Småbrukerens flukt mot berømmelsen,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Småbrukerens flukt mot berømmelsen, 1942 2012."

Transkript

1 1 Småbrukerens flukt mot berømmelsen, Skrevet i Latin-Amerika, påbegynt den Epoken Utenriksfart. Jeg dimitterte fra Den Norske Marine sommeren 1962, for å gå ombord i Osloskipet M/S Jessie Stove i England, nærmere bestemt Newcastle. Skipet var relativt nytt, en baklader med luker for bulklaster, korn, malm etc. Skipet hadde ikke kraner eller vinsjer. Besetningen var på 43 mann, mest norske. På flyet fra Oslo til Newcastle møtte jeg Sigurd Evandt, som skulle tiltre som 1.styrmann. Tittelen 1. styrmann ble samme året forandret til overstyrmann, mens tittelen 3. styrmann ble til 2. styrmann. De fikk lønnstilleggene via titler. Overstyrmannen med sin nye tittel fikk spise i salongen sammen med kapteinen og maskinsjefen. Det hette seg at skipperen ikke likte at maskinsjefen skulle spise i salongen, og at han derfor ville ha med seg overstyrmannen. Han refererte hele tiden til sine to sønner, som gikk på Marinens krigsskole. De skulle bli offiserer. Titlene var viktig for denne herremannen. Jeg synes å huske at han reiste i uniform. Vi ble innlosjert på sjømannshotellet i Newcastle, hvor det var flere norske som skulle ombord i M/S Jessie Stove. Ved frokosten ble det servert brune bønner, bacon og stekte egg. Hadde man forsynt seg og begynt å spise, så ble tallerkenen og spisebestikket fjernet så snart de mente man hadde fått i seg det nødvendigste, de passet altså på at man ikke måtte forsyne seg mere av frokostbordet. Vi hentet oss nå allikevel nytt bestikk og tallerken for å ta oss tid med frokosten. Ettersom skipet var i England, ble stort sett hele mannskapet skiftet. Regelen den gang var 18 måneders utenriksfart med gratis hjemreise. Kom skipet til Nord Europa kunne man Side 1 av 45

2 2 reise hjem noe tidligere. Engelske og franske skip skiftet den gangen mannskap hver 3. og 4. måned, og de hadde to mannskaper som byttet på. Andre nasjoner hadde også noe tilsvarende, Norge var på jumboplass den gangen også. Ett engelsk pund kostet kroner, en kurs som holdt seg slik i flere år. Jeg skulle inn i en forretning for å kjøpe med en pakke Camel sigaretter og fyrstikker, men måtte tenke meg litt om, på hva jeg skulle si. Engelskmennene var ekstremt høflige og hyggelige. Dette var vi ikke vant med. På pubene kom flere og ville høre hvor vi kom fra. Var vi norske, ble vi minnet om de norske som hadde seilt i konvoytjenesten og skaffet England det de trengte under krigen. I Norge ble sjøfolkene betraktet som lasaroner. Man fikk stort sett ikke arbeide i Norge om man hadde vært til sjøs. Sjøfolkene fikk heller ikke arbeidsledighetstrygd, slik som landkrabbene. Senere på 1980-tallet ble det bekreftet i Stortinget at sjøfolkene ikke hadde rett til gratis sykehus. Det måtte ordnes og betales av sjømannsforbundet som selvsagt ikke hadde penger. Nytt lovforslag ble selvsagt godkjent av Det Norske Storting. Bybussene var den røde toetasjestypen, med askebeger i ryggen på hvert sete. Det samme tilbudet eksisterte på kinoene, askebeger i ryggen på stolsetet foran. Taxiene var av den berømte typen vi hadde sett på bilder. Pubene var noe nytt for poden fra Kvennenget. Eggesmørbrødene fra Norge var glemt. Første dagen ombord var noe hektisk. Folk skulle mønstre av på hyrekontoret i Newcastle, mens de nye som kom ombord skulle tildeles sine lugarer og arbeidsoppgaver. Regnskapene var delvis avsluttet av den tidligere telegrafisten, men imot alle tidligere avtaler fra rederiet, reiste han hjem som en av de første. Han var lovet å bli med til neste havn for å vise meg regnskapene, kartotekene og de andre arbeidsoppgavene, der jeg manglet opplæring. Rederikontoret hadde altså lovet meg dette, men i årene fremover erfarte man at det rederiene lovet, det var ikke til å stole på. Man fikk livets erfaring den harde og ubekvemme veien, mest på grunn av uærlige og egoistiske mennesker. Side 2 av 45

3 3 Kapteinen Brændvik var nordlending og mest sikkert med erfaring fra utenriksfarten og konvoytjenesten under krigen. Han drakk en flaske whisky til dagen og han var ikke vant til å ta seg av byråkratiet. Den tidligere telegrafisten hadde tydeligvis gjort alt dette, så jeg hadde landet i vepsebolet. Han og den nye overstyrmann Sigurd Evandt gikk heller ikke i hop. Etter en tid ble løsningen den at kaptein Brændvik mønstret av og reiste sammen med sin engelske kone til hjemmet deres i Liverpool. Jeg husket han kalte henne alltid My Love. Mest sannsynlig var han en av dem som hadde giftet seg i Liverpool under krigen. Bigamiloven fra krigens dager tillot norske sjøfolk å gifte seg utenlands, samme om de var gift og hadde ektefelle og barn i Norge. En nokså merkelig lov fra den gangen, som så mye annet som ble vedtatt og utført av den norske regjering. Hva nå en gang Brændvik hadde gjort, det vet vi ikke for sikkert. Men han nevnte ved anledninger at han aldri skulle reise tilbake til Norge. Sigurd Evandt gjorde ting som ikke er menneskelig i dette tilfelle og ved å rapportere noe unøyaktig til rederikontoret, klarte han å gi Brændvik sparken. Brændvik fikk seg en stor avmønstring, han hadde vært ombord siden båten var ny. En kaptein den gangen hadde 4000 kr pr måned med ekstra fridager og feriepenger utbetalt ved avmønstring. En telegrafist hadde kr pr mnd. Jeg hadde altså 1700 kr pr måned mens jeg var på sjøtjeneste i marinen, så man kan jo lure på hvorfor man reiste i utenriks fart. Styrmennene og maskinistene hadde noe tilsvarende eller mindre, men de hadde mere overtid, så det ble mere penger i banken. En dekksgutt og maskingutt hadde 270 kr/måned, lettmatros og smører 500 kr pr måned, motormann og matros 650 kr måned. Det var matroser om bord med familie i Norge, kone og 6 barn. Ikke mye å leve av. Jeg husker den ene sendte kr. 650 i trekk hver måned hjem til kona, og da hadde han ikke noe igjen. Overtid eller noen andre tillegg var det lite av og skatt, og andre trekk skulle betales. Staten trakk besetningen for pensjon og syketrygd, men som vi fikk bekreftet senere så fikk ikke norske sjøfolk gratis legehjelp eller hospitalopphold betalt av staten før etter en ny love godkjent av Stortinget i på 1980-tallet. Båtsmann, tømmermann og reparatør hadde 800 kr pr måned. Maskinsjefen hadde kr 2000 pr måned. Stuerten kr 1200 pr måned inkludert fast overtid. Oppholdet og kosten var gratis. Postforsendelser, som brev og radiotelegrammer, Side 3 av 45

4 4 måtte betales av den enkelte, og beløpene ble trukket hver måned på hyreregnskapet. Diverse toalettartikler, brus osv. ble kjøpt i slappkisten. Det var en liten butikk som stuerten tok seg av. Han kjøpte inn forskjellige artikler fra skipshandlerne, som han solgte videre til besetningen med god fortjeneste. Beløpene ble trukket på hyreregnskapet. Om man ser for seg fortjenesten til dekksgutten, minus 35 % skatt 1. kl etter tabell, i tillegg pensjon, syketrygd og velferdsavgift, så ser man for seg en saldo lik null når han har handlet det nødvendigste i slappkisten. De olabuksene, kakibuksene og shortsene, skjortene, japseradioer, såpe, vaskepulver var ikke helt billige. Såpen og vaskepulveret tilhørte egentlig rederiet ifølge innkjøpslistene, men stuerten solgte selvsagt for egen pung. Disse stuertene var alltid flinke til å ta seg til rette, utenriks og senere i oljevirksomheten. Man kan kalle dem med store bokstaver for noen utmerkede kjeltringer. Skattetrekket var i kl 1, 35 % med trekk ekstra 10 % av brutto hyre til pensjon, syketrygden var noe mindre. Pensjonen for sjøfolkene ble i senere år, 40 år i ettertid, ikke betalt i flg sjømannens tidligere innbetaling. De la den senere inn under folketrygden og forkortet sjømannspensjonen litt ethvert, år for år. Det viste seg senere at den betalte syketrygden ikke betalte for sykehusopphold. Det ble ikke innført en lov for å dette av stortinget, men ikke før på 80-tallet, mere enn 20 år senere. De som havnet på norske sykehus, måtte håpe på ett tilskudd av det som var innsamlet fra sjømannsforbundet, om ikke den korrupte lederen for forbundet, Hr. Ingvald Haugen hadde brukt det til andre formål. Haugen var den som gikk på talerstolen i Stortinget etter krigen og anbefalte at sjøfolkene ikke fikk utbetalt sin rettmessige Notrashippensjon etter krigen. De engelske myndigheter hadde i tillegg overført til sjømennene via den norske stat og Notraship, 143 millioner kroner. Det er helt utrolig at disse pengene som var trukket av lønnen i 6 år, ble nektet utbetalt etter anbefaling fra sjømannsforbundslederen Ingvald Haugen og etter ordre fra Statsminister Gerhardsen. Sjømannsforbundets formann, Ingvald Haugen var allment kjent for å være korrupt. Hvorfor han ble sittende som formann for forbundet, er også en gåte. De stemmerettige sjømennene var spredd rundt på kloden uten forbindelse som lunne løse opp denne floken. Side 4 av 45

5 5 Under krigen var han personalsjef for Notraship med reder Øyvind Lorentzen som sjef. Sjøfolkene ble tvangsutskrevet til utenriksfart, og de ble fengslet om de ikke møtte opp. De hadde 1 dags ferie pr. måned, dvs 12 dagers ferie etter ett år ombord. Kom man ikke tilbake, ble man etterlyst av politiet i de utenlandske havnene og fengslet ved pågripelse. Den dårlige behandlingen fra statens side etter krigens slutt, og også fra redernes kontorer, bekrefter Norges holdning overfor sine landsmenn. Sverige og andre land har betalt pensjonene i følge det de hadde innbetalt. Hvorfor det norske storting i stedet har bevilget, i løpet de siste 50 år, milliarder av kroner til flere korrupte kontinenter, er en tilsvarende gåte. De givende partier i regjering og storting visste om den utbredde korrupsjonen. Men etter 1998 og utover i epoken 2000, så har det kommet frem i lyset at det var de bevilgende myndigheter og deres ansatte som tok det meste av de tildelte pengene for utviklingshjelp. De som hadde kontrakter med utviklingshjelpen og dets andre organisasjoner, brukte store beløp til kjøp av eiendommer, skoger, fjell og andre lovende arealer i Afrika, til skogbruk, olje og mineraler. Kontraktene ble tildelt flere personer, dvs at flere norske navn ble skrevet på samme kontrakten, for å gjøre det vanskelig for andre parter på ett senere tidsrom. Pengene ble plassert på kodifiserte kontoer i banker. Om man sammenligner denne traden fra stortingets side, med røveriet av sjømennenes pensjoner og sykepenger, så burde i det minste redaktørene i de subsidierte norske aviser tatt affære. Men de viste om tilstanden, men ville ikke legge seg ut med de bevilgende myndigheter. Det var norske journalister i Afrika som fortalte meg om dette i årene fra 1970 til Man stiller derfor fremdeles spørsmålet ved statsminister Bondevik og statsminister Gro Harlem Brundtlands beskjeftigelse med saken. Begge ble jo tatt for underslag av offentlige pensjoner, men gikk fri pga sin stilling. Gro Harlem Brundtland flyttet senere til Italia, som er noe påfallende, grunnet at de Italienske banker ble brukt i forbindelse med de afrikanske interesser i utviklingshjelpen, og med den omtalte korrupsjonen vedrørende tildelingen av blokker og ulovlige utvinning av olje og gass i Nordsjøen. Mye av den beste oljen ble liggende igjen da Side 5 av 45

6 6 selskaper fikk tillatelse til å ta ut gassen, uten å nyttiggjøre seg de store mengdene av olje. Det er oljen som trenger gasstrykket for å utvinnes. Med at hun bor i nærheten og samme land som bankene, trenger hun ikke bekymre seg for flytting av penger over landegrenser. Italia var det landet som var berømt som det enkleste landet når det skulle gjemmes unna skitne penger. Man kan stille spørsmålet om bevis for mine skriverier, men det skal man ikke bekymre seg om. Det var ikke uten grunn at Eva Joly ble kalt tilbake til Norge til ett liv i sus og dus. Både Bondevik og Gro har i sine karrierer bedyret at Norge er best i alt, og det gjelder ikke minst i mengden av justismord, om man tar folketallet i mente. Det er pr i dag det eneste landet som dømmer sine landsmenn og andre til lange fengselsstraffer uten bevis, kun på indisier. Det er også det eneste landet som dømmer folk til bøter og fengselsstraffer der Norge har gjort sine egne feil i skatteberegninger og utbetaling av trygder. Du blir altså straffet for det som staten gjør feil. Kun disse to nevnte statsministrene slapp unna tiltale. Arbeidstiden ombord i m/s Jessie Stove, var som på de andre norske skipene i utenriksfarten den gangen. Vaktene på dekk og i maskin var delt opp i 4 timer. Første vakten var fra kl 0800 om morgenen med 2.styrmannen og 3.maskinisten. Fra kl 1200 gikk 1. styrmannen og 2.maskinisten. Fra kl 1600 kom overstyrmannen og 1.maskinisten på vakt. Fra kl 20 var det på igjen for 2.styrmannen og 3.maskinisten. På denne måten hadde overstyrmannen og 1.maskinisten anledning til å jobbe 4 timer overtid frem til middag kl Kveldsmaten ble servert kl 1800 og frokost fra kl Overstyrmannen og 1.maskinisten hadde planlegging av arbeider på dekk og i maskin. På den tiden var det ikke noe organisert samarbeid mellom dekk og maskin. De likte heller ikke hverandre. Maskinsjefen utførte ikke produktivt arbeid. Han måtte heller ikke blande seg bort i 1.maskinistens arbeider. Maskinsjefen inspiserte maskinrommet hver lørdag. Det var sjelden at kapteinen ville se maskinrommet. Maskinsjefen hadde kontor på lugaren, og fikk besøk av 1.maskinisten hver morgen kl.0900 med Side 6 av 45

7 7 kladden eller den blyantskrevne journalen fra siste døgns hendelser i maskinen. Senere utover dagen satt maskinsjefen og skrev det som sto i kladden over i en tilsvarende journal, men med fyllepenn, om han var edru nok. 1.maskinisten var fra Vågsbygd på Sørlandet. Han var kristen og utseende som en albino med noen tjafser gult hår på hodet. Øynene satt langt inne og de var også hvite. Høyden var 2,04 cm, og sengen eller køyen var derfor forlenget. Han var edruelig, avholdsmann, og drakk bare melk som var laget av jernkuen, med melkepulver, vann og margarin som ingredienser. Han brydde seg heller ikke om å skifte til rene klær ved ankomst til måltidene i offisersmessen. Overtidsboken hans inneholdt mere overtidstimer inn det fantes timer i døgnet. Maskinsjefen hadde ikke problemer med å kvittere for hans sovende overtid. Jeg spurte om hvorfor han ikke tok seg en øl eller dram. Svaret var ganske enkelt, Det skal du være glad for! Stuertens oppgave i sjøen var å holde seg såpass edru at han ikke ble en plage for andre. 1.kokken, 2.kokken og byssegutten tok seg av matlagingen, 3 ggr pr dag. Om natten måtte de vaktgående finne seg mat selv. Provianten ble kjøpt fra skipshandlerne i de havnene man besøkte. Grunnet mye korrupsjon med stuert og skipshandlere, ble etter hvert provianten sent i konteinere fra Norge, men det ble først mange år senere. Kostøre var i underkant av kr. 1,70 pr dag. Andre rederier og stuerter kunne ha ett kostøre på kr. 4 pr dag. Det ble servert speilegg en gang i uken, hver søndag til frokost, men kun ett egg pr mann. Ellers var frokosten stekt hermetisk blodpudding, stekt hermetisk fiskepudding, stekt hermetisk rogn, brune bønner i forskjellige utgaver og til lørdag, nei det husker jeg ikke i farten, mulig det var en eller annen slags graut, nei det var nok hermetiske fiskeboller. Man trengte ikke kalender, menyen var den samme hver dag. Kostreglementet var enkelt, du hadde egentlig rett på alt i flg en tabell, men bare hvis der gives. Kapteinen hadde en unntakelse, han kunne forlange det han hadde lyst på, uten dette unntaket, eks vis grapefrukt og andre citrusfrukter, om ikke whiskyen klarte å holde sykdommer og skjørbuk på avstand. Side 7 av 45

8 8 Stuerten hadde egentlig en god utdannelse. 2.kokk, 1.kokk og stuertskolen. Andre av samme arten hadde hotellfagskolen i tillegg, så det manglet ikke på teori og praksis. På lange sjøreiser hadde ikke kapteinen noe å gjøre, om ikke annet enn å plage andre. Han måtte selvsagt kjenne til sin posisjon på havet til en hver tid, og holde seg orientert om hvor han skulle. Sigurd Evandt seilte alltid rett på lavtrykkene, og fikk den sterkeste stormen både før og etter han passerte lavtrykksenteret. Normale kapteiner brukte væremeldinger til å holde seg unna lavtrykkene, både for å spare tid og skip med besetning og last for unødvendige belastninger. Overstyrmann, maskinsjef osv. likte ikke at han eller noen andre blandet seg inn i deres arbeid. Det var en derfor en fordel om kapteinen hadde noen å drikke sammen med. Alkohol var forbudt ombord, det var bare tilgjengelig for de utvalgte. Sykdom ved landligge eller på kortere sjøturer, fikk alltid diagnosen fyllesyke. Ingen utgifter til lege. Sykdommer som kunne kureres med antibiotika, ble tildelt av overstyrmannen med hjelp av injeksjoner. Penicillin i pulverform ble blandet med vann og injisert i rumpeballen. Elektrikerne hadde en selvstendig jobb i og med at de var de eneste ombord som var sertifiserte for å arbeide med skipets elektriske anlegg og med motorer og generatorer. Dette skipet manglet vinsjer og kraner, og det var derfor ikke arbeid nok for elektrikeren til at han kunne få skrive noen overtid av betydning. Han hadde fått tildelt muntlig ett fast beløp fra rederikontoret, men maskinsjefen nektet å utbetale beløpet eller signere overtidsboken for utbetaling. Vi hadde derfor 3 forskjellige elektrikere i den tiden jeg var ombord. De betalte selv sin hjemreise og billetten til han som skulle komme ombord for å avløse. Elektrikeren spiste i offisersmessen. Telegrafisten var den eneste personen som skipet ikke fikk seile uten. Overstyrmannen kunne oppgraderes til kaptein om nødvendig. Det var historier fra de fjerne og populære havner, hvor mannskapet kidnappet telegrafisten og beholdt han, til de hadde fått unnagjort det meste. Telegrafisten hadde ansvaret for skipets radiostasjon, nødsender/mottaker, livbåtsender, vedlikehold, generatorer, batterier, Side 8 av 45

9 9 antenner osv. Besetningen skulle ha radiopresse hver dag. Hyreregnskap hver måned og ved avmønstring. Kartotek, papirer og dokumenter før ankomst til land for myndigheter, tollere måtte være klargjort, signert og i tilstrekkelig antall kopier. Man hadde bare utslitt blåpapir til kopiering i disse tider. Besetningsmedlemmer som skulle til tannlege, og enkelte ganger til lege, måtte følges i land. Telegrafisten var opptatt med besøk til de forretningsmessige- og konsulære kontorer i havnebyene. Agentkontorene utbetalte de nødvendige kontanter til skipets kasse i den valuta og mengde som var bestilt før ankomst. Det kom litt an på antall avmønstringer over tidsrommet. I tillegg var det telegrafistens jobb å ta seg av de problemer som den enkelte kunne opp i hjemme som ute. Det hendte at det kom en del ubehagelige telegrammer, og ubehagelige telegrammer skulle sendes. Den som var utenriks var isolert, om leie og personlige viktige ting kom på. Døde sjømannen, så ble han sydd in i seilduk og gravlagt i sjøen med en kort seremoni med noen få ord fra skriften. Seremonien ble bevitnet i skipets loggbok. Liket var for komplisert å ta vare på. Om han skulle i frysa, så var det ikke plass, og kostnaden fra en utenriksstasjon hjem som opptint lik, var kostbart, og ingen hadde plikt til å betale for dette. Det eneste måtte i så tilfelle være familien. Det var også komplisert eller umulig å ankomme fremmede havner med ett lik ombord. Da måtte man heise gult flagg, og tillatelse måtte bli gitt etter at skipet var klarert for uønskede sykdommer. De båtene som gikk på vestkysten av Sør Amerika og USA, hadde gjerne linjer til Østkysten av USA og over Atlanteren til Europa og Skandinavia. Denne ruten gikk vanligvis via Panama-kanalen, Balboa og Cristobal. Ett av de norske skipene, som hadde rute via Cristobal til Europa, fikk i Cristobal ombord en stor eiketønne, en spesialforsendelse fra en eller annen ambassade. Tømmermannen og båtsmannen så en liten lekkasje fra tønnen, og de bekreftet med det samme at det var sprit. Etter godkjent smaksprøve monterte tømmermannen, og på en bortgjemt side og i bunnen av tønnen, en ventil for avtapping. Eiketønnen var to meter lang med en stor diameter, så det var selvsagt tilstrekkelig med sprit for hele turen til Rotterdam, og for måneder fremover. Senere tappet de spriten over i dunker. Det ble for masete å tappe fra tønnen for hver gang behovet var der. Ved ankomst Rotterdam, ble eiketønnen lastet i land til Side 9 av 45

10 10 limousinen fra begravelsesbyrået. Om ettersmaken, fortsettelsen og begravelsen, forefinnes det ingen opplysninger. De som ikke skjønte innholdet av denne historien, behøver ikke å lese den på nytt. Mannskapet fra dekk og maskin spiste i egen messe, kalt mannskapsmessa. Tømmermannen, båtsmannen og reparatøren spiste i underoffisersmessa. Offisersmessen hadde to spisebord og noen møbler. Oppholdsrommet ved siden hadde ett par bord med tilhørende stoler og møbler. Der var plass nok til å kjøre de filmene som kom ombord fra Velferdskontoret. Skøyteløperen Hjalmar Andersen ble sjef for velferden. Filmene kom ombord i ett antall av 4 store esker og de ble byttet mellom skipene i de havnene der det var mulig. Offisersmessens to spisebord hadde plass til telegrafisten, stuerten og de to styrmennene ved det ene bordet. Bordet ved siden av hadde tre maskinister og elektrikeren. Styrmennene gikk alltid i hvit uniform, og de nektet plent å ta mat fra det samme serveringsfatet som hadde vært brukt ved maskinistbordet. Maskinistene måtte eller skulle egentlig skifte til riktig antrekk for å komme inn i offisersmessen. Det var messepiken som gikk rundt og holdt serveringsfatene mens offiserene forsynte seg. Underoffisersmessen og mannskapsmessen hadde en og to messegutter. Kokkene, messepiken og byssegutten hadde eget spiserom ved siden av byssa. Kapteinen, maskinsjefen og overstyrmannen spiste i salongen med egen salongpike. De fikk gjerne en annen meny, mere sitrusfrukter og hermetisk fruktjuice. Når det ble vist film, måtte kapteinen se denne i offisersmessen. Men ikke uten videre, han måtte sitte med ene siden mot skottet, og jeg på den andre. Han ville ikke ha noen andre ved siden av seg. Besetningsmedlemmer og offiserer, som tilhørte maskin og på dekk, fikk ikke adgang til kapteinens domener, som egentlig besto av stor lugar, stort soverom og stort bad, kontor, en større salong med spisemuligheter for 20 personer. Skottene var i de edleste tresorter, det samme var møblene. Maskinsjefen, Arthur Andersen fra Tønsberg, bodde nede på dekksnivå i Side 10 av 45

11 11 tilsvarende fasiliteter, om noe mindre. Mannskapet den gangen bodde på små dobbeltlugarer. Offiserene, dekk og maskin hadde tilsvarende små lugarer, noen uten dusj og toalett. Telegrafisten hadde blitt tildelt lugar ved siden av radioen, inne i skorsteinen. På de varme breddegrader ble det ikke mulig å bo der. Dette var også før man fikk aircondition. Det var mulig å kjøpe i land, men det elektriske anlegget ombord var 220 volt likestrøm, så man fikk ikke kjøpt slikt utstyr i land der hvor alle hadde tatt i bruk vekselstrøm. Viftene ombord brukte likestrøm, og på grunn av manglende reservedeler, var det bare kapteinen, maskinsjefen og elektrikeren som hadde vifter på lugaren. Jeg fikk da flytte til en av styrmannslugarene som var ledig. Autoalarmen fra radiostasjonen var koblet til broen, så vakthavende kunne purre meg om det ble mottatt nødsignaler fra andre skip. Det var altså ett skikkelig klasseskille ombord. Mulig at det var nødvendig for å holde styr på det hele. I ettertid tror jeg det var feil, nye systemer senere, bekreftet at det var feil måte å behandle besetningen på. Men slik hadde jo kolonimaktene holdt på i flere hundre år, husmennene hadde fått oppleve noe tilsvarende. Så det ble ikke oppfattet som noe uvanlig. Alle fikk sin rettmessige status og hadde noe å jobbe i mot. Maskinsjef Arthur Andersen prøvde å holde en god tone ombord. Han arrangerte kvelder i offisersmessens dagligrom, med dartsspill, en flaske Gordon Gin på deling osv. Gordon Gin kostet kr. 6,-/flaske, og det var bare maskinsjefen av de tilstedeværende som hadde adgang til slik luksus. Stuerten hadde selvsagt ett stort lager, men han delte ikke ut noe til andre. Han hadde heller ikke tillatelse til å selge noe til besetningen. Fra Newcastle og England ble det en tur over til USA, og bl a Philadelphia. Vi fikk mye dårlig vær. Jeg ble kastet gjennom mosquitodøren til radiorommet og ut på dekk mot rekka, hvor jeg knuste armbåndsuret og venstre øre. Jeg hadde venstre arm i bind i to uker etterpå. Kapteinen ble kastet overende i salongen og smadret en skrivemaskin. I følge radiopressen fikk vi vite at hurtigruten St. Svithun gikk ned i samme stormen når den nådde norskekysten. Etter USA ble det en tur til London med tid til besøk i land. De viktigste besøksplassene for førstereisende ble Side 11 av 45

12 12 Madame Tusauds vokskabinett, dyreparken, St. Pauls Katedralen og Buckingham Palace. Etterpå ble det som vanlig Sjømannskirken. I London mønstret det på en ny vaskeri/messejente fra Hasvik i Finmark. Hun ble senere fast inventar hos 2. maskinisten og de ble senere gift og bosatt på Østlandet. Etter London ble det New Orléans, hvor vi ankom 23/11/1962. Lastet korn for København og Aarhus. På elven utenfor New Orléans lå det 15 andre norske båter og ventet på tur. En liten flaske øl kostet 30 cents. Juleutstillingene var i full blomst. Danmarks-turen førte til at vi mistet Utenforskandinaviatillegget på kr. 300,- måned. Kapteinen skulle stenge av vannet kl 1800 da det var for dyrt å bunkre vann i land. Man kunne ikke bruke destillasjonsutstyret i maskinen når man lå på en forurenset elv, slik som Mississippi. Når man husker tilbake i året 2011, i skrivende stund, så er det klart at overstyrmannen (eller tømmermannen) og 1. maskinisten ikke har fulgt med i timen. Alle ferskvannstanker skulle ha vært fulle før ankomst kysten av New Orléans. Det er som tidligere nevnt ikke mulig å destillere forurenset vann til drikkevann. All denne oppsplittingen av ansvarsforholdene mellom de forskjellige departementene ombord var ikke bra, sett i ettertid. Egentlig var det kapteinens ansvar at det ikke var tilstrekkelig med drikkevann ved ankomst. Havnene har jo bunkringsmuligheter for ferskvann, men det er selvsagt dårligere enn det du selv lager ombord når skipet er ute i rom sjø. Som etterpåklok i året 2011 kan jeg tilføye at de som ikke ville samarbeide med kapteinen, egentlig var noen drittsekker. De var offiserer med ansvar for sine avdelinger, og burde vist mere offentlig respekt for kapteinen. I stedet gjorde de han til narr overfor sine underordnende, noe som ikke blir akseptert i dag. Det ville vært grunn til avskjedigelse. Vi hadde også styggevær på denne turen over Atlanteren. Den greske båten M/V Captain George gikk ned på så å si samme plassen som vi befant oss. Vi passerte der han hadde oppgitt posisjonen samme dagen. De 18 mann som lå i sjøen med livbelter forsvant. Kapteinen nektet å følge nødmeldingen, og etter mye mas fra meg satte han en utkikk på hver broving i 4 timer, og ga senere blanke. Det var alt for mye grekere, om man tolket han riktig. Side 12 av 45

13 13 En annen person fra Bjørlia, Einar Gundersen, var til sjøs i samme tidsrommet. Jeg tror han seilte på de store tankbåter. Han hadde en helt spesiell karriere, ett år som dekksgutt, ett år som maskingutt og ett år som byssegutt, til sammen tre år. Jeg kjenner ingen andre med samme praksis. Det forteller jo mest om sjømannen og også om hans senere liv som landkrabbe. Einar Gundersen var også oppvokst hos Torveig og Arne Klingen på hovedgården Bjørlien 80/1,2. Ekteparet hadde ingen barn, derfor hadde de tatt til seg Einar og Tove. M/S Jessie Stove kom til Baltimore den 6/1-63 og ble liggende på reia for å vente på lasteplass. Grunnet den omfattende streiken blant havnearbeiderne på østkysten av USA, lå det den 10/1-63 mere enn 60 båter og ventet på last. Meningen var å laste korn for Liverpool. Turen over fra Danmark hadde tatt 16 døgn, da vi lå noen døgn i lavtrykk med sterk storm, hvor vi ikke kom av flekken. Stuerten og 2 messepiker mønstret av i Danmark, og den danske båtsmannen hadde sagt seg opp for avmønstring i Liverpool. Han hadde vært lenge ombord, helt siden båten var ny. I Danmark hadde vi besøk av mange tollere, og bøtene var relativt høye. Byssegutten fikk bl a 350 kroner i bot for smugling av 3 kartonger sigaretter. Den 24/1-63 ligger vi fremdeles oppe i elven og venter på det skal bli slutt på streiken. Det har blitt kalt, nede i minus 12 gr C. Det har vært is på elven. To mann fra båten drev av i natt da de skulle ombord etter besøk i land. De ble heldigvis tatt ombord i en tysk båt lenger nede. Det hadde nok vært ganske mye sjørokk, de var helt nediset da de kom tilbake. Man kan kalle det ett mirakel at de ikke frøs i hjel. Julen hadde blitt feiret i sjøen. Maskinsjefen hadde med seg kona og dattera ombord fra siste havn i Europa. Julehøytiden ble feiret med god mat og det som hører til. Juleaften og nyttårsaften ble det bespisning for offiserene i salongen. Elektrikeren som var ombord i denne hellige stund, var fra Finnland, og oppførte seg som finner flest. En trivelig person, flink til å arbeide. Under middagen på juleaften ble han noe full, og kaptein Evandt satte på han handjern og låste han med det samme utstyret fast til ett gelender i gangen utenfor salongen. Dessverre ble de andre mere fulle en finnen, slik at han ble avglemt og han ble ikke frifunnet og sluppet løs Side 13 av 45

14 14 fra sitt fangenskap før 1. juledag. Jeg anbefalte han å benytte anledningen til å be kapteinen om en flaske whisky i julens anledning, og det fikk han da uten noe om og men. Finnens julefeiring med handjern til gelenderet utenfor salongen var ikke noe samtaleemne. Dattera til maskinsjefen ble innelåst på maskinsjefens lugar, hun var 18 år, og hun ble hentet fra min lugar før julemiddagen. Maskinsjef Arthur Andersen ga beskjed om at han ikke ville ha noen telegrafist i familien. Der var det bare plass til maskinister. Dattera var riktig pen, mora bekreftet sine gener fra Finnmark og det hyggelige folkeslaget som befinner seg der. Både mora og faren kunne vært tatt ut fra historieboken med bilder, fra urbefolkningen i Finnmark. Jeg kan ikke huske at maskinsjefen og hans familie var i dårlig humør eller var til problem for noen andre. Derimot var kona til kapteinen noe annerledes, hun hadde ikke noe til overs for meg, da hun fikk greie på at jeg var en husmannsønn fra Kvennenget. Det fikk jeg høre mye om, når hun var halvveis nede i whiskyflasken. Det ble imidlertid slutt på hennes væremåte, da jeg bekreftet overfor henne at begge sønnene hennes hadde fått sparken på Krigsskolen på grunn av udugelighet, eller for dårlige karakterer. Jeg benyttet anledningen til å fortelle henne at jeg forlot Den Norske Marine som bestemann i klassen og ett godt tjenestebevis med tilbud om fast ansettelse i flyvåpenet, med videre gratis utdannelse. Hun reiste etter hvert hjem, og kapteinen gikk opp 30 kg i vekt. Han måtte få seg spesialsydde klær og nye uniformer. Slik kan syken virke på folk. Finnmarkingene holdt seg slanke, men var mektig hjulbeinte, noe som var en fordel under slingring. De siste messejentene fra Østlandet som hadde kommet ombord, var kalvbeinte, og de hadde problemer med å holde seg på beina. Den 10/3-63 hadde vi kommet oss til Houston, Texas. Skiftet stuert to ganger på den korte tiden. De hadde ikke lyst til å være ombord med kapteinen, de hadde andre vaner. I Houston var det allerede 30 gr C og pent vær. Maskinsjefen og 2. maskinisten lånte seg to nye Forder, 63- modeller. Leieprisen var USD 5,-/døgn, pluss USD 0,05 for hver mile (1852m) Vi har fått beskjed om å seile til Karachi, Pakistan via Ceuta (Gibraltar) for bunkring. Beregnet turen til 30 dager i varmt og stille vær. Side 14 av 45

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Anne B. Ragde Jeg skal gjøre deg så lykkelig

Anne B. Ragde Jeg skal gjøre deg så lykkelig Anne B. Ragde Jeg skal gjøre deg så lykkelig DEL 1 Så godt et vann HUN VILLE JO bare være hjelpsom. Hun likte å vaske, føle seg til nytte. Hun likte å blande såpen i vannet, se ned i det rene skummet

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

India er et land som er langt fra Norge. En må reise med fly en hel natt, ca 9 timer, for å komme dit.

India er et land som er langt fra Norge. En må reise med fly en hel natt, ca 9 timer, for å komme dit. Beracah Barnehjem Vi ønsker å gi barna på barnehjemmet en utdanning og en god start på livet. India er et mannsdominert samfunn og vi ønsker derfor å ha et spesielt fokus på jenter. Bidrag fra faddere

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra?

Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra? Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra? Kommer du fra Norge eller fra Italia? Jeg heter Carlo, og jeg er fra Italia. Jeg bor i Norge. Bor du i Oslo? Nei, jeg bor i Trondheim, i Nygata. Hvem er det?

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

ZAKYNTHOS 31. JULI 07. AUGUST 2012. Zákynthos er den tredje største øya av De joniske øyene i Hellas. Zakynthos har vært bosatt siden steinalderen.

ZAKYNTHOS 31. JULI 07. AUGUST 2012. Zákynthos er den tredje største øya av De joniske øyene i Hellas. Zakynthos har vært bosatt siden steinalderen. ZAKYNTHOS 31. JULI 07. AUGUST 2012 Zákynthos er den tredje største øya av De joniske øyene i Hellas. Zakynthos har vært bosatt siden steinalderen. Den kjente antikke greske dikteren og forfatteren Homer

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 3 Å reise

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 3 Å reise 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 3 Å reise Innhold Del 3, Å reise Billetter 1 Rutetabeller 6 Flybilletter 10 Ferie og fritid 11 Valuta 14 Kart og målestokk 16 Billetter

Detaljer

Venner på tur i Roma. Sommeren 2015

Venner på tur i Roma. Sommeren 2015 Venner på tur i Roma Sommeren 2015 Vi har bestemt oss for å reise til de solfylte gatene i Roma. En av grunnene til at vi skal reise til Roma er for å unngå halv-sommeren i Norge og for å få litt ordentlig

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Her følger min syvende rapport i forbindelse med verkstedopphold ved Hvide Sande Skibs- & Baadebyggeri våren 2015.

Her følger min syvende rapport i forbindelse med verkstedopphold ved Hvide Sande Skibs- & Baadebyggeri våren 2015. Her følger min syvende rapport i forbindelse med verkstedopphold ved Hvide Sande Skibs- & Baadebyggeri våren 2015. Rapporten er skrevet av Stuert Rogen Monsen. Dag 27. Onsdag 4.mars 2015. Været: Regn på

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Armagh Observatory. Armagh, Nord-Irland 18.07.2005-26.08.2005. Skrevet av Marte Elisabeth Skogvoll

Armagh Observatory. Armagh, Nord-Irland 18.07.2005-26.08.2005. Skrevet av Marte Elisabeth Skogvoll Armagh Observatory Armagh, Nord-Irland 18.07.2005-26.08.2005 Forberedelser Skrevet av Marte Elisabeth Skogvoll REISE De fleste praktikanter som bor utenfor Belfast blir oppfordret til å komme til Belfast

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

En ankomst. Versjoner

En ankomst. Versjoner En ankomst. Versjoner Alt skjedde på en gang, hulter til bulter, og ingen har klart å finne ut av rekkefølge og årsak, det var meg, sa T. Kanne senere, det var min telefonsamtale den søndag ettermiddagen,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Mahmona Khan. Når du minst venter det

Mahmona Khan. Når du minst venter det Mahmona Khan Når du minst venter det Om boken: Et lys nærmet seg og lyste opp hele sidespeilet. Charlotte øynet et håp. Den som kom kjørende ville helt sikkert oppdage henne. Hun trengte hjelp! Charlotte

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser)

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Griffith University. BY: Gold Coast. LAND: Australia. UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2014. EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: En uke i midten av semesteret

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Lørdag 8.mars 2014. Søndag 9.mars 2014

Lørdag 8.mars 2014. Søndag 9.mars 2014 Lørdag 8.mars 2014 Vi startet dagen klokken 04.00 da vi møtet opp på Værnes flyplass. Det ble en vanlig reise dag der vi tok fly til København og derifra til Malaga. Vi ankom Malaga klokken 12.15. og satte

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

(Ruth, meg, Soazic og Mike)

(Ruth, meg, Soazic og Mike) USA 2014 Endelig var dagen jeg hadde ventet så lenge på endelig kommet. Endelig var jeg landet i Oslo og nå var de bare for meg å finne hotellet mitt hvor jeg skulle tilbringe den siste natta jeg hadde

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

TUR TIL ENGLAND 7. - 18. AUGUST 2014. Klar til å kjøre videre. Dagen etter, tirsdag den 12,. våkner vi til strålende sol og stille vær.

TUR TIL ENGLAND 7. - 18. AUGUST 2014. Klar til å kjøre videre. Dagen etter, tirsdag den 12,. våkner vi til strålende sol og stille vær. TUR TIL ENGLAND 7. - 18. AUGUST 2014 Dagen etter, tirsdag den 12,. våkner vi til strålende sol og stille vær. Klar til å kjøre videre. Mye natur rundt her. Så er det i gang med sluser igjen. Jeg og Anni

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Mari Lindbäck. Kom hjem

Mari Lindbäck. Kom hjem Mari Lindbäck Kom hjem DEL 1 Katten min er borte. Det er en sånn katt folk legger merke til. Den rødlige pelsen, trekantansiktet, den lyse snuta, de grønne smaragdøya. Den er nydelig. Silkemyk å ta på.

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Øvingshefte. Matematikk i dagliglivet

Øvingshefte. Matematikk i dagliglivet Øvingshefte Matematikk Mellomtrinnet Matematikk i dagliglivet Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren øvingshefte Matematikk M.trinnet Matematikk i dagliglivet 1 Matematikk i dagliglivet

Detaljer

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2)

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) STUDENTRAPPORT MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Montpellier 2 / IAE BY: Montpellier

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Observasjoner gjort de siste ukene:

Observasjoner gjort de siste ukene: Mission completed Etter tre uker i Aurangubad takker vi for oss og setter kursen østover mot Mumbai. Det er nesten litt trist å skulle reise herfra. Tre uker er ikke så lenge, men det føles som om vi har

Detaljer

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA Dette var en tur som Anne Berit vant fra bladet Nytt & Nyttig. De kalte det tur til Verona. Jeg kunne være med hvis jeg

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Wollongong BY: Wollongong LAND: Australia UTVEKSLINGSPERIODE: Juli 2014 November 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 22/09-30/09

Detaljer

Utvekslingsrapport fra University of Newcastle

Utvekslingsrapport fra University of Newcastle Utvekslingsrapport fra University of Newcastle studieopplegg (kurs, arbeidsbyrde, faglig nivå) Jeg studerte ett semester og tok 4 kurs som er en normal arbeidsbyrde fordi hvert kurs teller 10 credits som

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

folksomt Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Magasinet for og om oss nordmenn

folksomt Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Magasinet for og om oss nordmenn Magasinet for og om oss nordmenn Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Idar gjør som mer enn 30.000 andre norske pensjonister. Han overvintrer

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Husk rettighetene dine:

Husk rettighetene dine: Følgende rettigheter og berettigelse er garantert for deg i samsvar med loven i England og Wales og er i overensstemmelse med Den europeiske konvensjon om menneskerettigheter. Husk rettighetene dine: 1.

Detaljer

ELEMENT SKATECAMP - 2014

ELEMENT SKATECAMP - 2014 ELEMENT SKATECAMP - 2014 Element skatecamp 2014: Med 150 kvm innendørs skatepark og 750 kvm utendørs, er Camp Vierli ett skate mekka. Med Norges beste skatere som instruktører ønsker vi velkommen til Element

Detaljer

Fasit til øvingshefte

Fasit til øvingshefte Fasit til øvingshefte Matematikk Ungdomstrinn/VGS Velge regneart Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren fasit Matematikk U-trinn/VGS Velge regneart 1 Velge regneart Seksjon 1 Oppgave

Detaljer