VERRAN KOMMUNE. Visjon for Verranskolen. I Verranskolen er det godt å være og godt å lære. Overordna mål for Verranskolen

Transkript

1 VERRAN KOMMUNE Visjon for Verranskolen I Verranskolen er det godt å være og godt å lære Overordna mål for Verranskolen Verranskolen skal legge til rette for en positiv, sosial og faglig utvikling gjennom et stimulerende arbeids- og læringsmiljø, støttet av gode og tillitsfulle relasjoner mellom aktørene i og rundt skolen Vedtatt av kommunestyret

2 Innledning - grunnlaget for kvalitetsmeldingen Det er fastsatt i Opplæringsloven at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jf. Opplæringsloven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeidet med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Kommunestyret vedtok kvalitetssystemet for Verranskolen i møte Dette innebærer at kommunens tilstandsrapport skal betegnes og utformes som en kvalitetsmelding og behandles før budsjett og økonomiplan. Hovedtanken bak kvalitetssystemet er å følge opp kommunens ansvar som er hjemlet i Opplæringsloven. Kvalitetssystemet må oppfylle kravene om et system for vurdering og oppfølging av resultat, samt rutiner i forhold til utarbeidelse og drøfting av en årlig tilstandsrapport. I tillegg er det viktig at systemet synliggjør rutiner og omfang knyttet til den skolebaserte vurderingen, i samsvar med Opplæringsloven. Kvalitetssystemet for Verranskolen ble tatt i bruk fullt ut fra skoleåret I kvalitetsmeldingen er det omtalt resultater fra styringsdata og gjort vurderinger av status knyttet til målene som er vedtatt for skolen. Detaljerte data fra Elevundersøkelsen, Nasjonale prøver, standpunkt- og eksamen finnes på I tråd med kvalitetssystemet har skolene gjennomført internkontroll knyttet til bestemmelsene i Opplæringsloven. Det er videre gjennomført dialogmøte med skolene, og skolene har utarbeidet tilstandsrapporter. Oppsummering av dette er omtalt i kvalitetsmeldingen. Avslutningsvis i kvalitetsmeldingen oppsummeres noen hovedtrekk fra skolenes utviklingsplaner. Hver dag blir det utført en god og samvittighetsfull jobb av ledelse, lærere og andre tilsatte i Verranskolen. Det er stort fokus på utviklingsarbeid og forberedelse, gjennomføring og etterarbeid til god opplæring. Utviklingsarbeidet er rettet mot å oppnå "den beste praksis" og best mulig tilpasset opplæring for alle elevene. Verran kommune vil gi honnør til alle i skolen som står på for å gi barn og ungdom i Verran et godt fundament for å mestre hverdagen nå og i framtida. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 2

3 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Elever, lærere og skoler Lærertetthet og gruppestørrelse Trivsel... 8 Mobbing Tilpasset opplæring Resultater Læringsresultater Nasjonale prøver Eksamensresultat og standpunktkarakterer i matematikk, norsk og engelsk våren Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Kompetanse Oppfølging av Opplæringsloven (internkontroll) Oppfølging av kvalitetssystemet i Skolenes tilstandsrapport Utviklingsplaner Konklusjon og utfordringer Strukturendring Viktige utfordringer Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 3

4 1. Sammendrag Opplæringsloven fastsetter at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret. Kvalitetsmeldingen er en del av kvalitetssystem Opplæringsloven for skolen i Verran, og vårt svar på Opplæringslovens krav til tilstandsrapportering. Kvalitetssystemet ble vedtatt høsten Dette er det første året kvalitetssystemet benyttes fullt ut. I kvalitetsmeldingen er det oppsummert resultater fra styringsdata og gjort vurderinger av status knyttet til overordna mål for Verranskolen. I tråd med kvalitetssystemet har skolene gjennomført internkontroll knyttet til bestemmelsene i Opplæringsloven. Det er gjennomført dialogmøte mellom kommunen og skolene, og skolene har utarbeidet tilstandsrapporter og sjekklister for internkontroll. Som en hovedkonklusjon kan oppsummeres følgende: Verranskolen oppfyller det innholdsmessige i overordna mål for Verranskolen I Verranskolen er det godt sosialt miljø, med god trivsel for elever og ansatte, og det er trygghet i læringsmiljøet Noen elever opplever at de blir mobbet. Skolene arbeider målbevisst med å forebygge mobbing. Hver "mobbesak" som dukker opp tas på alvor Elevresultater, slik de framkommer ved nasjonale prøver, ligger i underkant av gjennomsnittet for fylket og nasjonalt. Det er et mål å øke andelen av elevene som presterer på nivå 3 i 5. klasse og nivå 4 og 5 på ungdomstrinnet Standpunkt- og eksamenskarakterer ligger på høyde med tilsvarende resultat i fylket og nasjonalt I Verranskolen har de ansatte god kompetanse og kommunen bruker videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet aktivt Verran kommune oppfyller Opplæringslovens bestemmelser om standard, kvalitet og internkontroll De fleste elevene fra Verran går videre i videregående opplæring og skaffer seg studie- eller yrkeskompetanse Det er en utfordring å etablere gode system for elever som sliter og faller fra i videregående opplæring Det drives et systematisk utviklingsarbeid for å holde kvaliteten ved like, og øke den i trå med høyere ambisjoner Overordna mål for Verranskolen har ambisjoner om at kvalitet og læringsresultat skal øke. Dette tar skolen på alvor og arbeider målbevisst med, etter sine utviklingsplaner. Det er god dialog mellom skolene og politisk- og administrativ skoleeier. Mål og ambisjoner for Verranskolen må inngå i ny sektorplan for oppvekst. Under konklusjon og utfordringer diskuteres effektiv ressursbruk i Verranskolen og utfordringen med å skape et "vinnerteam" gjennom god samhandling med foreldrene. Skoleeier må opprettholde et aktivt engasjement. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 4

5 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Elever, lærere og skoler Tabell 1: Elever, lærere og skoler Indikator og nøkkeltall Elevtall Antall skoler Antall lærere * Antall årsverk for undervisningspersonale ,9 33,9 32,8 32,2 * Antall lærere med kontaktlærerfunksjon * *Tallgrunnlag ikke offentliggjort pr Tabell 2: Elevtallsprognose Indikator og nøkkeltall Prognose middels nasjonal vekst Vurdering Tabell 1 viser en jevn nedgang i elevtallet i grunnskolen i Verran fra Prognosen tyder på at nedgangen fortsetter fram til omtrent 2020, for så å stige svakt igjen (Kilde: Kommunal Rapports kommunebarometer 2014). Det knytter seg imidlertid både spenning og usikkerhet til prognosen, bl. a. i forhold til utflytting og innflytting. Høsten 2014 er gjennomsnittlig årstrinnstall ved Malm skole 18 på barnetrinnet og 24 på ungdomstrinnet. Ved Folla skole er tilsvarende tall 6 og 7. Det er Opplæringsloven 8-2 som regulerer inndeling i klasser eller basisgrupper: "I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje være større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen." Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 5

6 Verran kommune har en langstrakt geografi og skolestrukturen er i relativ harmoni med denne geografien og bosettingsstrukturen. Verran kommune har ei målsetting om å legge til rette for at folk kan bo i og bruke hele kommunen Lærertetthet og gruppestørrelse Tabell 3: Gruppestørrelse og lærertetthet Årsverk for undervisningspersonale 34,3 35,9 33,9 32,8 32,2 Antall elever per årsverk til undervisning 9,6 8,9 9,2 9,2 9,5 Antall assistentårsverk i undervisningen Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 124,0 85,6 92,6 97,8 135,2 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk 7,2 9,3 8,8 8,4 6,1 Lærertetthet trinn 9,8 9,8 10,4 10,0 10,1 Lærertetthet trinn 12,0 9,9 9,9 10,7 11,6 Lærertetthet i ordinær undervisning 12,2 12,1 12,2 12,4 12,9 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 100,0 96,3 89,2 98,8 98,7 Lærertimer som gis til undervisning Undervisningstimer totalt per elev Tabell 4: Spesialundervisning Indikator og nøkkeltall * Antall elever totalt i grunnskolen Antall elever med spesialundervisning etter 5.1 Andel av elevene i grunnskolen med spes. ped. tiltak Antall barn med spesialpedagogisk hjelp etter 5.7 *Status pr ,5 11,2 8,3 6,8 8, Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 6

7 Vurdering Gjennomsnittlig gruppestørrelse uttrykker hvor mange elever som må dele på en lærer i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon. I Opplæringsloven 8-2 presiseres det at elevene kan deles inn i grupper etter behov, men at gruppene ikke må være større enn det som er pedagogisk forsvarlig. Gruppestørrelse og lærertetthet brukes som indikator på lærerinnsats. Gruppestørrelse og lærertetthet inkluderer all undervisning som blir gitt til elever: Ordinære timer i klassen, gruppedeling, spesialundervisning og særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Indikatoren kan derfor gi inntrykk av at lærertettheten er høyere enn den i realiteten er i ordinær undervisning. En annen måte å beregne gruppestørrelse og lærertetthet på er å ekskludere timer til spesialundervisning og til særskilt norskopplæring fra både lærertimer og elevtimer. Dette gir en gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning. Ulempen ved denne beregningsmåten er at endringer i bruk av spesialundervisning og særskilt norskopplæring vil påvirke indikatoren. Den er derfor ikke godt egnet til å måle endringer i ressursinnsatsen over tid, eller i sammenligninger på kommunenivå. Som tabellene viser har ressursinnsatsen til ordinær undervisning i Verranskolen i sum vært relativt stabil gjennom de siste 5 skoleår. Det vises en svak økning på barnetrinnet og en tilsvarende liten nedgang på ungdomstrinnet. Variasjonene er små og skyldes i hovedsak variasjoner i elevtall og gruppesammensetning. I sammenligning med gjennomsnittet i fylket og nasjonalt, er ressursinnsatsen i Verran god. Dette henger nøye sammen med valgt skolestruktur og skolestørrelse, og ei bevisst satsing på å gi tilpasset opplæring til alle elever. Spesialundervisning Det er et mål, å gjennom tidlig innsats og god, tilpasset opplæring, redusere spesialundervisningen mest mulig. Verran har hatt ei god utvikling målt mot denne målsettingen t.o.m. skoleåret Nasjonalt var gjennomsnittet 8,3 % for skoleåret , mens Nord-Trøndelag fylke hadde det høyeste snittet i landet på opp mot 11 %. Læringsmiljø Skolemiljøet har stor betydning for elevenes trivsel og læringsresultater. Et godt læringsmiljø ivaretar den enkelte elevs følelse av tilhørighet, trivsel og trygghet, og opplevelsen av ensomhet, mistrivsel og utrygghet er redusert. Et godt læringsmiljø karakteriseres av fravær av mobbing. Kapittel 9a i Opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Sammen med lovparagrafene 11-1a og 11-5a gir kapittel 9a elever og foreldre rett til medbestemmelse i skolemiljøforhold og rett til å klage når henvendelser til skoleeier ikke tas på alvor. Skoleeier og skolen har tydelige plikter når det gjelder rutiner og tiltak som skal sikre elevene gode og helsefremmende arbeidsforhold. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 7

8 Trivsel Tabell 5: Oppsummering av elevundersøkelsen 7. høsten 2013 Indikator og nøkkeltall Folla skole Malm skole Verran kommune Nord-Trøndelag fylke Nasjonalt Trivsel (1) 4,6 4,1 4,2 4,4 4,4 Støtte fra lærerne (2) 4,9 4,3 4,5 4,3 4,3 Støtte hjemmefra (3) 4,9 4,4 4,5 4,3 4,3 Faglig utfordring (4) 3,8 4,5 4,3 3,8 3,9 Vurdering for læring (5) 4,4 4,1 4,2 3,8 3,8 Læringskultur (6) 4,9 3,8 4,1 3,8 3,8 Mestring (7) 3,9 3,5 3,6 4,0 4,0 Motivasjon (8) 4,1 3,5 3,7 3,9 3,9 Elevdemokrati og medvirkning (9) 4,0 4,0 4,0 3,7 3,7 Felles regler (10) 4,8 4,2 4,3 4,2 4,3 Mobbing på skolen (11) 1,2 1,7 1,5 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 5,1 5, Nasjonalt Nord-Trøndelag fylke Verran kommune Malm skole Folla skole Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 8

9 Tabell 6: Oppsummering av elevundersøkelsen 10. trinn høsten 2013 Indikator og nøkkeltall Folla skole Malm skole Verran kommune Nord- Trøndelag fylke Nasjonalt Trivsel (1) 4,2 4,2 4,2 4,1 4,2 Støtte fra lærerne (2) 4,2 3,8 3,9 3,8 3,9 Støtte hjemmefra (3) 3,2 3,5 3,4 3,8 3,9 Faglig utfordring (4) 4,3 4,2 4,2 4,1 4,1 Vurdering for læring (5) 3,3 3,1 3,2 3,2 3,2 Læringskultur (6) 3,6 3,6 3,6 3,5 3,4 Mestring (7) 4,3 3,7 3,9 3,9 3,9 Motivasjon (8) 3,9 3,1 3,4 3,5 3,5 Elevdemokrati og medvirkning (9) 3,6 3,1 3,3 3,2 3,2 Felles regler (10) 4,3 3,6 3,8 3,7 3,8 Mobbing på skolen (11) 1,3 1,5 1,4 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Utdanning og yrkesveiledning 11,8 11,5 7,0 5,0 4,4 3,8 4,0 3,8 3, Nasjonalt Nord-Trøndelag fylke Verran kommune Malm skole Folla skole Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 9

10 Vurdering Elevundersøkelsen høsten 2013 viser at de aller fleste elevene i Verran trives godt på skolen. Det er ikke signifikante forskjeller mellom skolene. De foreløpige resultatene fra elevundersøkelsen høsten 2014 viser en forbedring i forhold til Det er en gjennomgående tendens i elevsvarene i retning av at elevene ved Malm skole er litt mindre fornøyd med skolemiljøet enn elevene ved Folla skole, og at elevene i 10. klasse er mindre fornøyd enn elevene i 7. klasse. Malm skole har vært i en byggefase de siste to årene, og vil være det i enda godt og vel et år. I byggeperioden mangler skolen et tilfredsstillende uteområde. Det mangler også gymsal og andre spesialrom. Dette vil helt klart påvirke de svarene elevene gir om trivsel i elevundersøkelsen. Store deler av uteområdet vil bli satt i stand i løpet av sommeren Gode læringsmiljø er en viktig forutsetning for at elever skal trives i skolen. Å arbeide med elevmiljø og læringsmiljø er en kontinuerlig prosess i skolen, og skolene i Verran benytter ulike metoder og programmer som støtte i arbeidet, bl.a. Steg for steg og Zippys venner. Gjennom "Ungdomstrinn i utvikling", inititiert av Utdanningsdirektoratet, sosial læreplan og bevisst arbeid med det sosiale miljøet på barnetrinnet, og MOT, har skolene et sterkt fokus på å skape gode relasjoner elev elev og elev lærer. Gjennom innføring av handlingsplan mot mobbing er det innført rutiner for behandling av " 9a-saker", og det foreligger egne skjema for henstilling og vedtak i " 9a-saker". Mobbing Mobbing er negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en eller flere personer, og rettet mot en som ikke kan forsvare seg. Konsekvensene for barn og unge som utsettes for mobbing, er alvorlige. Et godt læringsmiljø karakteriseres av at skolen jobber forebyggende med mobbing. Læringsmiljøet skal gi elevene mulighet til å utfolde seg sammen, eller alene, uten risiko for å måtte forsvare seg og beskytte seg. Dette innebærer nødvendigvis ikke at konflikter, uenigheter, mobbing og disiplinproblemer er helt fraværende i et godt læringsmiljø, men de håndteres konstruktivt innen et rimelig tidsrom. I elevundersøkelsen 2013 er andelen elever som svarer at de utsettes for mobbing noe høyere enn tilsvarende tall fra Gjennomsnittet for kommunen ligger en-to tideler over fylket og nasjonalt. Det bekymringsfulle, men samtidig merkelige i resultatet, er at opp til over 11 % av elevene i Verranskolen svarer at de har opplevd mobbing 2 3 ganger i måneden eller oftere, mens tilsvarende tall for fylket og nasjonalt er 5 7 %. Handlingsplan mot mobbing ble iverksatt i 2012 og den skaper større bevissthet om temaet. Et av målene med planen er å klargjøre for elevene hva som er - og hva som ikke er mobbing. Det er klar forskningsstøtte for at omfanget av mobbing påvirkes av forhold på den enkelte skole, i den enkelte klasse og i skolens foreldresamarbeid. I arbeidet med å forebygge mobbing viser forskning at det er viktig å arbeide med å utvikle skolen som organisasjon. Sentralt i arbeidet er de voksne på skolen. Voksne som viser tydelige grenser for akseptabel atferd, som vektlegger faglig og emosjonell støtte til elevene, og som har et grundig tilsyn med elevene, bidrar til å forebygge mobbing. Gjennom arbeid med "vurdering for læring", klasseledelse og læringsledelse, har Verranskolen satt fokus på viktige elementer som støtte for å utvikle gode læringsmiljø og skolen som organisasjon. Den støtte Verran kommune nå gir som en aktiv skoleeier som setter mål og stiller krav til resultater gjennom overordna mål og et kvalitetssystem, vil bidra til å øke læringsutbyttet og redusere uønsket elevatferd. Dette er et langsiktig arbeid. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 10

11 Det er grunn til å anta at Verranskolen må, i enda større grad, engasjere foreldrene i et forpliktende samarbeid om felles mål om en Verranskole UTEN MOBBING. Tilpasset opplæring Opplæringsloven 1-3 om tilpassa opplæring slår fast at Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Kravet om tilpassa opplæring kommer også til uttrykk i Prinsipp for opplæringa i Kunnskapsløftet. Her står det bl.a. at alle elever i arbeidet med fagene skal få møte utfordringer som gir dem noe å strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. I Læringsplakaten heter det bl.a. at skolen skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. Klasseledelse og læringstrykk Klasseledelse forstås som lærerens evne til å skape et positivt klima i klassen, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Det er god klasseledelse når elevene opplever læreren som en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at elevene er motiverte for læring, og at det er et rolig og godt arbeidsmiljø. Læringstrykk kan beskrives som alle de prosesser knyttet til undervisningen som bidrar til læringsutbytte. Dette innebærer blant annet at lærer stiller tydelige krav og forventninger til elevene og relaterer disse til målsettingene i Kunnskapsløftet. Underveisvurdering er en viktig faktor for å holde læringstrykket oppe. I stortingsmelding nr. 22 ( ) Motivasjon- Mestring- Muligheter, heter det om kjennetegn på god klasseledelse: Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer elev og tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen Læreren gir tydelige beskjeder og instruksjoner Læreren gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd Læreren har etablert et positivt klima og arbeidsro Læreren bruker aktivt kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og liknende Læreren legger vekt på å utvikle elevenes læringsstrategier Undervisningen har en tydelig og god struktur. Læringsaktivitetene har markert start og avslutning Forskning tyder på at god klasseledelse i kombinasjon med en gjennomtenkt vurderingskultur er viktige faktorer for å holde et høyt faglig trykk og derigjennom økt læringsutbytte. Det er derfor hensiktsmessig å styrke lærernes kompetanse i klasseledelse for å oppnå økt læringstrykk og læringsutbytte. Utdanningsdirektoratet lanserte i begynnelsen av 2013 satsingen "Ungdomstrinn i utvikling" med tre tydelige satsingsområder: Klasseledelse, lesing og regning. Folla skole og Malm skole ble plukket ut til første pulje sammen med 10 andre skoler i Nord-Trøndelag. I Verran ble dette sett som en svært naturlig oppfølging av "Veilederteam", "Vurdering for læring", "SKUP" og "Lokalt arbeid med læreplaner". Satsingen støttes av universitet/høgskoler og HiNT er vår faglige støtte. I 1 10-skoler omfattes hele skolen av utviklingsprosjektet. Våre skoler har valgt å jobbe med klasseledelse og "regning i alle fag". Prosjektperioden avsluttes ved utgangen av 2014, men skal følges opp i skolenes videre arbeid med å stadig forbedre grunnlaget for læring. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 11

12 2.2. Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I kvalitetsmeldingen omtales disse resultatindikatorene: nasjonale prøver på 5., 8. og 9.trinn i lesing og regning, og i engelsk på 5. og 8. trinn eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Læringsresultater Nasjonale prøver De nasjonale prøvene skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene regning og lesing på norsk, og i engelsk, slik de er integrert i kompetansemål for fag i Læreplanen for Kunnskapsløftet (LK06) etter 4.- og 7.- årstrinn. Prøvene skal gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesingen. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: 1. tall 2. måling 3. statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: 1. kan løse en gitt utfordring 2. kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner 3. kan vurdere om svarene er rimelige 4. kan ha effektive strategier for enkel tallregning Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene er knyttet til disse engelskferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Resultater fra nasjonale prøver blir her presentert ved hjelp av gjennomsnitt. Elevene fordeles på ulike mestringsnivå etter sin poengsum på prøvene. Det er tre mestringsnivå for 5. trinn og fem mestringsnivå for 8.- og 9.- trinn. Skoleeier får opplyst standardavvik (spredning) og prosentfordeling på mestringsnivå. Skalaen er fastsatt av Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av analyse og vurdering av resultatene på nasjonalt nivå. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 12

13 Skoler, kommuner og fylker kan vurdere egne resultater på prøvene ved å sammenligne egen fordeling på mestringsnivåer, gjennomsnitt og standardavvik med det nasjonale nivået eller andre skoler og kommuner. Tabell 5: Resultat nasjonale prøver høsten 2013 for Folla skole og Malm skole, Verran, Nord- Trøndelag og nasjonalt, uttrykt som gjennomsnitt. Lesing Trinn Folla skole Malm skole Verran kommune Nord-Trøndelag Nasjonalt 5. trinn 1,7 1,8 1,8 1,9 2,0 8. trinn 3,3 2,8 2,9 3,0 3,1 9. trinn 3,5 3,7 3,7 3,3 3,4 Nasjonalt Nord-Trøndelag Verran kommune Malm skole 9. trinn 8. trinn 5. trinn Folla skole Regning Trinn Folla skole Malm skole Verran kommune Nord-Trøndelag Nasjonalt 5. trinn 1,4 1,5 1,5 1,9 2,0 8. trinn 3,3 2,7 2,9 3,0 3,1 9. trinn 3,2 3,2 3,2 3,3 3,4 Nasjonalt Nord-Trøndelag Verran kommune Malm skole 9. trinn 8. trinn 5. trinn Folla skole Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 13

14 Engelsk Trinn Folla skole Malm skole Verran kommune Nord-Trøndelag Nasjonalt 5. trinn 1,7 1,4 1,6 1,9 2,0 8. trinn 3,0 2,2 2,4 2,8 3,0 Nasjonalt Nord-Trøndelag Verran kommune Malm skole 8. trinn 5. trinn Folla skole Vurdering Nasjonale prøver er ikke individuelle prøver i vanlig forstand. De skal være et hjelpemiddel for læreren for å tilpasse opplæringen til den enkelte elevs behov. Det vil feil å bedømme en eksakt elevstandard for skolen eller kommunen på grunnlag av denne prøven. Alle stiller noenlunde likt til denne prøven, og den bedømmes ut fra like kriterier. Da kan den brukes som et standardmål for elevenes læringsnivå. Prøvene tester elevenes ferdigheter i lesing og regning i alle fag. Engelskprøven er en prøve i faget engelsk. Leseprøven foregår på papir mens prøvene i regning og engelsk besvares elektronisk. Tabell 5 oppsummerer resultatene på nasjonale prøver høsten 2013 på 5. trinn og i ungdomsskolen for Folla skole og Malm skole, og gjennomsnitt for Verran, Nord-Trøndelag fylke og nasjonalt. Resultatene i Verran varierer ganske mye fra år til år. Denne variasjonen har vært tilskrevet relativt små elevgrupper, mellom 20 og 30 elever på hvert trinn, hvor hver enkelt elevsprestasjoner teller relativt mye i det samlede resultatet. Elvenes individuelle resultater fordeles på såkalte mestringsnivå, 3 nivå for 5. klasse og 5 nivå for ungdomstrinnet. Mestringsnivåene forteller noe om hvor stor andel av kompetansemålene i læreplanen den enkelte elev mestrer. Sagt på en annen måte forteller dette om eleven viser lav, middels eller høy mestring i ferdigheten. Det beregnes også et gjennomsnitt for hver skole og for kommunen, fylket og nasjonalt, som framkommer i offentlig statistikk, f. eks. på Skoleporten. I lesing oppnår 5.-klassingene i Verran et resultat 2/10 under gjennomsnittet i fylket, i regning ligger Verran 4/10 under fylkesgjennomsnittet og i engelsk ligger våre 5.-klassinger 3/10 under fylkesgjennomsnittet. Nord-Trøndelag ligger 1/10 under nasjonalt nivå. Våre elever har god framgang fra 5. klasse til ungdomstrinnet, og våre 9.-klassinger ligger litt over gjennomsnittet i fylket og nasjonalt i lesing, litt under i regning og betydelig under i engelsk. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 14

15 Elevene i Verran viser litt større læringsmessig framgang enn gjennomsnittet i fylket og nasjonalt i lesing og regning, fra 5. klasse til 9. klasse, men det ser ut som om "etterslepet" i resultat fra 5. klasse delvis opprettholdes gjennom hele skoleløpet. Har Verranskolen for lite fokus på læring på småskoletrinnet (1. 4. klasse)? I Verran viser et fåtall av elevene mestring på 3. nivå i 5. klassen eller 4. og 5. nivå på ungdomstrinnet. Det er en målsetting å heve elevenes mestring slik at en større andel hevder seg på de øverste nivåene viser høyere grad av mestring i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Å heve læringsresultatet i Verranskolen til et stabilt høyere nivå er et langsiktig målbevisst arbeid. Gjennom kvalitetsarbeid vurdering for læring, lokalt arbeid med læreplaner, klasseledelse og læringsledelse, og skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse og regning som grunnleggende ferdighet i ungdomstrinnsatsingen, legger Verranskolen et godt grunnlag for å gi våre elever et enda bedre utgangspunkt i konkurransen i framtidas jobbmarked. De nasjonale prøvene er et middel i nasjonal skolevurdering, men samtidig en "underveisvurdering" av elevens mestring og et verktøy i tilretteleggingen av opplæringen for den enkelte elev Eksamensresultat og standpunktkarakterer i matematikk, norsk og engelsk våren 2014 Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Tabell 6: Eksamensresultat og standpunkt i norsk, engelsk og matematikk våren 2014 i Verran sammenlignet med fylket og nasjonalt (Verran hadde ikke eksamen i engelsk) Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 15

16 Vurdering Oversikten over eksamensresultater og standpunkt viser at Verraneleven ligger nærmere gjennomsnittet i fylket og nasjonalt på eksamen enn ved de nasjonale prøvene. Uansett vil eksamensresultatene være mer eksakte mål for elevens læringsresultat enn de nasjonale prøvene, ettersom eksamen er en mer fagspesifikk test, mens nasjonal prøve i lesing og regning tester på ferdigheter. Verraneleven ligger også godt an i standpunktkarakterer og til eksamen i norsk og matematikk, men scorer lavere enn nasjonalt i engelsk. Våren 2014 hadde ikke Verran eksamen i engelsk. Resultatforbedringen fra de nasjonale prøvene til eksamen kan også tolkes slik at Verranskolen utnytter den informasjonen de nasjonale prøvene gir på en god måte, i tilrettelegging for den enkelt elev. Standpunkt- og eksamenskarakterer og resultat på nasjonale prøver for et og samme skoleår gjelder ulike elever. For bedre å se utviklingen i læring gjennom grunnskolen, må en følge det enkelte avgangskull fra nasjonal prøve i 5. klasse og fram til avslutningen etter fullført 5. klasse Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsresultatet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Ved beregning av grunnskolepoeng summeres de avsluttende tallkarakterene i alle fagene, både eksamen og standpunkt, totalt 16 karakterer. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, dividert med antall karakterer og multiplisert med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Tabell 7: Grunnskolepoeng skoleårene til Indikator og nøkkeltall Periode Folla skole Malm skole Verran kommune Nord-Trøndelag fylke Nasjonalt Grunnskolepoeng gjennomsnitt Grunnskolepoeng gjennomsnitt Grunnskolepoeng gjennomsnitt Grunnskolepoeng gjennomsnitt ,0 37,6 40,1 39,7 39, ,2 36,8 38,9 39,4 39, ,1 38,1 39,6 39,4 39, ,5 36,9 39,6 39,4 40,0 Vurdering Grunnskolepoeng blir i flere sammenhenger brukt som indikator på læringsresultat. Resultatene for Verran har i gjennomsnitt ligget svært jevnt de siste årene, nært opp til gjennomsnittet for fylket og nasjonalt. Det Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 16

17 er enkelte år betydelig forskjell på våre to ungdomsskoler, der Folla skole har ligget høyere enn Malm skole. I Verran har vi små avgangskull, slik at hver enkelt elevs prestasjon har relativt stor virkning på gjennomsnittet. Læreplanene for Kunnskapsløftet (LK06) forutsetter målrelaterte eller kriteriebaserte vurderingsprinsipper. Det vil si at lærerne kun skal vurdere om eleven har nådd målene som er satt for opplæringen, og ikke ta hensyn til elevens innsats og forutsetninger. Unntaket er i faget kroppsøving hvor det skal tas hensyn til elevens forutsetninger. Det er da viktig at skolen utvikler en vurderingspraksis med klare kriterier og en vurderingskultur som er i tråd med vurderingsforskriften Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Alle elever fra grunnskolen har rett til videregående opplæring. Kompetansebevis skal sikre dem plass på videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Kommunens indikator for dette er andelen elever som går direkte over fra grunnskole til videregående opplæring. Indikatoren viser prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Nasjonalt er 97,9 % av 16-åringene registrert i videregående opplæring samme år som de avslutter grunnskolen (gjelder for 2013). Tilsvarende tall for Verran er 96,6 %. Et element det har vært fokusert mye på de seinere årene er frafallet i videregående opplæring. Nord-Trøndelag fylkeskommunes Kvalitetsmelding for videregående opplæring 2014 sier følgende: "Det er fortsatt for svak gjennomføring i videregående opplæring i Nord-Trøndelag. Men vi ser at andelen sluttere er lav. Det er viktig at utdanningssektoren fremdeles holder trykket oppe for å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Nord-Trøndelag må ha et særlig fokus på frafallet som skjer mot slutten av videregående opplæring. De videregående skolene må ha blikk for den enkelte elevs faglige og sosiale utfordringer gjennom hele skoleløpet, for å kunne tilpasse opplæringen best mulig til hver enkelt elev. Skolene må følge prinsippet om tidlig innsats og gi faglig støtte og veiledning til elever som står i fare for å stryke i ett eller flere fag. Det er svært viktig fortsatt å forsterke oppfølgingen av elever som går ut fra Vg2 yrkesfag. Det er fortsatt slik at det er her de fleste avbryter videregående opplæring." Det foreligger sparsomt med tallmateriale som viser spesifikt hvordan Verranelevene klarer seg i videregående opplæring. Vurdering De aller fleste elevene fra Verran har går direkte over til videregående opplæring etter endt grunnskole. Det har vært et sterkt fokus på overgangen fra grunnskole til videregående opplæring i flere år, og et relativt stort frafall etter at elevene begynner i videregående opplæring. Det er fortsatt uklare ansvarsforhold og rapporteringsrutiner fra de videregående skolene og oppfølgingstjenesten til elevenes heimkommuner. Etter hvert fanges de, som av en eller annen grunn faller ut av videregående opplæring, opp av NAV, men det tar ofte lang tid og er en lite hensiktsmessig løsning for den enkelte. De viktigste tiltakene for å motvirke frafall, må settes inn på å forebygge gjennom å forberede elevene i grunnskolen bedre på overgangen til videregående opplæring. Individuelle skoleprestasjoner er den enkeltfaktoren som kanskje har størst betydning for sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. Høyt karaktersnitt gir større sannsynlighet for å gjennomføre. Elever Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 17

18 som lykkes på skolen på ett alderstrinn, har med andre ord bedre forutsetninger for å lykkes også de neste årene. Her ligger også mye av det ideologiske fundamentet til "Ungdomstrinn i utvikling". "Ungdomstrinn i utvikling" følger opp Ny Giv som etter hvert fases ut. Ny Giv-pedagogikken tas imidlertid vare på gjennom ungdomstrinnsatsisnga Kompetanse Vurdering Den formelle kompetansen blant lærerne i kommunen er svært god, både i fag og på realkompetanse. Skolene/kommunen har vært aktive i forhold til å utnytte mulighetene for videreutdanning gjennom "Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere, og den kommunale kompetanseplanen. Det generelt vanskelig å skaffe faglærte vikarer underveis i skoleåret og dette har gitt utfordringer i form av at andelen ufaglærte tilkallingsvikarer øker noe. Kommunen har avtaler med en "fast stab" tilkallingsvikarer. 3. Oppfølging av Opplæringsloven (internkontroll) Bakgrunn Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i opplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle kravet til system for internkontroll, jf Opplæringsloven Kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeieren etter lov og forskrift, og er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Innhold i et internkontrollsystem Et internkontrollsystem retter seg både mot skolens produksjon av tjenester samt kontroll av lovligheten av de handlinger som er foretatt. Verran kommunen har valgt å bruke sjekklister for å vurdere om Opplæringsloven følges: Sjekklisten er uttømmende i forhold til Opplæringsloven med forskrifter, men må oppdateres etter hvert som det skjer endringer i lovverket Hvert tema i sjekklisten er delt inn i kontrollområder med direkte henvising til lov og forskrift Under kontrollområdene er det i de fleste tilfeller vist til hva som er aktuell dokumentasjon og/eller god praksis For hvert kontrollområde skal det gjennomføres en vurdering av om kravene til lov og forskrift blir oppfylt Evt. korrigerende tiltak skal skisseres og vurderes Konklusjoner fra vurderingene skal oppsummeres i skolens tilstandsrapport og kommunens kvalitetsmelding Rektor har et særskilt ansvar for å oppfylle de enkelte bestemmelsene som gjelder den enkelte skole Det kan bli aktuelt å synliggjøre i sjekklistene hvilke områder som er definert med spesiell risiko for ikke å nå målsettingen Vurdering av om kravene til lov og forskrift blir oppfylt Det er i det følgende laget en sammenfatning av de innspill som er kommet fra skolene i forhold til de enkelte punktene i sjekklista til Opplæringsloven. Det er vurdert om det er avvik i forhold til loven på noen av disse kontrollområdene, eventuelt om det er brudd på det som er betegnet som god praksis under hvert punkt. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 18

19 Rett og plikt til opplæring, innholdet i opplæringen og tilpasset opplæring Det er utarbeidet kommunale læreplaner i norsk, engelsk og matematikk i et samarbeid mellom skolene. Skolene benytter "Ny GIV"-metodikk overfor elever som "sliter" i fag. Ny GIV videreføres, foreløpig ut skoleåret Søknader om å få gå på annen skole enn det bostedet tilsier, vurderes særskilt og individuelt, og avgjøres av formannskapet. Verran kommune har som hovedregel innvilget søknader om å få gå på annen skole i kommunen mot at foreldrene selv sørger for skyss. Behovet for opplæring til elever med annet morsmål enn norsk, øker i omfang. Fra våren 2014 er det tilsatt konsulent i 50 % stilling med arbeidsområde planlegging og gjennomføring av opplæringen for elever med minoritetsspråklig bakgrunn. En viktig del av konsulentens arbeid er å kartlegge elevens språkstatus og faglig vurdering av behov for særskilt norskopplæring. Skoleåret tar gjennomfører konsulenten videreutdanning i norsk for språklige minoriteter. Plan for Verran kommunes arbeid med minoritetsspråklige elever legges fram til behandling i desember Dette er et viktig satsingsområde for kommunen for best mulig integrering av tilflytterne. Kommunen har vedtatt et utvidet skoleskysstilbud i forhold til de rettighetene som følger av Opplæringsloven. Bakgrunnen for dette er en vurdering av bl.a. farlig skoleveg. Skolene gjennomfører fysisk aktivitet for elevene i et omfang som loven krever, og deltar i FYSAK initiert ved Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag. Elevene kartlegges mht. behov for tilpasset opplæring. Elever med særskilte behov utredes i forhold til behov for spesialundervisning, og det utarbeides IOP. For elever i klasse med svake resultater, gis tilbud om lese- og skrivekurs. Elever som ønsker opplæring i samisk, får det. Skolene fører ikke inventarliste med unntak av lister over datautstyr. Elevene er organisert i forsvarlige grupper og hver elev er knyttet til en kontaktlærer. Vurdering i skolen Skolene har utarbeidet kriterier og retningslinjer for vurdering i alle fag og i orden og oppførsel. Disse bearbeides i forbindelse med lokalt arbeid med læreplaner. Det er rutiner for varsling, elevsamtaler, vurdering, fritak for vurdering, gjennomføring av eksamen og behandling av klager. Fravær, karakterer og vitnemål føres i det skoleadministrative systemet Oppad. Skolene gjennomfører de nasjonale prøvene og elevundersøkelsen for trinn hvert år. Skolebasert vurdering er en del av kommunens kvalitetssystem opplæringsloven. Elevenes skolemiljø Elevenes fysiske miljø kartlegges gjennom vernerunder. Malm skoles uteområde er ikke tilfredsstillende. Arbeidet med uteområdet starter i mai 2015 og vil fullfører i løpet av sommerferien. For elevene er det en utfordring å ha nødvendig aktivitetsmuligheter inntil uteområdet er ferdigstilt. Skolene har utarbeidet sosiale læreplaner, og ordensreglement og handlingsplan mot mobbing er underskrevet av foreldrene (og elev fra 5. klasse). Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gjennomførte tilsyn med Verran kommune Folla og Malm skoler 29. og 30. januar Tema for tilsynet var: "Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø, Opplæringsloven 9a" Fylkesmannens konklusjon: Verran kommune Folla og Malm skoler oppfyller Opplæringsloven 9a sine krav til forebyggende arbeid og internkontroll, individrettet arbeid og medvirkning. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 19

20 Personale i skolen Skolenes personale har god pedagogisk kompetanse og fagkompetanse. Kommunens kompetanseplan legges til grunn for kontinuerlig arbeid med kompetanseutvikling, og den statlige videreutdanningsordningen gjennom Kompetanse for kvalitet benyttes aktivt. Skolenes personale er godt kjent med reglene om opplysningsplikt til barnevernstjenesten og reglene om taushetsplikt. Brukermedvirkning, råd og utvalg i skolen Skolene har rutiner for foreldresamarbeid. Skolene utarbeider årsplaner, halvårsplaner og læringsplaner/arbeidsplaner. Foreldreundersøkelsen gjennomføres annethvert år, neste gang i Skolenes rådsorganer er opprettet og riktig sammensatt. Elevrådene er aktive og deltar bl.a. i dialogmøte. Skolene har rådgivningstjeneste og elevene får rådgivning om utdanning og yrkesvalg, samt sosiale spørsmål. Skolene samarbeider godt med Folkebiblioteket. Organer og tilleggstjenester knyttet til grunnskolen Verran har egen PP-tjenesten, organisert under Forebyggende enhet. PP-tjenesten samarbeider tett med skolene, og utarbeider sakkyndige vurderinger for elever med kartlagte behov. Ved Folla skole og Malm skole er det SFO. Kommunen har en god og aktiv kulturskole, med relativt høyt elevtall. Om lag 40 % av elevene i grunnskolen er elever i kulturskolen. Verran har ikke leirskole, eller egne planer for gjennomføring av leirskole. Skolene har egne program for "uteskole" og GSPR for 1. 4.klasse. Rett til tilpasset gratis grunnskoleopplæring for voksne Verran kommune kjøper denne tjenesten fra Steinkjer Voksenopplæring. 4. Oppfølging av kvalitetssystemet i 2014 I henhold til kvalitetssystemet skal det årlig gjennomføres dialogmøter ved den enkelte skole. Fra 1. april 2014 har skolene i Verran (Folla skole og Malm skole) felles rektor. I 2014 er det derfor gjennomført et felles dialogmøte mellom Verran kommune og skolene, den 21. oktober. Rådgiver skole barnehage har, i samarbeid med rektor og leder i Komite Oppvekst, Kultur og Idrett, lagt opp tema for dialogmøtet: Trivsel og motivasjon for læring. På dialogmøtet deltok: Rektor og avdelingsledere Ansatte ATV Foresatte SU-representantene Elever representanter fra elevrådene Politisk 4 representanter fra komite Oppvekst, Kultur og Idrett Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 20

21 Ordfører Rådmann Rådgiver Dialogmøtet ble gjennomført innenfor en tidsramme på 2,5 timer. Det ble holdt korte innledninger om: Rektor Karin Widegren: Elevrådene: Elin Arnøy: Åse Okkenhaug: Siv Grete Evensen: Elevundersøkelsen Skolens sosiale læreplan Hvordan opplever elevene det sosiale miljøet og motivasjon for læring? Arbeid med å bygge gode relasjoner blant de yngste elevene Grunnleggende ferdighet regning i alle fag MOT Drøfting i grupper med elever, foreldre, politikere og ansatte: Hvor godt mener dere Verranskolen arbeider med å skape god trivsel og motivasjon for læring? Hva kan skolen/lærerne, elevene, foresatte og kommunen gjøre for at elevene i Verran skal lære enda mer forbedre læringsresultatet (Bedre score på nasjonale prøver og til eksamen)? Oppsummering Hvordan arbeider Verranskolen med trivsel og motivasjon? Gruppene gav gode tilbakemeldinger. Det vises til referat fra dialogmøtet. 5. Skolenes tilstandsrapport 2014 I tråd med kvalitetssystemet skal det utarbeides en tilstandsrapport for den enkelte skole. Skolenes tilstandsrapporter er grunnlag for dialogmøte og kommunens kvalitetsmelding. Tilstandsrapporten utarbeides med utgangspunkt i en felles kommunal mal, og skal blant annet inneholde områder som er sentrale i skolens utviklingsplan og skolebaserte vurdering. Rektor har ansvaret for prosessen med utarbeidelse av tilstandsrapporten, og det er viktig med en bred involvering og samarbeid med alle partene i skolesamfunnet i prosessen. Tilstandsrapporten skal behandles av samarbeidsutvalget ved skolen. Tilstandsrapporten skal ha fokus på refleksjon og utvikling ut fra den enkelte skole sine behov, og på bakgrunn av dette skal skolen gjøre valg av hvilke områder som skal ha hovedfokus i det videre kvalitetsarbeidet. Det er viktig å tenke langsiktig, og at innsatsen ikke spres på for mange områder. Videre er det viktig at skolen velger områder som har betydning for kjernevirksomheten, det vil si elevens trivsel og læring. I tilstandsrapport 2014 har skolene beskrevet sine arbeidsmål og tiltak for å nå overordna mål for Verran skolen. Noen stikkord kan illustrere dette: Elevene skal kjenne målene for timen og temaet Elevene skal ha læringsplaner som beskriver målene for arbeidsperioden Vurdering for læring, underveisvurdering og egenvurdering God tilbakemeldingskultur med veiledning om hvordan eleven kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 21

22 6. Utviklingsplaner Med bakgrunn i resultater - vurderinger og refleksjon rundt kvalitetsarbeidet - er det noen satsningsområder og tiltak som peker seg ut som sentrale i Verranskolen framover. Utviklingsplanene konkretiser tiltak som skal bidra til å nå fastsatte mål. Utviklingsplanen legger også føringer for ressursbruken, innenfor den økonomiske rammen som er vedtatt i økonomiplan for perioden. Med utgangspunkt i overordna mål for Verranskolen, vedtatt av kommunestyret, og skolens egne prioriteringer, er det i perioden 5 fokusområder i Verranskolen: 1. Læringsmiljø 2. Elevvurdering og læringsresultat 3. Klasseledelse 4. Leseopplæring 5. Regning i alle fag Folla skole og Malm skole avslutter den programmerte delen av Ungdomstrinn i utvikling ved utgangen av Da er den tette oppfølgingen fra HiNT over, og arbeidet vil bli videreført i egen regi. Skolene arbeider sammen med klasseledelse og regning i alle fag. Dette er omfattende og ressurskrevende kompetanseutviklingsarbeid mot økt kvalitet. For skolen ledelse og lærere er det et langsiktig arbeid som forutsetter god ledelse. 7. Konklusjon og utfordringer Ut fra resultatene beskrevet i kapitlene 2 og 3, oppsummeres følgende konklusjon: Verranskolen oppfyller det innholdsmessige i overordna mål for Verranskolen I Verranskolen er det godt sosialt miljø, med god trivsel for elever og ansatte, og det er trygghet i læringsmiljøet Noen elever opplever at de blir mobbet. Skolene arbeider målbevisst med å forebygge mobbing. Hver "mobbesak" som dukker opp tas på alvor Elevresultater, slik de framkommer ved nasjonale prøver, ligger i underkant av gjennomsnittet for fylket og nasjonalt. Det er et mål å øke andelen av elevene som presterer på nivå 3 i 5. klasse og nivå 4 og 5 på ungdomstrinnet Standpunkt- og eksamenskarakterer ligger på høyde med tilsvarende resultat i fylket og nasjonalt I Verranskolen har de ansatte god kompetanse og kommunen bruker videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet aktivt Verran kommune oppfyller Opplæringslovens bestemmelser om standard, kvalitet og internkontroll De fleste elevene fra Verran går videre i videregående opplæring og skaffer seg studie- eller yrkeskompetanse Det er en utfordring å etablere gode system for elever som sliter og faller fra i videregående opplæring Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 22

23 Det drives et systematisk utviklingsarbeid for å holde kvaliteten ved like, og øke den i trå med høyere ambisjoner Strukturendring Siden skoleåret har elevtallet i grunnskolen i Verran sunket med 44. Det følger av den generelle reduksjonen i innbyggertall og alderssammensetningen i befolkningen. Gjennom de siste 2 åra er det gjennomført betydelige strukturendringer i Verranskolen. Antallet skoler er redusert fra 3 til 2 fra høsten Netto reduksjon på årsverk. Fra våren 2014 er det innført felles rektor for Folla skole og Malm skole, og avdelingsledere for barnetrinnet, ungdomstrinnet og SFO ved Malm skole og avdelingsleder ved Folla skole. Denne endringen innebærer en netto reduksjon på 0,5 stilling for de to skolene. Når Malm oppvekstsenter tas i bruk seint høsten 2015, vil etter de planene som foreligger, rektors ansvarsområde også omfatte barnehagen. Strukturendringene er begrunnet med kommunens behov for å spare penger på drift, eller ut fra et behov for å prioritere annerledes enn før. Verranskolen er en personaleffektiv organisasjon, sansynligvis for personaleffektiv med to skoler. Pedagogisk utviklingsarbeid og resultatforbedring krever god ledelse for å lykkes. Rektor har mange administrative og merkantile oppgaver som forbruker av rektors samlede tid til å lede skolen. Skolenes støttefunksjoner i sentraladministrasjoen er svært begrenset etter omorganisering av Fellestjenester. For å gi rektor og avdelingsledere bedre vilkår for å lede pedagogisk utviklingsarbeid og resultatforbedring i Verranskolen, bør det innføres stillingsressurs for merkantilt personale på skolene, min. 50 % stilling. Viktige utfordringer Forsknig viser tydelig sammenheng mellom foreldrenes ambisjoner og engasjement for sine barns skolehverdag og elevenes faktiske læringsutbytte. For skolen er foreldrene et potensiale for bedre læring. I Verran må vi utnytte dette potensialet ved å forbedre samhandlingen og samarbeidet mellom skolen/lærerne og foreldrene. Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdagelse og opplæring. Dette ansvaret innebærer å være en aktiv deltaker i barnas hverdag på skolen og i fritida. I inneværende valgperiode har kommunestyret tatt skoleeierrollen på alvor. Skole og opplæring har vært tema i mange sammenhenger, og kommunen deltar i utvikling av skoleeierrollen, bl.a. gjennom deltakelse i Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelags "Kommunen som skoleeier og barnehagemyndighet". For videre kvalitetsutvikling i Verranskolen må dette engasjementet opprettholdes. Skolen er avhengig av en tydelig og aktiv skoleeier. Bl. a. som følge av at kommunen tar i mot flyktninger, gjennom famileinnflytting og arbeidsinnvandring, har Verranskolen et økende antall barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Verran må sørge for tilrettelagt, god norskopplæring slik at barn med minoritetsspråklig bakgrunn, sammen med sine foreldre, integreres på en god måte i Verransamfunnet. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 23