FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID PÅ ELEKTRISKE ANLEGG OG UTSTYR - HØRING

Transkript

1 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse 1 av 10 Arkivkode I henhold til høringsliste FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID PÅ ELEKTRISKE ANLEGG OG UTSTYR - HØRING Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sender med dette på høring forslag til ny forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid på elektriske anlegg og utstyr. Høringsfrist er 15. august Eventuelle kommentarer anmodes sendt direktoratet på e-post postmottak@dsb.no. Lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven) gir hjemmel for å gi forskrift om kvalifikasjoner for de som skal arbeide på elektriske anlegg og utstyr, jf. 12 annet ledd. Slik forskrift er gitt ved forskrift 14. desember 1993 nr om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (fke). El-tilsynsloven gir også hjemmel for å gi nærmere bestemmelser om regler om registrering av foretak som omfattes av el-tilsynsloven, jf. 12 tredje ledd. Slike regler er gitt ved forskrift 22. november 2002 nr om registrering av virksomheter som prosjekterer, utfører og vedlikeholder elektriske anlegg (frv). Forslag til ny forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid på elektriske anlegg og utstyr er basert på en sammenslåing av ovennevnte to forskrifter. Forskriften har til formål å bidra til at elektriske anlegg og utstyr ikke medfører fare for liv, helse eller materielle verdier, gjennom å stille krav til foretak og fysiske personer som skal arbeide på dette området. Bakgrunn for forslaget Det har over lengre tid vært behov for revisjon av forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk. Dette er begrunnet i endringer både i elektrobransjen og utdanningen. Energiforsyningen har gjennomgått en betydelig omorganisering blant annet ved at entreprenørdelen i stor grad er skilt ut fra nettselskapene som egne datterselskaper eller selvstendige foretak som tilbyr tjenester til nettselskapene i fri konkurranse med andre. Disse tilbyr nå tjenester til tredjepart i motsetning til tidligere hvor de utførte arbeid på foretakets egne anlegg. Dette vil stille andre krav til kompetanse som gjeldende forskrift ikke ivaretar på en tydelig måte. Også fagutdanningen har vært gjenstand for omlegging ved at forskjellige fagbrev, som i sin tid hadde et kjent og tradisjonelt innhold og førte frem til en kjent kompetanseplattform, er endret. Det samme gjelder for teknisk fagskole, som nå er blitt fagskole med utdanning for teknisk Postadresse Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hovedkontor Postboks Tønsberg Kontoradresse Rambergveien Tønsberg E-post postmottak@dsb.no Telefon Internett dsb.no Telefaks Org.nr Hovedkontoradresse Rambergveien Tønsberg

2 samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 10 personell og som er underlagt en helt ny fagskolelov. Dette er av stor betydning da teknisk fagskole har vært en bærebjelke i sammenheng med kravene til den som skal være faglig ansvarlig leder for det arbeidet som utføres på elektriske anlegg. Vi ser den samme tendensen i høyere teknisk utdanning, hvor tekniske fag har måttet vike plass for trendfag som energi og miljø. Ovennevnte har medvirket til at forskriften i dag ikke er like godt tilpasset det området og de aktiviteter som den skal regulere. Forslaget til ny forskrift har også sammenheng med at forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk oppstiller krav som kan oppfattes som uklare og som dermed bidrar til å svekke forskriftens notoritet. Det er blant annet uklart hvilke kvalifikasjoner enkelte grupper elektrofagfolk må ha, herunder hvilket nivå utdanningen skal ha. For eksempel oppstiller fke 12 første ledd, krav til kvalifikasjoner for den som skal forestå drift og vedlikehold av elektriske anlegg, ved at vedkommende må være kvalifisert. Det er intet sagt om nivå på utdanning. Man må i stedet søke hen til veiledning til forskriften for å få vite hvilke krav som faktisk gjelder, på tross av at veiledningen ikke er ment å være juridisk bindende. I praksis har veiledningens innhold ofte blitt oppfattet og praktisert som myndighetskrav, på lik linje med kravene i forskriften. Likeledes oppstiller forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk krav som tematisk ikke gjelder kvalifikasjonskrav og som heller ikke retter seg mot yrkesutøverne. En del av disse kravene retter seg i stedet mot foretaket som benytter elektrofagfolkene, f. eks. fke 12 annet ledd. I den bestemmelsen stilles det krav om at det skal være utpekt en kvalifisert person som skal ha ansvar for drift og vedlikehold. Dette er et krav som etter sitt innhold må rettes til foretaket. Ovennevnte forhold begrunner behovet for revisjon av forskrift om registrering av virksomheter som prosjekter, utfører og vedlikeholder elektriske anlegg. Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjoner for arbeid på elektrisk på elektriske anlegg og utstyr - generelt Forskriftens sentrale tema er kompetanse, dels gjennom kvalifikasjonskrav til den som skal arbeide på elektriske anlegg eller utstyr, dels ved et foretaks kompetanse som er summen av personellets kvalifikasjoner. Foretakets kompetanse er styrende for hvilke oppgaver de kan påta seg og avgjørende for hvilke personer de skal sette til å utføre de konkrete oppgavene. Samtidig vil en persons kvalifikasjoner være avgjørende for hvilke oppgaver vedkommende kan utføre. Foretakets kompetanse skal fremgå av deres internkontroll som de er forpliktet til å ha, jf. forskrift om systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid. Dette innebærer at foretaket må benytte sin egen internkontroll som et viktig styringsverktøy. Forskriften er videre ment å gi større fleksibilitet for foretaket og deres bruk av personell. Blant annet vil foretaket foruten en persons utdanningsnivå, også kunne legge vekt på fagkretsen i utdanningen som en person har. En kan f. eks. tenke seg at en person har et fagbrev som gjør at vedkommende ikke kan anses som elektrofagmann, men der utdanningen likevel inneholder enkelte elektrofag. Når så er tilfelle, vil vedkommende kunne utføre slike oppgaver som ligger innenfor disse fagene. Det følger av dette at ingen kan påberope seg et tilnærmet monopol på forskjellige typer arbeid innenfor elektrofaget som sådan.

3 samfunnssikkerhet og beredskap 3 av 10 Forskriften vil etter direktoratets mening, innebære en forenkling for elektroforetakene ved at deres administrative og organisatoriske forpliktelser samles i en forskrift. Forskriftens oppbygging og utforming Forskriften har en lang tittel, men direktoratet mener det er nødvendig for å gi en tilstrekkelig god informasjon om hva den handler om. Dette er begrunnet med at forskriften dels oppstiller formelle krav til elektroforetak, dels ved at den oppstiller kvalifikasjonskrav overfor den som skal arbeide på elektriske anlegg eller utstyr. Når tittelen ikke nevner registrering av elektroforetak, slik som forskrift om registrering av virksomheter som prosjekterer, utfører og vedlikeholder elektriske anlegg, er dette begrunnet med at forskriftens krav til foretakene, omhandler mer enn en plikt å la seg registrere i Elvirksomhetsregisteret. For så vidt gjelder den delen av tittelen som gjelder kvalifikasjonskrav, er dette begrunnet i at forskriften er ment å omfatte enhver person som skal arbeide på et elektrisk anlegg eller utstyr. En videreføring av tittelen på eksisterende forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk vil i så henseende kunne oppfattes som begrensende i forhold til hva forskriften faktisk omfatter. Forskriften har et begrenset omfang. Direktoratet mener at det derfor ikke er nødvendig å dele den inn i kapitler. I forskriften legges det opp til enkelte endringer i begrepsbruken. Dette innebærer blant annet at noen bransjebegreper blir erstattet med ord som skal bidra til å gjøre forskriften lettere tilgjenglig også for dem som ikke har en naturlig nærhet til bransjen. Foretaksbegrepet erstatter virksomhetsbegrepet som er benyttet i dagens forskrifter. Dette er begrunnet med at foretak er et mer entydig begrep enn virksomhet, i det virksomhetsbegrepet kan omfatte både den juridiske personen og en aktivitet. Arbeidsbegrepet erstatter begrepene planlegging, prosjektering, utførelse, drift, vedlikehold og kontroll. I den grad det er aktuelt å konkretisere type arbeid, vil dette fremgå av forskriften ved at det f. eks. står kontroll. Faglig ansvarlig leder erstatter begrepet den som skal forestå. Den endrede begrepsbruken innebærer ingen realitetsendring, men vil etter direktoratets vurdering være mer beskrivende for hva som ligger i rollen enn hva foreståbegrepet gjør. Begrepet faglig ansvarlig leder er tilnærmet lik begrepsbruken i el-tilsynsloven, der det er brukt begrepet faglig ansvarlig. Bygge og vedlikeholde erstatter den som skal arbeide selvstendige med utførelse og reparasjon. Heller ikke denne endringen innebærer noen realitetsendring. Forskriftens inndeling Forskriften 1 2 omhandler forskriftens formål og virkeområde.

4 samfunnssikkerhet og beredskap 4 av 10 Forskriftens formål utgjør ingen endring fra dagens forskrifter. Dens virkeområde er mer begrenset sammenlignet med dagens forskrifter, hvilket har sammenheng med forholdet til annet regelverk. Forskriften 3 6 retter seg inn mot foretaket og deres administrative og organisatoriske plikter, herunder registreringsplikten og plikten til å benytte personell som oppfyller kvalifikasjonskravene. Kravet til at den som utfører arbeidet må være ansatt i det ansvarlige foretaket foreslås videreført, jf forskriften 5. Det har vært knyttet diskusjoner til dette kravet i forbindelse med revisjonen av forskriftene. Høringsinstansene inviteres derfor til å kommentere dette forholdet. Forskriften 7 11 omhandler kvalifikasjonskrav avhengig av type arbeid opp mot elektriske anlegg og utstyr. For så vidt gjelder type arbeid, skilles det mellom det å være faglig ansvarlig leder og bygge og vedlikeholde elektriske anlegg. Disse to kategoriene utfyller hverandre i forhold til det samlede arbeidet på elektriske anlegg, unntatt kontroll, ved at personene har forskjellig kompetanse med dertil begrensninger. Den som oppfyller vilkårene for å være faglig ansvarlig leder, vil som hovedregel ikke ha kompetanse til å utføre det fysiske arbeidet på et elektrisk anlegg. På samme måte vil den som skal bygge eller vedlikeholde et elektrisk anlegg, ha begrenset kompetanse til planlegging, prosjektering og drift av anlegg. Forskjellen mellom arbeid på elektrisk utstyr, er mindre enn hva tilfelle er ved arbeid på elektriske anlegg. Forskriften omhandler personer som omfattes av EØS-avtalen og som har til hensikt å arbeide i Norge, enten ved at de skal utføre en midlertidig tjenesteytelse her, f. eks. ved konkrete oppdrag, eller ved at de har til hensikt å etablere seg her i landet. Bestemmelsene gjennomfører EU-direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsdirektivet). Bestemmelsene omfatter hovedsakelig saksbehandlingsregler relatert til personer omfattet av EØS-avtalen. For så vidt gjelder kvalifikasjonskravene for dem som omfattes av EØS-avtalen, tas det utgangspunkt i kravene som fremgår av 7 til 11. Forskriften 22 gjelder tredjelandsborgere, d.v.s. personer som ikke omfattes av EØS-avtalen. Forskriften 23 gjelder i prinsipp alle med utdanning fra utlandet, enten det er personer som omfattes av EØS-avtalen eller tredjelandsborgere. Forskriften er avsluttende bestemmelser. Foreslåtte endringer I forskriften foreslås inntatt nye krav samtidig som noen krav i dagens forskrifter foreslås å utgå. Nye krav 2 Virkeområde Endringene som foreslås i 2 innebærer en begrensning av forskriftens virkeområde sammenliknet med dagens forskrifter. Dette er i all hovedsak begrunnet i forholdet til annet regelverk eller som følge av direktiver som kommer til anvendelse.

5 samfunnssikkerhet og beredskap 5 av 10 - annet ledd bokstav b om unntak for arbeid på enkelte petroleumsanlegg og tilknyttede rørledningssystemer Dette unntaket begrunnes med at dette nå faller inn under Petroleumstilsynets myndighetsområde. - annet ledd bokstav g om unntak for arbeid på elektriske tavler utført av tavleprodusenten Elektriske tavler utført av tavleprodusenten er å betrakte som fabrikkprodusert utstyr. Dette utstyret omfattes av den internasjonale standarden IEC Low-voltage switchgear and controlgear assemblies, som er gjennomført på norsk ved den såkalte Tavlenormen NEK 439:2010 Lavspennings koblings- og kontrolltavler. Det oppstilles her krav til kvalitetssikringssystem under produksjonen og samsvarserklæring. - annet ledd bokstav h om elektriske anlegg på maskiner utført av maskinprodusenten Maskiner som omfattes av dette unntaket, omhandles i forskrift 20. mai 2009 nr. 544 om maskiner, som gjennomfører direktiv 2006/42/EF om maskiner (maskindirektivet). Gjennom maskinforskriften ivaretas behovet for kompetanse til å utføre det aktuelle arbeidet samtidig som maskinen skal CE-merkes av produsenten for å synliggjøre at denne oppfyller sikkerhetskravene. - annet ledd bokstav i om reparasjon av elektrisk utstyr som er utføres av produsent eller vedkommendes representant Direktoratet begrunner dette unntaket med at den som har produsert et utstyr eller har fått spesifikk opplæring av produsenten, ansees som kompetent til å utføre reparasjon av dette. - tredje ledd bokstav a om sammenstilling og idriftsetting av elektriske anlegg på nye maskiner Unntaket omhandler det å sammenstille og idriftsette en maskin ute hos kunden og da i regi av maskinbyggeren som også er den som CE-merker maskinen. Dette gjelder spesielt større sammensatte maskiner som vanskelig kan klargjøres fullt ut hos produsenten før de sendes til kunden; pga størrelse eller kompleksitet. - tredje ledd bokstav b om drift av anlegg og utstyr som tilfredsstiller relevante normer og ment for bruk av ikke-elektrofagfolk Unntaket omfatter anlegg og utstyr i vanlige boliger og næringsbygg hvor det ikke kreves spesiell kompetanse for å drifte disse og hvor elsikkerheten er fullt ut ivaretatt gjennom konstruksjonen. - tredje ledd bokstav c om drift av elektriske anlegg på skip og sjøredskaper Det forhold som unntaket omhandler, er regulert gjennom Sjøfartsdirektoratets regelverk. 3 første ledd registreringsplikt for foretak som reparerer elektrisk utstyr Tidligere var det et krav om at det lokale elektrisitetstilsynet (DLE) skulle ha en oversikt over elektroreparatører innenfor netteiers forsyningsområde. Gjeldende forskrifter oppstiller ingen slik plikt med det resultat at de fleste DLE har liten eller ingen oversikt over de som tilbyr denne typen tjenester. Elvirksomhetsregisteret er tilrettelagt for å omfatte registrering av disse på bakgrunn av ønske fra DLE.

6 samfunnssikkerhet og beredskap 6 av 10 4 Plikt til å rette feil og mangler Det foreslås innført en plikt for elektroforetak til å rette feil/mangler som er påpekt ved offentlig kontroll og at dette skal gis fortrinn fremfor annet arbeid. Forslaget tilsvarer et krav gitt i tidligere autorisasjonsforskrift, men som ikke ble videreført i forskrift om registrering av virksomheter som prosjekterer, utfører og vedlikeholder elektriske anlegg. Avvik som er påpekt ved offentlig tilsyn, er feil eller mangler som kan medføre at et elektrisk anlegg frembyr fare for liv, helse eller materielle verdier. Det er derfor nødvendig å unngå at disse avvikene blir stående urettet over lengre tid, hvilket kan gi økt risiko for uønskede hendelser. Tilbakemeldinger fra det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) indikerer at et økende antall avvik blir stående urettet over lengre tid. Direktoratet har erfaringer for at mange registrerte elektroforetak ikke ønsker å påta seg retting av påviste feil/mangler av økonomiske grunner. Normalt vil bygging av nye anlegg gi større inntekter pr time for foretaket enn oppgaver med retting av påviste avvik. Retting av feil vil normalt medføre mer administrativt arbeid og logistikk enn et større nybygg som også innebærer et større inntektsgrunnlag med hensyn på materiell. Det er erfart at elektroforetak har søkt det lokale elektrisitetstilsynet om utsettelse på inntil to år på retting av feil hos en kunde 7 Kvalifikasjonskrav for faglig ansvarlig leder for arbeid på elektriske anlegg - annet ledd annet punktum om ny prøve dersom faglig ansvarlig leder for bygging og vedlikehold av elektriske anlegg ikke kan dokumentere relevant praksis i minst ett av de siste ti årene På bakgrunn av den sentrale rollen faglig ansvarlig leder har i et elektroforetak for å ivareta elsikkerheten anser direktoratet at en person som ikke har hatt relevant praksis i minst ett av de siste ti årene ikke uten videre vil være skikket til å ivareta denne rollen. Ny prøve skal synliggjøre at vedkommende fremdeles innehar den kompetansen som kreves av en faglig ansvarlig leder for bygging og vedlikehold av elektriske anlegg - tredje ledd om krav til etterutdanning for faglig ansvarlig leder for bygging og vedlikehold av elektriske anlegg Det foreslås innført et krav om etterutdanning for faglig ansvarlig leder for bygging og vedlikehold av elektriske anlegg. Etterutdanningen skal ha et omfang på minst 50 timer over en periode av 5 år. Forslaget er begrunnet i at det gjennom tilsyn er avdekket at mange ikke holder seg oppdatert på gjeldende regelverk og ikke minst gjeldende normer som i større grad enn tidligere legger til rette for utnyttelse av ny teknologi som i seg selv vil bidra til økt elsikkerhet. - fjerde ledd om faglig ansvarlig leder for drift og vedlikehold av et foretaks egne lavspenningsanlegg Forslaget er basert på veiledningen til 12 i eksisterende forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk og innebærer en videreføring av det som omtales som bedriftselektrikerordning, men at kravet om samtykke fjernes. Direktoratet anser at det vil være en elsikkerhetsmessig gevinst knyttet til at foretak som ser seg tjent med å ansette en elektrofagarbeider til å drifte og vedlikeholde deres egne anlegg.

7 samfunnssikkerhet og beredskap 7 av 10 9 Kvalifikasjonskrav ved reparasjon av elektrisk utstyr Forslaget er i hovedsak basert på at veiledning til 14 i eksisterende forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk tas inn som krav i en ny bestemmelse. Dette vil imidlertid ikke innebære noen endring i forhold til gjeldende praksis. 10 Kvalifikasjonskrav ved kontroll av elektriske anlegg Forslaget til ny bestemmelse om kvalifikasjonskrav for dem som skal arbeide med kontroll, må sees adskilt fra dem som utfører offentlig tilsyn (kontroll). Det har over tid vært diskutert hvem som kan utføre kontroll av elektriske anlegg I dag har vi ingen bestemmelse om kvalifikasjonskrav ved ikke-offentlig kontroll. Senere års diskusjoner innen bransjen om hvem som kan utføre kontroll av elektriske anlegg, har synliggjort behov for å angi krav til kvalifikasjoner for dem som skal utføre kontroll av elektriske anlegg tilhørende tredjepart. Direktoratets syn er at krav til disse personene må ligge høyere enn for dem som skal utføre anlegg etter gjeldende forskrift da disse også må være i stand til å vurdere en teknisk løsning opp mot de krav som gjaldt når anlegget ble bygd. 11 annet ledd om krav til prøve for faglig ansvarlig for offentlig kontroll Det foreslås innført krav til prøve for den som skal være faglig ansvarlig leder for offentlig kontroll av elektriske anlegg og utstyr. Erfaring viser at kompetansen i dag er varierende. Utøvelsen av funksjonen er derfor lite konsistent og tilsynsobjektene reagerer på dette. Gjennom kravet ønsker en å sikre at vedkommende har minst tilsvarende kompetanse som den som er faglig ansvarlig leder for bygging og vedlikehold av elektriske anlegg. Vedkommende skal i tillegg ha nødvendig forvaltningskompetanse. Målsettingen på sikt er at en utdanning skal føre frem til en avsluttende prøve 24 tredje ledd overtredelsesgebyr Erfaring har vist at en del virksomheter tilbyr og utfører tjenester i markedet uten at kravene i spesielt 3 og 6 er oppfylt. Påpeking av dette fra tilsynsmyndigheten medfører at de fjerner seg fra markedet slik at avviket tilsynelatende er lukket, men etter kort tid er de igjen i full aktivitet. Dette medfører et ressurskrevende spill hvor virksomheten gir inntrykk av at de etterkommer tilsynsmyndighetens krav, men hvor de i realiteten driver videre som før. Overtredelsesgebyr anses derfor som nødvendig for å sette en stopper for slikt ulovlig arbeid. 24 fjerde ledd om sletting fra Elvirksomhetsregisteret Erfaring viser at enkelte virksomheter i liten grad viser vilje til å etterkomme pålegg fra tilsynsmyndigheten. Dette medfører at disse leverer anlegg til kundene som ikke oppfyller det sikkerhetsnivået som regelverket krever og det vil være kunden som i ettertid sitter igjen med problemet. Tidligere autorisasjonsforskrift ga tilsynsmyndigheten adgang til å trekke tilbake en autorisasjon gitt til en navngitt person. Tilsvarende bestemmelse ble ikke videreført i forskrift om registrering av virksomheter som prosjekterer, utfører og vedlikeholder elektriske anlegg, men erfaring synliggjør behov for å kunne frata virksomheter som ikke etterkommer pålegg fra tilsynsmyndigheten, adgang til å utføre tjeneste for å ivareta elsikkerheten og verne forbrukerne mot useriøse virksomheter.

8 samfunnssikkerhet og beredskap 8 av 10 Av krav som utgår nevnes - eier/bruker av anlegget som pliktsubjekt I henhold til forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk 7 er eier og bruker av elektriske anlegg og utstyr gjort til pliktsubjekt ved at de skal påse at det benyttes personell som er kvalifisert for de oppgaver som skal utføres. Dette kravet blir ikke videreført i sin nåværende form, men overføres til foretaket som utfører arbeid på disse anleggene og utstyret. Dette er begrunnet med at det er de som faktisk skal arbeide på anlegget og utstyret som forutsettes å ha den fulle oversikt over arbeidet som skal gjøres og derigjennom hvilket behov for kompetanse som er nødvendig for å ivareta elsikkerheten. - samtykke for de som skal arbeide med offentlig kontroll I henhold til forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk 16 skal den som skal arbeide med offentlig kontroll av elektriske anlegg ha samtykke fra sentral tilsynsmyndighet som er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Dette kravet har i liten grad blitt etterlevd, i det man i stedet har lagt avgjørende vekt på om personellet oppfyller de kvalifikasjonskravene som fremgår av veiledningen til bestemmelsen. Det er direktoratets vurdering at det avgjørende for utøvelsen av offentlig kontroll, er personellets faglige kvalifikasjoner og at det er tilstrekkelig å oppstille kvalifikasjonskrav for denne gruppen. Krav til kvalifikasjoner er foreslått inntatt i forskriften 11. Forholdet til EU-retten Et av de grunnleggende prinsipper i EU-retten er retten til fri bevegelighet av personer og tjenester mellom EUs medlemsstater. Inn under dette prinsippet faller retten til å utøve et yrke i en annen medlemsstat, enten dette skjer som selvstendig ervervsdrivende eller som lønnsmottaker. Dette prinsippet gjelder også innenfor yrker der det ved lov eller forskrift, oppstilles krav til yrkeskvalifikasjoner for å kunne utøve yrket lovregulerte yrker. Dette prinsippet er gjentatt i EØS-avtalen, som Norge har sluttet seg til. For å sikre den frie bevegelighet av personer og tjenester har det blitt utarbeidet direktiver for godkjenning av blant annet yrkeskvalifikasjoner, blant annet yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Yrkeskvalifikasjonsdirektivet oppstiller regler for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, blant annet i forhold til utøvelsen av slike lovregulerte yrker. Yrkene innenfor elektrofaget er alle lovregulert. Yrkeskvalifikasjonsdirektivet er således helt sentralt for EØS-borgeres rett til utøvelse av et lovregulert yrke i Norge. Forpliktelsene etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet gjennomføres gjennom forskriften 11 til 20 og til 13 omfatter de som skal utøve midlertidig tjenesteytelse i Norge, mens 14 til 18 omfatter de som skal etablere seg her. Bestemmelsene er en videreføring av de endringer som ble gjort i forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk, og som trådte i kraft 1. november Også direktiv 2006/123/EF om tjenester i det indre marked (tjenestedirektivet), er relevant for denne forskriften. Direktivet er gjennomført i norsk rett ved lov 19. juni 2009 nr. 103 om

9 samfunnssikkerhet og beredskap 9 av 10 tjenestevirksomhet (tjenesteloven). Denne loven har primært betydning for forskriften der denne omhandler tillatelsesordninger det vil si ethvert krav om at en tjenesteyter eller tjenestemottaker må henvende seg til en ansvarlig myndighet for å oppnå en formell eller stilltiende avgjørelse for å få adgang til eller utøve tjenestevirksomhet. Dette er aktuelt i forhold til forskriften 3 fjerde og femte ledd, og 8 fjerde og femte ledd. Behovet for veiledning Direktoratet har utarbeidet veiledning til ny forskrift. Vi har erfaring for at aktørene som omfattes av aktuelt regelverk, har et behov for dette for å kunne få en bedre forståelse og oversikt over hvordan regelverket skal forstås. På den måten bidrar man i tillegg til en mer ensartet praktisering av forskriften. Veiledningen er ikke juridisk bindende og inneholder ikke noe som er ment å oppstille plikter. Den inneholder likevel enkelte presiseringer som gir føringer for forståelse av forskriftens bestemmelser, men uten at disse presiseringene er ment å oppstille en rettighet eller plikt. Dette gir direktoratet en viss fleksibilitet til eventuelle endringer i det området som forskriften dekker, uten at man må endre forskriften. Det kan for eksempel teknologiske endringer som tilsier at ufaglærte kan utføre noe mer enn hva tilfelle er i dag. Forskriftens krav vil fortsatt være mindre arbeider, jf. utkastet 6 femte ledd, men der den teknologiske endringen fanges opp ved å endre veiledningens presisering av mindre arbeider. Økonomiske og administrative konsekvenser Selv om forskriften oppstiller nye krav i forhold til eksisterende forskrifter, mener direktoratet at forskriften vil kun ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene og aktørene som omfattes av forskriften. Forslaget i forskriften 4 om et foretaks plikt til å prioritere arbeid med å rette feil og mangler, kan få økonomiske konsekvenser for foretakene. Oppfyllelse av et slikt krav kan gå på bekostning av oppdrag som de allerede har påtatt seg. I sin ytterste konsekvens kan dette medføre at de ikke vil bli i stand til å ferdigstille oppdrag de har påtatt seg, med dertil muligheter for eventuelle dagmulkter. På den annen side gis det som regel en romslig frist på opp til tre måneder, for retting av feil og mangler som er avdekket under et offentlig tilsyn. Det er da grunn til å anta at plikten til å prioritere retting av feil og mangler, i begrenset omfang vil gå på bekostning av andre oppdrag. Unntak herfra kan tenkes i forhold til avvik hvor konsekvensene vil kunne være svært alvorlige i omfang og hvor disse vil kunne oppstå i nær fremtid, og hvor alternativet er å kople fra anlegget. Forslaget i forskriften 4 antas ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser for myndighetene. Dette begrunnes med at foretakenes etterlevelse av plikten etter 4, vil inngå som del av det offentlige tilsynet som gjøres i dag. Forslaget i forskriften 7 tredje ledd om etterutdanning med til sammen 50 timer i løpet av en periode på fem år, vil kunne påføre vedkommende en utgift knyttet opp mot kursdeltagelse. Kravet har dog et begrenset omfang med dertil begrensede økonomiske konsekvenser for de som må dekke disse utgiftene, enten det er den som må gjennomføre slik etterutdanning eller vedkommende arbeidsgiver.

10 samfunnssikkerhet og beredskap 10 av 10 Forslaget har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for myndighetene. Det vises i så henseende til at en kontroll opp mot etterlevelse av plikten, vil inngå som del av det offentlige tilsynet som gjøres i dag. Med hilsen for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for Forebygging og elsikkerhet Tor Suhrke avdelingsdirektør Torbjørn Hoffstad avdelingsleder Vedlegg: - Utkast til forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid på elektriske anlegg og utstyr - Utkast til veiledning til forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid på elektriske anlegg og utstyr - Liste over høringsinstanser