Nasjonal strategi for bioteknologi Biomedisin som satsningsfelt

Transkript

1 BioMedisinsk Innovasjon (BMI) Industri og Energi (LO) Inven2 Legemiddelindustriforeningen (LMI) Norsk Biotekforum Norsk Industri Nansen Neuroscience Network (NNN) Oslo Cancer Cluster (OCC) Oslo Medtech (OMT) Sarsia Seed Kunnskapsdepartementet v/statssekretær Kyrre Lekve Oslo, 15. oktober 2010 Nasjonal strategi for bioteknologi Biomedisin som satsningsfelt Næringsaktørene innen helserelatert bioteknologi og legemiddelindustri har i fellesskap utarbeidet et innspill til Kunnskapsdepartementets arbeid med å utforme nasjonal strategi for bioteknologi. Nasjonal strategi - Forslag til utforming Avsenderne av dette brev og deres medlemsorganisasjoner representerer et stort antall sentrale aktører innen biomedisin og omfatter fagforbund, arbeidsgiverorganisasjon, bransjeforeninger, klyngeorganisasjoner samt mer enn 150 ulike selskaper 1. Samlet representerer gruppen et betydelig antall arbeidsplasser, store årlige investeringer i FoU og ikke minst en betydelig omsetning og vekstpotensial i Norge. For å forløse dette potensialet ber avsenderne av dette brevet Regjeringen utarbeide en langsiktig strategi for biomedisin og utviklingen av dette området i Norge etter modell av OG21 og Energi 21. En slik strategi bør omfatte: Målrettet og helhetlig innrettning av virkemiddelapparatet med et større fokus på nytteverdi og kommersialisering. (ref. vårt innlegg til Forskningsrådets arbeid med Biotek 2012). Utvikling av de statlige finansieringsordninger tilsvarende som Argentum og Investinor, hvor det i dag er en betydelig kompetanse som i større grad kan utnyttes og tilpasses satsning på biomedisin og bioteknologi. Videreutvikle de ordninger en har i dagens virkemiddelapparat samt SkatteFUNN-ordningen, slik at en har et balansert tilbud av virkemidler som fremmer forskning, innovasjon og næringsutvikling. Eksempler på ordninger som bør styrkes er Forskningsrådets FORNY og Innovasjon Norges satsning på helsesektoren. Aktivt og finansielt støtte strukturer for bedre ressursutnyttelse og styrket samarbeid mellom helsesektor, universitet og industri. Etablering av et strategiråd for utvikling av norsk legemiddel- og helserelatert biomedisinsk næring, etter modell av oljesektorens topplederforum. 1 Biomedisinsk Innovasjon (BMI), Forum for norsk bioteknologi, Industri og Energi (LO), Legemiddelindustrien (LMI), Nansen Neuroscience Network (NNN), Norsk industri (NI), Oslo Cancer Cluster (OCC), Oslo Medtech (OMT), Sarsia Seed

2 Grunnlaget for en biomedisinsk næringsutvikling Norge har i dag en underskog av små biomedisinske selskaper med stort potensial for utvikling av behovsorienterte produkter og tjenester. Disse selskapene vil på sikt bidra til å imøtekomme helseutfordringene Norge står overfor, samt bidra til så vel verdiskaping, etablering av nye arbeidsplasser i Norge som betydelig eksport. Trenden i internasjonal biomedisinsk industri går i Norges favør. Større og større andel av forskning og verdiskapning skjer i mindre og yngre selskaper. De store multinasjonale baserer mer enn tidligere sin FoU-aktivitet gjennom samarbeid med mindre selskap og utgjør dermed et marked for disse. Norges mangel på store industrilokomotiver innen biomedisin, oppveies av en rik underskog av lovende små selskaper og en økt forskningsinnsats i helseforetakene. De senere årene har også virkemiddelapparatet bidratt til en effektiv organisering av oppstartbedrifter gjennom fokus på klynger. Etableringen av blant annet Oslo Cancer Cluster (OCC), Nansen Neurosience Nettverk (NNN) samt Oslo Medtech (OMT) har bidratt til å øke muligheten for at langt flere oppstartbedrifter skal lykkes. Spesielt viktig er det at OCC har befestet seg som en klynge med kritisk masse, og som inkluderer alle delene av trippel helix, inkludert sterke forskningsmiljøer. Norge kan lykkes innen biomedisin 2 fordi: Høy utdannelsesgrad og høy kvalitet på forskning Biomedisin er Norges sterkeste forskningsfelt. Nesten 60 % av alle publikasjoner er innen life sciences 3 Global legemiddelindustri etablert i Norge. Denne bidrar med spisskompetanse på produktutvikling så vel som forretningsutvikling, ressurser og kompetanse for klinisk forskning, tilgang til internasjonale nettverk foruten tilgang til innovative legemidler Legemiddelindustri med produksjon i Norge. Dette gir tilgang på svært viktig produksjonskompetanse for oppstartvirksomheter som ønsker å produsere i Norge Gode helseregistre og biobanker Et uunyttet potensial innenfor klinisk forskning. Et velfungerende virkemiddelapparat Økt fokus på innovasjon og kommersialisering av forskning ved våre største forskingsinstitusjoner innen bioteknologi og biomedisin Målrettet innrettning på virkemiddelapparatet Vi foreslår at det etableres en biomedisinsk satsing som bygges opp rundt samme modell som Forskningsrådets RENERGI satsing, som en videreføring av dagens FUGE-program. Satsingen bør inkludere et spekter av virkemidler og minst inkludere følgende: Finansiell støtte til klinisk forskning. Dette er et strategisk viktig område for å utvikle en biomedisinsk næring i Norge, og har per i dag liten eller ingen aktiv støtteordning. Styrket fokus på å utvikle en biomedisinsk næring. Dette inkluderer økt satsning på å utvikle forskermiljøer gjennom eksempelvis Kompetanseprosjekter (KMB), større ressurser avsettes for å kommersialisere biomedisinsk forskning (eks. gjennom FORNY programmet, samt som andel av tildelte forskningsmidler til helse/medisinsk sektor), og gjennom større interaksjon mellom helsevesen og industri eksempelvis basert på brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP), industrielle forsknings- og utviklingskontrakter fra Innovasjon Norge (IFU) og lignende ordninger. 2 Boston Consulting Group 2007: The Biopharma Landscape in Norway: Current Status and Future Commercialization Opportunities 3 NIFU/STEP

3 Tilrettelegge for større grad av teknologidrevet entreprenørskap ved å redusere kapitalgapet mellom offentlig finansiert forskning og privat kapital. Dette bør gjøres sektorspesifikk basert på bransjens særegenheter. Virkemidlene må samlet være egnet til å bygge videre på sektorens gode forutsetninger og den forskning som er gjort gjennom FUGE-programmet. Dette vil fremfor alt bidra til å adressere de utfordringene samfunnet vil møte innenfor helsesektorene i årene som kommer, samt bidra til etablering av nye arbeidsplasser. Statlige finansieringsordninger Vi mener at dagens virkemidler med Argentum og Investinor ikke når tilstekkelig frem til sektoren. En endring av disse fondenes mandat til å inkludere biomedisin som ett av sine satsingsfelt og en styrking av rammene, vil være viktig for videre næringsutvikling. Både Agentum og Investinor besitter kompetanse som gjør disse velegnet som kompetente investorer i bioteknologi- og biomedisinsk oppstartbedrifter. Biomedisin må inn som satsingsområde for Investinor som samtidig må oppkapitaliseres med 500 MNOK for dette området. Også private investormiljøer som Sarsia Seed og BMI bidrar med kompetent kapital til norske oppstartbedrifter. Private investorer sammen med statlig såkornkapital utgjør en betydelig investeringskapital, og kan ikke minst tilføre viktig kommersiell kompetanse til biomedisinske bedrifter i oppstartfasen. Tilpassede skatteinsentiver Skatteinsentiver er viktige virkemidler for næringens vekst og konkurransekraft. Vi setter derfor stor pris på dagens SkatteFUNN-ordning, og mener den er et svært viktig virkemiddel for både oppstartbedrifter og etablert industri. Strukturer for bedre ressursutnyttelse og samarbeid mellom helsesektor, universitet og industri De framtidige helseutfordringene, og derav økende press på helsevesenet, tilsier økt fokus på kostnadseffektive helsetilbud. Samarbeidsprosjekter mellom offentlig helsevesen og forskningsbasert næringsliv vil kunne utnytte innovasjonspotensialet både til kvalitets- og effektivitetsforbedring i helsesektoren og samtidig bidra til næringsutvikling. For å tilrettelegge for bedre ressursutnyttelse trengs det strukturer for offentlig/privat samarbeid insentivordninger som ivaretar et slikt samarbeid o Patentering, lisensiering og kommersialisering må bli meritterende i så vel helseforetak som i akademia o Deltagelse i oppdragsforskning når det gjelder kliniske studier må bli meritterende eller på annen måte gi uttelling i insentivordningen infrastruktur og ressurser som i større grad er tilpasset offentlig/privat samarbeid målrettede finansieringsordninger Etablering av et strategiråd For å sikre en best mulig utnyttelse av investeringene og ressursene mener vi det bør etableres et strategiråd for utvikling av norsk legemiddel- og helserelatert biomedisinsk næring, etter modell av oljesektorens topplederforum. I et slikt råd vil representanter fra Regjeringen, forvaltningen, virkemiddelapparatet, akademia, helseforetak og relevant næringsvirksomhet kunne utarbeide en helhetlig nasjonal strategi for en langsiktig Norsk biomedisinsk satsing.

4 Hvorfor en biomedisinsk satsing i en strategi for bioteknologi? En målrettet satsing innen biomedisin tilbyr løsninger på sentrale helseutfordringer og som i framtiden vil gi pasientene et bedre liv og helse og med betydelige positive samfunnsøkonomiske effekter. Det hersker stor enighet om at biomedisin er en industriell sektor som vil ta større og større plass i verdensøkonomien. Eldrebølgen, økte forventninger om best mulig behandling kombinert med teknologiske framskritt og antatt fortsatt økonomisk vekst er sentrale drivkrefter til dette. Dette gir utsikter til god finansiell avkasting på sikt for de land som lykkes med sin satsing. En slik satsing vil også bidra til oppnåelse av konkrete offentlige målsettinger ettersom helse og velferd, så vel som bedre utnyttelse av resultater fra forskningen, har vært erklærte satsingsområder i regjeringens forsknings- og innovasjonsmelding 4 Oppsummering En stor satsing på biomedisin og klinisk forskning med spesielt fokus på nytteverdi og verdiskaping vil være en viktig satsning for å nå målene skissert både i Forsknings- og Innovasjonsmeldingen. Fordi: Den vil ha strategisk betydning utover at det bidrar til bedre og mer effektiv behandling foruten næringsutvikling, ved at en satsing her, også vil kunne ha ringvirkning til andre sektorer Det vil gi en meget god utnyttelse av den medisinske forskningen som gjøres i Norge. Den vil gi positiv avkastning for samfunnet på mange plan: Løse store helseutfordringer og effektivisere helsevesenet Gi et styrket og mer robust næringsliv Flere kunnskapsbaserte bedrifter Sikre eksisterende og etablere nye arbeidsplasser Bidra positivt på handelsbalansen gjennom eksport Bidra til å skape behovsdrevet innovasjon i offentlig sektor Den vil innbefatte krevende utfordringer innen ulike områder som etikk, miljø, økonomi og naturvitenskap Den har stor internasjonal relevans og betydning, i forhold til EU, og resten av verden, inkludert utviklingsland Den bygger på, og videreutvikler eksisterende norske styrker og ekspertise og infrastruktur. Den vil legge godt til rette for samspill med andre generiske teknologier (f. eks. IKT, nanoteknologi) ettersom disse feltene allerede har en viktig rolle innen biomedisin Den er svært relevant i forhold til gjeldende forsknings- og innovasjonspolitikk, og vil bidra til en realisering av myndighetenes ambisjon innen innovasjon og næringsutvikling. Bransjen ser videre frem til en konstruktiv dialog for etablering av en satsing som sikrer Norge optimal utnyttelse av ressursene innenfor området biomedisin. Eventuelle spørsmål og tilbakemeldinger til denne henvendelsen kan rettes til LMI ved Monica Kjeken, mk@lmi.no, tlf , som vil koordinere dialogen med de øvrige avsenderne. 4 St.meld. nr. 30 ( ) Klima for Forskning, St.meld. nr. 20 ( ) Vilje til forskning, St.meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge.

5 Bio-Medisinsk Innovasjon AS Ingrid Afheim ndustri Energi (LO) Leif Sande Forbundsleder I Legemiddelindustrif oreningen Karita Bekkemellem Administrerende direktør Norsk Industri Knut Sunde Bransjepolitisk direktør Na nsen Neuroscience Network Stein Lorenzen Lund Daglig leder Cluster NCE Bjarte Reve Oslo Cancer Oslo Medtech (OMT) Kathrine Myhre Sarsia Seed AS Sveinung Hole Managing Partner Inven2 AS Jostein Chr. Dalland Norsk Biotekforum Bjørn Fuglaas Styreleder