Loge nr. 132 ALBERT SCHWEITZER stiftet 7. juni Bulletin nr. 87 Nr Årgang 12. Sommeren 2010

Transkript

1 AlbertBulletinen Loge nr. 132 ALBERT SCHWEITZER stiftet 7. juni Bulletin nr. 87 Nr Årgang 12 Sommeren 2010 Det er blitt mai og sommeren nærmer seg Av innholdet: Innvielse - Gradspassering - Veteranjuvel Selvangivelse - Betraktninger rundt begrepet Et høyeste vesen Toleranse Hvorfor ikke ekspansjon i Odd Fellow? Frimodige ytringer Odd Fellow konsert. Et barn som rekker ut hånden for å hjelpe et lidende dyr, vil en dag rekke ut hånden til sin neste. Albert Schweitzer

2 Litt om Albert Schweitzer (kilde: Wikipedia) Albert Schweitzer tilhørte en alemannisk-elsassisk familie og studerte teologi og filosofi ved universitetet i Strassburg og orgelspill i Paris hos Charles-Marie Widor. Han tok doktorgraden i filosofi i 1899 med en avhandling om Kants religionsfilosofi. To år senere tok han doktorgraden i teologi. Avhandlingen ble publisert i 1906 som Kritische Darstellung unterschiedlicher neuerer historischer Abendmahlsauffassungen og igjen i 1913 under den bedre kjente tittelen Geschichte der Leben-Jesu- Forschung. Etter studiene arbeidet han som dosent i teologi ved universitetet i Strassburg og prestevikar ved St. Nikolai-kirken. Han skrev en biografi på fransk om Johann Sebastian Bach i 1905 og skrev denne på nytt i 1908 på morsmålet tysk begynte Schweitzer å studere medisin for å arbeide som misjonslege i Gabon. Han tok den medisinske doktorgraden med avhandlingen Die psychiatrische Beurteilung Jesu: Darstellung und Kritik, som i likhet med hans teologiske doktorgradsavhandling imøtegår forsøk fra samtidige på å forstå Jesu liv i et psykiatrisk perspektiv. I 1913 grunnla Albert Schweitzer et hospital i Lambaréné. Under første verdenskrig ble han og hans kone Helene Schweitzer-Bresslau tidvis internert, først i Afrika, senere i Bordeaux og St. Rémy de Provence. Under interneringen arbeidet han med sin ærefrykt for livet-etikk. I 1918 reiste han tilbake til Elsass og ble igjen prestevikar og assistentlege ved et sykehus i Strasbourg. Da Elsass ble fransk ble han fransk statsborger. Med hjelp fra den svenske biskopen Nathan Söderblom kunne han fra 1920 også holde foredrag om sin etikk i Sverige. Han var også organist og livnærte seg med konserter, samtidig som han tjente penger til å reise tilbake til Afrika og for å bygge et urskogsykehus. I 1924 reiste han igjen til Afrika. Han ble mest kjent for sin bok Mellom vann og urskog, som han skrev på kort tid i I sin tale ved Goethes 100 års dødsdag i 1932 advarte han mot nasjonalsosialismen. Da Schweitzer mottok Nobels fredspris advarte han også mot, av alle forbrytelser i verdenshistorien, å bare laste tyskerne og nasjonalsosialismen og fremstille nasjonalsosialismen som «unik». Han krevde at alle voldshandlinger til alle tider og av alle folk måtte fordømmes likt. Schweitzer var unitar, en motstander at atomforsøk og atomvåpen, og holdt flere taler mot atomopprustning i norsk radio. Hans taler ble offentliggjort i boken Frieden oder Atomkrieg. I dette nr. av Albert Bulletinen finner du blant annet: - Overmesters side (side 3) - Hendt siden sist (side 4) - Innvielse (side 5) - Veteranjuvel (side 5) - Odd Fellow konsert (side 8) - Hyllest til Albert Schweitzers logesang (side 9) - Nytt fra logens nemnder (side 11) - Nytt fra leir Distriktsråd Storloge (side 12) - Selvangivelse (side 13) - Det filosofiske hjørnet (side 15) - Avslag på opprettelse av søsterforening i Oslo (side 18) - Betraktninger fra en logebror hvorfor? (side 18) 2 Bulletin for Odd Fellow loge nr 132 Albert Schweitzer Redaktør: Bjørn A Fossan (bjorn.fossan@getmail.no) Redaksjon: Georg Uhlmann (post@mester-rammer.no) Jimmy Bjerkansmo (jimmy.cash@live.no) Knut Bremerthun (knut.bremerthun@c2i.net) Lay out: Øistein Karlsen (koistein@hotmail.com) Forsidebilde: Ukjent

3 3 Kjære Brødre! Hva er Ordensarbeide i en orden som Odd Fellow? Mange, kanskje de fleste av oss opplever dette først og fremst som et fellesskap, en møteplass, et sted, en organisasjon som medlemmer av organisasjonen kan møtes og utveksle sosiale gjøremål med hverandre. Det sosiale samværet og den tilhørighet man utvikler er viktig, som et lim for å binde medlemmene sammen, følelsesmessig, ideologisk, filosofisk og i noen sammenheng, for noen - materielt. Vi må ikke glemme at et av de sterkeste virkemiddel for å utvikle Brødrene inn i en moralkodeks er å skape dem til gode, pliktoppfyllende, ansvarlige og hver på sitt område dyktige samfunnsmedlemmer. Med samfunn mener jeg: Familiesamfunn, lokalsamfunn, storsamfunn, organisasjonssamfunn. Hvorfor det? For å styrke samfunnet og bygge det opp til det gode trygge og utviklende for alle samfunnets medlemmer. For å utvikle den enkelte Broder til mer trygghet på seg selv og andre, dyktighet i alle sine gjøremål, selvsikkerhet, bedre selvinnsikt og evnen til egenkjærlighet og nestekjærlighet. Åpenhet, toleranse, respekt for andre menneskers meninger og tanker og rett til å hevde sine egne tanker og meninger, dog i ydmykhet overfor sine neste. Gjennom arbeid mot selvinnsikten å skape seg et følelsesmessig, åndelig helhetsbilde av livet og av det styrende i alt i vårt kosmos, som vi ikke kan forklare, men allikevel og etter hvert forstår er tilstedværende. Hvordan? Ordensarbeidet er bygget på tro, tillit og trygghet. For å lykkes i sitt Ordensarbeide må den enkelte Broder, og søster, ha tillit til Ordenes lære og den pedagogiske måte vi blir formidlet læren på. Tålmodighet, åpenhet og toleranse er det aller viktigste den nye kandidat må lære seg, selv om dette i våre moderne samfunn kan synes fraværende hos mange fremadstrebende i kampen om status, glans og makt. Å tro - har i flere år ikke vært in. Derfor kan det også i vårt Ordensfellesskap være vanskelig for noen når vi sier at å tro troen på et Høyeste Vesen, som verdens skaper. Man stiller seg spørsmålet må jeg tro? Må jeg forholde meg til en trosbekjennelse? Både ja og nei! Ordenen krever ikke av oss at vi skal bekjenne oss til en spesiell trosretning som for eksempel en av kristendommens noen og tyve forskjellige måter eller til islam, jødedom, buddhisme osv. Det kreves heller ikke at vi skal ha en fast tro når vi treder inn i Ordensfellesskapet. Å være åndelig søkende av legning og er nysgjerrig på et eller annet mystisk som man aner, men ikke helt får forståelse av eller innsikt i er positivt for den enkeltes egen utvikling. Til alle tider i den menneskelige utvikling har en eller annen form for religion vært en enkel nødvendighet for å overleve, først og fremst mentalt. Det er noe merkelig med oss mennesker, jo bedre vi får det og jo mer velstående vi, jo mindre tror vi på noe annet enn oss selv. I den senere tid har den realistiske og rasjonelle tenkning rundt livets forhold mer og mer atskilt det moderne menneske fra å basere tanken og idéverdenen på religiøse forhold. Den moderne, teknologiske verden har nådd dit at mange mennesker tror vi kan alt og kan utføre alt. Vi tror mer og mer på oss selv enn på en høyere styrelse, en energi, en kraft, en makt som vi ikke forstår, men som er styrende i mikro og makrokosmos. Mange av oss er så sikre på at de ikke har en tro på noe annet enn seg selv at de opptrer som sin egen religion. i V.K.og S OM

4 4 Hendt siden sist 23. mars - Besøk i loge nr 86 Sigurd Syr Opphøyelse i Den Høye Sannhets grad. Dette var dagen da vår loge på nytt skulle ta veien over Sollihøgda. Ut fra våre to Vennskapslogers møteprogram var det loge Sigurd Syr som denne gangen skulle ha ansvaret for gjennomføring av en 3. gradspassering. Loge Albert Schweitzer stilte med 2 resipienter, bror Øistein Karlsen og bror Bjørn Christiansen - fra loge Sigurd Syr var det også 2 brødrene som kvalifiserte til graden, bror Arne Svendsen og bror Ole Torgeir Hagen. Fra v: Bror Øystein, bror Bjørn, bror Arne og bror Ole Torgeir. Og selvfølgelig, det ble en opplevelse, loge Sigurd Syr gjennomførte gradtildelingen på en meget verdig og fin måte helt eksemplarisk. Og på ettermøtet, etter det tradisjonelle brodermåltid hvor flere hadde ordet, fikk vi en aldri så liten overraskelse. Psykiater ved Ringerike sykehus, Knut Erik Bålerud, ga oss en orientering om sinnslidelser i relasjon til ny hjerneforskning og nye behandlingsmetoder innen psykiatrien. Det ble en meget interessant populærvitenskapelig fremføring som utløste flere spørsmål fra brødrenes side. Veldig bra! Knut Erik Bålerud I denne sammenheng kan det jo også være aktuelt å minne om at i forbindelse med siste tildelingen av midler fra logens sosialfond, ble Fontenehuset i Oslo tilgodesett.

5 Og Fontenehuset er på en måte også et lite ledd i det mer moderne psykiatrisk behandlingsopplegg. Derfor, om enn litt beskjedent, vi i loge Albert Schweitzer deltar på en måte i det nye som skjer rundt oss! Vi forsøker så godt vi formår å plassere logen inn i dagliglivet rundt oss april - Innvielse. I denne vårterminen stod nok en Innvielse for døren. Det skulle vært 3 resipienter, men 2 måtte dessverre melde forfall grunnet utenlandsreise. Bror Rolf Garmann Sirevaag Men logen fikk denne aftenen i alle fall en ny bror som den kunne ønske hjertelig velkommen! Bror Rolf Garman Sirevåg ble på behørig måte innlemmet i loge Albert Schweitzers medlemsregister. Og dette fant sted via en meget flott gjennomført Innvielsesseremoni. Samtlige aktører fortjener stor ros! Logen er, når det gjelder gjennomføringen av Innvielsesgraden, i ferd med å nærme seg terningkast 6. Rolf Garman Sirevåg Vær oss velkommen, bror! 22. april - 25 års Veteranjuvel Dette var kvelden da logen, på Den Norske Storloges vegne, gjennom sin Storlogerepresentant, bror Jan Bure, hadde gleden av å tildele bror John Eriksen Ordenens 25 års Veteranjuvel. Bror John Eriksen

6 Det var et meget godt fremmøte, brødrene var kledd i sin fineste stas, og seremonien ble gjennomført meget profesjonelt. Og litt av en aften ble det. Da vi kom ut fra logesalen, ble brødrene servert musserende og fikk til like også servert en liten konsert fremført av den fremadstormende pianistinnen, Marianne Haug. Var det ikke så at Distrikt Stor Sire forleden benyttet betegnelsen kulturloge da han skulle forsøke seg på å karakterisere loge Albert Schweitzer? 6 OM Einar Mortensen gratulerer jubilanten Marianne Haug Under det etterfølgende brodermåltid var det selvfølgelig flere taler fra brødrene. Georg Uhlmann Thor G Magnus Jimmy Bjerkansmo Bror John avsluttet måltidet med ordene: Dagen er spesiell, kan du vite! 25 år - de har gått fort, men ringen er sluttet. 16 april 1985 i loge Drofnum - hentet i heimen, ventetiden i mørkerommet, og hva jeg opplevde ved innvielsen, blomster og bryllupsdag den 17 april. Det er ikke mange som kommer hjem med blomster kl om natta på bryllupsdagen. Men historien begynte nok et par år tidligere, nærmere bestemt på Gran Canaria. En logebror fra Harstad informerte meg, og kanskje instruerte meg i historien. Jeg har mange ganger sagt at etter tre Bobadilla 103 så kunne du vært med på mye. Men, han sådde interessen i meg, og veien var kort. Det som kanskje har vært litt underlig gjennom tiden, er at jeg ikke hadde en nær fadder, men Oddmund Jensen som ble min fadder, ringte ofte og hørte hvordan det gikk, og henstilte til meg at jeg ikke måtte glemme logen. Tiden i Drofnum var god, man senket skuldrene, fikk hverdagen på avstand. Men jeg var ikke flink nok til å ta kritikken den gang, var som

7 privatnemndas formann litt for frimodig, og mente at takhøyden skulle vært høyere. Derfor ble jeg en frafallen. Når så Thor, (Thor Magnus), for det må bli han som får æren av å ha fått meg med i Loge 132 Albert Schweitzer, arbeidet med meg for å få meg med, så har jeg aldri angret det. Jeg har fått en stor familie med mange nye brødre som har gitt meg fin tilbakemelding. Det vil jeg takke dere for! Jeg vil derfor avslutte min lille takketale med noen ord som jeg synes kan passe for oss alle. De ble skrevet av Albert Camus en gang: Don t walk in front of me, I may not follow Don t walk behind me, I may not lead Walk beside me and just be my friend. Det ville vært hyggelig om dere ville være med meg I en skål for den familien vi er samlet i - nemlig Loge nr 132 Albert Schweitzer. Vi avslutter med et lite knippe bilder fra jubileumskvelden. 7 Nåværende og tidligere CMer i Albert Schweitzer Jubilanten og bror Ola Enkerud For He is a Jolly Odd Fellow...

8 8 Våre kjære søstre fra Urania takkes for servering 29. april 2010 I møteprogrammet stod kvelden oppført som Informasjonsaften. Men da bror DSS måtte melde forfall, og logen samtidig på nåværende tidspunkt egentlig ikke hadde behov for nok en venneaften/informasjonsaften i denne vårterminen, ble møtet omredigert til et vanlig arbeidsmøte. Av forskjellige grunner var det relativt få brødre til stede og det var synd. For under selve logemøtet og det påfølgende brodermåltid, fremkom det meninger og tanker som vi Odd Fellows ikke uten videre skal feie under teppet, men ta opp til dyptpløyende drøftinger til logens og Ordenens beste. Odd Fellow konsert Søndag 2. mai d.å. skjedde det noe spesielt i Stortingsgt.. 28, i Den grønne sal vi fikk anledning til å overvære en matiné med to fremragende musikere som aktører, sangeren Peter Udland Johansen og Petter Richter, klassisk gitar. På programmet stod sanger av Bellman, Brahms, Bellini og Britten foruten spanske folkemelodier samt et klassisk spansk gitarstykke. En opplevelse! Men publikumsoppslutningen var heller dårlig, knappe 50 personer derav kun omkring halvparten Odd Fellows. Og spørsmålet blir: Hvorfor kom det ikke flere, konserten var jo behørig annonsert på forhånd, bl.a. med oppslag i garderoben. Svaret er muligens dette: I konkurranse med de mange profesjonelle konsertarrangører her i Osloregionen, hvor man daglig kan velge og vrake blant konserter og andre arrangementer på høyt profesjonelt plan, vil slike tilstellinger i Odd Fellows regi komme til kort når det

9 9 gjelder publikums, også Odd Fellow medlemmers, valg og prioriteringer? Vi opplevde jo noe av det samme da Ærefrykt for livet gjennomførte konsertene i Den Gamle loge og i Konserthuset for 2 år siden. Og da var også annonseringen på plass. Initiativtakere, (produsenter), til denne aktuelle søndagskonsert var bror Espen Rud fra loge Johan Middelthon og vår egen bror Jan Helge Østerhagen. Og det var bror Jan Helge Østerhagen og bror Edmund Flø som på søndag ettermiddag helt alene stod for alt det praktiske arbeid i forbindelse med arrangementet så som åpning og lukking av dørene, istandsetting av konsertsalen, salg av billetter, garderobebetjening, ordning av en bar hvor man fikk kjøpt rødvin, hvitvin og kaffe og så videre. Litt av en jobb som ble utført! Derfor en stor takk til brødrene Espen Rud og Jan Helge Østerhagen som initiativtakere og bror Edmund Flø som en god medhjelper! Disse tre sørget for at vi få som var der, fikk en meget innholdsrik og fin søndag ettermiddag. En hyllest til loge Albert Schweitzers logesang Fra bror Christian Wulff-Pedersen har AlbertBulletinen mottatt følgende: På oppfordring fra bror Jimmy skal jeg forsøke å erindre noe av det jeg sa ved et brodermåltid for snart to år siden om min opplevelse av vår logesang. Jeg må gjøre oppmerksom på at ordene den gang ble sagt "der og da" og ikke skrevet ned. Jeg kan derfor ikke annet enn å forsøke å grave i erindringen, - så får den enkelte bror dømme. Det har seg slik at vår logesang er av ypperste kvalitet etter min mening. Det er få forunt å lage slik diktning med et så hjertelig innhold. De fleste av oss vet kanskje at det er bror av IOOF og medlem av vår moderloge 56 Johan Middelthon, Oddmund Reppe, som står bak herligheten. På kvelden for ca to år siden ville jeg spesielt ta for meg sangens siste vers, et vers jeg personlig opplever som noe av det fineste jeg kan lese om det å være bror i Albert Schweitzer og det å omgås nære venner og logebrødre. Teksten er som følger: Ha takk min bror for denne dag, vel hjem kom snart igjen. Ditt nærvær er oss til behag,- vi hilser deg min venn. Vi tar en skål og takker av - lar lyset brenne ned. God natt og takk for det du gav - vi hilser deg med fred. For meg er dette en følelsesladet og personlig rettet avslutning av det som skjer innledningsvis i logen hvor bror inspektør tenner lysene. I verset slukkes lyset etter å ha brent ned og vi står tett skulder ved skulder og kan oppleve et sterkt nærvær mellom logebrødre. Vi takker en bror for at han gjorde kvelden til det den har blitt og ønsker ham vel hjem i fred samtidig som vi ønsker å se ham snart igjen. Leser jeg diktet og sangen ord for ord, gir det en mening som kan gjøre en mer enn sentimental. Lar man så sentimentaliteten fare, - står tillit og fortrolighet til brødre som gir meg ro, trøst og energi og bidrar til at livet får nok en positiv dimensjon som det er verd å verne om.

10 10 Derfor står vår logesang så nær meg som den gjør. Med broderlig hilsen Christian Takk, bror Christian! Takk for at du tok deg tid til å grave i din hukommelse og igjen lot oss få dele dine tanker om vår logesang. Vi er alle enige om at det er en sang som gir oss mye, og som vi setter stor pris på. Logens gudfar, bror Oddmund Reppe, har gjennom sangen etterlatt seg et minnesmerke som vil stå der, tonende frem til evig tid. Sagt det tidligere, men igjen: En stor takk også til deg, bror Oddmund! Hva vil skje? 27. mai er det igjen et arbeidsmøte og 7. juni har logen sitt tradisjonelle sommermøte. Sommermøtet: Om tid, sted og innhold, vites i skrivende øyeblikk intet. Embetskollegiet holder som det heter, kortene tett inntil brystet. Sommertreff i Frognerparken: Vi møtes som vanlig ca klokken på Herregårdskroa på følgende datoer: 24. juni, 8. juli, 22. juli, 5. august og 19. august (Rekeaften m/påmelding) Høstens møteprogram: På logens egen nettside finnes dette høstprogrammet: :00 A Galla :00 C Arbm. Halvårsregnskap :00 B :00 D Arbm :00 C Arbm. Besøk fra 86 Sigurd Syr :00 C Sosialaften :00 B :00 D Venneaften

11 11 SØNDAG: :00 A M NB! Søndag TORSDAG: :00 C Privatnevndens Aften :00 B Galla :00 D Arbm :00 C Julemøte I høstsemesteret er det således, foruten en Innvielse, lagt opp til en gradspassering i hver av de tre logegrader. Slik skal det være! Sosialaften kommer, etter denne møteplanen, allerede 21. oktober. Det er imidlertid å håpe at Sosialaftenen den og Privatnemndens aften den bytter plass. Dette for å få en viss tidsavstand mellom arrangementet Ærefrykt for livet som skal gjennomføres første weekend i oktober og logens Sosialaften. En slik rokering vil angivelig bli vurdert. Husk Ærefrykt for livet, oktober!! Både Ærefrykt for livets arrangement 1 3 oktober, logens Venneaften og logens Sosialaften blir tre meget viktige begivenheter i kommende høstsemester, og brødrene må allerede nå reservere de aktuelle datoer med et stort NB! i sin Syvende sans! Venneaften er det funnet plass til torsdag 11. november. Storlogemøtet 2010, på dagene juni. Som Eks Stor Sekretær er redaktøren invitert til å overvære møtet som Storlogens gjest. Og det betyr selvfølgelig at i AlbertBulletinens neste nummer, som regnes å foreligge ganske tidlig i september måned, vil bl. a. resultatet av interessante avstemninger bli å lese logen har jo fremmet flere forslag til behandling. Nytt fra logens nemnder Sosialnemnden. Logens sosialnemnd kom sammen til møte 3. mai Tema: Planleggingen og gjennomføringen av høstens sosialaften. Ut fra foreliggende møteplan, er det et kort intervall, kun tre uker, mellom arrangementet som Ærefrykt for livet gjennomfører i dagene oktober

12 og årets sosialaften, 21. oktober. Det ble derfor foreslått at Embetskollegiet foretar en rokering på høstens møteplan slik at sosialaftenen blir å avvikle 18. november, og at Privatnemndens aften overtar datoen 21. oktober. Det var ellers enighet i nemnden om at målgruppen for høstens sosialaften burde være: Logens fadderbarn i India, Urfolklandsbyen Jaituchiwadi via Ærefrykt for livet og Fontenhuset i Oslo. Sosialnemnden vil regelmessig gjennom høstsemesteret komme tilbake til disse prosjekter og gi brødrene tilbakemeldinger om nemndens arbeid. Nemnden har for øvrig ellers tanker om en litt annerledes Sosialaften enn det som vi hittil har hatt. Vi venter i spenning! Hva legges det opp til? AlbertBulletinen har ellers denne gang intet å berette fra logens øvrige nemnder/utvalg - dessverre. 12 Nytt fra leire Distriktsråd Storloge. Leir nr. 1 Norge I leirens aprilmøte fikk bror Terje Volden tildelt leirgraden Den Gyldne Leveregel. Vi gratulerer! Leiren har ellers denne våren utarbeidet og vedtatt en langtidsplan som skal gjelde frem til 2019, året da Odd Fellow Ordenen feirer sitt 200 års jubileum. Langtidsplanen omhandler en rekke oppgaver som i årene fremover vil bli viet spesiell oppmerksomhet. Distriktsråd 1 AlbertBulletinen har denne gang intet å melde fra Distriktsrådets virksomhet. Storlogen. Storlogen er nok fullt opptatt med forberedelsene til årets Storlogemøte som finner sted på Gardermoen i dagene juni. Da velges bl.a. også Storlogens embetsmenn for den kommende 4 års periode. Storlogens Nominasjonsnemnd har avgitt følgende innstilling til kandidater: Stor Sire: Bror Morten Buan. Han innehar i dag embetet som Deputert Stor Sire. Deputert Stor Sire: Bror Per-Arne Vidnes. Han har tidligere innehatt embetet som Stor Skattmester. Deputert Stor Sire: Tove Aalborg. Fungerer i dag som Stor Sekretær. Stor Sekretær: Randulf Mayer. Tidligere hatt embete som DDSS i Distrikt 1. Stor Sekretær: Toril G. Skaugaard. Fungerer i dag som DSS, Oslo. Stor Skattmester: Thor Gunnar Eliassen. Fungerer nå som Storrepresentant i Bodø Stor Skattmester: Svanhild Ljosland.. Innehar også i dag embetet som Stor Skattmester. Som det fremgår, i Storlogen er det en leder, det er Stor Sire. Embetene som Deputert Stor Sire, Stor Sekretær og Stor Skattmester har imidlertid dobbel besetning, en Odd Fellow bror og en Rebekka søster. Ordningen ble innført for få år tilbake etter mønster fra Den danske jurisdiksjon. Hvor hensiktsmessig dette egentlig har vært kan muligens diskuteres. Men AlbertBulletinen kan i denne sammenheng ikke gjøre stort annet enn å ønske alle søstre og brødre: Godt valg!

13 13 Selvangivelse På vegne av AlbertBulletinen har vi fått kontakt på telefonen med vår nye Bror Åge som ble medlem av vår loge nr.132 Albert Schweitzer den 14. januar i år. Han befinner seg for tiden i sin leilighet i Cannes hvor han kommer til å oppholde seg til i begynnelsen av juni. I følge tidligere meldinger kommer han hjem tidsnok til å rekke vårt sommermøte, det siste før sommerferien. Vi har stilt han noen spørsmål. Hei Bror Åge. Som forholdsvis nytt medlem i vår Loge, kan du fortelle litt om deg selv slik at dine andre brødre kan få litt bakgrunns historikk. Jeg kan ta kortvarianten: Født i Oslo på Korsvoll, vokste opp på Grefsen/Lofthus. Bodde fire år i Bergen på 1950 tallet da min far jobbet med byggingen av Flesland Flyplass. Med en far innen bygg- og anleggsbransjen, var det naturlig å følge i hans fotspor. Hele mitt liv har jeg jobbet med bygg og eiendom. Det er alt jeg kan. Min første jobb som nyutdannet var som oppmålingsingeniør i Oslo Tunnelbanekontor. Jeg satt hele vinteren og regnet ut stikningsbestemmelsene for T-Banen til Lamberseter, med femsifrede logaritmetabeller (aner ikke hva det er i dag) og regnet kvern. Da sommeren kom var det å ta med ut en haug med stikningsgutter og stikke ut skinnegangen. Etter dette var det forskjellige jobber innen byggebransjen bl.a. som teknisk sjef i LBBL hvor jeg fikk ansvaret for bygging av ca.2000 boliger/leiligheter. Før jeg begynte for meg selv for ca. 20 år siden, var jeg de fem siste årene daglig leder i tre forskjellige entreprenør-/eiendomsselskaper. Den siste jobben som ansatt var som adm.dir. i Bergen Bank Eiendom AS og deretter en kort periode samme jobben i DnB Eiendom AS. (Bergen Bank og DnC ble fusjonert). Siden ca har jeg drevet for meg selv som eiendomsutvikler og investor. Har trappet ned i de senere år, men sitter fortsatt i 10 styrer hvorav 8 som styreformann. Dette var et kort resymé av arbeidslivet ditt, men hva med på det private plan?

14 14 Giftet meg tidlig og fikk to barn, en gutt og en jente, som nå begge er godt etablert. Min kone døde dessverre i april 2001 etter tre års sykdom. Tiden går fort, det er allerede ni år siden. For drøye fire år siden traff jeg en dame jeg ble kjent med for lang tid tilbake, hun som ansatt i Finansbanken og jeg som kunde. Hun hadde også mistet sin ektemake for en del år siden, og med bl.a. felles skjebne utviklet forholdet slik at vi nå i nærmere tre år har vært samboere. Vi bor det meste av året på Frogner i Oslo, men tilbringer 3-5 mnd. i Cannes. Her nyter vi livet med golf og boule og mange andre hyggelige aktiviteter i hverandres selskap. Vanligvis flyr vi ned, men denne gangen har vi faktisk kjørt. Når jeg bruker hermetegn for kjørt, skyldes dette at vi brukte Color Line ned til Kiel, kjørte 10 mil ned til Hamburg og deretter Autozug (bilen på toget)) ned til syd for Salzburg, og så kjørte vi de 90 resterende milene ned til Cannes. En flott tur med mange stopp/overnattinger. Hvordan fikk du kontakt med Odd Fellow og endte opp med å søke opptak i Albert Schweitzer? Min samboer, Johanne Hauge, er mangeårig medlem av Loge nr. 2 Urania. Gjennom henne fikk jeg kontakt med mange hyggelige loge-medlemmer, og etter hvert fikk jeg også litt innblikk i det sosiale samholdet og hva Odd Fellow Ordenen står for. Johanne og jeg var aktive deltagere på venneaften, sosialaften og nyttårsball. For mange år siden var jeg med å starte en ny Lions Klubb og var Charter President i en periode. Uten å gå for mye i dybden meldte jeg meg ut av Lions etter ca. 10 år, og bestemte meg for at tilsvarende aktivitet ikke passet for meg. Men jeg er blitt så gammal nå at det er lov til å ombestemme seg, og det jeg så av sosialt samhold og felles hygge, ispedd med det nødvendige alvoret i loge Albert Schweitzer, gjorde at jeg tok initiativ til en middag med bror Georg og hans kone søster Kirsti (Urania), noe som resulterte i at bror Georg stilte opp som min fadder. Jeg var selv litt skeptisk til om søknaden skulle bli godkjent, jeg drar ikke akkurat ned snitt alderen samt at jeg er borte en del av året, men stor var min glede når jeg ble akseptert som ny Bror. Og så til slutt om du kan fortelle litt om ditt førsteinntrykk som ny Bror? Selve innvielsen ble en minnerik kveld, en opplevelse blandet med hygge, alvor og glede. Alvoret i logesalen under selve opptagelsen, gleden når Johanne og hennes to sønner, Rein Alexander og Svein Johann samt Svein Johans blivende frue Eva, dukket opp og holdt en liten konsert, samt selve middagen med god mat og drikke samt mange taler, alt som gjorde at dette ble en minnerik kveld. Allerede dagen etter innvielsen var jeg en del av serveringspersonalet for Loge Urania, også dette en hyggelig opplevelse. I og med at jeg er så mye bortreist kan det by på problemer å inneha verv som krever kontinuerlig tilstedeværelse, men jeg håper at logen og mine brødre kan bruke mine menneskelige og faglige kunnskaper og forhåpentligvis kvalifikasjoner på annen måte. Jeg ser med forventning frem til å bli en mer dreven bror i Loge Albert Schweitzer, med mer kunnskap om Logearbeidet og hva dette innebærer. Da takker vi bror Åge for praten.

15 15 Det filosofiske hjørnet Spalten for litt frimodige ytringer om loge og Orden samt refleksjoner rundt moral, etikk, m. v. I siste nummer av Bulletinen, nr , hadde bror Georg Uhlmann tanker rundt begrepet et høyeste vesen, dette i relasjon til at medlemskap i Odd Fellow Ordenen innebærer troen på et høyeste vesen. Han får her et tilsvar fra bror Cay Hegermann, innlegget gjengis uavkortet. Jeg har heller ikke helt greid å ta til meg teorien om The Big Bang, og da gjenstår en høyere makt, et universelt vesen som har skapt - og til dels styrer og kontrollerer utviklingen ikke bare på jorden, men i hele universet. Når man ser på hvor utrolig fininnstilt og kompleks naturen er, hvordan den minste lille endring av forholdene for bitte små, tilsynelatende unyttige vesener kan få store konsekvenser for økosystemet, er det for meg umulig å tro at dette bare skyldes tilfeldigheter. At menneskene til tider synes å gjøre sitt beste for å ødelegge denne balansen, er en annen sak, men jeg tror det høyeste vesen med hensikt lar oss prøve og feile, for hvordan skulle vi ellers lære? Kjære brødre, Bror Georgs innlegg traff meg hardt og presist vedrørende et problem som jeg har gått og grublet på lenge, og som har plaget meg såpass at jeg mer enn en gang har måttet ta mitt medlemskap i Odd Fellow opp til seriøs vurdering. Problemet er at jeg ikke tror på Gud. Jeg tror på et høyere vesen, ja, men ikke på den Gud som er beskrevet i Bibelen. Jeg var en tid Darwinist, men fant hans lære noe mangelfull på enkelte punkter, selv om mye av det han har skrevet om rasenes utvikling og lignende temaer unektelig har mye for seg. Men logen skal jo godta troen på alle høyere vesener! Ja, monn det? Som bror Georg påpeker, vi henter alle våre ritualer fra bibelen, vi har kapellan og yppersteprest som ber til den kristne gud, og vi bruker bibelen ved alle løfteavleggelser. Selv om Abraham anses som den første sentrale skikkelse både i kristendommen og islam, er det den kun den kristne religion som går igjen i våre skrifter og ritualer. La meg presisere min oppfatning av gudsbegrepet nærmere: Jeg tror ikke på den for meg menneskeskapte Gud som omtales i Bibelen. Særlig har jeg problemer med det Nye Testamentet, det Gamle Testamentet er for meg gammel nedtegnet historie og en del lignelser som er kanskje er opplevd, kanskje overlevert som sinnbilder fra generasjon til generasjon, kanskje drømt, kanskje oppdiktet, hva vet jeg? Med det Nye Testamentet stiller det seg helt annerledes. Det er vitenskapelig bevist at det fantes (og delvis nå er funnet) langt flere enn 4 testamenter. De fire som beskrives i vår nåværende bibel, ble dessuten opprinnelig samlet og nedskrevet lenge etter Jesu død, av ledende kristne som måtte formulere dem slik (forståelig nok) at

16 16 de romerske herskere kunne godta dem. Det er delvis dette jeg mener med menneskeskapt. Når ledende kristne av i dag tolker skriften bokstavelig, ord for ord, er det at det virkelig skurrer hos meg. Hvem vet hva de andre testamentene inneholdt, og hva som måtte gjøres av omskrivninger av de eksisterende 4 for å få dem godtatt av romerne? Her kommer spørsmålet om toleranse, som bror Georg påpeker, inn for fullt. Jeg har ingen problemer med den kristne etikken, og mener den sammenfaller godt med vår formålsparagraf. Problemet ligger i setningen å undervise menneskene i kjærligheten til Gud. Arbeidet vi gjør i Odd Fellow er i stor grad å prøve selv å bli bedre mennesker, og å påvirke andre mennesker til å følge vårt eksempel. Dessuten engasjerer vi oss i diverse sosiale prosjekter og prøver så godt vi kan å hjelpe mennesker som ikke har det så bra som oss. Men trenger vi en Gud til det? Det finnes tusenvis av mennesker som gjør det samme som oss uten nødvendigvis å bekjenne seg til en religion. Jeg støtter derfor helhjertet bror Georgs alternativ (se siste avsnitt) om at religion er en privatsak, og sier meg også enig i de loger som mener at gudsbegrepet bør fjernes vedrørende Ordenens formålsparagraf (se side 18). Jeg tror så absolutt at det religiøse preg kan være en hemsko i dagens samfunn når det gjelder den generelle oppslutning om Ordenen. Jeg tror faktisk at disse nevnte endringer kan føre til en revitalisering av interessen for Ordenen, og det er noe vi sannelig kunne trenge! Jeg tror også fjerningen av det bibelske gudsbegrepet kan gjøre det lettere for enkelte brødre å godta det som skjer i våre ritualer. Jeg har mer enn en gang følt meg som en hykler når jeg folder hendene og synger Amen tre ganger etter kappelanens bønner. Jeg har valgt å se på det som et innarbeidet ritual jeg ikke kan gjøre noe med, og som en bekreftelse på våre hensikter, uansett religion. Dessuten er det et godt tegn på samhold og broderskap. At vi bruker bibelske hendelser og historier i våre gradsritualer, har jeg ikke de samme betenkeligheter med, da de brukes som et symbol på begrepene vennskap, kjærlighet og sannhet, og ikke som noen form for religiøs undervisning. Kapellanens og yppersteprestens virke kan tolkes på samme vis, men jeg tror ikke fjerning av gudsbegrepet kan gjøres uten at også deres arbeid og ritualer må revurderes. Jeg ser med spenning frem til behandlingen av dette spørsmålet i Storlogen, jeg tror det kan ha avgjørende betydning for Ordenens fremtid. Med broderlig hilsen Cay. En stor takk til bror Cay for hans åpenhet og frimodighet! Langt fra alle vil se dette på samme måte som bror Cay. Ja det finnes sikkert også de som mener at slike innlegg overhodet ikke hører hjemme og derfor ikke bør komme på trykk i AlbertBulletinen. Men det er også de, kanskje heller ikke så få, som har tilnærmet samme syn, og som sliter med de samme problemer av religiøs karakter, som bror Cay her gir uttrykk for. Eller har du et helt annet syn på spørsmålet kom med det.

17 17 Toleranse Det kan derfor igjen være greit å sette på trykk i Bulletinen noen ord rundt toleransebegrepet. I siste nummer av Santa Maria, vår danske vennskapsloge, loge nr. 11 Columbus medlemsblad, har bror Carl Aage Hald disse betraktninger rundt begrepet. TOLERANCE Hvad siger dette mærkelige ord os? Måske kan det opfattes på mange måder, men mon ikke den egentlige mening er, at man må prøve forså, at mennesker, som på mange måder forekommer at være ens, dog er vidt forskellige i sind og tankegang, og har meget forskellige meninger. Det kan være vigtig at vi efter bedste evne sætter os ind i, hvilken årsag der er til det andet menneskes mening og prøve at forså vedkommende. Vi har jo ingen garanti for, at det er vores oppfattelse og mening, der er den riktige, og derfor bør vi ikke skubbe det menneske fra os, som man straks ikke forstår, eller deler anskuelser med. Vi bør heller ikke pleje vores magelighet og tænke, lad de andre om problemerne. Vi er alle berettiget til å have en mening. Det kan ikke nytte at vi alle siger, det er ikke værd at bekymre seg om. Så vil der ikke være nogen utvikling eller personlighet, og det hele vil glide ut i tomhet og det rene ingenting. Derfor må der nødvendigvis være meninsforskelle, som ofte kan give anledning til en diskussion. Men en diskussion af et eller annet emne kan måske netop være gavnligt og måske endda belærende. Især hvis man samtidig roligt hører efter hva modparten har at sige og lytter til hans begrundelser. Tolerace skulle helst ikke forstås sådan, at man tåler hinanden, det skulle gjerne forstås på den måde, at man anerkjender, at andre også har mening, selv om den ikke stemmer overens med ens egen, og at man på trods av meningsforskelle kan omgås hinanden i sandt venskap og kærlighet. Tolerance er også frihed. Jeg kan være dypt uenig med dig, i hva du siger, men jeg vil til enhver tid forsvare din ret til at sige hva du mener. For husk vi er alle født frie, med samme menneskeværd og de samme menneskerettigheter.

18 18 Et avslag på søknad om opprettelse av en søsterforening i Oslo. Det har kommet enkelte brødre for øret at Storlogen har gitt avslag på søknad om tillatelse til å starte en ny søsterforening i Oslo. Avslaget har vakt en smule forundring for å si det mildt. Som begrunnelse for avslaget viser Storlogen til 22 i Lov for Loger. Saken har naturlig nok vært samtale emne i loge Albert Schweitzer da noe av de søstre som står bak søknaden, har ektefeller tilknyttet vår loge. Det pekes bl.a. på at bruk av logelovens 22 som begrunnelse for avslaget, absolutt må vurderes som en feil lovanvendelse. Og hva med begrepet Ekspensjon, spørres det har ikke dette lenger noen betydning innen Odd Fellow Ordenen? Samtalen brødrene imellom, om dette som har skjedd, har medført at AlbertBulletinen har mottatt følgende inserat: Betraktninger fra en logebror hvorfor? Det å være fast, kan bety så mangt. Man kan for eksempel være fast bestemt på noe, man kan være fast i fisken eller man kan være låst fast i et tankesett. Det som er det kjekke med å være fast, er at det fins alltid en løsning for å bli mindre fast, endog løs, hvis det er ønskelig. Jeg skal ikke her forsvare løsaktighet og slappfisker, men jeg tør påstå at det er et faktum at ting har en tendens til å gå best når man er litt løs og ledig, senker skuldrene, slapper av litt, mens verden ubønnhørlig driver seg selv fremover, eller i en annen retning. Retningen er gjerne noe som den enkelte kan få lov til å definere på egen hånd det som er fremskritt for enkelte, kan fort være tilbakeskritt for andre. Uavhengig av retten til selv å definere sin virkelighet, er det gjerne en fremherskende oppfatning av retningen blant de som vi omgir oss med. Den retningen bærer ofte betegnelsen utvikling. Ordet utvikling beskriver i seg selv noe som ikke er lett å definere uten at vi lar oss vippe av pinnen for det. Det språklige motstykket til utvikling må nødvendigvis være innvikling. Men innvikling høres jo mye mer negativt ut, og de færreste av oss foretar oss vel ikke aktive handlinger for at noe skal bli mer innviklet. Det er liksom ikke tidens tegn, i en tidsalder hvor hjelpemidler for det meste er allemannseie, enten vi trenger de eller ei. Bærekraftig utvikling er nok et begrep som de fleste har støtt på. Utvikling er fortsatt ikke noe lettere å definere, men det høres i hvert fall positivt ut, og når vi setter bærekraftig foran. da høres det plutselig ansvarlig, produktivt og så rent flott ut. Alle er vi vel for en bærekraftig utvikling? En ikke-bærekraftig utvikling fører jo ikke noe godt med seg, og representerer vel egentlig bare en fordekt innvikling, noe som vi ikke er interessert i, i det hele tatt. Hvor er det så jeg egentlig vil hen, med det jeg her sitter og formulerer etter en tankevekkende kveld i Albert Schweitzer? Jo, det er ganske enkelt at verden forandrer seg, og vi med den. Skal vi fortsatt sysselsette oss i det godes tjeneste, eller skal vi visne hen og være oss selv nok? Utvikling er etter mitt syn essensielt for å kunne være en bidragsyter og ikke en mottaker av støtte! Det gode initiativet som en utvikling som oftest er tuftet på, har en verdi i seg selv, selv om enkelte kan finne

19 19 det besværlig å skulle tilpasse seg endringene som lett kan følge av en utvikling. Uenighet kan forsterkes og oppleves som opprivende, men som oftest er det nettopp uenighet om noe som driver utviklingen fremover. Uten uenighet hadde ikke Island vært oppdaget, oppvaskmaskinen oppfunnet og ekteskapsrådgiveren i stand til å brødfø seg selv og sin familie. For en orden som Odd Fellow Ordenen, vil det alltid ligge en kime til uenighet og anstrengte mellommenneskelige forhold når det kommer til knoppskyting og ekspansjon. For å kunne utbre Ordenen, må nødvendigvis nye loger etableres, og det må nødvendigvis skje ved at noen velger å ta med seg det beste fra sin loge, for å videreutvikle dette i en ny loge. Tidspunktet for å plante avleggere kan det vel være mange tanker om, men jeg er i hvert fall av den oppfatning at det aldri vil være feil tidspunkt å etablere en ny loge, når de drivende kreftene som trengs for å skape denne nye logen, er til stede og klare for innsats. Om tidspunktet er det beste, vet man kun når man mange år frem i tid setter seg ned og ser tilbake. Som ingeniørstudent lærte jeg at du trenger ikke å treffe helt nøyaktig når du skal regulere noe, du må bare sikre deg at det er plass til et litt slingrete innsvingningsforløp. Alle dynamiske systemer, enten det er i prosessindustrien eller i Odd Fellow Ordenen, vil dra seg inn, når man treffer sånn passe. Når noen av våre søstre nå følte at tid, krefter og motivasjon til å legge grunnsteinen for en ny loge var på plass, men ikke fikk kjøpe mørtel, stusser jeg over dette. Og de som har satt seg fore å lykkes med å etablere en ny loge, fortviler over de som er fast bestemt på at de ikke får lov til det. Fortvilelse er ikke produktivt, og nettopp her er det kanskje behov for noe av den mer løse og ledige tilnærmingen, i det godes tjeneste. La Ordenens faste hånd peke ut en stjerne man kan følge, og la mannskapet navigere etter denne, og ikke de tilfeldige lanternene på skip som passerer i natten, i trygg forvissing om at de vet både hvor de kommer fra og hvor de stevner! Når jeg først gjør meg noen betraktninger om det å være fast, det være seg i troen eller i fisken, er det vel umulig å styre unna et av våre nyeste ord, nemlig askefast. Denne betegnelsen benyttes som de fleste sikkert har fått med seg om de situasjoner hvor man skulle ha vært et annet sted enn der man er, men ikke kommer seg dit fordi reiseveien er ufremkommelig pga aske. Slike nye ord er kjekke å ha for oss som har for vane å prate så mye at de gamle ordene på en måte er brukt opp, og åpner for en tilværelse hvor mange nye, fine ord og uttrykk kan oppstå. Om få dager kommer sikkert meldingene om at noen sitter pollenfast, og når førjulstiden nærmer seg kommer nok meldingene om at en hel nasjon trues av ribbe og pinnekjøtt med passende drikke, slik at de i realiteten er julebordsfast. Jeg har heldigvis ikke vært askefast, og føler meg fortsatt litt løs og ledig, men når jeg anstrenger meg litt kan jeg erindre et par episoder i ungdommen som i etterpåklokskapens lys best kan beskrives som whiskyfast Med de beste ønsker for sommeren og et håp om at The Byrds gamle slager fortsatt er gyldig: 19

20 20 To Everything (Turn, Turn, Turn) There is a season (Turn, Turn, Turn) And a time to every purpose, under Heaven. Det er både plass til, og behov for flere loger, skal Odd Fellow Ordenen utvikle seg videre. Mbrh i V. K. og S. Rolf Ledal Bildet til høyre viser at bror Rolf har aner fra et folk med ærlige og sterke meninger. Bror Rolf Ledal er relativt fersk som logebror, men gammel nok til å forstå og til å gi uttrykk for egne, modne meninger på mange områder også i Ordenssammenheng. Dette er et vektig innlegg fra et ganske nytt Ordensmedlem som bør bli lest av mange også utenfor selve logen. AlbertBulletinen kjenner til at den aktuelle avgjørelse er anket, selv om det vel her ikke finnes noen lovbestemt ankeinstans. Vi vet i alle fall at noen har snakket sammen eller vil snakke sammen, og det er jo bra. Og i denne sammenheng tillater vi oss å minne om den gamle fjellregel om at det er riktig å snu dersom været blir alt for dårlig eller at det meldes om uvær i sikte. Og dette må enkelte ganger være en god regel å forholde seg til også i Ordenssammenheng til Ordenens beste. Men nå er det sommer og ferie! Bulletines redaktør og redaksjonskomite takker i denne omgang for seg med ønsket om en riktig god sommer til alle våre lesere! Og vi ønsker dere vel møtt igjen til en givende høsttermin i loge nr. 132 Albert Schweitzer! Neste utgave av AlbertBulletinen planlegges å foreligge primo september. Deadline for innlegg settes til 20. august. 20