REDAKSJON 00 EKIPEDISJOHI STAVAWGER MUSEUM

Transkript

1 REDAKSJON 00 EKIPEDISJOHI STAVAWGER MUSEUM

2 STERNA Blnd 9, hefte 4 Desember 1970 Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger Trykker med bidrag fra Norges Almenvitenskapelige Forskningsdd INNHOLD Arne Aronsen: Hekkende myrsanger ved Tgnsbcrg 193 Per Host: Las Marismas. 197 P. Ingold und B. Tschanz: Tordalken, Alca tordu, als Nahrungsschmarotzcr O 1 K. Eriksson: Age, mortality and avcragc expectation of life in the Siskin, C~rrlrrelis spirrtts 207 Gunnar Lid: Kjcrrhaukartenc i Norge 213 Småstykker 219 Foreningsnytt 226 Forside: Myrhauktiann. Foto Ole Nilsen.

3 HEKKENDE MYRSANGER VED TØNSBERG Av Ame Aronsen Presterødkilen øst for Tønsberg er kjent for sin store bestand av rprsanger (Acrocepbaltrs scirpaceus) og sivsanger (Acrocepbalrts scboettobaenrrs). I 1968 og 1969 er det også blitt observert myrsanger (Acrocephalris palustris) på lokaliteten (J. Michaelsen 1969). Den 2. juni 1970 ble igjen myrsangerens karakteristiske sang hgrt i Prestergdkilen (T. og V. Gunnarsen, J. Michaelsen, E. Hansen, R. Syvertsen). Fuglen (en d) hadde tilhold i noen lave busker i den innerste delen av sivvegctasjonen syd i kilen. Denne ble ringmerket samme kveld (R. S.), og ble fortsatt hort og sett en tid framover. På dette stedet ble det merket nok en myrsanger den 11. juni (R. Syvertsen). Den 9. juni ble en myrsanger på dette stedet stadig observert dukke ned i sivet. Ved nxrmere undersgkelse viste det seg at den var i gang med reirbygging, og et halvferdig reir ble funnet. Det ble holdt under oppsyn i de følgende dager: l reiret var ferdigbygd og inneholdt 3 egg. (Eggene var kalde.) Denne dagen ble det besgkt sammen med Ragnar Syvertsen, og arten ble bekreftet. 19/6 reiret inneholdt 5 varme egg. Voksent individ ble ikke observert. 1/7 1 nyklekte unger (antagelig klekt dagen fpr). Voksent individ ikke observert. 1/7 de voksne fuglene oppholdt seg ved reiret og viste stor aggresjon. 9 var mest aggrcssiv, og pi s-1 m's hold lot det seg godt gjgrc 3 notere feltkjennetegn soiii stemte overens med hindbgkene. Det var også anledning til å sammenlikne kroppsfargene med rgrsangerens. d holdt seg på lenger avstand. Hele tiden sang den korte strofer, som avbrgt den vedvarende, snerrende låten begge kjgnn hadde.

4 Hekkcbiotop for myrsanger, sivsanger og rørsanger, Prester~dkilen. - Foto: Ragnar Syvertscn. 7/7 de 5 ungene ble ringmerket (R. Syvertsen). 8/7 3 unger var igjen i reiret (R. Syvertsen). 9/7 tomt reir (T. Sande). Ungene ble sett sammen med foreldrene frani til 17/7 (T. Sande). Ut fra disse notatene kan cn regne rugetiden fra siste egg er lagt, til ca dager, og ungene vil da ha oppholdt seg i reiret i ca. 10 dager. Reiret lå ca. 30 cm over bakken. Det var 8 cm h~yt og I cm dypt. Ytre diameter var 9 cm, og indre I cm. Det var plassert i den innerste delen av et belte med takrgr (Phragntitesco~tz~nzrnis), ca. 45 m fra vannet. Ca. 10 m innenfor reirstedet lå en jordvoll, og 5 m bak denne en rekke med lgvtrxr bestående av sommereik (Qwcrc~is robztr), lind (Tilia cordata), ask (Frasinus cxcelsior)

5 og hvitpil (Salix alba). Vegetasjonen rundt reiret besto for det meste av mjgdurt (Filipendxla nlmaria). Like innenfor var det en god del stornesle (Urtica dioica). Beltet med takrgr er her ca. 60 m bredt og strekker seg langs hele Prestergdkilen. I den ytterste delen er grunnen svart fuktig. Reiret besto av tprt gress som var tvinnet og flettet rundt 4 plantestilker, 3 av mjgdurt og 1 av vanlig fredlgs (Lyset~rachia vtrlgaris). Plantenes hgyde var ca. 120 cm. Reiret var helt forskjellig fra rgrsangercns. Rosenberg (avåra fåglar i Norden> ) oppgir som vanligste biotop i Syd-Sverige den innerste og tprreste regionen av sumpmarkene. Arten bebor mark tncd hgy, tett plantebestand og buskvegetasjon helst frodig bevokst med nesler og hundekjeks. Også ved plasseringen av reiret i Presterfidkilen var den innerste region benyttet, og vegetasjonen stemmer overens med litteraturen. Mye av tiden tilbrakte fuglene dessuten i noen bringebærbusker inn mot jordvollen. Det var også her d hadde sin faste sangplass. En annen medvirkende årsak til at dette stedet ble foretrukket som reirplass, tror jeg var rekken av lgvtrsr bak jordvollen. Fuglene ble ofte sett i disse, og ble alltid sett sgke mat blant Ipvet. Under den tiden reiret ble holdt under observasjon, ble de ikke sett furasjere i sivregionen. Foruten de to hekkende fuglene ble det også observert flere myrsangere i Prestergdkilen dette året. Av de hekkende fuglene var den som vi gikk ut i fra var d (p.g.a. at den ofte ble hørt synge), ringmerket. Det var ikke 9. (Dessuten ble det i tidsrommet juni observert en syngende d ca. 100 m vest for reiret. Denne hadde ikke ring. I og med at det ble ringmerket to voksne individer, skulle dette bety at det sikkert har oppholdt seg minst 4 myrsangere i området. Dessuten ble det hgrt en syngende d i kilens midtre del den 24. juni (T. Axclsen), og en d helt nord i kilen 30. juni-8. juli (T. Sande). Myrsangeren er en vestlig palearktisk art, som siden årene har ekspandert mot nord, trolig som fplge av klimaforandringen. I Danmark er den i dag utbredt over stgrstedelen av landet, og i Sverige blir nordgrensen skjpvet oppover. De siste årenes observasjoner i Norge må vel betraktes som forvillede dd og forløpere for en ekspansjon. 195

6 After some very few records of Acrocephalus palustris in Norway in the years , a nest was found in June 1970 at T~nsberg, CO. Vestfold. Five young were successfully raised. At least.i ad. individuals were recorded in the area. Forf.'s adr. Frognerveien 8, Tgnsberg. Myrsangerreir til hgyre, rgrsangerreir til venstre. Merk forskjellen både i bygning og plassering. - Fotos: Ragnar Syvertsen.

7 Rcdd f rekkf ngle~tc: LAS MARISMAS Av Per Hast Syd for Sevilla og vest for Cadiz danner floden Guadalquivir et stort delta. Så sent som på Hannibals og romcrnes tid var det hcr en innsj9 som straktc seg fra Atlanccrhavskysten og hclt til dcr Sevilla nå ligger. Ettcrhvert ble innsjgcn fylt av sand og slam som Guadalquivir og andre elver brakte nicd seg. De grunnc laguncnc grodde til rncd siv og annen vannvcgctasjon, samtidig som Europas ncst h~ycstc sanddyner dannet cn cffektiv demning mot Atlanterhavet. Slik har Marismas - navnet bctyr rett og slctt myrene - vxrt i dc siste 400 år. I utninnclig tid har disse myrene og de tilstgtende ornrådcr på vestsiden vxrt et vintcrparadis for svgmmefugler og vadefugler nordfra. Marismas er utrolig fruktbart og produktivt. I vannvegctasjonen og vannfaunaen her kan de nordiske trckkfuglcnc finnc akkurat den spesielle fpde hver enkelt art trenger for 3. overleve vintcrcn. Sxrlig er det et spiskammers for andcfuglcnc. Alle de andcartcr som forekommer i dct nordlige Europa, finner man i Marismas i Igpct av vintcrhalvårct. Ikke minst cr Marismas livsn~dvendig for grågåsa. Dcn levcr her av rotknollcnc til cn bcstcnit vannplante. Utcnom Marismas er det i Sor-Europa nå så godt som ingcn områdcr igjen hvor gjcsscnc kan finnc denne n ~dvcndige vintermaten. Vinteren ble det i Marismas tellet grågjess. Så rnangc griigjcss har de flcste av oss ikke vart klar over at vi Iiaddc i Europa. Dct bctyr at så å si hele Nord-Europas grågåsbestand er avhengig av et opphold i Marismas cn viss tid av vintcrcn. Dc kommer gjernc i de fgrste dagcne av novembcr og reiscr nordover igjen i februar. Fra ringmcrkingsresultater vet vi at dc under trekket har rastcplasser i Frankrike, Ncdcrland og Danmark, men Gjengitt etter tidsskriftet ur4 N-klubben~ nr. 4, juni 1970, rncd tillatelse fra forfatteren og redaksjonen.

8 det er Marisiiias som er selve vintcrhjemmet. I de sistc år er det i Marismas tatt omkring 70 grågjess som var ringmerket i Danmark. Sist vinter ble det ogsi tatt 2 som var merket i Trpndelag. Når det ikke er tatt flere, kommer det av at det i Norge hittil bare er ringnicrket noen ganskc få grågjess. Også mange av våre vadefugler oppholder seg i Marismas i vinterhalvåret. Fra ringmerkingsresultater vet vi at dette b1.a. gjelder vipene. Bortsett fra de arter som overvintrer i Marismas, er området også uhyre viktig for millioner av de trekkfugler som overvintrer i Afrika. De oppholder seg i kortere eller lengre tid i Marismas på sydtrekk eller nordtrekk, for å spise og komme til krefter igjen under dcn anstrengende reisen mellom hekkeplassene i nord og vinteroppholdsstedene i Afrika. Vi lever i et vinterland hvor bare få fuglearter kan klare seg helc året. De fugler som virkelig bctyr noe i norsk natur, er de som forlater oss om hosten og kommer igjen om våren. For hele naturbalanscn er Norge langt mer avhengig av trekkfuglene cnn land med mer temperert klima. Vår lovgivning har mange bestemmelser som skal beskytte de forskjellige fuglearter, men de beskytter dem bare i den tid de er innen landets grenser. Skal vi vxre sikre på å beholde dem, må vi sikre oss at de er vernet også når de om vinteren er borte fra oss. Da er det naturlig å tcnke på Marismas, som er viktigere for våre trekkfugler cnn noe annet tilsvarende område i Europa eller Afrika. I de senere år har denne viktige lokalitet vxrt truet, slik at det kunne fremkalle en katastrofe for fuglelivet over store deler av Europa. I de siste 50 år er fire femtcdclcr av det opprinnelige Marismas blitt tprrlagt, fordi man hcr ved drenering får den rikeste matjord i hele Spania. I en årrckke har det spanske naturvernforbund i samarbeid nicd den internasjonale organisasjon World Wildlife Fund kjempet for å redde de områder som er igjen. Dc bgr frcdes både mot tgrrlegging og jakt, og skal dettc lykkes, må områdene kjgpcs av grunneierne. I årene 1963 til 1967 er det innkjgpt og totalfredct omkring 120 kvadratkilometer. Det utgjgr nå ct fredet reservat under overoppsyn av World Wildlife Fund. Pcngcbel~pcnc ble skaffet tilvcie av det spanske naturvernforbund, og ved innsamlinger som World W'ildlife Fund har organi-

9 Grågjess på bakken, hvitkinngjess i luften, fotografert nar Orrevatnet, Jzren i november Foto og copyright, Harald Sem, Stavanger Aftenblad. sert i iiiange land. Det som hittil er reddet, er blant de lokaliteter som er av stgrst betydning for trekkfuglene, men reservatet er ikke stort nok. Målet er å få utvidet det til å omfatte 310 kvadratkilometer. Det som står igjen, planlegger man å kj~pc inn etterhvert som man kan sikre de pengebelgp som skal til. I fjor ble et viktig område på 10 kvadratkilometer tillagt reservatet ved at det ved innsamlinger i Nederland var sikret et belgp som tilsvarer 3 millioner norske kroner. I år er planen å få fredet Marismas de los Hinojos, et områdc på 15 kvadratkilometer som utgjfir den dypeste del av Matismas. Her er det b1.a. holder til om vinteren, fordi det cr det viktigste voksested for den plante de lever av. Dct eies av en liten by som ligger 40 kilometer nordenfor. Dct er nylig gjort avtaler om salget, men det spanske naturvernforbund - som har

10 san~lct inn det meste av det bclgp denne eiendomstransaksjon krcvcr - mangler frcmdeles halvannen inillion norske kroner. Dct cr for 3 skaffe disse midler til veie en aksjon er satt i gang i dc nordiske land. Skal vi beholde var grågåsbcstand og en stor del av vårc villcndcr og vadefugler også i fremtiden, må vi slutte opp or11 dcttc. Sctt i relasjon til de verdier vi redder for vår egen natur, er det et Iitc belgp å bctale for våre trekkfuglers vinteropphold og vintermat. Bidrag kan innbetabs til urcdd trckkfuglcnc~ i alle banker og postkontor, over postgiro eller bankgiro I, Oslo. I 1970 ble det påbegynt et samarbeid om ringmerking av grågis i Sverige, Polen, Tsjekkoslovakia og Østerrike. Gjessene blir merket med 3 ringer på ett bein, en metallring og en gul plastring, dessuten enda en plastring som har fplgendc farge: Svcrige blå, Polen grpnn, Tsjekkoslovakia rod, Østerrike hvit. Alle opplysninger om slike gjess bes sendt til Dr. K. Hudec, Laboratory of \rcrtcbrate Zoology (C.A.S.), Drobncho 28, Brno. Tsjekkoslovakia. Vi minner om ~annfu~ltellingcnc som på ettervinteren finner sted 17. januar, 14. februar, 14. mars og 11. april 1971, med utvidete vintcrtcllinger på flest mulig steder i tiden januar. For tiden utarbeides en oversikt over ville knoppsvancrs niværende hekkestatus i Norge. Undertegnede er interessert i alle opplysninger om reirfunn, antall egg og unger, ankomst- og borttrekktider m.m. Oss3 observasjoner av knoppsvaner utenom hckkcplasscne er av interesse. - Glrtrrrar Lid, Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, Oslo 5.

11 TORDALKEN, ALCA TORDA, ALS NAHRUNGSSCHMAROTZER Paiil Ingold und Beat Tschattz ( l ) Auf der Vogelinsel Ved~y, an der Sudspitze der Lofoten (Norwcgen, 67" 30' N, 12" E) bruten in grosser Zahl Dreizehenmowen (Rissa tridactyla), Papageitaucher (Fraterctrla arctica), Trottellurnmen (Uria aalge) und Tordalken (Alca forda). Von dieser Ansammlung von Vogeln profitieren verschiedcne Arten: Kolknben (Cortjtis coras) und Silbermowen (Lar~rs argetttattts) ernahren sich hauptsachlich von Eiern und Jungvogeln, Silbermowcn gelegentlich auch von Fischen, die sic Papagcitauchern am Hohl~neingan~ abjagen. Haufigcr tun dies Sturmmowen (Larlis ranirs). Mantelmowen (Larirs tttaritirrs) suchen am Fuss der Felswznde nach abgcsturzten Kuken. Schmarotzerraubmowcn (Stcrcorarius parasitic~is) verfolgen hauptsachlich Dreizehenmowen aber auch Papageitaucher solange, bis diese ihre Naht-ung auswurgen bzw. fallen lassen. Dreizehenmowen, Papageitucher, Lurnmen und Tordalken ihrerseits holen die Nahrung (2) irn Meer. Tordalken konncn sich zusitzlich als Naht-ungsschmarotzer betitigen; sie rauben inselwirts fliegenden Papageitauchern Fische. Dabei gehcn sie jedoch anders vor als Schrnarotzcrraubrnowen: Nach unsern Beobachtungen versuchen Tordalken fliegende Papageitaucher von hinten her zu unterfliegen und ihnen die Fischc vom Schnabel zu zerren (3). Damit Iasst sich erklaren, weshalb von Alken zugetragenen Futterfischen zuweilen der Kopf fehlt. Oft wird der Papageitaucher vorzeitig auf den Verfolger aufrnerksam; dann kommt es zu heftiger Verfolgungsjagd, in deren Vcrlauf der Tordalk kaum noch zu Fischcn gclangt. Aufmerksarn auf diese ungewohnlichc Art des Futtererwerbs wurden wir 1962, nachdem uns ein Intervall zwischen zwei Futterungen von nur drei Minuten (4) veranlasst hatte, den Mitteilung Nr. 3 der Ethologischen Station Rgst, Universitxt Bern. (Mit Unterstutzung des Schweiz. Nationalfonds.) 1970, Sterna 9:

12 betreffenden Vogel nach dem Abflug vom Fcls bis zur Ruckkchr inittcls Feldstecher zu verfolgen. Wie die folgenden Ausfuhrungen zeigen, kann Schmarotzen betrachtliche Abweichungen in Zahl und zcitlicher Folge der Futtcrungen von den normalen Verhaltnissen bewirken fanden bei drci Paaren (Abb. I) im Durchschnitt tiglich je 3-4 Futterungen statt (5). Dabei verging vom Abflug des nicht mit Huten des Kukens beschaftigten Tieres bis zur Ruckkehr an den Fcls mit Fisch durchschnittlich 1 Stunde 40 Minuten. Aus Abb. 1 ist ersichtlich, dass in Beobachtung Nr. 12 (A) innerhalb von weniger als 1 Stunde durch dasselbe Tier 5 Futterungen stattfanden, also rnehr, als normalerweisc im Verlauf von 24 Stunden. In Abb. 2 ist die zeitlichc Folgc dieser Futterungcn (A) noch genaucr ersichtlich: Dic zwei ersten erfolgten innerhalb von 5 Minuten, die drci andcrn innerhalb von 9 Minuten, alle zusammen in 35 Minuten. Zwischen der dritten und vierten Futterung nrurde vom Abflug bis zur Ruckkehr mit Fixh nur 1 Minute bcnotigt! 1962 konnte im Verlauf einer ahnlichen Futtcrungsserie (B) Schmarotzcn bcobachtet wcrdcn: Das Tier flog um 1140 Uhr vom Fcls, kehrte i i 5 3 mit Fisch zuruck, flog gleich wieder ab, trug bereits gcrat~btctt Fixh zu, vcrliess abermals den Fels und landete 1206 nochmals mit Futter. Wir vermuten dcshalb, dass bei cincr weiteren, durch dasselbe Tier verursachten Serie von 5 Futterungen in 41 Minuten (C), sowie Abb. 1 - An drei Tordalken-Paaren von morgens bis abends ermittelte Futteruneen. " - -- I Tagcsbeobachtung an 1 Paar. Beobachtungsbeginn zwischen 04 und 06 Uhr, Beobachtungsende zwischen 2000 und 2311 Uhr. Schwarze Felder: Zeit zwischen Abflug des nicht mit Huten des Kukens beschiftigten Partners und seiner Ruckkehr mit Fisch. V 1 mal Futterzutragen durch Partner 1, v = 1 mal Futterzutragen durch Partner 2 eines Paares.

13

14 bei jcner 1963 festgestclltcn (A), wcnigstens teilweise Fische gcraubt wurdcn. Ob und wclchc der ubrigen 47 Futterungen in Abb. 1 nach Schmarotzcn erfolgten, ist unbekannt. Der Nachwcis erfolgrcichen Jagens ist nicht einfach, verschwinden dic abfliegendcn Vogcl doch mcist gleich aus dem Blickfeld. Von den acht, 1962 und 63 bcobachteten Tieren schmarotztc eincs mit Erfolg, fur drci weitere licgen Beobachtungen von Raubversuchen vor; ob sic erfolgrcich waren, blcibt offcn wurde erneut, an 2 von 7 beobachteten Plitzen 3, bzw. 4 Futterungen innerhalb von 10 bzw. 30 Minuten fcstgestellt (Abb. 3). Die Annahmc licgt nahe, dass diescn Futtcrungen Schmarotzen voranging, fehlte doch den zugctragenen Fischcn dcr Kopf und zudem konnte eincs der Tiere bei Jagdvcrsuchen bcobachtet werdcn. Gesamthaft gelangen wir zur Ansicht, dass die nach Schmarotzen crfolgenden Futterungen bei einzelncn Tieren moglicherweise eincn bedcutcndcn Anteil ausmachen; inncrhalb der Population durften sic aber eine untergeordnete Rolle spielen. Zudcm scheincn starke jiihrlichc S~hwankun~cn vorzukommen. Beispieh~ise konntc 1965 cin cinziger Raubvcrsuch fcstgestellt werdcn. Dass Tordalkcn als Nahrungsschmarotzer fliegender Papagcitauchcr auftretcn, ist erstaunlich, ist doch ihr Flug hochstens ctwas raschcr, jedocli eher wcnigcr gzwandt als jcner der Papagcitaucher (6). Schlicsslich uberrascht es, dass bei einer in so hohem Masse ans \Vasscrlcbcn angepassten Art nebst Fischfang im Mecr, Fischraub in der Luft uberhaupt vorkonimt. (l) M. L. Ingold, B. Skille und N. Schoncnberger danken wir fur die Mithilfe beim Bcobachtcn. (2) Trottellummen und Tordalken fressen Fische und Wirbcllose, den Kuken wird von dcn Altvogeln nur Fisch zugetragcn. (3) Fische vom Schnabel andercr abzulescn stellt fur Tordalken nichts Aussergew6hnlichcs dar: Kuken ergreifcn Fischc, die ihnen von den Eltertieren risent ti ert werden. Der mit Hiiten des Kukens beschiftigte Altvogel nimmt dem fischzutragendcn und futternden Partner Fische vom Schnabel und bietet sic seinerseits dem Jungen dar. (4) Bci den nicht schmarotzcnden Trottellummcn betragt das kleinste, festgestcllte Intervall zwischen zwei Futterungen 9 Minuten (J. Wehrlin mdl.).

15 O MIN. -~~~~~~ v v v v v C Abb Drei, 1962 (B, C) und 1963 (A = A in Abb. 1) festgestellte Futtcrungsserien. m Beobachtungsausschnitt von 50 Minuten. Schwarze Feldcr: Zeit zwisclien Abflug des nicht mit Huten des Kukens beschlftigten Partners und seiner Ruckkchr mit Fisch. V l mal Futterzutragen. = Futterzutragen nach beachtctcn Schmarotzen. 4 = i-minutenintervall zwischen Abflug vom Fels und der Ruckkehr mit Fisch. (I) Die Futtcrungszahl ist reprasentitiv fur 24 Stunden. Bei 2 Beobachtungen an jc 7 Paaren fand zwischen 2100 und 0530 Uhr lediglich 1 Futterung stitt (Abb. j), zwischen 2100 und 0600 Uhr waren cs deren 4. (6) Nach Kartaschew ist die Flichenbelist~n~ der Flugel beim Papageitauchcr geringer als beim Tordalken. Der Papageitaucher soll daher amehr Flugmoglichkeitcnr, besitzen. SAMMENDRAG Under sjpfuglstudicr pf Vedpy, Rpst, ble det i årene iakttatt at alker i flukt rgvet fisk fri lundefugl. Når en alke forlater

16

17 AGE, MORTALITY AND AVERAGE EXPECTATION OF LIFE IN THE SISKIN, CARDUELIS SPINUS By Kalervo Erikssorr'' Hickcy (1952) and Lack (1954) havc presented a vast life tablc matcrial on birds. Anyhow, most of the records on age and mcrtality refer to large and long-living birds such as birds of prey, ducks and waders. Of th2 Passerincs only the Starling, Chaffinch, Robin and some Anierican spccics have becn studied in any dctail. Particularly neglcctcd havc so far been the irruptivc species, which includc the Siskin (Svardson 19 ST), although information on the age and mortality of spccies like this would havc grcat theorctical significancc when studying their ccology. Earlier Eriksson (1970) has shown that the adult Rcdpoll during the first winter after ringing has a very high rate of mortality and a vcry low avcragc cxpcctation of lifc. Thus it seems appropriate to study thc main fcaturcs in the lifc table of the adult Siskin. Material and ntethods. The calculations in this papcr are based on thc material of 181 ringing recovenes. 150 of thesc onginate from birds ringed in Finland and 31 of birds ringed in Norway. All of them refer to full-grown birds ringed during the migration period, and they break up into age and sex groups as follows: ad. 999; ad. Cf6 19; juv. Q9 3; juv. dd13; age and sex not specified 76. Of these birds 57,s % havc becn retrappcd, 33,7 % were found dcad, and 8,8 C/o were recovercd in some othcr manner. Hickey (1952) in his vast treatise of age and mortality of ringcd birds finds one calendar ycar a suitable age group unit. For spccies with a shorter life-span a calendar ycar unit would not be sufficicnt to demonstratc mortality in the different age groups. Thcrcforc a unit of six months has bcen chosen for the trcatment of this material. The " Research Laboratories of State Alcohol Monopoly, Box , Helsinki, Finland, and Department of Zoology, University of Helsinki Sterna 9:

18 calculations are based on a 30 day month. The real maximum age for birds ringed as full-grown has bccn calculated as starting from the first of July, by which date all the birds may be assumed to havc hatclied. Rcsrrlts. 1. Average age. The avcragc age for the whole material (n = 181) is 213 days or some 7 rnonths. This material docs not yicld itself to a statisticdly significant calculation of average age for each sex scparately. The avcrage age of males ringcd as adults (n = 19) was 267 days, and of thc females (n = 9 ) 294 days. \%'hen considering the great variancc in the material it secms that there is no difference in the avcrage age betwccn the sexes. For birds ringed as juveniles (juv.) (n = 58) the average age was 172 days, i.c. somc 6 months. The corresponding age for adult birds (n = 47) was 303 days, i.e. some 10 months. A t-analysis bctween the different age groups shows (t = 2.32; p < 0.001; df = 103) that the diffcrcnce in age bctwcen the young and adult birds is statistically highly significant. Table 1. Mcan after Age Interral Alive at Survival Number of Mortality Lifetime in 6 Months Start Rate Deaths Rate in Months X ]X Sx dx 4% ex Table 1. Numbcr and proportion of full-gown live Siskins, number and proportion of dead birds, and averagc expectation of life in each six month age group. - Antalet firllvuxtza levan& grijnsiskor och deras projortiortella artdel, de diidas aritnl ocb dcras jrofiortioaella andel sattrt dert återstående ~ncd<lellivslatrgdcti i varje siirskild 6-rtzåtiaders åldnsgrrrpfi.

19 Figure I. Number of ringed (white colurnns) and recovered (ruled columns) Siskins per calendar month. - Dc rirtgiirzrkta (vita stablar) samt de åtcrfunna (streckaiic staplar) gruilsiskornas antal jcr kali~irdcrntånad. 2. Mortality and average cxpectation of life. Table 1 shows the number of birds alive (I x ) and their proportion (sx), the number of dcad birds (dx) and their proportion (qx) and the average expectation of life (ex) in the variouf six month age groups. Calculations indicate that of Siskins ringed as adults some 43 are found during the first three months and some 62 O/o during the first six months. During the first year 76,2 C/o of the population is found and during the second year 19,9 C/o. Only 3,9 C/o of the population reaches an age of more than two years. Correspondingly the expectation of life is shortest in the youngest age group, and longest, i.e. about a year, in the two oldest age groups. There may be some confusion in these figures because a fairly large proportion of these birds wcre retrapped. Figure 1 shows the distribution of ringings and recoverics over the calcndar months. It shows that most of the ringings were carried out in August-September, whereas most of the recoveries are of October. Most of the recoveries during the migration period in October are retrapped birds. But there is only one bird in this material which has been retrapped twice.

20 3. Maxinium age. In his survey of maxinium life of ringed birds, Rydzewski (1962) rcports the rccovcry of an adult Siskin ringed with a Bclgian ring (Bruxelles 13 A 3499) on and rccovcrcd in Octobcr This givcs the bird an age of 10 years and 11 months. As the bird was an adult whcn ringed, the actual age would bc somcthing in the region of 12 years. But since thc manncr of rccovery for this bird is reported as unknown, wc may have some reason to treat it with reservation. It could well havc becn a cage bird. In thc present matcrial the oldest bird was a caged one. An adult ringed in Oulunsuu, Finland, on was found dcad in its cagc in Italy on This means an age of exactly 5 ycars and 6 months, bue since the bird was ringcd as adult its actual agc was at ]east 6 years 8 months. The sccond oldest bird (a juv. 6) was ringed in Aust-Agder, Norway, on and found in Antwerp, Belgium, on The differcncc is 3 years 11 months. As the bird was ringed as a juvcnilc its actual age can not have bcen more than 4 ycars 1 month. The third oldcst bird in this matcrial was an adult (d) bird ringcd in Oulu, Finland, on and recovercd in Italy on , somc 2 years and 5 months later. As the bird was ringed as an adult its actual age would be something Iikc 3 years 4 months. A similar actual age of just over three years is rcachcd by four othcr birds in this material. Discussion. The material indicatcs that the average age of a full-grown Siskin is very low. The avcrage agc for the entire material is some 7 iiionths, which is roughly similar to that of the Rcdpoll (Eriksson 1969). The average agc of adult birds, however, is significantly higher, than that of birds ringcd as juv., ;.e. some 10 months. This corresponds to the age calculatcd for Redpolls ringed outsidc the mass irruption in Hickey (1952) states that retrapping of birds gives a misleading picturc of their age and mortality. Thus it may bc assumcd that the material givcs too low readings for average age and cx-

21 pcctation of lifc, and corrc~pondin~ly too high a rcading for niortality. Hickcy (1952) and Lack (1954) have shown by cxtcnsive matcrial that in the lifc table of birds, the mortality rate is high in the young agc groups and after that the mcan cxpcctation of lifc rcmains at a steady lcvel. These rcsults are in accordancc with that assumption. On thc othcr hand the present matcrial also convincingly shows that the age of birds ringcd as young is significantly lower than that of thosc ringed as adults. Sincc wc cannot assumc that young birds would bc more casily rctrapped than old oncs, the cffcct of retrapping seeilis to be so insignificant that it docs not affect the results to any grcatcr cxtent. On the basis of thcsc results it sccms obvious that the age, rnortality rate and cxpectation of life of the full-grown Siskin corrcspond to those found in the Redpoll (Eriksson 1970). Similarly thc annua1 adult mortality and averagc cxpcctation of lifc roughly correspond to thosc found in the Robin (Lack 1954). It was not possiblc to demonstrate the great wintcr mortality in this Siskin material, which was clcarly found with Rcdpolls. This diffcrcncc between the Siskin and Redpoll may be cxplancd by the more rcgular migration trcnd in thc Siskin and the niore southcrly location of its wintering quartcrs. Summary. The calculations of age and mcrtality in thc Siskin are based on 18 1 recoverics of birds ringcd in Finland and Norway. The svcrage age for the Siskin is sonie 7 months. Thc age of the birds ringed as adults i.c. 10 inonths, is statistically significantly higlicr than that of thc birds ringcd as juvcniles, which was 6 months. The material shows that thc mortality rate is at its highcst during thc first six months. During thc first ycar mortality sccms to be 76 C/o and during the sccond ycar somc 20 %. Only 4 C/o of the population scems to reach an agc of niorc than two years. Maxinium agc for a caged bird has bccn rcliably rccordcd as at Icast 6 years and 8 months, but out in the wild the oldest birds have rcached an age of some 4 years. Averagc expcctation of life after the first ycar is some months.

22 SAMMANFATTNING Livslangden, dodlighcten samt den åtcrscåendc medellivsl~ngdcn hos gronsiskan Cardrrelis spiniis. Utrakningarna over gronsiskans ålder samt dodlighet grundar sig på 181 återfynd av i Finland och Norge ringmarkta figlar. Medellivsliingden ar ung. 7 månader. Fåglar, vilka har ringmarkts som adulta, lia en livslingd av 10 minadcr, vilket ar statistiskt betydligt hogre in ungfåglarnas 6 månadcr. Såsom av tabell 1 framgår, iir dodlighcten stont under de sex forsta månaderna. Under det forsta lcvnadsåret synes dtidlighetcn vara ung. 76 % och undcr det andre ung. 20 %. Endast ung. 4 C/ av populationen synes overleva en ilder av tvi år. Den maximala livslangden hos fåglar hillna i bur ha med sakerhet konstaterats til1 6 år 8 minadcr, men i naturen h3 dc aldsta excmplaren uppnått en Ilder av 4 år. Medellivslangden efter det forsta Ievnadsåret iir ung minader. REFERENCES Eriksson, K., 1970: Lebensdauer und Sterblichkeit des wandernden Birkcnzeisigs (Carduelis f lalrrntea). - Ornitbol. Mitteil. 22: Hickey, J. J., 1912: Survival Studies of Banded Birds. - Wildlife 15: Lack, D., 1954: The Naliiral Rcgxlafiotr of Adinn1 NiimLers. - Oxford University Press, London. Rydzewski, W., 1962: Longcvity of ringed birds. - The Ring 3: Svardson, G., 1917: type of bird migration, - Brit. Birds 50:

23 KJERRHAUKARTENE I NORGE Av Gtrttnar Lid Alle de fire europeiske kjerrhaukene (Circtrs) er registrert i Norge: Myrhauk (C. cyaneirs), steppehauk (C. macroums), enghauk (C. pygargus) og sivhauk (C. aeragittoslts). Av disse er det bare myrhauken som er påvist mgende. Hos kjerrhaukene er hannen og hunnen markert forskjellige i fjærdrakten. Hannene til våre fire arter lar seg relativt lett skille, mens hunnene og ungfuglene er langt vanskeligere å identifisere (for beskrivelse og fargeplansjer se b1.a. Europas Fagler (Peterson et al. 1967)). Når det f.eks. hunnene og ungfuglene av steppehauk og enghauk er det vanligvis n~dvendig 3 ha fuglene i hånden for sikker bestemmelse. Ved hjelp av nedenstående tabell kan man skille våre Circtrs-arter ved håndbestemmelse, så sant håndsvingfjzrenc er skikkelig utvokst. For bestemmelse av individer hvor håndsvingfjærene ikke er helt utvokst, er det npdvendig med en grundigere unders~kelre, f.cks. sammenligning med et stgrre museumsmateriale. Mjlrhatrk. Denne art ble i Norge farste gang påvist i 1832 på Dovre, mens det farste reirfunnet ble gjort på Fokstumyra i Fram til 1938 ble det kun funnet 8 reir av arten, mens det i perioden i Fokstu-Hjerkinn-området alene er gjort mer enn 90 reirfunn. Utenfor Dovre er myrhauk funnet hekkende enkelte år i Vågå, Øyer og Etnedal, uten at man noen av disse stcder kan snakke om en fast bestand. Observasjoner tyder på at den opptrer hyppigere i Øst-Finnmark, men bare få konkrete rcirfunn foreligger derfra. Den er ellers sett tilfeldig spredt over det meste av landet, f~rst og fremst i trekktidene. Fra Vestlandet foreligger det imidlertid relativt få observasjoner, d det er verd å nevne at Lennart Blomberg si et hunnfarget individ 23. scptcmber 1970 i Spansdalen, Eidfjord. Steppeba~auk. Arten er påvist 20 ganger her i landet, alle i Spr- Norge. De 19 daterte norske funn viser at steppehauken er sett 16 ganger om våren (14 i mai) og 3 ganger om h~sten (Haftorn