Delemne 2.6: Sanser og nervesystem 1

Transkript

1 Delemne 2.6: Sanser og nervesystem 1 Inngår i emne: MED Oppdatert: Åshild Odden Miland Godkjent av Programrådet for medisin: februar 2019 Omfang: 9 uker Faglig innhold I dette delemnet lærer studentene om nervesystemets og sanseorganenes (inkludert øvre luftveier/gastrointestinaltraktus) normale oppbygging og funksjon, og hvordan sykdomsprosesser kan ramme disse organsystemene. Det blir lagt vekt på at studentene skal lære patofysiologiske mekanismer for ulike sykdomsprosesser som illustrasjon for å forstå basale mekanismer. De skal bli i stand til å forstå og identifisere symptomer og tegn på sykdomsprosesser som rammer nervesystemet og sanseorganene, slik at de under studiet og senere kan arbeide med kliniske problemstillinger. Kliniske problemstillinger 9 Bevissthetstap/koma 16 Hodepine 17 Hørselstap 18 Kramper/krampeanfall 21 Langvarig smerte 23 Vondt i øret 24 Rødt øye 25 Forstyrrelser i øynenes stilling og bevegelse 27 Synsforstyrrelser 28 Svimmelhet 29 Øresus 52 Heshet 55 Tett nese 56 Vondt i halsen 96 Nedsatt kraft/kraftsvikt 97 Unormal/ustødig gange 98 Bevegelsesforstyrrelser 99 Smerter i nakke/rygg/ekstremiteter 101 Traume/skade 1

2 Læringsutbytte Kunnskaper Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne: DEL I NERVESYSTEMET Anatomi gjøre rede for dannelsen av sentralnervesystemets hovedavsnitt (embryologi) beskrive storhjernens inndeling i lapper, og de viktigste anatomiske landemerkene ved bruk av anatomiske retningsbeskrivelser og de ulike anatomiske planene gjøre rede for nevronets oppbygning, inndeling, og organisasjon i funksjonelle enheter beskrive inndeling av gliaceller, og deres hovedfunksjoner gjøre rede for organisasjon av hjernebarken, kortikale forbindelser, og assosiasjonsområder beskrive hinnesystemet som omslutter hjernen og ryggmargen gjøre rede for ventrikkelsystemet, samt produksjon og sirkulasjon av cerebrospinalvæsken gjøre rede for hjernestammens hovedinndeling, og de viktigste anatomiske landemerkene forklare oppbygningen av ryggmargen, og dens inndeling i grå og hvit substans gjøre rede for hjernenervene, deres utspring i hjernen, og deres innervasjonsområde gjøre rede for dannelsen og lokalisasjon av de forskjellige hjernenervekjernene forklare forløp og funksjon av de viktigste afferente og efferente banene, samt organisasjon av de primære somatosensoriske og motoriske barkområdene gjøre rede for de strukturene som utgjør basalgangliene og deres kortikale forbindelser beskrive lillehjernens makroskopiske og mikroskopiske oppbygning, funksjonelle inndeling og de viktigste banene som går innom lillehjernen gjøre rede for et utvalg av de viktigste limbiske strukturene (gyrus cinguli, amygdala, substantia innominata, hippocampus), og deres oppgaver gjøre rede for sentralnervesystemets arterielle og venøse blodforsyning, samt oppbygning av blod-hjernebarrieren og blod-cerebrospinalvæskebarrieren Fysiologi gjøre rede for funksjonen til blod-hjernebarrieren og blod-cerebrospinalvæskebarrieren beskrive produksjon og sirkulasjon av cerebrospinalvæsken, samt intrakranielt trykk og regulering av blodstrøm til hjernen gjøre rede for synapsens virkningsmåte samt integreringen av synaptisk input beskrive funksjonelle betydning av lokaliseringen av synapser og transmitterreseptorer, samt frisetting av transmitter utenom synapsen gjøre rede for synaptisk plastisitet gjøre rede for det somatosensoriske system gjøre rede for smertefysiologi (smertereseptorer, ledning av smerte, modulering, smertekvaliteter) forklare begrepene nociseptiv og nevrogen (nevropatisk) smerte, referert smerte, allodyni og hyperalgesi gjøre rede for hovedfunksjonen til og samspillet mellom de supraspinale motorsentrene: motorisk korteks, hjernestammen,, basalganglier og cerebellum gjøre rede for postural kontroll, inkludert antesipatorisk og feedback kontroll forklare hva som menes med sentrale rytmegeneratorer, og beskrive den sentrale kontrollen av gangbevegelsene gjøre rede for det autonome nervesystemets oppbygning og funksjon, og gi eksempler på autonome reflekser gjøre rede for de forskjellige sentrene i hypotalamus og beskrive deres hovedfunksjoner. forklare retikulærsubstansens rolle i kontroll av bevissthet og våkenhet 2

3 gjøre rede for den elektriske aktiviteten i hjernen, samt nevrohormonell kontroll av hjerneaktivitet gjøre rede for de forskjellige stadier ved søvn, og kontroll av søvn/våkenrytme beskrive betydningen av det limbiske system for instinktiv adferd, for emosjoner, læring og hukommelse beskrive spesialiserte egenskaper ved cortex celler (nevral plastisitet), og høyere mentale funksjoner (språk) Medisinsk biokjemi gjøre rede for hjernens energikilder og næringstilførsel forklare hvordan mutasjoner og mangel på visse enzymer i metabolismen kan resultere i medfødte stoffskiftesykdommer (Følling sykdom, Gaucher s sykdom) beskrive de viktigste biokjemiske og cellulære komponentene i spinalvæsken, og forklare hvordan disse forandres ved ulike kliniske tilstander Patologi Om cerebrovaskulære sykdommer: o Definere begrepene ischemi, anoxi, og hypoxi, samt beskrive de forandringer/tilstander dette kan gi i CNS. o angi betydningen av kollateral sirkulasjon, samt predileksjonssteder for cerebrale infarkt o angi de vanligste årsaker til hypoksisk encefalopati o Beskriv ulike former for hypertensiv hjerneskade, samt angi predileksjonssteder for slike o gjøre rede for cerebrale vaskulære malformasjoner, og angi predileksjonssted for slike tilstander Om hodetraumer: o Gi oversikt over fokale og diffuse hodeskader o forklare årsaker til, samt morfologiske karakteristika ved epidural blødning/hematom, subdural blødning/hematom, subaraknoidal blødning/hematom o forklare patogenesen bak hjerneødem Farmakologi beskrive de viktigste reseptorer og nevrotransmittere i nervesystemet gjøre rede for prinsipper for nevrotransmisjon og hovedtrinnene i signaltransduksjon ved nerveterminaler beskrive virkningsmekanismer og effekter av legemidler som påvirker kolinerg og adrenerg nevrotransmisjon samt kliniske bruksområder gi eksempler på typer legemidler som påvirker nevrotransmisjon til henholdsvis glutamat, GABA, monoaminer (noradrenalin, serotonin, dopamin) samt kliniske bruksområder beskrive virkningsmekanismer, effekter og farmakokinetiske aspekter for opioidanalgetika gjøre rede for virkningsmekanismer, terapeutiske effekter og bivirkninger av migrenemidler, antiepileptika og antiparkinsonmidler beskrive virkningsmekanismer, de viktigste bivirkninger, farmakokinetiske aspekter og legemiddelinteraksjonene for antiepileptika Mikrobiologi beskrive de naturlige barrierer som beskytter CNS mot infeksjoner forklare hvordan mikrober kan invadere CNS 3

4 beskrive inflammatoriske reaksjoner i cerebrospinalvæsken og patologiske konsekvenser i CNS ved en CNS-infeksjon gjøre rede for de vanligste bakterielle og virologiske agens som er årsak til infeksjoner i sentralnervesystemet, deres epidemiologi, patogenese, forebygging og prinsipper for mikrobiologisk diagnostikk og behandling nevne CNS-sykdom forårsaket av bakterietoxiner (tetanus og botulisme), angi deres patogenese og prinsipper for forebygging nevne ukonvensjonelle agens: herunder prioner og deres biologiske egenskaper Nevrologi gjøre rede for hovedtrekk av etiologi, patogenese, patologisk anatomi, klinisk sykdomsbilde, diagnostikk og prinsipper for behandling av følgende sykdommer: Cerebrovaskulære sykdommer, hodepine, basalgangliesykdommer, vertebrogene nevrologiske sykdommer, nevropatier, nevromuskulære transmisjonssykdommer, myopati gjøre rede for prinsippene bak klinisk nevrofysiologiske undersøkelser og hvilken plass de har i diagnostikk og behandling forklare sentralnervesystemets avgjørende betydning for synsfunksjonen sette funn ved øyestatus i sammenheng med mulige patologiske prosesser i CNS Nevrokirurgi beskrive de vanligste sykdomstilstander i nervesystemet som kan behandles kirurgisk Nevroradiologi forklare hvilke modaliteter som er best egnet for framstilling av de viktigste akutte tilstander (cerebrovaskulære sykdommer og hode-/columnaskader) gjenkjenne de viktigste anatomiske (makroskopiske) strukturer i hjernen på CT caput DEL II ØYET Anatomi demonstrere orbitas benete begrensning på modell beskrive ytre øyemusklers forløp, funksjon og innervasjon beskrive hovedtrekkene til strukturene i orbita beskrive øyelokkenes oppbygging beskrive tårekjertler og tåreveier beskrive konjunktivas struktur og utbredelse demonstrere på preparat og beskrive anatomien av bulbus oculi beskrive øyets blod- og nerveforsyning beskrive synsbanene og synsbarken og deres relasjon til nærliggende strukturer Fysiologi: beskrive det synlige lyset sin plassering i det elektromagnetiske spektrum beskrive enkle optiske prinsipper for lysets brytning gjøre rede for mekanismen bak øyets nærinnstilling og akkommodasjon beskrive funksjonen til cellene i retina 4

5 beskrive grunnlaget for fargesyn beskrive impulsledningen fra ganglioncellene til occipitallappen i hjernebarken DEL III ØRE-NESE-HALS (ØNH) Makroskopisk anatomi demonstrere på preparat/bilde strukturene i nesen, epifarynx, munnhule/svelg og larynx beskrive neseslimhinnens blodforsyning og innervasjon beskrive oppbygning av ansiktsskjelett med kjever og tenner beskrive tyggemuskulatur og muskulaturen på halsen angi projeksjoner på huden av gl. thyreoidea, trachea, carotisskjede, gl. submandibularis og parotis, og oppdeling av trigonum anterior og posterior demonstrere på preparat/bilde strukturene i mellomøret og hvor hammer, ambolt, stigbøyle og runde vindu ligger i forhold til trommehinnen demonstrere på preparat/bilder vinduene til cochlea, laterale buegang, sinus lateralis, trommehinnen samt trommehinnens oppdeling nevne innervasjon av aurikkelen, øregangen, trommehinnen og mellomøret demonstrerer på preparat/bilde strukturene i det indre øret samt v. jugularis interna/sinus sigmoid og a. carotis interna i tinningbenet. identifisere slimhinnen fra øvre luftvei og øvre gastrointestinaltractus, og angi utbredelse samt hvordan de modifiseres i de ulike avsnittene beskrive blodforsyning og lymfedrenasje i hode/hals gjøre rede for oppbygging av lukteepitel og smaksløkene Fysiologi/Patofysiologi gjøre rede for choanalatresi, mediale og laterale halscyster på bakgrunn av embryologiske kunnskaper. angi forskjellen i ionesammensetning mellom endo- og perilymfe og potensialene i de tre avdelinger av cochlea; definere nystagmus og forskjellen mellom vestibulære og andre nystagmusformer beskrive hovedprinsippene for hvordan sacculus, utriculus og bueganger fungerer beskrive de sentrale hørsel- og vestibulære baner beskrive spyttets sammensetning og funksjon, og kontroll av spyttsekresjon beskrive svelgmekanismen fra leppene til cardia beskrive talemekanismen, spesielt funksjon av gane og stemmebånd beskrive symptomene ved akutt labyrintparalyse beskrive funksjonen til tuba Eustachii beskrive utbredelse av reseptorene og smaksbaner til hjernestammen Farmakologi nevne hvilke legemidler som er aktuelle for bruk i ØNH-området og spesielle forhold ved disse organene som bør tas hensyn til ved valg av legemidler gjøre rede for slimhinneavsvellende midler (indikasjon, virkningsmekanisme, bivirkninger og interaksjoner) nevne legemidler som kan gi redusert hørsel eller andre bivirkninger i ØNH Mikrobiologi beskrive normalflora i nese, munnhule og svelg, og mekanisme for etablering og forstyrrelse av denne beskrive de viktigste etiologiske agens ved infeksjonssykdom i øre-nese-halsregionen og 5

6 hovedtrekkene for smitte og patogenese, inklusiv interaksjon mellom virus og bakterier utføre relevant prøvetaking, og redegjøre for hovedtrekkene i laboratoriediagnostikk av de viktigste infeksjonssykdommer i regionen Audiologi forklare de akustiske grunnbegrep og definere lydstyrke og tonehøyde beskrive de viktigste områder vedrørende støypåvirkning, så vel auditive som ikke-auditive virkninger, samt tilhørende kilder beskrive signalforplantning av lyd fra omgivelsene gjennom ytre øret med energiomformingen til mellomøret og det indre øret og videre signalgang til de sentrale hørselsbaner og auditiv cortex beskrive funksjonen til det audiologiske testbatteri og forklare hvordan nivådiagnostikk brukes i praksis beskrive de mest vanlige former for hørseltap Ferdigheter Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne: Nevrologi utføre opptak av relevant anamnese utføre nevrologisk undersøkelse av: mental status, hjernenerver, hode og ryggsøyle, motilitet, sensibilitet, koordinasjon, reflekser, stående stilling/gange Øye utføre og forklare prinsippene for og hensikten med en enkel undersøkelse av øyne og syn beskrive hvordan refraksjonsanomalier kan korrigeres med brilleglass ØNH utføre vanlig ØNH-undersøkelse med vurdering av funn ved fremre rhinsoskopi, inspeksjon av munnhule og svelg og otoskopi. Stemmegaffelundersøkelse med Rinnes og Webers prøver. identifisere ved palpasjon processus mastoideus, a. carotis og carotisbifurkatur, os hyoideum, cartilago thyreoidea, cricoidea og trachea, samt membrana crico-thyreoidea lokalisere gl. thyreoidea og hovedlymfeknutegrupperinger i hode-halsområdet identifisere ved palpasjon, neseskjelett, margo orbitalis, arcus zygomaticus, mandibula, kjeveledd, a. temporalis superficialis og samt lokalisere gl. parotis, gl. submandibularis og ductus parotideus og gl. sublingualis vurdere funksjon av n. infraorbitalis og n. mentalis Generell kompetanse Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne: anvende kunnskap i normal anatomi og funksjon til å forstå sykdomsutvikling, diagnostikk og behandling av sykdommer i nervesystemet, øye og øre-nese-hals Det henvises også til læringsutbytte for langsgående temaer i Vitenskapelig kompetanse og Profesjonell kompetanse for Medisin år 2 (MED-2501) Læringsaktiviteter 6

7 Forelesninger Gruppeundervisning i øye og øre-nese-hals Basisgruppeundervisning i Profkom og Vitkom Case-basert undervisning Mikroskopering av histologiske snitt Hjernedemonstrasjon og disseksjon av kuøye Praktisk klinisk undervisning (PKU) i grupper Videodemonstrasjoner Arbeidskrav Deltakelse i PKU Deltakelse på hjernedemonstrasjoner Deltakelse i basisgrupper Praksis Det er ingen praksisperiode i delemnet. 7