Mind the Gap et tilbud for utsatt ungdom i Trondheim

Transkript

1 Nyhetsbrev nr. 3/2005, september Midt-Norsk RusInfo Utgiver: Midt-Norsk Kompetansesenter for Rusfaget (MNK-rus), Hovedkontor: Vestmoa 27, 6018 ÅLESUND. En virksomhet i Last ned fra menydel Informasjon om rus. Mind the Gap et tilbud for utsatt ungdom i Trondheim Den som får utfolde seg kreativt vil oppleve mestring, får økt selvfølelse og vekst på andre livsområder, er visjonen til musikkfabrikken Mind the Gap. Av Grete Flemmen, MNK-rus Mind the Gap (MTG) er et tilbud til ungdom som har problemer med å tilpasse seg hverdagen, i forhold til skole, arbeid og/ eller fritid. Bakgrunn i London I 1984 startet prosjektet Community Music (CM) opp i London. I CM fikk ungdommer et sted der de kunne utfolde seg musikalsk i andre rammer enn tradisjonelle musikkskoler og andre offentlige tilbud. Formålet med CM var å gi et tilbud til mange av ungdommene som falt utenfor i skole og arbeidsliv, og sørge for at de hadde tilgang på en annen arena for utfoldelse, mestring og fellesskap. Dette lyktes de stort med og prosjektet vokser stadig. Målgruppe I 2003 tok Musikkverkstedordningen initiativ til å starte et lignende prosjekt i Norge basert på ideer og erfaringer fra CM. Prosjektet fikk navnet Mind the Gap (MTG) og ble etablert i lokalene til kultursenteret ISAK i Trondheim. Målgruppa for prosjektet er ungdom fra 15 år og oppover som faller ut fra skolen, eller står i fare for å gjøre det, unge sosialklienter, arbeidsledig ungdom. På kveldstid tilbys noen av de samme kursene, men da er kursene åpne for alle som er interessert i å lære mer om musikk (kursene er plassbegrenset). Dette bl.a. for at vanlig skoleungdom og unge fra kursene på dagtid skal treffes med musikken som en felles aktivitet. Mind the Gap (MTG) er dagtilbud for unge som er i en vanskelig situasjon, og et kveldstilbud for alle som vil lære om musikk. Foto: MTG Deltakere og aktiviteter MTG hadde 12 aktive elever på dagtid pr. uke 37. Musikkfabrikken er åpen for alle som har lyst å lære noe om å lage musikk; om en er totalt nybegynner eller kan en del fra før er ikke viktig. Kursene som tilbys er musikkproduksjon på data, studio- og sceneteknikk, videoproduksjon, låtskriving, ulike instrument og DJ ing. motivasjonen til å komme seg videre på skole eller på andre områder vil øke. Individuelle opplegg for elevene Det legges opp til et tett samarbeid med skolene, med individuell oppfølging av hver enkelt elev underveis. For de som fortsatt er i skolen prøver man å få til et opplegg der eleven kan være med på MTGs kursopplegg mot at de møter opp på skolen resten av uken. Tilbakemeldingene er gjennomgående positive fra lærere som har vært med. Elevene kan oppleve mestring, og dermed er målet at både selvtilliten og Disse støtter MTG økonomisk Prosjektet drives med støtte fra ISAK, Trondheim kommune, Barne- og familiedepartementet, Musikkverkstedordningen, Midt-Norsk Kompetansesenter for Rusfaget og Norsk kulturråd. I risikosonen for rusproblem Prosjektleder Betty Johnsen sier at deltakerne absolutt er i risikosonen for å utvikle et rusmisbruk. Flere av kursdeltakerne har begynt å eksperimentere med rus. Hun ønsker at elevene skal bli styrket til å stå i mot rus. Kontakt:

2 Side 2 av 6 Debutalder for rus har klar sammenheng med foreldrenes grensesetting Alderen for når ungdom har sin første beruselse av alkohol er lavest for de som har foreldre som gir dem alkohol og ikke ville mislikt at de unge drakk seg fulle. Godt samhold i familien ser ut til å kunne bidra til at særlig jenter ikke drikker seg beruset i ungdomsskolealder. Av Arne D. Julien Dette dokumenteres i rapporten Læl om æ e mindreårig Foreldreholdningers betydning for ungdoms rusbruk med et spesielt søkelys på jenter (NTF-rapport 2005:1), av Gunnar Nossum i Nord- Trøndelagsforskning og Paula Sofie Haugan & Siri H. Haugland i MNK-rus. Den er basert på en undersøkelse på alle ungdomskoler i Levanger/Verdal, som Innherred Samkommune gjennomførte i Nesten 1200 elever deltok, altså 88 prosent av ungdomskoleelevene i de to kommunene. En del av resultatene ble presentert i Midt-Norsk RusInfo nr, 1-05, se og Informasjon om rus. Artikkelen du leser nå tar for seg hvilken sammenheng det er mellom en del forhold og alderen for beruselsesdebut (fork. rusdebut her). Tabellene her er utdrag av de i NTFrapporten som det vises til, og teksten i dem er forkortet av plasshensyn. Debutalder og fått alkohol hjemme Vi skal her se på sammenhengen mellom rusdebutalder og hvorvidt ungdomsskoleelevene har fått alkohol hjemme. Data fra rapportens tabell 4.5. FÅTT ALKOHOL HJEMME? Jenter Gutter Aldri fått Rusdebut 13 år el. yngre 7.8 % 9.8 % Ikke vært full 76.8% 78.4 % Antall svar i gruppa (N) Fått 1 gang Rusdebut 13 år el. yngre 14.7% 16.7 % Ikke vært full 63.2% 60.2 % Antall svar i gruppa (N) Fått > 1 gang Rusdebut 13 år el. yngre 30 % 28 % Ikke vært full 31.4% 39.1 % Antall svar i gruppa (N) Det er en langt større andel som drakk seg full for første gang når eller før de var 13 år blant de som har fått alkohol hjemme og særlig da blant de som har fått flere ganger enn blant de som ikke har fått. Debutalder og alkohol med på fest Andelen unge som har vært fulle varierer mye alt etter om de har fått med alkohol på fest eller ei, slik følgende tabell med utdrag fra rapportens tabell 4.9 viser: FÅTT MED ALKOHOL HJEMMEFRA PÅ FEST? Jenter Gutter Aldri fått med alkohol Rusdebut 13 år eller 12 % 13.8 % yngre Ikke vært full 67 % 71.1 % Antall svar i gruppa (N) Fått med alkohol Rusdebut 13 år eller 48.8 % 31.9 % yngre Ikke vært full 9.3 % 17.4 % Antall svar i gruppa (N) I rapporten kommenterer man det at et stort flertall av de som ikke har fått med hjemmefra heller ikke har vært fulle: Det er sikkert en stor andel av ungdomsskoleelevene som ikke har vært på fest i det hele tatt, og i så fall har det heller ikke vært noe å få med til. Legg på den annen side merke til at en atskillig større andel av jentene av de som har fått med hjemmefra hadde sin første rus som 13-åringer eller yngre. Debutalder og foreldrereaksjon på fyll Hvilken sammenheng ser det så ut til å være mellom om foreldrene ville mislikt eller ei at den unge drakk seg full og rusdebutalder? Se følgende tabell med utdrag fra rapportens tabell 4.11: VILLE FORELDRENE MISLIKT AT DU DRAKK DEG FULL? Jenter Gutter Ja, de ville mislikt Rusdebut 13 år eller yngre 13 % 14.1 % Ikke vært full 65.7% 70 % Antall svar i gruppa (N) Nei, de ville ikke mislikt Rusdebut 13 år eller yngre 45.2% 32.8% Ikke vært full 9.7 % 12.7% Antall svar i gruppa (N) Et stort flertall av de elevene som svarte at foreldrene ville mislikt at jeg drakk meg full har ikke vært fulle. I kontrast er det få av de unge som svarte at foreldrene ville ikke mislikt at jeg drakk meg full som ikke har vært fulle, og lavest andel er det blant jentene. Vi ser at et stort flertall av de unge svarer at foreldrene ville mislikt det om de drakk seg beruset. De fleste har da heller ikke vært beruset! Rita Valkvæ, MNK-rus i Møre og Romsdal, har før funnet at foreldrenes grensesetting og (forventede) negative reaksjoner om de brytes virker rusforebyggende. Slik at de unge ønsker å ha litt teite foreldre som setter grenser de bl.a. kan bruke som unnskyldning for ikke å bli med på visse aktiviteter (se veiledningsheftet Heldig er den ungdommen som har TEITE foreldre, som kan bestilles fra oss). Debutalder og samhold i familien Hvilke konsekvenser ser grad av godt samhold i familien ut til å ha for rusdebut eller ei blant elevene, etter det utdraget fra rapportens tabell 4.19 viser? GODT SAMHOLD I FAMILIEN? Jenter Gutter Stemmer helt Rusdebut 13 år el.yngre 8.8 % 10.6 % Har ikke drukket 74.0 % 71.3 % Antall svar i gruppa (N) Stemmer godt/ noenlunde Rusdebut 13 år el.yngre 19.9 % 22.1% Har ikke drukket 50.9 % 54.9 % Antall svar i gruppa (N) Stemmer ikke Rusdebut 13 år el.yngre 37.9 % 26.3 % Har ikke drukket 34.5 % 73.7 % Antall svar i gruppa (N) Samhold i familien ser ut til å ha en del betydning for jenters rusdebut, mens betydningen er mindre for guttene. Legg særlig merke til forskjellen når det gjelder jentenes rusdebut, avhengig av hvordan de opplever samholdet i familien. Forskjellen er på 40 prosentpoeng mellom andelen ikke drukket i stemmer ikke -gruppa og andelen for samme i stemmer helt - gruppa, da 74 prosent av de 261 jentene som erfarer samhold i familien ikke har hatt rusdebuten. NTF-rapport 2005:1 * kan bestilles fra Nord- Trøndelagsforskning (ntf@ntforsk.no, faks , kr. 100) * kan lastes ned fra i menydelen Informasjon om rus og dernest Publikasjoner: Last ned/bestill.

3 Kommuner i Møre og Romsdal er invitert til innsats for ansvarlig rusmiddelkultur i utviklingsarbeidet KRUS Side 3 av 6 MNK-rus og våre arbeidsgruppepartnere har nå startet det utadrettede arbeidet med Forum for kvalitetssikring og utvikling av rusforebyggende arbeid i kommunene (KRUS). To kommuner i hver at de tre kommuneregionene ( fogderiene ) i fylket er i første omgang invitert til å delta i å etablere lokale nettverk i sin region. Arne D. Julien MNK rus har i samarbeid med Møre og Romsdal fylke, frivillig sektor, politiet og Sande kommune utviklet en prosjektplan for KRUS, som står for Forum for kvalitetssikring og utvikling av rusforebyggende arbeid i kommunene. Forankring, kontinuitet og kvalitet Høsten 2005 inviteres to kommuner i hver kommuneregion med i en oppstart fase for å tillempe prosjektplanen til en lokal praksis og delta i etableringen av nettverk i deres kommuneregion. Gjennom lokale nettverk vil det bli lagt til rette for at kommuner, frivillige organisasjoner, MNK-rus, Møre og Romsdal fylke og politiet samarbeider om å målbære visjonen om en ansvarlig rusmiddelkultur i nærmiljøet, og bidrar til forankring, kontinuitet og kvalitet på det forebyggende arbeidet i kommunene i tråd med Regjeringens rusmiddelpolitiske handlingsplan Frivillig sektor tungt inne En arbeidsgruppe under ledelse av Rita Valkvæ i MNK-rus har utviklet en prosjektplan for KRUS. I den gruppa er følgende frivillige med: Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan, IOGT, DNT, MOT, Blå Kors, Juvente og Stiftelsen Bedre føre var. Alle disse er med for å bidra som en ressurs for det lokale rusforebyggende arbeidet rundt om i kommunenes mangfoldige virkelighet. Gjennom KRUS arbeider man dermed i tråd med Regjerringens handlingsplan, hvor det heter at et samspill mellom offentlige aktører og frivillig sektor vil bli tillagt stor betydning. Faglige satsingsområder De faglige satsingsområdene for KRUS er i tråd med de strategiske målene for alkoholpolitikken i den nye handlingsplanen Ikke minst om å redusere skadene for 3.part. De faglige satsingsområdene i KRUS er: Begrense etterspørsel etter rusmidler Begrense tilgjengelighet på rusmidler Forhindre utvikling og konsekvenser av skadelige rusmiddelvaner Satsingsområdene utgjør en samlet tilnærming for å utvikle en ansvarlig rusmiddelkultur i nærmiljøet, som altså er visjonen for KRUS. At ingen skal ta skade av egne eller andre sine rusmiddelvaner er en ønsket konsekvens av visjonen, og den overordnede faglige målsettingen. KRUS-strategien Arbeidsgruppa har vedtatt en retningsgivende strategi, som må tillempes en lokal praksis i samarbeid med kommunene og de frivillige organisasjonene som deltar. Strategien består av følgende, som utgjør en helhet: 1. Utvikle nettverk mellom ulike interessenter Rita Valkvæ, spesialkonsulent i MNK-rus, leder KRUS-arbeidet. Hensikten med KRUS er å skape legitimitet for en ansvarlig rusmiddelkultur i Møre og Romsdal, som har som hovedmål at ingen skal ta skade av egne eller andre sine rusmiddelvaner. Foto: A.D.J. Utvikle nettverksmodeller mellom kommunene Forankre og legitimere arbeidet i en kommunal praksis Kartlegge og synliggjøre kommunenes behov Samle, kvalitetssikre og formidle kompetanse Stimulere til handling og fremdrift Samle og dokumentere tiltak og erfaringer Virkemiddel for handling og tiltak Medvirkning og dialog mellom ulike interessegrupper blir et sentralt virkemiddel for å få frem kunnskap som kan bidra til handling og bygge grunnlag for felles forståelse og prioritering av tiltak i kommunene. Kontakt: Rita Valkvæ, MNK-rus E-post rita.valkve@rus-midt.no Tlf

4 Side 4 av 6 Unge mødre bedre liv og bedre foreldre Unge Mødre er et rehabiliteringstilbud for mødre med rusrelaterte problemer, og det utgjør en egen avdeling under Stavne Gård KF. Av Anne Juberg Stavne Gård KF er et kommunalt foretak i Trondheim som driver arbeidstreningstiltak for Aetat og som i tillegg yter sosialfaglige tjenester for Trondheim Kommune. I en evalueringsrapport fra Barnevernets Utviklingssenter i Midt-Norge (Bjordal 2003) var konklusjonen at tiltaket hadde lykkes godt med målsettingene og det ble registrert stor grad av brukertilfredshet. Unge Mødre er et rehab.tilbud for å bli: bedre i stand til å ta vare på seg selv bedre til å mestre egen livssituasjon bedre i stand til å gi omsorg/ivareta samvær ovenfor egne barn Det overordnede fokuset i tiltaket er å fyre opp under mødrenes evne til å tenke selv og finne konstruktive løsninger for seg selv. Dette vil igjen være positivt for barna. Mødrene har enten daglig omsorg for barn, eller de har barn i fosterhjem. Også mødre uten rusproblemer, men med behov for styrking av egen fungering, kan søke hjelp der. Unge Mødre er et rehabiliteringstiltak. En forsøker å hjelpe deltakerne å finne et utdanningsløp eller en tilnærming til arbeidslivet som er i tråd med den enkeltes interesser og forutsetninger. Ta kontakt, bli på vei mot målet En legger vekt på at tiltaket skal være lett tilgjengelig. Det er nok å ta en telefon, og er det plass, tar det sjelden lang tid før en kan starte opp. De fleste tar kontakt selv. Ofte har de fått vite om tiltaket gjennom venninner. Noen blir også henvist fra tiltaket for gravide rusmiddelmisbrukere ved Midtbyen helsestasjon, fra andre avdelinger ved Stavne Gård, eller fra Barne og familietjenesten i kommunen. Det er en målsetting at mødrene skal fungere bedre i foreldrerollen, uavhengig av omsorgsituasjonen. Satsningen på å oppnå bedre fungering på en del viktige livsområder, har ofte en positiv effekt også på deres rolle som mødre. Generelt kan en si at jo bedre mødrene har det, jo bedre har barna det. I tillegg blir kontakten med fosterforeldrene gjerne bedre når mødrene får mer kontroll over sitt eget liv. Noen har også opplevd å få tilbake omsorgen etter en stund i tiltaket. Hjelp når man står fast I tillegg til at Unge Mødre er sted der en kan oppnå rehabilitering på viktige områder, er det også et sted der en kan komme for å lufte hverdagsfrustrasjoner og få hjelp til å komme i gang igjen når en står fast. Det satses mye på sosiale aktiviteter, med eller uten barn. Gruppefølelsen blant deltakerne er sterk, og tilknytningen til andre som er i samme situasjon, er en kilde til vekst for mange. Kontroll med rusmiddelbruken er også en del av tilbudet. Ingen tidsbegrensning for kontakt Det er ingen tidsbegrensning på hvor lenge deltakerne kan ha kontakt med tiltaket. Mange ser på Unge Mødre som det stabile punktet i tilværelsen. Tiltaket er bemannet med tre sosialarbeidere med lang erfaring fra rehabiliteringsarbeid med rusmiddelmisbrukere og andre unge mennesker med attføringsbehov. De gode grep Dette er de gode grep som benyttes av de ansatte i tiltaket: * Gir rom for å skynde seg langsomt: Er en i den situasjonen at en har mislyktes som mor, og har problemer på mange livsområder, vil det være mye å rydde opp i og bearbeide, både av praktisk og følelsesmessig art. Mange trenger for eksempel hjelp til å få et bedre forhold til barnevernet eller få bedre skikk på økonomien. Først når slike ting kommer på plass, har den yrkesmessige rehabiliteringen mulighet til å lykkes. * Er tydelig tilstede over tid: Interesse for den enkeltes behov og ønsker, direkte tale, åpenhet og engasjement er kjerneverdiene tiltaket bygger på. Mange er ikke vant til å bli spurt om hva de ønsker for seg selv, eller å få konkrete, men konstruktive tilbakemeldinger på seg selv, både på det som er negativt og positivt. Den åpne kommunikasjonsformen gjelder like mye deltakerne i mellom, som mellom ansatte og deltakere. Muligheten til langsiktig kontakt med tiltaket er også et sentralt virkemiddel. * Tar initiativ til samarbeid / koordinerer ulike hjelpetiltak: Den naturlige samarbeidsformen er ansvarsgrupper på tvers av faggrupper og nivåer, med utgangspunkt i den enkeltes personlige handlingsplan. Å etablere dette samarbeidet er en av de viktigste delene av arbeidet hos de ansatte. * Tilrettelegger for selvstendiggjøring: Tett samarbeid mellom hjelperne har ofte en positiv effekt på mødrenes egenutvikling og dermed også ta mer ansvar for egen situasjon. De ansatte i Unge Mødre er gjerne tolkere ; de forsøker å klargjøre bakgrunnen for beslutninger på et språk som mødrene forstår. Når hver enkelt mor blir mer bevisst egne ressurser og begrensninger, forstår de mer helhetlig barnets situasjon. Kontakt Unge Mødre: Kjøpmannsgt Trondheim Tlf : Nett: Bente Amundsen er en av tre ansatte på Unge Mødreavdelingen ved Stavne Gård i Trondheim. Foto: Terje Langryggen, Stavne Gård.

5 Side 5 av 6 Spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge presenterer seg Vi har tilbudt behandlingsinstitusjonene som er en del av eller har avtale med Rusbehandling Midt-Norge HF å presentere sitt tilbud for kommunale tjenester og øvrige interesserte i regionen. Veksthuset Molde - et terapautisk samfunn Vi tilbyr behandling av rusavhengige mellom år. Familieseksjonen Villa Ma er også et av våre tilbud. Virksomheten er samlet på Glomstua i Molde. Vi har gangavstand til sentrum. Med plassene på Huset, Villa Ma og i etableringsfaser, har vi i alt 32 plasser. Vår visjon Veksthuset Molde skal bidra til at man får bedre livskvalitet uten rus. Her kan den enkelte oppnå personlig modning og vekst, og lære ferdigheter for å leve et liv uten å flykte i bruk av rusgifter. Vi er et terapeutisk samfunn, med et tett menneskelig fellesskap hvor man kan prøve ut tanker, følelser og atferd, og klargjøre egne verdier og mål. Målgruppen Rusavhengige personer i alderen år. Primært personer fra helseregion Midt-Norge, men ved ledig kapasitet kan vi ta imot andre søkere. Behandlingen er spesielt tilpasset stoffavhengighet, dvs narkotiske stoffer og tabletter. Tilbudet i det terapeutiske samfunnet (Huset) er innrettet mot enkeltpersoner, ikke par. Behandlingstilbudet Det gis døgnbehandling i en metodisk sammensatt og strukturert modell i inntil et år, med påfølgende etablering og behandling gjennom videreføringsfaser. Behandlingen baserer seg på moderne og teoretisk funderte metoder der selvhjelp, ansvar, relasjoner og sosialt nettverk er sentralt i tilnærmingen. Fellesskapet som metode Programmet er gruppebasert med individuell tilrettelegging, og med forsterket behandlingsinnsats gjennom utflytting og etablering. Vi jobber med de viktige prosessene som utvikler seg mellom brukerne i hverdagen og i grupper. Når den ene våger, kan den andre våge. Derfor utvikler det seg litt etter litt stor grad av trygghet, åpenhet og ærlighet ovenfor de andre i fellesskapet. Dette innebærer at avhengigheten til rus gradvis erstattes med mellommenneskelig kontakt og innlæring av ny atferd. Familieseksjonen Villa Ma Dens målgruppe er rusavhengige gravide, mødre eller fedre med omsorgsansvar for små barn, og med behov for langtids behandling i institusjon. Kontakt: Nettside: E-post : veksthuset@rus-midt.no Telefon: Adresse: Glomstuvegen 50, 6412 Molde LAR-Midt - Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge LAR-Midt består av fagfolk med bred erfaring innenfor rusbehandling. Tilbudet følger nasjonale retningslinjer. LAR-Midt er organisert som en poliklinikk under Rusbehandling Midt- Norge HF. Vi legger vekt på å være oppdatert på nye behandlingsmetoder innenfor rusfeltet, psykisk helsevern, somatikk og sosialt arbeid. Nasjonale kriterier Tilbudet følger nasjonale retningslinjer: 1. Ha fylt 25 år 2. Ha langvarig narkotikamisbru kskarriere. Misbruket skal på søkertidspunktet og over flere år ha vært klart opiatdominert 3. I rimelig omfang ha gjennomgått behandling og rehabilitering uten bruk av metadon og opioider med sikte på rusfrihet Det kan gjøres unntak fra inntakskriteriene punkt 1-3 dersom rusmiddelmisbrukeren har en kronisk og livstruende sykdom som gjør behandlingsopplegget nødvendig, eller dersom en samlet vurdering tilsier det. Inntaksprosessen Søknaden med tiltaksplan og rus/ behandlingsdokumentasjon utarbeides i et samarbeid mellom søker, primærkontakt fra sosialtjeneste og fastlege. Den sendes LAR-Midt; søknadskjema og tiltaksplanmal fås her. Behandlingen Det å være LAR-pasient er basert på at man ønsker å bidra til å mestre eget liv uten bruk av rusmidler, samt arbeide med egen rehabilitering innenfor et forpliktende samarbeid. Det er kontinuerlig dialog mellom pasient og deltakerne i ansvarsgruppen. Den enkelte pasient er ekspert på eget liv og egne opplevelser. Det er viktig at man ønsker å arbeide med de utfordringer man opplever og møter som rusfri. De første to årene i LAR omtales som aktiv rehabilitering. Ved vellykket rehabilitering vil pasienten videreføres til oppfølging lokalt. LAR-Midt har det overordnete behandlingsansvaret uansett hvilken fase pasienten befinner seg i. Kontakt: Telefon: Nettsted:

6 Side 6 av 6 Fra Lades gamle nettsted, ennå aktivt. Lade Behandlingssenter har fire avdelinger: Akutt, klinikk, gravide & småbarnsforeldre og poliklinikk. Hele institusjonen er totalrehabilitert, og nytt anlegg tas i bruk Lade BehandlingsSenter (LBS) er et spesialisert behandlingstiltak for mennesker med alle typer rusrelaterte problemer. Senteret eies av Blå Kors og drives etter driftsavtale med Helse Midt- Norge. All behandling ved LBS bygger på en grunnleggende overbevisning om at den som søker hjelp har en iboende mulighet til vekst og utvikling. Det er flere veier inn i en vanskelig livssituasjon og flere veier til forandring. Vi ønsker å møte den som søker hjelp der han/hun er. Strukturen på behandlingstilbudet: Lade Behandlingssenter har følgende 4 avdelinger med tilhørende poster som gir følgende tilbud: Akuttavdelingen: Avrusningspost (A1 A): 12 plasser for avrusning/avgifting i lukket post for brukere med misbruk av typer rusmidler. Både menn og kvinner fra 18 år.. Utrednings- og skjermingspost (A2): 6 (7) plasser for utredning og/ eller skjerming/stabilisering i lukket post for brukere som misbruker alle typer illegale rusmidler og medikamentavhengige. Både menn og kvinner fra 18 år. 7 plasser fra høsten 2005 (nye lokaler) Skjermingspost (A3): 5 plasser for skjerming/stabilisering i åpen avdeling av menn fra år med alkoholproblem og alkoholdominert blandingsmisbruk. Stabiliseringspost ( A4 ): 4 plasser for brukere innlagt etter LOST 6.2(tvang) og andre som trenger avrusning/skjerming i spesielt tilrettelagt tvangspost. Også aktuell for innleggelser etter LOST 6.3 som krever ekstra skjerming, sammensatt rus/psykiatri som krever ekstraordinær skjerming (psykisk sårbarhet/ustabilitet/ adferds vansker m.v). Både menn og kvinner fra 18 år. Alle typer rusmidler. Klinikkavdelingen: Kvinneposten: 8 plasser for korttidsbehandling og stabilisering/skjerming i åpen post for kvinner fra år med rusrelaterte problemer. Alkohol, medikamentavhengighet og illegale rusmidler, unntatt opiatdominert misbruk og ulike typer blandingsmisbruk. Mannsposten: 11 plasser for korttidsbehandling i åpen post for menn fra år med rusrelaterte problemer. Alkohol, medikamentavhengighet, illegale rusmidler unntatt opiatdominert misbruk og ulike typer blandingsmisbruk. Avdeling for gravide og småbarnsforeldre: 4 ( 6 ) familieplasser for behandling av gravide innlagt etter LOST 6.2.a eller frivillig innlagt (med eller uten partner ) og familier med barn i førskolealder med rusrelaterte problemer. (Helse Midt-Norge disponerer 4 av 6 plasser). Avdelingen er bygd frittstående med umiddelbar nærhet til de øvrige avdelingene ved Lade BehandlingsSenter i Lade Allé. I og med at vi har fått mulighet til å bygge opp avdelingen fra grunnen, kan vi tilby brukerne meget gode fasiliteter i egne leiligheter som inngår i et fellesskap. Poliklinikk: Ruspoliklinikk for voksne menn og kvinner (fra år) med 6 behandlerstillinger. Den er godkjent som poliklinikk innen Psykisk helsevern, og ligger i Nedre Bakklandet 75. Kontakt LBS: Telefon: Telefaks: E-post: ladebs@online.no Nettsted: Postadresse: Lade Allé 86, 7041 Trondheim Send gjerne stoff til nyhetsbrevet Midt-Norsk RusInfo!! Intensjonen vår er at dette skal kunne være et formidlingsservice for aktivitet innen rusfeltet i Midt-Norge (kommune, spesialisthelsetjenesten, m.v.), og ikke kun for det MNK-rus er involvert i! Utgivelse 1 gang pr. kvartal. Distribusjon pr. e-post og nedlasting fra Frister for stoffinnsending i : Artikler/notiser man ønsker å formilde må være hos redaktøren senest: Mandag 14. november (nr 4-05). Fredag 24.februar (nr 1-06) Fredag 26. mai (nr 2-06) Fredag 1. september (nr 3-06) Fredag 17. november (nr 4-06) Kontakt redaktøren: Arne D. Julien, informasjonskonsulent, MNK-rus. E-post: arne.julien@rus-midt.no Faks Direkte-tlf: Post: MNK-rus, v/ Julien, Vestmoa 27, 6018 Ålesund. Merk at han skal ha kun 60% stilling (=3 dagers uke).