RÅDMANN. Årsrapport Foto: Rita Galteland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RÅDMANN. Årsrapport 2013. Foto: Rita Galteland"

Transkript

1 RÅDMANN Årsrapport Foto: Rita Galteland

2 1 RÅDMANNENS KOMMENTAR POLITISK OG ADMINISTRATIV ORGANISERING Politisk organisering Administrativ organisering OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN Byen som drivkraft Byen det er godt å leve i Klimabyen En kommune i utvikling Rammebetingelser Arbeidsgivervirksomheten Drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester OPS Offentlig-Privat-Samarbeid Samfunnssikkerhet HOVEDTALLSANALYSE Innledning Driftsregnskapet Investeringer Likviditetssituasjonen Bykassens fondsavsetninger Bykassens langsiktige gjeld og rente- og avdragsutgifter KOSTRA SAMMENLIGNINGER AV NØKKELTALL I STORE BYER Netto driftsresultat Frie inntekter per innbygger Netto utgifter per innbygger Kort om de største tjenestene Netto driftsutgifter per innbygger til pleie- og omsorg Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år til grunnskolesektoren Oppsummering RAPPORTERING FRA SEKTORENE OPPVEKSTSEKTOREN Arbeidsgivervirksomheten - periodemål Oppfølging av kommuneplanens satsingsområde periodemål og driftsmål Sektorens totale netto- og brutto driftsramme Barnehagetjenestene Skoletjenestene Endrede forutsetninger - innsparingstiltak Investeringsbudsjett Oppfølging av vedtatte verbalforslag Oppfølging av Plan- og utredningsprogram HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Arbeidsgivervirksomheten Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder periodemål Avviksanalyse drift regnskapsmessig resultat Endrede forutsetninger innsparingstiltak Investeringsbudsjett Sektorens disposisjonsfond Oppfølging av verbalforslag Plan og utredningsprogram KULTUR Arbeidsgivervirksomheten periodemål Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder periodemål og driftsmål

3 6.3.3 Avviksanalyse drift regnskapsmessig resultat Endrede forutsetninger innsparingstiltak Avviksanalyse investering regnskapsmessig resultat Oppfølging av vedtatte verbalforslag Oppfølging av Plan- og utredningsprogram TEKNISK SEKTOR Arbeidsgivervirksomheten periodemål Oppfølging av kommunens satsingsområder periodemål og driftsmål Sektorens totale netto driftsramme Endrede forutsetninger innsparingstiltak Investeringsbudsjett Oppfølging av vedtatte verbalforslag Oppfølging av plan- og utredningsprogram KRISTIANSAND EIENDOM Arbeidsgivervirksomheten periodemål arbeidsgiverpolitikken Kommuneplanens satsingsområder periodemål og driftsmål Sektorens totale netto driftsramme Endrede forutsetninger innsparingstiltak Investering - utfordringer og prosjekter Oppfølging verbalforslag Plan og utredningsprogrammet ORGANISASJONSSEKTOREN Arbeidsgivervirksomheten - periodemål Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder periodemål og driftsmål Sektorens totale netto driftsramme Endrede forutsetninger innsparingstiltak Investeringsbudsjett Oppfølging av vedtatte verbalforslag Oppfølging av plan- og utredningsprogrammet ØKONOMISEKTOREN Arbeidsgivervirksomheten Oppfølging av kommunens satsingsområder periodemål og driftsmål Sektorens totale driftsramme inkludert tilskudd til Kirkelig fellesråd Endrede forutsetninger Investeringsbudsjett Oppfølging av vedtatte verbalforslag Oppfølging av Plan- og utredningsprogrammet

4 1 RÅDMANNENS KOMMENTAR I har Kristiansandsregionen fortsatt en befolkningsvekst som er høyere enn landsgjennomsnittet. Aksjeselskapene i Agderfylkene omsatte for 176 milliarder kroner i 2012 og bedriftene i Kristiansandsregionen står for 66 %. Verdt å merke seg er at i følge siste Nærings-NM, har Kristiansandsregionen falt sterkt de siste årene. Regionen ble rangert som nr.41 av 83 regioner i 2012 mot nr. 28 i I følge konjunkturbarometeret for Agder 2014 er de store bedriftene på Agder noe mindre optimistiske for 2014 enn for. Kommunen ønsker å styrke regionens attraktivitet ved å gi næringsliv og akademia gode rammevilkår slik at kompetent arbeidskraft finner byen og landsdelen attraktiv. Næringsforeningen deltar aktivt i igangsatt arbeid med ny strategisk næringsplan som utarbeides som en regional plan for alle knutepunktkommunene. Kristiansand samarbeider med UiA og næringslivet gjennom ulike prosjekter og deltagelse i bedriftsprofileringer for å tiltrekke seg ny kompetanse og profilering av regionen. Kristiansand har vært en sterk bidragsyter i videreutvikling av etablerte samhandlingsstrukturer mellom sykehuset og kommunene i regionen og er i stigende grad aktuell både som søker og partner i forskningsprosjekter. Sørlandet sykehus HF (SSHF) har satt i gang arbeid med utviklingsplan Kristiansand har, med tilslutning fra alle kommuneregioner i Agder, igangsatt arbeid med Speilmelding 2030 slik at de kommunale perspektivene kommer frem i behovsvurderinger og beskrivelsen av et helhetlig helsetilbud til befolkningen frem mot I sykehusets arbeid med utviklingsplan 2030 inngår også lokalisering av et fremtidig sykehus på Agder. Sykehuset er en av de største offentlige arbeidsplassene på Agder. I tillegg til arbeidsreiser, er det en betydelig mengde pasientreiser og reiser mellom arbeidssteder. De forskjellige alternativer for struktur og lokalisering vil kunne ha stor innflytelse på trafikk- og byutviklingen i Kristiansandsregionen. Kommunen har satt i gang planarbeider med å tilrettelegge for en videre utvikling av sykehusområdet på Eg hvor sykehuset knyttes mot Ytre ringvei som er under planlegging, UiA og Kvadraturen. Styringsmodellen for bymiljøavtalen er fastsatt og arbeidet ledes av styringsgruppen som Kristiansands ordfører leder. Avtalen omfatter viktige transportprosjekter som kommunedelplan for E18-E39 Ytre Ringvei, ny vei til Kjevik, planarbeid for Gartnerløkka, ny sykkelekspressvei og regionens kollektivsatsing. Det er inngått ny fireårig belønningsavtale med Samferdselsdepartementet. Tidsdifferensierte bompenger ble innført i september. Etter innføringen ble rushtidstrafikken om høsten redusert med 3,7 % sammenlignet med året før. Finansiert med belønningsmidler er kollektivtilbudet i Kristiansandsregionen forbedret betydelig og antall busspassasjerer økte med 4,7 % i. Universitetsbymeldingens handlingsplan følges opp og de overordnede samarbeidsstrukturene mellom kommunen, studentråd og UiA er trådt i funksjon. Samarbeidet på strategisk faglig nivå med universitetet er styrket. Forum for arealplan og infrastruktur er etablert og de har satt i gang en byanalyse for å se på hva som kan bidra til at campus og sentrum kan bli mer integrert. Satsing på Kvadraturen har vært gjennomgående. Handel øker i sentrum, flere reguleringsplaner er ferdigstilt i løpet av året og arbeidet med kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre havn del 1 er endelig i mål og arbeid med del 2 er startet opp. Denne og oppfølging av ny havnestrukturutrening som ble vedtatt av bystyret i fjor vil ha stor oppmerksomhet i Prosjektet for oppfølging av Kvadraturplanen har resultert i mer tverrsektoriell samhandling og tettere dialog med foreninger og næringsliv. Byrommene og kulturaksen og adkomst til Kilden står i fokus. Det er også svært gledelig at nedgangen i kriminaliteten i Kvadraturen har fortsatt i og at tendensen med at stadig færre ungdommer registreres med stadig færre kriminelle saker fortsetter. På Odderøya er museumshavn i Nodeviga etablert. Grønt senter er tatt i bruk og åpnet av HKH Kronprinsesse Mette-Marit. I er det krevende andre driftsåret for Kilden Teater- og Konserthus gjennomført med like stor suksess og imponerende besøkstall. I ble Aquarama aktivitetssenter i Kvadraturen åpnet. Første år har de hatt besøkende. Gjennom samarbeid med fylkesmannen, fylkeskommunen og sanitetsforeningen, bidro Kristiansand kommune sterkt til en storstilt regional feiring av Stemmerettsjubileet

5 Systematisering av folkehelsesatsingen er påbegynt gjennom omfattende arbeid med å framskaffe oversikt over indikatorer og påvirkningsfaktorer innen folkehelse og levekår. Arbeidsutvalget for folkehelse (AU) vil få rollen som den primære tverrsektorielle strukturen for oppfølging av loven. Fylkesmannen gjennomførte folkehelsetilsyn i Kristiansand i desember og den viste ingen avvik. Kommunen har i styrket oppfølging av kronikergruppene. Det er etablert tiltak for å dempe henvisning- og innleggelsesrater gjennom å øke den målrettede satsingen på forbyggende arbeid. Prosjekt hverdagsrehabilitering er igangsatt og det er i gang utprøving av frisklivs- og mestringstilbud særlig for brukere med kols, diabetes, demens og hjerneslag. I startet kommunen opp læringsmiljøsatsingen FLiK med fokus på leder, veileder- og gruppeopplæring og knutepunktprosjektet «STYRKE», næringsnær barnehage og skole ble etablert. Entreprenørskaprosjektet mellom næringsliv og skole ble avsluttet og kan vise til gode resultater. Kristiansand kommune har hatt en positiv økonomisk utvikling, men ligger under de selvpålagte målene for økonomisk styring. Kommunens lånegjeld er høy og har som følge av et meget høyt investeringsnivå de siste år økt betydelig. Kristiansands netto lånegjeld utgjør 5,290 mill. kr pr , hvilket er en økning på 165,728 mill. kr sammenlignet med Målet om å holde netto lånegjeld under 5,3 mill. kr er dermed oppfylt. Bykassens regnskap viser for et positivt netto driftsresultat på 92,8 mill kr. Det regnskapsmessige resultat viser kr 0. Det samme regnskapsmessige resultat som for Vennlig hilsen Tor Sommerseth 4

6 2 POLITISK OG ADMINISTRATIV ORGANISERING 2.1 Politisk organisering Bystyret Antall repr. 53 Antall møter: 11 Antall saker: 160 Formanskapet Anntall repr. 13 Antall møter: 21 Antall saker: 123 Antall repr. 7 Antall møter: 16 Antall saker: 70 Oppvekststyret Antall repr. 9 Antall møter: 11 Antall saker: 52 Helse- og sosialstyret Antall repr. 9 Antall møter: 12 Antall saker: 68 Kulturstyret Antall repr. 9 Antall møter: 14 Antall saker: 81 Kommunalutvalget Byutviklingsstyret Antall repr. 9 Antall møter: 20 Antall saker: Administrativ organisering 5

7

8 3.1 Byen som drivkraft Samarbeid om regional utvikling I arbeidet med oppfølging av Regionplan Agder 2020 er det i opprettet faggrupper for klima, kultur og undervisning, der Kristiansand er representert. PSG (politisk samordningsgruppe) har prioritert områdene sammenhengende utdanningsløp og styrking av regionens infrastruktur som viktigst for å styrke arbeidet med likestilling og levekår i Agder. Arbeidet med Grønt batteri er videreført og PSG arbeider med å peke ut retning på større deler av klimaområdet. Det er utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale mellom Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune. Denne skal legges til grunn for samarbeidet i perioden Samarbeidsavtalen med Stavanger er fulgt opp med møter både i Stavanger og Kristiansand i. Temaene har vært samferdsel, offentlig-privat samarbeid og utvikling av universitetsbyen. Kristiansands arbeid med strategisk næringsplan blir etter ønske fra næringsliv og styret i Knutepunkt Sørlandet utarbeidet som en regional strategisk næringsplan for alle knutepunktkommunene. Flere viktige utviklingsprosjekter knyttet til kommunens tjenestetilbud skjer gjennom de faste fagnettverkene i Knutepunkt Sørlandet. Styringsmodell for bymiljøavtalen ble fastsatt i og administrativ koordinator for arbeidet er ansatt og tiltrådte Arbeidet med bymiljøavtalen ledes av en styringsgruppe med Kristiansands ordfører som leder. Kristiansand har vært en sterk bidragsyter i videreutviklingen av etablerte samhandlingsstrukturer mellom sykehuset og kommunene i regionen. Dette er viktige arenaer for å sikre en bærekraftig utvikling av helsetilbudet i regionen, i tråd med samhandlingsreformens hovedintensjoner. Kristiansand som tyngdepunkt for næring, handel, kultur og opplevelse I 2012 omsatte aksjeselskapene i Agderfylkene for 176 milliarder kroner. Industrien står for 40 % av omsetningen, mens varehandel er nest største bransje. Av bedriftene går 55 prosent med overskudd, mens 25 % går i balanse. Bedriftene i Kristiansandsregionen står for 66 %. I følge Konjunkturbarometeret 2014 er de store bedriftene på Agder noe mindre optimistiske for 2014 enn. I følge siste Nærings-NM (regnskapsåret 2012) har Kristiansandsregionen falt sterkt de siste årene. Regionen ble rangert som nr. 41 av 83 regioner (nr. 28 i 2011). Både andel lønnsomme foretak og andel vekstforetak er lav i Regionen har i følge Telemarkforskning fortsatt et høyt nivå på nyetableringer, men i forhold til andre regioner, ikke så høyt som tidligere. Næringsforeningen deltar aktivt i igangsatt arbeidet med næringsplanen for Kristiansandsregionen. Planen vil prioritere satsingsområder, sette ambisjonsnivået og legger føringer for næringsarbeidet i kommunene som vedtar planen. Som ledd i samhandlingen med næringslivet, er tilrettelegging av bransjevise frokostmøter med ordfører og bedriftspresentasjoner i kommunalutvalget videreført i. Planprogram for endring av reguleringsplaner i Sørlandsparken, ble fastsatt i desember. Det klargjør overordnede rammebetingelser og valg av grep for videre arbeid med gjeldende reguleringsog bebyggelsesplaner og legger føringer for nye reguleringsplaner innenfor Sørlandsparken. Satsing på Kvadraturen har vært gjennomgående. Handelen øker nå i sentrum. Nedgangen i kriminaliteten i sentrum har fortsatt i. Reguleringsplan for parkering under torget, Vestre Strandgate 49 (Quadrum) og kvartal 42 er ferdigstilt. Arbeidet med kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre havn del 1 ble avsluttet og arbeid med del 2 startet opp. 7

9 Prosjektarbeidet for oppfølging av Kommunedelplan for Kvadraturen startet opp i. Dette har resulert i mer tverrsektoriell samhandling og tettere dialog med foreninger og næringsliv. Videre er det mange prosjekter som sammen viser satsingen i sentrum. Det er særlig byrommene som står i fokus som kulturaksen og adkomst til Kilden, inklusiv regulering av kvartal 49, utvikling av øvre Torg, Kirkeparken, Wergelandsparken og oppgradering av øverste del av Markens. Prosjekt Odderøya utvikling har, i, lagt til rette for videreutvikling av Vest-Agder-museet. Dette har skjedd både gjennom etablering av museumshavn i Nodeviga og gjennom en ny kulturhistorisk gruppe som har til formål å løfte frem Odderøyas mange kulturminner knyttet til byens og regionens militære historie. Responsen fra publikum var overveldende det første driftsåret for Kilden Teater- og Konserthus. I er det krevende andre driftsåret, som ikke har samme nyhetens interesse, gjennomført med like stor suksess og imponerende besøkstall. Ny kulturpolitisk strategi ble vedtatt i februar. Kristiansand tar rollen som landsdelssenter og regional utviklingsaktør på alvor. Nye regionale arenaer som Aquarama aktivitetssenter i Kvadraturen og hovedskytebaneanlegget på Farvannet ble åpnet i. Aquarama melder om besøkende første år. Kristiansand folkebibliotek kan nå tilby e-bøker til sine lånetakere. Som første folkebibliotek i Norge tilbød biblioteket utlån av engelske e-bøker. Ved utgangen av fikk samtlige folkebibliotek i Agder, bibliotek i videregående skoler og UiA-biblioteket tilgang til utlån av norske e-bøker. Gjennom samarbeid med fylkesmannen, fylkeskommunen og sanitetsforeningen, bidro Kristiansand kommune sterkt til en storstilt lokal og regional feiring av Stemmerettsjubileet Nærmere 200 aktiviteter, arrangementer, utstillinger og prosjekter ble gjennomført av ulike lag, foreninger, institusjoner og offentlige virksomheter, de fleste av dem i Kristiansand. Samferdsel og transportknutepunkt Bymiljøavtalen omfatter viktige transportprosjekter som kommunedelplan for E18-E39 Ytre ringvei (Varoddbroa - Breivikkrysset), ny vei til Kjevik, planarbeid for Gartnerløkka, ny sykkelekspressvei og regionens kollektivsatsing. Planprogram for kommunedelplan for Hamrevann og ny veg til Kjevik ble fastsatt i. Planarbeidene er godt koordinert og framdriften er i samsvar med fastsatt program. Ny havnestrukturutredning for Kristiansand ble vedtatt og følges opp gjennom ulike planoppgaver og prioriterte tiltak i Viktige prosjekter er arealbehov Kongsgård Vige, Strategisk havneplan, regulering av ferjeterminal og tankanlegg på Kolsdalsodden. I regi av inngåtte belønningsavtaler er det perioden bygd ut ca. 4 km kollektivfelt/bussgater og i underkant av 20 km gang-sykkelveier. I er prosjekter som Kollektivfelt på E39-Rige- Breimyrkrysset, kollektivgate med terminal i Tollbodgata, kollektivterminal i Sørlandsparken, to mindre strekninger på sykkelekspressveien og ny gang- og sykkelvei langs E18 fra Timenes til Sørlandsparken, gjennomført. Kristiansand som kompetanseby og attraktiv universitetsby I har Kristiansands politikere og planleggere deltatt i møter i Nordic City (NCN). NCN er et samarbeid mellom nordiske byer om å utvikle byene som attraktive, innovative og konkurransedyktige kunnskapsbyer. I er det laget en oversikt over viktige byutviklingsprosjekter i de samarbeidende byene som skal gjøre byutviklingsarbeidet som pågår i byene mer tilgjengelig og oversikten skal danne grunnlag for fremtidige samarbeidstema, prosjekter og kunnskapsutvikling. Reguleringsplan for Gimle studentby er vedtatt. Nytt studentråd har hatt sitt første fellesmøte med formannskapet i Kristiansand i. Det er gjennomført dialogmøte mellom formannskapet og rektor og direktører ved UiA og mellom styret for UiA og ordfører og rådmann. Samarbeid på strategisk og faglig nivå med Universitetet i Agder er styrket, i særlig grad fakultet for helse- og idrett og senter for e- helse. Kommunen har hatt kontakt med masterstudenter i ulike fag som skriver om tema knyttet til tjenestetilbudet og oppgaver i Kristiansand. 8

10 Forum for arealplan og infrastruktur er etablert. forumet skal ivareta dialogen mellom kommunen, UiA og SiA om arealutvikling for å skape en positiv utvikling både for campusområdet og for en attraktiv by. Arkitektfirmaet Juul og Frost er engasjert for å gjøre en byanalyse for å se på hva som kan bidra til at campus og sentrum kan bli mer integrert. Bedring av kollektivtilbudet og bedre forhold for gående og syklende mellom byen og campusområdet inngår i arbeidet. Det er etablert et eiendomsselskap for en mer helhetlig utvikling av eiendommer og infrastruktur i aksen mellom Kvadraturen og UiA. Helse- og sosialsektoren har i løpet av blitt med i flere prosjekt hvor det er følgeforskning og sikring av dokumentasjon av utprøvinger av ny teknologi. Kommunen er i stigende grad aktuell som både søker og partner i forskningsprosjekt blant annet ved at forskningsrådet lyser ut prosjektmidler som kommuner kan søke på i samarbeid med forskningsmiljø. I ble Kristiansand invitert til å delta med innspill til flere etter- og videreutdanninger ved UiA, blant annet innen rehabilitering rus, helsevitenskap og psykisk helsearbeid. I stigende grad blir det etablert samarbeidsprosjekt og arenaer der både kommunen, SSHF og UiA samarbeider om konkrete prosjekt og strategiske satsinger. Agder ble i akseptert som ny region i nettverksgruppen, «Integrated care», som er en del av EUs satsing på European innovation partnership (EIP), med «active and healthy ageing» som prioritert område. Kristiansand er en av flere lokale partnere i Agder regionen. Kristiansand deltar aktivt i flere av prosjekter innen programmet for storbyrettet forskning. Prosjektene spenner fra transport- og areal, boligbehov og virkemiddelbruk i utbyggingspolitikken, verdiskaping spesialundervisning, barnevern, unge sosialhjelpsmottaker, ressursbruk i helse- og sosial til virkemiddelbruk i NAV. Entreprenørskapsprosjektet mellom næringsliv og skolen ble avsluttet og kan vise til gode resultater. På de to årene prosjektet har vart har 90 nye elevbedrifter blitt etablert. Prosjektet har vist stort engasjement blant elevene. Selskaper som National Oilwell Varco og Elkem, samt Innovasjon Norge, har deltatt aktivt i prosjektet og bidratt til globalt og fremtidsrettet tenking innen kompetanse. Kristiansand som pådriver for profilering av regionen og rekruttering av arbeidskraft Kommunen samarbeider med UiA og næringslivet for å tiltrekke seg ny kompetanse og kommunen har deltatt og tilrettelagt for bedriftsprofileringer som OTC-oljemesse Houston, oljemessen i Stavanger og Solarkonferansen. Kristiansand deltar i Talent Attraction Management in Nordic region(tam), et regionalt samarbeid mellom kommunen, NHO, næringsforeningen, UiA, Cultiva, NOV m.fl, om å tiltrekke og beholde talenter og utvikle samarbeid for tiltrekking av arbeidstakere til regionen. Prosjektet avsluttes våren 2014 og følges opp i et regionalt partnerskap som er under etablering. Gjennom Union of the Baltic Cities (UBC) er Kristiansands representanter særlig aktive i nettverkets arbeidsgrupper for næringsliv & turisme og likestilling. Det er gjort forarbeider til en internasjonal samling i Kristiansand i april 2014 med tema talentattraksjoner og merkevarebygging både for å tiltrekke seg ny arbeidskraft og turister. I mai var Kristiansand vertskap for en stor og viktig nasjonal konferanse med fokus på ekstremisme. Kommunen har også vært delaktig i utarbeidelsen av ny handlingsplan fra justis- og beredskapsdepartementet som handler om hvordan forebygge voldelig ekstremisme og radikalisering. 9

11 3.2 Byen det er godt å leve i Folkehelse og levekår. Oppfølging av Helsefremmingsplanen I har det pågått et omfattende arbeid med å fremskaffe statistisk oversikt over indikatorer og påvirkningsfaktorer innen folkehelse og levekår. Arbeidet har vært en del av kommunens overordnede satsing på ny Statistikk- og analyseportal. Arbeidet med folkehelseindikatorer har inkludert samtlige sektorer og er en del av prosessen med å få en løpende oversikt over folkehelsen. Som en oppfølgning av Helsefremmingsplanen ble tverrsektoriell ledelse og koordinering av folkehelsearbeidet flyttet til By- og samfunnsenheten i. Systematisering av folkehelseinnsatsen er påbegynt med Arbeidsutvalg for folkehelse (AU) som den primære tverrsektorielle strukturen for oppfølgning av folkehelseloven. Systematiseringsarbeidet i AU prøves ut i Dette innebærer gjennomgang av utfordringsbildet innen folkehelse i kommunen, implementering av folkehelsemål og prioriteringer i handlingsprogrammet, sikring av rette folkehelsetiltak som svarer på utfordringsbildet, og effektevaluering av folkehelsetiltak. Det er vedtatt å gjennomføres ungdomsundersøkelsen, Ungdata, på 12 ungdomskoler i Kristiansand. Folkehelsekoordinator i by- og samfunn er sammen med rådgiver i oppvekstsektoren ansvarlig for gjennomføring. Dette er et viktig bidrag til oversiktsarbeidet innen folkehelse på ungdomsfeltet. Sektorens ulike folkehelsetiltak/prosjekt som er en direkte oppfølgning av Helsefremmingsplanens anbefalinger, er også beskrevet i kapitlene nedenfor. Demografiske endringer og behov for samhandling Som følge av de demografiske endringene må kommunen prioritere helsefremming og forebyggende tiltak slik at en større del av den økende eldrebefolkningen kan holde seg funksjonsfriske lenger. Dette innebærer omstilling av tjenester og innovativ fagutvikling rettet mot blant annet grupper som er i risiko for å utvikle, eller få, forverret sykdomstilstander. Kommunen har i styrket arbeidet med oppfølging av kronikergruppene. Det er etablert tiltak for å dempe henvisnings- og innleggelsesrater gjennom å øke den målrettede satsingen på forebyggende arbeid. Arbeidsformen hverdagsrehabilitering er igangsatt som prosjekt og det er satt i gang utprøving av frisklivs- og mestringstilbud, særlig for brukere med kols, diabetes, demens og hjerneslag. Samhandlingsreformen og ansvaret for kommunen Samhandlingen med sykehuset har vært prioritert i arbeidet med å oppfylle kommunens forpliktelser etter samhandlingsreformen. Hvis kommunen skal innfri sine forpliktelser vedrørende flere tiltak og økt effekt på forebyggingsfeltet, avhenger dette sterkt av hvordan sykehuset innretter sitt tjenestetilbud. Avklaring av ansvarsområder mellom kommune og sykehus for å sikre pasienter helhetlig helsehjelp, har også vært sentralt i arbeidet med å reforhandle samarbeidsavtalene med sykehuset. I sykehusets arbeid med Utviklingsplan 2030 og i deres øvrige planarbeid, har kommunen deltatt for å sikre at også det kommunale perspektivet fremkommer når man skal beskrive og beregne fremtidens helsetilbud i regionen. Kristiansand kommune har, med tilslutning fra alle kommuneregioner i Agder, igangsatt et arbeid med Speilmelding Prosjektet skal speile planarbeidet til sykehuset slik at de kommunale perspektivene kommer frem i behovsvurderinger og beskrivelsen av et helhetlig helsetilbud til befolkningen, frem mot 2030 Helsefremmende arbeid gjennom fysisk aktivitet Kommunen legger til rette for fysisk aktivitet for inaktive og risikoutsatte grupper blant annet gjennom tiltaket «aktiv hver dag» som er gruppetrening for innbyggere over 65 år. I var det 17 grupper i gang. Gjennom frisklivsresepten rekrutteres deltakere som ønsker å endre livsstil til blant annet turgrupper, og i var det omtrent 100 deltakere i disse. Kommunen driver også bassengtrening for flere ulike grupper. «Opp av godstolen» er et samarbeidstiltak med Midt - Agder friluftsråd. Kommunen har startet treningstilbud spesielt tilrettelagt for noen personer med kols, hjerneslag og Parkinsons sykdom. Kommunen har gjennom prosjekt «friskus» igangsatt utprøving av treningstilbud for overvektige barn, i samarbeid med et lokalt idrettslag. 10

12 Kriminalitetsforebygging Lovbrudd begått av unge under 18 år har de siste 5 årene hatt en nedgang på 50 %. Årsakene er sammensatte, men det er grunn til å hevde at målrettet systematiske og tverrfaglige arbeidet mellom kommunen, politi og andre aktuelle aktører over flere år er en av årsakene. Konfliktrådet i Agder har etablert oppfølgningsteam for unge lovbrytere, og Kristiansand kommune er en av bidragsyterne i dette arbeidet. En av utfordringene i kriminalitetsbildet er knyttet til unge over 18 år som begår lovbrudd. Kommunen og politi har i startet et arbeid for å redusere antall lovbrudd for denne gruppen. I forkant og etterkant av nasjonal konferansen om ekstremisme, der Kristiansand kommune var arrangør, er det etablert et godt samarbeid med ulike muslimske ledere, politiets sikkerhetstjeneste og det åpne politiet. Dette i den hensikt å skulle forhindre voldelige ekstremisme. Pulserende kunst- og kulturliv og internasjonalt mangfold Aktiviteten i byens musikkliv har vært høy i. Bare via kommunens støtteordninger ble det gitt støtte til over 150 konserter og 16 festivaler. Hver helg hele sommeren var det en festival i Kristiansand. Antall søknader om tilskudd vitner om høyt aktivitetsnivå i byens fritids- og kulturliv. Totalt ble det i kultursektoren behandlet 452 slike søknader i. Hele 53 ukentlige gruppetilbud for unge og voksne (477 deltakere) i regi av Fritidsetaten vest og Fritidsetaten øst, bidrar til at mange som av ulike grunner ikke oppsøker det generelle kultur- og fritidstilbudet får en inngangsport til nye aktiviteter og interesser. Slettheia grendehus, oppført på midten av 1980-tallet, er lokalisert i den bydelen i Kristiansand som har flest innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn. Etter hvert har mange (20) av byens etniske foreninger tatt i bruk Slettheia grendehus til ulike aktiviteter. I ble det innvilget kroner i statlige midler til opprustning. Sammen med kommunale midler er bygget nå totalrenovert og modernisert innvendig. Frivillighet og deltakelse De fleste tjenesteområder har etablert formalisert samarbeid med frivillige og ideelle aktører, og det tildeles betydelige beløp til samarbeidsorganisasjoner, særlig innen rusfeltet. Det er opprettet samarbeidsavtaler med ideelle organisasjoner i flere prosjekter: «homestart», «kick off», «energiverket» og «Jegersberg gård». De kommunale frivilligsentralene, samt ordninger som lesevenn og leseombud er også eksempler på kommunale tiltak som stimulerer til økt frivillig innsats. Flere av treningstilbudene drives i samarbeid mellom kommunalt ansatte og frivillige enkeltpersoner eller organisasjoner. For å forenkle innbyggeres og organisasjoners kontakt med kommunen er det opprettet en frivillighetsside på kommuneportalen. Den synliggjør hva som foregår på frivillighetsfeltet, lenker til frivillige organisasjoner, frivilligsentraler, prosjekter og samarbeidsmøter med frivillige organisasjoner. Alle tilskuddsordningene er samlet på kommuneportalen, samt alle muligheter når det gjelder leie av uteområder og lokaler. Retningslinjer for tilskuddsordningene for barne- og ungdomsorganisasjoner er revidert. Det gjelder også tilskudd til barn og ungdomstiltak for funksjonshemmede Likestilling og diskriminering Lik mulighet for samfunnsdeltakelse for alle uansett kjønn, etnisitet og funksjonsevne er et sentralt mål for arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering. I besluttet rådmannen at likestillingsarbeidet, som i kommunen defineres som å omfatte både kjønn, etnisitet og funksjonsevne, er et lederansvar og en integrert del av hele kommunens virksomhet. By- og samfunnsenheten koordinerer, ved hjelp av kommunens tverrsektorielle ressursgruppe for likestilling og mangfold. 11

13 Arbeidet med å utarbeide en ny, felles kommunal strategi for likestilling, mangfold og inkludering ble påbegynt i. Arbeidet er prosjektorganisert og planlegges fullført i løpet av Strategidokumentet skal bidra til en mer systematisk og målrettet innsats for likestilling i vid forstand når det gjelder alle kommunens roller og oppgaver. Som et resultat av politisk vedtak i saken om alternative dialogarenaer høsten 2012, ble kommunens rådgiver for flerkulturell dialog ansatt i. Han var med å gjennomføre ordførerens velkomstarrangement for nye innbyggere i byen. I 2014 planlegges workshop for byens flerkulturelle innbyggere og andre tiltak for å fremme dialog mellom kommunen og innbyggere med etnisk minoritetsbakgrunn. Kristiansand kommune har som mål å være en foregangskommune i likestillingsarbeidet på Agder. I har kommunen vært pilotkommune i kommuneprogrammet «Likestilte kommuner» med tema likeverdige tjenester og kjønnstesting av styringsverktøy. Det arbeides for å kartlegge årsakene til den høye bruken av deltid og å skape en heltidskultur i kommunen. For å øke og oppdatere egen kompetanse og dele egne erfaringer, har kommunen et nært samarbeid med blant andre IMDi, Senter for likestilling ved UiA, Agderforskning og Vest-Agder fylkeskommune og andre kommuner, og deltar dessuten i internasjonale prosjekter. Kommunen deltar aktivt i oppbygging og utvikling av nettverket «Agder for Alle», som har som mål å utvikle Agder i retning av en mer åpen og inkluderende landsdel. Kommunen deltar også i nettverket «Migrasjonsforum», som blant annet har som mål å knytte kontakt mellom forskningsmiljøene og praksisfeltet på dette området. Kommunen er representert i prosjektgruppene for utarbeidelse av regional plan for likestilling, inkludering og mangfold, «LIM-planen», og for mulig utvikling av en standard for likestilling, begge i regi av Aust- og Vest-Agder fylkeskommuners satsning «Likestilling som regional kraft». Kommunen deltar i Commission on Gender Equality i Union of the Baltic Cities (UBC). I arrangerte kommisjonen i samarbeid med Commission on Urban Planning seminaret / workshopen «Building the Inclusive City», i Umeå, der både byplanleggere og likestillingseksperter deltok. EØS-prosjektet om likestilling og «Work-Life Balance» startet opp høsten. Kristiansand deltar sammen med 12 spanske kommuner, Hamar kommune, bedrifter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner med flere. Prosjektleder på norsk side er KS. Boligmarked - Botilbud Kommunens utbyggingspolitikk har ligget fast siden Ca. 80 % av det som tilbys av nye boliger i kommunen tilbys via private utbyggingsinteresser. Utbyggingspolitikken legger til grunn at kommunen skal søke å tilrettelegge for et overbud av boliger og tomter. Behovet er angitt til ca 400 enheter per år. Ved revisjonen av Boligprogrammet perioden er behovet ivaretatt. Programmet åpner opp for tilrettelegging av ca. 730 boliger per år. Tomte- /boligreserven er anslått til å utgjøre ca enheter. Dette sikrer kommunen en god boligreserve. Reserven er så stor at kommunen ifm revisjon av boligprogrammet har foretatt en prioritering av utbyggingsområder. Prioriteringen legges til grunn ved realisering av utbyggingsområder. I løpet av er det realisert flere private og offentlige prosjekter i tilknytning til universitetet. Dette har bidratt positivt i forhold til boligtilbudet for studenter. Planer ved og i tilknytning til universitetsområdet og Kvadraturen åpner opp for at satsingen kan videreføres. Kommunen har en egen 1. bo ordning. Ordningen tilbyr unge i etableringsfasen å komme inn på boligmarkedet. Ordningen kan utvides ved behov. KE vurderer balansen i Kristiansands boligmarked som god. Det sees tegn på at et godt tilbud stabiliserer prisnivået til kjøpernes fordel. Investeringene som gjøres ved bruk av de boligpolitiske bevilgningene vil forsterke denne effekten. De største engasjementene knyttet til dette er for tiden Kroodden og Trekanten i Vågsbygd. På sikt kan det bli aktuelt med prosjekter i Hamrevann og Føreidområdet. KE har ikke ervervet eller inngått avtaler for nye arealer i. 12

14 3.3 Klimabyen Areal- og transport Arbeidet med bymiljøavtalen er videreført i. Et nasjonalt forslag til bymiljøindikatorer ble sendt på høringen høsten, og behandles i formannskapet på nyåret Indikatorene vil bli avgjørende for hvilke resultater som må leveres for å få bymiljømidler, og dermed også for hvilke tiltak som kan inngå i bymiljøavtalene. Ny 4 årig belønningsavtale med Samferdselsdepartementet på 285 mill kr. ble undertegnet Målet i avtalen er at det ikke skal være vekst i personbiltrafikken gjennom bomstasjonene. Det er lagt til grunn at målsettingen skal nås gjennom restriktive tiltak for personbiltrafikken, arealpolitiske virkemidler og kollektivtransportfremmende tiltak (eventuelt også tiltak for sykkel og gange). Dersom det ligger an til at målene ikke vil bli nådd, må virkemiddelbruken justeres. Tidsdifferensierte bompenger ble innført i september. Bilkøene på E39 og Vågsbygdveien ble umiddelbart betydelig reduserte som følge av dette. I hele ble personbiltrafikken redusert med 0,7 %. Etter at tidsdifferensierte bompenger ble innført ble rushtidstrafikken høsten redusert med 3,7 % sammenlignet med høsten Økt vegkapasitet på Vågsbygdveien og E39 dempet trolig noe av effekten av tidsdifferensierte bompenger mot slutten av. Finansiert av belønningsmidler er kollektivtilbudet i Kristiansandsregionen forbedret betydelig i. Antall avganger er økt på mange ruter, og det er satt opp arbeidsbusser til store arbeidsplasser. Et velfungerende sanntidssystem er også innført. I økte antall busspassasjerer i Kristiansandsregionen med 4,7 % sammenlignet med Høsten var økningen hele 6,9 %. Sykkeltrafikken på Vesterveien økte med 5 % i. Sykkelekspressvegen er ferdigstilt på to strekningen (ved Oddernes kirke og på Oddernesveien), og under arbeid i Narviksbakken. Det er startet opp kommunedelplan for sykkelekspressvegen, samt reguleringsplaner for 2 delstrekninger. I forbindelse med innføring av tidsdifferensierte bompenger ble det, på initiativ av ATP samarbeidet, gjennomført mobilitetstiltak på 11 store arbeidsplasser i, med sikte på at de ansatte i større grad skal benytte miljøvennlig transport. Dette arbeidet var svært vellykket, og vil bli videreført i Klimaforliket 2012 og Nasjonal transportplan legger klare føringer for at «Framtidens byer» må utvikles mer konsentrert og ha redusert behov for transport. All vekst i transport skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I Sørlandet sykehus HF (SSHF) sitt arbeid med Utviklingsplan 2030 inngår både utvikling av virksomheten og lokalisering av et fremtidig sykehus på Agder. SSHF er en av de største offentlige arbeidsplasser på Agder med totalt ca årsverk. I tillegg til arbeidsreiser, er det en betydelig mengde pasientreiser og reiser mellom de ulike arbeidsstedene. De forskjellige alternativer for struktur og lokalisering vil kunne ha stor innflytelse på trafikk- og byutviklingen i Kristiansandsregionen. Kommunen har igangsatt planarbeider med å tilrettelegge for en videre utvikling av sykehusområdet på Eg hvor sykehuset knyttes mot ny Ytre ringvei, UiA og Kvadraturen. Energibruk i bygg Kommunens nye administrasjonsbygg Rådhuskvartalet, ble i 2012 godkjent som et pilotprosjekt i Framtidens byer. Prosjekter skal i et livsløpsperspektiv ha halverte klimagassutslipp, mot det som er dagens praksis. For å oppnå dette er det fokusert på miljøvennlig transport, materialbruk og energieffektive løsninger. Beregninger utført i siste fase av byggeprosessen viser at bygget i et livsløpsperspektiv vil ha en reduksjon i klimagassutslipp på 56 % sammenlignet med et referansebygg. Kristiansand Eiendom har oppnådd svært gode resultater med energispareprogrammet som startet i Programmets første trinn oppnådde 29,6 % reduksjon (mål 25 %). Andre trinn oppnådde 31.2 % reduksjon (mål 15 %). Trinn 3 ble vedtatt av Bystyret høsten. Målet er å redusere forbruket med ytterligere 5 millioner kwh årlig. 13

15 Forbruksmønster og avfall Grønt Senter ble tatt i bruk sommeren og offisielt åpent 19. september av HKH Kronprinsesse Mette-Marit. Gjennom første halve driftsår har senteret hatt jevnt godt besøk og fungert etter målsetting om å være et kompetansesenter og møtested for grønn samfunnsutvikling. Samarbeidspartnere i senteret er Stiftelsen Miljøfyrtårn, Klimaalliansen og Kristiansand kommune. Som den siste av planlagte ombygginger av Avfall Sør Husholdnings gjenvinningsstasjoner, ble Støleheia ombygd og opprustet i Det er bygget nytt bygg til farlig avfall og elektroavfall og bygget båser med tak til grus, pukk, bark og jordprodukter. Klimatilpasning Det er utplassert fem faste og to mobile nedbørsmålere i Kristiansand. Registreringene benyttes for å kalibrere avløpsmodeller for sentrumsområdene og for å beregne nedbørsavhengig drift av overløp i fellessystemet. Ingeniørvesenet har fått utarbeidet en beregning av sekundære flomveier i forbindelse med en stor områdeplan for Marvika på Lund, som ligger nederst i et stort nedbørsfelt som omfatter både Lund, Sødal og Gimlekollen. Resultatene viser både hvor det vil samle seg vann og det viser også størrelse på vannmengder som vil renne på bakken. Det har vært jobbet med å ferdigstille overvannsveileder for Kristiansand kommune.i denne har kommunen satt seg mål om å ha en overvannshåndtering som: Møter klimautfordringene og minimerer skader og ulemper på mennesker, bygninger, eiendom og infrastruktur Minimerer risiko for hygieniske- og helserelaterte problemer Ivaretar miljøet og sikrer god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene Bruker overvann som ressurs i bylandskapet Bedre bymiljø I gjennomføringsprosjektet for oppfølging av Kvadraturplanen vil attraktive bylivssoner prioriteres for å møte utfordringene knyttet til å styrke byen som kulturarena, legge til rette for flere arbeidsplasser, styrke folkehelsen, fjerne utrygghet og endre kriminalitetsbildet i sentrum. Bedre bymiljø er et delmål i Framtidens byer, som griper inn i alle fire satsningsområdene, og samarbeidet mellom byene og næringslivet. Kriterier for et bedre bymiljø er sunn by, levende by, gå-, sykkel og kollektivby, byrom- og møteplassbyen og blå-grønn by. Kristiansand fikk midler til bymiljøprosjektet kulturaksen Torvet - Kilden i. Dette er et tverrsektorielt arbeid som skal bidra til å sammenkoble sentrale byområder med det nye Teater- og konserthuset Kilden. Framtidens bydel Skanska med området Bjørndalen, ble i siste del av 2012, valgt som «Framtidens bydel» i Kristiansand. Entreprenøren har brukt til å avklare kontraktsmessige forhold knyttet til overtakelse av området. Det er sendt søknad om å bli pilotprosjket i Framtidens byer. Videre er det gjort en del forberedende arbeider til prosjekteringsfasen som starter opp januar Forventet byggestart er

16 3.4 En kommune i utvikling Rammebetingelser Kristiansand kommune har hatt en positiv økonomisk utvikling, men ligger under de selvpålagte målene for økonomisk styring. Målet er at kommunens korrigerte netto driftsresultat bør være på 2 % av driftsinntektene dvs. om lag 110 mill. kr. årlig. Resultatet for ble et korrigert netto driftsresultat på 52,1 mill. kr., opprinnelig budsjett var på 13,3 mill. kr. (se hovedtallsanalysen i kapittel 4 for nærmere redegjørelse) Det sentrale disposisjonsfondet bør ifølge måltall utgjøre 2 % av sum driftsinntekter. dvs. om lag 110 mill. kr., pr er fondet på 33,7 mill. kr. Det er lavt, men sektorene har fondsmidler på 79,4 mill. kr og det er avsatt 5,6 mill. kr på fond for forsikringssaker. Samlet sett er det dermed en brukbar reserve på disposisjonsfond. Kommunens lånegjeld er høy og har som følge av et meget høyt investeringsnivå de siste år økt betydelig. Det er vedtatt en handlingsregel som setter et tak på netto lånegjeld tilsvarende planlagt lånegjeld i dvs. 5,3 milliarder kroner. Kristiansands netto lånegjeld utgjør 5,290 mill. kr pr , hvilket er en økning på 165,728 mill. kr sammenlignet med (se hovedtallsanalysen i kapittel 4 for nærmere redegjørelse). Målet om å holde netto lånegjeld under 5,3 mill. kr er dermed oppfylt. Energiverksfondets disposisjonsfond er på 119,5 mill kr pr , mens fondets investeringsfond utgjør 374,2 mill kr. Anleggsmidler kommer i tillegg med 178,5 mill kr. Akkumulert premieavvik minus avsatte midler på fond for amortifisering av premieavvik skal opprettholdes på nivået i 2011 (243,5 mill. kr). Målet er ikke nådd i ved at underdekningen er på 255,5 mill. kr. Det er imidlertid i tråd med vedtatt HP der det er planlagt å nærme seg målet i løpet av perioden Arbeidsgivervirksomheten Periodemål for arbeidsgiverpolitikk En kommune i utvikling Nr Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2012 Mål Resultat 1 Arbeidsmiljø Redusere sykefravær og øke trivsel. Indikator: Sykefravær i % av årsverk*1) 8,7 7,8 8,3 Snitt totalt Medarbeiderundersøkelse (MU *2, i 2011 var status 4,6) *1) Kilde: BMS Corporater. *2) MU gjennomføres annet hvert år; 2009, 2011 osv. Skala er fra 1-6 hvor 6 er best. 4,8 4,6 Mer informasjon om sykefravær og medarbeiderundersøkelsen finnes i avsnittet om Helsefremmende arbeidsmiljø. Det er et mål i kommuneplanen å ha en organisasjon og en kompetanse som møter dagens og fremtidens krav, og et omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon. Hovedområdene som kommunen jobber med innenfor arbeidsgiverområdet er: Rekruttere og beholde medarbeidere Likestilling, inkludering og mangfold Leder- og kompetanseutvikling Helsefremmende arbeidsmiljø 15

17 Rekruttere og beholde medarbeidere Slik gjør vi det: Ha gode strategier for å beholde og rekruttere dyktige arbeidstakere og bidra til at medarbeidere i alle livsfaser kan finne seg til rette i organisasjonen. Tiltak vedtatt i Handlingsprogrammet -2016: Legge til rette for økt bruk av heltidsstillinger. Øke kunnskapen i organisasjonen om kommunens ordninger for medarbeidere i ulike livsfaser ved å informere på sektorenes ledermøter Fokus på å beholde og rekruttere til fagområder som vi har vanskeligheter med å rekruttere til, herunder sykepleiere, førskolelærere og ingeniører. Delta i internasjonale prosjekter og samarbeid. Dette gjør kommunen til en mer attraktiv og interessant arbeidsplass. Gjøre ansettelsesreglementet bedre kjent via lederopplæring og interne kurs, for å sikre at organisasjonen ved ansettelser ivaretar lov- og avtaleverket og unngår diskriminering. Utprøving av alternative arbeidstidsordninger fremskyndes (helse- og sosialsektoren). Tabell: Bemanningsoversikt. Enheter Årsverk Ansatte Sektor Økonomi ,8 70,6 71, Oppvekst Barnehage Skole Helse- og sosial Kultur , Teknisk KE Organisasjon Kommunen Kilde: Personal- og lønnssystemet. Oppvekst er inkludert Barnehage og Skole. Teknisk er inkluder KE. Kultur har i tillegg ca 100 ansatte som går på timelister. Tabellen omfatter både faste og midlertidige ansatte. Resultat «legge til rette for økt bruk av heltidsstillinger»: Deltidsarbeid er en utfordring for kommunen, spesielt blant kvinner. Flere sektorer har hatt dette oppe som tema på sine ledermøter og fokuserer på å legge til rette for ansatte som ønsker høyere stilling eller heltidsstilling. Siden det ser ut til at mye av deltidsarbeidet er frivilling satses det også på å motivere medarbeidere til å øke sin stillingsprosent. Som tabellen nedenfor viser, er det kun minimale endringer når det gjelder deltidsarbeid. Tabell: Deltidsstillinger hos kvinner og menn, kommunenivå. Kvinner 16 Menn <35 % 15 % 16 % 16 % 11 % 11 % 12 % % 24 % 24 % 24 % 11 % 13 % 11 % % 22 % 22 % 22 % 7 % 7 % 7 % % 7 % 6 % 6 % 2 % 3 % 3 % 100 % (heltid) 32 % 32 % 32 % 69 % 66 % 67 % Kilde: Personal- og lønnssystemet 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 %

18 Resultat «Øke kunnskapen i organisasjonen om kommunens ordninger for medarbeidere i ulike livsfaser ved å informere på sektorenes ledermøter»: Dette ble ikke gjennomført i. Arbeidet starter opp i Nedenfor viser kun fordelingen og andel ansatte som er 62 år eller eldre. Tabellen viser ikke hvilke arbeidsforhold eller arbeidsavtaler de ansatte over 62 år har. Det vil bli igangsatt et arbeid for å forbedre denne informasjonen slik at kommune får et bedre grunnlag for å iverksette tiltak. Målet er å beholde ansatte lengst mulig i jobben. Tabell: Andel ansatte 62 år og eldre av totalt antall ansatte i sektorene. Kvinner Menn Økonomi 9 % 9 % 5 % 16 % 16 % 8 % Oppvekst 2 % 7 % 7 % 0 % 7 % 8 % Barnehage 4 % 5 % 5 % 0 % 0 % 0 % Skole 1 % 8 % 8 % 0 % 8 % 9 % Helse- og sosial 7 % 7 % 7 % 5 % 6 % 7 % Kultur 7 % 10 % 14 % 6 % 10 % 8 % Teknisk 23 % 7 % 9 % 18 % 12 % 13 % KE 0 % 11 % 8 % 0 % 12 % 14 % Organisasjon 14 % 13 % 7 % 4 % 10 % 7 % Kommunen 5 % 7 % 7 % 5 % 5 % 8 % Kilde: Personal- og lønnssystemet Resultat «gjøre ansettelsesreglementet bedre kjent via lederopplæring og interne kurs, for å sikre at organisasjonen ved ansettelser ivaretar lov- og avtaleverket og unngår diskriminering»: Revisjon av gjeldende ansettelsesreglement igangsettes i Intensjonen er blant annet å forenkle og effektivisere ansettelsesprosessen, samt for å sikre at kommunen ansetter de best kvalifiserte uansett kjønn, alder, etnisitet og funksjonsevne. Likestilling, inkludering og mangfold Slik gjør vi det: Jobbe strukturert for å oppnå høyere grad av likestilling, inkludering og mangfold (Kommuneplanen ). Kristiansand scorer bedre på SSBs indeks for kjønnslikestilling. Kvinner og menn har likeverdige arbeids-, lønns- og utviklingsmuligheter. Kvinners stilling er styrket, spesielt når det gjelder opprykksmuligheter og rekruttering til selvstendige og ledende stillinger. Ingen diskriminerende og krenkende holdninger og handlinger på arbeidsplassene. Flere innvandrere og personer med funksjonsnedsettelse har stillinger på alle nivå i kommunen. Tiltak vedtatt i Handlingsprogrammet -2016: Sørge for økt kompetanse i organisasjonen om status og forskning innenfor området. Vurdere talentspeidermodul med særlig vekt på å rekruttere kvinner, personer med redusert funksjonsevne og minoriteter som ledere i nytt lederopplæringsprogram. Ansvar: Personalsjefen Vurdere å etablerer interne utprøvingsplasser (i samarbeid med NAV) spesielt for personer med minoritetsbakgrunn eller redusert funksjonsevne. Ansvar: Direktørene Balanse arbeidsliv - privatliv: Øke kunnskapen i organisasjonen om kommunens ordninger for ansatte i ulike livsfaser. 17

19 Tabell: Kjønnsbalanse, kommune og sektornivå Sektor kvinner menn kvinner menn kvinner menn Økonomi 68 % 32 % 69 % 31 % 70 % 30 % Oppvekst 78 % 22 % 79 % 21 % 79 % 21 % Barnehage 94 % 6 % 95 % 5 % 95 % 5 % Skole 72 % 28 % 73 % 27 % 73 % 27 % Helse/sosial 87 % 13 % 86 % 14 % 86 % 14 % Kultur 55 % 45 % 54 % 46 % 53 % 47 % Teknisk 24 % 76 % 24 % 76 % 26 % 74 % KE 56 % 44 % 54 % 46 % 51 % 49 % Organisasjon 63 % 37 % 59 % 41 % 56 % 44 % Kommunen 78 % 22 % 77 % 23 % 77 % 23 % Kilde: Personal- og lønnssystemet. Kommunen er en kjønnsdelt arbeidsplass hvor det er en overvekt av menn i tradisjonelt mannsdominerte yrker, og det samme gjelder kvinner. Både i forhold til arbeidsmiljø og tjenestelevering er det viktig å ha en mer balansert fordeling mellom kvinner og menn. I var kommunen pilotkommune i kommuneprogrammet «Likestilte kommuner» som hadde hovedfokus på likeverdige tjenester og kjønnstesting av styringsverktøy. Prosjektet ga interessante resultater når det gjelder tjenestene, disse vil bli analysert i Likestillingssenteret på Hamar hadde en lærerik gjennomgang av kommunens handlingsprogram med fokus på likestillingsperspektivet for kommunens planleggere i november. Kommunen benyttet erfaringer fra prosjektene «Fritt valg» i barnehagene på Agder og «Menn i omsorg» med Trondheim kommune for å planlegge tiltak for å oppnå bedre balanse mellom kjønnene på arbeidsplassene. Resultat «Sørge for økt kompetanse i organisasjonen om status og forskning innenfor området»: Den sektorovergripende ressursgruppen for likestilling, inkludering og mangfold har en viktig rolle når det gjelder å øke kompetansen i organisasjonen. Gruppen har deltatt i et EVU-program om likestilling og mangfold ved Universitetet i Agder for å øke sin kompetanse og bringe den videre i organisasjonen. Gruppen har dessuten hatt temamøte med orientering fra LLH Sør (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transepersoner), og har jobbet med likestillingsintegrering med utgangspunkt i Kommunedelplan i idrett og friluftsliv sammen med representant fra Idrettsetaten. Kommunen er pilotkommune i Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementets treårige program «Likestilte kommuner». Dette innebærer et utviklingsarbeid i rehabiliterings- og barneverntjenestene, som allerede har vist overraskende funn som skal analyseres. Dessuten innebærer det å jobbe med integrering av likestillingsperspektivet i styringsdokumenter. I var likestilling et tema på «Stort ledermøte». Det er startet opp et prosjekt for å utarbeide en felles strategi for kommunens innsats når det gjelder likestilling, inkludering og mangfold. Strategien planlegges ferdigstilt høsten

20 Tabell: Andel kvinner og menn på ulike stillings- og utdanningsnivåer: 2012 Stilling/utdanning Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Direktører 0 % 100 % 5 17 % 83 % 6 Enhetsledere 58 % 42 % % 41 % 100 Høyskole/universitet 75 % 25 % % 26 % 3318 Videregående skole 82 % 18 % % 18 % 1887 Ufaglærte 82 % 18 % % 19 % 1125 Ikke registrert utd.nivå Totalt Kilde: Personal- og lønnssystemet. Andelen kvinner i enhetslederstillinger er høyere enn andelen menn. Det må tas i betraktning at mer enn 2/3 av kommunens ansatte er kvinner. Det har vært en omorganisering i Helse- og sosialsektoren som har gjort at antall enhetsledere er redusert til 7 og som påvirker % -andelen. Rådmannens ledergruppe, som består av sektordirektører og rådmannen, har økt kvinneandelen siden Tabell: Gjennomsnitt lønn kvinner og menn på ulike stillings- og utdanningsnivåer: 2012 Sektor Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle Rådmann/direktører Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte Kilde: Personal- og lønnssystemet Lønnsutviklingen fra 2012 til viser at det har vært fokus på å løfte kvinner i enhetslederstillinger. De har fått % -vis høyere andel lønnstillegg. For ansatte med høyere utdanning og videregående utdanning viser oversikten at menn tjener mer enn kvinnene. Det er kun i gruppen ansatte uten utdanning at kvinnene tjener mer enn mennene. Noe av forklaringen for lønnsforskjeller kan forklares med at kvinnelige ledere har mindre enheter og færre ansatte. For gruppen uten høyere utdanning har kvinnene ofte lengre ansiennitet enn mennene - mennene blir som regel ikke like lenge i denne type stilling. Resultat «Vurdere talentspeidermodul med særlig vekt på å rekruttere kvinner, personer med redusert funksjonsevne og minoriteter som ledere i nytt lederopplæringsprogram»: Det er igangsatt et lederopplæringsprogram for ledertalenter i kommunen, der det har vært spesielt fokus på å rekruttere slik at det er en balansert fordeling av deltakere når det gjelder kjønn, funksjonsevne og etnisk bakgrunn. Resultat «Vurdere å etablere interne utprøvingsplasser (i samarbeid med NAV) spesielt for personer med minoritetsbakgrunn eller redusert funksjonsevne»: IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) har i ressursgruppen for likestilling, inkludering og mangfold informert om hvor viktig arbeid er for integrering. Arbeid gir trygge rammer, styrker språkferdigheter, tilrettelegger samfunnsdeltakelse, skaper nettverk, tilhørighet, og rollemodeller, samt fremmer samhørighet. 19

21 Kommunen har etablert utprøvingsplasser, men de er foreløpig ikke avsatt til personer med en spesiell etnisk bakgrunn eller funksjonsevne. Personalenheten i samarbeid med sektorene skal kartlegge antall og typer utprøvingsplasser totalt i kommunen. I neste handlingsplanperiode vil en vurdere å etablere flere praksisplasser jfr. blant annet mål i IA-avtalen. Videre vil kommune se på hvordan man kan utnytte praksisplassene på en best mulig måte for personer med minoritetsbakgrunn, redusert funksjonsevne og andre utsatte grupper. Resultat «Balanse arbeidsliv - privatliv: Øke kunnskapen i organisasjonen om kommunens ordninger for ansatte i ulike livsfaser»: Kristiansand kommune ble med i et treårig EØS-prosjekt med hovedtema «Work-life Balance» i. KS er norsk partner, og deltakere i prosjektet er Kristiansand og Hamar kommuner, representanter fra fagbevegelsen og næringslivet samt Likestillings- og diskrimineringsombudet og likestillingssentrene på Hamar og i Agder, med tilsvarende deltakelse fra Spania. Deltakelse i prosjektet ventes å ha som en av flere ringvirkninger at kommunens ordninger vil bli mer kjent i organisasjonen. Revidert «Arbeidsgiverpolitisk plattform» ble vedtatt i, og skal implementeres i Dette vil innebære informasjon om kommunens ordninger for ansatte i ulike livsfaser. Leder- og kompetanseutvikling Slik gjør vi det: Prioritere lederutvikling gjennom relevante lederutviklingsprogrammer og hente informasjon gjennom kompetansekartlegging og medarbeiderundersøkelser. Være aktiv i forhold til å søke samarbeid om kompetanseutvikling med kunnskapsinstitusjoner, forskningsmiljøer og næringsliv. Tiltak vedtatt i Handlingsprogrammet -2016: Intensivere arbeidet med å utarbeide strategiske kompetanseplaner på enhetene. Videreutvikle nytt lederopplæringsprogram. Ansvar: Personalsjefen Vurdere mentorordning for ledere inn i nytt lederopplæringsprogram. Vurdere å etablere et felles kompetansesenter for hele kommunen som kan lokaliseres i nytt administrasjonsbygg. Videreutvikle samarbeid med utdanningsinstitusjoner. Resultat «Intensivere arbeidet med å utarbeide strategiske kompetanseplaner på enhetene»: Enhetene er bedt om å intensivere arbeidet, men det er fremdeles en del som ikke har utarbeidet kompetanseplaner. Tabell: Ansattes tilbakemelding i MU en på hvor fornøyd de er med kompetanseutvikling: Arbeidsgiver tilrettelegger for kompetanseutvikling 4,1 4,3 4,3 4,2 som er viktig for jobben jfr. MU Kilde: Bedrekommune.no Tabellen viser at ansatte er over gjennomsnittet fornøyd med arbeidsgivers tilrettelegging for kompetanseutvikling. Det er likt som landsgjennomsnittet. Personalenheten startet høsten arbeidet med å lage en veiledning for ledere som kan brukes i arbeidet med å lage kompetanseplaner. Resultat «Videreutvikle nytt lederopplæringsprogram»: 76 ledere har gjennomført «Kompetanseprogram for nye ledere» fra oktober -12 til oktober -13. Det er også utviklet et lederrekrutteringsprogram som startet oktober med 28 deltakere. Videre deltok alle enhetslederne i oktober på beredskapsøvelse som inneholdt krisehåndtering og medietrening. 20

22 Tabell: Oversikt over deltakere på LOP (Leder Opplærings Programmet): Antall Innvandrer Kvinner Menn Kvinner Menn Kompetanseprogram for nye ledere Rekrutteringsprogram Stort ledermøte Kjempestort ledermøte Kilde: Kurspåmeldingssystemet Resultat «Vurdere mentorordning for ledere inn i nytt lederopplæringsprogram»: Det er ikke igangsatt arbeid på dette. Hvordan en mentorordning i kommunen kan organiseres vil bli utredet våren 2014 og en anbefaling vil foreligge innen juni Resultat «Vurdere å etablere et felles kompetansesenter for hele kommunen som kan lokaliseres i nytt administrasjonsbygg»: Det er planlagt og vedtatt å etablere et felles kompetansesenter i det nye Rådhuskvartalet. Dette blir iverksatt, i første omgang som prosjekt, fra 1.februar Helsefremmende arbeidsmiljø Slik gjør vi det: Medarbeidere har en høy grad av frihet, initiativ og medbestemmelse i eget arbeid. Arbeidsplassene har et helsefremmende arbeidsmiljø og jobber aktivt for å få ned sykefraværet. Tiltak vedtatt i Handlingsprogrammet -2016: Planlegge å gjennomføre MU (medarbeiderundersøkelse) og Følge opp resultatene fra MU på hver enkelt arbeidsplass. Utarbeide tiltaksplaner for å øke jobbnærværet. Legge til rette for å ansette flere med nedsatt funksjonsevne. Øke kompetansen hos lederne på forebygging av sykefravær og oppfølging av de som blir sykmeldte. Resultat «Planlegge å gjennomføre MU (medarbeiderundersøkelse) og 2015»: MU er planlagt og gjennomført 16. september t.o.m. 11. oktober med en svarprosent totalt i kommunen på 79 %. For sektorene er svarprosenten som følger: Tabell: Svarprosent MU per sektor: Økonomi 94 % 92 % Oppvekst 90 % 89 % - Barnehage 73 % 84 % 87 % 86 % - Skole 93 % 92 % 90 % 91 % Helse- og sosial 71 % 75 % 75 % 69 % Kultur 80 % 90 % 92 % 90 % Teknisk 80 % 85 % 88 % 86 % Organisasjon 92 % 79 % Kommunen totalt 79 % 83 % 83 % 79 % Kilde: Bedrekommune.no Som oversikten viser har de fleste sektorene en liten nedgang i svarprosenten, bortsett fra organisasjonssektoren som har en vesentlig nedgang. Sistnevnte skyldes en datafeil som Bedrekommune.no fikk rettet opp, men likevel gjorde at ansatte ikke fikk eller ønsket å svare på undersøkelsen. 21

23 6 Dimensjoner Kristiansand 2011 og Gjennomsnittlig tilfredshet KRS Snitt KRS 2011 Kilde: Bedrekommune.no Diagrammet viser at det er liten endring på dimensjonene fra forrige gang undersøkelsen ble gjennomført. Innhold i jobben, Mobbing, diskriminering og varsling, Medarbeidersamtale, Overordnet ledelse, Systemer for lønns- og arbeidstid, samt Stolthet over egen arbeidsplass har alle en nedgang fra forrige undersøkelse. Nedgangen er såpass liten at den ikke er signifikant. Det er kun dimensjonen Helhet som har oppgang, men også her er endringen ikke signifikant Gjennomsnittlig tilfredshet KRS Høyest kommune Lavest kommune Kilde: Bedrekommune.no Når en sammenlikner Kristiansand med kommunene som skårer lavest og høyest på MU en i hele landet ligger Kristiansand ganske midt på treet på mange av dimensjonene. Det er likevel noen indikatorer som skiller seg positivt ut ved at vi ligger litt over snittet: Mobbing, diskriminering og varsling Medarbeidersamtaler Overordnet ledelse Stolthet over egen arbeidsplass 22

24 Dimensjon Faglig og personlig utvikling ligger under snittet når vi sammenlikner disse tre kommunene. Det kan indikere at det har vært for lite satsing på kompetanseplaner i enheter. Derfor er det igangsatt tiltak for å bedre på dette. Det er kommentert i avsnittet om Leder- og kompetanseutvikling ovenfor. Resultat «Følge opp resultatene fra MU på hver enkelt arbeidsplass». Det er gjennomført evalueringsmøte med styringsgruppen for MU og sluttrapport sluttføres når alle innspill fra sektorrådgivere, hovedverneombud og hovedtillitsvalgte, foreligger. I tillegg vil sektorene også kommentere MU en i sine sektorkapitler. Kristiansand kommune deltar i et arbeidsutvalg i regi av KS, med tanke på å utarbeide nye spørsmål til ny medarbeiderundersøkelse. Ny undersøkelse skal være klar til bruk på bedrekommune.no i 2015 Direktørene med sine staber følger opp sine enheter ved behov. Det er utarbeidet standardisert verktøy for oppfølging av MU. Resultat «Utarbeide tiltaksplaner for å øke jobbnærværet». Sektorene utarbeider egne IA-tiltaksplaner hvor enheter med høyt fravær over tid prioriteres. I tillegg er det etablert en nærværsgruppe som kan bistå enheter med svært høyt fravær over tid. Mer informasjon om sykefraværsarbeidet finnes i sektorkapitlene. Oversikten nedenfor viser at det har vært en liten nedgang i sykefraværet i sammenlignet med Utvikling sykefravær på kommune og sektornivå, per år: Totalt fravær Økonomi 6,6 4,6 3,2 Oppvekst 7,4 8,0 7,9 - Barnehage 10,4 9,5 10,2 11,2 11,0 - Skole 6,7 6,1 6,4 6,9 6,8 Helse- og sosial 10,9 9,9 9,6 10,1 9,7 Kultur 6,1 6,3 6,1 7,4 5,4 Teknisk 6,0 5,2 5,1 5,4 4,2 Kristiansand Eiendom 10,1 9,2 10,4 10,2 10,1 Organisasjon 6,6 5,4 5,0 Kommunen 8,8 8,1 8,2 8,7 8,3 Sykefraværsutvikling Kristiansand kommune korttid og langtid per år: 23

25 Oversikt sykefravær fordelt på kvinner og menn, korttids- og langtidsfravær: Sykefravær i kommunen Status 2012 Status Kvinner totalt fravær 9,8 % 9,3 % Korttidsfravær 1,9 % 1,8 % Langtidsfravær 7,9 % 7,5 % Menn totalt fravær 5,4 % 5,5 % Korttidsfravær 1,5 % 1,4 % Langtidsfravær 3,9 % 4,1 % Totalt fravær, alle 8,7 % 8,3 % Korttidsfravær 1,8 % 1,7 % Langtidsfravær 6,9 % 6,6 % Kilde: Corporater og Personal- og lønnssystemet HRM. Resultat «Legge til rette for å ansette flere med nedsatt funksjonsevne»: Personalenheten har ansvar for Omfordelingsrådet som forvalter ordningen med stillingsbanken. Omfordelingsrådet har i omplasserte 11 antall ansatte på grunn av helsemessige årsaker. I tillegg er det omplassert 18 ansatte av økonomiske årsaker og 1 omplassering av andre årsaker. Tabell: Ansatte som har fått nye arbeidsoppgaver i kommunen via Omfordelingsrådet 2012 Helsemessige årsaker 9 11 Økonomiske årsaker Andre årsaker 0 1 Kilde: Omfordelingsrådet Resultat «Øke kompetansen hos lederne på forebygging av sykefravær og oppfølging av de som blir sykmeldte»: Temaet har vært en del av LOP (Leder Opplærings Programmet). Og har bestått av en dags opplæring med forelesere fra Personalenhetene og NAV. I tillegg har Personalenheten arrangert HMS-kurs som også inneholder tema om forebygging av sykefravær og oppfølging av sykmeldte Drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester Kommunikasjon kommune og innbygger Kommunikasjonsenheten har laget seks nye elektroniske skjemaer for småbåthavnkontoret, idrettsetaten og ingeniørvesenet, og bidratt til nye søknadskjemaer om tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner, skolekorps, private grendehus og til aktiviteter for barn og unge med funksjonshemming. Satsingen knyttet til kompetanseutvikling på sosiale medier og oppfølging av EUprosjektet Opening Up har fortsatt. Det ble laget retningslinjer for bruk av sosiale medier i ekstern kommunikasjon. I startet et tverrsektorielt prosjektarbeid med å lage en ny portal som på en bedre, enklere og mer systematisk måte viser statikk og analyser som kommunen tar hensyn til når de skal fatte beslutninger, og i arbeidet med planer og handlingsprogram. I første omgang er områdene befolkningsutvikling, klima, folkehelse og levekår, næring og kommunen som organisasjon prioritert. Statistikken skal presenteres både på region-, kommune- og bydelsnivå. Formålet med prosjektet er å formidle styringsinformasjon og beslutningsgrunnlag som angår Kristiansand og regionen på en bedre måte for politikere, ansatte, innbyggere og andre interesserte. Prosjektet skal implementeres i driften i løpet av 2014 og sees i sammenheng med fylkeskommunens arbeid med Agderportalen. Arbeidet med den nye portalen inngår i Opening Up prosjektet, del to, som skal finne standarder og god praksis for publisering av data og analyser og gjøre offentlig data tilgjengelig for andre. 24

26 Interne teknologiske effektiviseringstiltak Kommunen har innført Sharepoint som gjennomgående samarbeidsverktøy og hjemmeområde for alle ansatte. Sharepoint gir ansatte mulighet til samarbeid og deling av dokumenter på tvers av organisasjonsstrukturen. Dette er særlig nyttig der man har prosjekter med deltakere fra forskjellige organisasjonsenheter. I tillegg vil en større andel dokumenter legges på fellesområder fremfor lagring på den ansattes hjemmeområde. Dette vil bidra til sterkere grad av deling. I Sharepoint ligger det også skjemaløsning, og mulighet til å utvikle arbeidsflyt. Dette er tatt i bruk på noen områder og bør videreutvikles. Kommunen innfører Lync som samhandlingsverktøy fra og har forberedt dette arbeidet i. Med Lync vil en kunne sette opp og delta i telefon- og videokonferanser direkte fra egen PC og dele informasjon på en fleksibel måte under konferansen. Lync skaper nye måter å samarbeide på, på tvers av organisasjoner og avstander. Verktøyet sparer deltakere for reisetid og gir medarbeidere en bedre oversikt over når andre er til stede, og vil kunne bidra til bedre dynamikk og effektivitet i hverdagen. Egenkontroll Arbeidet med intern-/egenkontroll går som tidligere. Hver sektor har ansvar for sine områder. Det er imidlertid utarbeidet en overordnet kvalitetspolitikk som sier noe om ansvar, myndighet med mer, der også ansvar for intern-/egenkontroll ligger. Sentral økonomienhet har gjennomført prosjektet «Fra bestilling til betaling». Det er nå i drift etter kursing i hele organisasjonen (HS kommer kvartal 1 14). Fokus og lojalitet mv, skal følges nøye opp og elektronisk rapportering er klar til gjennomføring. Resultater, nye rutiner og tilbakemeldinger tyder på at det nå ligger til rette for å få mer ut av e-handel, så vel i effektivisering av rutiner som ved økt kontroll ved kjøp og bedret lederkontroll. Elektronisk Økonomihåndbok er ferdigstilt og denne er nå lagt ut på Intranett, og er derved tilgjengelig for hele organisasjonen. Økonomihåndboken omfatter alt fra bestilling til betaling, via kontering, kontroll, rapportering mv OPS Offentlig-Privat-Samarbeid Kommunalutvalget behandlet den sak vedrørende om nybygg i oppvekstsektoren skulle vurderes utført som OPS prosjekter. Resultatet ble at Kristiansand eiendom sitt kvalitetssystem legger til grunn en kontraktstrategi hvor Kristiansand eiendom er byggherre ved gjennomføring av tradisjonelle formålsbygg. Endelig valg av kontraktsform avklares ved den årlige rullering av handlingsprogrammet. OPS- modellen vurderes på prosjekter hvor det foreligger klare insitamenter for at et offentlig privat samarbeid gir et totalt sett bedre tilbud for kommunen. Helse- og sosialstyret har vedtatt at det skal foretas en utredning om hvordan bygging av private omsorgsboliger vil påvirke det kommunale behovet. Utredningsansvaret ligger hos HS-sektoren Samfunnssikkerhet Beredskapshendelser Det har vært få hendelser i 2014 som har utløst behov for å aktivere kommunens beredskapsapparat. Ekstremværet «Geir» og noen mindre andre værhendelser gjorde det nødvendig å sette i verk rutinemessige forberedelser, men ga ingen store konsekvenser. Og i forbindelse med båtulykke i Middelhavet der flere flyktninger med forbindelse til Kristiansand var involvert, ble deler av helse- og sosialtjenestene satt i beredskap. Øvelser og beredskapsmøter I har direktører og enhetsledere deltatt på et to-dagers seminar om krisehåndtering og medietrening. Seminaret inkluderte en skrivebordsøvelse med tema ekstremvær, og gav viktige erfaringer til oppfølging ute i enhetene. Fritidsetaten øst og vest, samt biblioteket og helse- og sosialsektoren har gjennomført skrivebordsøvelser. Scenario for helse- og sosial øvelsen var en større brann i forbindelse med et kulturarrangement der oppgaven var å etablere et evakuerte- og pårørendesenter. 25

27 Kommunen var arrangør, sammen med sivilforsvaret og fylkesmannen i Vest-Agder, av den første Kristiansandskonferansen, en regional konferanse som setter fokus på nettverksbygging innenfor samfunnssikkerhet på Sørlandet. En rekke aktører fra privat næringsliv og offentlige beredskapsaktører deltok. Planverk og risiko- og sårbarhetsanalyser Plan for overordnet beredskap er gjennomgått og oppdatert, spesielt tiltakskort knyttet til evakuerte og pårørendesenter er evaluert pga. organisasjonsendringer i helse- og sosialsektoren. Plan for helsemessig og sosial beredskap er også totalrevidert for å være tilpasset ny organisasjon. Kommunen har i gjennomført en større overordnet temaanalyse om risiko for ras. Analysen dekker alle tjenester i teknisk sektor. I tillegg er det gjennomført en rekke risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) innen arealplanlegging og ved ulike organisasjonsendringer. Oppvekst har gjort et større arbeid med å lage en overordnet ROS-analyse for skoler og barnehager. Nødnett Helsedirektoratet gjennomførte i desember en prosess med prosjektetablering. Dette gjaldt et lokalt prosjekt for innføring av nødnett i Kristiansand kommune og på Kristiansand legevakt. Prosjektets tidsplan ved årsskiftet tilsier at nødnett tas i bruk tidligst i oktober

28

29 4.1 Innledning Bykassens regnskap viser for et positivt netto driftsresultat på 92,8 mill kr. Det regnskapsmessige resultat viser kr 0. Også i 2012 ble regnskapet gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr 0. I dette kapittelet er det enkelte steder henvist til noter. Disse fremgår av selve regnskapet som fremlegges som egen sak i bystyret. Driftsutgiftene har i økt mer enn driftsinntektene. Driftsresultatet ble i bedre enn ventet blant annet som følge av en svært god avkastning på energiverksfondet, lave renter og besparelser i sektorene. Avkastningen på energiverksfondet ble hele 8,1 % i. Meravkastningen på 16,5 mill kr er avsatt til eget bufferfond. Øvrige renteinntekter ble høyere enn budsjettert og renteutgiftene ble lavere enn forutsatt fordi rentenivået holdt seg svært lavt ut hele året. Samlet viser netto finans bedring på 24,9 mill kr i forhold til budsjettet. 4.2 Driftsregnskapet Regnskapsmessig resultat Netto driftsresultat er positivt med 92,8 mill kr. Avsetning til fond er gjennomført i henhold til politiske vedtak, bestemmelsene i budsjett og regnskapsforskriftene, særlovgivning, samt etter krav fra bidragsyterne, herunder staten. Vilkårene er nærmere omtalt i forskriftsbestemt note 6. Enkelte resultatenheter har også forbrukt fond som en del av finansieringen av årets aktiviteter. Etter dette er det et regnskapsmessig resultat på kr 0. Pensjonsutgifter belastes kommuneregnskapet som følge av gjennomsnittsberegninger. Eventuell besparelse skal med virkning fra 2012 belastes fremtidige budsjetter over 10 år. Premieavviket for pensjon ble positivt med 17,3 mill kr i medregnet amortisering (utgiftsføring) av tidligere positive premieavvik. Premieavviket isolert viser et positivt avvik på 8,4 mill kr i forhold til budsjettert beløp. Sektorene har en samlet besparelse på 9,7 mill kr etter avsetning til og bruk av fond i sektorregnskapene. Det samlede netto avviket på 0,2 % i forhold til brutto driftsutgifter på sektorene, må betegnes som svært lavt. 28

30 Driftsregnskapet Note Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Beløp i 1000 kr 2012 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Refusjoner Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts og formuesskatt Eiendomsskatt og andre skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Varer og tjen. i prod Varer og tjen innkjøpt Overføringer Avskrivninger G Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån E Sum finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og omkostn. G Avdrag på lån G Sosiale utlån Sum finansutgifter Resultat finans Motpost avskrivninger G Netto driftsresultat Netto driftsresultat Bykassens driftsregnskap for viser et positivt netto driftsresultat på 92,8 mill kr. Netto driftsresultat viser en bedring på 144,9 mill kr i forhold til justert budsjett, i hovedsak som følge av besparelser i sektorene som må avsettes til ikke budsjetterte bundne fond. Ubrukte midler innen ATPområdet utgjør 10,1 mill kr. Korrigert netto driftsresultat (dvs. uten bruk og avsetning til bundne fond, samt pliktig overføring av inntekter fra momskompensasjonen til dekning av investeringer), viser et positivt avvik på 59,8 mill kr i forhold til budsjettet. 29

31 Note Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Beløp i 1000 kr 2012 Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av udisponert fra tidligere år Bruk av disposisjonsfond F Bruk av bundne driftsfond F Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført investeringsregnskapet Avsatt til dekning av underskudd Avsatt til disposisjonsfond F Avsatt til bundne fond F Avsatt til likviditetsreserve Sum avsetninger Regnskapsoverskudd Korrigert netto driftsresultat Note Regnskap Budsjett Regnskap Beløp i 1000 kr 2012 Netto driftsresultat Avsatt til bundne fond Bruk av bundne driftsfond Momskomp pliktig overføring Korrigert netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat i justert budsjett negativt med 6,9 mill kr. 30

32 Netto driftsresultat bør ideelt sett være 3 % av driftsinntektene, dvs. ca 165 mill kr. Strategien i kommuneplanen sier at det skal tilstrebes en netto resultatgrad på minimum 2 %, dvs. ca 110 mill kr. Basert på vedtatt handlingsprogram, hvor saldering gjennomføres ved tidligere års reserver, er dette lite sannsynlig i årene fremover. Generelt Økningen av driftsutgiftene fra år til år er betydelig høyere enn gjennomsnittlig prisstigning i perioden. I tabellen benyttes konsumprisindeksen i stedet for kommunal deflator. Driftsutgiftene har i økt med 0,89 prosentenheter mer enn driftsinntektene. Av årene 2010 er det bare i at driftsinntektene har vist lavere økning enn driftsutgiftene. Skatter, refusjoner og overføringer fra staten utgjør ca 76 % av bykassens samlede driftsinntekter. Staten har dermed avgjørende kontroll med inntektssiden i kommunen. Den dominerende utgiftspost er lønnsutgifter (62 %). Skatteinntekter Formues- og inntektsskatten i viser merinntekt i forhold til budsjettet på 14,4 mill kr og en økning i forhold til 2012 på 5,9 %. Merinntekt, eller svikt, i formues- og inntektsskatten i forhold til landsgjennomsnittet, utjevnes ved inntektsutjevningen i rammetilskuddet. For hele landet utgjør økningen i formues- og inntektsskatten 5,7 % i. Kristiansand kommunes skatteinntekter pr innbygger ligger på 94,7 % av landsgjennomsnittet i. I 2012 var dette tallet 94,8 %. Veksten i eiendomsskatten skyldes volumøkning. Skattesatsen ble redusert fra 6,4 promille i 2012 til 6,35 promille i. Rammetilskuddet Ordningen med løpende inntektsutjevning medfører at en eventuell svikt i skatteinngangen, sammenlignet med landsgjennomsnittet, kompenseres med 60 % fortløpende i rammetilskuddet. Tilsvarende trekkes kommunene for eventuelle merinntekter i forhold til landsgjennomsnittet. Kristiansand kommunes skattevekst var lavere enn skatteveksten på landsbasis i målt pr innbygger. Inntektsutjevningen viser et tillegg på 40,2 mill kr. I forhold til justert budsjett, viser netto rammetilskudd en mindreinntekt på 11,9 mill kr i. Integreringstilskuddet Integreringstilskuddet viser kun et mindre avvik. I tråd med tidligere praksis er 80 % av beløpet tilført helse- og sosialsektoren ved korreksjon av budsjettrammen med kr

33 Momskompensasjonsordningen I 2004 gjennomførte Stortinget en omfattende reform av momskompensasjonsordningen. Kommunens rammetilskudd, inklusiv den tidligere kompensasjonsordningen, medførte et trekk på samlet ca 150 mill kr. Samlet kompensasjonskrav for både drift og investeringer utgjør i ca 203,6 mill kr for bykassa, boligselskapet og parkeringsselskapet. 177,3 mill kr er inntektsført i bykassa, mens det resterende er inntektsført i de øvrige selskaper. Momskompensasjon Tall i hele 1000 kr Beløp Bykassa mvakomp drift Bykassa mvakomp investering Kristiansand Boligselskap KF Kristiansand Parkeringsselskap KF 200 Sum momskompensasjon De to foretakene Kristiansand Boligselskap KF og Kristiansand Parkeringsselskap KF beholder i sin helhet all momskompensasjon. Kristiansand Havn KF er kun underlagt ordinære momsregler. Sektorenes drift Det henvises til sektordelen i årsrapporten hvor den enkelte sektor kommenterer årsresultatet. Det etterfølgende viser sektorenes andel av driftsutgiftene, samt besparelser og overskridelser i forhold til budsjettrammen for. 32

34 Sektor R- B- R-2012 Avvik Beløp i 1000 kr (A) (B) (C) =(B-A) Økonomi Utgift Inntekt Netto Oppvekst - Barnehage Utgift Inntekt Netto Helse- og sosial Utgift Inntekt Netto Kultur Utgift Inntekt Netto Teknisk u/kr. Eiendom Utgift Inntekt Netto Kristiansand Eiendom Utgift Inntekt Netto Organisasjon Utgift Inntekt Netto Oppvekst - Undervisning Utgift Inntekt Netto Sum sektor 1-7 Utgift Inntekt Netto Sektor 9 netto inntekt Netto Regnskapsmessig overskudd Regnskapsmessig underskudd Som det fremgår av ovenstående tabell viser sektorenes drift en samlet besparelse på 9,7 mill kr etter avsetning til og bruk av fond. (Unntatt bruk og avsetninger som følge av overskudd /underskudd i årsoppgjøret). Det er til dels større positive avvik i enkelte sektorer. Det samlede regnskapsmessige resultatet i bykassa er kr 0 etter bruk av og avsetninger til sentralt disposisjonsfond. Resultatenhetene i sektorene har i årsoppgjøret avsatt 46,7 mill kr av overskuddet (100 %) til egne disposisjonsfond og brukt 37,1 mill kr av tidligere års overskudd. Sektorfondene prisjusteres ikke fra 2011 og kommunens samlede reservefond blir ikke lenger tilført midler fra resultatenhetene i sektorene, jfr bystyresak 179/2011. De enkelte sektorenes avvik vil bli kommentert nærmere i kommunens samlede årsrapport for. I økonomistyringen legger rådmannen opp til at overskridelser skal dekkes inn de påfølgende år og besparelser skal kunne tilbakeføres de aktuelle enheter i fremtidige budsjetter. Vilkårene for dette fremgår av bystyresak 179/

35 Økonomi Oppvekst - Barnehage Helse- og sosial Kultur Teknisk Kristiansand Eiendom Organisasjon Oppvekst - Undervisning Figur 3 Sektorenes andel utgifter og %-avvik brutto 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % %-vis andel utgifter %-avvik brutto 5,0 % 0,0 % -5,0 % I tidligere regnskaper har en målt avvik mot netto budsjett, da det vedtatte budsjettet er et nettobudsjett pr sektor. I årets regnskap er avviket målt mot brutto budsjett, da dette gir et mer korrekt bilde av relative avvik i forhold til sektorenes størrelse. I er det Kultursektoren med 2,0 % og Kristiansand Eiendom med 1,7 % som har de største relative positive avvikene. Størst negativt avvik har teknisk sektor med 1,7 %. De øvrige sektorene har avvik på mellom -0,5 % og 0,6 % i forhold til brutto budsjett. 4.3 Investeringer Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Beløp i 1000 kr Brutto investeringer Sum driftsinntekter Brutto invest. i % av dr.innt. 16,7 % 17,8 % 13,5 % 12,0 % Investeringsnivået i kommunen er svært høyt og bærer preg av at en rekke større prosjekter er iverksatt blant annet i grunnskolen og innen omsorg (skoler, omsorgsboliger og sykehjem). Disse prosjektene vil, sammen med et planlagt høyt investeringsnivå i 2014, påføre bykassen økte driftsutgifter de nærmeste årene. Egenfinansieringen har ikke greid å holde tritt med denne utviklingen. Resultatet er at lånefinansieringen har økt betydelig. 34

36 4.4 Likviditetssituasjonen har gjennomgående vært preget av akseptabel likviditet på grunn av opparbeidede fondsreserver. Likviditetsreserven har blitt styrket på grunn av oppbygging av frie fond. For å ha god likviditet, bør kontantbeholdningen være minst 1/12 av omsetningen og forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld bør ikke være lavere enn 2 (den er 2,53). Likviditeten i 1. tertial 2014 forventes å være tilstrekkelig. Viktige faktorer for bykassens likviditet er tidspunktet for låneopptak og nivået på bundne fond. Låneopptakene gjennomføres når likviditeten erfaringsmessig er svakest og når pengemarkedet antas å ha en gunstig prising. Dette er gjort for ikke å belaste bykassen med unødvendige rente- og avdragsutgifter, samt for å oppnå bedre rentebetingelser. Disse låneopptakene kan gjennomføres på kort varsel dersom likvidsituasjonen tilsier det. I likviditetsstyringen ses alle kommunale midler under ett og knyttes til det gjennomsnittlige innskuddsvolum i bykassens konsernkontosystem og plasseringer i finansmarkedet. Fleksibiliteten i konsernkontosystemet innebærer at kommunen kan klare seg med en rimelig lav kontantbeholdning og likevel være tilstrekkelig likvid i det daglige. Foliorenten er redusert fra 2,95 % i januar til 2,78 % i desember. Gjennomsnittet for har vært 2,84 %. Det anbefales foreløpig ikke å treffe tiltak for å bedre bykassens likviditetsreserve. Så lenge kommunen unngår betydelige regnskapsunderskudd vil det ikke være noen umiddelbar fare for likviditeten til tross for at marginene er små. Det anbefales likevel at likviditetsreserven bevares ved at kommunen opprettholder reserver i form av disposisjonsfond, for lettere å håndtere svingninger i driftsinntekter og driftsutgifter. Eventuell økning i akkumulert premieavvik vil forverre likviditetssituasjonen. Det er derfor mulig man må vurdere tiltak for å unngå for svak likviditet i forbindelse med handlingsprogrammet for Det anbefales at kommunen opprettholder et langsiktig perspektiv i finansforvaltningen, noe som er nedfelt i dagens finansreglement. Dette gjør kommunen mindre sårbar i forhold til kortsiktige svingninger i rentenivået. 4.5 Bykassens fondsavsetninger Utviklingen i bykassens fond er vist i forskriftsbestemt note 6. Samlede fondsmidler utgjør 1 102,6 mill kr pr I det etterfølgende kommenteres bykassens viktigste fond. Energiverksfondet: Energiverksfondet kommenteres særskilt i kapittel 10. Energiverksfondets disposisjonsfond er på 119,5 mill kr pr , mens fondets investeringsfond utgjør 374,2 mill kr. Anleggsmidler kommer i tillegg med 178,5 mill kr. Fondets samlede regnskapsmessige størrelse knyttet til passivasiden i balanseregnskapet er på 672,1 mill kr. Det er i lagt til prisstigning med 13,4 mill kr (2,04 %). Kapitalfondet Dette er et ubundet investeringsfond og utgjorde 118,1 mill kr pr Det er netto avsatt 29,7 mill kr til fondet i. Fondets størrelse pr er 147,8 mill kr. Det generelle disposisjonsfondet Fondet er på 33,7 mill kr pr Det vises til kommentarene nedenfor vedr sektorenes egne disposisjonsfond. Disposisjonsfondet til amortisering av premieavvik Fondet er på 172,9 mill kr pr Akkumulert premieavvik er 428,4 mill kr, slik at underdekningen er 255,5 mill kr. Dette er en reduksjon i underdekningen på 10,8 mill kr fra Budsjettert avsetning er 19,8 mill kr, mens det i regnskapet er avsatt 28,1 mill kr. Avviket skyldes at premieavviket ble høyere enn budsjettert. Underdekningen er på nivå som forutsatt i handlingsprogrammet for

37 Sektorenes egne disposisjonsfond Disse fondene utgjør 79,4 mill kr pr Fondene har oppstått som følge av at sektorene har anledning til å sette av 90 % av overskudd de enkelte år, fram til år Fra år 2011 avsettes 100 % av overskudd. Alle sektorene har positive disposisjonsfond. Sektorfondene fordeler seg slik: (tall i hele 1000 kr) Disp.fond (overskudd) sektor 1 økonomi 6 919,7 Disp.fond (overskudd) sektor 2 barnehage 5 771,0 Disp.fond (overskudd) sektor 3 helse og sosial ,5 Disp.fond (overskudd) sektor 4 kultur 9 949,8 Disp.fond (overskudd) sektor 5 teknisk ,6 Disp.fond (overskudd) sektor 6 organisasjon 6 389,5 Disp.fond (overskudd) sektor 7 skole 5 942,2 Totalt ,4 4.6 Bykassens langsiktige gjeld og rente- og avdragsutgifter Kommunens pensjonsforpliktelser er ikke gjenstand for ordinær tilbakebetaling og renteberegning. Derfor fokuseres det på lånegjeld uten pensjon i det etterfølgende. Bykassens lånegjeld uten pensjon utgjør 6.544,6 mill kr pr , hvilket er en økning på 234,4 mill kr sammenlignet med Se tabell nedenfor. Økningen skyldes fortsatt høye opptak av lån til investeringer. Løpende avdrag har bidratt til reduksjon av lånegjelden. Netto lånegjeld på 5.290,1 mill kr er innenfor vedtatt tak lån på mill kr. Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Beløp i 1000 kr Samlet langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse Lånegjeld u/pensjon Lånegjeld knyttet til utlån Grunnlag for kap. VAR Netto lånegjeld Netto lånegjeld i % av lånegjeld u/pensjon 80,30 % 81,10 % 81,21 % 80,83 % Det er viktig å skille mellom lån til selvfinansiert virksomhet og lån til ordinære kommunale formål. Selvfinansiert virksomhet består av lån til videre utlån og VAR, dvs. vann og avløp, renovasjon mv. Av bykassens lånegjeld uten pensjon () er ca 81 % knyttet til ordinære kommunale formål (netto lånegjeld), som må dekkes av generelle inntekter, mens ca 19 % tilhører selvfinansiert virksomhet. Grunnlaget for beregning av renter innen VAR-området er inntatt i tabellen over. Dette gir et mer reelt bilde av netto lånegjeld enn ved bare å benytte faktiske lån til VAR-området i sammenstillingen. Staten gir tilskudd til renter og avdrag for lån knyttet til utbygging av sykehjem, omsorgsboliger og skoler, som i ovenstående tabell inngår i kategorien netto lånegjeld. Disse tilskuddene utgjorde 23,6 mill kr i, noe som tilsvarer full betaling av renter og avdrag på et lån på ca 370 mill kr (første års renter og avdrag ved serielån forutsatt 30 års nedbetaling og 3,0 % rente). I de senere årene har netto lånegjeld økt betydelig, med påfølgende økte rente- og avdragsutgifter. Gjennomsnittlig nedbetalingstid er ca 30 år når avdrag i investeringsregnskapet knyttet til utlån er holdt utenfor. 36

38 Bykassens største långiver for finansiering av investeringer er Kommunalbanken, som har en andel på 91 % av gjeldsporteføljen totalt. Av dette gjelder ca 6 prosentenheter kortsiktige lån vunnet i anbudsrunder i sertifikatmarkedet. Finansieringskilder for øvrig er KLP Kommunekreditt. Verdipapirmarkedet har vært benyttet i løpet av året, men ikke ved årets slutt. Husbanken benyttes når det gjelder lån knyttet til videre utlån. De fleste lån i gjeldsporteføljen har flytende rente, men det benyttes også fast rente. Rentenivået varierer mellom 1,5 % og 5,2 %, avhengig av låneform og rentebindinger. Lånegjelden er rentesikret med mill kr gjennom rentebytteavtaler med ulik løpetid. Rentebytteavtaler og lån med fast rente sørger til sammen for at 50,2 % av gjeldsporteføljen har lang rentebinding (binding utover ett år). Andelen kort rentebinding (binding under ett år), er dermed 49,8 %. Når det gjelder fordelingen på ulike kategorier av bindingstid, er kategorien «1 til 5 år», innenfor det taktiske avviket fra idealporteføljen som tillates iht. finansreglementet. Kategorien «0 til 1 år» viser en overskridelse av rammen på 2,3 prosentenheter, mens kategorien «over 5 år» har underskridelse på 0,8 prosentenheter. Avvikene vil bli rettet opp snarest mulig ved å øke rentebindingen i porteføljen. Porteføljens durasjon, dvs. effektiv løpetid til rentefornying, er 2,6 år. Inkludert rentesikring er gjennomsnittlig rentesats for gjeldsporteføljen 3,4 % ved utgangen av året. 37

39

40 I hadde ASSS-kommunene et gjennomsnittlig netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntektene (netto resultatgrad) på 2,7 %. I 2012 lå gjennomsnittet på 2,9 %. Gjelder for alle diagrammer: Snitt andre (alle ekskl. KRS) = gjennomsnittet av kommunene i oversikten minus Kristiansand. Diagrammene tar utgangspunkt i foreløpige KOSTRA-tall pr. 17. mars Netto driftsresultat Kristiansand kommune hadde et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 1,7 % i mens det i 2012 var på 2,5 %. Resultatet i var svakere enn i 2012, men vesentlig bedre enn opprinnelig budsjett for. Dette skyldes i hovedsak netto finans på 24,9 mill. kr og gode resultater i sektorene (9,7 mill. kr). Kristiansand har et lavere resultat enn snittet for de andre kommunene. Stavanger og Tromsø har et lavere netto driftsresultat enn Kristiansand kommune. 39

41 5.2 Frie inntekter per innbygger Kristiansand hadde i frie inntekter per innbygger på kr. Dette er noe lavere enn de øvrige kommunene som i snitt hadde kr. Kristiansand har en vekst på 3,3 % fra 2012 til mens snittet lå på 3,8 %. 40

42 5.3 Netto utgifter per innbygger I hadde Drammen, Stavanger, Bærum, Trondheim, Tromsø og Bergen høyere netto utgifter per innbygger enn Kristiansand. Veksten i netto utgifter i Kristiansand fra 2012 til var på 4,2 % mot et snitt for de andre 8 store kommunene på 4,9 %. Kristiansand hadde en vekst fra 2012 til på 4,2 % som er lik med veksten i Sandnes. Lavest vekst hadde Drammen med 2,9 % og høyest hadde Fredrikstad med 6,1 %. 41

43 5.4 Kort om de største tjenestene Netto driftsutgifter per innbygger til pleie- og omsorg Kristiansand hadde i et utgiftsnivå til pleie og omsorgstjenesten per innbygger på kr, som er under snittet for de andre kommunene ( kr). Kristiansand hadde en vekst i utgiftene på 1,6 % mot snittet for de andre kommunene på 2,9 % Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år til grunnskolesektoren Kristiansand hadde i nest høyeste netto utgifter per innbygger til grunnskole på kr. Tromsø hadde høyest utgift med kr. Snittet for de andre kommunene var på kr. Kristiansand og Fredrikstad hadde lavest vekst fra 2012 til med 1,9 %. Snittet for de andre kommunene var på 3,6 %. 42

44 5.5 Oppsummering Kristiansand har fortsatt relativt lave netto driftsutgifter per innbygger til pleie og omsorg, selv om Sandens, Trondheim og Tromsø ligger noe lavere. Alle kommunene utenom Sandnes har hatt en positiv vekst fra 2012 til. Veksten i Kristiansand var på 1,6 %, mot et snitt på 2,9 %. Kristiansand hadde en netto driftsutgift per innbygger til barneverntjenesten på kr i. Dette er litt mindre enn snittet på kr. Derimot hadde Kristiansand høyest vekst med 6,7 % fra 2012 til. Snittet hadde en vekst på 1,4 %. Innen sosialtjenesten hadde Kristiansand en netto driftsutgift per innbygger kr i. Dette er litt lavere enn snittet på kr. Kristiansand hadde en utgiftsvekst per innbygger på 14,7 % fra 2012 til mot et snitt på 11,2 %. Det er bare Sandes, Bærum og Tromsø som har lavere utgiftsnivå enn Kristiansand. Kristiansand kommune har lavere frie inntekter enn gjennomsnittet av de øvrige kommunene, og har også litt lavest vekst enn snittet. Kommunen har derimot høyere netto driftsutgifter per innbygger enn gjennomsnittet. Kristiansand kommune finansierer dette ved brukt av høy eiendomsskatt. Kristiansand her hatt et høyt investeringsnivå med påfølgende stor avdragsbelastning. Kristiansand har en netto lånegjeld per innbygger per kr. Kun Trondheim har høyere lånegjeld per innbygger med kr. Veksten i lånegjelda fra 2012 til var på 3,5 % mot et snitt på 6,0 %. 43

45 6 Rapportering fra sektorene

46 6.1 OPPVEKSTSEKTOREN

47 Innledning Oppvekstsektoren hadde I et tilfredsstillende økonomisk resultat. Samlet gikk sektoren med et underskudd på 1,629 mill kr (0,1 % av budsjett) fordelt med +2,49 mill kr på skole og -4,119 mill kr på barnehage. Underskuddet på barnehage skyldes blant annet at 5 mill kr måtte avsettes til en mulig utbetaling til private barnehager når dette skal etterregnes. Sektoren har et samlet disposisjonsfond på 11,713 mill kr relativt likt fordelt på barnehage og skole. På skole har de ordinære grunnskolene negativt fond og sentrale ansvar/spesial- og støttetjenester har positivt fond. På barnehage er bildet motsatt. Barnehageenhetene har positivt fond, mens sentrale ansvar har negativt fond. Sykefraværsnivået i barnehage er fortsatt for høyt, selv om det er en nedgang fra 11,3% i 2012 til 11% i. Antall elever som ikke har hatt utbytte av ordinær opplæring og har vedtak om spesialundervisning er redusert noe fra 7 % til 6,9. Dette er en positiv utvikling i tråd med ønsket om å skape et mer inkluderende læringsmiljø. Det er imidlertid en alt for høy andel av elevene på ungdomstrinnet, særlig gutter, som mottar spesialundervisning. Sektorens store satsing på inkluderende læringsmiljø (FLiK) startet for alvor i. Prosjektet med tilhørende veilednings- og støtteapparat ble etablert tidlig på året. Hovedfokus har vært lederopplæring, forankring og gjennomføring av kartleggingsundersøkelsen som skal danne grunnlag for hvilke utfordringer den enkelte enhet skal jobbe med videre. Det ble oppnådd full barnehagedekning etter definisjonen som gjelder. For å løse behovet opptaket avdekket, ble det sommeren etablert ca 20 nye plasser i Mosby Oppvekstsenter. De faglige resultatene har vist en positiv fremgang fra 2012 til, selv om ikke målene som ble satt er helt nådd. Dette blir belyst grundig i Kvalitets- og Utviklingsmeldingen som legges fram for Bystyret til høsten. Tjenester for barn og familie ble i vedtatt overført til Oppvekstsektoren fra Disse tjenestene inngår i Helse- og sosialsektorens årsrapport for. Viktige hendelser Oppstart læringsmiljøsatsingen FLiK med fokus på leder-, veileder- og gruppelederopplæring. T-1(kartleggingsanalyse av barnehager og skoler) er gjennomført Vedtak om overføring av tjenester for barn og familie til Oppvekstsektoren. Eget overgangsprosjekt for overføring av tjenester for barn og familie i helse- og sosialsektoren til oppvekstsektoren ble etablert for å forberede overføringen Utredning barnehagestruktur. Rapport følges opp i 2014 Utredning og vedtak ifm administrativ sammenslåing av skoler Utredning av SFO i fremtiden. Følges opp i Etablert knutepuntepunktprosjekt «STYRKE», næringsnær barnehage og skole Bamsebo barnehage ferdigstilt Voie og Torkelsmyra skoler sammenslått til Voiebyen skole Nøtteliten barnehage nedlagt Sentrum lekesenter nedlagt Innført sentralt ordensreglement for Kristiansandsskolen Etablert internkontrollsystem for skoler og barnehager Innført gratis kulturskoletime (som i statsbudsjett 2014 er vedtatt avviklet igjen) Tilført 17 ekstra læringstillinger ifm Statsbudsjett, fordelt på 5 ungdomsskoler Kvalitetsmelding for Kristiansandsskolen og barnehage utarbeidet med påfølgende generaldebatt i Bystyret Vedtak om lokalisering av skole for barnetrinnet i Torridal Entreprenørskapsprosjektets andre og siste år Innføring av nye valgfag på 8. og 9. trinn 46

48 6.1.1 Arbeidsgivervirksomheten - periodemål En kommune i utvikling Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2011 Status 2012 Resultat 1 Arbeidsmiljø Redusere sykefravær og øke trivsel. Indikator: *Sykefravær i % av årsverk barnehage Sykefravær i % av årsverk skole Snitt totalt MTU**, barnehage Snitt totalt MTU, skole 10,1 % 6,3 % 4,8 4,6 11,1 % 6,7 % 11 % 6,8 % 4,7 % 4,7 % 2 Mangfold Oppnå bedre kjønnsbalanse i barnehagene, SFO og barneskolen Indikator***: Andel menn i barnehager Andel menn i SFO Andel menn i barneskole 5,9 % 16,3 % 23,7 % 5,3 % 15,4 % 26,5 % 5,7 % 14,1 % 22,8 % Kommentarer: Barnehage: Det totale sykefraværet i barnehagene er på 11 % i, en nedgang på 0,3 % fra Korttidsfraværet (1-16 dager) var i på 2, 3%. Det er stor variasjon i sykefraværsprosenten mellom barnehagene. Enkelte barnehager har et sykefravær på rundt 3 %, mens et par barnehager har et fravær på opp mot 20 %. Enhetslederne rapporterer månedlig på sykefraværsoppfølgingen, og det gjøres mye godt og systematisk arbeid i forhold til oppfølging av de sykmeldte. Mye av fraværet skyldes utenforliggende årsaker som det ikke er enkelt å redusere, eller tilrettelegge for, i barnehagene, som regel operasjoner og påfølgende rehabilitering. Høsten ble det igangsatt et prosjekt, «Vi trenger deg», i 7 barnehager for å øke nærværet. På bakgrunn av en kartlegging, tilbys ulike tiltak som skal forhindre sykefravær. Nærværsgruppen i Kristiansand kommune jobber for å øke nærværet på arbeidsplasser med høyt sykefravær. 2 barnehager er valgt ut, og disse får regelmessig oppfølging. Skole: Det totale sykefraværet for skolene i er på 6,8 %. Sammenlignet med 2012 har det vært en nedgang på 0,1 %. Det har vært en nedgang i korttidsfraværet på 1 % (fra 2,5 % i 2012 til 1,5 % i ), og en økning i langtidsfraværet på 0,9 % (fra 4,4 % i 2012 til 5,3 % i ). Det er foreløpig ikke avdekket hva som er årsaken til dette. Variasjonen på sykefraværet på enhetene er fra 0 % til 12,8 % som høyeste sykefravær. Av de 48 enhetene (inndelingen ved sykefraværet) i oppvekst skole, er det 4 enheter som har fravær på over 10 %, og 21 enheter som har sykefravær på under 6 %. Inntrykket er at det gjøres et godt arbeid med oppfølging av sykemeldte arbeidstakere, og det er fokus på tilrettelegginger og forebyggende arbeid for å unngå sykemelding og øke jobbnærværet. Resultatet for sykefraværet har vært vurdert opp mot resultatet av medarbeiderundersøkelsen på den enkelte enhet. Det vurderes ikke, ut fra utelukkende en samstilling av tallene og kjennskapet til 47

49 enhetene, å foreligge noen sammenhenger her. Det oppleves i liten grad at fraværet er arbeidsrelatert. Også i oppvekst skole kommenteres sykefraværet av enhetsleder på den enkelte enhet jevnlig i forbindelse med rapportering. Det har ikke vært igangsatt særskilte tiltak inn mot enkeltskoler slik det er gjort i forhold til enkelte barnehager. Det er begrunnet i at fraværet er vesentlig høyere i barnehage. For hele sektoren er det utarbeidet en sektorplan for IA- arbeid som målretter dette arbeidet utover de kommunale tiltak. Det er nedgang i andel menn både i barneskolen og SFO, og i begge tilfeller er andelen lavere enn målsetningen. Inntrykket er allikevel at rektorene er opptatt av å rekruttere fler menn til disse stillingene. Det er derfor rimelig å anta at det er en høy andel av kvinner blant de kvalifiserte søkerne til stillingene. Menn i barnehager: Antallet menn i kommunale barnehager i Kristiansand er langt fra målet som er fastsatt i nasjonale handlingsplaner. I den grad barnehagene har mannlige søkere på stillinger, benytter de anledningen til særbehandling av disse søkerne. Et par barnehager har vært aktive deltakere i likestillingsprosjektet Fritt valg, og derved fått gutter i praksis. Barnehager som har mannlige medarbeidere er opptatt av å tilpasse arbeidsmiljøet for å ivareta begge kjønn, som for eksempel ta hensyn til ulike interesser, samtaleemner i pauser, innredningen av barnehagen mm. Rekruttere og beholde medarbeidere Bemanning i sektoren*: Skole Barnehage Totalt Antall enheter inkludert stab Antall enhetsledere kvinner Antall årsverk Antall årsverk kvinner Antall ansatte/personer Antall ansatte kvinner Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger Antall ansatte fra 62 år og oppover Antall kvinner fra 62 år og oppover Nøtteliten barnehage ble lagt ned fra og med De ansatte ble omplassert til andre kommunale barnehager, deriblant Bamsebo, som på grunn av utbygging økte sitt personale. På Mosby oppvekstsenter, ble det sommeren etablert en barnehageavdeling. Barnehageavdelingen har ikke egen leder, men ledes av rektor på Mosby Oppvekstsenter. Omtrent halvparten av de ansatte i barnehagene har deltidsstillinger. Ved tidligere gjennomgang i sektoren, har det vist seg at vi har svært lite ufrivillig deltid. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i barnehagene er bortimot 85 % stilling. Antall ansatte i deltidsstillinger (og antall kvinner i deltidsstillinger) synes høyt. Tallene viser at ca. 52 % av de ansatte i hele sektoren er ansatt i deltidsstillinger. Dette stemmer ikke med virkeligheten. Sektoren har mange tilsatte som til en hver tid har foreldrepermisjon med 80 % lønn. I tillegg har mange fagarbeidere og assistenter gjerne flere deltidsstillinger som til sammen kan komme opp i 100 %. De telles da bare i en deltidsstilling og ikke i 100 % stilling. Det vil i 2014 bli foretatt en nærmere gjennomgang av deltid blant fagarbeidere og assistenter i barneskole og SFO på grunn av at det er der det kan være grunn til å anta at eventuell deltidsproblematikk gjelder. Voie og Torkelsmyra skole ble slått sammen til Voiebyen skole i. De 43 enhetene i skole består av 35 vanlige grunnskoler, svømmeundervisningen, en leirskole, Pedagogisk senter, Grunnskolens pedagogiske støttetjeneste, Kongsgård skolesenter, Mottaksskolen, PPT og Kristiansand International School. 48

50 Aldersfordeling for ansatte i barnehage og skole Vi har valgt å vise aldersfordelingen blant ledere og noen av yrkesgruppene i skole og barnehage. Om noen får år blir det behov for rekruttering av flere nye barnehageledere. På skole har lederne en relativt ung gjennomsnittsalder siden «generasjonsskiftet» er gjennomført det siste tiåret. Aldersfordelingen på lærere og førskolelærere er jevnt fordelt og tilsier ikke spesielle utfordringer de nærmeste årene. 6 Aldersfordeling rektorer Dispensasjoner fra utdanningskravet. Bestemmelser om barnehagens bemanning er gitt i lov om barnehager og forskrift om pedagogisk bemanning, og skal sikre barnehagen som pedagogisk virksomhet. Stor øking i antall barnehageplasser har medført utfordringer i å rekruttere nok førskolelærere til barnehagene. Faste stillinger er forholdsvis enkle å bemanne, mens ved utlysning av vikariater skjer det av og til at det ikke er kvalifiserte søkere. Når det søkes dispensasjon, skal kompetansen til den det søkes dispensasjon for, vurderes. Kompetansen til de som har fått dispensasjon er svært varierende, fra svært lang praksis i barnehage, til pedagoger uten fullført utdanning og som mangler videreutdanning i pedagogikk for småbarn. 49

51 I ble det totalt innvilget følgende dispensasjoner(tall fra 2012 i parentes): 6 i kommunale barnehager(11) 9 i private barnehager(13) 1 i private familiebarnehager(5) Dispensasjonene er av ulik varighet, fra et par uker til inntil et år. Det er ikke innvilget noen varige dispensasjoner fra utdanningskravet i kommunen. Dispensasjon fra norm om pedagogisk bemanning. I henhold til forskrift om pedagogisk bemanning 1 skal det være minimum en pedagogisk leder pr 14/18 barn når barna er over tre år og en pedagogisk leder pr 7/9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over 6 timer. Eier kan søke kommunen om midlertidig dispensasjon fra forskriften for inntil 1 år av gangen når særlige hensyn tilsier det. I ble det innvilget følgende dispensasjoner: 2 i kommunale barnehager 6 i private barnehager Likestilling, inkludering og mangfold Likestilling. Kjønnsbalanse på stillings- og utdanningsnivå Antall ansatte Antall ansatte Barnehage: Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Direktører Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte Ikke registrert utd.nivå Totalt for sektoren Kommentarer Det har vært en mannlig vikar for enhetsleder i. Likestilling. Kjønnsbalanse på stillings- og utdanningsnivå Antall ansatte Antall ansatte Skole: Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Direktører Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte Ikke registrert utd.nivå Totalt for sektoren Kommentarer: Kjønnsbalansen på ledernivå og på ungdomstrinnet er tilfredsstillende, men andel menn i barneskolen er lav. 50

52 Likestilling, Lønnsnivå kvinner og menn på stillings- og utdanningsnivå i 100 % stilling Gjennomsnittslønn Gjennomsnittslønn Barnehage Kvinner Menn Gj.snitt Kvinner Menn Gj.snitt Enhetsledere Høyskole/universitet Fagarbeidere/vdg.skole Ufaglærte Kommentarer: Kvinner og menn i barnehagene lønnes likt. Lønnsforskjellene mellom mannlige og kvinnelige fagarbeidere og assistenter, kommer av ulik lønnsansiennitet. Likestilling, Lønnsnivå kvinner og menn på stillings- og utdanningsnivå i 100 % stilling Gjennomsnittslønn Gjennomsnittslønn Skole Kvinner Menn Gj.snitt Kvinner Menn Gj.snitt Enhetsledere Høyskole/universitet Fagarbeidere/vdg.skole Ufaglærte Kommentarer: De aller fleste enhetsledere i Oppvekst skole lønnes i hovedsak etter antall årsverk tilsatt ved enheten. Det er en relativt høy andel menn blant rektorene ved de største skolene. Menn i fagarbeider- eller ufaglærte stillinger har i gjennomsnitt kortere lønnsansiennitet enn kvinnelige kolleger. Dette er grunnen til at de har en lavere årslønn. Helsefremmende arbeidsmiljø Sykefravær i sektoren Status 2012 Status Barnehage Skole Kvinner totalt fravær 9,1 % 11,1 % 7,4 % Korttidsfravær 1,8 % 2,2 % 1,6 % Langtidsfravær 7,3 % 8,7 % 5,8 % Menn totalt fravær 4,3 % 8,9 % 5,3 % Korttidsfravær 1,4 % 3,2 % 1,1 % Langtidsfravær 2,9 % 5,7 % 4,2 % Totalt fravær, alle 7,9 % 11 % 6,8 % Korttidsfravær 1,7 % 2,3 % 1,5 % Langtidsfravær 6,2 % 8,7 % 5,3 % 51

53 Medarbeidertilfredshetsundersøkelse (MTU)(*) Skole Barnehage Svarprosent 92 % 90 % 91 % 84 % 87 % 86 % Organisering av arbeidet 4,5 4,6 4,6 4,7 4,7 4,7 Innhold i jobb 4,9 5,0 5,1 5,0 5,0 5,0 Fysiske forhold 4,3 4,4 4,4 4,2 4,3 4,3 Samarbeid og trivsel med kolleger 5,0 5,1 5,2 5,1 5,1 5,1 Mobbing, diskriminering og varsling 4,9 5,1 5,3 5,0 5,0 5,2 Nærmeste leder 4,5 4,6 4,6 4,8 4,8 4,8 Overordnet ledelse 3,8 3,9 4,2 4,1 4,1 4,3 Faglig og personlig utvikling 4,3 4,3 4,4 4,7 4,6 4,7 System for lønns- og arbeidstidsordninger 3,9 4,2 4,3 3,8 3,9 3,9 Stolthet over egen arbeidsplass 4,8 5,0 5,1 5,1 5,1 5,1 Helhetsvurdering trivsel 4,6 4,8 4,8 4,8 4,8 4,7 (*) Tilbud om medarbeidersamtale er tatt ut pga endring i metode. Kommentar: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen viser høy tilfredshet sammenlignet med nasjonalt nivå. Noen få enheter med lave skåre på vesentlige dimensjoner er fulgt opp spesielt Oppfølging av kommuneplanens satsingsområde periodemål og driftsmål Byen som drivkraft Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator 1 Alle grunnskoler med ungdomstrinn har kompetanse og bruker entreprenørskap som læringsverktøy (2-årig satsing, ) Indikator: - Antall grunnskoleenheter på ungdomstrinnet som gjennomfører årlig minst 2 av Ungt Entreprenørskaps opplæringsprogrammer med minst 50 elever - Antall ungdomskoler som fullt ut bruker entreprenørskapsmetodene som integrert del av opplæringen 2 Internasjonal skole bidrar til rekruttering av høyt kvalifisert arbeidskraft. Mål 12 2 Resultat 12 2 Indikator: Antall elever i primær-målgruppen (jfr opptaksreglementet) Gjennom introduksjonsprogrammet og andre tiltak stimuleres voksne innvandrere til arbeid, eller kvalifiserende utdanning. Resultat: Målene som er satt i forhold til resultatene på norskprøvene nås ikke, spesielt er resultatene på norskprøve 3 skriftlig skuffende. I forhold til landssnittet ligger kommunen noe under på norskprøve 2, mens norskprøve 3 ligger over landssnittet på muntlig og så vidt under på skriftlig. Resultatene evalueres, men det kan ikke gis et entydig svar på hvorfor kommunen ikke når ønskede resultater. Dette blir gjenstand for videre oppfølging. 52

54 Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator 1 Barnehage og skole bidrar til mestring av grunnleggende ferdigheter Indikatorer: Antall kommunale barnehager som tar i bruk IKT systematisk i pedagogisk sammenheng Antall barnehager med utbygd infrastruktur for elevnett Mål Resultat Obligatorisk kartleggingsprøve i lesing 1.trinn %vis andel elever under kritisk grense Kartleggingsprøve digital kompetanse på 5. trinn % andel elever under kritisk grense på snittet av 3 delprøver (status 2012, 20%) Nasjonale Prøver - lesing 5.trinn, % -andel flere elever på mestringsnivå 2 og 3 i Krs i forhold til ASSS-snitt. (Andel mestringsnivå 2 og 3 i : Krs 75,8, snitt ASSS 78,5 snitt land 75,9 Nasjonale Prøver - lesing 8.trinn, % -andel flere elever på mestringsnivå 3, 4 og 5 i Krs i forhold til ASSS-snitt. (Andel mestringsnivå 3, 4 og 5 i Krs 72,8, snitt ASSS 76,2, snitt land 74,2). Nasjonale Prøver - lesing 9.trinn, % andel flere elever på mestringsnivå 3,4 og 5 sammenlignet med gjennomføring 8.trinn året før. Nasjonale Prøver - regning 5.trinn, % -andel flere elever på mestringsnivå 2 og 3 i Krs i forhold til ASSS-snitt. (Andel mestringsnivå 3 og 4 i : Krs 75,4 snitt ASSS 75,9 snitt land 73,3 Nasjonale Prøver - regning 8.trinn, % -andel flere elever på mestringsnivå 3,5 og 5 i Krs i forhold til ASSS-snitt (andel mestringsnivå 3,4 og 5 i : Krs 72,8, snitt ASSS 75,9 snitt land 72,8 Nasjonale Prøver - regning 9.trinn, % -andel flere elever på mestringsnivå 3, 4 og 5 sammenlignet med gjennomføring 8.trinn året før. Resultater nasjonale prøver 5. og 8.trinn - perioden 2011-, andel på høyeste mestringsnivåer. Nasj 2011 Krs 2011 Nasj 2012 Krs 2012 Nasj Krs Regn 72,3 77,1 73, ,3 75,4 5 Regn 74,5 72,8 72,1 71,5 72,8 72,8 8 Les 5 75, ,4 72,6 75,9 75,8 Les 8 72,5 70,1 71,9 70,4 74,2 72,8 7, ,4 20 (snittskåren er forbedret fra 2012) -2,7-3,4 11,7-0,5-3,1 10,7 53

55 Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator 2 Barnehagens forebyggende arbeid bidrar til at flere elever inkluderes i skolens ordinære opplæringstilbud. Flere elever får, gjennom god tilrettelegging, opplæringen innenfor rammen av det ordinære skoletilbudet. Indikator %andel av elevene totalt som får spesialundervisning (7,0% 2012) %-andel av elevene på ungdomstrinnet som får spesialundervisning (10,2% i 2012) 3 Tidlig innsats kommunen har velfungerende samhandling og tjenlig støtteapparat overfor barn og unge Indikatorer Antall velfungerende tverretatlige team i skole (36 skoler har team) Mål 6, Status per 2. tertial 6,9 10 I forbindelse med overføring av tjenester til barn og unge arbeides det nye samarbeidsarenaer. Målet derfor ikke lengre relevant 4 Tidlig innsats Barnehager og skoler gir riktig hjelp til rett tid Ta opp uroen innføres som metode i barnehager og skole etter en nærmere plan Resultat: Etter at målene for handlingsprogram ble satt, er FLiK-prosjektet blitt den dominerende satsingen. Tidlig innsats og prosjektets tiltak, deriblant «Ta opp uroen» samsvarer svært godt med FLiK og er godt forankret i satsingen. På grunn av tilgjengelig tid for skoler og barnehager er det imidlertid ikke gjort noen intensivert satsing utover å tilby opplæring. 5 Alle elever opplever inkludering og mestring (nasjonalt mål og indikatorer) Indikatorer (elevundersøkelsen): Trivsel (nasjonalt 89): %-andel elever som trives godt på skolen Mobbing (nasjonalt 2,9): %-andel elever som blir mobbet en eller flere ganger i uka Utfordringer (nasjonalt 66,6): %-andel elever som får nok utfordringer i mange eller de fleste fag Tilpasning (nasjonalt 67,04) %-andel elever med tilpasset opplæring i mange eller de fleste fag Faglige tilbakemeldinger (nasjonalt 47,8): %-andel elever som oppgir at lærerne forteller hva du må gjøre for å bli bedre i fagene 92 3, ,7 2,4 72,3 59,5 49,7 54

56 Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator 6 Minoritetsspråklige voksne og barn har gode norskkunnskaper og rekrutteres til barnehage Indikatorer: Prosent minoritet/barnebefolkning som er i barnehage. (Kostra rapp. inkl. 0-åringer) av det totale antall barn Prosentvis andel minoritetsspråklige elever på kritisk nivå lesekartlegging 2. trinn (Nivå alle elever i Kristiansand: 11,9) %-andel voksne som består godkjente norskprøve 2 muntlig %-andel voksne som består godkjente norskprøve 2 skriftlig %-andel voksne som består godkjente norskprøve 3 muntlig %-andel voksne som består godkjente norskprøver 3 skriftlig Mål Status per 2. tertial 80 27, Tilfredshet med barnehagetjenesten opprettholdes i kommunale barnehager (Tilfredshetsundersøkelse gjennomføres hvert tredje år) Indikator: Opplevd tilfredshet kommunale bhg. (status Score (private barnehager 5,3) 5,3 8 Det utvikles et inkluderende læringsmiljø i barnehage og skole veileder- og lederopplæring Oppstart implementering implementering 2015 påvisbar resultateffekt iht egen kartlegging Gjennomføres i 2014 Resultat: Prosjektet er i rute i henhold til prosjektplan. I er det gjennomført lederopplæring og støtteapparat er rigget og utdannet. Fra høsten startet arbeidet blant alle ansatte på enhetene. Kartleggingsundersøkelse, T-1 ble gjennomført våren og er et viktig utgangspunkt for forbedringsarbeidet. Klimabyen Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Mål 1 Energiforbruket i barnehagene og skolene er redusert Resultat Indikator: Forbruk i antall KWFH/m2/år temperaturkorrigert. Barnehage (status 2010) Skole (status 2006, 146 Kwh/m2/år, status 2010, 119 Kwh/m2/år) (hadde vært 99 dersom ikke tiltak mot radon måtte gjøres) 55

57 Kommentarer: En utførlig resultatvurdering gis i egen kvalitetsmelding som vil bli fremlagt for Bystyret til høsten. Det er framgang i faglige resultater, men minoritetsgruppen (barn og voksne) når ikke målene i tilstrekkelig grad. Sammenlignet med landet for øvrig er det liten forekomst av mobbing Andelen som får spesialundervisning går fortsatt noe ned Energiprogrammet er en suksess. Energiforbruket er drastisk redusert både i skole og barnehage etter programmet startet Sektorens totale netto- og brutto driftsramme Oppvekstsektoren samlet Tall i 1000 kr Ramme Regnskap Budsjett Avvik Skole Barnehage Netto resultat Barnehagetjenestene Driftsregnskap netto og brutto: Tall i 1000 kr Sektor Regnskap Budsjett Avvik Brutto Inntekter Totalt I viser sektorens driftsmessige regnskapsresultat et netto underskudd på 4,119 mill.kr. Dette tilsvarer et forbruk på 100,6 % av budsjettrammen dvs. et overforbruk på 0,6 %. Driftsregnskap alle tjenester: Tjeneste Regnskap Budsjett Avvik Pol.virksomhet/felles ledelse Barnehagetilbud/barnehage-lokaler/ skyss Tilbud til barn med nedsatt funk.evne, spes.ped.hjelp, og tilbud til minoritetsspråklige Tjenester utenfor ord.tjeneste- område (kontantstøtte) Totalt

58 Barnehagetjenestene fikk et samlet underskudd på 4,119 mill. kr. Dette skyldes følgende forhold: Merforbruk på 0,785 mill. kr på tjenestegruppe for politisk virksomhet/felles ledelse skyldes i hovedsak sen ompostering av intern pc-avgift i barnehagene av hensyn til korrekt Kostratjenesterapportering, og som var budsjettert under barnehagetilbud. Tjenestegruppen under barnehagetilbud gjelder kommunale- og private barnehager og sentrale poster til ulike formål knyttet blant annet AFP, refusjon for flyktninger, foreldrebetaling og refusjoner for barn fra andre kommuner, og fikk en samlet besparelse på 1,8 mill. kr. Av dette fikk kommunale barnehager inkl. kompetanseavdelinger og flyktningebarnehage et overskudd på 2,9 mill. kr, mens sentrale poster fikk et merforbruk på 0,5 mill. kr. Private barnehager fikk et merforbruk på ca. 0,6 mill. kr, som skyldes at det i regnskapsavslutningen ble avsatt 5 mill. kr til eventuell etterbetaling i forbindelse med etterberegning av tilskudd for. Tilbudet for barn med særlig behov fikk et merforbruk på 3,8 mill. kr, der det har vært spesielt stort press på tilbudet for spesialpedagogisk hjelp. Det ble utgiftsført høyere utgifter til kontantstøtte enn budsjettert, som må ses i sammenheng med lavere etterspørsel og utgifter til nye plasser som rapportert i løpet av året. Rammeendringer i løpet av : Tall i 1000 kr Tiltak Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport Økte utgifter /reduserte inntekter Reduserte utgifter/ økte inntekter RNB Private barnehager økning av minimumstilskuddet Leie av datalinje, overføring til Organisasjonssektoren 7 Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport Mosby oppvekstsenter avd. barnehage ekstraordinære kostnader Bamsebo barnehage ny brakke 964 Kompensasjoner tekniske justeringer: Justering av lønn- og prisvekst inkl. etterregulering Pris- og lønnsvekst - etterregulering deflator Justert pris- og lønnsvekst 491 Tilskudd fra oppvekststyrets disposisjonskonto 213 Økt pensjonsutgift KKP for små stillinger 494 Sum rammeendring Budsjettet er regulert for økte utgifter på netto 11,541 mill. kr i. Oversikt over barnehagesektorens reserver til disposisjon pr Sektoren hadde pr et disposisjonsfond på 6,454 mill. kr. Det ble i vedtatt handlingsprogram for forutsatt sletting av negativt disposisjonsfond på sentralt ansvarsområde mot fast rammetrekk fra, noe som ble justert i forbindelse med 1. tertialrapport. Totalt ble 5,8 mill. kr i negativt fond slettet mot fast rammetrekk, men med fradrag for 2 mill. kr som var tilbakeføring til bykassen for færre plasser enn budsjettert. Dermed ble 3,8 mill. kr tilført fra bykassen til oppvekstsektoren-barnehages disposisjonsfond. Samlet hadde oppvekstsektoren-barnehage et disposisjonsfond på 10,297 mill. kr etter 1. tertial. I løpet av året er det brukt kr. fra disposisjonsfondene i barnehagene til mindre oppgraderingsprosjekt i barnehagene, samt avslutning av inventarprosjekt. 57

59 Etter fradrag for samlet underskudd i på 4,119 mill. kr er fondet pr på 5,771 mill. kr. Rådmannen vil foreslå å kompensere sektoren i 1. tertial dersom det blir nødvendig å bruke beløpet på 5 mill kr som ble avsatt til eventuell etterbetaling til private barnehager. Disposisjonsfond pr : Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr Sletting negativt fond 1. tertial Bruk av disposisjonsfond i løpet av Underskudd Disposisjonsfond pr Barnehage har i tillegg bundne fond på 0,560 mill. kr pr Skoletjenestene Driftsregnskap netto og brutto Tall i 1000 kr Ramme Regnskap Budsjett Avvik Brutto Inntekter Netto ramme Netto budsjettramme for skole var i på 946,9 mill. kr. Justert for avsetning til bundne fond, viser regnskapet et overskudd på 2,5 mill. kr. Overskuddet utgjør 0,26 % av netto budsjettramme. Regnskapsmessig resultat alle virksomheter/tjenester: Tall i 1000 kr Virksomheter/tjeneste Regnskap Budsjett Avvik Grunnskolevirksomhet Sentrale poster PP-Tjenesten Pedagogisk senter Skolefritidsordningen Kongsgård skolesenter (voksenopplæring) Sum Grunnskolevirksomhet Grunnskolevirksomheten inkluderer grunnskoler som får budsjett via tildelingsmodellen, sentrale grunnskolerelaterte avsetninger, spesialavdelingene på Krossen og Hellemyr, Mottaksskolen, tospråklig fagopplæring, leirskolevirksomhet, svømmeundervisning, hørselsavdeling, Internasjonal skole og Alternative skoletilbud. Grunnskolevirksomheten hadde i et samlet underskudd på -0,97 mill kr. 58

60 Mange grunnskoler har i jobbet målbevisst for å opparbeide balanse i regnskapet og flere enheter med negativt disposisjonsfond har gjort en god jobb for å redusere eller fjerne dette. Resultatet for grunnskolene som får budsjett via tildelingsmodellen viser et samlet netto underskudd på -3,7 mill kr (etter avsetning til bundne fond og eksklusive SFO).Av dette hadde barneskolene ( ) et samlet underskudd på -4,7 mill kr og ungdomsskolen (8-10) et samlet overskudd på 2,5 mill kr. De kombinerte skolene (1-10) hadde et samlet underskudd på -1,5 mill kr. Regnskapet for de sentrale grunnskolerelaterte avsetningene viser merutgifter på om lag 1,5 mill kr knyttet til energi i. Utgiftene til gjesteelever i andre kommuner ble på 12,5 mill kr i som er tilsvarende nivået i På den annen side er refusjonene frå andre kommuner 1,7 mill. kr høyere enn forventet. Per har grunnskolene som får budsjett via tildelingsmodellen et samlet netto disposisjonsfond på -6,2 mill kr. Per var disposisjonsfondet på -4,0 mill kr. Oppvekstdirektøren vil også i 2014 ha et sterkt fokus og en tett oppfølging av skoler og andre enheter som har et negativt disposisjonsfond. Sentrale poster Som sentrale poster inngår oppvekstdirektørens stab, sentrale reserver, IT, skoleskyss, AV-sentralen, fagforeningsvirksomhet, personaltiltak, særskilte tiltak, politisk virksomhet m.m. De sentrale postene hadde samlet sett et overskudd på 1,7 mill kr i. Overskuddet skyldes hovedsakelig mindreutgifter til skoleskyss. Oppvekstdirektørens stab (ansvar 70000) hadde et overskudd på 0,1 mill kr. Per har sentrale poster et positivt disposisjonsfond på 4,4 mill kr. Oppvekstdirektøren vil i 1. tertialrapport 2014 foreslå en omfordeling av opparbeidede disposisjonsfond på enkelte enheter. Omfordelingen vil gå til å styrke det sentrale disposisjonsfondet som buffer for uforutsette kostnader og til å slette negativt disposisjonsfond på Voie og Torkelsmyra skoler, slik at den nye skolen (Voiebyen) står med 0 i fond i første hele budsjettår. De uforutsette kostnadene kan blant annet være energi, gjesteelever og AFP. Pedagogisk-psykologisk virksomhet (PPT) Resultatet for Pedagogisk/Psykologisk tjeneste (PPT) viser et overskudd på 0,38 mill kr i. Overskuddet skyldes hovedsakelig at PPT har hatt en vakant stilling deler av året. Per har PPT et positivt disposisjonsfond på 0,85 mill kr. Pedagogisk senter Resultatet på Pedagogisk senter viser et merforbruk på -0,9 mill. kr i. Resultatet skyldes merutgifter på lønnspotene som er forutsatt dekt av disposisjonsfond. Per har Pedagogisk senter et positivt disposisjonsfond på 0,07 mill. kr. Skolefritidsordningen Regnskapet for skolefritidsordningen viser et overskudd på 0,88 mill. kr. i. Overskuddet skyldes noe høyere kapasitetsutnyttelse en forutsatt som har gitt merinntekter på foreldrebetalingen og noe mindre behov for behovsprøvde særskilte midler i ordinære SFO-er. Kongsgård skolesenter (voksenopplæring) Regnskapet for Kongsgård skolesenter (KSS) viser et overskudd på 2,5 mill. kr i. Overskuddet skyldes hovedsakelig økte inntekter i forhold til diverse tilskuddsordninger som dels skyldes økt behov, men også at KSS har utnyttet inntektsmulighetene i enda større grad enn tidligere. I tillegg har skolen «kjørt økonomisk stramt» og driver svært effektivt med store klasser og relativt få timer. 59

61 I tillegg er det fortsatt andre kommuner som er på etterskudd med å sende refusjonskrav til Kristiansand kommune for deltakere som har flyttet fra Kristiansand. Disse kravene blir ikke foreldet og må i ettertid dekkes av disposisjonsfondavsetningen. Oppvekstdirektøren vi i 1. tertialrapport 2014 foreslå å overføre 2,4 mill. kr. av disposisjonsfondet til sentralt fond. Etter denne justeringen vil KSS ha et positivt disposisjonsfond på 2,7 mill kr. Rammeendringer i løpet av : Tall i 1000 kr Tiltak Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport Økte utgifter /reduserte inntekter Reduserte utgifter/ økte inntekter Overføring av midler til Kulturskolen Midlertidige løsninger Holte 475 Framskyving av midlertidige løsninger Fagerholt 600 Midlertidige løsninger Kristiansand Internasjonal skole Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport Økt elevtall Overføring av lønnsressurs til Organisasjonssektoren -680 Øvrige endringer Økt KKP time for time 373 Lønns- og priskompensasjon Overføring til barnehage fra oppvekststyrets disp.konto -212 Sum rammeendringer Oversikt over sektorens reserver til disposisjon pr : Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr Bruk av disposisjonsfond i løpet av året Avsatt til disposisjonsfond Disposisjonsfond pr Disposisjonsfondet står på en sentral balansekonto der den enkelte resultatenhet har en positiv eller negativ netto andel. Overføring av mer- eller mindreforbruk mellom år er avgjørende for resultatenhetenes styring og langsiktige økonomiske planlegging. Samlet disposisjonsfond for skole per utgjør 0,63% av nettobudsjettet for. Det ble i overført disposisjonsfondsmidler til investeringsregnskapet med kr på ansvar Dvergsnes skole som følge av et merforbruk på prosjekt Opprustning utearealer - aktiv ute, jf. 2 tertialrapport bystyresak 131/13. Skole har i tillegg overført 4,1 mill. kr som bundne fond fra til

62 6.1.4 Endrede forutsetninger - innsparingstiltak Innsparingene som var mulig å påvirke ble gjennomført i tråd med HP -16. Nøtteliten barnehage og Sentrum lekesenter ble nedlagt, men det er usikkert hvorvidt effekten av innsparingen på Nøtteliten ble som forutsatt. Rammene på barnehagene oppleves som svært stramme, men enhetene har likevel samlet sett gått med overskudd. Størst utfordring er at de nødvendige utgiftene til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne, spesialpedagogisk hjelp og tilbud for minoritetsspråklige barn er høyere enn rammen. På skole ble Voie og Torkelsmyra sammenslått. Det ble gitt reduserte rammer til Kongsgård skolesenter, Grunnskolens Pedagogiske støtteenhet og Tospråklig fagopplæring. Innsparing på energi ble imidlertid 1,5 mill kr lavere enn kravet som lå i HP og det ble ikke besparelser på gjesteelever slik det var forutsatt. I budsjettbehandlingen ble det vedtatt å omfordele midler fra administrasjon og ledelse til å styrke kompetanse og kvalitet i skolen. Eget verbalforslag pekte på å vurdere administrativ sammenslåing av skoler som ett virkemiddel. Denne omfordelingen ble i sammenheng med behandling av sak om administrativ sammenslåing vedtatt å ikke gjennomføres for forutsatt. Også på skole oppleves rammene som svært stramme. Det er gjennomgående svært god økonomistyring på enhetene Investeringsbudsjett Oppvekstsektoren - oversikt over ikke avsluttede investeringsprosjekter: Barnehage Prosjekt Regnskap Budsjett inkl. ubrukte midler overført fra 2011 Avvik (blir overført til 2014) Ombyggingstiltak-barnehager Bygningsmessige investeringstiltak Voietun barnehage-forbedringstiltak ute Taremareskogen barnehage - renholdssoner Ravnedalen barnehage - renholdssoner Kongsgård flyktningebarnehage - ombyggingstiltak Mosby oppvekstsenter avd. barnehage - oppgradering Tinnstua barnehage oppgradering uteområde Roligheden gård (barnehage) Bamsebo barnehage, oppstart Øvre Slettheia Barnehage, oppstart SUM OPPVEKST BARNEHAGE

63 Skole Prosjekt Regnskap Totalt budsjett Avvik Utendørsarbeider ved skolene (løpende bevilgning) EDB utstyr sekt. 2 adm EDB-utstyr sekt. 2 undervisning (løpende bevilgning) Skolebehovsplanen Opprusting utearealer, Aktiv ute El-biler Alt skoletilbud Strakstiltak i skolen (alle ansvar) SUM OPPVEKST SKOLE Kristiansand eiendom rapporterer status på byggeprosjekter der skoleetaten har utgiftsføringer mens budsjettet ligger fullt og helt på Kristiansand eiendom. Prosjekter som har 9 som første siffer gjelder inventarmidler som disponeres av skoler/sektoren. Prosjektene Utendørsarbeider ved skolene og Opprusting utearealer viser ubrukt bevilgning. Grunnen til dette er bl.a. at enkelte skoler har avsatt sin andel av bevilgning som egenandel i pågående eller planlagte spillemiddelprosjekter, at midlene skal brukes i forbindelse med annen planlagt framtidig utbygging/rehabilitering på skolen eller bundet opp i planer under utarbeidelse Oppvekstsektoren - oversikt over avsluttede investeringsprosjekter i : Barnehage Prosjekt Totalt akk. Regnskap Pr utgang Total Budsjett Avvik Ny Møllestua barnehage, oppstart Hellinga bhg utvidelse/tilbygg Totalt Skole Prosjekt Regnskap Totalt budsjett Avvik Solholmen oppgradering Øvre Slettheia skole Grim skole oppgradering Karl J. Minne oppgradering Totalt Prosjektene Grim skole oppgradering og Karl J. Minne oppgradering er avsluttet i selv om begge viser et negativt avvik. Begge prosjektene er i balanse når man ser føringene i skole og Kristiansand eiendom samlet. De negative avvikene er med dette av teknisk karakter. 62

64 6.1.6 Oppfølging av vedtatte verbalforslag Kilde Vedtak Oppfølging Verbalvedtak Fellespakken Verbalvedtak Fellespakken Verbalvedtak Fellespakken Verbalvedtak Fellespakken Verbalvedtak Fellespakken Verbalvedtak Fellespakken Protokoll 2. Protokoll 3. Protokoll 4. Bystyret ber administrasjonen sette i gang en prosess, hvor relevante aktører involveres med tanke på å innføre et sentralt ordensreglement fra skolestart. Saken går via oppvekststyret. Bystyret ber om en sak hvor gratis SFO etter 4. klasse for funksjonshemmede vurderes Bystyret ber om at nybygg i oppvekstsektoren vurderes utført som OPS prosjekter. Både på bygging og drift. Innsparte kostnader FDV tilføres kompetansebygging til lærerne. Bystyret ber om en sak på hvilke skoler som administrativt kan slås sammen og som viser hvorledes pålagte kutt og innsparinger kan overføres og styrke kompetanseheving og kunnskapsløft i skolen. Bystyret ber rådmannen vurdere muligheter for å få flere praktiske og yrkesrettete tiltak i skolen, enten som selvstendige enheter, eller i tilknytning til den enkelte skole Bystyret ber rådmannen legge frem en sak for oppvekststyret der det vurderes en prøveordning med kinesisk som valgfag på ungdomskolen ved siden av fransk, tysk, og spansk Bystyret ber administrasjonen fremme en egen sak om gjennomgang av den økonomiske tildelingsmodellen for skolene i Kristiansand. Ved fremtidige endringer av skolestrukturen i kommunen, skal det først vurderes om det er tilstrekkelig med innsparinger på administrativt nivå. Dersom det viser seg at felles administrasjon ved flere skoler er lønnsomt og faglig forsvarlig, bør dette være modell som legges til grunn før skolenedleggelser. Det fremmes en sak som vurderer muligheten for fortløpende opptak i barnehagen, slik at også barn som er født etter 1. september gis mulighet til barnehageplass. Gjennomført. Høringsforslag vedtatt av Oppvekststyret Reglementet behandlet i Oppvekststyret (20.08) og vedtatt av Bystyret Saken behandlet i oppvekststyret (20.08.) og Formannskapet (04.09.) Saken fulgt opp av Kristiansand Eiendom. Sak til Oppvekststyret om plan for arbeidet Behandling av rapport i Oppvekststyret (20.08.) og endelig vedtak i Formannskapet Besvart i forbindelse med sak til Oppvekststyret om valgfag Saken behandlet i Oppvekststyret og innarbeidet i HP Muntlig orientert om arbeidet som er igangsatt. Saken er under arbeid. Sak til Oppvekststyret om plan for arbeidet Behandling av rapport i Oppvekststyret (20.08.) og endelig vedtak i Formannskapet Saken behandlet i Oppvekststyret (26.02) og Formannskap (06.03.) 63

65 6.1.7 Oppfølging av Plan- og utredningsprogram Navn på plan / utredning Ansvarlig, vedtak, kommentarer e.a. Oppstart (o) Vedtak (v) Gjennomføres (x) Status pr S Inkluderende læringsmiljø og tidlig innsats i 2 Forskningsbasert barnehage og skole FLiK læringsmiljøutvikling med LP-modellen som hovedverktøy Organisering av støttetjenester 2 Pågående arbeid med ny oppvekstsektor Enhetsstrukturer i barnehage 2/4 Mer kostnadseffektiv og faglig/ ledelsesmessig robust struktur v/o x Gjennomført iht prosjektplan v/o x Gjennomført/s es i sammenheng med tjenester for barn og familie o/v x Utredning gjort i 13. Oppfølging pågår Kvalitetsmelding for barnehage og skole 2 Rullering x x x x Gjennomført SFO-ordningen 2 SFO-ordningen vurderes på bakgrunn av senere års endringer med økt timetall i skolen og leksehjelp o/v x Utredning gjennomført i 13. Oppfølging pågår Brukerundersøkelser: Barnehage (hvert 3. år) x x Ikke gjennomført Elev (årlig) x x x x Gjennomført Foreldre x x Utsatt til 14, inkluderer SFO SFO x x S i kolonne to referer til satsingsområder i kommuneplanen 64

66

67 Helse- og sosialsektoren sluttførte den store omstillingsprosessen i organisasjonen i løpet av. Prosessen har omfattet hele sektoren og har krevd deltakelse fra alle nivåer i sektoren. Endelig organisering skulle ferdigstilles 1.1. slik at resten av året kunne brukes på implementeringsarbeid. På bakgrunn av politisk vedtak om å overføre det organisatoriske virksomhetsområdet «barne- og familietjenester» til oppvekstsektoren, måtte nye prosesser igangsettes høsten for å sikre sektorens organisering i tråd med de vedtatte prinsippene: Helhetlige og sammenhengende tjenester Venstreforskyvning mer forebygging Tverrfaglighet Kompetansemobilisering Ledelse Helsefremming og innovasjon ble opprettet som et eget virksomhetsområde. Dette for å ivareta sentrale intensjoner ved omstrukturering samt sikre bærekraft overfor de mer langsiktige utfordringene kommunen står overfor. Overføringen av virksomhetsområdet «barne- og familietjenester» krevde også omfattende prosesser på tvers av oppvekstsektoren og helse- og sosialsektoren. Dette har ikke bare medført ressurskrevende strukturelle og tekniske omlegginger, det har også forsinket deler av den tverrsektorielle plan- og utredningsaktiviteten i. I 2014 vil sektoren være opptatt av å gjennomføre tiltak slik at organisasjonen fungerer fremtidsrettet og innovativt på helse-, sosial- og omsorgsfeltet. Arbeidet med å sikre kvaliteten i tjenestene vil ha fokus. Det må rettes særlig oppmerksomhet mot samarbeidet på tvers av oppvekst-, helse- og sosialsektoren. Dette er avgjørende for å lykkes med det helsefremmende og forebyggende arbeidet i tiden fremover. Samhandlingsreformen Sektoren har deltatt i krevende interkommunalt samarbeid opp mot sykehuset for å få til sømløse, likeverdige samarbeidsarenaer mellom helseforetaket og kommunene i Agder. Sørlandet Sykehus HF utarbeider Utviklingsplan 2030 for fremtidens sykehustjenester i regionen. Høsten tok sektoren initiativ til utarbeidelse av speilmelding til Utviklingsplan Prosjektet skal speile planarbeidet til sykehuset slik at de kommunale perspektivene kommer frem i behovsvurdering og beskrivelse av et helhetlig helsetilbud til befolkningen, frem mot Arbeidet har tilslutning fra øvrige kommuneregioner i Agder. Speilmelding 2030 og høring til sykehusets Utviklingsplan, vil være sentrale oppgaver i sektoren frem mot september Samarbeidet med sykehuset for å få sammenhengende tilbud og fremtidsrettede tjenester på rus- og psykisk helsefeltet, er av de oppgavene som ble prioritert i og som vil videreføres i Det er en utfordring å etablere gode arenaer for samhandling slik at man fra regionen også kan løfte opp problemstillinger som er av nasjonal karakter. Helse- og sosialsektoren har deltatt med tverrfaglig kompetanse i arbeidet som KS initierte i forbindelse med helsedirektoratets planlegging av ny finansieringsordning for rus- og psykisk helsefeltet. Innføring av kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter ble stilt i bero, men arbeidet er tatt opp igjen av ny regjering. Sektoren deltar i 2014 i det videre samarbeidet med KS og de andre storbyene som gir innspill til nye, hensiktsmessige finansieringsmodeller for somatikkfeltet og rus- og psykisk helsefeltet. Utredning og planlegging av tilbud om kommunal øyeblikkelig hjelp, sammen med kommunene Lillesand og Birkenes, var et prioritert arbeid i. Det er tildelt statlige midler i 2014 slik at driften kan starte opp inneværende år. Økonomi Sektoren har under hele omstillingsarbeidet i hatt særskilt oppmerksomhet på å sikre et driftsresultat innenfor rammene gitt av bystyret. Dette har lykkes og fremkommer med et mindreforbruk på 9,7 mill. kr. 66

68 Midlene på rusfeltet, som tidligere var finansiert gjennom søkbare prosjektordninger, ble i lagt inn i kommunens ramme. Midlene ble fordelt på de tiltakene som var vurdert virkningsfulle og satt i drift i tråd med prioriteringene i handlingsprogrammet. I statsbudsjettet for 2014 ble midlene trukket ut igjen av rammetilskuddet. Sektoren har derfor ikke økonomisk dekning for store deler av eksisterende innsats på rusfeltet. Sektoren må i løpet av april 2014 søke Helsedirektoratet, via fylkesmannen, om å få øremerkede midler til kommunalt rusarbeid slik at eksisterende tiltak kan videreføres. Midlene fordeles fylkesvis. Det er usikkert hvorvidt kommunene i Vest-Agder vil få tildelt summer som dekker eksisterende driftskostnader. Tjenesteutvikling i sektoren Sektoren har i forsterket fokus på bedre oppfølging av kronikergruppene og på tiltak som kan dempe henvisnings- og innleggelsesrater. Dette gjøres gjennom økt og mer målrettet satsing på forebyggende arbeid, blant annet gjennom å starte innføring av arbeidsformen hverdagsrehabilitering, utprøving av frisklivs- og mestringstilbud særlig for brukere med kols, diabetes, demens og hjerneslag. Sentrale hendelser på rus- og psykisk helsefeltet var etableringen av boliger og aktivitetstilbud i Topdalsveien og oppstarten av driften på Jegersberg gård. I 2014 vil forberedelse til andre driftsfase bli arbeidskrevende. I arbeidet sektoren med å forberede konkurransegrunnlaget for anbud på drift av omsorgsinstitusjonsplasser til rusmiddelavhengige, samt drift av nødovernattingstilbudet som ble flyttet fra Ægirsvei og reetablert i Marvika. Anbudet gjennomføres og implementeres i Dette vil være et viktig i arbeid også i samarbeidsutviklingen med ideelle aktører på feltet. Helse- og sosialsektoren har i prioritert arbeid som forbereder kommunen på hvordan profesjonalisert dialog og samarbeid kan foregå med leverandører. Dette gjelder spesielt på området for utprøving og utvikling av ny velferdsteknologi hvor det i fremtiden må være et tett samarbeid mellom kommunen, som kjenner behovene, og leverandørene som kjenner løsningene. Dette krever en ryddig og konstruktiv dialog mellom partene. Helse- og sosialsektoren er avhengig av tett og nært samarbeid med andre sektorer for å lykkes med innovasjonsarbeidet. Det gjelder særlig IT-tjenesten, innkjøpstjenesten, Kristiansand eiendom og næringsavdelingen i kommunen. En sektor i utvikling Sektoren har i løpet av blitt med i flere prosjekt hvor det er følgeforskning og sikring av dokumentasjon av utprøvinger. Kommunen er i stigende grad aktuell som både søker og partner i forskningsprosjekt blant annet ved at forskningsrådet lyser ut prosjektmidler som kommuner kan søke på i samarbeid med forskningsmiljø. Det gjelder blant annet United 4 Health prosjektet, utvikling av e-læring pårørendekurs for dement, trygghets og varslingsteknologi demente, hverdagsrehabilitering, felles akuttmottak barnevernsvakt-abup og hjemmemonitorering. Som vertskommune for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester har Kristiansand en viktig rolle i å sikre regional og nasjonal spredning av utviklingsarbeid som berører disse tjenestene. Sektoren har videreført samarbeid med nabokommuner gjennom helsenettverket i Knutepunkt Sørlandet. I tillegg opprettes det i økende grad samarbeidsordninger som involverer alle kommuner i Agder, som blant annet fagutvalg for kompetansedeling og fagutvalg for e-helse- og velferdsteknologi. Kristiansand deltar i tillegg i ulike fagnettverk og strategiske nettverk med andre større kommuner. Dette er sentrale nettverk for å sikre godt kunnskapsgrunnlag for tjenesteutvikling, erfaringsutveksling og innflytelse på rammebetingelser som styres av statlige nivå. I ble Kristiansand invitert til å delta med innspill til flere etter- og videreutdanninger, blant annet innen rehabilitering rus, helsevitenskap og psykisk helsearbeid. I stigende grad blir det etablert samarbeidsprosjekt og arenaer der både kommunen, SSHF og UiA samarbeider om konkrete prosjekt og strategiske satsinger. Sektoren ønsker i 2014 å etablere ordningen med offentlig doktorgrad (PhD) i samarbeid med UiA. UiA har satt av ressurser til å bistå i å utforme en utlysning, og kan tilrettelegge med å skaffe veilederkompetanse. Det er en utfordring for kommunen å finne aktuelle søkere som kan og vil forske på sentrale tema for kommunen. 67

69 Sektoren er involvert i klimaprosjektet «framtidens bydel», hvor ett av målene er å bli utstillingsvindu for fremtidige løsninger innenfor universell utforming og velferdsteknologi. Sektoren har videreutviklet kontakter og prosjektbasert samarbeid med nettverk og kommuner fra andre land for å innhente erfaringer, ideer og kompetanse. Det gjelder i særlig grad danske kommuner. Agder ble i akseptert som ny region i nettverksgruppen, «Integrated care», som er en del av EUs satsing på European innovation partnership (EIP), med «active and healthy ageing» som prioritert område. Kristiansand er en av flere lokale partnere i Agder regionen. Dette nettverket kan brukes til erfaringsutveksling og innhenting av aktuell informasjon. Sektoren har de siste årene vært gjennom en rekke endringsprosesser og er aktiv i utviklingsarbeid. Det er likevel behov for en mer systematisk satsing på innovasjonsarbeidet framover og dette ivaretas blant annet gjennom arbeidet i innovasjonsenheten, som i ble opprettet med følgende ansvarsområder: Innføring av systematisk innovasjonsarbeid i sektoren. Prosjektoversikt og koordinering av utviklingsarbeid på tvers av virksomheter. Økt profesjonalisering og kvalitetssikring av sektorens prosjekt- og utviklingsarbeid. Sikre dokumentasjon og forskning i utviklingsprosjekt. Samarbeid mellom sektoren, UiA og andre kunnskapsinstitusjoner om utdanning, forskning og utviklingsarbeid. Samarbeid med SSHF om utviklingsarbeid, forskning og kompetanseoverføring. Pådriver for prioriterte «programområder»: o Velferdsteknologi og e-helse. o Forebygging og rehabilitering Arbeidsgivervirksomheten En kommune i utvikling Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2012 Mål Resultat 1 Rekruttere og beholde medarbeidere Rekruttere og beholde god arbeidskraft Indikator: Øke andel ansatte med heltidsstilling - Andel kvinner heltid (av alle ansatte kvinner) - Andel menn heltid (av alle ansatte menn) 22,3 % 38,8 % 22,5 % 50 % 21,9 % 37,5 % 2 Likestilling, inkludering og mangfold Balansert kjønnsfordeling på arbeidsplassene. Indikator: Øke andel mannlige medarbeidere i helse- og sosialsektoren 14,0 % 13,5 % 14,5 % 3 Ledelse- og kompetanseutvikling Lederopplæring Indikator: Andel enheter med kompetanseplaner Ansatte opplever større mulighet til faglig og personlig utvikling i jobben (MU*) 4 Arbeidsmiljø Redusert sykefraværet og øke trivsel. 50 % 4,3 0 4,2 Indikator: Sykefravær i % av årsverk MU totalskår (status 2012 = 2011) 10,1 % 4,5 Kilde: Årsrapport 2012 og Corporater. *MU (Medarbeiderundersøkelse) gjennomføres annet hvert år; 2009, 2011, osv. Skala er fra 1-6 hvor 6 er best. 9 % 5,0 9,7 % 4,6 68

70 Sektoren har som mål å øke andelen ansatte i heltidsstillinger. Målet er ikke oppnådd. Andel ansatte i heltidsstilling er gått ned både for kvinner og menn. Andel mannlige medarbeidere i sektoren er økt. Det er sektorens mål å øke andel mannlige ansatte, da sektoren er kvinnedominert i alle tjenester. Måltallet for er satt ut fra status Det viser seg nå at det var for lavt. Det har i en periode vært fokusert på rekruttering av menn i omsorg. Siste året har det ikke hatt sterkt fokus grunnet organisasjonsendringen. Andel enheter med kompetanseplaner: Sektoren har i gjennomført omorganisering. Alle tjenester er i løpet av året delt inn i nye virksomheter. Det er derfor ikke utarbeidet kompetanseplaner i de nye virksomhetene. En organisasjon i utvikling Nr. Periodemål for hele perioden (aktørrollen) 1 Tjenesteområdene i sektoren kjennetegnes av satsing på kunnskapsbasert praksis og offensivt forbedringsarbeid. 1. Videreutvikle samarbeid med sykehuset om forskning, fagutvikling og kompetanse. 2. Samarbeide mer systematisk og målrettet med UiA og andre relevante utdanningsinstitusjoner. 3. Involvere masterstudenter mer i forbindelse med samarbeid om prioriterte forsknings- og utviklingsprosjekt. 4. Stimulere og fostre gode ideer og sentrale behov fra ansatte, brukere, pårørende og samarbeidspartnere. 5. Tilrettelegge for fagutvikling og strategisk kompetansebygging. 6. Etablere tettere samarbeid med danske kommuner innen relevante fagområder. Status : Deltatt i prosjekt «kompetanseutveksling mellom kommuner og sykehus» og utarbeidet forslag til samarbeidsmodell. Videreført samarbeid med SSHF om hospitering, utarbeidelse av behandlingslinjer og felles utviklingsprosjekter, som for eksempel United 4 Health. Styrket samarbeid på strategisk og faglig nivå med Universitetet i Agder, i særlig grad fakultet for helse- og idrett og senter for e-helse. Startet samarbeid med UiA om å søke offentlig PhD. Bidratt med innspill til innhold i etter- og videreutdanninger på UiA. Hatt kontakt med masterstudenter i ulike fag som skriver om tema knyttet til tjenestetilbudet i Kristiansand. Etablert «mulighetsrommet» som visningsarena for velferdsteknologi og i ferd med å etablere mulighetsrommet som dialog- og opplæringsarena for ansatte, brukere, pårørende, samarbeidspartnere og leverandører. Rekruttere og beholde medarbeidere Tabell: Bemanningsoversikt i sektoren Antall enheter Antall enhetsledere kvinner 20 6 Antall årsverk 2009,9 2090, Antall årsverk kvinner Antall årsverk menn 303,3 311 Antall ansatte Antall ansatte kvinner Antall ansatte menn Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger Antall ansatte fra 62 år og oppover Antall kvinner fra 62 år og oppover Antall menn fra 62 år og oppover

71 Sektoren har hatt en liten økning i antall årsverk i. Økning i antall ansatte er større enn økning i årsverk. Det viser at økningen i årsverk har ført til flere deltidsstillinger. I tallet på deltidsansatte er det ca. 70 leger med fastlegeavtale. Disse registreres som deltidsansatte. Forskningsrapport om heltidsprosjektet viser at deltidsansatte i stor grad ønsker seg 80 % stilling, ikke 100 %. Tabell: Andel ansatte 62 år og eldre av totalt antall ansatte kvinner og menn i helse- og sosialsektoren. Kvinner Menn ,8 % 6,6 % 6,4 % 7,3 % Kilde: Personal- og lønnssystemet Likestilling, inkludering og mangfold Tabell: Kjønnsbalanse i sektoren: Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Helse- og sosialsektor 86,7 % 13,3 % 86 % 14 % 85,6 % 14,4 % Kommunen 78 % 22 % 77 % 23 % 77 % 23 % Kilde: Personal- og lønnssystemet. Tabell: Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå Helse- og sosialsektor Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Direktører 100 % 100 % 100 % 100 % Enhetsledere 63 % 37 % 100 % 83 % 17 % 100 % Høyskole/universitet 84,5 % 15,5 % 100 % 84,2 % 15,8 % 100 % Videregående skole 91,5 % 8,5 % 100 % 91 % 9 % 100 % Ufaglærte 82,7 % 17,3 % 100 % 81,1 % 18,9 % 100 % Kilde: Personal- og lønnssystemet. Sektoren er svært kvinnedominert. Gruppen enhetsledere (virksomhetsledere i HS) er endret fra 2012 til pga. omorganisering. Det er et ønske å øke andelen menn, men det er vanskelig på kort sikt da det nesten ikke er menn som søker utdanning som helsefagarbeidere. Menn som utdanner seg til sykepleiere søker i liten grad på stillinger i kommunen. Tabell: Gjennomsnitts lønn i sektoren på stillings- og utdanningsnivå for kvinner og menn Helse- og sosialsektor Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte Kilde: Personal- og lønnssystemet I gruppen med høyere utdanning er menn noe høyere lønnet enn kvinner. Det skyldes at menn i denne gruppen i stor grad har videreutdanning. For gruppen med videregående utdanning og ufaglærte er det kvinner som har høyest gjennomsnittslønn. I hovedsak skyldes det at menn som er ansatt i disse gruppene har lavere ansiennitet enn kvinnene. 70

72 Leder- og kompetanseutvikling Tabell: Ansattes tilbakemelding i MU en (skala 1 6 der 6 er best) på hvor fornøyd de er med kompetanseutvikling: Arbeidsgiver tilrettelegger for kompetanseutvikling som er viktig for jobben jfr. MU 4,1 4,1 4,2 4,1 Kilde: Bedrekommune.no Helsefremmende arbeidsmiljø Tabell: Ansatte i sektoren sine svar på medarbeiderundersøkelsen(*): Svarprosent 71 % 75 % 75 % 69 % Organisering av arbeidet 4,3 4,4 4,4 4,5 Innhold i jobben 4,5 4,8 4,9 5,0 Fysiske forhold 4,1 4,1 4,2 4,2 Samarbeid og trivsel med kolleger 4,9 5,0 5,0 5,1 Mobbing, diskriminering og varsling 4,7 4,8 5,0 Nærmeste leder 4,5 4,5 4,6 4,6 Overordnet ledelse 3,6 3,7 3,8 3,8 Faglig og personlig utvikling 4,1 4,1 4,2 4,2 System for lønns- og arbeidstidsordninger 3,6 3,7 3,8 3,9 Stolthet over egen arbeidsplass 4,7 4,6 4,7 4,8 Helhetsvurdering trivsel 4,7 4,4 4,5 4,6 Kilde: Bedrekommune.no(*) Tilbud om medarbeidersamtale er tatt bort pga endret metode. Sektoren har samme resultat eller forbedringer på kartleggingen i MU sammenlignet med foregående år. For sektoren vurderes dette som svært bra, da undersøkelsen ble gjennomført midt i sektorens omorganisering. Svarprosenten er gått ned siden sist undersøkelse. Det antas at det skyldes at undersøkelsen ble gjennomført midt i sektorens omorganisering. Tabell: Sykefravær i sektoren fordelt på korttid og langtids, kvinner og menn. Sykefravær 2012 Kvinner totalt fravær Korttidsfravær Langtidsfravær Menn totalt fravær Korttidsfravær Langtidsfravær Totalt fravær, alle Korttidsfravær Langtidsfravær Kilde: Corporater 10,5 % 1,9 % 8,8 % 7,3 % 1,7 % 5,6 % 10,1 % 1,9 % 8,2 % 10,2 % 1,8 % 8,4 % 6,3 % 1,6 % 4,8 % 9,7 % 1,8 % 7,9 % Sektoren har et høyt sykefravær. Fraværet er noe redusert siste år. Det har i vært fokus på sykefraværet i virksomhet omsorgssentre, der det er startet innføring av systemet «langtidsfrisk» i tjenesten vest. Videre har det vært stort fokus på å redusere sykefraværet i NAV. Alle sektorens virksomheter har fulgt opp rutiner som er lagt i forhold til oppfølging av sykemeldt arbeidstaker. Sektoren følger ellers tendensene i resten av samfunnet med at fraværet er høyere hos kvinner enn hos menn. Siden sektorens ansatte har en overvekt av kvinner, fører det til at fraværet hos kvinner slår mest ut i det totale sykefraværet. 71

73 6.2.2 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder periodemål Sosialtjenester Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden (aktørrollen) 1 Utvikle regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter til rusmiddelavhengige på Jegersberg gård Etablere rehabiliteringstilbud med 8 brukere. Planlegge å iverksette byggetrinn 2 og 3. Videreutvikle samarbeid med andre kommuner, sykehus, ideelle organisasjoner, brukerorganisasjoner, kultur- og næringsliv. Status : Jegersberg gård åpnet for brukere i slutten av mai. Desember var det 4 beboere på gården. Samarbeidet mellom kommuner, sykehus, ideelle organisasjoner og brukerorganisasjoner er høyt prioritert. Disse er også med i styringsgruppen for gården. Det har i blitt arbeidet med å oppgradere uteområdet samt å gi et godt tilbud til hesteeierne som leier plass på gården. Gården har også hatt oppdrag ved Presteheia sykehjem. 2 Konkurranseutsette flere av tjenestene innen rusfeltet Status : Det har i blitt lagd et anbudsdokument for avtaler knyttet til omsorgsinstitusjonsplasser for rusmiddelavhengige og avtaler for akutt botilbud for vanskeligstilte. Omsorgs- og rehabiliteringstjenester Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden (aktørrollen) 1 Forebygge og utsette behov for omsorgstjenester og institusjonsplassering Fremme sunnhet og ansvar for egen helse, for eksempel forebyggende hjemmebesøk, levevanetiltak, velferdsteknologi Utsette funksjonssvikt målrettet innsats tidlig i et forløp, for eksempel tverrfaglige diagnoseteam, bruker- og pårørendeopplæring Dagsentertilbudet forbedres Korttidsplasser og rehabiliteringsplasser sees i sammenheng og inngår i satsing på å komme inn tidlig i pasientforløp Prøve ut hverdagsrehabilitering som arbeidsform Økt fokus på ernæring og kosthold i det forebyggende arbeidet Status : Forebyggende hjemmebesøk pågår, utvidet fra en til to soner. Rapport for dette arbeidet ventes våren Velferdsteknologi; ansatt prosjektmedarbeider tilknyttet mulighetsrommet, etablert mulighetsrommet (et visningsmiljø for velferdsteknologi), er på mange lokale og nasjonale arenaer. Jobber med trygghetspakke. For levevanetiltak se mål nr. 4 under helsetjeneste. Tverrfaglig team, hukommelsesteam, utvidet til hele kommunen, teamet er i gang med spredning av tilbudet. Sektoren har bruker- og pårørendeopplæring innen slag, kols og demens. Diabetesopplæring og kolsopplæring gjennomføres som prosjekt i samarbeid med knutepunkt kommuner. Kreftkoordinator er etablert i et samarbeid med Kreftforeningen og en vurderer om dette skal videreføres permanent. Det jobbes med utvidelse av tilbudet på dagsentrene. Sektoren har tilsatt en person som skal være leder for alle dagsentrene for eldre. Her skal man jobbe med samhandling, utvikling og koordinering av tilbudet. Man har også flyttet dagsenteret fra 72

74 Valhalla til Presteheia, og har nå to dagtilbud der. Det ene er spesielt tilrettelagt for demente. Sektoren prøver ut utvidet åpningstid ved Presteheia. Brukerne får da anledning til å komme litt senere på dagen, og være lenger ut over ettermiddagen. Det er økt med 2 hele årsverk for henholdsvis ergoterapeut og fysioterapeut tilknyttet Valhalla, Dette gir bedre muligheter for tverrfaglig samarbeid. Formålet er å øke fokuset på mestring og rehabilitering på korttidsplassene. Det er iverksatt hospitering blant avdelingsledere ved Kløvertun og Valhalla. Det arbeides med bedre rutiner for samhandling ift pasientforløp. Hverdagsrehabilitering, prosjekt er igangsatt. Piloteres i to soner i kvadraturen fra 2. september. To nye ergoterapistillinger og en ny fysioterapistilling er etablert inn mot arbeidet med innføring av hverdagsrehabilitering. Kristiansand er blitt med i et prosjekt «Hverdagsrehabilitering og teknologistøtte», i samarbeid med Arendal kommune, SINTEF og NETF (Norsk ergoterapeutforbund). Prosjektet utvides til to soner på Lund våren En vurderer fortløpende hvor raskt en kan implementere dette i hele hjemmetjenesten. Ernæring og kosthold: Implementere nye rutiner for oppfølging av pasienter når det gjelder ernæring. Må følges opp videre i Både i hjemmetjenesten og i institusjonene. Det er bestemt at det skal ansettes en ernæringsfysiolog i sektoren. Denne knyttes opp mot frisklivssentralen og kjøkkenservice. 2 Styrket og målrettet rehabiliteringsarbeid Videreutvikle hjemmerehabilitering Rehabiliteringsideologi i hele omsorgstjenesten Økt tverrfaglighet og tilrettelegge for å omgjøre stillinger til flere mer fysioterapeuter og ergoterapeuter Utvikle incentiver i ISF-systemet for forebygging og rehabilitering Utvikle gode kartleggingsverktøy og bedre koordinering Samarbeid med spesialisthelsetjenesten om oppgaveløsning Status : Hjemmerehabilitering; Som en del av prosjekt hverdagsrehabilitering vil det vurderes om er behov for ulike modeller for rehabilitering i hjemmet, definert etter lengde på rehabiliteringen, intensitet og behov for spesialkompetanse. Erfaringene fra sentrum blir sentrale her. Økning av ergo- og fysioterapeutstillinger ved Valhalla er gjennomført og hospitering mellom avdelingene på Valhalla og Kløvertun er iverksatt. Som en videre oppfølging av prosjekt hverdagsrehabilitering jobbes det med en rehabiliteringstenkning og hverdagsmestring i tjenestene. Alle ansatte i sentrumssonene har fått opplæring i hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring. Første trinn i prosessen hvor 4 fysioterapeuter og 5 ergoterapeuter er ansatt og fordelt til prosjekt hverdagsrehabilitering. Oppbygging av fysio- og ergoterapiressurser ved Valhalla er gjennomført. Det er satt fokus på økt samhandling med private fysioterapeuter med driftstilskudd, effekt av dette vil først komme i Arbeidet med incentiver i ISF- systemet er ikke fullført. Saken planlegges å bli igangsatt i Kartleggingsverktøy. Det prøves ut ulike system i prosjekt hverdagsrehabilitering. Kommunene i Knutepunkt Sørlandet har gjennom rehabiliteringsnettverket, vurdert og valgt ut aktuelle kartleggingsverktøy for iverksetting av hverdagsrehabilitering. Dette er også tema i prosjekt «samhandling i rehabiliteringsfeltet», prosjektsamarbeid i knutepunktet og med SSHF. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten er et løpende arbeid. Det arbeides i henhold til avtalene og i forhold til pasientforløpsarbeid. Prosjektet «samhandling i 73

75 rehabiliteringsfeltet» ble igangsatt høsten, og vil beskrive kompetansebehov og kriterier for ulike rehabiliteringstilbud. 3 Kompetanseløft for å møte framtidas utfordringer Tilrettelegge for fagutvikling og kunnskapsbasert praksis Prioritert kompetansebygging i forhold til de største og voksende brukergruppene innen omsorgstjenester: kreft, kols, diabetes, demens, hjerneslag, rus, psykiatri, smittevern. Kompetansesatsing for å møte økt bruk av teknologi Samarbeid med sykehuset om kompetanseutvikling Samarbeid med utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljø Status : Ansatt prosjektmedarbeider i 20 % stilling for implementering av LCP (Liverpool care pathway) på institusjonene. En modell for ivaretagelse av døende. Fortsetter arbeidet med demensomsorgens ABC for ansatte. Lindrende koordinator, diabeteskoordinator, kolskoordinator, demenskoordinator og smittevernkoordinator er etablert som en del av utviklingssenteret i Vest- Agder. Rusog psykiatrikoordinator er ansatt i 40 %. Det gjennomføres kurs for fagnettverk 2 ganger pr år. Egen stilling knyttet til velferdsteknologi. Prosjektmedarbeider i 50 % stilling innenfor samme felt, opprettet velferdsteknologikontakter i alle virksomheter. Sektoren har 3 deltagere på videreutdanning i velferdsteknologi ved UiA. Gjennomført kurs og andre kompetansebyggende tiltak i samarbeid med sykehuset. Startet arbeidet med å lage bedre systemer for kompetanseutveksling. Deltar i prosjekt gjensidig kompetanseoverføring med flere kommuner og SSHF. Prosjektsamarbeid med SSHF om United 4 Health, herunder arbeid med kols pasientforløp og det planlegges tre dagers opplæring av ansatte i kommunen om kols. Fortsetter samarbeidet med hospitering, prosjektet starter med oppfølging av pasienter våren Telemedisinsk sentral bygges opp ved Valhalla. Styrket samarbeid på strategisk og faglig nivå med Universitetet i Agder, i særlig grad fakultet for helse- og idrettsvitenskap. 4 Økt samarbeid mellom omsorgstjenestene og frivillige, pårørende og private aktører Utvikle og bruker- og pårørendeopplæring i samarbeid med brukerorganisasjoner Brukermedvirkning på individ og systemnivå Koordinere og styrke samarbeid med frivillige om felles oppgaveløsning Status : Brukere og brukerorganisasjoner er representert i prosjektgruppe for «puls og kols» og «trygg og slagsterk». Det er brukerrepresentanter i fagnettverk til de fleste koordinatorene. Rutiner og system for dette på individnivå, må holde fokus på brukermedvirkning. På systemnivå er brukere representert i utviklingsarbeid, prosjekt osv. Arbeider med å styrke koordineringen mellom de kommunale frivilligsentralene, kulturrullatoren og omsorgstjenestene. Hensikten er å styrke samarbeidet med frivillige. 74

76 5 Utprøving og økt bruk av teknologi for å kunne bo trygt og godt hjemme lenger Videreutvikle trygghetsalarm til trygghetspakke Etablere leilighet for demonstrasjon og opplæring i velferdsteknologiske løsninger. Økt satsing på bruk av teknologi i forebygging, rehabilitering og behandling Teste ut og pilotere ny teknologi i dialog med innbyggere, brukere og ansatte Dokumentere effekter og innhente erfaringer i samarbeid med kunnskapsmiljø, andre kommuner og samarbeidspartnere Status : Døralarm implementeres nå som del av dagens trygghetsalarm for Kristiansand kommune. «Mulighetsrommet» er et visningsmiljø for velferdsteknologi. Utviklingen og etableringen av Mulighetsrommet blir gjennomført etter inspirasjon fra «Nasjonalt program for leverandørutvikling». Kristiansand har ansatt en prosjektmedarbeider tilknyttet mulighetsrommet i 50 %. Hverdagsrehabilitering: Kristiansand kommune har blitt med i et prosjekt sammen med Arendal, Norsk Ergoterapeutforbund og SINTEF. Prosjektet handler om teknologistøtte for hverdagsrehabilitering. Framtidens bydel: Kristiansand deltar som en av 13 byer i klimasatsingen Framtidens byer. Et av delprosjektene er etablering av Framtidens bydel hvor ett av målene er å bli utstillingsvindu for fremtidige løsninger også innenfor universell utforming og velferdsteknologi. United 4 Health: United 4 Health er et EU-finansiert prosjekt som består i å teste ut hjemmemonitorering for brukere med kols-diagnose. Det skal testes hvordan brukerne kan gjøre medisinske målinger i eget hjem, og kommunisere disse via nettbrett og videokonferanse til helsepersonell. United 4 Health er et samhandlingsprosjekt mellom Sørlandet Sykehus Helseforetak (SSHF), Universitet i Agder og alle kommunene på Agder. SSHF v/forskningsenheten er prosjektansvarlig. Kristiansand har god dialog med eldrerådet og rådet for funksjonshemmede. I forbindelse med etableringen av mulighetsrommet, var representanter fra begge råd med i jury. De valgte ut hvilke løsninger som skulle presenteres i mulighetsrommet. Kristiansand kommune leder fagnettverket for e-helse og velferdsteknologi i KNPS, samt at kommunen leder OSS fagutvalget for e-helse og velferdsteknologi for Agder. Kristiansand kommune har i år blitt med i European innovation partnership for erfaringsutveksling. Senter for e-helse og omsorgsteknologi ved Universitetet i Agder er en svært sentral samarbeidspartner om kunnskapsutvikling og erfaringsspredning. Den årlige e-helseuka har vært en god arena for kunnskapsdeling. Kristiansand kommune deltok i programkomiteen og arrangementskomiteen for e-helseuka i Grimstad. 6 Finne riktig nivå for heldøgnsplasser framover Dokumentere om forebyggende tiltak reduserer etterspørsel etter heldøgns omsorg Avvikle de 6 resterende dobbeltrommene og erstatte dem med utbygging av 6 plasser i eksisterende bygningsmasse Forberede og etablere 40 nye omsorgsboliger, eventuelt som et OPS-prosjekt Vurdere om flere av langtidsplassene skal omgjøres til korttidsplasser Status : Systematiske forebyggende tiltak er ennå nytt, og effekten vil først vise seg over tid. Sektoren har satt i gang med hverdagsrehabilitering i. Erfaringer fra andre steder viser god effekt. Man har implementert målesystemer for å følge opp denne nye tjenesten. 75

77 Prioriteringsliste er satt opp, utbygging sees også i sammenheng med erstatningsplasser for KØH. Anbud på jobben er gått ut, og jobbes videre med i samarbeid Kristiansand Eiendom. Arbeidet avsluttes i løpet av Våren ble det gjennomført en workshop med ansatte, brukere, politikere, ledere. Spørsmålet om etablering av nye omsorgsboliger ble jobbet med i, og ble sendt over til behandling i helse- og sosialstyret i I lys av nye planer for privat utbygging er det ønskelig å foreta en analyse av hvordan dette vil påvirke etterspørsel etter omsorgsboliger. Virksomhetene omsorgssentre, behandling og rehabilitering samt service og forvaltning ser på dette sammen. Pr i dag meldes det ikke om økende press på langtidsplasser / korttidsplasser. Det skal vurderes endret drift / bruk av serviceleiligheter på Tveit, Strømme og Vågsbygdtunet. Dette også som en følge av omorganisering og flytting av soner. Jobbes videre med i Barnevernstjenesten Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2011 Mål Resultat 1 Rett hjelp til rett tid Indikator: Informasjonsplan - alle skoler, barnehager, helsestasjoner, familiesentre m.fl. skal ha informasjon om barnverntjenesten i løpet av handlingsplanperioden 25 % 50 % 100 % Lav terskel for innsats til spe- og småbarn - Av den totale mengden klienter skal andelen barn 0-3 år med undersøkelse og tiltak økes 14,7 % 15 % 28 % 2 Medarbeidere i utvikling Indikator: Andel kuratorer med relevant videreutdanning knyttet opp til kompetanseplan og enhetens satsningsområder Andel nyansatte med basiskurs 53 % 90 % 60 % 100 % 62 % 100 % 3 Helhetlig arbeid rundt barn, unge og deres familier Indikator: Tiltak knyttet til sped- og småbarn Andel barn med ansvarsgrupper Antall nettverksmøter Antall familieråd 2 70 % % % 17 4 Kommentar pkt. 1: Sektoren har hatt svært mye samarbeid med skole, barnehage, helsestasjon, familiesenter i høsten. Dette fordi barnevernet er flyttet fra helse- og sosialsektoren til oppvekstsektoren. Det har vært mye fokus på barnevern i denne overflyttingen, og det har derfor vært svært gode muligheter til å informere om barnevern. Når gjelder antall familieråd så er det knyttet usikkerhet til det rapporterte antallet. Dette undersøkes. 76

78 NAV Kristiansand Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2011 Mål Resultat 1 Gi tilbud om arbeid og aktivitet til ungdommer som dropper ut av videregående skole. Indikator: Andelen drop-out elever som blir henvist til Ungdomsavdelingen fra videregående skole med handlingsplan 100 % 100 % 100 % 2 For ungdom som mottar økonomisk sosialhjelp skal det som hovedregel settes vilkår om arbeid og/eller aktivitet, eller være i et rehabiliteringsløp Indikator: Andel sosialhjelpsmottakere år i aktivitet/arbeid/ rehabilitering 3 Barn i lavinntektsfamilier blir inkludert og får mulighet til deltakelse i aktiviteter og tilbud på linje med jevnaldrende 93 % 95 % 94 % Indikator: Flere familier med barn fanges opp gjennom den særskilte fattigdomssatsingen Flere i arbeid, færre på stønad Indikator: Antall deltagere i Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Andel ordinære arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn med oppfølging siste 3 mnd. 60 % 80 % 82 % Andel personer med mindre enn 26 uker igjen av dagpengeperioden som får utvidet oppfølging 27 % 80 % 72 % Andel sosialhjelpsmottakere som har mottatt sosialhjelp mer enn 6 mnd. 27 % 25 % 24 % Kommentar til pkt 4: Det har tidligere vært en dalende tendens i antall deltagere i KVP (Kvalifiseringsprogrammet). Antall deltagere er stigende i 2. halvår, noe som gir et gjennomsnitt på 135 i. Internt gjør NAV flere konkrete grep som vil kunne gi uttelling og fylle opp plassene i løpet av mai måned Brukergjennomgang med hver saksbehandler og veileder hos leder for å se mulighetene for KVP. Det vil gjennomgående bli lagt inn mer oppfølging og krav fra ledelsen i 2014 for at måltall skal nås. I tillegg vil en videreføre arbeidsmarkedstiltak som kan benyttes til KVP hvor krav til deltagelse blir ivaretatt. 77

79 Helsetjenester Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden (aktørrollen) 1 Tidlig hjelp til rett tid av rett instans i forhold til risikoutsatte barn og unge, og redusere behov for spesialiserte tjenester: Videreutvikle samhandling og rutiner med barnehage, skole, barnevern, fastleger, familiesenter, og sykehuset. Videreutvikle og kvalitetssikre tverretatlige team for barn i førskolealder Etablere forpliktende samarbeid mellom familiesentrene og sykehuset om å drive samtalegrupper med barn og unge i utsatte familiesituasjoner. Videreutvikle metoder og implementere rutiner for å ta opp uro rundt bekymringsbarn. Avklare framtidig satsing på foreldreveiledningsprogram som ICDP (International Child Developement Program) og PMTO (Parent Management Training). Forbedre samarbeid med frivillig sektor om utsatte barn og unge. Status : I hele har det vært fokus på å opprettholde et godt tverrfaglig samarbeid. Det ble også nedsatt en arbeidsgruppe i november som skal jobber videre med å bedre samarbeidsrutinene mellom barnehage, skole, familiesenter, barnevern, PPT, sykehuset og helsestasjonene. Dette er en videreutvikling og vil erstatte tidligere samarbeidsarenaer som har vært gjennom. Implementering og videreutvikling av metoden «ta opp uroen» rundt bekymringsbarn er også en del av dette arbeidet og jobbes videre med i Det har i vært avholdt samtalegrupper for barn i sorg og barn med psykisk syke foreldre eller foreldre med rusproblemer. I løpet av våren vil man få en avklaring på videre samarbeid mellom familiesentrene og sykehuset om å drive samtalegrupper. Det er ansatt en 30 % koordinator i forhold til ICDP (International Child Development Program) ved sentrum helsestasjon. Dette medfører videre ivaretakelse av foreldreveiledningsprogrammet. I forbindelse med prosjekt «friskus» har det vært etablert samarbeid med IK Våg som frivillig organisasjon når det gjelder barn som står i fare for å utvikle overvektsproblemer. 2 Styrke samarbeidet for ungdomsgruppen år Utvikle rutiner for samarbeid med ABUP og skolehelsetjenesten for ungdom. Videreutvikle samarbeid NAV, SOFOT og barnevern. Forbedre samarbeidet mellom ungdomskolene og samarbeidspartnere i helse- og sosialsektoren. Forbedre samhandling og utvikle tiltak i forhold til unge med psykiske plager. Videreutvikle depresjonsmestringskurs (KID) for elever i videregående skole. Videreutvikle hasjavvenningsprogram for ungdom. Forbedre samarbeid med frivillig sektor om utsatte barn og unge. Status : Skolehelsetjenesten har fått opprettet en fast kontaktperson i ABUP. Kontaktpersonen er tilgjengelig for drøfting og konsultasjon ved behov. Det er etablert et prosjekt / matrise med representanter fra NAV, barne- og familievirksomheten og oppfølgingstjenester. Dette prosjektet skal ha et spesielt fokus på ungdom mellom år som mottar sosialhjelp fra NAV. Målsetting er å redusere antall ungdom som mottar ytelser fra NAV. Det holdes jevnlig Kurs for mestring av depresjon (KID) kurs for elever i videregående skole. Det er et virkningsfullt tilbud for unge med psykiske vansker. Hasjavvenningsprogrammet fortsetter som tidligere med god effekt. Samarbeid mellom kommune, ABUP, og Røde Kors, Mental Helse om Kick-off leir og Sunshine aktivitetsgrupper. Samarbeid med Blå Kors om barnas stasjon, og med frelsesarmeen om Home Start, familiekontakten. 78

80 Det ble høsten konkludert med å etablere et eget tjenesteområde for ungdommer. Dette for å sikre fokus på arbeidet rundt denne gruppen og samtidig sikre koordinering, samhandling og kompetanse. 3 Helhetlige, kunnskapsbaserte og sammenhengende tjenester for brukere med psykiske lidelser Styrke kompetanse i forhold til økt brukermedvirkning ved å ta i bruk verktøyet Klient og resultatstyrt praksis (KOR) Økt brukermedvirkning i utviklingsarbeid ved å videreføre samarbeid med UiA om «kunnskap ende nettverk» Videreutvikle metoder for nettverksarbeid og brukermedvirkning Utvikle samdriftsmodeller med sykehus om brukere med alvorlig og sammensatt problematikk («Tandem») Avklare samarbeid og samhandling med sykehuset om oppfølging av brukere med store hjelpebehov Status : KOR er innført som en metode for ansatte i psykisk helsetjeneste. Ansatte har fått opplæring i bruk av KOR som verktøy og mottar veiledning i forhold til dette arbeidet. Alle ansatte benytter denne metoden og opplever at dette er en metode som gir økt brukermedvirkning. Tverrfaglige oppfølgingsteam som arbeider både innenfor psykisk helsefeltet og rusfeltet er etablert. Dette sikrer god samhandling, styrking av kompetanse og riktig hjelp til brukergruppen. Kommunen samarbeider med UIA og Unik om «Kunnskapende nettverk» og utvikling av metoder for nettverksarbeid. Dette samarbeidet skal videreutvikles. Kommunen har sammen med spesialisthelsetjenesten sett på tilbud som gis i Odense i Danmark. Det er satt ned tre arbeidsgrupper med representanter fra både kommune og sykehus som skal vurdere etablering av et helhetlig tjenestetilbud for målgruppa. Tjenestetilbudet har i seg tre hovedelementer: forsterket bolig, ambulante tjenester og et værested. 4 Koordinert og systematisk arbeid innen levevanefeltet Etablere frisklivssentral i Aquarama som ressurssenter innen levevanefeltet. Styrke samhandling og innsats med legetjenesten innen det forebyggende arbeidet. Etablere rutiner for livsstilsendring blant barn med deres familier. Videreutvikle samarbeid med andre sektorer og fylkeskommune om røykeforebyggende arbeid 0-20 år. Videreutvikle arenaer for samarbeid med frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner om tilbud og utviklingsprosjekt. Videreutvikle samarbeid med fylkeskommunen om utvikling av tilbud med regionalt nedslagsfelt. Styrke samarbeid med folkehelsestudiene og forskningsmiljø på UiA for å utvikle kunnskapsbasert praksis. Status : Medisinsk kompetanse er knyttet til frisklivssentralen og det er etablert samarbeid med fastleger om henvisning til frisklivssentralen. Det er også igangsatt møter vedrørende fastlegenes rolle i samarbeid med kommunen også innen det forebyggende arbeid. Rådgiver i Virksomhet behandling og rehabilitering har gjennomført årlig besøk til alle legesentrene. Der informerer en om de helsefremmende og forebyggende tiltakene i kommunen som fastlegene kan henvise til eller samarbeide med. I tillegg har det vært arbeidet med et eget informasjonsdokument til legene om de kommunale tjenestene med lenker til de forskjellige tjenestene. Frisklivssentral ble etablert med 2,8 årsverk knyttet til frisklivsresept. Det ble bestemt at ytterligere 2 årsverk knyttet til «Aktiv hver dag» skulle organiseres under frisklivsentralen fra For mer info, se periodemål for omsorgs- og rehabiliteringstjenester. Det ble bestemt at frisklivsentralen fra 2014 skal organiseres i egen ny enhet for helsefremming 79

81 sammen med frivilligarbeidet og eldresentrene. Kristiansand er blitt med som case-kommune i et nasjonalt følgeforskningsprosjekt av flere frisklivsentraler. I samarbeid med skolehelsetjenesten ble prosjekt Friskus satt i gang. Dette er et tilbud rettet mot barn og unge med risiko for overvekt. Fokus er rettet mot levevaneendring: kosthold, undervisning, kobling mot idrettslag for aktivitet og trening. Tilbudet retter seg mot både barn og foresatte. Medisinsk kompetanse er knyttet til frisklivssentralen og det er etablert samarbeid med fastleger om henvisning til frisklivssentralen. Det er også igangsatt møter vedrørende fastlegenes rolle i samarbeidet med kommunen også innen det forebyggende arbeid. Det ble igangsatt lærings- og mestringstiltak for innbyggere med kronisk sykdom (kols, diabetes, hjerneslag) og det er under vurdering hvilken rolle disse skal ha i forhold til frisklivsentralen. 5 Utvikle tilfredsstillende og faglig forsvarlig øyeblikkelig hjelp tilbud Utrede de konkrete behov for faglige, organisatoriske og bygningsmessige tiltak for å etablere tilbudet Utvikle tilbud i samarbeid med, sykehus og nabokommuner og tillitsvalgte. Status : Prosjektleder ansatt en stillingsprosent som varierer etter behov på %. Dette er den samme personen som skal lede kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH) og nattjenesten fremover. Sektoren har også nedsatt en arbeidsgruppe som jobber med etablering av observasjonssenger på legevakten. Oppstarten KØH er satt til høsten 2014 avhengig av når midlene fra Helsedirektoratet kommer Avviksanalyse drift regnskapsmessig resultat Helse- og sosialsektoren hadde i et samlet netto driftsbudsjett på 1 721,2 mill. kr. Samlet netto driftsregnskap var 1 711,5 mill. kr., noe som gir et positivt avvik på 9,7 mill. kr, et positivt budsjettavvik på 0,57 %. Dette blir da andre året på rad der sektoren leverer et positivt årsresultat. Tall i kr Tjeneste Regnskap Budsjett Avvik Hjemmetjenester Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede u/uh-tjenstesten Sykehjem/institusjoner inkl. rehabilitering v/kløvertun Kjøkkentjeneste Tjenester for utviklingshemmede Forebygging, helsestasjoner og skolehelse Psykisk helsearbeid Diagnose rehabilitering og behandling u/kløvertun Barnevern NAV Kristiansand Sosialtjenester Stab og støtte, politiske utvalg og ufordelt kompensasjon Bygg Samhandlingsreformen Totalt

82 Tabellen ovenfor viser regnskap, budsjett og avvik pr. tjeneste som presentert i handlingsprogrammet Året var det første året der sektoren var inndelt i virksomheter og ikke enheter. Alle virksomhetene leverer flere tjenester. Nedenfor følger en mer detaljert beskrivelse av resultatet pr tjeneste. Det er også i løpet av blitt gjennomført en del KOSTRA tilpasninger og budsjettjusteringer. En mer detaljert beskrivelse av den enkelte tjeneste følger nedenfor. Hjemmetjenester Hjemmebaserte tjenester er hjemmesykepleie, hjemmehjelp, for barnets skyld, avlastning, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistanse. Årsbudsjettet i var 309,6 mill. kr. Tjenesten hadde et positivt budsjettavvik på 2,8 mill. kr, som er 0,9 % for denne tjenesten. Selv om det var et positivt avvik samlet for denne tjenesten så var det store forskjeller mellom de ulike utførerne. Soner, inklusive omsorgsboliger, hadde til sammen et negativt avvik på hele -8,1 mill. kr. Det er da spesielt 5 soner som har utfordringer. Disse er spredt over byen, samt har forholdsvis høyt sykefravær. Noen har også generelt for høy bemanning i forhold til aktiviteten, og jobber med å få dette ned. Ellers hadde oppfølgingstjenestene og nattjenesten et positivt avvik på 3 mill. kr. BPA og omsorgslønn hadde et positivt avvik på 1,9 mill. kr. Forvaltningskontoret hadde et overskudd på til sammen 3,7 mill. kr. Her ligger det også et inntektstap knyttet til brukerbetaling på -1,4 mill. kr. Ellers er 5,1 mill. kr. knyttet til lavere aktivitet, og da spesielt på antall timer hjemmehjelp og tjenesten for barnets skyld. De resterende 2,3 mill. kr. er mer av teknisk karakter. Fordelt på stab for Virksomhet behandling og rehabilitering, kjøkkenservice samt feil utgiftsføring knyttet til en budsjettpost på omsorgsbolig. Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede u/uh tjenesten Eldresenter, transporttjenesten, frivillighetssentralen, avlasting, støttekontakt formidlet av soner og aktivisering av eldre er tjenester som ligger inn under denne overskriften. Samlete årsbudsjett for tjenesten var i på 20,1 mill. kr. Det var ved årets slutt et positivt avvik på 2,9 mill. kr. Hovedårsaken til det positive avviket er merinntekter knyttet til tilskudd for funksjonshemmede flyktninger på 2,5 mill. kr. Eldresenteret hadde et mindreforbruk på 0,5 mill. kr., mens de resterende tjenestene hadde et budsjettavvik på -0,1 mill. kr. Sykehjem/institusjoner inkl. rehabilitering v/kløvertun Denne tjenesten inneholder i hovedsak sykehjem og rehabiliteringsplassene på Kløvertun. Budsjettet for var 377,8 mill. kr. I hadde denne tjenesten et positivt avvik på 6,1 mill. kr. Avviket skyldes i hovedsak lavere aktivitet enn forventet samt merinntekter på brukerbetaling. På utførersiden var resultatet balanse. Dog var det enkelte sykehjem som gikk med underskudd, men også noen med overskudd. Det er flere år siden utførersiden innenfor denne tjenesten har vært i balanse. Årsaken til dette gode resultatet er blant annet nye turnuser og reduksjon i sykefravær. På aktivitetssiden har man et positivt avvik på 6,1 mill. kr. Det er flere årsaker til dette positive resultatet. Første årsaken er at sektoren hadde 2,1 mill. kr. i merinntekter for denne tjenesten. Ellers har sektoren en buffer på ca 2,3 mill. kr. som ikke ble brukt. Blant annet er det midler til å dekke tre midlertidige plasser om nødvendig. Det var i færre kortidsdøgn enn budsjettert og flere langtidsdøgn enn budsjettert. Siden korttidsplasser er mer kostbare enn langtidsplasser, gir dette en besparelse på 1 mill. kr. Resterende differanse kan knyttes til vakante stillinger som skulle etableres på nytt tjenestenivå 3 og 4. Kjøkkentjenesten Denne tjenesten gjenspeiler ikke hele kjøkkenservice som enhet sitt resultat. Grunnen til dette er at mesteparten av kjøkkenservise sin virksomhet er registrert på andre KOSTRA funksjoner og dermed bakt inn i de andre resultatene. Kjøkkenservice som enhet hadde i et overskudd på 0,8 mill. kr. 81

83 Tjenester for utviklingshemmede Tjenesten består av UH institusjoner, avlasting, støttekontakt UH, dagsenter og boligtjeneste for personer med utviklingshemning. Budsjettet i var på 231,9 mill. kr. og tjenesten hadde et avvik på 9,1 mill. kr. Tjenesten for barn og unge med sterk funksjonshemming hadde et positivt avvik på ca 1 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak merinntekter fra andre kommuner. På forvaltningssiden hadde sektoren et positivt avvik på ca. 5 mill. kr. Av dette er det en besparelse på tjenesten avlasting UH på 2,1 mill. kr. som i hovedsak skyldes en rimeligere avtale og grunnet en liten periode med lavere aktivitet grunnet overgang til ny tjenesteleverandør. Sektoren har også hatt en lavere aktivitet på boligdriften tilsvarende 1,4 mill. kr. De resterende 1,5 mill. kr. er en buffer sektoren har. Utførersiden av boligtjenesten hadde et samlet overskudd på 3,1 mill. kr. Dette skyldes blant annet at sektoren fikk en kompensasjon på 2,6 mill. kr. knyttet til mulig endring i refusjonsordningen for ressurskrevende brukere. Det nye forslaget ble presentert i statsbudsjettet for 2014, og skulle gjelde med tilbakevirkning fra. Det nye forslaget ble dog ikke vedtatt. Forebygging, helsestasjoner og skolehelse Tjenesten består av helsestasjoner, skolehelsetjenesten, familierådgivning og samfunnsmedisinske tjenester som smittevern, miljørettet helsevern og forebyggende helsearbeid. I så hadde tjenesten et budsjett på 54,6 mill. kr. Resultatet for var et negativt avvik på -1,8 mill. kr. I all hovedsak var det tjenesten smittevern og samfunnsmedisin som hadde det negative avviket, med henholdsvis -1,1 mill. kr. og -1,5 mill. kr. Avviket på samfunnsmedisin kan fordeles på vaksinasjonskontoret -0,8 mill. kr. og samfunnsmedisinske tjenester på -0,7 mill. kr. De resterende tjenestene hadde til sammen et positivt avvik på 0,8 mill. kr., der avviket er spredt på alle tjenestene. Psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid inneholder psykiatrisk sykepleie, psykiatribolig og dagsenter samt støttekontakt knyttet til psykiatri. Budsjettet for var på 75,6 mill. kr. Psykisk helsearbeid hadde i et avvik på -0,5 mill. kr. Psykiatrisk sykepleie hadde et positivt avvik på 1 mill. kr. i. Av dette skyldes 0,7 mill. kr. at aktivitetsnivået var lavere enn budsjettert og 0,3 mill. kr. er knyttet til besparelser på stab. Dette er mer av regnskapsteknisk karakter. Den generelle boligdriften hadde et avvik på -0,5 mill. kr., og avviket er fordelt på flere boliger. Energiverket hadde et avvik på -0,5 mill. kr. Dette skyldes merutgifter på lønn og leiekostnader. Ellers hadde ulike staber et avvik på -0,5 mill. kr. Diagnose rehabilitering og behandling u/kløvertun Diagnose rehabilitering og behandling består av; fysioterapi, ergoterapi, legevaktstjenester, fengselsleger, turnuskandidater, driftstilskudd leger og flykningshelsetjenesten. Samlet budsjett i var 105,3 mill. kr. Tjenestene hadde et samlet positivt budsjettavvik på 3,7 mill. kr. Noen av disse tjenestene er finansiert igjennom ulike prosjektmidler og ses ofte i sammenheng. Det er dog i all hovedsak fysioterapi- og ergoterapitjenesten som er årsaken til det positive resultatet. I hadde disse tjenestene et positiv avvik på til sammen 4,3 mill. kr. Her skyldes 3,1 mill. kr. at man har avsatt midler til ansettelse av nye fysio- og ergoterapeuter knyttet til prosjektet hverdagsrehabilitering. Her ble ikke alt iverksatt i. Ellers så har legevakten et merforbruk på ca -0,8 mill. kr. og flyktninghelsetjenesten et overskudd på 0,2 mill. kr. Barnevern Barnevernstjenesten hadde i 2012 et budsjett på 122,6 mill. kr. Tjenesten hadde i et negativt avvik på -5,7 mill. kr. Årsaken til dette negative avviket er barn plassert utenfor hjemmet. Her er det flere barn og prisen for hvert barn er høyere enn budsjettert. I tillegg så fikk barnevernet på slutten av året uforutsette utgifter knyttet til en erstatningsutbetaling på 2,7 mill. kr. 82

84 NAV Kristiansand NAV Kristiansand hadde i et samlet budsjett på 193,8 mill. kr. Det totale budsjettavviket endte på -9 mill. kr. Hovedårsaken til merforbruket er utbetalinger til økonomisk sosialhjelp. Antall sosialhjelpsmottakere har vært en utfordring i hele. Samlet gikk denne tjenesten med et merforbruk på -30,7 mill. kr. Antall sosialhjelpsmottaker vil være en utfordring for sektoren også i årene fremover. Gjennomsnittlig antall mottaker pr. måned i 2012 var 706, mens i steg tallet til 840. I desember var antall mottakere hele 946. Tjenestene kvalifiseringsprogram og introduksjonsprogrammet hadde et mindreforbruk på henholdsvis 9,4 mill. kr. og 11,9 mill. kr. Det har vist seg vanskelig å rekruttere deltakere til disse to programmene og sektoren hadde i hele et lavere antall mottakere enn måltallene. Sosialtjenesten Tjenesten består blant annet av utleieboliger til rus, lærlingetjenesten, tilskuddsordning til rus, sosialog boligoppføling, gjeldsrådgivning, asylmottak og flyktningetjenesten. Samlet budsjett i var på 74,9 mill. kr. og tjenestene hadde i et negativt avvik på -0,6 mill. kr. Avviket er tilknyttet flyktningetjenesten og skyldes inntektssvikt. Stab og støtte, politiske utvalg og ufordelt kompensasjon Budsjettet for disse tjenestene skal blant annet dekke utgifter til administrasjon, politiske utvalg, kantinedrift og diverse kompensasjoner. Budsjett var i på 31,3 mill. kr. og budsjettavviket var på 3,3 mill. kr. Det positive avviket består av blant annet en besparelse på 1 mill. kr. hos helse- og sosialdirektørens stab, samt 0,6 mill. kr. knyttet til politiske utvalg. Ellers har kantinedriften et merforbruk på -0,5 mill. kr. I dette avviket ligger også en buffer og ufordelte midler på 1,9 mill. kr. Bygg Bygg utgifter knyttet til pleie- og omsorgstjenester inneholder i all hovedsak institusjonsbygg og UH boliger. Dette er utgifter som vaktmester, renhold, strøm og snøbrøyting. Budsjettet for var på 35,1 mill. kr. Sektoren hadde et merforbruk på -0,4 mill. kr. Samhandlingsreformen Budsjettet i var 88,3 mill. kr. og man hadde et avvik på -0,2 mill. kr. Disse midlene skal dekke finansieringsordningen kommunal medfinansiering samt betaling for utskrivningsklare pasienter. Avviket på -0,2 mill. kr. er kostnadene til utskrivningsklare pasienter. Sektoren har kun betalt et a- konto beløp hele året for kommunal medfinansiering. Den endelige avregningen kommer ikke før midten av Sektoren har overført midler til bundne fond til å dekke den endelige regningen. 83

85 6.2.4 Endrede forutsetninger innsparingstiltak Tabellen nedenfor gir en oversikt over de budsjettendringene sektoren hadde i. Tiltak (tall i kr) Økte utgifter/reduserte inntekter Budsjettendringer vedtatt 1. tertial Utvidelse av budsjett knyttet til merinntekt integreringstilskudd Kompensasjon for merutgift lørdags- og søndagstillegg Bevilgning til prosjektering av 40 omsorgsboliger etter OPSmodellen 700 Overføring til 2014 av midler bevilget i bystyret til Kirkens sosialtjeneste Overføring til HS-sektor midler til husleie og drift av Aquarama Overføring av midler til 1 årsverk til by- og samfunnsenheten fra Overføring fra Organisasjonssektoren frivillighetsmidler 200 Reduserte utgifter/økte inntekter Leie av datalinjer-overføring til organisasjonsenheten -40 Budsjettendringer vedtatt 2. tertial Oppfølging av 22.juli 400 Merutgift til leie og drift Vågsbygd Samfunnshus 200 Merutgift HELFO-regninger 270 Merutgift Pasientskadeerstatning Utvidelse av budsjett knyttet til mer inntekt integreringstilskudd 246 Overføring av innovasjonsmidler til Overføring av nødnett opplæringsmidler til Overføring av midler til 20 % stiling til organisasjonssektoren, politisk sekretariat -60 Kompensasjon for lavere inntekt knyttet til ressurskrevende brukere Øvrige budsjettreguleringer Utvidelse av budsjett knyttet til mer inntekt integreringstilskudd Kompensasjon knyttet til lovendring for pensjonsberegninger Etterregulering for lønns- og prisvekst Etterregulering for lønns- og prisvekst Etterregulering for lønns- og prisvekst -74 Sum rammeendringer

86 6.2.5 Investeringsbudsjett Tabellen nedenfor inneholder det økonomiske resultatet på investeringene for. Under tabellen følger en forklaring av de mest sentrale investeringene. Prosjekt (tall i 1000 kr) Regnskap pr. Budsjett pr. Avvik - til Inventar til bofelleskap- Helse S-L Oppussingspenger UH enheter Inventar til sonekontor Kuholmen Strømme fellesstua inventar/utstyr Utskifting av wyse IT- utgifter hs-sektoren Inventar/utstyr sykehjem Trygghetsalarmer Opprustning aktivitetssentere psykiatri Oppussing dagsenter Industrien Inventar Kløvertun Carport, sonekontorer 3 plasser Flytteutgifter/ombygging sykehjem Hjelpemidler - korttid Inventar omsorgsboliger Grim Radiosentralen v/legevakta Beredskap Sykesignal anlegg Utvikling av IT-teknologi i omsorg Omsorgsstrategiprosjekter Ombygging av NAV mottak i Gyldengården Etablering av 13 korttidsplasser ved Valhalla og Kløvertun ev. andre sykehjem Glassvegg HMS-tiltak i Gyldengården Kjøkkenservice utstyr og inventar Demoleilighet Etablering i Aquarama Etablering i Vågsbygd samfunnshus Etableringer på Strømme senter Oppussing av kjøkken v/randesund omsorgssenter Gryta til Kjøkkenservice Mobildekning v/grim omsorgssenter Renovering av bad v/stene Heyerdahl sykehjem Utskifting av telefonisystem på sykehjem i Etablering av boenheter ved rehabiliteringssenter Jegersberg gård Oppgradering av utearealer ved rehabiliteringssenter Jegersberg gård Ombygging av dagsenter v/presteheia

87 Prosjekt (tall i 1000 kr) Regnskap pr. 7 nye sykehjemsplasser v/vågsbygdstunet Bispegra 44, ombygging oppstart Ombygging av lokaler Vågsbygd Samfunnshus Budsjett pr. Avvik - til Inst.sektor3-ekstraord Sum helse- og sosialsektoren Prosjekt (tall i kr) Regnskap pr. Budsjett pr. Avvik Etableringslån Kommentar til større investeringsprosjekter: IT- utgifter HS-sektoren: Midlene brukes til IT-modernisering av tjenester Inventar/utstyr sykehjem: Samlet saldo for alle sykehjem Trygghetsalarmer: Det er behov for modernisering av systemet, men det er for tidlig å sette i gang endringer Utvikling av IT-teknologi i omsorg: Midlene ble bevilget i handlingsprogrammet. Det foreligger plan for bruk av disse midler Omsorgsstrategiprosjekter: Midlene er knyttet til modernisering av pleie- og omsorgstjenester Ombygging av NAV mottak i Gyldengården; det er kommunes andel for tiltak, prosjekt avsluttes ifm. 1. tertial Oppussing av kjøkken v/randesund omsorgssenter: Prosjekt avsluttes i 1. tertial Mobildekning v/grim omsorgssenter. Prosjekt avsluttes i 1. tertial Inst.sektor3-ekstraord: Midlene skal brukes i til nødvendige tiltak knyttet til omstillingsprosesser i sektoren. Investeringsprosjekter som er avsluttet i : Prosjekt (tall i kr) Regnskap Budsjett pr. Avvik pr Kjøp av ny bil til Transportsentralen 2012, avsluttet 2. tertial Kjøp av ny bil til Transportsentralen 2. tertial 2012, avsluttet 2. tertial Sum helse- og sosialsektoren

88 6.2.6 Sektorens disposisjonsfond Sektoren hadde pr et disposisjonsfond på 9,9 mill. kr. Sektoren brukte noe av midlene i men hadde også et mindreforbruk på driften. Dermed er disposisjonsfondet pr ,9 mill. kr. Tabellen nedenfor gir en mer detaljert fremstilling på hvordan disposisjonsfondet fremkommer. Disposisjonsfond (beløp i kr) Beløp Disposisjonsfond pr Korrigert saldo i jan. pga feil registrering ved årsavslutning Overføring til bykassa Til dekning av prosjektutgifter utredning av OPS-modell -300 Til dekning av utgifter knyttet reguleringssak av Jegersberg gård Bundne fondsmidler 2012 flyttet til disp.fond som følge av revisjonens anbefaling(utviklingssenter) 113 Renovering av kjøkkengrupper v/sykehjem Randesund -550 Innkjøp av bil til Transportsentralen -825 Renovering av kjøkkengrupper v/sykehjem Randesund- korrigeres i Utskifting av gryta v/kjøkkenservise Overskudd pr Disposisjonsfond pr Sektoren har også i tillegg bundne fond på 51,9 mill. kr. pr Oppfølging av verbalforslag Politiske vedtak ifbm handlingsprogrammet Verbalvedtak fellespakken: Det vedtatte prosjektet på 40 omsorgsboliger søkes gjort til «fremtidens» omsorgsbolig/omsorg-pluss med god utnyttelse av tilgjengelige og utprøvde hjelpemidler og teknologi. Hensikten er å legge til rette for at borgeren kan føle mest mulig selvhjulpenhet og mestring av egen livssituasjon. Omsorgsboligene utformes universelt på en slik måte at de er tilpasset relativt funksjonsfriske, men også dem som trenger stor grad av bistand. Det søkes å komme fram til en standard som kan fungere som modell for utbygging av andre omsorgsboliger i Kristiansand. Protokoll bystyret: Ved bygging/rehabilitering av nye omsorgsboliger, skal behovet for økt tilpasning til personer med kognitiv svikt, legges til grunn som et av kvalitetskravene til boligen. Verbalvedtak fellespakken: Bystyret ber administrasjonen fremme en sak som viser hvorledes ungdom år som faller utenfor eller er i risikogruppe for dette, kan komme inn under målgruppene både til HS-sektoren og oppvekst-sektoren for å oppnå samordning, bedre bruk av ressurser og for å møte utfordringene samlet. Status oppfølging Prinsippsak for valg av kontraktstrategi i utviklings- og byggeprosjekter ble behandlet av kommunalutvalget Valg av gjennomføringsmodell ble behandlet i helse- og sosialstyret , sak 55/13 Tjenestebeskrivelse for omsorgsboliger behandlet i helseog sosialstyret , sak 44/13. Saken ble behandlet av helse- og sosialstyret i møte , sak 3/14. Protokoll bystyret: Det vurderes å innføre en modell tilsvarende den fra Åmli kommune (Åmli-modellen), for unge sosialhjelpsmottakere - der intensjonene om arbeid for sosialhjelp legges til grunn ved oppfølging av den enkelte sosialhjelpsmottaker 87

89 Satsings område Protokoll bystyret: Det søkes et samarbeid med næringsliv og voksenopplæringen om praksisplasser for språkopplæring til kandidater som har gjennomgått introduksjonskurs og som skal avlegge norskprøve 2 og norskprøve 3. Behovet for yrkesrettet språkopplæring er stort. Dette vil være viktig for rekruttering av arbeidskraft til både offentlige arbeidsplasser og det private næringsliv Verbalvedtak fellespakken: Bystyret ber administrasjonen i samarbeid med fastlegene framskynde arbeidet med å tilrettelegge for flere fastlegetjenester på kveldstid. Verbalvedtak fellespakken: Det bevilges kr 1 mill til innkjøp av tjenester fra ulike private/ideelle tjenestetilbydere innenfor medikamentfri rusomsorg (ref tallbudsjettet). Det legges vekt på å opprettholde mangfoldet på tilbydersiden for å ivareta et allsidig og tilpasset tilbud. Protokoll: Bystyret ber om at arbeidet med utprøving av alternative arbeidstidsordninger fremskyndes. Saken ble behandlet av helse- og sosialstyret i møte , sak 20/13. Vedtaket vurderes i forbindelse med utarbeidelse av plan for legetjenester. Midlene er avsatt. Saken ble behandlet av helse- og sosialstyret sak 2/14. Administrasjonen har laget retningslinjer for hvordan tjenestekjøp skal gjennomføres i tråd med lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Sak behandlet i helse- og sosialstyret , sak 37/ Plan og utredningsprogram Navn på plan / utredning Ansvarlig, vedtak, kommentarer e.a. Planlagt år for: oppstart (o) politisk vedtak (v) Administrativ bh(x) Status pr Temaplaner: Status: Rullering av plan for psykisk helsearbeid 2 v Forsinket pga overflytting av barne- og familietjenest er til oppvekst. Vedtak i 2014 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2 v Forsinket pga overflytting av barne- og familietjenest e til oppvekst. Vedtak i 2014 Revidere boligsosial handlingsplan 2 o v I rute Utredning om øyeblikkelig hjelp, legevakt v og akuttmottak 2 Samarbeid Knute-punkt Sørlandet, Sørlandet sykehus Avbrutt siden sykehuset trakk seg fra prosjektsamar beidet 88

90 Satsings område Navn på plan / utredning Ansvarlig, vedtak, kommentarer e.a. Planlagt år for: oppstart (o) politisk vedtak (v) Administrativ bh(x) Status pr Rullering av plan for legetjenester 2 v Utsatt for å implementere de områdene som følger av samhandling opp mot sykehusets utviklingsplan Vedtas i 2014 Plan for tjenester til mennesker med 2 o v I rute utviklingshemming og store funksjonshemminger Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse 2 Gjøres ved Ok rullering av kommuneplan Overordnet beredskapsplan 2 Bestilling fra v Ok rådmannen Tjenesteutvikling: Status: Strategisk kompetansestrategi 2, 4 v Utsatt oppstart til 2014 grunnet omstillingsarb eid i sektoren Planstrategi for innovasjon og teknologi 2, 4 behandlet i rådmannens ledergruppe i Forprosjekt heldøgns omsorg som OPS 2,4 o v I rute Forberede konkurranseutsetting av tjenester innen rusfeltet 2,4 o Gjennomført, vedtatt i 2014 Brukerundersøkelser: Status: Pleie og omsorg: hjemmetjeneste 4 x x Forsinket grunnet ny organisering Pleie og omsorg: institusjon 4 x Tjenesten for utviklingshemmede 4 x x Forsinket grunnet ny organisering Helsetjenesten - helsestasjon 4 x Helsetjenesten - Psykiatri 4 x x Gjennomført Barneverntjenesten 4 x x Forsinket grunnet ny organisering Sosialtjenesten: Flyktningetjenesten 4 x Sosialtjenesten: NAV Kristiansand 4 x x x x Gjennomført Sosialtjenesten: Enhet for sosiale og forebyggende tjenester (SOFOT) 4 x Gjennomført Helsetjenesten/enhet for rehabilitering: 4 x ergo- og fysioterapi Satsingsområde i kolonne to refererer til satsingsområde i kommuneplanen 89

91

92 Viktige hendelser Åpning av Aquarama aktivitetssenter svømmeanlegg, stupeanlegg, idrettshall, treningssenter, klatrevegg og spa. Åpning av hovedskytebaneanlegg på Farvannet. Historiens første langbane-nm i svømming i Kristiansand. Kulturstrategi vedtatt i bystyret. Bibliotekplan vedtatt i bystyret. Slettheia grendehus totalrenovert og modernisert innvendig. Restaurering av marmortavle fra 1674 på Christiansholm festning. Nasjonal åpning av stemmerettsjubileet i Kilden teater- og konserthus med direkte TVoverføring. Kulturskolen feiret 50-årsjubileum som en av landets eldste kulturskoler. Gratis kulturskoletime for alle elever i grunnskolens 2. klassetrinn. Kristiansand folkebibliotek kan tilby e-bøker til sine lånere. Selvbetjent utlån og innlevering via automater startet opp. 53 ukentlige gruppetilbud innen kultur og fritidsaktiviteter for unge og voksne bidrar til at mange (477 deltakere) som av ulike grunner ikke oppsøker det generelle kultur- og fritidstilbudet får en inngangsport til nye aktiviteter og interesser Arbeidsgivervirksomheten periodemål Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2012 Mål Resultat 1 Rekruttere og beholde medarbeidere Rekruttere og beholde god arbeidskraft Indikatorer: Andel ansatte med deltidsstillinger Andel kvinner med deltidsstillinger av alle ansatte Andel ansatte som tok ut full AFP Stolthet over egen arbeidsplass (MU* 2007 = 4,8 / 2009 = 4,9 / 2011 = 5,0) 45 % 29,3 % 4,8 % 44 % 28 % 5 % 5,0 45,5 % 30,2 % 2,1 % 5,1 2 Likestilling, inkludering og mangfold Balansert kjønnsfordeling på arbeidsplassene Indikatorer: Andel av de deltidsansatte som jobber uønsket deltid Antall på praksisplass/arbeidstrening fra NAV, flyktningetjenesten og andre (minst 1 månedsverk per år) 6 % 24 7 % 15 7 % 34 3 Ledelse og kompetanseutvikling Ansatte har god mulighet til faglig og personlig utvikling i jobben Indikatorer: Andel enheter med kompetanseplaner (inkl. direktørstab) Ansatte opplever større mulighet til faglig og personlig utvikling i jobben (MTU 2007 = 4,2 / 2009 = 4,3 / 2011 = 4,5) I hvilken grad legger arbeidsgiver til rette for kompetanseutvikling som er viktig for jobben din (MTU 2009 = 4,3 / 2011 = 4,5) 100 % 100 % 4,7 4,8 100 % 4,5 4,4 91

93 4 Arbeidsmiljø Redusert sykefravær og økt trivsel Indikatorer: Sykefravær i % av årsverk Gjennomsnitt totalscore på medarbeiderundersøkelsen (MU) (MU 2007 = 4,5 / 2009 = 4,5 / 2011 = 4,7) Kilde: Årsrapport og Personal- og lønnssystemet. Tallene er ekskl. faste timeansatte. * MU - medarbeiderundersøkelse gjennomføres annet hvert år. Skala er fra 1-6 hvor 6 er best. 7,3 % 5,8 % 4,9 5,4 % 4,7 Sykefraværet for er lavere enn målsettingen og lavere enn på flere år. Fraværet er nå på et akseptabelt nivå som det er et mål om å videreføre. Årsaken til den unaturlig store nedgangen tilskrives i stor grad at flere langtidssykemeldte har fått en avklaring, samtidig jobbes det planmessig og kontinuerlig med oppfølging av sykemeldte i alle sektorens enheter. Rekruttere og beholde medarbeidere Status 2011 Status 2012 Status Antall enheter (inkludert dir.stab) Antall enhetsledere kvinner Antall årsverk 165,3 158,7 151,8 Antall årsverk kvinner 81,1 81,8 78,52 Antall ansatte Andel ansatte kvinner 55 % 54 % 53 % Andel ansatte i deltidsstillinger 60 % 56 % 67 % Andel av alle kvinner i deltidsstillinger 68,8 % 64,1 % 78,8 % Antall ansatte fra 62 år og oppover Kilde: Årsrapport 2012 og Personal- og lønnssystemet. Alle tall er inkludert faste timeansatte Andel ansatte 62 år og eldre av totalt antall ansatte kvinner og menn. Kvinner Menn ,5 % 10,1 % 7,9 % 6,3 % 8,9 % 9,4 % Kilde: Personal- og lønnssystemet Likestilling, inkludering og mangfold Kjønnsbalanse i sektoren Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kultur 55 % 45 % 54 % 46 % 53 % 47 % Kommunen 78 % 22 % 77 % 23 % 77 % 23 % Kilde: Personal- og lønnssystemet. Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå 2012 Sektor Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Direktører 100 % 100 % 100 % 100 % Enhetsledere 50 % 50 % 100 % 50 % 50 % 100 % Høyskole/universitet 57 % 43 % 100 % 64 % 36 % 100 % Videregående skole 48 % 52 % 100 % 45 % 55 % 100 % Ufaglærte 57 % 43 % 100 % 47 % 53 % 100 % Kilde: Personal- og lønnssystemet. 92

94 Gjennomsnitts lønn i sektoren på stillings- og utdanningsnivå for kvinner og menn Kultur 2012 Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte Kilde: Personal- og lønnssystemet Leder- og kompetanseutvikling Ansattes tilbakemelding i MU en på hvor fornøyd de er med kompetanseutvikling Arbeidsgiver tilrettelegger for kompetanseutvikling 4,2 4,3 4,5 4,4 som er viktig for jobben jfr. MU Kilde: Bedrekommune.no Helsefremmende arbeidsmiljø Ansattes svar på medarbeiderundersøkelsen i kultursektoren(*): Svarprosent 80 % 90 % 92 % 90 % Organisering av arbeidet 4,4 4,6 4,7 4,7 Innhold i jobben 4,6 4,9 5,0 5,0 Fysiske forhold 4,2 4,0 4,4 4,3 Samarbeid og trivsel med kolleger 4,7 4,8 4,9 4,8 Mobbing, diskriminering og varsling 4,7 5,0 5,0 Nærmeste leder 4,5 4,6 4,8 4,6 Overordnet ledelse 4,3 4,2 4,4 4,4 Faglig og personlig utvikling 4,2 4,3 4,5 4,5 System for lønns- og arbeidstidsordninger 3,9 4,1 4,3 4,4 Stolthet over egen arbeidsplass 4,8 4,9 5,0 5,0 Helhetsvurdering trivsel 4,7 4,6 4,8 4,8 Kilde: Bedrekommune.no (*) Tilbud om medarbeidersamtale er tatt ut pga ending i metode. Sykefravær i sektoren fordelt på korttid og langtid, kvinner og menn Sykefravær 2012 Kvinner totalt fravær Korttidsfravær Langtidsfravær 9,5 % 1,5 % 8,0 % 6,3 % 1,4 % 4,9 % Menn totalt fravær Korttidsfravær Langtidsfravær Totalt fravær, alle Korttidsfravær Langtidsfravær Kilde: Personal- og lønnssystemet 5,2 % 1,3 % 4,9 % 7,3 % 1,4 % 5,9 % 4.5 % 1,7 % 2,8 % 5,4 % 1,6 % 3,8 % 93

95 6.3.2 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder periodemål og driftsmål Gjennomgående for sektoren Byen som drivkraft Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2012 Mål Resultat 1 Kultursektoren har et aktivt engasjement i internasjonale prosjekter og nettverk. Indikatorer: 1. Antall internasjonale prosjekter. 2. Antall Aktiv Ungdom - programmer. 3. Antall aktive internasjonale forbindelser/nettverk Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden (aktørrollen) 1 Bidra til bedring av folkehelsen gjennom tilrettelegging av møteplasser (arenaer og aktiviteter) som fremmer tilhørighet, mangfold og mestringsopplevelser. Status : Tjenesten "Boken kommer" når ut til innbyggere som ikke har helse til å oppsøke biblioteket. Prosjektet Leselyst, språk og IKT er rettet mot innbyggere med innvandrerbakgrunn som trenger språkferdigheter og IKT-ferdigheter. Musikkterapeutisk arbeid på Øvre Slettheia skole bidrar til inkludering og mestring. Aquarama aktivitetsanlegg åpnet Prosjekt Opp av godstolen, fysisk aktivitet for seniorer, iverksatt i Aquarama fra og med Fritidstjenestene arrangerer 53 ukentlige gruppetilbud for innbyggere som trenger ekstra tilrettelegging. Tilbud innen fysisk aktivitet omfatter blant annet svømming, friluftsliv, klatring, yoga, qing gong, fotball, boksing, sirkel-trening og ballspill i gymsal. Det legges også til rette for gruppetilbud innen musikk, dans og andre kulturopplevelser. Kulturdirektørens stab Byen som drivkraft Nr. Periodemål for hele perioden (aktørrollen) 1 Bidra aktivt til at de regionale kulturinstitusjonene styrkes. Status : Styrket forbindelsene med Kilden Dialog og Sørlandets kunstmuseum. Prosjekt Odderøya Utvikling legger til rette for videreutvikling av Vest-Agder-museet. Deltar i arbeidsgruppe om Agder naturmuseum og botaniske hage som Universitetsmuseum. Sørlandets kunstmuseum deltar i EU-prosjektet CreArt. 94

96 2 Medvirke til profesjonalisering av kunst- og kulturfeltet. Tilrettelegge for sterkere kompetansemiljøer og ta initiativ til samhandling mellom aktørene i byens kulturliv. Status : Arrangert dialogmøte med kulturlivet i samarbeid med Cultiva. Styrket dialogen med voksenkorpsene. Inngått langtidsleie (inntil 5 år) med brukergruppene på Aladdin. Utdeling av kunstnerstipend, samkjørt med utdeling av Kjell Nupens stipend til unge kunstnere. Aktører og kompetansemiljø innen visuell kunst deltar aktivt i EU-prosjektet CreArt. Jobber aktivt med å skape bedre arbeidsforhold for kunstnere på Odderøya. Gjennomført Stemmerettsjubileet og planlagt Grunnlovsjubileet 2014 i samarbeid med en rekke kulturaktører og kunstnere. Fokusområde i ny kulturstrategi om styrking av kompetansesentrene vedtatt i. 3 Samarbeide med kompetansemiljøene og andre sentrale aktører om å tilrettelegge bedre for kulturbasert næringsutvikling. Status : Bruker satsingen på rytmisk musikk målrettet til å styrke næringsaktørene. Har en aktiv rolle i å legge til rette for at Odderøya skal bli et område for kulturbasert næringsutvikling. Initiativtaker til forum for musikknæringen i byen. Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden (aktørrollen) 1 Medvirke til at Kilden Teater- og Konserthus er en sentral arena for opplevelser, og fungerer som drivkraft for utvikling av byens kunst- og kulturliv. Status : Har jevnlig og god dialog med ledelsen. Dialog med fylkeskommunen om økonomisk forutsigbarhet for kulturdriften i Kilden. 2 Bidra til å styrke og synliggjøre det internasjonale og flerkulturelle engasjementet og mangfoldet i kunst- og kulturlivet. Status : Veiledning og tilskudd til Den internasjonale Kulturfestivalen. Partner i EU-prosjektet CreArt hvor målet er å opprette et europeisk nettverk av aktører innen visuell kunst. Fokusområder i ny kulturstrategi vedrørende internasjonal orientering og internasjonale Kristiansand vedtatt i. 95

97 3 Bidra til en levende formidling av kulturminner, tradisjoner og historie, med et særlig fokus på kystkulturen. Status : Sentral rolle i utviklingen av kulturhistorisk senter på Odderøya gjennom prosjekt Odderøya utvikling. Samarbeider med Vest-Agder-museet og fylkeskommunen om etablering av museumshavn for mindre båter og tilrettelegging for maritime aktiviteter i Nodeviga. Avklart i samarbeid med Riksantikvaren og fylkeskommunen rammebetingelser for videre drift på Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter. Deltar aktivt i formidlingen av Odderøyas historie og kultur gjennom nettsiden Bidrar med ekstra ressurser til utviklingen av Bragdøya og i spesielt med renoveringen av Gerrards villa. Samarbeidet med fylkesmannen, fylkeskommunen og Kristiansand Sanitetsforening om en solid markering og feiring av Stemmerettsjubileet i hele regionen. Videreførte samarbeidet med fylkesmannen og fylkeskommunen om planlegging av Grunnlovsjubileet Hovedinnsatsområde i ny kulturstrategi vedrørende identitet og stolthet vedtatt i. 4 Tilrettelegge for at store og små kunst- og kulturarenaer utnyttes bedre, også byens uterom. Status : Deltar i arbeidsgruppe for markering av kulturaksen fra Torvet til Kilden. Deltar i arbeidsgruppe for utvikling av «museumskvartalet» mellom bibliotek/domkirke og Sørlandets kunstmuseum. Formidler informasjon om tilgjengelige arenaer på Odderøya gjennom Fokusområde i ny kulturstrategi vedrørende levende bysentrum, byrommene og «gadelangsopplevelsen» vedtatt i. Bibliotekstjenestene Byen som drivkraft Nr. Periodemål for hele perioden (aktørrollen) 1 Bidra aktivt til å øke kvaliteten på bibliotektilbudet i Agder gjennom deltakelse i relevante nettverk. Status : Kristiansand folkebibliotek deltar i samarbeid om Sørlandets Litteraturpris, bygger opp en lokalhistorisk samling som omfatter hele Vest-Agder, har arrangert syv samarbeidsmøter om ungdomslitteratur for kommunene i Knutepunkt Sørlandet, hatt hovedansvar for to barnebokmøter for bibliotekene i Vest-Agder, hatt et dagskurs i samlingsutvikling, et dagskurs om tegneserie og fantasy-litteratur for bibliotekansatte i Vest- Agder, og har gitt veiledning til etablering av dataspilltilbud til folkebibliotekene i Vest-Agder. Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator 1 Yte bibliotekstjenester overfor brukere bosatt i andre kommuner i Agder. Status 2012 Mål Resultat Indikatorer: 1. Antall lån sendt via bibliotektransportordningen til innbyggere bosatt i andre kommuner i Agder. 2. Antall lån sendt via bibliotektransportordningen til innbyggere i andre kommuner i landet

98 Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden (aktørrollen) 1 Ta e-bokløsning for folkebibliotek i bruk så snart det er mulig. Status : Kristiansand folkebibliotek var det første folkebibliotek i Norge som tilbød lånerne utlån av engelske e-bøker juni. I november startet utlån av norske e-bøker gjennom BS Weblån. Avtalen med BS-Weblån omfatter de fleste bibliotek i Agder. Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2012 Mål Resultat 1 Sikre alle innbyggere lik tilgang til å delta i det digitale samfunn. Indikatorer: 1. Antall PC-er med tilgang til internett for publikum. 2. Brukere av trådløst nett per dag. 3. Antall kurs på et elementært nivå i bruk av IKT. 4. Antall språk representert i elektroniske aviser. 5. Antall registrerte utlån av dataspill. 6. Antall nedlastinger og streaminger av bibliotekets digitale tjenestetilbud / / / Biblioteket styrker folks utdannelsesmuligheter. Biblioteket er viktig for innbyggernes leseferdigheter og kunnskapsheving. Indikatorer: 1. Antall lesestimuleringsprosjekt i grunnskole. 2. Antall brukerorienteringer for grupper 3. Timer med lesetrening for elever ved Kongsgård skolesenter (norskopplæring for voksne) ,5 Nr. Driftsmål Status 2012 Mål Resultat 1 Biblioteket er av stor betydning som kunnskapsallmenning, møtested og kulturarena i en digital tid. Biblioteket tilbyr tilgjengelige og attraktive tjenester. Indikatorer: 1. Hjemmesidebesøk 2. Besøk på biblioteket 3. Besøk på institusjoner, fengsel og hjemmebesøk 4. Utlån 5. Antall språk representert i samlingen (bøker, lydbøker, aviser, tidsskrifter m.m.)

99 Fritidstjenestene Fritidsetaten vest Nr. Driftsmål Status 2012 Mål Resultat I samarbeid med de unge driver kommunen ungdomstilbud i lokalområdene Voie, Slettheia, Hellemyr, Tinnheia, Suldalen og Torridal. Barn og unge med tilretteleggingsbehov får muligheten til deltakelse i fritidsaktiviteter. Indikatorer: 1. Antall besøkende i fritidsklubb (ukedager). 2. Antall helgearrangement og fredagsåpent/antall besøkende. 3. Antall selvstyrte ungdomsgrupper (dans, band, film m.m.). 4. Antall feriedager og turdager / antall deltakere. 5. Antall tilrettelagte grupper/antall deltakere under 25 år. 6. Antall feriedager og turdager / antall deltakere med tilretteleggingsbehov / /630 15/157 24/ / /500 13/112 9/ / /534 14/148 17/91 2 Historiske kulturbygg og bydelshus brukes som arena for et mangfoldig kultur og fritidsliv. Indikatorer: 1. Andøen gård utleie antall dager. 2. Myren gård utleie antall dager. 3. Christiansholm festning utleie antall dager (ikke vinterisolert). 4. Tinnheia fritidssenter utleie antall dager. 5. Slettheia grendehus utleie antall dager. 6. Voie grendehus utleie antall dager Fritidsetaten øst Nr. Driftsmål Status 2012 Mål Resultat 1 I samarbeid med de unge driver kommunen ungdomstilbud i lokalområdene Lund, Justvik, Søm, Hånes og Tveit. Indikatorer: 1. Antall besøkende i fritidsklubb (ukedager). 2. Antall helgearrangement og fredagsåpent/antall besøkende. 3. Antall selvstyrte ungdomsgrupper (dans, band, film m.m.). 4. Antall feriedager og turdager/antall deltakere / / / / / /482 2 Innbyggere med tilretteleggingsbehov (fysisk, psykisk, økonomisk, sosialt) får muligheten til deltakelse i fritidsaktiviteter og kompetanseheving innen kulturelle aktiviteter og uttrykk. Indikatorer: 1. Antall grupper/ antall deltakere under 25 år. 2. Antall grupper/ antall deltakere over 25 år. 3. Antall feriedager og turdager/ antall deltakere. 15/145 17/153 46/286 15/100 15/140 33/200 19/149 20/180 41/228 98

100 3 Bydelshus er av stor betydning for nærmiljøene som arena for rekreasjon, utvikling av talenter, ferdigheter og sosiale nettverk. Indikatorer: 1. Roligheden gård utleie antall dager. 2. Randesund bydelshus utleie antall dager. 3. Justvik bydelshus utleie antall dager Samsen kulturhus Nr. Driftsmål Status 2012 Mål Resultat 1 Samsen kulturhus er de unges foretrukne arena for mangfoldige kulturopplevelser, og frivillige aktører (frivillige organisasjoner og grupper) spiller en sentral rolle i det totale tilbudet på kulturhuset. Indikatorer: 1. Antall aktører totalt. 2. Antall aktører i målgruppa år. 3. Antall åpne arrangementer i egen regi/antall besøkende / / / Samsen kulturhus er kompetansesenter for ung kultur. Indikatorer: 1. Antall klatrekurs. 2. Antall dansekurs i egen og andres regi. 3. Antall film- og mediekurs/seminarer i egen og andres regi. 4. Antall arrangørkurs. 5. Antall dager med eksterne konsulentoppdrag Gateakademiet er en avklaringsarena for de unges bevisstgjøring av framtidige valg. Indikatorer: 1. Andel av elevene som velger videre utdanning eller opplæring etter endt opplæring på Gateakademiet. 2. Andel av elevene som går ut i arbeidslivet etter endt opplæring på Gateakademiet. 59 % 41 % 80 % 20 % 70 % 14 % 99

101 Idrettstjenestene Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2012 Mål Resultat 1 Videreutvikle og etablere arenaer for fysisk aktivitet i nærmiljøene. Idrettsanleggene er helsefremmende arenaer som bidrar til utøvelse av fysisk aktivitet, til å utvikle talenter, ferdigheter og sosiale relasjoner. Indikatorer: 1. Antall flerbrukshaller etablert totalt (Gimlehallen regnes som 3 enkelthaller). 2. Antall 7-er kunstgressbaner etablert totalt. 3. Antall 11-er kunstgressbaner etablert totalt Kapasitet til økt fysisk aktivitet (undervisning og treningstid) er utvidet. Indikatorer: 1. Antall timer tilgjengelig per år på fotballbaner. 2. Antall timer tilgjengelig per år i idrettshaller Tilrettelegge for utøvelse av lavterskelaktiviteter for seniorer. Indikator: Opp av godstolen videreutvikles (aktivitet på dagtid i antall idrettshaller) Kulturskoletjenestene Byen som drivkraft Nr. Periodemål for hele perioden (aktørrollen) 1 Bidra aktivt til å utvikle kulturskoletilbudet i landsdelen gjennom deltagelse i relevante regionale prosjekter og nettverk. Status : Kulturskolen deltar i 6 regionale prosjekter og nettverk. Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden (aktørrollen) 1 Driver egen musikkterapeutisk virksomhet og tilbyr salg av tjenester til grunnskolen. Status : Kulturskolen har to stillinger som musikkterapeut (180 %). I tillegg til egen virksomhet i Musikkens Hus og på Øvre Slettheia skole, selger kulturskolen tjenester til Hellemyr skole (25 % stilling). 100

102 Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2012 Mål Resultat 1 Barn og unge i Kristiansand får gode opplærings- og aktivitetstilbud i kulturfag. Indikator: Prosent av aldersgruppen 6 20 år. 8,5 8,7 10,4 2 Kristiansand kulturskole er en viktig arena for elevrelatert samarbeid og prosjekter på tvers av avdelinger og kunstuttrykk. Indikator: Antall større samarbeidsprosjekter per år Nr. Driftsmål Status 2012 Mål Resultat 1 Kulturskolen er aktiv i formidling av kunst og kultur til byens befolkning. Indikatorer: 1. Antall offentlige konserter, forestillinger og utstillinger. 2. Kulturskolen gir målrettet tilbud til eldre med konserter i Musikkens hus og oppsøkende konserter/forestillinger på institusjonene Den kulturelle skolesekken gir barn og unge kultur- og kunstopplevelser gjennom møte med profesjonelle kunstnere i skoletiden. I tillegg kommer egne tilbud fra fylkeskommunen. Indikatorer: 1. Prosent av elevene som får tilbud. 2. Antall skoler som deltar i kulturvertordningen Avviksanalyse drift regnskapsmessig resultat Driftsregnskap netto og brutto: Tall i 1000 kr Sektor Regnskap Budsjett Avvik Brutto Inntekter Totalt I viser sektorens driftsmessige regnskapsresultat et netto mindreforbruk på 4,550 mill kr. Dette tilsvarer et forbruk på 97,5 % av nettobudsjettramme. Sektoren er blitt kompensert for etterregulering av lønnsoppgjøret i 2012 fullt ut slik at reelt sett skulle resultatet som vises over vært 0,389 mill kr lavere. Videre hadde Idrettsetaten i overkant av 2 mill kr i budsjettet sitt knyttet opp mot ulike prosjekter som ikke er disponert i, men som vil bli videreført til Siden dette er kommunens egne midler havner de ikke på bundne fond og inngår dermed også i resultatet for. Dette gjelder tak-/fasadeprosjekt Gimlehallen med 1,280 mill kr, tilskudd til Sandvolleyballklubben med 0,500 mill kr for kjøp av «Gimlebad-hallen», og kostnader til fjerning av betongsåle etter fjerning av Gimlebadet med ca. 0,300 mill kr. Foruten dette hadde sektoren samlet besparelse på lønn med 0,468 mill kr (som blant annet henger sammen med ekstra kompensasjon for etterreguleringen av lønnsoppgjøret for 2012) og mottok totalt 2,572 mill kr i sykepengerefusjon. Bortsett fra dette er det egentlig ubetydelige 101

103 avvik på kostnad- og inntektssiden i de ulike enhetene, som samlet sett ikke gir store utslag for sektoren som helhet. Avsetninger til bundne fond er på totalt 2,445 mill kr. Dette er øremerkede prosjektmidler finansiert av eksterne bidragsytere som ikke er brukt opp/benyttet i løpet av og derfor må overføres til I løpet av året er netto driftsbudsjett økt med 4,694 mill kr i forhold til det opprinnelige bystyrevedtatte årsbudsjettet. Driftsregnskap alle tjenester: Tjeneste Regnskap Budsjett Avvik Overordnede politiske utvalg Administrasjon og overordnet ledelse Grunnskole Aktivitetstilbud barn og unge Bibliotek Museer Kunstformidling Billedkunst og kunsthåndverk Sang og musikk Teater, opera og ballett Idrett aktivitet og tilskudd Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg Kulturundervisning Andre kulturaktiviteter Diverse kulturtjenester Kommunale kulturbygg Totalt Overordnede politiske utvalg viser mindreforbruk med 0,146 mill. kr, mens administrasjon og overordnet ledelse har merforbruk med 0,492 mill. kr. Merforbruket relaterer seg til utgifter knyttet til AFP. Grunnskole (den kulturelle skolesekken) er tilnærmet i balanse, mens aktivitetstilbud barn og unge viser mindreforbruk på 3,943 mill kr. Mesteparten skyldes feilført tjeneste innen ulike tilskuddsordninger, samt feil bruk av tjeneste på barn- og unges representant, alt hjemmehørende inn under kulturdirektørens stab. Øvrig avvik her fordeler seg mellom de to fritidsetatene og Samsen kulturhus. Bibliotekstjenesten viser mindreforbruk med 0,775 mill kr som skyldes en blanding av mindreforbruk på lønn og sosiale kostnader, samt besparelser innenfor andre driftsutgifter (strøm, vakthold, div. serviceavtaler mm.). Tjenesten kunstformidling viser noe mindreforbruk, mens billedkunst og kunsthåndverk viser merforbruk med 0,211 mill kr relatert til diverse kunst- og kulturprosjekter. Sang og musikk viser merforbruk med 1,770 mill kr hvor tilskuddsposter etter søknad viser avvik med 1,840 mill kr. Teater, opera og ballet viser noe mindreforbruk med 0,236 mill kr som skyldes avvik på tilskudd til festival, kunst og kulturprosjekter. Tjenesten idrett, aktivitet og tilskudd viser mindreforbruk med 0,343 mill. kr som skyldes en kombinasjon av mindreforbruk på lønn kombinert med merforbruk på tilskudd innenfor denne tjenesten. Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg viser mindreforbruk med 3,270 mill kr. Noe skyldes feilført AFP-kostnader, mens i overkant av 2 mill. kr handler om de nevnte prosjektene i idrettsetaten hvor midler blir overført til

104 Kulturundervisning viser merforbruk med 0,357 mill kr som skyldes merforbruk innen administrasjon og musikkundervisning, mens kunstundervisning barn har noe mindreforbruk. Andre kulturaktiviteter har merforbruk med 0,526 mill kr som i hovedsak skyldes feil bruk av tjeneste på ulike tilskudd. Diverse kulturtjenester viser mindreforbruk med 1,064 mill kr som skyldes først og fremst feil bruk/avvik på tjeneste i forhold til hva som var lagt til grunn i opprinnelig budsjett. Avviket kan sees i sammenheng med avviket på andre kulturaktiviteter så reelt sett er avviket her noe mindre. Kommunale kulturbygg viser merforbruk med 0,800 mill kr som skyldes merforbruk på Samsen kulturhus med 0,338 mill kr, mens fritidsetaten vest har merforbruk med 0,659 mill kr, hvor en har forskuttert en del utgifter som en vil få kompensert i løpet av Fritidsetaten øst har besparelser med 0,197 mill kr på denne tjenesten. Rammeendringer i løpet av : Tall i 1000 kr Tiltak Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport Økte utgifter /reduserte inntekter Overføring av midler fra Oppvekst til kulturskole i skole/sfo Teknisk justering lønn overføring fra Organisasjonssektoren 52 Reparering av bilde gave fra Rajshahi 60 Tilskudd til Agder Kunstsenter 70 Tilskudd til voksenkorps 70 Kristiansand Sandvolleyballklubb 500 Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport Tak/fasade Gimlehallen - ekstraordinært vedlikehold Kompensasjoner tekniske justeringer Kompensasjon lønn og prisstigning 785 Etterregulering lønn Kompensasjon pensjon i små stillinger 471 Reduserte utgifter/ økte inntekter Prosjekt Odderøya overført til teknisk 150 Sum rammeendring Sektoren har hatt en netto rammeøkning på 4,694 mill kr i. Oversikt over sektorens reserver til disposisjon pr Sektoren hadde pr et disposisjonsfond på kr. Etter bruk i gjennom året og tilførsel av overskudd er fondet pr på kr. Disposisjonsfond pr : Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr Årets disponeringer (1. og 2. tertial) Bruk av fond Overskudd/avsetning til fond Disposisjonsfond pr Sektoren har i tillegg bundne fond på kr pr

105 6.3.4 Endrede forutsetninger innsparingstiltak Alle de vedtatte innsparingene i sektorens budsjetter er gjennomført i som forutsatt. Reduksjon i reisevirksomheten. Reduksjon i diverse tilskudd til organisasjoner. Reforhandling av avtaler om tjenestekjøp, samt redusert bemanning i perioder ved biblioteket. Redusert tjenestekjøp radio-opplæring, økt inntekt klatrehuset/generell utleie Samsen kulturhus. Reduksjon i tilskudd og åpningstider, samt økte inntekter utleie Fritidsetaten vest. Redusert aktivitet/tilskudd Fritidsetaten øst. Økt elevkontingent Kulturskolen. Konsekvensene av innsparingene har ikke redusert kvaliteten på tjenesteproduksjonen, men på enkelte områder fører reduksjon av tilskudd til at forventningsgapet øker Avviksanalyse investering regnskapsmessig resultat Oversikt over pågående (ikke avsluttede) investeringsprosjekter: Prosjekt Totalt akk. Regnskap Pr. utgang Budsjett inkl. ubrukte midler overført fra 2012 Avvik (blir overført til Idda arena inventar og utstyr Biblioteket - innkjøp av selvbetjeningsutstyr Nytt løpedekke på Stadion Utvidelse av speedwaybanen Opprusting av Gimlehallen Idrettsanlegg rehabilitering/oppgradering fra og med Gimlehallen - sykkeloppstillingsplasser Solvigabanen - flomlys Brøyteskjær Roligheden gård inventar og utstyr Biblioteket - bedre tilgjengelighet funksjonshemmede SUM På Idda Arena inventar og utstyr gjenstår kr av midlene man fikk ekstrabevilget med kr fra Stiftelsen for store kulturanlegg i Kristiansand. For bibliotekets innkjøp av selvbetjeningsutstyr så finansieres prosjektet ved bruk av bibliotekets disposisjonsfond (opparbeidede overskudd). Kostnaden i prosjektet er blitt noe høyere enn hva en så for seg i utgangspunktet. Prosjektet ventes avsluttet i 1.tertialrapport Nytt løpedekke på stadion er i utgangspunktet ferdig (arbeidet ble i hovedsak utført i 2011). Det gjenstod imidlertid noe garantiarbeid som skulle utføres i løpet av høsten /våren Prosjektet omhandlet også bygging av ny sekretariatsbu og innkjøp av en del nødvendig friidrettsutstyr. Prosjektet er ventet å kunne avsluttes i 1.tertialrapport Utvidelse av speedwaybanen avventer endelig formell avslutning til all gjeld er gjort opp av Speedwayklubben. Opprusting av Gimlehallen pågår løpende og fremtidig innvendig investeringsbehov vil bli nærmere kartlagt i løpet av

106 Rammen til idrettsanlegg rehabilitering/oppgradering fra og med inngår i finansieringen til prosjektene under samme delserie (prosjektnr. som begynner med 4486xxx), deriblant Gimlehallen sykkeloppstillingsplasser, Solvigabanen flomlys og brøyteskjær, prosjekter som alle trolig kan avsluttes i 1.tertialrapport På Roligheden gård inventar og utstyr gjenstår noen midler. Prosjektet vil bli avsluttet i 1.tertialrapport sammen med byggeprosjektet. Biblioteket bedre tilgjengelighet for funksjonshemmede er på det nærmeste ferdig hvor en avventer faktura på de siste arbeidene. Prosjektet vil bli avsluttet i 1.tertialrapport Oversikt over avsluttede investeringsprosjekter i : Prosjekt Totalt akk. regnskap Totalbudsjett Avvik Sjøfartsmonumentet Karrus idrettspark lager Odderneshallen opprusting/vedlikehold Hånnibanen ny kunstgressbane Idrettsanlegg rehabilitering/ oppgradering fra og med Lysmaster Kristiansand stadion Odderøyhallen oppgradering Ishall Idda utstyr Totalt De oppførte avvikene gjelder før prosjektene er avsluttet (før merforbruk er dekket inn eller besparelsen overført). Det vises til kultursektorens 1. og 2. tertialrapport i for en nærmere detaljert forklaring rundt avslutningen av det enkelte prosjekt Oppfølging av vedtatte verbalforslag Kilde Vedtak Resultat Verbalvedtak Fellespakken Verbalvedtak Forslag fra Ap Bystyret ber administrasjonen fremme sak til kulturstyret, med etterfølgende informasjon til Bystyret, som viser på hvilken måte man kan sikre «fyrtårnfestivaler» som eksempelvis Protestfestivalen inn i statlige tilskuddsrammer. I forbindelse med behandling av kommunedelplan for idrett og friluftsliv, skal bystyret gjennomføre en større idrettspolitisk debatt der kommunens satsing på idrett settes i en større sammenheng, og der tall fra sammenlignbare kommuner dokumenteres i saken. Sak ble behandlet i kulturstyret 17. april. Kulturdirektøren ga bystyret en muntlig orientering i møtet 15. mai. Bystyret avholdt idrettspolitisk debatt 22. januar 2014 med innledning fra idrettspresident Børre Rognlien. 105

107 6.3.7 Oppfølging av Plan- og utredningsprogram Navn på plan/utredning Ansvarlig, vedtak, kommentarer Oppstart (o) /vedtak (v) Gjennomføres (x) Status pr Temaplaner: Ny kulturpolitisk strategi v Vedtatt i bystyret Framtidig lokalisering av Kulturskolen og Samsen kulturhus Planprogram Kommunedelplan for idrett og friluftsliv v v Samsen flytter ikke, det jobbes videre med oppgradering av anlegget. Det jobbes videre med fremtidig lokalisering av Kulturskolen. Vedtatt i formannskapet Kommunedelplan for idrett og friluftsliv o v Under arbeid. I rute. Utviklingsplan Kulturskolen o v Oppstart som planlagt, prosjektdirektiv vedtatt i kulturstyret Kommunal bibliotekplan v Vedtatt i bystyret Brukerundersøkelser: Brukerundersøkelse Samsen kulturhus x Gjennomført 106

108

109 Sektor 5.1 i teknisk har ansvarsområder strekker seg fra samfunnsplanlegging, areal- og transportplanlegging til byens fysiske utforming så vel som parker og friområder. Kristiansand eiendom, sektor 5.2, har ansvar for utvikling, drift og vedlikehold av kommunens eiendommer og småbåthavnene. Kort om årsresultatet Sektoren gikk med et underskudd på 9,7 mill. kr. Hovedgrunnen til underskuddet er knyttet til forurensede masser på Tangen (kostnad på 9,4 mill. kr). Det var 2 enheter som hadde negativt resultat i sektoren. Ingeniørvesenet gikk med 1,6 mill. i underskudd (når en holder forurensede masser på Tangen utenom). En stor andel er knyttet opp mot veivedlikehold sommer og vinter 3,5 mill. kr. Enheten har klart å redusere utgiftene innen andre tjenenester og produksjonen har hatt høyere aktivitet enn budsjettert. Oppmålingsvesenet hadde 1 mill. i underskudd., Dette skyldes økte kostnader til eiendomsskatt, kostnader til klargjøring av arkiv og annet utstyr i forbindelse med flytting. De øvrige enhetene i sektoren går med overskudd. By- og samfunnsenheten har størst overskudd med 1,1 mill. kr, hvorav miljøvern har den største andelen grunnet permisjoner og noe merinntekter. Også parkvesenet som de siste årene har gått med betydelige underskudd kommer, ut med en liten pluss på 0,2 mill. kr. Vann og avløp går med et noe mindre underskudd enn budsjettert. Dette skyldes reduserte driftskostnader på Odderøya i påvente av nytt anlegg, samt merinntekter. Organisatoriske endringer I året som har gått har teknisk sektor forberedt seg til innflyttingen i nytt administrasjonsbygg. Det nye servicesenteret dekker alle tjenesteområdene i rådhuskvartalet og i dette inngår nå tidligere servicebutikken i teknisk sektor. Arkiver er scannet for å gi servicesenteret best mulig tilgang til informasjon. Videre ble plan- og bygningsetaten og oppmålingsvesenet slått sammen til en enhet fra 1 januar Den nye enheten plan, bygg og oppmålingsetaten, har ansvar for alle prosesser fra kart tegnes til huset er bygget og eiendomsskatten kreves inn. I ble medarbeidere som jobber med matrikkel og eiendomsskatt samlet til ett miljø i teknisk. I juni overtok by- og samfunnsenheten ansvaret for tverrsektoriell oppfølging av den nye folkehelseloven fra helse- og sosialsektoren. Sektorens hovedprioriteringer i Byen som drivkraft: bymiljøavtale, havnestruktur, satsing på Kvadraturen Byen det er godt å leve i: folkehelse, samordnet areal- og transportplanlegging Klimabyen: Fremtidens byer, ros-analyser for ras, avløp i sentrum Viktige hendelser Kranselag for rådhuskvartalet den 10.april. Hovedprosjekt for fremtidens bydel ble igangsatt. Aquarama ble ferdigstilt og tatt i bruk mars. Etablering av Grønt senter og årlig miljøpris. Ny 4 - årig belønningsavtale med samferdselsdepartementet ble undertegnet og tidsdifferensierte bompenger ble innført. Vedtak av saneringsplan vann og avløp for Kvadraturen og Eg, og oppstart av arbeider i Posebyen. Sykkelekspressvegen er ferdigstilt på to strekninger og kollektivtilbudet forbedret. 150 nye båtplasser ferdigstilt i Ronsbukta. Sluttføring av Kvadraturplanens del 1, og del 2 er i oppstarten. Ny havnestrukturutredning ble vedtatt. Kommunedelplaner for vann og avløp ble vedtatt. Planprogram for kommunedelplan for Hamrevann og ny veg til Kjevik ble fastsatt. 108

110 Utbyggingsprogrammet erstattet med et nytt prioritert og boligprogram. Renhold av 5 bygg ble konkurranseutsatt. Vedtak av reguleringsplaner for Gimle studentby, parkeringsanlegg under torvene, Vestre Strandgate 49 (Quadrum) og kvartal 42. Internasjonalt arbeid Teknisk sektor er engasjert i 7 ulike internasjonale prosjekter/nettverk: treplantingsprosjektet i Rajshahi, Talent Attraction Management in Nordic region (TAM), SMS, Work Life Balance, Nordic city network (NCN), Union of the Baltic cities Arbeidsgivervirksomheten periodemål En kommune i utvikling Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2012 Mål Resultat 1 Rekruttere og beholde medarbeidere Rekruttere og beholde god arbeidskraft Indikator: Rekruttere Antall presentasjoner på aktuelle utdanningsinstitusjoner Beholde Turnover ansatte under 62 år Antall ansatte, over 62 år på hel eller delvis AFP* 2,9 % 56 % <4 % 40 % 5,5 % 47,8 % 2 Likestilling, inkludering og mangfold Balansert kjønnsfordeling på arbeidsplassene Indikator: Andel kvinnelige medarbeidere Andel kvinnelige ledere 24,5 % 15 % 25 % 20 % 26,2 % 21,2 % 3 Ledelse og kompetanseutvikling Lederopplæring og/eller faglig og personlig utvikling av ansatte. Indikator: Ansatte opplever større mulighet til faglig og personlig utvikling i jobben (MU) 2 Arbeidsmiljø Redusert sykefravær og økt trivsel. 4,6 4,3 Indikator: Sykefravær i % av årsverk Snitt MU* 5,4 % 4,6 % 4,8 *1) Kilde: BMS Corporater. *2) MU gjennomføres annet hvert år; 2011, osv. Skala er fra 1-6 hvor 6 er best. **Antall ansatte på full AFP i :18. Antall ansatte på delvis AFP i :4. Antall ansatte i full jobb: 24 4,2 % 4,7 109

111 Rekruttere og beholde medarbeidere Tabell: Bemanningsoversikt i sektoren Antall enheter Antall enhetsledere kvinner Antall årsverk 281,1 288,4 289,95 Antall årsverk kvinner 68,1 73,1 Antall ansatte Antall ansatte kvinner Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger Antall ansatte fra 62 år og oppover Antall kvinner fra 62 år og oppover 5 5 Tabell: Andel ansatte 62 år og eldre av totalt antall ansatte. Kvinner Menn Teknisk 23 % 7 % 9 % 18 % 12 % 13 % KE 0 % 11 % 8 % 0 % 12 % 14 % Kommunen 5 % 7 % 7 % 5 % 5 % 8 % Kilde: Personal- og lønnssystemet Likestilling, inkludering og mangfold Tabell: Kjønnsbalanse i sektoren Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Teknisk 24 % 76 % 24 % 76 % 26 % 74 % KE 56 % 44 % 54 % 46 % 51 % 49 % Kommunen 78 % 22 % 77 % 23 % 77 % 23 % Kilde: Personal- og lønnssystemet. Tabell: Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå Sektor Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Direktører Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte Ikke registrert utd.nivå Totalt Kilde: Personal- og lønnssystemet. 110

112 Tabell: Gjennomsnitts lønn i sektoren på stillings- og utdanningsnivå for kvinner og menn Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte Kilde: Personal- og lønnssystemet Leder- og kompetanseutvikling Tabell: Ansattes tilbakemelding i MU en på hvor fornøyd de er med kompetanseutvikling Arbeidsgiver tilrettelegger for kompetanseutvikling 4,2 4,4 4,3 4,3 som er viktig for jobben jfr. MU Kilde: Bedrekommune.no Helsefremmende arbeidsmiljø Tabell: Ansatte i sektoren sine svar på medarbeiderundersøkelsen(*) Svarprosent 80 % 85 % 89 % 86 % Organisering av arbeidet 4,3 4,4 4,4 4,6 Innhold i jobben 4,5 4,8 4,9 5,1 Fysiske forhold 4,1 4,1 4,2 4,5 Samarbeid og trivsel med kolleger 4,9 5,0 5,0 5,1 Mobbing, diskriminering og varsling 4,7 4,8 5,0 Nærmeste leder 4,5 4,5 4,6 4,6 Overordnet ledelse 3,6 3,7 3,8 4,3 Faglig og personlig utvikling 4,1 4,1 4,2 4,3 System for lønns- og arbeidstidsordninger 3,6 3,7 3,8 4,3 Stolthet over egen arbeidsplass 4,7 4,6 4,7 4,8 Helhetsvurdering trivsel 4,7 4,4 4,5 4,7 Kilde: Bedrekommune.no. Resultat er for både sektor 5.1 og 5.2. (*) Tilbud om medarbeidersamtale er tatt ut pga endring i metode. Tabell: Sykefravær i sektoren fordelt på korttid og langtid, kvinner og menn. Sykefravær 2012 Kvinner totalt fravær Korttidsfravær Langtidsfravær 4,5 % 1,6 % 2,9 % 4,8 % 2,1 % 2,7 % Menn totalt fravær Korttidsfravær Langtidsfravær Totalt fravær, alle Korttidsfravær Langtidsfravær Kilde: HRM fri fraværsstatistikk 5,7 % 1,3 % 4,4 % 5,4 % 1,4 % 4,1 % 4,1 % 1,3 % 2,8 % 4,2 % 1,6 % 2,6 % Sykefraværet har gått ned med 1,2 % fra 2012 til. Det er i all hovedsak langtidsfraværet som har gått ned. Noen enheter har jobbet mye med spesielle tiltak i forbindelse med oppfølging av langtidssykemeldte. 111

113 Fraværsprosent Sykefravær siste 10 år Sykefravær sektor 5.1 5,8 % 5,2 % 4,6 % 5,1 % 4,6 % 6,0 % 5,2 % 5,1 % 5,4 % 4,2 % Årstall Oppfølging av kommunens satsingsområder periodemål og driftsmål Ingeniørvesenet vei Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 12 Mål 13 Resultat 1 Bussholdeplasser langs kommunale veier opprustes basert på prinsipper om universell utforming. Indikator: Antall med universell utforming av totalt 240 holdeplasser

114 Nr. Driftsmål Status 12 Mål 13 Resultat 2 Brukertilfredshet for vintervedlikehold på bolig- og samleveier økes Indikator: poeng brukertilfredshet (skala 0-100) Dagens brukertilfredshet med veilysanlegg langs kommunale veier opprettholdes. Indikator: poeng brukertilfredshet (skala 0-100) Ingeniørvesenet vann Klimabyen Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 12 Mål 13 Resultat 1 Vi arbeider for et mer driftssikkert vannledningsnett. Indikator: Fornyet ledningsnett (km) økes fra 2,3 km til: Fornyet ledningsnett (i % av totalt ledningsnett = ca 500 km) økes fra 0,46% til: Utskiftingstakt (nasjonal anbefaling < 100 år) red. fra 217 år til: Gjennomsnitt siste 3 år. Tallene ble betydelig forbedret fra 2011 pga Vegvesenet sitt arbeid i Vågsbygd og samarb. m/fjernvarme 4,3 0, år 3,6 0,7 143 år 3,9 0, år Nr. Driftsmål Status 12 Mål 13 Resultat 1 Kommunens innbyggere er tilfreds med informasjonstiltakene om vann. Indikator: Brukertilfredshet i poeng (skala 0-100) Leveringsstabilitet for vann fram til abonnentene opprettholdes i perioden. Indikator: Tid i snitt (minutter) en innbygger kan forvente å være uten vann pr. år. 3 Vi reduserer andel vannproduksjon som går tapt på grunn av lekkasje. Indikator: Ikke solgt vann i % av totalproduksjon *) Inkludert vann til hagevanning. I (tørr sommer) gikk 4,1 % av totalproduksjon til hagevanning. I 2012 (våt sommer) gikk 2,3 % til hagevanning *) 113

115 Ingeniørvesenet avløp Klimabyen Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 12 Mål 13 Resultat 1 Vi arbeider for et mer driftssikkert avløpsnett. Indikator: Fornyet avløpsnett (km) økes fra 2 km til: Fornyet avløpsnett (i % av totalt avløpsnett = ca 500 km) økes fra 0,4 % til: Utskiftingstakt (nasjonal anbefaling < 100 år) red. fra 250 år til: Gjennomsnitt siste 3 år. Tallene ble betydelig forbedret fra 2011 på grunn av Vegvesenet sitt arbeid i Vågsbygd og samarbeid m/fjernvarme 113 år 3,6 0,7 143 år 3,8 0, år Nr. Driftsmål Status 12 Mål 13 Resultat 1 Kommunens innbyggere er tilfreds med informasjonstiltakene om avløp. Indikator: Brukertilfredshet i poeng (skala 0-100) Antall kjelleroversvømmelser med erstatningsansvar. Indikator: Antall kjelleroversvømmelser * Gjennomsnitt siste 3 år. Antallet er også avhengig av været Ingeniørvesenet offentlige toaletter Nr. Driftsmål 1 Vi øker brukertilfredsheten for offentlige toaletter (skala 0-100) Status 12 Brukerundersøkelser gjøres annet hvert år. Status 2012 er det samme som i Plan- og bygningsetaten Nr. Driftsmål Status 12 Mål 13 Resultat Mål 13 Resultat 1 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i byggesaker. (dager) Oppfylle alle tidsfrister i byggesaker 97,5 % 100 % 98 % Oppmålingsvesenet Nr. Driftsmål Status 12 Mål 13 Resultat 1 Gjennomføre alle oppmålingsforretninger innen lovpålagt tidsfrist Indikator % av totalt antall 98 % 100 % 99 % 114

116 Servicebutikken Nr. Driftsmål Status 12 Mål 13 Resultat 1 Ferdigbehandle mindre byggesaker Indikator Gjennomsnitt i dager 6,7 5 6,4 2 Levere bestilte eiendomsopplysninger til megler-, bygg- og takstnæringen i henhold til garanti, innen 3 dager. Indikator % av totalt antall Utarbeide gravemeldinger for videre behandling, innen 1 dag Indikator % av totalt antall By- og samfunnsenheten Byen som drivkraft Nr. Periodemål for hele perioden aktørrollen 1 Kristiansand er tyngdepunkt for handel, kulturliv og opplevelse Bypakke for Kristiansand er etablert og de første prosjektene igangsatt Oppfølgingsprosjekt for Kvadruren er etablert og aktive bylivsoner er prioritert for å styrke byen som kulturarena, legge til rette for flere arbeidsplasser, styrket folkehelse og for å fjerne utrygghet og endre/redusere kriminalitetsbildet i sentrum. Resultat : Prosjektleder for oppfølging av bymiljøpakken er ansatt og Statens vegvesens planprosjekter for E39 Gartnerløkka- Breimyr og ny Kjevikveg er igangsatt, forberedende arbeid for planprosjekter for Ytre ringveg og ny Rv9 er i gang. For første gang på tre år øker handelen i Kvadraturen. Reguleringsplan for parkering under torget er ferdigstilt. Gjennom oppfølgingsprosjektet for Kvadraturen jobbes det mer på tvers av sektorer med ulike tiltak i Kvadraturen. Det arbeides også med å etablere jevnlige møteplasser med næringsliv og velforeninger. Havnestrukturutredningen ble vedtatt av bystyret og arbeidet med ulike oppfølginger startet opp Arbeidet med strategisk næringsplan med mål å avklare kommunens nye strategi for næringssatsing framover er startet opp 2 Kristiansand er styrket som kompetanseby og en attraktiv universitetsby Kristiansand ivaretar sin verskapsrolle og legger til rette for videreutvikling av et allsidig, ledende og internasjonalt rettet næringsliv. Kristiansand samarbeider med universitet og høyskolene om iverksetting av prioriterte tiltak i Universitetsbymeldingen Innbyggernes samlede ressurser tas i bruk ved å vektlegge mangfold, likestilling og inkludering. Resultat : Kommunen har deltatt i prosjektet TAM (Talent Attraction Management in Nordic Region) sammen med UiA, NHO og næringsforeningen. Dette følges opp i regionalt partnerskap i I samarbeid med næringsliv, fylkeskommunen og UiA har Kristiansand deltatt og tilrettelagt for bedriftsprofileringer som OTC- oljemesse Houston, Hjørring business, oljemessen i Stavanger, Cleentech og Solarkonferansen. Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand ble avsluttet i og har gitt gode resultater. 115

117 Byen som drivkraft Kristiansand kommune deltar som partner i det regionale lederutviklingsprogrammet SUMMIT med deltakere fra private og offentlige virksomheter. UiA deltar i prosjektet Fremtidens bydel på Bjørndalssletta. Nytt studentråd har hatt fellesmøte med formannskapet i Kristiansand, det er gjennomført dialogmøte mellom formannskapet og rektor og direktører ved UiA og mellom styret for UiA og ordfører og rådmann. Byen det er godt å leve i: Nr. Periodemål for hele perioden aktørrollen 1 Bomiljøet for kommunens innbyggere er bedret Folkehelse er et viktig hensyn som ivaretas i all planlegging. Eksempelprosjekter som SMS(stedsutvikling, medvirkning og sosiale møteplasser) implementeres i planlegging Utvikling av gå-strategi og videre tilrettelegging for sykkel og gående Indikatorer for godt bymiljø utvikles Utvidet statistikk og analysearbeid gir økt bevissthet og ny kunnskap om boforhold i Kristiansand Resultat : Fylkesmannen har gjennomført folkehelsetilsyn i Kristiansand som viste ingen avvik, men ga forslag til forbedringer. Sosiale konsekvensbeskrivelser og modell for urbane friluftskvaliteter er utviklet og testes ut i ulike planoppgaver Gå-strategi for eldre er gjennomført og videreføres til å omfatte alle. Interregprosjektet nordisk sykkelbyer ble avsluttet og kommunen inngår i samarbeidsgruppen for Statens vegvesens arbeid med gjennomføring og planlegging av sykkelekspressvei. To delstrekninger er ferdigstilt (ved Oddernes kirke og Oddernesveien) og Narviksbakken er under arbeid Indikator for godt bymiljø og bomiljø er utviklet og inngår som del av pågående arbeid for oppfølging av folkehelse og utvikling av en statistikk- og analyseportal. 2 Kristiansand er en allsidig by hvor mangfold og likestilling bidrar til at innbyggernes samlede ressurser tas i bruk. Det etableres dialogarena mellom innvandrerbefolkningen og kommunen Resultat : Det er ansatt rådgiver for flerkulturell dialog som blant annet skal ha ansvar for å arrangere workshops med aktuelle tema der den flerkulturelle befolkning skal delta. Et prosjekt om likestillingssertifisering av bedrifter er startet opp i regi av Vest- Agder fylkeskommune, som siste del av den 10-årige likestillingssatsningen «Likestilling som regional kraft». Nettverket «Agder for Alle» er videreutviklet med mål om å bli en selvstendig organisasjon innen Sekretariat kom på plass høsten. Nettverket arrangerte 4 dialogmøter med flerkulturelle tema kalt «InspirasjonsKILDEN» i. Det er arrangert dialogmøte mellom innbyggere, lag og foreninger i Ytre Randesund og formannskapet. Klimabyen Nr. Periodemål for hele perioden aktørrollen 1 Kristiansand kommunes egen drift er klimanøytral Energiplanlegging og klimarapportering øker kommunens bevissthet om tiltak for å redusere klimautslippene Resultat : Kommunenes klimaregnskap for 2012 viser en reduksjon av klimagassutslippene på ca 2 % fra 2011, selv med en liten økning i både antall ansatte og omsetning. 116

118 Klimabyen 2 Kristiansands by- og transportutvikling er klimavennlig Målene i belønningsavtalen er oppfylt Prinsippene fra Framtidens byer er retningsgivende for byutvikling i Kristiansand Framtidens bydel gjennomføres som utstillingsvindu og inspirasjon for fremtidige løsninger innenfor satsingsområdene i Framtidens byer Resultat : Det er innført tidsdifferensierte bompenger, med tilsiktet effekt på trafikken. Årsvirkning for totaltrafikken i ble -0,7 % og for rushtrafikken etter nye bomtakster ble -3,7 %. Prinsippene fra «Framtidens byer» inngår som del av vedtatt planprogram både for Framtidens bydel og arbeidet med kommunedelplan for Hamrevann Bjørndalen, med utbygger Skanska AS er etter konkurranse blant utbyggere, valgt til «Framtidens bydel» i Kristiansand. Bydelen skal ha halverte klimagassutslipp i forhold til tradisjonelt byggeri og skal tilpasses fremtidige klimaendringer og fokusere på bomiljø, fornybar energi, universell utforming, mangfold, velferdsteknologi, kriminalforebygging og innovasjon. 3 Kommunens samlede klimautslipp er redusert og næringslivet er ledende innen fornybar energi. Målet om 20 % reduksjon av klimagassutslipp i 2020 sammenliknet med 1991, er innen rekkevidde Det arbeides målrettet for å redusere Kristiansand kommunes samlede klimautslipp Kommunen tilrettelegger for at byens næringsliv blir ledende innen fornybar energi Resultat : 4 enheter ble Miljøfyrtårnsertifisert i i Kristiansand kommune. Ingen kommunale enheter ble sertifisert i de øvrige kommunene i Knutepunkt Sørlandet 7 bedrifter i Kristiansand ble Miljøfyrtårnsertifisert i Kristiansand deltar i etablert klimagruppen for oppfølging av regionplan Agder Kommunen har vært medarrangør av Solarkonferansen sammen med Teknova, Agderforskning, UiA og solenerginæringen. Parkvesenet Byen som drivkraft Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 12 Mål 13 Resultat 1 Sammen med næringslivet/reiselivsnæringen videreutvikle Kristiansand som Norges fremste blomsterby Indikator Blomsterby nr 1, sentrumsforeningens /blomstrende Sørland skåring

119 Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 12 1 Kommunen tilrettelegger for rekreasjon og friluftsliv (parkopplevelser, badeplasser, toaletter, turstier, p-plasser, mv.) Mål 13 Resultat Indikator: Flekkerøy friluftsområder turstier og infotavler i landskapsvernområdet (1 = gjennomført) Lekeplasser, utbedring av standard.( 5 plasser i året.) Østre Randøy, tilrettelegging for friluftsliv med fokus på universell utforming Indikator: HC-brygge, rundløype, kano/kajakk-rampe 3 2 Friområde ved Tømmerstøveien 10, tilrettelegging for friluftsbruk Indikator: Bade- og oppholdsbrygger 1 1 Friområde ved Fidjekilen Kjøp og tilrettelegging for friluftsliv (parkering, badestrand) 1 0 Friområde ved Voie 17 Tilrettelegging for friluftsliv (strandarealer og turløype) 1 1 Friområde ved Buane Tilrettelegging for friluftsliv (Parkering, turvei), 1 1 Byen det er godt å leve i Nr. Driftsmål Status 12 Mål 13 Resultat 1 Brukertilfredsheten med anlegg for rekreasjon og friluftsliv. Indikator: Poeng for turløyper(t), badeplasser(b), parker(p) og total tilfredshet (TT) opprettholdes på dagens høye nivå. Brukertilfredsheten for lekeområder(l) økes. B=73 T=84 P=80 L=57 TT=73 B=73 T=83 P=75 L=54 TT=73 2 Parkvesenets drift er miljøsertifisert (avvente omorganisering) Indikator; 1= drift er sertifisert 0 118

120 Nr. Driftsmål Status 2012 Mål Resultat 1 De to viktigste friluftsområdene (Bystranda og Hamresanden) for turisme er miljøsertifisert gjennom Blått Flagg. Indikator: Antall Blått Flagg badestrender Sektorens totale netto driftsramme Avviksanalyse drift regnskapsmessig resultat Driftsregnskap netto og brutto: Tall i 1000 kr Sektor Regnskap Budsjett Avvik Brutto Inntekter Totalt I viser sektorens driftsmessige regnskapsresultat et netto underskudd på 9,5 mill. kr. Dette tilsvarer et forbruk på 105,8 % av budsjettrammen dvs. et merforbruk på 5,8 %. Merforbruket skyldes i hovedsak en ikke budsjettert kostnad knyttet deponering av forurensede masser fra utbyggingsområdet på Tangen. Dette er en forpliktelse som ligger utbyggingsavtalen med utbygger. Resultatet knyttet til den enkelte tjeneneste er beskrevet under tabellen under. 119

121 Driftsregnskap alle tjenester I hele 1000 kr Tjeneste Regnskap Budsjett Avvik Teknisk direktør Overordnet politisk utvalg byutviklingsstyret Administrasjon og overordnet ledelse inkl. AFP sektor Branntjenesten Feier Forurensningsvern Ingeniørvesenet Administrasjon Interne serviceenheter Tilskudd private veier Kommunal næringsvirksomhet Kommunale veier, drift og vedlikehold Kommunale veier, miljø og trafikksikring Offentlige toaletter Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsnett/innsamling av avløpsvann Tømming av slamavskillere/septiktanker Tilsyn dammer Plan- og bygningsetaten Planbehandling Byggesaksbehandling Oppmålingsvesenet Servicebutikken By- og samfunnsenheten Samfunn inkl leder Næring Miljø inkl byantikvar Parkvesenet Totalt Teknisk direktør Teknisk direktør hadde i et driftsmessig overskudd på 0,48 mill. kr. Overordnet politisk utvalg - Byutviklingsstyret Driften av byutviklingsstyret gikk med et regnskapsmessig overskudd på 0,8 mill. kr. Dette skyldes feilbudsjettering på pensjon, en for høy prosent ble lagt til grunn. Budsjettet ble styrket med midler fra øvrig drift av teknisk direktørs stab. Administrasjon og overordnet ledelse inkl. AFP Driften av teknisks direktørs stab gikk med et underskudd 0,36 mill. kr. Overskridelsen er i all hovedsak knyttet til lønn. 120

122 Branntjenesten Viser tilskuddet til Kristiansandregionen brann og redning IKS (KBR). Feiertjenesten Feiertjenesten gikk med et underskudd på 0,7 mill. kr. Underskuddet dekkes i første omgang av sentralt disposisjonsfond. Underskuddet et tatt med i gebyrgrunnlaget for Forurensningsvern (IUA) Interkommunalt samarbeid ivaretatt av KBR. Regnskapet viser Kristiansands andel og er beregnet etter antall innbyggere. Ingeniørvesenet Enheten gikk med et driftsmessig underskudd på 11 mill. kr i. Det største avviket er på kommunal næringsvirksomhet og skyldes håndtering av forurensede masser på Tangen. Kommentarer til de enkelte tjenester angir i grove trekk årsaken til avvik mellom regnskap og budsjett: Administrasjon Besparelsen på 0,492 mill. kr skyldes høyere budsjetterte lønnskostnader. Tilskudd private veier Er nesten på budsjett. Resultatet for dette avhenger av hvor mange som søker om tilskudd. Næringsvirksomhet Omfatter industrideponier (-1,16 mill. kr), forurensede masser fra Tangen (-9,44 mill. kr), og mottak av fett og slam (-0,32 mill. kr). Samt besparelse 190 tjenestene på kr 0,15 mill. Sommer- og vintervedlikehold av kommunale veier Vintervedlikehold fikk merkostnad på 2,04 mill. kr som mer klargjøring av snøryddingsutstyr og salting/strøing. Veilys fikk besparelse på 1,53 mill. kr ved å skyve på vedlikeholdet. Sommervedlikehold fikk 1,5 mill. kr i merkostnad. Dette skyldes merforbruk på renhold i byen og ekstra kostnader med arrangementer i byen. Overskuddet på 1,49 mill. kr fra interne tjenester dekker noe av underskuddet for vei. Offentlig toaletter Underskuddet på 0,50 mill. kr skyldes i hovedsak økt leiekostnad på grunn av toaletter på Tangen. Dette var ikke med i budsjettet. Produksjon og distribusjon av vann Det ble en mindre inntekt på 0,4 mill. kr fra avgift og gebyrer, 1,0 mill. kr i besparelse på vann prosess og 0,7 mill. kr i positivt avvik for vannledninger. Sum drift vann gikk med ca 1 mill. kr i overskudd. Det ble også 2,7 mill. kr i besparelse på 190-tjenestene fordelt til vann. I tillegg fikk vann 0,5 mill. kr i økte kapitalkostnader og 0,2 mill. kr i renteinntekter av fond. Avløpsrensing, innsamling av avløpsvann og tømming av slamavskillere/septiktanker Her ble det totalt 1,8 mill. kr i merinntekt fra avgift og gebyrer. Drift avløpsrensing Odderøya gikk med et overskudd på 1,6 mill. kr. I påvente av utbygging av renseanlegget har vedlikehold og nytt utstyr blitt bremset opp. Sum drift avløp gikk med ca 0,9 mill. kr i overskudd. Det ble også 2,8 mill. kr i besparelse på 190-tjenestene fordelt til avløp. I tillegg fikk avløp ca. 1 mill. kr i økte kapitalkostnader og 0,3 mill. kr i renteinntekter av fond. Tilsyn dammer Ble et overskudd på 0,26 mill. kr. Det ble satt av betydelige mer midler til damtilsyn enn tidligere fordi flere rapporter skulle ferdigstilles av rådgiver. Ferdigstillelse av rapportene er nok en gang blitt forskjøvet, slik at det er påløpt mindre kostnader enn forventet. Servicebutikken Enheten gikk med et overskudd på 0,57 mill. kr i. Overskuddet skyldes i hovedsak merinntekter på salg av eiendomsinformasjon og andre tjenester. 121

123 Plan- og bygningsetaten Planbehandling Tjenesten gikk med et underskudd på 0,2 mill. kr og skyldes i hovedsak oppgradering av nødvendig utstyr før flytting til nye kontorlokaler. Byggesaksbehandling Tjenenesten gikk med et overskudd på 0,36 mill. kr. Det er brukt midler til å gjøre nødvendig oppgradering av utstyr før flytting. Byggesak er en selvkosttjeneste og overskuddet går til å dekke underskuddet fra Oppmålingsvesenet Enheten gikk med et underskudd på 0,96 mill. kr. Underskuddet/merforbruket skyldes økte kostnader knyttet til eiendomsskatt samt kostnader til klargjøring av arkiv og annet utstyr i forbindelse med flytting til nye kontorlokaler. By- og samfunnsenheten Enheten gikk med et overskudd på 1,15 mill. kr. Samfunn Avviket på 0,9 mill. kr skyldes i hovedsak ubrukte midler knyttet til kommunedelplan Hamrevann og oppfølging av kvadraturplanen inklusiv kulturaksen. Begge prosjektene pågår og det vil påløpe kostnader i I tillegg er det noe ubrukte midler knyttet til kriminalitetsforebygging. Et større prosjekt knyttet til aldersgruppen 18-24år starter opp i Prosjektet er et samarbeid med helse- og sosialsektoren. Næring Arbeidet med tilrettelegging /bistand til næringslivet hadde i et merforbruk på 0,38 mill. kr. Merforbruket er knyttet til lønn. Det har i har vært inne en ekstra rådgiver knyttet til arbeid mot Europakontoret og et EU prosjekt. Begge oppgavene vil generere inntekter i Miljø Underforbruket på 0,6 mill. kr skyldes i lavere lønnskostnader grunnet permisjon og merinntekter. Parkvesenet Enheten gikk med et overskudd på 0,2 mill. kr. Etter flere år med merforbruk/underskudd er enheten i balanse. 122

124 Rammeendringer i løpet av : Tall i 1000 kr Tiltak Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport Økte utgifter /reduserte inntekter Reduserte utgifter/ økte inntekter Kompensert økt stillingsprosent BUS 200 Rutebåt Randøya 230 Linjeleie overført IT 48 Økt ramme vintervedlikehold Renter fond ATP 783 Stilling Folkehelsekoordinator overført fra HS (6 mndr) 330 Prosjektmidler tilbakeført bykassa (Gartnerløkka og omkjøringsvei E39) Landskonferanse park 150 Arbeidstreningsprosjekt parkvesenet samarbeid NAV 850 Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport Årsverk knyttet til eiendomsskatt overført fra økonomi (4 mndr) 180 Rutebåt Randøya 120 Kompensasjoner tekniske justeringer Prosjektmidler utvikling Odderøya overført fra kultursektoren 150 Kompensasjon lønn og prisstigning 402 Priskompensasjon asfaltering Pensjon time for time 133 Inntektsreserver avsatt til fond VA 932 Sum rammeendring Oversikt over sektorens reserver til disposisjon pr : Sektoren hadde pr et disposisjonsfond på 9,6,mill. kr. Etter justering for tilførsel og bruk i løpet av året og et underskudd på 9,5 mill. kr i er fondet pr på 1,9 mill. kr. Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr Tilførsel vintervedlikehold Bruk 1. tertial Tilbakeføring bykassa Underskudd Disposisjonsfond pr Sektoren har i tillegg bundne fond på 41 mill. kr pr , hvorav 18,8 mill. kr er selvkostfond på vann og avløp og 10 mill. kr er knyttet mot ATP. 123

125 6.4.4 Endrede forutsetninger innsparingstiltak Det administrative innsparingskravet (fra HP ) på 0,3 mill. kr ble dekket inn over budsjettet til by- og samfunnsenheten. Innsparingskrav HP -16 på 0,8 mill. kr ble i dekket av sektorens disposisjonsfond. Innsparingskravet er fordelt på enhetene og innarbeidet i budsjett for Investeringsbudsjett Avviksanalyse investering regnskapsmessig resultat Prosjekt Regnskap Budsjett Avvik 124 inkl. ubrukte (blir overført midler fra 2012 til 2014) Forprosjekt parkering under Torvet Infrastruktur Havlimyra Restaurering av veteranbil Arbeidsplan vei Tilskudd større veibredde Alternativ transportforvaltning Felt Fidje - hovedanlegg vei Forlengelse av Lindeveien Miljøbyprosjekt og opprusting av Kvadraturen Vei- og gatebelysning Arbeidsplan vann Overvåkningsanlegg Høydebasseng Flekkerøy Rossevannsledningen Torsvikheia høydebasseng Strømme og Torsvik PS (del av ) Vannforsyning Strømme (del av ) Utvidet vannbehandling Rossevann Ny l. Vollevannet -Styrking vannforsyning Eidet Eidet pumpestasjon (del av ) Svanedalsheia høydebasseng (del av ) Basseng Lauvåsen med tilknytning til Sørlandsparken Nytt basseng i Sørlandsparken Hovedledning Hånes Lauvåsen Omlegging vannledn. over Topdalsfjorden Vannledning Vige Kongsgård Reservevannforsyning øst for Topdalsfjorden Arbeidsplan avløp Utskifting av pumper Leirdalen (del av ) Lindhammeren pumpestasjon (del av ) Kyresundet pumpestasjon (del av ) Hånes pumpestasjon (del av )

126 Hamresanden pumpestasjon (del av ) Buhusheia pumpestasjon (del av ) Hannevika pumpestasjon (del av ) Gravane pumpestasjon Mottaksanlegg for fett (ikke gebyrfinansiert) Avløpsvann Flekkerøy - kjemisk rensing Nedlegging av Korsvik kloakkrenseanlegg Ny sentrifuge Odderøya Sekundærrensing Odderøya Driftskontrollanlegg (del av ) Oppgradering/ombygging Odderøya (del av ) Tilbakeslagssikring i avløpspumpestasjoner Omlegging ledning Vågsbygdveien, Trekanten Reduksjon av utslipp Kvadraturen og Lund Flomsikring Auglandsbukta Ombygging av dam Bånetjønn Forsterkning/ombygging Grotjønndammen Høyevassdraget dammer Etablering av sonestasjon Dalane Innkjøp biler/maskiner Toalettoppgradering Tangen/Tresse Enøk Dalane Utskifting av pumper (toalett) Returpunkter glass Miljøsikring Holskogen - industri Tangenmasser - industrideponi Dalaneveien, lager/verksted for renovasjon Kartajourhold og teknisk utstyr Brannsikring av Posebyen Miljøbyprosjekter Miljøbyprosjekter Grønt senter Forprosjekt bro over Ålefjærfjorden * Arbeidsplan Nærmiljø * Arbeidsplan Friluftsliv Nybyen Lekeplasser i boligområdene Sonestasjon parkvesenet Arbeidsbåt Skjærgården * Skjærgårdsparken og Østre Randøy Totalt Kommentarer til prosjektene: Forprosjekt parkering under Torvet Forprosjektet som ble startet som investering, er ferdig videre arbeid gjøres i driften. 125

127 Prosjekt Infrastruktur Lauvåsen Alternativ trasè vurderes i eget reguleringsforslag. Prosjekt Restaurering av veteranbrannbil Eventuell ferdigstillelse må avklares med KBR midler er ikke overført. Prosjekt Arbeidsplan - vei Midler overføres. Prosjekt Tilskudd større veibredder Forsinket framdrift i private utbyggingsområder. Midler overføres. Prosjekt Felt Fidje hovedanlegg vei Utbygger er ikke ferdig. Midler overføres. Prosjekt Forlengelse av Lindeveien Prosjektframdrift er avhengig av boligstiftelsens tomteutbygging. Midler overføres. Prosjekt Miljøbyprosjekt og oppr av kvadraturen Framdrift forsinket på grunn av uforutsette arbeider og tilpasninger. 2 av 3 kvartaler av gågata i Markens er ferdig opprustet. Oppstart av det siste kvartalet avhenger av initiativ fra Kvadraturen gårdeierforening. Finansieringsavtale må inngås. Prosjekt Vei- og gatebelysning (arbeidsplan) Midler overføres. Prosjekt Arbeidsplan vann Overforbruket, ca -2,6 mill., kompenseres med å forskyve prosjektene «Utskifting kummer » (1 mill.), «Utskifting pumper » ca 0,5 mill. og «Taktetting høydebasseng lufteanordning » ca 0,5 mill. til Prosjekt Overvåkingsanlegg Avsluttet. Prosjekt Høydebasseng Flekkerøy Byggeprosjekt avsluttet Bidrag fra tomteeiere gjenstår - 0,5 mill. Prosjekt , og Rossevannsledningen Sluttoppgjør ventes. Prosjekt Vannforsyning Strømme Prosjektene Torsvikheia høydebasseng, Strømme og Torsvik PS (del av ) og Vannforsyning Strømme sees under ett med restbeløp på kr Bassenget med ledninger er ferdig. Det gjenstår rivning av det gamle bassenget og pumpestasjon med noe ledning/grøfte arbeid. Pumpestasjon Strømme er også ferdig. Det jobbes med utskifting av pumper på Torsvik PS, samt Vige PS må oppgraderes (tas rett etter Torsvik PS). Prosjekt Utvidet vannbehandling Rossevann Det gjenstår asfaltering av adkomstveien. Midlene fra dette prosjektet overføres til arbeidsplan vann og prosjektet lukkes helt. Prosjekt Ny ledning Vollevannet Eidet pumpestasjon og Svanedalsheia høydebasseng Prosjektene sees under ett (delt opp i delprosjekter). Restbeløp totalt er på kr Bassenget er fulført og overtatt, noe restarbeid i ventilhuset gjenstår. Pumpestasjon er under bygging med tilhørende veiarbeid. Beløpet er tilstrekkelig til å fullføre prosjektet. 126

128 Prosjekt Basseng Lauvåsen med tilknytning til Sørlandsparken og Nytt basseng i Sørlandsparken har sitt sluttoppgjør i 1. kvartal år Restmidlene brukes på Nytt basseng i Sørlandsparken. Prosjekt Hovedledning Hånes Lauvåsen Starter etter at Strømme PS er satt i drift (forventes til påske 2014). Prosjekt Omlegging vannledning over Topdalsfjorden Prosjektet er avsluttet. Midlene overføres til prosjekt Vannledning Vige Kongsgård. Prosjekt Vannledning Vige Kongsgård Pengene brukes til planlegging / prosjektering i 2015, og med nye midler på 16 mill. i 2016 starter utførelsen. Bevilgede midler ansees som tilstrekkelige. Prosjekt Reservevannf. øst for Topdalsfjorden Pengene brukes til planlegging (forprosjektet). Det er allerede avtalt to delprosjekter med vårt bidrag helt fram til Prosjekt Arbeidsplan avløp Overforbruket, ca -4,5 mill., kompenseres ved at Gravane prosjektet finansieres fra prosjektet reduksjon av utslipp Kvadraturen og Lund ». Prosjekt Utskifting av pumper Leirdalen pumpest Lindhammeren pumpest Kyresundet pumpest Hånes pumpest Hamresanden pumpest Buhusheia pumpest Hannevika pumpest og Gravane pumpest Totalt med alle prosjekter som hører til den posten er det overforbruk på kr I 2014 kommer ny bevilgning på 3 mill., det vil si at det er disponibelt ca 2,5 mill. i år Prosjekt Mottaksanlegg for fett (ikke gebyrfinansiert) Prosjektet ses i sammenheng med ombyggingen av Odderøya renseanlegg. Prosjekt Avløpsvann Flekkerøy kjemisk rensing Kjærs brygge pst og ledning Nodre skutevik pst og ledn Sjøledning Hovedkloakk pst og Sentrifuge Bredalsholmen Prosjektet er avsluttet. Restmidler overføres til prosjektet Utskifting av pumper. Prosjekt Nedlegging av Korsvik kloakkrenseanlegg Prosjektet er avsluttet. Restmidler overføres til prosjektet Utskifting av pumper. Prosjekt Ny sentrifuge Odderøya Prosjektet er avsluttet. Restmidler overføres til prosjektet Utskifting av pumper. Prosjekt Sekundærrensing Odderøya Driftskontr anlegg og Oppgr/omb Odderøya Arbeid pågår. Prosjekt Tilbakeslagssikring i avløpspumpestasjoner Arbeid pågår. Prosjekt Ombygging av ledning i Vågsbygdveien Trekanten Sluttoppgjør gjenstår. Prosjekt Reduksjon av utslipp Kvadraturen og Lund Overforbruket fra arbeidsplanen avløp på ca -4,5 mill. kompenseres ved at «Gravane prosjektet » finansieres fra investeringsprosjektet «Reduksjon av utslipp Kvadraturen og Lund ». Prosjekt Flomsikring Auglandsbukta Arbeid pågår. 127

129 Prosjekt Ombygging/forsterkning av Bånetjønndammen Arbeidene er avsluttet, men sluttrapport er ikke ferdigstilt. Antar at de ca kr ,- som står igjen på prosjektet er passende til sluttføringen. Prosjekt Ombygging/forsterkning av Grotjønndammen Her gjenstår det 3,7 mill. kr og nytt kostnadsoverslag viser forventede byggekostnader på 6 mill. kr. Ønsker å starte opp med byggearbeider i vår om finansiering er på plass. Prosjekt Høyevassdraget dammer Her er det en rest på kr 5,1 mill. for alle 3 dammene. Kostnader for Hestevann er beregnet til 3,6 mill. og kostnader for Sagtjønn (med vannstandssenkning) er beregnet til 5 mill kr. Prosjekt Etablering av sonestasjon Dalane og Dalaneveien lager/verksted for renovasjonen Fullføring av tursti til turområde. Prosjekt Innkjøp av biler og maskiner Utskifting skjer i henhold til utskiftingsplan. Prosjekt Toalettoppgradering Tangen/Tresse Prosjektet er avsluttet. Prosjekt Enøk Dalane Prosjektet er avsluttet. Prosjekt Utskifting av pumper (toalett) Planlagt utskifting av pumpe i utsettes til Prosjekt Returpunkter glass Ubrukte midler kan trekkes tilbake. Prosjekt Miljøsikring Holskogen industri Avslutningstiltakene på Holskogen Industrifyllplass ble ferdigstilt i jfr. utslippstillatelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling og restbudsjett kan tilbakeføres til bykassen Prosjekt Tangenmasser - industrideponi Utbyggingsavtalen mellom Tangen Utviklingsselskap og Kristiansand kommune forpliktet kommunen til å dekke evt. deponigebyrer for forurensede masser i grunnen (fra gammelt avfallsdeponi). Denne plikten løp fram til Restbeløp gjelder regning for masser fra utvidet parkeringskjeller for Bystranda Park og det pågår forhandling med TUAS om dekking av denne. Saken ble ikke avsluttet innen, da den diskuteres sammen med noen uavklarte forhold vedr. masseleveranser fra Tangen Ytterst. Prosjekt Brannsikring av Posebyen Prosjektet vil fortsette i Prosjektet gjøres i samarbeid med huseierne. Prosjekt Miljøbyprosjekter Miljøbyprosjektene har i gått til rehabilitering av Hovedturløypa. Restmidlene på miljøbyprosjekter vil bli brukt i samarbeide med parkvesenet og til Grønt senter på Odderøya. Prosjekt Grønt senter Prosjektet er finansiert ved bruk av disposisjonsfond og restmidler fra miljøbyprosjekter. Prosjekt Forprosjekt bro over Ålefjærfjorden Prosjektet er avsluttet 128

130 Prosjekt Kartajourhold og teknisk utstyr Løpende bevilgning på 0,5 mill. kr pr år som brukes til kjøp av måleutstyr og kjøp av større innkjøp innenfor karttjenesten. Prosjekt 5936* Arbeidsplan friluftsliv Restmidlene er tilskudd fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og skal brukes til opprustning av forsvarets arealer på Flekkerøya ihht plan. I tillegg skal friområde i Marvika oppgraderes i samarbeide med Kristiansand Eiendom. Parkvesenet har forskuttert prosjekter i forbindelse med sikrede friluftsområder i. Tilskudd fra fylkeskommunen utbetales i Rassikring av lysløype Hellemyr er også forskuttert av parkvesenet i. Bevilgning er gitt av bystyret for Prosjekt 5930*Arbeidsplan nærmiljø Restmidlene skal i 2014 brukes på Bydelspark Vågsbygd, Adkomstvei Kilden del 2 og del 3, SMS prosjektet, utbyggingsavtaler, Nordenparken; Bomiljø Slettheia og rassikring og lek hellinga barnehage. Prosjekt lekeplasser i boligområdene Prosjektet er salg og tilmåling av friområder. Midlene vil bli tilbakeført i form av oppgradering av nærmiljøplasser og lek i områdene. Prosjekt arbeidsbåt skjærgård Parkvesenet har mottatt ytterligere statstilskudd på kr ,- til ny arbeidsbåt i Skjærgården. Utgifter til forprosjekt og studie av båttyper. Bevilgning gitt fra Bystyret i Prosjekt 59448* Skjærgårdsparken og Østre Randøy Det er bekreftet at Miljøverndepartementet ikke tildeler statstilskudd til etableringen av Skjærgårdsparken på Odderøya. Budsjettet er derfor nedskrevet. Restmidlene utover dette vil bli brukt til utarbeidelse av forvaltningsplan for Østre Randøy og etablering av universell utformede brygger og veier. Oversikt over avsluttede investeringsprosjekter Prosjekt Totalt akk. Regnskap Pr utgang Total Budsjett Avvik Infrastruktur Havlimyra Holskogen forsikringsoppgjør Randesund industrifyllplass Miljøsikring Holskogen Kverna Strandkant deponi Vei og identifikasjonssystem, papir Ny renovasjonsordning hytter Arbeidsplan renovasjon Vask/service anlegg, søppeld Totalt Kommentarer til prosjektene: Infrastruktur Havlimyra Utbyggingen er gjennomført i henhold til avtaler. Prosjektet er avsluttet. Prosjekt Holskogen forsikringsoppgjør Prosjektet har et merforbruk på ,-. Beløpet er overført fra prosjekt Miljøsikring Holskogen Kverna. 129

131 Satsings område Prosjekt Randesund industrifyllplass Prosjektet har et merforbruk på ,-. Beløpet er overført fra prosjekt Strandkantdeponi. Prosjekt Miljøsikring Holskogen Kverna Ubrukte midler etter overføring til prosjekt er kr ,- er tilbakeført kapitalfondet. Prosjekt Strandkantdeponi Ubrukte midler etter overføring til prosjekt er ,- kr er tilbakeført kapitalfondet. Prosjekt Veie- og identifikasjonssystem, pair Ubrukte midler er kr ,- er tilbakeført kapitalfondet. Prosjekt Ny renovasjonsordning hytter Ubrukte midler er kr ,- er tilbakeført til kapitalfondet. Prosjekt Arbeidsplan renovasjon Ubrukte midler er kr ,- er tilbakeført kapitalfondet. Prosjekt Vask/serviceanlegg, søppeldunker Ubrukte midler er kr ,- er tilbakeført kapitalfondet Oppfølging av vedtatte verbalforslag Ingen vedtatte verbalforslag for Teknisk sektor Oppfølging av plan- og utredningsprogram Navn på plan / utredning sortert på sektor og plantype Ansvarlig, vedtak, kommentarer e.a. Planlagt år for: oppstart (o) politisk vedtak (v) Administrativ bh(x) Status Kommuneplanen/ styringsdokumenter: Status: Planstrategi 4 o Klimaplan for knutepunkt Sørlandet 3 Samarbeid i o Knutepunkt Sørlandet Utbyggingsprogrammet, rullering 1,2, 4 v v v v Følger planlagt fremdrift Kommunedelplaner: Status: Hovedplan vann, revisjon 2,3 v Vedtatt mai Hovedplan avløp 2,3 v Vedtatt mai Hamrevann 2 o v I rute. Planprogram vedtatt våren 13. Kvadraturen og Vestre havn del 1 1,2, 3 v Mekling gjennomført. Til sluttbehandling i bystyret

132 Satsings område Navn på plan / utredning sortert på sektor og plantype Ansvarlig, vedtak, kommentarer e.a. Planlagt år for: oppstart (o) politisk vedtak (v) Administrativ bh(x) Status Kvadraturen og Vestre Havn del 2 2 1,2 v Startet opp. Forskjøvet vedtak til Bypakke samferdselsdelen koordinering Ansvar: Statens v I rute av større planarbeid 1 3 vegvesen Bypakke: omkjøringsvei/ytre Ringvei 1 1,2 Ansvar: Statens vegvesen o I rute. Samarbeidsgru Bypakke: ny vei til Kjevik 1 Bypakke: Rv41/Rv541, Ledningedalen forbindelse Rv9-E39 1 Bypakke: Kollektivtraséer (Bussmetro) 1 Sykkelstamvei Møvik Sørlandsparken 1 Områdereguleringsplaner: Vurdering av planstatus for Kongsgård/Vige 2 Ansvar: Statens vegvesen Ansvar: Statens vegvesen Ansvar: Statens vegvesen for fylket Ansvar Statens vegvesen Avhengig av havneutredning v o ppe etablert. Planprogram fastsatt. Offentlig høring høst 14. Vedtak 15. I rute. Skal inngå i regional plan for kollektivtranspo rt o v I rute o Status: Oppdrag om faglig utredning vedr arealbruk og størrelser settes ut nå. Kroodden 2,3 v Forsinket. Regulering pågår Hampa Kolsdalsbukta, ferge og 1 Ansvar: Kristiansand v Gjenoppstart 14 containerhavn Havn. Marvikssletta 1,2 v Vedtak juni 14 Grimsmoen 2 v Vedtak juni 14 Vestre Havn 1,2 o Utsettes. Vurderes når kommunedelpla n er ferdig Sørlandsparken utvikle et felles planprogram for videre planlegging i Sørlandsparken 1 o I hht fremdriftsplan Offentlige detaljreguleringsplaner: Status: Reg. planer for ytre del av Vågsbygdveien 1,2 Ansvar: Statens v I hht fremdrift vegvesen Reg. plan turløype rundt Sukkevann 2 v Påbegynt. Ikke ferdig. Reg. plan for nærmiljøpark v. Vågsbygd skole og Vågsbygd kirke inklusiv trafikkanalyse. 2 v Påbegynt. Førstegangsbe handlet i BUS. Eidsbukta småbåthavn 1,2 v Gjennomført Lindebø brygge småbåthavn 1,2 o v I rute 131

133 Satsings område Navn på plan / utredning sortert på sektor og plantype Ansvarlig, vedtak, kommentarer e.a. Planlagt år for: oppstart (o) politisk vedtak (v) Administrativ bh(x) Status Lauvåsen oppvekstsenter 1,2 v Utsatt til beh-- ov oppstår Slettheia/Linerla barnehage 1,2 Behandles av plan- Stilt i bero av og bygning v oppvekst Lindebø-felt Skålevik 1,2 v Forhandler om rettigheter til grunn Bråvann B5 1,2 v Noe forsinkelse Bråvann B6 1,2 v Noe forsinkelse Hellemyr, felt E 1,2 v Forsinket. Regulering pågår. Hellemyr felt D4 1,2 v Gjennomført Torkelsmyra skole-utvidelse 1,2 Behandles av planog bygningsetaten v Forsinket. Vedtak i 14 påventes. Kvartal 5 1 v Avklaringer pågår Ravneheia 1 v I hht fremdriftsplan Østre Ringvei 77 2 o v I hht fremdriftsplan Trekanten 1 v Forsinket. Regulering pågår Roligheden 1,2 v Avventer områdereguleri ng for Marviksletta St. Joseph sykehjem 1,2 v Utgår. Solgt Areal til off. formål, omregulering på bakgrunn av behov i boligsosial handlingsplan 1,2 x x x x KE Utvikling av området ved Gimle aldershjem 1 v Utsatt OPS vurderes Broveien-Auglandsveien g/s-vei 2,3 o Følger planlagt fremdrift Slettheiveien g/s-vei Kartheia-Gislemyrvn. 2,3 o v Følger planlagt fremdrift G/s-vei og deponi Jærnesheia-Justvik skole 2,3 o v Følger planlagt fremdrift Reg. plan Gartnerløkka 1,2 1,2 Ansvar Statens vegvesen o v I hht fremdriftsplan? Andre planer og utredninger: Status: Energieffektivisering-muligheter og kostnader for videreføring av prosjektet 1,3 x Strategiplan for landbruket 1 v Planlagt ferdig Plan- oversiktlige gangstier, sikring og belysning - forebyggende arbeidet mot overfailsvoldtekter. 2 v Ferdig 132

134 Satsings område Navn på plan / utredning sortert på sektor og plantype Ansvarlig, vedtak, kommentarer e.a. Planlagt år for: oppstart (o) politisk vedtak (v) Administrativ bh(x) Status Område for vannscooter Implementering av EUs Vanndirektiv, oppfølging av vannforskriften. Plan for miljømål for Topdalselva, Otra og Byfjorden Belysningsplan for Kvadraturen og Oversendelsesforslag i Bystyret Ansvar: Vest-Agder Fylkeskommune, v Bevares 1 halvdel v Ferdig vår o v Forsinket tilstøtende områder Trafikksikkerhetsplan ,3 o v I rute Beredskapsplan for dammer, revisjon 2 v Forsinket Beredskapsplan for avløp 2 v I rute Revidering av veinormalen 2 o v I rute Gåstrategi 2,3 o I rute. Skal videreføres til å omfatte alle. 1,2, Bypakke: Utredning av kollektiv/g/s Ansvar: Statens o I rute lokalveinettet 1 3 vegvesen Utredning kvalitetssikring havnestruktur 1 v Gjennomført. Oppfølging satt i verk. Utarbeide næringsmelding 1 o I rute. Forventet vedtak vår 2014 *Handlingsplan Universitetsbymeldingen 1,2 o/v revisjon SMS Innbyggermedvirkning for å sikre folkehelseperspektivet i planlegging 2 x Implenemteres fra Rullering av kulturminneplanen 2 o I rute Tversektoriell oppdatering og samordning av innsatsen innen likestilling og mangfold strategiplan 1,2 o v I rute Revisjon av internasjonal melding og strategi 1,2 o v Planlagt oppstart i 14 etter vedtatt næringsplan Klimanøytral kommunal drift 3 x x x x Fortløpende Prosjekter: Status: Energieffektivisering i offentlige bygg 1,3 x Prosjekt Framtidens byer, bærekraftig 2,3 x x x x Fortløpende byutvikling forprosjekt og hovedprosjekt Trendrapport ungdom og kriminalitet i 2 x x x x Gjennomført Kristiansand Framtidens bydel 1,2, 3 x x x x Bjørndalen, utbygger er valgt. Prosjektoppstar t 14. Byliv i Kvadraturen oppfølgings- og koordineringsprosjekt 1,2, 3 o I rute. Pågår til Utvidelse Internasjonal skole 1 Oppvekstsektoren x Nybygg ferdig høst 14 Organisasjonsutvikling/styring: Status: 133

135 Satsings område Navn på plan / utredning sortert på sektor og plantype Ansvarlig, vedtak, kommentarer e.a. Planlagt år for: oppstart (o) politisk vedtak (v) Administrativ bh(x) Status Statistikk og analyser - felles nettside og analyseverktøy utvikling av ny statistikk 4 Skjønnsmidler Knutepunktet samarbeid med fylkeskommunene x x I rute 4 x Gjennomført Revidering av organisering og rollefordeling i servicebtuikken Revidering av byggservice sin eierform 4 x KE Geodataplan 4 o/v I rute IT-plan 4 o/v Brukerundersøkelser: Status: Parker, badeplasser, lekeplasser m.m. 4 x x Ferdig Gjennomføring av investeringsprosjekter 4 x x x x Tjenesteområde drift og vedlikehold 4 x x Tjenesteområde vaktmester 4 x x Tjenesteområde renhold 4 x x Resultat 86 % Tjenesteområde sentrale driftsanlegg(sd) 4 x x Tjenesteområde småbåthavner 4 x x x Resultat 69 % S i kolonne 2 i tabellen refererer til satsingsområdene i kommuneplanen 134

136 6.5. KRISTIANSAND EIENDOM

137 Generelt om virksomheten Kristiansand Eiendom er kommunens faginstans vedrørende fast eiendom. Enhetens ansvar omhandler forvaltning, kjøp, salg, inn- og utleie, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens eiendommer. Enheten har også ansvar for all forvaltning, drift og utvikling av småbåthavnene i Kristiansand kommune. Viktige hendelser Kranselag for Rådhuskvartalet den 10.april. Aquarama ble ferdigstilt og tatt i bruk mars. 150 nye båtplasser ferdigstilt i Ronsbukta Servicesenter for brukere av kommunale bygg «Et kontaktpunkt KE» ble etablert. Renhold av 5 bygg ble konkurranseutsatt. Innkjøpstjenesten gjennomførte i 2012 en åpen anbudskonkurranse for kjøp av renholdstjenester til fem kommunale bygg. Konkurransen ble gjennomført etter de kriterier som i forkant var blitt presentert både for NHO Service og for kommunalutvalget. Avtale ble signert 23. november 2012, og leveransen startet 2. januar. Som et ledd i vanlig avtaleoppfølging har innkjøpstjenesten regelmessig holdt oppfølgingsmøter med leverandøren. I dette tilfellet er det holdt tre statusmøter i. På møtene har også representanter fra brukerne og fra Byggservice vært til stede. Brukerne av de enkelte bygg synes å være tilfreds med den tjeneste som leveres. Både leverandøren, brukerne og Byggservice - har gjort alt som skal til for at avtalen skal fungere godt. Utfordringer fra HP Vedlikehold: Vedlikeholdet av den kommunale bygningsmassen er en kontinuerlig utfordring. Målsettingen basert på nøkkeltall med 30 års bygningsmessig levetid er ca. kr 100/kvm til løpende vedlikehold. Ved inngangen til var ca. 28 % av bygningsmassen ( kvm) budsjettert med tilfredsstillende vedlikeholdsmidler iht. ny vedlikeholdsstrategi. Den resterende bygningsmassen (ca kvm) var budsjettert med midler til drift og akutt vedlikehold. En spesiell utfordring for Kristiansand Eiendom har vært at den årlige prisjusteringen av enhetens budsjett er basert på den generelle økningen i SSB sin konsumprisindeks. For drift og vedlikehold av eiendom gir indeksen KPI-boligblokk et riktigere bilde av den underliggende prisstigningen. Som kjent har prisstigningen innenfor bygg og anlegg vært høyere enn den generelle prisstigningen de siste årene. Resultat: nye kvm er tatt inn i spesialporteføljen slik at totalt kvm nå er budsjettert med midler til planlagt vedlikehold. I tillegg ble Kristiansand Eiendom i prisjustert etter KPI-boligblokk for den delen av budsjettet som går til drift og vedlikehold av bygg. Det ble bevilget 6 millioner til ekstraordinært vedlikehold i. Disse midlene er viktige for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet og har ført til at bygg kan løftes i tilstandsgrader. Radon: Kristiansand Eiendom hadde vinteren utplassert sporfilm i 38 skoler og 26 barnehager for å kontrollere status i forhold til de nye tiltaksgrensene for radon. Målingene viste at det var behov for tiltak i vel 30 bygg. Tiltak for å oppnå tilfredsstillende radonnivå i skoler og barnehager skal etter forskriftene fortrinnsvis være årsakspesifikke. Det vil si at en løser problemet ved bygningsmessige tiltak. I første omgang ble problemet løst med utvidet ventilasjonstid. Dette er imidlertid ikke en tilfredsstillende løsning, både fordi det ikke er et årsakspesifikke tiltak og fordi det er meget energikrevende. Kristiansand Eiendom har ut fra supplerende målinger identifisert 18 bygninger som ut fra en kost-/nyttevurdering bør prioriteres med tanke på bygningsmessige tiltak. Resultat: Det er gjort en gjennomgang av 12 skoler for å fremskaffe grunnlag for aktuelle tiltak. Ut fra oppsatt plan for prioritering er det i gjennomført, eller satt i gang, tiltak på fire skoler. 136

138 Leiemarkedet: Leieinntekter fra kommunens utleiebygg utgjør en vesentlig del av enhetens inntekter samtidig som utleiemarkedet for kontorlokaler er ganske vanskelig i Kristiansand. Det byr på utfordringer å få leid ut de lokalene vi har i dag. Dette vil forsterkes ytterligere når nye Rådhuskvartalet tas i bruk og ledigstilte kontorlokaler skal leies ut. Kristiansand Eiendom har p.t. ca kvm utleiebygg med en gjennomsnittlig årlig arealledighet på ca m2, som utgjør ca. 8 %. Enheten har som strategi å selge utleiebygg som ikke beholdes for strategiske formål. Resultat: Leiemarkedet har vært tilnærmet uendret i løpet av året, og har fremdeles noe av de samme utfordringene. Utleie av de ledigstilte lokalene i Tollbodgata 22 ser imidlertid ut til å gå noe lettere enn først antatt. Sykefravær Sykefraværet er en stor utfordring for Kristiansand Eiendom, spesielt knyttet til renholdsansatte. Enheten følger kommunens rutiner for oppfølging av sykemeldte og er særlig opptatt av å få ned langtidsfraværet. Enheten kommer videre til å jobbe særlig med ledelse og personalutviklingstiltak for å øke mestringsopplevelse, motivasjon og yrkesstolthet. Enheten vil jobbe mer med å analysere fraværet systematisk for å avdekke årsaker og tiltak som kan fungere mer målrettet og effektivt enn generelle tiltak. Vi vil særlig rette oppmerksomheten mot rekruttering, ledelse og motivasjon, men også fysiske tiltak som tilrettelegging og automatisering. Resultat: Målet i var å få sykefraværet ned på 9,5 %. Med et oppnådd resultat på 10,1 % er Kristiansand Eiendom ikke fornøyd med at målet ikke er nådd for. Sykefraværet er fremdeles for høyt og det vil bli jobbet mye med å få redusert sykefraværet ytterligere i Målet for 2014 er satt til 8 % og vurderes som oppnåelig. Til sammenligning kan det nevnes at ISS har offentliggjort sykefraværstall for renhold og eiendomsdrift for årene 2006, 2011 og 2012: Renhold 11,5 % 10,9 % 8,6 % Eiendomsdrift 7,6 % 7,3 % 6,4 % I var tallene for renhold og drift i Kristiansand Eiendom henholdsvis 13,3 % og 7,6 %. Det er store variasjoner mellom de ulike teamene ,91 12,1 Sykefravær ,5 10,6 10,1 9,5 9,3 9,2 10,4 10,2 10, Figur - Sykefravær, endring i perioden

139 Gjennomføring av evalueringen av Byggservice Det ble i 2012 besluttet å gjennomføre en konkurranseutsetting i av renholdstjenester for å finne ut hvor Byggservice ligger kostnadsmessig i forhold til det private markedet. Resultat: Konkurranseutsettingen innenfor renholdstjenester har vist at renhold ligger høyere kostnadsmessig i forhold til det private markedet. Byggservice har iverksatt ulike effektiviseringstiltak som skal gi en positiv effekt på økonomi, kundetilfredshet, medarbeidertilfredshet og lavere sykefravær. Ved årsslutt er effekten av omorganiseringen så langt synliggjort i reduserte renholdskontrakter overfor våre brukere. Kundeundersøkelsen som ble gjennomført for renhold i viser at Byggservice har økt tilfredsheten til kundene fra 67 % (2012) til 86 %. Det er også arbeidet med en større omorganisering innenfor Byggservice-drift, selv om disse tjenestene har vist seg å være markedsdyktige i forhold til pris og kvalitet. Dette gjøres for å forbedre driften av de kommunale byggene. Selve omorganiseringen vil bli gjennomført i løpet av Boligstrategi - boligmarked KE vurderer balansen i Kristiansands boligmarked som god. Det sees tegn på at et godt tilbud stabiliserer prisnivået til kjøpernes fordel. Investeringene som gjøres ved bruk av de boligpolitiske bevilgningene vil forsterke denne effekten. De største engasjementene knyttet til dette er for tiden Kroodden og Trekanten i Vågsbygd. På sikt kan det bli aktuelt med prosjekter i Hamrevann og Føreidområdet. Resultat: KE har ikke ervervet eller inngått avtaler for nye arealer i Arbeidsgivervirksomheten periodemål arbeidsgiverpolitikken Arbeidsgivervirksomheten En organisasjon i utvikling Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2012 Mål Resultat 1 Rekruttere og beholde medarbeidere Rekruttere og beholde god arbeidskraft Indikator: Rekruttere Antall presentasjoner på aktuelle utdanningsinstitusjoner Beholde Turnover ansatte under 62 år Antall ansatte, over 62 år på hel eller delvis AFP* Likestilling, inkludering og mangfold Balansert kjønnsfordeling på arbeidsplassene Indikator: Andel kvinnelige medarbeidere i % Andel kvinnelige ledere i % 54,5 43,

140 3 Ledelse og kompetanseutvikling Lederopplæring og/eller faglig og personlig utvikling av ansatte. Indikator: Ansatte opplever større mulighet til faglig og personlig utvikling i jobben (MU status 2011) 4,4 5,0 4,3 4 Arbeidsmiljø Redusere sykefraværet og øke trivsel. Indikator: Sykefravær i % av årsverk Samarbeid med kolleger (MU status 2011) Innhold i jobben (MU status 2011) MU totalskår (status 2011) 10,2 5,0 5,0 4,7 9,5 5,0 5,0 5,0 10,1 5,1 5,1 4,8 En organisasjon i utvikling Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2012 Mål Resultat 1 Arbeidsmiljø Redusere sykefraværet og øke trivsel. Indikator: Sykefravær i % av årsverk MU totalskår 10,2 % 9,5 % 10,1 % *1) Kilde: BMS Corporater. *2) MU gjennomføres annet hvert år; 2009, 2011 osv. Skala er fra 1-6 hvor 6 er best. Rekruttere og beholde medarbeidere Tabell: Bemanningsoversikt i sektoren Antall enheter Antall enhetsledere kvinner Antall årsverk Antall årsverk kvinner Antall ansatte Antall ansatte kvinner Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger Antall ansatte fra 62 år og oppover Antall kvinner fra 62 år og oppover Tabell: Andel ansatte 62 år og eldre av totalt antall ansatte. Kvinner Menn Teknisk 23 % 7 % 9 % 18 % 12 % 13 % KE 0 % 11 % 8 % 0 % 12 % 14 % Kommunen 5 % 7 % 7 % 5 % 5 % 8 % Kilde: Personal- og lønnssystemet 139

141 Likestilling, inkludering og mangfold Tabell: Kjønnsbalanse i sektoren: Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Teknisk 24 % 76 % 24 % 76 % 26 % 74 % KE 56 % 44 % 54 % 46 % 51 % 49 % Kommunen 78 % 22 % 77 % 23 % 77 % 23 % Kilde: Personal- og lønnssystemet. Tabell: Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå Sektor Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte Ikke registrert utd.nivå Totalt Kilde: Personal- og lønnssystemet. Tabell: Gjennomsnitts lønn i sektoren på stillings- og utdanningsnivå for kvinner og menn. Barnehager 2012 Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte Kilde: Personal- og lønnssystemet Leder- og kompetanseutvikling Tabell: Ansattes tilbakemelding i MU en på hvor fornøyd de er med kompetanseutvikling: Arbeidsgiver tilrettelegger for 4,2 4,3 4,4 4,3 kompetanseutvikling som er viktig for jobben jfr. MU Kilde: Bedrekommune.no Helsefremmende arbeidsmiljø Tabell: Ansattes svar på medarbeiderundersøkelsen(*): Svarprosent 79 % 81 % 87 % 84 % Organisering av arbeidet 4,4 4,8 4,7 4,8 Innhold i jobben 4,7 5,0 5,0 5,1 Fysiske forhold 4,3 4,6 4,6 4,7 Samarbeid og trivsel med kolleger 4,8 5,0 5,0 5,1 Mobbing, diskriminering og varsling 4,8 4,8 5,1 Nærmeste leder 4,7 4,8 4,7 4,8 Overordnet ledelse 4,0 4,3 4,3 4,4 Faglig og personlig utvikling 4,2 4,3 4,4 4,3 System for lønns- og arbeidstidsordninger 4,0 4,1 4,2 4,2 Stolthet over egen arbeidsplass 4,6 4,8 4,8 4,9 Helhetsvurdering trivsel 4,9 4,9 Snitt totalt 4,5 4,7 4,7 4,8 Kilde: Bedrekommune.no (*) Tilbud om medarbeidersamtale er tatt ut pga endring i metode. 140

142 Tabell: Sykefravær i sektoren fordelt på korttid og langtid, kvinner og menn Kvinner totalt fravær 13,3 % Korttidsfravær 1,9 % Langtidsfravær 11,3 % 11,9 % 2,2 % 9,7 % Menn totalt fravær Korttidsfravær Langtidsfravær Totalt fravær, alle Korttidsfravær Langtidsfravær Kilde: Corporater og årsrapport ,0 % 1,5 % 5,5 % 10,2 % 1,7 % 8,5 % 8,4 % 1,8 % 6,6 % 10,1 % 2,0 % 8,1 % * Antall ansatte på full AFP i 2012: 2. Antall ansatte på delvis AFP i 2012: 0 Antall ansatte på full AFP i : 5. Antall ansatte på delvis AFP i : 0 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % Fravær Mål 4,0 % 2,0 % 0,0 % jan feb mars april mai juni juli aug sept okt nov des Figur Sykefravær per måned Utviklingsarbeid Elektronisk avvikssystem for HMS er testet ut i Kristiansand Eiendom og tatt i bruk i resten av teknisk sektor. Forbedringsprosjekt i Byggservice som omfatter organisering og IT-verktøy for både renhold og drift. «Et kontaktpunkt Kristiansand Eiendom» er etablert. Kontaktpunktet er et servicesenter med ett telefonnummer og èn e-postadresse, som brukere av kommunale bygg kan henvende seg til om feil og mangler. Alle henvendelser håndteres i kommunens system, Intrahjelp, tilsvarende det systemet som brukes av IT-tjenesten. 141

143 6.5.2 Kommuneplanens satsingsområder periodemål og driftsmål Tjeneste Administrasjon/sivilforsvarstjenesten I tjeneste administrasjon ligger det kostnader knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold av enhetens bygningsmasse, samt utgifter til enhetens øvrige oppgaver. Kostnader til sivilforsvarstjenesten er også underlagt dette budsjettet med egen tjeneste. Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2012 Mål Resultat 1 Satsing med kommunale og statlige midler for å sikre tilgang til friområder i strandsonen og sentrumsnære områder. Indikator: Antall dekar friareal i kommunal eie. Det nyervervede arealet i gjelder Sjøstrand (20 daa) og Olavsdalen/Stray (4 daa). +ca.24 dekar +ca. 25 dekar + ca.24 dekar 2 Styrke kommunens rolle som aktør i boligutviklingen Indikator: Ervervet grunn innenfor boligpolitisk ramme (bevilgning kr 200 mill.) +ca.1850 dekar +ca. 400 dekar 0 dekar 3 Styrke kommunens rolle som aktør i boligutviklingen Indikator: Nye boenheter lagt ut i markedet. Boenhetene lagt ut i er lokalisert ved Vågsbygd Ringvei og Broveien Klimabyen Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2012 Mål Resultat 1 Energiprogrammets første trinn startet i 2007 og er senere videreført til og med. Målet er utvidet fra 10 % reduksjon til 27 % ved utgangen av Dette resultatet er allerede oppnådd med 29,6 %. Dette gjelder snitt i skoler, helsebygg og administrasjonsbygg. Herunder er medregnet at radon har bidratt i negativ retning med ca. 3,5 %. Indikator: kwh pr m2 28,5 % 25 % 29,6 % Energiprogrammets trinn 2 tar for seg barnehager, idrettsbygg og grendehus, samt verkstedbygg. Her er målsettingen satt til 25 % ved utgangen av Resultatet allerede ved utgangen av er 31,2 % Indikator: kwh pr m2 25,6 % 15 % 31,2 % Energiprogrammet trinn 1 og trinn 2 har i hatt en ytterligere positiv utvikling fra året før og målene er nådd med god margin. Kristiansand blir trukket frem som en foregangskommune innen dette feltet av bla. Enova. De andre Knutepunkt Kommunene gjennomfører nå et forprosjekt med bakgrunn i Kristiansand Eiendom sine resultater. 142

144 Kristiansand Eiendom har utstrakt kontakt med alle enheter med fokus på inneklima og energivennlig drift og fjernstyrer driftstider m.m. fra driftssentralen. Vi driver også aktiv oppfølging av energiforbruk og administrerer investeringer og optimaliseringsjobber samt avviksoppfølging. Videre investerer vi i ny og bedre teknikk i byggene ut fra en tverrfaglig tilnærming. Besparelsene fordeles mellom bykassa (80 %) og enheter (20 %). Det føres oversikt over oppnådde besparelser. Via brukerundersøkelser blir vi målt som leverandør av tjenesten. Kristiansand Eiendom har initiert et trinn 3 av energiprogrammet. Trinn 3 ble vedtatt i Bystyret høsten. Det skal i perioden investeres ytterligere 25 mill i energireduserende tiltak. Enova har gått inn med en støtte på 6,2 mill. Målet er å redusere forbruket med ytterligere 5 millioner kwh årlig Byen det er godt å leve i Nr. Driftsmål Status 2012 Mål Resultat 1 Tilstandsgrader kommunale bygg Kristiansand kommune har et høyt investeringsnivå innen både rehabilitering og nybygg, noe som har resultert i en høy kvalitet på mange bygg. Manglende vedlikehold virker derimot som en korrigerende faktor på den samlede bygningstilstanden. Oversikt over den kommunale bygningsmassen sine endringer innenfor tilstandsgradene, basert på både innsats innen oppgraderinger, samt konsekvens av manglende vedlikehold. Kvaliteten på bygg kan måles i tilstandsgrader etter følgende kategorisering: Tilstandsgrad (TG) 0: ingen symptomer/meget bra Tilstandsgrad (TG) 1: svake symptomer / bra Tilstandsgrad (TG) 2: middels kraftige /tvilsom Tilstandsgrad (TG) 3: kraftige symptomer/uakseptabel Gjennomføring av investeringsprosjekter. Fortløpende bearbeidelse av prosessen bak investeringer fra oppstart til overlevering. Måles i brukertilfredshet Målt ved forprosjekt (grunnlag 0 prosjekt) Målt ved ferdigprosjekt (grunnlag 0 prosjekter) 3 Brukerundersøkelser tjenesteområde: Drift og vedlikehold 80 % av våre brukere innenfor kategorien formålsbygg skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. Resultat i statuskolonne er fra undersøkelsen i Det er ikke foretatt måling i. 85 % 85 % 88 % 88 % 65 % 80 % (2014) Kristiansand Eiendom ønsker å forbedre resultatet for brukerundersøkelsen drift og vedlikehold (brukernes oppfatning om Kristiansand Eiendom som eiendomsforvalter). Det er laget handlingsplan for å forbedre resultatet fra

145 Tjeneste Drift og renhold Nr. Driftsmål Status 2012 Mål Resultat 1 Brukerundersøkelser tjenesteområde: Vaktmestertjenester 85 % av våre brukere innenfor vaktmestertjenester skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. 78 % 85 % - Det ble ikke gjennomført undersøkelse i. Ny undersøkelse planlegges gjennomført i Brukerundersøkelser tjenesteområde: Renholdstjenester 85 % av våre brukere innenfor renholdstjenester skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. 67 % 85 % 86 % 3 Brukerundersøkelser tjenesteområde: Sentrale driftsanlegg 85 % av våre brukere innenfor de bygg som har sentrale driftsanlegg for styring av temperatur skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. Undersøkelsen tar for seg kvalitet på respons og oppfølging av henvendelser vedrørende sentrale driftsanlegg (styrer temperatur i bygg). Resultat i statuskolonne er fra brukerundersøkelse Det er ikke foretatt måling i. 81 % 80 % (2014) - Tidligere undersøkelser viste store variasjoner i brukertilfredsheten mellom de enkelte renholdsteamene. Handlingsplanene som ble utarbeidet og gjennomført etter forrige undersøkelse viser gode resultater. Tjeneste Småbåthavnene Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2012 Mål Resultat 1 Antall standard båtplasser (over 2,5 meter) økes. Nb. Status indikerer ferdige plasser ved utgangen av 2011 Indikator: Antall plasser. 150 nye plasser på Rona. De øvrige 50 plassene er fordelt på flere havner Fordi det er mange enkle frittstående private småbåtplasser finnes det ingen nøyaktig oversikt over hvor mange plasser det finnes. Et anslag basert på en opptelling av private småbåthavner av en viss størrelse (mer enn 10 plasser samlet) tilsier at det er ca private båtplasser i kommunen. Nr. Driftsmål Status 2012 Mål Resultat 1 Brukerundersøkelser tjenesteområde: småbåthavner 80 % av våre brukere innenfor småbåthavntjenesten skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. Ingen undersøkelse i 2012 pga innføring av nye rutiner % 69 % 144

146 6.5.3 Sektorens totale netto driftsramme Driftsregnskap netto og brutto: Tall i 1000 kr Sektor Regnskap Budsjett Avvik Brutto driftskostnader Inntekter Totalt I viser sektorens driftsmessige regnskapsresultat et netto overskudd på 4,958 mill kr. Dette tilsvarer et forbruk på 93,1 % av budsjettrammen (71 748), dvs. et underforbruk på 6,9 %. Kommentar avvik: Årsresultatet er sammensatt av resultater fra alle enhetens avdelinger. 2,6 mill kr knyttes til forskjøvet vedlikehold av formålsbygg som planlegges gjennomført i For øvrig vises det til forklaring av avvik kommentert under den enkelte avdeling / tjeneste Driftsregnskap alle tjenester: Samlet økonomisk resultat er positivt med 4,958 mill kr. Resultatet er sammensatt fra de forskjellige team, soner og avdelinger. Hovedandelen av det positive resultatet er relatert til vedlikehold og merinntekter. Som påpekt i tidligere år er det vanskelig å treffe bestillinger med korrekt fremdrift og i forhold til det øvrige vedlikeholdet, er det brukt noe mindre enn det som er budsjettert. Dette er vedlikeholdsarbeider som vil bli gjennomført i Merinntektene er knyttet til prosjektledelse. I tillegg er ca. 0,7 mill av overskuddet knyttet til lavere brukerkostnader for de byggene hvor Kristiansand Eiendom representerer bruker (administrasjonsbygg). Som tidligere år baserer enheten seg i stor grad på inntekter fra vår portefølje av utleiebygg. Leieforholdene på Odderøya er til dels ustabile da flere av leietakerne baserer sine virksomheter på tilskudd og støtteordninger og har lav inntjening på sin kunstnervirksomhet. Generelt har kravene til standard på etterspurte lokaler økt samtidig som tilbudet på lokaler er høyere. Totalt sett gjør dette at ledige lokaler står lenger før de leies ut med tilhørende økt usikkerhet knyttet til budsjetterte inntekter fra denne porteføljen. Avdeling Byggservice, som leverer renholds- og driftstjenester for bygg, har samlet sett et lite underskudd. Underskuddet består av et underskudd på renhold som delvis kompenseres av et lite overskudd innenfor driftstjenestene. Prosjektavdelingen har et overskudd på 0,5 mill fra salg av prosjektledertjenester. Fra og med er avdelingen slått sammen med eieravdelingen til den nye «Bygg- og eiendomsavdelingen». Oversikt - årsresultatet fordelt innen tjenestebegrepet Alle tall i 1000 kr Tjeneste Regnskap Budsjett Avvik Administrasjon / sivilforsvar Småbåthavntjenesten (Note 1) Drift og vedlikehold, renhold Sum ramme *Minus fortegn indikerer underskudd Note 1: Siden tjenesten er et selvkostområde er resultatet justert mot fond før avslutning av hovedregnskap. 145

147 Tjeneste: administrasjon / sivilforsvar Tjenesten omhandler resultatene fra henholdsvis administrasjon, eier og prosjektavdelingen i tillegg til administrering av den kommunale delen av sivilforsvarstjenesten. Administrasjonsavdeling Utfører støttetjenester for Kristiansand Eiendom sine øvrige avdelinger og har et overordnet økonomi og planleggingsansvar. Resultat: Overskudd kr. Overskuddet skyldes litt lavere AFP-utgifter enn forutsatt sammen med noe høyere sykelønnsrefusjoner enn forventet. Figur - resultatutvikling innen Administrasjonsavdelingen for perioden Tall i 1000 kr 600 Årsresultater - Administrasjonsavdelingen kr Eieravdeling Har ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens eiendommer, herunder alle investeringsprosjekter i fast eiendom. All omsetning av fast eiendom inkludert kommunens inn- og utleie av lokaler. Resultat: Overskudd 4,294 mill kr 2,6 mill av resultatet er samlet underforbruk av vedlikeholdsmidler og arbeider som er blitt utsatt fra til ,5 mill er merinntekter fra prosjektledelse. Ca 0,7 mill av overskuddet er knyttet til lavere brukerkostnader for de byggene hvor Kristiansand Eiendom representerer bruker (administrasjonsbygg). 0,3 mill er netto underforbruk ifm flytting av brakker fra Ægirs vei og etablering av overnattingstilbud for tiggere. En uavklart forpliktelse ifm leiekontraktene for Sandens er kostnadsført med 2,1 mill. Deler av denne avsetningen vil bli tilbakeført i 2014 hvis det viser seg at kommunens forpliktelser er mindre enn det som er avsatt. Planlagte vedlikeholdsmidler til den nye vedlikeholdsstrategien avsettes til vedlikeholdsfond før årsresultatet gjøres klart. 146

148 Figur - resultatutvikling innen eieravdelingen for perioden 2009 Tall i 1000 kr 6000 Årsresultater - Eieravdelingen sivilforsvar eieravd Sivilforsvarstjeneste (se diagram over) Har ansvar for å bygge, utstyre og innrede offentlige tilfluktsrom i overensstemmelse med planer som er godkjent av departementet og holde disse i forsvarlig stand for bruk i krig. Sivilforsvarstjenesten har også som ansvarsområde å forvalte og oppbevare det lokale Sivilforsvarets materiell samt vedlikeholde det som tilhører brannvern og rydningstjenesten i det lokale Sivilforsvar. Resultat: Balanse (60 000). Mindre avvik kommenteres som balanse Prosjektavdeling Ansvar for gjennomføring av kommunale byggeprosjekter. Gjelder hovedsakelig prosjekter i forbindelse med formålsbygg som barnehager, skoler og sykehjem. Fra og med slås prosjektavdelingen sammen med eieravdelingen til den nye «Bygg- og eiendomsavdelingen». Resultat: Overskudd 0,5 mill. Overskuddet skyldes økte inntekter fra prosjektledelse. Figur - resultatutvikling innen prosjektavdelingen for perioden Tall i 1000 kr Årsresultater - Prosjektavdelingen kr 147

149 Tjeneste: Småbåthavn. Ansvar for drift av småbåthavnene i Kristiansand kommune. Resultat: Balanse Grunnet politisk vedtak om at småbåthavntjenesten skal være selvfinansierende dekkes underskudd av småbåthavnenes driftsreguleringsfond før regnskapet avsluttes. Evt. overskudd overføres fondet og legges inn som buffer. For regnskapsåret er reelt overskudd på 1,354 mill kr. Samlet overskudd for småbåthavnene i skyldes i hovedsak lavere finanskostnader enn budsjettert. Årsaken til dette er utsatt igangsetting for Eidsbukta Småbåthavn og utsatte landarbeider i Ronsbukta på grunn av setninger. Figur - resultatutvikling innen Småbåthavnenheten for perioden 2009 Tall i 1000 kr Årsresultater Småbåthavn før avsetning til fond kr Tjeneste: Drift og renhold Tjenesten omhandler alle utgifter og inntekter relatert til enhetens produksjonsavdeling. Byggservice har et totalt underskudd på Dette består imidlertid av et overskudd på fra drift og vedlikehold og et underskudd på fra renhold. Underskuddet fra renhold er knyttet til lønn og skyldes at det har tatt lenger tid enn forutsatt å omstille seg etter at 5 bygg ble konkurranseutsatt i. 148

150 Figur - resultatutvikling innen drift, samlet, for perioden Alle tall i 1000 kr Årsresultater - Byggservice drift SUM Drift - samlet Totaloversikt over Byggservice driftsteamene samlet siste 5 år. Resultat: Overskudd 0,167 mill kr. Avvikene blir kommentert spesifikt lenger ned under hvert team. Figur - resultatutvikling innen drift, fordelt på team, for perioden Alle tall i 1000 kr Årsresultat Byggservice drift - per team stab serviceteam fagteam vaktmestertj. SUM Stab Administrasjon knyttet til de øvrige team innen drifts og vedlikeholdstjenesten. Resultat: Overskudd 0,954 mill kr. Overskuddet er knyttet til midler som er trukket inn fra serviceteam, fagteam og vaktmesterteam som selvpålagt effektivisering. Siden Byggservice drift sees under ett og teamene ikke har greid den selvpålagte effektiviseringen fullt ut, er ikke overskuddet reelt. Se kommentarer under. 149

151 Serviceteam Utfører vedlikeholdsoppdrag på bestilling av både eier og leier av bygg. Serviceteamet utfører oppdrag av mindre og større karakter som ombygginger på kommunale bygg og leiligheter, samt restaureringer av bygg. Teamet utfører også intern-kontroller på lekeplassapparat på skoler og barnehager, med sertifisert personell. I tillegg har vi et eget taggeteam som fjerner tagging på bestilling. Resultat: Underskudd 1,784 mill. Underskuddet i Serviceteamet skyldes inntektssvikt og at det selvpålagte effektiviseringskravet ikke er innfridd. Som en del av det igangsatte forbedringsprosjektet i Byggservice sees det på om organisering og budsjettering av de ulike teamene er optimal. Fagteam Utfører servicer/ kontrollrutiner på alle tekniske anlegg som ventilasjon, brann, energistyring, sanitæranlegg osv. på bestilling fra eier av bygget. Teamet utfører også diverse vedlikeholdsoppdrag på bestilling av leier og eier av bygg. Vi har også fagpersonell som er med på ulike stadier i prosjektperioden ved bygging av nye bygg. Deler av overskuddet er tilbakeført Eieravdelingen for å øke vedlikeholdsbudsjettet til KE. Resultat: Balanse. Teamet er i balanse inklusive selvpålagt effektivisering. Vaktmestertjenester Utfører vaktmesterarbeid ved skoler, barnehager, sykehjem og andre kommunale bygg etter avtale/ bestilling fra kunden. Resultat: Overskudd 0,986 mill. Det har vært lite ikke fakturerbare timer og vaktmesterne har gjennomført flere oppdrag for eier av bygg enn forutsatt i budsjettet. Som en del av det igangsatte forbedringsprosjektet i Byggservice sees det på om organisering og budsjettering av de ulike teamene er optimal, jfr. utfordringene i Byggservice for øvrig. Renholdstjenesten Utfører alt innen daglig renhold, periodisk renhold og hovedrenhold etter avtale/ bestilling fra bruker av kommunale bygg. Renhold utfører også byggrenhold i forbindelse med nybygg og rehabilitering. Resultat: Underskudd 0,441 mill. Avviket skyldes at det har tatt lenger tid enn forutsatt å gjennomføre nødvendige omstillingsprosesser etter konkurranseutsetting av 5 bygg i. 150

152 Figur - resultatutvikling innen renhold for perioden Alle tall i 1000 kr Årsresultater - Byggservice renhold kr Figur - resultatutvikling for Kristiansand Eiendom for perioden Tall i 1000 kr Årsresultat Kristiansand Eiendom siste 5 år kr

153 6.5.4 Endrede forutsetninger innsparingstiltak Tall i 1000 kr Tiltak Økte utgifter/ reduserte inntekter Reduserte utgifter/ økte inntekter Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport Overføring av midler til Helse- og sosialsektoren vedr. leieutgifter Ekstraordinært vedlikehold Overføring til idrett reparasjon av tak Gimlehallen Avtale med kommuneadvokaten om kjøp av tjenester -120 Økte leieinntekter Aquarama i forhold til budsjett -765 Linjeleie overføring til organisasjonssektoren IT -23 Flytting av nødboliger (brakker) fra Ægirsvei til Marviksveien Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport Flytting av nødboliger (brakker) fra Ægirsvei til Marviksveien 300 Støtte til sanitærbrakke for bostedsløse -150 Erkleiv skole drift og vedlikeholdskostnader velforeningen 108 Nedjusterte leieinntekter Aquarama badedrift AS 215 Ekstraordinært vedlikehold Budsjettendringer øvrig 894 Kompensasjoner tekniske justeringer Lønn og priskompensasjon 725 Økt KKP time for time 169 Sum rammeendring Kommentar til budsjettendring jfr. 1. og 2. tertialrapport Innsparinger og konsekvenser Enheten er rammejustert for 0,2 mill kr i nye effektiviseringskrav for Kuttene er fordelt jevnt mellom de ulike tjenestene (utenom småbåthavn) og gjennomført gjennom generell effektivisering. Oversikt over sektorens reserver til disposisjon pr : Sektoren hadde pr et positivt disposisjonsfond på 14,259 mill kr. I årsoppgjøret for ble det overført 7,45 mill til vedlikehold av bygg i spesialporteføljen i henhold til ny vedlikeholdsstrategi. Etter avsetning av overskudd er fondet pr positivt med 25,672 mill kr. Disposisjonsfond Disposisjonsfond pr bruk i løpet av året + avsetning til ny vedlikeholdsstrategi Beløp Overskudd Disposisjonsfond pr

154 17,122 mill kr av disposisjonsfondet er knyttet til fremtidig vedlikehold i spesialporteføljen. 5,3 mill kr er knyttet til fortløpende pågående vedlikehold i de øvrige porteføljene som går utover regnskapsåret. 0,8 mill er buffer drift og omstilling og 0,7 mill er buffer renhold. I tillegg er 1,834 mill kr av tildelte ekstraordinære vedlikeholdsmidler fra periodisert til 2014 via egen fondsavsetning. Småbåthavnene har i tillegg en saldo knyttet til driftsreguleringsfond på 2,958 mill kr etter avsetning av årets overskudd på 1,354 mill kr Investering - utfordringer og prosjekter Nøkkeltallsoversikt utvalgte investeringsprosjekter med fokus på areal og kostnad per bruker Prosjektnavn Maks antall elever/beboer Areal - BRA Areal pr. elev/be. Huskostnad (tusen) Huskostnad per kvm. Huskostnad per elev/beboer Byggeår SKOLER NYBYGG Havlimyra skole/flerbruk Hommeren skole/flerbruk Dvergsnes skole, ny Øvre Slettheia skole SKOLER REHAB Solholmen skole Sjøstrand skole Karl Johans Minne skole OMSORGSBYGG Presteheia oms Straitunet oms BARNEHAGER Kongsg. fl. bhg Havlimyra bhg Møllestua bhg Hellinga bhg Roligheden gård bhg Øvre Slettheia Barnehage , Bamsebo Barnehage Note til tabell : Huskostnad er entreprisekostnader ekskl. utomhusarbeider og prosjekteringskostnader. En av de største kostnadsdriverne i et byggeprosjekt er areal. Tabellen synliggjør at det er et potensiale for å gjøre bygg mer arealeffektive. Kristiansand Eiendom vil ha et styrket fokus på arealbruken i fremtidige byggeprosjekter. 153

155 Avviksanalyse investering regnskapsmessig resultat Oversikt over ikke avsluttede investeringsprosjekter Prosjekt Prosjektnavn Regnskap Prosjektkostnad Prognose inkl inventar Skytebane Farvannet (x) Utvikling rådhuskvartal (x) Fagerholt skole-oppstart (x) Flerbrukshall Hellemyr (x) Torridal 1-7kl (x) Torkelsmyra,avsetning paviljong(voiebyen skolenytt navn aug.) Slettheia barnehage(tidl. Slettheia) - utvidelse Roligheden gård(barnehage) (x) Voie 17 (tidl. Ny bhg. Midtre Vågsbygd) Øvre Slettheia barnehage (x) Bamsebo barnehage (x) Jægersberg gård-kjøp/1.byggetrinn Øyeblikkelig hjelp-samh.ref Totalt Prosjektavdelingen Kjøp og oppgradering, Forsvarets eiendommer Kostn intensjonsavtale museumsområde Relokalisering SAMSEN/Kulturskolen,KE Sikring/kjøp friområder Løpende Kjøp av grunn gang/sykkelvei Løpende 0 Forurensede fjordsedimenter Bredalsholmen land Forurensing Bredalsholmen sjø Fjernvarme,diverse bygg Utviking av Idda-området Utv./reg. teaterkvartalet Avklaring/reg. eks. fylkesmuseum Utvikling Gimle sykehjem Gyldenløvesgt Kjøp av eiendommer E39/RV456 Vågsb.vn Kulturskolen-forprosjekt Søppelboder Energiprogram - fase Sykehjem-forprosjekt Energiprogram-videreføring av fase Reguleringsplan Roligheden Sjølystveien-rekkefølgekrav Kilden Radontiltak i 18 bygg Fjernstyring oljekjeler Kjøp grunn / eiendom - sentrum Løpende Salg av eiendom (xx) Løpende Vågsbygdtunet-7 nye sykehjemsplasser Ombygging av dagavd. Stener Heyerdahl Oppgradering av Dollhuset St.Josephs sykehjem - utredning

156 Aktivitetssenteret -byggherrekostnader Aktivitetssenteret, erverving /riving Aktivitetssenteret, investeringskostnader (x) Lauvåsen skole - avsetning Akuttiltak skoler Brannsikring kommunale bygg Christianholm festning-strakstiltak sikkerhet Gjestehavnbygget Ravnedalen-kafebygning Jegersberg - oppstart trinn 2 og Sonestasjon Ægirsvei Småbåthavnene: Kuholmen betongkai Tre mudringsprosjekter(augl.b./chr.holm/justvik) Eidsbukta Alsviga nord - utvidelse Oppgradering av fortøyningsutstyr Lindebø brygge-regulering Ronsbukta (byggetrinn 1) Utskifting eldre flytebrygger Oppgradering MarinaWeb Totalt Eieravdelingen Totalt Kristiansand Eiendom (x): Note 1 vedr. inventar: Disse prosjektene har også inventar inkl. i prosjektkostnad. (xx): Note 2: P Salg av eiendom fra 2003 : Salgsinntekt 276,5 mill kr. Prosjektavdelingen Skytebane Farvannet Prosjektkostnad: 43,71 mill kr Ferdigstillelse: Sommer Prognose: 1,2 mill kr Nytt hovedanlegg for skyting ved Farvannet og innendørs skytebane ved Sukkevann var ferdigstilt og overtatt i juni. Begge anlegg ble tatt umiddelbart i bruk av skytterlagene som også innehar forvalter rollen ihht avtalen Utvikling Rådhuskvartalet Prosjektkostnad: 515,141 mill kr Ferdigstillelse: Januar 2014 Prognose: 0 Kommunalutvalget behandlet og vedtok utbyggingsalternativ og eierstrategi i møte den Administrasjonens plassbehov er ca. 500 arbeidsplasser. Dette dekkes med ca. 430 i Rådhuskvartalet og ca. 80 i Kemnerbygget. I tillegg har Rådhuskvartalet et areal i 1. etasje som skal leies ut til næringsformål. Revidert skisseprosjekt ble levert i april 2010 og forprosjekt i desember Bystyret vedtok forprosjektet Byggestart var sommer 2011 med ferdigstillelse i januar De endelige kostnadene er avhengig av utviklingen av målsummen i kontrakten med arbeidsfellesskapet. Rådhuskvartalet ble tatt i bruk Det er noen restarbeider igjen; uteområdet mot Kemnerbygget og noe puss og maling av gamle fasader. 155

157 Tollbodgt mellom Festningsgaten og Kirkegaten er rustet opp i et samarbeid mellom Statens Vegvesen og kommunen. Bussterminalen er utbedret og det er lagt fjernvarme i fortauet langs Rådhuskvartalet. Det arbeides med sluttoppgjøret og det knytter seg stor usikkerhet til prognosen. Endelig prognose vil bli lagt frem i forbindelse med 1.tertialrapporten Fagerholt skole avsetning Prosjektkostnad: 143,361 mill kr Ferdigstillelse: Prognose: 0 I forbindelse med HP - 16 ble det vedtatt å bygge ny skole med ferdigstillelse Skolen skal ha plass til 500 elever. Størrelsen på bygget vil være ca. 5400m². Det skal gis mulighet til å velge alternative konstruksjonstyper. Byggets form har tatt hensyn til at tilbydere kan levere konstruksjoner som elementer, moduler, betong eller stål med hulldekker Flerbrukshall Hellemyr Prosjektkostnad: 68,919 mill kr Ferdigstillelse: Mai 2015 Prognose: 0 mill kr Prosjektet består av ny flerbrukshall på Hellemyr. Det er i tillegg satt av arealer til nytt klubbhus for Vigør. Bygget består av en flerbrukshall ca..2300m², klubbhus for Vigør ca. 500 m² og miniatyrskytebane. Byggestart forventes våren 2014 med ferdigstillelse sommeren Opsjon på klubbhuset til Vigør opprettes som et eget prosjekt i Torridal skole Prosjektkostnad: mill kr Ferdigstillelse: Skolestart høsten 2016 Prognose: 0 mill kr Torridal skole bygges ut på østsiden av Setesdalsveien etter det skisserte alternativ E, og på en slik måte at det tilrettelegges for en eventuell fremtidig utvidelse. Prosjektet inneholder et nybygg på 2000 m2 og en opprustning av isoleringen i tak og yttervegger på eksisterende gymsal. Torridalsstova og gult bygg blir benyttet som midlertidige lokaler under byggeprosessen. Fremtidig bruk, avhending eller riving av disse to bevaringsverdige byggene vurderes på egnet tidspunkt Torkelsmyra, avsetning paviljong Prosjektkostnad: 1,0 mill kr Ferdigstillelse: Uavklart Prognose: 0 mill kr Det utarbeides ny reguleringsplan for skoleområdet for å sikre en utvidelse av skolen. Planen ventes ferdig i løpet av Slettheia barnehage/linerla barnehage Prosjektkostnad: Ferdigstillelse: Prognose: 3,16 mill kr Uavklart 0 mill kr Den tidligere planlagte barnehagen på Kartheia (på regulert skoletomt) lar seg ikke gjennomføre på grunn av innsigelse fra Fylkesmannen. Det skal vurderes om Linerla barnehage kan utvides, og det er avklart at en slik utvidelse kan skje i form av en ordinær byggesak. 156

158 Roligheden gård. (tidl. Marvika barnehage, bydelssal og gymsal) Prosjektkostnad: 79,487 mill kr Ferdigstillelse: Mars 2012 Prognose: - 1,645 mill kr Det er bygd erstatningsbarnehage for Oddernes/Kongsgård barnehage i Marvika. Barnehagen ligger på tomten Roligheden gård. Den nye barnehagen gir maksimalt 120 plasser. Det er etablert felles administrasjon for eksisterende barnehage og ny barnehage i nytt bygg. Bydelshus på Lund er løst ved å bruke eksisterende våningshus kombinert med en storsal i nyetablert barnehage/sambrukslokaler. I den forbindelse ble låven revet. Gymsal er lokalisert i samme lokale som bydelssal. Byggearbeidene er ferdigstilte, og barnehagen er tatt i bruk Voie 17 Prosjektkostnad: Ferdigstillelse: Prognose: 6 mill kr Uavklart 0 mill kr Eiendommen Voie 17 er ervervet av kommunen og er under detaljregulering til barnehagetomt og friluftsområde. Reguleringsplanen forventes godkjent i løpet av Selve utbyggingen av barnehagen er utsatt, og vurderes i forhold til behovet for nye barnehageplasser Øvre Slettheia barnehage Prosjektkostnad: 39,398 mill kr inkl. inventar Ferdigstillelse: Høsten 2012 Prognose: -0,517 mill kr Eksisterende barnehage er revet og det er etablerert ny barnehage i 2 etasjer på samme tomt. Barnehagen er bygd i tilknytning og sambruk med skolen på nabotomta. Barnehagen har kapasitet for 100 barn og 6 avdelinger. Universell utforming er tilstrebet i alle lokaler. Arbeidene startet høsten 2011 og ble ferdigstilt primo oktober Den tyske entreprenøren fullførte ikke kontraktsarbeidene når det gjelder reklamasjons- og ikke ferdigstilte arbeider ved overtakelsen. Det er tilbakeholdt deler av kontraktssummen og det er engasjert lokale håndverkere for å fullføre prosjektet Bamsebo barnehage Prosjektkostnad: 36,5 mill kr Ferdigstillelse: Desember Prognose: 1,5 mill kr Nytt barnehagebygg inneholder 82 plasser, en økning på 18 plasser. Ferdig bygg ble overtatt 16. desember og oppstart av barnehagen i normal drift var av oppvekstsektoren. Opprinnelig oppstart var sommeren, men på grunn av en brann i bygget i mars, ble det store forsinkelser. Dette medførte en ferdigstillelse ca. 6mnd senere enn opprinnelig planlagt Jegersberg Hovedhus Prosjektkostnad: 33,349 mill kr Ferdigstillelse Mai Prognose: 1.0 mill kr Prosjektkostnaden omfatter kjøp av eiendommen og rehabilitering av hovedhuset til gården. Det er bygd et senter for 8 beboere i H/S regi, rehabiliteringsprogram. Opprinnelig laftekonstruksjon er beholdt så langt som mulig og bygget er oppgradert utvendig med ny kledning, dører/ vinduer og tak. Innvendig rehabilitering har innbefattet komplette tekniske anlegg, rehabilitering med 8 rom m/bad i 2 etasje og nytt kjøkken og vaskerom/ oppholdsrom/ stuer i 1 etasje. Bygget ble ferdigstilt og overtatt 15. mai og i drift satt umiddelbart av H/S. 157

159 Øyeblikkelig hjelp-samhandlingsreformen-køh Prosjektkostnad: 29,475 mill kr Ferdigstillelse Des Prognose: 0 mill kr Det skal bygges erstatningsrom på 5 forskjellige sykehjem for å kunne flytte pasienter fra Valhalla sykehjem, hvor det skal etableres kommunale øyeblikkelig hjelp plasser i overenstemmelse med samhandlingsreformen. Arbeidene er rehabilitering/ ombyggingsarbeider inkludert nødvendige tilhørende tekniske arbeider. Valhalla sykehjem, skal ombygges/ tilpasses økende pasienttrafikk i forbindelse med KØH plassene. Følgende sykehjem omfattes av ombyggingene: Valhalla sykehjem Prestheia sykehjem Strai sykehjem Ternevik sykehjem Tveit sykehjem Eieravdelingen: Kjøp Forsvarets eiendommer Prosjektkostnad: Ferdigstillelse: Prognose: 168,666 mill kr Ikke fastsatt 0 mill kr Omfatter kjøp og oppgradering av Forsvarets eiendommer på Odderøya. Gjenstående midler vil bli benyttet til oppgradering av bygninger og ledningsnett på Odderøya og Randøya, samt tiltak i regi av Parkvesenet Kostnader intensjonsavtale museumsområdet Prosjektkostnad: 1,366 mill kr Ferdigsstillelse: Ikke fastsatt Prognose: 0 mill kr Det skal gjøres avklaringer om grunnerverv og fylkeskommunal og statlig finansieringsandel Relokalisering SAMSEN/Kulturskolen Prosjektkostnad: 0,5 mill kr Ferdigstillelse: Prognose: 0 mill kr Kristiansand Eiendom har bistått kultursektoren med å utrede relokalisering og en samlokalisering av Samsen, Kulturskolen og Rosegården. I dette inngikk også null alternativ hvor en vurderer rehabilitering av eksiterende bygningsmasse. Etter at det nå er vedtatt at Samsen ikke blir innløst til veiformål, står en eventuelt igjen med nullalternativet. KE avklarer med kultursektoren om hvordan prosjektet eventuelt skal videreføres Sikring/kjøp friområde Prosjektkostnad: Ferdigstillelse: Prognose: Løpende Løpende 0 mill kr Samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning og parkvesenet. Det er laget intensjonsavtale om et videre samarbeid. 158

160 Kjøp av grunn gang/sykkelvei Prosjektkostnad: Ferdigsstillelse: Prognose: Løpende Løpende 0 mill kr I samarbeid med ingeniørvesenet lages det et årlig program for grunnerverv til gang- og sykkelveier, sikt i veikryss, busslommer, snuhammere m.m.. Det er i sluttført opparbeidelse av g/s på Flekkerøy vest Forurensede fjordsedimenter Bredalsholmen land Prosjektkostnad: 11,338 mill kr Ferdigstillelse: Juli Prognose: -0,084 mill kr Fylkesmannen har ved brev av gitt pålegg til Kristiansand kommune som grunneier om utredning og utbedring av dokka på Bredalsholmen. Utbedringen av dokka er ble ferdigstilt i. Det er foretatt målinger for å kontrollere om tiltakene har gitt tilfredsstillende resultat, men på grunn av noe høye måleverdier skal det tas nye prøver etter at mudring i bukta er gjennomført og prosjektet i sjøen er avsluttet. Budsjett justeres i 1.tertial Forurensing Bredalsholmen sjø Prosjektkostnad: 4,1 mill kr Ferdigstillelse: Mars 2014 Prognose: -1,0 mill kr Mudringsarbeidet er gjennomført, sluttrapport er under utarbeidelse. Det må påregnes noen ekstraarbeider i forbindelse med nye prøver pga høye måleverdier. Budsjett justeres i 1.tertial Fjernvarme diverse bygg Prosjektkostnad: 1,938 mill kr Ferdigstillelse: Prognose: 0 mill kr Prosjektet har omfattet fjernvarmetilkobling for administrasjonsbygg. Med bakgrunn i prosjekt Rådhuskvartalet er noen av midlene omdisponert til fjernvarme til Krossen skole og Folkebiblioteket. Prosjektet omfattet installering/ tilkobling av fjernvarme og styringsautomatikk, og blir ferdigstilt i. Resterende midler benyttes til å fullføre installasjonen av fjernvarme i Tollbodgata Utvikling av IDDA-området Prosjektkostnad: 1,55 mill kr Ferdigstillelse: 2014 Prognose : 0 mill kr Prosjektet omfatter regulering/omregulering av Idda-området og salg av bolig-/kontor-/forretningsdel. Salg ble iverksatt sommeren 2011, og tomten er solgt, men inntektsføres i Utvikling/regulering kvartal 49 (Aladdin og Teatereiendommene) Prosjektkostnad: 2,65 mill kr Ferdigstillelse: Høst 2014 Prognose: 0 mill kr Kommunalutvalget har vedtatt at eiendommene skal utvikles i kommunal regi. Forslag til reguleringsplan møtte innsigelser fra Fylkeskommunen. Det tas sikte på at ny godkjent plan vil foreligge i løpet av

161 Avklaring/reg. eks. fylkesmuseum Prosjektkostnad: 0,5 mill kr Ferdigstillelse: Ikke fastsatt Prognose: -1 mill kr Planarbeidet ikke igangsatt i påvente av finansiering Gimle sykehjem m/omkringl. arealer utvikling Prosjektkostnad: 0,85 mill kr Ferdigstillelse: 2014 Prognose: 0 mill kr Sykehjemmet er flyttet til Presteheia. Det er igangsatt en reguleringsprosess med formål å regulere eiendommen til boligformål med tanke på salg. Det fremmes imidlertid nå en sak for bystyret der det innstilles på at eiendommen skal inngå som tings-innskudd i et offentlig/privat aksjeselskap med formål å utvikle eiendommer og infrastruktur i relevante områder som kan styrke samarbeidet mellom UIA og arbeidslivet. Reguleringsprosessen er stilt i bero Gyldenløvsgate 9 Prosjektramme: Ferdigstillelse: Prognose: 0,5 mill kr Løpende 0 mill kr Ivaretar mulighetsstudie og forprosjekt som en del av reguleringsplan for Kvartal 20, politisk sluttbehandling januar Formålet med arbeidet er å få en kvalitetsforbedring av gateløpet, og etablere en gangadkomst mellom Sørlandets Kunstmuseum / Skippergata og Gyldenløvsgate. Forprosjektarbeidet er ikke sluttført Kjøp av eiendommer E39/RV 456 Vågsbygdveien Prosjektkostnad: 7,0 mill kr Ferdigstillelse: 2018 Prognose: 0 mill kr Prosjektet gjelder oppkjøp av eiendommer som ligger innenfor områder båndlagt til veiformål. Så langt er Møllevannsveien 5 ervervet, med en samlet kostnad på 4,2 mill kr Kulturskolen, forprosjekt Prosjektkostnad: Ferdigstillelse: Prognose: 0,7 mill.kr. Uavklart 0 mill kr I HP er Kongens gate skole og Musikkskolen er vedtatt solgt. Resterende midler i dette prosjektet holdes av til evt. utredninger knyttet til salgene Søppelboder Prosjektkostnad: 5 mill kr Ferdigstillelse: Prognose: 0 mill kr Ved forrige rullering av HP ble det innarbeidet et årlig investeringsbeløp på 2 mill. kr i 2009 og 3 mill. kr i 2010/2011 til å bygge søppelboder ved de skolene som ikke hadde dette. Kostnadene ved bygging av boder ved skolene ble lavere enn forventet. Prosjektet videreføres nå i regi av oppvekstsektoren ved å etablere søppelboder ved barnehager. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Tangen videregående skole. 160

162 Energiprogrammet fase 2 Prosjektkostnad: 24 mill kr Ferdigstillelse: Prognose: 0 mill kr Prosjektet omhandler energistyring / effektivisering av idrettshaller, barnehager, dagsentre og bydelshus. Herunder bygge inn fjerndrift og knytte byggene til Enøk driftsentral i Kristiansand Eiendom Sykehjem forprosjekt Prosjektkostnad: 0,25 mill.kr. Ferdigstillelse: 2012 Prognose: 0 mill kr I HP ble det vedtatt om at det skulle fremmes en sak med et forprosjekt i 2012 hvor det legges opp til en anbudskonkurranse for å bygge et nytt sykehjem som OPS prosjekt. I formannskapet ble det vedtatt å prioritere å bygge omsorgsboliger hvor det vurderes OPS. Etter behandling i helse- og sosialstyret er det vedtatt at det skal foretas en utredning om hvordan bygging av private omsorgsboliger vil påvirke det kommunale behovet. Utredningsansvaret ligger hos HSsektoren Energiprogrammet videreføring fase 1 Prosjektkostnad: 14,3 mill kr Ferdigstillelse: Prognose: 0 mill kr Prosjektet er en videreføring av energiprogrammet som gikk fra 2007 til Dette omhandler skoler, administrasjonsbygg og helsebygg Reguleringsplan Roligheden Prosjektkostnad: 1,1 mill kr Ferdigstillelse: 2014 Prognose: 0 mill kr Det utarbeides reguleringsplan for Roligheden med omkringliggende områder for å legge til rette for vandrerhjem, bobilparkering, camping, bolig mv. Planen skal i tillegg sikre allmenne friluftsinteresser Sjølystveien rekkefølgekrav Kilden Prosjektkostnad: 0,125 mill kr Ferdigstillelse: Prognose: -0,125 mill kr. Kilden IKF har et rekkefølgekrav om at et tilliggende friområde skal opparbeides før det gis brukstillatelse til bruk av Kilden. Reguleringsplan for tiltakene er godkjent. Prosjektet kan avsluttes i 2.tertial Radontiltak i 18 bygg Prosjektkostnad: 7,2 mill kr Ferdigstillelse: 2016 Prognose: 0 mill kr Etter sporfilmmålinger og supplerende målinger har Kristiansand Eiendom identifisert 18 bygninger som ut fra en kost-/nyttevurdering bør prioriteres med tanke på radonreduserende bygningstiltak. Det er i gjort en gjennomgang av 12 skoler for å fremskaffe grunnlag for aktuelle tiltak. Ut fra oppsatt plan for prioritering er det i gjennomført eller satt i gang tiltak på fire skoler. 161

163 Fjernstyring oljekjeler Prosjektkostnad: 0,2 mill kr Ferdigstillelse: Ikke igangsatt Prognose: 0,2 mill kr. Prosjektet hadde som formål å legge til rette for at Agder Energi skulle kunne fjernstyre kommunens oljekjeler ved stort strømforbruk. Etter nærmere vurdering mener KE dette kan motvirke kommunens målsetting om redusert oljeforbruk, samtidig som det økonomiske insitamentet som lå til grunn ikke vurderes å være så gunstig som antatt. Prosjektet kan avsluttes Kjøp av grunn eiendom sentrum Prosjektkostnad: Løpende Ferdigstillelse: Udefinert Prognose: 0 mill kr Det er ikke gjennomført kjøp i Salg av eiendom Prosjektkostnad: Ferdigstillelse: Prognose: Løpende Udefinert 0 mill kr Det er solgt grunn / eiendommer for samlet 51,9 mill. kr. Hovedinntekten er relatert til salg av St. Joseph sykehjem og grunn etter Korsvik renseanlegg (samlet 40,0 mill. kr.) Øvrig inntekter av betydning er knyttet til salg av 2 festetomter samt en rekke mindre salg av grunnstykker. Figur 9: Salg eiendom i perioden Salg av eiendom ,6 37,8 6, ,1 10,9 9,7 25,8 21,5 8,7 8, Salg av eiendom, bygg og grunn Salg av grunn fra utbyggingsområder Vågsbygdtunet-7 nye sykehjemsplasser Prosjektkostnad: 5 mill kr Ferdigstillelse: Juni Prognose: 0 mill kr Prosjektet omfatter bygging av syv nye sykehjemsplasser og ett vaktrom i eksisterende bygning. Prosjektet kan avsluttes i 2.tertial

164 Ombygging av dagavdeling Stener Heyerdahl Prosjektkostnad: 2,14 mill kr Ferdigstillelse: August Prognose: 0,4 mill kr Prosjektet gjelder ombygging dagavdeling etter sammenslåing St. Joseph/Stener Heyerdahl. Prosjektet kan avsluttes i 2.tertial Oppgradering av Dollhuset Prosjektkostnad: 9,375 mill kr Ferdigstillelse: Høsten 2014 Prognose: 0 mill kr Byggearbeidene omfatter bygningstilpasning til virksomheten (Natthjemmet) og nytt ventilasjonsanlegg St.Josephs sykehjem Prosjektkostnad: 0,15 mill kr Ferdigstillelse: Prognose: 0 mill kr St. Joseph sykehjem er avviklet og solgt. Salgsinntekt ført i prosjektnummer Aktivitetssenteret byggherrekostnader Prosjektkostnad: 44,45 mill kr Ferdigstillelse: Mars Prognose: 0 mill kr Bystyret vedtok (sak 181/07) føringer for konkurransegrunnlaget med tanke på et såkalt OPS-prosjekt. Kommunalutvalget godkjente konkurransegrunnlaget og konkurransen ble avholdt i Det innkom tilbud fra God Driv AS og Kruse Smith AS. Bystyret behandlet (sak 190/08) de innkomne tilbud og valgte tilbudet fra Kruse Smith AS. Bystyret ga kommunalutvalget fullmakt til å inngå kontrakt med dette selskapet. Kommunalutvalget godkjente kontrakten 10. mars I november vedtok bystyret reguleringsplanen for Marinetomten. Forprosjekt med kontraktssum ble levert i juni 2010, og endelig kontrakt for gjennomføringen ble inngått høsten Prosjektet er gjennomført og åpnet 22. mars i samsvar med kontrakten. Byggherrekostnader omfatter utviklingskostnader, regulering (plan fra 2006), ny konkurranse i 2008 med tilhørende avtaleverk og oppfølging i byggeperioden. I tillegg er det tatt inn kostnader som ligger utenfor kontraktssummen som kunstnerisk utsmykning, inventar mm Aktivitetssenteret-erverv/riving Prosjektkostnad: 25 mill kr Ferdigstillelse: 2011 Prognose: 0 mill kr Riving av kokkeskolen ble satt i gang sent i Ervervsprosessen av kokkeskolen (skjønnet) ble avsluttet i Sammenføyning av de ulike eiendommer og festekontrakter er gjort i Aktivitetssenteret-investeringskostnader Prosjektkostnad: 543,494 mill kr Ferdigstillelse: 22.mars Prognose: 0 mill kr Bystyret vedtok (sak 181/07) føringer for konkurransegrunnlaget med tanke på et såkalt OPS-prosjekt. Kommunalutvalget godkjente konkurransegrunnlaget og konkurransen ble avholdt i Det innkom tilbud fra God Driv AS og Kruse Smith AS. Bystyret behandlet (sak 190/08) de innkomne tilbud og valgte tilbudet fra Kruse Smith AS. 163

165 Bystyret ga kommunalutvalget fullmakt til å inngå kontrakt med dette selskapet. Kommunalutvalget godkjente kontrakten 10. mars I november vedtok bystyret reguleringsplanen for Marinetomten. Forprosjekt med kontraktssum ble levert i juni 2010, og endelig kontrakt for gjennomføringen ble inngått 9. november Dermed var det klart at prosjektet kunne realiseres. I samme sak ble det videre anbefalt at kommunen erverver seksjonene for de offentlige arealene, noe som kommunalutvalget også vedtok. Flere års arbeid med å avklare mulighetene og betingelsene for om et Aktivitetssenter på Marinetomta kunne realiseres, ble dermed sluttført. Kommunen har valgt en finansieringsmodell som innebærer at kommunen formelt blir byggherre, men gjennom entreprisekontrakter for henholdsvis svømme- og badelandet og idrettshallen har kommunen og Kruse Smith AS / BR-Gruppen AS blitt enige om formuleringer som i det store og hele opprettholder byggherreansvaret hos de private selskapene. Det foreligger såkalt idrettsfunksjonell godkjenning av idrettsbassenget og arrangementshall inkl styrkerom og klatrevegg. Driftsformen og avtalegrunnlaget avviker fra de statlige retningslinjene for tildeling av spillemidler. Søknad om spillemidler ble sendt ved årsskiftet /14. Dette skal behandles av fylkeskommune og departement i første halvår Det ligger fortsatt en stor usikkerhet om Aktivitetssenteret tildeles spillemidler. Det er inngått avtale med fylkeskommunen om leie av idrettshallen til bruk for Tangen og Kvadraturen videregående skoler. Stiftelsen for store kulturanlegg har bevilget 6 mill kr til tiltak for å heve kvalitet og bruksverdi for idrettsklubbene Avsetning Lauvåsen skole Prosjektkostnad: 1,2 mill kr Ferdigstillelse: Utsatt på ubestemt tid Prognose: 0 mill kr Arbeidet med utarbeidelse av detaljreguleringsplan er utsatt på ubestemt tid. Arbeidet vil tas opp når man ser at tidspunkt for realisering av offentlige tjenester nærmer seg Akuttiltak skoler Prosjektkostnad: 39,292 mill kr Ferdigstillelse: 2017 Prognose: 0 mill kr Skolebehovsplanen har definert 15 skoler som gjenstår for oppgradering. Rapporten omfatter oppgraderingsbehov og tiltak som må utbedres i påvente av fremtidig oppgradering. Tiltak blir utbedret etter en prioritert rekkefølge innenfor rammen Brannsikring kommunale bygg Prosjektkostnad: 35,802 mill kr Ferdigstillelse: 2014 Prognose: 0 mill kr Prosjektet omfatter sletting av branntekniske avvik i forhold til lover og forskrifter, begrenset til avvik av betydning for "Personsikring brann", for eksempel: varsling, rømning, etc. Resterende midler vil bli benyttet ut fra en prioritert liste, basert på en gjennomgang av status. Personsikring brann vil til dels være en løpende prosess etter som lov og forskrifter, eller tolkningen av disse, skjerpes. Det kan derfor være, eller bli behov for ytterligere tiltak på den bygningsmassen som har fått utbedret avvik i forhold til tidligere vurderinger. 164

166 Christianholm festning-strakstiltak sikkerhet Prosjektkostnad: 3,22 mill kr Ferdigstillelse: 2014 Prognose: 0 mill kr Prosjektet omfatter sikringstiltak som er beskrevet i rapport utarbeidet av Norsk forsvarsverk. Utbuling på utsiden av mur 8 Dronningens batteri ble utført innenfor rammen. Strakstiltak som gjenstår er: Utbygget kontrefort på (Nordrebatteri) står i fare for å rase og må mures opp på nytt. Gå over murkrona på Kongens batteri og sikre løse biter som kan tippe ut. Fjerne vegetasjon som har etablert seg i og nær ved murverket. Feste løse heller på taket av den lille murbygningen i mur 9.10 Innvendig trapp i donjonen Gjestehavna utvidelse Prosjektkostnad: 7,8 mill kr Ferdigstillelse: Prognose: 0 mill kr Gjestehavnbygget er kjøpt og oppgraderingstiltak er fullført i Reguleringsplanen for utvidelse av anlegget ble vedtatt i bystyret i Hensynet til kulturminner må ivaretas ved gjennomføring Ravnedalen kafebygning Prosjektkostnad: 5,5 mill.kr. Ferdigstillelse: Ferdigstilt Prognose: 0 mill kr Det ble utarbeidet et detaljprosjekt vedrørende utvidelse og rehabilitering av cafe Generalen i Ravnedalen. Eksisterende bygning var i meget dårlig stand, og avsatt ramme dekket totalrenovering og noe utomhus-oppgradering. Det skulle deretter settes i gang et reguleringsarbeid for Ravnedalen inkl. fremtidig tilbygg til kafeen. Parkvesenet har ikke funnet det nødvendig å utarbeide reguleringsplan, fordi det ikke er behov for en så omfattende planprosess da en eventuell utvidelse av bygningsmassen kan løses som ordinære byggesaker. Kristiansand eiendom vurderer det nå slik at behovet for en ytterligere utvidelse av kafé Generalen er mindre aktuelt. Prosjektkostnaden ble nedskrevet med 1 mill kr i forbindelse med behandlingen av 1.tertial Jægersberg-oppstart trinn 2 og 3 Prosjektkostnad: 1 mill kr Ferdigstillelse: Utsatt Prognose: 0 mill kr Byggetrinn 2 er byggeanmeldt, men gjennomføring er utsatt i påvente av evalueringen av Jegersbergprosjektet Kongsgård sonestasjon Prosjektkostnad: 33,287 mill kr Ferdigstillelse: Uavklart Prognose: 0 mill kr «Sonestasjonen» er et samarbeid mellom parkvesenet, Kristiansand Eiendom v/byggservice og småbåthavn. Behovet for arealer i tilknytning til sonestasjon er endret. Det er blant annet mindre behov for kontorer i og med at lederne i Byggservice ligger inne med kontorer til alle i det nye Rådhuskvartalet. Kristiansand Eiendom vil sammen med parkvesenet utrede alternative muligheter 165

167 Småbåthavnene: Kuholmen betongkai Prosjektkostnad: 4,5 mill kr Ferdigstillelse: Høsten 2014 Prognose: 0 mill kr Undersøkelser i 2010 viste behov for omfattende utskifting, og noen sikringstiltak. På sikt er ikke reparasjon godt nok. Prosjektet forbereder for hovedsakelig nytt bryggeanlegg, selve byggearbeidene som eget prosjekt Første del av bryggen ble ferdigstilt til sesongen. Resterende arbeid på ytre del av betongkaien utføres i løpet av , -244, -301 (Auglandsbukta/Chr.holm/Justvik) - Mudring Prosjektkostnad: 20 mill.kr. Ferdigstillelse: Primo 2012 Prognose: 0 mill kr Mudringsprosjektet var en del av et pilotprosjekt der det skulle skaffes erfaring med miljømudring av småbåthavner. Prosjektet ble forsinket og langt mer kostbart enn forventet. Resultatet miljømessig og dybdemessig synes å bli bra og gir båthavner med god miljøprofil og bedret utnyttelse. Spesielt for Auglandsbukta var det svært flyktige masser og vanskelig oppstart grunnet unormale isforhold. Tildekkingsarbeider i Auglandsbukta og Christiansholm ble ferdigstilt desember Totalbevilgning og sluttprognose for alle tre mudringsprosjekter er 20 mill. kr. Prosjektet avsluttes i 2.tertial Eidsbukta oppstart i 2012 Prosjektkostnad: 9,6 mill kr Ferdigstillelse: 2014 Prognose: -5,2 mill kr Reguleringsplanen for nye Eidsbukta Småbåthavn ble vedtatt våren. Kontrahering av entreprenør og bryggeleverandør ble gjennomført høsten, med byggestart for landarbeidene fra Ferdigstillelsesfristen for småbåthavnen med inntil 160 båtplasser er satt til mai Det legges ikke inn båtopplag og utsettingsrampe i Eidsbukta, da dette løses i tilliggende havner. Total prosjektkostnad er etter kontrahering endret til 9,615 mill.kr Alsviga Nord utvidelse oppstart Prosjektkostnad: 3,2 mill kr Ferdigstillelse : 2014 Prognose: -0,4 mill kr Utvidelsen av Alsviga Småbåthavn til sesongen 2012 medførte 60 nye standard båtplasser. HCbrygge ble etablert til sesongen. Noen få rekkefølgekrav gjenstår slik som etablering av oppmaling av parkeringsplasser og etablering av turvei fram til friområdet mot nord. Dette arbeidet anslås ferdigstilt i Oppgradering av fortøyningsutstyr Prosjektkostnad: 2,0 mill kr Ferdigstillelse: 2014 Prognose: 0 mill kr Prosjektet tar utgangspunkt i utskifting av utriggere og bommer som har en estimert levetid på år, mange av disse er nå i dårlig forfatning og trenger å skiftes ut. Det er også behov for å oppgradere wire- og bøyeplasser til utriggerplasser. Det etterstrebes å skifte ut hele strekk. Dette prosjektet avsluttes i Lindebø brygge regulering- oppstart 2012 Prosjektkostnad: 2,5 mill kr Ferdigstillelse: 2014 Prognose: 0 mill kr 166

168 Reguleringsarbeidet for Lindebø Brygge startet opp høsten Arbeidet gjennomføres i samarbeid med 2 private aktører og skal legge til rette for Småbåthavn (100 plasser), marina virksomhet, og boliger. Antatt ferdigstillelse av reguleringsplanarbeidet våren Ronsbukta Prosjektkostnad: 64 mill kr Ferdigstillelse: 2014 Prognose: 0 mill kr Ronsbukta Småbåthavn, 1. byggetrinn, stod ferdig til sesongen Det ble da etablert totalt 238 båtplasser. Utvidelse av småbåthavnen med 170 plasser (byggetrinn 2) ferdigstilt til sesongen. Ny p-plass finansieres ved et evt. salg av næringstomt., Setninger på kai arealet gjør det imidlertid usikkert for når landanlegget er ferdig etablert. Antatt ferdigstillelse for landarealet er høsten/vinteren Utskifting av eldre flytebrygger Prosjektkostnad: 7,68 mill kr Ferdigstillelse: Prognose: 0 mill kr Flytebrygger i Kuholmen (1), Auglandsbukta (2) og Terneviga (3) som var i svært dårlig forfatning skiftes ut. Dette arbeidet ble ferdigstilt i 2010/2011. Siste flytebrygge i Auglandsbukta (utvendig flytemolo) og innerste flytebrygge i Otterdalen, er også i en slik forfatning at de må byttes ut med nye. Dette arbeidet ble ferdigstilt til sesongen.prosjektet kan avsluttes Oppgradering av Marina Web Prosjektkostnad: 0,5 mill. kr. Ferdigstillelse: Våren 2014 Prognose: -0,2 mill. kr. Dagens saksbehandlingssystem for Småbåthavnene, Marinaweb, er skrevet i programmeringsspråket Java. Dette fungerer nå dårlig og programmet må derfor over på en ny plattform. Det har også lenge vært et ønske at småbåthavnene bruker kommunens faktureringssystem, og dette legges nå inn i forbindelse med utvikling av den nye versjonen. Estimering av kostnad har vist seg vanskelig for dette prosjektet, og det må derfor styrkes noe i forbindelse med 1. tertialrapport. Avviksanalyse investering - Utbyggingsområder Investeringsprosjekter innenfor utbyggingsområdene skal ved igangsettelse minimum være budsjettert til selvkost. Utvikling av utbyggingsområder fører normalt til utlegg relatert til kjøp av grunn og tilrettelegging av infrastruktur før en kan forvente salgsinntekter. Kolonnen «regnskap tom» vil da vise et resultat avhengig av hvor langt en har kommet i utviklingen av området. Tabellformatet avviker for aktive utbyggingsprosjekter fra de øvrige tabellene i årsrapporten. Prognose resultat viser et regnskapsmessig overskudd/underskudd. 167

169 Forklaring til tabellen: Negativt tall indikerer underskudd Prognose resultat: Antatt sluttprognose/sluttresultat. Regnskap : Regnskapsmessig påløpt. Prosjektnr. Prosjekt Regnskap tom Prognose resultat Ravneheia Hånesområdet Lindebø/ Skålevik Bråvann Strømme/Korsvik Høietun Tømmerstø Dvergsnes Hellemyr nord Utbedring Tinnheia Torv Stangenes Kvartal Benestad Lahelle B3 Vågsbygd ringv./broveien utv Dronningensgate Gislemyrveien Blåbærsvingen Bryggelia Østre Ringvei Justvik Strømme senter Tangenområdet Kongsgård/ Vige havne-ind Lindebø brygge Gimlemoen kunnskapspark Kongsgårdjordene Roligheten Oddernes/ Østerveien Setesdalsveien 16/ Langemyr Detaljregulering Solbergveien Utjevningskonto utbyggingsprosjekter Sum avrundet Negativt tall indikerer underskudd. Prognosen viser forventet sluttresultat i prosjektet og tar ikke hensyn til ev. budsjettreguleringer/ overføringer til bykassa. Sluttresultatet ligger tidvis langt frem i tid og er forbundet med usikkerhet. Omslaget i boligmarkedet gjør prognosene også på kort sikt usikker. Budsjettet er i hovedsak korrigert for forventet inntekt og delvis budsjettert som en inntekt til utbyggingsfond og kapitalfond. 168

170 Ravneheia Status: Gjenstående arbeid: Forventet ferdig: utsettelse. Ravneheia planlegges til bolig og boligsosiale formål. Regulering oppstartet. Detaljregulering, etablere infrastruktur og salg. Reguleringsmessig Ev. rekkefølgekrav til Vågsbygdveien kan føre til Hånesområdet Status: Hånes felt A vurderes utnyttet i boligsosiale formål. Hånesveiens forlengelse ferdig. Gjenstående arbeid: Egnethetsvurdering felt A. Omregulering. Forventet ferdig: Etter perioden Lindebø/ Skålevik Status: Under omregulering. Gjenstående arbeid: Reguleringsplan og utbygging. Barnehagebehov og behov for sosiale boenheter/arealer avklares før salg. Forventet ferdig: Ca Ev. rekkefølgekrav til Vågsbygdveien og skolekapasitet kan føre til utsettelse Bråvann Status: Gjenstående arbeid: Forventet ferdig: Felt B4 under utbygging, 50 boenheter. Felt B5, B6 og B7 under omregulering. Krevende terreng. Etablere infrastruktur i felt B4 samt salg av tomter. Gjennomføre omregulering og realisering av B5-B7. Etter Ev. rekkefølgekrav til Vågsbygdveien kan føre til ytterligere utsettelse Strømme/Korsvik Status: Privat/kommunal utbygging pågår. Gjenstående arbeid: Innkreving av forskutterte midler. Realisere offentlige formål. Prognosen forutsetter salg av arealer fra kommunen Forventet ferdig: Etter perioden Høietun Status: Ny utbygger vurderes. Gjenstående arbeid: Utvikling og salg av gjenværende byggeområde. Forventet ferdig: Tømmerstø Status: Privat utbygging pågår. Gjenstående arbeid: Oppfølging av utbyggingsavtale, bidrag. Forventet ferdig: Dvergsnes Status: Privat utbygging pågår Gjenstående arbeid: Oppfølging av avtale. Forventet ferdig: Hellemyr nord Status: Detaljplaner for D4 under arbeid. Regulering av E1 pågår. Behov for barnehage- og sykehjemstomt er bortfalt. Gjenstående arbeid: Detaljregulering, infrastruktur og salg. Forventet ferdig: Ca

171 Utbedring Tinnheia Torv Status: Ferdig Gjenstående arbeid: Regnskapsmessig avslutning. Forventet ferdig: Stangenes Status: Ferdig. Gjenstående arbeid: Salg av tomter i et langsiktig makebytte perspektiv. Forventet ferdig: Etter Kvartal 5 Status: Reguleringsplanforslag endres med hovedvekt på bevaring. Avklaring videre bruk pågår. Gjenstående arbeid: Planarbeid og ev. salg. Forventet ferdig: Benestad Status: Kommunale arealer, regulert til boligformål solgt til utbygger med forbehold om utbyggingsavtale. Gjenstående arbeid: Oppfølging av avtalen. Forventet ferdig: Lahelle Status: Gjenstående arbeid: Forventet ferdig: Solgt. Avtale sikrer inntil 14 enheter som 1.BO leiligheter. Oppfølging av avtale Ikke avtalt. Avhenger av salg/fremdrift B3 Vågsbygd ringvei Status: Kommunale arealer til boligformål i delfelt B1 solgt til utbygger. Kommunale arealer til boligformål i delfelt B1 selges til boligselskapet. Gjenstående arbeid: Oppfølging av avtale. Salg. Forventet ferdig: Dronningensgt 93 Status: Overført Kristiansand Næringsselskap AS. Gjenstående arbeid: Ferdig. Regnskapsmessig avregning. Forventet ferdig: Gislemyrveien Status: Under reguleringsmessig vurdering. Utvikling gjenopptas gitt politisk samtykke. Gjenstående arbeid: Regulering, salg av ev. boligformål. Forventet ferdig: Etter Blåbærsvingen Status: Detaljreguleringsarbeid avsluttet. Ikke regningssvarende å utvikle. Prosjektet avsluttes. Gjenstående arbeid: Regnskapsmessig avslutning. Forventet ferdig: Bryggelia Status: Privat/kommunal utbygging. Om lag 40 boenheter. Gjenstående arbeid: Utvikling/klargjøring og salg. Forventet ferdig:

172 Østre Ringvei 77 Status: Reguleringsarbeid igangsatt Gjenstående arbeid: Detaljregulering og salg Forventet ferdig: Justvik Status: Privat/kommunal utbygging. Gjenstående arbeid: Salg pågår. Forventet ferdig: Strømme senter Status: Ferdig, 1 tomt igjen. Gjenstående arbeid: Avventer senterutvikling i Rona. Forventet ferdig: Etter Tangenområdet Status: I hht. utbyggers fremdrift Gjenstående arbeid: Gjennomføring av diverse infrastrukturrelaterte prosjekter iht. utbyggingsavtale. Forventet ferdig: Etter Kongsgård/ Vige havn industri Status: Ferdig. Gjenstående arbeid: Fradelinger og regnskapsmessig avslutning. Forventet ferdig: Lindebø brygge Status: Reg. plan sendt inn for 1.gangs behandling. Gjenstående arbeid: Omregulering og salg. Forventet ferdig: Gimlemoen kunnskapspark Status: Ferdig. Gjenstående arbeid: Fradeling og regnskapsmessig avslutning. Forventet ferdig: Kongsgårdjordene Status: Ferdig. Gjenstående arbeid: Regnskapsmessig avslutning Forventet ferdig: Roligheten Status: Ferdig regulert. Gjenstående arbeid: Regnskapsmessig avslutning. Forventet ferdig: Oddernes/ Østerveien 90 Status: Eiendommen er solgt til KNAS. Gjenstående arbeid: Regnskapsmessig avslutning Forventet ferdig: Setesdalveien 16/20 Status: Fylkesmannen nektet stadfesting av reguleringsvedtaket. Gjenstående arbeid: Ny reguleringsprosess. Salg. Etablering av boenheter for førstegangsetablerere, 1.BO sikres. Forventet ferdig:

173 Langemyr Status: Ferdig. Gjenstående arbeid: Regnskapsmessig avslutning Forventet ferdig: Detaljregulering Solbergveien Status: Området er under regulering. Gjenstående arbeid: Regulering Forventet ferdig: Utjevningskonto utbyggingsområder Status: Ferdig. Gjenstående arbeid: Regnskapsmessig avslutning Forventet ferdig: 2014 Prosjektet er benyttet som en konto for midlertidig føring av renter på utbyggingslånet. Prosjektet skal avsluttes Avviksanalyse investering - Prosjekter boligpolitisk ramme Investeringsprosjekter innenfor boligpolitisk ramme er prosjekter med et langsiktig perspektiv og skal løse samfunnsmessige boligpolitiske målsetninger. I henhold til utbyggingspolitikken av Bystyret er enig i at det kan inngås avtaler om grunnerverv og bygging av infrastruktur for kommunale utbyggingsområder innenfor en økonomisk ramme på 200 millioner kroner. Det forutsettes at påløpende renter tillegges investeringene og ikke belaster driftsbudsjettet. Kommunalutvalget gis myndighet til å godkjenne avtaler innenfor denne rammen. Bevilgningen dekkes ved låneopptak. Delprosjektene har en målsetting om å bli selvfinansierende i tillegg til å oppnå de boligpolitiske målsetninger. I den grad boligpolitiske målsetninger gjør at prosjektene ikke blir selvfinansierende, refinansieres disse gjennom politiske vedtak på lik linje med ordinære investeringsprosjekter. For de prosjektene som det er grunnlag for å beskrive sluttprognose, er dette tatt inn i kommentarene til hvert enkelt prosjekt. 172

174 Forklaring til tabellen: Regnskap : Regnskapsmessig påløpt. Hentet fra kommunens økonomisystem Prosjektnr. Prosjekt Regnskap tom Utvikling Møvik/Kroodden-gnr. 7,bnr Utvikling Sømsveien 10(Rona) Utvikling Vågsbygdveien Tømmerstø v/ Utvikling Ålefjær Trekanten Strømsdalen 8 eiendomsutvikl Gamle Strømmevei 26 eiend Hamrevann Utvikling Møvik/Kroodden Holskogvn.6 og Kobberveien Møvik/Kroodden tiltak Vågsbygdveien Andøyveien 1A Sum Avrundet Delprosjektene har en målsetning om å bli selvfinansierende i tillegg til å oppnå de boligpolitiske målsetninger. I den grad boligpolitiske målsetninger gjør at prosjektene ikke blir selvfinansierende refinansieres disse gjennom politisk vedtak på lik linje med ordinære investeringsprosjekter Utvikling Møvik/Kroodden, gnr 7 bnr 12 Status: Kommunal/privat områderegulering pågår. Gjenstående arbeid: Regulering, salg og utbygging av infrastruktur. Forventet ferdig: 2014 Prognose: Ikke grunnlag for prognose Utvikling Sømsveien 10 (Rodeneset) Status: Reguleringsmessig ferdig. Gjenstående arbeid: Realisere planen Forventet ferdig: 2015 Prognose: Prosjektet blir ikke selvfinansierende. Underskuddet dekkes over ordinært HP. 173

175 Utvikling Vågsbygdveien 77 Status: Strategisk kjøp gjennomført som sikrer breddeutvidelse RV og muliggjør transformasjon nær metro. Regulering i regi av Statens vegvesen pågår. Gjenstående arbeid: Regulering, etablere infrastruktur samt salg. Forventet ferdig: Etter Ev. rekkefølgekrav til Vågsbygdveien kan føre til utsettelse. Prognose Ikke grunnlag for prognose Tømmerstø v/10 Status: Regulering pågår. Gjenstående arbeid: Fradeling av byggeområde, salg 1 tomt. Forventet ferdig: 2014 Prognose Prosjektet blir ikke selvfinansierende. Underskuddet dekkes over ordinært HP Utvikling Ålefjær Status: Gjenstående arbeid: Forventet ferdig: Prognose Trekanten Opsjonsavtale for deler av Føreid Gård etablert. Forhandlinger med tilstøtende grunneiere. Løpende de nærmeste årene. Ikke grunnlag for prognose. Status: Detaljregulering er igangsatt. Gjenstående arbeid: Regulering og salg Forventet ferdig: 2014 Prognose Ikke grunnlag for prognose Strømsdalen - Rona - eiendomsutvikling Status: Grunnerverv pågår. Gjenstående arbeid: Grunnerverv og ev. omreg. Forventet ferdig: Etter 2016 Prognose Ikke grunnlag for prognose Gamle Strømmevei 26 - eiendomsutvikling Status: Strategisk kjøp i Rona. Gjenstående arbeid: Senterutvikling. Forventet ferdig: Etter 2016 Prognose 0,-. Finansiert i prosjektnr Hamrevann Status: Gjenstående arbeid: Forventet ferdig: Prognose Opsjonsavtale om kjøp etablert. Avventer KDP Hamrevann. Deretter, ev kjøp, regulering og utvikling Avhengig av privat fremdrift Ikke grunnlag for prognose Utvikling Møvig/Kroodden/ Holskogveien 6 og 10 Status: Regulering pågår i regi av Statens vegvesen. Gjenstående arbeid: Regulering, eiendomsutvikling og tilrettelegging for RV Forventet ferdig: Etter 2020 Prognose: Ikke grunnlag for prognose Kobberveien Status: Etablering av undergang under Gamle Flekkerøyvei pågår i regi av Statens vegvesen. Oppfølging samt salg. Gjenstående arbeid: Forventet ferdig: Undergang: Salg: 2017 Prognose: Ikke grunnlag for prognose. 174

176 Møvik/Kroodden tiltak Vågsbygdveien Status: Utredning og planlegging av tiltak langs Vågsbygdveien. Gjenstående arbeid: Ferdig Forventet ferdig: Avsluttes 2014 Prognose Ikke grunnlag for prognose Andøyveien 1A Status: Strategisk kjøp gjennomført som sikrer breddeutvidelse RV og muliggjør transformasjon nær metro. Regulering i regi av Statens vegvesen er innstilt. Salg vurderes. Gjenstående arbeid: Forventet ferdig: Etter Prognose Ikke grunnlag for prognose. Avslutning av investeringsprosjekter i Prosjektnr. Prosjektnavn Ramme Regnskap Avvik Garantiprosjekt Havlimyra infrastruktur / Lindebøskauen/Sukkevanngarantipr Grim skole-akuttiltak Karl Johans Minne skole-akuttiltak Ny Møllestue barnehage inkl.passivhus Grimtunet-ombygging Hellinga barnehage Frikstad kommunelokale - oppgradering Kr.sand brannstasjon - oppgradering Ishall/flerbrukshall IDDA Curlinghall IDDA Sum byggeprosjekter Småbåthavnene: Auglandsbukta-utskifting Jaktodden Kolmila-utvidelse opplag Sum småbåthavnene

177 Satsings område Oppfølging verbalforslag Kilde Vedtak Følges opp Frist Verbalvedtak sektor 1 oppvekst Bystyret ber om at nybygg i oppvekstsektoren vurderes utført som OPS prosjekter. Både på bygging og drift. Innsparte kostnader FDV tilføres Egen sak i kommunalutvalget Verbalvedtak sektor 5 KE kompetansebygging til lærerne. Ved nybygg/rehabilitering av båtplasser vurderes behovet for såkalte «skøyteplasser» innpasset som en del av det totale tilbudet. Byggservice vurderes omgjort til eierformen aksjeselskap. Bystyret ber administrasjonen fremme en sak som viser oversikt over de av kommunens eiendommer som kan omsettes på kort sikt. En betraktning om festeeiendommer bør følge samme sak som følge av nylig avsagte Strasbourgdom. Salgsinntekter skal brukes til nedbetaling av gjeld. Fremmet som egen sak til småbåthavnutvalget mai Egen sak til kommunalutvalget og formannsskapet. Sak ble skrevet for behandling i kommunalutvalg og bystyre men ble i samråd med rådmannen og teknisk direktør besluttet sendt ut direkte til alle partigruppene slik at de var kjent med saken i forbindelse med behandling av HP Vurdering av behov gjøres fortløpende. Kommunalutvalget 19.3 og Formannskapet Vedtak: Eierformen for Byggservice tas opp igjen på nyåret Høsten Plan og utredningsprogrammet Navn på plan / utredning Ansvarlig, vedtak, kommentarer e.a. Planlagt år for: oppstart (o) politisk vedtak (v) Administrativ bh(x) Status pr Områdereguleringsplaner: Kroodden 2,3 v Forsinket, reg.prosess pågår Offentlige detaljreguleringsplaner: Eidsbukta småbåthavn 1,2 v Gjennomført Lindebø brygge småbåthavn 1,2 o v Lauvåsen oppvekstsenter 1,2 v Utsatt til behov oppstår Slettheia/Linerla barnehage 1,2 Behandles av planog bygning v Stilt i bero av Oppvekstsektor 176

178 Satsings område Navn på plan / utredning Ansvarlig, vedtak, kommentarer e.a. Planlagt år for: oppstart (o) politisk vedtak (v) Administrativ bh(x) Status pr Lindebø-felt Skålevik 1,2 v Forhandler om rettighet til grunn Bråvann B5 1,2 v Bråvann B6 1,2 v Hellemyr, felt E 1,2 v Forsinket, reg.pågår Hellemyr felt D4 1,2 v Gjennomført Torkelsmyra skole-utvidelse 1,2 Behandles av planog bygningsetaten v Forsinket, vedtak i 14 forventes Kvartal 5 1 v Avklaringer pågår Ravneheia 1 v Østre Ringvei 77 2 o v Trekanten 1 v Forsinket, reg.pågår Roligheden 1,2 v St. Joseph sykehjem 1,2 v Utgår (solgt) Areal til off. formål, omregulering på bakgrunn av behov i boligsosial handlingsplan 1,2 x x x x Utvikling av området ved Gimle aldershjem 1 v Utsatt, OPS vurderes Andre planer og utredninger: Energieffektivisering-muligheter og kostnader for videreføring av prosjektet 1,3 x Prosjekter: Energieffektivisering i offentlige bygg 1,3 x Utvidelse Internasjonal skole 1 Oppvekstsektoren x Brukerundersøkelser: Gjennomføring av investeringsprosjekter 4 x x x Tjenesteområde drift og vedlikehold 4 x x Tjenesteområde vaktmester 4 x x Tjenesteområde renhold 4 x x x Resultat 86 % Tjenesteområde sentrale driftsanlegg(sd) 4 x x Tjenesteområde småbåthavner 4 x x x Resultat 69 % Satsingsområde i kolonne 2 i tabellen refererer til satsingsområdene i kommuneplanen 177

179

180 Organisasjonssektoren har ansvaret for interne støttetjenester til hele kommunen samt enkelte publikumsrettede oppgaver. Sektoren har ansvar for gjennomføring av kommune-, fylkesting- og stortingsvalg, og ansvaret for felles løsninger innenfor IT, kommunikasjon, dokumentforvaltning og personalområdet. Organisasjonssektoren består av følgende enheter Servicetorvet (ny enhet fra 1.9.), inkl. skjenkesaker og turistinformasjon Kontorstøtte og politisk sekretariat Personal, inkl. BHT (bedriftshelsetjenesten), HMS (helse- miljø og sikkerhet) og lærlingekontoret Kommuneadvokat Kommunikasjon IT-tjenesten Dokumentsenter Viktige hendelser resultater i forhold til skisserte utfordringer Det har vært brukt mye ressurser i sektoren før innflytting i nytt rådhuskvartal i Servicetorvet ble etablert som egen enhet 1. september. Enheten leverer tjenester og saksbehandler i første linje innen følgende områder: Teknisk, bevilling, oppvekst, småbåt, kemner, arrangement og turistinformasjon. Det er lagt ned stort arbeid i etablering av kompetansesenter i nytt rådhuskvartal, dette forventes å resultere i mindre etterspørsel etter eksterne møtelokaler. Overformynderiet og oppfølging av vergemål ble overført til fylkesmannen 1.7. og to medarbeidere ble overflyttet. Det pågår fortsatt en del etterarbeid vedrørende dokumenter/oversikter og arbeidet vil være sluttført våren IT-tjenesten har organisatorisk og teknologisk vært sterkt delaktig i utforming av kommunikasjonsløsninger for Rådhuskvartalet. IT-tjenesten har vært rådgivere sammen med eksterne konsulenter på områdene datanett (fast og trådløst) og ved etablering av datarommet. Sharepointprosjektet er gjennomført for alle sektorer unntatt HS, som er utsatt til 2014 pga omorganiseringsprosessen der. Utskifting av trådløst nettverk med nyere teknologi er gjennomført i hele kommunen, og ruting av datanettet er gjennomført etter planen. IT-tjenesten har samtidig hatt en sentral rolle i vedtatt etablering av SLIK (Kristiansandsregionens kommunale IKT-tjeneste). Nytt sak- og arkivsystem ble innført i. Det gjenstår noe oppgradering som utføres i Stortingsvalget i ble gjennomført etter retningslinjene, og rapport for valget ble godkjent. Kommunikasjonsenheten har utarbeidet retningslinjer for bruk av sosiale medier for ansatte i Kristiansand kommune. Innsparinger og konsekvenser Alle enheter som har hatt innsparingskrav har nådd disse. Dette er oppnådd ved mer sentraliserte oppgaver, redusert bemanning, betaling for bruk av arkivsystemer og fokus på effektiv ressursbruk. Tverrsektorielle/kommuneovergripende prosjekter Arbeid med stortingsvalget er organisert som prosjektarbeid. På grunn av endrede regler for gjennomføring av valg, økte kostnadene i forhold til budsjett. Stortingsvalget hadde et underskudd på kr som ble varslet i 1. tertial. Det arbeides kontinuerlig med utvikling av intranett og kommuneportal. Flere elektroniske skjema er laget og implementert for bruk av innbyggerne, og det samarbeides med IT-tjenesten og dokumentsenteret på dette området. Fotodatabasen er oppgradert med et vesentlig tilfang av nye bilder i. Dette som et ledd i arbeidet med at kommunen skal fremstå som aktuell og profesjonell på nett og i trykte publikasjoner. 179

181 Byggesaksarkivene fra ble elektronisk tilgjengelig for saksbehandlere og publikum i. De papirbaserte arkivene ble avlevert i 2014 til Interkommunalt arkiv Vest-Agder IKS. Digitalisering av ytterligere tekniske arkiver startet i etter anbudsrunde på våren. Arbeidet er godt i gang og forventes ferdigstilt i løpet av Arbeidet med å redusere sykefraværet har vært prioritert og egen nærværsgruppe er etablert som et av mange virkemidler. Arbeidsgiverpolitisk plattform er revidert og arbeid med ny livsfasepolitikk er påbegynt. Internasjonalt arbeid Kommunikasjonsenheten, Personalenheten og Servicetorvet har deltatt i EU-prosjektet «Opening Up» om sosiale medier. Kristiansand kommune deltar i et treårig EØS-prosjekt sammen med Spania om Work-Life Balance. Prosjektoppstart var i Madrid i november. Prosjektet dreier seg om å utveksle erfaringer og metodikk for å legge til rette slik at både kvinner og menn kan kombinere arbeid og familie. KS har ansvaret for den norske prosjektdeltakelsen Arbeidsgivervirksomheten - periodemål Kommuneplanens satsingsområde periodemål En kommune i utvikling Nr Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2012 Mål Resultat 1 Rekruttere og beholde medarbeidere Rekruttere og beholde god arbeidskraft Indikator: Øke andel ansatte med heltidsstilling Stolthet over egen arbeidsplass (MU*) 77 % 4,4 80 % 4,8 81 % 4,6 2 Likestilling, inkludering og mangfold Balansert kjønnsfordeling på arbeidsplassen. Ledere: Beholde en balansert fordeling mellom kvinner og menn i lederstillinger (enhetsledere og avdelingsledere). Indikator: Øke andel kvinnelige ledere. 45 % 50 % 50 % Ansatte: Beholde en balansert fordeling mellom kvinner og menn Indikator: Øke andel menn. 37 % 40 % 44,5 % 180

182 3 Ledelse- og kompetanseutvikling Ledere og mellomledere skal få tilbud om nytt lederopplæringsprogram. Sektoren prioriterer å utarbeide kompetanseplaner for alle enheter. Indikator: Antall enheter med kompetanseplan Alle nye ledere og mellomledere har hatt lederutviklingsprogram Ansatte opplever større mulighet til faglig og personlig utvikling i jobben (MU) 0 0 3, , ,3 4 Arbeidsmiljø Redusere sykefraværet og økt trivsel. Indikator: Sykefravær i % av årsverk Samarbeid og trivsel med kolleger (MU*) Organisering av arbeidet (MU*) 6,8 % 4,7 4,4 6 % 4,8 4,6 5 % 4,7 4,5 *1) Kilde: BMS Corporater. *2) MU gjennomføres annet hvert år; 2011, osv. Skala er fra 1-6 hvor 6 er best. Arbeidskraftbehovet: Sektoren har ikke hatt vanskeligheter med å rekruttere personer til ledige stillinger, bortsett fra rekruttering til stillinger i IT-tjenesten. Ved rekruttering er det lagt til rette for at ansatte i deltidsstilling kan få økt sin stillingsstørrelse. Mangfold: Kristiansand kommune, ved Teknisk sektor og Personalenheten, deltar i et EØS-prosjekt om likestilling og Work-life balance, der intensjonen er at prosjektdeltakerne utveksler erfaringer om likestilling og levekår og å kombinere familieliv med arbeidsliv. Kompetanse: Det ble i utarbeidet maler og beskrivelser i arbeidet med hvordan kompetanseplaner kan utarbeides i den enkelte enhet. Dette arbeidet vil resultere i at alle enheter får på plass en kompetanseplan i IT-etaten, dokumentsenter og kommunikasjon har en kompetanseplan i. Eget lederutviklingsprogram er tatt i bruk for nye ledere. I er det gjennomført et eget rekrutteringsprogram for ansatte som ser for seg en lederrolle i fremtiden. 28 ansatte har fulgt programmet. I tillegg er det gjennomført to program for nye ledere, samt at nåværende ledere har hatt fellessamlinger. Målet om rekruttering av flere ansatte med nedsatt funksjonsevne følges opp med utprøvingsplasser i henhold til IA-avtalen. Personalenheten har ansvaret for omfordelingsrådet og stillingsbanken, og enheter i sektoren har tilsatt personer fra stillingsbanken og vil fortsatt tilrettelegge for dette. Sykefraværet: Sykefraværet var lavere i enn det som ble registrert i 2012, og lavere enn periodemålet for. Det har vært økt fokus på å forebygge fravær, og tilrettelegge for ansatte med behov. 181

183 Rekruttere og beholde medarbeidere Tabell: Bemanningsoversikt i sektoren Bemanning i sektoren Antall enheter Antall enhetsledere kvinner Antall årsverk Antall årsverk kvinner Antall årsverk menn Antall ansatte Antall ansatte kvinner Antall ansatte menn Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger Antall menn i deltidsstillinger Antall ansatte fra 62 år og oppover 14 9 Antall kvinner fra 62 år og oppover 9 5 Antall menn fra 62 år og oppover 5 4 Kilde: Årsrapport 2012 og Personal- og lønnssystemet Det er ikke registrert vesentlige endringer i bemanningssammensetning i løpet av. Tabell: Andel ansatte 62 år og eldre av totalt antall ansatte i sektoren. Kvinner Menn Organisasjon 14 % 13 % 7 % 4 % 10 % 7 % Kommunen 5 % 7 % 7 % 5 % 5 % 8 % Kilde: Personal- og lønnssystemet Det er registrert en noe mindre andel ansatte over 62 år i organisasjonssektoren, og noe økt andel på kommunenivå. Organisasjonssektoren vil vurdere å se nærmere på disse utviklingstrekkene. Likestilling, inkludering og mangfold Tabell: Kjønnsbalanse i sektoren Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Organisasjon 63 % 37 % 59 % 41 % 55 % 46 % Kommunen 78 % 22 % 77 % 23 % 77 % 23 % Kilde: Personal- og lønnssystemet. Sammenlignet med andre sektorer er det er relativ god balanse mellom kjønnene i organisasjonssektoren, som er litt bedre i enn i Tabell: Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå Sektor Kvinner Menn Kvinner Menn Direktører 100 % 100 % Enhetsledere 33 % 67 % 43 % 57 % Høyskole/universitet 54 % 46 % 52 % 48 % Videregående skole 74 % 26 % 62 % 38 % Ufaglærte 0 % 0 % 0 % 0 % Kilde: Personal- og lønnssystemet. Det er oppnådd bedre kjønnsbalanse blant enhetsledere i organisasjonssektoren i. Og det er også bedre kjønnsbalanse i de ulike utdanningsgruppene i sektoren. 182

184 Tabell: Gjennomsnitts lønn i sektoren på stillings- og utdanningsnivå for kvinner og menn Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte Kilde: Personal- og lønnssystemet Det er noen ulikheter i lønnsnivå mellom kjønnene, der lønnsforskjellen er størst på enhetsledernivå. Leder- og kompetanseutvikling Tabell: Ansattes tilbakemelding i Medarbeiderundersøkelsen på hvor fornøyd de er med kompetanseutvikling (Organisasjonssektoren): Arbeidsgiver tilrettelegger for kompetanseutvikling som er viktig for jobben jfr. MU 4,1 4,4 3,7 4,1 Kilde: Bedrekommune.no Helsefremmende arbeidsmiljø Tabell: Ansatte i sektoren sine svar på medarbeiderundersøkelsen(*): Svarprosent 93 % 92 % 92 % 73 % Organisering av arbeidet 4,3 4,6 4,4 4,5 Innhold i jobben 4,6 4,9 4,7 4,9 Fysiske forhold 4,4 4,6 4,3 4,2 Samarbeid og trivsel med kolleger 4,6 4,8 4,7 4,7 Mobbing, diskriminering og varsling 4,8 4,7 5,2 Nærmeste leder 4,2 4,6 4,1 4,5 Overordnet ledelse 4,2 4,3 3,7 4,0 Faglig og personlig utvikling 4,2 4,3 3,9 4,3 System for lønns- og arbeidstidsordninger 4,3 4,4 4,3 4,3 Stolthet over egen arbeidsplass 4,5 4,7 4,4 4,6 Helhetsvurdering 4,4 4,4 Snitt totalt 4,4 4,6 4,3 4,5 Kilde: Bedrekommune.no (*) Tilbud om medarbeidersamtale er tatt ut pga endring i metode. Tabell: Sykefravær i sektoren fordelt på korttid og langtid, kvinner og menn. Sykefravær Kvinner totalt fravær Korttidsfravær Langtidsfravær 7,2 % 1,5 % 5,7 % 7,1 % 1,2 % 5,9 % Menn totalt fravær Korttidsfravær Langtidsfravær 2,7 % 1,8 % 0,8 % 2,4 % 1,5 % 0,9 % Totalt fravær, alle Korttidsfravær Langtidsfravær 6,6 % 2,3 % 4,3 % 5,4 % 1,7 % 3,7 % 5,0 % 1,3 % 3,7 % Kilde: Årsrapport 2012 og Personal- og lønnssystemet 183

185 6.6.2 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder periodemål og driftsmål Nr. Driftsmål Status 2012 Mål Resultat 1 IT-tjenesten: Kvalitet på driften Forholdet mellom antallet feil på systemer, datanett og utstyr; og antallet PC er (jo lavere tall jo bedre kvalitet) 1,00 0,90 0,98 2 Lærlingetjenesten: Bystyrets vedtak om 80 lærlinger hvert år, skal være oppfylt Kvaliteten på kommunen nettsider skal forbedres. Indikator: Antall stjerner tildelt av Direktoratet for forvaltning og IKT i deres årlige kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder Gjennomføre brukerundersøkelse blant brukere av kommuneportalen Bruk av elektroniske tjenester skal økes. Indikator (endret fra 2011): Øke andel elektroniske skjema som ligger på nett IT-tjenesten Arbeidet med å redusere antall feil pr PC pr år, relatert til utstyr, nett og programmer videreføres. Det er registrert totalt feil, som er en økning på 27 % fra 2012 til. Mye skyldes at ITtjenesten har hatt store prosjekter i som medfører mange henvendelser til IT-servicesenter. Det vurderes å redusere antall kanaler for feilmelding (web, epost og telefon), slik at oppfølgingen blir enklere. Lærlingetjenesten Det har i gjennomsnitt vært 80 lærlinger i lærlingetjenesten, som samsvarer med målsettingen for. Kommunikasjonstjenesten Vi mistet en stjerne i DIFI sin rangering i (fra 5 til 4). Det er stadig endringer i kravene. Noen endringer kan vi gjøre selv, men de fleste saker dreier seg om rettelser som må gjøres av leverandøren. Det samarbeides med vår leverandør for å sikre best mulig resultat videre. Det skal gjennomføres et større oppgraderingsprosjekt av kommuneportalen i 2014 og det vil da også bli lagt vekt på å imøtekomme krav som stilles av DIFI. Brukerundersøkelse er bevisst utsatt ettersom det vil bli gjort som en del av prosjektet med omfattende oppgradering av kommuneportalen som skal gjennomføres i Andelen elektroniske skjema er innfridd med positiv margin i forhold til satte mål for. 184

186 Politisk sekretariat Politiske møter betjent av politisk sekretariat: Utvalg Antall møter Antall saker Bystyret Formannskapet Kommunalutvalget Valg- og honorarkomiteen Klagenemda Totalt Sektorens totale netto driftsramme Driftsregnskap netto og brutto (tall i 1000 kr) Sektor Regnskap Budsjett Avvik Brutto Inntekter Totalt I viser sektorens driftsmessige regnskapsresultat et netto overskudd på kr. Dette tilsvarer et forbruk på 99,99 % av budsjettrammen dvs. i balanse. Driftsregnskap alle tjenester (tall i 1000 kr) Tjeneste Regnskap Budsjett Avvik Pol. virksomhet Felles ledelse/administrasjon Overformynderi og AFP Totalt Regnskapet til tjenestegruppe folkevalgte viser et overskudd. Merutgifter på tjenestegruppe for felles ledelse/administrasjon gjelder spesielt forutsatt merforbruk på it-tjenesten til Microsoft-avtaler, som dekkes inn fra disposisjonsfond. Overformynderiet/AFP fikk et underskudd på grunn av merarbeid med overføring av vergemålsakene til fylkesmannen. Kommentarer til enhetenes avvik Organisasjonsdirektøren og rådmannen: Ansvarsområdet for organisasjonsdirektøren omfatter ulike fellesutgifter tillagt sektoren, og hadde et overskudd på kr i. Rådmannens ansvarsområde er plassert i organisasjonssektoren og hadde et overskudd på kr, som også omfatter fellesutgifter for rådmannens ledergruppe. Kontorstøtte og politisk sekretariat Kontorstøtte og politisk sekretariat med tilhørende ansvar fikk et overskudd på 1,467 mill. kr i overskudd i. Overskuddet skyldes vakant stilling samt større innsparinger ved samlokalisering enn først antatt. Politisk sekretariat fikk overskudd på grunn av sykelønnsrefusjon. 185

187 Overordnede politiske utvalg fikk et overskudd på 2,5 mill. kr som i hovedsak skyldes overbudsjettering. Overskuddet kan tilbakeføres til bykassen i forbindelse med 1. tertial Stortingsvalget fikk et underskudd på 0,8 mill. kr på grunn av nye bemanningskrav i valglokalene, både forhåndsstemmemottak og valgting, samt krav til nye tekniske løsninger i valglokalene. Personaltjenesten Personaltjenesten inkl. bedriftshelsetjeneste(bht)/helse, miljø og sikkerhet (HMS), tillitsvalgte, lærlingetjenesten og ulike felles driftsprosjekt fikk et samlet underskudd på 0,2 mill. kr. Av dette hadde personaltjenesten et underskudd på 0,3 mill. kr, lærlingetjenesten et overskudd på 0,4 mill. kr, BHT/HMS et overskudd på 0,2 mill.kr, personalprosjekter et underskudd på 1,0 mill. kr (inkl. jubilantfest, lederutviklingsprogram) og tillitsvalgte/lokaler et overskudd på 0,5 mill. kr. IT-tjenesten Enheten fikk et samlet underskudd på 3,5 mill. kr som har vært rapportert i løpet av. Det regnskapsmessige underskuddet skyldes i hovedsak økte lisenskostnader knyttet til Microsoft Office på grunn av flere nye brukere, og uten tilsvarende økning i PC-avgiften. I tillegg har Microsoft foretatt revisjon i kommunen i forhold til lisensavtalene, som har blitt fordyrende. Underskuddet dekkes inn ved bruk av avsatt disposisjonsfond. Servicetorvet: Servicetorvet ble etablert som ny enhet fra 1. sept., og overtok ansvaret for daværende Servicesenter og kontor for skjenkesaker. Servicesenteret fikk et underskudd på 0,3 mill. kr. som oppsto på grunn av manglende lønnsbudsjett for ny enhetsleder og etablering av nytt Call-senter. Skjenkekontoret fikk et underskudd på 0,4 mill. kr, som blant annet skyldes flere kontroller enn budsjettert. Kommunikasjonstjenesten Enheten inkluderer trykkeriet og koordinering av kommuneplakaten i Fedrelandsvennen. Kommunikasjonstjenesten fikk samlet sett et overskudd på 0,2 mill. kr. Overskuddet er oppnådd ved besparelser på ulike abonnement og avtaler, og økt kompensasjon for bruk av kommuneplakaten. Kommuneadvokatkontoret Kommuneadvokatens kontor har i også omfattet overformynderiet og kontor for skjenkesaker, frem til disse ansvarsområdene ble overtatt av henholdsvis fylkesmannen og servicetorvet. Kommuneadvokatens kontor fikk et overskudd på 0,4 mill. kr, som følge av økte inntekter fra eksterne prosjekter og tilleggsavtale med Kristiansand Eiendom. Overformynderiet fikk et underskudd på 0,2 mill. kr. Dette skyldes nødvendige kjøp av hjelpevergetjenester(advokater), og merarbeid knyttet til overføring av vergemålsakene til fylkesmannen etter overtakelsesdato 1. juli. Dokumentsenteret Dokumentsenteret inkluderer felles arkivtjenester med ansvar for arkivdepot. Enheten fikk et overskudd på 0,9 mill.kr i. Besparelsen er oppnådd som følge av lavere service- og vedlikeholdsutgifter etter overgang til nye systemer. I tillegg har enheten fått økte sykepengerefusjoner for langtidssykemeldte, som ikke er erstattet fullt ut med vikarer. 186

188 6.6.4 Endrede forutsetninger innsparingstiltak Rammeendringer i løpet av (tall i 1000 kr) Tiltak Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport Økte utgifter /reduserte inntekter Reduserte utgifter/ økte inntekter Overføring fra økonomisektoren til kommunikasjon 200 Frivillighetsmidler 200 Overføring til Teknisk sektor, Byutviklingsstyret 200 Kontorstøtte m.m. overføring til bykassen 800 Avtale om kjøp av advokattjenester 120 Teknisk justering overføring til kultursektoren 52 Linjeleie overføring fra sektorene til IT 118 Tilleggsbevilgning fra kommunalutvalget og formannskapet 140 Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport Overføring av lønnsressurser fra Oppvekstsektoren 480 Overføring av stillingsressurser fra HS til Politisk sekretariat % årsverk til flerkulturell koordinator % årsverk til kompetansesenter 150 Kompensasjon underskudd Overformynderiet 250 Kompensasjoner tekniske justeringer Pris- og lønnsvekst - etterberegning deflator 90 Pris- og lønnsvekst - etterberegning deflator Finansiering trainee 305 Justert lønn- og prisvekst 16 Sum rammeendring Budsjettet er regulert for økte utgifter på netto 0,303 mill. kr i. Oversikt over sektorens reserver til disposisjon pr Sektoren hadde pr et disposisjonsfond på 6,383 mill. kr. Etter tilførsel av overskudd er fondet pr på 6,389 mill. kr. Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr Over/underskudd Disposisjonsfond pr Sektoren har i tillegg bundne fond på 1,165 mill. kr pr

189 Satsings område Investeringsbudsjett Oversikt over ikke-avsluttede investeringsprosjekter: Prosjekt Regnskap Budsjett inkl. ubrukte midler overført fra 2012 Avvik (blir overført til 2014) Digitale skjemaer Modul-Mine ansatte på Web Maskiner og utstyr Organisasjonssektoren IT-kapasitet og sikkerhet Ny arkivversjon, Public Kompetansekartlegging Microsoftavtalen Backupløsning Ruting av datanettet Rapportgenerator Visma Sharepoint Id/AD (identifikasjon it-system) Trådløst nett Nettverksutstyr-rådhuset Lync i nytt rådhus SUM Organisasjonssektoren Oversikt over avsluttede investeringsprosjekter i : Prosjekt Regnskap Total Budsjett Avvik Pr PC til politikere Totalt Oppfølging av vedtatte verbalforslag Det var ingen verbalforslag som ble vedtatt under organisasjonssektoren for Oppfølging av plan- og utredningsprogrammet Navn på plan / utredning Ansvarlig, vedtak, kommentarer e.a. Planlagt år for: oppstart (o) politisk vedtak (v) Administrativ bh(x) Status pr Prosjekter: Status: Videreutvikling av Kristiansandsportalen 1 Rådmannen x Under planlegging Organisasjonsutvikling: Status: MU 4 Rådmannen x x Gjennomført Lønnsstrategiplan ny revisjon 4 Rådmannen v Gjennomført Arbeidsgiverpolitisk plattform rullering 4 Rådmannen v Gjennomført Satsingsområde i kolonne to referer til satsingsområde i kommuneplanen 188

190

191 Innledning Økonomisektoren har ansvaret for interne støttetjenester innenfor økonomi til hele kommunen, samt enkelte publikumsrettede tjenester innenfor regnskap og kemnerområdet. Økonomisektoren består av tre enheter fordelt på ca. 70 årsverk og 79 ansatte: Lønn- og regnskapstjenesten Kemnerenheten skatteoppkrever for Kristiansand, Birkenes og Songdalen kommuner Økonomienheten inkludert innkjøp Økonomisektoren skal være en tydelig pådriver for å få til modernisering og effektivisering ved hjelp av elektroniske verktøy. Sektoren skal også utnytte stordriftsfordeler innen administrasjon og innkjøp gjennom samordning med andre kommuner (Knutepunkt Sørlandet) og/ eller andre offentlige enheter. Sektorens mål er å levere rimelige og gode tjenester til de vi har samarbeidsavtaler med. Tjenesteproduksjon i økonomisektoren skal skje i så få organisatoriske enheter som mulig for å kunne utnytte stordriftsfordeler gjennom fleksibel utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Økonomisektoren skal ivareta kommunens aktørrolle vedrørende økonomiske rammebetingelser og stadig tilstrebe bedre beslutningsgrunnlag for den administrative og politiske ledelse. Viktige hendelser resultater i forhold til skisserte utfordringer Økonomistyringen i sektoren har vært god innenfor alle enhetene. Sektoren har et overskudd på 1,4 mill. kr som i 1. tertialrapport 2014 vil bli foreslått overført til bykassa. Sykefraværet for sektoren er på 3,2 % mot 4,6 % i 2012 og 6,6 % i Trenden er positiv og sektoren vil redusere måltallet på 5 % til 4 % i HP I er nytt innfordringssystem (Procasso) implementert til bruk på kommunal innkreving. Dette har vært en krevende prosess både for Kemneren og Lønn- og regnskapstjenesten. Prosjekt «Fra bestilling til betaling» ble startet opp i Prosjektet innebærer å innføre en fullelektronisk prosess fra registrering av innkjøpsordre til betaling av faktura. Ordningen er nå etablert i alle sektorene bortsett fra Helse- og sosialsektoren. Implementeringen her vil bli ferdigstilt i Elektronisk konkurranseverktøy og avtaleforvaltningsverktøy er kjøpt inn og klare til bruk i Det er fortsatt noen tekniske utfordringer knyttet til integrasjon mot Public 360. Omorganiseringen i Helse- og sosialsektoren har ført til endret ansvarsstruktur og derav generert mye endringsarbeid for lønnsavdelingen. Det har i vært en endring i rutiner på fravær og oppfølging av refusjoner der lønnsavdelingen har gjennomført opplæring av over 100 personer i helse- og sosialsektoren og i barnehagene. Nye rutiner har ført til at kommunen er ajour med utestående krav på sykepengerefusjon i. Etablering av Servicetorvet i nytt rådhuskvartal har medført store organisatoriske endringer for kemnerenheten der 5 årsverk ble overført til Organisasjonssektoren fra Kemneren har bidratt mye i arbeidet og utformingen av det nye Servicetorvet og dette har også i noe grad påvirket regnskapstjenesten. Forutsetningen for at organisasjonsendringen skal lykkes er at det fortsatt vil være en god faglig dialog mellom Servicetorvet, Kemneren og Lønn- og regnskapstjenesten. Fra 1.7. ble Kristiansand kommune vertskommune for Skatteoppkreveren i Songdalen. En medarbeider i 100 % stilling ble overført fra Songdalen til Kristiansand. Kemneren leverer nå tjenester til både Birkenes og Songdalen i tillegg til Kristiansand, og har fortsatt ambisjoner om å tilby tjenester til flere kommuner. Eierskapsarbeid er krevende både ressurs- og kompetansemessig. Det har også i blitt jobbet svært godt innenfor dette feltet. Det er gjort følgende oppgaver innenfor eierskap i : Eierskapsmelding 3 for Kristiansand Kino ble framlagt for bystyret, men det ble vedtatt å utsette saken inntil avklaring med salg av Kino Sør. Sak om salg av 49 % av Kino Sør vedtatt i bystyret. 190

192 Agder Bom solgt. Vågsbygds Samfunnshus avviklet som AL og innlemmet i bykassen (gjenstår kun formaliteter). Deltar i eierskapsarbeid i utvalg nedsatt av Knutepunkt Sørlandet - første utkast til eierskapsmelding 2 for Avfall Sør forelå i januar 14. Eiendommen i Sørlandets kunnskapspark eiendom AS solgt til Statsbygg (hovedansvar: KE). Forhandlinger med Sør og Start Toppfotball/IK Start om å overta idrettsdelen av Sør-Arena (bykassen eller i Sørlandshallen Eiendom AS). I tillegg er nettsidene på eierskap videreutviklet og det er utarbeidet økonomihåndbok på intranett Arbeidsgivervirksomheten Periodemål En organisasjon i utvikling Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2012 Mål Status 1 Rekruttere og beholde medarbeidere Beholde god arbeidskraft. Indikatorer: Stolthet over egen arbeidsplass (MTU)* 4,5 4,7 4,6 2 Likestilling, inkludering og mangfold Mangfoldet og likestilling blant ansatte prioriteres. Indikatorer: Øke andel kvinnelige ledere (inkl. avdelingsledere) 40 % 40 % 33 % 3 Ledelse- og kompetanseutvikling Ledere og mellomledere skal få tilbud om nytt lederutviklingsprogram dersom de ikke har dette fra før. Sektoren skal gjøre et mer systematisk arbeid når det gjelder å lage kompetanseplaner Indikator: Andel enheter med ny kompetanseplan Alle ledere og mellomledere hatt lederutviklingsprogram Ansatte opplever større mulighet til faglig og personlig utvikling i jobben (MTU). 4,4 4,5 4,6 4 Arbeidsmiljø Redusert sykefravær og økt trivsel. Indikator: Sykefravær i % av årsverk Samarbeid med kolleger (MTU) Organisering av arbeidet (MTU) MU gjennomføres annet hvert år; 2007, 2009, 2011, osv. Skala er fra 1-6 hvor 6 er best. 4,6 % 4,9 4,6 5 % 5,0 4,8 3,2 % 4,9 4,8 191

193 Rekruttere og beholde medarbeidere Bemanningsoversikt i sektoren Status 2011 Status 2012 Status Antall enheter Antall enhetsledere kvinner Antall årsverk 69,8 70,6 71,6 Antall årsverk kvinner 46,9 48,3 Antall ansatte/personer Antall ansatte kvinner Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger Antall ansatte fra 62 år og oppover 9 5 Antall kvinner fra 62 år og oppover 5 3 Kilde: Årsrapport 2012 og personal- og lønnssystemet Likestilling, inkludering og mangfold Kjønnsbalanse i sektoren: Sektor/kommune Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Økonomi 68 % 32 % 69 % 31 % 70 % 30 % Kommunen 78 % 22 % 77 % 23 % 77 % 23 % Kilde: Personal- og lønnssystemet. Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå: Økonomisektoren 2012 Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Direktører 100 % 100 % 100 % 100 % Enhetsledere 66,7 % 33,3 % 100 % 33,3 % 66,7 % 100 % Høyskole/universitet 54 % 46 % 100 % 56 % 44 % 100 % Videregående skole 91 % 9 % 100 % 90 % 10 % 100 % Kilde: Personal- og lønnssystemet. Likestilling, gjennomsnittlig lønnsnivå kvinner og menn på stillings- og utdanningsnivå i 100 % stilling: Økonomisektoren 2012 Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte Kilde: Personal- og lønnssystemet. Ledelse- og kompetanseutvikling Ansattes tilbakemelding i medarbeiderundersøkelsen (MU) på hvor fornøyd de er med kompetanseutvikling Indikator Arbeidsgiver tilrettelegger for kompetanseutvikling som er viktig for jobben jfr. MU 4,1 4,3 4,5 Kilde: Bedrekommune.no 192

194 Helsefremmende arbeidsmiljø I forhold til helsefremmende arbeidsmiljø jobbes det med tiltak for å få ned sykefraværet og oppfølgingsplaner med tiltak på bakgrunn av funn i medarbeiderundersøkelsen som gjennomføres annethvert år. Sykefravær Sykefravær i økonomisektoren Status 2012 Status Kvinner totalt fravær 6,0 % 4,5 % Korttidsfravær 1,6 % 1,6 % Langtidsfravær 4,4 % 2,9 % Menn totalt fravær 2,3 % 1,7 % Korttidsfravær 0,9 % 0,9 % Langtidsfravær 1,4 % 0,8 % Totalt fravær, alle 4,6 % 3,2 % Korttidsfravær 1,4 % 1,4 % Langtidsfravær 3,3 % 1,8 % Kilde: Corporater Medarbeiderundersøkelsen Resultater fra medarbeiderundersøkelsen i sammenlignet med 2011: % av de ansatte svarte på undersøkelsen i mot 94 % i Målet er at alle ansatte svarer, men sektoren er allikevel fornøyd med svarprosenten. Snitt totalt i var 4,6 mot 4,5 i Det var tilnærmet likt resultat i i forhold til 2011, men noen variasjoner var det på indikatorene innenfor hoveddimensjonene. Enhetene har laget oppfølgingsplan med konkrete tiltak både for å forbedre enkelte faktorer og for å opprettholde god score. Økonomisektoren vil i 2014 spesielt ha fokus på samarbeid og trivsel med kollegaene og samarbeidsrutiner internt og på tvers av sektorene. 193

195 Medarbeidersamtaler Status 2011 Status 2012 Status Antall personer som skal tilbys medarbeidersamtaler Antall gjennomførte medarbeidersamtaler 87 % 90 % 98,6 % Alle ansatte skal ha årlig tilbud om medarbeidersamtaler og dette gjennomføres på ulike tidspunkter gjennom året. Alle ansatte i økonomisektoren har fått tilbud om medarbeidersamtale i, men noen samtaler ble av praktiske årsaker overført til Oppfølging av kommunens satsingsområder periodemål og driftsmål Bærekraftig utvikling Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2011 Mål Resultat 1 Det stilles miljøkrav i alle anskaffelsesprosesser det er relevant for Nr. Driftsmål 1 Kemneren: Det skal hvert år foretas arbeidsgiverkontroll hos 5 % av kommunens arbeidsgivere, dvs. ca. 160 kontroller pr. år, som tilsvarer skattedirektoratets krav. 2 Kemneren: Skatt Oppnådde innfordringsresultater (ikke kommunale krav) skal være blant de 3 beste sammenlignet med landets 10 største kommuner. 94 % 100 % 100 % Status 2011 Mål Resultat (5 %) Nr. 4 Nr. 3 Nr. 7 3 Lønn- og regnskapstjenesten: Aktuelle variabellinjer overføres til HRM via fil* 90 % 84 % *Nytt mål for 2012 derfor ikke status for 2011 Kemneren Arbeidsgiverkontroll Kemneren klarte antallskravet på kontroll. Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder (IAA) har i vært pilot på nytt kontrollsystem KOSS som skal innføres i hele landet i IAA har videre deltatt sentralt og regionalt i forhold til utvikling og innføring av KOSS. Dette har vært et viktig arbeid, men har samtidig trukket ekstra på ressursene deres i. At målkravet likevel er innfridd skyldes at det er gjennomført flere enklere formalkontroller. I tillegg har vi fra Kemnerens side bidratt med flere formalkontroller enn det som først var planlagt. Kommentarer til innkreving Kristiansand endte på en 7. plass av de 10 største kommunene. Kemneren skulle gjerne ha ligget enda lenger fremme, men det ble ganske tidlig klart at dette målet ville bli vanskelig å nå, da 5 av kommunene allerede i august lå over vårt målkrav til Skatt sør per på 95 %. Innføringen av DTI (ny innkrevingsstrategi) har de senere år gitt store resultatforbedringer for en del kommuner. Det er de andre kommunene som er blitt vesentlig bedre, mer enn at Kristiansand er blitt dårligere. Kristiansand hadde en resultatforbedring fra 2012 til på 0,5 % på totalt innbetalt restskatt. Hvis vi ser de fire siste årene under ett, så har vi gått fra 91,4 % i 2010, 93 % i 2011, 94 % i 2012 og 94,5 % i. Dette viser en meget positiv utvikling. Jo høyere opp mot 100 % man kommer, 194

196 jo vanskeligere blir det å klare resultatet. Dette fordi det alltid vil være en viss del av befolkningen i en så stor by som Kristiansand som ikke kan betale restskatten. I er restskatten kommet inn på et mye tidligere tidspunkt enn i Dette viser at kommunens endring av innkrevingsstrategi har bidratt til større grad av etterlevelse. Lønn- og regnskapstjenesten Lønnsavdelingen har gått igjennom april litt nøyere for å se hvilke manuelle føringer som vi fortsatt må beholde (ikke aktuelle pga. kostnad eller innhold). Det viser seg at kun ca. 50 % av de manuelle registreringene er aktuelle for elektronisk overføring. Tar vi disse postene ut av regnestykket er vi nå på ca. 84 % elektronisk mottak av variabel lønn. Områder som lønnsavdelingen skal jobbe med og vil legge litt mer trykk på i 2014 i forhold til variabellønn er spesielt: 1. Øke bruk av WEB timelønn 2. Øke bruk av Current reiseregning Sektorens totale driftsramme inkludert tilskudd til Kirkelig fellesråd Avviksanalyse drift - regnskapsmessig resultat Økonomistyringen i sektor 1 har vært god. Det ble et mindreforbruk i forhold til budsjett på 1,4 mill. kr som i hovedsak skyldes tidsforskyvning i planlagte prosjekter og vakante stillinger. Driftsregnskap brutto og netto: tall i 1000 kr Sektor Regnskap Budsjett Avvik Utgifter Inntekter Totalt

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Kommunal planstrategi Hvordan gjør vi det? Hvilke erfaringer har Kristiansand kommune med sitt plansystem?

Kommunal planstrategi Hvordan gjør vi det? Hvilke erfaringer har Kristiansand kommune med sitt plansystem? Kommunal planstrategi Hvordan gjør vi det? Hvilke erfaringer har Kristiansand kommune med sitt plansystem? Grete Sjøholt planrådgiver Kristiansand kommune Tema Vårt plansystem Utviklingsarbeid Hva kan

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

RÅDMANN. Årsrapport 2014. Foto: Anders Martinsen fotografer

RÅDMANN. Årsrapport 2014. Foto: Anders Martinsen fotografer RÅDMANN Årsrapport Foto: Anders Martinsen fotografer Innholdsfortegnelse 1 RÅDMANNENS KOMMENTAR... 3 2 POLITISK OG ADMINISTRATIV ORGANISERING... 4 2.1 Politisk organisering per 31.12.... 4 2.2 Administrativ

Detaljer

Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Informasjon til NTN 9. juni 2015

Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Informasjon til NTN 9. juni 2015 Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Informasjon til NTN 9. juni 2015 Egil Strømme Vest-Agder fylkeskommune Bymiljøavtale Foreløpig informasjon Foreløpig informasjon: Hva har det vært arbeidet med.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Årsrapport 2014. Nav Inderøy

Årsrapport 2014. Nav Inderøy Årsrapport 2014 Nav Inderøy 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Elin Andersen Følgende tjenestesteder inngår i enheten Nav Inderøy Antall

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Korrigering vedr. sak 110/08: Best på service i Norge Fredrikstad, 20.06.2008

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL Marnardal kommune VEDTATT AV KOMMUNESTYRET DEN 29. JUNI 2015 SAK PS 58/15 1 2 Vårt løfte: Marnardal kommune vil legge til rette for og støtte opp om tiltak der aktører

Detaljer

8 Medarbeidere. 8.2 Status

8 Medarbeidere. 8.2 Status 8 Medarbeidere Utvalg for samarbeid har det politiske ansvaret for kommunen som arbeidsgiver, og beslutter kommunens personalpolitikk innenfor de strategiske rammer fastlagt av kommunestyret. 8.1 Innledning

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Gro Anita Fosse Prosjektleder Fagkoordinator velferdsteknologi 05.03. 2015 Om å være pådriver..en pådriver går foran og

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Sti STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Vadsø kommune skal være best i Finnmark på rekruttering av lærere KONOMIREGELMENT 1 Innhold: DEL I 1. INNLEDNING.. side 3 2. BAKGRUNN side 4 3.

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

Plan- og utredningsprogram

Plan- og utredningsprogram RÅDMANN Forslag til handlingsprogram -2019 Plan- og utredningsprogram FOTO: SVEIN TYBAKKEN 8. PLAN- OG UTREDNINGSPROGRAM 2019 Plan- og utredningsprogrammet er en mer detaljert oppfølging a Kommunal planstrategi

Detaljer

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre.

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. ! Folk først. Brønnøy Venstre (http://www.venstre.no/lokal/nordland/bronnoy/). Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. Kommunestyreperioden 2015-2019 vil bli preget av hardt og målrettet arbeid for alle ansatte

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

REGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER 2012-2016. ENDELIG VEDTAK ETTER OFFENTLIG HØRING

REGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER 2012-2016. ENDELIG VEDTAK ETTER OFFENTLIG HØRING Arkivsak-dok. 11/04825-35 Saksbehandler Manuel Birnbrich Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 08.10.2012 Fylkeseldrerådet i Vest-Agder 10.10.2012 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 17.10.2012 Råd for

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv i Nordland ID Nfk.HMS.4.3.3 Gyldig fra 2015-2018 Forfatter Anniken Beate Solheim Verifisert HR Side 1 av5 Fylkestinget har vedtatt at alle driftsenheter i Nordland skal inngå samarbeidsavtale

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Handlingsprogram 2014 2017

Handlingsprogram 2014 2017 Handlingsprogram 2014 2017 Vedtatt i styremøte 6. desember 2013 Barn Kunst, kultur og kreativitet Kristiansand kommune har etablert stiftelsen Cultiva med en kapitalbase på 1 500 MNOK. Cultiva vil bidra

Detaljer

Universitetsbyen Kristiansand Handlingsplan 2012-15

Universitetsbyen Kristiansand Handlingsplan 2012-15 Dato: 25.10.2012 Saksnr.: 201005848-54 Arkivkode E: A61 Saksbehandler: Dagny Anker Gevelt Saksgang Formannskapet Bystyret Møtedato 07.11.2012 21.11.2012 Universitetsbyen Kristiansand Handlingsplan 2012-15

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011

Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011 Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011 INNHOLD 1. Innledning... 1 2. Hovedformål... 2 3. Delmål... 2 4. Prioriterte områder og tiltaksplan...

Detaljer

Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020

Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020 Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020 Hovedmål for Arbeidsgiverpolitisk plattform 2020 1. Asker kommune er en attraktiv og foretrukket arbeidsgiver 2. Asker kommune er en innovativ,

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020 1 Foto: Urskog forts dag Et eksempel på et møtested som gir trivsel og tilhørighet. Venneforeningens representant Barry-Berg orienterer om fortets styrke og svakheter Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Aurskog-Høland kommune TID: 01.12.2014 kl. 18:00 STED: VESTSTUA MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63852517. Varamedlemmer

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Strategisk næringsplan. Kristiansandsregionen. Handlingsplan 1.INNLEDNING for Kristiansand kommune 2015-2018. 1.1 Bakgrunn. 1.2 Oppfølging av planen

Strategisk næringsplan. Kristiansandsregionen. Handlingsplan 1.INNLEDNING for Kristiansand kommune 2015-2018. 1.1 Bakgrunn. 1.2 Oppfølging av planen Handlingsplan 1.INNLEDNING for Kristiansand kommune 2015-2018 Strategisk næringsplan 1.1 Bakgrunn 1.2 Oppfølging av planen Etter en omfattende prosess i 2014 vedtok alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Regionalt Rehabiliterings- og kompetansesenter for rusmiddelavhengige En modellutredning. Vennesla 7. april 2011

Regionalt Rehabiliterings- og kompetansesenter for rusmiddelavhengige En modellutredning. Vennesla 7. april 2011 Regionalt Rehabiliterings- og kompetansesenter for rusmiddelavhengige En modellutredning Vennesla 7. april 2011 St.meld.47, SAMHANDLINGSREFORMEN Utfordringsbildet! 130 Økt etterspørsel/ forventning Off.

Detaljer

Ørland kommune - mellom himmel og hav

Ørland kommune - mellom himmel og hav Ørland kommune - mellom himmel og hav refleksjoner fra en kommunal folkehelsekoordinator.. Hva gjør en kommunal folkehelsekoordinator i Ørland kommune? Skriver langsiktige overordnede planer og konkrete

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

Søknad vedrørende deltakelse i boligsosialt utviklingsprogram

Søknad vedrørende deltakelse i boligsosialt utviklingsprogram Søknad vedrørende deltakelse i boligsosialt utviklingsprogram 1. Formalia om kommunen Kristiansand kommune v/ Helse- og sosialdirektøren Tollbodgt 14, PB 417 Lund, 4604 kristiansand Kontaktperson hos søker:

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Osloregionen SAKSFREMLEGG. Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 8/15

Osloregionen SAKSFREMLEGG. Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 8/15 Osloregionen SAKSFREMLEGG Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 8/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen Klima som nytt politikkområde i Osloregionen oppfølging av Osloregionens

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Freskt Bodø. Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø

Freskt Bodø. Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø Freskt Bodø Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø Bærende ide: Økt satsing på, og prioritering av, forebyggende og helsefremmende arbeid er nødvendig for å møte framtidens helseutfordringer. Forebygging

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013 Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013 Onsdag 27. februar 2013 1 NYTT I 2013 Økonomiplan 2014-2017 vedtas av bystyret i juni Budsjett 2014 vedtas av bystyret i desember 2 TIDSPUNKTENE Dialogmøtene

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)

Detaljer

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Mål Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Fokusområder Kvalitet,

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

STAT-NÆRINGSLIV 2012 og veien videre

STAT-NÆRINGSLIV 2012 og veien videre STATUS Stat-Næringsliv har i 2012 samarbeidet på flere områder som vil gi Vestfoldsamfunnet resultater fremover. Prosjektene «Vestfold som velferdssamfunn v/høgskolen i Vestfold og «rekruttering av unge

Detaljer

Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse

Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse Bakgrunn - Senter for ehelse og omsorgsteknologi Vår visjon «Ordningen» med Off. Ph.D. Utfordringer Mulige prosjekter Veien videre 28.11.2013 ehealth, UiA, 2013 1

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Oppfølging av Regionplan Agder 2020

Oppfølging av Regionplan Agder 2020 Oppfølging av Regionplan Agder 2020 Med Regionplan Agder 2020 har Agder fått et svært godt grunnlagsdokument for å få til samhandling omkring fem felles prioriterte områder: Klima: Høye mål lave utslipp

Detaljer

Likestilling og mangfold

Likestilling og mangfold Likestilling og mangfold Årsmelding 2012 Likestilling og mangfold 1. Kjønnsbalanse Oversikt over ansatte i RFK fordelt på stillingskapittel og kjønn Stillingskategorier Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan. 1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

30.01. 2014. Strategiplan

30.01. 2014. Strategiplan Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i

Detaljer