Simens sjakkbok. Forord

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Simens sjakkbok. Forord"

Transkript

1 Simens sjakkbok Forord Dette er ikke bare en lærebok for deg som er ukjent med selv sjakkens enkleste regler eller deg som allerede har spilt en del, men som kunne tenke deg en mer grunnleggende forståelse av sjakkens mysterier. Det er også en introduksjon til sjakkens verden både på og utenfor brettet. Jeg håper å kunne vekke interesse ikke bare for lekre kombinasjoner og langsiktige strategiske vurderinger, men også for de personligheter og mennesker som har preget vår sjakkhistorie. Det er kanskje på sin plass med en liten advarsel. Sjakk er i farlig vanedannende! Det er ikke få som har latt seg trollbinde av sjakkgudinnen Caissas amorøse kraft og som siden aldri har kommet løs. Selv ble jeg kjent med sjakkens magi allerede i fireårsalderen, lenge før jeg kunne lese og skrive. Jeg pleide å leke med de brikkene som ble slått ut da min sjakkgale far og tre nesten like besatte brødre satt i dyp konsentrasjon over et sjakkparti. Noe mer spennende enn å leke med disse hvite og sorte figurene fantes ikke. Senere har jeg stadig blitt forundret over hvor lett barn tilegner seg sjakkens finesser og ganske raskt passerer sin læremester, som ofte er faren, i spillestyrke. Det kan virke som om de evnene man bruker når man spiller sjakk, er helt andre enn de man vanligvis forbinder med intellektuelle sysler. Danmarks store sjakksønn, Bent Larsen, sa for litt siden ganske provoserende at kvinner aldri kan bli gode til å spille sjakk fordi de mangler intuisjon! Dristighet, derimot, er en viktig egenskap, og det må Larsen tydeligvis ha nok av. Han kom med denne uttalelsen på TV i forbindelse med markeringen av København som Europas kulturhovedstad for Larsen fulgte opp med å hevde at kvinner nok har utmerket intuisjon når det gjelder å passe mann og barn, men når det kommer til abstrakt tankegang, mente altså Larsen at kvinner hadde alvorlig mangler. Ungarske Judit Polgar, som før hun var fyllt 20 hadde rukket å etablere seg blant verdens 10 beste stormestere, uansett kjønn, har nærmest sett det som sin livsoppgave å motbevise slike inngrodde fordommer mot kvinner. I Norge har man i det siste sett en stadig økende interesse blant jenter også for det kongelig spill. Man får bare håpe denne utviklingen fortsetter. Miljøet trenger det. Men midt i Larsens provokasjon kan man ikke overse hans poeng om at intuisjon er viktig for å bli god i sjakk. Hvordan man opparbeider nettopp denne intuisjonen ser jeg som den viktigste utfordringen i et sjakkbok som dette. Det er intuisjonen de fleste stormestere baserer seg på når de navigerer seg rundt i uendelig kompliserte stillinger. Regneferdighet, eller kunsten å forutse mange trekk presist og godt, blir også ofte trukket fram som en viktig egenskap, men uten en fininnstilt intuisjon er man raskt fortapt. Sjakk er i all sin enkelhet svært vanskelig. Det er fort gjort å lære seg spillets grunnregler, men man vil snart oppdage at jo mer man graver seg ned i materien, jo vanskeligere blir det. Med visse grunnprinsipper innabords vil det likevel være mulig å orientere seg i denne Caissas verden, full av saftige frukter, dog med enkelte giftige epler. I beretningen om de 13 verdensmestrene i kapittel 6 har jeg i stor grad basert meg på kildemateriale fra internett, og da særlig Bill Walls artikler på web-siden Uten min gigantiske database med over partier ville det dessuten vært mer problematisk å finne relevante partieksempler. Og også min kone, Marianne, er jeg stor takk skyldig for at denne boken i det hele tatt er blitt til. 1

2 Sydney, 15. mai 1997 Simen Agdestein Kapittel 1: Spillets grunnregler Jeg har etterhvert fått ganske mange telefoner fra folk som lurer på enkle sjakkregler, så som hvor kongen skal stå i utgangsstillingen eller om det er lov å rokere når kongen står i sjakk. Ofte er det noen som har en hissig debatt over et eller annet og det er som regel er det midt på natten. Det er selvfølgelig hyggelig at dere tenker på meg ved slike anledninger, og jeg må bare beklage at jeg ikke alltid klarer å være like vennlig på alle døgnets tider, men jeg har et forslag: Les heller dette kapitlet nøye. Alt det grunnleggende skal være med her. De fleste lærer gjerne sjakk av sin far eller en annen slektning, men det finnes også de som må klare seg på egen hånd og som introduseres for dette kongelig spillet gjennom en ensom brukermanual eller lignende. Bobby Fischer er kanskje det mest kjente eksempelet på en som lærte seg sjakk på den måten. I håp om å fange inn en ny Fischer vil jeg i dette kapitlet starte helt fra grunnen. Dere som føler at dette blir for elementært, kan hoppe videre til neste kapittel og heller gå tilbake om dere skulle bli usikre på noe spesielt. Brett og brikker Sjakk spilles på et brett med 64 ruter, halvparten hvite og halvparten svarte. Har du en hvit rute nede i sitt høyre hjørne, har du satt opp brettet riktig ( ' & % $ # " ! Spillets slagmark Som dere ser står det en del bokstaver og tall ved sidene av brettet. Disse er nødvendige for å kunne orientere seg på sjakkbrettet. Sjakk er opprinnelig et krigsspill mellom to aktører. Den ene stiller med en hvit armé bestående av åtte bønder, to tårn, to springere (hester), to løpere en dronning og en konge, mens den andre stiller med tilsvarende armé, bare med svart bekledning. Ved spilles begynnelse skal brikkene stå oppmarsjert slik: 2

3 8rsnlwqkvlntr( 7zppzppzppzpp' & % $ # 2PzPPzPPzPPzP" 1tRNvLQmKLsNR! Utgangsstillingen Som du ser er hver brikke representert med ulike symboler, henholdsvis i hvit og svart: Konge = Dronning = Tårn = Løper = Springer = Bønder = To begreper som ofte går igjen er kongefløy og dronningfløy. Disse refererer til den del av brettet der kongen og dronningen har sitt utgangspunkt. Kongefløyen er altså høyre halvdel av brettet hvis du ser det fra hvits side, og det gjelder uansett hvor kongen måtte stå senere i partiet. Dronningfløyen blir da den andre siden. Det er alltid hvitspilleren som begynner et parti med å gjøre det første trekk. I fortsettelsen gjør man så annethvert trekk. På stormesternivå regnes det for å være en fordel å være hvit. Siden man hele tiden ligger et trekk foran, er man liksom på offensiven. Mange trives imidlertid godt også i den svarte rollen, selv om utgangspunktet i åpningsspillet da gjerne er å utligne stillingen. Det er helt frivillig hvilken brikke du skal flytte når det er din tur og hvordan du vil flytte den, så sant du aksepterer brikkenes grunnleggende natur og evner. Ett unntak finnes det imidlertid. Dersom kongen blir truet, eller satt i sjakk som det heter, er du nødt til å gjøre noe med det, og det på flyende flekken.vi skal snart se at det er flere ting som gjør kongen spesiell. Kongen Kongen er spillets sentrale brikke. Mister du kongen, har du tapt. Sjakk matt er sikkert et begrep de fleste har hørt om det. Det er en situasjon der den ene kongen er fanget av motstanderens tropper og er nødt til å bli slått i neste trekk. Sjakk handler i all korthet ut på å sette motstanderens konge sjakk matt. Selv om kongen er den viktigste brikken, er den slett ikke den sterkeste. Kongen kan bare 3

4 bevege sett ett skritt av gangen, riktignok i hvilken retning den vil. Den kan imidlertid ikke bevege seg til et felt der den kan bli slått av motstanderen. Kongen kan også slå en av motstanderens brikker dersom en slik skulle befinne seg på det felt du vil gå til, men bare hvis denne brikken står ugardert. De øvrige brikkene kan du gjerne foreta de reneste harakiri--operasjoner med, men kongen må du vokte varsomt ( n+-' 6-+k+-+-+& % 4-+-+K+-+$ 3+-+L+-+-# " ! Konges bevegelser (tegn inn piler) Dronningen Dronningen er kongens beste venn. Den er spillets desidert sterkeste brikke og kan bevege seg både på skrått og tvers i alle retninger så langt den bare kan komme. Det eneste dronningen ikke kan gjøre er å hoppe over egne eller motstanderens brikker eller ta en liten sving midt i et løp (slik springeren kan, se under) ( ' 6-+r+-+-+& % 4-+-+Q+N+$ # " ! Dronningens bevegelser (tegn inn piler) Tårnet Tårnet regnes for å være omtrent halvparten så sterk som dronningen. Forskjellen mellom disse to er at tårnet bare kan bevege seg på tvers, altså enten til siden eller rett fram. 4

5 ( ' & 5+P+-tR-+-% $ 3+-+-vl-+-# " ! Tårnets bevegelser (tegn inn piler) Løperen Løperen kan også sammenlignes med dronningen. For løperens vedkommende er problemet at den ikke kan bevege seg sidelengs eller rett fram. Løperen kan bare gå i diagonaler. Det betyr at en løper er dømt til å bevege seg på en bestemt farge hele partiet gjennom. Men heldigvis startet du partiet med både en hvit-- og en svartfeltsløper. Sammen kan et slikt løperpar bli meget sterkt. Alene er imidlertid løperen langt mindre verd en både dronningen og tårnet ( zp-' & % 4-+-vL-+-+$ # zP-+" ! Løperens bevegelser (tegn inn piler) Springeren Springeren, eller hesten om man vil, er en slags joker i sjakkspillet. Den er den eneste brikken som kan hoppe, og det til og med på kryss og tvers. Springeren er ofte god å ha i lukkede stillinger eller i nærkamp med motstanderens konge. Det finnes nok av elegante kombinasjoner og vendinger der springeren har knallet til med lumske og uventete sprang. Ulempen med springeren er at den ikke har så veldig stor bevegelighet. Den kan ikke 5

6 som løperen eller tårnet svinge seg fra den ene kanten av brettet til den andre i et jafs. Likevel regnes springeren for å være omtrent jevngod med løperen. Det er avhengig av stillingstypen hvilken brikke av disse to som er best, men også smak og behag kommer inn her ( ' 6-+l+r+-+& 5+-+-sN-+-% zP-+$ 3+-+R+-+-# " 1+-+K+k+-! Springerens bevegelser (tegn inn piler) Bønder Bønder betegnes ofte som sjakkspillets sjel. De er små og kan sammenlignes med fotsoldater i et skikkelig middelaldersammenstøt. Det er gjerne disse man sender foran seg for å innta den første nærkontakt med motpartens linjer. Bønder er de minst verdifulle brikkene, og det er ikke sjelden man lar en bonde i stikken for å oppnå andre strategiske eller taktiske fordeler. Bonden er på mange måter en luring. I utgangspunktet kan den bare gå rett fram og det bare ett skritt av gangen. I sitt første skritt derimot kan den også gå to. Det er da valgfritt om man vil flytte bonden ett eller to felter framover på banen, men dette gjelder altså bare første gang man rører bonden. Siden er det den samme trege gangen -- helt til den kommer til veis ende! Klarer bonden å komme seg over på den andre siden av brettet, skjer det fantastiske at den kan forandre seg til hvilken annen brikke det måtte være, bortsett fra konge da. Ingen kan jo true hans posisjon. En forvandling fra bonde til dronning, for eksempel, er derimot ingen dårlig oppgradering. I noen stillinger kan det faktisk lønne seg å bli til tårn, løper eller springer i stedet, men det er unntakstilfellene. Bonden er også spesiell når den skal slå en annen brikke. Mens de andre brikkene kan slå ut en av motstanderenes brikker dersom en slik skulle befinne seg på det felt du ønsker å gå til, er dette annerledes for bonden. Bonden kan bare slå på tvers, ett skritt framover i hver retning. Det er altså fullt mulig for en bonde å skifte linje, men det fordrer en slagveksling med motparten ( P' & % 4-zp-zp-+-+$ 3+-zPP+-+-# 6

7 2P+-+-zP-+" ! Ulik typer bondetrekk (tegn inn piler) Brikkenes verdi Brikkene har alle ulike kvaliteter og verdier. Dronningen er sterkest. Dernest kommer tårnet, fulgt av springeren og løperen på en delt tredjeplass, mens bonden er den minst verdifulle brikken. Generelt kan man si at dronningen er verdt omtrent 10 cashewnøtter, tårnet 5, løperen og springeren omtrent 3,5 og bonden bare en nøtt. (Illustrasjon med grafikk eller tegning) Av dette kan man slutte at to tårn er omtrent like mye verd som en dronning, mens en løper og to bønder er mer enn nok kompensasjon for ett tårn. Dette må imidlertid ikke tas for bokstavelig. Noen ganger kan en enslig bonde være gull verd. Alt avhenger av stillingen. Man trekker gjerne et skille mellom tunge og lette offiserer. Dronningen og tårnet tilhører den tyngre garde, mens springeren og løperen går under betegnelsen lette. Bonden, som bare er en fotsoldat, og regnes hverken som lett eller tung. I sjakk er materialisme en dyd. Å tape selv en liten bonde kan være nok til at man også taper partiet. Det lønner seg derfor som oftest å verne godt om alle sine tropper. Rokade Rokade er et viktig begrep du må kjenne til. Når du etterhvert får flyttet brikkene som står mellom kongen og et av de to tårnene, er det mulig å gjøre et helt spesielt trekk. Kongen og tårnet kan rett og slett bytte plass samtidig som de pakker seg sammen så tett de kan komme. Dette kan gjøres begge veier. Gjør du omveltningen mot dronningfløyen, kalles det lang rokade. Mot kongefløyen kalles det kort rokade. Diagrammene under viser hvordan begge disse rokadene utføres. Før rokade: ( ' & % $ # " 1tR-+-mK-+R! 7

8 Etter kort rokade: ( ' & % $ # " RmK-! Etter lang rokade: ( ' & % $ # " 1+-mKR+-+-! Det foreligger visse betingelser for at rokade skal være tillatt. Hverken kongen eller tårnet du vil rokere med kan tidligere ha vært i bevegelse i partiet. Videre kan kongen ikke være truet i det du rokerer, og det kan heller ikke feltet mellom kongens utgangsstilling og der den ender opp etter rokaden. For tårnet er det ikke så strengt. Selv om tårnet er truet, har du lov til å rokere. Tårnet kan også bevege seg over et truet felt. De følgende illustrasjonene viser når det er lov å rokere ( ' & % $ 8

9 3+-+l+-+-# " 1tR-+-mK-+R! Hvit kan rokere langt da det ikke spiller noen rolle at feltet b1 er dekket. Kort rokade derimot er ulovlig da det ikke er mulig for kongen å hoppe over et truet felt i denne stillingen f ( ' & % $ 3+-+-vl-+-# " 1tR-+-mK-+R! Hvit kan verken rokere langt eller kort da kongen i så tilfelle ville blitt satt i sjakk av løperen ( ' & % $ l+-# " 1tR-+-mK-+R! Tårnet på h1 er truet, men det spiller ingen rolle. Hvit kan likevel rokere kort. Lang rokade derimot er ikke mulig da kongen i så tilfelle måtte hoppe over feltet d1, som er truet av løperen ( ' & % 9

10 $ vl-# " 1tR-+-mK-+R! Kongen står her i sjakk og rokade er dermed ikke tillatt. Selv superstormestere kan være usikre på disse reglene. I et VM-parti fra 1974 mellom Viktor Kortsjnoj og Anatolij Karpov oppstod etter svart 17. trekk følgende stilling: Karpov 8-tr-+r+k+( 7zp-+p+p+-' 6-zp-+-+p+& 5+-zplsn-wQ-% 4-+P+-+-+$ zP-# 2PzP-+PzP-zP" 1tR-+-mK-+R! Kortsjnoj Kortsjnoj har spilt som en helt og har trikset til seg dronningen for to lette offiserer. Svart truer imidlertid både tårnet på h1 samt en springersjakk på f3 med «gaffel» på kongen og dronningen. Kort rokade ville være et nydelig trekk å gjøre her, men er det lovlig? Kortsjnoj var ikke sikker og fant det nødvendig å spørre overdommeren. Han kunne berolige Kortsjonoj med at rokade var fullt mulig selv om tårnet var truet. Så etter kort rokade fra hvit ble snart hvits materielle fordel avgjørende. Èn passant Èn passant er fransk og betyr noe sånt som "i forbifarten". I sjakk betyr dette uttrykket en spesiell form for slagveksling. Om vi ser det fra hvits synsvinkel vil muligheten for èn passant oppstå når hvit har en bonde på femteraden og svart en bonde i sin utgangsposisjon i linjen ved siden av. Flytter svart denne bonden to skritt fram, slik at den kommer opp på siden av hvits bonde, kan hvit slå denne bonden som om den bare hadde gått ett steg fremover ( p+-' & 10

11 5+-+-zP-+-% $ # " ! svart i denne stillingen flytter sin bonde to skritt fram ( ' & 5+-+-zPp+-% $ # " ! kan hvit slå bonden èn passant: ( ' zP-+& % $ # " ! Stillingen etter èn passant--slaget. Denne muligheten eksisterer bare akkurat idet svartspilleren gjør sitt fremstøt. Slår man ikke bonden med en gang, kan man heller ikke gjøre det senere. Sjakknotasjon 11

12 Sjakknotasjon er svært enkelt. Vi har allerede sett at det finnes et koordinatsystem på sidene av brettet som gjør det mulig å sette navn på alle brettets 64 felter. Ruten den hvite kongen står på i utgangsstillingen kalles for eksempel e1, mens den svarte kongen står på e8. Disse feltene betegnes alltid med små bokstaver. Videre har brikkene ikke bare hvert sitt symbol, men også hver sin forkortelse: Konge = = K Dronning = = D Tårn = = T Løper = = L Springer = = S Bønder = = - Bonden er den eneste brikken som ikke har sin egen forkortelse, så når det ikke står noe brikkeangivelse, skjønner man at det referes til en bonde. Brikkene betegnes alltid med store bokstaver Når man skal notere trekkene, er det bare å angi hvilken brikke som går hvor. Ønsker man for eksempel å flytte en springer fra g1 til f3, betegnes dette Sf3 eller Sg1-f3 om man vil være mer omstendelig. Sveriges sterkeste spiller de siste 25 årene, Ulf Andersson holder seg til denne fullstendig skrivemåten, men man trenger bare å inkludere nok informasjon til å unngå misforståelser. I neste diagramstilling er det to springere som kan gå til f3, og man må da angi hvilken spinger man refererer til ( ' & % $ # 2-+-sN-+-+" sN-! Sg-f3 er her tilstrekkelig for å skjønne hvilken springer som skal til f3. Hadde springeren på d2 i stedet stått på g5, ville det også da vært uklart hvilken springer man mente. I slike situasjoner, ta i bruk tallkoordinatoren i stedet for bokstavkoordinaten for å få det helt presist, altså S1-f3. Bønder referer man som nevnt ikke til, og det er da tilstrekkelig å angi det felt bonden ender opp på når man flytter denne. Går man i utgangsstillingen to skritt med bonden foran kongen, kan dette helt enkelt skrives e4, eller da e2-e4 i fullstendig notasjon. 12

13 Om bonden skulle komme helt over til den andre siden, må man angi hvilken brikke bonden forvandler seg til. Går e-bonden i mål og blir til ny dronning skriver, man altså e8d. Slagveksling betegnes med et kryss mellom brikken som slår og det felt brikken ender opp på. 8r+lwqkvlntr( 7+pzpp+pzpp' 6p+n+-+-+& 5+L+-zp-+-% 4-+-+P+-+$ N+-# 2PzPPzP-zPPzP" 1tRNvLQmK-+R! (tegn inn pil) Ønsker hvit her å slå springeren på c6, betegnes dette med Lxc6, eller Lb5xc6 om man vil. Når en bonde slår, angir man også hvilken linje bonden sto på før slagvekslingen ( ' & 5+-+-zp-+-% 4-+-zP-+-+$ # " ! Om hvit her vil slå bonden på e5 skrives det dxe5. Kort rokade betegnes med to nuller med en strek i mellom, 0-0. Ved lang rokade er det bare å legge til en null, Èn passant trenger ikke å betegnes i det hele tatt ( 7+-+p+-+-' & 5+-+-zP-+-% 13

14 $ # " ! Etter d5 fra svart side i denne stillingen, vil exd6 bety at hvit slår èn passant. Sjakk betegnes med et kors. 8rsnlwqkvlntr( 7zppzpp+pzpp' & 5+-+-zP-+-% $ # 2PzPPzPP+PzP" 1tRNvLQmKLsNR! Svart kan her sjakke den hvite kongen med Dh4+, hvorpå hvit må parere med g3. I den neste stillingen har hvit vært mer uforsiktig. 8rsnlwqkvlntr( 7zppzpp+pzpp' & 5+-+-zp-+-% zPP+$ # 2PzPPzPP+-zP" 1tRNvLQmKLsNR! Svart kan her sette hvit sjakk matt med Dh4++, og dette betegnes som vi ser med to kors etter trekket. Personlig foretrekker jeg å skrive «matt», altså Dh4 matt, men ikke for noen annen grunn enn at jeg synes det ser penere ut. De innledende trekk i dette siste eksemplet var 1.f4 e5 2.g4??, og svart setter matt med 2...Dh4++. Vi ser her at vi i tillegg til brikkeangivelsenen nummererer trekkene. Et flytt omtales gjerne som et halvtrekk Og først når begge parter har gjort hvert sitt halvtrekk, går 14

15 tellingen videre til neste nummer. Om man henviser til et isolert halvtrekk, kan man se om det er et hvit eller svart trekk ut fra prikkene bak trekknummeret. Det siste flyttet i stillingen over var 2 Dh4++, og man skjønner da at det er et svart trekk. Ser vi 1.f4, vil vi uten videre skjønne at det er et hvit trekk som blir omtalt siden det bare er en prikk etter tallet. Hvits andre trekk over ble pyntet med to spørsmålstegn. Dette betyr at trekket er forferdelig dårlig. Man kan også vise andre vurderinger, enten med utropstegn eller spørsmålstegn, eller ulike kombinasjoner av disse:! = et godt trekk!! = virkelig et godt trekk? = dårlig trekk?? = idiotisk trekk!? = interessant trekk?! = tvilsomt trekk Mer komplisert enn dette er det ikke å forstå «sjakkspråket». Selv må jeg medgi at jeg under mitt første NM som sjuåring i 1974 ikke klarte å notere trekkene, men så kunne jeg da på den tiden heller ikke skrive mitt eget navn. Mattsetting Som nevnt innledningsvis handler sjakk i all korthet ut på å sette motstanderens konge sjakk matt. På et høyere nivå opplever man sjelden at partiene blir spilt helt ut til en av kongene er matt. Den tapende part skjønner gjerne lenge før den tid at slaget tapt, og de fleste foretrekker å forkorte pinen med oppgi partiet når man skjønner at slaget er tapt. Dette gjør man med et håndtrykk for å gratulere motstanderen med seieren. Merk dere denne skikken. Sjakk er for "gentlemen". Å feie brikkene av brettet etter at man har tapt er for eksempel ikke en sympatisk fremferd. Å hovere etter en seier er for øvrig heller ikke bra. Kongen er sjakk matt når den er truet av en av motstanderens brikker, og det ikke lar seg gjøre å forhindre at kongen blir slått i neste trekk. Er kongen truet, men uten større konsekvenser enn at kongen må flytte seg eller på noe annet vis forhindre å bli tatt, kalles det bare sjakk. Det trengs ikke mange brikkene for å sette motstanderen i sjakk matt. Vi tar i det følgende for oss noen av de meste elementære mattsettingene. 1. Dronning og konge mot konge Med dronning og konge mot bare konge er mattsettingen ganske enkel. Den raskeste måten å sette matt på er først å la dronningen drive motstanderens kongen inn i et hjørne, for deretter rolig å rusle etter med kongen for den endelige eksekusjon. I den første fasen av dette arbeidet er kunsten hele tiden å avskjære kongen med dronningen. Man skal altså ikke drive og sjakke rundt, slik mange gjør før de skjønner poenget. Vi ser hvordan hvit setter svart matt med dronning og konge mot enslig konge ( 15

16 ' & 5+-+-mk-+-% $ 3+-+Q+-+-# " 1+-+K+-+-! 1.Dc4 Kf5 2.Dd4 Ke6 3.Dc5 Kd7 4.Db6 Ke7 5.Dc6 Kf7 6.Dd6 Kg7 7.De6 Kh7 8.Df6 Kg8 9.De7 Kh8 10.Ke2 Dronningens jobb er fullført. Nå er det bare for kongen å komme krypende til, som en edderkopp klar til å innta sitt kongelige måltid. Kg8 11.Kf3 Kh8 12.Kg4 Kg8 13.Kg5 Kh8 14.Kg6 Kg8 15.Dg7 matt k+( wQ-' K+& % $ # " ! Den svarte kongen står i sjakk og har ingen fluktfelter. Svart står følgelig i sjakk matt. 2. Tårn og konge mot konge Med tårn og konge mot konge er teknikken litt annerledes, men det innledende mål er det samme. Først må kongen drives til en av sidene. Tårnet klarer ikke dette på egen hånd, men i samarbeid med kongen er det intet problem. Også her er poenget at man hele tiden skal avskjære kongen og ikke sjakke den rundt uten mål og mening. Vi viser med et eksempel ( ' & 5+-+-mk-+-% 4R $ 3+-+-mK-+-# 16

17 " ! 1.Ta5+ Sjakke gjør man bare når man kan drive kongen mot kanten. Ke6 2.Kd4 Kd6 3.Te5 Nå gjør avskjæringsteknikken seg gjeldende. Kc6 4.Td5 Kc7 5.Kc5 Kb7 6.Td7+ Kc8 7.Kc6 Nån kongen er drevet til siden, ligger alt til rette for den endelige mattsetting. 7...Kb8 8.Th7 Ka8 9.Kb6 Kb8 Den svarte monarken skulle nok gjerne ha fortsatt videre ut av brettet, men den må dessverre returnere. Men der står hvit og venter. 10.Th8 matt. 8-mk-+-+-tR( ' 6-mK-+-+-+& % $ # " ! Den hvite kongen dekker alle svarts fluktfelter, mens tårnet fra sin fjerne post står som bøddel. 3. To løpere og konge mot konge Mattsettingen med to løpere mot konge er litt mer avansert. Fortvil ikke om du ikke får til dette med en gang. Selv erfarne klubbspillere har trådt feil her. For ordens skyld viser vi likevel et eksempel på hvordan dette skal gjøres. Prinsippet fra eksemplene over er det samme. Motstanderens konge må her ikke bare drives til siden, men også inn i et hjørne ( ' & 5+-+k+-+-% $ 3+-+KvL-+-# " L+-! 1.Lg2+ I denne type sluttspill kan man godt tillate seg en sjakk en gang i blant. 1...Ke5 2.Le4 Kd6 3.Ld4 Ke6 4.Kc4 Kd6 5.Ld5 Kd7 6.Le5 Ke7 7.Kc5 Kd7 8.Ld6 Ke8 9.Kc6 Kd8 17

18 10.Lf7! Kongen er drevet til siden. Nå er det bare å presse den bort i et hjørne Kc8 11.Le7 Kb8 12.Kb6! Kongen er alltid en viktig brikke i slike sluttspill Kc8 13.Le6+ Kb8 14.Ld6+ Ka8 15.Ld5 matt. 8k ( ' 6-mK-vL-+-+& 5+-+L+-+-% $ # " ! Det er også fullt mulig å matte med springer, løper og konge mot bare konge. Jeg hadde et slikt sluttspill en gang mot den norske elitespilleren Berge Østenstad. Jeg hadde mindre enn et minutt igjen på klokka på resten av partiet, og oppfattet ikke det som problematisk. Men jeg har faktisk sett andre spillere på internasjonalt toppnivå som ikke har klart å matte med denne materielle konstellasjonen. Jeg lar derfor behandlingen av denne type sluttspill bero til en annen anledning. 4. Andre mattbilder Det finnes en uendelighet av mulige mattbilder. For å illustrere litt av dette mangfoldet, viser jeg her noen slike mattstillinger. Jeg nevnte ovenfor at matt med konge, springer og løper mot bare konge er fullt mulig, men også springeren og løperen alene kan utgjøre et mattbatteri, selv når motstanderen har flere brikker igjen trk+( p' psN& % 4-+-vL-+-+$ zP-# K+" ! Matt med springer og løper. 18

19 Et klassisk mattbilde man raskt vil stifte bekjentskap med, forhåpentligvis i positiv forstand, er det man kaller matt på sisteraden. I neste kapittel skal vi lære at det er viktig å bringe kongen raskt i sikkerhet, og dette gjøres best med å rokere, helst kort. Av og til kan imidlertid denne kongestillingen bli en mattfelle R+k+( pzpp' & % $ P# mK" ! Matt på sisteraden Hadde svart tidligere i partiet flyttet h--bonden sin ett skritt fram, ville ikke denne mattsituasjonen ha oppstått. Et slikt lite «luftetrekk» er derfor ofte viktig å gjøre. Vi så i eksempelet over hvordan tårnet alene satte motstanderens konge sjakk matt. Også de øvrige brikkene kan varte opp med tilsvarende slagkraft nmk( vLp' zP& K% $ # " ! Løperen gjør jobben på egen hånd rmk( Nzpp' & 19

20 % $ # KzP" ! Dette er et morsomt mattbilde. Kvelematt kalles det. Du skjønner kanskje hvorfor wqk+( 7+R+-+-+P' p+& mK-% $ 3+-vL-+-+-# " ! Her er det bonden som setter spikeren i kista. Mattbildet kommer her som et følge av samarbeid mellom flere brikker. 8-+rmkr+-+( 7+-zp-zp-+-' 6-+-tR-+-+& 5wQ-+-+-vL-% $ 3+P+-+-+-# 2P+K+-+-+" ! Ingen av de svarte bøndene kan slå tårnet uten å bli truet av enten løperen eller dronningen, og da de svarte tårnene sperrer for kongens fluktmuligheter, står kongen i sjakk matt. 5. Matt i ett trekk Når bonden når andre siden av brettet, velger man som regel å ta seg en ny dronning, men av 20

21 og til er det tilstrekkelig eller sågar bedre å være litt mer beskjeden. Her følger noen treningsoppgaver der hvit i alle stillinger setter matt i et trekk ved hjelp av en snedig bondeforvandling. 8-vl-+-+-+( 7mk-zP-+-+-' 6p+L+-+-+& % $ 3mK # " ! 1.c8S sjakk matt! ( 7+-+P+-+-' 6p & 5mkp+-+-+-% $ 3zPK+-+-+-# " ! 1.d8L++ er tilstrekkelig, selv om også 1.d8D er matt. 8k ( 7+-+P+-+R' 6p+-+-+r+& % $ 3+-+K+-+-# " 21

22 ! Også her er det to muligheter; 1.d8T matt eller 1.d8D matt. 8k ( 7zp-zP-+-+-' & 5mK % $ # " ! Men for all del, som regel lønner det seg å ta ny dronning; 1.c8D sjakk matt. Remis I likhet med sjakk matt er remis et kjent begrep, også ikke--sjakkspillere ofte har hørt om. Det betyr det samme som poengdeling. Uavgjort heter det gjerne på idrettspråket, hvilket ikke er en særlig presis betegnelse. En avgjørelse blir det jo. Ingen taper og ingen vinner. For en tid siden var det mange som mente at sjakk på toppnivå var i ferd med å bli så utanalysert og at de beste sjakkspillerne var i ferd med å bli så gode, at remis nærmest var et uunngåelig resultatet om begge spillerne unnlot å gjøre store tabber. Denne dystre spådommen ser på ingen måte ut til å slå til. Dagens verdenselite spiller sjakk så remmene ryker. Remisprosenten er meget lav. Det er de unge og tøffe, de som virkelig våger å ta sjanser, som hevder seg best. Publikum og turneringsarrangører verdsetter også slike spillere mest. En "vitenskapeliggjøring" av sjakken der resultatet nærmest er gitt på forhånd, synes derfor ikke å være på trappene. Den gamle danske verdensstjerne Bent Larsen sa en gang at remis var et halvt poeng tapt, ikke et halv poeng vunnet, slik de mer forsiktige kanskje tenker. Jeg slutter fullt opp om dette utsagnet. Selv har jeg tapt masse partier nettopp fordi jeg ikke aksepterer at stillingen rett og slett er remis. Men i lengden har jeg kanskje tjent på det. Med aldri å ta remis, lærer man seg å kjempe. Min oppfordring er derfor: Spill alltid partiene helt ut. Det er på den måten man utvikler seg. De fleste remiser oppstår etter at den ene part helt enkelt foreslår remis for sin motstander. Dette kan så enten aksepteres eller høflig avvises. Remis er det også når den ene part ikke har noe trekk til disposisjon samtidig som kongen heller ikke står i sjakk. Dette kalles patt. Til slutt finnes det en del stillinger som rett og slett er remis fordi den gjenværende materielle beholdningen tilsier at partiet ikke lar seg vinne. Vi skal her se noen stillinger som alle er remis. Den mest opplagte remisstillingen har vi når ingen av partene har noen brikker igjen foruten kongen. 22

23 ( ' 6-+-mk-+-+& % 4-+-mK-+-+$ # " ! Kongene kan ikke gå i "klinsj", og partiet er remis. Det er heller ikke mulig å sette matt verken med springer eller løper alene. Selv to springere og konge kan ikke forsere en mattsituasjon mot en enslig konge k+( ' & 5+-+-sNNmK-% $ # " ! Stadig er stilling remis. I behandlingen av dronningens gange oppsto på et tidspunkt en situasjon der hvit kunne ha spilt Df7. Følgende stilling ville da ha oppstått: mk( Q+-' & % $ # " 23

24 1+-+K+-+-! Svart er i trekket, men har ingen lovlige trekk til disposisjon. Stillingen er altså patt og dermed remis. Hadde imidlertid svart for eksempel hatt en bonde på a7, kunne han ha ruslet med denne, og utfallet ville nok da ha blitt et helt annet. Også de neste tre stillingene er eksempler på det man kaller patt. 8R+-+-snk+( p+p' vL-zP& mK-% $ # " ! Xabcdefghy Patt, 8-+-mk-+-+( 7+-+P+-+-' 6-+-mK-+-+& % $ # " ! Xabcdefghy patt mk( P' K+& % 24

25 4-+L+-+-+$ # " ! Xabcdefghy og atter patt. Merk spesielt den siste stillingen. Selv med løper og bonde over er det ikke mulig å vinne, dersom bonden står på randen og løperen ikke kan kontrollere hjørnefeltet foran bonden. Selv med bonden på h6 og hvitfeltsløperen et annet sted, ville stillingen vært remis, om da vel og merke den svarte kongen har klart å komme seg inn i det viktige hjørnet. Mer om dette i kapittel fem om sluttspillet. Det finnes mange elegante kombinasjoner som spinner rundt temaet patt. Slike er alltid morsomme og ofte fortærende for den materielt overlegne part. I den følgende stilling ser det ut til at hvit er nødt til å akseptere dronningbytte, og svart vinner da lett. Men det finnes en skjult mulighet i stillingen ( zpk' q+& p% zP$ # 2-+Q+-+-+" 1+K+-+-+-! Hvit trekker og holder remis. Om hvit her spiller 1.Ka1!! kan svart slå dronningen på c2, men hva skjer da? Hvit har ingen trekk til disposisjon og står heller ikke i sjakk. Ergo, stillingen er remis! Heller ikke 1 Kh6 2.Dd2+ Kh7 3.Dc2! endrer utfallet av partiet. Mer kombinasjoner av denne art kommer i kapittel fire om taktiske midtspill. Nå kan du nok til å tre inn i sjakkgudinnen Caissas rike. Som en liten appetittvekker før den videre fordypningen, skal vi ta en kikk på det som betraktes som verdenshistoriens mest berømte parti. Partiet der tyskeren Adolf Anderssen spiller hovedrollen. Illustrerende parti Parti 1: Den følgende oppvisningen er hentet fra tiden da menn var menn og verken bønder eller 25

26 offiserer betydde stort. Helst skulle man ofre både det ene og det andre, før man avsluttet med en elegant kombinasjon som satte kronen på verket. Det ble ansett som ufint å ikke ta i mot det som ble satt i slag. Uten denne skikken spørs det om det følgende såkalte «eviggrønne» parti ville ha oppstått: Anderssen, A. - Kieseritzky, L. London, e4 e5 2.f4!? Kjennetegnet på Kongegambitt, en åpning bare de mest vågale i dag tør å begi seg ut på. 2 exf4 3.Lc4 Dh4+ 4.Kf1 Hvit oppgir frivillig sin mulighet til rokade i håp om at raskt utvikling og initiativ skal bety mer. 8rsnl+kvlntr( 7zppzpp+pzpp' & % 4-+L+Pzp-wq$ # 2PzPPzP-+PzP" 1tRNvLQ+KsNR! 4...b5!? Også svart er villig til å ofre materiell for å vinne tid. 5.Lxb5 Sf6 6.Sf3 Dh6 7.d3 Sh5? Svart lar sin grådighet forlede ham. Et utviklingstrekk av typen 7...Lb7 eller 7...Lc5 virker bedre. 8.Sh4!? Dg5 9.Sf5 c6 10.g4!? 0 Innebærer et offisersoffer. Senere analyser har vist at alt neppe er helt korrekt ved beste forsvar fra svarts side, men hvem bryr seg vel om slike vitenskapelige konklusjoner. Her er det skjønnhetsprinsippet som rår! 10...Sf6 11.Tg1 cxb5 Som allerede nevnt var det på den tiden "forbudt" å avslå slike tilbud. 12.h4 Dg6 13.h5 Dg5 14.Df3 Sg8 Svart trenger luft for dronningen, noe som for øvrig også er tilfelle for de øvrige brikkene. 15.Lxf4 Df6 16.Sc3 Lc5 17.Sd5!? Innleder en fantastisk kombinasjon Dxb2 8rsnl+k+ntr( 7zp-+p+pzpp' & 5+pvlN+N+P% 26

27 4-+-+PvLP+$ 3+-+P+Q+-# 2PwqP+-+-+" 1tR-+-+KtR-! 18.Ld6!? Lxg1 Svartspilleren oppfører seg som hør og bør og tar i mot Dxa1+ 19.Ke2 Dxg1 20.Sxg7+ Kd8 21..Lc7 er sjakk matt, men etter 19...Db2! (i stedet for 19...Dxg1) skulle Anderssen virkelig ha fått vist hva han var god for. 19.e5! Sperrer den lange diagonalen og dermed dekningen av feltet g7. 19 Dxa1+ 20.Ke2 Sa6 Nå er det for sent for svart. 21.Sxg7+ Kd8 8r+lmk-+ntr( 7zp-+p+psNp' 6n+-vL-+-+& 5+p+NzP-+P% P+$ 3+-+P+Q+-# 2P+P+K+-+" 1wq-+-+-vl-! 22.Df6+!! Sxf6 23.Le7 matt. Hvem teller vel grunker i banken når monarken er død. Dette får bli moralen av dette partiet, selv om jeg nok innerst inne heller mener man bør ha litt større omtanke med sine tapre soldater. Kapittel 2: Åpningsspill Et sjakkparti deles gjerne inn i tre faser - åpningsspill, midtspill og sluttspill. Det er ikke alltid alle tre fasene inntreffer. Ofte trår man feil allerede i åpningen, og partiet kan da bli det man kaller en miniatyr, det vil si et parti på mindre enn 20 trekk. Åpningsfasen i et parti er noe man aldri kan unngå, og den kan derfor kanskje betegnes som den viktigste. Kommer man skjevt ut, kan det være vanskelig å rette opp dette senere. Da jeg begynte å vanke i Oslo Schakselskap tidlig på tallet, var det en del som ga uttrykk for at det å studere åpningsteori var noe man ikke burde gjøre. Det virket som om det var om å gjøre å være det største talentet, og sine medfødte nådegaver viste man best med klart og tydelig å utbasunere sin fullstendige uvitenhet om moderne åpningsteori. Selv om jeg ikke vil anbefale noen å studere åpningsteori som man pugger tysk gramatikk, 27

28 slutter jeg ikke helt opp om denne avvisende holdningen til all åpningslitteratur. Tykke leksika, som bare er en endeløs oppramsing av trekk, er døden for en hver, men disse bøkene med forklarende tekst og kanskje noen illustrerende partier er ofte delikate og nyttige. For mitt eget vedkommende har jeg hatt stor glede av å lese slike såkalte teoribøker, men det er viktig å være bevisst hva som ligger i begrepet «teori». Sjakk er ikke som vitenskap, der man kan komme fram til endelige konklusjoner. Sjakkteori er gjerne bare en oppsummering av tidligere partier, med enkelte subjektive vurderinger av forfatteren. Leser man teori med en kritisk innstilling, er det likevel mye kunnskap å hente. Men bry deg ikke så mye om å huske konkrete trekk og varianter. Det viktige er å øke din forståelse for ulike stillingstyper. Vi skal i dette kapittelet konsentrere oss om to grunnleggende prinsipper for et sunt åpningsspill. For det første er det viktig å få brikkene raskt i spill. Dernest er det viktig å kjempe om kontrollen i sentrum. Utvikling Logikken bak prinsippet om å få brikkene raskt i spill er ikke vanskelig å forstå. Jo flere brikker du kan involvere i en batalje, jo større slagkraft får du. Derfor lønner det seg nesten alltid i åpningsfasen å utvikle dine brikker fort og en om gangen, til alle er i aktivitet. Et slikt parti utvikler seg som følger: 1.e4 e5 2.Lc4 Sc6 3.Dh5 Sf6 4.Dxf7 matt. 8r+lwqkvl-tr( 7zppzpp+Qzpp' 6-+n+-sn-+& 5+-+-zp-+-% 4-+L+P+-+$ # 2PzPPzP-zPPzP" 1tRNvL-mK-sNR! Sluttstillingen. Svart er blitt satt sjakk matt i bare fire trekk, men hvem er det som har spilt dårlig? Svar: Begge to. Det er selvfølgelig ikke bra å overse en enkel matt, men slike feil kan selv den beste gjøre.. Hvit derimot har forbrutt seg mot en av sjakkspillets gylne regler. Han har stormet ut med dronningen lenge før stillingen var moden for det. Om svart i stedet for 3...Sf6 hadde spilt for eksempel 3...g6 ville den hvite dronningen vært nødt til å flytte på nytt. Mens hvit da ville soset rundt med dronningen sin, kunne svart utviklet sine brikker i full harmoni. Av dette kan vi lære følgende. Det lønner seg sjelden å spille på billige triks i håp om at motstanderen skal spille dårlig. 28

29 Videre kan vi merke oss at dronningen helst ikke bør veive ut tidlig i spillet. Den vil da fort utsette seg for trusler, og dermed måtte flytte på seg på nytt. Dette koster tid, hvilket kan være fatalt i åpningsspillet. Tid er generelt et viktig stikkord for et sunt åpningsspill. Jo fortere du kan få brikkene i spill, jo bedre er det. Derfor; flytt ikke samme brikke flere ganger i åpningsfasen. Noen ganger kan du slakke litt på dette kravet, men bare dersom motstanderen i mellomtiden ikke finner på noe lurt. Poenget er å ikke komme i bakleksa, slik at motstanderen opparbeider seg et utviklingsforsprang. I Den norske varianten i Spansk åpning, som vi skal stifte nærmere bekjentskap i det illustrerende parti for kapittel 4, vil du se at hvit tidlig gjør hele tre trekk med sin hvitfeltsløper: 1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Lb5 a6 4.La4 b5 5.Lb3 8r+lwqkvlntr( 7+-zpp+pzpp' 6p+n+-+-+& 5+p+-zp-+-% 4-+-+P+-+$ 3+L+-+N+-# 2PzPPzP-zPPzP" 1tRNvLQmK-+R! Svart på sin side har imidlertid ikke kunnet utnytte tiden til å utvikle noen flere offiserer. Det at man har vunnet tid med bøndene på dronningfløyen spiller mindre rolle. Med utvikling tenker man først og fremst på offiserer, og i mindre grad på bønder. Det «norske» med denne varianten er imidlertid svarts neste trekk 5...Sa5!?, og her bør det ringe i alarmbjella. Poenget er å bytte løperen på b3 mot springeren på a5, og siden satse på at det svarte løperparet etterhvert vil utfolde seg i full blomst. Ulempen er imidlertid åpenbar. Svart forsømmer sin utvikling ved å flytte samme brikke flere ganger i åpningsfasen, og hvit vil takket være sitt utviklingsforsprang raskt få et sterkt initiativ. Varianten har for øvrig fått sin norske betegnelse fra "gamlekara" på 60--tallet, som spilte dette mye som svart, faktisk også med en viss suksess. Jeg har også forsøkt meg på varianten, men fant snart ut det kostet mer enn det smakte. Vi så i dette siste parti--eksemplet at springeren beveget seg før løperen. Det er også et greit tips å ta med seg. Snart skal vi ta opp betydningen av å kjempe om kontrollen i sentrum. I den sammenheng skal springeren på kongefløyen nesten alltid til f3 eller f6 for svarts vedkommende. Løperen på f1 derimot skal noen ganger til c4, andre ganger til b5 (slik vi så over). Gjør derfor det du vet med sikkerhet først, nemlig at springeren på g1 skal til f3, og så kan du vurdere hvor du vil sette de øvrige brikkene etterhvert. Sikring av kongestilling er også en viktig del av åpningsspillet. Dette gjøres mest effektivt med å rokere enten den ene eller andre veien, helst kort. I så tilfelle må først springeren på g1 og løperen på f1 ryddes unna. Og hvorfor da ikke sette disse offiserene på felter der de er med 29

30 og kjemper om kontrollen i sentrum? Sentralisering Kontroll over sjakkbrettets sentrale felter, altså d4, e4, d5 og e5, er det andre du bør være opptatt av i åpningsspillet, og forøvrig også i de øvrige fasene av spillet. Logikken er igjen enkel. Har du kontrollen over denne sjakkens kommandopost, er det kort vei hvor enn du skal, enten begivenhetene befinner seg på kongefløyen eller dronningfløyen. Betydning av sentrum kan illustreres med en springer plassert henholdsvis på e5 og a4: ( ' & 5+-+-sN-+-% 4n $ # " ! Springeren på e5 kontrollerer hele åtte felter, dobbelt så mange som sin motpart på randen (beskjed: vis med punkter). Det er et godt sjakkordtak som sier at en springer på randen er en springer på stranden. Strandliv er deilig, men alt til sin tid. Med flere brikker på brettet kan det ofte bli folksomt i sentrum. Det er da viktig å etablere visse utposter som ikke kan fordrives av motparten. Bønder, sjakkspillets fotsoldater, er perfekte til det formål. I motsetning til en offiser vil en bonde ikke la seg fordrive, selv om den blir truet av en annen bonde, så sant du har mulighet til å slå igjen når avbytte inntreffer. Alle bondetrekk som umiddelbart tar opp kampen om sentrum er derfor fornuftige førstetrekk. Som et godt gammeldags middelaldersslagsmål får så de lette offiserene, altså løperne og springerne, komme etter og støtte opp fortroppene så godt de kan. Først når de innledende slagvekslingene er unnagjort og situasjonen begynner å bli klarere, vil de tunge offiserene, altså dronningen og tårnene, innvolvere seg med all den tyngde og kraft disse besitter. Dette kan være en slags oppskrift på hvordan utviklingen bør foregå; først bøndene, dernest springerne og løperne og til slutt tårnene og dronningen. Og fokus må da alltid være rettet mot sentrum. Sunn fornuft i praksis Det finnes et hav av åpningsvarianter. Rask utvikling og fokus på sentrum er imidlertid felles trekk for dem alle. Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan du best kan ivareta disse to sentrale hensyn. Mye er opp til smak og behag. Vi skal her ta en kort kikk på de mest kjente åpningsvariantene og ideene bak dem. 30

31 1.e4-åpninger: Spansk åpning Spansk blir det om hvit etter de innledende trekk 1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 spiller 3.Lb5. Dette er kanskje den mest vanlig og anerkjente åpningen som finnes. Ved å legge press på springeren på c6, tar hvit indirekte opp kampen om sentrum. Samtidig utvikles løperen. 8r+lwqkvlntr( 7zppzpp+pzpp' 6-+n+-+-+& 5+L+-zp-+-% 4-+-+P+-+$ N+-# 2PzPPzP-zPPzP" 1tRNvLQmK-+R! Svart har i denne stillingen flere muligheter, men det vanligste er å fortsette med 3 a6, hvorpå hvit som regel trekker løperen sin til a4. 4.Lxc6 er imidlertid også fullt mulig, og i så tilfelle kalles det Avbyttevarianten i Spansk. Legendariske Bobby Fischer brukte å spille dette en del. Svart svarer med 4 dxc6, og på grunn av dobbeltbonden i c-linjen håper hvit etterhvert å kunne tilrive seg en fordel. Merk at hvit i stillingen etter svarts fjerde trekk ikke kan vinne en bonde med 5.Sxe5. Svart svarer da sterkt med 5 Dd4! med dobbelttrussel mot springeren og bonden på e4. Det var av denne grunn svart i 4. trekk måtte slå med d-bonden og ikke b-bonden. Etter 4.La4 (i stedet for 4.Lxc6) er den mest vanlig fortsettelse 4 Sf Le7 Etter 5 Sxe4 har vi det man kaller Den åpne varianten i Spansk, en variant blant andre tidligere VM-utfordrer Viktor Kortsjnojs har benyttet seg mye av. Hovedvarianten da går 6.d4! b5 7.Lb3 d5 Svart gjør best i gi tilbake bonden med en gang. 8.dxe5 Le6 med spennende spill. 6.Te1 b5 7.Lb3 d6 8.c h3 Tilsynelatende et tempotap, men etter 9.d4 direkte er 9 Lg4 med binding av springeren sjenerende. 8r+lwq-trk+( 7+-zp-vlpzpp' 6p+nzp-sn-+& 5+p+-zp-+-% 4-+-+P+-+$ 31

32 3+LzP-+N+P# 2PzP-zP-zPP+" 1tRNvLQtR-mK-! Svart har i denne stillingen flere alternative planer. Man kan spille 9 Sa5 for å følge opp med 10 c5, eller man kan fortsette utviklingen med for eksempel 9 Lb7. Hvit på sin side står klar til å ta kontroll i sentrum med d2-d4, hvorpå springeren på b1 gjerne tar sikte på feltet g3 via d2 og f1. Etter denne lengre springervandringen utvikles til slutt løperen på c1 enten til e3 eller g5. I noen varianter er det på sin plass å angripe på dronningfløyen med a2- a4. Andre ganger er det lurt å låse sentrum med fremstøtet d4-d5. Begge parter har utviklet seg fornuftig, og stillingen er i balanse. Italiensk åpning Italiensk åpning heter det om hvit etter 1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 setter løperen på c4 i stedet for b5, altså 3.Lc4. Løperen på c4 tar kontrollen over d5 og legger også et visst press mot f7, et foreløpig utsatt punkt i svarts stilling. 8r+lwqkvlntr( 7zppzpp+pzpp' 6-+n+-+-+& 5+-+-zp-+-% 4-+L+P+-+$ N+-# 2PzPPzP-zPPzP" 1tRNvLQmK-+R! Vanlig er her 3 Lc Sf6 5.d c3!?, hvorpå hvit følger opp med Sb1-d2, og etter Te1, eventuelt videre med Sd2-f1-g3, samme springervandring som gjerne oppstår i Spansk åpning. Også 6.Sc3 er et helt utmerket trekk, men 6.c3 regnes for å være mer dynamisk. Ikke bare forberedes fremstøtet d3-d4, men også b2-b4, for å ta terreng på dronningfløyen, kan være aktuelt. Stillingstypen er ganske lik den som oppstå i Spansk. Forskjellen er at svart her har fått svartfeltløperen i en mer aktiv posisjon, noe han selvfølgelig er tilfreds med. Skotsk åpning Skotsk åpning, som oppstår etter trekkene 1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.d4!? exd4 4.Sxd4, har fått en økende stjerne etter at Garri Kasparov, «universets sterkeste spiller», som han selv omtaler seg, begynte å spille varianten for noen år siden. 32

33 8r+lwqkvlntr( 7zppzpp+pzpp' 6-+n+-+-+& % 4-+-sNP+-+$ # 2PzPP+-zPPzP" 1tRNvLQmKL+R! Hvit bryter i sentrum nesten umiddelbart og kan glede seg over en luftig stilling med gode muligheter til rask utvikling. Svart kan i denne stillingen velge mellom 4 Lc5 5.Le3 I det siste har 5.Sxc6 Df6! 6.Dd2! dxc6 blitt spilt en del, igjen med Kasparov som forløper. 5 Df6 6.c3 Dg6 Vi ser her at dronningen fekter rundt mistenkelig mye allerede i åpningsfasen, men her er det en konkret grunn til det da både g2 og e4 blir lagt under press. 7.Sd2 Sf6 med en spennende stilling. Den andre hovedvarianten går 4 Sf6 5.Sxc6 Eller 5.Sc3 Lb4 6.Sxc6 bxc6 7.Ld3 med likt spill. bxc6 6.e5 De7!? 7.De2 Sd5 8.c4 med interessant stilling. Siciliansk forsvar I variantene over er det mest hvit som har stått for åpningsvalgeti. Vi skal nå se på noen varianter der det er svart som bestemmer. Man snakker da gjerne om ulike former for forsvar. Siciliansk forsvar heter det allerede etter 1.e4 c5. Svarts førstetrekk er ikke noe utviklingstrekk i den forstand at det åpner opp for noen av offiserene, men med tanke på kampen om sentrum er trekket helt logisk. Etter 2.Sf3 d6 Også 2 Sc6 eller 2 e6 er helt normalt, men som oftest blir stillingstypene de samme. 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sc3 har man den mest klassiske utgangstillingen for Siciliansk forsvar. 8rsnlwqkvl-tr( 7zpp+-zppzpp' 6-+-zp-sn-+& % 4-+-sNP+-+$ 3+-sN-+-+-# 2PzPP+-zPPzP" 1tR-vLQmKL+R! Svart har byttet sin c-bonde mot en sentrumsbonde og kan etterhvert få motspill langs den 33

34 halvåpne c-linjen. Hvit på sin side har fritt spill og kan noen ganger benytte sitt lille utviklingsforsprang til å dra i gang et farlig angrep med f2-f4 og noen ganger også g2-g4. Svart har i diagramstsillingen flere trekk og de fleste er fullt spillbare. Garri Kasparov pleier å spille Najdorf-varianten med 5 a6, men i forrige VM-match mot inderen Viswhanathan Anand overrasket han med å velge Dragevarianten med 5 g6. Etter 5 e6 heter det Scheveningen-varianten og etter 5 Sc6 er det ennå ikke klart hvilken variant det blir. Mulighetene i Siciliansk er i det hele tatt mange, og stillingene som oppstår er gjerne preget av spenning og dynamikk. Fransk forsvar Fransk forsvar oppstår etter 1.e4 e6. 8rsnlwqkvlntr( 7zppzpp+pzpp' 6-+-+p+-+& % 4-+-+P+-+$ # 2PzPPzP-zPPzP" 1tRNvLQmKLsNR! Fransk er en litt mer forsiktig åpning enn for eksempel Siciliansk. Stillingstypene som oppstår får gjerne en mer lukket karakter der langsiktige hensyn blir mer fremtredende. Logikken er å følge opp med 2 d5 og på den måten kjempe om sentrum. Etter 2.d4 d5 har hvit valgmuligheten 3.Sc3, 3.Sd2, 3.e5 eller, om han er kjedelig, 3.exd5. I likhet med de fleste andre åpninger finnes det et en rekke valgmuligheter for begge parter. Caro-Kann forsvar Etter 1.e4 c6 har vi Caro-Kann forsvar. 8rsnlwqkvlntr( 7zpp+pzppzpp' 6-+p+-+-+& % 4-+-+P+-+$ # 34

BONDESLUTTSPILL XABCDEFGHY XABCDEFGHY PmK-+$ xabcdefghy

BONDESLUTTSPILL XABCDEFGHY XABCDEFGHY PmK-+$ xabcdefghy BONDESLUTTSPILL Konge + bonde mot Konge Diagram 1 6-+-+-mk-+& 4-+-+PmK-+$ Dette er en av grunnstillingene i bondesluttspill.stillingen er remis, uansett hvem som er i trekket. Følgende trekk illustrerer

Detaljer

SJAKK * Veiledning og undervisningsmateriell. for lærere. Utarbeidet for Larvikskolene i 2011 av Bjarte Engeset, Larvik Sjakklubb,

SJAKK * Veiledning og undervisningsmateriell. for lærere. Utarbeidet for Larvikskolene i 2011 av Bjarte Engeset, Larvik Sjakklubb, SJAKK * Veiledning og undervisningsmateriell for lærere Utarbeidet for Larvikskolene i 2011 av Bjarte Engeset, Larvik Sjakklubb, i forbindelse med prosjektet SJAKKLØFTET SJAKKREGLER *En spiller har hvite

Detaljer

Rapport til Norsk Sjakkblad, Cannes, Frankrike, 2004: I virkelighetens verden. Av Simen Agdestein

Rapport til Norsk Sjakkblad, Cannes, Frankrike, 2004: I virkelighetens verden. Av Simen Agdestein Rapport til Norsk Sjakkblad, Cannes, Frankrike, 2004: I virkelighetens verden Av Simen Agdestein I lærebøkene ser det så enkelt ut. Man legger en plan, gjennomfører den og vinner partiet. Det var slik

Detaljer

I noen år brukte Réti mye tid på å skrive Die neuen Ideen im Scachspiel. Engelsk oversettelse, Modern ideas in Chess, kom noen år seinere.

I noen år brukte Réti mye tid på å skrive Die neuen Ideen im Scachspiel. Engelsk oversettelse, Modern ideas in Chess, kom noen år seinere. Richard Réti Del 1: Richard Réti (1889-1929) Réti ble født i Ungarn i 1889 og sammen med Nimzowitch, Breyer og Tartakower, utviklet han teorien om å sette for mange bønder i sentrum tidlig i partiet, var

Detaljer

Herre e' æ - beretning fra Kiel

Herre e' æ - beretning fra Kiel Herre e' æ - beretning fra Kiel Del 1. Presentasjon Jeg heter Victor André Nøstvold Hansen, og det har jeg hett helt siden jeg ble født. Kjært barn har mange navn, så da skjønner jeg i hvert fall ikke

Detaljer

Spillevarianter og øvelser

Spillevarianter og øvelser Spillevarianter og øvelser Sjakk steg for steg Førstemann over Når man skal spille «Førstemann over», stiller man opp brikkene slik som dette: 8-+-+-+-+0 Hvit begynner, akkurat som i vanlig sjakk. Etterpå

Detaljer

Nummer 2, mandag 6.juli 2015

Nummer 2, mandag 6.juli 2015 Nummer 2, mandag 6.juli 2015 Johan Salomon sabler ned all motstand Etter fjerde runde leder talentet fra arrangørklubben soleklart. Mange trodde det kunne bli en rask stormester-remis på førstebordet,

Detaljer

Sjakkopplæring i skoletiden for grupper fra 3.-5.klasse. Spill sjakk fra første samling

Sjakkopplæring i skoletiden for grupper fra 3.-5.klasse. Spill sjakk fra første samling 1 Sjakkpedagogisk forum v/arne Kildal Sjakkopplæring i skoletiden for grupper fra 3.-5.klasse Undervisningsmateriale for skoler tilknyttet Sjakkpedagogisk forum For sjakklærere, sjakkinstruktører og foresatte

Detaljer

Vi gratulerer Sebastian Mihajlov! Gausel ble grust!

Vi gratulerer Sebastian Mihajlov! Gausel ble grust! Nummer 6, fredag 10.juli 2015 Redaksjon: Odd Øivind Bergstad og Espen Løken Vi gratulerer Sebastian Mihajlov! Han er allerede norgesmester. Under hele turneringa har han vært plassert på førstebordet ved

Detaljer

Sir Paul i praktform. Fin forballturnering. Grusomme Gausel! Noen

Sir Paul i praktform. Fin forballturnering. Grusomme Gausel! Noen Nummer 4, onsdag 8.juli 2015 Redaksjon: Odd Øivind Bergstad og Espen Løken Sir Paul i praktform OBS! Verdensbegivenheter! Otto Milvang og Morten Sand hadde en fortreffelig kveld sammen med legenden med

Detaljer

Innhold Hilsen fra forfatterne... 4 Symboler... 5 Forord av Simen Agdestein... 6 Del 1: Mattkunst... 7 Del 2: Matt for turneringsspilleren...

Innhold Hilsen fra forfatterne... 4 Symboler... 5 Forord av Simen Agdestein... 6 Del 1: Mattkunst... 7 Del 2: Matt for turneringsspilleren... Innhold Hilsen fra forfatterne... 4 Symboler... 5 Forord av Simen Agdestein... 6 Del 1: Mattkunst... 7 Mattbilder og mønstre... 8 Kombinasjoner og ofre... 9 Mattalfabetet...12 Juniorutfordringen...22 Hint

Detaljer

Full storm på førstebordet. Leserinnlegg fra Otto Milvang. Familiefeiden fra mandag

Full storm på førstebordet. Leserinnlegg fra Otto Milvang. Familiefeiden fra mandag Nummer 3, tirsdag 7.juli 2015 Redaksjon: Odd Øivind Bergstad og Espen Løken Full storm på førstebordet Idet Simen ankom hallen sto bretter i full flamme på prestisjeoppgjøret mellom Frode Urkedal og Johan

Detaljer

NKI Forlaget AS, 2014 Revidert utgave 1. utgave 1. opplag 2014

NKI Forlaget AS, 2014 Revidert utgave 1. utgave 1. opplag 2014 SIMENS SJAKKBOK NKI Forlaget AS, 2014 Revidert utgave 1. utgave 1. opplag 2014 Utgiver: NKI Forlaget AS, Universitetsgaten 10, 0164 Oslo Postboks 6705, St Olavs Plass, 0130 Oslo Telefon: 67588900 Telefaks:

Detaljer

http://www.nelostuote.fi/norja/discoveryregler.html

http://www.nelostuote.fi/norja/discoveryregler.html Sivu 1/6 Innhold 2 kart (spillebrett), 2 gjennomsiktige plastark (som legges oppå spillebrettene), Sjekkometer, 28 sjekkometerkort, 18 utstyrskort, 210 terrengbrikker, 2 tusjpenner. Hvem vinner? I Discovery

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND

TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND 1. UTSTYR 1.1. Brett. Det brukes scrabblebrett av vanlig størrelse. Dersom det brukes et dreibart brett, eller et vanlig brett utstyrt med en dreiemekanisme, skal

Detaljer

Landsturneringen i Sandefjord 2012

Landsturneringen i Sandefjord 2012 Landsturneringen i Sandefjord 2012 Ole Christian Moen (til venstre) leder Mesterklassen alene med 3.5 poeng Bulletin nr 4 Eliten, runde 3: Fire i delt ledelse Urkedal og Hammer delte poengene i en kampremis

Detaljer

Tari i tet. Lyn for lag

Tari i tet. Lyn for lag Nummer 5, torsdag 8.juli 2015 Redaksjon: Odd Øivind Bergstad og Espen Løken Tari i tet I et remisprega sluttspill presterte Rune Djurhus å gå seg vill. Dermed er plutselig Aryan Tari i tet. Det hadde ikke

Detaljer

TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND

TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND FORORD Dette reglementet er til bruk under turneringer som arrangeres av Norsk scrabbleforbund. Reglene er stort sett basert på regelverkene til World English-Language

Detaljer

L.A.R.S. Lettfattelig og Anvendelig Rollespill System Av Øivind Stengrundet

L.A.R.S. Lettfattelig og Anvendelig Rollespill System Av Øivind Stengrundet L.A.R.S. Lettfattelig og Anvendelig Rollespill System Av Øivind Stengrundet L.A.R.S. er et universelt rollespillsystem som er designet for å være enkelt og raskt å bruke. Reglene er få og fleksible, og

Detaljer

Landsturneringen i Sandefjord 2012

Landsturneringen i Sandefjord 2012 Landsturneringen i Sandefjord 2012 Kanonene er på plass og åpnet med bulder og brak Bulletin nr 2 Runde 1: Blod på brettet i Eliten Bror Thanke under sitt parti mot FM Andreas Moen Det ble spilt kampsjakk

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder: BRUKSANVISNING Bucket Blast Spill- og aktivitetssett Inneholder: 24 erteposer 4 x 6 farger 6 bøtter i ass. farger 6 belter for bøttene 6 øyebind i ass farger 4 kjegler Innendørs spill (I) Utendørs spill

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Landsturneringen i Sandefjord 2012

Landsturneringen i Sandefjord 2012 Landsturneringen i Sandefjord 2012 Eivind X. Djurhuus leder Lilleputtklassen med 5 strake seire Bulletin nr 5 Eliten, runde 4: Elsness slo Agdestein Etter tap mot IM Frode Elsness i femte runde er Simen

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

9 VM. «40 grader og vandre rundt på noen gamle ruiner, går det an å ha det verre!» Magnus på historisk grunn i Libya.

9 VM. «40 grader og vandre rundt på noen gamle ruiner, går det an å ha det verre!» Magnus på historisk grunn i Libya. 9 VM Mai juni 2004 «40 grader og vandre rundt på noen gamle ruiner, går det an å ha det verre!» Magnus på historisk grunn i Libya. Det var allerede etter storresultatene i Wijk aan Zee og Moskva snakk

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Nummer 7, lørdag 11.juli 2015

Nummer 7, lørdag 11.juli 2015 Nummer 7, lørdag 11.juli 2015 Redaksjon: Odd Øivind Bergstad og Espen Løken Bilder: Øystein Yggeseth, Linda Pettersen og Bjørn Berg Hansen Leif Erlend lynmester Lynsjakken fikk fredag kveld rekordstor

Detaljer

OPPSETT FASITEN. Feltagenter. Spionmestere

OPPSETT FASITEN. Feltagenter. Spionmestere OPPSETT Spillerne deler seg inn i to jevne lag. Man må være minst 4 personer (to lag) for å spille et vanlig spill. Bakerst finner dere regler for spill med bare 2 og 3 spillere. Hvert lag velger sin spionmester.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JANUAR 2012 Hei alle sammen! Vi har lagt bort julesangene og har pakket vekk julepynten og vi har tatt fatt på den første halvdelen av dette året. Noen av barna hadde blitt

Detaljer

Innhold: Spillebrett 5 hærer med 40 infanterienheter, 12 kavalerienheter og 8 artillerienheter hver Bunke med 43 kort 2 referansekort 5 terninger

Innhold: Spillebrett 5 hærer med 40 infanterienheter, 12 kavalerienheter og 8 artillerienheter hver Bunke med 43 kort 2 referansekort 5 terninger REGLER FOR 2 5 SPILLERE ALDER 10+ S P I L L E T O M V E R D E N S H E R R E D Ø M M E T 2010 Hasbro. Med enerett. Produsert av: Hasbro SA, Route de Courroux 6, 2800 Delemont CH Representeres av: Hasbro

Detaljer

Bulletin Nr. 5 9. juli 2009

Bulletin Nr. 5 9. juli 2009 Bulletin Nr. 5 9. juli 2009 Mesterblikket HUSKER 5 OM DAGEN: Regjerende Norgesmester IM Frode Elsness fra Moss SK holder stø kurs mot et nytt toppresultat i Eliteklassen. SIDE 2 Klasse Elite KOMMENDE ELITESPILLERE?

Detaljer

Stjerne-verdenen. 40. årgang desember 2002

Stjerne-verdenen. 40. årgang desember 2002 Stjerne-verdenen 40. årgang desember 2002 REDAKSJONEN: KJELL M. HAUG (Ansvarlig redaktør) RICHARD WICKLUND-HANSEN TOM LILLAND GUDMUND STENERSEN KJELL IVERSEN Styret ønsker alle God Jul og et riktig Godt

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Yasser Seirawan. Forord. Del 1: Om Yasser Seirawan (født 24.mars 1960)

Yasser Seirawan. Forord. Del 1: Om Yasser Seirawan (født 24.mars 1960) Yasser Seirawan Forord Seirawan er blant de beste sjakkspillerne i USA i dag. Han var i si tid den første amerikanske utfordreren til VM-tittelen etter at Bobby Fischer trakk seg tilbake i 1975. Han kvalifiserte

Detaljer

NM-BULLETINEN Nr 1 NM for ungdom 2006 Abonnement 3 stk kr 60 Løssalg kr 25

NM-BULLETINEN Nr 1 NM for ungdom 2006 Abonnement 3 stk kr 60 Løssalg kr 25 NM-BULLETINEN Nr 1 NM for ungdom 2006 Abonnement 3 stk kr 60 Løssalg kr 25 NM for ungdom 2006 er i gang Det så stygt ut 45 minutter før åpningssere monien skulle starte, men etter en hektisk innspurt der

Detaljer

Nr. 3 2009 33. årgang. Ungdommens Sjakkforbunds medlemsblad. Norges. beste. klubber!

Nr. 3 2009 33. årgang. Ungdommens Sjakkforbunds medlemsblad. Norges. beste. klubber! Nr. 3 2009 33. årgang Ungdommens Sjakkforbunds medlemsblad Norges beste klubber! Bli med på turnering! Har du deltatt på sjakkturnering? Det er kjempegøy, og nesten alltid får alle som deltar en fin premie.

Detaljer

1886 Verdens første VM-match Steinitz vs. Zukertort

1886 Verdens første VM-match Steinitz vs. Zukertort 1886 Verdens første VM-match Steinitz vs. Zukertort Forord Denne VM-matchen i 1886 var historisk. I den nærmeste framtid skulle det for første gang kåres en verdensmester i sjakk. I 1886 var Steinitz rekna

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere.

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere. Soloball Introduksjon Scratch Introduksjon Vi skal nå lære hvordan vi kan lage et enkelt ballspill med Scratch. I soloball skal du styre katten som kontrollerer ballen, slik at ballen ikke går i nettet.

Detaljer

slo BULLETIN 8 Østenstad mot sin 8. NM-tittel? SJAKK-NM I dette nummer: 20,- Grillfesten Kommenterte partier Mange intervjuer Barnesiden...og mye mer!

slo BULLETIN 8 Østenstad mot sin 8. NM-tittel? SJAKK-NM I dette nummer: 20,- Grillfesten Kommenterte partier Mange intervjuer Barnesiden...og mye mer! C M Y CM MY CY CMY K 20,- BULLETIN 8 SJEKK-NM-2010-logo.pdf 1 01/06/2010 11:38:42 2 11 slo SJAKK-NM Østenstad mot sin 8. NM-tittel? (Foto: Tore Hansen) I dette nummer: Grillfesten Kommenterte partier Mange

Detaljer

Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn

Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn Løsningsord for kalenderen er RAKETTBASE PRESIS KLOKKA TO A B C D E F G H I J K L M N O 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 P Q R S T U

Detaljer

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"

Detaljer

Skoleringsplan. Lykke til med trenergjerningen og den viktige jobben med å utvikle Hundvåg Fotball sine mange talenter.

Skoleringsplan. Lykke til med trenergjerningen og den viktige jobben med å utvikle Hundvåg Fotball sine mange talenter. Den gule tråd Skoleringsplan Heftet du nå holder i hånden beskriver Hundvåg Fotball sine minimumskrav til treningsmengde, læringsmomenter og holdninger for hvert enkelt årstrinn fra og med 7 år og til

Detaljer

Landsturneringen i Sandefjord 2012

Landsturneringen i Sandefjord 2012 Landsturneringen i Sandefjord 2012 IM Espen Lie og IM Frode Urkedal endte på delt 1. plass i Eliten, og derved blir det stikkamper. Bulletin nr 9 Eliten, runde 9: Delt seier, 2 GM-napp Etter ni runder

Detaljer

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012 Innebandy i skolen Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Grep og fatning, ballkontroll og regler s. 4 Øvelsesbank s. 6 - Parinnebandy s. 6 - Alene med ball s. 6 - Teknikkløype s. 7 - Firkantøvelser s. 7

Detaljer

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE.

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE. Kategori: Fantasiverden Vanskelighetsgrad: 1 Tidsbruk: Varierende. Fungerer som introduksjonsscenario for fremmedspråk, så den enkelte veileder må definere sin tidsbruk selv. Det anbefales å legge litt

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Sjakkinstruksjon, første termin. Innhold

Sjakkinstruksjon, første termin. Innhold Sjakkinstruksjon, første termin Innhold 1) Om permen 2) Eksempel på informasjonsskriv om terminens sjakktrening 3) De seks sjakkreglene 4) Spillevarianter og berger-tabeller 5) Sjakkma Gandhis øvingsoppgaver

Detaljer

Syverfotball LYN. Tips:

Syverfotball LYN. Tips: Syverfotball LYN Her er noen enkle spilleprinsipper som forklarer hvordan spillerne kan posisjonere- og bevege seg for å skape bedre flyt og samhandling i spillet. Gjennom noen små taktiske- og strategiske

Detaljer

Hjertelig velkommen!

Hjertelig velkommen! Som alle sikkert vet, så fyller Sjakklubben Stjernen 80 år den 3. september 2003 Styret ønsker å gjøre "krus på klubben" ved å arrangere en fest fredag den 26. september. Vi ønsker derfor å invitere alle

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

ORION. 6 i 1. Bruksanvisning

ORION. 6 i 1. Bruksanvisning ORION 6 i 1 Bruksanvisning LEGGE INN BATTERIER: Legg datamaskinen med baksiden opp på et flatt underlag (for eksempel et bord). Åpne batterirommet og løft opp klaffen. Sjakkcomputeren trenger 4 x 1,5 V

Detaljer

En enkel innføring i croquet. Hagecroquet («Garden Croquet»)

En enkel innføring i croquet. Hagecroquet («Garden Croquet») En enkel innføring i croquet Croquet kan spilles på forskjellige måter. Det spilles turneringer på internasjonalt nivå, både individuelt og lag, men det vanligste er å spille croquet som et hyggelig sosialt

Detaljer

2 En fremgangsrik elev

2 En fremgangsrik elev 2 En fremgangsrik elev Januar 2000 juni 2001 «Han var slett ikke dårlig.» NTG-elev Anders Bekker-Jensen etter remis mot en 9 år gammel gutt. Jeg husker godt første gang jeg så Magnus Carlsen. Det var vinter,

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup Markus Zusak Boktyven Oversatt av Henning Hagerup Til Elisabeth og Helmut Zusak, i kjærlighet og beundring PROLOG en fjellkjede av murbrokker hvor fortelleren presenterer: seg selv fargene og boktyven

Detaljer

Sjakkbegreper Rating

Sjakkbegreper Rating Sjakkbegreper For utenforstående kan sjakk virke som gresk. Det er like enkelt for de som kan det, som det er ubegripelig for de som ikke kan det. Men det er fort gjort å lære seg det viktigste. Her følger

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Posisjonsystemet FRA A TIL Å Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet

Detaljer

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato: Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Dei aller fleste resultata i første runde var som forventa i høve til ELO-tal. Men andre runde vart meir dramatisk.

Dei aller fleste resultata i første runde var som forventa i høve til ELO-tal. Men andre runde vart meir dramatisk. Side 1 av 10 VESTFOLDMEISTERSKAPET 2015 Dei aller fleste resultata i første runde var som forventa i høve til ELO-tal. Men andre runde vart meir dramatisk. På første bord spela då unge Paulius Cebatarauskas

Detaljer

Romfartskarriereprosjektet 2016

Romfartskarriereprosjektet 2016 Romfartskarriereprosjektet 2016 Innledning I 2016 gjennomfører ESA-astronauten Tim Peake et lengevarende oppdrag på Den internasjonale romstasjonen (ISS). Oppdraget har fått navnet Principia. Astronauter

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en "speed-seksjon".

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en speed-seksjon. Hordalands Cup Runde 3 oppsummering Tekst og foto: Graeme Carter 3. runde i Hordalands Cup ble avviklet 6. sept. 2014 på Kokstad, i regi av Bergen Trial Team med hjelp fra gode venner. Meget vellykket,

Detaljer

TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND

TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND 1. UTSTYR 1.1. Brett. Det brukes scrabblebrett av vanlig størrelse. Dersom det brukes et dreibart brett, eller et vanlig brett utstyrt med en dreiemekanisme, skal

Detaljer

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre.

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre. Pasning og mottak Momenter: 2 spillere, 1 ball 4 kjegler til å markere hvor man skal stå (varier avstand etter ferdighet). Den ene spiller pasning, mens den andre demper, før det spilles tilbake igjen.

Detaljer

SuperSilje og Harald nytt elitepar

SuperSilje og Harald nytt elitepar SuperSilje og Harald nytt elitepar se side 22 Foto: Bjørn B. Johansen nr. 4 2004 2 I n n h o l d Nr. 4 2004 årg 70 Leder... 4 Dramatisk eliteklasse i NM i Molde... 5 Frode Elsness beste trekk... 15 Ekeberg

Detaljer

Lederveiledning: Planlegging

Lederveiledning: Planlegging Lederveiledning: Planlegging PLANLEGGING Du som leder kan ikke alltid ha full kontroll. Du må være i stand til å tilpasse deg situasjonen og gjøre det beste ut av den. Likevel er det viktig å ha en plan.

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016. OBS dette heftet er ment å illustrere reglene i SR, ved tvil må man sjekke hva som står i reglene.

Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016. OBS dette heftet er ment å illustrere reglene i SR, ved tvil må man sjekke hva som står i reglene. Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016 Presentasjon basert på originalutgave av Federation Internationale de Motocyclisme Trial Commission (CTR) Illustrasjoner: Klaus Hesler. Sist oppdatert mars 2016 OBS dette

Detaljer

Katrine Tjølsen har tatt ledelsen i eliteklassen etter seier mot Edwin David.

Katrine Tjølsen har tatt ledelsen i eliteklassen etter seier mot Edwin David. C M Y CM MY CY CMY K BULLETIN 2 SJEKK-NM-2010-logo.pdf 1 01/06/2010 11:38:42 2 11 slo SJAKK-NM Tjølsen i ledelsen! Katrine Tjølsen har tatt ledelsen i eliteklassen etter seier mot Edwin David. I dette

Detaljer

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill Tema: - Duellspill NB! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter. Her ligger det også linker til mer materiell og

Detaljer

Smålagsspill. Smålagsspill - Spill to mot to. 20. desember 2011 13:53. Side 1 for Smålagsspill

Smålagsspill. Smålagsspill - Spill to mot to. 20. desember 2011 13:53. Side 1 for Smålagsspill Side 1 for 13:53 - Spill to mot to 2 mot 2 - differensiert smålagsspill (Aldersgruppe: 6-8 og oppover) To lag med to spillere på hvert lag. To småmål. Banestørrelse 10x 20 m - Når, hvor og hvordan føre,

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Klaus Hagerup. Markus er konge

Klaus Hagerup. Markus er konge Klaus Hagerup Markus er konge Forfatteromtale: Klaus Hagerup er forfatter, dramatiker, regissør og utdannet skuespiller. Han er særlig kjent for de fem bøkene om Markus. Den første Markus-boka, Markus

Detaljer

Mynter. Fordeling av ulike Totalt antall mulige

Mynter. Fordeling av ulike Totalt antall mulige Tema: Sannsynlighet Aktiviteter: Kronestykker 5 ulike cola-typer beger papir og blyant karameller og 3 kinderegg Tidsbruk: 2 timer Utstyr: Anskaffelse av utstyr: Dette er utstyr de fleste har fra før.

Detaljer

Forenklet bridge (f-bridge)

Forenklet bridge (f-bridge) Forenklet bridge (f-bridge) Marianne Harding og Sven-Olai Høyland 14. mai 2007 Dette ble først skrevet i forbindelse med bridgekurs for barn i alderen 9 13 år, men vi tror deg egner seg som en introduksjon

Detaljer

Grovfjord IL. Viktor Framvik ble kampens spiller med sine fire mål i 5-1 seieren over Kvæfjord i går kveld.

Grovfjord IL. Viktor Framvik ble kampens spiller med sine fire mål i 5-1 seieren over Kvæfjord i går kveld. Sterk prestasjon Bidrag fra Svein Bertin Simonsen 10.06.2016 Viktor Framvik ble kampens spiller med sine fire mål i 5-1 seieren over Kvæfjord i går kveld. 4.divisjon Hålogaland Kvæfjord - Grovfjord 1-5

Detaljer

Familiematematikk MATTEPAKKE 3. Trinn

Familiematematikk MATTEPAKKE 3. Trinn Familiematematikk MATTEPAKKE 3. Trinn May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Aktiviteter Geobrett Hvor mange forskjellige kvadrater kan du finne? Hvor mange kvadrater av ulik størrelse kan du

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

6 Internasjonal mester

6 Internasjonal mester 6 Internasjonal mester Januar juli 2003 «Magnus snakker som han er 18, spiller som han er 25 men er faktisk utrolig nok fortsatt bare 12.» Hans Olav Lahlum i forhåndsomtalen før Landsturneringen. På bare

Detaljer

5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri

5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri 5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri Målinger finnes naturlig i hverdagen vår. Denne kurskvelden skal vi forsøke å møte de ulike begrepene slik som ungene møter dem og

Detaljer

Generelt. Viktige egenskaper hos en god dropper. Individuell teknikk og taktikk

Generelt. Viktige egenskaper hos en god dropper. Individuell teknikk og taktikk Dropper Trener II Generelt Dropper er ishockey sine faste situasjoner Liten, men viktig del av spillet, ofte avgjørende for kamputfallet på høyt nivå Laget som vinner flest dropper vinner ofte kampen (?)

Detaljer

Forskjellige typer utvalg

Forskjellige typer utvalg Forskjellige typer utvalg Det skal deles ut tre pakker til en gruppe på seks. Pakkene inneholder en TV, en PC og en mobiltelefon. På hvor mange måter kan pakkene deles ut? Utdelingen skal være tilfeldig

Detaljer

PÅ TUR MED DANNING. KARLJOHANSVERN BARNEHAGE Janne Tove Sandmo og Ellen Tetlie

PÅ TUR MED DANNING. KARLJOHANSVERN BARNEHAGE Janne Tove Sandmo og Ellen Tetlie PÅ TUR MED DANNING KARLJOHANSVERN BARNEHAGE Janne Tove Sandmo og Ellen Tetlie Avslutningskonferanse Barnehagen som lærings- og danningsarena 31.05.13 BAKGRUNN Erfaringer fra tidligere prosjektarbeider:

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

BOKANBEFALINGER. Lettlest for ferske lesere

BOKANBEFALINGER. Lettlest for ferske lesere BOKANBEFALINGER Lettlest for ferske lesere VENNER Henry Bronken (2013) Løveunge serien Kåre, Kari og Kurr leker sammen. De spiller i band og Kurr er trommeslager. I dag spiller Kurr for fort, kanskje fordi

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer