MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon / 22. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl NB! Onsdag. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon / 22. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/11 08/268 ORIENTERINGSSAKER - HOVEDUTVALG HELSE OG SOSIAL 2/11 11/182 BUDSJETT FORDELING AV BUDSJETT 3/11 11/211 TJENESTEBESKRIVELSER I OMSORGSTJENESTEN 4/11 10/2606 KARMØY KULTUROPPLEVELSER AS - SØKNADER OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLINGER 5/11 10/17 REFERATSAKER 6/11 10/18 EVENTUELT Karmøy rådhus, Marit H. Mannes (s) Leder Reidar Bråtveit Helse- og omsorgssjef

2 Sak 1/11 ORIENTERINGSSAKER - HOVEDUTVALG HELSE OG SOSIAL Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/268 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 2/11 Eldrerådet /11 Hovedutvalg helse og omsorg OPPFØLGINGSRAPPORT TIL HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG Vedlagt. 2. FREMTIDENS OMSORGSTJENESTER; ORGANISERING OG FREMDRIFT SAMT NOE OM DEN NYE KOMMUNEROLLEN/KOMMUNALE KORTTIDSBEHANDLINGSTILBUD Vedlagt. 3. RAPPORTERING VED TILSYN KOPERVIK BU- OG BEHANDLINGSHEIM. VISER TIL VEDLAGTE BREV TIL HELSETILSYNET. Det vil bli gitt ytterligere informasjon i møtet. 4. NEDLEGGELSE AV KOPERVIK ALDERSHEIM Orientering i møtet. Side 2 av 36

3 1. OPPFØLGINGSRAPPORT TIL HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG Det ønskes innspill fra hovedutvalget når det gjelder standardrapport for løpende rapportering til hovedutvalg helse og omsorg. Rapporten skal følge sakspapirene/referatsak til hvert møte i hovedutvalget. Rapporten må være kortfattet og skal primært fokusere på avvik (positive og negative) innen følgende områder: økonomistyring tjenesteyting/kvalitet personell og kompetanse andre forhold Det vil bli utviklet en standardrapport der avdelingssjefer, stabsledere og økonomirådgiver får ansvar for rapportering. Ønsker med dette konkrete innspill på innholdet i rapporten fra hovedutvalgets medlemmer. Side 3 av 36

4 2. FREMTIDENS OMSORGSTJENESTER; ORGANISERING OG FREMDRIFT SAMT NOE OM DEN NYE KOMMUNEROLLEN/KOMMUNALE KORTTIDSBEHANDLINGSTILBUD 1. Bakgrunn Kommunestyret fattet slikt vedtak i saknr. 67/10 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN pkt 8: I løpet av 1. halvår 2011 vil det bli utarbeidet en helhetlig sak med tiltaksplan for utformingen av kommunens omsorgstjenester frem mot Denne baseres på de strategier og hovedgrep som er beskrevet i notat om fremtidens omsorgstjenester i Karmøy kommune (jf. Del 3 av budsjettdokumentet) 2. Fremdrift prosjektarbeid/saksforberedelse politisk behandling Prosjektarbeid Prosjektorganiseringen består av prosjektgruppe fire arbeidsgrupper Prosjektgruppen har et koordinerende ansvar og består av brukerrepresentanter (Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne) og ansatte i helse- og omsorgsetaten. Det er etablert følgende arbeidsgrupper: Utvikling av omsorgstjenestene Denne gruppen vil med utgangspunkt i utviklingen av brukerbehov vurdere hvilke omsorgstjenester som bør utvikles/etableres i tidsrommet mot 2020 og noe videre først og fremst behovet for omsorgsboliger og institusjonsplasser. Gruppen vil også vurdere hensiktmessige størrelser på enheter og behovet for bygge nye/legge ned enheter. Gruppen vil ha fokus på eldre/kronisk syke/funksjonshemmede og utviklingshemmede. Ny kommunerolle utvikling av kommunale korttidsbehandlingstilbud Samhandlingsreformen vil medføre at kommunene får ansvar for nye pasientgrupper og behandlingsforløp. Denne arbeidsgruppen vil på bakgrunn av uklare/diffuse premisser vurdere hva dette kan bety for vår kommune og hvordan disse nye behandlingstilbudene skal utvikles/etableres mot Bygnings-/driftsstruktur og teknologi Side 4 av 36

5 Arbeidsgruppen vil først og fremst vurdere dagens bygningsmasse med hensyn til funksjonalitet (bl.a. færre og større driftsenheter) og bygningsmessige/tekniske kvaliteter. Gruppen skal også vurdere hvordan fremtidige behov for bygningsmessige strukturer kan løses på en funksjonell og helhetlig måte. Videre skal gruppen vurdere støttetjenester som vaskeri og kjøkken samt muligheten og behovet for teknologisk utvikling (herunder velferdsteknologi). Kompetanse Utviklingen innen helse- og omsorgstjenesten vil kreve en betydelig kompetanseutvikling. Denne arbeidsgruppen vil vurdere status når det gjelder kompetanse - og behovet for fremtidig kompetanse innen sektoren. I arbeidet vil det bli vektlagt å lage fremtidsbilder for Hovedutvalgets drøftinger og behandling av saken Hovedutvalgets møte orientering om prosjektarbeid og fremdrift orientering om Ny kommunerolle/nye korttidsbehandlingstilbud (powerpoint vil bli sendt ut på e-post før møtet) innspill fra hovedutvalget Hovedutvalgets møte (møtet utgår) Dette planlegges som et temamøte/arbeidsmøte der innspill fra prosjektgruppe/arbeidsgrupper presenteres og drøftes. Hovedutvalgets møte Saken behandles i hovedutvalget. Side 5 av 36

6 Helsetilsynet i Rogaland v/anne Barkve Andersen Postboks STAVANGER Dato: Saksbeh: Saksnr: Løpenr: Arkivkode: Deres ref: Tove Rosseland 05/ /11 H15 SVAR - TILSYN MED REHABILITERINGSTILBUDET I SYKEHJEM Viser til brev datert og til vedlagt sluttrapport etter tilsyn ved Kopervik bu- og behandlingsheim. Tilsynet avdekket et avvik og Helsetilsynet i Rogaland har bedt Karmøy kommune om å oversende en plan for hvordan avviket skal lukkes. Følgende tiltak er iverksatt/planlagt for å lukke avviket og for å sikre et forsvarlig rehabiliteringstilbud: Legetjenesten. - Det er fra ansatt to tilsynsleger i fast 16% (totalt 32%) stillinger ved KBB - Legene har tilgang til, og bruker dokumentasjonsprogrammet ved legevisitt. Legevaktsleger blir logget inn i systemet og skriver rapport etter legetilsyn. - Ansvars og myndighetsbeskrivelse for tilsynslegene er under revisjon. - Rutiner for innhenting av informasjon fra fastlege er lagt inn i ny arbeidsinstruks som skal kvalitetssikre arbeidet knyttet inn-/utskriving prosessen. Sykepleietjenesten - Sykepleiestillinger er fortsatt ubesatt til tross for gjentatte utlysninger. Omdisponering av kommunens interne sykepleieressurser pågår. - To ansatte har fått utvidet opplæring i Profil. Disse vil fungere som ressurspersoner for de øvrige i avdelingen mtp opplæring / dokumentasjon. - Alle fast ansatte har hatt tilbud om opplæring i å skrive/evaluere pleieplan - To ansatte har hatt kurs i IPLOS sammen med teamleder. Det er satt opp dato for planlegging av hvordan en skal formidle disse kunnskapene videre til de ansatte - Hver uke vil det bli avsatt tid til faglig/etisk refleksjon hvor alle som er på jobb den dagen deltar. Hovedkontaktene vil ha ansvar for innhold og organisering av disse møtene. - Arbeidsinstruks for inn- og utskrivingsforløpet er utarbeidet og vil bli gjort kjent for personalet ved første personalmøte. Fysio-og ergotjenesten - I arbeidsinstruks for inn- og utskriving er det satt tidsfrist for og beskrevet hvem som til enhver tid er ansvarlig for vurdering og søknad om fysio-/ergotjenester Side 6 av 36

7 Tverrfaglig samarbeid - I samarbeid med fysio- og ergoterapitjenesten og ansatte ved sykehjemmet er ny rutine for tverrfaglig samarbeid under utarbeidelse. I tillegg til samarbeid knyttet til enkeltbrukere legges det opp til faste samarbeidsmøter. Med vennlig hilsen Tove Rosseland Avdelingssjef omsorg Side 7 av 36

8 Sak 2/11 BUDSJETT FORDELING AV BUDSJETT Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/182 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 4/11 Eldrerådet /11 Hovedutvalg helse og omsorg Forslag til vedtak: 1. Hovedutvalget vedtar forslag til budsjett for 2011 i tråd med vedlagt talldel. 2. Fordeling av kr 2 millioner i omstillingsmidler avventes til behov er nærmere avklart. Hovedutvalget vil få fremlagt sak om fordeling av omstillingsmidler på ett senere tidspunkt.

9 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: I tråd med etablert prosedyre for budsjettbehandling i Karmøy kommune skal hovedutvalget vedta en nærmere detaljering av budsjettet for helse- og omsorgsetatens budsjettområde. Grunnlaget for hovedutvalgets fordeling av budsjett fremkommer av rådmannens kommentarer til budsjett, samt de endringer som ble vedtatt i kommunestyrets budsjettbehandling i sak 67/10, budsjett og økonomiplan Vedlagt følger særutskrift av kommunestyrets budsjettvedtak og forslag til fordeling av talldel på funksjoner.. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Følgende tekstpunkter i kommunestyrets budsjettvedtak legges til grunn: Sak 85/09 pkt 7 Hovedutvalg helse og omsorg gis fullmakt til å se følgende funksjoner under ett, og foreta budsjettreguleringer innen rammen av vedtatt budsjett for disse funksjoner: 234 Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmed 253 Bistand, pleie og omsorg i institusjoner 254 Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende Sak 85/09 pkt 8 I løpet av 1. halvår 2011 vil det bli utarbeidet en helhetlig sak med tiltaksplan for utforming av kommunens omsorgstjenester fram mot Denne baseres på de strategier som er fastsat og hovedgrep som er beskrevet i notat om framtidens omsorgstjenester i Karmøy kommune. Sak 85/09 pkt 11 Karmøy kommunestyre forutsetter at Kopervik aldershjem ikke legges ned før beboerne har fått fast plass på en annen institusjon. Kort historikk 2010 gjennomgang av budsjett 2011 Helse og omsorgsetaten har gjennom 2010 vært nødt til å foreta betydelige grep i alle deler av driften for å bedre balansen mellom driftsnivå og bevilget budsjettramme. Hovedutvalget har gjennom hele 2010 vært sterkt involvert i, og gjort en rekke vedtak for å bidra til balansert drift. Kommunestyret har i hovedsak vedtatt permanent videreføring av de budsjett tiltak som ble gjennomført i I tillegg til videreføring av tiltak fra 2010 er Kopervik Aldershjem vedtatt nedlagt fra 1. mai Side 9 av 36

10 Vedtatt budsjett innholder også en del styrkinger i forhold til endelig regulert budsjett for Disse styrkingene vil bedre forutsetningene for balanse i driften inneværende år, men innebærer ikke en kapasitetsøkning. De viktigste styrkingene er: Styrking balanse mellom sykelønnutgifter/refusjonsinntekter, 3 mill. Annen drift hjemmetjenester, 1,5 mill. Takst ved rullering av tjenestebiler, 1 mill. Omstillingsmidler i forbindelse med Kopervik AH, 2 mill. I tillegg gjøres spesielt oppmerksom på det som er endret fra rådmannens forslag til kommunestyrets budsjettvedtak. Stillingsreduksjon i skolehelsetjenesten reverseres fra En hel stilling som har vært frosset i 2010 og 1. halvår 2011, aktiveres fra 1 juli. Tilskudd til Amathea kr Kommunestyret bevilget friske midler til drift av Amathea Rogaland. Tilskudd Kirkens SOS kr Kommunstyret bevilget friske midler til Kirkens SOS Rogaland. Stillingsreduksjon i fysio/ergoterapitjenesten reverseres fra En hel stilling som har vært frosset i 2010 og 1. halvår 2011, aktiveres fra 1. juli. 2 Nye kommunale stillinger i barnevernet får utsatt oppstart til 1. april (Det forventes også øremerkede statlige stillinger til barnevernet, det er søkt om inntil 5 stillinger samt kompetanse/veiledningsmidler) For øvrig vises det til rådmannens budsjettdokument. Hovedutfordringer budsjett 2011 Nedleggelse av Kopervik aldershjem blir det mest krevende tiltaket i inneværende år, ivaretakelse av brukere og ansatte vil kreve god kartlegging og planlegging. (Det vises til egen redegjørelse vedr denne prosessen.) Aktivitetsnivået innenfor ordinære ISF finansierte hjemmetjenester er redusert betydelig gjennom 2010, det blir nå viktig å følge opp virksomhetene slik at kostnadsnivået ikke blir hengende etter. Denne reduksjonen i aktivitet er vesentlig for at etaten skal kunne ivareta nye og endrede brukerbehov gjennom året. Driften i bemannede omsorgsboliger er stort sett under kontroll, boliger som har utfordringer i forhold til å drifte i henhold til budsjett vil få tettere oppfølging. Innenfor etatens øvrige virksomheter forventes det at drift er avstemt mot bevilget budsjett. Helse og omsorgssjef, Reidar Bråtveit sign. Side 10 av 36

11 Sak 3/11 TJENESTEBESKRIVELSER I OMSORGSTJENESTEN Saksbehandler: Tove Rosseland Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 11/211 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 3/11 Eldrerådet /11 Hovedutvalg helse og omsorg Forslag til vedtak: Hovedutvalg helse og omsorg vedtar følgende: 1. I løpet av 2011 skal det utarbeides tjenestebeskrivelser i forhold til hovedtjenester og deltjenester i omsorgstjenesten. 2. Det utarbeides en egen tjenestekatalog innen dette området. Katalogen består av en generell del (del A) og en egen del som beskriver tjenester/deltjenester (del B). Tjenestekatalogen skal revideres årlig fra og med Hovedutvalget slutter seg til innholdet i del A 4. Hovedutvalget slutter seg til innholdet i tjenestebeskrivelsen Hjemmesykepleie

12 SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saken Det vises her til notat FRAMTIDENS OMSORGSTJENESTER I KARMØY KOMMUNE i vedtatt budsjett og økonomiplan Forventningsavklaring brukere/borgere er en av de 8 strategiene. I tilknytning til dette står det videre; Hovedgrep 8: Forventningsavklaring borgere og brukere Kommunens forpliktelse etter lov- samt avklaring/tilsvar på borgernes/brukernes forventninger klarstilles gjennom kontinuerlig arbeid med tjenestebeskrivelser, som vedtas politisk som en forventningsavklaring og bestilling til tjenesten. - tjenestebeskrivelser utarbeides - tildelingspraksis fastsettes I første omgang utarbeids tjenestebeskrivelse for hjemmesykepleie (HSP). Deretter utarbeides tjenestebeskrivelser for andre tjenester /deltjenester. 2. Status i forhold til tjenestebeskrivelser i omsorgstjenesten Karmøy kommune har abonnement på tjenestebeskrivelser i Kommuneforlaget. Med utgangspunkt i denne katalogen finnes det generelle beskrivelser av flere omsorgstjenester. Informasjonen er imidlertid svært generell og det er i liten grad lagt inn informasjon i retning servicenivå/kvalitetsnivå. I tillegg er det utarbeidet diverse informasjonsmateriell både i forhold til hjemmetjenester og i forhold til heldøgnstjenester. 3. Tjenestebeskrivelser formål Tjenestebeskrivelser skal ha som formål å å bidra til forventningsavklaring og formidling av viktig informasjon i forhold til kommunal tjenesteyting og - forvaltningsarbeid. Tjenestebeskrivelse skal angi lovgrunnlag, beskrive hvilke aktiviteter tjenestene består av, Videre skal tjenestebeskrivelsene forplikte kommunalt ansatte i bestillerkontoret og i de ulike virksomhetene der tjenestene ytes. Tjenestebeskrivelsene vil også beskrive det som er politisk vedtatt service- og kvalitetsnivået på tjenestene. Konkretisering av disse forholdene vil danne grunnlag for evaluering og avviksmelding. Tjenestebeskrivelser bør derfor inneholde informasjon om; - tjenestens innhold og formål og evt. avgrensninger - hvem er målgruppen for tjenesten - hvilke kriterier vurderes/vektlegges for å få tildelt tjenesten - kvalitets- og servicenivå - klagemuligheter - informasjon om aktuelt regelverk - evt vilkårsbestemmelser Side 12 av 36

13 4. Utarbeidelse av tjenestebeskrivelser i omsorgstjenesten I utarbeidelsen av tjenestebeskrivelsene vil det bli tatt utgangspunkt i det som står i Nasjonal tjenestekatalog. Dette vil bli supplert og konkretisert jmf punktene i dokumentet slik det er foreslått til å bestå av en generell del (del A), og selve tjenestebeskrivelsene i del B. I del B vil tjenester/deltjenester bli beskrevet med utgangspunkt i en felles mal og bli nummerert. I forhold til omsorgstjenesten vil det i første omgang bli laget tjenestebeskrivelser for følgende tjenester: 1. Hjemmesykepleie HSP (somatisk) 2. Hjemmesykepleie PSY (psykiatri) 3. Hjemmehjelp HHJ 4. Matombringning 5 Heldøgstjenester - korttidsopphold i institusjon - langtidsopphold i institusjon - i omsorgsbolig for demente - i omsorgsbolig for funksjonshemmede 6. Praktisk bistand og opplæring PBO 7. Avlastningsopphold for barn/unge 8. Dagtilbud til funksjonshemmede/utviklingshemmede 9. Omsorgslønn 10. Familieavlastning 11. Støttekontakt 12. Vask av tøy 13. Boligtildeling 5.Helse og omsorgssjefens vurdering Utarbeidelse av tjenestebeskrivelser i omsorgstjenesten er et omfattende arbeid. Arbeidet med ferdigstillelse av første versjon av dokumentet Tjenestebeskrivelser i omsorgstjenesten vil pågå i Dette kan medføre endringer/suppleringer underveis i både den generelle delen (del A) og i den delen som omhandler tjenester/deltjenester. Underveis vil endringene bli lagt frem for politisk behandling i hovedutvalget. Blant annet utredes det hvordan kommunen kan løse utfordringer knyttet til tjenesteytingen på Feøy. /I hvilken grad kommunen plikter å yte helse- og omsorgstjenester tjenester på Feøy. Dette arbeidet ivaretas av juridisk avdelingen. Videre legges det opp til at dokumentet revideres ved endringer i tilknytning til de enkelte tjenester/deltjenester og at det årlig blir foretatt en helhetlig gjennomgang av dokumentet. Til neste hovedutvalgsmøte i mars utarbeides det tjenestebeskrivelser for tjenestene ). psykiatrisk hjemmesykepleie (psy), hjemmehjelp (hhj) og matombringning (mat Side 13 av 36

14 Det vises til vedlegg Karmøy kommune 2011 Tjenestebeskrivelser i omsorgstjenesten Helse og omsorgsjefen Reidar Bråtveit Side 14 av 36

15 KARMØY KOMMUNE 2011 TJENESTEBESKRIVELSER I OMSORGSTJENESTEN Rådhuset, 4250 KOPERVIK Telefon: e-post: postmottak@karmoy.kommune.no Side 15 av 36

16 Del A 1. Visjon og verdigrunnlag 2. Kvalitetsmål og oppfølging 3. Vurdering av behov for hjelp/søknad 4. IPLOS registrering 5. Utførelse av tjenesten 6. Identifikasjon 7. Gaver fra brukere 8. Erstatning 9. Taushetsplikt 10. Opplysningsplikt 11. Partnerskap og oppstartsamtale 12. Ditt hjem som arbeidsplass 13. Tekniske hjelpemidler 14. Tannhelsetilbud 15. Tilbakemeldinger 16. Pasient- og brukerombud 17. Kontaktinformasjon 18. Søknadsprosessen, saksbehandlingstid, søknadsbehandling og klageadgang Side 16 av 36

17 Del A 1. Visjon og verdigrunnlag Ansatte i Helse- og omsorgsetaten, Karmøy kommune, arbeider ut ifra en visjon og et verdigrunnlag vedtatt av Hovedutvalg Helse- og omsorg. Verdiene danner grunnlaget for at kommunens innbyggere skal sikres en ensartet service av riktig kvalitet, i tillegg til et fokus på innbyggernes behov og rettsikkerhet. Brukere og pårørende skal oppleve at det legges til rette for medansvar, og medvirkning. Det er et mål at tjenester preget av opptrening og hjelp til selvhjelp skal gi innbyggerne det beste grunnlag for en så uavhengig og selvhjulpen hverdag som mulig. Karmøy kommune har følgende visjon: Kommunen som vil du skal lykkes! Helse- og omsorgsetaten har følgende visjon: Våre tjenester - kvalitet for deg! Våre verdier er: Respekt ansvar - kvalitet - omsorg 2. Kvalitetsmål og oppfølging Med utgangspunkt i Helse- og omsorgsetaten overordnede kvalitetsmål skal det tilstrebes oppnåelse av; At tjenesten er faglig forsvarlig At brukerne er tilfreds med tjenestene de mottar At brukerne er tilfreds med medarbeiderne som leverer tjenestene At tjenesteytingen blir iverksatt innen fastsatte tidsfrister Dette skal følges opp ved hjelp av: Dialogbasert egenkontroll (bestiller, utfører, bruker) Brukerundersøkelse blant brukere,pårørende og medarbeidere Internkontroll/internrevisjon gjennomgang av dokumentasjon /avviksmeldinger Kommunens ansatte ønsker å gi tjenester med riktig kvalitet. Brukenes medvirkning i utforming og utførelse av tjenesten skal vektlegges. 3. Vurdering av behov for hjelp/søknad Alle søknader om hjelp vurderes individuelt Den konkrete individuelle faglige vurderingen skjer i samarbeid med deg og eventuelle pårørende på bakgrunn av gjeldende lovgivning og ut fra servicenivået i tjenestebeskrivelsene. Side 17 av 36

18 Ved tildeling av tjenester legges det vekt på: at hjelpen ytes som hjelp til selvhjelp hva kan du klare selv er det andre i husstanden som kan utføre oppgaven (eks. ektefelle, samboer eller voksne hjemmeboende barn) hva kan du og medarbeideren gjøre sammen hva kan medarbeideren hjelpe deg med På bakgrunn av vurderingen utarbeides et vedtak, hvor det vil fremgå hva du er innvilget hjelp til. Vurderingen av nye søknader/henvendelser foretas av ansatte ved bestillerkontoret. For brukere som har tjenester fra før men trenger mer/mindre hjelp vil vurderingene som oftest bli gjort i samarbeid med ansatte som kjenner brukeren. Bestillerkontoret sender ut vedtak der det fremgår om søknaden er innvilget eller avslått. Vedtakene inneholder også opplysninger om klagemulighet og frist for å klage. Ansatte ved bestillerkontoret har plikt til å bistå de som vil klage på vedtak. 4. IPLOS registrering IPLOS er betegnelsen på et nasjonalt helseregister som skal danne grunnlag for nasjonal statistikk for pleie- og omsorgssektoren. Det er et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statstikk for kommunene og for statlige myndigheter. IPLOS registreringene er lovpålagte. I hver enkeltsak skal det foretas IPLOS registrering i det ny søknad registreres og behandles. Deretter skal det foretas nye registreringer i forbindelse med endringer i brukers funksjonsnivå. Med utgangspunkt i denne registreringen grupperes søkere/brukere i 5 hovedgrupper og innenfor 17 variabler. Gruppe 1 ingen problemer Gruppe 2 noen problemer Gruppe 3 middels problemer Gruppe 4 store problemer Gruppe 5 klarer ikke Som hovedregel iverksettes ikke tjenester overfor søkere som er vurdert til å være i gruppe 1 og 2. Registrering av IPLOS data skal skje i samarbeid med bruker/pårørende. Om ønskelig har bruker/pårørende rett til innsyn i disse data. 5. Utførelse av tjenesten Som utgangspunkt skal alle medarbeidere ha relevant kompetanse som sikrer god overlevering av tjenesten og faglig utdannelse / erfaring som sikrer at hjelpen ytes på en faglig forsvarlig måte. 6. Identifikasjon Alle ansatte i våre tjenester skal kunne framlegge gyldig ID-kort med bilde. 7. Gaver fra brukere Side 18 av 36

19 I henhold til Karmøy kommunes etiske retningslinjer, har våre ansatte ikke anledning til å motta gaver eller andre personlig fordeler som kan påvirke ens handlinger og/eller beslutninger i arbeidet. 8. Erstatning Skulle det oppstå en situasjon der en av våre medarbeidere skader/ødelegger ting i brukerens hjem, vil vi erstatte dette. Det ytes ingen erstatning dersom skaden er vanlig slitasje. 9. Taushetsplikt Alle ansatte har taushetsplikt i henhold til Helsepersonellovens kap.5. Det vil ikke være anledning for våre ansatte å gi opplysninger om deg og ditt tjenestetilbud til andre, utover det som er avtalt med deg. Helse- og omsorgsetaten har med jevne mellomrom studenter/elever på opplæring eller i praksis. Studenter/lærlinger har samme taushetsplikt som andre ansatte. 10. Opplysningsplikt I visse situasjoner har helsepersonell en lovpålagt plikt til å trekke inn andre instanser. En slik plikt følger bl.a. av Helsepersonellovens paragraf om opplysningsplikt til nødetater ( 31), sosialtjenesten ( 32) og barnevernstjeneste ( 33). Når vilkårene i disse bestemmelsene er oppfylt, kan ikke helsepersonellet la være å melde fra eller utlevere opplysninger. 11. Partnerskap og oppstartsamtale I den grad det er mulig og hensiktsmessig vil hjemmetjenestens ansatte samarbeide med brukerens pårørende og evt andre i brukerens nettverk. Overfor nye brukere vil det bli tatt initiativ til en oppstartsamtale. Vedtaket vil bli gjennomgått og det vil i tillegg bli gitt en del generell informasjon. I den sammenheng kan det være hensiktsmessig at pårørende også er med. Dette kan også være en god anledning til å avtale videre samarbeid/oppgavefordeling. 12. Ditt hjem som arbeidsplass Når du mottar hjelp, blir hjemmet ditt automatisk arbeidsplass for våre ansatte. Våre ansatte skal kunne utføre arbeidet sitt på en sikker og forsvarlig måte (arbeidsmiljøloven). Det betyr at hjemmet ditt som arbeidsplass i utgangspunktet skal tilrettelegges slik at hjelp kan ytes uten at arbeidet medfører uheldige belastninger og/eller skader på arbeidstakeren. Skulle det være behov for tekniske hjelpemidler, vil vi i samarbeid med deg, prøve å finne den beste løsningen. Det er viktig at utførelse av tjenesten er til beste for både deg og for våre arbeidstakere. Er du røyker, må vi i samarbeid finne løsninger der våre ansatte får en best mulig arbeidssituasjon. Tiltak kan være ingen røyking når våre ansatte arbeider utluftning før og under oppdrag Har husstanden dyr, ber vi om at det ikke går løse dyr i eller utenfor boligen når våre ansatte er på oppdrag. Side 19 av 36

20 Det forventes gjensidig respekt i samarbeidet mellom tjenesteyter og tjenestemottaker. Dette gjelder også i forhold til kjønn, kultur og religion. 13. Tekniske hjelpemidler Ved behov for tekniske hjelpemidler vil det etter gjeldende regelverk/kriterier bli tilbudt nødvendig hjelp for å finne den beste løsningen for bruker/pårørende/arbeidstaker. Det er viktig at utførelsen av tjenesten er til beste for både deg og våre arbeidstakere. 14. Tannhelsetilbud Tannhelse Rogaland gir tilbud om gratis tannbehandling til prioriterte brukergrupper. Brukere som er aktuelle i forhold til dette tilbudet vil bli kontaktet av fagansvarlig i virksomheten som yter tjenestene. 15. Tilbakemeldinger Har du tilbakemeldinger på hvordan tjenestene utføres, eller behov for at noe endres? Ta kontakt med enten tjenesteyter, fagansvarlig eller virksomhetsleder. 16. Pasient og brukerombud Pasient- og bukerombudet skal arbeide for å ivareta brukernes behov, interesser og rettsikkerhet overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i denne. Kontakt informasjon: Pasient og brukerombud i Rogaland Tlf Kontaktinformasjon for søknad/informasjon Søknad om omsorgstjenester rettes til : Bestillerkontoret Postboks KOPERVIK Tlf Åpningstid: Hverdager i tidsrommet kl Dersom du allerede har hjelp kan endringer i hjelpebehovet også legges frem for ansatte i den virksomheten du allerede har hjelp fra. De vil så kontakte bestillerkontoret som har ansvaret for saksbehandling og utsendelse av vedtak. For akutt behov for omsorgstjenester kan følgende vaktnummer benyttes: Tlf Denne telefonen besvares av ansatte i Helse Fonna, og henvendelsen vil bli videreformidlet til hjemmetjenesten i det området den hjelpetrengende bor. 18. Søknadsprosessen, saksbehandlingstid, søknadsbehandling og klageadgang Side 20 av 36

21 Du kan kontakte Bestillerkontoret for å informasjon og for å få hjelp til å søke om tjenester. Det er også mulig for andre å søke om hjelp på vegne deg, men da må vedkommende ha fullmakt. Fullmakten må da vedlegges søknaden. Som hovedregel skal det foreligge en underskrevet søknad om tjenester Saksbehandlingstid Kommunen har plikt til å behandle søknaden din så snart som mulig. Dersom saken ikke kan avgjøres innen 1 måned, skal du ha skriftlig svar om årsaken til dette, og med opplysninger om når det antas at vedtaket vil bli fattet. Søknadsbehandling Før saken avgjøres kartlegges søkerens behov og funksjonsnivå nærmere. Dette kan gjøres gjennom et hjemmebesøk, pr. telefon, eller i samarbeid med andre. Gjennom råd og veiledning og med utgangspunkt i brukers behov, skal ulike løsninger vurderes. Det skal fokuseres på søkerens ressurser og hva tjenestemottakeren selv kan gjøre. I tillegg vurderes hva pårørende og nettverk for øvrig, samt dagsenter og frivillige, kan bidra med Deretter vil det fattes et vedtak. I vedtaket går det fram om du har fått tildelt tjenesten eller ikke, og hva tjenesten eventuelt omfatter. Klageadgang I vedtaket vil det fremkomme om det er adgang til å klage på vedtaket. Bestillerkontoret har plikt til å bistå søkeren i å utforme en klagesak.. Side 21 av 36

22 DEL B 1.0 GENERELL INFORMASJON OM HJEMMESYKEPLEIE 1. MÅLSETTING Pleie- og omsorgstrengende i Karmøy kommune, skal gjennom hjelp til selvhjelp, gis mulighet til å bo i eget hjem så lenge som mulig. I tillegg til pleie og behandling skal tjenestene for øvrig være av helsefremmende og forebyggende karakter. 2. TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE - BEGRENSNINGER Som hovedregel tildeles hjemmesykepleie etter søknad, og slik det er beskrevet i vedtaket. Før vedtak fattes vil det om nødvendig bli foretatt hjemmebesøk. Hjemmesykepleie i forhold til akutt pleietrengende, eller i forhold til hjelpebehov som endres i løpet av kveld/ helg/høytid vil bli iverksatt selv om det ikke er fattet vedtak. I den sammenheng er det vakthavende sykepleier i aktuell virksomhet som har ansvar for vurdering og iverksettelse av nødvendig hjelp. Vedtak vil bli fattet i etterkant. Begrensninger i hjemmebasert omsorg Som hovedregel innvilges det ikke døgnbasert hjelp i private hjem. Brukere med vedvarende og omfattende hjelpebehov vil bli prioritert til opphold i institusjon eller i annen heldøgsbasert omsorg som f.eks bemannede omsorgsboliger. 3.SAMHANDLING Hjemmesykepleie er en tjeneste som forutsetter samarbeid med andre faggrupper både internt og eksternt. Samarbeid med fastlege og behandlende lege i helseforetak er viktig for kvaliteten på hjemmesykepleien. 4. HYGIENE God hygiene er viktig for både bruker og ansatte. Følgende utstyr forventes å være tilgjengelig i brukerens hjem; - flytende håndsåpe. - tørkerull/papirhåndklær. - hensiktsmessig utstyr for ivaretagelse av brukes personlig hygiene. 5. BEHANDLING AV KRONISKE SÅR Som hovedregel innvilges det ikke hjemmesykepleie til dette formålet når bruker/søker kan oppsøke lege/poliklinikk.. Når behandling av kroniske sår ivaretas av hjemmetjenesten må brukeren selv dekke kostnader til nødvendig materiell. Kommunen dekker det som er påkrevet for å beskytte pleiepersonalet (Hansker,munnbind etc). 6. BLODPRØVER, BLODTRYKKSMÅLING Som hovedregel blir det kun tatt blodprøve i form av blodsukkermålinger. Det forutsettes at brukeren har eget blodsukkerapparat. Blodtrykksmålinger foretas i samarbeid med behandlende lege og ellers i akutte situasjoner. 7. LEGEMIDDELHÅNDTERING Side 22 av 36

23 Som hovedregel vil administrering av legemidler skje i form av Multidose Dvs ferdigpakkede doseringspakker fra apotek. Dersom dette utvikles til å bli en tilgjengelig apotektjeneste for privatpersoner, så vil Karmøy kommune avslutte denne formen for tjeneste. 8. UTFØRELSE OG DOKUMENTASJON AV INNVILGET HJELP Utførelse av all hjemmesykepleie skal være i henhold til anerkjente metoder/arbeidsformer Dokumentasjon skal skje i henhold gjeldende lover og regelverk. Brukere har rett til innsyn. Hjelpen utføres kun når brukeren er til stede i hjemmet. Det er viktig at det meldes fra om brukeren ikke er hjemme, bortreist eller innlagt på tidspunktet for avtalt besøk. Dersom det ikke er meldt avbud vil tjenesteyteren kontakte sykehus og pårørende. Dersom dette ikke fører frem vil politiet bli kontaktet. Evt utgifter i knyttet til det å få adgang til boligen må betales av brukeren. 9. TRANSPORT Brukeren har selv ansvar for egen transport. Hjemmetjenesten har ikke ansvar for transport av bruker til legebesøk,tannlege, handling eller andre avtaler. 10. TJENESTEN OMFATTER IKKE - Følge til lege - Levering av resepter til apotek - Uthenting av medisiner fra apotek - Helsetjenester som kan utføres hos fastlege/legevakt, for eksempel sårbehandling, blodprøvetaking, fjerning av sting, vitamininjeksjoner, vaksinering - Tilsynsbesøk uten at det i tilleg er behov for hjelp til praktiske gjøremål utføres som hovedregel ikke. Kommunen har ordning med trygghetsalarm - Utfylling av søknader - Frisørtjeneste - Fotpleie 11. EGENBETALING Det er ikke egenbetaling på hjemmesykepleie. 12. SØKNADSPROSESSEN Veiledning Du kan kontakte Bestillerkontoret for å få hjelp til å søke om hjemmesykepleie, eller du kan be andre hjelpe deg hvis du har behov for det. Hvis en annen søker på vegne av deg, må vedkommende ha fullmakt. Vedlegg Du må legge ved fullmakt hvis det er noen som søker for deg. Saksbehandlingstid Kommunen har plikt til å behandle søknaden din så snart som mulig. Dersom saken ikke kan avgjøres innen 1 måned, skal du ha skriftlig svar om årsaken til dette, med opplysninger om når det antas at vedtaket vil bli fattet. Side 23 av 36

24 Søknadsbehandling Før saken kan avgjøres, vil vi kartlegge dine forventninger og behov nærmere. Vi tilstreber å kunne komme på hjemmebesøk. Deretter fattes det et vedtak. I vedtaket går det fram om du har fått tildelt tjenesten eller ikke, og hva tjenesten eventuelt omfatter Klagemulighet Vedtaket kan påklages til kommunens egen klagenemd. Dersom du ikke gis medhold her, kan vedtaket påklages til Helsetilsynet i Rogaland. Klagen sendes den instans i kommunen som har behandlet saken; Helse- og omsorgsetaten v/bestillerkontoret. Klagefristen er 3 uker fra du mottok vedtaket. I klagen skal du angi hva du ønsker endret i vedtaket og begrunne dette. Bestillerkontoret vurderer saken på nytt. Dersom vedtaket fastholdes, sendes saken til kommunal klagenemd for avgjørelse. Dersom klagen ikke gis medhold i klagenemda, videresendes klagen til Helsetilsynet i Rogaland for endelig avgjørelse. Som mottaker av helsetjenester kan du etter pasientrettighetsloven også klage til Helsetilsynet på selve utførelse av tjenesten. Klagen skal først sendes kommunen eller direkte til tjenesteyteren slik at saken gis mulighet til å bli løst på laveste nivå. Søknaden sendes: Bestillerkontoret Postboks KOPERVIK Kontaktinformasjon Bestillerkontoret, tlf HJEMMESYKEPLEIE TIL BEBOERE PÅ FEØY Avventer til det foreligger tilbakemelding fra juridisk avdeling. Side 24 av 36

25 1. HJEMMESYKEPLEIE (HSP) 1.1. LOVER OG RETNINGSLINJER Gjeldende lov og regelverk Hjemmesykepleie er en lovpålagt tjeneste. Se Kommunehelsetjenesteloven 1-3 og 2-1 Lover: Kommunehelsetjenesteloven, Pasientrettighetsloven, Helsepersonelloven Forskrifter: Forskrift om individuell plan Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Forskrift om vederlag for tannhelsetjenester i den offentlige tannhelsetjenesten Forskrift om legemiddelhåndtering Retningslinjer: Begrensninger i helsepersonells adgang til å motta gaver.(rundskriv) 1.2. BESKRIVELSE Hjemmesykepleie er en tjeneste som yter sykepleie overfor personer i egne hjem. Hjelpen tilpasses i samarbeid med tjenestemottaker/pårørende og vurderes fortløpende MÅLGRUPPE Personer som trenger helsehjelp i form av sykepleie på grunn av Sykdom Skade eller lyte Funksjonshemming 1.4. KRITERIER - har behov for pleie og omsorg - har behov for sårbehandling - har behov for smertebehandling - har behov for observasjon av foreskrevet medikamentell behandling - har behov for oppfølging av medisinsk teknisk utstyr - har behov for terminal pleie - har behov for observasjon av sykdomsutvikling - har behov for mating/tilrettelegging i matsituasjonen 1.5. TJENESTEN KAN OMFATTE Side 25 av 36

26 A. Tilrettelegge for-, eller hjelp til personlig hygiene B. Hjelp til forflytning C. Ernæring D. Administrering av medisiner E. Av- og påkledning F. Toalett besøk G. Andre behandlingstiltak: Surstoffbehandling, måling av blodsukker og urinsticks, stell av sentralt venekateter, blodtrykksmåling etter ordinasjon av lege H. Stell av sår Samt råd, veiledning, opplæring av generell art eller spesielt knyttet til sykdom/funksjonssvikt. 1.6 KVALITETSTANDARD FOR HJEMMESYKEPLEIE (HSP) jmf 1.5 A-J Her beskrives kvalitetstandard, målgruppe aktuelle aktiviteter og servicenivå. A. Tilrettelegge for - eller hjelp til personlig hygiene Målgruppe Brukere som varig/midlertidig har behov for hjelp til personlig pleie på grunn av nedsatt funksjonsevn (fysisk,psykisk) Hjelpen kan ytes dersom veiledning,trening eller bruk av hjelpemidler ikke avhjelper problemet. Formål Ivaretagelse av personlig hygiene Bidra til brukers velvære, livskvalitet og verdighet Hvilke aktiviteter kan inngå Hjelp, støtte og veiledning for ivaretagelse av personlig hygiene Hjelp,støtte og veiledning i forhold til bruk av aktuelle hjelpemidler Rengjøring av hjelpemidler (briller,proteser,høreapparat etc) Skifte av sengetøy Servicenivå For å motta denne hjelpen må det foreligge vedtak fra bestillerkontoret. Hjelpen ytes etter behov. Ukentlig eller opp til flere ganger pr. døgn. Hjelpen kan ytes av personell med ulik kompetanse B. Hjelp til forflytning Målgruppe Brukere som varig eller midlertidig ikke kan klare å forflytte seg. Formål Formålet er å gi nødvendig hjelp i forbindelse med forflytninger/aktiviteter og å forhindre og redusere skader knyttet til inaktivitet Side 26 av 36

27 Hvilke aktiviteter kan inngå Hjelp til forflytning til og fra seng/stol til rullestol,hvilestol,toalett,toalettstol. Hjelp til å gå Snuing og tilrettelegging i seng evt med bruk av tekniske hjelpemidler Forebygging av sengeleie komplikasjoner / trykksår. Observasjon av hud Servicenivå For å motta denne hjelpen må det foreligge vedtak fra bestillerkontoret. Hjelpen ytes etter behov. Ukentlig eller opp til flere ganger pr. døgn. Hjelpen kan ytes av personell med ulik kompetanse C. Ernæring Målgruppe Hjelp til ernæring ytes til brukere som av ulike grunner ikke kan ivareta nødvendig næringsinntak selv. Formål Formålet er å sikre at brukeren får tilført næringsriktig mat. Hvilke aktiviteter kan inngå Tilrettelegging av måltider Tilkjøring / oppvarming av middagmåltider Mating om brukeren ikke selv kan spise Rydding etter måltidet Sondeernæring etc Intravenøsernæring Veiing Kostveiledning Servicenivå For å motta denne hjelpen må det foreligge vedtak fra bestillerkontoret. Hjelpen ytes etter behov. Ukentlig eller opp til flere ganger pr. døgn. Middagmåltider forutsettes tilkjørt, evt kan kaldmat oppvarmes. Hjelpen kan ytes av personell med ulik kompetanse. Intravenøs ernæring utføres av sykepleier. D. Administrering av medisiner Målgruppe: Brukere som varig eller midlertidig ikke er i stand til å administrere/innta legeordinerte medikamenter. Formål Brukere skal få riktig medisin til riktig tidspunkt. Side 27 av 36

28 Hvilke aktiviteter kan inngå Utlevering av legemidler i form av Multidose / ferdiglagt dosett / doser Legemidler gitt som injeksjoner / intravenøst Bistand til å få tatt legemiddelet Observasjon av legemiddelets effekt etter nærmere avtale med behandlende lege. Administrering av legemiddel med hjelp av smertepumpe Servicenivå For å motta denne hjelpen må det foreligge vedtak fra bestillerkontoret. Hjelpen ytes etter behov. Hver 14. dag, ukentlig eller opp til flere ganger pr. døgn. Hjemmetjenesten samarbeider tett med behandlende lege. Tjenesten utføres av sykepleier eller fagarbeider som har bestått opplæringskravene og i henhold til Legemiddelutvalgets retningslinjer. Bruker/pårørende må selv hente legemidler på apotek, fornye resepter. E. Av- og påkledning Målgruppe Hjelp til ernæring ytes til brukere som av ulike grunner ikke kan ivareta av- og påkledning selv. Formål Sikre hensiktsmessig påkledning. Hvilke aktiviteter kan inngå Opplæring i bruk av hjelpemidler (strømpepåtrekkere etc) Personlig veiledning Tilrettelegging, legge frem tøy etc. Personlig hjelp i aktiviteter knyttet til av-påkledning, Brukt / skittent tøy legges til vask Brukt rent tøy legges på plass. Servicenivå For å motta denne hjelpen må det foreligge vedtak fra bestillerkontoret. Hjelpen ytes etter behov daglig eller flere ganger pr. dag. Hjelpen kan ytes av personell med ulik kompetanse F. Toalettbesøk (bleieskift, stomipleie, kateterisering) Målgruppe Brukere som av ulike grunner ikke kan gå på toalettet selv, brukere som må ha hjelp til å skifte bleie, brukere som har behov for hjelp til kateterisering og brukere som må ha hjelp til stell av utlagt tarm/urinleder. Formål Fjerne avfallstoffer, holde huden tørr og ren. Side 28 av 36

29 Hvilke aktiviteter kan inngå Følge til toalett, veiledning i toalettsituasjonen Personlig hjelp i toalettsituasjonen. Vask nedentil Skifte bleie/uridom Kateterisering etter avtale/oppfølging av lege Stell av stomi Fjerning av brukt utstyr (til hustandens søppeldunk) Servicenivå For å motta denne hjelpen må det foreligge vedtak fra bestillerkontoret. Hjelpen ytes etter behov. Utstyr i form av bleier,stomiutstyr,kateter etc. må som hovedregel besørges av bruker/pårørende. Kateterisering utføres hovedsaklig av sykepleier, evt annet personell med spesiell opplæring. Utføres kun i samråd med lege. G. Andre behandlingstiltak (surstoffbehandling,stell av sentralt venekateter,blodtrykksmåling, blodsukkermåling, sårskift) Målgruppe Brukere som med sykdommer/funksjonshemninger som er avhengig av denne form for hjelp i eget hjem. Formål Ivaretagelse av grunnleggende behov, behandle og lindre symptomer ved alvorlige sykdommer. Følge opp iverksatt behandling. Hvilke aktiviteter kan inngå Administrere og følge opp i forbindelse med oksygen behandling. Rengjøring av masker, vannkolber, kontroll av slanger etc. Stell av sentralt venekateter, administrering av legemidler gjennom sentralt venekateter. Blodtrykksmåling Måling av blodsukker Sårskift Servicenivå For å motta denne hjelpen må det foreligge vedtak fra bestillerkontoret. Hjelpen ytes etter behov. Samtlige behandlingstiltak skal skje i tett samarbeid med behandlende lege. Avtalte blodsukkermålinger skal foretas med brukerens eget apparat og utstyr for øvrig. Bruker/pårørende må sørge for nødvendig utstyr. Hjemmetjenesten dekker ikke materiell til behandling av kroniske sår, hjemmetjenesten dekker heller ikke utgifter til utstyrsom kan dekkes via andre instanser. Side 29 av 36

30 Sak 4/11 KARMØY KULTUROPPLEVELSER AS - SØKNADER OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLINGER Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 10/2606 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 4/11 Hovedutvalg helse og omsorg / Formannskapet Forslag til vedtak: 1. Karmøy formannskap innvilger Karmøy Kulturopplevelser AS, org.nr v/ kontaktperson Monica Hausken serveringsbevilling og alminnelig skjenkebevilling begrenset til sluttet selskap for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3: Drikk som inneholder over 2,5 og inntil 60 volumprosent alkohol for følgende serveringssteder: 1.1 Vigsnes Grubemuseum/Det gamle kontor, Visnesvn. 387, 4262 Avaldsnes 1.2 Nordvegen Historiesenter, Kong Augvaldsv. 101, 4262 Avaldsnes 1.3 Langhuset Vikinggården, Bukkøy, 4262 Avaldsnes 1.4 Leidangernaustet Vikinggården, Bukkøy, 4262 Avaldsnes. 2. Det forutsettes tilstrekkelig vakthold, spesielt på Bukkøy som ligger til friområde. Det må ikke være arrangement med alkoholservering i eller i umiddelbar nærhet av byggene når det samtidig forekommer aktiviteter for barn/unge. 3. Det tillates ikke uteservering ved noen av serveringsstedene. 4. Bevillingene gis i henhold til serveringsloven og alkohollovens kap. 4, kommunale skjenkebevillinger i resterende del av skjenkebevillingsperioden som opphører Det forutsettes at lokalene til enhver tid er godkjent av teknisk etat, Mattilsynet, politiet og brannvesenet. 5. Dersom skjenkestedene får økonomiske restanser som manglende innbetalinger av skatter, avgifter, merverdiavgift eller omsetningsavgift av omsatt mengde alkoholholdig drikk, kan bevillingen tas opp til ny vurdering. 6. Som styrer godkjennes Monica Hausken, f og som stedfortreder godkjennes Rune G. Håkonsen f under forutsetning av at styrer snarest gjennomfører og består etablererprøven etter serveringsloven og stedfortreder kunnskapsprøven om alkoholloven. 7. Omsetningsavgift for omsatt mengde alkohol beregnes/betales av totalt omsatt mengde alkohol for disse 4 skjenkestedene. 8. Det kreves internkontrollsystem i henhold til Alkohollovens kap. 8.

31 9. Bevillingshaver plikter å gi innsyn i varelager og regnskaper til bevillingsmyndighet og skjenkekontrollører. 10. Ved skifte av bevillingshaver, eller ved et eierskifte, skal det omgående framlegges en kontrakt for bevillingsmyndigheten underskrevet av tidligere og ny bevillingshaver. Kontrakten skal inneholde hvilke endringer som foretas og dato for endringene. Dersom slik kontrakt ikke foreligger innen 3 måneder, jfr. alkohollovens 1-10 om anledning for ny bevillingshaver til å kunne skjenke i inntil 3 måneder på den tidligere bevilling, anses skjenkestedet (virksomheten) som nedlagt. Virksomheten kan fortsette på den tidligere bevilling i inntil 3 måneder såfremt det søkes om ny bevilling uten ugrunnet opphold, og senest 30 dager, etter overdragelsen jfr. serveringslovens Ved endring av styrer og/eller stedfortreder må bevillingshaver umiddelbart søke om godkjenning av ny styrer og/eller stedfortreder vedlagt kopier av etablererprøven etter serveringsloven, kunnskapsprøven etter alkoholloven og kursbevis for dørvaktkurs/ansvarlig vertskap-kurs dersom styrer og/eller stedfortreder har noen av disse. Det kan søkes om godkjenning før disse prøvene/kursene er gjennomført. 12. Alle skjenkesteder plikter å være representert på ett årlig møte med kommunen der også andre offentlige myndigheter kan medvirke (politi, tollvesen, mattilsyn mv.). 13. Det tillates ikke noen form for pengespill i lokaler hvor det skjenkes alkohol. 14. Skjenketider: Skjenking av drikk som inneholder mindre enn 22 volumprosent alkohol: Mandag torsdag: kl Fredag og lørdag: kl Søndag: kl Skjenking av drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol: Mandag t.o.m. søndag: kl Åpningstiden fastsettes til en halv time lenger enn skjenketiden. 15. Formannskapet viser til at bevillingen må utøves i henhold til Alkoholloven og Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer og disse må følges til punkt og prikke. Det vises videre til vedtatt Reaksjoner ved overtredelser av regelverk og andre forutsetninger for salgs- og skjenkebevilling. Side 31 av 36

32 SAKSFRAMSTILLING Karmøy Kulturopplevelser AS (KKAS), org.nr er et aksjeselskap heleid av Karmøy kommune og utfører markedsføring og formidling av Haugalandets historie. De disponerer følgende lokaler som de søker om alminnelig serverings- og skjenkebevilling for øl, vin og brennevin til sluttet selskap i: Vigsnes Grubemuseum/Det gamle kontor, Visnes Nordvegen Historiesenter, Avaldsnes Langhuset Vikinggarden på Bukkøy, Avaldsnes Leidangernaustet Vikinggarden på Bukkøy, Avaldsnes. Det er mange årlige arrangement på disse stedene hvor initiativet kommer utenfra, dvs privatpersoner som ønsker å feire bryllup, åremålsdager mm og firmatilstelninger. Søkestedenes aktiviteter, spise- og drikkemeny etc framkommer i vedlegg 1. Hittil har KKAS søkt om ambulerende bevillinger for hvert enkelt arrangement og fått dette innvilget. Dette er tungvindt og ofte vanskelig å få til pga kort tidsfrist fra henvendelser om arrangement til selve arrangementet. Spesielt gjelder dette henvendelser fra firmaer som gjerne bare er noen få dager før. Både i 2009 og 2010 ble det innvilget ambulerende skjenkebevilling til sluttet selskap til totalt 18 arrangement pr år samlet for disse serveringsstedene. Bevillingsgebyret for ambulerende skjenkebevillinger er kr 250 pr arrangement. Kontaktperson Monica Hausken ber om å få redusert skjenkeavgift hvis søknadene blir innvilget. Omsetningsavgiften for omsatt mengde alkohol for fast bevilling er kr 0,34 pr liter for øl/rusbrus, kr 0,94 pr liter vin og kr 3,07 pr liter brennevin. Minstebeløpet er kr 3500 pr bevilling og det søkes i realiteten om å se på dette som en skjenkebevilling. På Nordvegen Historiesenter er det også drift av kafé, men det ønskes ikke fast skjenkebevilling til dette, kun til sluttet selskap. Søknaden er på vanlig måte oversendt politiet som den sendte følgende uttalelse: Politiet stiller seg positiv til søknad om fast skjenkebevilling for sluttede lag for ovenfornevnte steder og i den form som søker i sin søknad beskriver. Politiet forutsetter at videre drift blir med samme formål og i samme omfang som det har vært frem til dags dato. Personene det ble bedt om uttalelse på har ingen merknader: Monica Hausken, f Rune G. Håkonsen, f Politiet har ikke vært i kontakt med Brannvesenet i forhold til ytterligere vurdering av lokalene opp i mot den endring en eventuell innvilgelse av søknaden vil innebære. Side 32 av 36

33 Både Skatt Vest og Karmøy kemnerkontor uttaler den at de ikke har merknader/ restanser på skatter og avgifter. I følge Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer pkt. I) Skjenkebevilling heter det: Alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2: Drikk som inneholder over 2,5 og mindre enn 22 volumprosent alkohol kan gis til serveringssteder i tettbygde strøk og fordelt i hele kommunen, dog ikke når stedet er lagt til: Oppvekstmiljø/boligområde Idrettshaller/helsestudio Gatekjøkken/storkiosker Kommunale bygg fullt ut eiet og drevet av kommunen. I retningslinjenes pkt. P) Ambulerende skjenkebevillinger for sluttet lag gis det anledning til å innvilge brennevinsbevilling for en enkelt anledning til deltakere i sluttet lag, som for eksempel brylluper, åremålsdager, etc. i henhold til alkohollovens 4-5. Med skjenking forstås salg for drikking på stedet. Videre heter det i pkt. Q) Ambulerende skjenkebevillinger for enkelt bestemt anledning at det kan gis ambulerende skjenkebevilling for øl og vin for en enkelt bestemt anledning og del av året jfr alkohollovens 1.6, tredje ledd. Dette gjelder også i kommunale bygg fullt ut eiet og drevet av kommunen. Skjenking av alkohol i idrettshaller og kommunale bygg skal ikke forekomme, når det samtidig foregår aktiviteter for barn og unge i og i umiddelbar nærhet av byggene. Rådmannens kommentarer: I følge retningslinjenes pkt. I) kan det ikke gis alminnelig skjenkebevilling for kommunale bygg fullt ut eiet og drevet av kommunen, mens det i pkt. P) og Q) kan gis ambulerende skjenkebevilling for øl, vin og brennevin for sluttet lag og øl og vin for enkelt anledning for åpne arrangement også til kommunale bygg fullt ut eiet og drevet av kommunen. Virksomheten til KKAS tilsier at det er ønskelig at lokalene brukes og dette kan ikke sammenlignes med for eksempel en idrettshall. Da søknaden kun gjelder sluttede selskaper mener rådmannen at dette ikke blir en vanlig alminnelig bevilling og kan derfor anbefale at søknaden innvilges. Praksisen har vært at KKAS har fått innvilget alle søknadene de har sendt/levert om ambulerende bevillinger til sluttede lag og det har aldri vært klager eller anmerkninger på arrangementene. En fast bevilling begrenset til sluttet lag for disse 4 lokalene vil forenkle arbeidet både for søker, saksbehandler og servicetorget. Søker kan dessuten svare bekreftende straks de får en henvendelse om et arrangement uten å måtte ta med med forbehold om ambulerende skjenkebevilling. Da en skjenkebevilling er knyttet til et bestemt lokale så vil dette i utgangspunktet bli 4 bevillinger. Rådmannen mener at dette kan telle som en bevilling i forhold til beregning/ betaling av omsetningsavgift og at denne ikke teller med i taket på 17 i pkt K) i retningslinjene som sier at skjenkebevillinger begrenset til sluttet lag/og eller sommersesong etc ikke teller med i antall bevillinger. Skjenkesteder som har noe begrenset åpningstid/kapasitet kan også vurderes å holdes utenfor taket. Side 33 av 36