Årsberetning Analyse av regnskap 2014

Transkript

1 Årsberetning 2014 Analyse av regnskap

2 2

3 Innhold 1 Innledning Driftsregnskapet Netto driftsutgifter og avvik per sektor Driftsresultat Netto driftsresultat Skatt og rammetilskudd i Finansforvaltningen Kompensasjon for merverdiavgift (mva) Pensjon Investering Balansen Likestilling, etikk og sykefravær Internkontroll Politiske styringsorganer, sektor Kontrollorganer, sektor Utdanning sektor Tannhelseetaten sektor Kultur, sektor Samferdsel, sektor Næring, sektor Stab- og støttefunksjoner, sektor Stabssjefen Drifts- og utbyggingssenteret Personal- og organisasjonssenteret Økonomisenteret IT-senteret Sektorovergripende poster, sektor

4 1 Innledning Fylkesrådet Fusdahl som utgår fra partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, tiltrådte 8.januar For første gang har et rent ikke-sosialistisk fylkesråd hatt ansvaret for den daglige driften av Troms fylkeskommune. Samarbeidet er fundert på fylkestingets budsjettvedtak for 2014 samt samarbeidsavtalen mellom partiene i fylkesrådet og Kystpartiet, og fylkesrådets tiltredelseserklæring «Viktige veivalg for Troms», som ble presentert i fylkestingets samling i mars Balanse i drift gjennom utgiftskontroll og effektivisering i alle deler av fylkeskommunens driftsområder, igangsetting av store løft på samferdsel og gjennomgang av tilbudsstruktur i videregående skoler har vært de viktigste arbeidsoppgavene for fylkesrådet i I tillegg har det vært viktig å sikre ro omkring fylkeskommunens tjenestetilbud etter en turbulent periode særlig mot slutten av Fylkeskommunens omdømme bygges ved å levere gode og forutsigbare tjenester til innbyggerne i fylket. Det er gledelig at Troms fylkeskommunes regnskap for 2014 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 92,7 millioner kroner i forhold til budsjettet for året. I budsjettet var det lagt inn 40 millioner kroner fra disposisjonsfond. Dette viser at fylkeskommunen kan omstilles uten at tjenesteproduksjonen berøres i for stor grad. Fylkesrådet ønsker å berømme de ansatte i fylkeskommunen for innsatsen! Stortingets vedtak om å endre inntektssystemet fra 2015 har økt behovet for at fylkeskommunen tilpasser driftsnivået og investerer i prosjekter som på sikt kan redusere fylkeskommunens løpende utgifter. Det er gledelig å se at arbeidet med nye skolebygg i Tromsø, Finnsnes og Bardufoss er i rute og i tråd med planene: Verkstedbygg ved Senja videregående skole vil være ferdigstilt til skolestart 2016, nye Bardufoss Høgtun til høsten 2017, og nye Breivika, fusjonert med Tromsø maritime planlegges å stå klar høsten Fra høsten 2015 vil tilbudsjusteringene i videregående skole føre til ytterligere driftsreduksjoner. Ungdomskullene er på tur ned, noe som krever balanserte tilpasninger. Lavere elevtall medfører lavere statlige overføringer til utdanningsformål. Fylkesrådet har fulgt opp fylkestingets vedtak fra desember 2013 der man la til grunn at skolestrukturen i fylket ikke skulle endres. Av fylkeskommunens sektorer er det samferdsel som, i tråd med fylkesrådets satsingsområder, hadde den største økningen i budsjettrammen for Samferdselsbudsjettet utgjorde 44,5 prosent av driftsbudsjettet i 2014 totale økonomien mot 40,9 i Fylkesrådet vil fortsatt prioritere de store sektorene: Utdanning og samferdsel. Årsberetningen viser med all tydelighet at dette ble gjort i Et vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet på mellom 6 og 8 mrd. kroner samt utfordringer i forhold til rassikring, behov for forbedring av fremkommelighet for en økende næringstransport, utvikling av bo og arbeidsmarkedsregioner og ambisjoner om økt bruk av kollektivtransport, er nødvendige, men krevende utfordringer å løse innenfor stramme økonomiske rammer. 4

5 I tråd med fylkestingets vedtak startet arbeidet med Bjarkøyforbindelsene opp høsten Oppstarten av Langsundforbindelsen er forskjøvet i påvente av nødvendige avklaringer fra Storting og regjering, knyttet til fergeavløsningsordning og bompengeproposisjon våren I 2014 ble offisiell åpning av viktige rassikringstiltak i Torskenpakken, som Gryllefjordbrua og Ballesvikskartunnelen på Fv. 86 foretatt, og en er i gang med rassikring ved Kapervatn på Fv Videre har man nådd viktige milepæler i 2014, med oppstarten av Harstadpakken og framdrift i forhold til realisering av tiltak i Transportnett Tromsø, med blant annet ny Kvaløyforbindelse. Gjennom dette og blant annet vedtak om planlegging av Ullsfjordforbindelsen, er man i gang med viktig grep for morgendagens infrastruktur. Troms fylkeskommune driver et aktivt regionalt utviklingsarbeid gjennom å bidra til markedsføring og samhandling med private bedrifter i forbindelse med f.eks. Nor- Fishing 2014 og Xplore North Involveringen i Arctic Race of Norway er også med på å skape arenaer der politikk, næringsliv og samarbeid er temaer. Fylkeskommunen har gjennom virkemiddelapparatet og viktig rådgivning fra næringsetaten bidratt til store og viktige kommunale og samfunnsmessige investeringer som har stor betydning for folk flest. Vannverksutbygging, bredbånd, næringsareal og utbygging av kaier til næringsformål er kommunale grunnlagsinvesteringer som skaper lønnsomhet og konkurransekraft og kvalitet. Blant planer som er vedtatt kan man nevne mineralstrategi, petroleumsstrategi, regional landbruksplan og det er påbegynt flere som skal vedtas Troms fylkeskommune er det fylket i landet som i 2014 har kommet lengst i det landsomfattende nasjonale «skilte-prosjektet» der turløyper er merket og skiltet slik at alle kan orientere seg i naturen på en trygg måte. Satsing på barn og unge er økt med større bidrag til ungdommens kulturmønstring og etablering av nytt Newton-rom. Troms fylkeskommune ble i 2014 internasjonalt godkjent som et Safe Community fylke, og det gjøres et viktig og godt arbeid på ulykkes- og skadeforebyggende arbeid. Fylkeskommunen satset sterkt på kulturnæringer i Troms ved å bidra til utvikling i filmområdet samt etablere et kulturnæringsfond for hele Troms i samarbeid med Innovasjon Troms. Grunnlovsseilasen 2014 var en av de viktigste satsingene innenfor kulturfeltet i Troms dette året og et av de største og viktigste prosjektene i hele den nasjonale markeringen av grunnlovsjubileet. I årsberetningen for 2014 er regnskapstall og avvik i forhold til budsjett analysert og kommentert. Dette er et viktig redskap i arbeidet med oppfølging av fylkeskommunens økonomi gjennom 2015, og bakgrunn for arbeidet med budsjett for 2016 og økonomiplan Line Fusdahl Fylkesrådsleder 5

6 2 Driftsregnskapet 2.1 Netto driftsutgifter og avvik per sektor I tabellen nedenfor er Troms fylkeskommunes driftsregnskap og budsjett per sektor gjengitt. Tabell Troms fylkeskommunes driftsregnskap- og budsjett. I 1000 kr Vedtatt Regulert Avvik i % Regnskap 2013 budsjett 2014 budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik 2014 av budsjett Politiske styringsorganer ,7 % Kontrollorganer ,3 % Stab og støttefunksjoner ,9 % Utdanning ,7 % Tannhelse ,9 % Kultur ,7 % Samferdsel og miljø ,9 % Næring ,5 % SUM FAGSEKTORENE ,1 % Sektorovergripende poster ex. regnskapsresultat ,4 % Regnskapsresultat SUM Regnskapet for 2014 for Troms fylkeskommune ble avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk på 92,749 mill. kroner i forhold til regulert budsjett. Det har vært stort fokus på utgiftskontroll og effektivisering gjennom året da økonomien i inneværende økonomiplanperiode og prognosene videre fremover er stram med tap av inntekter som følge av nytt inntektssystem for fylkeskommunene. Regnskapsresultatet alene er ikke en indikator på hvor sunn økonomisk drift en kommune/fylkeskommune har. Bruk og/eller avsetning til disposisjonsfond samt egenkapital til investeringer gjennom året er vel så viktig faktorer. Troms fylkeskommune brukte i 2014 netto 44,5 mill. kroner av tidligere års avsetning til disposisjonsfond. Dermed er driftsresultatet for 2014 vel 48 mill. kroner. Overføring fra drift til investering var 46 mill. kroner hvorav 22 mill. kroner var skjønnsmidler fra KMD knyttet til Bjarkøyforbindelsen, 5 mill. kroner til fergekaier og resten mindre overføring fra drift til mindre investeringer som etter kommuneloven skal føres i investering, men som ikke er vedtatt at fylkestinget. Driftssektorene har et mindreforbruk på 83,369 mill. kroner. Utdanning og samferdsel har mest mindreforbruk i kroner med henholdsvis 28,3 og 23,2 mill. Sett i forhold til regulert budsjett har Stab og støttefunksjoner og næring størst mindreforbruk. Utdanningssektoren har i løpet av de siste årene hatt et gjennomsnittlig merforbruk på om lag 15,0 mill. kroner pr. år. I 2014 har det vært viktig for fylkesrådet å levere et resultat som er i økonomisk balanse. I økonomiplanen for vedtok fylkestinget å redusere utdanningssektorens budsjett med 30 mill. kroner, fra og med I den forbindelse har fylkesrådet hatt stort fokus på å tilpasse aktiviteten i utdanningssektoren i forhold til den kommende reduserte budsjettrammen, og implementering av innsparingene som ble vedtatt i fylkestingssak 42/14, startet umiddelbart. I tillegg var det forsinkelser i endel prosesser slik at utgiften først kommer i Mindreforbruket ble på 28 mill. kroner om lag på nivå med tilleggsbevilgningen for

7 På samferdsel skyldes mindreforbruket i hovedsak at en større andel av utgiftene var merverdiavgiftsbelagte enn det som var budsjettert. I tillegg førte også periodiseringer rundt forrige årsskifte til at en del utgifter ble utgiftsført i 2013, mens merverdiavgiften først ble utgiftsført og kompensert i Resterende mindreutgift på knapt 8 mill. kroner skyldes hovedsakelig forsinkelser i større vedlikeholdsprosjekter. Disse er det knyttet bindinger til og utgiften kommer i På stab og støttefunksjoner er mindreforbruket i hovedsak knyttet til lavere strømutgifter, forsikringer, vakanser og utsatte utredninger og planprogram. Regnskapsførte utgifter på driftssektorene var 2,659 mrd. kroner. Regnskapet for fagsektorene viser mindreforbruk i forhold til regulert budsjett på 83,3 mill. kroner. Fordeling av driftsutgiftene er vist i figuren nedenfor. Figur Fordeling driftsutgift per sektor i Tall fra 2013 i parentes. Utgiftene til videregående opplæring og samferdsel utgjør nesten 85 prosent av fylkeskommunens netto driftsutgifter med en andel på henholdsvis 44,5 og 39,8 prosent. Andelen til samferdsel har øket med 3,6 prosentpoeng fra 2013 til Dette skyldes styrking av vegvedlikeholdet over statsbudsjettet, refordeling av investeringsmidler forvaltningsreformen og styrking av rammen til kollektivtrafikken (overføring til TFT FKF). Andelen til utdanning er redusert med 1,1 prosentpoeng. Øvrige sektorer, inkludert administrasjon og politisk styring, utgjør til sammen 15 prosent av utgiftene. Andelen er redusert fra 2013 som følge av styrkingen av samferdsel. Størst reduksjon har stab og støtte med 1 prosentpoeng. 7

8 2.2 Driftsresultat Troms fylkeskommunes driftsregnskap fordelt på ulike utgifts- og inntektsposter er vist i tabellen nedenfor. Tabell Troms fylkeskommunes driftsregnskap. I 1000 kroner. Regnskap 2014 Vedtatt budsjett 2014 Regulert budsjett 2014 Avvik Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsford Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk Driftsregnskapet ble avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk på 92,749 mill. kroner. Det er betydelige avvik mellom budsjett og regnskap på en del poster. Hovedtyngden av avvikene både på inntekts- og utgiftssiden skyldes at det på noen områder ikke er lagt inn budsjett i økonomisystemet og på noen områder er det ikke fulgt opp med 8

9 budsjettreguleringer gjennom året. Årsaken til dette er til dels at brukes andre verktøy eller systemer for økonomi- og aktivitetsstyring enn økonomisystemet. I andre tilfeller er det ikke god nok informasjon til å budsjettere korrekt før veldig sent på året. Fylkesrådet vil ha trykk på å bedre rutinene knyttet til budsjettering og regulering i økonomisystemet. Det er også avvik i forhold til reelt mer- eller mindreforbruk. Regnskapet viser at driftsinntektene ble 64,4 mill. kroner høyere enn budsjettert. Hvorav posten «Overføringer med krav om motytelse» (refusjoner) er 139 mill. kroner høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak høyere mva-kompensasjon, sykelønnsrefusjon, oppgjør for gjesteelever, refusjoner fra kommuner og fylkeskommuner (hovedsakelig samferdselsprosjekter), prosjektmidler fra staten, refusjoner fra staten (hovedsakelig refusjon for utførte tjenester knyttet til virksomhet i TANN-bygget) og interne overføringer RDA- og RUP-midler. Andre salgsinntekter er 13,6 mill. kroner høyere enn budsjettert. Merinntekten er fordelt med mindre beløp på flere områder (parkeringsleie, leieinntekter lokaler, kantinesalg, kursinntekter m.m.) Andre statlige overføringer ble 75,7 mill. kroner lavere enn budsjettert. Avviket er i sin helhet knyttet til regional utviklingsmidler, og skyldes reduksjon i RUP- og RDA-midler. Regnskapsførte driftsutgifter var 16,7 mill. kroner høyere enn budsjettert. Merutgiftene i forhold til regulert budsjett er knyttet til kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon samt lønns- og sosiale utgifter. Avviket på lønn og sosiale utgifter var vel 15 mill. kroner og er i all hovedsak på tannhelse og er knyttet til at lønnskostnader til oppdragsvirksomhet (Universitetstannklinikken og deler av TKNN) ikke er budsjettert. Avviket på 27 mill. kroner på kjøp av tjenester som erstatter egen tjenesteproduksjon, er i hovedsakelig knyttet til lærling og undervisning til barn/ungdom i barnevernsinstitusjon. Avviket skyldes reelt merforbruk samt at grunnlaget for budsjettering ikke er godt nok tidlig på året. Avviket mellom budsjett og regnskap for kjøp av tjenester som inngår i egen tjenesteproduksjon, er et mindreforbruk på til sammen 17 mill. kroner. Avviket skyldes lavere overføring til SVV enn budsjettert som følge av større andel av utgiftene var merverdiavgiftsbelagte enn det som var budsjettert og periodiseringer rundt forrige årsskifte til at en del utgifter ble utgiftsført i 2013, mens merverdiavgiften først ble utgiftsført og kompensert i I tillegg var det på knapt 8 mill. kroner i mindreforbruk som skyldes hovedsakelig forsinkelser i større vedlikeholdsprosjekter. Eksterne finansinntekter ble 21 mill. kroner høyere enn budsjettert. Det skyldes ikkebudsjetterte renteswap-inntekter samt renteinntekter av fondsmidler (regionale utviklingsmidler og spillemidler). Renteinntekter knyttet til ubrukte regionale utviklingsmidler og spillemidler skal tilbakeføres til formålet og påvirker ikke netto budsjett eller regnskap for fylkeskommunen. Netto driftsresultat er 26,791 mill. kroner. Dette er 68 mill. kroner bedre enn budsjettert da det var budsjettert med negativt netto driftsresultat på 41 mill. kroner i Årsaken ligger i mindreforbruk og merinntekter. Se nærmere om netto driftsresultat under kap

10 Avsetningen til bundne fonds er 105,7 mill. kroner, og er hovedsakelig knyttet til RUP-, RDA- og spillemidler. Bruken av bundne fonds er i hovedsak knyttet til de samme midlene, og var 171,7 mill. kroner i Avviket mellom budsjett og regnskap når det gjelder avsetning til/bruk av bundne driftsfond, skyldes i all hovedsak at slik fondsavsetning bare unntaksvis budsjetteres, da behovet ofte er klart svært sent i regnskapsåret. Avsetning til og bruk av disposisjonsfond er i tråd med fylkestingets vedtak i sak 90/13, 58/14 og 79/14 samt fylkesrådssak 226/14. Avsetning til disposisjonsfond var 3,8 mill. kroner. Bruk av disposisjonsfond var på 48,3 mill. kroner. Bruk av mindreforbruket på 1,613 mill. kroner fra 2013 er budsjettert og regnskapsført i tråd med fylkestingets vedtak i sak 40/14. Sammensetning av utgifter og inntekter I figur og vises fordelingen av driftsinntekter og driftsutgifter (ekskl. avskrivninger, motpost avskrivninger samt interne finansieringstransaksjoner). Figur Fordeling av driftsutgifter Tall fra 2013 i parentes. Av figur sees at lønnsutgiftene utgjør 27,9 prosent i Troms. Dette er en relativt liten andel til lønnsutgifter sett i lys av at vi er en kunnskaps- og arbeidsintensiv organisasjon. Dette skyldes kjøp av tjenester til kollektivtrafikk og veg samt store øremerkede overføringer fra staten som fylkeskommunen sender videre (hovedsakelig RUP, RDA og spillemidler). Andelen til lønn er gått ned med 1,1 prosent siden Overføringer til andre utgjør 35,3 prosent av utgiftene til fylkeskommunen, og økte med 1,3 prosentpoeng fra Dette skyldes lavere utbetaling til næringsformål enn i Andelen til kjøp av varer og tjenester som inngår i egen tjenesteproduksjon og som erstatter egen tjenesteproduksjon, utgjør henholdsvis 21,8 og 5,2 prosent. Føring av utgifter til kollektivtrafikk ble tidligere ført på kjøp 10

11 av tjenester som inngår i fylkeskommunal tjenesteproduksjon. Dette er fra 2013 ført på poster for overføringer. Kjøp av varer og tjenester som erstatter egen tjenesteproduksjon kan i stor grad tilskrives samferdsel, men også utdanning har relativt høyt kjøp av tjenester hovedsakelig knyttet til lærlingordningen. Figur Fordeling av driftsinntekter Tall fra 2013 i parentes. Figur viser fordelingen av driftsinntektene. Den største inntektsposten er rammetilskudd fra staten som utgjør 53 prosent av inntektene. Skatteinntekter utgjør 20,9 prosent. Andelen av inntekter som tilskrives rammetilskudd har øker med 2,7 prosentpoeng fra 2013 og skyldes styrking av vegvedlikeholdet og refordeling investeringsmidler forvaltningsreformen som ble utbetalt som rammetilskudd. 2.3 Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser fylkeskommunens evne til å foreta avsetninger til fond og egenkapital til investeringer etter at samtlige driftsutgifter og nettoutgifter til renter og avdrag på lån er dekket. Netto driftsresultat er dermed en sentral størrelse når det gjelder å bedømme fylkeskommunens «økonomiske helsetilstand». Netto driftsresultat var 26,79 mill. kroner i Etter at fylkeskommunene fikk en mer sentral rolle som regional utviklingsaktør og innføring av RDA-midler har fylkeskommunen hatt store øremerkede statstilskudd hvor overføringene fra staten inntektsføres et år mens utbetalingen av pengene i stor grad strekker seg over flere år. Dette medfører at det brukes og avsettes store summer til bundne fonds hvert år. Når det er stor differanse mellom hva som er brukt og hva som er avsatt til bundne fonds, svekkes netto 11

12 driftsresultat sin soliditet som en god indikator på økonomisk handlefrihet. I disse tilfellene burde netto driftsresultat vært korrigert for bruk og avsetning til bundne fonds. I Troms fylkeskommune har differansen i nevnte størrelser vært så stor at det er valgt å korrigere netto driftsresultat for bruk og avsetning til bundne fonds. Denne korrigeringen øker netto driftsresultat fra 26,8 til 94,4 mill. kroner i Korrigeringen er vist i tabell Tabell Korrigert netto driftsresultat. I kroner 2014 Netto driftsresultat iht. årsregnskapet Bruk av bundne fond Avsetning til bundne fond /+ Bruk-/dekning av tidligere års regnskapsm.mindre-/merforbruk /+ Uvanlige gevinster eller tap fra salg av finansielle anleggsmidler 0 Korrigert netto driftsresultat Teknisk beregningsutvalg for kommune-sektoren og KMD regner netto driftsresultat som hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren, og anbefaler fra 2014 at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene over tid bør være 4 prosent. Før 2014 var anbefalt norm at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene over tid burde være 3 prosent. Normtallet er hevet med 1 prosent grunnet utvidete nasjonale rentekompensasjonsordninger innenfor samferdselssektoren. Korrigert netto driftsresultat i prosent av driftsutgifter er 2,6 prosent i Resultatet for årene er vist i figuren under. Figur Korrigert netto driftsresultat i prosent av brutto driftsutgifter. Troms fylkeskommune. 12

13 Av figur sees at Troms fylkeskommune har hatt positive korrigerte netto driftsresultat de siste fem årene. I perioden hadde fylkeskommunen resultater som ligger over 4 prosent, mens resultatet i 2013 lå betydelig under anbefalingen på 4 prosent. Også for 2014 ligger fylkeskommunen under det oppjusterte normtallet på 4 prosent. 2.4 Skatt og rammetilskudd i 2014 Det ble inntektsført 2,732 mrd. kroner i skatt og rammetilskudd for Troms fylkeskommune i Av dette utgjorde rammetilskuddet 1,868 mrd. kroner. Avviket mellom regnskapet og regulert budsjett var 4,1 mill. kroner. Dette er vist i tabell nedenfor. Tabell Frie inntekter for Troms fylkeskommune. I 1000 kroner. Vedtatt Regulert budsjett budsjett Regnskap Avvik Avvik i % Rammetilskudd ,0 % Inntektsutjevning ,7 % Fylkesskatt ,2 % SUM ,2 % Rammetilskudd Budsjettert rammetilskudd ble oppjustert med om lag 35 mill. kroner i løpet av året. Hovedårsaken til reguleringen er knyttet til innbetaling av skjønnstilskudd til Bjarkøyforbindelsen. Skatt og inntektsutjevning Skatteinngangen og inntektsutjevningen ble tilsammen 4,9 mill. kroner lavere enn regulert budsjett. Dette skyldes at skatteinngangen på landsbasis ble lavere i 2014 enn lagt til grunn i statsbudsjettet for 2015 som var grunnlag for siste budsjettregulering. Skatt og inntektsutjevningen for 2014 ble nedjustert både i revidert nasjonalbudsjett for 2014 og statsbudsjettet for Finansforvaltningen I henhold til Troms fylkeskommunes finansreglement 1 skal det hvert år fremlegges en finansiell årsrapport for fylkestinget, som egen sak i marstinget det påfølgende år 2. Denne har primært fokus på om forvaltningen av likvide midler og låneporteføljen er innenfor risikorammene i finansreglementet. Tidligere inneholdt årsberetningen en detaljert beskrivelse av gjeldsforvaltningen, mv. Denne er fra 2010 flyttet til finansiell årsrapport. Finansiell årsrapport 2014 synliggjør at: 1 Vedtatt av fylkestinget i sak 91/14. 2 I tillegg er det i gjeldende finansreglement lagt opp til en løpende tertialvis finansrapportering. Tertialrapportene inngår som en del av budsjettoppfølgingssakene pr og

14 (1) Forvaltningen av kortsiktige likvide midler samt låneporteføljen ligger innenfor risikorammene i finansreglementet og (2) Fylkeskommunen har kapasitet til å tåle mulige finansielle tap som følger av en merkbar endring i rentenivået. Aksjeutbytte Fylkestinget vedtok i sak 90/13 å budsjettere med aksjeutbytte på 1,5 mill. kroner fra Ymber AS (tidligere Nord-Troms Kraftlag AS). Inntektsført aksjeutbytte i 2014 ble 2,25 mill. kroner med henholdsvis 1,67 mill. kroner fra Ymber AS og 0,58 mill. kroner fra Gjensidigestiftelsen. Renteinntekter Troms fylkeskommune har regnskapsført totalt 25,6 mill. kroner i renteinntekter i 2014, jfr. tabell Tabell Troms fylkeskommune, renteinntekter i Tall i 1000 kroner. Konto (T) Regnskap Renter av bankinnskudd Renter av fondsmidler -12 Renter av obligasjoner 0 Renteswap (rentebytteavtaler) inntekter Diverse renteinntekter -72 Sum Renteinntektene består i hovedsak av renter av bankinnskudd og inntekter fra rentebytteavtaler, henholdsvis 17,7 og 7,8 mill. kroner. Rentebytteavtaler omtales nærmere i avsnittet under, der inntekter og utgifter på rentebytteavtalene sees i sammenheng med låneporteføljens ordinære renteutgifter. Rente- og avdragsutgifter Låneporteføljens rente- og avdragsutgifter i 2014 er 133,7 mill. kroner, hvorav renter utgjør 45,3 og avdrag 88,4 mill. kroner. For å få frem faktisk renteutgift for låneporteføljen må samlede renteutgifter i 2014, det vil si 45,3 mill. kroner, korrigeres for effekten av etablerte rentebytteavtaler. Fylkeskommunens netto utgifter knyttet til rentebytteavtaler er 9,9 mill. kroner. Av dette utgjør inntekter 7,8 og utgifter 17,7 mill. kroner. Korrigert renteutgift for låneporteføljen i 2014 ble dermed 55,2 mill. kroner, som er summen av regnskapsførte renter og netto renteutgift for rentebytteavtalene. I figur er utviklingen i netto renteutgifter og avdrag som andel av de frie inntektene de tre siste årene, vist. Rente- og avdragsbelastningen har øket fra 4,0 til 4,6 prosent på to år. Landsgjennomsnittet for fylkeskommunene utenom Oslo var på i underkant av 4 prosent i 2013 (siste offisielle regnskapstall), og hadde da falt noe fra

15 Figur Utvikling andel netto finansutgifter av frie inntekter Fylkesvis sammenligning Figur viser netto lånegjeld i kroner pr. innbygger i de tre nordligste fylkeskommunene og landsgjennomsnittet utenom Oslo. Ved utgangen av 2014 har Finnmark markant høyest netto lånegjeld med kr pr. innbygger, mens Troms har nest høyest lånegjeld med kr pr. innbygger. Videre følger Nordland og landsgjennomsnittet utenom Oslo henholdsvis med kr og 8776 per innbygger. Lånegjelden pr. innbygger øker fra 2013 til 2014 i alle de nordligste fylkene og også for landsgjennomsnittet utenom Oslo. Figur Netto lånegjeld i kroner per innbygger, 2013 og Finnmark Troms Nordland Landsgj.sn. u. Oslo Kilde: Ureviderte KOSTRA-tall pr fra Statistisk sentralbyrå 15

16 2.6 Kompensasjon for merverdiavgift (mva) Tabell Avvik kompensasjon merverdiavgift per sektor (beløp i 1000 kroner). Sektor Regulert Regnskap budsjett Avvik 2014 Avvik Politiske styringsorganer Kontrollorganer Stab- og støttefunksjoner Utdanning Tannhelse Kultur Samferdsel Næring Sektorovergripende poster SUM kompensasjon driftsutgifter Investeringer SUM kompensasjon totalt Avvik med negativt fortegn viser mindreinntekt i forhold til budsjettet kompensasjon for merverdiavgift (mva-kompensasjon) mens positivt fortegn viser merinntekt. Som det fremgår av tabellen oppnår fylkeskommunen samlet mer enn den budsjetterte inntekten med totalt 19,4 mill. kroner. I drift er det en merinntekt på 22,2 mill. kroner mens det er en mindreinntekt på vel 2,9 mill. kroner fra investeringer. Innenfor drift er det en økning fra i fjor på 1,8 mill. kroner, og investeringer har en nedgang fra 2013 til 2014 på 10,3 mill. kroner. Ved innføring av ordningen i 2004 ble fylkeskommunen trukket omtrent 70 mill. kroner i rammetilskuddet, som det var forventet at fylkeskommunen i stedet skulle få kompensert gjennom ordningen med mva-kompensasjon. Det meste av dette beløpet ble allerede første året fordelt i driftsbudsjettene på sektorene og på inntekt tilknyttet investeringer. I 2014 gjensto det 7,7 mill. kroner som ikke er fordelt. Det er korrigert for endringer ved beregning av mva-kompensasjon knyttet til nye tiltak/rammeendringer som var lagt inn i budsjettrammen for 2014, samt mva-kompensasjon som er regulert gjennom budsjettfordelinger i løpet av året. Ved årets slutt sto det igjen 7,3 mill. kroner som ikke ble fordelt i løpet av Veginvesteringer ga tidligere langt mindre kompensasjon per investert kroner enn byggetiltak og kjøp av utstyr. Dette ble endret 2013 da mva-kompensasjonen for veginvesteringer har økt. De siste årene er det investeringer innenfor vegsektoren som har utgjort mesteparten av fylkeskommunens investeringer. I 2014 var mva-kompensasjon investeringer på 32,8 mill. kroner, herav 29,4 mill. kroner innenfor samferdselssektoren, og for de andre sektorene var den tilsammen 3,4 mill. kroner. 16

17 Tabell Årlig inntekter mva-kompensasjon (beløp i 1000 kroner) Drift Investeringer Sum mva-komp Merinntekt mva-komp Pensjon Totalt er det utgiftsført premieinnbetalinger på 188,63 mill. kroner i I tillegg kommer amortiserte premieavvik fra tidligere år og til fradrag premieavvik 2014 samt utbytte av premiefondet til Kommunal Landspensjonskasse (KLP), slik at netto er det utgiftsført 146,93 mill. kroner på postene for pensjon. Dette fordeler seg slik: Tabell Pensjonskostnader (i mill. kroner). Regnskap Budsjett Regnskap Pensjonskostnader Avvik 2014 KLP - sum fellesordning og folkevalgte 72,29 102,85 104,47-1,62 SPK - pedagogisk personale 69,67 72,81 73,17-0,36 Utjevning AFP år 3,78 4,30 4,30 0,00 Servicepensjoner 0,22 0,14 0,14 0,00 Rentegarantipremie KLP 1,38 2,07 2,07 0,00 Andre avg.pl. Pensjonsutgifter 0,20 0,20 0,20 0,00 Årsoppgjør, periodisering 13,54 4,29-4,29 Utbytte premiefond KLP -7,59-3,91-3,91 0,00 Sum pensjonspremier 153,49 178,45 184,72-6,27 Premieavvik KLP -23,24-51,15-51,29 0,14 Premieavvik SPK -5,61-6,97-6,48-0,49 Amortiserte premieavvik KLP 12,70 15,02 15,02 0,00 Amortiserte premieavvik SPK 4,18 4,96 4,96 0,00 Sum pensjonskostnader 141,52 140,31 146,93-6,61 Totalt fremkommer det et avvik mellom budsjett og regnskap på -6,61 mill. kroner i merutgift for pensjonskostnader. Avviket på 6,27 mill. kroner for pensjonspremier, KLP og SPK, er sammensatt av både mindreutgifter og merutgifter i forhold til budsjett. De største negative avvikene finner vi i tilknytning til prosjekter og tjenester utenom fylkeskommunalt ansvar som er eksternt finansiert. I beløpet på 4,29 mill. kroner for årsoppgjør og periodisering inngår beløp tilknyttet 4. kvartal 2014 KLP med 1,36 mill. kroner og saldo KLP og SPK med tilsammen 2,93 mill. kroner. Premieavvik ble i siste budsjettoppfølging for 2014 budsjettert omtrent på nivå med estimatene fra KLP og SPK, men som man ser av tabellen, ble det et samlet avvik i forhold til budsjett med en mindreinntekt på 0,35 mill. kroner. 17

18 Premier viser en økning på 31,2 mill. kroner som utgjør 20,35 prosent fra 2013 til I økningen inngår 3,7 mill. kroner som skriver seg fra mindre utbytte fra premiefond. Samlede pensjonskostnader viser en økning på 5,41 mill. kroner når premieavvik og amortiserte premieavvik også regnes med. Sum pensjonskostnader gir en økning på 3,82 prosent. Tabell Pensjonsutgifter fordelt per pensjonskasse, eks. og inkl. premieavvik (i mill. kr). Pensjonsutgifter tilknyttet KLP og SPK Regnskap Regnskap Endring KLP ekskl. premieavvik 78,56 109,88 39,9 % SPK ekskl. premieavvik 73,66 74,64 1,3 % Sum pensjon ekskl. premieavvik 152,22 184,52 21,2 % KLP inkl. premieavvik 68,02 73,61 8,2 % SPK inkl. premieavvik 72,23 73,12 1,2 % Sum pensjon inkl. premieavvik 140,25 146,73 4,6 % I tabellen ser vi forskjellene mellom de to store pensjonsselskapene. Premieavvik Siden 2002 har akkumulerte årlige premieavvik øket betydelig, både samlet for kommunal sektor og for Troms fylkeskommune. Ved utgangen av 2014 var akkumulert premieavvik 233 mill. kroner (inkl. arbeidsgiveravgift) i Troms fylkeskommune, en netto økning på over 40 mill. kroner fra året før. Det er dette som «på folkemunne» kalles pensjonsgjelden. Troms fylkeskommune har valgt ikke å avsette positive premieavvik til fond, men har fullt ut disponert disse «inntektene». Både arbeidskapitalen og likviditetsbeholdningen påvirkes negativt av at netto positive premieavvik inntektsføres og disponeres i regnskapet. Dersom fylkeskommunen på et tidspunkt kommer i en situasjon med en reelt sett negativ likviditet som følge av store positive premieavvik, kan konsekvensen bli at det må tas opp likviditetslån for å kunne dekke de reelle forpliktelsene. For å unngå betydelige variasjoner i kommunesektorens pensjonsutgifter fra år til år og skape en jevnere belastning i regnskapene endret Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) fra og med 2002 regnskapsprinsipp knyttet til pensjon, slik at beregnede pensjonskostnader erstattet pensjonsutgifter som tellende for resultatet i kommuneregnskapet. Forskjellen mellom pensjonsutgiftene (fakturerte/betalte premier) og pensjonskostnadene (teoretisk beregnede kostnader), premieavviket, blir utgifts- eller inntektsført i forbindelse med regnskapsavslutningen, slik at regnskapet kun blir belastet med den beregnede pensjonskostnaden. Enkelte fylkeskommuner amortiserer dette premieavviket over 1 år, mens de fleste, som Troms fylkeskommune, har fulgt 15- års regelen fram til 2011, 10-år og 7 år fra og med Målsettingen er at budsjettmessig og regnskapsmessig stabilitet og forutsigbarhet oppnås, og at de akkumulerte årlige premieavvik over tid går mot null. Så langt har denne målsettingen vist seg vanskelig å oppnå. 18

19 3 Investering Fortsatt nedgang i investeringer Brutto investeringsutgifter inklusive finansieringstransaksjoner var 223,5 mill. kroner, en nedgang på 84,1 mill. kroner fra 2013, hvor nedgangen fra året før var på 202 mill. kroner. Inntektene i investeringsregnskapet ble 48 mill. kroner i 2014, det samme som i Netto investeringsutgifter eller sum finansieringsbehov i 2014 var 179,3 mill. kroner. Tabell 3.1 Troms fylkeskommune økonomisk oversikt investering 2014 (i kroner) INVESTERINGSINNTEKTER BUD 2014 REGN 2014 AVVIK 2014 REGN 2013 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte SUM INVESTERINGSINNTEKTER INVESTERINGSUTGIFTER Lønn og sosiale utgifter Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter SUM INVESTERINGSUTGIFTER FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER FINANSIERINGSBEHOV FINANSIERING Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond SUM FINANSIERING Udekket/udisponert

20 Kommentarer til vesentlige avvik - investeringsutgifter I det påfølgende gis en redegjørelse for vesentlige avvik mellom utgifter og inntekter i investeringsregnskapet og regulert budsjett. Tabell 3.2 regnskapsskjema 2A (side 11 i trykt årsregnskap) Sum investeringer (LN01) viser et avvik mellom regulert budsjett og regnskap på 7,1 mill. kroner mindre påløpt enn budsjettert. Avviket er betydelig lavere enn tidligere år. Det skyldes for en stor del at påløpte kostnader på veiprosjekter finansiert av eksterne midler (stat, kommuner og andre), også er budsjettert etter reglene om bruttobudsjettering, og i tråd med politiske vedtak. Avvikende fremdrift på enkelte prosjekt gav likevel avvik, i enkelte tilfeller betydelige, mellom budsjett og regnskap på prosjektnivå. Det forekommer fortsatt avvik mellom budsjett og regnskap på prosjekt med merforbruk som er vedtatt dekket opp i påfølgende budsjettår, hvor forbruket midlertidig er finansiert gjennom å låne av ubrukte lånemidler. Det vises til note 16 i årsregnskapet for en oversikt over status for de ulike investeringsprosjektene. 20

21 Det er ikke foretatt nye utlån i Utlån til russiske studenter, i henhold til fylkestingets vedtak om å yte slike lån til de elevene som studerer i Tromsø uten støtte fra Lånekassen, gis fra og med høsten 2013 gjennom Sparebank1 Nord-Norge med garanti fra Troms fylkeskommune. Stipendene er finansiert med egenkapital i form av driftsmidler fra rammen til utdanning. Utlån har utviklet seg slik de siste tre årene: Mill kroner Utlån 0, ,596 Det er ikke kjøpt aksjer i noen selskaper i Det ble i løpet av året innbetalt egenkapitalinnskudd til KLP med 3,198 mill. kroner, mot 2,867 mill. kroner i De siste tre årene har fylkeskommunen gjort følgende aksjekjøp (se note 5 til årsregnskapet): Mill kroner Aksjekjøp 0,000 0,218 0,000 EK-tilskudd KLP 3,198 2,867 2,643 Kommentarer til avvik finansiering av investeringer På finansieringssiden viser bruk av lånemidler et avvik på 18,5 mill. kroner mindre brukt enn budsjettert. Dette skyldes tidligere nevnte mindre forbruk til investeringer, samt bruk av andre ikke disponering av merinntekter i investeringsregnskapet som ikke vedtatt brukt til andre prosjekter. Eventuelt redusert lånebehov som følge av disse merinntektene, vil vurderes i forbindelse med økonomioppfølging av prosjektene i 2015-budsjettet og eventuelt legges frem til fylkestinget for behandling. Inntekter fra salg av anleggsmidler er: Mill kroner 2014 Salg av transportmidler (2 biler) 0,240 Salg av tomter (parsell Harstad) 0,017 Salg av fast eiendom (Solhov) 2,533 Salg av aksjer (Hurtigruten) og andeler (BoNord) 4,434 Fylkestinget har vedtatt å avsette 1 mill. kroner av salgsinntekter (knyttet til salg av Solhov) til ubundet investeringsfond. Kr ,- av salgsinntekter (knyttet til biler) er besluttet disponert til nyinnkjøp. Utover dette er det overkant av 6,1 mill. kroner i merinntekter i investeringsregnskapet. Det vises til hva som er sagt foran om mindre forbruk av lånemidler. I tillegg er mottatte avdrag på tidligere års utlån til fiskeflåten og annet næringsliv fremkommet som udisponert merinntekt med 1,391 mill. kroner. Tilskudd til investeringer og refusjoner viser i år ikke avvik. Rutinene knyttet til å budsjettere refusjoner fra stat og andre på prosjektene er nå etablert og etterleves tilfredsstillende. Nytt av regnskapsåret er at kompensasjon for merverdiavgift knyttet til utgifter i investeringsregnskapet, skal føres direkte i investeringsregnskapet. Avviket på 2,863 mill. 21

22 kroner (8 %) mindre enn budsjettert anses for å være innenfor normalen, både grunnet lavere investeringsutgifter, men også fordi nivået på denne inntekten er noe vanskelig å budsjettere eksakt, som følge av ulike merverdiavgiftssatser og fordi enkelte utgifter er fritatt fra merverdiavgift. Det er brukt 6,6 mill. kroner fra bundne avsetninger. Disse inntektene er ikke budsjettert. Dette er delvis «lån av fondsmidler» vedrørende prosjekt med RUP-finansiering (prosjekt 7286 «Nupen» og prosjekt 7241 «Pollfjelltunellen»), og delvis bruk av tidligere avsatte statstilskudd omdisponert i fylkesrådssak 257/14, hvor budsjettet ikke er justert tilsvarende vedtaket. Det er i tillegg ompostert fra bundet investeringsfond til kortsiktig gjeld gamle statlige utstyrsmidler til tannhelse som forventes å skulle tilbakebetales staten, da de ikke er medgått som forutsatt. Dette forholdet vil bli avklart i løpet av Det investeres fortsatt mest på samferdselssektoren De største investeringene i 2014 har vært innenfor samferdselssektoren med 204 mill. kroner (en reduksjon på 76 mill. kroner fra 2013, og 278 mill. kroner fra 2012). Da byggeprosjektene Bardufoss Høgtun vgs nybygg og ombygging, Senja vgs. nybygg verkstedlokaler og Breivika vgs ny skole fortsatt bare delvis er kommet i gang, er investeringsaktiviteten på andre sektorer kun beskjedne sammenlignet med samferdsel. Det vises til note 16 i årsregnskapet for en oversikt over de konkrete prosjektene det er investert på i løpet av I tillegg til vedtatte investeringsprosjekt, skal også kjøp av varige driftsmidler med innkjøpspris/-verdi over kr og med over 3 års levetid, føres i investeringsregnskapet. De tre siste årene er følgende større utstyrskjøp gjort: Mill kroner Varige driftsmidler 3,994 2,345 3,143 Tabell 3.3 regnskapsskjema 2B (side 12 i trykt årsregnskap) 22