Status for samhandlingsreformen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Status for samhandlingsreformen"

Transkript

1 IS-2234 Status for samhandlingsreformen Forvaltningsmessig følge med-rapport fra Helsedirektoratet juni 2014

2 Heftets tittel: Status for samhandlingsreformen. Forvaltningsmessig følge med-rapport fra Helsedirektoratet 2014 Oversendt HOD: 30. juni 2014 Publisert: 25. oktober 2014 på IS-nummer: IS-2234 Utarbeidet av: Kontakt: Helsedirektoratet Divisjon primærhelsetjenester Postadresse: Besøksadresse: Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Ansvarlig: Divisjonsdirektør Kristin Mehre 2

3 Innhold 1 Innledning Om rapporten Sammendrag Innledning Samarbeidsavtaler Finansieringsordninger Kvalitet og pasientsikkerhet Ledelse Personell og kompetanse Elektroniske løsninger for samhandling Forebygging Pasientforløp Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommuner Utskrivningsklare pasienter Kommunale omsorgstjenester Fastlegeordningen Psykisk helse og rus Habilitering og rehabilitering Samarbeidsavtaler Vurdering Utfordringer Anbefalinger Finansieringsordninger Vurdering Utfordringer Anbefalinger Referanser Kvalitet og pasientsikkerhet Vurdering Meldeordninger Pasientsikkerhet Kvalitetsindikatorer Kvalitetsutvalg og brukerinvolvering

4 5.2 Alternative anbefalinger Referanser Ledelse Vurdering Utfordringer Anbefalinger Personell og kompetanse Vurdering Personellutviklingen Samsvar mellom tjenestenes behov og utdanningenes innhold Nasjonalt samarbeidsorgan Utfordringer Personellmangel Oversikt over personellsituasjonen Bedre oppgavedeling mellom helsepersonell Anbefalinger Oppdaterte personelldata med mulighet for statistiske analyser, monitorering og framskrivninger Måltall Samhandlingsstatistikken Kompetanseløft for helse- og omsorgstjenesten Vurdere kompetansebehov før etablering av nye tjenester i kommunene (øhj.), frisklivssentraler o.a.) Større vektlegging av kompetanseoverføring fra spesialist- til primærhelsetjeneste Elektroniske løsninger for samhandling Brukerinnflytelse og medvirkning Tilgang til pasientinformasjon Felles meldingsforvaltning Koordinering og prioritering av e-helsetiltak Tilgang til kvalitetssikret og oppdatert faglig kunnskap Forebygging Helsestasjon og skolehelsetjenesten Vurdering

5 9.1.2 Utfordringer Anbefalinger Tannhelse Vurdering Utfordringer Anbefalinger Frisklivssentraler (FLS) Vurdering Utfordringer Anbefalinger Spesialisthelsetjenesten Vurdering Utfordringer Anbefalinger NCD strategien ( ) Vurdering Utfordringer Anbefalinger Pasientforløp Vurdering Utfordringer og anbefalinger Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommuner Bakgrunn og status Vurdering, utfordringer/anbefalinger Utskrivningsklare pasienter Kommunale omsorgstjenester Vurdering Utfordringer Anbefalinger Referanser Fastlegeordningen Vurdering Utfordringer Anbefalinger

6 13.4 Referanser Psykisk helse og rus Vurdering Begrenset bruk av ansvarsgrupper og få brukere med Individuell plan Kommunene misforhold mellom økt ansvarsbyrde og ressurser som er til rådighet Utskrivningsklare pasienter Utfordringer med å tilby pasienter/brukere egnede boligløsninger Økt risiko ved utskrivning fra institusjon Behov for økonomiske insentiver som understøtter samtidige og helhetlige tjenester i samsonen Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Versjon til LM Forvaltningsmessig følge med-rapport samhandlingsreformen Arbeid og psykisk helse Ulike aktørers vurderinger Lite koordinerte tjenester til barn og unge Barn og unge målet om økt satsning på barn og unge samsvarer ikke med reduserte ressurser Psykologer i kommunene Fastlegens rolle i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid Samarbeid mellom fastlege og DPS Samarbeid mellom tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og kommune Psykisk helsevern for voksne Ny veileder Utfordringer Anbefalinger Referanser Habilitering og rehabilitering i kommune og spesialisthelsetjeneste Analyse Vurderinger Utfordringer Anbefalinger

7 1 Innledning Samhandlingsreformen ble vedtatt gjennomført for å møte dagens og fremtidens helse- og omsorgsutfordringer. Hovedutfordringene knyttes både til et pasientperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv, og hovedutfordringene ble i St. melding 47 ( ) presentert som: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets bæreevne. Mål og virkemidler retter seg mot disse utfordringene. Hovedmålet med å sikre en bærekraftig helsetjeneste med god kvalitet vil langt på vei fordre en ny kommunerolle og en ny spesialisthelsetjeneste. I alle deler av tjenesten skal det legges økt vekt på forebygging, tidlig intervensjon, diagnostisering, behandling, rehabilitering og nødvendig omsorg. Samhandlingsreformen er definert som en retningsreform. Reformen skal innføres gradvis, og 1. januar 2012 var begynnelsen på en langsiktig omstilling. Det ble vedtatt juridiske, økonomiske, organisatoriske og faglige virkemidler for å nå målene. En vellykket samhandlingsreform forutsetter likeverdighet og balanse i samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Pasientenes behov for helhetlige tjenester er styrende for samhandlingsreformen. Pasientforløpsperspektivet skal i større grad prege myndighetenes og tjenestenes arbeid. Det vektlegges bedre koordinering av tjenestene for pasienter med behov for sammensatte tjenester. Tett dialog med pasienter/brukere er et bærende element i de omstillingsprosessene som samhandlingsreformen medfører. Erfaringer viser at pasienter og brukere er sterke endringsagenter i helsetjenesten. Det er derfor avgjørende for tillit til reformen at pasienter/brukere integreres i prosesser både sentralt og lokalt. Kommunikasjonsutfordringene i samhandlingsreformen kan deles i to. På den ene siden det som handler om hvordan samhandlingsreformen kommuniseres på et overordnet nivå som en retningsreform for en bærekraftig fremtid i hele helsevesenet og på den andre siden det som gjelder kommunikasjon av utfordringer og virkemidler for hvert enkelt tiltak under reformen. Det er viktig at sentrale helsemyndigheter har et tydelig budskap om hva reformens mål og retning skal være for hele tjenesten. Innholdet i primærhelsemeldingen, folkehelsemeldingen og ny helse- og sykehusplan anbefales derfor å henge sammen med mål og retning for samhandlingsreformen. Det nasjonale nettverket for gjennomføring av samhandlingsreformen og det avtalemessige og det faglige samarbeidet mellom kommunene og helseforetakene er viktige virkemidler for å nå de nasjonale målene på helse- og omsorgsområdet. I flere av utfordringene som presenteres i denne rapporten er kommunikasjonsutfordringer en del av utfordringsbildet. Kommunikasjonsvirkemidler kan brukes der problemer bygger på ulike virkelighetsoppfatninger hos aktørene i reformen, noe som ser ut til å være tilfellet for utskrivningsklare pasienter. Flere av utfordringene som beskrives i denne rapporten etterlyser tydeliggjøring av målsetninger, bedre samarbeid og mer kunnskap om veiledere og retningslinjer. Alt dette er utfordringer som kan forbedres med støtte av kommunikasjons-virkemidler. Det bør også 7

8 vurderes om ikke befolkningen, media og pasientorganisasjonene vil kunne ha nytta av å kjenne bedre til samhandlingsreformens begrunnelse, mål og virkemidler. 1.1 Om rapporten To særskilte følge med-tiltak er satt i gang som en del av reformen: 1. Følgeforskning i regi av Norges forskningsråd (NFR) 2. Helse- og omsorgsdepartementet har i samråd med KS gitt Helsedirektoratet i oppdrag å drive et forvaltningsmessig følge med-opplegg for gjennomføringen av samhandlingsreformen. Helsedirektoratet leverer nå hvert år en egen rapport med samhandlingsstatistikk. «Samhandlingsstatstikk » ble publisert i februar 2014 og baserer seg på data tom. andre tertial Denne følge med-rapporten utfyller samhandlingsstatistikken og baserer seg i stor grad på data fra denne. Det er i år ikke utarbeidet særskilte data for denne følge med-rapporten. Det er en gjennomgående utfordring at med unntak av data i samhandlingsstatistikken foreligger det et relativt begrenset utvalg av data som kan bidra til å beskrive utviklingen i helse- og omsorgstjenesten ut fra målene i samhandlingsreformen. Dette gjelder spesielt for kommunene. Grunnlaget er derfor på enkelte felt svakere enn ønsket for å analysere utviklingen. I følge med-rapporten for 2014 har Helsedirektoratet valgt å belyse situasjonen på 13 områder spesielt. Disse begrunnes i deres sentrale betydning for reformen som helhet eller at det er knyttet særskilte utfordringer til disse. I tillegg til Helsedirektoratets to tidligere følge med-rapporter (2012 og 2013) og den nye årlige Samhandlingsstatistikken fra og med 2012, finansierer HOD via Forskningsrådet, seks følgeforskningsprosjekter i evalueringsprogrammet EVASAM. Fra EVASAM foreligger foreløpig bare midlertidige funn. 2 Sammendrag 2.1 Innledning Samhandlingsreformen ble vedtatt gjennomført for å møte dagens og fremtidens helse og omsorgsutfordringer For å realisere samhandlingsreformen ble det vedtatt juridiske, økonomiske, og organisatoriske og faglige virkemidler. Denne følge med-rapporten for 2014 har som ambisjon ved hjelp av foreliggende informasjon å analysere utviklingen på sentrale områder og gi en vurdering av måloppnåelse. Følge med-rapporten benytter seg i betydelig grad av tall fra rapporten Samhandlingsstatstikk som ble publisert i februar 2014 og baserer seg på data tom. andre tertial Samhandlingsreformen skal bidra til en utvikling som gir økt satsing på forebygging, tidlig intervensjon og behandling og gode helhetlige pasientforløp. Det er økende oppmerksomhet på helhetlige pasientforløp og at tjenester i kommuner og spesialisthelsetjenesten må være koordinerte og samkjørte. På områder der det er få økonomiske incentiver kommer det tilbakemeldinger om at reformen har liten oppmerksomhet. Noe av dette kan skyldes at samhandlingen forbedret seg i sammenheng med opptrappingsplanen for psykisk helse og at en derfor har kommet ganske langt allerede med å realisere samhandlingsreformens mål. Dette gjelder områder som psykisk helse, rus og rehabilitering der pasientene i betydelig grad vil ha gevinst at bedre koordinerte tjenester. Det 8

9 anbefales derfor at varslede opptrappingsplaner på enkelte av disse områdene har en innretning som bidrar til en utvikling i tråd med målene i samhandlingsreformen. 2.2 Samarbeidsavtaler Alle kommuner og helseforetak har inngått samarbeidsavtaler. Disse er imidlertid i varierende grad kjent for ansatte. Dette medfører at avtalene ikke alltid blir implementert i det daglige arbeidet som forutsatt. Det anbefales å forsterke innsatsen med å gjøre avtalene kjent i virksomhetene. Brukernes rolle i oppfølging av avtalene varierer. De lokale samarbeidsutvalgene bør utfordres til å gjennomgå og beskrive hvordan brukerrepresentasjonen er ivaretatt i samarbeidet. Helsedirektoratet vil bidra til at avtalene blir bedre tilgjengelig samlet sett. 2.3 Finansieringsordninger Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) er vedtatt avviklet fra KMF har fungert for kort tid til å si noe bastant om effekten på forbruk av spesialisthelsetjenester. Helsedirektoratet har fått informasjon fra enkeltkommuner som tyder på at finansieringsordningen har gitt større oppmerksomhet og fart i tiltak som kan forebygge innleggelser, eksempelvis for kols og diabetes. Økonomisk har KMF slått noe ulikt ut for små kommuner på grunn av tilfeldige svingninger i bruk av sykehus fra år til år.. Tilfeldige variasjoner i sykehusbruk har gitt noen økonomiske utslag for små kommuner. På tross av skjermingsordningen har enkelte kommuner fått store utgifter på enkeltpasienter fordi pasienter har hatt flere sykehusopphold i løpet av året. Finansieringsordninger er kraftfulle virkemidler for å oppnå ønsket utvikling. På enkelte områder kan en fastslå at de økonomiske virkemidlene har bidratt til ønsket utvikling. Tydeligst er dette for betalingsordningen for utskrivningsklare somatiske pasienter. Når KMF-ordningen avvikles, bør det søkes etter løsninger som bidrar til at kommunene og sykehusene i fellesskap fortsetter arbeidet med å forebygge sykehusinnleggelser. En mulig retning kan være ordninger som styrker forebyggende innsats generelt og tiltak rettet mot potensielt forebyggbare innleggelser spesielt. Samarbeid om finansiering, såkalt «spleiselag», er en samarbeidsform som inviterer til å identifisere felles utfordringer og felles ansvar for å utvikle tjenester til innbyggerne. Det bør vurderes om rammevilkårene for slikt samarbeid om finansiering kan bedres. 2.4 Kvalitet og pasientsikkerhet Lovverk og meldeordringer ved alvorlige hendelser er ulike for spesialist- og kommunehelsetjenesten. Denne utfordringen er innarbeidet i mandatet for arbeidet til det regjeringsoppnevnte Syse-utvalget. Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet har flere innsatsområder som er godt tilpasset målene i samhandlingsreformen. Gode pasientforløp som skaper trygge vekslinger ved skifte i tjenester står sentralt i programmet. Selv om hovedtyngden av dagens nasjonale kvalitetsindikatorer er knyttet til spesialisthelsetjenesten, inkluderer målbildet for arbeidet også måling av kvalitet i samhandling. Det er viktig å bedre datagrunnlaget for den kommunale helse- og omsorgstjenesten for å dekke uttrykt behov fra både forskningsmiljø og forvaltningen. Utviklingen av et nytt register for den kommunale helse- og omsorgstjenesten (KHOR) blir derfor essensielt. Det anbefales at de lokale samarbeidsutvalgene utfordres til å se nærmer på kvaliteten på pasientforløpene mellom kommuner og helseforetak, inkludert kvaliteten på brukermedvirkningen. 9

10 2.5 Ledelse Ledere i helsetjenesten har en avgjørende rolle for at målene i samhandlingsreformen skal nås. Ledelsesutfordringene er store. Reformen har få og overordnede felles mål for hva en skal oppnå. Hver enhet er relativt liten i forhold til det samlede målet om en mer bærekraftig helsetjeneste. Hver enhet, kommune og helseforetak, er dessuten under press av mange formål og har ulike rammeforutsetninger både økonomisk, politisk og administrativt. Enhetene er dessuten ulike ved at det er få og sterke sentrale styringsorganisasjoner på RHF(4 stk) /HF-siden (38 stk) og 428 ulike og selvstendige kommuner på den andre siden. Innad i kommunene har de sentrale aktørene ulik tilknytning. Omsorgstjenestene er i ordinær linjeorganisering mens fastleger og fysioterapeuter er tilknyttet gjennom driftsavtaler. Hovedvirkemidlene for styring har vært et sett av minst 12 lovpålagte avtaleområder og økonomiske mekanismer som skal stimulere til økt egenansvar. En vesentlig del av de økonomiske styringsmidlene, kommunal medfinansiering (KMF) skal opphøre. Hovedvirkemidlene griper ikke direkte inn i de medisinsk faglige avgjørelsene. Dette er alle forhold som gjør det krevende å lede mot et felles mål. Det anbefalelse å initiere møter mellom ledere i kommunene og i helseforetakene, regionale læringsnettverk for ledere bedre utdanning og etterutdanning i forbedringsarbeid og samhandling. 2.6 Personell og kompetanse Samhandlingsstatistikken viser en større årsverksvekst i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene (4 %) enn i spesialisthelsetjenesten (3 %). Det er også en økning i årsverk innenfor forebyggende tjenester. Det er igangsatt flere tiltak for å sikre at utdanningene i større grad samsvarer med tjenestenes behovbåde i omfang og kompetanse. Oppfølging av Stortingsmelding 13, Utdanning for velferd, er viktig i den forbindelse, og det er spesielt fokus på praksisstudiene. Det anbefales å se nærmere på hvordan kommunehelsetjenesten i større grad kan benyttes som arena for praksisstudier, og om det bør være de samme vilkårene for kommuner som for helseforetak. Det jobbes kontinuerlig med å sikre gode, tilgjengelige personelldata og statistikker som grunnlag for å følge med utviklingen og analysere personellsituasjonen og kompetansebehov. Det bør vurderes om det skal innføres måltall på personellområdet både for tjenesteområder og geografisk. Det anbefales å etablere et Kompetanseløft for helse- og omsorgstjenesten 2020 som kobles til samhandlingsreformen strategisk og operativt. 2.7 Elektroniske løsninger for samhandling Pasient- og brukerrollen er i endring i retning av økt innflytelse og medvirkning. Elektroniske kommunikasjonsmidler øker muligheten for økt brukerinnflytelse og opplevelse av mestring hos den enkelte og forbedret samhandling mellom helsetjenesten og pasient. Gjennom portalen er det etablert en felles teknisk plattform for samhandling med pasient og innbyggere. Portalen inneholder i dag flere selvbetjeningstjenester i tillegg til kvalitetssikret informasjon om pasientrettigheter, sykdommer og behandlinger. Flere tjenester er under utvikling og vil bli tilgjengelig for innbyggerne den nærmeste tiden. Besøk på helsenorge.no og bruk av selvbetjeningstjenestene har hatt en jevn økning. 10

11 Nasjonal kjernejournal piloters i Trondheim og Stavangerområdet. Alle HF, de fleste fastleger og 352 av 428 kommuner er i gang med elektronisk samhandling. Prosjektet digital publisering vil bidra til at faglige retningslinjer og veiledere blir lettere tilgjengelige. Utvikling av IKT-systemer har vært lite preget av helhetstenkning. Fagsystemene støtter ikke godt nok helhetlige pasientforløp og samhandling på tvers og bestillerfunksjonen er fragmentert. Det er behov for løsninger på de underliggende strukturelle og tekniske utfordringene knyttet til dagens meldingsutveksling og det er behov for en styrket forvaltningsorganisasjon som understøtter elektronisk samhandling mellom partene. Den sentrale meldingsforvalteren vil sikre en samhandlingsplattform som gir forvaltning og innbygger det innsynet som er nødvendig for å sikre meldingsutveksling, herunder utveksling av epikriser, henvisninger, laboratoriemeldinger osv. For IKT-tjenester som skal deles av flere virksomheter, er det behov for en robust, felles IKTinfrastruktur. Innsatsen bør rette seg mot nasjonale registre og å etablere løsninger for identitetshåndtering og tilgangsstyring på tvers av virksomhetsgrenser. Ansvar og myndighet i den helhetlige prioriterings- og koordineringsprosessen må tydeliggjøres, jfr. Handlingsplan for e-helse Det er nødvendig å samordne bestillingen av sektorovergripende prioriterte nasjonale tiltak for å oppnå koordinert og lik utvikling. 2.8 Forebygging Helsestasjon- og skolehelsetjenester er definert som satsningsområder i St. meld. nr. 47 ( ). Det er en utfordring for mange kommuner å etterleve kravene til denne tjenesten, og det øker risikoen for at utviklingsforstyrrelser, sykdom hos barn og unge og dårlige oppvekstsvilkår ikke blir oppdaget. Tannhelse er ikke direkte omfattet av samhandlingsreformen, men er et viktig forebyggende område. Samarbeidet mellom offentlig tannhelsetjeneste og kommunal helse- og omsorgstjeneste bør styrkes for å integrere tannhelse bedre som en del av det kommunale folkehelsearbeidet. Over 200 kommuner har etablert frisklivssentraler (FLS) og antallet øker. Disse når målgrupper som ikke oppsøker eller benytter eksisterende tilbud. Tilbud til personer med kroniske sykdommer er styrket gjennom egen tilskuddsordning. Til tross for positive trekk er mangel på økonomiske virkemidler en barriere for helsefremmende og forebyggende arbeid i helsetjenesten. For frisklivssentraler er det behov for å utvikle mer stabile finansieringsordninger og forankring av tjenesten i kommunale planer. Spesialisthelsetjenestens ansvar og oppgaver for forebyggende innsats er ikke tydelig nok. Det er mangelfull oversikt over aktivitet. Helse Bergen og flere kommuner har inngått egen samarbeidsavtale om folkehelse og forebygging som tydelig beskriver samhandling og ansvarsgrenser. De fire store kroniske ikke-smittsomme sykdommene (NCD) kreft, hjerte/kar, diabetes og kols utgjør 60 % av alle dødsfall og en hoveddel av sykelighet og tap av livskvalitet. Det er en målsetting å redusere dødelighet av disse sykdommene med 25 % innen NCD-strategien beskriver virkemidler som samsvarer med samhandlingsreformen, bl.a. økt fokus på forebygging og tidlig intervensjon. Fastlegene er ikke tilstrekkelig integrert i tverrfaglige kommunale team. Det savnes formålstjenlige datasett for NCD-strategien for å kunne følge med på graden av måloppnåelse på alle de aktuelle områdene. 11

12 Implementering av nasjonale faglig råd og retningslinjer i klinisk praksis bør forsterkes. Med økt satsing på lærings- og mestringstjenester også i kommunene, bør det utarbeides en nasjonal veileder for lærings- og mestringstjenester som omfatter både spesialist- og kommunehelsetjeneste. 2.9 Pasientforløp Det arbeides med å få til bedre pasientforløp både i spesialist- og primærhelsetjenesten, men erfaringer viser at disse arbeidsøktene ikke knyttes godt nok sammen. Samhandlingsreformens finansieringsordninger og nye kommunale tilbud rapporteres å bidra til mer oppstykkede forløp, altså det motsatte av målsettingen. Det bør utvikles en felles modell for pasientforløp mellom nivåene i helsetjenesten. Det pågående samarbeidsprosjektet mellom KS og Kunnskapssenteret bør utvides med dette som fokus. Det foreligger flere nasjonale faglige retningslinjer som viser gode helhetlige pasientforløp der både samhandling og forebygging er sentrale. Juridiske hindringer for kobling av pasientregistre må fjernes slik at samhandlingsreformens mål i større grada kan nås. Nødvendige helseopplysninger skal være tilgjengelige for helsepersonell gjennom hele pasientforløpet. IKT- systemene støtter i for liten grad opp under dette. Manglende tilgang til nødvendig informasjon kan føre til at pasienter ikke får riktig helsehjelp. Det anbefales å utvikles en felles generell modell for pasientforløp mellom nivåene i helsetjenesten. Nasjonale standardiserte løsninger for gode henvisninger og gode epikriser bør revideres. IKTplattformen må moderniseres for å få flere fellesløsninger for hele helse- og omsorgssektoren Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommuner Det er planlagt at kommunene skal ha plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold fra Tilbudet fases inn f.o.m Helsedirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell for tiltaket. 47 % av landets kommuner hadde slikt tilbud ved utgangen av % av kommunene organiserer dette som interkommunalt tilbud. Over halvparten av innlagte er over 80 år. Det er for tidlig å trekke konklusjoner om dette tiltaket har redusert øhj-innleggelser i sykehus. Det rapporteres at tilbudet så langt blir lite brukt. Det kan være mange årsaker til dette. En årsak kan være at fastlegene som har en nøkkelrolle, så langt er for lite trukket inn i planlegging og driften av de kommunale øhj-plassene. Helse- og omsorgstjenesteloven gir stort rom for ulik organisering og innretning av tilbudene fra kommune til kommune. Det gir grunn til å stille spørsmål ved hvor likeverdige tilbudene blir, sett fra pasientene og brukernes ståsted. Det er viktig at ordningen med kommunale øhj-døgnplasser ikke bidrar til ytterligere fragmentering av pasient- og brukerforløpene. Det er så langt usikkert hvor godt integrert de nye tilbudene er i de øvrige kommunale helse- og omsorgstjenestene og i den akuttmedisinske kjeden. Det er viktig at begge avtaleparter, kommunen og helseforetaket, legger til rette for et formalisert, likeverdig samarbeid og gode rutiner for kompetanseutveksling. Det er betydelig færre nyetableringer i år sammenlignet med de to første årene. Det virker usikkert om alle kommunene vil komme i mål til 2016, slik intensjonen er. Helsedirektoratet vil derfor foreta en kartlegging av de gjenstående kommunenes planer. Helsedirektoratet mener nåsitasjonen er så uklar at det bør brukes nødvendig tid til å sikre et godt beslutningsgrunnlag før lovbestemmelsen trer i kraft. Det må gjøres en systematisk oppsummering av 12

13 kunnskap og erfaringer. Det anbefales en tydeligere beskrivelse av hva dette tilbudet skal være, og det bør utarbeides en egen forskrift til 3-5 som trer i kraft samtidig med lovbestemmelsen Utskrivningsklare pasienter Kommunale omsorgstjenester I 2012 og 2013 har det vært en betydelig økning i antall utskrivningsklare pasienter. De fleste skrives ut samme dag som de meldes utskrivningsklar. Det kan se ut til at den kommunale plikten til å betale for utskrivningsklare pasienter (somatikk) i sykehus har bidratt til at flere registreres som utskrivningsklare og at de skrives ut raskere enn tidligere. Dette er i tråd med målene for reformen. Kommunene opplever at pasientenes tilstand er dårligere sammenlignet med tidligere. Reinnleggelser for denne pasientgruppen har økt. Utviklingen må følges nøye over tid. Helhetlige pasientforløp med forbedret utskrivningsprosess kan bidra til å redusere reinnleggelser. Kommunenes prioritering av utskrivningsklare, somatiske pasienter fra sykehus har gjort det vanskeligere for andre å få sykehjemsplass eller korttidsopphold. Det anbefales at betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter videreføres. Det er behov for å gjøre en analyse av årsaksfaktorer til økning i antallet reinnleggelser for denne pasientgruppen. Det må arbeides lokalt i helseforetak og kommuner med å forbedre utskrivningsprosesser Fastlegeordningen Det savnes en samlet, overordnet plan for legetjenestene i kommunene som beskriver ønsket utvikling av legetjenestene i kommunene sett i lys av samhandlingsreform og lov- og forskriftsendringer. Potensialet i kommunenes allmennlegetjeneste og fastlegeordning bidrag i samhandlingsreformen er ikke tatt ut. Ledelsen av legetjenestene i kommunene er for svakt utviklet i mange kommuner. Det er for lite kunnskap om kvaliteten på tjenestene i kommunene generelt og dette omfatter også fastlegene. Fastlegene bør ha en sterkere rolle i arbeidet innen psykisk helse og rus. Praksiskonsulentordningen for leger nyttiggjør seg fastlegenes kompetanse i utviklingen av helhetlige tjenester og god oppgavefordeling mellom sykehus og fastleger, men tilknytningen til kommunene er svak. OECD-rapporten 2014 understreker flere av disse utfordringene og beskriver muligheter til forbedring. Kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid i fastlegepraksis bør forbedres og fastlegenes medvirkning i samarbeidsutvalg bør styrkes. Ytterligere anbefalinger vil bli gitt som innspill til primærhelsemeldingen Psykisk helse og rus Helsedirektoratet har nylig utarbeidet en nasjonal veileder «Sammen om mestring» for lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid. Den legger særlig vekt på at: psykisk helse og rus må ses i sammenheng, bruker- og mestringsperspektivet bør styrkes og det må samarbeides for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester. Veilederen er utarbeidet med utgangspunkt i et behov for bedre samordning og kontinuitet i tilbudet. Det er flere steder i landet etablert tjenester mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten i «samsonen», f.eks. ACT-team (Assertive Community Treatment-team) og FACT-team (Fleksibel Assertive Community Treatment-team). Finansieringsordninger som understøtter disse tiltakene på varig basis er viktige. Helsedirektoratet mottar meldinger om at kommuner trekker seg ut av samarbeidet om ACT-team av økonomiske årsaker. Pasienter med psykiske lidelser eller rusproblemer må bevisst prioriteres for å sikres gode tilbud. 13

14 Ansvarsgrupper og individuell plan brukes i liten grad. Med store utfordringer knyttet til brukere med omfattende hjelpebehov blir det vanskelig for kommunene å prioritere ressurser til forebygging, tidlig intervensjon og behandling av personer med lette og moderate lidelser. Det anbefales at gode metoder for samhandling mellom DPS 1 /PHBU 2 (lokalsykehusene) og kommunene utvikles og tilpasses lokale forhold, men tverrfaglige oppsøkende behandlingsteam bør etableres som en nasjonal modell i samarbeid mellom kommuner og DPS. Det bør være en nasjonal satsing på etablering av ACT-team/ FACT-team og liknende tjenestemodeller. Det bør utvikles finansieringsmodeller som stimulere til samhandlingsmodeller. Videre satsing på rekruttering av psykologer i kommunens helse- og omsorgstjenester og pilotprosjektene «Rask Psykisk helsehjelp». Det systemrettede samarbeidet må inkludere NAV Habilitering og rehabilitering Det er vanskelig å fastslå om habilitering og rehabilitering er styrket i tråd med nasjonale mål- til det er datagrunnlaget for begrenset. Det er store regionale forskjeller- spesielt for rehabilitering utenfor institusjon i kommunen og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Over 80 % av både helseforetakene og kommunene har etablert koordinerende enhet. Sammenlignet med Danmark har Norge et lavt antall årsverk for fysioterapeuter og ergoterapeuter i kommunen. Satsing på hverdagsrehabilitering gir et bredere rehabiliteringstilbud i kommunene. Det anbefales at det utvikles nasjonale faglige standarder for pasientforløp for definerte diagnosegrupper. Det er behov for en styrking av kommunale rehabiliteringstjenester ved å øke antallet høgskoleutdannet personell og etablere tverrfaglige team. KOSTRA bør revideres for habilitering- og rehabiliteringsområdet. Det anbefales at spesialisthelsetjenesten styrker ambulante tjenester og veiledning til kommunene. 3 Samarbeidsavtaler 3.1 Vurdering Følge med-forskingen som EVASAM driver skal svare på om avtalesystemet virker som det skal, om avtalene medvirker til mer sammenhengende helse- og omsorgstjenester og et mer helhetlig tilbud, mer likeverdig samarbeid mellom partene og om avtalene er lett tilgjengelige for ledere, fagfolk og media. I samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven 6-4, skal de regionale helseforetakene (RHFene) sende inngåtte samarbeidsavtaler til Helsedirektoratet. Det er avtalt med Helse- og omsorgsdepartementet at RHFene skal gjøre dette ved å arkivere avtalene i offentlige arkiv etter arkivloven og publisere avtalene på internett. Lenker til de aktuelle nettsidene skal sendes sammen med en standardisert tabell til Helsedirektoratet. En rutine for hvordan dette skal gjøres er etablert av Helsedirektoratet i samarbeid med RHFene. Startstedet for å finne alle 1 DPS = Distriktspsykiatrisk senter 2 PHBU= Psykisk helsevern barn og unge 14

15 samarbeidsavtalene er her på Det diskuteres i en egen arbeidsgruppe under Hdir/SSB om det finnes muligheter for en ny publiseringsløsning av samarbeidsavtalene. Helsedirektoratet arbeider med et større prosjekt for å legge helsedirektoratet.no, ehelse.no og helsenorge.no på ny felles teknisk plattform basert på SharePoint Det ser ut til at publisering av samarbeidsavtalene vil passe bra funksjonelt på det nye helsedirektoratet.no. Her vil det legges ut flere typer dokumenter med tilsvarende behov for tilgjengelighet (avtaledokumenter, retningslinjer, veiledere og prosedyrer med flere). Planen er at også RHF-enes hjemmesider skal på samme plattformen. Det betyr at avtalene kun legges ut ett sted, men samtidig gjøres tilgjengelig på flere nettsider. Avtalene kommer dermed inn i en løsning som gir muligheter for å velge hvordan de gjøres søkbare ut fra behov og muligheter i ny løsning. Disse valgene må tas i løpet av høsten Det har tatt noe tid å få avklart at avtalene kan inngå i dette arbeidet. Løsningen innebærer at vi kan få god tilgjengelighet ved at dokumentene gjøres søkbare, de vil være tilgjengelig både samlet (på helsedirektoratet.no) og regionalt (på RHF-sidene), og avtalene kommer inn i en naturlig sammenheng uten bruk av egne sider eller verktøy. Det vil fortsatt være behov for å utvikle søkbare indikatorer, men det har vært vanskelig å gå videre på dette før vi ser mulighetene i en ny og bedre publiseringsløsning. Det skal være et møte i arbeidsgruppen for dette rett over sommeren 2014, der en fra prosjektet «nye helsedirektoratet.no» skal presentere mulighetene i den nye løsningen, og der det samtidig skal vurderes en indikatorliste for kategorisering av innholdet og søk i avtalene. Den nye løsningen vil bli utredet i løpet av høsten 2014, da arbeidsgruppa vil vurderer bruk av indikatorer og kategoriseringer innenfor de muligheter som ligger i det nye helsedirektoratet.no, men det har vært vanskelig å gå videre på dette før vi ser mulighetene i en ny og bedre publiseringsløsning. EVASAM har laget seg sin egen database for å kunne forske på samarbeidsavtalene. Helsedirektoratet har gjennomgått avtalene på flere av fagområdene. Dette gjelder psykisk helse og rus, informasjonsteknologi og rehabilitering. Det er rapportert til HOD i egne løp. 3.2 Utfordringer Selv om de inngåtte avtalene er relativt lett tilgengelige for folk og media på internett, er det per juni 2014 fortsatt stort sett bare avtalene fra 2012 som er publisert på nettet. Avtalene er ikke tilgjengelige på aggregert nivå for beslutningstakere, fagfolk, media og forskere. Pasient- og brukererfaringer skal inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelsen av avtalen. Pasientog brukerorganisasjoner skal medvirke i forbindelse med utarbeidelse av avtalene. Det synes å skje i liten grad. Avtalepartene skal årlig gjennomgå avtalen med sikte på nødvendige oppdateringer eller utvidelser. Den årlige gjennomgangen for 2013 syns ikke i publiseringsløsningen som brukes i dag. 3.3 Anbefalinger Det anbefales å arbeide mer målrettet for å gjøre avtalene bedre kjent i virksomhetene. Det anbefales å forsterke innsatsen med å gjøre avtalene kjent i virksomhetene. Brukernes rolle i oppfølging av 15

16 avtalene varierer. De lokale samarbeidsutvalgene bør utfordres til å gjennomgå og beskrive hvordan brukerrepresentasjonen er ivaretatt i samarbeidet. Helsedirektoratet vil bidra til at avtalene blir bedre tilgjengelig samlet sett. 4 Finansieringsordninger 4.1 Vurdering Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) ble innført , men er nå besluttet avviklet pr Tabell 1 nedenfor viser antall opphold, DRG-poeng og kostnader for KMF fordelt på omsorgsnivå. i 2012 og Tallene er basert på rapporterte data fra sykehusene. Tabell 1. Status for KMF i 2012 og Nasjonalt nivå. Omsorgsnivå % % % - Antall opphold Antall opphold endring Sum DRG - Sum DRG - endrin g Kostnader * Kostnade r * endring Poeng Poeng (Mill. kr) (Mill. kr) Dagbehandling ,3 % ,7 % % Døgnopphold ,1 % ,1 % ,1 % Poliklinisk konsultasjon/kont akt ,8 % ,8 % ,4 % Total ,7 % ,2 % % * Uten korreksjoner som skyldes årsavregningene. Kommentar: Kostnadene for KMF økte med 3 % fra 2012 til 2013 og økningen gjaldt alle typer behandlinger. Kilde: Helsedirektoratet. 16

17 Antall kommuner Antall kommuner Figur 1. Gjennomsnittlige kostnader per innbygger for KMF, fordelt etter kommuner av ulik størrelse og Kostnader per innbygger Kostnader per innbygger Kommentar: Kostnad per innbygger lå mellom kroner i 2012 og 2013 i de fleste kommuner. Snittet var i 2012 om lag kroner (se Samhandlingsstatistikk , kapittel 12). Det er få kommuner hvor kostnadene per innbygger oversteg kroner. Variasjon med en faktor på 3. Kilde: Helsedirektoratet. Figur 2. Kostnad per innbygger etter kommunestørrelseskategori. I Kostnad per innbygger (etter kommunestørrelse) Kommentar: I figur 2 er kommunene innen kommunestørrelseskategoriene sortert stigende etter gjennomsnittlige kostnader per innbygger for Variasjonen i kostnader er størst for kommuner under innbyggere. Kilde: Helsedirektoratet. 17

18 Gj.snitt kostnad per innbygger Antall personer Figur 3. Gjennomsnittlige kostnader for KMF per innbygger etter alder for alle kommuner i 2012 og Gj. kostnader per innbygger etter alder år år Folketall (2013) Gj.kost etter alder 2012 Gj.kost etter alder 2013 Kommentar: Figuren gir en indikasjon på at gjennomsnittlige kostnader øker i takt med økende alder. Figuren bør ses sammenheng med antall personer i årsklassene (i figuren vises folketall for 2013) og tolkes i lys av det. De over 90 år er slått sammen til en samlet kategori. Kilde: Helsedirektoratet/SSB. 4.2 Utfordringer På tross av at KMF skal avvikles fra 2015 vil vi peke på noen utfordringer og erfaringer med KMF, da disse eventuelt kan være til nytte senere. Tabell 1 viser at samlet aktivitetsnivå for KMF er om lag på samme nivå i 2013 som i KMF har fungert for kort tid til å si noe om effekten på forbruket av spesialisthelsetjenester. Vi har heller ikke god oversikt over sammenhengen i etablering av nye tilbud i primærhelsetjenesten og effekt i form av reduksjon i kostnader til KMF. Det er derfor vanskelig å si noe om den samlede effekten KMF har hatt siden innføringen. Figur 1 og 2 viser at KMF har slått ulikt ut mellom kommunene. En viktig årsak er hvorvidt en kommune har hatt kostbare enkelt-pasienter eller ikke, og med mange enkelt-opphold. Takordningen innen dagens KMF har ikke gitt kommunene tilstrekkelig skjerming for dyre enkelt pasienter med mange opphold. Dersom man skal erstatte dagens KMF med en annen lignende ordningen, bør en ta med seg erfaringene fra KMF og finne skjermingsmekanismer som reduserer risikoen for ekstreme utslag, samtidig som man ikke tar bort selve incentivet med ordningen. Fra figur 3 fremkommer det at kostnader per innbygger øker med alderen, noe som ikke er overraskende. Kommunene står overfor utfordringer med en andel eldre med multi-morbiditet. Når vi får en økning i antall eldre og dersom flere av de eldre skal behandles i kommunale helse- og omsorgstjenester, bør finansieringsordningene være innrettet slik at det tilbys nødvendige og tilstrekkelige helsetjenestene av god kvalitet også i fremtiden. 4.3 Anbefalinger Selv om KMF avvikles, bør kommunene stimuleres til å fortsette det positive arbeidet som samhandlingsreformen har medført. En mulig retning kan være ordninger rettet spesielt mot potensielt 18

19 forebyggbare innleggelse. Samarbeid om finansiering («spleiselag») er en samarbeidsform som inviterer til å identifisere felles utfordringer og felles ansvar for å utvikle tjenester til innbyggerne. Om denne samarbeidsformen bør understøttes med økonomiske virkemidler bør utredes. 4.4 Referanser Samhandlingsstatistikk , kapittel Kvalitet og pasientsikkerhet 5.1 Vurdering Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger alle som yter helse- og omsorgstjenester å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Spesialisthelsetjenesteloven har en tilsvarende bestemmelse. Hele helse- og omsorgstjenesten har dermed samme grunnleggende forpliktelse. I tillegg plikter alle deler av helse- og omsorgstjenesten å ha et internkontrollsystem. Kvalitetsforbedringsarbeid og pasientsikkerhetsarbeid har en nær sammenheng med dette. Selv om utgangspunktet er det samme, er det også ulikheter i systemene for spesialisthelsetjenesten og kommunene blant annet når det gjelder melde- og rapporteringsordninger. Det kan gjøre det vanskeligere å få informasjonen som er nødvendig for å få oversikt over svakheter og arbeide systematisk med forbedring av tjenestene. Kvalitetssystemet for primærhelsetjenesten og for spesialisthelsetjenesten har ulikheter som kan medvirke til svekket større usikkerhet med samlet kvalitet og som kan bli til hindring for organisering etter LEON-prinsippet Meldeordninger For spesialisthelsetjenesten har helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak fra 1. januar 2012 fått en lovfestet plikt til straks å varsle Statens helsetilsyn ved alvorlige hendelser (spesialisthelsetjenesteloven 3-3a). Slike varsler følges opp av en egen undersøkelsesenhet i Helsetilsynet som kan rykke ut for å undersøke hendelsen nærmere. Samtidig ble helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenestens plikt til å melde i fra om uønskede hendelser som har eller kunne ha ført til betydelig personskade endret slik at meldingene skal gå til Nasjonalt kunnskapssenter istedenfor til Fylkesmannen, (spesialisthelsetjenesteloven 3-3). En tilsvarende varslingsplikt er ikke lovfestet for kommunene. I samhandlingsreformen er det en målsetting at flere oppgaver skal ivaretas i kommunehelsetjenesten. Ettersom lovverket ikke er likt på dette området, blir heller ikke alvorlige hendelser håndtert likt. Dette er av de problemstillinger som det regjeringsoppnevnte Syse-utvalget har mandat til å utrede, og problemstillingen er derfor allerede ivaretatt gjennom dette utvalgets arbeid Pasientsikkerhet Samhandlingsreformen skal bidra til mer helhetlig og bedre koordinerte tjenester. Spesielt overganger mellom tjenester trenger særskilt oppmerksomhet for å sikre et godt og trygt forløp. Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet har flere satsningsområder som er viktige for å realisere målsettingen for samhandlingsreformen: Behandling av hjerneslag Samstemming av legemiddellister Riktig legemiddelbruk i sykehjem Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten 19

20 Forebygging av fall Forebygging av selvmord Forebygging av overdosedødsfall Alle helseforetakene skal delta i pasientsikkerhetsprogrammet. Stadig flere kommuner kommer også i gang med relevante tiltak. Det er et mål at alle kommuner skal med i programmet. Deltakelse i programmet innebærer blant annet at virksomhetene lærer metoder for forbedring av tjenestene Kvalitetsindikatorer For å gi informasjon om kvaliteten på tjenestetilbudet og for sammenligning mellom tjenester er det utviklet nasjonale kvalitetsindikatorer. Disse publiseres på helsenorge.no. Hovedtyngden av indikatorer er per i dag knyttet til spesialisthelsetjenesten med data fra NPR og de medisinske kvalitetsregistrene. Det pågår et arbeid med utvikling av indikatorer for de kommunal helse- og omsorgstjenestene. I dette arbeidet er data fra IPLOS-registeret sentrale. Utviklingen av et nytt register for den kommunale helse- og omsorgstjenesten (KHOR) vil kunne gi et bedre grunnlag for flere indikatorer for den samlede helse- og omsorgstjenesten Kvalitetsutvalg og brukerinvolvering Kommuner og helseforetak har ulike lovkrav til kvalitetsutvalg og til brukerinvolvering. Spesialisthelsetjenesten må ha kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg. Det er ikke et krav til kommunene. Det er ikke noe lovkrav om felles kvalitetsutvalg eller brukerinvolvering for helhetlige pasientforløp på tvers av kommuner og helseforetak. OECD-rapporten viser at vi har liten innsikt i kvaliteten på de nye arbeidsformene og organisasjonsformene som kommunene utvikler alene eller sammen med helsemyndighetene. Dette gjelder både for de kommunene anbefales å etablere og de de velger selv. 5.2 Alternative anbefalinger Det er viktig å videreføre utviklingen av KHOR. Det anbefales at de lokale samarbeidsutvalgene utfordres til å fokusere spesielt på pasientforløp på tvers av kommuner og helseforetak og brukermedvirkning i disse prosessene. 5.3 Referanser OECD-rapporten 6 Ledelse 6.1 Vurdering Ledere i helsetjenesten har en avgjørende rolle for at målene i samhandlingsreformen skal nås. Ledelsesutfordringene er store. Reformen har få og overordnede felles mål for hva en skal oppnå. Hver enhet er relativt liten i forhold til det samlede målet om en mer bærekraftig helsetjeneste. Hver enhet, kommune og helseforetak, er dessuten under press av mange formål og har ulike rammeforutsetninger både økonomisk, politisk og administrativt. Enhetene er dessuten ulike ved at det er få og sterke sentrale styringsorganisasjoner på RHF(4 stk) /HF-siden (38 stk) og 428 ulike og selvstendige kommuner på den andre siden. Innad i kommunene har de sentrale aktørene ulik tilknytning. Omsorgstjenestene er i ordinær linjeorganisering mens fastleger og fysioterapeuter er tilknyttet gjennom driftsavtaler. 20

21 Hovedvirkemidlene for styring har vært et sett av minst 12 lovpålagte avtaleområder og økonomiske mekanismer som skal stimulere til økt egenansvar. En vesentlig del av de økonomiske styringsmidlene, kommunal medfinansiering (KMF) skal opphøre. Hovedvirkemidlene griper ikke direkte inn i de medisinsk faglige avgjørelsene. Dette er alle forhold som gjør det krevende å lede mot et felles mål. Mange ledere opplever at det er et skille i forventninger mellom organisasjonens interne mål og samhandlingsreformens felles mål. Ledere uttrykker et fravær av arenaer der de kan drøfte og få belyst de dilemmaene som oppstår og de utfordringen dette gir dem som ledere. Lederutviklingsprogram både i helseforetak og kommuner har i stor grad samhandling og samhandlingsreformen som tema. Det imidlertid med få unntak, samarbeid mellom de ansvarlige for disse programmene om innholdet. Dette kan bidra til en sektorforståelse av begreper og hva dette gir av oppgaver og utfordringer for ledere. Helse Sørlandet HF og kommuner i Agder har imidlertid iverksatt et felles lederutviklingsprogram. Samhandling forutsetter ikke bare kompetanse knyttet til samhandlingens tema og formål, men også samhandlingskompetanse hos aktørene som samhandler. Disse må ha innsikt i hvilke forutsetninger og arbeidsformer som fremmer samhandling og ferdigheter i å utøve disse arbeidsformene. Samhandling forutsetter forskjellige fagkompetanse, men felles samhandlingskompetanse. 6.2 Utfordringer Hovedutfordringen når det gjelder ledelse og samhandlingsreformen er at reformen mangler kaler faglige mål som ledere kan lede mot. Det er også krevende for ledere å samhandle for å nå mål for to svært ulike systemer, kommunene og helseforetakene. Det foreligger ikke en samlet oversikt over alle lederutviklingsprogram som gjennomføres i kommunene. Mye gjennomføres av eksterne konsulenter på direkte oppdrag fra kommunene. KS har planlagt en lederutdanning (ledelsesprogram) for helse- og omsorgstjenestene. Tiltaket inngår som en del av oppfølgingspunktene i Kvalitetsavtalen mellom KS og HOD. Målsetningen er å utvikle en ny lederutdanning innen helse og omsorgstjenestene som skal bidra til økt kompetanse på ledelse i kommunesektoren. Status pr nå er at AFI gjennomfører en kartlegging i kommunene om behov for lederutdanning (kvalitativ studie) som skal danne grunnlaget for videre arbeid. Rapport skal være ferdig 15. juni, og foreløpige resultater viser blant annet at kommunene ønsker fokus på samhandlingskompetanse. I RHF-enes topplederprogram for ledere i RHF/HF er samhandlingsreformen tema. Det har hittil ikke vært kontakt med kommunenes (KS) lederutviklingsprogram i denne forbindelse, men det vurderes om dette kan være hensiktsmessig. 6.3 Anbefalinger Initiere møte mellom programansvarlige for Topplederprogrammet RHF/HF og de som planlegger nytt ledelsesprogram for helse- og omsorgstjenestene i kommunene for å utveksle erfaringer og vurdere muligheter for samarbeid om temaet ledelse av i samhandling. 21

22 Samle ledere fra både primær- og spesialisthelsetjenesten regionalt i læringsnettverk om temaet samhandlingsreformen og samhandlingskompetanse. Bedre utdanning og etterutdanning i forbedringsarbeid og samhandling. 7 Personell og kompetanse 7.1 Vurdering Personellutviklingen Vurderingene på personellområdet er i all hovedsak basert på data fra Samhandlingsstatistikken Basert på tall fra SSB Statistikkbanken gis det oversikt over årsverksutviklingen i helse- og omsorgstjenesten i perioden Det betyr at vi kun ser endringer i årsverksinnsatsen i det første året av Samhandlingsreformen. Følge med-rapportene for årene fremover vil i større grad enn årets rapport kunne vise om det skjer større endringer i personellfordeling og -sammensetning som følge av Samhandlingsreformen. Samhandlingsstatistikken (tabell 5.1) viser at det var en noe større vekst i samlet antall årsverk i pleie- og omsorgstjenesten enn i spesialisthelsetjenesten fra 2010 til 2012 Årsverksveksten i spesialisthelsetjenesten økte med ca. 3 prosent, mens den i pleie- og omsorgstjenesten økte med ca. 4 prosent. I pleie- og omsorgstjenesten var veksten størst for personell i brukerrettede tjenester med fagutdanning fra høyskole eller universitet, med en økning på 11 prosent i denne perioden. Årsverk i kommunale helsetjenester er fordelt på områdene: forebygging, helsestasjon, skolehelsetjeneste annet forebyggende helsearbeid diagnose, behandling og rehabilitering/habilitering På området forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste vises en vekst på 7 prosent fra Dette utgjør imidlertid kun 264 årsverk, da totalt antall årsverk innen forebyggende oppgaver er lavt. I denne rapporten påpekes det bl.a. at kapasiteten/personellinnsatsen i forebyggende tiltak som frisklivssentralene og skolehelsetjenesten er ikke tilstrekkelig utbygd i flere kommuner. Innen rehabilitering påpekes også at det er for liten kapasitet innen fysioterapi og ergoterapi, og kompetanse og opplæring er ikke tilstrekkelig prioritert. Det mangler tall for årsverksinnsatsen innen annet forebyggende arbeid, diagnose, behandling og rehabilitering for Når det gjelder legetjenesten var den prosentvise veksten i spesialisthelsetjenesten noe under 7 prosent og i kommunal helse- og omsorgstjeneste 6 prosent. Dette innebærer at veksten i spesialisthelsetjenesten var på ca. 830 årsverk, mens veksten i kommunene kun var på ca. 270 legeårsverk. For å kunne følge med på personellutviklingen innen forebyggende helsearbeid og rehabilitering/habilitering bør den årlige statistikken splittes opp på flere helsepersonellgrupper. Tjenesteområdene bør også deles opp, bl.a. slik at vi bedre kan følge med på årsverksinnsatsen bl.a. innen rehabilitering i kommunene Samsvar mellom tjenestenes behov og utdanningenes innhold For å nå målene i Samhandlingsreformen må det i større grad være samsvar mellom tjenestenes behov og utdanningenes innhold. Som det påpekes i Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd 4, er det 3 Rapport IS-2138 Samhandlingsstatistikk Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Kunnskapsdepartementet 22

23 behov for å organisere helse- og omsorgstjenestene mer tverr- og flerfaglig for i større grad å kunne tilby tjenester der folk bor og med vektlegging av pasient- og brukerforløp. Særlig er det behov for endringer i praksisstudiene, og det er behov for å sørge for at det i de ulike helse- og sosialfaglige utdanningene legges vesentlig mer vekt på tverrprofesjonell samarbeidslæring. Det er igangsatt flere tiltak for å følge opp meldingen, og det foregår samarbeid mellom utdannings- og helsemyndighetene på flere nivåer. En tverrdepartemental arbeidsgruppe som skal utvikle system for kompetansekrav er etablert og har lagt fram forslag for Samspillsrådet. En langtidsplan for forskning og høyere utdanning er under utarbeiding. KD har startet arbeidet med en stortingsmelding om strukturen i UH-sektoren. Tilstandsrapport for høyere utdanning ble lansert 7.mai 2014 og har hovedfokus på profesjonsutdanning og med spesiell vektlegging av sykepleierutdanningen 5. Det er behov for å vurdere nærmere om kommunehelsetjenesten i større grad kan benyttes som arena for praksisstudier, og om det bør være de samme virkemidlene overfor kommuner som for helseforetak. Erfaringer viser at rekruttering påvirkes av hvor praksisstudiene blir gjennomført, og at det derfor er gunstig for rekrutteringen å ha studenter i praksis. På sikt vil derfor dette tiltaket kunne gi bedret rekruttering til kommunehelsetjenesten. Det ble i 2014 igangsatt et nasjonalt utviklingsarbeid for å bidra til å heve kvalitet og sikre relevans i praksisstudiene. Det skal bl.a. utarbeides forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene. Det skal også utredes hvorvidt det er behov for en ordning for godkjenning av praksissteder som læringsarenaer. Arbeidet skjer i samarbeid mellom utdanningene og praksisfeltet. Universitets- og høgskolerådet har fått i oppdrag fra KD å gjennomføre arbeidet og har oppnevnt en bredt sammensatt prosjektgruppe med representanter fra spesialist- og primærhelsetjenesten og fra universitets- og høgskolesektoren. Helsedirektoratet leder prosjektets styringsgruppe. Det er siden 2010 godt dokumentert at det er behov for forbedringer av praksisstudiene, sist i NIFU-rapport Det vil etter Helsedirektoratets vurdering kunne bidra til å nå målene med samhandlingsreformen dersom alle helsepersonellgruppene har god kunnskap om hva hver enkelt yrkesgruppe kan tilby til beste for pasientene og hvordan de kan samarbeide tettere med dette for øyet Nasjonalt samarbeidsorgan Helsedirektoratet har i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet tatt initiativ til opprettelse av et nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren med representasjon fra spesialist- og kommunehelsetjenesten og fra utdanningsinstitusjonene, samt NOKUT, Helsetilsynet, Helsepersonellnemnda og SAK. Hensikten er å drøfte saker av felles interesse på nasjonalt nivå. Dette gir en arena som supplerer det regionale samarbeidsorganene på nasjonalt nivå og gi tjenestene mulighet til dialog med utdanningsinstitusjonene. 7.2 Utfordringer Personellmangel Framskrivninger viser at det vil bli mangel på noen grupper helsepersonell i årene fremover (7). 5 Høyere utdanning Hovedfunn og utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren (2014) 6 Praksis i helse- og sosialfagutdanningene. En litteraturgjennomgang (NIFU-rapport 16/2014) 7 SSB rapport 14/2012 Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot

24 Bl.a. kan en framtidig mangel på sykepleiere føre til høy grad av oppgaveforskyvning fra sykepleiere til annet personell og sykepleiere vil bli brukt til de pasientene som trenger denne kompetansen mest. Omsorgsoppgaver vil kunne bli overtatt av flere frivillige og pårørende. For å møte disse utfordringene kan mer fleksibel oppgavedeling mellom helsepersonell være ett av tiltakene. I fremtiden må yrkesgruppene i økende grad samarbeide tettere, på tvers og i team, og kompetansen til hver enkelt må utnyttes maksimalt Oversikt over personellsituasjonen Framskrivninger viser at det vil bli mangel på noen grupper helsepersonell i årene fremover (8). Det er derfor økende behov for tilgjengelig, oppdatert informasjon om personell- og kompetansebehov i primær- og spesialisthelsetjenesten. Dagens statistikk og rapporter om helsepersonellsituasjonen er basert på tall fra ett til to år tilbake i tid. Det er behov for mer oppdaterte tall for personellutviklingen, herunder også for helsepersonellets spesialkompetanse. Det meldes bl.a. om at det mangler systematisk datainnsamling og rapportering innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Vi trenger også oversikt over årsverksutviklingen for de sentrale personellgruppene innen rehabilitering og habilitering for å kunne følge med på om innsatsen økes på dette området i tråd med samhandlingsreformen. Med økt press på kommunale helse- og omsorgstjenester som følge av Omsorgsplan 2020 og Samhandlingsreformen vil det være nødvendig å videreføre kompetanseløftet En tilsvarende innsatsfaktor som Kompetanseløftet vil være av stor betydning for å nå målene i Omsorgsplan 2020 og Samhandlingsreformen Bedre oppgavedeling mellom helsepersonell Tilstrekkelig antall og optimal sammensetning av helsepersonell er avgjørende for kvalitet og kapasitet i helsetjenesten og for å nå Samhandlingsreformens mål om økt vektlegging av helsefremmende og forebyggende arbeid, rehabilitering og habilitering, herunder etablering av lærings- og mestringstilbud. Personellmangel innen helse- og omsorgssektoren vil skape store utfordringer. For å møte disse utfordringene kan oppgavedeling mellom helsepersonell være ett av tiltak. Helsedirektoratet har på oppdrag fra HOD i 2013 kartlagt og vurdert prosjekter med fleksibel oppgavedeling mellom helsepersonell i spesialisthelsetjenesten. Det arbeides videre med oppgavedelingsprosjekter i spesialisthelsetjenesten i Mange av aktørene i helsetjenesten har påpekt at oppgavedeling også bør skje i kommunal helse- og omsorgstjeneste med fokus på Samhandlingsreformen. 7.3 Anbefalinger Oppdaterte personelldata med mulighet for statistiske analyser, monitorering og framskrivninger Helsedirektoratet skal i følge oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet følge med på utviklingen i legemarkedet. I årets tildelingsbrev ble det gitt oppdrag om å analysere helsepersonell- og kompetansebehov i sin helhet. For å kunne følge med på personellutviklingen trenger vi oppdaterte personelldata som grunnlag for å følge utviklingen over tid og for å kunne hente ut informasjon til enhver tid for alle helsepersonellgrupper. 8 SSB rapport 14/2012 Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot rapport IS-2108 og rapport IS-2122 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten 24

25 7.3.2 Måltall For å kunne analysere graden av måloppnåelse bør det vurderes innføring av tydelige mål for antall, andel fordeling av helsepersonell, både geografisk - og fordeling på tjenesteområder Samhandlingsstatistikken Samhandlingsstatistikken bør gi oversikt over årsverksutviklingen for flere enn dagens personellgrupper slik at vi kan følge med på årsverksutviklingen for personell som er sentrale innen forebyggende helsearbeid, rehabilitering og habilitering. (Eksempelvis fysioterapeuter og ergoterapeuter.) Kompetanseløft for helse- og omsorgstjenesten 2020 Det bør etableres et Kompetanseløft for helse- og omsorgstjenesten I den politiske plattformen (Sundvollen-erklæringen) heter det at regjeringen ønsker å gjennomføre et kompetanseløft i kommunehelsetjenesten. I forhold til Kompetanseløftet 2015 har Helsedirektoratet foreslått å tydeliggjøre koblingen til samhandlingsreformen strategisk og operativt. Det bør vurderes om dette skal ha helhetlig perspektiv slik at det omfatter både primær- og spesialisthelsetjenesten Vurdere kompetansebehov før etablering av nye tjenester i kommunene (øhj.), frisklivssentraler o.a.) Et faglig forsvarlig øyeblikkelig hjelp døgnopphold krever blant annet at personellet har observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse. Det vil være nødvendig å styrke generalistkompetansen for alle faggrupper i behandling og oppfølging av de aktuelle pasientgruppene som tilbudet skal favne. Kommunene har ansvar for en systematisk opplæring av ansatte og Helsedirektoratet anbefaler at det utvikles et kompetanseprogram knyttet opp mot øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Kompetanseprogram for andre allmennmedisinske oppgaver er en av anbefalingene i direktoratets utredning av ny spesialiststruktur for leger, og et tilsvarende kompetanseprogram bør også kunne utarbeides for andre helsepersonellgrupper Større vektlegging av kompetanseoverføring fra spesialist- til primærhelsetjeneste Samhandlingsreformen krever at kommuner og helseforetak sammen må sørge for nødvendig opplæring av personell, og ha planer og rutiner for undervisning, hospitering, veiledning og praktisk trening. Dette kan sikres gjennom en aktiv bruk av de lovpålagte samarbeidsavtalene. Et av områdene som skal reguleres i denne samarbeidsavtalen er at det skal utarbeide retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering. Helsedirektoratet anbefaler at kommune og helseforetak utarbeider et permanent system for samarbeidsstrukturer for gjensidig kompetanseutveksling. 8 Elektroniske løsninger for samhandling 8.1 Brukerinnflytelse og medvirkning En bærekraftig helsetjeneste med god kvalitet bygger på økt brukerinnflytelse, opplevelse av mestring hos en enkelte og forbedring av samhandlingen mellom helsetjenesten og pasient. Befolkningens økte bruk av teknologi legger grunnlaget for en endret pasient og brukerrolle. For å møte morgendagens utfordringer innen helse- og omsorgstjenesten, må ny teknologi, ny kunnskap og nye faglige metoder tas i bruk. Gjennom portalen er det etablert en felles teknisk plattform for samhandling med pasienter og innbyggere. Portalen har i dag flere selvbetjeningstjenester tilgjengelig, som har som mål 25

26 å gi innsyn i egne pasientopplysninger, forbedre samhandling med fastlege og spesialist og forenkle møtet med helsetjenesten. Portalen inneholder også kvalitetssikret informasjon om pasientrettigheter, sykdommer og behandlinger. Flere tjenester er under utvikling og vil bli tilgjengelig for innbyggerne den nærmeste tiden. Besøk på helsenorge.no og bruk av selvbetjeningstjenestene her har hatt en jevn økning. Pr. april 2014 viser statistikken rett i underkant av månedlig besøk. Av dette kommer 40 % fra mobile enheter (mobiltelefoner og nettbrett). Av selvbetjeningstjenestene er Mine resepter og Mine egenandeler mest brukt. Tjeneste for forenklet dialog med fastlege vil piloteres på helsenorge.no fra høsten I første omgang skal digitale dialogtjenester for timebestilling, reseptfornyelse, e-kontakt og e-konsultasjon testes ut. Mitt helsearkiv på helsenorge.no har som formål å tilby befolkningen et personlig helsearkiv som kan brukes på tvers av helsesektoren, uavhengig av sektorens organisering, teknologi og IKTløsninger. Sikkerhetskrav, strukturer, standarder og prosesser som er særskilte for helsesektoren skal ivaretas i løsningen. Helsearkivet vil også kunne omfatte korrespondanse med fastlege og kommunehelsetjeneste (pleie- og omsorgstjeneste) i pasientens hjemkommune. 8.2 Tilgang til pasientinformasjon For å sikre best mulig behandling, må helsepersonell og innbyggere ha rask, enkel og sikker tilgang til klinisk dokumentasjon, medisinsk faglig informasjon og elektronisk dialog. Dette gjelder gjennom hele pasientforløpet, uavhengig hvor i landet pasienten og brukeren blir syk eller får behandling. Mange aktører har allerede gevinster av elektronisk samhandling, blant annet gjennom meldingsutveksling, elektroniske resepter og automatisk frikort. I tillegg piloteres nasjonal kjernejournal i Trondheim- og Stavangerområdet. Foreløpige erfaringer fra disse pilotene er gode. Tilnærmet alle aktørene i helse- og omsorgssystemet er nå tilkoblet helsenettet og antall meldinger som utveksles er sterkt økende. Alle HF, de fleste fastlegekontor og 352 av 427 kommuner er i gang med elektronisk samhandling. I løpet av 2013 ble det sendt 54,5 millioner meldinger mellom disse partene. Fra 1. mai 2013 til 1. mai 2014 økte antall elektroniske meldinger som inneholdt pasientinformasjon med 56,3 %. I februar 2013 ble nasjonal innføring av e-resept hos fastleger, avtalespesialister, apotek og bandasjister sluttført. Ca. 80 % av alle resepter er nå elektroniske, og det sendes i snitt elektroniske resepter per arbeidsdag. Sykehusene vil etter planen ha innført e- resept i løpet av

27 Det er en utfordring at det brukes store ressurser på forvaltning av meldingsutveksling i den enkelte virksomhet uten at dette gir den ønskede kvalitet på meldingsutvekslingen. Det benyttes fortsatt doble rutiner for flere meldingstyper (de sender både elektronisk og på papir), jfr. Riksrevisjonens rapport vedrørende elektronisk meldingsutveksling 10. Blant årsaker er dårlig visningsgrensesnitt, mistillit til meldingsflyt og fravær av standard mellom enkelte aktører. 8.3 Felles meldingsforvaltning Det brukes mye ressurser lokalt til meldingsforvaltning og det er begrenset med kompetanse på dette området. Det er naturlig å etablere en felles meldingsforvaltning som kan avlaste de lokale miljøene, og som vil ha betraktelig mer tyngde i oppfølging av at partene følger etablerte standarder. For reelt å kunne følge opp meldingsutvekslingen må Det er behov for løsninger på de underliggende strukturelle og tekniske utfordringene knyttet til dagens meldingsutveksling og det er behov for en styrket forvaltningsorganisasjon som understøtter elektronisk samhandling mellom partene. Den sentrale meldingsforvaltningen bør ha verktøy og innsyn til å kunne følge opp meldingsutvekslingen. Ved å etablere en samhandlingsplattform vil forvaltning (og innbygger) få innsynet som er nødvendig for å sikre meldingsflyten. Etablerte løsninger bør vurderes som plattform for elektronisk meldingsutveksling, herunder utveksling av epikriser, henvisninger, laboratoriemeldinger osv. Tilgang til informasjon på tvers av virksomhetsgrenser vil kreve grunndata om personer og organisasjoner for å utføre identitets- og tilgangsstyring på tvers av forvaltningsnivåene i helse- og omsorgssektoren. For IKT-tjenester som skal deles av flere virksomheter, er det derfor behov for en robust, felles IKT-infrastruktur. Innsatsen må rette seg mot nasjonale registre og å etablere løsninger for identitetshåndtering og tilgangsstyring på tvers av virksomhetsgrenser. 8.4 Koordinering og prioritering av e-helsetiltak Utviklingen av IKT-systemene har i liten grad vært preget av helhetstenkning. Dette har resultert i mange forskjellige fagsystemer som ikke godt nok støtter helhetlige pasientforløp og samhandling på tvers av virksomheter og tjenestenivåer. Det er et mål å ha få robuste arenaer for styring, koordinering og faglige innspill. Ansvar og myndighet i den helhetlige prioriterings- og koordineringsprosessen må tydeliggjøres, jfr. Handlingsplan for e-helse Riksrevisjonen, rapport 3-6 ( ). Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren. 11 Nasjonal handlingsplan for e-helse , kap 1 Styring, koordinering og prioritering av e-helsetiltak 27

28 Bestilling av utvikling hos IKT-leverandørene gjøres av den enkelte virksomhet, for eksempel HF, kommune og legekontor. Dette er ressurskrevende i tillegg til at det ikke gir sektoren tilstrekkelig bestillermakt. Sektoren må i større grad styre utviklingen. Det er nødvendig å samordne bestillingen av sektorovergripende prioriterte nasjonale tiltak for å oppnå koordinert og lik utvikling. Dette er en forutsetning for å oppnå ønskede samfunnseffekter. 8.5 Tilgang til kvalitetssikret og oppdatert faglig kunnskap Helhetlige pasientforløp - uavhengig av forvaltningsnivåer - står sentralt i Samhandlingsreformen. Utvikling og tilgjengeliggjøring av nasjonale faglige retningslinjer og veiledere er nødvendige virkemidler for å oppnå dette. Det er under gjennomføring et prosjekt for å etablere et teknisk rammeverk for å gjøre retningslinjene lettere tilgjengelig gjennom digital publisering. Nasjonale faglige retningslinjer er viktige i et pasientmestringsperspektiv. Med oversikt over planlagt forløp og forestående behandlinger vil pasienten og pårørende kunne være delaktig i sentrale beslutningsprosesser. Struktur på innhold i de nasjonale faglige retningslinjene bør derfor legges opp med tanke på at pasienter skal ha innsyn i og forholde seg til disse. For å gi informasjon om kvaliteten på tjenestetilbudet er det utviklet kvalitetsindikatorer. På helsenorge.no kan du se tall og sammenligne tjenestene. I første omgang gjelder dette spesialisthelsetjenesten, på sikt også kommunal helse- og omsorgstjeneste, men det forutsetter et nasjonalt system for innhenting av data fra tjenesten og evt. en videreutvikling av IPLOS (Individbasert Pleie- og Omsorgs Statistikk). 9 Forebygging Dette kapitlet omfatter forebygging i helse og omsorgstjenester og forebyggende helsetjenester. Det vises til egen rapport om folkehelse. 9.1 Helsestasjon og skolehelsetjenesten Vurdering Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et satsningsområde i St. meld. nr. 47. For inneværende år er det foreslått en styrking av tjenesten på 180 mill. kroner. Kommunen skal legge til rette for at jordmødre kan ha en sentral rolle i svangerskaps- og barselomsorg i samarbeid med helseforetak, helsestasjon og fastlege. Det foreligger en egen samarbeidsavtale mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten om jordmortjenesten Utfordringer Tilsyn med Helsestasjon i 2013 har avdekket at svært mange kommuner ikke etterlever krav stilt i regelverket for tjenesten. Dette øker risikoen for at utviklingsforstyrrelser, sykdom og dårlig oppvekstsvilkår ikke blir oppdaget i. Kapasiteten i skolehelsetjenesten er ikke tilstrekkelig utbygd i flere kommuner. Det gjelder særlig tilbudet i videregående skoler, jf. St.meld. nr. 20 ( ) Anbefalinger For at barn og unge skal gis helhetlige tjenester er det nødvendig med et bredt tverrfaglig samarbeid. Tjenesten har stor oversikt over barnepopulasjon, men det mangler systematisk datainnsamling og rapportering. SSB KOSTRA rapportering bør skille mellom årsverk i helsestasjon (0-6 år) og skolehelsetjenesten (6 20 år). 28

29 9.2 Tannhelse Vurdering I Stortingskomiteens innstilling (212 S ( )) ble tannhelse omtalt som et viktig forebyggende tiltak som kan hindre innleggelser og plager for den enkelte Utfordringer En viss andel av befolkningen må ha hjelp til daglig munnstell for å forebygge og det er helsepersonellets ansvar å hjelpe til. Studier viser at dette ofte svikter Anbefalinger Etablere samarbeid mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den offentlige tannhelsetjenesten. Definere tiltak og ansvarsforhold. Utvide forsøksordning med tannhelsetjenester i tverrfaglig miljø på sykehus. Innfri lovkravet om at tannhelse skal være en integrert del av det kommunale folkehelsearbeidet 9.3 Frisklivssentraler (FLS) Vurdering FLS er i St. meld. 16 er anbefalt som et viktig tiltak for å nå målene om å forebygge mer og bedre. I dag er det FLS i ca. 212 kommuner, og antallet en økende. Oppdaterte tall for antall kommuner, stillingsprosent og tilbud kommer via Kostra i løpet av FLS når målgrupper som ikke oppsøker eller benytter eksisterende tilbud om for eksempel trening på egen hånd. Tilbud til personer med kroniske sykdommer er styrket gjennom egen tilskuddsordning. Arbeidet prioriteres i henhold til veileder ii. FLS samarbeider med øvrig helsetjeneste, NAV, frivillige og private tilbud Utfordringer Mangel på økonomiske virkemidler er en barriere for mer helsefremmende og forebyggende arbeid i helsetjenesten. Mye av det forebyggende arbeidet drives på tilskuddsmidler. Eksempelvis gir knappe ressurser og få ansatte, hovedsakelig i deltidsstillinger, og gjerne i kombinerte stillinger, liten forutsigbarhet og kontinuitet i driften av frisklivssentraler. Det forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunene er for lite samordnet, det samme gjelder samarbeidet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, NAV og øvrige aktører. Rapporteringssystemer om helseutfordringer i kommunen er fortsatt mangelfulle. Kommunene pålegges gjennom lovverket å etablere forebyggende helse- og omsorgstjenester (jf. 3-2 i ), men frisklivssentraler er ikke en lovpålagt helsetjeneste. En god del kommuner mangler forankring av frisklivssentraltilbudet i kommunale planer/kommunal økonomi. Generelt er det særlig mangel på psykologer og kliniske ernæringsfysiologer i kommunene, med tanke på kvalitetssikring av (rask) psykisk helsehjelp, samt kostholdsveiledning knyttet til medisinske diagnoser Anbefalinger Sikre finansiering og forankring i kommunale planer. Kompetansebygging og økning av stillingsprosenter. Stimulere til mer rapportering i KOSTRA, samt forskning/evaluering. Tydeliggjøring av samhandling og grenseoppgang til kommunale lærings- og mestringstilbud til ulike diagnosegrupper. Styrke implementering av relevante retningslinjer og veiledere innen helsefremming, forebygging og tidlig intervensjon, som f.eks. «Fra bekymring til handling iii» 29

30 9.4 Spesialisthelsetjenesten Vurdering Spesialisthelsetjenesten ansvar for og skal benytte sin kompetanse til forebyggende arbeid på individnivå overfor den enkelte pasient, og generelt gjennom veiledning av den kommunale helse- og omsorgstjenesten iv Utfordringer Spesialisthelsetjenestens ansvar og oppgaver når det gjelder forebyggende innstas og samhandling om dette, er ikke tydelig nok. Det finnes for eksempel ikke oversikt over hva som gjøres av forebyggende innsats innenfor spesialisthelsetjenesten og vi har mangelfull oversikt over hvem som henvises fra spesialisthelsetjenesten til tilbud i kommunen. Eksempel: Tobakksavvenning: I oppdragsbrevet til de regionale helseforetakene ble det i 2012 bedt om at det ble opprettet tilbud om tobakksavvenning i helseforetakene og at det ble rapportert på dette. Fire av fem helseregioner rapporterte, men mange helseforetak viste til mangelfulle tilbud. Rapporteringskravet falt ut av oppdragsbrevet fra Manglende krav til rapportering og manglende økonomiske incentiver vanskeliggjør utbygging av forebyggende tiltak som blant annet røykeavvenningstjenester i spesialisthelsetjenesten. Konservative tilbud til personer med overvekt og fedme: Nasjonale retningslinjer for forebygging, utredning og behandling av overvekt, samt veiing og måling v,vi legger vekt på blant annet individuell kartlegging og veiledning av personer med overvekt. Blant annet prioriteringsveileder på sykelig overvekt vii og oppdragsbrev til Helseforetakene har i de senere årene ført til et større kirurgisk tilbud til pasienter med sykelig overvekt. Dette står i kontrast til et svakt utbygget kommunalt tilbud om konservativ behandling for vektreduksjon i dag for personer med overvekt og fedme i kommunehelsetjenesten Anbefalinger Styrke finansiering og tydeliggjøring av ansvar for helsefremmende og forebyggende innsats i alle deler av de kommunale helsetjenestene og i spesialisthelsetjenesten, inkludert dokumentasjon rapporteringskrav, samt modeller og incentiver for samhandling. Utbygging av tilbud om konservativ behandling for vektreduksjon, både i spesialist og primærhelsetjeneste Styrke implementering av relevante retningslinjer og veiledere innen helsefremming, forebygging og tidlig intervensjon, som f.eks. «Fra bekymring til handling» 9.5 NCD strategien ( ) Vurdering De fire store kroniske ikke-smittsomme sykdommene (NCD) kreft, hjertekar sykdom, diabetes og kols står for en vesentlig del av helsebudsjettet da de utgjør 60 % av all dødelighet og utgjør en hoveddel av sykeligheten og tap av livskvalitet i samfunnet vårt. Regjeringen har derfor lagt frem en egen NCD strategi for perioden med tanke på å nå WHOs mål om å redusere dødeligheten av disse sykdommene med 25 % innen Det er ikke avsatt egne midler til satsingen, men hovedvekten er lagt på økt fokus på de viktigste fellesårsakene- usunn kost, røyking, alkohol og fysisk inaktivitet. Videre vil det være behov for å utvikle mer integrerte og tverrfaglige tjenester i kommunehelsetjenesten slik også samhandlingsreformen legger opp til: økt fokus på forebygging og tidlig intervensjon Utfordringer Det savnes en mer integrert primærhelsemodell for kommunene der fastlegene trekkes mer inn i tverrfaglige team med tanke på økt fokus på forebygging og tidlig diagnostikk. Til tross for ny fastelegeforskrift synes det ikke som det har vært noen økning i forebyggende aktivitet ved fastlegekontorene. Mens Kreftområdet har en egen handlingsplan og man også på diabetesområdet har 30

31 satt av mye ressurser til implementering av retningslinjer, har man mindre planer for hjertekar og kolsområdet. Det er også behov for bedre oversikt over indikatorer for ncd området med tanke på å kunne måle endringer i forhold til målet om dødelighetsreduksjon Anbefalinger Bruke data og utvikle datasett formålstjenlig for NCD- strategien. For å kunne følge opp NCDstrategien er det viktig å samle inn styringsinformasjon til bruk for planlegging og kvalitetsforbedring. Helsedirektoratet bør bruke data til å rapportere årlig på NCD- området. I tråd med NCD- strategien å understøtte denne med bruk av faglig normering. Forsterke implementering og bruk av nasjonal faglig normering, råd og retningslinjer i klinisk praksis lokalt. Presentere informasjon om NCD og informasjon om egenaktivitet og hjelp til selvmestring på områdene. Brukerinvolvering og pasientopplæring /helsekunnskap (Health litteracy) gjennom utbygging av frisklivssentraler/ tiltak lokalt. 10 Pasientforløp 10.1 Vurdering Det finnes pr i dag ingen ny statistikk tilgjengelig sammenliknet med statusrapporten utgitt av Helsedirektoratet i februar Det er derfor vanskelig å se om samhandlingsreformen hittil har trender som peker mot målene. I tillegg kan det se ut som SAMDATA i spesialisthelsetjenesten har for grov inndeling i sin statistikk. Dermed vil positive endringer i den enkelte spesialitet i samhandlingens regi, lett kunne forsvinne i statistikken. 1 For å få data om forløp kreves det individbaserte data. Dette finnes, men ikke for alle tjenester. Foreliggende statistikk har ulike kilder. Særlig gjør dette seg gjeldende på det forebyggende område og målet om bedre samhandling. Det arbeides med helhetlige pasientforløp både i spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten, men erfaringen viser at disse ikke knytes godt nok sammen. Kommer dette fram i statistikken? Vi finner ikke tall i samhandlingsstatistikken som synes å vise grad av samhandling mellom nivåene i helsetjenesten. Finansieringsordningene og nye(gamle) tilbud i kommunene er rapportert å gi mer oppstykkete pasientforløp. Dette avspeiler seg bare delvis i antall re-innleggelser der også reduksjonen i liggetid er en viktig faktor. Det kan se ut som målet i reformen om et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstilbud her svikter Det er nødvendig å koble de eksisterende registre sammen for å kunne følge pasientene over tid og mellom tjenestenivå. Det bør derfor vurderes endringer i lovverket som muliggjør slik kobling Utfordringer og anbefalinger Det bør utvikles en felles modell for pasientforløp mellom nivåene i helsetjenesten. Det pågående samarbeidsprosjektet mellom KS og Kunnskapssenteret bør videre føres og styrkes med representanter fra spesialisthelsetjenesten. HOD og Helsedirektoratet bør delta i styringsgruppen (4). Modeller bør utvikles som bedrer henvisninger og epikriser til/fra spesialisthelsetjenesten og til/fra primærhelsetjenesten. På Helsedirektoratets nettsider finnes «Den gode henvisning» og «Den gode epikrise» som kan brukes som utgangspunkt for videreutvikling. 31

32 Lovverkene for registrene bør samordnes for å muliggjøre kobling. Juridiske hindringer i lovverket må fjernes slik at eksisterende ulike pasientregistre kan brukes til å nå samhandlingens mål. Spesialisthelsetjenestens ansvar og oppgaver når det gjelder forebyggende innsats og samhandling om dette, er ikke tydelig nok (2). Det finnes for eksempel ikke oversikt over hva som gjøres av forebyggende og sekundær forebyggende innsats innenfor spesialisthelsetjenesten og vi har mangelfull oversikt over hvem som henvises fra spesialisthelsetjenesten til tilbud i kommunen. Både ny nasjonal retningslinje for barselomsorgen («Nytt liv og trygg barseltid for familien») og retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring, viser helhetlig pasientforløp som forutsetter god samhandling for å oppnå et godt resultat. Dersom retningslinjene ikke følges eller ikke implementeres godt i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, vil ikke effekten av god forebygging og behandling bli oppnådd, og resultere i økt trykk på helsevesenet og store samfunnskostnader. Raskere utskrivninger fra sykehus er et mål og det oppfattes som hensiktsmessig at oppfølging som tidligere var siste fase i et sykehusopphold nå i større grad skal gis i kommunen. Det krever tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i kommunene, det krever at sykehus og kommune er faglig enige om når en pasient er utskrivningsklar og det krever at kommunen får tidlig varsling og at all relevant pasientinformasjon kommer raskt ut til kommunen. Nødvendige helseopplysninger skal følge pasienten gjennom hele pasientforløpet. IKT systemene som brukes av helsepersonell i dag støtter i for liten grad opp under dette. Manglende tilgang til nødvendig informasjon kan føre til at pasienter ikke får riktig helsehjelp. For å bidra til god kvalitet og pasientsikkerhet er det behov for å modernisere IKT-plattformen og legge til rette for flere fellesløsninger for hele helse- og omsorgssektoren. 11 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommuner 11.1 Bakgrunn og status I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 får kommunene plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Det legges opp til at plikten trer i kraft fra Tilbudet skal fases inn i alle landets kommuner i løpet av de fire årene viii. Plikten skal kun gjelde for de pasientgrupper som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg. En nærmere beskrivelse er gitt i eget veiledningsmateriell utgitt av Helsedirektoratet. Veiledningsmateriellet er revidert to ganger, senest i februar 2014 ix. Etablering og drift av tilbudene skal fullfinansieres gjennom overføring av midler fra RHF-enes driftsrammer. Midlene er todelt, halvparten tildeles direkte fra helseforetakene og den andre halvparten gjennom en tilskuddsordning som Helsedirektoratet forvalter. Ved utgangen av 2013 hadde nær halvparten, 47 prosent, av alle landets kommuner etablert et tilbud. Regionalt var det en større andel kommuner i Øst-, Sør- og Midt-Norge som hadde kommet i gang enn i Vest- og Nord-Norge. 75 prosent av kommunene organiserer tilbudet sitt gjennom interkommunalt samarbeid. I alt 339 døgnplasser var i drift ved utgangen av Dette er godt over halvveis iht. det nasjonale estimatet på 658 døgnplasser totalt x. Mange tilbud har så langt relativt lav beleggsprosent på sengene, men dette varierer mye mellom kommunene. Kun noen få tilbud har døgnkontinuerlig legebemanning. De fleste baserer seg på bruk av legevakt på kveld/natt og helligdager, gjennom planlagte tilsyn og/eller 32

33 tilkalling etter behov. Flere kommuner oppgir at de har gjort endringer, eller planlegger å gjøre endringer, for å sikre daglig legevisitt xi. 66 prosent av henvisningene kommer fra legevaktslege, kun 23 prosent er henvist fra fastlege. Dette viser at fastlegene så langt bruker tilbudet i begrenset grad. 69 prosent av henvisningene skjer utenom ordinær arbeidstid. Over halvparten av pasientene er eldre enn 80 år. Samtidig er 25 prosent av pasientene under 67 år. Aldersfordelingen varierer mellom tilbudene, avhengig av organisering og inkluderte pasientkategorier. De hyppigst oppgitte årsaker til innleggelse er xii ; luftveier, allment og uspesifisert, muskel/skjelett, fordøyelsessystemet, urinveier, endokrine, metabolske og ernæringsforhold. Dette er i tråd med forventningene til hvilke pasientkategorier som vil være aktuelle til et slik, kommunalt tilbud. 80 prosent av pasientene har en liggetid på tre døgn eller kortere. Dette er i tråd med intensjonen om god omløpshastighet for å sikre at tilbudet blir brukt etter forutsetningene. Foreløpige resultater fra evalueringen av samhandlingsreformen viser en reduksjon på 3-10 prosent i sykehusinnleggelser for pasienter over 80 år i de kommunene som har etablert akutte døgnplasser xiii. Det er altfor tidlig å trekke noen konklusjon på hvilken effekt etablering av tilbudene har på akuttinnleggelser i sykehus, og det vil antakelig også være utfordrende å dokumentere hva som isolert sett kan tilskrives de nye døgnplassene i kommunene og hva som skyldes andre faktorer Vurdering, utfordringer/anbefalinger Dersom alle kommuner som så langt har søkt om tilskudd kommer i gang som planlagt så vil 280 av 428 kommuner ha etablert et tilbud innen utgangen av Det betyr at 148 kommuner må etablere tilbud i løpet av 2015 hvis ordningen skal være landsdekkende per , i tråd med intensjonen. Det finnes per i dag ingen nasjonal oversikt over de gjenstående kommunenes planer. Vi vet heller ikke hvor mange som ikke vil komme i mål og ev. årsaker til at de ikke klarer å etablere tilbudet. Helsedirektoratet vil derfor i løpet av sommeren gjøre en undersøkelse for å skaffe til veie en slik nasjonal oversikt. Det er etablert 339 døgnplasser ved utgangen av 2013, over halvparten av den totale kapasiteten som skal bygges ut. Fra flere hold kommer bekymringsmeldinger om at tilbudet blir lite brukt, at beleggsprosenten er lav. Det er flere meninger om hva som er årsakene til dette. En hypotese kan være at behovet er overvurdert, at man bygger ut for stor kapasitet sett i forhold til det reelle behovet xiv. En annen forklaring kan være at kommunene bevisst starter med et begrenset antall pasientkategorier og bygger ut etter hvert som man får mer erfaring og kompetanse. En tredje mulig forklaring kan være at tilbudet så langt er for dårlig kjent hos befolkningen og hos de som skal legge inn. Undersøkelser tyder blant annet på at fastlegene, som bør ha en nøkkelrolle i dette, har vært lite involvert i planlegging og etablering av tilbudene. Dette kommer godt til syne gjennom statistikken som viser at få pasienter blir henvist fra fastlegen. I rapporten fra Deloitte er det også flere leger som viser til kompliserte og tidkrevende rutiner for innleggelse, noe som fører til at man velger sykehusinnleggelse selv om pasienten godt kan behandles i et kommunalt tilbud. Selv om beleggsprosenten gjennomgående er relativt lav, så er det også stor variasjon mellom kommunene. Her ser vi klare tendenser til at det i all hovedsak er «vertskommunen» som bruker tilbudet og i mindre grad de omkringliggende kommunene. Dette utfordrer også hele intensjonen med ordningen, særlig i de tilfeller der tilbudet legges sykehusnært slik at reiseavstand for pasientene ikke endres. Helsedirektoratet vil i løpet av høsten 2014 gjennomføre en utredning for å se nærmere på utfordringene knyttet til beleggsprosent og bruk av tilbudet. 33

34 Lovbestemmelsen som hjemler tilbudet er vid, og tilbudet er lite utredet i forkant. Det gir stort rom for etablering av ulike ordninger. De tilbudene som etableres er alt fra en-sengs tilbud ved et sykehjem til større interkommunale «minisykehus». Det er grunn til å stille spørsmål ved hvor likeverdige disse tilbudene blir sett med brukernes og pasientenes øyne. Det er også grunn til å stille spørsmål ved i hvor stor grad de ulike tilbudene etableres på «riktig nivå» sett opp mot intensjonene med den lovpålagte plikten spesielt og målene i samhandlingsreformen generelt. Det er noe uklart om formålet er konkret å etablere døgnplasser for øyeblikkelig hjelp i kommunene eller om plikten er et mer generelt tiltak under reformen for å forebygge og redusere antall sykehusinnleggelser. Det er uansett viktig at etableringen av slike tilbud ikke fører til en ytterligere fragmentering av helsetilbudet. Det må planlegges slik at de akutte døgnplassene blir en naturlig og integrert del av de kommunale helse- og omsorgstjenestene og godt integrert i den øvrige akuttmedisinske kjeden. Vi er usikre på i hvor stor grad disse perspektivene er tilstrekkelig ivaretatt i etableringen av dagens tilbud. Etableringen av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunene innebærer en overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Ansvaret for akuttpasienter endres og den utvidede plikten gjør det nødvendig å etablere et tettere og mer formalisert samarbeid mellom partene, basert på likeverdighet. Flere steder har man en vei å gå for å bygge en kultur for gjensidig respekt og målforståelse. Spesialisthelsetjenesten må være på tilbudssiden med kompetansemessig bistand til kommunene, se på seg selv som en katalysator for utvikling av de kommunale tjenestene, ta sin del av ansvaret for de gode pasientforløpene. I dag styrer foretakene halvparten av pengestrømmen og har også innflytelse gjennom samarbeidsavtalene. Dette gir foretakene en viss definisjonsmakt over form og innhold på de tilbudene som etableres lokalt. Etter at lovbestemmelsen har trådt i kraft og pengene er lagt inn i rammetilskuddet er det også viktig å sørge for at de formelle rammene rundt ordningen bidrar til godt samarbeid og videreføring og -utvikling av gode tilbud lokalt. Helsedirektoratet mener nåsituasjonen er noe uoversiktlig og at det bør brukes tilstrekkelig tid til å få et godt beslutningsgrunnlag før lovbestemmelsen trer i kraft. Det må gjøre en systematisk oppsummering av kunnskap og erfaringer. Det er særlig viktig å se på hva slags tilbud som faktisk er etablert og som planlegges etablert og hvor robuste de er i et mer langsiktig perspektiv. Videre i hvor grad tilbudene er i tråd med samhandlingsreformens intensjoner generelt og målene med etablering av lokale akutte døgnplasser spesielt. Det må også synliggjøres om den dimensjoneringen det er lagt opp til er i tråd med det faktiske behovet og om tilbudene faktisk gir like god eller bedre kvalitet sett med pasientenes øyne. Det er vanskelig å tenke seg at en lovpålagt plikt kan tre i kraft uten at det samtidig tydeliggjøres hva disse tilbudene skal være. Helsedirektoratet mener derfor det bør jobbes med en egen forskrift til 3-5, som trer i kraft samtidig med lovbestemmelsen. Transportkostnader ved innleggelser i sykehus dekkes av RHF, mens ved innleggelse i kommunalt øhj.-tilbud er det kommunene som betaler. Det påpekes fra RHF at dette kan ha innvirkning på bruk av kommunale plasser, og at det bør bli en felles ordning der transportkostnadene dekkes av RHF. Helsedirektoratet vil høsten 2014 gjennomføre en undersøkelse om utfordringene med bruk av tilbudet. 34

35 12 Utskrivningsklare pasienter Kommunale omsorgstjenester 12.1 Vurdering I 2012 og 2013 har antallet opphold hvor pasienten meldes utskrivningsklar økt betydelig. Antallet opphold for utskrivningsklare pasienter økte med 90 prosent fra 2011 til 2012, og med 140 prosent fra 2011 til I de fleste oppholdene tar kommunene imot pasientene samme dag som de meldes utskrivningsklare. Antall opphold hvor pasienten ble liggende på sykehus i mer enn 2 dager som utskrivningsklar, ble redusert med 60 prosent fra 2011 til Antallet liggedager for utskrivningsklare pasienter ble mer enn halvert fra 2011 til Dette gjelder også for pasienter over 80 år. For pasienter som blir meldt utskrivningsklare var det en betydelig nedgang i gjennomsnittlig liggetid på sykehus fra 2011 til Nedgangen i liggetid var størst for tiden etter at de var ferdig behandlet og ble meldt utskrivningsklare. Det var også noe nedgang i gjennomsnittlig liggetid på sykehus før pasientene ble meldt utskrivningsklare. Det er naturlig å forvente at de sykeste pasientene med behov for oppfølging etter at de skrives ut, har høyere risiko for reinnleggelse enn andre pasienter. Endringer i omfanget av reinnleggelser bør imidlertid følges, og andelen reinnleggelser etter opphold for pasienter som har blitt meldt utskrivningsklare og som ble tatt imot av kommunen innen en dag, har økt fra 14,6 prosent i 2010 til 18,9 prosent i For pasienter som ikke meldes til kommunen som utskrivningsklare, har andelen reinnleggelser blitt noe redusert fra 2010 til Reinnleggelser øker med økende alder. Iflg. SINTEFs rapport fra 2010 (Sintef rapport A16888) var reinnleggelsesraten for pasienter over 80 år 17 prosent og 7 prosent for pasienter år. God oppfølging av eldre etter utskrivning har bedre effekt enn tiltak på sykehuset. Eldre som skrives ut til institusjon har færre reinnleggelser enn de som skrives ut til hjemmet. Kort liggetid er assosiert med økt risiko for reinnleggelser. Studier viser at antall reinnleggelser kan påvirkes med relativt enkle tiltak, forbedret prosess ved utskrivning og god oppfølging fra helse- og omsorgstjenesten etter utskrivning Utfordringer Iflg. en artikkel skrevet av Anders Grimsmo (forskning nr. 2, 2013; 8: doi: /sykepleienf ) er det i de fleste kommunene slik at pasienter nå kommer tidligere enn før fra sykehuset og det er blitt flere. Mange kommuner har prioritert utskrivningsklare pasienter ved å øke kapasiteten eller omgjøre institusjonsplasser. Det har gjort det vanskeligere for andre i kommunen å få sykehjemsplass eller korttidsopphold. Mengden administrativt arbeid har økt og funnene indikerer at enkelte pasienter får et mer oppstykket forløp. KS har, i samarbeid med Rambøll, sett på endret praksis som følge av ansvaret for utskrivningsklare pasienter (KS FOU-PROSJEKT NR: ). Noen av de oppsummerte punktene fra denne undersøkelsen er: Praksis rundt utskrivningsklare pasienter har endret seg Større administrativ byrde som følge av varsler og utfylling av skjema 35

36 Sykehus mener utskrivningsklare pasienter defineres på samme måte som før reformen, hvor kommuner er delvis uenig Kommunene oppfatter pasientens tilstand som dårligere sammenlignet med tidligere Utskrivningsklare pasienter mangler ofte nødvendig dokumentasjon, som en epikrise 12.3 Anbefalinger Det er grunn til å stille spørsmål ved om raskere utskrivning er økonomisk motivert, eller om det i hovedsak er faglig begrunnet. Raskere utskrivning er et mål og det oppfattes som hensiktsmessig at oppfølging som tidligere var siste fase i et sykehusopphold nå i større grad skal gis i kommunen. Det krever tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, det krever at sykehus og kommune er faglig enige om når en pasient er utskrivningsklar og det krever at kommunen får tidlig varsling og at all relevant pasientinformasjon kommer raskt ut til kommunen. Helsedirektoratet vurderer at betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter på sykehus i hovedsak fungerer etter intensjonene. Det er imidlertid noen utfordringer som må adresseres i det videre arbeidet. Reinnleggelser kan knyttes til endringene i utskrivningsmønstre, men kan også skyldes andre forhold. Mulige årsaker kan være at utskrivningsklare pasientene kan være sykere enn før eller at kommunene ikke alltid kan gi et godt nok behandlingstilbud for de sykeste pasientene. Helsedirektoratet anbefaler derfor at man fortsatt følger nøye med på utviklingen i reinnleggelser. Det vil også være ønskelig å gjøre analyser for å se på om det kan være forhold ved dimensjoneringen av tjenesten i kommunene som har betydning for utskrivningshastighet og reinnleggelser i spesialisthelsetjenesten. God oppfølging gjennom hele pasientforløpet er en forutsetning for at pasienten blir skrevet ut til riktig tid og til riktig omsorgsnivå i kommunene. Nødvendig dokumentasjon må følge pasienten gjennom hele forløpet. Når sentral informasjon om pasientene ofte mangler må arbeidet med meldingsutveksling få høy prioritet i utviklingen innen e-helse, slik at den nødvendige helseinformasjonen kan nå mottakeren på en rask og effektiv måte. God samhandling mellom spesialist og primærhelsetjenesten må settes i system. Prosjektet «Nasjonale læringsnettverk for gode pasientforløp i kommunene» adresserer denne utfordringen. Dersom prosjektet viser gode resultater mener Helsedirektoratet at det raskt skal skaleres opp fra 50 kommuner til å være et tilbud til alle landets kommuner Referanser Samhandlingsstatistikk IS Helsedirektoratet 2013 Utskrivningsklare pasienter. Endrer praksis seg? KS FOU-PROSJEKT NR: Hvordan har kommunene løst utfordringen med utskrivningsklare pasienter? Anders Grimsmo forskning nr. 2, 2013; 8: doi: /sykepleienf Nøkkeltall for helse- og omsorgssektoren Helsedirektoratet 36

37 13 Fastlegeordningen 13.1 Vurdering Fastlegeordningen startet 1. juni 2001, etter mange år med svak utvikling av allmennlegetjenesten og etter vellykket utprøving av fastlegeordning i 4 kommuner. Nær 100 % av befolkningen er i dag innmeldt i ordningen. 81 % av befolkningen er fornøyd med fastlegeordningen. Bruken av fastlegeordning og legevakt følger befolkningsutviklingen. Kvinner bruker tjenestene mer enn menn. I 2013 var det 4411 fastleger som sendte oppgjør til HELFO. Per 31. des var 71 av 4370 lister uten fastlege. Fastlegene har fått nye oppgaver i forbindelse med revidert fastlegeforskrift, IA-avtale og samhandlingsreform. Det har vært en netto tilvekst av 680 fastlegelister i perioden Den gjennomsnittlige listelengden ligger stabilt mellom personer siden Andelen åpne lister er falt fra 60 % til 40 %, og antall ledige plasser på fastlegelistene er halvert fra 2001 til Det er imidlertid opprettet tilsammen 300 ekstra nye hjemler (+ 7 %) i 2012 og 2013 som følge av øremerkede statlige tilskuddsmidler til kommunene. 59 % av fastlegene er spesialister i allmennmedisin. Andelen har holdt seg stabil de senere år. 8 av 10 nye fastleger er kvinner, og andelen kvinnelige fastleger er økt fra 29 til 37 % siden Av legevaktslegene var 44 % fastleger og 30 % spesialister i allmennmedisin i I 2012 var andelene endret til henholdsvis 37 % og 24 %. 12 % av befolkningen bytter fastlege hvert år, 4 % etter eget ønske og resten på grunn av flytting eller fordi legen slutter Utfordringer Overall, whilst the overarching vision for Norway s health system is in place, some of the details are left underdeveloped, and Norway must now turn attention to the detail of health care quality improvements. Attention needs to be given to ensuring that basic structures to support reforms are in place, including a good data infrastructure, appropriate payment systems that incentivise high quality and efficiency, and meaningful engagement between key stakeholders.» OECD 2014 Norway s ambitious reform agenda must now be balanced by structured efforts on the ground. OECD 2014 Det savnes en overordnet samlet plan for utviklingen av legetjenestene i kommunene sett i lys av samhandlingsreform, nye helselover, reviderte fastlege- og akuttmedisinforskrifter. Potensialet som ligger i allmennlegetjenestenes bidrag til å nå målene i samhandlingsreformen er ifra tatt ut. Dette kan sees også i sammenheng med at ledelse av legetjenestene i kommunene er for svakt utviklet. Det er flere faktorer som interessante for denne analysen: Vi vet for lite om kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene i kommunene herunder fastlegeordning og legetjenestene i legevakt, KAD-enheter, sykehjem, helsestasjon, rehabilitering, skolehelsetjeneste, fengselshelsetjeneste med flere. Arbeidstiden til fulltids fastleger er over 45 timer per uke før legevakt. Arbeidstiden for leger på sykehus er 37.5 timer per uke inklusive vakt. 1 av 5 fastleger er ikke spesialist i allmennmedisin. There is a need to ensure high-quality care for mild-to-moderate mental disorders through supporting GPs and mental health professionals working in primary care, and assess the availability of appropriate evidence based 37

38 Treatments such as psychological therapies. The care pathway for severe disorders should also be improved, and Individual Care Plans could help with this. Addiction care, which has historically sat slightly outside of The mental health system, must be a priority, with greater integration being one important avenue for consideration. OECD 2014 The information infrastructure underpinning primary care needs to be developed, to make primary care activities and outcomes more visible. Smarter payment systems are a closely related priority. There is scope to include a stronger emphasis on preventive and co-ordination activities within the fee-for-service schedule, and more strategic decisions could be made around determining which activities should be prioritised within the schedule. Initiatives to bring GPs more closely into the design and implementation of new models of local care will also be vital going forward. OECD 2014 Det er flere utfordringer knyttet til fastlegenes rolle, oppgaver og samarbeid med andre faggrupper som det er viktig blir belyst i den kommende primærhelsemeldingen. Dette berører også følgende forhold: Potensialet i fastlegeordningen innenfor psykisk helse og rus er underkjent. Det er mangel på kliniske psykologer og yrkesaktive sykepleiere. De økonomiske rammene for forskning i helseforetakene er ganger større enn kommunenes helse- og omsorgstjenester, selv om sektorene bevilgningsmessig er om lag like store. Praksiskonsulentordningen er bedre forankret i helseforetakene enn i kommunene. Fastlegene er i liten grad involvert i avtaleutviklingen mellom kommunene og helseforetakene Anbefalinger Det savnes en samlet, overordnet plan for legetjenestene i kommunene som beskriver ønsket utvikling av legetjenestene i kommunene sett i lys av samhandlingsreform og lov- og forskriftsendringer. I arbeidet med primærhelsemeldingen vil Helsedirektoratet komme med flere vurderinger og anbefalinger knyttet til utfordringer som er påpekt i dette kapitlet. Det er derfor i denne omgang et par anbefalinger som trekkes fram: 13.4 Referanser Kommunene og helseforetakene bør trekke fastlegenes representanter med i samarbeidsutvalgene. Praksiskonsulentordningen kan forankres bedre i kommunene og kan dermed samhandling og kommunikasjon mellom fastlegene og deres samarbeidspartnere. Ønsket resultat: Bedre pasientforløp og oppgavedeling. 1) Helsedirektoratets nøkkeltall ) Helsedirektoratets samhandlingsstatistikk 3) Helsedirektoratets fastlegestatistikk 4) Fremtidens legespesialister IS og IS-2180 (Høringsdokumenter) 5) Fremtidens legespesialister. Spesialitetsstruktur og innhold i samfunnsmedisin og allmennmedisin. SISAM-rapporten. IS ) Inntekts- og kostnadsundersøkelsen for fastleger

39 7) OECD (2014), OECD Reviews of Health Care Quality: Norway 2014: Raising Standards, OECD Publishing. 14 Psykisk helse og rus 14.1 Vurdering Det er usikkert om helse -og omsorgstjenestene innenfor psykisk helse- og rusfeltet er blitt bedre samordnet og mer preget av kontinuitet de siste årene. Aktuelle undersøkelser peker ikke i én bestemt retning, men finner både positive og negative utviklingstrekk Begrenset bruk av ansvarsgrupper og få brukere med Individuell plan Flere omfattende undersøkelser indikerer at det er begrenset andel tjenestemottakere som har ansvarsgruppe og relativt liten andel brukere med Individuell plan (IP). Det gjelder både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). For psykisk helsevern for voksne er tallgrunnlaget mangelfullt i forhold til å dokumentere andel av pasienter med IP Kommunene misforhold mellom økt ansvarsbyrde og ressurser som er til rådighet Det er et misforhold mellom kommunenes økte ansvarsoppgaver mht. forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging og ressurser de har til å skulle løse dem. Ressursene går i hovedsak til mennesker med alvorlige lidelser/vansker med omfattende og langvarige behov. Det er derfor ofte ikke nok ressurser til å prioritere forebygging og tidlig intervensjon. Som følge av innsatsen rettet mot bolig og boligoppfølging, klarer ikke kommunene å prioritere forebyggingsarbeidet gjennom ulike aktivitetstilbud og andre tjenestetilbud til mennesker med milde og moderate plager og lidelser. Med en nullvekst i den totale årsverksinnsatsen til psykisk helsearbeid, er trenden at det går færre årsverk til disse tjenestene (1). Gjennom tilskuddsordninger stimuleres kommunene til å ansette flere psykologer i kommunens helse- og omsorgstjenester, og å prøve ut pilotprosjektet «Rask psykisk helsehjelp» i flere kommuner. Dette er begge tiltak for å fremme etablering av lett tilgjengelige tilbud i kommunene til personer med milde og moderate lidelser, for å komme tidlig til og hindre utvikling av mer alvorlige problemer Utskrivningsklare pasienter Pasientene som er utskrivningsklare, og venter på et tilbud i kommunen, har oftere alvorlige psykiske lidelser sammenlignet med pasienter som blir skrevet ut med en gang de er utskrivningsklare.. Ventende utskrivningsklare er oftere menn enn kvinner, de har lav utdannelse, er ofte innlagt for øyeblikkelig hjelp, en høyere andel er reinnlagt (innen 30 dager), de bor oftest i en storby og har lite nettverk (2). Kommunene har store utfordringer med å tilby ventende utskrivningsklare pasienter som mangler bolig, egnede boligløsninger. I tillegg har ventende utskrivningsklare pasienter ofte behov for et langvarig og omfattende tilbud for å mestre tilværelsen i boligen og kunne delta i samfunnet Utfordringer med å tilby pasienter/brukere egnede boligløsninger Evalueringer, rapporter og nasjonale kartlegginger som berører eller omhandler boligtilbud til pasienter/brukere, bekrefter at det er omfattende utfordringer for kommunene i forhold til denne tematikken. Omfattende boligutfordringer i overgangen fra behandlingsinstitusjon eller fengsel til etablering i kommune synliggjøres også i den siste nasjonale kartleggingen av bostedsløshet fra Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) viser at ca mangler et fast sted å bo, og rundt personer regnes som vanskeligstilte i boligmarkedet (3). 39

40 Økt risiko ved utskrivning fra institusjon En stor andel av overdosedødsfall skjer i forbindelse med utskrivelse fra institusjon eller som følge av avbrudd i behandling. Risikoen for å dø av overdose er 16 ganger større de fire første ukene etter utskrivelse/behandling, enn ellers (4). Effektive behandlingsinstanser svekkes dersom det kommunale helsetilbudet ikke er godt nok. For å få ned antall selvmord og overdosedødsfall er det avgjørende med sømløse overganger mellom behandling i spesialisthelsetjenesten og oppfølging ettervern/ behandling i kommunen Behov for økonomiske insentiver som understøtter samtidige og helhetlige tjenester i samsonen På landsbasis er det flere tusen som har et antatt underforbruk av rus- og psykiske helse- og omsorgstjenester i kommunen, i 2008 ble antallet estimert til å være mellom 4000 og 5000 (5). Denne gruppen har behov for helhetlige og samtidige tjenester fra begge nivåene i helse- og omsorgstjenesten. Det er bør ses nærmere på hvordan man kan skape gode nok rammebetingelser for kommunen og spesialisthelsetjenesten for å gi god, samtidig behandling og oppfølging til personer med langvarige og sammensatte behov. Det bør legges til rette for at det kan gjennomføres felles samarbeidstiltak mellom helseforetak ved DPS og/eller TSB og kommunene. Kommuner og DPS/TSB må sikres inntekter og kompetanse som setter dem i stand til å etablere tverrfaglige oppsøkende behandlings- og oppfølgingsteam som yter helhetlige og samtidige tjenester. Teametableringen må ta utgangspunkt i lokale forhold og behov, og gjerne ved interkommunale løsninger. Det er påvist store geografiske forskjeller i tjenestetilbudet og det er behov for økonomiske insentiver som kan understøtte utbyggingen av et mer likeverdig tjenestetilbud i hele landet. Gode eksempler i dag på kunnskapsbaserte og helhetlige tjenestemodeller i samsonen er ACT (Assertive community treatment)- og FACT-team (fleksibelt aktivt oppsøkende behandlingsteam) (6) Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Versjon til LM Forvaltningsmessig følge med-rapport samhandlingsreformen 2014 Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 pålegger kommunene ansvar for øyeblikkelig hjelp. Kommunene vil også få ansvar for tilbud om døgnopphold jf. 3-5 tredje ledd. Det tas sikte på at bestemmelsen skal tre i kraft 1. januar Det er imidlertid ikke gitt at denne plikten skal gjelde for personer med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser. Forutsetningen for etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunen, er at det finnes døgnopphold i spesialisthelsetjenesten som kan og bør overføres til kommunalt nivå. Videre legges det til grunn at en flytting av oppholdene skal innebære et bedre eller like bra tilbud i kommunene, samtidig som tilbudet skal kunne drives med den kompetanse som finnes i kommunene, dvs. at det ikke må kreve spesialistkompetanse Arbeid og psykisk helse Det er fragmenterte tjenester og reduserte sysselsettingsmuligheter for personer med psykiske lidelser og rusmiddelproblematikk xv. Psykiske lidelser, i stor grad i form av angst og depresjon, er registrert som hovedårsak til omtrent en tredel av alle uførepensjoner xvi. I 2011 var andelen uførepensjonister med psykiske lidelser (31,6 prosent) for første gang høyere enn andelen muskel og skjelettsykdommer (30,9 prosent), og økningen er størst blant unge xvii. Underbehandling av angst og depresjon er et betydelig problem, og det er grunn til å tro at arbeidsuførhet som følge av dette vil kunne forebygges gjennom bedret og mer tilgjengelig behandling xviii. Mange sykemeldte vil med psykologisk behandling kunne vende tilbake i arbeid. Lengre sykmelding reduserer dramatisk sannsynligheten for retur til arbeid. 40

41 Oppfølgingsplanen for arbeid og psykisk helse ( ) skal bidra til å forsterke innsatsen til helsepersonell, arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) og arbeidsgivere slik at personer med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer inkluderes i studier og arbeidsliv og beholder sin tilknytning til utdanning og arbeid. Oppfølgingsplanen har 33 ulike tiltak. Det er igangsatt prosjekter for å få færre langtids sykemeldte og flere til å være i arbeid f.eks.: Raskere tilbake-tilbud, Jobbmestrende oppfølging, Rask psykisk helsehjelp, Senter for jobbmestring i NAV, Styrking av fastlegenes kompetanse på angst, depresjon og jobbstøtte, styrke kompetansen til psykisk helsearbeidere, flere psykologer i kommune-helsetjenesten, lavterskel kurstilbud for mestring av angst og depresjon, veiledet selvhjelp Nav-kurs for ledere og tillitsvalgte/psykisk helse og arbeid. Individuell jobbstøtte (IPS) er en kunnskapsbasert systematisk måte å jobbe på for å oppnå ordinært arbeid for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Internasjonal forskning viser at IPS er den metodikken som fungerer best på verdensbasis xix. Metoden evalueres nå i Norge og resultatene forventes i Fontenehusene (åtte stykker) er å brukerstyrte oppholds- og aktivitetssteder for mennesker med psykiske utfordringer som bidrar til arbeidsrettede aktiviteter og ordinært arbeid xx. Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) foretok i 2012 en gjennomgang av Fontenehusene som viste at medlemmene gjennomgående var fornøyde med tilbudet, og opplevde at deltakelsen i Fontenehus hadde en positiv innvirkning på egen arbeidsdag Ulike aktørers vurderinger Tjenestepersonell innenfor psykisk helse- og rusfeltet, både på spesialist- og kommunenivå, synes gjennomgående å vurdere at tjenestene i større grad er preget av samordning og kontinuitet enn det som vurderes av pasientene/brukerne selv. Pasienter/brukernes vurderinger av i hvilken grad tjenestene er samordnede og koordinerte peker generelt i en noe mer moderat eller kritisk retning. Resultatene peker på et fragmentert tilbud Lite koordinerte tjenester til barn og unge Det nasjonale landsomfattende tilsynet i 2008 med kommunale helse-, sosial- og barnverntjenester til utsatte barn slo blant annet fast at det i mange kommuner ikke legges til rette for at det samarbeides slik at barn og unge skal få rett tjenester til rett tid. Videre viste tilsynet at mange av de kommunene som hadde tilrettelagt for samarbeid, ikke fulgte med på og kontrollerte at det planlagte samarbeidet faktisk ble gjennomført til barn og unges beste. Det er behov for økt vektlegging av samhandling og en utadrettet spesialisthelsetjeneste, inkludert arenafleksibilitet og ambulante tjenester Barn og unge målet om økt satsning på barn og unge samsvarer ikke med reduserte ressurser Til tross for skisserte mål om økt satsning og prioritering av barn og unge, har det de siste årene vært en reduksjon i antall årsverk i tjenester rettet mot barn og unge, både innenfor kommunalt psykisk helsearbeid og psykisk helsevern. I perioden var det en samlet reduksjon i antall årsverk på 6 prosent i disse tjenestene. Utdanningsnivået og andel med videreutdanning har derimot økt i tjenestene de siste årene. Antall psykologer i kommunale psykisk helsetjenester rettet mot barn og unge har økt med 37 prosent i perioden , fra 156 årsverk til Psykologer i kommunene Evalueringen av «Modellutprøving psykologer i kommune-helsetjenesten» ( ) dokumenterer at forsøket i stor grad har bidratt til økt antall psykologstillinger i kommunen og økt grad av samarbeid mellom ulike kommunale instanser og fagpersonell. Kvaliteten på tjenestene var 41

42 blitt bedre og terskelen for å søke psykologhjelp lavere. Problemer som tidligere ble behandlet separat ses i større grad i sammenheng og stimulerer til tverrfaglig samarbeid xxi. Tilbudet er i hovedsak rettet inn mot forebyggende arbeid for barn og unge Fastlegens rolle i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid Fastlegene er generelt godt involvert i kommunalt psykiske helse- og rusarbeid. I nasjonal rapportering på kommunalt psykisk helsearbeid svarer 83 prosent av kommunene at de generelt har et godt samarbeid med fastlegene, og i Brukerplankartleggingen fra 2013 viser resultatene at fastlegene er representert i 75 prosent av ansvarsgruppene som var etablert rundt brukere med rusmiddelproblemer som mottok kommunale helse- og omsorgstjenester Samarbeid mellom fastlege og DPS Distriktspsykiatrisk senter (DPS) har hovedansvaret for det psykiske helsevernet i ett gitt geografisk område. Fastlegene som henviser har ofte kontakt med pasientene underveis i behandlingen og følger opp når pasientene er ferdigbehandlet ved det respektive DPS. Hovedbildet er at det har vært en positiv utvikling på mange områder, sett fra fastlegenes ståsted. Fastlegene opplever størst forbedring i støtten de får fra DPS i akutte situasjoner. Den siste undersøkelsen viser at fastlegene fortsatt opplever at veiledningen fra og samarbeidet med DPS-ene generelt ikke fungerer tilfredsstillende. Undersøkelsen viser også at det er geografiske forskjeller i tilbudet til befolkningen (7,8) Samarbeid mellom tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og kommune En undersøkelse hvor 44 % av kommunene har svart, viser hvilke aktører som oppleves som viktige samarbeidspartnere i det kommunale rusarbeidet. Det foregår mest samarbeid med psykisk helsevern, NAV og fastleger, fulgt av TSB og andre spesialisthelsetjenester. Fire av fem kommuner oppgir at det er et stort behov for samarbeid med TSB og dette vurderes å ha det største potensiale for bedring. Det er likevel få som er direkte misfornøyd med samarbeidet med TSB. Mange av tiltakene ligger imidlertid langt fra pasientens hjemstedskommune og dette gjør samarbeid utfordrende. De som har etablert et godt samarbeid i forkant av innleggelse, har lettere for å få til en god overgang når pasienten skal skrives ut. Mange pasienter i TSB har behov for å flytte til en annen kommune for å komme seg vekk fra eget rusmiddelmiljø noe som bidrar til ytterligere samarbeidsutfordringer. Sannsynligvis ligger potensialet for bedre tjenester også for rusfeltet i nettopp samarbeidet mellom ulike nivå Psykisk helsevern for voksne Innen psykisk helsevern for voksne har det, i tråd med politiske målsettinger, skjedd en forskyvning i virksomheten fra sykehus til DPS og fra døgnvirksomhet til poliklinisk og ambulant virksomhet. Det har vært en tydelig reduksjon av antall døgnplasser de siste 15 årene, sett i forhold til innbyggertallet. Antall innleggelser har imidlertid økt, men oppholdstiden er kortere. Det betyr at flere pasienter har behov for polikliniske og ambulante tjenester i et tettere samarbeid med kommunen. De siste fem årene har forskyvningen av ressursene fra sykehus til DPS stoppet opp (9) Ny veileder Helsedirektoratet utga våren 2014 «Sammen om mestring» -veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Veilederen viser retning og tydeliggjør sentrale myndighets krav og forventninger til lokalt psykisk helse- og rusarbeid. Den har et bruker- og mestringsperspektiv, og gir anbefalinger om hvordan tjenestene og tjenestenivåene kan arbeide og samarbeide for å videreutvikle og forbedre tjenestetilbudet i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen. 42

43 14.2 Utfordringer I følge en Sintef-rapport (http://www.sintef.no/sintef-teknologi-og-samfunn/prosjekter-i-sintef- Teknologi-og-samfunn/2012/Kommunale-tiltak-i-psykisk-helsearbeid-2011/) gir kommunene, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, i økende grad et tilbud til pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Dette går imidlertid ut over det forebyggende psykiske helsearbeidet. Kommunene har ikke fått mer penger til forebyggende psykisk helsearbeid etter samhandlingsreformen, og knappe ressurser gjør at det er vanskelig å få prioritert forebyggende arbeid. I følge rapporten har dette tydelig sammenheng med at kommunene må bruke det meste av ressursene sine på svært syke pasienter som kun får korte opphold i spesialisthelsetjenesten. Det er ikke øremerkede midler til forebyggende arbeid, det mangler psykologer som kan gå tidlig inn og diagnostisere, og det er vanskelig å synliggjøre aktiviteten slik at tiltakene rammes hardt ved budsjettkutt. Tilbud innen rus og psykisk helse må kontinuerlig prioriteres slik at pasient og brukergruppene får de tilbudene de har krav på. Ansvarsgrupper og individuell plan fungerer godt for brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, men benyttes i for liten grad. Personer med rusproblemer og psykisk lidelser trenger i stor grad et helhetlig tilbud, og at dette blir ivaretatt i samarbeidet innad og mellom tjenestenivåene. Det er mangelfulle tilbud og vanskelig for kommunene å få prioritert ressurser til forebygging, tidlig intervensjon og behandling av personer med lette og moderate problemer /lidelser i kommunen Anbefalinger Det er behov for å arbeide frem gode metoder for samhandling mellom DPS/PHBU (lokalsykehusene) og kommunene som er tilpasset de lokale forhold og pasientgruppene. Videre satsing på ACT-team/ FACT-team og liknende tjenestemodeller over hele landet. Tverrfaglige oppsøkende behandlingsteam bør etableres som et forpliktende samarbeid mellom kommuner og DPS for å sikre et bedre, mer samtidig og tilgjengelig tjenestetilbud. Videre satsing på rekruttering av psykologer i kommunens helse- og omsorgstjenester og pilotprosjektene «Rask Psykisk helsehjelp» som er under utprøving i flere kommuner. Mer effektive kommunikasjonskanaler. At finansieringsordningene «premierer» samarbeid generelt, og at kommunene spesielt understøttes gjennom finansieringsordninger for å stimulere til samhandlingsmodeller innad i kommunen og mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Å styrke og måle bruk av individuell plan og ansvarsgrupper. At samarbeidsavtalene mellom kommune og spesialisthelsetjenesten videreutvikles for å ivareta psykisk helse- og rusfeltets behov for samarbeid. At helsetjenester, utdanning og arbeid/sysselsetting utvikler samhandlingsmodeller, slik at mennesker med psykiske lidelser plager og rusmiddelproblemer får bedre muligheter til å være i arbeid eller i aktivitet. Utvikling av ø-hjelp døgntilbud og sammenhengende akuttjenester innen psykisk helse og rus Referanser 1. Ose, S. og Slettebak, R. (2013): Kommunale tiltak i psykisk helsearbeid 2012» (IS-24). Sintef Teknologi og samfunn. 43

44 2. Ose, S. og Slettebak, R. (2013): Unødvendige innleggelser, utskrivningsklare pasienter og samarbeid rundt enkeltpasienter omfang og kjennetegn ved pasientene. Sintef-rapport A Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) IS-1554: Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte tilbud. Vurdering av omfang og behov, samt forslag til tiltak. Helsedirektoratet «Bruker spør bruker om ACT». En undersøkelse om brukeres erfaringer med tilbudet fra ACT-team, Akershus universitetssykehus HF og Senter for erfaringskompetanse. Kristin Sverdvik Heiervang, Heidi Westerlund, Dagfinn Bjørgen, Ann-Mari Lofthus, Arnhild Lauveng, Torleif Ruud. 7. «Fastlegers vurderinger av distriktspsykiatriske sentre». Groven G, Bjertnæs OA, Holmboe O et al. Nasjonale resultater i 2008 og utvikling fra PasOpp-rapport nr Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, PasOpp-rapport Nr Kunnskapssenteret. 9. IS-2123 Distriktspsykiatriske tjenester Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre. Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering i kommune og spesialisthelsetjeneste 15.1 Analyse Antall mottakere av tidsbegrenset opphold for rehabilitering i kommunene økte fra 2,3 til 2,9 pr 1000 innbyggere fra 2010 til Veksten kan i hovedsak knyttes til økt gjennomstrømming i plassene, men kan også skyldes at flere kommuner har rapportert. Mottakere av rehabilitering i institusjon er uendret på 5,7. Det er relativt sett flere pasienter som får rehabilitering utenfor institusjon i store enn i små kommuner. Nedgangen i antall pasienter som har mottatt rehabilitering i spesialisthelsetjenesten de senere år, har stagnert i Det er nedgang i antall pasienter som mottar «primær døgnrehabilitering», mens det har vært et stabilt nivå av «sekundær døgnrehabilitering». Antall pasienter som får «dag- og poliklinisk rehabilitering» er stabilt, men det er likevel en betydelig økning i antall opphold/konsultasjoner. Andelen kommuner som har etablert koordinerende enhet (KE) har økt fra 78 % til 85 % fra 2011 til Av helseforetakene oppgir 80 % å ha etablert KE. Andel mottakere av pleie- og omsorgstjenester med individuell plan (IP) er økt fra 8 % til 9 % fra Det har ligget på 8 % siden Det er høyest andel blant de med omfattende bistandsbehov (11 %) og flest under 67 år. 12 Det foreligger ikke statistikk som viser status for habiliteringsfeltet. Nasjonalt ledernettverk for voksenhabilitering har kartlagt fagutvikling og forskning i voksenhabiliteringstjenestene med spesielt 12 Helsedirektoratet 2014, IS-2138: Samhandlingsstatistikk

45 fokus på fagområdene cerebral parese, utviklingshemning med psykiske lidelser og utviklingshemmede med utfordrende adferd. Kartlegginger viser at habiliteringstjenestene har for få stillinger og for lav rekruttering av leger og psykologer Vurderinger Det er små endringer samlet sett både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Det er vanskelig å fastslå at habilitering og rehabilitering er styrket i tråd med nasjonale mål. Det er betydelige regionale forskjeller i antall mottakere av rehabilitering pr 1000 innbyggere. Utslagene er særlig store for rehabilitering utenfor institusjon i kommunene og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Statistikken gir ikke svar på innhold og kvalitet på tilbudet som gis, heller ikke hvilke pasient- og brukergrupper som får dekket sitt behov for rehabilitering. Helsetilsynet13 gjennomførte 21 tilsyn av rehabilitering i sykehjem i Det samlede resultatet beskrives entydig som mangelfullt. Det er manglende rutiner for tverrfaglig samarbeid, lite samhandling mellom personellgrupper, mangelfull planlegging og evaluering av igangsatte prosesser, og det mangler dokumentasjon i journal. Det er for liten kapasitet innen fysio- og ergoterapi, og kompetanse og opplæring er ikke tilstrekkelig prioritert. Forskning på rehabilitering i institusjon i kommunene viser at det er betydelig større effekt av å prioritere strukturert og intensiv rehabilitering en kort periode fremfor å gi tilbud på «lavt nivå» for pasienter som har behov for intensive tiltak. Sammenlignet med eksempelvis Danmark har Norge et lavt nivå av fysio- og ergoterapeuter i kommunene Utfordringer Det skjer en mulig styrking av rehabilitering i kommunene gjennom satsingen på hverdagsrehabilitering. Dette er tilbud på relativt lavt nivå når det gjelder faglig innhold og omfang. Noen kommuner rapporterer at de flytter ressurser fra andre brukergrupper for å etablere tilbudet. Ensidig oppbygging av tilbud på lavt nivå kan gi utilsiktede negative konsekvenser for brukergrupper med mer omfattende behov. Det pågår en følgeevaluering av hverdagsrehabilitering. Resultater foreligger februar Det er store regionale forskjeller i antall pasienter som mottar rehabilitering både i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Store regionale forskjeller kan medføre ulikt tilbud til brukere og pasienter. Tilbudet bør være mest mulig likt uavhengig av bosted. Det er stor andel ufaglærte innen habilitering i kommunene. Det gjelder særlig botjenester Anbefalinger Tverrfaglig kartlegging av pasienter og brukere med antatt behov for habilitering og rehabilitering bør etableres som standard prosedyre i saksbehandlingskjeden. Kommunene må sikre et differensiert tilbud innen habilitering og rehabilitering som kan dekke behov for ulik grad av faglig innhold, intensitet og omfang. Det bør etableres tverrfaglige habiliterings- og rehabiliteringsteam i kommunene. 13 «Oppsummering av tilsyn med helse- og omsorgstjenester til eldre » og «Tilsynsmelding 2013», Statens helsetilsyn, februar

46 Det faglige innholdet i det kommunale tilbudet bør styrkes gjennom økning av profesjonsfaglig personell. Spørsmålene i KOSTRA-skjemaet om habilitering og rehabilitering må revideres, i tillegg må det også vurderes å utvide rapporteringen med nye spørsmål. I spesialisthelsetjenesten må det legges økt vekt på innsats tidlig i forløpet, preget av høy grad av tverrfaglig bredde, spesialisering og intensitet. Det må utvikles kvalitetsindikatorer både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, og statistikken må forbedre, herunder årsverksutvikling for relevant personell. Spesialisthelsetjenesten bør styrke ambulante tjenester og veiledning til kommunene. Tverrsektoriell samhandling er sentralt for å sikre tjenester i et livsløpsperspektiv, herunder god koordinering i livsfaseoverganger. i Helsetilsynet. Rapport 4/14 ii Helsedirektoratet (IS-1895). Veileder for frisklivssentraler (2011) iii iv Lov om spesialisthelsetjenester, 2013 v IS Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge (2010) samt IS 1735 Voksne (2010) vi IS Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons og skolehelsetjenesten (2010) vii IS-1702 Prioriteringsveileder Sykelig overvekt. Helsedirektoratet (2009) viii jf. Prop. 91 L ( ) og Innst. 424 L ( ) ix x xi 0d%C3%B8gnopphold%20-%20Deloitte.pdf xii Rapportering av kontaktårsak er gjort på hovedkapitler i ICPC-2 kodeverket xiii Professor Terje Hagen UiO, på KS-konferanse 9. januar 2014 xiv Overlege Torgeir Bruun Wyller, innlegg i Dagens Medisin 13/ xv «Sick on the job? Myths and Realities about Mental Health and work», OECD-rapport xvi «Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv». Rapport 8/2009. Folkehelseinstituttet xvii Informasjon fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. 46

47 xviii «Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv». Rapport 2009:8. Mykletun A., Knudsen A.K. & Schelderup Mathiesen K. Folkehelseinstituttet. xix A randomized controlled trial comparing two vocational models for persons with severe mental illness. Bond, G. R., Salyers, M. P., Dincin, J., Drake, R. E., Becker, D. R., Fraser, V. V., et al. (2007). Journal of Consulting and Clinical Psychology, 75, The effectiveness of supported employment for people with severe mental illness: A randomized controlled trial. Burns, T., Catty, J., Becker, T., Drake, R. E., Fioritti, A., Knapp, M., et al. (2007) Lancet, 370, og A randomized controlled trial of supported employment among veterans with Posttraumatic stress disorder. Davis, L. L., Leon, A. C., Toscano, R., Drebing, C. E., Ward, L. C., Parker, P. E., et al. (2012). Psychiatric Services, doi: /appi.ps https://www.nav.no/helse/arbeid+og+psykisk+helse/individuell+jobbst%c3%b 8tte+(IPS)+hjelper+syke+i+arbeid xx «Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse ( )» xxi «Modellutprøving av psykologer i kommunehelsetjenesten en evaluering». Fossestøl & Skarpaas, AFIrapport 8/

48 48

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering

Detaljer

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Hovedpunkter OSS Kristiansand 27.mai 2015 Samhandlingskoordinator i Østre Agder Harry Svendsen Arendal Froland Åmli Tvedestrand

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444 000 ansatte 11 500 politikere

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014

SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014 SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014 Tanker rundt samhandlingsreformen Samhandlingsreformen-hva er status? Skal bidra til å sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi?

Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi? Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi? Helsekonferansen 20. januar 2016, Oslo Plaza Petter Øgar Helse- og omsorgsdepartementet Samhandlingsreformens målbilde En retningsreform som formelt startet

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Gitte Huus, avdelingsdirektør psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet 11. OG 12. NOVEMBER 2014 Disposisjon Kort om helsedirektoratet

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby?

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby? Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby? Seniorrådgiver Lars Rønningen 08.03.2012 Tema for presentasjonen 1 Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen

Detaljer

Høringsuttalelse ny lov om kommunale helse- og omsorgstjeneste og ny folkehelselov

Høringsuttalelse ny lov om kommunale helse- og omsorgstjeneste og ny folkehelselov Høringsuttalelse ny lov om kommunale helse- og omsorgstjeneste og ny folkehelselov Bakgrunn Kommunene Bykle, Valle, Bygland og Evje og Hornnes har til sammen 6879 innbyggere (per 01.01.10). Det er ca 150

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger.. Hvor er vi og hvor går vi?

Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger.. Hvor er vi og hvor går vi? Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger.. Hvor er vi og hvor går vi? Dialogmøte Kommunene og helseforetaket i Møre og Romsdal Ålesund 4. november 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Samhandlingsreformen.. og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Disposisjon Samhandlingsreformen Stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste Nasjonal helse-

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Samhandlingsreformen fra ord til handling Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Nasjonalt topplederprogram for helseforetakene HOD, 14. september 2010 Disposisjon Utfordringene Mål for reformen Hva har

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv. Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen

Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv. Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen Noen overordnede konklusjoner - 1 Det er skapt et engasjement for endring

Detaljer

DPS/BUP konferansen 2015

DPS/BUP konferansen 2015 v/spesialrådgiver Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet! DPS/BUP konferansen 2015! Tromsø, 20.05.15 Sentrale føringer St.melding om folkehelse St.melding om primærhelsetjeneste St.melding om nasjonal

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Status for kvalitet i Helse Nord

Status for kvalitet i Helse Nord Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling Samhandlingsreformen Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling DRG Forum 5. mars 2012 Samhandlingsreformen Det handler om PASIENTEN KVALITET RESSURSER Nytt østfoldsykehus 2015-16 Overordnede

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Bergen kommune og Samhandlingsreformen. Komite for helse og sosial 14.03.2012

Bergen kommune og Samhandlingsreformen. Komite for helse og sosial 14.03.2012 Bergen kommune og Samhandlingsreformen Komite for helse og sosial 14.03.2012 Reform? Samhandlingsreformen er et langsiktig utviklingsprogram Ikke en reform i tradisjonell forstand En retningsreform Samhandling

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Brukermedvirkning i samhandlingsreformen

Brukermedvirkning i samhandlingsreformen Brukermedvirkning i samhandlingsreformen Brukermedvirkning på systemnivå MBO 2012 Tore W. Topp Brukermedvirkning k i en rettighet t Det er myndighetenes ansvar å etablere medvirkningsfora og lytte til

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Side 1 1.0 Parter

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Liv Hege Kateraas og Sigrunn Gjønnes, seniorrådgivere

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Liv Hege Kateraas og Sigrunn Gjønnes, seniorrådgivere Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Liv Hege Kateraas og Sigrunn Gjønnes, seniorrådgivere Kristiansand 1.des 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt perspektiv? Nasjonale

Detaljer

Styringssignaler - rus og psykisk helse primært fra Primærhelsemeldinga. Kontaktmøte 9. november 2015

Styringssignaler - rus og psykisk helse primært fra Primærhelsemeldinga. Kontaktmøte 9. november 2015 Styringssignaler - rus og psykisk helse primært fra Primærhelsemeldinga Kontaktmøte 9. november 2015 Primærhelsemeldingen Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Meldingen

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om Delavtale nr. 6 Samarbeidsavtale om Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering Samarbeid om utdanning, praksis og læretid Samarbeidsavtale

Detaljer

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling Q Delavtale 1 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes!

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Stortingsmeldingen Utdanning for velferd - Status og veien videre Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9.-10. september Sveinung Aune, representant i

Detaljer

Overordnet samarbeidsavtale. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Overordnet samarbeidsavtale. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF Xx KOMMUNE Overordnet samarbeidsavtale mellom xx kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom xx kommune (heretter kommunen) og Universitetssykehuset Nord-Norge

Detaljer

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Arkivsak 201005350-1 Arkivnr. Saksbehandler Bengt Berger Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 07.12.2010 37/10 Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Fylkesrådmannens

Detaljer

Felles samarbeidsavtale

Felles samarbeidsavtale Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Felles samarbeidsavtale Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Parter... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Formål... 2 4. Virkeområde...

Detaljer

St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. 1. januar 2012

St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. 1. januar 2012 St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid 1. januar 2012 1 Framtidas hovedutfordringer Samhandlingsreformen Pasientenes behov for koordinerte tjenester

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler

Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler Flekkefjord 30. januar 2013 Jan-Roger Olsen, adm. dir. Per Engstrand, fagdirektør Bernhard Nilsen, samhandlingssjef Agenda Hva har SSHF fått

Detaljer

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF 1. Parter OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF Avtalen er inngått mellom X kommune og Sykehuset Innlandet HF, heretter SI. 1 Samarbeidsavtalen som helhet inneholder: Overordnet

Detaljer

Samhandlingsreformen virkemiddel og erfaringer etter et år

Samhandlingsreformen virkemiddel og erfaringer etter et år Helse Sør Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etniskbakgrunn, kjønnogøkonomi økonomi. Samhandlingsreformen virkemiddel og

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie

Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie Utfordring med hensyn til?. Sykdoms-, eller friskhetsbildet Helsetilstand som speiling av

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene

Detaljer

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis Delavtale 4.3.6. Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 6 og 7) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i

Detaljer

Felles samarbeidsavtale

Felles samarbeidsavtale Felles samarbeidsavtale Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4 2. Bakgrunn...4 3. Formål...4 4.

Detaljer

Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet. Kontaktmøte 9. november 2015

Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet. Kontaktmøte 9. november 2015 Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet Kontaktmøte 9. november 2015 Kompetanseløft 2020 regjeringens plan for rekruttering, fagutvikling og kompetanse Nasjonal lederutdanning

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer