nifnytt Innhold: medlemsblad for norske inkassobyråers forening Fra 1. juli er det merverdiavgift på inkassotjenester / side 6 7

Transkript

1 nr / Årgang 3 Innhold: Fra 1. juli er det merverdiavgift på inkassotjenester / side 6 7 Internasjonal inkasso er bare for spesialister / side 5 nifnytt medlemsblad for norske inkassobyråers forening Lindorff-analysen viser trendene i markedet / side 3

2 Generalsekretæren Signal mottatt og tiltak iverksattéé Forrige nummer av NIFnytt ble en nedtur, ikke bare for dere, men også for oss i redaksjonen. Jeg vil derfor be dere om å la forrige nummer gå i glemmeboken, og ta vel i mot dette og kommende nummer av NIFnytt. Fra og med dette nummeret har vi forsterket redaksjonen. Vi har bedt journalist Ann-Magrit Berge hjelpe oss med det redaksjonelle, og også på andre måter bidra til at NIFnytt fremover blir et faglig interessant og spennende magasin. Arbeidet med oppfølging av merverdiavgiftsreformen er beskrevet av formannen i hans innlegg. I skrivende stund, bare noen dager før dere skal begynne å beregne merverdiavgift på tjenestene deres, har jeg fortsatt ikke fått skriftlig, offisiell tilbakemelding på våre henvendelser til Finansdepartementet og Skattedirektoratet. De notatene som er oversendt dere og programvareleverandørene, er derfor basert på de samtaler og møter som har vært gjennomført. Jeg håper og tror at vi i løpet av den siste uken i juni og de første i juli kan ha fått det meste på plass. At merverdiavgiftsreformen "kommer på plass" er viktigere for oss enn dere kanskje hadde trodd. Det varslede høringsnotatet om endringer i maksimalsatsene i Inkassoforskriftens kapitel 2 har latt vente på seg, men forventes å foreligge før 1. juli. Arbeidet med dette høringsnotatet vil bli en topprioritert oppgave for undertegnede og foreningen, i månedene som kommer. Forarbeidet er i stor grad utført og vi vil fremlegge både bransjemessige og samfunnsøkonomiske konsekvensanalyser. Det samme høringsnotatet vil også ta for seg enkelte reguleringer i forhold til etableringen og driften av en inkassoklagenemnd. De første forhandlingene med Forbrukerrådet er avholdt, og et forslag til avtale ligger på bordet. Vi vil for øvrig se nærmere på hvilke type saker og problemstillinger som kan bli aktuelle, i et møte med Kredittilsynet og Forbrukerrådet i slutten av juni. Vi vil komme tilbake med nærmere informasjon til våre medlemmer utover høsten. Etter en hektisk vinter og vår ser jeg virkelig frem til sol, sommer og ferie. Jeg kan love dere at jeg skal gjemme meg godt bort på havet, og slå av alt som heter telefoner og ikke tenke på dere i det hele tatt! Menneskekroppen er en finurlig mekanisme som melder fra når tiden er inne for å roe ting ned. Signalet er mottatt og tiltak vil bli iverksatt HA EN FORTREFFELIG SOMMER! Foto: Ann-Magrit Berge Innholdsfortegnelse: Leder...side 2 Lindorff-analysen viser trendene...side 3 Formannens hjørne...side 4 Møtekalender...side 4 Internasjonal inkasso bare for spesialister...side 5 Merverdiavgift på inkassotjenester...side 6 Verdigjenvinning AS...side 7 NIFs 20 års jubileum...side 7 Credit Management diplomprogrammet...side 8 Årets brukersamling...side 8 Norske Inkassobyråers Forening NIFnytt, Postboks 311, 3201 Sandefjord, besøksadresse Thor Dahls gt. 1, tlf.: , fax: , post@inkasso.no Redaktør: Thor A. Andersen, inktaa@inkasso.no Redaksjonssekretær: Lise Christiansen, lise@inkasso.no Journalist: Ann-Magrit Berge, mobil: amberge@vestfoldnett.no Annonser: 1/4 side (bredde 8,5 cm, høyde 12,8 cm) kr 1.500,-, 1/8 side (bredde 8,5 cm, høyde 6 cm) kr 750,- Grafisk produksjon & trykk: BK Vestfold Grafisk, Sandefjord Predator er klar for mva. er du? SPN leverte Predator build 2.5 med mva. håndtering til brukerne 25. juni. Sammen med håntering av mva. på en forskriftsmessig måte, vil Predator build 2.5 ha enda flere fordeler for deg. Predator har komplett reskontro, innebygget intelligente profiler/løyper, komplett oversikt over ditt forhold til kreditorer, fleksible kreditoravtaler alt innpakket i et intuitivt og brukervennlig grensesnitt. Predator har naturligvis modul for Internet og PDA, samt automatisk kobling til offentlige registre og kredittinformasjonsregistre, vask av data, + mye mer

3 Lindorff-analysen Lindorff-analysen viser trendene Lindorff er med sine over 700 ansatte Nordens største og ledende aktør innenfor kreditt- og fordringsadministrasjon. Det er den store markedsandelen med derav følgende store databaser, som danner grunnlaget for analysen. Man fanger på denne måten på landsbasis raskt opp trender og endringer i markedet. Samfunnsansvar - Dette er en analyse vi har utført kvartalsvis siden 1998, og vi kan derfor tydelig se hvilken vei markedet beveger seg, sier Klaus Hvidsten, juridisk direktør i Lindorff AS og nestformann i NIF. - Vi ønsker også å påta oss et samfunnsansvar, og Lindorff-analysen er et av redskapene, legger han til. av Ann-Magrit Berge Analysen viser at det er manglende vilje og ikke evne til å betale, som er skyld i at flere saker enn før går til inkasso. Det er de helt unge mellom 18 og 25 år som står for den største økningen, og de yngre kvinnene er i ferd med å overta mennenes betalingsmønster. for en ny generasjon slurvete betalere. Det har oppstått en markant generasjonskløft, og selv om verstingene fremdeles er mellom 26 og 35 år, haler de helt unge mellom 18 og 25 år innpå. Dette underbygges også av andre analyser, blant annet Nova-analysen som ble foretatt for et par år siden. Svikt i oppdragelsen - Det er generelt en stor forverring i betalingsmoralen, i viljen til å betale i tide. Når jeg sier at det skyldes manglende moral, er det fordi vi løser disse sakene, de tar bare litt lengre tid å løse. Vi løser flere saker enn noen gang tidligere, men det kommer også inn flere saker enn før. Det at det først og fremst er de unge det gjelder, tilsier at vår generasjon må ha sviktet litt i oppdragelsen her, sier Hvidsten. Kvinnene tar etter mennene - I tillegg til at det dreier seg om yngre mennesker, er det også i ferd med å bli en endring i at det først og fremst er menn som misligholder. Kvinner tar nå mer og mer over menns betalingsmønster, og det er de yngre kvinnene som først og fremst har dårlig betalingsmoral. Dette skyldes at det i yngre alderssegmenter er større likhet mellom kjønnene når det gjelder samfunnsforhold generelt, og dermed også betalingsadferd. Ekteskapets velsignelse - Et annet resultat av undersøkelsen er at det blant gifte er høy betalingsvilje, ryddige forhold, gode rutiner og lite mislighold. Men ikke overraskende, i det øyeblikket man blir separert blir det totalt kaos i økonomien med mislighold til følge. Ved separasjon blir gjerne den ene parten sittende igjen med inntektskilden og ansvar for økonomi og regnskap, mens den andre blir overlatt til seg selv, og det oppstår et vakuum før man får ordnet dette. At det å være separert, enslig far er knallhardt, er opplest og vedtatt. Klaus Hvidsten er juridisk direktør i Lindorff AS og nestformann i Norske Inkassobyråers Forening. Trender Den seneste analysen bygger på misligholdte krav mot privatpersoner og foretak registrert i Lindorffs database første kvartal i år. Disse dataene blir så sammenlignet med samme periode i fjor, og man kan se endringer og trender i betalingspraksis basert på de ulike segmentenes representasjon i forhold til den totale befolkningen. Enorme mengder data - Lindorff har en enorm datamengde som går gjennom systemet til enhver tid. Blant annet kommer en stor del av kredittopplysningsbransjens informasjon fra oss. Våre meget godt kvalifiserte statistikere lager også analyser og rapporter basert på disse dataene. Dette brukes til scorekort, scoringmodeller og analysemodeller, som igjen kan brukes i saksbehandlingen både hos oss selv og våre kunder, sier Hvidsten. Unge haler innpå - Hva er hovedtrekkene i den seneste analysen? - Trenden er at stadig flere betaler senere, og dette blir mer og mer markant. Hovedtrekkene i den siste analysen er at det ikke er manglende evne, men manglende vilje til å betale i tide. Noe som også ser ut til å være representativt Best betalingsmoral på Vestlandet - Man vet hvem de dårlige betalerne er, hvilket kjønn de har, sivilstatus, hvor de er født og hvor de bor. At vedkommende er mann, mellom 35 og 40 år og bosatt på Østlandet er ingen hemmelighet i bransjen. Geografi også er et element i denne analysen. De beste betalerne bor i Sogn og Fjordane og i Aust- og Vest-Agder, mens man finner de dårligste i Nord-Norge. Nord-Trøndelag er det eneste fylket som kan oppvise en bedre betalingsmoral enn tidligere, sier Lindorffs juridiske direktør, Klaus Hvidsten. Økningen mot foretak størst Porteføljen økte også i første kvartal i år, sett i forhold til samme periode i fjor. Kravene har økt både mot foretak og privatpersoner, men økningen mot foretak er prosentvis størst. Den totale økningen er på 14 prosent. Splitter man dette opp, viser førinkasso en økning på 30,6 prosent, mens inkasso står for 9,4 prosent. Grunnen til at førinkassomengden øker så markant antar man ligger i næringslivets strammere og mer profesjonelle kredittpolitikk, fristen fra forfall til inkasso er kortere enn før, samt økende grad av outsourcing. Ingen dårligere betalingsevne Økningen i oppdragsmengden i årets første kvartal tolkes ikke av Lindorff som tegn på dårligere betalingsevne blant folk flest. Det er lite i den norske økonomien som tyder på at privathusholdningenes betalingsevne er svekket i forhold til fjoråret. Det er derimot mye som tyder på at lønnsveksten fortsatt vil være større enn prisøkningen. 3

4 Formannens hjørne Sommer med lett skydekke Sommer og sommerferie nærmer seg med raske skritt. Vi er vel alle nå inne i en hektisk periode hvor målet er å få unna så mye som mulig, slik at vi kan ta ferie med noenlunde god samvittighet. Helt ferdig blir vi vel aldri, men blir det bedre eller verre i år? Sommer med lett skydekke har jeg valgt til overskrift og det er ikke tilfeldig. Dette fordi jeg tror det blir med noe dårligere samvittighet og noe større usikkerhet vi tar årets sommerferie. Og grunnen til dette er moms. Slik det nå ser ut, blir det mye stress og kav frem til ferien med å løse de utfordringer og problemer som reformen fører med seg. Og uansett hvor mye arbeid og flid vi legger ned i denne forbindelse, kommer vi neppe i mål. Det har vært frustrerende og på mange måter interessant å følge denne prosessen. Innføring av m.v.a. ble vedtatt på overtid i statsbudsjettprosessen. Allerede da lå det i kortene at gjennomføringen av beslutningen ville bli vanskelig. Hvordan kunne man foreta en slik beslutning, uten på forhånd å ha gjort seg opp en formening om konsekvensene? Vi må nok bare innse enten vi vil eller ikke: Staten er suveren den tar beslutninger om hva den vil, når den vil. Når momsen trer i kraft den 1. juli vil vi fremdeles sitte med en del spørsmål som vi burde hatt svar på. Vi må gjøre så godt vi kan og håpe at det ikke i ettertid kommer vedtak fra myndighetene som gjør at de forutsetningene som vil være nødvendig å legge til grunn, får store økonomiske eller arbeidsmessige konsekvenser. Når det gjelder det arbeidet foreningen har lagt ned for å få en optimal tilpasning av momsreformen, håper og tror jeg at fremtiden vil vise at dette har båret frukter. Til sist ønsker jeg alle medlemmene en riktig god sommer. De problemer og utfordringer som vi alle sliter med i skrivende stund på grunn av innføring av m.v.a. er forhåpentligvis av forbigående art, slik at solen igjen vil skinne over bransjen som tross alt har rimelige gode rammevilkår. Tiden etter dette vedtaket har fra NIFs side på mange måter vært som å sloss mot et flerhodet troll. Hva skal momsgrunnlaget være? Hva med moms mot finansnæringen? Vil det bli en brutto eller nettomodell? Når skal vi fakturere momsen? Skal det være utgående moms på alt bortsett fra rettsgebyrer? Hvem skal vi påvirke for å få nødvendige klargjøringer? Utallige spørsmål kan stilles, og få svar er blitt gitt. MØTEKALENDER 2. HALVÅR 2001 Hvorfor? Er det noen som kan lastes i denne forbindelse, og i tilfelle hvem? Fra foreningens side startet arbeidet med å få klargjort konsekvensen av momsreformen straks vedtaket var kjent. Det har vært møter, brevlige henvendelser og utallige telefoner med både Finansdepartementet og Skattedirektoratet. Momsutvalget, annen ekspertise i foreningen og ikke minst generalsekretæren har vært på tå hev for å fremprovosere de nødvendige avklaringer. Men dette har ikke vært lett. Manglende beslutningsevne, manglende oversikt, varierende politiske signaler, skifte av personell i sentrale stillinger med videre, har gjort at en nærmest har følt at dette har vært skyggeboksing. Etter min oppfatning har det vært gjort det som har vært mulig fra foreningens side, for å få til nødvendige avklaringer så fort som mulig. Jeg kjenner også en del til hva Finansnæringens Hovedorganisasjon har slitt med i samme forbindelse, og selv om det er en mye større organisasjon enn vår, virker det ikke som om de har fått utrettet noe mer enn oss kanskje tvert i mot. 16. august - Momsutvalget 21. august - Styremøte 04. september - Lovutvalget - Sensorutvalget 21. september - Styremøte 10. oktober - Styremøte oktober - Jubileumsfeiring/ - Budsjettmøte 07. november - Lovutvalget - Sensorutvalget 22. november - Styremøte 06. desember - Momsutvalget - Sensorutvalget 12. desember - Styremøte 4

5 Inkasso utenlands Inkasso utenlands er bare for spesialister av Nils Petter Kapstad, Nor Økonomi AS, Oslo Internasjonal inkasso handler om å gjøre hjemmeleksene før man setter i gang inndrivelsesprosessen. Her skal man kunne sitt fag for å unngå høye kostnader og eventuelle erstatninger. I Norge har vi klare regler for hva en inkassator har tillatelse til, samt at vi må følge reglene om god inkassoskikk og retningslinjene gitt av Kredittilsynet med hensyn til innholdet av inkassovarselet, og betalingsoppfordringene som vi benytter. Inkasso i utlandet er også godt lovregulert, dette gjelder blant annet spesielt i USA. Store problemer Selv om vi som ansvarlige bevillingshavere kjenner de norske reglene fullt ut, kan dette føre til virkelig store problemer når vi beveger oss inn på andre lands områder. Som en generell regel kan man ikke belaste private forbrukere i USA renter, omkostninger og inkassosalærer, uten at dette uttrykkelig er regulert i en skriftlig avtale mellom skyldneren og kreditor. FDCPA Dersom vi kun sender en betalingsoppfordring oversatt til engelsk kan vi få store problemer ved at vi kan bli saksøkt med store erstatningskrav som resultat. I USA er det The Fair Debt Collection Praticers Act (FDCPA) som regulerer hva en tredjeperson (inkassoselskap) kan foreta seg med hensyn til å beregne renter og saksomkostninger. Kan bli saksøkt Retten til å beregne renter og saksomkostninger avhenger ikke bare av avtalen mellom partene, men også av om den enkelte stat tillater dette. Det er i USA ikke uvanlig at et inkassoselskap blir saksøkt av advokatselskaper som endog har spesialisert seg på dette feltet. Stater uten regulering Følgende stater i USA har ingen slik regulering; Alabama, Alaska, Arkansas, Delaware, Florida, Georgia, Kentucky, Maryland, Mississippi, Missouri, Montana, New Jersey, New Mexico, Ohio, Oklahoma, Pennsylvania, Rhode Island, South Carolina, South Dakota, Utah og Virginia. Stater med regulering En del stater har samme regler som FDCPA. Dette betyr at nedenforstående stater forbyr inkassoselskaper å kreve renter, omkostninger og inkassosalærer i tillegg til hovedstol, dersom dette ikke er tatt med i en skriftlig avtale mellom skyldneren og kreditor, eller i henhold til statens lover. Disse statene er; Arizona, Iowa, Maine, Massachussets, Nebraska, New Hampshire, New York, Oregon, Texas og Vermont. Stater med egne regler Det finnes egne regler for de andre statene, men jeg går ikke inn på hva disse går ut på. Dette kan man få vite ved å henvende seg til undertegnede. Disse statene er; California, Colorado, Connecticut, Colombia, Hawaii, Idaho, Illinois, Indiana, Kansas, Louisiana, Michigan, Minnesota, Nevada, North Carolina, North Dakota, Tennessee, Washington, West Virginia, Wisconsin og Wyoming. Tar seg godt betalt Det er selvfølgelig svært viktig, når man skal være rådgiver for andre, at man kjenner reglene i de forskjellige landene best mulig. Dette er nødvendig for at ikke byrået og kreditor skal bli saksøkt av advokatselskaper i USA, som vanligvis tar seg godt betalt, og langt over det man er vant til i Europa. Nils Petter Kapstad i Nor Økonomi AS, sier at det er svært viktig at man kjenner reglene i de forskjellige landene når man skal drive utenlandsinkasso. Foto: Lise Christiansen Vesentlig dyrere Et annet viktig punkt er også at alle rettslige skritt skal foretas av advokater. Dersom kravet er mindre enn USD ,- må den enkelte fordring også oversendes til en lokal advokat innen den enkelte stat. Man har ikke anledning til å inndrive fordringer i andre stater, uten at man har bevilling for denne staten. Dette er hovedårsaken til at inkasso i USA er vesentlig dyrere enn i Europa. Unngå problemene Vår erfaring med krav i USA er at de fleste rettslige skritt bør tas der kravet skal oppfylles, og selv om vi ikke har noen konvensjon med USA, lar dette seg gjøre. Dette betyr at man likevel har anledning til å følge norske regler gjennom norske domstoler, og derved unngår man ovennevnte problemer. Imidlertid er denne prosessen ganske langsom i forhold til det vi vanligvis er vant med, og både innkallingen og dommen må oversettes og forkynnes for skyldneren. Nødvendig med dom Man skal også være klar over at norske gjeldsbrev ikke er tvangsgrunnlag, og at det er nødvendig med dom selv om dette kan oppfattes som smør på flesk for mange. I tillegg er det nødvendig å være klar over at USA har egne foreldelsesregler for kontrakter og dommer fra andre land, og de er ikke i samsvar med de norske foreldesesreglene. Utenlands inkasso for spesialister Selskaper som har spesialisert seg på studielån, bør være klar over at det er egne regler for slike lån i USA, spesielt gjelder dette ved konkurs. I USA finnes det egne inkassoselskaper som har spesialisert seg på denne type krav. Utenlands inkasso er for spesialister som kan sitt fag, dersom man skal unngå unødvendige høye kostnader/erstatninger for kreditor. 5

6 Merverdiavgift Merverdiavgift pœ inkassotjenester Høsten 2000 ble det vedtatt at det skulle innføres merverdiavgift på tjenester, herunder på inkassotjenester. Av Ot. prp. nr. 2 ( ) pkt Inkasso og kreditt-opplysninger, fremgikk følgende: "Departementet kan i likhet med utvalget ikke se at merverdiavgiftsplikt for virksomheter som omsetter inkassotjenester innebærer avgiftstekniske vansker. Avgiften skal beregnes av det vederlag inkassator mottar av sin oppdragsgiver. Det skal altså ikke beregnes avgift overfor skyldneren når han må dekke saksomkostninger helt eller delvis. Dette må ses som et erstatningsoppgjør og representerer ingen omsetning som utløser avgiftsplikt. Dersom oppdragsgiveren er avgiftspliktig med rett til fradrag for inngående avgift, vil avgiftsplikten ikke innebære noen økt omkostning for han." av Thor A. Andersen Dette har kanskje medført at både Finansdepartementet og Skattedirektoratet har funnet det vanskelig å foreslå forskrifter for vår bransje. NIF har derfor måttet legge ned store ressurser på å følge opp reformen. Uttallige samtaler og møter med det offentlige har skapt fokus på sentrale problemstillinger for inkassobransjen og derved gjort det mulig å utarbeide en bransjefasit. Vi velger å presentere dette i følgende rekkefølge: 1. HVA 2. NÅR 3. HVORDAN 1. Hva inngår i avgiftsgrunnlaget: I utgangspunktet skal alt som inkassobyrået "tjener penger på" inngå i grunnlaget. 1. Utenrettslige og rettslige inndrivingskostnader (salærer og tilleggssalærer) 2. Saks- og porteføljerelaterte gebyrer (avslutningsgebyr, overføringsgebyr overvåking, medlemsgebyr, stempelavgift, årsavgift med videre) 3. Resultatorienterte inntekter (provisjon av hovedstol og/eller renter) 4. Finansbaserte inntekter (for eksempel beholder beregnede og betalte renter på rettsgebyrer/saksomkostninger) 5. Purregebyrer etter Inkassoforskriftens kap. 1, der hvor inkassobyrået utfører tjenesten OG beholder gebyret/ene Det er ingen forskjell på debitorbetalte salærer/omkostninger og salærer/omkostninger som belastes i uløste saker (regresskrav). Det vil ikke være noe unntak for oppdragsgivere innenfor bank, finans og det offentlige. Disse skal derfor avregnes merverdiavgift på lik linje med andre oppdragsgivere som ikke er berørt av merverdiavgiftsreformen. Vi skylder dog å gjøre oppmerksom på følgende uttalelse fra Skattedirektoratet: "Når kreditor ikke har rett til fradrag for merverdiavgift som blir fakturert for inkassooppdraget, vil avgiftsbeløpet utgjøre en del av omkostningene ved inkassooppgjøret som skyldneren må dekke". I materiell utstedt av Skattedirektoratet, oversendt Fylkesskattesjefene fremkommer følgende: Nærmere om inkassooppgjøret: Inkassovirksomhetens oppdragsgiver er fordringshaver (kreditor), og han skal betale vederlaget for tjenesten (inkassosalæret). Kreditor har normalt krav på å få erstattet omkostningene inkl. inkassosalæret ved inndriving hos debitor. I praksis vil inkassator kreve inn fordringen med tillegg av omkostninger direkte fra skyldneren og foreta en avregning overfor kreditor. Avgiftsbehandlingen: Inkassator skal fakturere med avgift til kreditor for vederlag som mottas for oppdraget, selv om dette helt eller delvis betales direkte av debitor. Et kravbrev fra inkassator overfor debitor skal ikke fremtre som et salgsdokument som legitimerer fradragsrett for inngående avgift på debitors hånd. Konsekvenser av avgiftsbehandlingen: For kreditor: Er kreditor avgiftspliktig vil han ha rett til fradrag for avgift beregnet av inkassator. For debitor: Hvis inkassotjenesten ytes for en ikke avgiftspliktig kreditor (uten fradragsrett), vil debitor også måtte dekke den del av omkostningene som utgjør avgift beregnet av inkassator på salæret. Erstatningen representerer ikke noe vederlag for tjenester til skyldneren. Selv om han er avgiftspliktig vil han ikke kunne fradragsføre avgift som ligger i erstatningsbeløpet til ikke avgiftspliktig kreditor. Størrelsen på debitors erstatningsbeløp avhenger således av kreditors avgiftsrettslige stilling. Har kreditor fradragsrett for inngående merverdiavgift reduseres hans krav på erstatning tilsvarende. For inkassator: Inkassator må bringe på det rene om kreditor har fradragsrett for avgiften på inkassosalæret, før størrelsen av omkostningene kan fastsettes og presenteres for skyldneren. Rettsgebyrer: I forbindelse med rettslig inkasso legger inkassator ut rettsgebyr på vegne av fordringshaver. Når inkassator fakturerer kreditor for et inkassooppdrag, antas at det ikke skal beregnes avgift på rettsgebyret fordi gebyret bare er å anse som et utlegg på vegne av en fordringshaver. Forholdet mellom fordringshaver og skyldner er regulert av Inkassoloven og Inkassoforskriften. Forannevnte fortolkning medfører at inkassobyrået i saker for ikke fradragsberettigede fordringshavere må ta i bruk Inkassoforskriftens 2-5, 1. ledd (se nedenfor). Det innebærer også at man etter hvert som inkassosaken trer frem må sørge for beregning av erstatningsbeløp (merverdiavgift) på det til enhver tid gjeldende, akkumulerte omkostningskrav. Inkassoforskriften 2-5. Erstatning for faktiske kostnader Har fordringshaveren hatt utenrettslige inndrivingskostnader som overstiger det fordringshaveren kan kreve etter 2-2 til 2-4, kan fordringshaveren i særlige tilfeller i rimelig utstrekning kreve dekket sine faktiske kostnader uavhengig av begrensningene i 2-2, 2-3 og 2-4 så langt Inkassoloven 17 og 18 gir rett til det. Ved vurderingen av om faktiske kostnader skal kunne kreves erstattet etter første ledd, skal det legges vekt på hvor påkrevde og høye kostnadene var, om skyldneren kan klandres for at kostnadene påløp og ble så høye, og om skyldneren ved den fremgangsmåten fordringshaveren har valgt, er blitt spart for andre kostnader. Erstatningskrav utover 2-2 og 2-3 etter paragrafen her må begrunnes skriftlig overfor skyldneren. Når det gjelder internasjonal inkasso vil forskrift nr. 121 og 24 fra Finansdepartementet medføre at : I saker FRA utenlandsk oppdragsgiver vil avgift ikke beregnes da tjenesten i utgangspunktet KAN FJERNLEVERES. 6

7 Merverdiavgift forts. I saker TIL utlandet vil honoraret som tilfaller det norske byrået måtte avgiftsberegnes. Honoraret som tilfaller utenlandsk samarbeidspartner vil måtte avgiftsberegnes i Norge, dersom det IKKE avgiftsberegnes i mottakerlandet. 2. Tidspunktet for når avgift skal svares: I henhold til Merverdiavgiftslovens 15 kan det utstedes 1 en faktura pr. sak. Fakturaen skal utstedes når tjenesten er LEVERT. Det vil derfor være uinteressant hvor mange delbetalinger som foretas eller hvor lenge saken behandles i byrået. Det er på det tidspunktet tjenesten er levert (for eksempel i henhold til inkassoavtale) at faktura utstedes og avgift beregnes. 3. Fakturaen: Forskriftens 5-2, femte ledd: "Avgiftspliktig og avgiftsfritt salg, samt salg som faller utenfor bestemmelsene i Merverdiavgiftslovens kap. IV, skal fremgå hver for seg og summeres særskilt. Det samme gjelder dersom avgiftspliktig omsetning avgiftsberegnes med forskjellige satser". OBS: Sørg for at tidligere beregnede og inntekstførte salærer og provisjoner spesifiseres innenfor 0-avgifts delen! 4. Overgangsordning: Det er ikke mottatt noen signaler om hva som kan forventes. Men som man ser av foregående punkt kan det ikke bli aktuelt å beregne merverdiavgift på tidligere beregnede og inntektsførte salærer og provisjoner. Særskilt ille ville dette blitt i overvåkingssaker og lignende. Mangelen på overgangsbestemmelser vil medføre at alle saker som avsluttes/avregnes med salær- og provisjonsberegning, og derved faktureres fra og med 1. juli 2001, skal det svares avgift på. 5. Generelt/Anbefaling: Inkassobransjen bør snarest gjøre følgende 3 tre ting: 1. Avslutte alle oppgjorte saker innen den 1. juli. 2. Etablere dialog med oppdragsgiverne og informere om den prosessen som man nå blir pålagt. 3. Med utgangspunkt i det foregående - reforhandle alle avtaler og tilpasse disse til merverdiavgiftsreformen, herunder best mulig (for begge parter) faktureringsrutiner. Vurder nøye hvilke motregningsmuligheter du bør forbeholde deg. 4. Fremskaffe informasjon om fordringshavernes avgiftsstatus. Sørg samtidig for at det i beskrivelsen av kreditor fremkommer vedkommendes foretaksnummer (inkl. M.V.A. anførsel). Sistnevnte kan bli meget viktig i forbindelse med rettslig pågang da man skal anføre overfor Forliksrådet/Namsmannen årsaken og hjemmelen til at man beregner det ekstra erstatningsbeløpet overfor ikke fradragsberettigede oppdragsgivere. Våre medlemmer Verdigjenvinning AS av Tore Vikhals, daglig leder Verdigjenvinning AS - gjenvinning av gamle verdier innenfor bank- og finansnæringen kombinert med felles trim i arbeidstiden. Verdigjennvinning AS har, som det ligger i navnet, ambisjoner om å gjenvinne gamle verdier. For vår del i form av avskrevne pengefordringer innenfor bank- og finansnæringen. Vi mener at finansnæringen har behov for en gjennomgang av sine avskrevne, gamle og håpløse pengefordringer. Vi vet også at med de rette rammebetingelsene, vil vi kunne tilbakeføre verdier av betydelig størrelse. Vår virksomhet kan regnes som en ren "bad-bank", og vi kjenner ingen andre som driver så spesialisert innenfor dette feltet. Best mulig resultat for kunden og for Verdigjenvinning AS tror vi kommer gjennom medeierskap i bedriften, og et utstrakt eget ansvar på den enkeltes saksportefølje. Denne filosofi, kombinert med blant annet felles trim i arbeidstiden, gjør at vi tror på fremtiden og vår måte å drive selskapet på. Våre ambisjoner er å vokse ut over de ni ansatte vi er i dag. For øvrig er vi tre år gamle og holder til i trivelige lokaler utenfor sentrum av Kristiansand. Sandefjord, 29. juni 2001 NORSKE INKASSOBYRÅERS FORENINGS 20 ÅRS JUBILEUM Markeringen av foreningens 20 års jubileum, med blant annet festmiddag, nærmer seg med stormskritt. Begivenheten vil finne sted på Holmenkollen Park Hotel Rica i Oslo den 19. og 20. oktober. Invitasjon med påmeldingsfrist til jubileet vil bli sendt ut før ferien. Budsjettmøtet vil bli avholdt i forbindelse med jubileet. 7

8 Ny utdanning Credit Management diplomprogrammet Credit Management er et samarbeid mellom Norsk Kredittforum og Handelshøyskolen BI. Dette er et 10 vekttalls diplomprogram, hvor utdanningen er spesielt tilrettelagt for næringslivets kreditt- og fordringsmedarbeidere. Diplomprogrammet består av følgende delkurs: Informasjonsledelse 2 vekttall Risikostyring og kreditt 2 vekttall Kredittjus 2 vekttall Økonomi og psykologi 4 vekttall Oppdelt i seks moduler Programmet gjennomføres over seks moduler på tre og fire dager innenfor en ramme på ca. 150 timer med forelesninger i kombinasjon med gruppearbeid/diskusjoner, blant annet knyttet til bedriftsspill og simulasjon. Programmet Credit Management retter seg mot personer som har høyskoleutdanning fra før, (bedriftsøkonom, høyskolekandidat, diplomøkonom eller lignende). Hvert delkurs avsluttes med en skriftlig, individuell eksamen, med unntak av IT-ledelse som avsluttes med en fagoppgave. I og med at jeg jobber innenfor kreditt- og fordringsadministrasjon vil jeg nok si at delkursene i kredittjus, risikostyring og kreditt var de som var mest relevante i min daglige jobbsituasjon. Tore Bye, leder for Lindorffs, avdelingskontor i Tønsberg, har nylig avsluttet sitt diplomprogram i det første kullet med Credit Managere. Fine innspill og større forståelse Allikevel fikk jeg mange fine innspill, samt større forståelse av både makroøkonomi og psykologi i det siste delkurset. Dette var et delkurs som mange av oss så med spenning frem mot, da vi var litt usikre på hvordan man skulle koble sammen disse emnene, sier Bye. Foto: Lise Christiansen Stor spennvidde Kurset hadde for så vidt en stor spennvidde av deltagere, og nivået og behovet til den enkelte deltager var nok litt forskjellig, sier Tore Bye, avdelingsleder i Lindorff AS, som nylig har avsluttet sitt diplomprogram i det første kullet med Credit Managere. Veldig inspirerende Totalt sett var Credit Management-kurset veldig inspirerende, og det ga meg også mange innspill på hvordan vi skal koble sammen helheten i en bedrift/organisasjon med hensyn til de enkelte avdelinger/funksjoners ulike behov. Dette er særdeles viktig for å nå felles mål, avslutter Tore Bye. Brukersamling Meget vellykket brukersamling Vi vil takke NIF og leverandørene for en lærerik og godt planlagt brukersamling i Stavern juni. Informasjonsleverandørene kunne presentere spennende nyheter og fikk en god dialog med brukerne. Vårt inntrykk er at informasjonsleverandørene har meget god forståelse for bransjens behov, og at brukervennligheten ivaretas ved utviklingen av produktene. Samarbeidet med leverandørene av inkassosystemer og informasjonsleverandørene er viktig for oss som brukere. Vi ønsker de beste produktene til riktig pris. Alle systemleverandørene med unntak av Markus Data var tilstede. Samlinger som denne må være gull verd for en systemleverandør. Her kunne de føle bransjen "på pulsen" og få mye nyttig informasjon, samt ris og ros. Den inkassofaglige delen ble ivaretatt av Tor Ukkelberg fra Lindorff. Enkel selskapsrett var temaet. For mange av oss var det gammelt nytt, men repetisjon er alltid nyttig, og så er det vel slik med de aller fleste av oss at vi glemmer litt underveis. Vi takker Tor for en godt gjennomført og spennende presentasjon. Undertegnede kunne dessverre ikke være med på torsdagskveldens utflukt til Citadellet. Jeg har imidlertid fått referat fra turen som var meget vellykket. Tilhørerne fulgte interessant med på foredraget om Citadellets historie Ved en samling som denne er den sosiale delen viktig. Det er en åpenhet byråene mellom i dag som er meget positiv. Bransjen er nå mer opptatt av rammebetingelser, datasystemer og informasjonsflyt, enn å være konkurrenter. I hele tatt var det en meget vellykket samling i Stavern. Jeg vil anbefale alle å delta neste gang. Med hilsen TANDEM LIKVIDITET AS Kari Neste års brukersamling er allerede planlagt og vil finne sted i Strømstad, Sverige, månedsskiftet mai/juni.