%DNJUXQQ RJ IDJOLJ DYJUHQVQLQJ
|
|
- Gøran Andersson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 0DULQWHNQRORJL 'HQQHEHVNULYHOVHQVNDOJLHWJUXQQODJIRU)RUVNQLQJVUnGHWVVWUDWHJLVNHVDWVLQJSnIHOWHW 0DULQWHNQRORJLHUGHWYLWHQVNDSHOLJHRJLQJHQL UPHVVLJHJUXQQODJIRUnNRQVWUXHUHE\JJHRJ RSHUHUHIDUW \HUNRQVWUXNVMRQHURJDQGUHLQQUHWQLQJHUSnRJXQGHUKDYHWVRYHUIODWH 1RUVNHIDJPLOM HULQQHQPDULQWHNQRORJLKDUHQVWHUNLQWHUQDVMRQDOSRVLVMRQ9LNWLJHIRUVN QLQJVXWIRUGULQJHUPHGUHOHYDQVIRUIOHUHQ ULQJVNO\QJHUHUGHVLJQRJSURGXNWXWYLNOLQJV SURVHVVHUVM EHODVWQLQJHURJUHVSRQVPDULQN\EHUQHWLNNORJLVWLNNGULIWVWHNQLNNRJVLNNHUKHW + \NRPSHWDQVHLQQHQPDULQWHNQRORJLKDUEHW\GQLQJIRUXWYLNOLQJDYWUHDYGHPHVWNRQNXU UDQVHG\NWLJHQRUVNHQ ULQJVNO\QJHQH6M WUDQVSRUWRJPDULWLPHDNWLYLWHWHUPDULWLPSHWURO HXPVXWYLQQLQJWLOKDYVROMHRJJDVVRJXWQ\WWHOVHDYPDULQHELRORJLVNHUHVVXUVHUVM PDW %DNJUXQQRJIDJOLJDYJUHQVQLQJ Hensikten med denne beskrivelsen av marin teknologi er å gi et grunnlag for Forskningsrådets langsiktige strategiske satsing på dette kompetansefeltet. Den er utarbeidet i samspill med forskningsmiljøer og næringslivet og vil bli løpende oppdatert. Norge har bygget seg opp til å innta en internasjonalt ledende posisjon innen marin teknologi både når det gjelder forskningsmiljøer og laboratorier. Denne kompetansen hadde sitt utspring i teknologi knyttet til skipsbygging og skipsfart sammen med fiskeri. Allerede fra etableringen av NTH i 1910 ble det utdannet skipsingeniører. Fra 1970 har offshorevirksomheten vært drivkraften i utviklingen og senere er også havbruk kommet inn. )DJOLJDYJUHQVLQJRJVHQWUDOHGHOWHPD 'HILQLVMRQ: Marin teknologi er det vitenskapelige og ingeniørmessige grunnlag for å konstruere, bygge og operere fartøyer, konstruksjoner, herunder oppdrettsanlegg og andre innretninger på og under havets overflate.faglig sett er marin teknologi knyttet nær til byggteknikk og maskinteknikk. Samspillet med materialteknologi, IKT og kybernetikk spiller en stadig viktigere rolle. Fysikk og matematikk danner den matematisk-naturvitenskapelige basis. Følgende deltema er sentrale innen marin teknologi: Marine konstruksjoner Statistisk beskrivelse av havmiljø, konstruksjonsteknikk, hydrodynamikk, sjøbelastninger, fremdrift, sjøegenskaper, bygging og produksjon. Marine systemer systemteknikk rettet mot maskineri- og fartøyutforming, design- og produktutviklingsprosesser, drift og operasjon av fartøyer og konstruksjoner Marin infrastruktur konstruksjoner i kystsonen, fundamentering, forankring og konstruksjoner på havbunnen Logistikk teknologi hvor sjøtransport og marine operasjoner inngår i logistikk-kjede Navigasjonssystemer, marin kybernetikk, og systemer og utstyr for overvåking og styring Fagmiljøene benytter som simuleringsverktøy ulike fysiske laboratorier; Havbasseng, bølgetank, kavitasjonstunnel, coriolistank, maskinsystemer og testrigger for konstruksjoner og dediserte datasimuleringaboratorier for navigasjon og operasjon. Dessuten utvikles og benyttes i stor grad datamodeller, hvor det benyttes alt fra superdatamaskiner til arbeidsstasjoner og PC, for å gjøre analyser og utføre simulering av fysiske systemer..xqqvndsvphvvljvwdwxvrjylunhplgohul)ruvnlqjvunghw Forskningsmiljøene innen marin teknologi har sitt tyngdepunkt i Marinteknisk senter på Tyholt i Trondheim, med Norsk marinteknisk forskningsinstitutt (Marintek) i SINTEF- 1
2 gruppen og Marinteknisk fakultet ved NTNU. Dessuten har en rekke andre fagmiljøer både i SINTEF og NTNU aktiviteter innen området. Særlig bør nevnes SINTEF fiskeri og havbruk (havbruks- og fiskeriteknologi), og fakultetene for bygg- og miljøteknikk og elektro og telekommunikasjon ved NTNU. Andre institusjoner er Norges Geotekniske Inst. (forankring og fundamentering) Christian Michelsen Research (måling, instrumentering), Univ. i Bergen (havmiljø), Norges fiskerihøgskole, Havforskningsinstituttet og Fiskeriforskning(havbruksog fiskeriteknologi), maritime fagmiljøer ved høgskolene i Vestfold og Ålesund (nautikk). Det Norske Veritas spiller en internasjonal lederrolle i FoU knyttet til økt sikkerhet i skipsfart og offshorevirksomhet. Statoil og Norsk Hydro har sterke fagmiljøer innen offshoreteknologi. Flere system- og utstyrsleverandører, både de store: Aker, Kværner, Kongsberg-gruppen og ABB, samt en rekke SMB-er, har sterke fagmiljøer innen marin teknologi. 6WDWXVIRUYLUNVRPKHWHQ I vedlegg presenteres en tallmessig oppstilling for kjernefagene i marin teknologi. Oversikten er valgt slik at den mest mulig samsvarer med de enheter en finner ved våre forskningsinstitusjoner. Fagmiljøene innen marin teknologi har gradvis fått reduserte forskningsmidler. De kommer i dag særdeles svakt ut når det gjelder strategisk forskning i Forskningsrådet (5 mill pr år), mens brukerstyrt forsking har vært bedre ivaretatt (50 mill pr år). Innen det maritime har samspillet med Norges Rederiforbund vært viktig. Innen offshore har norske oljeselskaper spilt en lignende rolle både som faglig samspillspartner og bidragsyter til å finansiere grunnleggende forskning. De siste årene har marin teknologi blitt nedprioritert i forhold til petroleumsteknologi både av oljeselskapene og Forskningsrådet. Petroleumsteknologi og geofag ligger mer sentralt innenfor det oljeselskapene ser som sin kjernekompetanse. Bevilgninger til FoU innen havbruksteknologi ble sterkt redusert etter at Fiskeridepartementet overtok hele ansvaret for havbruksforskning i XUGHULQJDYIDJOLJQLYn Marintek er blitt evaluert av et ekspertpanel som sier at instituttet har marinteknologiske fagmiljøer som ligger langt fremme internasjonalt. Evne til å kombinere avanserte eksperimentelle undersøkelser med databaserte simuleringsverktøyer fremheves. Den lave finansieringen gjennom strategiske programmer gir ikke gir grunnlag for en sterkt påkrevet faglig videreutvikling og fornying. Forankring i grunnleggende forskning må styrkes samtidig som instituttet bør videreutvikle seg som designorientert rådgiver. De teknologiske fagmiljøer ved universitetene er ikke blitt evaluert, men ut fra publisering, internasjonale kontakter og doktorutdanning vurderes de å stå sterkt i forhold til tilsvarende miljøer i andre maritime nasjoner. I femårsperioden har marinteknisk fakultet ved NTNU utdannet 457 sivilingeniører og 31 doktorander. I tillegg kommer kandidater fra andre marinrelaterte fagmiljøer både ved NTNU og de andre universitetene. Søkningen til studiet har vært god, men i likhet med andre ingeniørfag merkes en svekkelse i søkertall de senere år. Samlet er bildet at Norge har sterke fagmiljøer innen marin teknologi, men hvis ikke bevilgningene økes vil det skje en gradvis forvitring. Redusert omfang av midler fra næringslivet, særlig offshoresektoren, vil kunne forsterke denne utviklingen. 'HWLQWHUQDVMRQDOHELOGHW I Europa finnes sterke fagmiljøer i Nederland (skipsteknikk) og Storbritannia (skip og offshore) men også Frankrike, Italia og Hellas har aktive fagmiljøer. Norden, særlig Sverige, har vært på vikende front innenfor marin teknologi. Norske fagmiljøer har kommet godt ut i de deler av EU-programmene som har aktiviteter innen marin teknologi. Utenfor Europa står Japan og Korea(skipsteknikk) og USA (offshore) i første rekke. Fakultetet for marin teknikk ved NTNU har organisert samarbeid med alle de tre ledende amerikanske universiteter med marinteknisk utdanning - MIT, Univ. of Michigan og Univ. of California, Berkeley. 2
3 Nye aktører innenfor hver sine deler av marin teknologi er Brasil, Singapore og Malaysia )R8XWIRUGULQJHU Et høyt nivå på grunnleggende kompetanse innen marin teknologi og evne til å hente inn kunnskap fra andre fagområder har gitt muligheter for å gjennomføre dristige nyskapingsprosjekter med ivaretagelse av krav til sikkerhet og stor økonomisk suksess. Kværner utviklet den internasjonalt ledende design kuletankskip for transport av flytende gass for 25 år siden. Avansert kunnskap innen skallteori, bruddmekanikk og marin teknologi inngikk. Norske fagmiljøer var pionerer i å utvikle bøyelastingsskip og bøyer for oljelasting offshore. Avanserte laboratorier sammen med avanserte beregninger har avgjørende betydning for å identifisere og mestre nye fenomener. Miljø og sikkerhet må mestres på linje med økt verdiskaping. Det knytter seg særlige utfordringer til å unngå og redusere skadevirkninger av ulykkeshendelser og redusere skadelige utslipp særlig knyttet til energiproduksjon. Miljø og sikkerhet inngår som en integrert del av de fleste FoU-utfordringene. 0DULQWHNQRORJLIRUVM WUDQVSRUWRJDQGUHPDULWLPHWMHQHVWHU Norske rederier har vært pionerer og oppnådd en solide markedsposisjoner i flere nisjemarkeder hvor teknologisk innovasjon står sentralt: Gasstransport, nye skipskonsepter for frakt av kjemikalier, biler og papir, cruise, supplyskip og spesialskip for offshore. Følgende temaer kan fremheves: Utvikling av nye Skipskonsepter; IKT-systemer for prosjektering, bygging operasjon og drift, Produktutviklingssystemer, Lasthåndteringssystemer; Nye materialer; Motor og fremdriftssystemer inkl skipselektriske systemer. 0DULQWHNQRORJLIRUSHWUROHXPVYLUNVRPKHWHQWLOKDYV Utviklingen av kompetanse innen marin teknologi styres av den petroleumsteknologiske utvikling. Elementer som enten er flaskehalser eller hvor det økonomiske potensiale er stort prioriteres. Separasjon på og under havbunnen og boring av lange horisontale og høyavviksbrønner er utviklingsfelt, men like viktig fremover er drift og vedlikehold. Marine operasjoner med flytende plattformer eller skip som base er et nøkkelelement i forbindelse med installasjon og inspeksjon, reparasjon og vedlikehold av produksjonsanleggene i driftsfasen. Helhetsløsninger for produksjon og ilandføring fra nye felt krever marinteknologisk kompetanse: Enkle, lette flytende plattformer; Fartøyer for marine operasjoner; Effektive forankringssystemer og posisjoneringssystemer; Stigerørsløsninger for dypt vann; Undervannssystemer, inkl. farkoster; Nye logistikk/transportsystemer. Kartlegging av havbunnen, rørledningsteknologi og legging av rørledninger ved vanskelige bunnforhold. 0DULQWHNQRORJLIRUXWQ\WWHOVHDYPDULQHELRORJLVNHUHVVXUVHU Fiskefartøyer er plattformer for fangst der fartøy og redskap må integreres. Moderne fiskefartøyer er høyteknologiske, og fungerer dessuten som flytende produksjonsanlegg og transportbærer i et logistikksystem. Forskningsresultater relatert til andre typer fartøyer er også aktuelle for fiskefartøyer. Mens offshorevirksomheten i tidligere faser fikk overført kompetanse fra fiskeri og sjøtransport ligger det nå et potensiale i å trekke veksler på offshorekompetanse innen havbruk. Oppdrettsanlegg er marine konstruksjoner og skal være funksjonelle og kostnadseffektive og fungere sikkert og pålitelig i et værhardt havmiljø. 3ULRULWHULQJHUDYIRUVNQLQJVWHPDHUPHGUHOHYDQVIRUIOHUHQ ULQJVNO\QJHU Noen forskningsutfordringer har en mer generisk karakter med et bredt nedslagsfelt og kan bidra til å utvikle en grunnleggende kompetanse som er verdifull for anvendt forskning rettet mot den enkelte næringsklynge:6m EHODVWQLQJHURJUHVSRQVRJ0DULQN\EHUQHWLNN er spiss- 3
4 områder hvor vi har høy kompetanse som bør utvikles videre til en internasjonalt ledende posisjon.'hvljqrjsurgxnwxwylnolqjvsurvhvvhu0dulqguliwvwhnqlnn, 0DULQVLNNHUKHW og /RJLVWLNNIRUIOHUPRGDOWUDQVSRUW er satseområder hvor det bør bygges opp ny kompetanse. 9HUGLVNDSQLQJVSRWHQVLDOH Marin teknologi er et sentralt kunnskapsområde for de tre næringsklyngene Maritim, Olje og gass og Sjømat. Den følgende omtale er basert på en studie ved Bedriftsøkonomisk institutt (WYHUGLVNDSHQGH1RUJH. Figuren under viser utviklingen i omsetning over en tiårsperiode. 1 ULQJVNO\QJHQHYRNVHUUDVNHUHHQQUHVWHQDY 2P VHWQLQJVYHNVWÃIUDÃÃWLOÃ Q ULQJVOLYHW 5HVWÃRIÃ1RUZD\ 0DULWLPH ) LV K ÃÉ ÃD T X D F X OWX UH 7 H OH ÃÉ Ã,7 2 LOÃÉ ÃJ D V (7Ã9(5',6.$3(1'(Ã125*(Ã.RQJVEHUJÃ.RQJVEHUJÃÃDSULOÃ 5HYHÃÃ Ã-DNREVHQ Tabellen nedenfor viser verdiskaping og sysselsetting innen de tre næringsklynger og estimater for vekst som knytter seg til deler av næringsklyngene hvor kompetanse innen marin teknologi vurderes som vesentlig. Lønnsomheten og lønnsevne ligger betydelig over resten av Norge for de treklyngene og vekst i verdiskaping var også høyere. For maritim er marin teknologi en viktig faktor for hele næringsklyngen. For Olje og gass- og Sjømat-klyngen vurderes marin teknologi å være viktig for omlag halvparten av verdiskapingen. På dette grunnlag kan en si at kompetansefeltet marin teknologi i dag har betydning for en årlig verdiskaping på om lag 60 mrd kr og at dette kan dobles over de neste 20 år. Næringsklynge Verdiskaping (milliarder kr) Sysselsetting Antatt vekst prosent/år Økt verdiskap Gj. snitt Gj. snitt Milliarder kr Maritim Olje og gass Sjømat Totalt DULWLP Klyngen betegnes som JOREDOHNVSRUWRULHQWHUWVWHUNWLQWHUQDVMRQDOWRULHQWHUW PHVWNRPSOHWWPHVWPRELOHQYLVVIDUHIRUIRUYLWULQJVYDNKHWHQHUYHUIWHQH. Tjenestesiden av maritim står for 75% av verdiskapingen i klyngen og utgjør halvparten av all norsk tjenesteeksport. I løpet perioden er det antall foretak i klyngen mer enn fordoblet, det overveiende antall på tjenestesiden. Skipsfarten forventes å være motoren i klyngen også i de neste år. Utstyrsleverandører har også en viktig plass i klyngen 2OMHRJJDVV Denne klyngen betegnes som QDVMRQDOHNVSRUWRULHQWHUWNUDIWLJYHNVWPHVW WHNQRORJLVNPHQPHGVYDNLQWHUQDVMRQDOLVHULQJ. Maritime aktører har bidradd til innovasjon på norsk sokkel. Med sin globale virksomhet vil maritime aktører i stor grad kunne bidra til internasjonaliseringen av offshore basert på norsk teknologi, produkter og tjenester. Dyphavs mineralutvinning (av metall noduler) er et nytt felt der norske maritime aktører har et 4
5 potensiale. Olje og gass har en verdiskapingskurve med sterke svingninger. Internasjonalisering er en særlig utfordring hvor det forventes at maritime aktører leder an. 6M PDW. Denne klyngen er utpekt som YLQQHUQnUGHWJMHOGHUnI\OOHYHUGLVNDSLQJVJDSHWL. Potensialet ligger først og fremst på oppdrettssiden, der anleggene fortsatt må forventes å ligge i kystnære, og til dels værharde farvann. Marinteknologisk kompetanse forventes særlig knyttet til ulike former for oppdrettsanlegg for nye arter, høstesystemer for marine ressurser, bioprospektering og fiskeri og redskapsteknologi. For å realisere dette potensialet kreves et samspill mellom næringsrettet FoU, andre offentlige virkemidler og innsats fra næringslivet. Alle de tre næringsklyngene arbeider i en åpen internasjonal konkurranse hvor særlig for den maritime, men også for olje og gass, er en betydelig fare for forvitring med redusert verdiskaping til følge hvis en ikke makter å holde en ledende kompetansemessig posisjon..xqqvndsvphvvljhuhvxowdwpno Høyt kvalifisert personale: 100 kandidater på hovedfagsnivå og 10 doktorander pr år Internasjonalt samarbeid: Samarbeidsavtaler med utvalgte internasjonale fagmiljøer. Utenlandske gjesteforskere og stipendiater Deltagelse og prosjektlederansvar i EU-prosjekter Faglige bidrag: 50 artikler i faglige tidsskrifter pr år 20 innlegg på internasjonale konferanser Relevant kompetanse 5 nye bedrifter med kompetanse fra forskningsmiljøene pr år Omfang av nasjonale og internasjonale forskningsoppdrag 6\QHUJL6DPKDQGOLQJVRPUnGHU²DQGUHNRPSHWDQVHIHOWRJLQQRYDVMRQVIHOW Merk at marin teknologi ikke på noen måte skal være heldekkende for den kompetanse disse de tre næringsklyngene maritim, olje og gass og sjømat betjener seg av. Andre kompetanseområder spiller også en viktig rolle..reolqjhuwlodqguhnrpshwdqvhihowhu Energi og petroleum. Den norske oljevirksomheten foregår til havs og dette gir en sterk kobling mellom petroleum- og maritim næringsvirksomhet, og tilsvarende kobling mellom petroleums- og marin teknologi, begge med kompetanse i internasjonal front. Denne koblingen bør videreutvikles fordi det kan gi opphav til spennende innovasjoner Materialteknologi. Bruk av aluminium og plastkompositter i fartøyer og marine kontruksjoner, samt i marine systemer og utrustning forøvrig. IKT. Tett kobling i en rekke sammenhenger, både når det gjelder konstruksjon, bygging og drift av marine konstruksjoner og systemer. Bioproduksjon. Fiskeri- og redskapsteknologi og oppdrettsanlegg. Prosessteknologi. Felles problemstillinger knyttet til styring gjennom kybernetikk. Bygg og miljø. Marint miljø og marin infrastruktur.reolqjhuwlolqqrydvmrqvsurjudpphqh Olje og gass (Offshore operasjoner; Transport av gass med skip og prosessering av gass på flytende anlegg; Gass som drivstoff for skip og offshore innretninger) IKT (Maritim IKT-industri; Maritim elektronisk infrastruktur) Tjenesteyting og handel (Multimodal logistikk; Systemer av generisk karakter for e- læring, e-business og kompetanseledelse) 5
6 Vareproduksjon og materialforedling(underleverandører til maritim industri; Fiskefartøyer og oppdrettsanlegg er koblingsområder til marin teknologi).. 6
7 9HGOHJJ 6WDWXVIRUYLUNVRPKHWHQLQQHQIRUNRPSHWDQVHRPUnGHWPDULQWHNQRORJL Fagaktivitet Institusjon Sektorer for anvendelse Prosent fordeling Skip Offshore Aktivitetsvolum 1998 Fisk Havbruk forskerårsverk mill kr Forskningsrådets finansiering 2000 Strategisk Bruker styrt Publisering tidsskrifter Kandidater Hovedfag Marine konstruksjoner Marinteknisk Marin hydrodynamikk fakultet, NTNU Marin prosjektering Marint maskineri Navigasjon og marin Fakultet elektro akustikk og telekom. Marin infrastruktur Fakultet bygg og miljø,ntnu Konstruksjonsteknikk MARINTEK Offshoreteknologi Fartøyteknologi Maskineri og drift Fiskeri- og SINTEF fiskeri havbruksteknologi og havbruk Oceanografisk måling CMR og instrumentering Offshore fundament. NGI og forankring Totalt Dr. grad 7
8 8
Næringsrettet kompetansefelt - Marin teknologi
Næringsrettet kompetansefelt - Marin teknologi Denne beskrivelsen skal gi et grunnlag for Forskningsrådets strategiske satsing på feltet. Marin teknologi er det vitenskapelige og ingeniørmessige grunnlag
DetaljerBlå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring
Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Husøy 22. august 2014 Christina Abildgaard, Dr. scient, avdelingsdirektør Glipper det for forsknings- og virkemiddelaktørene
Detaljerstrategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter
1 Hva slags strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter som er bygget opp? ved T. Moan 2 Innhold CeSOS - Målsetting - Strategi - Personell-nettverk - Kunnskapshåndtering Strategier for
DetaljerNy marin satsing og forskningsagenda
1 Ny marin satsing og forskningsagenda Harald Ellingsen Institutt for marin teknikk Høstkonferansen Frøya Torsdag 8. nov. 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU mars 2 Institutt for marin
DetaljerSentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)
Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå
Detaljer«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss
«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss Spesialrådgiver Petroleum, Forskningsrådet Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet
DetaljerProgrambeskrivelse - Området for industri og energi
Programbeskrivelse - Området for industri og energi 0DULWLPYLUNVRPKHWRJRIIVKRUHRSHUDVMRQHU %DNJUXQQ Norge er en ledende sjøfartsnasjon. Den maritime næringsklyngen er internasjonalt ledende. Klyngen har
DetaljerForskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik
Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til
DetaljerLNG skip fra Statfjord B i 1979
Instituttets utvikling i en skiftende verden LNG skip fra 1970 Verdens største tankskip ble bygd på Rosenberg i 1951 Statfjord B i 1979 O. M. Faltinsen Institutt for Marin Teknikk NTNU Fra skip til kyst-
DetaljerOcean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte
Ocean Space Centre Forstudie Framtidens marintekniske kunnskapssenter Presentasjon for felles Formannskapsmøte Dr Atle Minsaas MARINTEK Trondheim, 5. mars 2010 Atle.Minsaas@marintek.sintef.no Skipsmodelltanken
DetaljerBIA Brukerstyrt innovasjonsarena. -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet sem@rcn.no, Mob: 91 15 72 19
BIA Brukerstyrt innovasjonsarena -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet sem@rcn.no, Mob: 91 15 72 19 Nøkkeldata Budsjett: 8 mrd kr Næringsrelevant forskning: 3,5 mrd kr (1 mrd kr med bedrift
DetaljerDette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn
Dette er SINTEF Mai 2014 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser
DetaljerHavromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS
Havromsteknologi Frode Iglebæk Impello Management AS 10. juni 2015 1 Havrommet består av: Havets overflate Havdypene Geologiske formasjoner på havbunnen 2 Havrommet Havene dekker 2/3 av jordoverflaten 80
DetaljerDette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn
Dette er SINTEF 2011 Mai 2011 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser
DetaljerHavteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015
Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015 Atle Minsaas, PhD Vice President Strategic R&D MARINTEK Potensiale for utvikling på tvers av næringene Oppdraget
DetaljerForskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling
Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for
DetaljerBølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter
Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger
DetaljerAvdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø
Forskningens rolle i MAREANO: Forskningsrådets medvirkning og muligheter for finansiering Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø 3. oktober 2006 Mareano Forskningsrådet Norge trenger
DetaljerStore muligheter i Norskehavet for leverandørindustrien på Helgelandskysten, hvordan utløse disse?
Store muligheter i Norskehavet for leverandørindustrien på Helgelandskysten, hvordan utløse disse? Olje- og gasskonferansen 2011 Sandnessjøen 16.06.2011 Gkhygen/Nova Corporate Fremtidsutsikter i regionen
DetaljerFornybar energi og miljøteknologi. Status og utvikling 2004-2013. Creating Green Business together. www.oreec.no
Fornybar energi og miljøteknologi Status og utvikling 2004-2013 Litt om rapporten I Norge er det 1.777 selskaper med en omsetning på 171 mrd kroner og verdiskaping på 69 mrd kroner innen fornybar energi
DetaljerNasjonal betydning av sjømatnæringen
Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen
DetaljerUniversitetet i Stavanger Styret
Universitetet i Stavanger Styret US 64/13 Teknologisenter for Petroleumsindustrien ephortesak: 2013/2716 Saksansvarlig: Rolf Ljøner Ringdahl, ressursdirektør Møtedag: 03.10.2013 Informasjonsansvarlig:
DetaljerAktuelle program og satsninger i Forskningsrådet. Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02.
Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02.2014 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver Finansiere der vi skaper
DetaljerForskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011
Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til
DetaljerFylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011
Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene
DetaljerStørre og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland
Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland DN, 12. oktober 2015 Norges lange kyst gir store muligheter
DetaljerForskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør
Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter
DetaljerFinansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet
Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative
DetaljerMARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG
Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.
DetaljerNærin i g n s g li l v i i Bergensregionen
Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett
DetaljerOcean Space Centre. Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi. Marintekniske dager 2013, Trondheim, 9. oktober 2013
Ocean Space Centre Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Marintekniske dager 2013, Trondheim, 9. oktober 2013 Atle Minsaas og Øyvind Hellan MARINTEK Havrommet utgjør 70% av jordas overflate Ocean
DetaljerMaritime muligheter Anne-Kristine Øen
Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt
DetaljerSaksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014
Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland
DetaljerForskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012
Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye
DetaljerCenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,
CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:
DetaljerCentre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016
Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Existing Projects DigiSal: Towards the Digital
DetaljerOG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling!
OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling! Andreas Sandvik Direktør OG21 www.og21.org OG21 - Olje og Gass i det 21. århundre - Norges teknologistrategi
DetaljerThe Ocean Space Centre
The Ocean Space Centre Hvor historikk og framtid samles i ny forskning Haugesund-konferansen 2014 5. Februar 2014 Direktør Oddvar Aam MARINTEK Oddvar.Aam@marintek.sintef.no Til refleksjon og ettertanke
DetaljerFoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag
FoU i Sør-Trøndelag Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag 19.04.2012 Knut Sunde i Norsk Industri mener langt flere bedrifter burde fått støtte til viktige omstillingsprosjekter.
DetaljerUniversitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".
Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning
DetaljerErobringen av havrommet
Erobringen av havrommet Kristiansund, 22. januar 2015 Jo Stein Moen Kommunikasjonssjef, MARINTEK Bergen, 2006 Trondheim, 2005 Marinteknisk senter, Tyholt Velkommen til Marinteknisk senter Norsk Marinteknisk
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerHvorfor søke eksterne midler?
Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale
DetaljerSjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge
Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri
DetaljerHØRINGSINNSPILL TIL SKOLEBRUKSPLANEN MARIN SEKTOR I HORDALAND
Hordaland fylkeskommune Opplæringsavdelinga FISKERIFORUM VEST HØRINGSINNSPILL TIL SKOLEBRUKSPLANEN MARIN SEKTOR I HORDALAND Regjeringens visjon er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon, og vi
DetaljerBiomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?
Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Div.dir. Anne Kjersti Fahlvik store satsinger Biomedisinske sensorer; Biomedisinsk diagnostikk Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Strategisk relevant
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
DetaljerNorsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Velkommen. Tyholt, 9. oktober 2014
Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS Velkommen Tyholt, 9. oktober 2014 Agenda 09.30 Velkommen/presentasjonsrunde Oddvar Eide, Adm.dir. MARINTEK 09.45 MARINTEK og erobringen av havrommet Jo Stein Moen,
DetaljerNett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål
Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig
DetaljerVRI Møre og Romsdal. VRI og NCE. - roller og erfaringer. Prosjektet er støttet av. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune
VRI og NCE - roller og erfaringer Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune 1 NCE Maritime : Visjon Den maritime klyngen på Møre skal i løpet av 10 år anerkjennes som
DetaljerOcean Space Centre Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi
Ocean Space Centre Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Status og veien videre Orientering for Trondheimsregionen - regionrådet Orkanger, 1. mars 2013 Dr Atle Minsaas Atle.Minsaas@marintek.sintef.no
DetaljerSentre for forskningsdrevet innovasjon
Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets
DetaljerMiljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo
Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for
DetaljerForskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.
Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Mai 2013 Konserndirektør Hanne Rønneberg, SINTEF RIFs høstmøte 19.november 2013 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er et flerfaglig
DetaljerSamspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram
Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram Lars Andre Dahle og Arthur Almestad, Forskningsrådet Divisjon for innovasjon Trøndelag og Møre og Romsdal Disposisjon Det nasjonale
DetaljerFOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF
FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon
DetaljerFremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi
Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Ocean Space Centre Status og veien videre Presentasjon for Regionalt nettverk for sikkerhet, kontrollrom og fjernstyring Trondheim, 6. mars 2014 Dr Atle
DetaljerMarine næringer i Nord-Norge
Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013
DetaljerUtfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program
Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for
DetaljerKunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet?
Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet? Forsker Arne Fredheim 1 Kunnskap som strategisk virkemiddel for utviklingen av havbruksnæringen og forvaltning av villaksressurser Kunnskap fra andre sektorer
DetaljerHvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?
Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,
DetaljerOm havet, forskningen og studier innen marin teknikk. Sverre Steen Professor i marin hydrodynamikk Institutt for Marin Teknikk
Om havet, forskningen og studier innen marin teknikk Sverre Steen Professor i marin hydrodynamikk Institutt for Marin Teknikk sverre.steen@ntnu.no 1 FNs 17 bærekraftsmål In September 2015, a new sustainability
DetaljerBergensregionen Insert company logo here
Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter
DetaljerStatus for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd
Status for Forskningsrådets nordområdesatsing Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Rammevilkår for satsingen ved start i 2005 Globale perspektiv Klima og ressurser Nasjonale perspektiv Suverenitet,
DetaljerKunnskapsparken Helgeland
Kunnskapsparken Helgeland SYNLIG SAMLENDE SKAPENDE SOLID 8 ansatte Oms.: 14 mill. 50/50 priv/off. MOTOR MEGLER MØTEPLASS HELGELAND Helgeland frem mot 2020 Vokser i befolkning og verdiskaping Industri,
DetaljerSlik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.
Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,
DetaljerNY MÅLSTRUKTUR FOR UMB
NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål
DetaljerSivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør
Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen
DetaljerHvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?
Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er
DetaljerFISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest
FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest Scanfishphoto/J.R.Gerhardsen, M/S "Teigenes" Foto: Guro Møen
DetaljerNæringspolitikk for vekst og nyskaping
Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker
DetaljerDEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen. Anders J. Steensen
DEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet Tall og fakta Forskningsrådets virkemidler Åpne (tematisk
DetaljerFinansieringsmuligheter for FoU-prosjekt
Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.
DetaljerFaglig avgrensing og budsjettmessige konsekvenser for 2008 Strategiske instituttsprogram (SIP)
Næringsrettede kompetansefelt Faglig avgrensing og budsjettmessige konsekvenser for 2008 Strategiske instituttsprogram (SIP) Bioteknologi Bioteknologi inkluderer områdene genteknologi, metoder innenfor
DetaljerStore programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari
Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning
DetaljerHva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2.
Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2. februar 2011 Åpning Leting Funn Teknologi Lokale kompetansemiljøer
DetaljerEn klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?
En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn
DetaljerFakultetet er bestiller; prodekan for undervisning Prosjektleder: Emiritus Larsen Referansegruppe på instituttet
Evaluering Alle masterprogrammer på NTNU skal evalueres hvert femte år Organisering Fakultetet er bestiller; prodekan for undervisning Prosjektleder: Emiritus Larsen Referansegruppe på instituttet Studieprogramutvalg,
DetaljerEt kunnskapsbasert Norge: Hva skal vi leve av når oljen tar slutt?
Et kunnskapsbasert Norge: Hva skal vi leve av når oljen tar slutt? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Arbeiderpartiets Næringspolitiske Forum Stortinget, 04.09.2012 Hva skal vi leve av i fremtiden?
DetaljerRelevante virkemidler i Forskningsrådet
Narvik 25. april 2017 Relevante virkemidler i Forskningsrådet Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv Institutter UoH
DetaljerEnergiCampus NORD. Et integrert utdanningstilbud innen energifag med base i Hammerfest Arne M. Bredesen, NTNU Leder av interimsstyret
EnergiCampus NORD Et integrert utdanningstilbud innen energifag med base i Hammerfest Arne M. Bredesen, NTNU Leder av interimsstyret 1 EnergiCampus NORD: et kompetanseløft i Nord Norge Energisektoren er
DetaljerKan vi bevare kritisk masse innan FoU på fornybar energi?
Kan vi bevare kritisk masse innan FoU på fornybar energi? Rolf Jarle Aaberg Energiforskningskonferansen 2013 - FoU for et globalt marked 1 Agenda Store utfordringar for forskingsbasert innovasjon og verdiskaping
DetaljerHvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?
Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerNorge som lokaliseringssted for maritim virksomhet. Statssekretær Oluf Ulseth (H) Norges Rederiforbund,
Norge som lokaliseringssted for maritim virksomhet Statssekretær Oluf Ulseth (H) Norges Rederiforbund, 26.11.2003 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og
DetaljerOlje og gass programmet OG. Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim
Olje og gass programmet OG Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim Olje og gass Programstyret Ole Berg,leder Ingve Theodorsen Hans Jørgen Lindland Ingebrigt Moum Per Erling Frivik Jørgen C.A.
DetaljerOffshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen
Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler
Detaljer9. Forskning og utvikling (FoU)
Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Rundt 27,8 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge i 2004 og
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi
Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.
DetaljerRegjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ
DetaljerMAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner
MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på Maritim Innovasjon 2009 13. mars 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF Innhold Målgrupper Nasjonal maritim strategi Aktiviteter og
DetaljerAkademia og næringslivet konkurrenter eller felles interesser? Carla Botten-Verboven
Akademia og næringslivet konkurrenter eller felles interesser? Carla Botten-Verboven Direktør Kompetanseavdelingen Norsk Industri 6. november 2007 Konkurrenter Ja! Felles interesser Ja! 2 Spørsmål / debatt
DetaljerSINTEF Fiskeri og havbruk
SINTEF Fiskeri og havbruk Europas ledende teknologiske forskningsmiljø rettet mot fiskeri og havbrukssektoren SINTEF Fiskeri og havbruk AS 8 Vi står foran et hav av muligheter. Vår kunnskap og vår erfaring
DetaljerVerdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)
Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.
DetaljerIKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd
IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd (Programmer og virkemidler VERDIKT/BIA) (Workshop JoinGame, 28 april 2008) Jan Rasmus Sulebak, Spesilarådgiver Relevante IKT programmer ved NFR Om Norges Forskningsråd
DetaljerKunnskapsbaserte næringsklyngjer
Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME
DetaljerRegjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner
Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg
DetaljerMAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner
MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på næringslivets dag i Agder 24. mai 2017 Sesjon MAROFF Sigurd Falch, programkoordinator MAROFF s hovedmålgrupper Rederier Verft Utstyrsleverandører
DetaljerUtfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012
Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til
Detaljer