Jobb Smartere i departementene R6
|
|
- Linda Kristoffersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forprosjektrapport Jobb Smartere i departementene R6 Del 1; IKT/samhandling/nye arbeidsformer Beslutningsunderlag for prosjektgjennomføring August
2 Innhold Sammendrag og anbefaling 3 1 Bakgrunn Beslutningsunderlag Rammer og avgrensninger, Ulike ambisjonsnivå 6 2 Mål og utfordringer Utfordringer Målbilde 7 3 Nye løsninger bidra til bedre samhandling i departementsfellesskapet Nye arbeidsprosesser Informasjonsdeling og -gjenfinning Verktøykasse / digitale arbeidsomgivelser Nye arbeidsformer krever ny kompetanse i departementene og i DSS 13 4 Gjennomføringsprosjekt Forutsetninger Plan 14 5 Kostnadsoverslag 16 6 Effekter og gevinster 17 7 Kritiske faktorer 18 Vedlegg: o Jobb Smart utgifter (vedlegg 1) Henvisninger til relevant materiale: o Nytt regjeringskvartal (R6) som utstillingsvindu for ny teknologi. Mulighetsstudium, des o Rapport vedr videokonferanse, multifunksjonskort, mv. (Fra DSS, dato xx.xx) o Underlagsmateriale fra de tre delprosjektene, tilgjengelig fra samhandlingsrom hos Difi 2
3 Sammendrag og anbefaling FAD anmoder i brev av om at arbeidet fra mulighetsstudiet Nytt regjeringskvartal (R6) som utstillingsvindu for ny teknologi videreføres i samsvar med rapportens anbefalinger, samt at prosjektforslagene konkretiseres - både mht kostnader og innhold. Vi har valgt å håndtere oppdraget gjennom 2 separate rapporter denne rapporten om IKT/samhandling/nye arbeidsformer, og en annen rapport om videokonferanse/multifunksjonskort/digitale skilt. Denne forprosjektrapporten har som intensjon å gi grunnlag for å treffe beslutninger om oppstart av et gjennomføringsprosjekt. DSS står ansvarlig for denne rapporten. Pilot-departementene HOD og LMD har vært representert i prosjektets styringsgruppe. Forprosjektet har hatt deltakere fra flere departementer. Prosjektet er godt forankret i sentrale tiltak og prosjekter som har føringer og trekker opp rammer for arbeidet fremover, slik som Strategi for administrative støttetjenester for departementsfellesskapet, departementenes arbeid med å utarbeide ny IKT-strategi, mv, DSS vil understreke at dette er en historisk mulighet til å få effekter og gevinster ut av de omfattende IKT-investeringene som er foretatt i nåværende departementsplattform. En stor andel av kostnadene vil komme uansett uavhengig av prosjektet Jobb Smartere, men da uten at det nødvendigvis vil være det samme fokus på samordning og på det å realisere effekter. Som et eksempel på mulige effekter vil vi vise til at det i LMD er det gjort et omfattende arbeid med gjennomgang og remodellering av arbeidsprosesser knyttet til statsrådsreise/- taleskriving. Her er det et betydelig potensial for å ta ut gevinster i form av både mindre arbeidsinnsats og kortere kalendertid. Arbeid og resultater vil kunne ha overføringsverdi til andre departementer. Vi har utarbeidet et kostnadsoverslag der gjennomføringskostnadene som er direkte relatert til Jobb Smartere i 2011 er estimert til om lag 6,5 millioner kroner. Dette er kostnader som blant annet er knyttet til tilrettelegging for effektiv bruk av nye verktøy som Sharepoint til nyttige anvendelser og til utvikling av nye løsninger. I denne omgang til å utvikle noen få sentrale generiske arbeidsprosesser for departementene, slik som taleskriving i forbindelse med en statsrådsreise og det å produsere en Stortingsmelding. Investeringskostnader for år 2012 utgjør om lag 18,2 millioner kroner, avhengig av ambisjonsnivå for anskaffelse av nye verktøy, og inkludert et usikkerhetstillegg. Her vil vi poengtere at om lag av dette beløpet består av lisenskostnader som vi antar vil komme uansett uavhengig av Jobb Smartere prosjektet. FAD må vurdere om dette er en kostnad som kan tas innenfor rammen for dette gjennomføringsprosjektet. I dette prosjektet har man fokus på hvordan man skal endre og understøtte arbeidsprosesser ved bruk av moderne teknologi, hvordan man skal jobbe smartere. Det er her avdekket et stort potensiale, gjennom at vi i prosjektet har bearbeidet et par av departementenes kjerneprosesser. De nye løsningene skal tilrettelegges for bruk i alle departe- 3
4 menter på felles plattform, ikke bare for de to pilotdepartementene HOD og LMD. Nye løsninger innebærer både bedre utnyttelse av og samspill mellom eksisterende systemer, i tillegg til nye samhandlingsverktøy. I sluttfasen av arbeidet fremkom forslag om nye områder for utvikling av samhandlingsløsninger, eksempelvis for etatstyringssystem (Styringshjul legges inn som prosess, mv). DSS synes dette er et interessant forslag som bør bearbeides videre. Prosjektet kan gjennomføres med forskjellig ambisjonsnivå. Satsingen kan fordeles over et antall år, med en tilhørende kostnadsfordeling. Det må være god sammenheng mellom de ulike satsingsområdene, helheten bør utgjøre et program. Hvor fort man skal gå frem er et tema for diskusjon. Det må tas hensyn til hva som er realistisk å få gjennomført fra DSS sin side, til departementenes modenhet og til deres kapasitet til å ta nye løsninger i bruk. Fra starten av arbeidet må det legges et godt nok grunnlag for at ønskede gevinster kan tas ut over tid. Informasjonsdeling og gjenfinning, og med en videre tilrettelegging av Sharepoint i forhold til fellesløsninger, er et område som synes å ha et betydelig gevinstpotensiale. Her kan man få økt effekt av tidligere og nye teknologiinvesteringer. Det legges likevel opp til en forsiktig start på denne satsingen for bl.a. for å sikre forankring hos departementene for en eventuell videreføring. Et forprosjekt med oppstart i 2011 skal tydeliggjøre innhold og ulike ambisjonsnivå, eksempelvis ved å videreføre arbeidet med en pilotløsning/ demonstrator. Det er imidlertid klart at en videreføring vil medføre betydelige utviklingskostnader, sannsynligvis i størrelsesorden 5 10 millioner kroner, fordelt på flere år. Dette kan eventuelt innarbeides i kostnadsoverslaget for 2012, som da vil ha en ramme på om lag 23 millioner. Med oppstart av et gjennomføringsprosjekt tidlig i 2011 vil det være tilstrekkelig tid til at pilotdepartementene får tilgang til nye løsninger, funksjonalitet og arbeidsprosesser koordinert med innflyttingen i R6. Og slik bidra til at R6 kan fremstå som et eksempel for bruk av nye samhandlingsløsninger. Øvrige departementer på felles plattform vil få tilgang til nye verktøy og løsninger etter innføringen i R6. I prosjektets mandat ligger det en forutsetning om at man ikke har ansvar for å komme med forslag til finansiering. For at Jobb Smartere -prosjektet skal kunne realiseres, vil valg av ambisjonsnivå og finansiering være sentrale punkter som må finne sin løsning. Anbefalinger med hensyn på videreføring Det anbefales at et samlet prosjekt gjennomføres etter de hovedlinjer som skisseres i denne rapporten, med mulig oppstart fra tidlig i år Dette innebærer at pilotdepartementene ved innflytting i R6 vil kunne bruke moderne samhandlingsløsninger i forhold til noen utvalgte sentrale arbeidsprosesser, ha tilgang til ny funksjonalitet i løsninger som Depsak ll, og ha tilgang til nye verktøy som Communicator og Sharepoint. For å kunne realisere dette må det utarbeides en gjennomføringsplan med forankring i et avklart ambisjonsnivå og med sikkerhet for finansieringen. Det må her fremgå hvilket arbeid som kreves både i DSS og i departementene. 4
5 1 Bakgrunn Det vises til rapporten Nytt regjeringskvartal (R6) som utstillingsvindu for ny teknologi, utarbeidet av DSS på oppdrag fra FAD, med prosjektbistand fra brukerdepartementene og Statsbygg. Rapporten ble presentert for FAD den I brev til DSS av ber FAD om at arbeidet videreføres i samsvar med rapportens anbefalinger. Departementet anmoder om at prosjektforslagene konkretiseres i løpet av første halvår 2010, både mht. kostnader og innhold. Vi oppfatter at det her anmodes om et beslutningsgrunnlag, ikke en ny utredning. I samsvar med avtale ble kostnadsoverslag oversendt FAD før sommerferien, mens denne rapporten ferdigstilles i løpet av august måned. I tråd med departementets håndtering av rapporten har arbeidet blitt to-delt ved at samhandling/samhandlingsverktøy utgjør en del og videokonferanser/multifunksjonskort en annen del. Prosjektet er godt forankret i sentrale tiltak og prosjekter som har føringer og trekker opp rammer for arbeider fremover, slik som Strategi for administrative støttetjenester for departementsfellesskapet, arbeidet med departementenes IKT-strategi, mv. Vi vurderer det endog slik at mulighetsstudiet har bidratt positivt til innrettingen av disse arbeider når det gjelder innføring og bruk av samhandlingsløsninger. Det er foretatt noen viktige presiseringer av prosjektets innretting. Prosjektet skal ikke ha fokus på ny teknologi som sådan, men på hvordan ny teknologi kan understøtte nye og mer effektive arbeidsmåter. Og prosjektet skal tilrettelegge moderne løsninger for alle departementer på felles plattform, ikke bare til de to pilotdepartementene HOD og LMD. Etter hvert kan det bli aktuelt å gjøre løsningene tilgjengelig også for departementer som i dag ikke er på felles plattform. DSS er ansvarlig for rapporten. Pilotdepartementene HOD og LMD har vært representert i prosjektets styringsgruppe. Forprosjektet har vært ledet av Thor Mogen fra DSS. Tre delprosjekter har vært i arbeid, henholdsvis Arbeidsprosesser og samhandling (ledet av Helge Furuseth fra LMD), Informasjonsdeling og gjenfinning (Finn Welde fra DSS) og Verktøykasse og digitale arbeidsomgivelser (Bjørn Aspen fra DSS). Forprosjektet har hatt nær 20 deltakere, fra flere departementer. 1.1 Beslutningsunderlag Forprosjektrapporten har som intensjon å utgjøre et beslutningsgrunnlag i forhold til oppstart av et gjennomføringsprosjekt. Rapporten omfatter derfor elementer slik som: Innhold / leveranser Ambisjonsnivå Kostnadsoverslag 5
6 Effekter og gevinster Plan for gjennomføring Før oppstart er det nødvendig å velge ambisjonsnivå og frembringe et tilfredsstillende finansieringsgrunnlag. 1.2 Rammer og avgrensninger, I prosjektets mandat heter det at prosjektet har ikke ansvar for å komme med forslag til finansiering av verken sentrale prosjektkostnader eller investeringer for fasen med gjennomføring og implementering, fra høsten 2010 til våren Eksisterende budsjett 2011 er en rammefaktor. Det er en mulig åpning for satsingsforslag fra 2012 og ut over. 1.3 Ulike ambisjonsnivå Det foreligger en klar rollefordeling; DSS anbefaler, departementene beslutter/ velger. Ulike ambisjonsnivå for både investeringer og gjennomføring av tiltak skal beskrives. Det må tas hensyn til hva som er realistisk å få gjennomført fra DSS sin side og i departementene. 2 Mål og utfordringer 2.1 Utfordringer Hvilke utfordringer står departementene overfor de neste 4-5 år? Hva er bakteppe for dette prosjektet, og hvordan kan dette prosjektet bidra til løsninger? Vi har merket oss følgende 3 utfordringer; Behov for å styrke samhandlingen i departementsfellesskapet Vekt på kostnadseffektivitet, mulige kutt i budsjettene Betydningen av å tiltrekke seg relevant arbeidskraft Utarbeidelsen av dokumentet Strategi for administrative støttefunksjoner i departementsfellesskapet er i siste fase før ferdigstilling (dato 26.april 2010). Her heter det bl.a.; Om å styrke samhandlingen i departementsfellesskapet; Økt behov for samhandling betyr blant annet å finne løsninger som understøtter arbeidsoppgaver ved team- og prosjektorganisering, både internt og i departementsfellesskapet som helhet. Bedre tilgjengelighet av dokumenter og saksflyt mellom 6
7 departementene vil gjøre arbeidet i departementsfellesskapet mer effektivt og være forenklende. Et overordnet mål bør derfor være å utvikle løsninger som ikke bare bidrar til utvikling av de enkelte departementene, men også for hele departementsfellesskapet sett som en kunnskapsorganisasjon. IKT-plattformen som nå er etablert, hvor et flertall av departementene er med, er et godt utgangspunkt for å få på plass løsninger som ivaretar samhandlingsbehovet. (side 8) Om kostnadseffektivisering og arbeidskraft; Det forventes ikke samme positive vekstkurve for verken budsjett eller antall ansatte i departementene i årene fremover. Det forventes økt fokus på kostnadseffektivisering i forvaltningen i tiden fremover. Standardisering og fjerning av unødige ulikheter er et viktig virkemiddel for å bidra til effektivisering. De ansatte forventer også tidsriktige og effektive arbeidsverktøy og systemer i sin oppgaveløsning. (samme tekst, side 9). Også utarbeidelsen av en ny IKT-strategi for departementene som har felles drift er under ferdigstilling. I et kapittel om nye arbeidsformer omtales hvilke muligheter samhandlingsverktøy gir departementsfellesskapet (i versjon utsendt 7. juli 2010, på side 16): Gode samarbeidsrom, kombinert med tilrettelagte arbeidsformer, gir bedre oversikt letter informasjonsdeling og innhenting, og fører til mer effektive arbeidsprosesser.. Samarbeidsrom kan benyttes i mange sammenhenger. Eksempler kan være store prosjekter som stortingsmeldinger, møter og utvalgsarbeid. Her kan man legge ut all relevant informasjon, slik som dokumenter man arbeider med, agendaer til møter, bakgrunnsdokumenter, informasjon om deltakere og linker til relevante internettsider. 2.2 Målbilde Med utgangspunkt i disse utfordringene er det mulig å sette støtet inn mot en rekke anvendelsesområder som kunne være nyttige for departementsfellesskapet. I første omgang bør det være et vesentlig poeng at anvendelsen omfatter alle eller de fleste departementer, og gjerne at utviklingsarbeidet vinkles mot en sentral funksjon / en del av kjerneområdet for departementenes virksomhet. I nedenstående figur har vi trukket frem noen aktuellle eksempler på nye samhandlingsløsninger. Etatstyringssystem (Styringshjulet legges inn som prosess. Stortingsprop., tildelingsbrev og etatsoppfølging, med alle relevante dokumenter tilgjengelig i et samhandlingsrom, alle medarbeidere tilgang til samlet info.grunnlag) Prosjektoppfølging (vitale prosjekter med budsjett, milepæler, grensesnitt mot andre prosjekter, mv.) Synliggjøring av kompetanse (personer med relevant kompetanse i/utenfor egen virksomhet) Sak-/arkivsystem (med koblinger/vindu mot andre systemløsninger, slik som økonomi og epost) 7
8 I rapporten fra mulighetsstudiet i desember 2009 ble det valgt ut 2 case fra arbeidsprosesser knyttet til departementennes kjerneområder, nemlig statsrådsreise med taleskriving og utarbeidelse av stortingsmelding, henholdsvis fra LMD og HOD. Det har ikke kommet signaler fra noen kant om at prosjektet skal prioritere å bearbeide andre anvendelser enn der man allerede har gjordt et grunnleggende stykke arbeid. Derfor har prosjektet fortsatt i dette sporet, og kommet relativt langt i beskrivelser av både eksisterende og nye/ remodellerte arbeidsprosesser. Dette både for å vise praktiske eksempler fra departementenes hverdag, og for å sannsynliggjøre mulige effekter. 3 Nye løsninger bidra til bedre samhandling i departementsfellesskapet I tråd med prosjektets fokus har vi hatt 3 delprosjekter; Arbeidsprosesser og samhandling, Informasjonsdeling og gjenfinning, samt Verktøykasse og integrasjon. Denne inndelingen gjenspeiler seg i nedenstående figur. Jobb Smartere Beskrivelse av arbeidsprosesser med fokus på samhandling Produsere St.meld. Taleskriving / statsrådsreise Annet Samhandlingsrom Råd og utvalg Den digitale arbeidsflaten med ; Arbeidsmaler (til ulike prosesser) og Anvendelser Arkiv / Depsak ll Delingsteknologi, Sharepoint Kommunikasjon, Unified Comm., Communicator Søk (Fast), emnekart Annet Basis teknologi, Utviklingsverktøy Case I dette kapitlet tar vi for oss de konkret arbeidsprosess som er omtalt under punkt 2.2, statsrådsreise med taleskriving og utarbeidelse av stortingsmelding. Vi vil vise hvordan samhandlingsverktøy som Sharepoint vil kunne innebære betydelige forbedringer og effekter. Arbeidsprosesser i LMD knyttet til taleskriving og statsrådsreise er beskrevet og 8
9 remodellert med sikte på å oppnå bedre kvalitet og effektivitet. Ved hjelp av moderne hjelpeverktøy lages en arbeidsmal som kan gjenbrukes. Som andre anvendelser gjøres denne tilgjengelig på den digitale arbeidsflaten. Individuelle tilpasninger i forhold til virksomhet og arbeidsoppgaver muliggjøres ved det som benevnes som brukerens elektroniske skrivebord. I bunnen for de digitale samhandlingsprosessene ligger basis teknologi og utviklingsverktøy, tilpasset og integrert. For å kunne arbeide optimalt med samhandling, saksbehandling og informasjonshåndtering er det nødvendig å ha forståelse av at nytteverdi avhenger i vel så stor grad av kompetanseoppbygging, organisasjonsutvikling og arbeid med å strukturere og tilrettelegge informasjon, som teknologi. For å kunne si noe konkret om innhold i løsninger, kostnader for realisering, og mulige gevinster, har vi vært nødt til å nedlegge relativt mye arbeid i å remodellere arbeidsprosesser. Det har også vært nødvendig å foreta en mer detaljert kartlegging av behov knyttet til informasjonsdeling og gjenfinning og klargjøring av konsept og konsekvenser på dette området. 3.1 Nye arbeidsprosesser I rapporten fra mulighetsstudiet het det at vi hadde valgt ut områder som er i kjerneområdene for departementenes virksomhet, samtidig som områdene egner seg godt for nye samarbeidsmønstre. Dette dreier seg om prosessene knyttet til statsrådseise og taleskriving (i LMD) og prosessene for utarbeidelse av Stortingsmelding (i HOD). Det er dessuten et poeng at alle departementer utfører denne type oppgaver, rutinene kan være forskjellig, men mye vil også være likt. Det skal utvikles produksjonsmaler/ templates for brukeren slik at tilgangen til verktøy og effektivisering av prosessen, skal bli smidigere. Det tas sikte på utvikling i samarbeid og parallelle prosesser i stedet for sekvensiell produksjon (dvs at saken går gjennom en produksjonskjede fra saksbehandler til leder tilbake til saksbehandler, og deretter i en annen avdeling etter samme mønster). I dette prosjektet har man tatt utgangspunkt i beskrivelsene fra mulighetsstudiet av arbeidsflyt og kompleksitet knyttet til statsrådsreise og taleproduksjon i LMD. Arbeidsprosessene i HOD er også bearbeidet videre, men her velger vi å fokusere på LMD. Samhandling er nøkkelbegrep i denne sammenheng. Samhandlingsløsninger skal gi mulighet for mer effektiv og åpen saksfremstilling, der tradisjonelle arbeidsformer blir erstattet med større grad av samarbeid, informasjonsdeling og effektiv informasjonsinnhenting. Man har så remodellert arbeidsprosessene for reise og taleskriving med sikte på å forenkle produksjonen og sikre bedre kvalitet ved bruk av færre ressurser. Samhandlingsområder og deres behov for teknologistøtte er identifisert. Som vist i figuren nedenfor kan deler av arbeidsflyten gjennomføres ved hjelp av elektroniske arbeidsrom (rød sirkel), kommunikasjon kan forenkles (blå sirkel), det er grunnlag for videokonferansemøter 9
10 (mørk gul) og informasjonssøk kan forenkles (gul sirkel). Prosessene er her beskrevet med understøttelse av ny og moderne teknologi, slik som bruk av Sharepoint (som tilrettelegger samarbeidsrom for deling av dokumenter og informasjon, og med nødvendig integrasjon med Depsak), nye kommunikasjonsløsninger (som Unified Communication / Communicator), mv. Det utvikles produksjonsmaler og prosess-støtte for de ulike områdene/ anvendelsene som det å utarbeide en tale, og som blir tilgjengelig på den digitale arbeidsflaten. Informasjondeling og gjenfinning er et sentralt element i mange trinn i arbeidsprosessene. Løsninger på dette området forutsettes å være generiske, slik at de kan gjenbrukes, og de vil også ha stor generell nytteverdi. Mer fleksible arbidsordninger, som hjemmearbeid, muliggjør deltakelse i videomøter fra eget kontor, hjemme eller tjenestereise, med web-kamera og deling av dokumenter fra egen PC. Dette vil gi effekt i forhold til å redusere reisekostnader og positive miljøeffekter i forhold til å redusere skadelige CO2 utslipp. En forutsetning for oppbyggingen av arbeidsmalene, er at de enkelte departement skal kunne legge inn sine egne varianter av produksjonsprosessene. Forskjeller i saksbehandling ivaretas ved at arbeidsmaler og proses-støtte er fleksible mht antall aktører, definering av rekkefølge på når og hvordan aktuelle aktører skal inn i prosessen. Varsling og godkjenning skal kunne tilpasses det enkelte departements egenart og arbeidsmåte. Noen har enklere prosesser enn andre. Politisk ledelse gjør seg tilgjengelig i prosessene på forskjellig måte, og ut fra departementets preferanser. Denne friheten skal ivaretas når arbeidsmalene settes opp. Ulikheter som vanskeliggjør gjenbruk av gode løsninger og kompetansedeling bør likevel unngås så langt det er praktisk mulig. Det forutsettes at departementene ved å ta i bruk arbeidsmalene/ templates og de underliggende verktøy, tar sikte på å ta ut de effektiviseringsgevinster som ligger i en slik samordnet produksjonsprosess. Hensynet til en slik samordnet prosess bør imidlertid ikke hindre enkeltdepartementer - som selv besitter kompetanse, i å lage enkle løsninger og anvend- 10
11 elser. Man kan selvfølgelig i tillegg oppnå nytte og besparelser uten at det foreligger skredder-sydde løsninger med arbeidsmal. Vi har utarbeidet et kostnadsoverslag der gjennomføringskostnadene i 2011 er estimert til om lag 5,3 millioner kroner, tillagt usikkerhet 6,5 mill. Dette er kostnader som blant annet er knyttet til tilrettelegging av nye verktøy som Sharepoint til nyttige anvendelser og til utvikling av nye løsninger. Gjennomføringskostnader 2011; Kostnader Ut over 2012 Konsulentbistand: Tilrettelegging av Sharepoint 1,0 mill 1,0 mill 1,0 mill Informasjonsdeling og gjenfinning (pilot) 1,0 mill?? Utvikle nye generiske arbeidsprosesser 0,8 mill 0,5 mill 0,5 mill Verktøyintegrasjon 1,0 mill 1,0 mill Annet: Lisens Communicator 1,0 mill Prosjektledelse/-støtte i DSS 0,5 mill 0,5 mill 0,5 mill Kompetansebygging i DSS 1,0 mill 1,0 mill Sum 5,3 mill 4,0 mill 3,0 mill Tillagt usikkerhet 20% 6,5 mill 4,8 mill 3,6 mill Det er utarbeidet materiale fra dette forprosjektet om kostnader og mulige gevinster knyttet til nye arbeidsprosesser med bruk av samhandlings og søkeverktøy. Se for øvrig utdypende omtale i kap Informasjonsdeling og -gjenfinning Det er gjennomført en nærmere kartlegging av brukerbehov ut over det som er framlagt i tidligere rapport, nå i form av brukerintervjuer og workshops. Løsningskonseptet inneholder i det alt vesentlige det samme som er skissert i tidligere rapport, men er videre bearbeidet slik at det nå er modulaisert både både i forhold til hvordan søkeresultater kan presenteres og i forhold til trinnvis utvikling. Kartleggingen av behov, løsningskonsepter og mulig trinnvis utvikling er godt synliggjort i de utrykte vedleggene. Informasjonsdeling og gjenfinning er foreslått implementert slik at det integreres i arbeidsprosesser i de viktigste brukersystemene. De viktigste løsninger som tenkes trukket inn i en videreutviklingsprosess er primært departementenes intranett, saksbehandlingssystem/- arkivsystem, samhanddlingsverktøy og IDM (system for samordning av spesielt person og organisasjonsdata). Denne integrasjonen blir spesielt tydelig i verktøyet Sharepoint, der arbeidsflater som er aktuelle forskjellige steder i arbeidsprosesser er tilrettelagt ut fra behovet for å dele og å finne informasjon i denne konkrete sammenhengen. Søk/emnekart utgjør et lim mellom systemer ved at relevant informasjon fra andre system og sammenhenger mellom informasjonselementer i ulike system tilgjengeliggjøres i aktuell arbeidsflate. 11
12 Det er viktig å ikke undervurdere arbeidet som er nødvendig for å oppnå et godt resultat og god gevinstrealisering. Foreslått forprosjekt Det legges opp til en forsiktig start på satsingen vedrørende informasjonsdeling- og gjenfinning, bl.a. for å sikre forankring hos departementene for evt. videreføring. Et forprosjekt skal tydeliggjøre innhold og ulike ambisjonsnivå, eksempelvis ved utvikling av en pilotløsning/ demonstrator. Kostnaden for forprosjektet anslås til 1 mill. Dersom det vedtas å etablere en reell løsning vil kostnaden løst anslått kunne bli 5-10 mill., avhengig av ambisjonsnivå. I tillegg kommer departementenes kostnader til innføring og opplæring. Hovedvekt skal altså legges på forankring og prioritering, noe som krever kalendertid. Et halvt til ett år kan være en rimelig tidshorisont. Man bør samordne dette forprosjektet med aktiviteter som må gjøres med teknisk integrasjon av komponenter. Det vil kunne gi muligheter for en mer realistisk prototyp. 3.3 Verktøykasse / digitale arbeidsomgivelser Dette delprosjektet hadde følgende resultatmål; Identifisere/ anbefale verktøy og lisenser, sikre integrasjon i verktøyvalg, utarbeide kostnadsoverslag. I nedenstående tabell fremstilles et kostnadsbilde for anbefalte verktøy. Kostnadsbilde lisenser Produkt Pris pr stk Antall Pris total OfficeStd 2010 SNGL MVL Applikasjon Standard 2 146, SQLSvrStd 2008R2 SNGL MVL Tjener Standard 5 231,63 SharePointSvr 2010 SNGL MVL Tjener Standard , SQLSvrEnt 2008R2 SNGL MVL Proc Tjener Standard ,63 SQLSvrEnt 2008R2 SNGL MVL Tjener Standard ,38 OfficeCmmnctr 2007R2 SNGL MVL Applikasjon Standard 178, WinPro 7 SNGL Upgrd MVL OS Upgrade 1 089, OfficeCommsSvrStdCAL 2007R2 SNGL MVL UsrCAL Tjener Standard 180,13 OfficeCommsSvrStd 2007R2 SNGL MVL Tjener Standard 4 082,38 OfficeCommsSvrEnt 2007R2 SNGL MVL Tjener Standard ,63 WinSvrEnt 2008R2 SNGL MVL Tjener Standard , Totalpris Verktøyene kan for så vidt implementeres til bruk for departementene uavhengig av Jobb Smartere prosjektet, ut i fra en mulig prioritering fra departementene og avtale med DSS. Brukerlisenser for Sharepoint / Communicator er betalt. Office og Winpro 7 utgjør her til sammen ca 8,2 mill. 12
13 Valg av verktøy; Med utgangspunkt i foranstående tabell ligger verktøyanskaffelser og valg implisitt i de anbefalinger som prosjektet har foretatt; Verktøy Sharepoint 2010 Office 2010 Exchange 2010 Office Communication server 2010 WinPro 7 Websak fokus (Depsak ll) Best til Websak fokus Begrunnelse Som et rom for å dele dokumenter og informasjon For å muliggjøre samtidig redigering av dokumenter Etableres om kort tid Etableres om kort tid Av hensyn til sikkerhet, spesielt bærbare PC er Pilot etableres om kort tid Beslutning fattet om bruk Valg av disse verktøy og løsninger kan langt på vei synes avklart og avgjort før dette forprosjektet. Vi vil spesielt vise til de mangeårige investeringer som er foretatt i en Microsoftplattform. Etablering av en alternativ plattform ville være meget kostbar. Vi vil dessuten vise til at Sharepoint er løsningen leverandøren tilbyr for realisering av funksjonalitet rundt store dokumenter i forhold til Depsak ll -prosjektet, og vi vil vise til valgt telefoniløsning som er vel integrert med Communicator / Unified Communication. I gjennomføringsprosjektet kan det være aktuelt å videreutvikle demonstratoren ( dummyløsningen ) fra mulighetsstudiet som viser viktige elementer ved løsningene. Denne kan vise seg nyttig i forhold til å sikre integrasjon mellom verktøy og løsninger, finne gode løsninger for proses-støtte, samt å vise løsning for informasjonsdeling og gjenfinning. 3.4 Nye arbeidsformer krever ny kompetanse i departementene og i DSS For at nye arbeidsformer skal fungere på en tilfredsstillende måte, må brukerne føle seg trygge på at de mestrer både arbeidsprosesser og verktøy. Dette forutsetter kompetanseheving. Samhandlingsløsninger gir mulighet for mer effektiv og åpen saksfremstilling, der tradisjonelle arbeidsformer erstattes med større grad av samarbeid, informasjonsdeling og effektiv informasjonsinnhenting. Prosjektet skal ikke foreslå endringer som bryter med eksisterende myndighets- og beslutningsstruktur i departementene. Men innføring av nye samhandlingsløsninger innebærer organisasjonsutfordringer. Innføring av nye arbeidsformer vil strekke seg over tid. Departementene kan derfor lære av hverandre, som hensikten er med pilotering, mye kan være likt. Opplæringen i nye løsninger bør innrettes mot funksjonalitet, ikke mot teknologi og verktøy. Et utvalg brukere kan gjøres til ambassadører for nye arbeidsformer og verktøy, og disse må gis spesiell opplæring og trening på forhånd. DSS ønsker å bygge opp egen, ny kompetanse i forbindelse med innføring av slike samhandlingsløsninger i departementene. Det gjelder både tilretteleggingen teknologisk, herunder kompetanse i verktøy som lager maler for arbeidsprosesser, så vel som knyttet til 13
14 innførings- og implementeringsprosessene i departementene, Dette kan være aktuelle områder hvor DSS leverer nye tjenester til departementene, bl.a. innenfor områder som prosjektledelse og tilrettelegging av opplæring/kurs. DSS antyder at det kan være aktuelt med om lag 4 nye årsverk til ny kompetanse. Det bør avsettes 1 mill kroner i 2012 og noen år deretter til kompetansebygging for å håndtere nye utfordringer knyttet til Jobb Smartere. Dessuten kan det være aktuelt at deler av eksisterende bemanning og kompetanse dreies i retning av å dekke nye behov hos departementene. En plan for dette arbeidet bør utarbeides. DSS må prioritere kompetanse og ressurser på dette området fra starten av arbeidet. Departementene må også prioritere sine ressurser. 4 Gjennomføringsprosjekt Vårt bestemte inntrykk er at departementene, gjennom tilbakemeldinger og reaksjoner på presentasjoner for bl.a. Administrasjonsforum og IKT-lederforum, er svært positive til å ta i bruk samhandlingsløsninger. 4.1 Forutsetninger En sentral målsetting for et slikt gjennomføringsprosjekt må være at pilotdepartementene LMD og HOD, ved innflytting i R6, skal ha tatt i bruk nye samhandlingsløsninger. Og således bidra til at R6 kan fremstå som et eksempel for god bruk av ny, moderne teknologi innen offentlig sektor. Pilotdepartementene vil kunne oppnå effekter på noen områder allerede i Ny funksjonalitet før innflytting i R6 kan for eksempel være knyttet til : Arbeidsprosesser for statsrådsreise/taleskriving og St.melding, løsninger som Depsak ll, samt verktøy som Communicator og Sharepoint. Med oppstart tidlig i 2011 vil det være tilstrekkelig tid til å gi pilotdepartementene denne nye funksjonalitet i løsninger, verktøy og arbeidsprosesser koordinert med innflyttingen i R Plan Det foreligger ikke noe grunnlag for å utarbeide et planverk for et gjennomføringsprosjekt. Her er det flere viktige uavklarte faktorer, blant annet beslutninger om ambisjonsnivå og finansiering. En tenkt tidslinje for gjennomføringsprosjektet er illustrert i nedenstående figur. Figuren er ment som illustrasjon med sikte på å få frem noen sentrale momenter, for eksempel: 14
15 Tidslinje for etablering av samhandling en illustrasjon Exchange 2010 OCS Sharepoint 2010 Integ. SP Depsak Office 2010 Integ. InDep SP SP Min side Verktøy Søk inkl. plattform Søk inkl. SP Søk inkl. Depsak Søk på tvers Felles ontologi Info.søk. Arb.pros. UC i pilotenhete Kartlegg arb.pros. Arbeidsrompiloter Samhandlingsseminar Ny pros. for dok. red. Kartl. tverrdept. prosess Gjennomføringsprosjektet omfatter flere parallelle prosesser, og kan gjerne organiseres i samsvar med inndelingen i delprosjekter i forprosjektet. Man må ikke undervurdere betydningen av organisasjonsarbeidet i forbindelse med innføring og tilrettelegging av nye arbeidsprosesser og løsninger i departementene. Og dette krever tid og oppmerksomhet, både fra ledere og ansatte. Kompetanseutvikling/ opplæring kommer i tillegg som prioriterte områder. Vi ser for oss bruk av ambassadører i hvert departement, det vil si brukere som får en ekstra god opplæring og derfor kan bli en verdifull ressurs i innføringsarbeidet. Opplæringen av departementenes ansatte må være vinklet inn mot å beherske nye arbeidsprosesser og ny funksjonalitet i nye arbeidsverktøy, og ikke være teknologiorientert. Godt tilrettelagte, modulære kurs av til sammen inntil 2 dagers varighet kan være tilstrekkelig for vanlige brukere i departementene. Med utgangspunkt i departementenes fellestrekk vil de kunne gjenbruke mye i forhold rutinebeskrivelser, retningsliner og opplæringsopplegg. Utviklingen av nye samhandlingsløsninger kan dels gjøres sentralt og noe kan gjøres lokalt, bl.a. avhengig av krav til faglighet og kompetanse. Det forutsettes at DSS selv må kjøpe spisskompetanse på enkelt områder, samt prioritere noen nyansettelser. Hvor fort man skal gå frem er et tema for diskusjon. Ikke minst må man ta hensyn til departementenes modenhet og kapasitet i forhold til å ta nye løsninger i bruk. En plan bør omfatte et innføringsløp også for de øvrige departementer. Arbeidet med å utforme et mer detaljert planverk kan starte når det foreligger nødvendige avklaringer i forhold til finansiering, ambisjonsnivå, og forankring hos departementene. 15
16 5 Kostnadsoverslag Tabellen i vedlegg 1 gir en oversikt over kostnadsbildet for Jobb Smart, først og fremst for år 2011 og (Vedlegg 1 viser det samlede kostnadsbildet, herunder kostnadene vedrørende videokonferanse/multifunksjonskort. Når det gjelder videokonferanse/multifunksjonskort vises det til egen rapport). Omtalen nedenfor gjelder kun del 1 av rapporten, nemlig IKT/samhandling/nye arbeidsformer For 2011 utgjør dette gjennomføringskostnader på 5,3 mill. Avhengig av ambisjonsnivå for anskaffelse av nye verktøy, utgjør kostnadene for 2012 i størrelsesorden 15,2 mill. Når det er tillagt en sikkerhetsmargin på 20% anslås gjennomføringskostnadene i 2011 til 6,5 mill, mens kostnadsbildet i år 2012 da viser om lag 18,2 millioner kroner. År Gjennomføringskostnader som er direkte relatert til Jobb Smartere; Disse utgjør 5,3 mill (inkludert sikkerhetsmargin 6,5 mill), og omfatter følgende kostnader; Konsulentbistand knyttet til integrasjon av verktøy (1,0 mill), forprosjekt vedr. infosøk-og deling (1,0 mill), tilrettelegging av Sharepoint for å sikre ny funksjonalitet (1,0 mill), utvikling av nye generiske arbeidsprosesser (0,8 mill), opplæring/ tilrettelegge kurstilbud for departementene (1,0 mill). I tillegg kommer kostnader hos DSS knyttet til bruk av ekstern prosjektlederbistand (0,5 mill) og til kompetansebygging i DSS på kritiske fagområder (1,0 mill). År 2012; Kostnadsbilde Disse kostnader utgjør i størrelsesorden 15,2 mill kroner (inkludert sikkerhetsmargin 18,2 mill), avhengig av ambisjonsnivå for anskaffelse av nye verktøy samt videre arbeid med informasjonsdeling og gjenfinning. Kostnadene kan settes opp med fordeling på henholdsvis lokale og sentrale kostnader; Lokale kostnader Når det gjelder lokale kostnader er det generelt slik at departementene skal bekoste eget periferiutstyr (PC er og printere). Dette tas gjennom ordinær utskifting. Kostnadsestimat for utskifting er angitt i mulighetsstudium fra PC ene bør være utstyrt med kamera for å ha mulighet for personlige videokonferanser, og må ikke være eldre enn 4-5 år. I tillegg vil det være en kostnad knyttet til bistand for oppretting av Sharepoint/ tilrettelegging av design i hvert enkelt departement, tentativt i størrelsesorden kroner. Departementene må også dekke kostnader i forbindelse med organisasjonsutvikling og kompetansebygging, men kostnad her er vanskelig å anslå når ambisjonsnivå ikke er avklart. I år 2012 er det lagt inn 8,2 millioner i lisenser for Office 2010 og Winpro7. Dette er oppgraderinger som prinsipielt bekostes av departementene, og således er en lokal kostnad. Dette er kostnader som er uavhengig av Jobb Smartere prosjektet de kan utsettes og forventes å komme uansett på et senere tidspunkt. FAD må vurdere om dette er en kostnad som kan tas innenfor rammen for dette gjennomføringsprosjektet. 16
17 Sentrale kostnader; I 2012; Her ligger i alt 7,0 mill; 2,0 mil i infrastrukturlisenser for DSS, 1,0 mill for tilrettelegging av Sharepoint, 1,0 mill til verktøyintegrasjon, 0,5 mill til utvikling av nye generiske arbeidsprosesser (slik som Etatstyringssystem). I tillegg kommer 1,0 mill for tilrettelegging av kurstilbud rettet mot kompetansebygging i departementene, kostnader hos DSS knyttet til bruk av ekstern prosjektlederbistand (0,5 mill) og til kompetansebygging i DSS på kritiske fagområder (1,0 mill). Kostnaden knyttet til det praktiske oppgraderingsarbeidet i DSS kommer i tillegg. Det vises her bl.a. til erfaringer med oppgradering til Exchange 2010, som ble kostbart fordi man var tidlig ute og måtte kjøpe dyr kompetanse. I rammen for 2012 anbefales i tillegg å legge inn et beløp i størrelsesorden 5 millioner kroner for å oppnå økt effekt av store teknologiinvesteringer. Bedret utnyttelse er først og fremst knyttet til videre arbeid med informasjonsdeling og gjenfinning og videre tilrettelegging av Sharepoint som fellesløsninger. Dette forutsetter videreføring og klarsignal fra et anbefalt forprosjektet som gjennomføres i FAD må avgjøre om dette er en kostnad som kan tas innenfor rammen av dette gjennomføringsprosjektet. Som det fremgår av tabellen vil dette arbeidet også medføre endringer i årlige driftskostnader hos DSS, der anslagene utgjør henholdsvis 2 mill for år 2012 og mer enn 4 mill for senere år. 6 Effekter og gevinster DSS vil understreke at dette er en historisk mulighet til å få effekter og gevinster ut av de omfattende IKT-investeringene som er foretatt i nåværende departementsplattform. En stor andel av kostnadene vil komme uansett uavhengig av prosjektet Jobb Smartere, men da uten at det nødvendigvis vil være det samme fokus på å realisere effekter. Det er gjennomført relativt omfattende modellforsøk med beskrivelse og remodellering av arbeidsprosessen knyttet til taleskriving i LMD. Tidsanslagene gjelder både for kalendertid og for arbeidstid. Arbeidsprosessen slik den tilnærmet er i dag er fremstilt i regneark med estimerte timer for overføring og aktiviteter. I en annen modell er den optimaliserte modellen beskrevet, der man har ideelle samhandlings og søkeverktøy tilgjengelig. Det må selvfølgelig tas nødvendige forbehold om realisme og overførbarhet til andre prosesser og andre departementer. I LMD-caset viste resultatet en halvering av både kalendertid og arbeidstid. Det konkluderes derfor med at det er et betydelig potensial for å ta ut gevinster med nye verktøy. Informasjonsdeling og -gjenfinning; Det finnes flere internasjonale analysearbeider (se tidligere rapport/ mulighetsstudium) som tilsier en gjennomsnittlig tidsbruk på 25-30% av arbeidstiden til å finne informasjon. En upublisert kartlegging i en større norsk virksomhet bekrefter størrelsesorden. Arbeidet i forprosjektet bekrefter at departementene må regnes som informasjonsintensive virksomheter. 17
18 Selv små forbedringer i mulighetene for å finne riktig informasjon effektivt vil gi betydelige gevinster. Kvalitet på informasjon, spesielt innenfor knappe frister, er vel så viktig. Hovedområder for gevinstrealisering er følgende: Bedre kvalitet på informasjon generelt, og spesielt innenfor korte tidsfrister Redusert tidsbruk for å finne riktig informasjon generelt, og spesielt i prosesser med knappe frister Bedre utnyttelse av kompetanse En annen stor norsk virksomhet vurderer at investering i informasjonsdeling og gjenfinning gir tilbakebetaling av investeringen på mindre enn 1 år. De beregner en årlig gevinst på 8,5 millioner kroner pr. år pr ansatte med vesentlig mer forsiktig beregningsgrunnlag enn i analysearbeidene som det refereres til ovenfor. Den tette integrasjonen av søk i arbeidsprosesser og arbeidsflater, som det er angitt løsningskonsept for i forprosjektet, vil gjøre det enda lettere å realisere denne typen gevinster enn slik løsningen er lagt opp i vurderingen ovenfor. Virksomheten, som det vises til ovenfor vedr. tidsbruk, bruker disse målingene videre for å følge opp effekter. DSS vil følge med på dette arbeidet. Tilsvarende enkel måling kan eventuelt også gjøres i et departement. Erfaringsutveksling med Telenor ; DSS har avtalt å gjennomføre en workshop høsten 2010 med Telenor sitt WOW-prosjekt med sikte på utveksling av erfaringer. Telenor har over flere år foretatt en storstilt satsing for å få alle deres ansatte i 14 land over på en felles plattform. Dette er nå gjennomført, nå oppsummeres erfaringer. Telenor har en Microsoft-plattform, nå utvidet med nye verkstøy som Sharepoint, Communicator og Unfied Communications. Slik sett er det store likheter med ønsket løsning hos departementene. Telenor understreker at den menneskelige siden har vært tungt fokusert mye mer enn nye verktøy. Man ønsket at nye verktøy skulle føre til endret adferd og spesielt til endret mønster for samhandling. 7 Kritiske faktorer Vi vil avslutningsvis peke på noen faktorer som oppfattes å være kritiske i forhold til å oppnå ønsket resultat i et gjennomføringsprosjekt; Prosjektet bør håndteres som en samlet satsing / gjerne som et program Ambisjonsnivå og finansiering må avklares i tide 18
19 Det må sikres forankring hos i ledelsen i hvert departement, med; o Et innføringsløp i hvert departement o OU og HR, få disse områder tungt nok på banen Kompetanse/ ressurser må være tilgjengelig sentralt i DSS, når det gjelder; o Samhandlingsprosesser, prosjektledelse og implementering o Teknologisk kompetanse knyttet til verktøy/ integrasjon Samarbeid med parallelle løp i departementer, som for eksempel NHD, om erfaringsutveksling og eventuelt utvikling av nye løsninger. Vi håper og tror at det nå foreligger et tilfredsstillende grunnlag for å fatte beslutninger om iverksettelsen av et gjennomføringsprosjekt etter de hovedlinjer som er skissert i denne rapporten. 19
20 Forprosjektrapport Jobb Smartere i departementene R6 Del 2; Videokonferanse, multifunksjonskort og digitale skilt August
Programmandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering
Programmandat Versjon 1.5 28.05.2018 Program for administrativ forbedring og digitalisering Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av 13.10.2017 Programstyret Jan Thorsen 25.05.2018 Programstyret Jan Thorsen
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR 036-2016 PASIENTREISER UTEN REKVISISJON FREMTIDIG ORGANISERING ETTER INNFØRING AV NY LØSNING MINE PASIENTREISER Forslag
DetaljerBehandlet dato Behandlet av Utarbeidet av
Mandat Versjon 29.9.2017 Program for digitalisering av administrative tjenester Fase 1 Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av dd.mm.åå Programstyret 1 INNHOLD 1 Bakgrunn... 4 2 Strategiske mål for programmet...
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerFagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Videomøte
Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 1-2019 Videomøte 07.01.2019 Agenda 1. Godkjenning av referat 2. Orientering og tilbakemelding om møte 18.12.18 3. Siste versjon av initiativ.
DetaljerMandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor
Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og
DetaljerMandat. Regionalt program for Velferdsteknologi
Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter
DetaljerOmlegging av arkivarbeidet i departementsfellesskapet
Omlegging av arkivarbeidet i departementsfellesskapet Torill Tørlen Norsk arkivråds Høstseminar Smarte arkiver? 01.11.16 Bakgrunn for arbeidet i departementsfellesskapet Politiske føringer Pressemelding
DetaljerTiltaksplan digitalisering 2019
Tiltaksplan digitalisering 2019 Kommunene i Kongsbergregionen etablerte våren 2015 en felles strategi for sitt digitaliseringssamarbeid for perioden 2015 2018. SuksIT som er kommunenes felles digitaliseringsorgan
DetaljerAgenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest
Agenda Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon Hovedkonklusjoner og anbefalinger Kort svare på spørsmål Bakgrunn for forprosjektet Styret i Regionrådet Vest vedtok 30.08.2010 å
DetaljerSaksframlegg. Saksgang: Styret Sykehuspartner HF 11. november 2015 SAK NR TILTAK BEDRE LEVERANSER TJENESTEENDRINGER. Forslag til vedtak:
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Sykehuspartner HF 11. november 2015 SAK NR 065-2015 TILTAK BEDRE LEVERANSER TJENESTEENDRINGER Forslag til vedtak: Styret vedtar det fremlagt konsept for håndtering
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 SAK NR 028-2012 REGIONAL ANSKAFFELSE AV ØKONOMI- OG LOGISTIKKSYSTEM Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til at det gjennomføres
DetaljerAVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING
AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING 1. Bakgrunn Alle kommuner skal møte de samme lovpålagte oppgavene og ha interaksjon med de samme sektorer og aktører til tross for at utgangspunktet
DetaljerVedlegg 2 - illustrasjoner Sak 27/17 Samkjøring av digitaliseringsstrategien og veikartarbeidet. Steffen Sutorius Direktør Oslo,
Vedlegg 2 - illustrasjoner Sak 27/17 Samkjøring av digitaliseringsstrategien og veikartarbeidet Steffen Sutorius Direktør Oslo, 06.12.2017 Innhold Status prioriterte tiltak i digitaliseringsstrategien
DetaljerUniversitetet i Oslo Enhet for lederstøtte
Universitetet i Oslo Enhet for lederstøtte Notat Til: AMU Dato: 16. mai 2019 Orientering om BOTT 1.1 Bakgrunn, hva er BOTT? BOTT-samarbeidet har som formål å styrke de deltakende organisasjonenes evne
DetaljerStyret Sykehusinnkjøp HF 22.mars 2017
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Sykehusinnkjøp HF 22.mars 2017 SAK NR 023-2017 IKT driftsplattform for Sykehusinnkjøp HF Forslag til vedtak: 1. Styret tar saken til orientering 2. Styret ber
DetaljerKarl Georg Øhrn (e.f.) avdelingsdirektør Trond Risa seniorrådgiver
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/5029-20.2.2017 Rundskriv H-3/17 Fellesføring om effektivisering Vedlagt ligger rundskriv H-3/2017, som orienterer om og utdyper fellesføringen om effektivisering
DetaljerSeSAM-prosjektet. Status for fase 2 og plan for fase 3 utrulling
SeSAM-prosjektet Status for fase 2 og plan for fase 3 utrulling Brukerkontaktseminar, 23. oktober, 2014 Fra IKT-strategiplanen: Mål: OKF skal oppnå effektivisering av arbeidsoppgaver og kvalitet i tjenesteproduksjonen
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015
SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate
DetaljerVedlegg 4 til styresak Program for standardisering og IKT-infrastrukturmodernisering (STIM)
Vedlegg 4 til styresak 091-2018 Program for standardisering og IKT-infrastrukturmodernisering (STIM) Hovedprosjekt Telekommunikasjon Utbygging telekommunikasjonsplattform (Oslo Universitetssykehus HF og
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 17. mars 2011
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. mars 2011 SAK NR 011-2011 MILJØ- OG KLIMATILTAK I SPESIALISTHELSETJENESTEN - SLUTTRAPPORT FRA NASJONALT SAMARBEIDSPROSJEKT Forslag til
DetaljerKlimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011
Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011 DIFI 13. september 2011 1 Miljøledelse (def. i ISO 14001) Den delen av organisasjonens styringssystem som benyttes til å utarbeide og iverksette dens
DetaljerMANDAT A13 HELHETLIG KVALITETSSYSTEM
MANDAT A13 HELHETLIG KVALITETSSYSTEM 1 Innhold 1. Innledning...4 1.1. Bakgrunn...4 1.1.1. Administrative arbeidsgrupper...4 1.2. Mål for de administrative arbeidsgruppene i hovedprosjektet...4 1.2.1. Prioritering
DetaljerIKT-STRATEGI
IKT-STRATEGI 2017-2020 Sak 232/2017. Vedtatt i fylkesrådet juni 2017. Foto: crestock Med IKT blir framtida enklere! Dette er en kort, konsis og fremtidsrettet IKT-strategi. Den skal gjøre en reell forskjell
DetaljerKONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester
KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september.
DetaljerKundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016
*Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen
DetaljerStyret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10
Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport
DetaljerNotat: Alternativ kostnadsberegning for IKT-samarbeid Mai 2012
Notat: Alternativ kostnadsberegning for IKT-samarbeid Mai 2012 Utarbeidet av: EVRY Consulting Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 ENDRINGER... 3 2.1 ENDRING 1: ETT DATAROM... 3 2.2 ENDRING 2: INGEN
DetaljerRETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING
RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste
DetaljerFelles kvalitetssystem for universitetsmuseenes samlingsforvaltning
Felles kvalitetssystem for universitetsmuseenes samlingsforvaltning Bakgrunn Universitetsmuseene har gjennom MUSIT-samarbeidet gjennomført en virksomhetsanalyse av museenes arbeidsprosesser, i hovedsak
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen
Vedlegg 8A Hva er Felles grunnmur Formålet med Felles grunnmur for digitale tjenester er å legge til rette for enkel og sikker samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå. Sammenfallende behov
DetaljerFagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Lillestrøm
Fagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 3-2019 06.03.2019 Lillestrøm Administrasjon, ledelse og kontorstøtte MA1 Det er etablert en felles systemportefølje som løser tverrgående administrative
DetaljerØkt digitalisering i kommunal sektor
Økt digitalisering i kommunal sektor Ordning for finansiering av felles digitaliseringsprosjekter for kommuner og fylkeskommuner PRINSIPPNOTAT Dette dokumentet beskriver prinsipper for finansiering og
DetaljerSaksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 630 &37 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 630 &37 Arkivsaksnr.: 14/796-19 Dato: 4.11.14 DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DRAMMEN KOMMUNE â INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET/BYSTYRET Rådmannens forslag
DetaljerOrientering om etablering av program Mobil digital klinisk arbeidsflyt (MoDI)
Møtedato: 4. oktober 2018 Arkiv nr. Saksbehandler Dato 2018/305-6 Eva K. Lyshoel, tlf. 97738702 Tromsø, 27.september 2018 Styresak 053-2018 Orientering om etablering av program Mobil digital klinisk arbeidsflyt
DetaljerStrategi for Pasientreiser HF
Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF 1 Innhold side 1 Pasientens helsetjeneste 3 2 Overordnede føringer 4 2. 1 Stortingsmeldinger 4 2.2 Eiernes strategier 4 2.3 Pasientreiser HF sitt samfunnsoppdrag
DetaljerStyresak. Styresak 031/04 B Styremøte
Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skrevet: 17.03.2004 Saksbehandler: Vedrørende: Åsmund Norheim Nasjonal Styresak 031/04 B Styremøte 26.03.2004 Administrerende direktørs anbefalinger/konklusjon
DetaljerSAMMENDRAG AV PROSJEKTSTATUS
SAMMENDRAG AV PROSJEKTSTATUS Prosjekt/ program 1. FAKT-programmet (programrapport) Avgrensing og innhold Eksterne avhengigheter 1.1. FAKT Migrering 1.2. FAKT 1.3. FAKT Sentralt kjøremiljø 1.4. FAKT Helhetlig
DetaljerOslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 SAK NR 029-2010 ETABLERING AV FELLESTJENESTER FOR ØKONOMI/REGNSKAP I SYKEHUSPARTNER Forslag til vedtak: 1. Styret viser til vedtatt
Detaljerfor prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen
Prosjektbegrunnelse for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen Denne fylles ut ved behandling Prosjektnummer: Saksnummer: Versjon 1.0 11.11.2015 Behandlet
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato:
SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 22.04.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: a) Skates styringssystem for prioritering
DetaljerLync-prosjektet i HiNT
Bakgrunn Behov for samhandling blant forskerne Administrativ samhandling Deling av dokument Personlig videokonferanse Integrere ulike kommunikasjonskanaler Telefoni: Proprietært og kostbart Samarbeidspartnere:
DetaljerSaksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/02314-004 Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK INNSTILLING TIL: Formannskapet/Bystyret Administrasjonens
DetaljerHøringsuttalelse til høring om innføring av standardformat for det europeiske egenerklæringsskjemaet (ESPD)
Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 17/3857-1 17/00174 31.10.2017 Høringsuttalelse til høring om innføring av standardformat for det europeiske egenerklæringsskjemaet (ESPD) Ansvarlig
DetaljerMandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn
Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn INNHOLD 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN... 1 1.1. Politiske målsetninger som berører Altinn... 1 2. LANGSIKTIG STRATEGI FOR ALTINN... 2 2.1. Mål og føringer...
DetaljerETABLERING AV FELLES TJENESTESENTER
OPPSUMMERENDE PUNKTER FRA RAPPORT OM ETABLERING AV FELLES TJENESTESENTER Juni 2016 PLANEN FOR ETABLERING AV TJENESTESENTER ER LEVERT TIL STATSRÅDEN I februar fikk NHN oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerMøtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser
Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen
DetaljerAnbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet
Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet
DetaljerA3 Virksomhetsstyring, økonomi og eierskap / A3.16 Helhetlig virksomhetsstyring A Kontinuerlig forbedring inkludert gevinstrealisering
Mandat for initiativ Tilhører prosjekt: A3 Virksomhetsstyring, økonomi og eierskap / A3.16 Helhetlig virksomhetsstyring Navn på initiativ: A3.16.7 Kontinuerlig forbedring inkludert gevinstrealisering Leder
DetaljerNytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1
Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1 Agenda Anskaffelse av et felles skoleadministrativt system (SAS) Bakgrunn Forstudie Gjennomført arbeid Funn Analyserte alternativer Anbefaling Veien videre
DetaljerFelles. Telefonistrategi
Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5
DetaljerOslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 18. juni.2009 Dato møte: 25. juni 2009 Saksbehandler: Administrerende direktør Vedlegg: Oppfølgingen av styresak 20/2009 SAK 103/2009 STATUS IKT I OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS
DetaljerSaksframlegg Referanse
Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 22/01/15 SAK NR 08-2015 Gjennomføringsfase prosjekt Oppgjørskontroll Forslag til vedtak: 1. Styret slutter
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato:
SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 23.09.2015 Sak 18-2015 Beslutningssak Prosjekt Målbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor, leveranse 3: Skisse til strategi og handlingsplan Historikk/bakgrunn
DetaljerStrategi for Pasientreiser HF
Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF Revisjoner: Dato Versjon Beskrivelse 10.3.2017 0.8 Orientering i styret til Pasientreiser ANS 24.4.2017 1.0 Dokument behandlet i styret til Pasientreiser HF Side
DetaljerSamarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling
Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig
DetaljerREFERAT. Møte i Styringsgruppen Sogn Lokalmedisinske Senter (Sogn LMS)
REFERAT Møte i Styringsgruppen Sogn Lokalmedisinske Senter (Sogn LMS) Møtedato 11.februar 2013 Sted: Lærdal Rådhus Deltakere: Norunn Haugen (Aurland Kommune), John Olaf Røhme (Luster Kommune), Jostein
Detaljer3-1 Digitaliseringsstrategi
3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for
DetaljerProsjektmandat. IT i nye Moss kommune. Delprosjektleder: Skal rekrutteres. Planlagt startdato: Planlagt sluttdato:
IT i nye Moss kommune Delprosjektleder: Skal rekrutteres Planlagt startdato: 01.03.2018 Planlagt sluttdato: 30.06.2020 Arkivreferanse: 1. BAKGRUNN 8.juni 2016 vedtok Stortinget ny kommunestruktur. Moss
DetaljerFØRSTE UTKAST TIL SJEKKLISTE FOR KOMMUNER
FØRSTE UTKAST TIL SJEKKLISTE FOR KOMMUNER Konsekvenser av å endre kommunenummer April 2017 Forbehold: Dette er en delleveranse for en pågående utredning. Flere områder er ikke ferdig utredet, og det tas
DetaljerGode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS
Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene Strategiplan Pasientreiser ANS 2011-2013 Pasientreiser ANS har i 2010 videreutviklet sin rolle som en nasjonal
DetaljerProgrambeskrivelse. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering
Programbeskrivelse Versjon 1.5 28.05.2018 Program for administrativ forbedring og digitalisering Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av 12.02.2018 Programstyret Jan Thorsen 25.05.2018 Programstyret
DetaljerVEDLEGG 1 TERTIALRAPPORT DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet-
Digital fornying VEDLEGG 1 TERTIALRAPPORT 1-2013 DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet- 1. Program Digital fornying Helse Sør-Øst RHF har etablert programmet Digital fornying, som skal
DetaljerOrientering om anskaffelsesplan 2019
Sak 20/2019 Saksfremlegg til styret i Sykehusinnkjøp Orientering om anskaffelsesplan 2019 Møtedato: 21.3.2019 Tidligere behandlet i styret/saksnr. Type sak (orienteringssak, diskusjonssak, beslutningssak,
DetaljerHva er et miljøledelsessystem?
Hva er et miljøledelsessystem? o Integrert rutiner i styringssystemene for å sikre o Oversikt over virksomhetens miljøbelastning/risiko o Lovlig drift o Mer miljøeffektivitet (dvs. mindre miljøbelastning
DetaljerProsjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet
Prosjektmandat Hovedprosjekt Informasjonssikkerhet Side 2 av 6 Innhold 1 Innledning...3 2 Mål og rammer...3 2.1 Mål... 3 2.2 Rammer... 4 3 Omfang og avgrensning...4 4 Organisering...4 5 Beslutningspunkter
DetaljerProsjekt Kompetanseregionen Sluttrapport. Prosjektmandat. Digitale løsninger i oppvekstsektoren
Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport Prosjektmandat Digitale løsninger i oppvekstsektoren 01.11.2016 0 1 Innledning/bakgrunn Kommunene i Kongsbergregionen vedtok våren 2015 regional digitaliseringsstrategi
DetaljerUtkast til nasjonal strategi for metadata
Utkast til nasjonal strategi for metadata Standardiseringsrådets møte 14.09.2011 sak 6 (diskusjonssak) Steinar Skagemo, rådgiver Difi/STI Hva er metadata? 159 367 510 Yrkesgruppe Gjennomsnittsinntekt pr.
DetaljerRisikoer og tiltaksarbeid i Sykehusinnkjøp HF 2018
Sak 84/2018 Saksfremlegg til styret i Sykehusinnkjøp Risikoer og tiltaksarbeid i Sykehusinnkjøp HF 2018 Møtedato: 6. desember 2018 Tidligere behandlet i styret/saksnr. 085-2017 033-2018 045-2018 Type sak
DetaljerVedlegg: Illustrasjoner Sak 2-18 Samkjøring av Difis tverrgående digitaliseringsstrategi og Skates veikartarbeid
Vedlegg: Illustrasjoner Sak 2-18 Samkjøring av Difis tverrgående digitaliseringsstrategi og Skates veikartarbeid Steffen Sutorius Direktør Oslo, 21.3.2018 Regjeringens planlagte strategi og Difis tverrgående
DetaljerOverordnet prosjektplan:
Overordnet prosjektplan: Ny organisering av Statens vegvesen Vedtatt av etatsledermøtet (ELM) 28. mai 2008 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn for prosjektet... 4 1.2 Prosjektnavn... 4
DetaljerETABLERING AV SENTRALT TJENESTESENTER HOS NORSK HELSENETT
ETABLERING AV SENTRALT TJENESTESENTER HOS NORSK HELSENETT Prosjektmandat 26.02.2016 Norsk Helsenett SF 2 DOKUMENTINFORMASJON Saksnummer i 360: DATO VERSJON UTARBEIDET AV: GODKJENT AV: 26.02.16 1.0 Norsk
DetaljerProgram for digitale anskaffelser
Program for digitale anskaffelser Gevinster og gevinstrealisering ved digitalisering hva forventes? 26. april 2018 Gunnar Wessel Thomassen Programleder Fagdirektør, Difi - ANS Hva er en gevinst og for
DetaljerStatlig IKT-politikk en oversikt. Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning
Statlig IKT-politikk en oversikt Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning 16.08.2018 Dagens tema Digital agenda Digitaliseringsrundskrivet Skate Difis tverrgående digitaliseringsstrategi
DetaljerOppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling
Handlingsplan for oppfølging av internrevisjonens anbefalinger i rapport om Revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og. Tiltak nr i rapport 1/2013 Internrevisjonens
DetaljerRAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune
RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for
DetaljerKartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark. Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879
Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879 Innhold Innledning Gjennomgang av UiTs satsningsområder for miljøledelse, opp
DetaljerRevisjonsrapport analyse av manglende avtalelojalitet ved kjøp av behandlingshjelpemidler
Sak 90-2017 Saksfremlegg til styret i Sykehusinnkjøp Revisjonsrapport analyse av manglende avtalelojalitet ved kjøp av behandlingshjelpemidler Møtedato: Tidligere behandlet i styret/saksnr. Type sak (orienteringssak,
DetaljerGode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS
Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene Strategiplan Pasientreiser ANS 2011-2013 Pasientreiser ANS har i 2010 videreutviklet sin rolle som en nasjonal
DetaljerProsjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen
Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6
DetaljerArkitektur og standardisering
Prosjektmandat Hovedprosjekt Arkitektur og standardisering 2016-2018 Vedtatt i rådmannsutvalget 30.10.15 (Satsningsområde 6 i Regional Digitaliseringsstrategi for 2015-2018) Prosjektmandat Hovedprosjekt
DetaljerKommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt
Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut
DetaljerLeveransemal/-skjema delprosjekt
Nye Lindesnes Leveransemal/-skjema delprosjekt Delprosjekt Servicetjenester Arbeidsgruppe Politisk sekretariat [Denne fylles ut ved behandling.] Prosjektnummer: Saksnummer: Behandlet dato: Behandlet av
DetaljerHvordan bygge en ny kommune -Erfaringer med å jobbe med kommunesammenslåing som prosjekt i ulike faser
Hvordan bygge en ny kommune -Erfaringer med å jobbe med kommunesammenslåing som prosjekt i ulike faser Det handler først og fremst om mennesker Styringsnivåer Politisk ledelse Mandat Rammebetingelser
DetaljerVurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor
Dato: 31. mai 2011 FORUTV /11 Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor MAHO BYST-1210-200804170-37 Forretningsutvalget vedtok 01.02.11 følgende som punkt 6 i sak 33-11 Papirløse møter
DetaljerUniversitetet i Oslo Prosjektmandat for IT-drift prosjektet
Fylles ut ved beslutning om konseptfase for prosjekt (beslutningspunkt 1) Behandlet dato: Behandlet av (ansvarlig linjeleder): Utarbeidet av: Programstyret Beslutning: Prosjektets mandat godkjent Bemanning
DetaljerUtvalgssak Møtedato Formannskapet 21/ Kommunestyret 31/
TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2019/483-1 Saksbeh.: Rune Engehult Dato: 06.03.2019 Saksfremlegg SAKSFRAMLEGG Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 21/19 19.03.2019 Kommunestyret 31/19 28.03.2019 Rådmannens
DetaljerPORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no
PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter
DetaljerSaksgang: Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 31/10/2016
Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 31/10/2016 SAK NR 54-2016 Samlet risikovurdering for pasientreiseområdet 2016 Forslag til vedtak: 1.
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Sentral stab og støtte Kommunestyrets vedtak Digitaliseringsstrategi 2018-2020 Innhold Vår digitale visjon... 2 Innledning... 3 Digital tjenesteproduksjon... 4 Fem målområder... 5 1. Brukeren i sentrum...
DetaljerSTRATEGISK IKT-KOMPETANSE FOR TOPPLEDERE. Informasjon til departementene
STRATEGISK IKT-KOMPETANSE FOR TOPPLEDERE Informasjon til departementene Til departementsråden Difi har satt i gang et kompetansetiltak i strategisk IKT-kompetanse for toppledere. Målgruppen er departementsrådens
DetaljerMANDAT. A12 NYE ARBEIDSFORMER Nytt hovedkontor, midlertidig lokalisering, nye arbeidsformer og digitalisering
MANDAT A12 NYE ARBEIDSFORMER Nytt hovedkontor, midlertidig lokalisering, nye arbeidsformer og digitalisering 1 9 Innhold 1. Innledning...4 1.1. Bakgrunn...4 1.1.1. Administrative arbeidsgrupper...4 1.2.
DetaljerAVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE SAMORDNET REGIONAL DIGITALISERING
amordnet regional digitalisering AVTALE KNYTTET TIL AMARBEID VEDRØRENDE AMORDNET REGIONAL DIGITALIERING Mellom Askøy kommune, Bergen kommune, Fjell kommune, Fusa kommune, Lindås kommune, Meland kommune,
DetaljerUniversell utforming som regional utfordring - Pilotfylker
Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker Tiltak K1. 2 i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Norge universelt utformet 2025 Nasjonal prosjektbeskrivelse
DetaljerKompetanseløft Trøndelag. DiguT v/ Eirin Folde
Kompetanseløft Trøndelag DiguT v/ Eirin Folde Felleskonferanse 14.2-2019 Hvor står vi og hvor skal vi gå? Kompetanse egner seg ikke for langtidslagring, men øker i verdi og bidrar til verdiskapning gjennom
DetaljerAdministrasjon og data
Administrasjon og data Felles satsinger i regi av BOTT hvilke og hvorfor Digitaliseringskonferansen for høyere utdanning og forskning v/ universitetsdirektør Kjell Bernstrøm 4. juni 2019 Digitalisering
DetaljerSamhandlingsstrategi for digitalisering i Trøndelag Digital utvikling for kommunene i Trøndelag
Digital utvikling for kommunene i Trøndelag 2018-2021 Samhandlingsstrategi April 2018 1 1 Innledning Gjennom arbeidet i Digitaliseringsutvalg Trøndelag (DiguT) har en over tid sett behovet for kommunene
DetaljerSaksgang: Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 31/10/2016
Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 31/10/2016 SAK NR 53-2016 Halvårlig risikovurdering, Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS per
Detaljer