Vennskapsforeningen fyller fem år. Gassiske barnebøker skal øke leselysten Heri Ramampiaro; et forbilde for innvandrere. nr årgang 6

Transkript

1 Vennskapsforeningen Norge - Madagaskar Fihavanan i Norvezy sy Madagasikara nr årgang 6 Vennskapsforeningen fyer fem år Gassiske barnebøker ska øke eseysten Heri Ramampiaro; et forbide for innvandrere 1

2 Organ for Vennskapsforeningen Norge - Madagaskar (VNM) styret i vnm REDAKTØREN HAR ORDET e d e r Øyvind Dah e-p o s t oyvind.dah@yse.net Det var en gang... øvrige styremedemmer Arnhid Fjose (styremedem), Marit J. Bakke (sekretær), Reidar F. Sivertsen (kasserer), Heri Ramampiaro (webmaster), Arve Lund (styremedem), Linda Bårdsen (1. vara), Inger Eisabeth Lie (2. vara). Vennskapsforeningen er ikke ansvarig for innhodet i badet; dette er redaktørens ansvar. Redaksjonen føger Vær Varsompakaten og Redaktørpakaten. r e d a k t ø r Linn Krogh Hansen e-po s t iinn@frisurf.no t f f o r m g i v i n g Anita R. Hetand ARI Design o g o Avar Berget Rødhette og Uven, De tre bukkene Bruse som skue ti seters å gjøre seg fete og Hans og Grete som be tatt ti fange av den onde heksen, men ti sutt karte å overiste henne. Dette er ae gode, game eventyr som de aer feste nordmenn har et forhod ti. Eventyr som våre foredre este for oss på sengekanten enge før vi ærte å ese sev, fra bøker som var skrevet for oss barn, ofte med fotte og fargerike tegninger og iustrasjoner ti. Likeve, ae disse fascinerende små og store eventyrforteingene om hekser og tro, konger og prinsesser, onde og gode mennesker fikk en ike naturig de i barndommen vår som den virkeige verden. Men viktigst av at; det var disse eventyrene som ga oss yst ti å ære å ese på egen hånd. Det er vanskeig å forestie seg en barndom uten barnebøker. Vie vi bitt ike motiverte ti å ære å ese hvis vi ikke hadde hatt ae disse barneforteingene? Det er vanskeig å svare på i ettertid, men det vie ikke vært det samme om ærerne bare hadde proppet hodene våre fue med pedagogiske ABC-bøker, uten noen gang å sette seg ned og ese en god barneforteing som Ronja Røverdatter eer Brødrene Løvehjerte for oss mens vi spiste matpakkene våre. I tiegg ti underhodningsfaktoren hadde ae disse eventyrene én ting fees: Det gode seiret mot det onde ti sutt. På den måten fikk vi også med oss en ikke het ubetydeig porsjon mora på kjøpet. På Madagaskar har barnebøker på eget språk innti nyig vært et nesten ukjent begrep. Kanskje ikke så rart at dette ikke har bitt prioritert, når vi tenker på hviken utfordring andet har i å skaffe nok pensumbøker ti skoene og utdanningsektoren. Men nå har Tojo Raherinirainy, og Mparany Rakotondrainy, to unge gutter fra De grønne Bara-skoene, ansert nye barnebøker på gassisk for gassiske barn. Vår nye medarbeider Sophie Küspert skriver i dette nummeret om eseprosjektet «La joie de ire» og om bok nummer to som aerede er under produksjon. Ekstra spennende og hyggeig er det også at Prinsesse Märtha Louise har takket ja ti å reise ti Madagaskar i mai for å ansere en forfatterkonkurranse hvorav de 20 beste bidragene ska bi barnebøker for førskoebarn. Prinsessen har også takket ja ti å stie ti intervju for Madagaskarforum i etterkant av Madagaskarbesøket. Desverre har fere av våre medarbeidere sagt fra seg sine verv i redaksjonen på grunn av mange på tid og kapasitet. Det positive er at vi har fått med oss tre nye og engasjerte skribenter. Foruten Sophie Küspert har Erik Tangeda og Arne Morten Rosnes sagt ja ti å bi med oss, noe redaksjonen er vedig gad for. Vi takker derfor de som har hoppet av for føget så angt og ønsker de nye vekommen! f o t o fo r s i d e Skoeeeven Toky på De grønne Bara-skoene. Foto: Kaus Christian Küspert. f o t o ba k s i d e Det første styret i Den norsk-gassiske vennskapsforeningen. Foto: Privat Linn Krogh Hansen Badet er utgitt med støtte 2 fra NORAD ISSN

3 i dette nummeret Vennskapsforeningen fyer fem år 5 Lobber for mer bistand 7 Vi presenterer to aktuee bøker for Madagaskar-interreserte 10 Bibeskoe for kvinner 11 Afabetisering på andsbygda 12 Leseprosjektet «La joie de ire»: Møt menneskene bak barnebøkene 15 Norske sykepeiestudenter i praksis på Madagaskar 16 Referat fra Årsmøtet 17 Vennskapsforeningens webmaster viser hvordan man ykkes som innvandrer 19 Smånytt REDAKSJONEN r e d a k t ø r Linn Krogh Hansen (38) er utdannet sosiaantropoog og har praksis fra Ifaty utenfor Toiara (1997). Tema for hovedoppgaven er reigiøs praksis og sosia endring i vezo- -enes dagige iv. Hun var sist på Madagaskar i 2005, etter å ha mottatt journaiststipend fra UD. Arbeider nå som journaist i magasinet Seias. E-post: iinn@frisurf.no m a d a g a s k a r ARNE MORTEN RoSNES (35) er fra Stavanger og er gift med misjonærbarn Een Vea Rosnes. Han bor for tiden på Madagaskar frem ti jui 2008 og arbeider itt friviig for NMS i tiegg ti stiing som informasjonskonsuent i FNs matvareprogram (WFO) siden apri E-post: arne.morten@rosnes.com s tava n g e r erik tangeda (70) er teoog frå Misjonsskoen i Stavanger/MF. Arbeidde i 15 år i Den Lutherske Kyrkja (FLM) på Madagaskar i tidsrommet , første fem år på Vestkysten, seinare i kyrkja si misjonsavdeing Tafika Masina Maharitra med reiser ti utkantar over heie øya. Studieopphad på Madagaskar 1999 i møte med hyrderørsa innan FLM. Seinare besøkt øya fem gonger som reiseeiar for turistar og guide, seinast okt/nov E-post: erik.tangeda@yse.net Christiane Marie Ødegård (24), Bacheor i Utviking fra UiO, for tiden student ved NTNU, Trondheim, på spansk årsstudium. Født og oppvokst på Madagaskar, var der sist på ferie i E-post: christiane_marie@hotmai.com b e r g e n Sophie KÜSpert (20) har bodd på Madagaskar i fire år med avbrekk på to år i Norge (atså siden 2002). Hun gikk 10. kasse på DNS Madagaskar, og så 1. og 2. vgs på en gassisk skoe i tiegg ti noen fag på et norsk nettgymnas. 3. vgs var hun i Norge, og skoeåret etterpå tok Sophie et friår på øya der hun jobbet i ProVert og Grønne skoer bara, var på andsbygda og underviste der i tiegg ti at hun var på ei sykestue og ærte om hesearbeid. I juni 2007 forovet Mparany og Sophie seg. Nå studerer hun pedagogikk ved universitetet i Bergen, men neste semester ska hun ha desentraisert studium og bo på Madagaskar i et havt år. E-post: sophiekuspert@yahoo.com o s o 3

4 Vennskapsforeningen er fem år! Vennskapsforeningen Norge Madagaskar be stiftet den 19. oktober 2002 på et møte i Kirkens Nødhjeps okaer. Ca 75 interesserte hadde møtt fram; noen var kommet het fra Stavanger, Trondheim og Namsos. Tekst: Øyvind Dah På stiftesesmøtet be vedtektene vedtatt med små endringer i forhod ti det som interimsstyret hadde foresått. Videre be det organisert en idedugnad ti aktiviteter for foreningen og avhodt vag på permanent styre. Nedenstående personer be vagt og styret konstituerte seg på første styremøte som føger: Øyvind Dah (eder), Hans Roger Senes (nesteder), Jan Erik Furunes (kasserer), Een Vea Rosnes (sekretær), Sidonie Hansen (styremedem), Suzanne Razafimasy Osen (styremedem). Endre Haradseide (varamedem), Heri Ramampiaro (varamedem). Presidentbeøk Det har vært stor kontinuitet i foreningen. To av de som be vagt i 2002 er fortsatt medemmer av hovedstyret. I øpet av våren 2003 be de etabert okakomiteer i Stavanger og Oso. Senere også i Bergen. Det har i øpet av de fem årene foreningen har eksistert bitt arrangert en rekke møter med foredrag, ysbider, besøk fra Madagaskar, ørdagskafeer etc. Høydepunktet for Vennskapsforeningen var besøk av den Madagaskars nyvagte president Marc Ravaomanana i Oso og Stavanger i mars På møtet i Oso den 23. mars var ca 250 medemmer ti stede. Vennskapsforeningens eder Øyvind Dah hodt vekomsttae (kabary) på gassisk. Det var kuturee innsag med sang og musikk på gassisk og norsk og en god pause ga anedning ti å prate sammen for de mange tireisende. Presidenten og utenriksminister Marce Ranjeva kom med hisener ti foreningen. På møtet be også Madagaskars generakonsu i Norge, Finn Andresen, dekorert med Chevaier de Ordre Nationa Maagasy for sin store innsats for Madagaskar gjennom mange år. Fere bader Foreningen har siden 2003 gitt ut to medemsbader i året. I 2005 og 2007 kom det ut tre bader. Ti sammen har Madagaskar-forum hitti kommet ut med 13 nummer med dette badet. Mona Sorknes var redaktør for de første badene. Siden 2005 har Linn Krogh Hansen vært redaktør. Fra 2002 har Øyvind Dah aget nyhetsmedinger som har gjort at foreningens medemmer kan hode seg oppdatert om hva som skjer på Madagaskar. I medemsisten, som nå teer 473 aktive betaende medemmer, finner vi venner med uik tiknytning ti Madagaskar. Enkete har vært på Madagaskar i oppdrag for Norad, UNI- CEF, eer andre statige og ikke-statige organisasjoner, noen er forskere som har utført oppdrag på øya, noen var eer er misjonærer for NMS, andre har vært turister, noen har gassiske famiiemedemmer, andre har rett og sett bare en interesse for denne «merkverdige» øya. 4 DET FØRSTE STYRET: Fra venstre: Suzanne Razafimasy Osen, Hans Roger Senes, Een Vea Rosnes, Sidonie Hansen, Øyvind Dah, Jan Erik Furunes. Heri Ramampiaro og Endre Haradseide var ikke ti stede.

5 TRENGER HJELP: Den gassiske skoen er avhengig av bistand for å kunne tiby ae barn skoegang Lobber for mer bistand I øpet av denne vinteren har hovedstyret i Vennskapsforeningen Norge Madagaskar (VNM) forsøkt å øve påtrykk overfor norske myndigheter for å oppretthode bistanden ti Madagaskar. Tekst: Øyvind Dah Lobbyvirksomheten har ført ti henvendeser ti Utenriksdepartementet vedrørende føgende tre saker; trusene om nedbemanning av Ambassaden, styrking av utdanningssektoren og nytt engasjement på andbruk, skog, mijø og kima. I desember 2007 fikk VNMs hovedstyre henvendeser angående nedbemanning av den norske ambassaden i Antananarivo i forbindese med at ambassaderåd Liian Wikstrøm som bant annet arbeider med utdanningssakene på Madagaskar går av med pensjon våren Også ambassadør Hans Fredrik Lehne sutter ti sommeren. Men hans stiing er utyst på nytt. 15. desember 2007 sendte eder av VNM, Øyvind Dah, brev ti utvikingsminister Erik Soheim på vegne av VNM der vi oppfordret ti å revurdere besutningen om nedbemanning av ambassaden. Øyvind Dah skrev også innegg i Aftenposten 30. desember og innegg i Bistandsaktuet 11. januar om denne saken. Argumenterer med Vennskapsforningens formå Bakgrunnen for henvendesene er Vennskapsforeningens formå som yder sik: «Vennskapsforeningen Norge - Madagaskar er en idee, poitisk og reigiøst uavhengig forening som har ti formå å støtte arbeidet for en fredeig, demokratisk og samfunnsnyttig utviking på Madagaskar, å bidra ti vennskap, utveksing og samarbeid meom de to and på bredest muig basis innenfor områder som kutur, bistand, turisme, mijø og næring, samt å informere i Norge om gassiske forhod.» 5. februar 2008 var det interpeasjon i Stortinget om utdanningens pass i bistanden. Etter forsag fra VNM, stite stortingsrepresentant Dagrun Eriksen (Kr.F.) spørsmå om utdanningsstøtten ti Madagaskar. Spørsmået be ikke besvart på Stortinget, men hun sendte dagen etter et 5

6 brev ti utvikingsminister Erik Soheim der hun kom med en appe om oppretthodesen av norsk bidrag og fagkompetanse ved ambassaden. Det be henvist ti hvor viktig det er med angsiktighet og forutsigbarhet i bistanden.. Tvetydig fra storting og minister 13. februar kom det svar fra utvikingsministeren der det sto: «Støtten ti Madagaskars utdanningssektor panegges videreført på dagens nivå Det egges vekt på å oppretthode den utdanningsfagige kompetansen ved ambassaden». Det be ikke sagt noe om nedbemanning av ambassaden, noe som det be spurt om i brevet fra Dagrun Eriksen. I brevet som VNM mottok 6. februar be det imidertid bekreftet at «det er besuttet inndratt en stiing ved ambassaden i Antananarivo». På denne bakgrunn be det sendt et nytt brev ti utvikingsministeren den 10. mars undertegnet av både Dagrun Eriksen (KrF) og Øyvind Dah: «Vi konstaterer i henhod ti utvikingsministerens siste brev ( ) at støtten ti Madagaskars utdanningssektor panegges videreført på dagens nivå. Videre at den utdanningsfagige kompetansen ved ambassaden vi bi oppretthodt. Vi forstår dette sik at besutningen om inndragning av en stiing ved Ambassaden i Antananarivo meddet i brev ti Øyvind Dah ( ) er omgjort sik at bemanningen oppretthodes.» Brevet er ennå ikke besvart. UD ser på saken På bakgrunn av mijø- og utvikingsminister Erik Soheims uttaese på Bai i høst om at Norge vi bevige tre miiarder kroner ti et fond for å bevare regnskogene, be det den 3. mars 2008 sendt et brev undertegnet av siv.agr. Endre Haradseide (tidigere styremedem i VNM) og Øyvind Dah ti mijø- og utvikingsministeren der en fokuserte på behovet for økt støtte innen føgende sektorer på Madagaskar: Regnskogen, bioogisk mangfod, andbruk - særig i randsonene ti regnskogene og goba oppvarming. Det be rettet en appe om bidrag ti å stoppe avskogingen knyttet ti uønsket dyrkningsteknikk, bevare mangfodet og øke matproduksjonen i samsvar med Madagaskars pan for å bekjempe fattigdommen: Madagascar Action Pan (MAP). Brevet be besvart 6. mars 2008 av mijø- og utvikingsminister Erik Soheim: Kjære Endre Haradseide Jeg har est igjennom forsagene dine med interesse. Jeg vi nå sende det videre ti den seksjonen her i UD som jobber med Øst- og Sentraafrika, sik at de, i samarbeid med Norad og embetsverket mitt i mijøverndepartementet kan se nærmere på det. De vi så komme tibake ti deg etter en nøyere vurdering. Takk for dine innspi! Vennig hisen Erik Soheim Vennskapsforeningen ser frem ti videre utviking innenfor disse sakene som er tatt opp på vegne av våre 473 medemmer. UNIK: Krattskogen på Sør-Madagaskar må vernes for ødeeggende inngrep. VENTER PÅ SVAR: Vennskapsforningen håper Stortinget og Utvikingsministeren innser viktigheten av å opprettehode tistedeværesen på Madagaskar. 6

7 Ny oppdatert utgave på vei: «Merkverdige Madagaskar. Øya meom øst og vest.» Øyvind Dahs bok med ovenstående titte kom ut i 1998 på Spartacus Forag. Boken har vært utsogt fra foraget i engre tid. AV: ØYVIND DAHL Imidertid er det nå opprettet mange nye norske forbindeser med Madagaskar især etter at den nye samarbeidsavtaen meom Norge og Madagaskar be undertegnet i mars Det medførte også at det be opprettet en norsk ambassade i Antananarivo. Ambassaden har forvatet norsk støtte ti programmer for godt styresett, utdanning og oje for utviking. I tiegg er det bitt mye reisevirksomhet i forbindese med forskningssamarbeid meom universiteter i Norge og på Madagaskar. Turisttrafikken er også økende. Bare i år har Ravinaa bidratt ti at 300 norske turister ska besøke øya. Oppdatert Det er ti år siden den forrige boken kom ut og mye har skjedd på Madagaskar siden Det er vagt en ny president og det nye regimet har satt mange positive titak ut i ivet. Bant annet har den nye fem-årspanen «Madagascar Action Pan» agt føringer for en ny utviking av øya. At dette har aktuaisert behovet for en ny og oppdatert utgave av denne boken som fungerer som en genere innføring i and og fok, mijø, historie, poitikk, kutur, kommunikasjon, norsk samarbeid og de nye utfordringene som andet står overfor i det 21. århundret. Noradstøtte Hovedstyret i vennskapsforeningen fikk tibud om å stå som utgiver av den nye oppdaterte boken i november Styret vurderte dette tibudet i forhod ti vedtektene ti foreningen. I formåsparagrafen står det at foreningens ska bidra ti «å informere i Norge om gassiske forhod». Forfatteren Øyvind Dah ønsket at eventuee fremtidige royatyinntekter fra boken skue tigodeses foreningen, eventuet ved opprettesen av et fond ti bruk for særskite titak. På denne bakgrunn stite Hovedstyret seg derfor bak en søknad ti Norad om støtte ti utgivesen. Norad gir hvert år støtte ti informasjonstitak i Norge under særskite betingeser. Utgivesen av Vennskapsforeningens bad Madagaskarforum støttes med kr fra denne potten etter årig søknadsrunde med rapportering. Søknaden om støtte ti utgivese av den nye boken be innviget med kr i Disse pengene er innbetat ti Spartacus forag etter at en hadde underskrevet kontrakt 8. juni Boken er nå i produksjon og vi etter panen foreigge i mai Vennskapsforeningens medemmer vi få tibud om å kjøpe boken ti hav pris. NY UTGAVE: Foreøpig utkast ti omsaget på den nye boken. 7

8 «Tobias og Maria fyr over verden» Forfatter Liian Wirak Skow forteer i boken om Tobias på ni år og søsteren Maria på 11 som sammen med famiien sin reiser ti Madagaskar for å besøke Perine i Vorehe, samt å se andet der odemor og odefar, som er foredrene ti forfatteren, evde hee sitt yrkesaktive iv, og hvor forfatter, atså mormor, vokste opp. Tekst: Linn Krogh Hansen Vi føger det 14 personer store reiseføget fra Gardermoen via Eiffetårnet ti Madagaskar og tibake igjen, med ae de spørsmå og ideer som dukker opp i et barnesinn underveis. Friske barnsinn Tobias og Maria spør ofte om den ie jenta Perine, som mormor og bestefar ved fere anedninger har fortat om. De bir derfor fra seg av gede når Madagaskar-turen endeig er bestit og er i boks. De to barna synes ikeve det er rart å tenke på at Perine be bortadoptert fordi hun be født på en «ond» dag og dermed spredte frykt bant foredrene og de andre i famiien sin i den ie andsbyen hun kom fra. Som barn fest er Tobias og Maria svært nysgjerrige og de gir seg ikke før de har fått en god forkaring hvorfor tingene er sik de er på Madagaskar. Denne nysgjerrigheten og fascinasjonen over ae de merkeige, uvante og ti tider vanskeige situasjonene barna kommer opp i føger som en rød tråd gjennom hee boken. Deres spontane reaksjon på møtet med fattigdommen, etterfugt av barnsig men utisørt sevrefeksjon over at norske barn egentig har det ganske så bra, er både ærig og rørende. Ofte ager de sine egen ogiske tieggsforkaring hvis de voksnes forkaringer ikke strekker ti. For aes adergrupper Boken er utvisomt rettet mot barn og deres foredre, og passer godt ti høytesning på sengekanten eer i sofaen. Større barn som kan ese sev vi også ha stor gede av boken. Det samme gjeder dessuten voksne som ønsker å ære om Madagaskar på en enke og rett-frem måte. For oss som har vært på Madagaskar byr boken på mange komiske «deja vu»-oppeveser, som fortat utfra et barns tenkemåte krydrer de kjente situasjonene med en ekstra porsjon humor. Men man trenger absoutt ikke å ha vært på Madagaskar for å ha gede av denne boken. Forfatteren karer på en utmerket måte å kombinere god underhodning, spenning og en god porsjon Madagaskar-kunnskap. Det er vedig vanskeig å egge fra seg boken før den er ferdig est! Boken gis ut av Færder Forag, Veiedende butikkpris er kr 183,-., men forfatteren seger dem direkte for kroner 100,- puss frakt. Forfatter Liian Wirak Skow kontaktes på teefon eer e-post skow@onine.no FØDT PÅ MADAGASKAR: Forfatter Liian Wirak Skow. 8

9 Forfatteren som 12-åring: - Skue adri tibake ti Madagaskar AV: LINN KROGH HANSEN Liian Wirak Skow er født i Morombe på Madagaskars vestkyst i 1939 av misjonærforedrene Liy og Hege Wirak. Hun kom tibake ti Norge rett før krigen, og be så med sine foredre ut igjen i Da jeg kom tibake ti Norge som 12-åring bestemte jeg med for én ting; Jeg skue adri tibake ti Madagaskar! Nå vie jeg bare være norsk, forteer Liian ti Madagaskarforum. Skjebnen hadde dog bestemt seg for noe annet, og 42 år senere, i 1993, reiste Liian tibake sammen med ektemannen Edgar, søsteren Aina og hennes ektemann Jon Steen-Johnsen. Denne reisen be inspirasjonen ti boken «Veoma Madagasikara» som kom ut i 2003 og nå er utsogt. Etter dette kommer det som er bakgrunnen for boken «Tobias og Maria fyr over verden» og famiieturen som jeg forteer om i de føgende kapitene (2005). Virkeige personer Liian forteer at ae personene i boka er virkeige. Det er oss sev, våre barn og barnebarn det dreier seg om. Men jeg har endret på ae navnene. Det er ikeve ikke vanskeig å skjønne hvem som er hvem. Morten i boka heter egentig Martin, og famiien Skow bir i boken kat som famiien Skogen og så videre. At i boken er sant. Litt forfatterfrihet har Liian dog innviget seg for å få det hee ti å gi best muig. Hun forsikrer oss samtidig om at det ikke er hun som overtaer famiien ti å reise. Det er de sev som vi at turen ska skje. Jeg er bare med som en «oppegående» person som kan vise dem stedene. Boken er den fjerde i en serie om Tobias og Maria. Bøkene kan eses uavhengig av hverandre. Liian Wirak Skow er nå bosatt i Larvik og har i en årrekke undervist i naturfag ved Høgskoen i Vestfod, avdeing for ærerutdanning. I 1996 debuterte hun som forfatter med diktsamingen «Ae disse dagene». Tisammen har hun gitt ut ni bøker. Hvor er det bitt av deg? Mange medemmer fytter eer forandrer adresser. Dessverre gemmer mange å mede fra om adresseforandringer. Så får vi kager over at de ikke får bad, nyhetsmedinger og invitasjoner ti medemsmøter. Har du fått ny adresse, nytt teefonnummer eer ny e-postadresse, så husk å gi meding om dette ti: Reidar F. Sivertsen, Brøhotia 16 A, 3430 SPIKKESTAD, e-post: info@madagaskar.no, Teefon: , Mobi: Dette vi spare oss for masse bryderi ved utsending av bad og nyhetsmedinger! Madagaskar-nytt Øyvind Dah ager nyhetsmedinger fra Madagaskar hver måned. Når du tegner medemskap ber vi deg om å oppgi navn, adresse og e-postadresse sik at du kommer på adresseisten. Dersom du ikke har e-post adresse, har foreningen ekstra service og sender nyhetene i konvoutt ti deg hver måned. Dersom du har fått e-postadresse, eer har forandret e-postadresse, ber vi deg om å mede den inn ti ansvarig for medemsregisteret Reidar F. Sivertsen, e-post: info@madagaskar.no, sik at du kan få nyhetene fortere og biigere. Husk hjemmesiden ti foreningen! Det kommer snart en ny versjon av hjemmesiden ti foreningen. Du finner den på Her bir Øyvind Dahs månedige nyhetssendinger oppdatert fere ganger i måneden. Der finnes også annet smånytt, bider, dokumenter, ae badene vi har utgitt og mange nyttige inker. edige passer på tur ti madagaskar Rygge og Ekhot menigheter arrangerer tur ti Madagaskar i uke 39 og 40 sammen med Ravinaa Reiser. Vi støtter NMSs Shaom-prosjekt og ska bi itt bedre kjent med dette, samt forsøke å inspirere fok ti å se på Madagaskar som et muig turistmå. Turen er åpen for ae interesserte og vi har pr. idag seks edige passer og vie gjerne få fyt opp disse. Interesserte kan ta kontakt direkte med Ravinaa Reiser, eer med undertegnede for nærmere info. Med vennig hisen Reidun Bugge Kirkevergen i Rygge, tf: / Epost: reidun.bugge@rygge. kommune.no 9

10 Bibeskoe for kvinner Mykje er skjedd der sidan jubieet for Norosoa og Angèe i juni i fjor. Det har vore eiarskifte. Raoserasaina Eveinah er på pass som ny styrar frå skuestart i oktober. Både styrarbustaden, gjestehus og internat med kjøkken er bitt pussa opp, og det har gjort seg. Tunet er bitt fint. Tekst: Hega Eikeand Det er oppretta ein ny kasse for kvinner i samarbeid med det «grønne skueprosjektet». Dei har praktiske fag; jordbruk, rekneskap og data. Kurset går over syv månader. Dette prosjektet får økonomisk støtte frå UD gjennom den norske ambassaden og NMS. Det er ikkje pass ti ae på internatet, så 18 av desse eevane bur utafor skuetunet. Internatet har 28 eevar. Bibeskuen går som før. Utanom styraren er ærarane dei same. Det er 22 eevar dette året, fordet på første og andre kasse. Eevar ute frå distrikta, som ofte berre har få års skuegang, bir tatt inn nå som tidegare. Dei vert ofte ressurspersonar i kyrkja på heimpassen etter to år på bibeskuen. Denne skuen gjev og oppæring i handarbeid og matste i tiegg ti vanege bibeskuefag. Etter desse to åra kan bibeskueeevane søkja om å få gå det praktiske kurset. Amboaoboka er ein nasjona bibeskue og dette året er det eevar frå sju av synodane i tiegg ti det nære området kring Fianarantsoa. Styraren fortade at erfaringane med det grøne prosjektet er gode. Internatet kjøper rimeege grønsaker frå hagen, og eevane som bur «på byen» får eit måtid midt på dagen. Dette prosjektet er eit nytt fet for henne og dei andre ærarane på bibeskuen. Men dei får god hjep, og samarbeidet med eiinga i det grønne prosjektet er godt. Søndagskoearbeidet vokser ti Vi ger oss samtdidg over at borna og dei unge her på Madagaskar utgjer ein stor de av gudstenestefeesskapet. Dei er på pass kvar søndag morgon og vert rekna med. Av fire benkerader i katedraen, næraste nabo ti huset eg bur i, er den eine angrekkja tettpakka av søndagskueborn og ærarar. Dei hed ut, sjøv om det kan bi både to og tre timar. Dette gjer inntrykk på reisegrupper frå Norge! Borna høyrer ti, og kvar søndag tek søndagskuefokken de med song under offringa, før ungdomskoret tek over. Dei har søndagskueundervisning ein time før gudstenesta tek ti. Dei er då spreidde i grupper i heie kyrkjerommet med kvar sin ærar. Første søndag i advent var det kunnskapsprøve. Søndagskuesenteret i Fianarantsoa, som NMS støttar, utarbeider desse oppgåvene, og sender rundt ti ae distrikta. Dette oppegget krev tid og resurser, men det viser seg å vera motiverande. Borna møter opp. Det er spanande å sjå kva dei hugsar av det dei har ært, og kanskje dei kan få dipom? I januar startat kvar kasse med ny ærebok. Skogssynoden, med sentrum i Mananjary, her eg nå arbeidar, hadde sitt årege møte i apri. Eit av måa vi skue arbeida mot var at kvar kyrkje ska ha søndagskueundervisning. Det vi nok ta tid å nå det mået. Her i nybrotsarbeidet er det ikkje ett å finna søndagskueærarar. Men vi ger oss over at mange av dei nye kyrkjeydane har syn for dette. Vi eitar fram ein ungdom frå kvar kyrkje, som kan esa, og har enke kurs for dei. Mange gjer det verkeeg bra. Det er nå tre år sidan vi var der på første evangeiseringsturen. Den byen hadde adri hatt noko kyrkje, og vi starta arbeidet med samingar i skuggen under eit tre eer eit havtak. Nå har dei fått eit bra kyrkjehus der, etter mykje dugnadsarbeid. Ein stor fokk kristne er sama kvar søndag og søndagskuen står sterkt!. 10 BIBELSKOLE: Kvinnenee på prosjekt i Amboaoboka.

11 Afabetisering på nye marker Eg gøymer ikkje første gongen vi kom dit i fjor haust, ein stor by, mykje fok og det yrte av born. Fok urte på kven vi var, men vi vart bedne inn i huset ti høvdingen. Dei vart trygge då dei høyrde at vi kom frå kyrkja og ikkje var poiti. Tekst og foto: Hega Eikeand Ambaahatsaka er ein av dei mange andsbyane som igg i området meom bivegen Fianarantsoa-Mananjary og Det indiske hav. Kartet synte at dette er ein stor by og eg urte på om vi kunne nå den best frå kanaen i aust eer frå bivegen i vest. Det vart greiast frå vest. Då treng vi ikkje kano, men kan gå ti fots. Evangeisten Veomaro bur nærast det området og det er eit par timar ti fots austover frå der han bur. Søndag er hviedag Det hadde adri vore noko kyrkje i området, og dei vie gjerne at evangeisten skue koma og undervisa dei. Søndagen var dagen dei vie samast, for den dagen arbeidde dei ikkje. Kvifor arbeider de ikkje på søndag, vie vi vita. Her finst jo ingen kyrkje? Dei visste ikkje svaret, berre at forfedrene deira hadde kvit den dagen, og det hadde dei hade fram med etter at dei fytta hit og so seg ned for enge sidan. Dei bad oss og om hjep ti at borna kunne få æra å esa. Næraste barneskue igg så angt borte at det nyttar ikkje for dei små. Dei hadde høyrt at den nye regjeringa vi at ae born ska gå på skue. Dei som hed borna borte frå skue må betaa mukt! Ingen kan ese og skrive Fok sette i gang med dugnad og bygde eit enket hus ti kyrkje om søndagen og skue dei andre dagane. I desember starta så Denis som ærar. Han har ikkje ærarutdaning, men har gått på bibeskue. Nå underviser han midertidig i esing, skriving, rekning og bibefag. Han har 60 eevar i uik ader. Ae startar med abc. Sist vi var på besøk var huset fut av små og store. Songen ydde ang veg og høvdingen takka for dette som var starta i byen. Foredra var stote over det borna at kunne. For eit par veker sidan drog vi ti Anosimparihy. Det er kommunesenteret ti Ambaahatsaka, og igg seks timar ti fots derifrå. Vi tok ein ang omveg med bien og var spente på om vi vie møta vevije.vi var hedige og møtte borgarmeisteren og medarbeidarane. Dei vart verkeeg gade då dei høyrde ærendet vårt. Vi kjenner godt Ambaahatsaka. Den store byen burte vore eit senter, men ingen i heie byen kan esa og skriva, og vi når ikkje inn. Det er og ang og vanskeeg veg dit. Når de i kyrkja har starta arbeid der, og kan støtta dei, så er vi trygge for at byen vi få framgang! Vi fekk stor takk for samarbeidet. Landsbysamfunnet skue setja opp eit større hus, og kommunen ova ærar frå staten ti nytt skueår. Dei takka og for at Denis samar borna og gjev dei eit godt grunnag før æraren er på pass. Det igg feire småbyar rundt i området. Borna derifrå vi kunna nytta seg av den nye skuen, fortade ordføraren. Denis bir og ein av dei mange som ska vera med på eit afabetiseringskurs her i Mananjary første veka i juni. Han ska så ha kurs i esing, skriving og rekning for dei vaksne i Ambaahatsaka, som er motiverte for det. Det trur vi er mange. Lesekurset ska gå over tre månader. Desse kursa vert støtta av UD gjennom Ambassaden og NMS. Nå ser vi fram ti neste besøk i Ambaahatsaka-området. Dei panegg å reisa kyrkjehuset i byen der 24. mai. Då ska vi dit på besøk. Fantastisk kjekt. Det kjem og fok frå byane omkring ti søndagsmøta. Dette er eit område som har venta enge på evangeiet! SØNDAGSKOLE: Utdeing av bøker. NY MISJONSMARK: Fokene har ventet enge på evangeiet i Ambaahatsaka-området. 11

12 Nytt barnebokprosjekt på Madagaskar: «Geden ved å ese» Mået med «La joie de ire»-prosjektet er å gi barn yst ti å ese samt å skape itteratur for barn på gassisk, forteer prosjekteder Mparany Rakotondrainy ti Madagaskarforum. Sammen med koega og iustratør Tojosoa har han gitt ut boken «Dangaigny sy Konaky». Tekst: Linn Krogh Hansen Hovedkarakteren i boken, firfisen Dangaigny, beskriver Mparany Rakotondrainy som nysgjerrig og modig, med en sterk personighet. Navnet kommer fra Danga; som betyr firfise i Bara-området, mens den ie jenta han møter heter Konaky; som betyr barn på sydvest-diaekten. Ikke pedagogisk Vi ønsker med dette å gi barn yst ti å ese og skape itteratur for barn på gassisk samtidig som vi med dette prosjektet utviker barn og unges hodninger i forhod ti esing, forteer prosjekteder Mparany ti Madagakarforum. Boken om firfisen Dangaigny har ikke noen pedagogisk form, men den har en morsom histrorie som vi få barn ti å ønske å ære å ese. For å øke motivasjonen er boken fu av fotte, fargerike tegninger og iustrasjoner, forkarer Mparany. Eeven eier boken Mået med prosjektet er på sikt at ae eevene ska få utdet hver sin bok ved skoestart. Eeven kan da bytte boken mot en annen bok, eventuet gi den bort og det er atså eeven som har fu råderett over denne boken. Læreren får ikke same bøkene inn, den ska være med eevene hjem. I tiegg ti de boktitene som er det ut på eevens trinn, kan eever åne en venns bok som går et trinn over eer under. I øpet av de første sju åra, har hvert barn fått syv bøker, men troig har hvert barn est mange ganger så mange bøker!. Prosjektet «La joie de ire» er derfor et prosjekt som tar må av seg å skape en skriftkutur for barn i øpet av reativt få år. Les mer om de Grønne Bara-skoene på prosjektets fotte internettside, som guttene forøvrig har aget sev: PROSJEKTLEDER: Mparany Rakotondrainy. ILLUSTRATØR OG FORFATTER: Tojo Raherinirainy. LESEGLEDE: Den første boken i Lesegede-prosjektet. LETTLEST: Iustrasjoner og tegninger gjør boken attraktiv for barn. 12

13 «Ska du fy, Rebia?» «La joie de ire», samarbeidsprosjektet meom Lesesenteret i Stavanger og Universitetet i Toiara, er i ferd med å gi ut sin andre bok, skrevet og iustrert av Tojo Raherinirainy. 20-åringen er aerede trippeiustratør: Han har aget iustrasjonene ti ærerveiedningsboka «Mihisa», barneboka «Dangaigny sy Konaky», og nå denne boka om rotta Rebia, som han også har skrevet teksten ti. Tekst og foto: Sophie Küspert Tojo har ofret både ferie, heger og nattesøvn for denne boka. Etter måneder med hard jobbing kan han snart ene seg tibake og vente på at trykkeriet ska gjøre sitt. I første omgang ska boka trykkes i 3500 eksemparer. Iustrasjonene i boka er både fine og morsomme. Tojo brukte ang tid på å finne ut hvordan han vie ha dem, og han har mat mange fere bider enn de som ti sutt kommer på trykk. Sev om det ikke er den første boka han har iustrert, er det den første han har skrevet teksten ti, og man ska ikke se bort i fra at han er ørite stot av resutatet. For førstekassinger Denne andre boka er ti førstekassinger, og har ite og enke tekst. Den er om vennene Rebia, ei rotte, og isfugen Rikibitiky. Rebia vi gjerne kunne fy som Rikibitiky, men han har ikke vinger. Han prøver å age vinger, sippe seg fra store høyder og bruke et strikk som kataput. Men ingenting hjeper Rebia kan ikke fy. Hvordan Rebia ti sutt får ti å fy med vennen Rikibitiky vi jeg ikke røpe. Boka ska dees ut ti barna, og barna får behode dem. Det overordnede mået i dette samarbeidsprosjektet meom universitetene i Stavanger og Toiara er nemig, som navnet sier, eseyst. Og hva skaper ve mer eseyst enn å eie ei bok het sev? Barna har ofte ite tigang ti bøker og det fins vedig ite barneitteratur på gassisk. Ved å gi ut uike bøker ti uike trinn, ønsker prosjektet at så mange barn som muig ska finne geden i å ese, sik at det bir ystbetont og ikke gjøres på grunn av tvang. Håper på viderutdanning Tojo avsuttet videregående i fjor, og hans størte ønske er å studere hobbyen sin kunst. Det fins ingen sik utdannese på Madagaskar, og derfor har han søkt på diverse skoer i Europa, men å få studiepass, visum og stipend er ikke ett. Så foreøpig må han finne på noet annet. Kanske bir det fere anedninger ti å være med å age fine barnebøker på gassisk noe det er stor mange på.. Å tegne og skrive er noe Tojo neppe vi gi opp, på samme måte som Rebia ikke vi gi opp drømmen sin om å ære å fy. Vi ska ikke se bort ifra at han bir førstekassingenes store het når boka snart kommer ut. Kanskje begynner de å å skrive bøker hee gjengen og det kunne Madagaskar trenge! 13

14 Lek og atter ti gassiske skoebarn Jeg ser for meg barna ved den ie andsbyskoen Soatanimbary her jeg sitter ved skrivebordet mitt på hybeen i Bergen. Det er varmt i Soatanimbary, og barna er ei av å sitte inne. De vi ut å springe, men æreren er ikke het sikker på om det er urt å eke siden de jo ska ære så mange viktige ting på skoen. Dessuten vet han rett og sett ikke om noen eker de kan eke. Tekst: : Sophie Küspert Lek i skoen er ganske fremmed på Madagaskar. Derfor ska jeg for andre gang få være med på å gi ut ei ærerveiedningsbok om eker i barneskoen. Jeg har sev undervist itt ved denne ie andsbyskoen, og kjenner ti skoehverdagen. Lærerne er ofte overbevist om at barna ærer mest ved å sitte så stie så muig og ytte så enge som muig. Da gemmer man at barn ikke karer å konsentrere seg i timevis. Med itt ek innimeom kan barna både ære nyttige ting som sevstendig, ogisk tenking og koordinasjon, og få ny motivasjon ti å ære. Same eker En vårdag i fjor satt Mparany som er eder for prosjektet Grønne Skoer Bara og foroveden min, og jeg på et kontor i Antsirabe. Vi snakket om hvor trist det var at barna ikke fikk eke mer i undervisningen, og at frie aktiviteter og samhanding har en viktig pedagogisk funksjon. Løsningen vi kom fram ti var å same så mange morsomme og ærerike eker og aktiviteter som muig, og prøve å gi dem ut. Det hee gikk mye bedre enn vi hadde ventet og snart hatte vi fere forsag enn det var pass ti meom to smae permer. Vår venn, Tojo, var straks med på å age iustrasjoner ti ae ekene. Boka be først trykt i bare 180 eksemparer ved et ite trykkeri i Antananarivo mer hadde vi ikke råd ti -, og var vedig stote når vi fikk hode den første boka i hendene. Navnet «Mihisa» betyr «å eke» på diaekten sør på Madagaskar. Men boka er skrevet på offisiet gassisk, så den kan brukes i hee andet. Positiv respons Vi fikk mye positiv respons da vi dete ut bøkene ti ærerne ved andsbyskoene, og be gade da vi hørte at de brukte boka fittig og med svært gode resutater. Barna be mer åpne og aktive, og de be bedre ti å tee og skrive. Noen eker er hjernetrim-eker som det kjente «Mitt skip er astet med...», noen eker har et kunst- og håndtverkpreg, mens noen egger vekt på fysisk aktivitet. Lærere fra andre skoer medte sin interesse og vie også gjerne få et eksempar av boka. Etter hvert be også det gassiske undervisningsdepartement interessert da vi presenterte boka for dem. Nå er Mihisa trykt opp i 2000 eksemparer ti ae utherske skoene, og det er underskrevet en avtae med staten om trykking av mange tusen kopier ti ae grunnskoene på Madagaskar. Mparany, Tojo og jeg geder oss vedig over at denne ie boka ikke vi være begrenset ti noen få grønne skoer, men at mange gassiske skoebarn vi få gede av å eke og e på skoen. Fere eker Ved et kurs for ærerne ved de Grønne Skoer Bara rett før ju gjennomførte Mparany og jeg en evauering for å finne ut hvordan boka fungerte i praksis. Vi fikk mye skryt, men også forsag ti forbedringer. Bant annet kunne de tenke seg fere eker ti mindre barn og eker som ikke trengte så mye utstyr, ja hest sike som man ikke en gang trengte papir ti. Vi hadde aerede tenkt tanken, og nå fikk vi god grunn ti å jobbe med ei oppføgingsbok: vi vi føge rådene vi har fått, og age «Mihisa II» med fere og bedre eker. Mens jeg her i Bergen aerede har skrevet 19 ekeveiedninger, samer Mparany inn okae eker fra barn og voksne. Boka ska bi ferdig ti begynnesen av neste skoeår. Vi har tro på at mer eevaktivitet og æring og samhanding gjennom ek vi vises i skoens resutater. Gade og fornøyde barn ærer bedre! 14

15 FÅR DELTA I ALT: Sykepeierstudent Hege Toft i aksjon. Foto: Ein Anette Rotherud. LÆRERIKT: Sykepeierstudent Eise Støten Sobakken i praksis. Foto: Hege Toft. Spennende praksis for norske sykepeiestudenter Nyig har tre norske sykepeiestudenter gjennomført sin praksisde i Antsirabe. De har aget en fott bogg på VG Nett, som Madagaskarforum her presenterer et ite utdrag fra. Redigert av Linn Krogh Hansen De tre 3.-års sykepeierstudentene Eise Støten Sobakken, Ein Rotherud, og Hege Toft fra Høgskoen i Buskerud har tatt sitt siste og sjette semester av utdanningen på Madagaskar. Studentene har hatt Andranomadio-sykehuset i Antsirabe som sin base, og der har de jobbet sammen med Dr. Harison på operasjonsstuene. Studentene hadde på forhånd hørt at de som jobbet på kutvaskeriet også tar seg av småkirurgi på sykehuset, og var naturig nok ganske spente på hvordan denne siste praksisperioden kom ti å bi. Vi ska skrive vår bacheoroppgave om det gassiske fok og senkompikasjoner av diabetes II, sårinfeksjoner og amputeringer, dette er dessverre et sterkt økende probem på Madagaskar, forteer studentene på VG-boggen i forkant av reisen. Etter den første tiden i Antsirabe forteer Hege at de har hesesjekket byens største fabrikk; Tiko. Studentene er også fornøyde med å få deta på at som gjøres av oppgaver på sykehuset. Dr Harison er het fantastisk dyktig, og ar oss bi med på at. Hege forteer at de har vært med på keisersnitt, bindtarmsoperasjoner, prostataoperasjoner samt en de tumorer og amputasjoner. De får også ov ti å sy og assistere under operasjoner. Studentene forteer dessuten at mange av pasientene adri hadde hørt om Diabetes II før de fikk diagnosen. Les om sykepeiernes spennende Madagaskar-praksis og se fere bider på En større artikke om opphodet kommer også i badet Sykepeien etterhvert. 15

16 Referat fra Årsmøtet 2008 Årsmøtet for VNM på andsbasis (Hovedforeningen) be avhodt 5. apri 2008 i «Tårnet i Stavanger. Totat 32 personer detok. Representanter fra styret i hovedforeningen, Osoforeningen og Stavangerforeningen var ti stede. Møteeder: Preben Lindøe Referent: Marit J. Bakke Underskrivere: Marianne Skjortnes og Svein R. Kjosavik Saksiste Årsmøtet hadde ingen kommentarer ti innkaing og saksiste. Årsmedingen Øyvind Dah presenterte utvagte punkter fra årsmedingen. Kort om aktiviteter siste året i de to okaagene. Arnhid Fjose utfyte itt om aktivitet i Oso, og Kje Espeda om Stavanger. Lokaaget i Bergen be dessverre agt ned høsten Madagaskarforum. Trykkes i 700 eksemparer, mer enn medemstaet. Medemmer oppfordres ti å dee ut badet ti interesserte og passere det på strategiske passer. Ny hjemmeside er på vei. Madagaskarnytt ages hver måned av Øyvind Dah. Medemsregister (473 aktive medemmer pr 1. januar 2008) Årsmedingen be godkjent av årsmøtet. Regnskap Reidar F. Sivertsen a frem regnskap for 2007, både for Medemskonto (sado pr var kr ,44) og Norad-konto (renteinntekter tibakebetat ti Norad). Regnskapet er revidert og godkjent. Regnskapet be godkjent av Årsmøtet uten kommentarer. Aktivitetspan og budsjett Øyvind Dah presenterte aktivitetspan og budsjett for Kommentar: I budsjettoversikten er det en fei. Under posten Sado fra 2007 er det oppført kr , det riktige beøpet er kr ,44. Innspi fra Årsmøtet på aktivitetspanen: Har det vært snakk om å ekspandere VNM ti fere deer av andet, f. eks. Trondheim? I Trondheim har det vært avhodt møter for et par år siden, men man anså da ikke oppsutningen 16 ti å være god nok ti å starte egen okaforening. Det uteukker sevføgeig ikke muigheten for at det er bedre grunnag i dag. Hovedstyret panegger annonsering i Bistandsaktuet og Misjonstidende, noe som forhåpentigvis når ut ti fere potensiee medemmer. Mange turister ti Madagaskar reiser med Ravinaa, kan det være en kide ti nye medemmer? Ae som reiser ti Madagaskar med Ravinaa får oppysninger om VNM og hvordan man kan mede seg inn. Denne informasjonen bir gitt i forkant av reisen. Det be anbefat å spørre Ravinaa reiser om de kanskje kan bidra mer aktivt ti verving av nye medemmer ved å gi informasjon eer minne om denne etter reisen. Det er sannsynigvis større sjanse for at noen meder seg inn etter at de har vært der. Nye medemmer etter studentutveksing i Fianar og Toiara? Andeen aktive, gassiske medemmer har sunket dramatisk bare det siste året. Kan vi gjøre noe for å få dem tibake i VNM? Gasserne har sin egen forening. Fees arrangementer meom VNM og denne foreningen kan kanskje trekke fere gassere ti VNM-arrangementer senere. Fimkved med gassisk fim (Maako) og fees arrangement i forbindese med den gassiske ambassadørens besøk rundt 17. mai be foresått spesiet. Universitetet og idretten kan være andre arenaer for å møtes på tvers av foreningene. Adersfordeingen i VNM er vedig skjev, med få unge medemmer. Noe bør gjøres for å trekke de unge. Osoforeningen panegger å annonsere i studentavisen for å trekke unge som har vokst opp på Madagaskar, eer som har tiknytning/ interesse av andre grunner. VNM søker årig Norad om støtte ti utgivese av Madagaskarforum, og det vanige er at det søkes om kr , og så får foreningen kr Hvorfor søkes det ikke om mye mer? Det er dette Norad har sagt er det VNM kan få tidet. Dersom vi karer å øke medemstaet kan det være grunnag for å søke om mer. Saker ti drøfting: Hovedstyret ønsker å endre famiiemedem ti husstandsmedem. Dette for å tvinge unge som fytter hjemmefra ti å mede seg som sevstendige medemmer. Et husstandsmedem er en person som bor på samme adresse som hovedmedemmet, og som er over 18 år. Årsmøtet hadde ingen kommentarer, og vedtaket i hovedstyret bir stående. Vag Det be avhodt skriftig vag i forkant av årsmøtet. Preben Lindøe koordinerte oppteingen, som be kontroert av en annen person i tiegg ti Preben Lindøe sev. Det kom inn 84 stemmer (42 på e-post og 42 med brev), en reativt dårig oppsutning på under 18 %. Resutatet var som føger: Hovedstyret: Heri Ramampiaro (75 stemmer) Arve Lund (51 stemmer) Arnhid Fjose (33 stemmer) Linda Bårdsen (32 stemmer) Inger Eisabeth Lie (30 stemmer) Voahirana Raharisoa (18 stemmer) Lova Andrianaivoraveona (12 stemmer) Revisor: Martin Ivar Arnesen Jakob Vea Vagkomiteen: Suzanne Razafimasy Osen Det nye hovedstyret består dermed av føgende personer: Marit Bakke (ti 2009) Øyvind Dah (ti 2009) Arnhid Fjose (ti 2010) Arve Lund (ti 2010) Heri Ramampiaro (ti 2010) Reidar F. Sivertsen (ti 2009) 1. vara: Linda Bårdsen (ti 2009) 2. vara: Inger Eisabeth Lie (ti 2009) Revisor: Martin Ivar Arnesen (ti 2009) Jakob Vea (ti 2009) Vagkomite: Preben Lindøe (ti 2009) Ottar Rakoto Fjose (ti 2010) Suzanne Razafimasy Osen (ti 2011) Konstituering av styret: Årsmøtet gir styret fumakt ti å konstituere seg sev. Kommentarer og innspi ti vaget: Fordeingen meom gassere og nordmenn i styret er vedig skjev, sev etter at fere gassere var på vag. Styret utfordres ti å diskutere om det bør igge føringer i vedtektene om hvordan styrets

17 sammensetning ska være. Det kan være bra å vege styrets eder på årsmøtet, og at det da i forkant er en eer fere kandidater ti dette vervet. Dette for å unngå at man får et styre som ska konstituere seg sev, men som manger ederkandidater. Hovedstyret vi drøfte øsninger for senere vag. Hovedstyret har ikke kommet med forsag ti endring av medemskontingenten. Det var heer ingen innspi fra årsmøtet. Dagens kontingent bir dermed stående: kr 150 for hovedmedem og kr 50 for husstandsmedem. Det var ikke innmedt saker ti styret før årsmøtet, annet enn styreeders ønske om å orientere om føgende: Lobby-virksomhet Trusene om nedbemanning av ambassaden Styrking av utdanningssektoren Nytt engasjement på andbruk, skog, mijø og kima Ny versjon av Merkverdige Madagaskar, skrevet av Øyvind Dah. Boken er i produksjon og forventet utgivese er mai/juni dette året. Norad har støttet utgivesen med kr gjennom VNM, og ae royaty-inntekter tifaer VNM. Logo: Avar Berget har justert ogoen sik at den passer bedre med foreningens behov. Det arbeides med å få den inkorporert på hjemmesiden, i annonser, på Madagaskarforum og eers andre trykksaker. Anita R. Hetand har ansvar for ay-out på Madagaskarforum, og Heri Ramampiaro har ansvar for den nye hjemmesiden. Styrets eder Øyvind Dah be behørig takket for innsatsen som eder og for inspirasjon og godt arbeid av avtroppende styremedem Kai Arne Schie. Han snakket på vegne av hee styret og resten av årsmøtet. Oso 9. apri 2008 Marit J. Bakke (referent) Marianne Skjortnes (sign.) Svein R. Kjosavik (sign.) 17

18 Webmaster n bant Norges ti beste Vennskapsforeningens webmaster Heri Ramapiaro (36) be rett før nyttår kåret ti en av andets ti mest veykkede innvandrere av stiftesen Leadership Women. Av seksti nominerte be Heri Ramapiaro kåret ti en av de ti mest suksessrike innvandrere i Norge i 2007 av Leadership Women som samarbeider med stiftesen Mangfod i Arbeidsivet (MiA). Men soskinnshistorien om Heris Norges-suksess startet egentig enge før Heri kom ti Norge. Faren hans hadde nemig studert i Norge, og sønnen vie ikke være noe dårigere. Han bestemte seg derfor om å reise ti Norge på fokehøyskoe for å ære språket med tanke på å kunne studere her senere. Deretter fugte studier i Åesund og Stavanger, før gasseren havnet på NTNU i Trondheim. Heri har i dag en doktorgrad i datateknikk som han tok ved NTNU for seks år siden. I tiegg gikk han ut som en av de beste ved Ingeniørhøgskoen. I etterkant har han forsket på samarbeidende teknoogi og har utviket en søkemotor for biomedisinsk informasjon, skriver Dagbadet 30.desember Etter å ha disputert fikk Heri tibud om toårig fast forskerstiing ved NTNU, som han takket ja ti. Jobbtibudene haget inn, men han vagte atså å bi i trønderhovedstaden. Heris forkaring på nøkkeen ti suksess er enke og ogisk, hvertfa i teorien; Mange innvandrere kommer fra steder der det er vanig at innbyggerne tar kontakt med den nye, og bir derfor sittende å vente på at noe ska skje av seg sev. Sånn er det ikke i Norge. Det er vi som må ta det første steget, sier den gassiske førsteamanuensisen ti Dagbadet. Redaksjonen gratuerer på det varmeste og er ikke så rent ite stote av å ha en så dyktig webmaster i Vennskapsforeningen! Linn Krogh Hansen 18

19 SMÅNYTT Av Øyvind Dah Stavangerforeningen Tirsdag 12. februar: Stavanger-foreningen hadde møte med innegg av Øyvind Egeand fra Ravinaa reisebyrå. Temaet Madagaskar som turistmå be iustrert med fantastiske ysbider fra spesiee turer som Ravinaa hadde organisert på øya. Bant annet var det en egen tur for ornitooger. Fugevennene og andre natureskere har mye å gede seg ti på Madagaskar. 85 % av fora, 39 % av fuger, 91 % av reptier, 99 % av amfibier og 100 % av emurene er endemiske iføge Madagascar Action Pan (MAP). Endemisk vi si at de finnes kun på Madagaskar og ingen andre steder i hee verden. På møtet be det også årsmøte for Stavangerforeningen med vag. Se egen presentasjon av det nye styret. Ca 20 medemmer møtte frem i Det skjeve tårnet i Jåttåvågen. Lørdag 5. apri: Også dette møtet be hodt i Det skjeve tårn i Jåttåvågen. Eva og Svein Niessen fortate om Sennepsfrøskoen på Antsirabe og viste bider fra sitt besøk der i høst. Denne skoen, som nå har 600 eever, er bitt ti etter at en idsje som heter Razafy satte i gang på egen hånd med å age murstein og bygge skoe for fattige barn i Antsirabe i I dag drives skoen av datteren, Noro. På møtet be det også avhodt Årsmøte for VNM på andsbasis. Se egen omtae. Det be servert varm gassisk mat på møtet og med fere tireisende be det god stemning. Ca 30 fremmøtte. Lørdag 17. mai: I forbindese med at ambassadør Aphonse Raison ska være i Stavanger 17. mai, vi Vennskapsforeningen Norge - Madagaskar, Vennskapsbyforeningen Stavanger - Antsirabe og Fimanor (Foreningen for gassere i Stavanger) deta i Foketoget i Stavanger k Vi møtes derfor k ved fontenen meom Fiskehandeen og Rosenkidehuset i Vågen. Paroene vi bi: Vennskap og Samarbeid, Norge - Madagaskar og Stavanger - Antsirabe. Det vi bi aget bannere. Vi oppfordrer ae medemmer av foreningene og ae venner av Madagaskar ti å deta med norske og gassiske fagg. Kontaktperson: John Magnus Nygaard john.magnus.nygaard@rogfk. no. Mobi, Osoforeningen Lørdag 26. januar hadde foreningen ørdagskafé med godt fremmøte. Nydeig gassisk mat henaritra og kaffe, te og småkaker be servert. Det var foredrag om Reiseiv ved Thor Vaz de Leon fra Travestore og orientering om Hasina reiser. Onsdag 12. mars: Osoforeningen hadde et møte med besøk av eder på andsbasis: Øyvind Dah der han fortate om samarbeid meom Universitetet i Stavanger og Universiteter på Madagaskar. Føgende samarbeidstitak be presentert: Samarbeid meom teknisk naturvitenskapeig fakutet i Stavanger og Institutt for akvakutur ved Universitetet i Toiara innen mijøteknoogi, samarbeid meom humanistisk fakutet i Stavanger og institutt for historie ved Universitetet i Toiara om Literacy Studies. Videre be det orientert om Lesesenterets prosjekt om produksjon av barnebøker på Madagaskar i samarbeid med Universitetet i Toiara og Grønne skoer i Bara. Den første boken Dangaigny sy Konaky be presentert. Se egen omtae i badet. Ti sutt be det orientert om samarbeidet meom Hotehøgskoen og Universitetet i Fianarantsoa om oppbygging av faget økoturisme som bacheor- og masterstudier. Etter denne presentasjonen orienterte Øyvind Dah om saker som hovedstyret har arbeidet med i det siste: Lobbyvirksomhet, ny bok Merkverdige Madagaskar, ny hjemmeside og ny anvendese av ogoen for foreningen. Ca 20 detakere møtte frem. Ti sutt be det Årsmøte for Osoforeningen der årsmeding og regnskap be agt frem og nytt styre be vagt. Se egen omtae. Nye styremedemmer i foreningen Vennskapsforeningens hovedstyre På årsmøtet den 5. apri be resutatet av det andsomfattende vaget kunngjort. Styret ska konstituere seg på sitt førstkommende styremøte. Det nye styret ser sik ut: Marit J. Bakke (ti 2009) Øyvind Dah (ti 2009) Arnhid Fjose, (ti 2010) Arve Lund (ti 2010) Heri Ramampiaro (ti 2010) Reidar Sivertsen (ti 2009) Linda Bårdsen (1. vara) (ti 2009) Inger Eisabeth Lie, (2. vara) (ti 2009) Føgende be vagt ti revisorer: Martin Ivar Arnesen, Jakob Vea Føgende be vagt inn i vagkomiteen: Suzanne Razafimasy Osen (ti 2011) Fra før sitter Preben Lindøe (ti 2009) og Ottar Rakoto Fjose (ti 2010) i vagkomiteen. Stavangerforeningens nye styre På årsmøtet den 12. februar be det vagt nye styremedemmer. Det nye styret ser sik ut: Kje Espeda (eder) (ti 2009) Ronad Mong (nesteder) (ti 2010 ) Preben Lindøe (sekretær) (ti 2009) Ingvad Svanda (kasserer) (ti 2010) Danie Fanomezantsoa (styremedem) (ti 2009) Svein Kjosavik (vara) (ti 2009) Trond Sigvadsen (vara) (ti 2009) Vagkomite Mona Nordstrand (ti 2010) Revisor: Mona Nordstrand (ti 2008) Osoforeningens nye styre På årsmøtet den 12. mars be det vagt nye styremedemmer. Det nye styret ser sik ut: Inger Eisabeth Lie (eder) (ti 2009) Birger Gjesten Veum (nesteder) (ti 2010) Arnhid Fjose (kasserer) (ti 2009) Sambatra Sivertsen (sekretær) (ti 2010) Ørjan Hansen (medemsansvarig) (ti 2010) Rof Andreas Eriksen (1. vara) Voahirana Raharisoa (2. vara) Hvor mange medemmer har foreningen? Vår kasserer Reidar F. Sivertsen har gjort en kjempejobb med å ajourføre vår medemsiste. Foreningen har nå totat 467 registrerte medemmer. Av disse er 331 hovedmedemmer og 136 husstandsmedemmer. Anta som har betat for 2008 er per 8. apri medemmer. Vi ber de gjenværende ca 74 medemmer om å betae snarest ti konto nr ti VNM, c/o Reidar F. Sivertsen, Brøhotia 16 A, 3430 SPIKKE- STAD. Vi vi gjerne at dere verver nye medemmer ti foreningen. Jo fere vi er, jo sterkere stemme har vi når det gjeder obbyvirksomhet og forhanding om medemsfordeer. 19

20 RETURADRESSE: REIDAR F. SIVERTSEN, BRØHOLTLIA 16 A, 3430 SPIKKESTAD DET FØRSTE STYRET: Fra venstre: Suzanne Razafimasy Osen, Hans Roger Senes, Een Vea Rosnes, Sidonie Hansen, Øyvind Dah, Jan Erik Furunes. Heri Ramampiaro og Endre Haradseide var ikke ti stede. 20