forståelse om hvem som har ansvar/myndighet i forhold til industriinitierte kliniske studier? Er det felles forståelse om hvem som har ansvar/myndighet i forhold til industriinitierte kliniske studier? Steinar Østerbø Thoresen Professor dr med Head of Medical and Scientific Affairs GSK Norway Presentasjon

Detaljer

Måledokument Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med hjerneslag

Måledokument Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med hjerneslag Måledokument Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med Prosesser og resultater for innsatsområdet Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med skal registreres i pasientsikkerhetskampanjens

Detaljer

Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012. Resultater for Sykehuset Innlandet Lillehammer. PasOpp rapport Nr 3 2013

Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012. Resultater for Sykehuset Innlandet Lillehammer. PasOpp rapport Nr 3 2013 Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012 Resultater for Sykehuset Innlandet Lillehammer PasOpp rapport Nr 3 2013 Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Pasienterfaringer med norske

Detaljer

Nasjonalt topplederprogram

Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Utredning av konsekvenser for avd. Barneklinikken, Helse Stavanger, HF, ved heving av aldersgrensen fra 14 til 18 år. Nasjonalt topplederprogram Kari Gjeraldstveit Stavanger okt. 2012

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.09.2015 SAK NR 063 PRESENTASJON AV PASOPP-UNDERSØKELSEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus til

Detaljer

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? METODERAPPORT: MUNNSTELL TIL INTUBERTE BARN 1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? Prosedyrens overordnede mål er å forbygge komplikasjoner og nosokominale infeksjoner

Detaljer

Ressurser og kompetanse ved hjertesviktpoliklinikker i Norge

Ressurser og kompetanse ved hjertesviktpoliklinikker i Norge Ressurser og kompetanse ved hjertesviktpoliklinikker i Norge Gunhild Brørs Leder Norsk sykepleieforbunds landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS) Fag og forskningssykepleier, Klinikk for medisin

Detaljer

Endringsoppgave: Sammenslåing av sykepleietjenesten på Hovedintensiv og Thoraxintensiv

Endringsoppgave: Sammenslåing av sykepleietjenesten på Hovedintensiv og Thoraxintensiv Endringsoppgave: Sammenslåing av sykepleietjenesten på Hovedintensiv og Thoraxintensiv Nasjonalt topplederprogram Trude Småvik Trondheim 08.03.17 Tema /problemstilling: Bedre utnyttelse av sykepleieressurser

Detaljer

PROSJEKTDIREKTIV FOR. Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr

PROSJEKTDIREKTIV FOR. Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr PROSJEKTDIREKTIV FOR Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr Dokumentkontroll Utfylt av Attestert av Godkjent av

Detaljer

Verdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune

Verdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune Verdal kommune Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune 15.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter. Nasjonalt topplederprogram. Erik A Hansen

Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter. Nasjonalt topplederprogram. Erik A Hansen Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter Nasjonalt topplederprogram Erik A Hansen Bodø 5. november 2010 Bakgrunn og problemstilling Helseforetakene har siden

Detaljer

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kvalitetsmåling og indikatorer Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kunnskapshåndtering og Monitorering Viktige metoder for å evaluere tjenestenes kvalitet Regulatorisk

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Risikovurdering: Drift lokasjon Rjukan fram til 20.6.15

Risikovurdering: Drift lokasjon Rjukan fram til 20.6.15 S x K = Risiko (R) Konsekvens (K) Sannsynlighet (S) RISIKOVURDERING Risikovurdering: Drift lokasjon Rjukan fram til 20.6.15 Utført dato: 27.4, revidert 7.5 Utført ved (enhet): Seksjon poliklinikker Øvre

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Funksjoner og trender Intensivbehandling

Funksjoner og trender Intensivbehandling Funksjoner og trender Intensivbehandling Hans Flaatten Seksjonsoverlege dr.med KSK, Haukeland Universitetssykehus 4/13/2004 Flaatten, HUS 1 1. Hva er intensivmedisin? Critical care medicine is the multidisciplinary

Detaljer

Styresak 4-2014 Resultater fra Global Trigger Tool-analysen (GTT) 1. halvår 2013

Styresak 4-2014 Resultater fra Global Trigger Tool-analysen (GTT) 1. halvår 2013 Direktøren Styresak - Resultater fra Global Trigger Tool-analysen (GTT) Saksbehandler: Tonje E Hansen, seksjon for Pasientsikkerhet Saksnr.: /7 Dato:.. Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg:

Detaljer

Sykehusapotek. Plukking /pakking. Utlevering. mottak /kontroll /kontroll. /kontroll /pakking. /kontroll. Varemottak / Varemottak / kontroll kontroll

Sykehusapotek. Plukking /pakking. Utlevering. mottak /kontroll /kontroll. /kontroll /pakking. /kontroll. Varemottak / Varemottak / kontroll kontroll Styresak nr: 03 /06 Behandles: 24.02.2006 Saksbehandler: Liv Unni Naalsund Aktiv forsyning utprøving av elektroniske løsninger Vedlegg til saken: Brosjyre fra Health Tec as Legemiddellogistikken kan beskrives

Detaljer

CallMeSmart USL. Kontekst-sensitivt mobilt kommunikasjonssystem for sykehus - Integreres i sykehusets eksisterende infrastruktur.

CallMeSmart USL. Kontekst-sensitivt mobilt kommunikasjonssystem for sykehus - Integreres i sykehusets eksisterende infrastruktur. CallMeSmart USL Kontekst-sensitivt mobilt kommunikasjonssystem for sykehus - Integreres i sykehusets eksisterende infrastruktur - HelsIT 2014 Terje Solvoll, PhD Helsevesenet trenger en løsning som ivaretar

Detaljer

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Lokale forhold er viktige Helsehuset med akuttleger Virtuell avdeling i Eidsberg Kompetansebehov

Detaljer

Et lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter

Et lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter Et lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter WENCHE MALMEDAL Høgskolelektor/ PhD Cand Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie Trondheim En datter

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Tiltaksplan etter LGG 2.tertial 2012

Tiltaksplan etter LGG 2.tertial 2012 Tiltaksplan etter LGG 2.tertial 2012 Risikoområder Status og utviklingstendens Korrigerende tiltak Ansvarlig Evaluering Kondemnabel bygningsmasse Konseptfasedokument med skisseprosjekt og romfunksjonsprogram

Detaljer

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Veien frem til helhetlig pasientforløp Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer

Detaljer

Med LEAN som verktøy innenfor genetisk diagnostikk:

Med LEAN som verktøy innenfor genetisk diagnostikk: Med LEAN som verktøy innenfor genetisk diagnostikk: Økt etterspørsel redusert svartid Hanne Akselsen Seksjonsleder Seksjon for kvalitet og driftsstøtte Avdeling for medisinsk genetikk Klinikk for laboratoriemedisin

Detaljer