DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

Transkript

1 DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

2 Forsiden: Aslaug Juliussen Tittel: HornRose Aslaug Juliussen / BONO 2010 Prod.år: 2006 Mat.: patinerte reinsdyrhorn, reinsdyrhår, hudlim Innkjøp: Fondet for Norsk Kunsthåndverk Fotograf: Rannveig Persen

3 2 Innledning Mellom Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner videreføres avtale om landsdelssamarbeid innenfor kultursektoren. Formålet med avtalen er å videreføre og videreutvikle kultursamarbeidet på landsdelsnivå i Nord-Norge. Fylkeskommunene vil bidra til å utvikle kunstpolitikken på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå gjennom en strategisk satsing omfatter visjon, målsetting og strategier for det nordnorske kultursamarbeidet. Det opprettes et landsdelsråd for kultur for å styrke det kulturpolitiske samarbeidet mellom Finnmark, Troms og Nordland. Den nordnorske kulturavtalen beskriver satsingsområder og fordelingen av det regionale tilskuddet til landsdelsdekkende kunst- og kulturinstitusjoner og kunstnerorganisasjoner. bygger på de tre nordnorske fylkeskommunenes planverk og vil fungere som et redskap for virkeliggjøring av kulturpolitikken i Nord-Norge. trer i kraft Avtalen bygger på tidligere avtale om landsdelssamarbeid, som trådte i kraft fra 1. januar 1991, og som senere ble utvidet og revidert 1. januar 1994, 1. august 1998 og 1. august Avtalen revideres automatisk hvert fjerde år i forbindelse med rullering av fylkesplanene. Krav om oppsigelse eller reforhandlinger av avtalen utenom den automatiske revideringen, kan framsettes av hver enkelt avtalepart senest 1. oktober. Endringer kan tidligst gjøres gjeldende 1. januar i det budsjettår som starter 15 måneder senere. Landsdelsråd for kultur Landsdelsrådet er et politisk råd som, i nær dialog med kunst- og kulturfeltet, skal arbeide for å virkeliggjøre visjonen om å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk (Kulturlova, 2007). Satsingsområder Det nordnorske kultursamarbeidet skal i avtaleperioden satse spesielt på tre områder: profesjonell musikk, film og visuell kunst. Dette er alle områder med særlig behov for samordning av innsatsen. Internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid med et særlig fokus på Nordområdet og Barentsregionen, er satsingsområde for alle de tre nordnorske fylkeskommunene. Det internasjonale samarbeidet er en naturlig del også av kultursamarbeidet. Historikk De tre nordnorske fylkeskommunene har samarbeidet om felles satsing på kultur i lang tid. Samarbeidet har vært regulert gjennom en samarbeidsavtale som ble inngått for første gang i Samarbeidsavtalen var først og fremst en avtale om finansiering av en rekke kulturinstitusjoner i Nord-Norge. Avtalen ble utvidet og revidert i 1994 og Den

4 3 forrige nordnorske kulturavtalen mellom Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner ble underskrevet i 2004 og bygger på de tidligere avtalene. Formålet med avtalen var å videreføre og videreutvikle kultursamarbeidet på landsdelsnivå i Nord-Norge. Avtalen fra 2004 regulerte de tre fylkeskommunenes forhold til 13 institusjoner når det gjaldt økonomi og styring. har vært et godt redskap for samhandling på kulturområdet i Nord-Norge. Endringer i kulturlivet i forhold til situasjonen i 2004, samt endringer i statens avtale med de tre nordnorske fylkeskommunene om fordeling av tilskudd og ansvar overfor enkelte av de nordnorske kulturinstitusjoner, har gjort det nødvendig å reforhandle kulturavtalen mellom fylkeskommunene i Nord-Norge. Visjon og målsetting for landsdelssamarbeidet innen kultur Visjon Det nordnorske kultursamarbeidet skal bidra til et profesjonelt kulturliv som er mangfoldig, inkluderende, med høy kvalitet og er en drivkraft for utvikling og vekst i landsdelen. Kultursamarbeidet skal være en basis for internasjonalt samarbeid med hovedvekt på Nordområdene. Hovedmål Samarbeidet har som mål å utvikle en kulturpolitikk for Nord-Norge - som sikrer kunst og kultur av høy kvalitet som er tilgjengelig for alle. - er åpen overfor internasjonale impulser. - som synliggjør og videreutvikler vår flerkulturelle landsdel. - som sikrer det kulturelle mangfoldet. - som motiverer til samarbeid mellom kunst, kultur og reiseliv. - som legger til rette for at kunstnere ønsker å bosette seg og etablere seg i Nord- Norge. - som motiverer for tilbakestrøms-prosjekter. Strategi - Dra veksler på den flerkulturelle kompetansen i Nord-Norge. - Samarbeidet tar utgangspunkt i de eksisterende fylkesplanene. - Store felles satsinger som vil utløse statlige midler. - Politikkutforming i nær dialog med kunst- og kulturlivet. - Sikre nordnorsk representasjon i nasjonale utvalg. - Få til løpende forskning og utvikling innenfor kulturområdet. - Utvikle kulturnæring i Nord-Norge. Landsdelsråd for kultur For ytterligere å styrke det kulturpolitiske samarbeidet, oppretter fylkesrådene et landsdelsråd for kultur. Landsdelsrådet skal bestå av de fylkesrådene som har ansvar for kultur i Nordland, Troms og Finnmark.

5 4 Gjennom landsdelsrådet for kultur vil fylkesrådene årlig gjennomgå avtalen og de felles strukturene man har i landsdelen på kulturområdene. Fylkesrådene vil være en aktiv eier og pådriver for utvikling av kulturinstitusjonene i landsdelen. Fylkesrådene vil drøfte aktuelle felles kulturpolitiske utfordringer og ta initiativ til felles prosjekter og utviklingstiltak. Landsdelsrådet koordinerer samarbeidet mellom fylkeskommunene på kulturområdet. Rådet skal arbeide etter prinsipp om konsensus mellom likeverdige parter. Hver fylkeskommune stiller med en administrativ ressurs som stilles til rådighet for rådet. Mandat for et landsdelsråd for kultur Landsdelsrådet skal sette dagsorden for den nasjonale og internasjonale kulturpolitikken på områder med interesse for Nord-Norge. Landsdelsrådet skal koordinere samarbeidet mellom fylkeskommunene, utvikle strategier og drive politikkutforming innen felles satsingsområder. Landsdelssamarbeidet innen kultur er basert på de overordnete strategiene og planene som er vedtatt av de respektive fylkeskommunene. Den nordnorske Kulturavtalen er et sentralt virkemiddel i samarbeidet. Landsdelsrådet og arenaer for dialog Landsdelsrådet for kultur skal være et rent politisk råd. I tillegg er det viktig å etablere arenaer for dialog mellom landsdelsrådet og kulturlivet, og mer generelt mellom kulturfeltet og det politiske feltet. Slike areaer for dialog med landsdelsrådet og andre aktører på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå kan være: større kulturpolitiske seminarer og konferanser rundebordskonferanser møter med aktuelle aktører innen et gitt felt Satsingsområder i avtaleperioden Som et ledd i reforhandlingen av den nordnorske kulturavtalen, har de tre fylkesrådene tatt initiativ til å gå inn i tre felles satsingsområder innen kultur: profesjonell musikk, visuell kunst og film. Innenfor alle disse områdene er det et potensial for å utvikle både institusjonene og samarbeidet i landsdelen og en felles, målrettet satsing innen disse områdene kan utløse større statlige tilskudd. Profesjonell musikk Formålet med musikksatsingen er å sikre et differensiert profesjonelt musikkliv med et nettverk av institusjoner som fyller ulike roller i Nord-Norge. Dette skal bidra til å utvikle levende lokalsamfunn gjennom størst mulig grad av samhandling på alle plan innen musikkområdet. Landsdelsrådet for kultur vil utarbeide en helhetlig strategi for utbygging og utvikling av det profesjonelle musikktilbudet i Nord-Norge inkl ensemblestruktur både mht klassisk og rytmisk musikk. Nord-Norge er sterkt underfordelt mht statstilskudd til profesjonell musikk i forhold til øvrige landsdeler. Fylkeskommunenes satsing konsentreres på Landsdelsmusikerordningen og et Nordnorsk Opera og Symfoniorkester.

6 5 De nordnorske fylkeskommunene prioriterer kulturinstitusjoner som kan gi et desentralisert tilbud gjennom turnévirksomhet. Med bakgrunn i dette prioriteres LINN, fordi den er landsdelsdekkende, ivaretar et bredt mangfold på alle måter og har et tilbud som gir befolkningen et profesjonelt og kvalitativt godt tilbud på små og store steder. Et fremtidig Rytmisk kompetansenettverk skal være katalysator for rytmisk kompetanse i landsdelen. Netteverket skal fokusere på profesjonelle musikere og arrangører, rekrutteringstiltak rettet mot talenter samt jobbe med å utvikle etablerte og legge til rette for nye scener for rytmisk musikk. Et fremtidig Rytmisk kompetansenettverk skal inngå i LINN. LINN skal samarbeide med Nordnorsk Opera og Symfoniorkester AS med fokus på sjangeroverskridende produksjoner. Samarbeidet mellom disse selvstendige partene vil være en viktig arena for nyskaping i landsdelen. Nordnorsk Opera og Symfoniorkester i ble etablert i Stortinget støtter initiativet om etableringen av et Nordnorsk Opera og Symfoniorkester som et løft for orkestermusikken i Nord-Norge, og mener at de kunstneriske ambisjonene for et symfoniorkester i nord må være på nivå med orkestre i andre deler av Norge, og at det legges økonomisk til rette for dette. For at Nordnorsk Opera og Symfoniorkester skal kunne leve opp til de kunstneriske ambisjonene, understrekes nødvendigheten av at kjerneenhetene rustes opp og representerer kunstnerisk kvalitet på høyt nivå slik at de til sammen har de forutsetninger for å oppnå de kunstneriske kvalitetskravene. De nordnorske fylkeskommunene vil understreke viktigheten av at et samarbeid mellom Nordnorsk Opera og Symfoniorkester og Landsdelsmusikerne må være et samarbeid mellom to likeverdige parter. Nordnorsk Opera og Symfoniorkester ble opprettet med Tromsø Symfoniorkester og Bodø Sinfonietta som kjernebesetning. Nordnorsk Opera og Symfoniorkester eies av Tromsø og Bodø kommuner, med driftstilskudd fra Nordland -, Troms- og Finnmark fylkeskommuner. Film Nord-Norge som region, går inn i et samarbeid og skaper forutsetninger for et sterkere og mer konkurransekraftig filmmiljø som er tilpasset filmbransjens struktur. Målet for Nord- Norges felles satsing er å utvikle gode forutsetninger for filmen som kulturuttrykk og den audiovisuelle industrien som regional næring. Videre er det et mål at aktørene, kompetansen og investeringene blir værende og får vokse i regionen. Satsingen har betydning for kulturpolitikken, næringspolitikken, regionalpolitikken samt utdanningspolitikken. De regionale utviklingsstrategiene og -satsingene skal dekke alle områdene som arena og møteplasser, nettverk, kompetanseutvikling, kompetansesenter, ressurs- og infrastruktursenter og filmfond. I dag er filmindustien en sterk potensiell næring i Nord-Norge. Nord-Norge som innspillingsregion er en hurtigvoksende aktør i nasjonal og internasjonal filmindustri. i Selskapet er etablert ved at virksomhetene til Stiftelsen Tromsø symfoniorkester, Bodø Sinfonietta (avdeling til Bodø Kulturhus KF), Stiftelsen Opera Nord og Stiftelsen Musikkteater i Bodø overføres til selskapet og at bevilgningene fra staten, kommunene og fylkeskommunene gis til det nye selskapet (Kilde: Avtale om etablering av Nordnorsk Opera og Symfoniorkester AS, Stiftelsesmøte ).

7 6 Landsdelsrådet for kultur ønsker å sikre stabilitet og kontinuitet for nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Det vil også arbeide for å sikre utviklingskapital til regionale filmer. Utviklingen av bærekraftige produksjons- og distribusjonsmiljøer er en sentral utfordring. Én sterk offentlig finansiert regional filmorganisasjon er en forutsetning for å utvikle den audiovisuelle bransjen i Nord-Norge. Denne organisasjonen må kontinuerlig samprodusere film for kino og drama for TV for å bli det lokomotivet, den motoren, som prosessen krever. Det er ikke mulig å bygge en audiovisuell bransje og skape gode arbeidsforhold dersom det ikke finnes en sterk, utviklende og bred filmorganisasjon. Det skal utarbeides en framtidig organisering (gjennom et fornyelsesprogram) for filmsatsingenes sturktur i Nord-Norge. Prossessen skal gjennomføres i en tett dialog og i samhandling med filmbransjen. Den nye organiseringen skal bygge på den kartleggingen som er gjort i filmmiljøet og skal imøtekomme de utfordringene som er beskrevet med bakgrunn i dialogen med aktørene. Visuell kunst Fylkeskommunene ønsker å legge forholdene bedre til rette for kunstproduksjon og kunstformidling. Målet er at det skal være attraktivt å være skapende kunstner i Nord- Norge, og at landsdelen skal ha vitale og profesjonelle fagmiljøer og institusjoner for visuell kunst slik at det skapes, produseres og vises visuell kunst på internasjonalt nivå i landsdelen. Det er et mål å stimulere til økt skapende virksomhet, produksjon og formidling av visuell kunst av høy kvalitet som er tilgjengelig for alle. Det er et mål å få til en bredere og bedre satsing på kunst i landsdelen gjennom koordinering og samordning av ulike roller og offentlige virkemidler innen visuell kunst. I dag kommer kun en liten prosent av de offentlige midlene innen kunst kunstnerne til gode, og det er derfor et mål å videreutvikle vederlags- og stipendordninger som gjør det attraktivt å produsere og stille ut kunst i Nord-Norge. I samarbeid med kunstnerorganisasjonene og -institusjonene skal det utarbeides en strategi for å styrke den visuelle kunstens betingelser i Nord-Norge. Med en sterk offentlig organisasjon med utgangspunkt i eksisterende kunstinstitusjonene, vil vi oppnå en sterk satsing på samtidskunst, synergieffekter i form av økt kompetanse, økt formidling og økt antall produksjoner innen feltet, og ikke minst gjøre det attraktivt for norske og internasjonale kunstnere å skape og stille ut i landsdelen. Behovet for å styrke kompetansen innen både produksjon og formidling er et uttalt ønske fra kunstfeltet selv. Også dette vil være en viktig del av kunstorganisasjonens funksjon og oppgave. Andre områder Landsdelsrådet for kultur vil i avtaleperioden også sette fokus på utviklingen innenfor dans og se på rollen til Landsdelsscenen for dans. Landsdelsrådet vil oppmuntre til et sterkere biblioteksamarbeid med fokus på litteraturformidling og russisk bibliotektjeneste. Landsdelsrådet vil også understreke betydningen av å styrke samarbeidet om Den kulturelle skolesekken.

8 Landsdelsrådet vil i tillegg styrke samarbeidet med Sametinget og de samiske institusjonene, herunder Samiske Kunstnersenter i perioden. 7 Internasjonalt samarbeid Landsdelsrådet for kultur har et fokus på kultursamarbeidet i nordområdene, med et spesielt fokus mot Russland. Norsk - russisk handlingsplan for kultursamarbeid i nordområdene ble undertegnet januar I tråd med handlingsplanen skal det utarbeides treårige samarbeidsprogrammer, den første programperioden løper fra Planen understreker hvor viktig det er at kultursamarbeidet fortsatt utvikles på grunnlag av lokale og regionale initiativer, og at regional deltakelse er med på å sikre sterke forbindelser til befolkningen i nord. Landsdelsrådet spiller en aktiv rolle i dette arbeidet. Arbeidet skal også bygge på det bilaterale avtalene mellom fylkene i nord. Barentssamarbeidet Fylkeskommunene er aktivt med i Barentssamarbeidet gjennom arbeidsgruppen for kultur, Joint Working Group on Culture (JWGC) som er en felles arbeidsgruppe for kultur innen Barentssamarbeidet med representanter fra regionalt og nasjonalt nivå. Det internasjonale samarbeidet vil bygge videre på dette og Nordkalottens kulturråd et administrativt samhandlingsorgan under Nordkalottrådet. BarentsKult er et nytt finansieringsprogram som skal stimulere økningen av grenseoverskridende kultur i nord. Målgruppen for BarentsKult er norske profesjonelle kunst- og kulturaktører som samarbeider med russiske partnere. Målsettingen er å bidra til realiseringen av større kunst- og kulturprosjekter i norsk og russisk del av Barentsregionen. Tilskudd til de nordnorske kunst- og kulturinstitusjonene regulerer fordelingen av tilskudd til nordnorske kunst- og kulturinstitusjoner og ansvarsforhold i forbindelse med utbetaling og oppfølging. Ansvaret for beregning av det regionale tilskuddet, utbetaling til institusjonen og oppfølging gjennom samtaler før budsjettsøknad, ligger hos den fylkeskommunen som er vertsfylke for tilskuddsmottakeren. Fylkeskommunen betaler ut det regionale tilskuddet i sin helhet og sender refusjonskrav til de andre tilskuddspartene. Tilskuddet reguleres årlig med informasjon om reguleringen til de andre partene. Den enkelte tilskuddsmottaker er ansvarlig for å rapportere og sende budsjettsøknader i overensstemmelse med kravene i tildelingsbrevet. Kopi skal sendes alle fylkeskommunene. Dersom utvikling av satsingene innenfor profesjonell musikk, visuell kunst og film medfører organisatoriske endringer som omfatter institusjonene i avtalen, vil bevilgningen til institusjonene kunne overføres den nye organisatoriske enheten i løpet av perioden. Beskrivelse av institusjonene som inngår i ligger som vedlegg til avtaleteksten. Avtalen omfatter driftstilskudd til: 1. Musikksamarbeidet gjennom Landsdelsmusikerordningen (LINN)

9 8 LINN er en nettverksorganisasjon som består av Musikk i Nordland, Kultur i Troms, Nordnorsk Jazzsenter, Musikk i Finnmark, et fremtidig Rytmisk kompetansenettverk samt Sapmi Music. Nordland fylkeskommune v/ Musikk i Nordland har ansvar for koordinering av virksomheten, herunder innkalling til årlige koordineringsmøter. Nordland fylkeskommune er også ansvarlig for koordinering av søknad om tilskudd og rapportering til staten. De øvrige fylkeskommunene forplikter seg til å bidra i dette arbeidet innenfor de tidsfrister som blir satt. Prioritering av tiltak det søkes tilskudd til, gjøres av de tre fylkeskommunene i fellesskap. Landsdelsmusikerne finansieres med 75 % fra staten, og 25 % fra regionen. Den regionale fordelingen mellom de tre fylkeskommunene er Nordland fylkeskommune 40%, Troms fylkeskommune 35% og Finnmark fylkeskommune 25%. Nordland fylkeskommune utbetaler det fylkeskommunale og det statlige tilskuddet til Nordnorsk Jazzsenter og fører tilsyn med regnskap og aktivitet. 2. Nordnorsk Opera og Symfoniorkester AS Nordnorsk Opera og Symfoniorkester AS eies av Bodø og Tromsø kommuner. Nordnorsk Opera og Symfoniorkester AS finansierer sine årlige driftsutgifter med tilskudd fra stat og region, fordelt med henholdsvis 70/30 %. Det regionale tilskuddet fordeler seg slik: Tromsø kommune: 10 % Bodø kommune: 10 % Nordland fylkeskommune: 4,75 % Troms fylkeskommune: 4,75 % Finnmark fylkeskommune: 0,5 % 3. Nordnorsk Filmsenter Nordnorsk Filmsenter finansierer sine årlige driftsutgifter med tilskudd fra regionen og Nordkapp kommune. Det regionale tilskuddet fordeles slik: Nordkapp kommune 10,0 % Finnmark fylkeskommune 16,7 % Troms fylkeskommune 30,0 % Nordland fylkeskommune 43,3 % 4. Nordland Kunst- og Filmskole Nordland Kunst- og Filmskole mottar årlig statstilskudd pr. elev for maksimalt 24 elever pr. årstrinn. I tillegg til statstilskuddet skal skolens drift finansieres med tilskudd fra de regionale tilskuddspartene. Det regionale tilskuddet fordeles slik: Nordland fylkeskommune 50 % Troms fylkeskommune 35 % Finnmark fylkeskommune 15 % 5. Nordnorsk Kunstnersenter Nordnorsk Kunstnersenter finansierer sine årlige driftsutgifter innenfor godkjent tilskuddsramme gjennom 70% tilskudd fra staten og 30% fra regionale tilskuddsparter. Det regionale tilskuddet fordeles slik: Vågan kommune 33,5% Finmark fylkeskommune 10% Troms fylkeskommune 23%

10 Nordland fylkeskommune 33,5% 9 6. Samorganisasjonen for kunstformidling i Nord-Norge (SKINN) SKINN finansierer sine årlige driftsutgifter med tilskudd fra stat og region, fordelt med henholdsvis 75%/ 25%. Det regionale tilskuddet fordeles slik: Nordland fylkeskommune 50% Troms fylkeskommune 35% Finnmark fylkeskommune 15% 7. Den nordnorske kunstutstilling (Nordnorsken) Nordnorsken finansieres av de regionale tilskuddspartnere etter følgende fordeling: Nordland fylkeskommune 85% Troms fylkeskommune 10% Finnmark fylkeskommune 5% 8. Trastad samlinger Driftstilskudd til galleridelen ved Trastad Samlinger finansierer med tilskudd fra regionen. Det regionale tilskuddet fordeles slik: Finnmark fylkeskommune 15 % Nordland fylkeskommune 50 % Troms fylkeskommune 35 % 9. Festspillene i Nord-Norge Festspillene i Nord-Norge finansierer sine årlige offentlige driftsutgifter gjennom 70% tilskudd fra staten og 30% fra de regionale tilskuddspartene. Det regionale tilskuddet fordeles slik: Harstad kommune 29% Finnmark fylkeskommune 10% Troms fylkeskommune 33% Nordland fylkeskommune 28% 10. Nordnorsk landsdelsscene for dans Nordnorsk landsdelscene finansierer sine årlige offentlige driftsutgifter gjennom 70% tilskudd fra staten og 30% fra de regionale tilskuddspartene. Det regionale tilskuddet fordeles slik: Hammerfest kommune 25 % Finnmark fylkeskommune 25 % Nordland fylkeskommune 30 % Troms fylkeskommune 20 % 11. Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS) HATS drift finansieres gjennom et årlig driftstilskudd fra staten via Norsk teaterråd som utgjør 75% av organisasjonens samlede offentlige tilskudd. De øvrige 25 % dekkes av de regionale tilskuddspartene etter følgende fordeling: Nordland fylkeskommune 45% Troms fylkeskommune 40% Finnmark fylkeskommune 15% 12. Nordnorsk Fartøyvernsenter Nordnorsk Fartøyvernsenter finansierer sine årlige driftsutgifter med tilskudd fra regionen. Det regionale tilskuddet fordeles slik: Nordland fylkeskommune 50 %

11 Troms fylkeskommune 35 % Finnmark fylkeskommune 15 % Landsdelsdekkende organisasjoner for skapende og utøvende kunstnere Organisasjonene gis et årlig driftstilskudd fra fylkeskommunene. Finnmark fylkeskommune forvalter driftstilskudd til organisasjonene på vegne av de tre nordnorske fylkeskommunene. Den totale rammen til driftstilskuddene fordeles slik mellom fylkeskommunene: Nordland fylkeskommune 50 % Troms fylkeskommune 35 % Finnmark fylkeskommune 15 % Avtalen er vedtatt i de respektive fylkesting juni 2009.

12 VEDLEGG OVERSIKT OVER INSTITUSJONER I DEN NORDNORSKE AVTALEN Musikksamarbeidet gjennom Landsdelsmusikerordningen (LINN) 1.1 Formål Musikksamarbeidet gjennom landsdelsmusikerordningen (LINN) skal sikre et mangfoldig profesjonelt musikkliv med et nettverk av institusjoner som fyller ulike roller i Nord- Norge. Musikksamarbeidet skal utvikle levende lokalsamfunn gjennom størst mulig grad av samhandling på alle plan innen musikkområdet. 1.2 Landsdelsmusikerordningen (LINN) LiNN er en nettverksorganisasjon som består av Musikk i Nordland, Kultur i Troms, Nordnorsk jazzsenter, Musikk i Finnmark og et fremtidig Rytmisk kompetansenettverk samt Sapmi Music. LINN er sammensatt av enheter med spesialkompetanse. Samlet sett gir dette et helhetlig profesjonelt musikktilbud til hele landsdelen. Disse enhetene skal være desentralisert og samarbeide med alle miljø på tvers av geografiske og sjangermessige grenser. LiNN skal gi et profesjonelt og kvalitativt godt tilbud til lokalsamfunn i hele Nord Norge. LiNN skal utvikle en helhetlig strategi for det profesjonelle musikktilbudet i Nord- Norge. Strategiene utvikles og oppdateres årlig i nært samarbeid med landsdelsråd for kultur. Det skal rettes et spesielt fokus på Nordområdene, arrangørutvikling og kompetanseflyt mellom miljø og regioner 1.2 Nordnorsk Jazzsenter Nordnorsk Jazzsenter skal produsere og formidle konserter og musikertjenester innenfor jazz og beslektede genre i hele landsdelen. Senteret har hovedscene og administrasjon i Bodø og med biscener i alle fylkene. Jazzsenteret er en stiftelse hvor fylkeskommunenes styrerepresentasjon ivaretas av Nordland fylkeskommune Økonomi Landsdelsmusikerne finansieres med 75 % fra staten, og 25 % fra regionen. Den regionale fordelingen mellom de tre fylkeskommunene er Nordland fylkeskommune 40%, Troms fylkeskommune 35% og Finnmark fylkeskommune 25%. Nordland fylkeskommune v/ Musikk i Nordland har ansvar for koordinering av virksomheten, herunder innkalling til årlige koordineringsmøter. Nordland fylkeskommune er også ansvarlig for koordinering av søknad om tilskudd og rapportering til staten. De øvrige fylkeskommunene forplikter seg til å bidra i dette arbeidet innenfor de tidsfrister som blir satt. Prioritering av tiltak det søkes tilskudd til, gjøres av de tre fylkeskommunene i fellesskap. Nordland fylkeskommune utbetaler det fylkeskommunale og det statlige tilskuddet til Nordnorsk Jazzsenter og fører tilsyn med regnskap og aktivitet. Den regionale andelen fordeles med 50 % på Nordland, 35 % på Troms og 15 % på Finnmark.

13 12 Vertskommuneforpliktelser og kommunal medvirkning ved biscenene avtales i hvert enkelt tilfelle. 2. Nordnorsk Opera og Symfoniorkester AS 2.1 Formål Nordnorsk Opera og Symfoniorkester består av Tromsø Kammerorkester, Bodø Sinfonietta, Opera Nord og Musikkteatret i Bodø som hver for seg og i fellesskap og i samarbeid med andre musikkmiljø, skal bidra til at hele Nord-Norge får et allsidig tilbud innen et mangfold av musikksjanger, kammermusikk, symfoniproduksjoner, opera og ballett med mer. 2.2 Eierforhold Nordnorsk Symfoniorkester AS eies av Bodø og Tromsø kommuner. 2.3 Lokalisering Forretningsadressen ambulerer mellom Bodø og Tromsø hvert fjerde år. 2.4 Styring Staten ved Kultur- og kirkedepartementet oppnevner styrets leder og ett styremedlem, Tromsø og Bodø kommune har ett styremedlem hver, de tre fylkeskommunene har ett styremedlem til sammen og de ansatte har to styremedlemmer, ett fra Bodø Sinfonietta og ett fra Tromsø Kammerorkester. 2.5 Økonomi Nordnorsk symfoniorkester finansierer sine årlige driftsutgifter med tilskudd fra stat og region, fordelt med henholdsvis 70/30 %. Det regionale tilskuddet fordeles slik: Tromsø kommune: 10 % Bodø kommune: 10 % Nordland fylkeskommune: 4,75 % Troms fylkeskommune: 4,75 % Finnmark fylkeskommune: 0,5 % 3. Nordnorsk Filmsenter AS 3.1 Formål Nordnorsk Filmsenter A/S har til formål å opprettholde og videreutvikle den nordnorske kortfilm- og videoproduksjonen. Dette innebærer å styrke fagkunnskapene innenfor området levende bilder, blant befolkningen såvel som blant filmarbeidere, og å arbeide for bevisstgjøring om film som kunstnerisk uttrykk, samt virksomhet som står i denne forbindelse. Nordnorsk Filmsenter A/S skal på grunnlag av søknader fordele offentlig støtte til nordnorsk kortfilm- og videoproduksjon, drive distribusjon av kortfilm, organisere opplæringstiltak for filmarbeidere i landsdelen, tilrettelegge for rekruttering til filmbransjen og drive aktivt informasjonsarbeid overfor senterets målgrupper.

14 Eierforhold Nordnorsk Filmsenter A/S er et aksjeselskap som eies av Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner og Nordkapp kommune. 3.3 Lokalisering Nordnorsk Filmsenter A/S er lokalisert til Nordkapp kommune i Finnmark. 3.4 Styring Generalforsamlingen oppnevner et styre på seks medlemmer: Styreleder oppnevnes etter forslag fra staten. To styremedlemmer oppnevnes etter forslag fra eierne. Tre styremedlemmer oppnevnes etter forslag fra bransjeorganisasjonene Samisk filmforbund, Norsk filmforbund avd. Nord-Norge og Norske film- og tv-produsenters forening (hver organisasjon bør foreslå én mann og én kvinne samt vararepresentant). Det oppnevnes totalt 6 vararepresentanter, hvorav 3 personlige vararepresentanter for styremedlemmene fra bransjeorganisasjonene, samt tre i nummerert rekkefølge for de øvrige styremedlemmene. 3.5 Økonomi Nordnorsk Filmsenter finansierer sine årlige driftsutgifter innenfor godkjent tilskuddsramme fra regionen og vertskommunen. Det regionale tilskuddet fordeles slik: Nordkapp kommune 10,0 % Finnmark fylkeskommune 16,7 % Troms fylkeskommune 30,0 % Nordland fylkeskommune 43,3 % 4. Nordland Kunst- og Filmskole Nordland Kunst- og Filmskole skal gi en to-årig utdanning i visuelle kunstfag og film med sikte på å kvalifisere studentene for opptak ved høyre utdanningsinstitusjoner i Norge og i utlandet. I løpet av disse to årene skal studentene introduseres til et vidt spekter av uttrykk og uttrykksformer, for derigjennom å utvikle de praktiske ferdigheter som er nødvendige for å realisere og kommunisere den enkeltes arbeid. Skolen kan ta inn opp til 30 nye elever hvert år. Under forutsetning av at de tilfredsstiller opptakskriteriene, skal søkere fra Nord-Norge prioriteres ved opptak. 4.1 Eierforhold Nordland Kunst-og Filmskole er en fylkeskommunal institusjon som drives av Nordland fylkeskommune. 4.2 Lokalisering Skolen er lokalisert til Kabelvåg i Vågan kommune. 4.3 Styring Nordland fylkesting og Fylkesrådet i Nordland er skolens styringsorganer. Administrativt er skolen underlagt fylkeskultursjefen. 4.4 Økonomi Nordland Kunst- og Filmskole mottar årlig statstilskudd pr. elev for maksimalt 24 elever pr. årstrinn. I tillegg til statstilskuddet skal skolens drift finansieres med tilskudd fra de regionale tilskuddspartene. Det regionale tilskuddet fordeles slik:

15 Nordland fylkeskommune 50 % Troms fylkeskommune 35 % Finnmark fylkeskommune 15 % Nordnorsk Kunstnersenter 5.1 Formål De tre fylkeskommunene samarbeider om drift av ett felles kunstnersenter for hele landsdelen. Nordnorsk Kunstnersenter skal ha som formål å: arbeide for formidling av billedkunst og kunsthåndverk skape og formidle arbeidsoppgaver for billedkunstnere og kunsthåndverkere arbeide for formidling av billedkunst og kunsthåndverk spesielt rettet mot barn og unge formidle pedagogiske opplegg til skoler i landsdelen Senteret skal gjennom den kunstnerstyrte formidling sikre kunstnerne ytringsfrihet og bidra til å motvirke uheldig kommersialisering av kunstlivet LIAF (Lofoten International Art festival) vil i løpet av kort tid bli innlemmet i Nordnorsk Kunstnersenter. Festivalen vil fortsatt være en selvstendig festival med eget styre. Samtidig vil festivalen være organisatorisk innordnet Nordnorsk Kunstnersenter. Dette er i tråd med Kirke og kulturdepartementets føringer for det statlige tilskuddet til LIAF. 5.2.Eierforhold Nordnorsk Kunstnersentrum eies av organisasjonen Nordnorsk Bildende Kunstnere og Norske Kunsthåndverkere avd. Nord-Norge. 5.3 Lokalisering Nordnorsk Kunstnersentrum er lokalisert til Vågan kommune i Nordland. 5.4 Styring Årsmøtet er Nordnorsk Kunstnersenters høyeste organ. Årsmøtet velger styre og revisor for virksomheten. Styret skal bestå av 5 medlemmer med vararepresentanter; to representanter oppnevnt av Nordnorske Bildende Kunstnere, to representanter oppnevnt av Norske Kunsthåndverkere avd. Nord-Norge og en representant for Staten v/ Kultur- og kirke departementet. Dersom Nordnorsk Kunstnersenter ønsker en slik ordning, suppleres styret for Nordnorsk Kunstnersenter med fylkeskommunal representant, hvor Nordland fylkeskommune kan oppnevne en representant som skal ivareta fylkeskommunenes interesser. Tilsvarende kan Vågan kommune anmodes om å oppnevne en representant til styret. 5.5 Økonomi Nordnorsk Kunstnersenter finansierer sine årlige driftsutgifter innenfor godkjent tilskuddsramme gjennom 70% tilskudd fra staten og 30% fra regionale tilskuddsparter. Det regionale tilskuddet fordeles slik: Finmark fylkeskommune 10% Troms fylkeskommune 23% Nordland fylkeskommune 33,5% Vågan kommune 33,5%

16 6. Samorganisasjonen for Kunstformidling i Nord-Norge (SKINN) 6.1 Formål Samorganisasjonen for Kunstformidling i Nord-Norge (SKINN) skal bidra til å gi befolkningen i landsdelen et bredest mulig tilbud innenfor kunstopplevelser gjennom: nettverksutvikling og styrking av et frivillig organisert og lokalt basert formidlingsapparat turné og formidling av egne utstillinger/produksjoner informasjon om kunstformidling i landsdelen 6.2 Eierforhold SKINN er en interesseorganisasjon for kunstformidling i Nord-Norge og kan ha kunstforeninger og andre organisasjoner som sine medlemmer. 6.3 Styring SKINN er en frivillig organisasjon, med årsmøtet som sitt høyeste organ. Årsmøtet velger et styre bestående av 3 medlemmer med varamedlemmer. Innkalling til og protokoll fra årsmøtet, samt regnskap skal sendes til alle de regionale tilskuddspartene. Referat fra samtlige styremøter skal sendes til alle de regionale tilskuddspartene. 6.4 Lokalisering SKINNs årsmøte avgjør lokalisering av organisasjonens sekretariat, som p.t. er Bodø. 6.5 Økonomi SKINN finansierer sine årlige driftsutgifter med tilskudd fra stat og region, fordelt med henholdsvis 75%/ 25%. Det regionale tilskuddet fordeles slik: Nordland fylkeskommune 50% Troms fylkeskommune 35% Finnmark fylkeskommune 15% 7. Den nordnorske kunstutstilling (Nordnorsken) 7.1 Formål Den Nordnorske Kunstutstilling (Nordnorsken) er en årlig mønstring av bildende kunst av kunstnere som er født i, er eller har vært bosatt i landsdelen. Nordnorsken skal hvert år markedsføres og vises for et bredest mulig publikum i alle de nordnorske fylkene. I tillegg kan utstillingen også vises på Svalbard og i andre fylker innenfor Barentsregionen. 7.2 Eierforhold Nordnorsken arrangeres og administreres av Bodø Kunstforening. Bodø kunstforening står fritt til å velge arbeidsform for produksjon av utstillingen. 7.3 Styring Årsmøtet i Bodø kunstforening er Nordnorskens høyeste organ. Årsmøtet velger styre for kunstforeningen, som også er styre for Nordnorsken. 7.4 Lokalisering Nordnorskens sekretariat ligger i Bodø. 7.5 Økonomi. Nordnorsken finansieres av de regionale tilskuddspartnere etter følgende fordeling: Nordland fylkeskommune 85% 15

17 Troms fylkeskommune 10% Finnmark fylkeskommune 5% 16 Nordland fylkeskommune tillegges ansvar for budsjett- og regnskapsoppfølging av Nordnorsken. Dette gjennomføres ved at Nordland fylkeskommune utbetaler tilskuddet til Bodø kunstforening på vegne av de regionale tilskuddspartene, og sender refusjonskrav til Troms og Finnmark fylkeskommuner i hht denne avtale. Bodø kunstforening er ansvarlig for å fremme søknad om tilskudd til drift av Nordnorsken. Søknaden skal gjelde for et budsjettår av gangen, og skal fremmes innenfor de tidsfrister Nordland fylkeskommune fastsetter. Det skal føres eget regnskap for Nordnorsken, adskilt fra kunstforeningens øvrige regnskap. Regnskapet skal revideres av en statsautorisert revisor. 8. Trastad samlinger Trastad Galleri ved Trastad samlinger, har verdens største samling av kunst laget av utviklingshemmede, med ca arbeider. Institusjonen deltar i et internasjonalt nettverk om temaet "Outsider's Art". 8.1 Formål Trastad Samlinger arbeider for å øke kunnskapen om psykisk utviklingshemmedes kunst og kultur, historie og hverdag. (Outsiders Art) Trastad Galleri søker å vise bredden i uttrykksform og sette fokus på kvaliteten i det kunstneriske uttrykket til mennesker med særlige læringsbehov. 8.2 Eierforhold Trastad Samlinger inngår som del av stiftelsen Sør-Troms Museum, som har det overordnede økonomiansvaret. Sør-Troms Museum sender budsjettsøknad og rapporterer årlig til tilskuddspartene på vegne av galleriet Trastad Samlinger. 8.3 Lokalisering Trastad Samlinger er lokalisert til Trastad Gård i Kvæfjord kommune i Troms. 8.4 Styring Trastad Samlingers høyeste organ er styret i Sør-Troms Museum. Eiendommen har samtidig en tidsbegrenset eierstiftelse. 8.5 Økonomi Driftstilskudd til galleridelen ved Trastad Samlinger finansierer med tilskudd fra regionen. Det regionale tilskuddet fordeles slik: Finnmark fylkeskommune 15 % Nordland fylkeskommune 50 % Troms fylkeskommune 35 % 9. Festspillene i Nord-Norge 9.1 Formål Festspillene i Nord-Norge er en knutepunktinstitusjon. Festspillene i Nord-Norge skal bidra til å styrke kulturlivet og kunstnerisk virksomhet i Nord-Norge ved:

18 17 å arrangere årlige festspill og turnéer å arrangere en årlig mønstring av ungdsomskultur å være et kreativt møtested for aktører innen regionalt, nasjonalt og internasjonalt kulturliv. 9.2 Virksomheter Barnas Festspill UNG:Festspill NUK++ Turnévirksomhet Festspillene festival FINN forvalter også de statlige turnémidlene. Midlene fordeles av styret i FINN. Klagenemnda i Troms fylkeskommune er ankeinstans. 9.3 Eierforhold Festspillene i Nord-Norge er en selveiende stiftelse 9.4 Lokalisering Festspillene i Nord-Norge er lokalisert til Harstad kommune i Troms. 9.5 Styring Festspillene i Nord-Norges høyeste organ er stiftelsens styre. Styret har 6 medlemmer, hvorav staten v/departementet oppnevner styreleder og ett styremedlem, Troms fylkeskommune oppnevner ett styremedlem som representerer de tre fylkeskommunene, Harstad kommune oppnevner ett styremedlem og stiftelsens representantskap velger to medlemmer. Styret velger selv nestleder. 9.6 Økonomi Festspillene i Nord-Norge finansierer sine årlige offentlige driftsutgifter gjennom 70% tilskudd fra staten og 30% fra de regionale tilskuddspartene. Det regionale tilskuddet fordeles slik: Harstad kommune 29% Finnmark fylkeskommune 10% Troms fylkeskommune 33% Nordland fylkeskommune 28% 10. Nordnorsk landsdelsscene for dans 10.1 Formål Nordnorsk landsdelscenene for dans skal: Produsere ny norsk scenisk dans og ballett og turnere i Nord-Norge som prioritert område Bidra til utvikling av dans og ballett som kunstform i Nord-Norge, også i samarbeid med andre kunstformer Være et regionalt kompetanse- og nettverkssenter for dans og ballett i Nord-Norge Ha internasjonal orientering med Barentsregionen som prioritert område 10.2 Eierforhold

19 18 Nordnorsk landsdelscene for dans er en stiftelse med Nordland fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Finnmark fylkeskommune og Hammerfest kommune som stiftere Styring Nordnorsk landsdelscene for dans er lokalisert til Hammerfest kommune i Finnmark. Nordnorsk landsdelscene for dans sitt høyeste organ er stiftelsens styre. Styret består av 3 medlemmer med personlige vararepresentanter. Norske dansekunstnere oppnevner ett styremedlem, Hammerfest kommune oppnevner ett styremedlem. Finnmark fylkeskommune oppnevner styreleder, på vegne av de tre fylkeskommunene Økonomi Nordnorsk landsdelscene finansierer sine årlige offentlige driftsutgifter gjennom 70% tilskudd fra staten og 30% fra de regionale tilskuddspartene. Det regionale tilskuddet fordeles slik: Hammerfest kommune 25 % Finnmark fylkeskommune 25 % Nordland fylkeskommune 30 % Troms fylkeskommune 20 % 11. Hålogaland Amatørteaterselskap 11.1 Formål Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS) skal på grunnlag av de behov som uttrykkes av dens medlemsorganisasjoner, bidra til å utvikle amatørteater i Nord-Norge. HATS skal bistå de lokale amatørteaterlagene med veiledning i forbindelse med lokalt teaterarbeid. HATS skal delta aktivt i utviklingen av et teaterfaglig nettverk med sikte på å utvikle amatørteater i Nord-Norge Eierforhold HATS er en medlemsorganisasjon for de organisasjoner, lag og foreninger som driver aktivt arbeid innenfor teater og revy i landsdelen Styring HATS er en frivillig organisasjon, med årsmøtet som sitt høyeste organ. Årsmøtet fastsetter vedtekter, og velger et styre bestående av 5 medlemmer med varamedlemmer. Innkalling til og protokoll fra årsmøtet, samt regnskap skal sendes til alle de regionale tilskuddspartene. Protokoll fra samtlige styremøter skal sendes til alle de regionale tilskuddspartene. Fylkeskommunene og styret for HATS avvikler minimum ett årlig drøftingsmøte. Gjennom disse møtene skal det sikres en kommunikasjon og et samarbeid mellom landsdelsorganisasjonene og fylkeskommunene Lokalisering Årsmøtet avgjør lokaliseringen av HATS administrasjon, p.t. Tromsø Økonomi

20 19 HATS drift finansieres gjennom et årlig driftstilskudd fra staten via Norsk teaterråd som utgjør 75% av organisasjonens samlede offentlige tilskudd. De øvrige 25 % dekkes av de regionale tilskuddspartene etter følgende fordeling: Nordland fylkeskommune 45% Troms fylkeskommune 40% Finnmark fylkeskommune 15% 12. Nordnorsk Fartøyvernsenter Nordnorsk Fartøyvernsenter er et av 3 nasjonale fartøyvernsentre. Senterets nasjonale ansvarsområder er kunnskap om semidiesel-motorer, skipselektronikk, tekniske installasjoner, nordnorsk og samisk båtbyggertradisjon Formål Fartøyvernsenterets formål er å bevare og videreføre håndverkskunnskap knyttet til istandsetting, drift og vedlikehold av eldre båter og fartøy. Nordnorsk Fartøyvernsenter skal drive oppdragsbasert antikvarisk istandsetting av båter og fartøyer med tilhørighet i Nord-Norge. I tillegg skal senteret drive forskning, dokumentasjon og formidling/opplæring om gamle håndverksteknikker og kystkultur knyttet til fartøyer. Virksomheten drives etter faglige retningslinjer gitt av Riksantikvaren Eierforhold Senteret inngår i stiftelsen Nordnorsk Fartøyvernsenter. De tre nordnorske fylkeskommunene er medlemmer i stiftelsen og har bidratt med stiftelseskapital Lokalisering Nordnorsk Fartøyvernsenter er lokalisert til Hellarbogen i Gratangen kommune Styring Styret er stiftelsens høyeste organ. Styret består av 2 representanter oppnevnt av Troms fylkeskommune, 1 fra Nordland fylkeskommune, 1 fra Finnmark fylkeskommune, 1 fra de ansatte og 1 fra Gratangen kommune Økonomi Nordnorsk Fartøyvernsenter finansierer sine årlige driftsutgifter med tilskudd fra regionen. Det regionale tilskuddet fordeles slik: Nordland fylkeskommune 50 % Troms fylkeskommune 35 % Finnmark fylkeskommune 15 % 13. Tilskudd til landsdelsdekkende organisasjoner for skapende og utøvende kunstnere De nordnorske kunst- og kulturorganisasjonene er en viktig drivkraft i kunst- og kulturlivet i landsdelen. Fylkesrådene ønsker at man også i framtiden skal bidra til at organisasjonene har levedyktige arbeidsvilkår og kan bidra til utvikling av kulturlivet i Nord-Norge. De nordnorske kunst- og kulturorganisasjonene som tidligere mottok driftstilskudd via Nordnorsk Kulturråd, har fått driftstilskudd direkte fra fylkeskommunene fra Finnmark fylkeskommune har administrert utbetalingen. Kulturavtalen regulerer støtten til landsdeldekkende organisasjoner for skapende og utøvende kunstnere.

21 Formål De nordnorske kunst- og kulturorganisasjonene er en viktig drivkraft i kunst- og kulturlivet i landsdelen. De tre nordnorske fylkeskommunene vil bidra til at organisasjonene har levedyktige arbeidsvilkår og kan bidra til utvikling av kulturlivet i Nord-Norge Målgruppe Tilskuddet er rettet mot organisasjoner i landsdelen som organiserer skapende og/eller utøvende kunstnere Økonomi og kriterier for tilskudd Organisasjonene gis et årlig driftstilskudd fra fylkeskommunene. Den totale rammen til driftstilskuddene fordeles slik mellom fylkeskommunene: Nordland fylkeskommune 50 % Troms fylkeskommune 35 % Finnmark fylkeskommune 15 % Det gis driftstilskudd på bakgrunn av antall medlemmer, årsmelding inkl regnskap, aktivitetsplan og budsjett. Søknadsfrist 15. januar for driftstilskudd for inneværende år. Finnmark fylkeskommune forvalter driftstilskudd til organisasjonene på vegne av de tre nordnorske fylkeskommunene.

22

23

24 DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN