Bodsfængselet i. Christiania 150 år. for kriminalomsorgen. Les også om: Revidert budjett. Nummer 3 / Faget i fokus III

Transkript

1 A K T U E L T for kriminalomsorgen Nummer 3 / 2001 Les også om: Revidert budjett Faget i fokus III Kollegastøtte i kriminalomsorgen Kriminalomsorgen region nordøst Kriminalomsorgen region sør Etatslederkonferanse Doktoravhandling om trening og makt relasjoner i fengsel Nye strafferettslige særreaksjoner Bodsfængselet i Erfaringer med Rif og Mitt valg Likestilling i nord Christiania 150 år

2 Utgiver: Justisdepartementet Kriminalomsorgsavdelingen Postboks 8005 Dep Oslo LEDER 2 Ansvarlig: ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen Redaktør: rådgiver Grethe Rødskog Fodstad Telefon: Fax: e-post: grethe-rodskog.fodstad@ jd.dep.no Kontaktutvalg: underdirektør Stein Nilsen, Klientseksjonen underdirektør Torkell Roar Hoel, Administrativ seksjon Redaksjonen avsluttet: Manusfrist nr. 4/2001: 2. august Utgivelsesplan 2001: Uke 9, 18, 26, 34, 41, 50 Bestilling av abonnement og adresseendring: sekretær Rosita Johansen Tlf , fax Opplag: 4600 Design/Trykk: Grafutura as Forsidebilde: Bodsfængselet i Christiania Foto: Sverre Bergli Nr årgang Overfallet på to tjenestemenn i Kongsvinger var selvsagt hendelsen som ikke skulle ha skjedd. Ingen etat kan legge opp til at slik alvorlig vold skal være innenfor det som kan skje. Når det likevel skjedde, må vi først være svært glade for at menneskeliv ikke gikk tapt det var neppe overfallsmennenes fortjeneste. For det andre må vi selvsagt gå nøye inn i hendelsesforløpet. Bare ved å se nøye på hva som utløste denne volden og hva som skjedde underveis, kan vi jobbe intenst for at det ikke skal skje igjen. Det betyr at vi i etterkant må få vanskelige diskusjoner om rutinene var bra nok, om rutinene ble fulgt, om det var riktig plassering av innsatte, om turnusen ga maksimal sikkerhet og selvsagt om bemanningen var god nok. Alle disse temaene må diskuteres og læres av for å unngå at andre ansatte kommer i tilsvarende situasjoner i fremtiden. Heldigvis er det lenge mellom tilfeller av alvorlig vold. De aller fleste innsatte i norske fengsler er ikke villige til å bruke vold mot ansatte de har andre måter å håndtere motsetninger og konflikter på. De berørte tjenestemennene i Kongsvinger var beundringsverdig tydelige på det under et møte i etterkant og ga ikke uttrykk for noen generell fordømmelse av straffedømte personer. Det er sterkt like etter at du er grovt mishandlet! Og så til de mer normale sider av etaten. Vi får økt vår bevilgning med 25 mill i revidert budsjett. Det betyr at vi har midler og kan unngå stengning av plasser på grunn av manglende økonomi. For etaten ville det vært en troverdighetskatastrofe dersom vi måtte stenge plasser samtidig som lageret av rettskraftige dommer er fullt. Det hadde vært bra om vi hadde hatt disse pengene ved begynnelsen av året. Vi hadde spart oss for en del bekymring og arbeid da. Men samtidig har det vært lærerikt å være i sterk nød. Sammen med regionledelsen har vi måttet gå gjennom viktige prioriteringsdiskusjoner som vi har lært mye av. Det er vel en slags gevinst. Vår store utfordring i nærmeste fremtid blir å sakte men sikkert å bygge ned domsrestansen dommer skal iverksettes innenfor to-månedersfristen. Spesielt blir dette utfordrende i sommerperioden hvor vi tradisjonelt har lavt belegg. Men med "lageret full" er det uakseptabelt å ha lavt belegg. Dette vil kreve svært mye og godt samarbeid mellom regionene og det bare må vi få til. Etter et halvt år må vi kunne si at regionene fungerer overraskende bra.vi er i et etableringsår og vi vet at vi vil fomle og famle før vi finner de gode driftsformene og får alle ting på plass i rutiner og systemer. Men så langt har de regionansatte strukket seg langt og fått dette til å fungere i overkant bra på kort tid. Mange ting kan forbedres, men dette har vært morsomt å se.tenk på alt vi kan få til i løpet av høsten når våren gikk så fint! I sommer og på ettersommeren er det valgkamp. Kriminalpolitikk vil antagelig være av de temaene som vil stå i sentrum for valgkampen. Nå er det riktignok ikke store prinsippielle forskjeller mellom partiene i alle deler av kriminalpolitikken. Men på noen av våre områder vil det kunne være det for eksempel prøveløslatelser.vi kan være helt sikre på at alle tabber vi eventuelt gjør, vil bli brukt i denne kriminalpolitiske debatten. Fra tidligere husker vi vel alle for eksempel Sandakersaken. Det er slitsomt for alle berørte, og vi krysser fingre og håper på en episodefri sommer. HA EN GOD SOMMER! På gjensyn til høsten. Vennlig hilsen Erik Lund-Isaksen Ekspedisjonssjef

3 Minst 30% kvinnelige ledere i etatene innen utgangen av 2001! Dette er en av de ambisiøse målsettingene for likestillingsarbeidet i Kriminalomsorgen, og som ansvarlig leder for en av regionene må jeg innledningsvis beklage at dette er en målsetting jeg på ingen måte er i stand til å innfri. Av regiondirektør Asbjørn Roald, kriminalomsorgen region nord Kvinneandelen blant lederne for KIF-kontorene i Region Nord er ca. 48%, men det hjelper dessverre lite når vi ellers har svært få kvinnelige ledere i anstaltene. Hvorfor er det slik? Spørsmålet aktualiseres etter et nylig besøk av det sentrale likestillingsutvalget i to av mine anstalter. Og hva må til for å øke andelen kvinnelige ledere? Jeg har ingen entydig forklaring eller løsningsmodell, men vil likevel rette søkelyset mot en del forhold som har betydning: Kvinneandelen Kvinneandelen er fortsatt lav i mange anstalter og flere av regionene. Dette er da også en av de tradisjonelle begrunnelsene for lav kvinneandel i ledergruppen, og har utvilsomt sin betydning. Den tallmessige overvekten av mannlige søkere til lederstillinger forsterkes gjerne ved at menn erfaringsmessig søker lederstillinger enten de er skikket eller ikke, mens det kun er de aller best kvalifiserte kvinnene som søker. Utfordringen for oss ledere blir her fortsatt innsats for økt kvinneandel - både for å sikre bredere rekrutteringsgrunnlag til lederstillingene - men også av hensyn til det totale faglige og sosiale miljøet i anstaltene. Holdninger Aktiv motstand mot kvinner i uniformert tjeneste er heldigvis historie, men fortsatt ser vi mange eksempler på kjønnsrelaterte begrunnelser for fordeling av ansvar og arbeidsoppgaver. Dette kan bidra til å svekke kvinnenes anseelse og autoritet, og dermed deres muligheter til å stå fram som aktuelle kandidater til ledige lederstillinger. For øvrig ser jeg heller ikke bort fra at det fortsatt kan eksistere «små lommer» av motstand mot kvinnelige ledere, og disse må i så fall røykes ut samtidig som det holdningsskapende arbeid til fordel for kvinnelige ledere videreføres. Motivasjon Egnete lederkandidater - kvinner og menn - må «dyrkes» og motiveres til å søke lederstillinger. Dette gjelder ikke minst kvinnene som veldig ofte oppgir kampen om å få en lederstilling - før selve slaget står. Mannsdominans og tradisjoner knyttet til ansiennitet tror jeg fortsatt bidrar til at mange egnete kvinner avstår fra å søke lederstillinger. En mer bevisst holdning til spørsmålet om hvem som bør inneha lederstillinger - som vi i dag ser flere gode eksempler på - vil over tid endre denne situasjonen. Det vil likevel ta tid før dette gir seg vesentlige utslag i kvinneandelen, og i mellomtiden må vi fortsatt bedrive aktivt motivasjonsarbeid. Opplæring. Innhold. Fleksibilitet Bak disse stikkordene finner vi ganske sikkert også mange grunner til at kvinner enten avstår fra eller ikke likestilles med menn i konkurransen om lederoppgaver. For mange er fungering den første ledererfaring, og her kan utvilsomt flere kvinner komme i posisjon dersom anstaltene aktivt benytter fungering som et bevisst virkemiddel i arbeidet med å kvalifisere aktuelle lederkandidater. Fungering bør ellers følges opp med tilbud om lederopplæring. I årsrapporten for 2000 fra det sentrale likestillingsutvalget, registrerer jeg ellers at en del kvinner gir uttrykk for at jobbinnholdet på grunnplanet er mer spennende, utfordrende og fleksibelt enn hva tilfellet er i del lederstillinger. Dersom disse påstandene er representative, og i den grad dette påvirker kvinnenes motivasjon for å søke lederstillinger, er det behov for en gjennomgang av hva som forventes av lederskap i dagens og morgendagens kriminalomsorg. Dette vil i så fall også få betydning for interesserte og aktuelle lederkandidater fra begge kjønn. Vi har registrert at den økende kvinneandelen i våre anstalter gjennom de siste år har hatt en positiv effekt på det totale miljøet, og det er all grunn til å tro at også en økning av andelen kvinnelige ledere vil bidra til en tilsvarende utvikling! Øke antall kvinnelige ledere Strategisk plan for likestilling i Kriminalomsorgern som ble sendt ut i etaten i november 1998 inneholder to hovedmål. Det ene målet er å øke antall kvinnelige ledere i etaten til minst 30% innen år Det andre var å fremme likestilling i etaten. Nå er det snart gått tre år siden disse målene ble kjent. Hvor står vi hvor går vi i forhold til målene? Vi vil fremover la regiondirektørene fortelle hva de har gjort og hva de vil gjøre for å øke antall kvinnelige ledere. Førstemann ut er regiondirektør Asbjørn Roald, Kriminalomsorgen region nord. 3

4 Kriminalomsorgens største region i alt unntatt kvadratkilometer Kriminalomsorgen region sør 4 Tekst og foto: rådgiver Grethe R. Fodstad, Kriminalomsorgsavdelingen Kriminalomsorgen region sør holder til ved innkjøringen til Tønsberg, rett ved Statens Park hvor en del av etatens sentrale samarbeidsinstanser er samlet. Mange av de ansatte i region sør kommer fra stillinger i Søndre fengselsdistrikt, inkludert Resepsjonsarealet, elegant og funksjonelt i blåtoner Inngangspartiet er lett gjenkjennelig, kontorene ligger i øverste etasje og er på 1000m3. I forgrunnen er underdirektør Arne Nilsen, Kriminalomsorgsavdelingen i samtale med assisterende direktør Cato Frantzen, Kriminalomsorgen region nord direktør Eystein Eriksen og assisterende direktør Per Nielssen. Fra friomsorgen kommer blant andre assisterende direktør Siv Hvidsten. Vi har kjørt med ca halv bemanning frem til nå. Det har gått på rutiner og erfaring, det har vært effektivt og har gått bra. Til høsten får vi full bemanning, sier fungerende regiondirektør Per Nielssen. - Region sør er den desidert største region innen kriminalomsorgen med hensyn til antall driftsenheter, antall ansatte og soningsplasser, men region nord slår oss når det gjelder antall kvadratkilometre innen regionen, sier Per Nielssen. Kriminalomsorgen region sør omfatter etatens virksomhet i fylkene Buskerud, Vestfold og Telemark. Dette er et område med mange fengsler, store og nye som Ringerike og Skien og betydelig eldre og mindre som Kragerø og Larvik, det er det spesielle åpne øyfengselet på Bastøy, takfengsel i Drammen, åpne Berg med sine store arealer, åpne Hassel med sin vekt på kontakt utad og lukkede Sem med mange inn-

5 Fakta om Kriminalomsorgen region sør Adresse: Kjelleveien 21, Postboks 2166, 3103 Tønsberg Telefon Telefax: Fengslene i regionen: Ringerike, Drammen, Hassel, Hof, Bastøy, Berg, Sem, Sandefjord, Larvik, Skien og Kragerø Friomsorgskontorene i regionen: Buskerud friomsorgskontor med hovedkontor i Drammen og underkontor på Hønefoss, Vestfold friomsorgskontor med hovedkontor i Tønsberg og underkontor i Horten og Sandefjord,Telemark friomsorgskontor med hovedkontor i Skien og underkontor på Notodden og i Kragerø. Hybelhuset i Drammen som blir overgangsbolig når loven trer i kraft. Regiondirektør Eriksen viser det blålilla møterom til region nords direktør Asbjørn Roald og hans assisterende direktør ved straffegjennomføringsseksjonen, Torill Holsvik Høyem 5 Antall ansatte i regionen totalt 655 Antall ansatte ved regionkontoret 22 fra Antall ansatte ved fengslene 612 Antall ansatte i friomsorgen 43 Antall fengselsplasser i regionen 681, herav 288 åpne plasser inkludert overgangsfengselet satte. Likeledes er det en region med friomsorgsenheter som spenner fra det store hovedkontoret i Drammen til det enmannsbetjente underkontoret i Kragerø. Friomsorgens velkjente hybelhus i Drammen blir overgangsfengsel når straffegjennomføringsloven trer i kraft. Assisterende direktør Siv Hvidsten, administrativ seksjon, kommer fra stillingen som kontorsjef ved friomsorgen i Vestfold. Hun har fulgt etableringen av regionen fra sidelinjen mens hun har hatt omsorgspermisjon, men er tilbake i august Regiondirektør Eystein Eriksen har vært sykmeldt en del av tiden etter opprettelsen av regionene, men er en viktig støttespiller fra direktørkontoret aller innerst. Assisterende direktør Per Nielssen, straffegjennomføringsseksjonen, har fungert som regiondirektør ved Eriksens fravær Innen regionen, men uten å ha en annerledes tilknytting hit enn til de andre regionene, har KITT sin avdeling i Horten, en viktig enhet for praktisk utvikling og oppfølging innen IT-området i kriminalomsorgen. Det grønne møterom Hyggelig møteplass i rødt

6 Leserbrev 6 Nå må kriminalomsorgen ta arbeidsmiljøet på alvor! Av Mette Salicath, hovedverneombud i Oslo fengsel I Aftenposten 13.juni stod det å lese at justisminister Hanne Harlem vurderer å etablere brakkefengsler i luftegårdene i eksisterende fengsler. Justisministeren sier til Aftenposten: «Ved å utvide kapasiteten på denne måten vil ikke bemanningsproblemene bli så store som hvis det ble etablert et «nytt» fengsel i en institusjon som har vært brukt til noe annet. Når antallet plasser i et eksisterende fengsel utvides med brakker, kan i større grad ufaglærte fengselsbetjenter benyttes fordi de kan gå vakter sammen med faglærte som allerede jobber i fengselet.» Målet skal være å få unna en soningskø på ca dommer. Jeg må innrømme at jeg fikk morgenkaffen skikkelig i vrangstrupen da jeg leste hva min arbeidsgiver tenker på. For det er ikke bare soningsplasser Harlem snakker om når hun kommer med sitt forslag om brakkefengsler i luftegårdene, det er også arbeidsplasser og arbeidsmiljø. Som justis minister er hun også ansvarlig arbeidsgiver for alle som arbeider i kriminalomsorgen, og plikter å gi betingelser som skaper et trygt og godt arbeidsmiljø for oss. Opplever jeg at hun tar min arbeidsplass på alvor? Nei, det gjør jeg ikke! Når en leder av en virksomhet ikke har evne til å forstå hva et slikt forslag vil innebære av arbeidsmiljømessige konsekvenser, men bare ser en mulighet til et «stunt før valget», må hun være mer opptatt av å servere valgflesk enn å ha fokus på arbeidsmiljøet for ansatte i kriminalomsorgen. Risikoarbeidsplass Kriminalomsorgen er en risikovirksomhet, hvor det er av avgjørende betydning at de som jobber der har de faglige kunnskaper og de kvaliteter som trengs for å kunne takle situasjoner som oppstår. Det er grunner for at det stilles krav til gjennomført fengselsskole for å få en stilling som fengselsbetjent! Fengselsskolen er en toårig fagutdannelse, der tjenestemennene lærer såvel de juridiske aspekter ved jobben, som det å håndtere risiko situasjoner og drive relasjonsarbeid med de innsatte. Når det nå høres ut som om justis ministeren vil stå på gater og torg og spørre folk om de har en jobb, og hvis de så ikke har, så kan de få komme til vår brakkeby og passe på fangene våre.fangene, som også kan være hvem som helst (drapsmenn, voldtektsforbrytere, gjengkriminelle, ranere, med eller uten psykiske problemer). Og de skal være helt trygge på at de får en sikker arbeidsplass, for det er jo så mange i kø... I strid med arbeidsmiljøloven? En sikker arbeidsplass betyr ikke en arbeidsplass der man er sikret arbeid, det betyr en arbeidsplass der de ansatte ikke får fysiske eller psykiske skader i forbindelse med det arbeidet de utfører. For en fengselsbetjent er ikke en sikker arbeidsplass en Svarbrev Kjære hovedverneombud Mette Salicat Kommunikasjon er vanskelig i seg selv og enda vanskeligere blir det selvsagt når et budskap også kommuniseres via media som selvsagt har sine "fargelegginger" og vinklinger. Jeg tror derfor jeg kort gjentar noen av de presiseringene jeg fikk anledning til å gjøre ved åpningen av konferansen Faget i Fokus III på KRUS samme dag som oppslaget kom i Aftenposten. Jeg har det politiske ansvaret for at kriminalomsorgens målsettinger nås i så stor utstrekning som mulig. I den sammenheng er jeg selvsagt svært bekymret over at vi har fått en "soningskø" ved at mange dommer blir iverksatt for sent. Da arbeidsplass der han eller hun er alene som faglært og har ansvaret for innsatte, sammen med en eller flere vikarer over lang tid. Å bruke vikarer fra tid til annen aksepterer vi, men å bruke vikarer systematisk til å dekke stillinger er noe helt annet. Det er trolig også i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser, men det bryr vel ikke en justisminister seg om. Nå må kriminalomsorgens politiske og faglige ledelse snart ta inn over seg at det også dreier seg om arbeidsplasser og ikke bare soningsplasser. Fengselsvesenet er for øyeblikket i en situasjon der bunnen snart er i ferd med å rase ut fordi man ikke har tatt vare på arbeidstakerne.vi har allerede i dag en utstrakt bruk av vikarer, og vi opplever noe som kan ligne en «flukt» fra fengselsbetjentyrket. Og det er ikke bare ansatte som har arbeidet lenge som slutter, det ser ut til at flere og flere yngre gir seg etter kun få års tjeneste. En av de faktorene som avgjør er arbeidsmiljøet, hvordan man som ansatt opplever å bli tatt vare på i en spesiell arbeidssituasjon. Dette burde ha fått varselklokkene hos en arbeidsgiver til å ringe kraftig. Arbeidsbetingelser Jeg vil tillate meg å komme med noen tanker om dagens bemanningssituasjon. Jeg vil påstå at en av må jeg selvsagt være opptatt av etatens kapasitet og kapasitetsutnyttelse. I den sammenheng får vi mange innspill om vi ikke kan ta ibruk tidligere militærleire eller institusjoner for å få nedarbeidet "soningskøen". Jeg har hittil avvist slike forslag fordi det er vanskelig å tenke seg at slike tiltak kan bygges opp raskt og at de raskt kan fungere godt.vi har blant annet ikke den gruppen fagutdannet personell som skulle kunne rykke inn i en slik nyetablering. Vi har jo erfaring på dette, jfr at både Bastøy og Trøgstad startet som midlertidige "køanstalter". Jeg vet også at den beste måten å håndtere et økende volum på, er å bygge nye ordinære fengsler. Men i påvente av Østfoldfengselet har jeg uttalt at vi også må se på muligheten for å utvide de mest alvorlige truslene mot vårt arbeidsmiljø kom med et rundskriv som er blitt tolket slik at det første man skal vurdere ved fravær er om man i det hele tatt må erstatte den fengselsbetjenten som er fraværende. I tillegg kommer de begrensede økonomiske midlene vi får til disposisjon, hvor det å nedbemanne ved å holde avdelinger stengt og stillinger ledige har vært løsningen for å komme i mål innenfor ramma. Som hovedverneombud ser jeg at tålegrensen hos de ansatte snart er nådd, og dette bør være et alvorlig signal til vår arbeidsgiver. Det er vi som er ansatte i kriminalomsorgen som er den viktigste nøkkelen til suksess og måloppnåelse - og en arbeidsgiver som ikke tar vare på det viktigste han har vil aldri lykkes med oppdraget sitt... Jeg håper at vi nå kan starte å fokusere på arbeidsmiljøet i denne etaten. Oppdraget vi har er både utfordrende og nyttig, men dersom de ansatte ikke får gode arbeidsbetingelser vil vi ikke nå de ambisiøse målene vi har satt oss.og jeg håper kriminalomsorgens faglige mål forblir noe annet enn bare å skulle oppbevare innsatte, slik det var i det gamle slaveriets tid... kapasiteten i allerede eksisterende anstalter. I den forbindelse fremhevet jeg den senere utbyggingen i Bergen fengsel som et godt eksempel. Det er avisen som foretar profileringen opp mot "elementfengsler" og "brakker". Jeg har i alle mine kommentarer i denne saken vært presis på at vi "skal vurdere" det er altså ikke tatt noen beslutninger. Og det vi skal vurdere er selvsagt også alle motforestillingene som knytter seg til: Etablerings- og driftskostnader Muligheter for å rekruttere og utdanne Sikkerhet, kontroll og innhold i soningen Og mye annet. Som justisminister må jeg håndtere ulike interesser. Det vil være uforsvarlig om jeg ikke vurderte alle

7 25 millioner til kriminalomsorgen i revidert budsjett Fredag 11. mai la regjeringen fram sitt forslag om revidert nasjonalbudsjett for I St.prp. nr. 84( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001 er forslagene nærmere beskrevet. muligheter for å bygge ned soningskøen. Det vil også være uforsvarlig av meg dersom jeg iverksetter tiltak som raserer fagmiljøet i etaten eller gir uforsvarlige soningsforhold. Men på samme måte som med dubleringsdebatten vil jeg gjerne utfordre etaten: Kan det tenkes at det finnes noen tiltak "midt i mellom" som ikke belaster arbeidsmiljøet i vesentlig grad og som samtidig gir mer kapasitet? La oss tørre å tenke gjennom tankene og foreta vurderingene og ikke avvise alle muligheter med en gang. Vennlig hilsen Hanne Harlem Regjeringen foreslo en engangsbevilgning på driftsposten til Kriminalomsorgen på 20 millioner kr i Finanskomiteen i Stortinget foreslo i sin innstilling av 7. juni å heve beløpet til 25 millioner. Dette bekreftet Stortinget da de 15. juni behandlet Finanskomiteens innstilling. I tillegg blir rammen foreslått økt med 1,7 mill. kr som følge av en teknisk justering av lønnskompensasjonen i forbindelse med lønnsoppgjøret i Ekstrabevilgningen skal brukes til å redusere soningskøen som har oppstått primært som følge av midlertidige stengninger i Stavanger og Oslo fengsel og et generelt press på soningsog varetektsplasser. Arbeidet med den mer konkrete fordelingen av pengene ble umiddelbart igangsatt av Kriminalomsorgsavdelingens ledelse i samarbeid med regiondirektørene. Midlene skal gjøre det mulig for oss å benytte all tilgjengelig kapasitet gjennom hele året. Midlertidige stengninger i perioder med liten pågang har tidligere vært et akseptert virkemiddel. Stengninger som generelt virkemiddel for å holde budsjettet vil ikke aksepteres i Bare stengninger vi en foretar med det formål å optimalisere driften, som ved ferieavvikling, vil være et akseptabelt virkemiddel. Vi kjører stort sett med svært høy kapasitetsutnyttelse i hele etaten nå. I perioden fra årets begynnelse til og med har vi for landet sett under ett en kapasitetsutnyttelse på 94 % av den gjennomsnittlige aktuelle kapasiteten. Høyest gjennomsnittlig aktuell kapasitetsutnyttelse har Region Sør Vest med 98,7 %. Deretter følger Nord Øst med 96,2 %, Region Øst med 94,5 %, Region Vest med 93 %, Region Sør med 91,8 % og Region Nord med 89,2 %. Soningskøen var ved siste telling på dommer, dette er en liten nedgang i forhold til tallet ved årets begynnelse. Målsettingen er som kjent at dommer skal iverksettelse straks og senest i løpet av to måneder. Det blir viktig framover å opprettholde en høy kapasitetsutnyttelse og derved fortsetter arbeidet med å bygge ned køen.

8 Kollegastøtte i kriminalomsorgen 8 «Kom mai du skjønne milde..» heter det i en av våre sangskatter, og mai var både skjønn, mild og grønn da kollegastøtter fra Ringerike, Ullersmo, Kragerø og Oslo satt hverandre i stevne på KRUS mai. Det var lagt opp til en dag hvor kollegastøtteordningens «far» i Norge, Jacob Inge Kristoffersen fra Senter for krisepsykologi, var invitert og to dager med grunnopplæring for nye kollegastøtter. Av hovedverneombud Mette Salicath I tillegg til oss fra kriminalomsorgen hadde vi med oss fem kollegastøtter fra flyselskapet Premiair den første dagen. Det var både et positivt innslag og et nyttig eksempel på at det kan være mulig å bygge nettverk på tvers av profesjoner. KRUS, ved Wilhelm Meek Hansen, hadde ansvaret for arrangementet. J.I.Kristoffersen bidro som nevnt første dag og Ingunn Tidemann Platou fra Volvat Bedriftshelsetjeneste og Mette Salicath fra Oslo fengsel var engasjert til grunnopplæringen de påfølgende to dager. Organisert kollegastøtte Organisert kollegastøtte er en videreutvikling av den uformelle kollegastøtte på en arbeidsplass, og et supplement til det lederansvaret som ligger hos arbeidsgiver. Kollegastøtte er primært et støttetiltak i forhold til krise/stress hendelser, men man har også fokus på mindre hendelser og hverdagsstress. «Kollegastøtte» er en fornorsking av betegnelsen «peer support», som kan oversettes med «støtte fra dine egne». Dette er et tiltak som i mange år har vært anvendt innen ulike etater og bedrifter i utlandet, politiet i Norge innførte det på 90-tallet. Kriminalomsorgen har startet opp kollegastøtteordninger i flere anstalter, og det er gjennom dette at KRUS nå har tatt initiativ til å være en ressursbase for opplæring. Vi vet at arbeidet i kriminalomsorgen kan være belastende, både ved at vi har kritiske hendelser som setter oss på prøve og at det i arbeidshverdagen er et visst «trykk». Det er derfor viktig å ha støttetiltak som kan hjelpe oss til å ivareta hver enkelt ansatt. Ideelt sett skulle den personalomsorg lederne yter være tilstrekkelig - og kollegastøtte unødvendig. Men, i det virkelige liv må vi erkjenne at det ikke er lett å få dette til. Derfor er det et behov for supplement som kollegastøtte. Organisert kollegastøtte innebærer: At kollegaer som har fått opplæring/kompetanse fungerer som støttepersoner for kollegaer på eget tjenestested. Fordeler med et slikt tiltak kan oppsummeres slik: det er allerede utprøvd med positivt resultat tiltakets effektivitet er godt dokumentert det er et økonomisk lite krevende tiltak støttepersonene er allerede i organisasjonen de som gir støtte kjenner etaten kollegastøttene har tillit i egne rekker blir vurdert positivt av ansatte Det var spennende å bli bedre kjent med Jacob Inge Kristoffersen som er den som har laget et konsept for opprettelse av kollegastøtteordninger for Justisdepartementet. Kristoffersen er en meget levende, engasjert og kunnskapsrik person, som er engasjert i ordningen med kollegastøtte fordi han mener at dette er noe som virker. Han poengterte betydningen av at kollegastøtteordning bør bli en del av HMS-organisasjonen, og at kollegastøttene må spille på disse i sitt arbeide (vernetjeneste, bedriftshelsetjeneste, akan, osv). Kristoffersen fokuserte på betydningen av konfidensialitet for at ordningen skal lykkes. Dette er et element som det kan være vanskelig for noen ledere å akseptere, men er helt avgjørende for at tiltaket skal lykkes. Samtalen mellom kollegastøtten og den ansatte er fortrolig og dens innhold må forbli mellom disse. Det en kollegastøtte likevel må være bevisst på, er sin egen begrensning. Han bør søke å rettlede ansatte som har behov for ytterligere assistanse til de riktige kanalene. Hovedutfordringen for kollegastøttene eretter Kristoffersens mening å våge å være synlige, ta kontakt med ansatte. Grunnkurs Etter at Kristoffersen hadde geleidet oss gjennom den første dagen var det avsatt to dager til grunnopplæring for nyvalgte kollegastøtter. Grunnkurset ble ledet av trioen Wilhelm Meek Hansen (KRUS), Ingunn Tidemann Platou (Volvat) og Mette Salicath (Oslo fengsel). Temaene under grunnkurset var varierte og spente fra arbeidsmiljølov og HMS til krise- /stressteori og støttesamtaler. Det var litt undervisning, en del øvelser og enda mer dialog. Det var en engasjert gjeng som deltok, og det er klart at rollen som kollegastøtter gir noen utfordrnger. Selv om det å gi støtte til kollegaer er noe som faller naturlig, er det et særskilt ansvar når man er valgt av de ansatte og representerer et organisert tiltak som arbeidsplassen ønsker. Dette er et tiltak som er egnet for både små og store enheter, og dersom noen lurer på hvordan de kan starte opp kollegastøtteordning hos seg, er det bare å ta kontakt med KRUS så formidler de kontakter. KRUS sier de er villige til å være en nettverksbygger for kollegastøttene, og skal prøve å få arrangert en årlig ressursdag og grunnkurs ved behov. Så her ligger det godt til rette for at flere i etaten kan hive seg uti det og etablere en kollegastøtteordning lokalt. Jacob Inge Kristoffersen, senter for krisepsykologi

9 Etatsutviklingen i kriminalomsorgen Evaluering av en omstillingsprosess På oppdrag fra Justisdepartementet og Kriminalomsorgens utdanningssenter har Statskonsult evaluert etatsutviklingsprosessen i kriminalomsorgen. Etatsutviklingsprosesssen ble igangsatt i 1993 og hadde to mål: En mer målstyrt og samkjørt etat En mer individuelt tilrettelagt soning som kan bidra til lavere tilbakefall Statskonsult har samlet data gjennom dokumentstudier og intervjuer. Det er gjennomført intervjuer både på sentralt nivå, med tre regiondirektører, ved ett friomsorgskontor og i fem fengsler og med ledelsen i KY og NFF alt etter en på forhånd utsendt guide. I tillegg er foretatt strukturerte samtaler med to fengselsdirektører, det fremgår ikke når intervjuene er foretatt. Statskonsult påpeker at "evalueringen i første rekke tar for seg hvordan etatsutviklingsprosessen er kommet til uttrykk innenfor fengselsetaten og ikke tar for seg hvordan den er opplevd innenfor Kriminalomsorg i frihet". Rapporten ser heller ikke på den politiske prosessen, blant annet knyttet til kriminalomsorgsmeldingen. Statskonsult oppsummerer med at det har skjedd store endringer i ideologi og tenkemåte, mange fremhever at en misnøyekultur er erstattet av en mer endringsvillig kultur: Det er stor oppslutning om målsettingen om en mer individuelt tilrettelagt soning. På alle nivåer i fengselsvesenet ønsker man i større grad å få anledning til å drive motivasjons- og påvirkningsarbeid overfor de innsatte. Statskonsult mener at fengslene styres på en annen måte enn tidligere og stilles overfor klarere mål og resultatkrav, utformingen av tildelingsbrevene har i perioden blitt endret. På lokalt nivå fremheves det at etatsledelsen har formidlet et tydelig budskap om retningen for etatens utvikling og hvilke faglige tiltak som burde prioriteres. Statskonsult påpeker også at det er store lokale variasjoner med hensyn til i hvilken grad og på hvilken måte nye faglige tiltak er innført ute i fengslene. Enkelte steder har ledelsen utvist stor aktivitet og forsøkt ut nye metoder og arbeidsformer. Andre steder har de vært ganske tilbakeholdene med å endre etablerte arbeidsopplegg. Det har vært liten fokus på resultatmåling. På lokalt nivå opplever de ansatte at de i liten grad får tilbakemelding fra etatsledelsen på resultatrapportene og innmeldte resultater har tydeligvis ikke blitt brukt i styringen av anstaltene. Etatsledelsen har derfor i liten grad tatt tak i hva som gjør at noen ikke får det til, og hvilke tiltak som bør settes inn for å rette på det. "Departementet har vært lite opptatt av å utvikle standarder eller verktøy som kan sikre en lokal iverksetting av de prioriterte tiltakene." Når det gjelder kontaktbetjentordningen, blir fengslenes økonomi, bygningsmessige forhold og andel nyutdannede trukket frem som faktorer som har hatt betydning for hvor langt fengselet er kommet i innføringen av ordningen. Det har betydd mye for den praktiske gjennomføringen at KRUS har fått fått forsyninger av personer med relevante ferdigheter og holdninger skriver Statskonsult. Statskonsult mener for øvrig at det har vært lagt for mye gjennomføringsansvar på anstaltnivå som igjen ikke har hatt økonomiske incentiver til å iverksette tiltakene. Det burde ha vært etablert ressursmessige incentiver for å få anstaltene til å agere i samsvar med ønskede endringe, vurdere Statskonsult. I rapporten fremhever Statskonsult at de har inntrykk av at det er en felles oppfatning i etaten at noen fengsler har mindre ressurser i forhold til klientmassen enn andre, samtidig mener departementet at ressurser skal omfordeles innen anstalten og ikke mellom anstaltene."omfordelingsansvaret er dermed lagt svært langt nede i etaten, og etatsledelsen og distriktsdirektørene har sluppet å ta upopulære avgjørelser". Statskonsult antar at det varierende fokuset mot iverksetting kan forklares med Kriminalomsorgsavdelingens dobbeltrolle. Departementsoppgaver, herunder funksjonen som politisk sekretariat for statsråden, vil bli prioritert høyere enn en direktoratsoppgave som iverksetting av kontaktbetjentordningen. Iverksetting av av en slik ordning krever løpende oppfølging der etatsledelsen forholder seg til de resultatene som oppnås. Statskonsult mener at den type oppgaver som regel vil bli best ivaretatt dersom de legges utenfor departementsorganisasjonen. Med innføringen av regionnivå har kriminalomsorgen fått et samordnende nivå utenfor departementet. Dersom direktoratsoppgaver blir lagt til dette nivået, vil antakelig forholdene ligge bedre til rette for en mer systematisk styring av ytre etat, mener Statskonsult. Statskonsult understreker at det er en "utfordring for det nye regionnivået å sørge for at det skjer en mer systematisk vurdering av resultater fra lokalt nivå og å bruke disse aktivt i styringen av den enkelte anstalten, for eksempel ved at de anstaltene som bemanningsmessig, bygningsmessig og utdanningsmessig har de beste forutsetninger for å iverksette nye faglige tiltak, får konkrete resultatmål som er mer ambisiøse enn de anstaltene som har dårligere forutsetninger." Regionnivået bør dermed arbeide mer systematisk med resultatvurderinger, justere mål i forhold til oppnådde resultater og bruke dette aktivt i styringen av den enkelte anstalten. I en etat som fengselsvesenet ligger også forholdene godt til rette for sammenlikning mellom de ulike anstaltene. Statskonsult anbefaler at regionnivået systematisk går inn og foretar sammenlikninger mellom anstaltene både med tanke på å effektivisere driften og for at de skal kunne dra nytte av hverandres erfaringer. Det er viktig å bli sett utenfra, her er mange viktige og nyttige innspill. Rapporten vil bli bearbeidet i ulike sammenhenger for å gi oss ytterlige læring om det å drive organisasjonsutvikling. 9

10 SIF Sikkerhet i fengsel Den menneskelige faktors betydning 10 Som det for noe tid tilbake ble omtalt i Aktuelt for kriminalomsorgen, er KRUS i gang med et prosjekt som kalles SIF Sikkerhet i fengsel. Prosjektet skal bidra til styrket sikkerhet for samfunn, ansatte og innsatte ved blant annet å fokusere på betydningen av de handlinger vi som enkeltindivider utfører i den daglige tjenesten. Ideen til prosjektet ble unnfanget i Bergen fengsel. Prosjektet har form av et utviklingsprogram med ett til to års varighet. Prosjektet var først tenkt som et prøveprosjekt for Bergen, Ringerike og Oslo fengsel. Imidlertid har etatsledelsen endret det fra et prøveprosjekt til et fast tiltak som en del av KRUS sin portefølje. Dette innebærer at vi ikke behøver å vente to år til før prosjektet kan tilbys andre anstalter. Hvis det er interesse, kan man begynne planleggingen allerede nå. Siden sist er undervisningsmateriellet utviklet og første del er gjennomført ved Ringerike fengsel. De foreløpige tilbakemeldingene derfra virker lovende. Denne måten å forholde seg til sikkerhetsmessige utfordringer er utviklet i andre bransjer hvor det kan være mulighet for skade. Utviklingen er gjort, i samarbeid med universitetsmiljøer verden over. KRUS har knyttet kontakter med universitetet i Aberdeen, som fremstår som særlig aktivt i denne sammenheng, for å kunne videreutvikle SIF. Det skjer altså noe, og jeg skal komme tilbake med mer informasjon etter hvert som det foreligger. Jeg kan også kontaktes på telefon Eller ved Internett: finn.grav@c2i.net. Jeg kommer gjerne på besøk for å informere om prosjektet. Hvis et fengsel skulle ha interesse for å starte opp et slikt prosjekt, er det selvfølgelig regionen som avgjør om det er aktuelt. Fremdrift og rekkefølge avgjøres av styringsgruppen til Sif. Hilsen Finn Grav, KRUS Vold mot tjenestemenn - Hvordan skjedde oppfølgningen på Kongsvinger Av rådgiver Grethe R. Fodstad, Kriminalomsorgsavdelingen I Aktuelt for kriminalomsorgen 1/2001 skrev vi om vold og trusler mot fengselstjenestemenn med utgangspunkt i Justisdepartementets og Riksadvokatens initiativ for å sikre at det økende problemet med vold mot fengselstjenestemenn bekjempes og at pådømmelse skjer raskt. I Aktuelt nr 2/2001 viste vi til en sak hvor en innsatt ved Oslo fengsel effektivt fikk ett år og fire måneders straff for å ha bitt og slått to fengselsbetjenter og bitt en sykepleier. Hva skjer etter at tjenestemenn i etaten er blitt utsatt for vold? Da reiser vi fortest mulig opp til anstalten, forteller Tor Petersen, assisterende direktør ved Kriminalomsorgen region nordøst. Overfallet ved Kongsvinger fengsel skjedde lørdag litt over ni om kvelden, søndag ble alle på fengselet samlet til debriefing. Petersen har personalsiden av oppfølgingen fra regionen, mens underdirektør Hilde Lundeby har rapportdelen. Bak seg har de regiondirektør Bjørn Krogsrud med helhetsansvar. Denne ansvars- og arbeidsfordelingen fungerte veldig bra, vi på arbeidsgiversiden må ivareta både hjelp og kontroll. Og vi må følge opp de involverte over lengre tid. På personalmøtet deltok bedriftshelsetjenesten som også har en viktig rolle i oppfølgingen av personalet. Det lokale verneombudet ved anstalten var selvsagt til stede og følger opp sine kolleger, med råd og eventuell bistand fra etatens hovedverneombud. Arbeidstilsynet kobles alltid inn i slike saker. De ser på sikkerhet og risiko på arbeidsstedet, forteller Petersen. Daglig leder av Kongsvinger fengsel, inspektør Svein Arne Tvedt forteller at politiet var de første som ble budsendt, umiddelbart deretter ble han varslet og ankom kvart over ni. Min første tanke var bekymring for tjenestemennene, så kom alt det formelle og praktiske som skal gjøres, varslinger, skaffe tjenestemenn. Debriefing, personalmøter, kontakt med bedriftshelsetjenesten skjedde så raskt som mulig, deretter har vi holdt godt kontakt med involverte og de andre ansatte, snakket lenge. Noen tar ting mer til seg enn andre. Nå har situasjonen normalisert seg, men vi har det som har skjedd i bakhodet.vi har sett på tjenesteordningen, inskjerpet reglene og endret noen rutiner. Også personalgruppen ved fengselet har innkalt til møte for å diskutere saken. For å lette arbeidet ved fengselet har vi fått lov til å unngå å ta inn ekstra dubblering av noen celler med mindre det oppstår en akutt situasjon. Ved anstalten har vi ikke innflydelse på hvem som kommer. Samtidig vil jeg understreke at jeg har erfart at det er vanskelig å forutsi hvordan en innsatte vil oppføre seg i en anstalt. Vi har hatt innsattte som tjenestemennene ikke kunne håndtere i Bergen eller på Ullersmo, men som har fungert utmerket her. Hovedmannen i denne saken hadde vært her i ett år og virket veldig grei, sier inspektøren. Førstebetjent Joar Haug har vært nestleder ved Kongsvinger i 2,5 år. Også han understreker hvor god hjelp de har fått av bedriftshelsetjenesten og at hver enkelt av personalet følges opp. Vi har fått låne to betjenter fra Ullersmo frem til ferien, det ble ordnet umiddelbart. Dette er en liten anstalt hvor virksomheten har gått bra i mange år. Nå har det vært en hektisk periode, også med mange henvendelser fra TV, radio og aviser. Vi ser alle frem til personalsamling i Trysil i august. Den hadde vi planlagt for lenge siden, også temaet som blant annet er sikkerhetsutstyr, sier førstebetjenten og avslutter med å rose støtten fra regionen.

11 Holmgang om fengselskrise - noen refleksjoner i etterkant av programmet Av ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen, Kriminalomsorgsavdelingen Vi ser på TV-programmer med ulike mentale "briller" og har derfor ulike forventninger til programmene. Det preger selvsagt også opplevelsene våre underveis og vurderingene i etterkant. Jeg kommer defor med noen subjektive refleksjoner og vurderinger. Var dette et godt program? Sett med faglige øyne var dette et katastrofeprogram. Programlederen var overhode ikke interessert i temaer om hva som er "god straffegjennomføring" eller om hvordan organisasjonen vår håndterer disse utfordringene. Dessuten ville det kreve at noen med kunnskap fikk tid til å si noe mer enn det som er korte floskler. Vi ser at samme TV-stasjon faktisk kan få til dette i andre diskusjons- og opplysningsprogrammer. I Holmgang er det tydeligvis ikke mulig eller ønskelig? Sett med kriminalpolitiske øyne var dette et dårlig program. Politikerne ble i liten utstrekning konfrontert med viktige kriminalpolitiske dilemmaer og de ble ikke gitt muligheter for å komme frem med enigheter og uenigheter mellom partiene. For de som ikke følger med i politikken til dagelig, var det neppe tydelig hva som var forskjellene på straffegjennomføringspolitikken til for eksempel Høyre og Arbeiderpartiet. Det er ikke lett å være seriøs politiker når man må profilere seg på floskler og unøyaktigheter som en programleder kaster rundt seg med. FRPs kriminalpolitiske representant i programmet klarte seg bedre. Det henger selvsagt sammen med at han avbryter og prater etter eget forgodtbefinnende og at programlederen faktisk lar ham få dominere. Det er kanskje ikke helt tilfeldig at programlederen underveis henter opp en uttalelse samme politiker kom med i forrige fengselsholmgang om at vi ikke visiterer innsatte. Jeg tror at både programleder og FRPpolitiker visste at vi alltid har visitert innsatte og at vi fortsatt vil gjøre det og at det ikke er noen kriminalpolitisk strid om det. Men likevel ble usannheten servert. Og den blir ikke faktisk riktigere av å bli gjentatt, men ved gjentakelse kan man kanskje skape en "vedtatt myte". Bare for ordens skyld: Vi har hjemmel for å visiterte innsatte i alle sammenhenger, vi bruker den adgangen og vi vil fortsette å gjøre det. Som profilerering av etaten var programmet også en katastrofe. Forsøkene fra enkelte deltakere på å få frem at kriminalomsorgen er en hardt arbeidende etat med mye flotte fagfolk og som jobber kontinuerlig med forbedringer både faglig og administrativt, ble raskt stoppet. Da var det bildene som skulle fremstille oss som en ren "bøtteknottvirksomhet" som fikk fokus: Bildet av mengder av innsatte på Ilseng som fyker ut og inn med øl og narko uten at tjenestemennene løfter en finger. Det er selvsagt ikke slik på Ilseng. Sviktstatistikk, beslagsstatistikk, etc forteller oss en annen virkelighet, men bildet blir hengende og de færreste leser sikkert Hilde Lundbys senere korrigering i VG. En tidligere fengselsdirektør får gjenoppta beskrivelsene av narkotikaflommen på Ullersmo og den totale mangelen på kontrollmuligheter. At samtlige andre fengselsdirektører hele tiden har vært klart uenige i hans virkelighetsbeskrivelser glemmes. Det kommer heller ikke frem at anstalten også tidligere hadde kontrollvirkemidler, men valgte å la være å bruke dem fullt ut. Soningskøen fremstilles som om farlige kriminelle vandrer rundt i frihet uten risiko for å bli satt inn. Det er et beklagelig faktum at ca 1500 rettskraftige straffedommer ikke iverksettes raskt nok og at de dømte i disse sakene må vente lenger enn to måneder. Men i den sammenhengen er det også relevant å få frem at de farligste kriminelle faktisk er varetekts- fengslet og fortsatt blir i fengselet. Også at de som ikke er varetektsfengslet, men får en dom for alvorlig kriminalitet, skal gå foran køen og få rask iverksettelse. Det er altså de korteste dommene og den minst alvorlige kriminaliteten som forutsetningsvis skal vente. Vi styrer selvsagt ikke profileringen av etaten i et TVprogram. Men mange av disse oppslagene baserer seg på medieutspill som er gjort fra egne rekker. Og da blir det vårt eget dilemma om vi ønsker å profilere oss ensidig med misnøye. Kriser og overdrivelser, eller om vi også vil forsøke å få frem suksesser, faglig god innsats og forbedringer som gjøres. Jeg tror alle i etaten bør tenke igjennom: Hvordan ønsker vi og arbeidsplassen vår å fremtre i det offentlige bilde? Tror vi at Storting og Regjering vil investere mest i en etat som fremstår som kaotisk og krisepreget eller i en som fremstår med både suksesser og mangler? Tror vi noen får lyst til å bli våre fremtidige jobbkolleger i etaten når "alt er dårlig"? Profilering er alles ansvar. Dårlig profilering er å skyte seg selv i foten. 11

12 Fagartikkel Hvordan har opplæring og igangsetting av rusprogram fungert i Erfaringer med Ri 12 KRUS og Justisdepartementet har de siste to årene jobbet med opplæring og iverksetting av de kanadiske rusprogrammene "OSAPP" (Offender Substance Abuse Pre-Release-Program (Lightfoot, 1989). Disse er oversatt til norsk som Rif (Rus I fengsel), og "Mitt Valg - et program for soning i samfunnet, forebygging av tilbakefall og oppfølging. Av rådgiver Torunn Højdah, KRUS Rif består av 26 samlinger for innsatte i fengsel. Programmet for friomsorgen består av tre faser: intervju for individuell vurdering, gruppesamlinger og en oppfølgingsperiode over tre måneder for å forebygge tilbakefall. Hovedhensikten med programmene er først og fremst å øke bevisstheten om forholdet mellom rusmisbruk og problemer på ulike livsområder - spesielt kriminalitet - for å kunne motivere for forandring. Dernest å utvikle spesifikke kognitive og atferdsmessige ferdigheter, som gir muligheter til å leve et liv uten rusmisbruk. Deltakerne trener på kommunikasjons- og sosiale ferdigheter i nære forhold til andre mennesker. De går gjennom hvordan de kan bruke fritiden sin, planlegge økonomi og ta vare på helsen sin. De ser på alternativer for å kontrollere rusmisbruk og hvordan de kan forberede seg til arbeidslivet I følge tildelingsbrevet for 2001 skal KRUS evaluere rusprogrammet. KRUS sendte ut spørreskjema vår 2001 til enheter som driver Rif eller Mitt Valg. Resultatene fra denne undersøkelsen kan danne grunnlagsdata for en eventuell seinere evalue- ring av hvilke effekter programmet har for domfelte. Resultatene som beskrives her baserer seg på tilbakemeldinger fra 11 gruppeledere og ledelse fra sju enheter ved Ringerike-, Ila, Bergen og Hamar fengsel, Hordaland- og Akershus kif. Modell for programmet Rusprogrammet baserer seg på en sosial læringsmodell og motivasjonell intervjuing for å få klienter til å endre sitt rusmisbruk (Miller og Rollnick 1991). Ansatte skal hjelpe klienter til å utforske og avdekke ambivalens i forhold til egen atferd og rusmisbruk og å se muligheter for forandring (Højdahl 2000). En viktig modell er derfor "Forandringsmodellen" (Prochaska, J.O. og DiClimente, C.C.,1982) også kalt motivasjonssirkelen som beskriver stadier en person må gjennom for å oppnå endring (se Meek- Hansen, red.1999:70). Gjennom å skape en aksepterende atmosfære med tillitt og trygghet, hjelpes gruppedeltakerne til å forstå og styre egen atferd. De trenes til å identifisere egne problemer, til å finne strategier for å løse problemer og takle sprekker. Deltakerne spørres om både kortsiktige og langsiktige, negative og positive virkninger av rusmisbruk. De setter opp et personlig regnskap av fordeler ved å redusere forbruket eller å slutte.videre kartlegges deltakernes høyrisikosituasjoner for å takle sprekker og tilbakefall. Resultater fra Canada Kanadisk kriminalomsorg startet rusprogram på 1980 tallet. OSAPP ble innført i 1992 og gjennomføres også i USA og på Bermuda. Engelsk og svensk kriminalomsorg skal våren 2001 ha opplæring med kanadiske trenere (Eno og Weekes), som også underviste på KRUS våren 2000 og kommer tilbake i november I sluttrapporten "An Outcome Evaluation of CSC Substance Abuse Program: OSAPP, ALTO and Choices", har forskere i Canada foretatt en analyse av 2731domfelte, hvorav 2432 har fullført programmet i perioden Gjennomføringsraten er på 89 % i fengsel og 86 % i friomsorgen (Correctional Service of Canada 1999.) Datamaterialet er av en størrelsesorden som knapt kan sammenliknes med forholdene i Norge.Videre er det foretatt et oppfølgingsstudie av 786 OSAPP deltakere 12 måneder etter løslatelse. Sammenlignet med en kontrollgruppe var det en reduksjon på 14 % i gjeninnsettelse (ibid). Gjennomsnittlig alder på OSAPP deltakerne i Canada var 32 år. Deltakere som ikke fullførte programmet var yngre, sonet kortere dommer, var urinnvånere og innsatt i høyrisiko institusjoner. Gjennomgang av før-testene viser at eldre deltakere scorer høyere enn yngre deltakere. Deltakere med høyere utdanning scorer høyere enn deltakere med lavere utdanning. Kriminalitetsprofilen viser at 48 % sonet voldsdommer, 24 % ran, 10.4% rusmiddeldommer, 12 % for innbrudd og 5 % øvrige forbrytelser. (N= 2731). Noen resultater av programmet i norsk kriminalomsorg Våre resultater fra spørreskjemaundersøkelsen er så langt basert på gruppeledernes egne registreringer og vurderinger. Gruppelederne ble bedt om på en skala fra 1-6 (hvor 1 er svært dårlig og 6 er svært bra) å vurdere opplæring, igangsetting av programmet, tester, rammer og mottatt veiledning. Ledelsene ved fengsel og kif kontor ble spurt om hvor mange program som skal gjennomføres i år og neste år og hva slags oppfølging og kompetanse KRUS skal bidra med. Gruppelederne vurderte opplæring, egen forberedelse til oppstart av gruppene, praktisk gjennomføring av første møter til over middels (score fra 4.4 til 4. 9). Flere svarte imidlertid at manualen har fungert dårlig, og at den er lite tilpasset norske forhold (snitt score 3.1). Eksemplene og lovgivning som det refereres til i manualen, er hentet fra kanadisk kriminalomsorg og ble omtalt som lite relevant i Norge. KRUS jobber med å fornorske manual og tester i samarbeid med en instruktør/veileder, som har

13 Fagartikkel norsk kriminalomsorg og erfaringer med rusprogram i Canada f og Mitt valg deltatt både i opplæring og gjennomført et program. Antall program gjennomført totalt pr. 25. mars 2001: Rif: 14 programmer i fengslene (8 i Bergen fengsel, øvrige fengsler 1-3) Mitt Valg: 8 programmer i kif (5 i Hordaland kif ) Antall deltakere som har påbegynt programmene: Rif: 112 innsatte i fengslene (66 i Bergen fengsel). Mitt Valg: 55 klienter i kif (44 i Hordaland kif ). Antall deltakere som har fullført programmene: Rif: 83 innsatte i fengslene (47 personer i Bergen fengsel). Mitt Valg: 24 klienter i kif. (13 personer i Hordaland kif ). Frafall, dvs deltaker som ikke har fullført Rif, er 27 %. Frafall i deltakere som ikke har fullført Mitt Valg, er 56 %. Det gir en gjennomsnittlig, effektiv deltakerrate på ca 6 innsatte pr. program i fengsler og 3 klienter pr. fullført program i kif. Hva skyldes frafallet? Respondentene fra fengsler trekker frem ulike forklaringer på hvorfor domfelte ikke gjennomfører hele programmet. Overflytninger mellom avdelinger og fengsler er viktige forklaringer. Aktuelle spørsmål kan derfor være hvorfor bruke ressurser på at innsatte skal delta i programvirksomhet hvis de i løpet av programperioden skal overføres / forflyttes? Er ikke programdeltakelsen i tråd med en fremtidsplan og en helhetlig vurdering av den innsattes rehabilitering? På den annen side er det positivt at effektiv deltakerrate er seks innsatte pr. program i fengsel. Kanskje har de som slutter hatt utbytte av deler av programmet. Andre forklaringer på frafall underveis er domfeltes personlige problemer; psykiske problemer, rusproblemer, manglende problemerkjennelse, stabilitet Kari Stokkenes fra Ila fengsel underviser om ABC modellen. Her ser vi at det benyttes 2 flip- over i undervisningen og motivasjon. Jeg vil stille spørsmål om ikke slike problemer kunne ha blitt identifisert ved utvelgelse av deltakere til programmet. Med det omfattende sett av tester og utvelgelseskriterier som ligger til grunn, burde problemer vært kartlagt på et tidligere tidspunkt. Veileder bør bidra i forbindelse med testing og utvelgelse av deltakere. Kif ansatte opplyser at manglende konsekvenser ved brudd og at programmet er frivillig fører til frafall.disse forklaringene er også viktige å gripe fatt i. Tester og intervjuer I det kanadiske konseptet inngår mellom 10 og 12 tester og intervjuer som skal gjennomføres med domfelte både før, underveis og i etterkant av programmet. Resultatene fra vår undersøkelse viser at det er svært ulikt hvilke tester og skjema som benyttes. Enkelte gruppeledere hevder at testene er for mye relatert til alkoholmisbruk, at de er lite oversiktelige, for kulturbestemte og ikke tilpasset norsk lovgivning. Et viktig moment er at noen respondenter uttrykker at de har liten erfaring og kunnskap om bruk av tester og er usikre på hva de skal se etter. Scoringsarbeidet og utarbeidelse av klientprofil er også ukjent for de fleste. Norsk kriminalomsorg har i liten utstrekning benyttet et så omfattende testgrunnlag som dette programmet legger opp til. Vi har heller ikke hatt tradisjon for at betjenter og kif konsulenter skal teste innsatte og klienter. For å utføre testene trengs grundig skolering og faglig veiledning. Jeg vil også påpeke at det er tvilsomt om alle opplysningene som innhentes er nødvendige for eventuell seinere forskning. Ved Bergen fengsel benyttes et eget testbatteri både i forkant, ved utvelgelse av deltakere til programmet og i etterkant. Spesielt for Bergen fengsel er at de har psykologer som bidrar i testingen og som gruppeleder sammen med betjentene. Rammer Et positivt resultat er at ledelsens oppfølging vurderes som svært bra med et gjennomsnittlig score på 5.2. Interessen fra kolleger er noe dårligere ( 4.5), mens både tid satt av til planlegging og forberedelse oppleves positiv (4.9). Ingen betjenter har arbeidet i turnus mens de driver programmet. Konsulentene i friomsorgen påpeker imidlertid at det er problematisk å jobbe som saksbehandler parallelt med å drive programmet. Respondentene har listet opp mange forutsetninger de mener bør være tilstede for at programmet skal fungere: "Ro, god tid til forberedelser, lokal og sentral støtte og økonomiske ressurser. Ta hensyn til øvrig arbeidsmengde. Krever god faglig opplæring og kunnskap. Må ha to personer på full tid. Opplæring i metoden. Fri fra andre arbeidsoppgaver. Egne lokaler. Uforenlig med å jobbe parallelt som saksbehandler i kif. Betjenter må være ute av turnus. Synes ikke programmet er godt nok for vår målgruppe og norske forhold. Fri fra andre oppgaver i 8 uker med turnuslønn. 13

14 Fagartikkel 14 Grundig opplæring også i programmets teoretiske fundament. Veiledning av psykolog med relevant videreutdanning (Bergen) som også er knyttet til programmet. Programmet trenger gode sosialfaglige kunnskaper, analytisk evne og kunnskap om gruppeprosess. " Respondentene fremhever nødvendigheten av både grundig opplæring og tilstrekkelig tid for å kunne drive programmet. Bortsett fra èn anstalt har alle mottatt veiledning mens de driver programmet. Veilederne er pedagoger, fengselsbetjenter og kliniske sosionomer. I Bergen fengsel, Hordaland kif og Akershus kif er veileder psykolog. Det er interessant å merke seg at gruppeledere som mottar veiledning av psykolog scorer 6, maksimal score. En av forutsetningene for veiledningen er prinsippene i motivasjonell intervjuing. Det varierer om gruppelederne mottar slik veiledning, fra score 1 til 6. Psykologveiledningen i region vest får best score. Samtlige gruppeledere er interessert i å føre programmet videre. Hvis vi ser på antall program som planlegges inneværende og neste år, er det med unntak av Bergen fengsel svært få program. Fra 1-3 program i året, totalt 15 program, er etter KRUS vurdering lavt hvis gruppeledernes ferdigheter skal holdes ved like. Antall program bør derfor økes til f.eks to program i halvåret. Hva ønsker ledelsen at KRUS skal bidra med? Ledelsen ved enhetene har uttrykt at de ønsker bistand fra KRUS på følgende områder: "Tilpasse skriftlig materiale til norsk. Erfaringssamlinger, gjerne med tema. Oppfølging med John Eno. Kurse nye instruktører, grunnopplæring, erfaringssamlinger for veileder" Seks av syv ledere ønsker at KRUS skal sertifisere seniorinstruktører for programmet, noe som kan tyde på at de ønsker en utvidelse av programomfanget. Fire av syv ledere ønsker videre at KRUS skal gi skriftlig tilbakemelding av videoopptak som gruppelederne tar opp under hver leksjon. Èn anstaltsleder påpeker at veileder for de enkelte anstaltene må kjenne programmet og metoden godt. Det gjør de ikke i dag, derfor må KRUS gi skriftlig tilbakemelding. Èn enhetsleder uttaler: "På sikt bør veiledningskompetansen ligge regionalt. Inntil det skjer bør KRUS gi skriftlig tilbakemelding på video. Kurs ønskes i : empatitrening, kognitiv terapi, atferdsterapi, prosessorientert gruppebehandling, rusbruk og innvirkning på kognitiv fungering. Generell innføring i behandling av rusmisbrukere. Innføring i forskning (effektstudier) tilknyttet rus. Motivasjonell intervjuing (4-5 dagers kurs). Implementering av programmer. Validering og normering av tester. Opplæring av fengselsbetjenter i testmetodikk. Èn fengselsleder foreslår at KRUS arrangerer erfaringssamlinger hvert halvår med tema om kommunikasjon og rus og egen erfaringssamling for veiledere. KRUS bes om å samle ledere i fengsler som har programvirksomhet for å drøfte felles erfaringer.videre anmodes KRUS om å formidle materiale om evaluering og problemstillinger / løsninger fra andre fengsler. Noen refleksjoner om innføring av program og faglige tiltak i kriminalomsorgen Et resultat i undersøkelsen er frafallet på 56 % av deltakere i Mitt valg og noe mindre for Rif (27 % ). Lav gjennomføringsrate kan komme av manglende helhetlig framtids- og soningsplan for den enkelte domfelte. En annen faktor er at selve utvelgelsesprosessen ikke følger intensjoner og retningslinjer for utvelgelse av deltakere. Behovet for å samle en gruppe domfelte med lang nok dom til å kunne gjennomføre programmet, kan synes å bli sterkere vektlagt enn hensynet til hvilken klientgruppe rusprogrammet er egnet for (se retningslinjer for iverksetting i manualen, utvelgelse av deltaker).tilsvarende faktorer har også kommet frem på erfaringssamlinger når det gjelder annen programvirksomhet i kriminalomsorgen. Dommens lengde er ofte for kort til at domfelte kan gjennomføre program. For noen kif-kontor viser det seg vanskelig å samle en gruppe domfelte som kan delta i rusgrupper-, voldsgrupper eller kvinnegrupper og å holde på deltakerne. I "En til en programmet" (se upublisert status rapport om "En til En programmet" av Høiby og Meek Hansen 2000) viser det seg vanskelig å gjennomføre eller holde på deltakere gjennom alle leksjonene. I undersøkelsen har 52 deltakere påbegynt programmet og kun 11 har fullført. Å gjennomføre rusprogram èn til to ganger i året kan være i minste laget for å vedlikeholde kompetanse. En del av metodikken i motivasjonell intervjuing kan benyttes i kontaktbetjentarbeidet og i arbeidet som konsulent i kif og er på ingen måte bortkastet. Men det er nødvendig at ledelsen nyttiggjør seg den kunnskapen som ansatte har tilegnet seg. KRUS har på nåværende tidspunkt ikke analysert deltakernes profil med hensyn til utdanning, alder eller risiko for nye lovbrudd eller rusmisbrukssituasjoner. Det vil vi forhåpentlig komme tilbake til hvis effektstudiet lar seg gjennomføre. For å få til et opplegg som er sammenlignbart med kanadisk kriminalomsorg, trengs ressurser. Videre må gruppelederne ved anstalter og kif kontor trenes og få opplæring i å benytte testmaterialet. Både veileder og gruppelederne må være trofaste til hvordan programmet og testene skal gjennomføres. Hvis vi skal sikre at programmet følger retningslinjene fra Canada, trengs personell, oppfølging, støtte til gruppelederne. KRUS vil løpet av de nærmeste to årene vurdere hvordan tester og intervjuer fra deltakerne skal benyttes.videre vil vi se om det er mulig eller hensiktsmessig å sammenlikne våre deltakere med deltakerne i Canada eller med deltakere i andre rusrelaterte program i norsk kriminalomsorg. I undersøkelsen om Promilleprogram i friomsorgen, er det for eksempel vist at programdeltakernes egenrapporterte alkoholmisbruk ble redusert 75 % (Kristoffersen, 1999). Erfaringene fra denne før- undersøkelsen viser at rusprogrammet, i likhet med all programvirksomhet må forankres tydelig i det øvrige arbeidet i regionen og som del av en helhetlig plan.vi må sette fokus på lokal forankring, eierforhold til programmet og ikke minst må regionen satse på en langsiktig planleggings prosess. For å få til dette er det behov for ressurser. Ledelsen ved enhetene ber om at KRUS arrangerer erfaringssamlinger, arrangerer kurs, godkjenner instruktører, ser gjennom videoer for en del av gruppelederne. Pr. i dag er det ikke avsatt tilstrekkelig med midler til iverksettelse av alt dette, verken i regionene eller ved KRUS. I pilotstudien om kontaktbetjentordningen påpekes at kontaktbetjentordningen var for dårlig organisert og tilrettelagt. Ansatte trenger økt kompetanse om samtaleteknikk, problemløsning, metodisk arbeid og sosialfaglige spørsmål (Danielsen, Hammerlin og Meek-Hansen, KRUS 2000:2). Behov for økt kompetanse sammenfaller med denne undersøkelsens resultater. En rekke kurs innenfor tilsvarende tema etterspørres. Men jeg vil vektlegge at opplæring er kostnadskrevende både for regionen og KRUS. Det er derfor nødvendig at gruppelederen får nok praksis til å holde kunnskapene ved like. I Statskonsults rapport (2001:11) hevdes at det er stor variasjon i kontaktbetjentarbeidet når det gjelder "oppgaver, bruk av skjemaer, skriftlighet i arbeidet, arbeidstidsordninger og integreringer av kontaktbetjentarbeidet i anstaltens øvrige drift." (ibid:30)

15 Fagartikkel Disse resultatene samsvarer med resultatene i denne undersøkelsen hvor omfanget av skriftlig arbeid og bruk av tester og rapporteringer varierer sterkt. I arbeidet med å bekjempe ny kriminalitet, vil jeg understreke viktigheten av å planlegge med en organisasjonsmessig og faglig forankring i alle ledd i organisasjonen. Det viser seg dessverre at dette ikke alltid er praksis, noe som også beskrives i Statskonsults rapport. I rapportens hovedpunkter fremgår at "etatsutviklingsprosessen er også kjennetegnet av at departementet fokuserte mye på politikkutforming og mindre på iverksetting av denne politikken uten i etaten". (ibid:33). Innføring av faglige tiltak i kriminalomsorgen, enten det er kontaktbetjentarbeid, innføring av samtalegrupper eller påvirkningsprogram er kostnadskrevende og må styres fra ledelsen og ikke bare være et resultat av ildsjelers lyst til å drive programvirksomhet (se Arnulf 2001). Faglige nye tiltak bør være en del av en helhetlig faglig og økonomisk plan i regionen. Litteraturliste Arnulf, J.K. 2000: "Evaluering av ATV spesialopplæring ved KRUS høsten KRUS publikasjon, Dokumentasjon og debatt nr. 1/2001. Danilelsen, Hammerlin og Meek Hansen 2000: Pilotstudie av kontaktbetjentarbeidet. Upublisert KRUS rapport Høiby, A. og Meek Hansen 2000: Statusrapport oktober 2000 En til en programmet (upublisert) Højdahl,T.2000 "Rus og Rusprogram i kriminalomsorgen "Artikkel i "Aktuelt for kriminalomsorgen" nr.4/ 2000 Meek-Hansen, red.1999: Fengselsbetjent, kompetanse-kontakt -framtid. KRUS NFU Kristoffersen,R.1999: " Evaluering av Promilleprogram i friomsorgen. KRUS publikasjon, Dokumentasjon og debatt nr. 1/99. Lightfoot. L. 1989, revidert 1993: Offender Substance Abuse Pre-Realease Program. Correctional Service of Canada. Lightfoot.L.1993: "Choices" a Community Correctional Brief Treatment Relapse Prevention Maintenance". Correctional Service of Canada. Prochaska, J.O. og DiClimente, C.C.: 1982:Transtheoretical theraphy. Toward a more integrative model of change. Psychotherapy:Theory, research and practice. Miller og Rollnick, 1991: Motivational interviewing,the Guilford press Correctional Service of Canada,1999: "An Outcome Evaluation of CSC Substance Abuse Program: OSAPP, ALTO and Choice. Direktoratet for forvaltningsutvikling. Rapport 2001:11" Etatsutvikling i kriminalomsorgen",statskonsult, 15 Aktuelt å lese Kronprinsens kruttårn I forbindelse med Akershus festnings 700-årsjubileum i 1999 inngikk Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet et samarbeid om å skape en historisk utstilling i Kronprinsens kruttårn. Lektor Ian Petter Brodal ved KRUS har skrevet en omviserbok om dette museet/utstillingen. Boka er på 36 sider og er utgitt av Kriminalomsorgens utdanningssenter og Forsvarsmuseet, Akershus festning. Oslo Boka får du ved å henvende deg til KRUS, telefon Evaluering av ATVspesialopplæringen ved KRUS høsten 2000 En evaluering av spesialopplæringen for gruppelederne i kriminalomsorgen som driver samtalegrupper for volds- eller sedelighetsdømte. Hensikten med evalueringen var å sammenfatte erfaringene til deltakerne. Av Jan Ketil Arnulf, spesialist i klinisk psykologi bedriftsrådgiver Utgitt av KRUS i serien Dokumentasjon og Debatt som nr. 1/2001 Evalueringen er nærmere omtalt i Aktuelt nr 2/2001 Statskonsult Rapport 2001:12 Kriminalitetsforebyggende arbeid En vurdering av Det kriminalitetsforebyggende råds virksomhet og av en ny forebyggende enhet i Justisdepartementet Pris kr 150,- Statskonsult Rapport 2001:11 Etatsutviklingen i kriminalomsorgen Evaluering av en omstillingsprosess Pris kr 150,- Se egen omtale side 9 Tilsettinger Kriminalomsorgen region sørvest Signe Bruleite, rådgiver Charlotte Hammer, førstesekretær Haugesund fengsel Lars Reiersen, underverksmester Kristiansand fengsel Gunhild Hageland, konsulent Åna fengsel Sjur Nedrebø, verksbetjent Anton Rusdal, verksbetjent Kurt Egil Berge, verksbetjent/elektriker Jan Ingve Håland, verksbetjent/maler Kriminalomsorgen region vest Bergen fengsel Trond Kallekleiv, førstebetjent

16 Kvalitetssikring Faget i fokus III 16 Tekst og foto: Grethe R. Fodstad Poltisk ledelse åpner Justisminister Hanne Harlem ønsket ansatte i kriminalomsorgen som er opptatt av fag- og kompetanseutvikling, samarbeidspartnere fra den offentlige forvaltning og fra nabolandene velkommen til den tredje Faget i fokus konferanse på KRUS, Kriminalomsorgens utdanningssenter. Konferansen fant sted 13 til 15 juni og ca 170 deltakere hadde fått plass. - Statsråden poengterte at innholdstiltakene er med på å øke sikkerheten, men at sikkerheten alltid skal veie tyngst hvis sikkerhet og innhold kommer i konflikt. Justisminister Hanne Harlem viste til sitt besøk til Skien fengsel. Der festet hun seg ved begrepet "dynamisk sikkerhet" Jeg forsto det som å være mest mulig sammen med de innsatte, å ha så god kjennskap til dem at man er i stand til å vurdere om de er en sikkerhetsrisiko, om de har planer om å rømme, om de ruser de seg. I denne sammenheng har kontaktbetjenten en viktig rolle, både som kontrollør og samarbeidspartner, sa hun blant annet. - I de seinere år har vi satt i gang en rekke tiltak i fengsler og friomsorgen, innenfor programvirksomhet, kontaktbetjentordningen og framtidsplaner. Den store utfordringen framover er å kvalitetssikre dette arbeidet. De tiltakene vi setter i gang, må ha en høy faglig standard og være basert på forskning eller langvarig og systematisk praktisk erfaring, sa Hanne Harlem og viste til hva hun hadde lært av assisterende direktør i Kriminalomsorgen region vest, spesialpsykolog Leif Waage: Det er fordeler under soningen som må utnyttes for å rehabilitere og motivere de innsatte: De er i et rusfritt miljø, de har kvalifisert peronale tilstede og deltakelse i programmene er en bra måte å bruke soningstiden på. - Å bekjempe kriminalitet er et samfunnsansvar som krever samarbeid med mange etater. I det samarbeidet er det viktig at vi selv er så gode som mulig og at vi er konkrete i våre forventninger til samarbeidspartene, poengterte Hanne Harlem. Kompetansesentrene for psykiatri - Vi andre støtter fagutviklingen i fengselsvesenet sa overlege Bjørn Østberg, Kompetansesenteret ved Gaustad som dekker helseregion Øst og Sør. Sandviken i Bergen er kompetansesenter for helseregion vest, mens Brøseth i Trondheim er kompetansesenter for helseregion Midt-Norge og Nord- Norge. Kompetansesenterene dekker fagfeltene sikkerhetspsykiatri, fengselspsykiatri og rettspsykiatri. Almentjenesten hører under det ordinære psykiske helsevern, sa Østberg. Blant de mange prosjektene som er i gang merket vi oss Sikkerhetsscelleprosjektet i Oslo fengsel. Representanter for alle tre kompetansesentrene fulgte med stor interesse hele konferansen. Faglig identitet Nasjonale standarder vil vise hva kriminalomsorgen står for som etat, sa avdelingsdirektør Kåre E. Leiksett og fortalte at departementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide et notat til etatsledelsen om sentrale prinsipielle føringer og faglige retningslinjer for kriminalomsorgens videre utvikling av klientrettede tiltak. Notatet skal bygge på forskning, evaluering, erfaring og relevant teori og skal danne basis for utviklingen av klientrettede tiltak og kompetanseheving hos kriminalomsorgens personell. Dagens ressurssituasjon skal legges til grunn. Eventuelle tilrådinger til vesentlig kostnadskrevende tiltak skal tas med i de årlige budsjettprosesser etter departementets nærmere bestemmelser. Notatet vil bli sendt på høring. Sikkerhet i fengsel den menneskelige faktors betydning - Kunnskapsrike, fleksible ansatte, ikke bare regelstyrte, er viktig i arbeidet med å få en organisasjon dedikert til sikkerhet sa psykolog Petter Ingebrigtsen, Bergen fengsel/sandviken sykehus. Han fremhevet betydningen av å se på seg selv og sin egen hverdag, finne ut hvor feil kan skje og trene sammen med kollegene for å gjøre arbeidet annerledes. Vi må ha et aktivt forhold til hva vi gjør, og hvordan vi fungerer sammen. Sikkerhet er ikke statisk, men organisatorisk, sa han og viste til prosjektene som er i gang i Bergen, Ringerike og Oslo fengsel. (Se egen omtale side 10). Struktur relasjon: Miljøterapi - Miljøterapi er å legge til rette for utvikling. Endring skjer i møte mellom mennesker, sa spsykologspesialist Mette Bengtson. Miljøterapien skjer innen et avgrenset territorium, for eksempel institusjonens område. Man skal ha en bevisst tanke bak hvordan man organisere dagliglivet der. Det skal gjøres for å få utviklingen på rett kjøl, sa hun og viste til flere definisjoner av begrepet miljøarbeid de siste tiår. Læring, daglige situasjoner, aktivitet og gradvis mer vekt på målgruppens behov kan være stikkord for definisjonene hun nevnte. - Den individuelle tilpasning er sentral. Man skal være klar på hvorfor man velger å organisere på denne måten for denne målgruppen, sa hun. Mette Bengtson poengterte at det er viktig at kriminalomsorgen oversetter sitt hovedmål to til en faglig oppgave. Dere må legge til rette for at det skjer gode møter mellom de ansatte og den enkelte klient slik at de gis mulighet til å arbeide med sin egen utvikling. Elementer i dette møtet er tydelige grenser og roller og troverdige relasjoner, sa hun. Endring skjer i møte mellom mennesker i de daglige situasjoner. Det er klientene selv som må drive endringsarbeid. Vi kan ikke påtvinge dem forandring. Dersom vi forsøker det, stopper/stagnerer utviklingen. Utviklende møter krever at vi forstår klienten, velger en hensiktsmessig tilnærming og har et godt fungerende personalsystem. Godt kjennskap til utviklingspsykologi, det vil si en teoretisk basis er nødvendig. Teoriene gir oss begreper, derved kan vi snakke om det som skjer, det er en forutsetning for å drive godt miljøarbeid. Arbeidet gjør noe med oss også, vi påvirkes av det som skjer i klientsystemet. Men vi må ikke ta ut egne behov på klienten. Derfor er personalsystemet en viktig del av det å lage en fungerende institusjon som har endringsarbeid som målsetting, sa Mette Bengtson. Mer fra Faget i fokus III i neste utgave av Aktuelt for kriminalomsorgen.

17 Bildet er til scanning Veileder Anita Østheim, betjent Stein Ove Larsen, og betjent Odd Arne Hellebergshaugen, Hamar fengsel 17 Bildet er til scanning Praktiske forhold tok Inger Marie Kveberg, KRUS og Gerd Knudsen, Justisdepartementet seg av Fagcafeen viste spennvidden i arbeidet på lokalt nivå, Bastøy stilte med hest, geiter, ansatte og innsatte Bildet er til scanning Bildet er til scanning Avdelingsdirektør Kåre E. Leiksett og avdelingsoverlege Siri Nomudahl Bergem, Helseregionen Vest Justisminister Hanne Harlem åpner Faget i fokus III Bildet er til scanning Bildet er til scanning Psykolog Mette Bengtson sammen med direktør Harald Føsker ved KRUS og underdirektør Arne Nielsen Justisdepartementet Pausene er sentrale, her er rådgiver Torfinn Langelid fra Statens utdanningskontor i Hordaland, byrådirektör Ronny Medberg i Kriminalvårdsstyrelen i Sverige og underdirektør Ståle Olsen, Åna fengsel A K T U E L T nr nr

18 For første gang Doktoravhandling innen kriminalomsorgens felt Tema: Sport, Masculinities and Power Relations in Prison Berit Johnsen med akademisk utdanning fra Universitetet i Trondheim og fra Norges idrettshøgskole var ansatt i kriminalomsorgen i perioden 1989 til 1996 i Oslo fengsel og på KRUS og tilbrakte en del tid på Ila. 11. mai forsvarte hun sin avhandling på Norges idrettshøyskole, Institutt for samfunnsfag om hvordan maskulititet konstrueres gjennom idrettsaktiviteter og maktutøvelse. 18 Tekst og foto: Grethe R. Fodstad Avhandlingen bygger på en kvalitativ studie av ett norsk mannsfengsel, som hun kaller "Polar Prison". Feltarbeid i fengselet i ett år, inklusive observasjon og dybdeintervjuer av 13 fanger og 12 betjenter 5 menn og 7 kvinner - danner grunnlaget. Hun har valgt å presentere forskningen som en historie på 205 sider, uten tabeller, men med fyldige sitater fra intervjuene. - Kulturen var preget av macho maskulinitet og selvhevdelse uttrykt gjennom store muskuløse kropper. De fleste av de kvinnelige betjentene uttrykte skepsis til en "offisiell" målsetting om at idrett skulle ha sosial-pedagogiske og normaliserende effekt, spesielt når idrett var det samme som vekttrening. De mente at vekttrening kunne forsterke fangenes "abnormiteter", det gjaldt spesielt for de som var dømt for vold eller voldtekt. Noen betjenter oppfattet det som om fangene hadde latt sin maskulinitet komme til uttrykk i de kriminelle handlingene, sa Berit Johnsen. - For de mannlige betjentene ble vekttreningsrommet en arena hvor de kunne nedtone sin autoritet og komme i bedre kontakt med fangene. Flere av de kvinnelige betjentene mente derimot at de mistet sin autoritet om de fremsto i treningstøy sammen med fangene. De opplevde at deres kjønn da ble for tydelig. Men de som var Berit Johnsen holder sitt avhandlingsforedrag på Idrettshøyskolen. svært sporty syntes det var helt i orden å trene med fangene, de kunne også få komplimenter fra fangene som også var hjelpsomme mot dem. Samtidig var disse kvinnelige betjentene nøye på å ikke være sexobjekter, da ville de miste sin autoritet, fremholdt hun. - For mange av fangene var idrettsaktivitetene "et middel til å overleve fengselsoppholdet". De følte frihet, kunne yte motstand, ble kvitt frustrasjon, fikk selvtillit, kunne gjenskape seg Arbeidsgruppe volds- og trusselproblematikk i kriminalomsorgen som kjønnsvesen og de kunne konstruere en identitet på samme måte som "frie" menn kan det. Fangene så på den harde muskuløse kroppen som et maskulinitetssymbol, og en slik kropp ga makt og status i det sosiale hierariet blant fangene.det hierarkiet var basert på fysisk dominans, sa Berit Johnsen. 18 Av fengselsinspektør Knut Ellstrøm, Bredveit, pt på 50% engasjement i Kriminalomsorgsavdelingen Følgende personer er oppnevnt som medlemmer av en gruppe som skal arbeide med volds og trusselproblematikk i kriminalomsorgen: assisterende direktør Rune Trahaug, Kriminalomsorgen region øst forsker Yngve Hammerlin, KRUS rådgiver Ole Johan Heir, Kriminalomsorgsavdelingen fengselsbetjent Mette Salicath, Oslo fengsel KY-representant Tor Tverre NFF-representant Trond Pettersen fengselsinspektør Knut Ellstrøm leder av arbeidsgruppen Arbeidsgruppen skal følge opp en forundersøkelse om "Vold og trusler mot tilsatte i Kriminalomsorgen", herunder dels kartlegge hva som tidligere er gjort når det gjelder volds og trusselproblematikken og dels lage en handlingsplan for hvordan man videre skal kartlegge, forebygge, behandle og følge opp volds- og trusselsituasjoner i kriminalomsorgen. Justisdepartementet ved Kriminalomsorgsavdelingen forventer at arbeidsgruppen legger frem sin innstilling i løpet av A K T U E L T nr

19 Livsfaseorientert personalpolitikk - Prosjekt "Seniorpolitikk i kriminalomsorgen" Av rådgiver Sissel Hov, Kriminalomsorgsavdelingen Overordnet mål for prosjektet: Skape gode arbeidsvilkår for seniormedarbeidere i kriminalomsorgsetaten Arbeidsmiljøundersøkelsen Den omfattende arbeidsmiljøundersøkelsen som ble gjennomført i i regi av arbeidsmiljøutvalget i kriminalomsorgen (SAK) rettet et særlig søkelys på seniormedarbeidernes arbeidssituasjon, sykefravær, trussel-og voldsproblematikken, samt sammenhengen mellom seniormedarbeidernes opplevde arbeidsforhold og deres helse. Undersøkelsen viste at betjenter i turnus har spesielle problemer i form av høyt sykefravær, faglig utrygghet og tidlig avgang uten kjent årsak. Undrsøkelsen viste også at seniormedarbeidere utenfor turnus, og eldre ledere, hadde problemer det er viktig å få belyst. Svært mange av seniorgruppa (45 og oppover) ønsket redusert arbeidstid og lavere pensjonsalder Vi vet ikke hvorfor vi har denne situasjonen i kriminalomsorgen, men fra andre undersøkelser vet vi at eldre arbeidstakere har problemer med turnusarbeid, samt at det generelt er belastende å arbeide med belastet klientell der man i liten grad ser resultater av arbeidet. Seniorpolitisk handlingsplan Justisdepartementet har med utgangspunkt i datamaterialet fra arbeidsmiljøundersøkelsen utarbeidet en seniorpolitisk handlingsplan. For å kunne omsette den i praksis er det imidlertid behov for en utdypet innsikt i muligheter og begrensninnger på virksomhetsnivå, slik de oppleves av ledere og seniormedarbeidere. Hovedmålsetting Utarbeide en seniorpolitikk for hele kriminalomsorgen. Delmål For å nå målsettingen er det satt følgende delmål: - Fremskaffe kvalitativ innsikt i seniorarbeidstakernes arbeidsforhold og deres egen forståelse av hva som kan skape forbedringer. - Fremskaffe kunnskap om de særskilte organisatoriske forholdene som fremmer og hemmer mulighetene til fleksible seniorpolitiske løsninger. - Utvikle og utprøve gode modeller for handling og tiltak. Prosjektorganisering Prosjektet er forankret i Justisdepartementet, Kriminalomsorgsavdelingen ved Sissel Hov. Prosjektet ledes av høgskolelektor Ninna Garm. Kriminalomsorgsavdelingen oppnevner en sentral referansegruppe bestående av representanter fra Justisdepartementet, friomsorgen og fengselsvesenet, arbeidstakerorganisasjonene. Prosjektgjennomføring Prosjektet består av følgende fem faser som skal være gjennomført innen utgangen av 2002: - Kartlegging og analyse - Utprøving av tiltak - Utforming av seniorpolitikk - Personalpolitisk handlingsplan - Evaluering Økonomi Fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet er det bevilget kr ,- til prosjektet. Justisdepartementet har avsatt kr Nye strafferettslige særreaksjoner Av rådgiver Hans Gunnar Stey, Kriminalomsorgsavdelingen Innføringen av forvaring har kommet et stort steg nærmere. Onsdag den 6. juni 2001 behandlet Odelstinget innstillingen fra Justiskomitéen om innføringen av nye strafferettslige særreaksjoner. Odelstinget sluttet seg samtlige forslag som lå i innstillingen. Selv om det gjenstår en Lagtingsbehandling før Stortinget har endelig vedtatt de nye reglene, er det nå all grunn til å si at forvaringsordningen kommer fra 1. januar De nye særreaksjonen ble omtalt i forrige nummer av Aktuelt. Hele ordningen blir derfor ikke nå beskrevet på nytt, men med bakgrunn i Odelstingsbehandlingen er det viktig at vi merker oss følgende: - Odelstinget sluttet seg til endringen i vilkårene for å få forvaring. Forvaring kan dermed bli idømt med bakgrunn i ett alvorlig lovbrudd mot liv, helse eller frihet. Men hovedregelen vil allikevel bli at de fleste forvaringsdømte har begått flere, alvorlige lovbrudd. - I forrige nummer av Aktuelt kom det frem at retten kan sette vilkår for en prøveløslatelse som ved betinget dom, jf. straffeloven 53 nr. 2 til 5. Som flere nå vil være kjent med, bortfaller imidlertid tilsynshjemmelen etter straffeloven 53 nr. 2 ved ikrafttredelse av straffegjennomføringsloven. Det er derfor tatt inn en endring i straffeloven (ny) 39 g som gir hjemmel for oppfølgning av prøveløslatte forvaringsdømte. - I Ot. prp. nr. 46 ( ) var det forslag til overgangsregler som ble endret i komitéens innstilling. I Ot. prp. nr. 46 ble det foreslått at påtalemyndigheten innen ett år etter ikrafttredelse av den nye ordningen skal reise sak om omgjøring av sikring som ikke er iverksatt.tilsvarende skulle påtalemyndigheten ha ett års frist for å reise omgjøringssak hvis domfelte i en påbegynt sikringssak selv ber om det. Hvis påtalemyndigheten ikke opprettholdt fristen, skulle sikringsbemyndigelsen bortfalle. Komitéen ga i innstillingen uttrykk for at slike absolutte frister vil kunne skape unødige praktiske problemer. Komitéen foreslo derfor at ettårsfristen ikke gjøres absolutt og at det ikke blir rettsvirkninger om fristen blir oversittet i en konkret sak. Odelstinget sluttet seg til dette. I praksis betyr dette at de tidligere omtalte frister i forbindelse med omgjøring fremdeles gjelder, men en sikringsbemyndigelse skal altså ikke bortfalle selv om fristen oversittes. I tillegg til de bestemmelser som nå kommer inn i straffeloven, omtaler straffegjennomføringsloven i enkelte tilfeller særreaksjonsdømte. Det skal imidlertid skrives en forskrift som vil utfylle lovbestemmelsene. Til slutt selv om vi fra nyttår får en ny kategori straffedømte, så husk på at kriminalomsorgen i mange år fremdeles vil ha sikringsdømte. A K T U E L T

20 Kriminalomsorgen region nordøst 20 Tekst og foto: Grethe R. Fodstad, Assisterende regiondirektør Tor Petersen har tidligere vært på Ullersmo og ved KRUS. Kriminalomsorgsavdelingen - Vi inviterer til lunsj og bli bedre kjent samtale, lød det fra regiondirektør Bjørn Krogsrud til ansatte i Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet. På grunn av stor interesse ble besøket fordelt på to puljer, nærmere bestemt 15. og 21. mai. Vi reiste med glede de 30 minuttene fra regjeringskvartalet til Lillestrøm hvor regionadministrasjonen for kriminalomsorgen i fylkene Akershus, Hedmark og Oppland holder til i lyse, trivelige og moderne lokaler. Regiondirektør Bjørn Krogsrud fikk ikke anledning til å være tilstede, men assisterende regiondirektør ved straffegjennomføringsseksjonen Hilde Lundeby og assisterende regiondirektør Tor Petersen ved administrativ seksjon og de øvrige ansatte viste tydelig at her er en regionadministrasjon i god og full drift. Førstesekretær Margareth Knudsen i trappen mellom andre og tredje etasje Førstekonsulentene Leif Flatby og Trine-Lise Stai Totalt administrerer vi 585 stillingshjemler i regionen, forteller Tor Petersen. Til dette har vi 20 stillinghjemler. De ansatte ved regionenadministrasjonen kommer fra stillinger ved Bredtveit, Ullersmo og Oslo fengsel foruten distriktadminsitrasjonen for Østre fengselsdistrikt og Kriminalomsorgsavdelingen i departementet. Dessuten har vi en stilling som er utlånt fra Ila fengsel, forteller han videre. Men vi har ganske ulike arbeidskulturer med oss. Nå finner vi frem til det som kan være vår egen kultur, sier førstekonsulent Leif Flateby og viser til at ansatte under ledelse av Hilde Lundeby har gjennomført dagsseminar hvor kultur, organisasjons-, og psykososialt arbeidsmiljø ble satt på dagsordenen. Teknisk sjef Endre Pedersen presenterer prosjekt "IT-motorvei i straffesakskjeden". Med på dette lokale prosjektet er foruten Kriminalomsorgen nordøst også Gudbrandsdal politidistrikt, Sør-Gudbrandsdal Sorenskriverembete, Gjøvik fengsel og Oppland friomsorgskontor. - Tekniske løsninger og praktisk bruk fra lukket nett til annet eller åpent nett er en komplisert oppgave, det er mye å avklare, sier Pedersen. Narkotikatjenesten med fire tjenestemenn og tre hunder holder hus i lokalene til regionadminsitrasjonen. I kjelleren er det tilrettelagt med funksjonelle lokaliteter til trening og stell av hundene. Alt ligger til rette for å betjene regionene nordøst og øst. Hundene er allerede forberedt og trent til søk på personer i medhold av den nye straffegjennomføringsloven. De ansatte i departementet lot seg imponere den ene av besøksdagene da hundefører Per Arne Hansen og "Chester" viste frem sine kunster i å finne stoff. Teknisk sjef Endre Pedersen