men var det egentlig bedre før? - Kvalitetsreformen og frivillig innsats

Transkript

1 men var det egentlig bedre før? - Kvalitetsreformen og frivillig innsats Denne rapporten er en sammenfatning av et prosjekt arbeidsgruppen for læring og organisasjonsutvikling i studentforeninger gjennomførte våren Hensikten med prosjektet var å kartlegge hvilke konsekvenser studentforeninger tilknyttet SiOs arbeid har opplevd av Kvalitetsreformen. LOS intervjuet om lag 10 ulike foreninger, samt ansatte i DNS og SiO-Læringsmiljø. Resultatene av disse intervjuene ble lagt frem på en temakveld 4. mai 2004 hvor man også drøftet videre hvordan foreninger kan legge bedre til rette for rekruttering, kontinuitet og en god drift etter reformen. Rapporten består av følgende deler: Prosjektbeskrivelsen som ble utarbeidet da prosjektet startet En sammenfatning av funn i intervjuene Innlegg fra temakveld 4. mai 2004 Referat fra diskusjon på temakveld 4. mai 2004 Prosjektbeskrivelse I kjølvannet av Kvalitetsreformen ønsker vi å få svar på noen hypoteser som går på kvalitetsreformens innvirkning på studentforeningers hverdag. Det blir plukket ut foreninger som skal intervjues. Det er viktig å få tak i et styremedlem(helst leder eller nestleder) og/eller en person i et tungt verv som har vært aktiv i foreningen i et år eller mer. Person fra en eventuell valgkomité er interessant. Grunnen er at vi ønsker en person som har et før-etter forhold til innføringen av kvalitetsreformen. Hypoteser - Vanskeligere å få personer til tunge verv - Lettere å få personer til prosjektarbeid enn vanlig drift - Bedre rekruttering av funksjonærer - Er det forskjell mellom foreninger på Campus vs Chateau Neuf? Interessant tema, men vanskelig å få til i praksis Intervjuet Generelt Hvilke forventninger har foreningen hatt til reformen? Oppfølgingsspørsmål? Har foreningen gjort noe spesielt for å møte eventuelle utfordringer i forbindelse med reformen? Har foreningen planlagt å gjøre noen endringer i foreningen med bakgrunn i kvalitetsreformen? Interesse Har dere merket noen endring i interesse fra publikum? Flere/færre besøkende på arrangementer? Har dere merket noen nedgang/økning i antall medlemmer etter innføringen av kvalitetsreformen? Oppfølging, har dere noen formening om hvorfor? 1

2 Hvordan er engasjementet til de aktive? Snakker de mye om at faget sitt tar mye tid, føler de at de ikke får gjort jobben i foreningen eller er engasjementet stabilt(ingen endring fra tidligere) Hva er motivasjonen til å jobbe i styret? Hvordan oppfatter dere de aktives(funksjonærene) motivasjon til å være med i foreningen? Aktivitet/økonomi Hvordan er aktiviteten til foreningen nå i forhold til i fjor? (da tenker vi på interne arrangementer, prosjekter, utadrettede arrangementer) (er det samme nivå, lavere, høyere..) Hvis det merkbart forskjell fra tidligere, hva tror dere grunnen er? Hvis endringer i aktivitet, merker foreningen også endringer i økonomien? Er det høyere aktivitet i noen deler av foreningen enn tidligere? Rekruttering Hvordan har rekrutteringen til foreningen vært i år? Har dere merket noen endring fra tidligere år? Hvis forskjeller, kan dere tenke dere noen årsaker til det? Hvilke verv/funksjoner er lettest å fylle? Er det noen verv som tyngre å fylle enn andre? Oppfølgingsspørsmål: Hvilke grunner oppgir kandidater som sier nei til vanskelige/tunge verv? Hvordan er det med opprykk innad i foreningen? Hvordan er frafallet gjennom et semester? Har dere merket noen forskjell det siste semesteret i forhold til tidligere(før kvalitetsreformen)? Hvor lenge blir en gjennomsnittlig funksjonær i foreningen? Andre ting Har dere merket noen endring bevisst/ubevisst i kommunikasjonen med fakultet/institutt/teknisk avdeling evt. UiO generelt? Har dere støtt på problemer i forbindelse med kvalitetsreformen de ikke kan klare og hva slags hjelp ønsker de? Hva mangler i apparatet til SiO/UiO i forhold til dere som studentforening? 2

3 En sammenfatning av intervjuene Generelt Hvilke forventninger har foreningen hatt til reformen? Studio: Det har vel vært en generell skepsis fordi vi fryktet at det skulle bli vanskeligere å rekruttere folk til å ta på seg verv med mye ansvar. Siden verv i STUDiO går over flere semester, var vi redd for at mange ville vegre seg på grunn av at det binder folk til Universitetet, samtidig som reformen åpner for mer fleksibilitet enn tidligere. Fysikkforening: Vi var litt bekymret på forhånd når det gjaldt den økende mengden obligatoriske innleveringer og lignende, at dette skulle gjøre at folk fikk dårligere tid til å engasjere seg i studentmiljøet. Bokcafeen: Jeg tror ikke de vanlige medlemmene tenkte noe på det, det var en del småsnakk i styret. Mest var det vel jeg som leder som tenkte på det. Jeg snakket med andre på huset. Vi følte redselen, det var en del snakk på huset en følelse av usikkerhet. Det var en debatt som gikk våren før et FaSt-seminar [Fagråd for Studentarrangører, NRF] hvor vi diskuterte problematikken med andre studentsamfunn. SVFF: Foreningen møtte reformen med skepsis. Spesielt dette med at man skulle pålegges obligatoriske oppgaver. Det kunne tenkes å gå utover det frivillige engasjementet. Man har vært bekymret over at det skulle bli for mye arbeid med studiene til at folk har tid til å gjøre en innsats for foreningen. Man har tidligere sett at folk i tunge verv har hatt problemer med vekttallsproduksjonen, og har særlig fryktet at dette kan bli et større problem, særlig når man nå har økt fokus på normert studieprogresjon. DNS: Vi var usikre. Vi hadde to bekymringer. Det ene var at Lånekassas konvertering av stipend til lån ved utsatt eksamen ville gå ut over de studentene som bruker mye tid på frivillig arbeid; spesielt de med ansvars- og arbeidstunge verv. Det andre var at de obligatoriske innleveringene og forelesningene ville få en innvirkning på vår driften vår; at det ville vanskeliggjøre å fylle vaktlister (funksjonærer) og samtidig påvirke rekrutteringen til tunge verv i en negativ retning. En positiv forventning var at reformen ville knytte studentene nærmere til studiestedet og at denne tilhørighetsfølelsen og tilstedeværelsen kunne være et godt grunnlag både til økt publikumsinteresse og rekruttering av frivillige. Har foreningen gjort noe spesielt for å møte eventuelle utfordringer i forbindelse med reformen? Studio: Vi har endret en god del på organisasjonsstrukturen i forhold til tidligere år, men jeg tror ikke dette er bevisst knyttet opp til utfordringer i forbindelse med reformen. Fysikkforening: Vi har diskutert mye med Fysisk Fagutvalg vedr. hvordan reformen bør gjennomføres for vårt fagfelt, men det er de som har gjort jobben med å videreformidle dette. Det vi diskuterte på forhånd rundt vår egen strategi, var fordelen vi plutselig fikk nå i forhold til tidligere, i og med at vi nå kan identifisere hvilke studenter som tilhører oss allerede første semester. Tidligere har ikke studentene begynt å ta fysikkurs før andre semester. Dette gjelder fortsatt, men nå kunne vi vite hvem som tilhørte fysikkstudieprogrammene allerede før de begynte å ta fysikkurs. Vi ønsket å få disse studentene til å føle seg som fysikkstudenter allerede første semester og rekruttere fra denne gruppa. Studentteateret: Deltakelsen var noe daff høsten 2003, dette var vi bevisste på og gikk dermed aggressivt ut mot slutten av året. Vi tok tak og gjorde noe med situasjonen. Januar 2004 er blitt mye bedre enn november Men kan ikke si om dette har noe med reformen å gjøre. SVFF: Det ble forsøkt å pålegge folk mindre arbeid, og da ble det lagt vekt på å dele arbeidsoppgaver. I tillegg ble det lagt vekt på sosiale aktiviteter. Rent formelle grep: Nei, lovene våre har ikke forandret seg stort siden før reformen. Ellers har man diskutert mye, og kommet fram til mange hypoteser om hva som kan være lurt. Nå skal det sies at vår forening holder til på Mat.Nat., der endringene med reformen har betydd mindre enn andre steder. Noe som for oss blir vanskeligere er hvordan vi skal nå ut til nye studenter. I gamle dager måtte man møte opp i et lokale for å semesterregistrere seg. Dette ble byttet ut med studweb i god tid før reformen, men det var likevel fortsatt god mulighet for å nå folk på disse møtene der man gikk gjennom hvordan sette opp en studieplan. Nå som studentene slipper å tenke selv, er det ikke behov for å informere dem om hvordan gjøre det, så det å kunne snakke til alle studentene er blitt vanskeligere. 3

4 DNS: Ja. Vi var veldig bevisste på reformen og satte fokus på en diskusjon rundt dens mulige konsekvenser for det frivillige arbeidet ved siden av studiene. Vi tok kontakt med ulike involverte aktører (UiO, Studentparlamentet, osv) og forhørte oss og vi deltok i debatter om temaet [med bl.a. utdanningsministeren] hvor vårt budskap var at de ikke måtte glemme det frivillige arbeidet oppi all reformeringen. Vi satte i gang en bevisstgjøringsprosess på huset ved å avholde foreningsseminarer hvor vi tok opp ulike problemstillinger. Vi var også blant pådriverne for en diskusjon med andre studentersamfund via FaSt (NRF) og arrangerte et seminar med disse om Vekttall for frivillig arbeid på Chateau Neuf. Vi diskuterte mye, men var fortsatt avventende til mulige endringer for vårt arbeid. Valgkomiteen vår rapporterte at folk ikke stilte til valg pga. usikkerheten som lå i rundt den kommende reformen. De aktive på huset var opptatt av reformen, spesielt irriterte virket de over det å ikke få planlegge studieforløpet sitt selv [og dermed få innpasset sitt aktive engasjement i huset slik de selv ønsket]. Har foreningen planlagt å gjøre noen endringer i foreningen med bakgrunn i kvalitetsreformen? Studio: Ikke noe særlig annet enn å være bevisst på at det kunne komme en del utfordringer og problemer, spesielt i forbindelse med rekruttering. Bokcafeen: Ja det er mer aktuelt nå i så fall. Nå vet vi mer. Det er gått et år og vi merker for eksempel at folk har mer å gjøre gjennom hele semesteret de har innleveringer og eksamener halvveis i semesteret. Vi har tanker om å dele opp styreverv i to; f.eks. ha to nestledere, dele Internansvarlig i et verv som har ansvar for vaktlistene og et som har ansvar for internmiljø, osv. Dette for å avlaste de enkelte vervene. Vi planlegger å snakke mer med de forskjellige studieprogrammene. Disse programmene får masse penger av fakultetet til sosiale aktiviteter, og dersom foreningene klarer bedre å få studieprogrammene til å samkjøre sine aktiviteter med de eksisterende foreningene, kan dette være en positiv ting. Vi har med det snakket med en del RSU-folk, som kan hjelpe oss med dette prosjektet. DNS: Vi tenker tanker rundt det å kompensere styrevervene. Leder for DNS og hennes styre har fått en veldig administrativ og arbeidskrevende rolle. Samtidig uttrykker mange på huset misnøye med manglende tilstedeværelse av styremedlemmene på huset. Dette er en systemkritikk mer enn personkritikk og vitner om at det eksisterer krav og forventninger som ikke står til styremedlemmenes tid og arbeidskapasitet slik det er i dag. Styremedlemmene kan risikere å sitte igjen med to mislykkede prosjekter, når de ikke makter å innfri forventningene fra verken studier eller tillitsvervet. Ellers gjør vi oss stadige vurderinger på husets drift generelt. Vi må kanskje etter hvert ta stilling til om vi vil være et daghus eller et kveldshus. Nå er vi begge deler, litt halvveis på dagtid. Ønsker vi å satse mer på åpning på dagtid må vi vurdere om barforeningene makter å fylle vaktlistene her. Er dette vanskelig må vi kanskje begynne å tenke i nye baner, se på muligheter for honorering, osv. Bokcafeen vil ikke ha en slik primus motor som de har nå alltid, og det er ikke sikkert at det er nok på sikt heller. Dessuten følger vi utviklingen i forhold til publikumstall nøye og ser nok etter hvert at vi må legge bedre til rette for aktivitet på fredager og lørdager. Interesse Har dere merket noen endring i interesse fra publikum? Flere/færre besøkende på arrangementer? Studio: Vi satte ny omsetningsrekord i teltet under festivalen i fjor, så det kan være et tegn på økt interesse for festivalen på tross av reformen. Likevel er disse tallene litt problematisk, siden vi hadde flere åpningsdager enn tidligere år, så det er mest sannsynlig ikke noen endring i besøket. Jeg tror festivalen ikke lider nød i forhold til besøk fordi den avholdes så tidlig i semesteret at studentene ikke har hatt tid til å slå rot på studiene sine uansett. De som vil besøke festivalen gjør det uavhengig av om det forventes økt innsats senere i semesteret. Vi ble advart mot at studieprogrammene skulle kapre mye oppmerksomhet fra oss ved semesterstart, men dette merket vi ingenting til. Dette kan nok bli et større sak under årets festival, nå som programmene har fått etablert seg litt og har lært en del av tilbakemeldingene fra fjorårets semesterstart. 4

5 Fysikkforening: Våre arrangementer er stort sett rettet spesifikt mot fysikkstudenter. Vi har hatt svært godt oppmøte på arrangementene våre fra de nye programstudentene. Dette behøver ikke å skyldes studieprogrammene, men vi tror kanskje fellesskapsfølelsen som det å tilhøre et program medfører har ført til at flere har villet delta på sosiale arrangementer enn tidligere. Bokcafeen: Det er annerledes. Det virker som om folk drikker 3 halvlitere i stedet for 5, som tidligere. De går hjem tidligere også lokalene er tommere kl. 23:00 enn før. Det virker som om folk skal i seng klokka tolv og på lesesalen klokka ni dagen etter. Det er like mye folk her, men omsetningen er muligens mindre. Og det er større omsetning på fredager enn før. Og så har vi ikke manuell VISA-kort maskin lenger [kjent gjenstand for å kunne trekke over konto], så det er lavere omsetning før den 15. (studielånet). Vi har lyst til å ha åpent på lørdager, men foreløpig er det manko på folk som har lyst til å jobbe da. Styremedlemmer jobber i kafeen også og styreleder syns dette er et problem. Foreningen har vokst og styret har mer ansvar og oppgaver. Det er for eksempel mange møter på huset å delta i; med CNS, Glassbaren, Rep.skapsmøter, ulike komiteer o.l. Honorering av frivillige er ikke aktuelt da mister vi det vi er; Frivillighet er sjela vår. Folk ønsker ikke attester. I hvert fall ikke funker. Styreleder har skrevet 4 attester. Studentteateret: Det er relativt stabilt med antall publikum. Det er mye venner og familie. Vi når litt lite ut. Kommunikasjonen burde være bedre foreningene i mellom, vi burde involvere hverandre mer i hva de ulike driver med her på huset komme på hverandres arrangementer. SAIH Blindern: Antall besøkende på våre åpne møter er veldig tema-avhengig og avhengig om det er kjente personer som foredrar. Folk er generelt veldig interesserte! Men det er jo stor konkurranse på Blindern, det finnes utallige bra tilbud. Folk shopper foredrag. I begynnelsen av semesteret var det mye interesse og aktivitet. Vi hadde god PR. Det er noe færre på foredrag nå kanskje. Vi skulle selvsagt ønske at det var fullt på hvert foredrag. Kanskje kan kvalitetsreformen gjøre at det kommer flere på foredragene på Blindern. Studentene er her mer (på lesesaler, forelesninger på campus), de leser lengre på kvelden også og semesteret er lengre. Folk er kanskje reddere for å binde seg [til verv], men et foredrag kan de alltids ta med seg. SVFF: Eilert: DNS: Det er flere besøkende på foreningens arrangement, som igjen gir gode resultater. Det er en del høyere oppslutning om arrangementene. Dette har vært veldig svingende den siste tiden. Men vi kan konstatere at siste semester har vært et løft i forhold til i fjor med tanke på antall besøkende. Vi opplevde til og med at kjelleren var full på vårt arrangement Harryaften. Ingen radikale endringer i forhold til besøkende på arrangementer. Det er vanskelig å svare på dette. Tror ikke det nødvendigvis det er her utfordringen ligger i forhold til reformen. Dette har med markedsføringstiltak og profilbevissthet å gjøre, og vil alltid være en spennende utfordring for dette huset. Bockafeen rapporterer om endring i de besøkendes adferd folk drikker kanskje færre øl på hverdager enn tidligere og drar hjem tidligere på kvelden. Men det er flere folk på fredager. Glassbaren ser ut til å trekke mange besøkende nå, etter en organisatorisk bedring. Har dere merket noen nedgang/økning i antall medlemmer etter innføringen av kvalitetsreformen? Oppfølging, har dere noen formening om hvorfor? Fysikkforening: Antall medlemmer vi har kommer mye an på om vi har hatt noen spesielt store arrangementer. Men vi har hatt overraskende godt oppmøte på noen av arrangementene våre, og vi har aldri hatt flere som har vært interesserte i å være med i styret i Fysikkforeningen. De nye programstudentene er svært godt representert i styret vårt i dag. Dette tror vi delvis kan skyldes at man føler større tilhørighet gjennom et studieprogram, og delvis at vi (som nevnt tidligere) nå klarte å rekruttere medlemmer enklere allerede første semester, og det er jo nettopp da mange knytter de nettverkene de senere kommer til å holde seg innenfor. Når vi først hadde fått noen av de nye programstudentene innenfor har det nok ført til at det har vært lettere å få de andre til å stille opp på arrangementene. Clubstyret: Aktiviserer flere nå enn før, flere er delaktige og får tildelt forskjellige oppgaver. Prøver å organisere seg slik at det ikke påvirker fag. Prøver å inkludere flere og delegere ansvar. Bokcafeen: Tidligere ledere har hatt mange vakter. Dagens leder tar nå nesten ingen. Det går bedre, det går akkurat, men vi trenger flere fordi vi vil utvide åpningstidene. Ting er generelt bedre nå; bedre kontor med egne møbler, strukturen i styrearbeidet er bedre det har vi jobba mye med. Vi har også en mye bedre relasjon til selskapet (CNS) og en bedre forståelse av pengeflyten på huset. 5

6 SAIH Blindern: [Alle studenter er medlem i SAIH. Foreningen har ikke betalende medlemmer.] Nei. Det kom veldig mange på informasjonsmøtene våre både i høst og nå i vår. Vi er vel ca 20 aktive, jevnt over. SVFF: Det ble en økning på antallet medlemmer. Dette kan nok spores til at studentene er mer på Blindern. Eilert: DNS: Det er noe økning, og dette spores direkte til bekjentskaper. Det har vært færre medlemmer høsten 2003 enn det har vært tidligere. Det er ganske enkelt å skylde på reformen, men lite hensiktsmessig. Man kan si at reformen kan være delansvarlig, men man må også se på andre faktorer. At kjelleren var stengt store deler av høsten 2002 grunnet oppussing, kan ha hatt noe å si om saken. Samtidig har kjelleren fått et annet preg enn tidligere, noe som kan resultere i en endret målgruppe, og slikt kan ta tid å bygge opp. Den viktigste årsaken, spør du meg (og det gjør du intervjuobj. anm.) er hvordan blæstgruppa har fungert. Man kan ikke vente at noen som ikke er klar over tilbudet skal komme til foreningen. Der har foreningen en jobb å gjøre. Vi øker i antall medlemmer, men det er fordi i er blitt flinkere til å selge medlemskap og at vi har innført differensiering av prisene i baren som følger medlemskapet. Bokcafeen: Hvordan er engasjementet til de aktive? Snakker de mye om at faget sitt tar mye tid, føler de at de ikke får gjort jobben i foreningen eller er engasjementet stabilt(ingen endring fra tidligere)? Studio: Det er merkbart at fag er blitt en relevant del av idealistiske studenters hverdag i motsetning til tidligere år. Mye utenomsnakk dreier seg om innleveringer og eksamener samt hvor lite pensum man har fått lest. Mange aktive føler nok at de slites mellom lojaliteten til foreningen og studieprogresjonsspøkelset, med det resultat at studiene nedprioriteres til fordel for STUDiO. Det økte aktivitetsnivået som reformen har ført med seg har dermed gjort det nødvendig å planlegge fordelingen av tid mellom foreningen og studiene bedre, noe som er en positiv bieffekt. Vi har jobbet en del med å få et bevisst forhold til hvor mye tid man bruker på arbeid med STUDiO, for å få mer effektiv jobbing som gjør det mulig å kombinere et verv med studier. Dette er likevel svært personavhengig, noen er flinkere enn andre til å prioritere tiden sin riktig mens andre føler de tilbringer for mye tid på huset uten å gjøre noe konstruktivt. Det går igjen ut over motivasjonen at både studiene og STUDiO forsømmes. Fysikkforening: Endringen i antall obligatoriske innleveringer og lignende har ikke økt dramatisk for våre aktive etter innføringen av reformen. I enkelte perioder har det vært litt vrient å mobilisere på grunn av slike ting, men vi har prøvd å ikke legge viktige arrangementer til slike perioder, så det har stort sett gått greit. Ped. Profil: Delvis -, merker at det er mindre tid til ikke-møtene. Satt mer på kontoret og snakket om PPting før. Kan si at før kom PP først, nå kommer studiene først. Det er mange som er lei. Det er slitsomt med obliger. Vi rullerer på vaktene og folk kan bytte vakter med hverandre. Men vi mister ikke aktive mer enn før. Folk slutter pga. studier som før. Når det gjelder styremedlemmene er det forskjellig hvor mye de enkelte studerer og hvordan de organiserer studier og styrearbeidet. Marvin selv studerer ikke no særlig, men han får ikke trent heller. Det har med engasjement å gjøre, han jobber mye med Bokcafeen fordi det er trivelig fordi han har lyst; Vi har et vellykka prosjekt her. Andre har mye studier; hvis en har tre kurs har en tre obliger, da kan en forsvinne en uke eller to. Når organisasjonen er bedre, når styret fungerer bra blir det mindre å gjøre. Hvis organisasjonsformen er bra og det er dyktige folk i styret går det an å kombinere styrearbeid og studier. Studentteateret: Engasjementet varierer veldig blant de aktive. Noen er superaktive, mens andre sitter passive og venter på at andre skal ta initiativ til en produksjon (og rollene komme dettende ned i fanget på dem). Men teater tar mye tid det er alle innforstått med. Det er noen som har trukket seg fra prosjekter da nevner de ofte studier. De må f.eks. ta igjen fra forrige semester. De som sliter nevner studier som et problem. Skippertakenes tid er forbi. Teatervitenskap hvor mange av våre aktive går har en bra løsning. Her er det oppgaver hele veien, jevnt arbeid med eksamener hver 6 uke. (en gjør seg ferdig med kursene). Dette skaper forutsigbarhet og forenkler det frivillige arbeidet; gjør det lettere å planlegge. Tidligere var det mange produksjoner tidlig i semesteret og dødtid i eksamensperioden. Det var vanskelig å få plass til alle produksjonene. Nå er semesteret lenger og vi kan ha flere produksjoner, og ha dem lenger ut i semesteret. Folk er mer bevisste på studier nå. De legger opp øvelsesplanen i forhold til oppgaveinnleveringer. Fuglane skal ha en forestilling i Storsalen i mai! Men de ville kun ha to forestillinger bl.a. pga. at den faller i eksamenstiden. Men denne eksamensbolken er mindre enn tidligere.. Vi har fått flere folk fra Høyskolen (2-årige linjer; drama, kommunikasjon); de 6

7 kan se på en forestilling som en praktisk eksamen i regi. Hvordan oppfatter dere de aktives (funksjonærene) motivasjon til å være med i foreningen? De vil være med. Det er flest skuespillere. Mange vil prøve seg litt. De er interesserte i teaterfaget og i regi og produksjon. Og prosjektarbeid. Det er auditions åpne for alle medlemmer på hver produksjon. SAIH Blindern: Vi har noe aktivitet på dagtid stands og annet informasjonsarbeid som av og til er vanskelig å få folk til. Og en hører oftere enn før at jeg har en innlevering. Men det er litt fagavhengig. Alle snakker om studier. Men det handler vel mye om hvordan en prioriterer og hva slags innstilling en har om en tar seg tid til å være aktiv i foreningen. SVFF: En del føler det går utover det faglige. Foreningen har fått flere seriøse aktive medlemmer, ikke like mange som drikker øl mange ganger i uka. Som tidligere, er det veldig varierende arbeidsmengde i de ulike kursene, og på de ulike instituttene. En del 10-studiepoengskurs har i dag samme arbeidsmengde som det tilsvarende gamle 5-vektallskurset. De mest aktive klager ikke, men jeg har hørt andre si dette. Jeg har også registrert at folk har klaget til fagutvalgene på grunn av dette. DNS: Undervisningen binder opp mye tid. Selv om den ikke er obligatorisk i praksis noen steder virker det som om folk føler at den er mer obligatorisk nå. Det er også tydelig at det er mye mer jobb med studiene i begynnelsen av semesteret og vi merker at folk trekker seg på grunn av dette. Nestlederen i DNS trekker seg nå, halvveis i vervperioden, pga. studiene. Verv som tar mye tid er i åpenbar konflikt med studiepresset. De som velger bort studiene er på huset mye. De som velger å fokusere på studiene har veldig mye dårlig samvittighet. Type forening har også noe å si. Med mer undervisning og innleveringer blir det mindre tid å fylle opp med sosiale aktiviteter, og folk må prioritere fritiden sin. De foreningene hvor folk driver med sin genuine interesse vil slite mindre med rekruttering (Radio Nova har alltid nok folk) Særinteresser dyrkes uansett. Mens foreninger som driver bardrift sliter under dette og har til tider vanskeligheter med å skaffe folk til å tappe øl. Det var en stor dødperiode for disse foreningene i oktober det var noen få sjeler som holdt ut og de har også hatt vanskeligheter med rekruttering i begynnelsen av dette semesteret. Kanskje blir slike funksjonæroppgaver lettere å fylle for fakultetskjellerne, nå når student og studie(program)sted blir knyttet tettere sammen. Chateau Neuf er noe annerledes enn de andre universitetsbyggene på mange måter! men også i den forstand at studentene ikke forbinder det med sitt fakultet og dermed sin fakultetskjeller, hvor de kan ta i et tak. Det blir også mindre tid for de frivillige til å henge rundt på huset og være sosiale med hverandre. Hva er motivasjonen til å jobbe i styret? Studio: Styret og staben i festivalen er genuint interesserte i det de driver med. Siden personer er handplukket til verv, er vi til en viss grad sikret at rett person er på rett sted og at de er klare for å gjøre en skikkelig innsats. De fleste brenner enten for festivalen som institusjon eller for det arbeidet de får mulighet til å drive med i festivalen, det være seg booking, bararbeid eller webdesign, for å nevne noen. Fysikkforening: Her er det nok mange ulike oppfatninger. Først og fremst har vi et svært godt internt miljø. De aktive i styret får fast lesesalsplass, og mange tilbringer svært mye tid sammen også utenfor styremøtene. Det er en fryktelig klisjé, men det er litt sånn en-eneste-stor-familie-greie. Dette tror jeg også synes fra utsiden. Det vi gjør er ikke så fantastisk flott å ha på CVen eller så utrolig interessant at folk gidder å være med hvis det ikke hadde vært for det sosiale miljøet. Dette har ikke endret seg ved innføringen av reformen. Bokcafeen: Det er enda mer gøy. En får være med å bestemme litt, innflytelse på egen organisasjon. Mange har lyst til å være med i styret for å skape endring. Dessuten er læring en motivasjon (økonomi, motivere andre, få kunnskap). CVen er vel viktig også. Studentteateret: Styremedlemmene kommer fra egne medlemmer. Regissører og produsenter blir ofte spurt om å stille. Men mange vet ikke hva styret er og gjør. Det er vanskelig å sette ord på. En valgkomite bør være aktiv hele semesteret (ikke som nå, kun når det nærmer seg valg). Vi har en Kjernegruppe som består av styret og produksjonsledere. Tidligere hadde nestleder ansvar for å følge opp alle produksjonene nå har vi delt på det slik at alle styremedlemmene har ansvar for én hver. Vi har et nytt verv; Kontoransvarlig det vervet fungerer som en slags sekretær og dette fungerer bra organisatorisk. Styremedlemmene er i ca ett år. De blir ikke utslitte av det. Nå vurderer vi å åpne for at det skal være mulig å stille til gjenvalg i ett semester til (dvs at en slipper å sitte et helt år til hvis en vil sitte i styret litt til etter endt periode). SAIH Blindern: Det er gøy og spennende. En møter hyggelige mennesker. En ser resultater av det arbeidet en engasjerer seg i. Det er fint å ha noe annet ved siden av studiene. Og en lærer utrolig mye 7

8 SVFF: Eilert: DNS: organisasjon, arrangementsavvikling, oppfølging og ansvarstaking. Det er viktig at det ikke blir alt for mye praktisk arbeid slik at en glemmer hva det er vi egentlig driver med utviklingsproblematikk. Når det gjelder annen opplæring har SAIH sentralt et vårseminar som tar opp et spesifikt tema Det pleier å være veldig fint og lærerikt. Og på høsten er det et seminar i egen organisasjonsopplæring. Mye av motivasjonen heller nok mot det sosiale, arbeidet gir verdifull erfaring og det finnes selvfølgelig noen cv-ryttere. Positivt å arrangere noe, samt billig øl. Det er kanskje noen som er mindre motivert enn andre. Personlig har jeg tro på at de fleste blir motivert av å få mer ansvar. Folk blir også motivert av at det de gjør gir mening, og av at de ser konsekvensene av det de gjør. Det er vel ofte slik at når folk blir spurt vitner det om anerkjennelse og at andre mener at du er en bra person; ros og tillit er viktige ting for mennesker. Være med å bidra med noe. Lære og få relevant erfaring. En får prøvd seg i en voksen rolle tidlig i livet. Det er en stor utfordring å lede en organisasjon av denne størrelsen. Hvordan oppfatter dere de aktives(funksjonærene) motivasjon til å være med i foreningen? Studio: Det var ikke noe problem med å få folk til å jobbe under festivalen i fjor, interessen fra folk som ville bli funksjonærer var kjempestor. Bokcafeen: Noen vil lære å stå i bar. Andre syns det høres spennende ut med Studentersamfundet. En får venner, kjærester, en omgangskrets. Det er hyggelig å kunne hilse når en treffer folk på Blindern. Få en Cheers-følelse. En har det gøy, har fester, drar på hytteturer og Gallamiddager. Kvalitetsreformen sier at du skal være student, Marvin sier at du skal være frivillig. Godt spørsmål. Det er ofte tungt å få med nye medlemmer på våre interne arrangementer. Når man først er kommet over denne hindringen, og er mer med i foreningen, er det lettere å forstå at man blir motivert av samholdet. Vi jobber en del med å dra de nye funksjonærene med, og vi kan sikkert bli bedre på det. Det er også motivasjonsfaktorer utover dette, men jeg har ikke sett folk avansere i rekkene uten at de har kommet seg på interne arr. Aktivitet/økonomi Hvordan er aktiviteten til foreningen nå i forhold til i fjor? (da tenker vi på interne arrangementer, prosjekter, utadrettede arrangementer) (er det samme nivå, lavere, høyere..) Hvis det er merkbart forskjell fra tidligere, hva tror dere grunnen er? Studio: Aktiviteten er høyere enn i fjor på samme tid. Det skyldes nok at vi har omorganisert organisasjonen for å fungere bedre, noe som igjen har ført til at vi har kommet tidligere i gang med arbeidet enn fjorårets styre. Det foregår et bevisst arbeid med større prosjekter fra årets styre, noe som til dels kan spores tilbake til den nye organisasjonsmodellen som gir de forskjellige vervene større handlingsrom enn før. I tillegg har enkeltpersoner i organisasjonen vist en stor interesse for nyskapning og økt aktivitet. Studentteateret: Vi har lite interne arrangementer. Vi åpner nå premierefestene for alle medlemmene, men det er litt vanskelig å få folk til å komme. Vi har hatt noen kurs (Scenografi, scenekamp, lyskurs) vi har et samarbeid med Romerike folkehøyskole på dette. Men det er lite oppmøte, selv om alle ønsker seg kursing. Kanskje vi må formalisere mer og sette faste datoer på kursene? Og Huset Kurset er en fin ting; det bør være hvert semester. Det var fint med egne foreningskurs først og organisasjonskurs felles etterpå. Styret er på hyttetur i begynnelsen av hvert semester. Et styrekurs [ferdigpakke] ville vært bra. Hvis det er endringer i aktivitet, merker foreningen også endringer i økonomien? Studio: Økonomien i år er også mye mer stabil enn tidligere siden vi har knyttet til oss profesjonelle markedskommunikatører. Dette gjør at vi kan stå mye sterkere økonomisk og dermed tørre å ta større økonomiske risikoer. Fysikkforening: Noe bedre økonomi. Det er noe lettere å skaffe pengestøtte til enkeltarrangementer etter innføringen av studieprogrammer. Vi har et godt samarbeid med programstyrene for 8