GIVERGLEDE. Når synet svikter, ser vi mulighetene. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 1/2002

Transkript

1 GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 1/2002 Norges Blindeforbunds sentralstyre Når synet svikter, ser vi mulighetene. De har alle måttet se det i øynene. De vet hva det handler om: Å ikke kunne se sin egen hverdag.

2 2 Da Åge Nigardsøy ble behandlet med røntgenstråler forsvant kreften, men også mesteparten av synet. Lederen i sentralstyret har vært sterkt synshemmet siden han var ett år. Åge Nigardsøy hadde akkurat begynt å ta verden i nærmere øyesyn, da han som ettåring i hui og hast ble sendt til sykehus. Behandlingen tok knekken på kreften - men kostet ham synet. - Da jeg var seks år ble jeg sendt på Dalen blindeskole i Trondheim. Jeg vet ikke hvem som gråt mest, moren min eller jeg Lederen er selv far til to aktive gutter i tenårene. Og for elleve Leder Åge Nigardsøy, (47) Trondheim: Det verste var da historien gjentok seg. Da de oppdaget den samme krefttypen hos min sønn. år siden skjedde det som ikke skulle skje. Yngstesønnen ble rammet av det samme. Da han var to, måtte han fjerne det ene øyet. - Han klarer seg bra. Spiller hockey og er aktiv som gutter flest. Og han har noe å slekte på. Åge Nigardsøy spiller på mange strenger. For ikke å snakke om trommer! Og tangenter Repertoaret strekker seg helt fra idrettsbanen hvor han bl.a. innehar flere NM-titler - via en tid som omreisende pianostemmer - til hans nåværende stilling som lydtekniker i Blindeforbundet. Han spiller slagverk i flere band og har vært mangeårig redaktør i Trondheims mest populære nærradio. NBFs nye leder har kampsakene klare: Vi skal kjempe for å gjøre samfunnet mer tilgjengelig for blinde og svaksynte. En synshemmet har kun 20 % av sanseinntrykkene i behold. Dette skaper selvfølgelig et helt sett av praktiske utfordringer. - Tenk deg selv, sier NBFs nye leder Åge Nigardsøy, - hvis du våkner en morgen og ikke ser - Utfordringene står i kø: Hvordan finne en bukse og en skjorte som passer sammen? Hvordan skal du komme deg til bussholdeplassen, til jobben, til venner - for ikke å snakke om kunststykket å komme seg helskinnet forbi skiltjungelen og inn i butikkene! Og har du kommet så langt, har det bare så vidt begynt. For hva er juice og hva er melk i kjølehyllen? Hvor ligger frossenfisken og hvilken vei skal kredittkortet dras gjennom betalingsterminalen? - Det handler om tilgjengelighet, sier lederen i Norges Blindeforbund. Åge Nigardsøy har hatt kontakt med mange synshemmede gjennom sine verv sentralt og lokalt i forbundet i nærmere 30 år. Mange av dem føler at samfunnet gjør dem mer handikappet enn de er. 3 - Ta for eksempel kølappsystemer, starter Åge. Før kunne jeg stille meg i køen på Postkontoret og vente til det ble min tur. Nå får jeg en kølapp som jeg ikke kan lese selv. Nummeret på lappen kommer opp på en tavle som jeg heller ikke kan se. Nå er jeg blitt handikappet på posten, det var jeg ikke før, sier Åge. Med kamplyst i stemmen. Med et følbart hakk på melkekartongen kunne en blind person funnet frem i kjøledisken selv. 80% av sanseinntrykkene du mottar kommer gjennom synet. 9 av 10 som mister synet i voksen alder, mister også jobben. På forsiden: fra venstre Ingvild G. Myhre, Thorleif Sørtveit, Kari Britt Ruud (ansattes repr.), Gunnar Haugsveen, Ernly Eriksen, Eva Bøhn, Åge Nigardsøy. Alle foto: Thomas Barstad. Tekst: Lene Carlsen

3 4 5 Nestleder Eva Bøhn, (48) Eidsvoll: Styremedlem Torleif A. Sørtveit, (62) Kristiansand. Det blir mørkt når man mister synet. På flere måter. Man trenger hjelp til å finne seg sjøl igjen. Det å miste synet er ingen privatsak, men en familiesak. Det angår alle rundt deg. Eva Bøhn hadde et halvt år igjen av sykepleierutdannelsen, hun var 21 år og ventet sitt første barn. Så mistet hun synet. En sjelden netthinnesykdom snudde for 27 år siden opp ned på livet til Eva Bøhn. Det første hun merket, var problemer med å se kontraster i dagslys. Så forsvant bokstavene fra lærebøkene. Deretter ble det meste mørkt. Den unge moren og sykepleierstudenten la fra seg bøkene, gikk hjem og lukket døra bak seg. Ingen skulle få vite at hun var i ferd med å miste synet. Det skulle gå flere år før hun igjen åpnet døra på gløtt. - Jeg ble oppringt av Blindeforbundet. Men ville ikke ha noe med dem å gjøre. Heldigvis ga de seg ikke. Vendepunktet kom med en usedvanlig hyggelig telefonsamtale fra en besøkskontakt. To barn og like mange ti-år senere, har nestlederen i sentralstyret avfunnet seg med tilværelsen som synshemmet. Hun har tatt opp strikking igjen, og sjonglerer imponerende nok med opptil fire farger av gangen! - Jeg bruker fargeindikator, avslører hun. Den forteller meg alt fra hvilken farge jeg har framfor meg når jeg strikker til når det er på tide å komme seg til frisøren å farge håret En netthinnelidelse formørket tilværelsen til Torleif A. Sørtveit da han var 44. Noen år senere var alt svart. Butikksjefen og tobarnsfaren fra Vågsbygd utenfor Kristiansand var blitt helt blind. - Det er viktig å kunne snu rundt på tilværelsen når man mister synet. Omskolere seg, lære å bruke hjelpemidler, ta kurser. Ikke gå hen og visne bort. Men man trenger noen som kan gi en et spark bak. En bestemt lege på Rikshospitalet gav Torleif sparket han trengte. - Jeg husker mitt første møte med blindeskrift. Det var gresk for meg og jeg tenkte; Hva er nå dette? Noe man klør seg på ryggen med? I dag, tjue år senere, er disse prikkene alfa og omega for tobarnsfaren fra Vågsbygd. Han er ikke lenger butikksjef, men har fått en ny karriere som både besøkskontakt og informatør i Blindeforbundet. Ved siden av sentralstyrevervet. Dessuten har han tre barnebarn, to svigersønner - og en førerhund; type kongepuddel. - En stabeis. Som sin eier. Men sånn må det være. Sier Torleif A. Sørtveit. 3 personer mister synet i Norge hver dag. Hver dag trykker vi sider blindeskrift.

4 6 7 Styremedlem Ernly Eriksen, (53) Mo i Rana: Det blir ikke det samme å gå på fotballkamp når du ikke kan se ballen varamedlem: Ingvild Gregersen Myhre, (42) Verdal: Problemet mitt er å kjenne igjen folk på gata. Mange tror jeg er overlegen. Ernly Eriksen var 47 år da han måtte se det i øynene. I sin beste alder var han i ferd med å miste synet helt. For seks år siden arbeidet Ernley Eriksen på havforskningsskipet Dr. Fritjof Nansen utenfor Vest- Afrika. Han hadde vært tilknyttet Norad i 21 år, og i elleve av disse hadde han lidd av regnbuehinnebetennelse. Etter hvert utviklet det seg grønn stær, og da tobarnsfaren ikke lenger kunne følge ballen på hjemmebane i Mo i Rana, måtte han se det i øynene. I sin beste alder var han i ferd med å miste synet helt. - Det verste var å godta sitt eget synstap. Jeg slet med det i minst ett år. Ble til og med oppringt fra Blindeforbundet. Men jeg var jo ikke blind! Senere tok Evenes-senteret kontakt og overtalte meg til å delta på kurs. Jeg tok etter hvert alle kursrekkene. Noe jeg ikke angrer på. Tror nok også min bakgrunn i bistandsarbeid har hjulpet meg. Det å være synshemmet i Norge, er noe ganske annet enn å være det i et utviklingsland. For Ernley Eriksen betydde det å miste synet også at han måtte slutte i sitt yrke. Han savner livet som bistandsarbeider. - Jeg er en rastløs sjel. Er leder for Rana SV og sitter i kommune styret. Dessuten tar jeg ofte en tur ut i naturen hvis anledningen byr seg. - Æ teip anklan og drar på fisketur sier Ernley Eriksen. Ingvild Gregersen Myhre vet ikke hvordan det er å være fullt ut seende. Hun har vært synshemmet hele livet. Første varamedlem i sentralstyret er født uten iris (regnbuehinnen) og har nystagmus (urolige øyne). Selv om hun har hatt synsproblemer siden hun ble født, er hun utdannet husmorvikar, har jobbet på aldersheim og tatt eksamen som skoleassistent. - Jeg er sta og egen. Alt skal prøves før jeg innrømmer et nederlag. Varamedlemmet er også er nestleder i sanitetslaget i Vinne. I tillegg til at hun er aktivt med i NBFs fylkeslag i Nord-Trøndelag, hun har et motto hun lever etter hver dag: Ingenting er problemer bare utfordringer. - Jeg er oppvokst på Holmen i Verdal. To kilometer fra Stiklestad. Jeg pleier å si at jeg er oppvokst med Slaget på Stiklestad For Ingvild Gregersen Myhre gir seg ikke. Ikke uten kamp. NBF gir årlig 6000 mennesker synet tilbake i Afrika og Asia. Våre besøkskontakter utfører hver år ca 1000 hjemmebesøk.

5 Generalsekretær Gunnar Haugsveen, (51) Oslo: Å være med på å gi synshemmede troen på fremtiden tilbake, er min viktigste oppgave. Gunnar Haugsveen er født med grønn stær. Han har alltid vært synshemmet. Det har aldri stoppet ham. - Heldigvis hadde jeg foreldre som ikke overbeskyttet meg. Jeg skjønner nesten ikke at de torde, men de slapp meg løs og jeg fløy av gårde. Klatret i trær, hoppet i høyet. Det gav meg erfaring jeg ikke kan takke nok for. Jeg var en fri fugl som barn. Generalsekretæren har selv en datter som for lengst har forlatt redet. - Det å aldri ha sett, gjør meg helt sikkert fattigere på mange måter. Men jeg tror nok det er en langt tøffere erfaring å miste synet underveis. Det viktigste arbeidet vi gjør i NBF, er derfor å gi disse menneskene troen på en fremtid tilbake. Det tar tid og er hardt arbeid for en som er langt nede. Men mulighetene ligger der. Selv om de ikke lenger bokstavelig talt - kan sees med det blotte øyet. NBF samler inn 2 av 3 kroner selv. Til alle våre givere: Tusen takk for støtten! Postboks 341 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: Telefax e-post: giver@nbf-ma.no