REDAKSJON 00 EKIPEDISJOHI STAVAWGER MUSEUM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REDAKSJON 00 EKIPEDISJOHI STAVAWGER MUSEUM"

Transkript

1 REDAKSJON 00 EKIPEDISJOHI STAVAWGER MUSEUM

2 STERNA Blnd 9, hefte 4 Desember 1970 Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger Trykker med bidrag fra Norges Almenvitenskapelige Forskningsdd INNHOLD Arne Aronsen: Hekkende myrsanger ved Tgnsbcrg 193 Per Host: Las Marismas. 197 P. Ingold und B. Tschanz: Tordalken, Alca tordu, als Nahrungsschmarotzcr O 1 K. Eriksson: Age, mortality and avcragc expectation of life in the Siskin, C~rrlrrelis spirrtts 207 Gunnar Lid: Kjcrrhaukartenc i Norge 213 Småstykker 219 Foreningsnytt 226 Forside: Myrhauktiann. Foto Ole Nilsen.

3 HEKKENDE MYRSANGER VED TØNSBERG Av Ame Aronsen Presterødkilen øst for Tønsberg er kjent for sin store bestand av rprsanger (Acrocepbaltrs scirpaceus) og sivsanger (Acrocepbalrts scboettobaenrrs). I 1968 og 1969 er det også blitt observert myrsanger (Acrocephalris palustris) på lokaliteten (J. Michaelsen 1969). Den 2. juni 1970 ble igjen myrsangerens karakteristiske sang hgrt i Prestergdkilen (T. og V. Gunnarsen, J. Michaelsen, E. Hansen, R. Syvertsen). Fuglen (en d) hadde tilhold i noen lave busker i den innerste delen av sivvegctasjonen syd i kilen. Denne ble ringmerket samme kveld (R. S.), og ble fortsatt hort og sett en tid framover. På dette stedet ble det merket nok en myrsanger den 11. juni (R. Syvertsen). Den 9. juni ble en myrsanger på dette stedet stadig observert dukke ned i sivet. Ved nxrmere undersgkelse viste det seg at den var i gang med reirbygging, og et halvferdig reir ble funnet. Det ble holdt under oppsyn i de følgende dager: l reiret var ferdigbygd og inneholdt 3 egg. (Eggene var kalde.) Denne dagen ble det besgkt sammen med Ragnar Syvertsen, og arten ble bekreftet. 19/6 reiret inneholdt 5 varme egg. Voksent individ ble ikke observert. 1/7 1 nyklekte unger (antagelig klekt dagen fpr). Voksent individ ikke observert. 1/7 de voksne fuglene oppholdt seg ved reiret og viste stor aggresjon. 9 var mest aggrcssiv, og pi s-1 m's hold lot det seg godt gjgrc 3 notere feltkjennetegn soiii stemte overens med hindbgkene. Det var også anledning til å sammenlikne kroppsfargene med rgrsangerens. d holdt seg på lenger avstand. Hele tiden sang den korte strofer, som avbrgt den vedvarende, snerrende låten begge kjgnn hadde.

4 Hekkcbiotop for myrsanger, sivsanger og rørsanger, Prester~dkilen. - Foto: Ragnar Syvertscn. 7/7 de 5 ungene ble ringmerket (R. Syvertsen). 8/7 3 unger var igjen i reiret (R. Syvertsen). 9/7 tomt reir (T. Sande). Ungene ble sett sammen med foreldrene frani til 17/7 (T. Sande). Ut fra disse notatene kan cn regne rugetiden fra siste egg er lagt, til ca dager, og ungene vil da ha oppholdt seg i reiret i ca. 10 dager. Reiret lå ca. 30 cm over bakken. Det var 8 cm h~yt og I cm dypt. Ytre diameter var 9 cm, og indre I cm. Det var plassert i den innerste delen av et belte med takrgr (Phragntitesco~tz~nzrnis), ca. 45 m fra vannet. Ca. 10 m innenfor reirstedet lå en jordvoll, og 5 m bak denne en rekke med lgvtrxr bestående av sommereik (Qwcrc~is robztr), lind (Tilia cordata), ask (Frasinus cxcelsior)

5 og hvitpil (Salix alba). Vegetasjonen rundt reiret besto for det meste av mjgdurt (Filipendxla nlmaria). Like innenfor var det en god del stornesle (Urtica dioica). Beltet med takrgr er her ca. 60 m bredt og strekker seg langs hele Prestergdkilen. I den ytterste delen er grunnen svart fuktig. Reiret besto av tprt gress som var tvinnet og flettet rundt 4 plantestilker, 3 av mjgdurt og 1 av vanlig fredlgs (Lyset~rachia vtrlgaris). Plantenes hgyde var ca. 120 cm. Reiret var helt forskjellig fra rgrsangercns. Rosenberg (avåra fåglar i Norden> ) oppgir som vanligste biotop i Syd-Sverige den innerste og tprreste regionen av sumpmarkene. Arten bebor mark tncd hgy, tett plantebestand og buskvegetasjon helst frodig bevokst med nesler og hundekjeks. Også ved plasseringen av reiret i Presterfidkilen var den innerste region benyttet, og vegetasjonen stemmer overens med litteraturen. Mye av tiden tilbrakte fuglene dessuten i noen bringebærbusker inn mot jordvollen. Det var også her d hadde sin faste sangplass. En annen medvirkende årsak til at dette stedet ble foretrukket som reirplass, tror jeg var rekken av lgvtrsr bak jordvollen. Fuglene ble ofte sett i disse, og ble alltid sett sgke mat blant Ipvet. Under den tiden reiret ble holdt under observasjon, ble de ikke sett furasjere i sivregionen. Foruten de to hekkende fuglene ble det også observert flere myrsangere i Prestergdkilen dette året. Av de hekkende fuglene var den som vi gikk ut i fra var d (p.g.a. at den ofte ble hørt synge), ringmerket. Det var ikke 9. (Dessuten ble det i tidsrommet juni observert en syngende d ca. 100 m vest for reiret. Denne hadde ikke ring. I og med at det ble ringmerket to voksne individer, skulle dette bety at det sikkert har oppholdt seg minst 4 myrsangere i området. Dessuten ble det hgrt en syngende d i kilens midtre del den 24. juni (T. Axclsen), og en d helt nord i kilen 30. juni-8. juli (T. Sande). Myrsangeren er en vestlig palearktisk art, som siden årene har ekspandert mot nord, trolig som fplge av klimaforandringen. I Danmark er den i dag utbredt over stgrstedelen av landet, og i Sverige blir nordgrensen skjpvet oppover. De siste årenes observasjoner i Norge må vel betraktes som forvillede dd og forløpere for en ekspansjon. 195

6 After some very few records of Acrocephalus palustris in Norway in the years , a nest was found in June 1970 at T~nsberg, CO. Vestfold. Five young were successfully raised. At least.i ad. individuals were recorded in the area. Forf.'s adr. Frognerveien 8, Tgnsberg. Myrsangerreir til hgyre, rgrsangerreir til venstre. Merk forskjellen både i bygning og plassering. - Fotos: Ragnar Syvertsen.

7 Rcdd f rekkf ngle~tc: LAS MARISMAS Av Per Hast Syd for Sevilla og vest for Cadiz danner floden Guadalquivir et stort delta. Så sent som på Hannibals og romcrnes tid var det hcr en innsj9 som straktc seg fra Atlanccrhavskysten og hclt til dcr Sevilla nå ligger. Ettcrhvert ble innsjgcn fylt av sand og slam som Guadalquivir og andre elver brakte nicd seg. De grunnc laguncnc grodde til rncd siv og annen vannvcgctasjon, samtidig som Europas ncst h~ycstc sanddyner dannet cn cffektiv demning mot Atlanterhavet. Slik har Marismas - navnet bctyr rett og slctt myrene - vxrt i dc siste 400 år. I utninnclig tid har disse myrene og de tilstgtende ornrådcr på vestsiden vxrt et vintcrparadis for svgmmefugler og vadefugler nordfra. Marismas er utrolig fruktbart og produktivt. I vannvegctasjonen og vannfaunaen her kan de nordiske trckkfuglcnc finnc akkurat den spesielle fpde hver enkelt art trenger for 3. overleve vintcrcn. Sxrlig er det et spiskammers for andcfuglcnc. Alle de andcartcr som forekommer i dct nordlige Europa, finner man i Marismas i Igpct av vintcrhalvårct. Ikke minst cr Marismas livsn~dvendig for grågåsa. Dcn levcr her av rotknollcnc til cn bcstcnit vannplante. Utcnom Marismas er det i Sor-Europa nå så godt som ingcn områdcr igjen hvor gjcsscnc kan finnc denne n ~dvcndige vintermaten. Vinteren ble det i Marismas tellet grågjess. Så rnangc griigjcss har de flcste av oss ikke vart klar over at vi Iiaddc i Europa. Dct bctyr at så å si hele Nord-Europas grågåsbestand er avhengig av et opphold i Marismas cn viss tid av vintcrcn. Dc kommer gjernc i de fgrste dagcne av novembcr og reiscr nordover igjen i februar. Fra ringmcrkingsresultater vet vi at dc under trekket har rastcplasser i Frankrike, Ncdcrland og Danmark, men Gjengitt etter tidsskriftet ur4 N-klubben~ nr. 4, juni 1970, rncd tillatelse fra forfatteren og redaksjonen.

8 det er Marisiiias som er selve vintcrhjemmet. I de sistc år er det i Marismas tatt omkring 70 grågjess som var ringmerket i Danmark. Sist vinter ble det ogsi tatt 2 som var merket i Trpndelag. Når det ikke er tatt flere, kommer det av at det i Norge hittil bare er ringnicrket noen ganskc få grågjess. Også mange av våre vadefugler oppholder seg i Marismas i vinterhalvåret. Fra ringmerkingsresultater vet vi at dette b1.a. gjelder vipene. Bortsett fra de arter som overvintrer i Marismas, er området også uhyre viktig for millioner av de trekkfugler som overvintrer i Afrika. De oppholder seg i kortere eller lengre tid i Marismas på sydtrekk eller nordtrekk, for å spise og komme til krefter igjen under dcn anstrengende reisen mellom hekkeplassene i nord og vinteroppholdsstedene i Afrika. Vi lever i et vinterland hvor bare få fuglearter kan klare seg helc året. De fugler som virkelig bctyr noe i norsk natur, er de som forlater oss om hosten og kommer igjen om våren. For hele naturbalanscn er Norge langt mer avhengig av trekkfuglene cnn land med mer temperert klima. Vår lovgivning har mange bestemmelser som skal beskytte de forskjellige fuglearter, men de beskytter dem bare i den tid de er innen landets grenser. Skal vi vxre sikre på å beholde dem, må vi sikre oss at de er vernet også når de om vinteren er borte fra oss. Da er det naturlig å tcnke på Marismas, som er viktigere for våre trekkfugler cnn noe annet tilsvarende område i Europa eller Afrika. I de senere år har denne viktige lokalitet vxrt truet, slik at det kunne fremkalle en katastrofe for fuglelivet over store deler av Europa. I de siste 50 år er fire femtcdclcr av det opprinnelige Marismas blitt tprrlagt, fordi man hcr ved drenering får den rikeste matjord i hele Spania. I en årrckke har det spanske naturvernforbund i samarbeid nicd den internasjonale organisasjon World Wildlife Fund kjempet for å redde de områder som er igjen. Dc bgr frcdes både mot tgrrlegging og jakt, og skal dettc lykkes, må områdene kjgpcs av grunneierne. I årene 1963 til 1967 er det innkjgpt og totalfredct omkring 120 kvadratkilometer. Det utgjgr nå ct fredet reservat under overoppsyn av World Wildlife Fund. Pcngcbel~pcnc ble skaffet tilvcie av det spanske naturvernforbund, og ved innsamlinger som World W'ildlife Fund har organi-

9 Grågjess på bakken, hvitkinngjess i luften, fotografert nar Orrevatnet, Jzren i november Foto og copyright, Harald Sem, Stavanger Aftenblad. sert i iiiange land. Det som hittil er reddet, er blant de lokaliteter som er av stgrst betydning for trekkfuglene, men reservatet er ikke stort nok. Målet er å få utvidet det til å omfatte 310 kvadratkilometer. Det som står igjen, planlegger man å kj~pc inn etterhvert som man kan sikre de pengebelgp som skal til. I fjor ble et viktig område på 10 kvadratkilometer tillagt reservatet ved at det ved innsamlinger i Nederland var sikret et belgp som tilsvarer 3 millioner norske kroner. I år er planen å få fredet Marismas de los Hinojos, et områdc på 15 kvadratkilometer som utgjfir den dypeste del av Matismas. Her er det b1.a. holder til om vinteren, fordi det cr det viktigste voksested for den plante de lever av. Dct eies av en liten by som ligger 40 kilometer nordenfor. Dct er nylig gjort avtaler om salget, men det spanske naturvernforbund - som har

10 san~lct inn det meste av det bclgp denne eiendomstransaksjon krcvcr - mangler frcmdeles halvannen inillion norske kroner. Dct cr for 3 skaffe disse midler til veie en aksjon er satt i gang i dc nordiske land. Skal vi beholde var grågåsbcstand og en stor del av vårc villcndcr og vadefugler også i fremtiden, må vi slutte opp or11 dcttc. Sctt i relasjon til de verdier vi redder for vår egen natur, er det et Iitc belgp å bctale for våre trekkfuglers vinteropphold og vintermat. Bidrag kan innbetabs til urcdd trckkfuglcnc~ i alle banker og postkontor, over postgiro eller bankgiro I, Oslo. I 1970 ble det påbegynt et samarbeid om ringmerking av grågis i Sverige, Polen, Tsjekkoslovakia og Østerrike. Gjessene blir merket med 3 ringer på ett bein, en metallring og en gul plastring, dessuten enda en plastring som har fplgendc farge: Svcrige blå, Polen grpnn, Tsjekkoslovakia rod, Østerrike hvit. Alle opplysninger om slike gjess bes sendt til Dr. K. Hudec, Laboratory of \rcrtcbrate Zoology (C.A.S.), Drobncho 28, Brno. Tsjekkoslovakia. Vi minner om ~annfu~ltellingcnc som på ettervinteren finner sted 17. januar, 14. februar, 14. mars og 11. april 1971, med utvidete vintcrtcllinger på flest mulig steder i tiden januar. For tiden utarbeides en oversikt over ville knoppsvancrs niværende hekkestatus i Norge. Undertegnede er interessert i alle opplysninger om reirfunn, antall egg og unger, ankomst- og borttrekktider m.m. Oss3 observasjoner av knoppsvaner utenom hckkcplasscne er av interesse. - Glrtrrrar Lid, Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, Oslo 5.

11 TORDALKEN, ALCA TORDA, ALS NAHRUNGSSCHMAROTZER Paiil Ingold und Beat Tschattz ( l ) Auf der Vogelinsel Ved~y, an der Sudspitze der Lofoten (Norwcgen, 67" 30' N, 12" E) bruten in grosser Zahl Dreizehenmowen (Rissa tridactyla), Papageitaucher (Fraterctrla arctica), Trottellurnmen (Uria aalge) und Tordalken (Alca forda). Von dieser Ansammlung von Vogeln profitieren verschiedcne Arten: Kolknben (Cortjtis coras) und Silbermowen (Lar~rs argetttattts) ernahren sich hauptsachlich von Eiern und Jungvogeln, Silbermowcn gelegentlich auch von Fischen, die sic Papagcitauchern am Hohl~neingan~ abjagen. Haufigcr tun dies Sturmmowen (Larlis ranirs). Mantelmowen (Larirs tttaritirrs) suchen am Fuss der Felswznde nach abgcsturzten Kuken. Schmarotzerraubmowcn (Stcrcorarius parasitic~is) verfolgen hauptsachlich Dreizehenmowen aber auch Papageitaucher solange, bis diese ihre Naht-ung auswurgen bzw. fallen lassen. Dreizehenmowen, Papageitucher, Lurnmen und Tordalken ihrerseits holen die Nahrung (2) irn Meer. Tordalken konncn sich zusitzlich als Naht-ungsschmarotzer betitigen; sie rauben inselwirts fliegenden Papageitauchern Fische. Dabei gehcn sie jedoch anders vor als Schrnarotzcrraubrnowen: Nach unsern Beobachtungen versuchen Tordalken fliegende Papageitaucher von hinten her zu unterfliegen und ihnen die Fischc vom Schnabel zu zerren (3). Damit Iasst sich erklaren, weshalb von Alken zugetragenen Futterfischen zuweilen der Kopf fehlt. Oft wird der Papageitaucher vorzeitig auf den Verfolger aufrnerksam; dann kommt es zu heftiger Verfolgungsjagd, in deren Vcrlauf der Tordalk kaum noch zu Fischcn gclangt. Aufmerksarn auf diese ungewohnlichc Art des Futtererwerbs wurden wir 1962, nachdem uns ein Intervall zwischen zwei Futterungen von nur drei Minuten (4) veranlasst hatte, den Mitteilung Nr. 3 der Ethologischen Station Rgst, Universitxt Bern. (Mit Unterstutzung des Schweiz. Nationalfonds.) 1970, Sterna 9:

12 betreffenden Vogel nach dem Abflug vom Fcls bis zur Ruckkchr inittcls Feldstecher zu verfolgen. Wie die folgenden Ausfuhrungen zeigen, kann Schmarotzen betrachtliche Abweichungen in Zahl und zcitlicher Folge der Futtcrungen von den normalen Verhaltnissen bewirken fanden bei drci Paaren (Abb. I) im Durchschnitt tiglich je 3-4 Futterungen statt (5). Dabei verging vom Abflug des nicht mit Huten des Kukens beschaftigten Tieres bis zur Ruckkehr an den Fcls mit Fisch durchschnittlich 1 Stunde 40 Minuten. Aus Abb. 1 ist ersichtlich, dass in Beobachtung Nr. 12 (A) innerhalb von weniger als 1 Stunde durch dasselbe Tier 5 Futterungen stattfanden, also rnehr, als normalerweisc im Verlauf von 24 Stunden. In Abb. 2 ist die zeitlichc Folgc dieser Futterungcn (A) noch genaucr ersichtlich: Dic zwei ersten erfolgten innerhalb von 5 Minuten, die drci andcrn innerhalb von 9 Minuten, alle zusammen in 35 Minuten. Zwischen der dritten und vierten Futterung nrurde vom Abflug bis zur Ruckkehr mit Fixh nur 1 Minute bcnotigt! 1962 konnte im Verlauf einer ahnlichen Futtcrungsserie (B) Schmarotzcn bcobachtet wcrdcn: Das Tier flog um 1140 Uhr vom Fcls, kehrte i i 5 3 mit Fisch zuruck, flog gleich wieder ab, trug bereits gcrat~btctt Fixh zu, vcrliess abermals den Fels und landete 1206 nochmals mit Futter. Wir vermuten dcshalb, dass bei cincr weiteren, durch dasselbe Tier verursachten Serie von 5 Futterungen in 41 Minuten (C), sowie Abb. 1 - An drei Tordalken-Paaren von morgens bis abends ermittelte Futteruneen. " - -- I Tagcsbeobachtung an 1 Paar. Beobachtungsbeginn zwischen 04 und 06 Uhr, Beobachtungsende zwischen 2000 und 2311 Uhr. Schwarze Felder: Zeit zwischen Abflug des nicht mit Huten des Kukens beschiftigten Partners und seiner Ruckkehr mit Fisch. V 1 mal Futterzutragen durch Partner 1, v = 1 mal Futterzutragen durch Partner 2 eines Paares.

13

14 bei jcner 1963 festgestclltcn (A), wcnigstens teilweise Fische gcraubt wurdcn. Ob und wclchc der ubrigen 47 Futterungen in Abb. 1 nach Schmarotzcn erfolgten, ist unbekannt. Der Nachwcis erfolgrcichen Jagens ist nicht einfach, verschwinden dic abfliegendcn Vogcl doch mcist gleich aus dem Blickfeld. Von den acht, 1962 und 63 bcobachteten Tieren schmarotztc eincs mit Erfolg, fur drci weitere licgen Beobachtungen von Raubversuchen vor; ob sic erfolgrcich waren, blcibt offcn wurde erneut, an 2 von 7 beobachteten Plitzen 3, bzw. 4 Futterungen innerhalb von 10 bzw. 30 Minuten fcstgestellt (Abb. 3). Die Annahmc licgt nahe, dass diescn Futtcrungen Schmarotzen voranging, fehlte doch den zugctragenen Fischcn dcr Kopf und zudem konnte eincs der Tiere bei Jagdvcrsuchen bcobachtet werdcn. Gesamthaft gelangen wir zur Ansicht, dass die nach Schmarotzen crfolgenden Futterungen bei einzelncn Tieren moglicherweise eincn bedcutcndcn Anteil ausmachen; inncrhalb der Population durften sic aber eine untergeordnete Rolle spielen. Zudcm scheincn starke jiihrlichc S~hwankun~cn vorzukommen. Beispieh~ise konntc 1965 cin cinziger Raubvcrsuch fcstgestellt werdcn. Dass Tordalkcn als Nahrungsschmarotzer fliegender Papagcitauchcr auftretcn, ist erstaunlich, ist doch ihr Flug hochstens ctwas raschcr, jedocli eher wcnigcr gzwandt als jcner der Papagcitaucher (6). Schlicsslich uberrascht es, dass bei einer in so hohem Masse ans \Vasscrlcbcn angepassten Art nebst Fischfang im Mecr, Fischraub in der Luft uberhaupt vorkonimt. (l) M. L. Ingold, B. Skille und N. Schoncnberger danken wir fur die Mithilfe beim Bcobachtcn. (2) Trottellummen und Tordalken fressen Fische und Wirbcllose, den Kuken wird von dcn Altvogeln nur Fisch zugetragcn. (3) Fische vom Schnabel andercr abzulescn stellt fur Tordalken nichts Aussergew6hnlichcs dar: Kuken ergreifcn Fischc, die ihnen von den Eltertieren risent ti ert werden. Der mit Hiiten des Kukens beschiftigte Altvogel nimmt dem fischzutragendcn und futternden Partner Fische vom Schnabel und bietet sic seinerseits dem Jungen dar. (4) Bci den nicht schmarotzcnden Trottellummcn betragt das kleinste, festgestcllte Intervall zwischen zwei Futterungen 9 Minuten (J. Wehrlin mdl.).

15 O MIN. -~~~~~~ v v v v v C Abb Drei, 1962 (B, C) und 1963 (A = A in Abb. 1) festgestellte Futtcrungsserien. m Beobachtungsausschnitt von 50 Minuten. Schwarze Feldcr: Zeit zwisclien Abflug des nicht mit Huten des Kukens beschlftigten Partners und seiner Ruckkchr mit Fisch. V l mal Futterzutragen. = Futterzutragen nach beachtctcn Schmarotzen. 4 = i-minutenintervall zwischen Abflug vom Fels und der Ruckkehr mit Fisch. (I) Die Futtcrungszahl ist reprasentitiv fur 24 Stunden. Bei 2 Beobachtungen an jc 7 Paaren fand zwischen 2100 und 0530 Uhr lediglich 1 Futterung stitt (Abb. j), zwischen 2100 und 0600 Uhr waren cs deren 4. (6) Nach Kartaschew ist die Flichenbelist~n~ der Flugel beim Papageitauchcr geringer als beim Tordalken. Der Papageitaucher soll daher amehr Flugmoglichkeitcnr, besitzen. SAMMENDRAG Under sjpfuglstudicr pf Vedpy, Rpst, ble det i årene iakttatt at alker i flukt rgvet fisk fri lundefugl. Når en alke forlater

16

17 AGE, MORTALITY AND AVERAGE EXPECTATION OF LIFE IN THE SISKIN, CARDUELIS SPINUS By Kalervo Erikssorr'' Hickcy (1952) and Lack (1954) havc presented a vast life tablc matcrial on birds. Anyhow, most of the records on age and mcrtality refer to large and long-living birds such as birds of prey, ducks and waders. Of th2 Passerincs only the Starling, Chaffinch, Robin and some Anierican spccics have becn studied in any dctail. Particularly neglcctcd havc so far been the irruptivc species, which includc the Siskin (Svardson 19 ST), although information on the age and mortality of spccies like this would havc grcat theorctical significancc when studying their ccology. Earlier Eriksson (1970) has shown that the adult Rcdpoll during the first winter after ringing has a very high rate of mortality and a vcry low avcragc cxpcctation of lifc. Thus it seems appropriate to study thc main fcaturcs in the lifc table of the adult Siskin. Material and ntethods. The calculations in this papcr are based on thc material of 181 ringing recovenes. 150 of thesc onginate from birds ringed in Finland and 31 of birds ringed in Norway. All of them refer to full-grown birds ringed during the migration period, and they break up into age and sex groups as follows: ad. 999; ad. Cf6 19; juv. Q9 3; juv. dd13; age and sex not specified 76. Of these birds 57,s % havc becn retrappcd, 33,7 % were found dcad, and 8,8 C/o were recovercd in some othcr manner. Hickey (1952) in his vast treatise of age and mortality of ringcd birds finds one calendar ycar a suitable age group unit. For spccies with a shorter life-span a calendar ycar unit would not be sufficicnt to demonstratc mortality in the different age groups. Thcrcforc a unit of six months has bcen chosen for the trcatment of this material. The " Research Laboratories of State Alcohol Monopoly, Box , Helsinki, Finland, and Department of Zoology, University of Helsinki Sterna 9:

18 calculations are based on a 30 day month. The real maximum age for birds ringed as full-grown has bccn calculated as starting from the first of July, by which date all the birds may be assumed to havc hatclied. Rcsrrlts. 1. Average age. The avcragc age for the whole material (n = 181) is 213 days or some 7 rnonths. This material docs not yicld itself to a statisticdly significant calculation of average age for each sex scparately. The avcrage age of males ringcd as adults (n = 19) was 267 days, and of thc females (n = 9 ) 294 days. \%'hen considering the great variancc in the material it secms that there is no difference in the avcrage age betwccn the sexes. For birds ringed as juveniles (juv.) (n = 58) the average age was 172 days, i.c. somc 6 months. The corresponding age for adult birds (n = 47) was 303 days, i.e. some 10 months. A t-analysis bctween the different age groups shows (t = 2.32; p < 0.001; df = 103) that the diffcrcnce in age bctwcen the young and adult birds is statistically highly significant. Table 1. Mcan after Age Interral Alive at Survival Number of Mortality Lifetime in 6 Months Start Rate Deaths Rate in Months X ]X Sx dx 4% ex Table 1. Numbcr and proportion of full-gown live Siskins, number and proportion of dead birds, and averagc expectation of life in each six month age group. - Antalet firllvuxtza levan& grijnsiskor och deras projortiortella artdel, de diidas aritnl ocb dcras jrofiortioaella andel sattrt dert återstående ~ncd<lellivslatrgdcti i varje siirskild 6-rtzåtiaders åldnsgrrrpfi.

19 Figure I. Number of ringed (white colurnns) and recovered (ruled columns) Siskins per calendar month. - Dc rirtgiirzrkta (vita stablar) samt de åtcrfunna (streckaiic staplar) gruilsiskornas antal jcr kali~irdcrntånad. 2. Mortality and average cxpectation of life. Table 1 shows the number of birds alive (I x ) and their proportion (sx), the number of dcad birds (dx) and their proportion (qx) and the average expectation of life (ex) in the variouf six month age groups. Calculations indicate that of Siskins ringed as adults some 43 are found during the first three months and some 62 O/o during the first six months. During the first year 76,2 C/o of the population is found and during the second year 19,9 C/o. Only 3,9 C/o of the population reaches an age of more than two years. Correspondingly the expectation of life is shortest in the youngest age group, and longest, i.e. about a year, in the two oldest age groups. There may be some confusion in these figures because a fairly large proportion of these birds wcre retrapped. Figure 1 shows the distribution of ringings and recoverics over the calcndar months. It shows that most of the ringings were carried out in August-September, whereas most of the recoveries are of October. Most of the recoveries during the migration period in October are retrapped birds. But there is only one bird in this material which has been retrapped twice.

20 3. Maxinium age. In his survey of maxinium life of ringed birds, Rydzewski (1962) rcports the rccovcry of an adult Siskin ringed with a Bclgian ring (Bruxelles 13 A 3499) on and rccovcrcd in Octobcr This givcs the bird an age of 10 years and 11 months. As the bird was an adult whcn ringed, the actual age would bc somcthing in the region of 12 years. But since thc manncr of rccovery for this bird is reported as unknown, wc may have some reason to treat it with reservation. It could well havc becn a cage bird. In thc present matcrial the oldest bird was a caged one. An adult ringed in Oulunsuu, Finland, on was found dcad in its cagc in Italy on This means an age of exactly 5 ycars and 6 months, bue since the bird was ringcd as adult its actual agc was at ]east 6 years 8 months. The sccond oldest bird (a juv. 6) was ringed in Aust-Agder, Norway, on and found in Antwerp, Belgium, on The differcncc is 3 years 11 months. As the bird was ringed as a juvcnilc its actual age can not have bcen more than 4 ycars 1 month. The third oldcst bird in this matcrial was an adult (d) bird ringcd in Oulu, Finland, on and recovercd in Italy on , somc 2 years and 5 months later. As the bird was ringed as an adult its actual age would be something Iikc 3 years 4 months. A similar actual age of just over three years is rcachcd by four othcr birds in this material. Discussion. The material indicatcs that the average age of a full-grown Siskin is very low. The avcrage agc for the entire material is some 7 iiionths, which is roughly similar to that of the Rcdpoll (Eriksson 1969). The average agc of adult birds, however, is significantly higher, than that of birds ringcd as juv., ;.e. some 10 months. This corresponds to the age calculatcd for Redpolls ringed outsidc the mass irruption in Hickey (1952) states that retrapping of birds gives a misleading picturc of their age and mortality. Thus it may bc assumcd that the material givcs too low readings for average age and cx-

21 pcctation of lifc, and corrc~pondin~ly too high a rcading for niortality. Hickcy (1952) and Lack (1954) have shown by cxtcnsive matcrial that in the lifc table of birds, the mortality rate is high in the young agc groups and after that the mcan cxpcctation of lifc rcmains at a steady lcvel. These rcsults are in accordancc with that assumption. On thc othcr hand the present matcrial also convincingly shows that the age of birds ringcd as young is significantly lower than that of thosc ringed as adults. Sincc wc cannot assumc that young birds would bc more casily rctrapped than old oncs, the cffcct of retrapping seeilis to be so insignificant that it docs not affect the results to any grcatcr cxtent. On the basis of thcsc results it sccms obvious that the age, rnortality rate and cxpectation of life of the full-grown Siskin corrcspond to those found in the Redpoll (Eriksson 1970). Similarly thc annua1 adult mortality and averagc cxpcctation of lifc roughly correspond to thosc found in the Robin (Lack 1954). It was not possiblc to demonstrate the great wintcr mortality in this Siskin material, which was clcarly found with Rcdpolls. This diffcrcncc between the Siskin and Redpoll may be cxplancd by the more rcgular migration trcnd in thc Siskin and the niore southcrly location of its wintering quartcrs. Summary. The calculations of age and mcrtality in thc Siskin are based on 18 1 recoverics of birds ringcd in Finland and Norway. The svcrage age for the Siskin is sonie 7 months. Thc age of the birds ringed as adults i.c. 10 inonths, is statistically significantly higlicr than that of thc birds ringcd as juvcniles, which was 6 months. The material shows that thc mortality rate is at its highcst during thc first six months. During thc first ycar mortality sccms to be 76 C/o and during the sccond ycar somc 20 %. Only 4 C/o of the population scems to reach an agc of niorc than two years. Maxinium agc for a caged bird has bccn rcliably rccordcd as at Icast 6 years and 8 months, but out in the wild the oldest birds have rcached an age of some 4 years. Averagc expcctation of life after the first ycar is some months.

22 SAMMANFATTNING Livslangden, dodlighcten samt den åtcrscåendc medellivsl~ngdcn hos gronsiskan Cardrrelis spiniis. Utrakningarna over gronsiskans ålder samt dodlighet grundar sig på 181 återfynd av i Finland och Norge ringmarkta figlar. Medellivsliingden ar ung. 7 månader. Fåglar, vilka har ringmarkts som adulta, lia en livslingd av 10 minadcr, vilket ar statistiskt betydligt hogre in ungfåglarnas 6 månadcr. Såsom av tabell 1 framgår, iir dodlighcten stont under de sex forsta månaderna. Under det forsta lcvnadsåret synes dtidlighetcn vara ung. 76 % och undcr det andre ung. 20 %. Endast ung. 4 C/ av populationen synes overleva en ilder av tvi år. Den maximala livslangden hos fåglar hillna i bur ha med sakerhet konstaterats til1 6 år 8 minadcr, men i naturen h3 dc aldsta excmplaren uppnått en Ilder av 4 år. Medellivslangden efter det forsta Ievnadsåret iir ung minader. REFERENCES Eriksson, K., 1970: Lebensdauer und Sterblichkeit des wandernden Birkcnzeisigs (Carduelis f lalrrntea). - Ornitbol. Mitteil. 22: Hickey, J. J., 1912: Survival Studies of Banded Birds. - Wildlife 15: Lack, D., 1954: The Naliiral Rcgxlafiotr of Adinn1 NiimLers. - Oxford University Press, London. Rydzewski, W., 1962: Longcvity of ringed birds. - The Ring 3: Svardson, G., 1917: type of bird migration, - Brit. Birds 50:

23 KJERRHAUKARTENE I NORGE Av Gtrttnar Lid Alle de fire europeiske kjerrhaukene (Circtrs) er registrert i Norge: Myrhauk (C. cyaneirs), steppehauk (C. macroums), enghauk (C. pygargus) og sivhauk (C. aeragittoslts). Av disse er det bare myrhauken som er påvist mgende. Hos kjerrhaukene er hannen og hunnen markert forskjellige i fjærdrakten. Hannene til våre fire arter lar seg relativt lett skille, mens hunnene og ungfuglene er langt vanskeligere å identifisere (for beskrivelse og fargeplansjer se b1.a. Europas Fagler (Peterson et al. 1967)). Når det f.eks. hunnene og ungfuglene av steppehauk og enghauk er det vanligvis n~dvendig 3 ha fuglene i hånden for sikker bestemmelse. Ved hjelp av nedenstående tabell kan man skille våre Circtrs-arter ved håndbestemmelse, så sant håndsvingfjzrenc er skikkelig utvokst. For bestemmelse av individer hvor håndsvingfjærene ikke er helt utvokst, er det npdvendig med en grundigere unders~kelre, f.cks. sammenligning med et stgrre museumsmateriale. Mjlrhatrk. Denne art ble i Norge farste gang påvist i 1832 på Dovre, mens det farste reirfunnet ble gjort på Fokstumyra i Fram til 1938 ble det kun funnet 8 reir av arten, mens det i perioden i Fokstu-Hjerkinn-området alene er gjort mer enn 90 reirfunn. Utenfor Dovre er myrhauk funnet hekkende enkelte år i Vågå, Øyer og Etnedal, uten at man noen av disse stcder kan snakke om en fast bestand. Observasjoner tyder på at den opptrer hyppigere i Øst-Finnmark, men bare få konkrete rcirfunn foreligger derfra. Den er ellers sett tilfeldig spredt over det meste av landet, f~rst og fremst i trekktidene. Fra Vestlandet foreligger det imidlertid relativt få observasjoner, d det er verd å nevne at Lennart Blomberg si et hunnfarget individ 23. scptcmber 1970 i Spansdalen, Eidfjord. Steppeba~auk. Arten er påvist 20 ganger her i landet, alle i Spr- Norge. De 19 daterte norske funn viser at steppehauken er sett 16 ganger om våren (14 i mai) og 3 ganger om h~sten (Haftorn

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Havsvale Hydrobates pelagicus

Havsvale Hydrobates pelagicus Havsvale Hydrobates pelagicus European Storm-petrel Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet (n=1656) Ringing sites for birds recovered 1 2-9 10 Hekkeutbredelse Breeding distribution Havsvalen hekker

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Kjerrsangere i Buskerud

Kjerrsangere i Buskerud Kjerrsangere i Buskerud Steinar Stueflotten, Damenga 19, 332 Drammen, e-post: steinarstue@c2i.net Sangerne representerer en stor og tallrik familie med mange vanlige arter, men har også noen av de mest

Detaljer

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert

Detaljer

Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis

Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis STEIN ENGEBRETSEN & MAGNE PETTERSEN Engebretsen, S. & Pettersen, M. 2000. Østfold neste stopp? Damsnipe Tringa stagnalis. Natur i Østfold 19(2): 181-185.

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Die Auswertung Evaluering

Die Auswertung Evaluering November 2010 Die Auswertung Evaluering vorgelegt von neues handeln GmbH Köln/Berlin framlagt av neues handeln GmbH Köln/Berlin 1 Zielsetzung der Präsentation Alle 91 Teilnehmer/innen des Deutsch-Norwegischen

Detaljer

Låvesvale Hirundo rustica

Låvesvale Hirundo rustica Låvesvale Hirundo rustica Barn Swallow Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet (n=810) Ringing sites for birds recovered 1 2-9 10 Hekkeutbredelse Breeding distribution Låvesvala er vanlig i Sør-Norge,

Detaljer

Hvitkinngås på vårtrekk

Hvitkinngås på vårtrekk Hvitkinngås på vårtrekk 3 hekkebestander: Russisk / Baltisk : 420 000 ind. ------------------ Grønlandsk: 55 000 ind. ------------------ Svalbard: 29 000 ind. Trekkruter på våren Vesterålen Helgeland

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Ærfuglen hekker langs hele kysten av Norge og

Ærfuglen hekker langs hele kysten av Norge og Ærfugl Somateria mollissima Common Eider 1 2-4 5 _ Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet (n=577) Ringing sites for birds recovered Hekkeutbredelse Breeding distribution Ærfuglen hekker langs hele kysten

Detaljer

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør Vårtrekket 2008 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Medlemmene av Norsk Ornitologisk Forening har vært aktive siden opprettelsen av det første lokallaget i Troms midt på1970-tallet,

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

LEKTION 7. Österreich. 1 Les dialogen sammen to og to. 2 Spørsmål om Østerrike GLOSER. Nedenfor er en del spørsmål om Østerrike.

LEKTION 7. Österreich. 1 Les dialogen sammen to og to. 2 Spørsmål om Østerrike GLOSER. Nedenfor er en del spørsmål om Østerrike. LEKTION 7 Österreich 1 Les dialogen sammen to og to. Hallo, Martha! Deine Stadt ist wirklich schön. Ja, das finde ich auch. Wien ist die Hauptstadt von Österreich und hat etwa 2 Millionen Einwohner. Findest

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Ingar Jostein Øien & Jan-Erik Frisli NOF rapport 2-2007 Norsk Onitologisk Forening e-post: ingar@birdlife.no Publikasjon:

Detaljer

Unterrichtsphase Das Quartett eignet sich sowohl zur Einübung als auch zur Wiederholung der Ordnungszahlen.

Unterrichtsphase Das Quartett eignet sich sowohl zur Einübung als auch zur Wiederholung der Ordnungszahlen. Quartett Berømte nordmenn Lernziel Einübung der Ordnungszahlen Wiederholung Satzstellung Vorbereitungen Sie benötigen einen Satz Spielkarten für 4 Spieler bei Gruppen von 3 Spielern werden nur 24 Karten

Detaljer

Summer Cup. 27-29 June 2014. Uken før vi reiser, vil vi trene her hjemme. Nærmere informasjon om dette kommer senere.

Summer Cup. 27-29 June 2014. Uken før vi reiser, vil vi trene her hjemme. Nærmere informasjon om dette kommer senere. Summer Cup 27-29 June 2014 Vestkantsvømmerne inviterer alle i B- gruppen og C+ (hospitanter i B gruppen) til Stevne i Stockholm. Vi skal bo på Zinkensdamm vandrehjem, og stevne foregår i Erisdalsbadet

Detaljer

LEKTION 7. das Gebäude bygningen die Kirche kyrkja das Riesenrad pariserhjulet

LEKTION 7. das Gebäude bygningen die Kirche kyrkja das Riesenrad pariserhjulet LEKTION 7 Österreich 1 Les dialogen saman to og to. Hallo, Martha! Deine Stadt ist wirklich schön. Ja, das finde ich auch. Wien ist die Hauptstadt von Österreich und hat etwa 2 Millionen Einwohner. Findest

Detaljer

MYNTER Frederik III, 1648-1670

MYNTER Frederik III, 1648-1670 Fredag 30. november, ca. 19.00 (rett etter Postkortene) MEDALJER 1251 Roald Amundsen 1872-1928, 80 årsjubileum 1952. Evensen. Bronse. 53 mm. 300,- 1252 Fyrst Paul Alexander Leopold og Emilie von Schwargburg.

Detaljer

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN STAVA'NGER MUSEUM ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116 LTT OM RNGTROSTEN Av HOLGER HOLGERSEN Av våre seks hekkende trostearter er ringtrosten, Turdus torquatus, nest etter duetrosten den minst tallrike, selv

Detaljer

Next Tee FORSIKRING - ALT PÅ ETT STED RÅDGIVER FOR PRIVAT- OG BEDRIFTSKUNDER Telefon 23 11 34 00 post@lyberg.no www.lyberg.no Next Tee www.scenario.no Interiørarkitektur er rammen rundt folks hverdag.

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Norway Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Arts Council Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturrad.no

Detaljer

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN STAVANGER NUSEUl-1 / ÅRBOK, Årg. 88(1978), s. 67-72 DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN Stavan.~er Museum, Zoologisk avdeling, N-4000 Stavanger.

Detaljer

Nelly Sachs Dikt i utvalg. gjendiktet av Astrid Nordang

Nelly Sachs Dikt i utvalg. gjendiktet av Astrid Nordang Nelly Sachs Dikt i utvalg gjendiktet av Astrid Nordang Om forfatteren: Nelly Sachs (1881 1970) var en tysk-jødisk poet og dramatiker som i sitt svenske eksil fra nazistenes Tyskland studerte kabbalaen

Detaljer

Kommunikasjonsperm. Overvåking og undersøkelser side 1. Smerter side 2. Naturlige funksjoner, eliminasjon side 3. Sengeleie og stell side 4

Kommunikasjonsperm. Overvåking og undersøkelser side 1. Smerter side 2. Naturlige funksjoner, eliminasjon side 3. Sengeleie og stell side 4 Kommunikasjonsperm Tysk Overvåking og undersøkelser side 1 Smerter side 2 Naturlige funksjoner, eliminasjon side 3 Sengeleie og stell side 4 Mat, drikke kvalme side 5 Bevegelse, syn, temperatur side 6

Detaljer

A Overvåking av kongeørn i intensivområder

A Overvåking av kongeørn i intensivområder A Overvåking av kongeørn i intensivområder Versjon 25.03.2013 Prioriterte registreringsperioder i intensivområdene Februar-April Status i territorier/reir 20. juni 31. juli Reirkontroll 1. august 15. september

Detaljer

R0RSANGEREN I NORGE STAVANGER ~IUSEUM / ÅRBOK, ÅRG. 72(1962), S. 165-173. Av HOLGER HOLGERSEN

R0RSANGEREN I NORGE STAVANGER ~IUSEUM / ÅRBOK, ÅRG. 72(1962), S. 165-173. Av HOLGER HOLGERSEN STAVANGER ~IUSEUM / ÅRBOK, ÅRG 72(1962), S 165-173 R0RSANGEREN I NORGE Av HOLGER HOLGERSEN Offisielt ble rørsangeren, Acrocephalus scirpaceus, norsk fugl i 1937 Den 7 september dette år ble en enkelt fugl

Detaljer

RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt.

RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. ATLAS OVER MIDDELTEMPERATUR, SALTHOLDIGHET OG TETTHET OM SOMMEREN FRA NORDLIGE NORDSJØEN [Atlas of mean temperature, salinity and density in the summer from the northern North Sea.] RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets

Detaljer

Hvilke arter kommer til fôringsplassen?

Hvilke arter kommer til fôringsplassen? FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter

Detaljer

Auto Pass Das neue norwegische Mautsystem

Auto Pass Das neue norwegische Mautsystem Auto Pass Das neue norwegische Mautsystem Einige Mautgesellschaften haben vollautomatische Mautstationen installiert, an denen man nicht mehr bar bezahlen kann. Die Spuren sind mit Do not stop ausgeschildert.

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.

Detaljer

LEKTION 12. Frohes Fest. 1 Weihnachtskarte. 2 Dezember in Deutschland. Oma und Opa. geht s? Hier bei uns haben wir viel.

LEKTION 12. Frohes Fest. 1 Weihnachtskarte. 2 Dezember in Deutschland. Oma und Opa. geht s? Hier bei uns haben wir viel. LEKTION 12 Frohes Fest 1 Weihnachtskarte I dette julekortet mangler det noen ord. Kan du finne ut hvilke ord som skal stå hvor? Weihnachten, liebe, Schnee, wie, ich, Weihnachtsmann Oma und Opa. geht s?

Detaljer

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb %HKDQGOLQJDYVWXEERJJMHQYHNVWLIU HQJDY HQJVYLQJHO)HVWXFDSUDWHQVLV+XGV Ã (IIHFWVRIGLIIHUHQWVWXEEOHDQGUHJURZWKWUHDWPHQWVRQVHHG\LHOGLQ FURSVRIPHDGRZIHVFXH)HVWXFDSUDWHQVLVHuds /DUV7+DYVWDG 1RUVNLQVWLWXWWIRUSODQWHIRUVNLQJ$SHOVYROOIRUVNLQJVVHQWHUDYG/DQGYLN

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Hvor lenge har Østerrike hatt diplomatisk kontakt med Norge, og hvor lenge har det vært ambassade i Norge?

Hvor lenge har Østerrike hatt diplomatisk kontakt med Norge, og hvor lenge har det vært ambassade i Norge? Fra: @bmeia.gv.at Til: Emne: WG: Artikkel til Wikipedia om ambassaden - trenger mer info og gjerne noen bilder Dato: 21. februar 2014 15:42:40 Dear Mr., After some research I now can come back to your

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN (Lærebok: Naturfag Yggdrasil 7-2008 Aschehoug.) Førlesingsaktivitet Lærer har forberedt undervisingsøkten med å laminere bilder som på ulikt

Detaljer

«Changingplaces and spaces in the kindergarden»

«Changingplaces and spaces in the kindergarden» Childrens sosial participation and creativ transformation in «Changingplaces and spaces in the kindergarden» Aview intooneofthe projectsof«unused areas» Observationsfrom guidedstudentprojectin leadingart

Detaljer

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Flom i gråor-heggeskogen i område Flagstadelva nord den 3. juni. Alle fotos: JB Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Jon Bekken Oktober 2014 Biolog Jon Bekken,

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

LEKTION 1. a Se på bildene og lær hvordan du hilser og sier «ha det» på tysk. Guten Tag!

LEKTION 1. a Se på bildene og lær hvordan du hilser og sier «ha det» på tysk. Guten Tag! LEKTION 1 Wer bist du? 1 Hallo! Guten Tag! a Se på bildene og lær hvordan du hilser og sier «ha det» på tysk. Hallo! Guten Tag! Guten Morgen! Morgen! Tschüss! Wir sehen uns. Auf Wiedersehen! Bis später.

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende

Detaljer

PETROLEUM PRICE BOARD

PETROLEUM PRICE BOARD 1 PETROLEUM PRICE BOARD Our reference Date OED 15/712 21/09/2015 To the Licensees on the Norwegian Continental Shelf (Unofficial translation) NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL

Detaljer

Challenges in organic black currant production. v/sigrid Mogan

Challenges in organic black currant production. v/sigrid Mogan Challenges in organic black currant production v/sigrid Mogan 1 Organic Ribes production Worked with different projects since 1998 Main subjects plant protection 1 Area organic fruit and berries Norway

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

Diese Anleitung bezieht sich auf FixFoto, V 3.30. In älteren oder neueren Versionen könnte die Arbeitsweise anders sein.

Diese Anleitung bezieht sich auf FixFoto, V 3.30. In älteren oder neueren Versionen könnte die Arbeitsweise anders sein. Beispiele für Seitenlayouts Stand: Februar 2012 Diese Anleitung bezieht sich auf FixFoto, V 3.30. In älteren oder neueren Versionen könnte die Arbeitsweise anders sein. Inhalt Ordner A4... 1 Ordner Collagen...

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 125 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2011-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-123-6 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Eksamen 19.11.2013. FSP5119/PSP5067 Tysk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 19.11.2013. FSP5119/PSP5067 Tysk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 19.11.2013 FSP5119/PSP5067 Tysk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister Nynorsk/Bokmål Die Grimm-Märchen - mehr als 200 Jahre alt, in 160 Sprachen übersetzt und noch heute weltweit

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Detaljer

Informasjon om permittering og lønn 08.02.16

Informasjon om permittering og lønn 08.02.16 Informasjon om permittering og lønn 08.02.16 Permittering diverse info lønn Spørsmål Svar Lønnsslipp ved permittering Sjå eksempel på lønnsslippar - side 3-6 Lønnspliktdagar Sjukmelding Fagforeningskontingent

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder Jakt påp sjøfugl Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner hengig aktuelle arter og metoder 1 Versjon 2, juni 2007 Sikkerhet som grunnlag Sikkerhet

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Fra: solveig ryeng [mailto:solveigryeng@hotmail.com] Sendt: 3. desember 2012 11:26 Til: Postmottak AD Emne: Ad Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Arbeidsdepartementet Sendt pr.

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

Grågås i Arendal og Grimstad

Grågås i Arendal og Grimstad Grågås i Arendal og Grimstad -utbredelse og bestandsutvikling Foto: Rolf Jørn Fjærbu Jan Helge Kjøstvedt & Rolf Jørn Fjærbu NOF avd. Aust-Agder et oppdrag fra Arendal og Grimstad kommuner Fugler i Aust-Agder

Detaljer

November 2009. Die Auswertung Evaluering

November 2009. Die Auswertung Evaluering November Die Auswertung Evaluering 1 Zielsetzung der Präsentation Alle 98 Teilnehmer/innen des Deutsch-Norwegischen Jugendforums wurden gebeten, an einer Online-Befragung zur Veranstaltung teilzunehmen.

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER?

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? Da blir det lettere for oss å studere fugler som hekker. Mange steder kan det være mangel på gode reirplasser blant annet fordi det kan være få gamle trær igjen i skogen. Mange

Detaljer

GRÅMÅKE: SPREDNING I DE FØRSTE MÅNEDER ETTER FLYGEDYKTIG ALDER AV OLAV JOHANSEN

GRÅMÅKE: SPREDNING I DE FØRSTE MÅNEDER ETTER FLYGEDYKTIG ALDER AV OLAV JOHANSEN ~ Stavanger Museum / Årbok, Årg. 88(1978), s. 61-lIbb GRÅMÅKE: SPREDNING I DE FØRSTE MÅNEDER ETTER FLYGEDYKTIG ALDER AV OLAV JOHANSEN SlavanlW Museum. Zoologisk avdeling, N-4000 StavalllW De neste norske

Detaljer

LUFTDYKTIGHETSP ABUD

LUFTDYKTIGHETSP ABUD MERK! For at angjeldende flymateriell skal være luftdyktig må påbudet være utført til rett tid og notat om utførelsen ført inn i vedkommende iournal med henvisniniz til denne LDPs nummer. Luftartstilsynet

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

NORSK TELEGRAMBYRÅ AS POSTBOKS 6817, ST.OLAVS PLASS

NORSK TELEGRAMBYRÅ AS POSTBOKS 6817, ST.OLAVS PLASS NORSK TELEGRAMBYRÅ AS POSTBOKS 6817, ST.OLAVS PLASS 0130 OSLO Telefon.: Fax.: E-post: Foretaksreg: Bankgiro: Swiftcode: IBAN: 22 00 32 00 22 03 45 24 salg@ntb.no NO914797497MVA 1644 14 74397 DNBANOKKXXX

Detaljer

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090 Skiskole Side 1 Priser Snowsports Skeikampen vinter 2013/2014. Individuelle gjester. Prices Snowsports Skeikampen winter 2013/2014. Individual guests. Gruppeundervisning, voksne, ungdom og Fjellbandidos

Detaljer

Auch WIR arbeiten in Europa! Spørjeskjema Livshistorie

Auch WIR arbeiten in Europa! Spørjeskjema Livshistorie Auch WIR arbeiten in Europa! Spørjeskjema Livshistorie Kven er du? Namn: O Alder: 52 Personlege eigenskaper: Er du sjølvbevisst? Ja, eg er kanskje det. Ja, das bin ich! Liker du reglar? Nei, det er eg

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Forekomsten av fjelljo Stercorarius longicaudus på Hardangervidda

Forekomsten av fjelljo Stercorarius longicaudus på Hardangervidda Forekomsten av fjelljo Stercorarius longicaudus på Hardangervidda Frode Falkenberg, Terje Lislevand & Kjell Erik Solheim Falkenberg, F., Lislevand, T. & Solheim, K.E. 2004. Occurrence of Long-tailed Skuas

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Aktuelle Tarifsysteme der Diakonie. bei sich ändernden Rahmenbedingungen. sozialer Arbeit

Aktuelle Tarifsysteme der Diakonie. bei sich ändernden Rahmenbedingungen. sozialer Arbeit Aktuelle Tarifsysteme der Diakonie bei sich ändernden Rahmenbedingungen sozialer Arbeit Fachreferat beim 11. DEVAP Bundeskongress am 21.09.2011 in Berlin 1 Gliederung 1) Veränderte sozialstaatliche Rahmenbedingungen

Detaljer

ROVDATA Postboks 5685 Sluppen HH-Evenstad 15.04.2011 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 15. APRIL 2011

ROVDATA Postboks 5685 Sluppen HH-Evenstad 15.04.2011 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 15. APRIL 2011 Høgskolen i Hedmark ROVDATA Postboks 5685 Sluppen HH-Evenstad 15.04.2011 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 15. APRIL 2011 FORELØPIGE KONKLUSJONER FOR VINTEREN 2010/2011 RAPPORT 6 Bakgrunnen

Detaljer

vi sees i morgen! 15% medlemsrabatt/ discount for members

vi sees i morgen! 15% medlemsrabatt/ discount for members vi sees i morgen! 15% medlemsrabatt/ discount for members Velkommen til Oslo Vandrerhjem Holtekilen! Oslo Vandrerhjem Holtekilen er et sommeråpent vandrerhjem, og drives i lokalene til Holtekilen Folkehøgskole.

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

Workshop 22. september 2015

Workshop 22. september 2015 Workshop 22. september 2015 Rapporteringsforordning (EU) nr. 376/2014 Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

Begrep Forklaring Eksempel

Begrep Forklaring Eksempel Adjektiv Adverb Akkusativ Ord som beskriver et substantiv (navn på ting, dyr, personer). Ord som beskriver et verb (det noen gjør eller det som hender). Adverbet sier noe mer om handlingen. Som på norsk

Detaljer