Nytt Vestre Viken sykehus på Brakerøya i Drammen kommune og Lier kommune Forslag til planprogram

Transkript

1 Nytt Vestre Viken sykehus på Brakerøya i Forslag til planprogram 16. desember 2014

2 Forsidebilde: Drammen kommune/maudal foto Kartgrunnlag: Lier kommune, Drammen kommune/geovekst 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn Vestre Viken HF Formålet med planarbeidet Helsevesenets planleggingssystem Idéfase Konseptfase Reguleringsplan med konsekvensutredning Vurdering av utredningsplikt iht. forskrift om konsekvensutredning Planprogrammet Planbeskrivelse, plankart og bestemmelser Krav til innhold i planbeskrivelsen med konsekvensutredning Medvirkning Utbyggingsavtale Planprosess, skisse til tidsplan for gjennomføring Dagens situasjon Planområdet Atkomst og trafikk Eierforhold Grunnforhold Grunnforurensing Flom, stormflo og flodbølge Teknisk infrastruktur Eksisterende bebyggelse og bruk Miljøtema Naturmiljø Kulturmiljø Nærmiljø Friluftsliv Bybilde Naturressurser Planstatus og pågående planarbeid Rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer

4 3.1.1 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, fastsatt ved kgl. res Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, fastsatt ved kgl. res Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene, fastsatt ved kgl. res Norge universelt utformet 2025, Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet , Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging FOR Kommunale føringer Drammen kommune Lier kommune Pågående planarbeid Interkommunalt plansamarbeid Rv. 23 Linnes E Jernbaneplaner Mulighetsstudie for kollektivtrasé på Brakerøya og Lierstranda Detaljregulering for utfylling i Terminalbukta Detaljregulering Gilhusbukta Lierstranda, Utfylling av sjøen (plan-id ) 25 4 Alternativer Sammenligningsalternativet Nytt Vestre Viken sykehus på Brakerøya Bebyggelse Atkomst og trafikk Grønnstruktur Universell utforming Flom, havnivåstigning, stormflo og flodbølge Geoteknikk Overvann og avgrensing mot sjø Forurenset grunn Klimagassutslipp Energibruk Avfallshåndtering Teknisk infrastruktur Investeringskostnader Forslag til utredningsprogram Metode Innhold i konsekvensutredningen

5 5.2 Trafikk Byutvikling og byform Bybilde og landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv, inkl. barn og unge Naturmangfold Flom, havnivåstigning, stormflo og flodbølge Geoteknikk Forurensing Støy Luftforurensning og lokalklima Forurenset grunn Energi Avfallshåndtering Kulturminner/kulturmiljø Konsekvenser for eksisterende omkringliggende næringsvirksomhet Konsekvenser i anleggsperioden ROS-analyse Nærmere undersøkelser og overvåkning

6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Vestre Viken HF I 2009 ble Helseforetaket Vestre Viken HF etablert. Helseforetakets ansvarsområde omfatter Buskerud fylke, samt Sande og Svelvik kommuner i Vestfold fylke, Jevnaker kommune i Oppland fylke og Asker og Bærum kommuner i Akershus fylke. Sykehusene i Vestre Viken HF består i dag av fire somatiske sykehus og to psykiatriske sykehus, samt flere mindre behandlingsinstitusjoner og distriktspsykiatriske klinikker. De somatiske sykehusene er Kongsberg sykehus, Ringerike sykehus, Bærum sykehus og Drammen sykehus. Drammen er områdesykehus i helseforetaket. De psykiatriske sykehusene er Lier sykehus og Blakstad sykehus. De nevnte sykehusene har en bygningsmasse på ca m Formålet med planarbeidet Hensikten med planarbeidet er å etablere et robust og framtidsrettet sykehustilbud for befolkningen i Vestre Viken. Det nye sykehuset skal sikre kvalitet i helsetjenestene på høyt nivå nasjonalt og internasjonalt. Det skal være et attraktivt sykehus med god tilgjengelighet for pasienter, pårørende og ansatte, og være kostnadseffektivt med hensyn til drift. Behovet for et nytt sykehus har også bakgrunn i at deler av bygningsmassen er dårlig og uhensiktsmessig. Dette gjelder særlig for Drammen sykehus. Befolkningsøkningen og alderssammensetningen i årene fremover vil ytterlige øke behovet for et tidsmessig og oppdatert områdesykehus, samtidig som egendekningen av sykehustjenester skal økes fra i dag ca. 70 % til %. Det sykehuset skal være lokalsykehus for Drammensområdet og områdesykehus for hele Vestre Viken. Det nye sykehuset skal samlokaliseres med sykehuspsykiatrien for Vestre Viken Helsevesenets planleggingssystem Helsedirektoratet har utgitt en veileder som omhandler planlegging av utbyggingsprosjekter i sykehussektoren bør gjennomføres. 6

7 Foreliggende prosjekt står nå ved beslutningspunkt B2 i overgangen fra idéfase til konseptfase Idéfase Utviklingsplan Formålet med utviklingsplanen er å forankre planer for utvikling av helseforetakets virksomhet i overordnede strategier og rammer, og å gi grunnlag for prioritering av tiltak for å utvikle virksomheten. Utviklingsplanen viser mulige endringer innenfor: oppgavefordeling og sykehusstruktur fremtidig aktivitet kapasitetsbehov organisering, driftsøkonomi vise krav til dimensjonering av funksjoner og bygg vise mulige løsninger Utviklingsplanen anbefaler samlokalisering av somatikk og psykiatri i nytt områdesykehus. Det er betydelige faglige og driftsmessige gevinster ved å samlokalisere sykehuspsykiatrien med somatikken. Samlokalisering er derfor en forutsetning som medfører krav til tomtestørrelsen, som ble vurdert til minst 250 daa. Bruksarealet for det nye sykehuset er beregnet til ca m 2. Planen vurderer også oppgavefordeling mellom sykehusene i regionen. Utviklingsplanen ble behandlet og godkjent i helseforetakets styre Idéfaserapport Idéfaserapporten er en videreføring basert på utviklingsplanen. Målene for idéfasen var å: etterprøve kapasiteter, arealer og kostnader for et nytt sykehus avklare løsning for sykehuspsykiatrien i Vestre Viken HF lokalisere tomt for det nye Vestre Viken sykehus 7

8 Utredningen konkluderer med at det er nødvendig å bygge nytt sykehus. Det er ikke bærekraftig å bygge videre på dagens sykehus. Opprinnelig ble 13 tomter vurdert for lokalisering av nytt sykehus i Vestre Viken. Utredningene viste at Brakerøya var det beste lokaliseringsalternativet. Brakerøya er den beste lokaliseringen ut fra hensyn til byutvikling og jordvern. Lokaliseringen gir lavest bilbruk, og støtter best opp om nasjonale og regionale føringer om knutepunktutvikling. Styret i Vestre Viken HF behandlet idéfaserapporten i møte (sak 26/2014) og fattet enstemmig vedtak om (forkortet tekst): 1. saken nå er tilstrekkelig utredet og belyst i samsvar med veileder for tidligfaseplanlegging 2. samlokalisering av somatikk og psykisk helse og rus på sykehusnivå. Det vurderes et alternativ om at alderspsykiatri kan lokaliseres til Bærum sykehus. De fem distriktspsykiatriske sentrene knyttes til lokalsykehusene 3. det igangsettes reguleringsarbeid og forberedelser til tomteerverv i konseptfasen med utgangspunkt i en lokalisering på Brakerøya 4. akuttfunksjonene ved Kongsberg sykehus videreføres. Spørsmålet om funksjonsfordelingen mellom sykehusene i Drammen og Kongsberg vil bli vurdert på nytt så snart den nasjonale helseplanen foreligger 5. analyse av aktivitet og kapasitetsbehov 2030 Helse Sør-Øst revideres i konseptfasen 6. Bærum, Ringerike og Kongsberg sykehus må sikres utvikling i tråd med Helse Sør-Østs eiendomsstrategi 7. den foreliggende bærekraftanalysen oppdateres i konseptfasen I møte vedtok styret i Helse Sør-Øst RHF at Vestre Viken HF viderefører planene fra idéfasen videre inn i en konseptfase. I konseptfasen skal det ses nærmere på blant annet: Føringene gitt i Vestre Viken HFs vedtak (se over) Kapasitetsvurderinger for Hovedstadsområdet Oppgavefordeling i Vester Viken, herunder videreført aktivitet på Kongsberg sykehus Konseptfase Foreliggende prosjekt går nå inn i konseptfasen. I konseptfasen skal de dimensjonerende forutsetningene avklares, detaljeres og utdypes og sammenholdes med strategiske planer for helseforetaket, relevante referansetall og nasjonale målsettinger. Styrevedtaket fra idéfasen gir føringer for arbeidet i tillegg til Helsedirektoratets veileder. Som en del av konseptfasen vil det utarbeides et skisseprosjekt. Skisseprosjektet danner utgangspunktet for det tiltaket som skal reguleres og konsekvensutredes etter plan- og bygningsloven. 1.2 Reguleringsplan med konsekvensutredning Vurdering av utredningsplikt iht. forskrift om konsekvensutredning I følge plan- og bygningslovens 4-2 annet ledd skal reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn konsekvensutredes i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. 2 i forskriften, jf. vedlegg 1 nr. 1, krever at bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg for allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill. kr eller et bruksareal på mer enn m² alltid konsekvensutredes. Det nye områdesykehuset for Vestre Viken utløser krav om konsekvensutredning etter begge disse kriteriene. 8

9 1.2.2 Planprogrammet For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal det utarbeides planprogram, jf. plan- og bygningslovens 4-1. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet og problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn, samt relevante forhold som vil bli utredet og belyst i konsekvensutredningen. Det skal redegjøres for kilder og metoder som skal benyttes. Relevante og realistiske alternativer skal beskrives og det skal framgå hvordan disse er tenkt behandlet i plan- og utredningsarbeidet. Det skal gjøres rede for planprosessen med frister og opplegg for medvirkning. Det skal tas utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Der slik kunnskap ikke foreligger skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap. Temaer hvor det foreligger tilstrekkelig kunnskap gjennom andre detaljplaner, analyser og utredninger, eller som er tilfredsstillende utredet i overordnet plan vil ikke bli utredet på nytt. Forslag til planprogram legges ut på høring samtidig som det varsles oppstart av reguleringsplanarbeidet og forhandlinger om mulig utbyggingsavtale, slik at berørte og interesserte kan vurdere programmet og evt. komme med forslag til utredningstemaer og hvordan utredningene bør skje, samt innspill til reguleringsplanarbeidet Planbeskrivelse, plankart og bestemmelser Den juridisk bindende delen utgjøres av plankartet med bestemmelser. Planbeskrivelsen dokumenterer beslutningsunderlaget. Reguleringsplanbeskrivelsen og konsekvensutredningen skal i henhold til forskriften normalt utgjøre et samlet dokument. Reguleringsplanen med konsekvensutredning skal belyse problemstillingene slik det er fastsatt i planprogrammet i tillegg til de krav som er stilt til utarbeidelse av reguleringsplaner. Sykehuset vil bli liggende i både. Begge kommunene er planmyndighet for hver sin del av planforslaget Krav til innhold i planbeskrivelsen med konsekvensutredning Det henvises til kapittel som redegjør for innholdet i en planbeskrivelse med konsekvensutredning Medvirkning Arbeidet legges opp med utgangspunkt i plan- og bygningslovens krav til informasjon og medvirkning, slik at allmennheten og berørte vil sikres informasjon først og fremst ved varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn. Behov for ytterligere informasjon og offentlige møter vil bli vurdert fortløpende under arbeidets gang. Det kjøres en egen prosess mot berørte grunneiere med tanke på, om mulig, og komme fram til en minnelig avtale om salg av eiendommer Utbyggingsavtale Planforslaget kan utløse behov for utbyggingsavtale med kommuner og statlige myndigheter. Det varsles derfor forhandling om utbyggingsavtale samtidig med varsel om planoppstart. 9

10 1.3 Planprosess, skisse til tidsplan for gjennomføring Oppstart av reguleringsplanarbeidet varsles samtidig med at foreliggende planprogram sendes til høring og legges ut til offentlig ettersyn. Berørte og interesserte kan komme med forslag til endringer av forslaget, samt gi innspill til arbeidet med reguleringsplanen. Alle innspill vil bli vurdert og sammenfattet som et grunnlag for endelig program. Planprogrammet fastsettes av kommunestyret i begge berørte kommuner. Parallelt med arbeidet med reguleringsplanen vil det bli utarbeidet et skisseprosjekt for det nye sykehuset. Skisseprosjektet vil tjene som en illustrasjon for hva som kan realiseres innenfor reguleringsforslaget. Fastsatt planprogram vil ligge til grunn for utarbeidelse av reguleringsforslag med konsekvensutredning. Planforslag med konsekvensutredning sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Behov for supplering av planmaterialet og justering av planforslaget vurderes på bakgrunn av innkomne merknader til reguleringsplanen. Etter endt saksbehandling oversendes reguleringsplanforslaget med konsekvensutredning til endelig politisk behandling. Reguleringsplan med konsekvensutredning Skisse til framdrift Utleggelse planprogram September 2014 Oppstart av planarbeid/oppstartsmøte September 2014 Fastsetting planprogram Desember 2014 / Januar 2015 Skisseprosjekt November 2014-desember 2015 Reguleringsplanforslag med konsekvensutredning November 2014-september 2015 Offentlig ettersyn, behandling av merknader Oktober- desember 2015 Vedtak reguleringsplan Våren 2016 Forprosjekt Januar 2016-november 2016 Statlig kvalitetssikring av store tiltak Januar 2017-mars 2017 Bevilgning over statsbudsjettet 2017 Grunnlag klart oktober 2016 Detaljprosjekt Januar 2017-desember 2019 Oppstart forberedende arbeider, riving, peling Januar 2017-juni 2017 Bygging August 2017-juni 2021 Åpning av nytt sykehus November 2021-juni

11 2 Dagens situasjon 2.1 Planområdet Planområdet er lik det tomteområdet som skal erverves for det nye sykehuset, inklusive friområder mot elva og fjorden. Tomteområdet ligger både i Drammen kommune og Lier kommune. Området er avgrenset av Jernbanen, Drammenselva, Drammensfjorden og metallfraksjoneringsvirksomheten til Ring Tore Teigen og Norscrap AS. Tomteområdet er på ca. 235 daa. Figur 2-1: Planområdet vist på ortofoto 2.2 Atkomst og trafikk Planområdet ligger nært opp til E18 og rv. 23, med gode tilknytninger videre til E134. Dagens E18 er ferdig utbygget med 4 felt mot Oslo og Vestfold. Brakerøya er i dag knyttet til E18 med et halvt kryss med nordgående ramper. Rv. 23 er knyttet til E18 ved Kjellstadkrysset. Fv. 283 Strandveien forbinder rv. 23 med Sentrumsringen i Drammen. Planområdet har i dag forbindelse til det overordnede vegsystemet i Drammen gjennom undergang under jernbanen i Jacob Borchs gate mot rundkjøringen på Brakerøya og i Lier over Strandbrua over E18 og jernbanen fra Lierstranda. Det er også nærhet til jernbane, lokalbusser og gang- og sykkelforbindelser. 11

12 2.3 Eierforhold Det er flere eiere innenfor planområdet. Figur 2-2: Kartskisse som viser grunneierne innenfor planområdet I Drammen kommune inngår hele eller deler av gårds- og bruksnummer 113/40, 113/45, 113/285, , 113/1098, 113/1165, 113/1166 og 113/6011 i planområdet. I Lier kommune inngår hele eller deler av gårds- og bruksnummer 14/5, 14/22, 14/261, 15/384 og 15/376 i planområdet. 2.4 Grunnforhold Planområdet ligger hovedsakelig på et tidligere gruntvannsområde som er utfylt siste hundre år. Utfyllingen har i stor grad foregått med gravemasser fra andre byggeprosjekter, bygningsrester og produksjonsavfall med mye metallskrap fra virksomheten på stedet. I vestre del av området består grunnen under elvebunnen vesentlig av sand og finsand øverst, med lag av silt i overgangen til leire. Sandmassene har til dels høyt innhold av sagflis. Langs de vestre 150 m av den regulerte fyllingsfronten er det sand og finsand ned til kote -15. I østre del av området er det bløt til middels fast leire fra opprinnelig elvebunn og ned til stor dybde. Det antas å være dypt til fjell. Det er ikke registrert kvikkleireproblemer på planområdet, med bakgrunn i tidligere gjennomførte registreringer. Det er markert heving av grunnvannstanden på nordre del av området, noe som kan skyldes oppstuving av grunnvann mot grunnmurene i bygningsmassen. 12

13 Figur 2-3: Kart som viser grunnforhold i planområdet 2.5 Grunnforurensing Det er til dels betydelig grunnforurensning på tomta. Dette har sin årsak i at det har vært drevet industriell virksomhet på området i de siste 100 år. Denne aktiviteten har forurenset grunnen. Deler av tomteområdet er renset, men under eksisterende bebyggelse har man ikke kommet til. 2.6 Flom, stormflo og flodbølge NVE har publisert prognose for forventet havnivåstigning som skal legges til grunn. I dette området er netto stigning beregnet til 21 cm, korrigert for landhevning i samme periode. Dagens maksimale stormflo er beregnet til kote 1,79, mens den for år 2100 med havnivåstigning er beregnet til 2,08. Største delen av tomteområdet ligger i dag rundt 2 m over normalvannstanden i Drammensfjorden. Noe av området ligger så lavt at det er flomutsatt ved store flommer, ekstrem springflo og flodbølge. 13

14 Figur 2-4: Skisse som viser beregnet utbredelse av 500-årsflom på Brakerøya 2.7 Teknisk infrastruktur Planområdet har nær tilknytning til vei, jernbane, gang-, sykkel- og turveinett, elektrisitetsnett og vann og avløpsnett. Det er nyetablert fjernvarmeanlegg på Brakerøya som også kan brukes til kjøling. 2.8 Eksisterende bebyggelse og bruk Figur 2-5: Skråbilde over planområdet for mulig ny sykehustomt på Brakerøya (Drammen kommune/blom) 14

15 Planområdet er i dag preget av industrivirksomhet med noe tilhørende kontorlokaler. Vestre del av planområdet er bebygget med haller oppført i fra 1912 og senere. I øst er store arealer benyttet til massedeponi og utelagring. I nordøst er det oppført noe industribebyggelse. Totalt utgjør eksisterende bebyggelse på området ca m² BTA. Fjordparken med tursti er opparbeidet langs Drammenselva og fjorden i Drammen kommune, vist i kommuneplanens arealdel men ikke regulert. I Lier er fjordparken regulert og delvis opparbeidet. 2.9 Miljøtema Naturmiljø Hele planområdet er fylt ut i sjøen siste hundre år. Alle strandsoner består av fyllmasser. Beliggenheten ved innløpet til den lakseførende Drammenselva gjør likevel kantsonene sårbare for inngrep og gruntvannsområder verdifulle. Det er registrert tre rødlisteforekomster på miljostatus.no. Der er et tre, to planter og en fugleart, men dagens status er tvilsom da den ene forekomsten er på et tak og den andre i et utgravd område i forbindelse med opprydding av grunnforurensning. Da gjenstår en observasjon av krykkje. Det er registrert noen svartelistearter i området. Disse er i parken langs elva og i området der det har vært opprydding i grunnforurensning. Figur 2-6: Forekomst av rødliste- og svartlistearter rundt planområdet (miljostatus.no) 15

16 Figur 2-7: Skråbildet viser at områdene der miljostatus.no viser artsforekomster er preget av grus og asfalt uten verdi for naturmangfoldet slik de fremstår i dag (Drammen kommune/blom) Kulturmiljø Det er knyttet bevaringsinteresser til enkelte av de gamle hallene vest i planområdet. Fire eldre bygninger innenfor planområdet har Drammen kommune registrert som verneverdige bygg i verneklasse A. Ytterligere to bygninger er registrert i verneklasse B. Figur 2-8: Skisse som viser bevaringsverdige bygninger innenfor planområdet. 16

17 2.9.3 Nærmiljø Planområdet er i dag preget av industri og har liten betydning for nærmiljøet utover tilretteleggingen som er gjort for ferdsel og opphold langs fjorden og elva. Hele området er belastet med støy fra E18, jernbanen og havnevirksomhet. Bebyggelsen skjermer en del i planområdet. Området er lite belastet i forhold til luftforurensing. Figur 2-9: Dagens støybilde langs jernbanen og E18 (miljostatus.no) Figur 2-10: Luftsonekart, beregnet luftforurensing (Drammen kommune / Norconsult) 17

18 2.9.4 Friluftsliv Langs vannkanten er det opparbeidet friområde (Fjordparken/Elveparken) forbi sykehustomta. Deler av parken er et statlig sikret friluftsområde. Store deler av friområdet er allerede opparbeidet. Friområdet går langs elvekanten inn til byen, og knytter området til Drammen sentrum. Innenfor selve planområdet og mot kommunikasjonsårene i nord og vest finnes i dag ingen vesentlig grønnstruktur. Det er i liten grad forbindelser på tvers av planområdet som knytter boligområdene nord og vest for jernbanen og E18 til strandkanten Bybilde Planområdet på Brakerøya ligger på et flatt område der Drammenselva renner ut i Drammensfjorden. Det overordnede landskapsrommet er den bebygde dalen langs Drammenselva og det mer jordbrukspregede landskapet innover Lier. Beliggenheten mot fjorden med høyere områder rundt, gjør området svært synlig. Store samferdselsanlegg og industribygninger, utendørs lager og havnevirksomhet preger i dag området Naturressurser Det er ingen kjente naturressurser på land i området. Det er ikke dyrket mark og grunnen er sterkt forurenset. Drammenselva og Drammensfjorden er fiskerike og har gyteplasser langs strandlinjen. 18

19 3 Planstatus og pågående planarbeid 3.1 Rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, fastsatt ved kgl. res De rikspolitiske retningslinjene for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen (T- 4/93) videreføres og dels endres i Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, fastsatt ved kgl. res I de statlige planretningslinjene er kysten delt inn i tre kategorier. Det er gitt strengest føringer i den delen av kystsonen hvor det er størst press på arealene. Drammensfjorden ligger i kategorien med de strengeste føringene. Byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen skal praktiseres strengt og dispensasjoner skal unngås. Bygging og landskapsinngrep skal ikke tillates på arealer som har betydning for bl.a. friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner/kulturmiljø og landskap. Ferdselshensyn og landskapstilpasning skal vektlegges spesielt. Nye bygninger skal trekkes så langt unna sjøen som mulig. Mulighetene for friluftsliv og opplevelse av natur- og kulturmiljø må opprettholdes og forbedres. Nære strandområder bør holdes intakt og fri for bebyggelse. Det skal legges stor vekt på å opprettholde og forbedre tilgjengeligheten til strandsonen samt mulighetene til å ferdes langs sjøen Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, fastsatt ved kgl. res Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Infrastruktur og framkommelighet for kollektivtrafikk skal prioriteres i planleggingen, sykkel og gange skal styrkes som transportform Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene, fastsatt ved kgl. res Kommunene skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging Norge universelt utformet 2025, Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet , Handlingsplanen viser hvordan regjeringen vil legge grunnlag for å oppnå et universelt utformet Norge innen Planlegging/uteområder, bygninger og transport er blant de prioriterte innsatsområdene i handlingsplanen. Det er et viktig prinsipp i regjeringens strategi at hovedløsningen i alle nyanskaffelser, nye bygninger og anlegg rettet mot allmennheten skal være universelt utformet, og at planer skal baseres på disse prinsippene. Alle statlige sivile bygg bør være universelt utformet. Alle 19

20 utearealer, det være seg til opphold eller ferdsel, skal planlegges slik at arealene er tilgjengelige for alle og med universelt utformede oppholds- og aktivitetsområder. Videre er det et overordnet mål om et universelt utformet transportsystem. Et tilgjengelig transportsystem forutsetter tilgjengelighet i alle ledd av reisekjeden. Handlingsplanen skal støtte opp under implementeringen av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, plan- og bygningsloven og annen ny lovgivning som omhandler universell utforming. Handlingsplanen skal også bidra til å oppfylle Norges forpliktelser ved en ratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Norge undertegnet konvensjonen 30. mars Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging FOR Barn og unge skal sikres et godt oppvekstmiljø. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Ved omdisponering av arealer som er avsatt til fellesareal eller friområde eller som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. 3.2 Kommunale føringer Sykehustomta ligger i to kommuner: Drammen og Lier. De to kommunene har inngått et interkommunalt plansamarbeid om utviklingen av området som omtales til slutt i dette kapitlet. Målet er å forvandle Brakerøya/Lierstranda til en fjordby med boliger, næringsvirksomhet og offentlig bebyggelse Drammen kommune Den delen av planområdet som ligger i Drammen kommune er uregulert. I kommuneplanens arealdel, vedtatt i Bystyret , er området markert som eksisterende næringsområde. På areal mellom jernbanen og Bragernesløpet på Brakerøya (område merket med dobbeltskravur) tillates kun nyetablering av næringsvirksomhet som etter kommunens skjønn tilfredsstiller kravet til høy arbeidsplassintensivitet, og utnytter Brakerøyas tilknytning til jernbanen. Kommuneplanens arealdel er under revisjon, framdriftsplanen tilsier et vedtak våren

21 Figur 3-1: Utsnitt av gjeldende kommuneplan i Drammen kommune Kommuneplanens arealdel er under revisjon. Det foreligger et høringsutkast datert Sykehustomta er avsatt til framtidig næringsbebyggelse. Mot elva er det markert eksisterende grønnstruktur (friområder, turdrag, park). Området berøres også av hensynssone infrastruktursone med rekkefølgekrav vdr. infrastruktur Lier kommune Gjeldende kommuneplan for Lier avsetter området hovedsakelig til framtidig bebyggelse og anlegg, samt friområde. Store deler av området er markert med område der det stilles krav vedrørende infrastruktur (svart skravur) og flomfare (rød skravur). 21

22 Figur 3-2: Utsnitt av kommuneplanens arealdel, Lier kommune Tidligere vedtatte regulerings- og bebyggelsesplaner med bestemmelser går ved motstrid foran kommuneplanens arealdel med bestemmelser. Dette er aktuelt for deler av sykehustomta der gjeldende regulering er vist under. Deler av tomta er regulert til Industri/lager og kai, samt friområde. Figur 3-3: Gjeldende regulering for Lierstranda vest 22

23 3.3 Pågående planarbeid Interkommunalt plansamarbeid Fjordbyprosjektet Lier og Drammen kommune har inngått et formelt plansamarbeid om utviklingen av Fjordbyen. Fjordbyen består av et område på 3 km i utstrekning, fra Brakerøya (Drammen) i vest til Gilhus (Lier) i øst, og omfatter området mot Drammensfjorden. Fjordbyen er tenkt som Lier kommunes framtidig byutviklingsområde, med opptil boliger og et stort antall arbeidsplasser. Et nytt sykehus passer godt inn i planene om Fjordby, men utviklingen av Fjordbyen er ikke avhengig av et nytt sykehus. Lier og Drammen kommune samarbeider nå om en Strategisk plattform med Masterplan for planlegging og realisering av Fjordbyen ( oktober 2014). Dette skal være et styringsredskap som gir retningslinjer og føringer for videre område- og/eller detaljregulering etter plan- og bygningsloven. I neste fase av planarbeidet (Hovedprosjektet) vil Lier og Drammen kommuner arbeide videre med blant annet planlegging av sykehus og overordnet infrastruktur, som blant annet omfatter ny jernbanestasjon/kollektivknutepunkt på Lierstranda og kollektivtrasé gjennom området. Planen gir retningslinjer for det nye sykehuset: Sykehuset skal henvende seg til og integreres i omgivelsene på en bymessig måte. Sykehuset skal ha minst to biladkomster fra hovedvegnettet, hvorav minst en skal være flomsikker. Sykehuset skal ha høystandard løsninger for kollektivbetjening i kort gangavstand, herunder jernbanestasjon og lokal kollektivbetjening. Det skal etableres sammenhengende høystandard løsninger for fotgjengere og syklister både inn til sykehusområdet og gjennom sykehusområdet. Strategisk plattform med Masterplan forutsetter for øvrig grøntområder langs elva/fjorden på sykehustomta, og at det vurderes en grøntsone øst for ny sykehustomt mellom fjorden og boligområdene nord for jernbanen/e Rv. 23 Linnes E18 Rv. 23 Linnes-E18 inngår i kommunedelplanen for Hovedsystemet i ytre Lier vedtatt av Lier og Drammen kommuner i Planene om utvikling av fjordbyen på Lierstranda gir behov for revisjon av denne. I løpet av 2014 gjennomføres et forprosjekt som skal avklare nærmere hvilken vegløsning som skal reguleres. Vedtatt kommunedelplan inkluderer to tilknytninger til E18, en tilknytning i ved Kjellstad og en i området ved Strandbrua. Eksisterende rundkjøring på Brakerøya med tilknytning til Bragernestunnelen planlegges også ombygd. Det antas at det vil være kø og avviklingsproblemer i området også etter at ny rv. 23 Linnes- E18 er bygd. Drammen og Lier kommune har utarbeidet en mulighetsstudie som viser flere aktuelle, gode kollektivtrasé fra den eksisterende bystrukturen i Drammen, forbi planområdet for sykehuset og ny Lierstranda stasjon, og videre utover Lierstranda. Kommunene har bedt Statens vegvesen innarbeide kollektivtraséen som en del av rv.23 Linnes-E18. Nasjonal Transportplan har satt av 1,1 milliard til rv. 23 Linnes-E18 i perioden Det forutsettes også lokal brukerfinansiering. I Buskerudbypakke 2 er det foreslått avsatt 3,8 milliarder til prosjektet, inklusiv kollektivtiltak mellom sentrum og Lierstranda. Denne avtalen er nå grunnlaget for kommende drøftinger med staten, før det endelige forslaget til Buskerudbypakke 2 skal behandles lokalt mot slutten av

24 Statens vegvesen har ansvaret for planleggingen av tilkobling av rv. 23 til E18 og lokalvegsystemet på Brakerøya. Planoppstart av regulering ble kunngjort høsten Planområdet for nytt sykehus for Vestre Viken er direkte tilgrensende det varslete planområdet til rv. 23 Linnes E18. Planavgrensningene i de to reguleringsplanene korresponderer med hverandre. Vegvesenet planlagte framdrift er pr. dags dato: Arbeid med transportmodeller i RTM og Aimsun for å se på trafikketterspørsel, fordeling mellom transportmidler og kapasitet på foreslåtte løsninger pågår fram til desember 2014 Parallelt utarbeides forprosjekt med valg av løsning som skal reguleres, ferdigstilles til jul 2014 Reguleringsplanforslag utarbeides med planlagt første gangs behandling våren 2016 og endelig vedtak i løpet av 2016, og mulig byggestart i Jernbaneplaner Planområdet grenser til Drammensbanen, som er en del av Intercityforbindelsen fra Oslo til Tønsberg/Skien, Sørlandsbanen og Bergensbanen. Dagens Brakerøya stasjon ligger inntil planområdet. På Brakerøya stasjon stopper i dag lokaltog med forbindelse mellom Drammen og Asker/Bærum/Oslo. Trafikk til og fra Kongsberg må skifte på Drammen stasjon. Jernbaneverket er i ferd med å avslutte en utredning om areal- og sporbehov i Nedre Buskerud. Denne utredningen konkluderer med at dagens Brakerøya og Lier stasjon bør slås sammen til én ny stasjon på Lierstranda. Denne stasjonen skal utvikles med 4 spor, hvorav minst 2 spor til plattform. Dette muliggjør stopp for flere av de regionale togtilbudene, slik at reisende vil slippe togbytte på Drammen eller Asker stasjon. Stasjonen vil også bli bygget med gode forbindelser til det overordnede vegnettet, busstilbud med bussterminal ved stasjonen, og til det nye sykehusområdet. Det er ikke pr i dag avsatt midler i Nasjonal Transportplan (2023) til ny stasjon på Lierstranda. I lokalt omforent grunnlag for Buskerudbypakke 2 er det avsatt 500 mill kr under forutsetning om at ny jernbanestasjon fullfinansieres av staten. Dette skal drøftes med staten, før det endelige forslaget til Buskerudbypakke 2 skal behandles lokalt mot slutten av Jernbaneverket har tekniske manualer som må følges ved jernbaneutbygging Mulighetsstudie for kollektivtrasé på Brakerøya og Lierstranda Som et ledd i Drammen og Lier kommuner sitt samarbeid om videre utvikling av Lierstranda, er det gjennomført en mulighetsstudie for å etablere en god og rask kollektivtrasé som binder sammen de nye utbyggingsområdene på Lierstranda og Brakerøya med byveven i Drammen og kollektivnettet i de ytre delene av Lier. Rapporten er utarbeidet av Norconsult for Lier og Drammen kommuner, datert Det er en forutsetning at traseen gjennom utbyggingsområdene skal være forbeholdt kollektivtrafikk. Traseen skal ha en bredde og kurvatur som tillater en senere eventuell utbygging av bybane. Dimensjoneringskriterier for bybane er benyttet i utredningen. Det er gjennomført en workshop (idédugnad) som resulterte i at totalt 13 linjer ble videreført i mulighetsstudien. Linjene må ses på som mulige alternativer som må bearbeides i senere planfaser. Figuren under viser de alternative linjene som ble vurdert. 24

25 Mulighetsstudien anbefaler ikke løsning Detaljregulering for utfylling i Terminalbukta Det er varslet oppstart av reguleringsplanarbeid. Planprogram ble fastsatt av kommunestyret Skissen under viser planområdets avgrensning ved kunngjøring om oppstart av planarbeid Detaljregulering Gilhusbukta Lierstranda, Utfylling av sjøen (plan-id ) Planen skal legge til rette for utfylling av Gilhusbukta. Planoppstart ble varslet

26 26

27 4 Alternativer 4.1 Sammenligningsalternativet Sammenligningsalternativet (0-alternativet) defineres som opprettholdelse av dagens sykehus i Drammen, Lier og Blakstad, og utvikling av området på Brakerøya til kontorvirksomhet iht. interkommunalt plansamarbeid om Fjordbyen. Opprettholdelse av dagens sykehusstruktur er ikke et alternativ, og utredningen begrenses til en redegjørelse for følgene av å ikke realisere tiltaket (0-alternativet). 4.2 Nytt Vestre Viken sykehus på Brakerøya Utbyggingsalternativ et defineres som nytt sykehus på Brakerøya og frigjøring av nåværende sykehusområder i Drammen til byutvikling. Effekter av øvrige av dagens enheter som kan frigjøres utredes ikke her, men inngår som redusert kostnad i beregningen av investeringskostnaden. Alternativet skal utvikles som en del av plan- og utredningsprosessen. Parallelt med utarbeidelse av planprogrammet utvikles et skisseprosjekt for det nye sykehusområdet. Skisseprosjektet vil legge grunnlag for utforming av reguleringsforslaget som legges ut til offentlig ettersyn. Nedenfor redegjøres for foreløpig hovedinnhold i utbyggingsalternativet Bebyggelse Totalarealet for det nye sykehuset er på ca m 2 fordelt med ca til somatikk og ca m 2 til sykehuspsykiatri. Det skal utredes om det er plass til nytt Drammen distriktspsykiatrisk senter på området (ca m 2 ) Den somatiske delen av sykehuset antas å bli oppført i 6 til 7 etasjer, mens psykiatribygg vil være i 3 til4 etasjer. Dette gir et fotavtrykk for det nye sykehuset på m². Alle eksisterende bygninger på tomteområdet skal i utgangspunktet rives og fjernes. Det vil vurderes hvordan de fire bygningene med verneklasse A kan tas hensyn til for bevaring i planforslaget. De to bygningene som registrert i verneklasse B, kan ikke beholdes på grunn av sin plassering på området. Plan- og bygningsloven og tekniske forskrift stiller krav til universell tilgjengelighet. Planforslaget må vise hvordan dette er hensyntatt. Skisseprosjektet vil bestemme hovedtrekkene i plassering av bebyggelse på tomta, høyder og byggegrenser. Sol- og skyggeforhold Det skal vises sol- og skyggediagram for skisseprosjektets løsning kl og kl ved vintersolverv, vårjevndøgn og sommersolverv. Illustrasjoner Skisseprosjektet skal illustreres med utomhusplan og perspektivskisser av anlegget fra både sjø- og landside Atkomst og trafikk Nytt sykehus på Brakerøya må ha gode og funksjonelle atkomster for alle trafikantgrupper (bil, buss, jernbane, sykkel og gange). 27

28 Sykehuset vil ha ca arbeidsplasser og ca pasientopphold (sum av innlagte og dagpasienter) i året. Tilretteleggingstiltak for å redusere avhengigheten av privatbil er sentralt i løsningsutviklingen Grønnstruktur Fjordparken opprettholdes og videreføres som friområde langs fjorden slik det er angitt i gjeldende kommuneplaner. I tillegg vil det tilrettelegges offentlige gangforbindelser gjennom sykehusområdet som knytter byen, fjorden og uterommene på sykehuset sammen. Det skal redegjøres for ny grønnstruktur og gangforbindelser i reguleringsforslaget med konsekvensutredning Universell utforming Universell utforming av bebyggelse og uteoppholdsarealer skal ivaretas iht. krav i plan- og bygningsloven med tilhørende byggteknisk forskrift (TEK 10) Flom, havnivåstigning, stormflo og flodbølge Terrenget på tomteområdet vil på grunn av sikring mot 1000-års flom, stormflo og flodbølge bli hevet til kote 2,5-3,0. Hevningen av terrenget er planlagt med tilkjørte sprengsteinmasser. Sikkerhetsnivået er definert i 7.2 i teknisk forskrift Direktoratet for Byggkvalitet har i brev av slått fast at sikring i henhold til forskriften kan gjennomføres ved permanent og stabil oppfylling av terreng til flomsikker høyde for anlegg som er direkte knyttet til bygning og som skal ivareta bygningens formål, herunder adkomtsveger Geoteknikk Det er et krav om at det nye sykehuset ikke er rasutsatt eller kan bli påvirket av andre ras i nærområdet, på land eller i fjorden. Sikkerhetsnivået er definert i 7.3 i teknisk forskrift Se også pkt Det er nødvendig å fundamentere sykehuset slik at skadelige setninger unngås. Dette vil kreve tiltak da tykke marine avsetninger og utfylte masser vil komprimeres over tid Overvann og avgrensing mot sjø Det er ikke nødvendig å fordrøye ren nedbør på en tomt som ligger ved sjøen. Nøstebekkens løp vil vurderes. Det kan både være aktuelt å fylle ut i vika der bekken kommer ut og å bruke bekken som et miljøskapende vannelement over tomta Forurenset grunn Planområdet har forurenset grunn. Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 legges til grunn for å fastsette mål og grenseverdier. I samarbeid med forurensningsmyndigheten må det avklares hvilken tiltaksklasse som skal legges til grunn for oppryddingen da dette har betydning for investeringskostnadene Klimagassutslipp Det skal redegjøres for hvordan bygging av nytt sykehus påvirker klimagassutslipp i form av endret transportomfang og bruk av byggematerialer Energibruk Det skal redegjøres for sykehuset oppvarmings- og kjølingsbehov og hvilke energikilder som er tenkt brukt til dette. 28

29 Avfallshåndtering Det skal redegjøres for sykehusets løsninger for avfallshåndtering både til renovasjon og avløp Teknisk infrastruktur Behov for oppgradering eller kapasitetsøkning av elektrisitetsforsyning og vann- og avløpsnett skal vurderes i samråd med berørte etater Investeringskostnader Planforslagets investeringskostnader vil oppgis slik de fremkommer i skisseprosjektet. I tillegg til kostnadene for nybygg, skal utgifter i forbindelse med grunninvesteringer, kostnader knyttet til rivning av eksisterende bebyggelse, fundamentering av nybygg, eventuelle avbøtende tiltak for å redusere risiko og sårbarhet, kostnader til oppfyllelse av eventuelle rekkefølgebestemmelser, samt opprydding i grunnforurensning. 29

30 5 Forslag til utredningsprogram 5.1 Metode Innhold i konsekvensutredningen 9 i forskrift om konsekvensutredninger sier at planforslag med konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt program og i lys av relevante krav til dokumentasjon gitt i forskriftens vedlegg III. Konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Der hvor slik kunnskap ikke foreligger om viktige forhold skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap. Planforslag med konsekvensutredning skal normalt utgjøre et samlet dokument. For reguleringsplaner skal virkningene av planen som helhet inngå ved vurderingen av konsekvensene. Forhold som er tilfredsstillende utredet i overordnet plan, herunder aktuelle lokaliseringsalternativ, skal ikke utredes på nytt. Vedlegg III i forskrift om konsekvensutredninger stiller krav til innholdet i utredningene. Forskriften skiller mellom redegjørelse for tiltaket og konsekvenser av tiltaket. Som en del av tiltaksbeskrivelsen skal det redegjøres for formål og behov forholdet til overordnede planer og retningslinjer behov for ev. offentlige eller private tiltak som ikke inngår i planforslaget nødvendige tillatelser for gjennomføring av tiltaket tidsplan for gjennomføring arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet egenskaper ved tiltaket som areal, høyder, arbeidsplasser, trafikkskaping investeringskostnader Konsekvensanalysen skal redegjøre for: tema tiltaket kan få for miljø og samfunn slik det er fastsatt i planprogrammet datagrunnlag og metode, herunder usikkerheter hvilken metode som er benyttet hva som kan gjøres for å tilpasse tiltaket til omgivelsene og for å avbøte skader eller ulemper behov for nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen eller tiltaket. oppfølgende undersøkelser og tiltak med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av planen eller tiltaket etter gjennomføring Dette er felles krav for alle utredningstema og krav om vurdering av for eksempel avbøtende tiltak eller oppfølgende undersøkelser gjentas derfor ikke under relevante tema. Temaer hvor det foreligger tilstrekkelig kunnskap gjennom andre planer, analyser og utredninger, eller som er tilfredsstillende utredet i overordnet plan vil ikke bli utredet på nytt. Dersom det kan godtgjøres at noen temaer er tilfredsstillende utredet tidligere, vil det ikke bli gjennomført full konsekvensutredning for disse temaene. Da vil det bli redegjort for tidligere utredninger og evt. nødvendig oppdatering og suppleringer. Konsekvensutredningen skal redegjøre for anvendt metode under hvert utredningstema. For denne type tiltak finnes det ikke noen etablert standard metodikk i norsk planpraksis, slik det for eksempel gjøres for vegplaner og vannkraftprosjekter. Det finnes imidlertid veiledninger på noen enkelttema som det vil være naturlig å ta utgangspunkt i. 30

31 Metodikken under hvert utredningstema må derfor tilpasses kravene og vil kunne inneholde både kvantitative og kvalitative vurderinger. Konsekvensutredningen skal gi en sammenstilling av virkningene. Sammenstillingen vil ta utgangspunkt i måloppnåelse i forhold til prosjektets primære behov. I noen grad vil dette suppleres med viktige mål ut fra hensyn til miljø, naturressurser og samfunn. 5.2 Trafikk Metode Statens vegvesen skal i forbindelse med planlegging av Rv 23 Linnes - E18 beregne kapasitetsmessige konsekvenser for planlagt vegsystemet på Brakerøya ved hjelp av trafikkmodeller (RTM og Aimsun). Konsekvenser for tilgjengelighet kan beregnes ved hjelp av nettverksmodell. Konsekvenser for kollektivtrafikken vurderes i forhold til avstand til jernbanestasjon og bussholdeplasser. Influensområde Det primære influensområdet for personbiltrafikk kan avgrenses til og med nytt kryss på E18, innføring av rv. 23 fra Lier og rundkjøringen på Brakerøya med tilknytning til Bragernestunnelen og Strandveien mot Drammen sentrum. For å tas høyde for køoppstuving inn mot dette systemet, utvides influensområdet til også å omfatte de nærmeste delene av Sentrumsringen (Holmenbrua, Strømsøbrua og Bragernestunnelen). Influensområdet for kollektivtrafikk regnes fram til holdeplasser for hovedbusslinjer og jernbanestasjon. Gangtrafikk skal vurderes i et område som inkluderer eksisterende og eventuelt planlagte nye holdeplasser for tog og buss. Tilbudet for kollektivtrafikken skal vurderes for de linjene som trafikkerer holdeplassene i området opp mot kunnskap om dagens trafikkmønster til Drammen sykehus. Krav til utredning Forutsetninger som skal legges til grunn for ny stasjon avklares med Jernbaneverket. Sannsynlig fremtidig rutetilbud for buss avklares i samarbeid med Statens vegvesen og Buskerud fylkeskommune. I samarbeid med Statens vegvesen avklares hvilket trafikksystem og hvilken trafikkmengde på vegnettet som skal ligge til grunn for beregningene. Det tas utgangspunkt i en trafikkprognose 20 år fram i tid. Kapasitetsmessige begrensinger i veisystemet fram til Brakerøya må vurderes. Statens vegvesen holder på med å oppdatere sine trafikkmodeller i området i sammenheng med planleggingen av innføringen av rv. 23 på E18 og kommunedelplanen for Lierstranda. Denne modellen skal benyttes. I tilknytning til planforslaget skal det utredes: Minst to uavhengige kjøreatkomster fra det overordnede og lokale vegnettet. Begge skal være sikre i forhold til høy vannstand i fjorden. Trafikkgenereringen for alle trafikantgrupper, fordelt på viktigste reisehensikter og antatt reisemiddelfordeling Kollektivtilrettelegging, med både for lokalbusser, regionbusser og tog Adkomst til sykehusområdet for fotgjengere og syklister, fra Drammen sentrum, nærområdet, kommende nye byutviklingsområder på Lierstranda og fra eksisterende og planlagt ny jernbanestasjon Behov for og standard på sykkelparkering og skiftemuligheter Adkomst til sykehusområdet for utrykningskjøretøy og helikopter 31

32 Trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper Universell tilgjengelighet i foreslåtte løsninger Parkeringstilbud og virkning av ev. parkeringsrestriksjoner Ev. spesielle hensyn for vareleveranser 5.3 Byutvikling og byform Metode Vurderingene skal ta utgangspunkt i overordnede planer og føringer for Drammen by og visjoner for Fjordbyen. Sykehusets betydning for næringslivet skal vurderes med utgangspunkt i aktiviteten knyttet til dagens sykehus. Influensområde Influensområdet omfatter nedre del av Drammen og ytre Lier. Krav til utredning Det skal redegjøres for hvordan sykehuset integreres i byveven, hvordan sykehuset henvender seg til og henger sammen med byen omkring. Områdets samvirkning med eksisterende bystruktur og Fjordbyplanene skal vises med temakart som viser bebyggelsesstruktur, veg- og gatenett med vekt på gangtrafikk, sykkel og kollektivtrafikk, arealbruk og grønnstruktur med torg og møteplasser. Byggehøyder og utnyttelse skal vurderes i forhold til omkringliggende områder og nærhet til jernbanestasjon. Betydningen av det nye sykehuset skal vurderes i forhold til arbeidsplasser og den aktiviteten det skaper i form av kjøp av varer og tjenester. 5.4 Bybilde og landskapsbilde Metode Synlighet av største bygg i skisseprosjektet beregnes med GIS-verktøy. Bebyggelsen illustreres i 3D-modell. Influensområde Influensområdet omfatter planområdet og synligheten av tiltaket fra området rundt. Krav til utredning Synlighet vurderes ut fra fotomontasjer fra 3-4 punkter, f.eks. fra sjøen, E18, St. Hansberget, Strøtvet og Gilhusodden. Det skal utarbeides perspektivskisser, sol-/skyggediagram og utomhusplan som viser nærvirkningene av sykehuset. Sammenheng mellom friområdet langs fjorden, uterom mellom bebyggelsen og ferdselslinjer skal vises. Behov for bearbeiding av sjøfront skal vurderes. Mulighet for gjenåpning av Nøstebekken skal vurderes. 32

33 5.5 Nærmiljø og friluftsliv, inkl. barn og unge Metode Kvalitative vurderinger. Forslag til planprogram for nytt sykehus i Vestre Viken på Brakerøya Influensområde Influensområdet omfatter planområdet og nedre del av Drammen og ytre del av Lier. Krav til utredning Det skal vurderes hvordan planene påvirker dagens bruk av området og hvilket potensial for økt bruk området har for befolkningen i nærmiljøet. Det skal redegjøre for hvordan planforslaget legger til rette for barn og unge og hvordan deres interesser ivaretas. Det skal redegjøres for ny grønnstruktur, gangforbindelser og offentlige oppholdsplasser som følger av tiltaket. Planarbeidet skal belyse hensynet til fjordparken, og utvikling av denne. Allmennhetens tilgang til Elveparken/Fjordparken, som delvis er et statlig sikret friluftsområde skal belyses. 5.6 Naturmangfold Det stilles ikke krav til utredning av naturmangfold etter naturmangfoldloven, men i planbeskrivelsen skal det redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 er oppfylt. Hele området er oppfylt område, inkludert strandsonene mot elv og fjord. Utover sikring av sjøfront og tilrettelegging for friluftsliv, planlegges ikke tiltak i sjø i uberørte områder. Det kan være aktuelt å fylle ut/forme vika ved Nøstebekkens utløp. Det er i dag ingen kjente forekomster av rødlistearter i området. Utbredelsen av svartlistearter er først og fremst knyttet til randsonene og er håndterbar. Ved evt. utfylling i sjøen vil behov for biologiske registreringer vurderes i samråd med fylkesmannens miljøvernavdeling. Det er en forutsetning at forurenset grunn sikres slik at det ikke gir vesentlig utlekking til Drammenselva eller Drammensfjorden via grunnvannet. Dette beskrives under tiltaket. 5.7 Flom, havnivåstigning, stormflo og flodbølge Disse temaene er også relevante for risiko- og sårbarhetsforhold, som beskrives nærmere i kapittel Metode Flomstigning i Drammenselva beregnes for 1000-årsflom med NVEs modell. Havnivåstigningen skal ta utgangspunkt i klima- og miljødirektoratets prognose. Beregnet stormflo tar utgangspunkt i historiske registreringer. Det må beregnes et tillegg for bølgehøyde og vurderes ev. påslag for mulig samtidighet av hendelser. Influensområde Influensområdet er begrenset til planområdet og atkomstveiene. Krav til utredning De bebygde delene av sykehustomta skal heves slik at virksomheten kan fortsette som normalt under hendelser med beregnet gjentaksintervall på 1000 år. Samvirkning av 33