Årsmelding 2013 Osloveien 1, 1430 Ås. Telefon

Transkript

1 Årsmelding 2013

2 Forsidefoto: Fagturer og markdager er viktige arenaer for kunnskapsdeling i Norsk Landbruksrådgiving. Her er det Romerikesbønder på fagtur til Hedmarken for å få nye impulser og inspirasjon. Rune Myrseth (t.h.) på Fokhol Gård i Stange orienterer om drifta. (Foto: Åsmund Langeland) De fleste bildene i denne årsmeldingen er tatt av medarbeidere i Norsk Landbruksrådgiving. Takk til alle som har bidratt. Redaktør: Jan Ferstad Layout: Kristian Gurvin Trykk: PJ Trykk Styrets beretning Norsk Landbruksrådgivings visjon er: «Kompetanse for framtida». Kjerneverdiene er: utviklende, uavhengig og nær. Vår virksomhetside er at vi skal inspirere, utvikle, innhente, samordne og formidle kunnskap og ideer i et landsdekkende rådgivingsnett til beste for medlemmene. Vi skal også arbeide for helhetlig rådgiving og gode rammebetingelser. Hovedfokus for styret i Norsk Landbruksrådgiving i 2013 har vært å legge forholdene til rette for å bygge opp kompetanse. Framtidas rådgivingsorganisasjon som skal bidra til å løse utfordringene i norsk landbruk må ha den kompetansen medlemmene trenger og etterspør. Organisasjon Organisering av rådgivingen i lokale, regionale og landsdekkende enheter har vært debattert i I strategiplanen har styret uttrykt et mål om at antallet rådgivingsenheten skal reduseres. I 2013 er antallet redusert med to fra 41 til 39, i og med at NLR Nord-Salten er nedlagt og at Rennesøy Forsøksring Veksthusrådgiving er gått inn i NLR Rogaland (oversikt finnes på side 8). Styret har brukt mye tid på å diskutere hvordan organisasjonen skal være framover. Vi er tydelige på at vi ønsker å bygge en organisasjon for framtida. For å hente inspirasjon har styret vært i Finland og sett på hvordan finnene har organisert sin rådgivingsvirksomhet. Denne debatten fikk en ekstra puff ved jordbruksoppgjøret siden avtalepartene stilte spørsmål om vår struktur er hensiktsmessig for å løse våre oppgaver, og har bedt NLR om å rapportere om våre tanker om organisering innen 15. februar Styret har derfor nedsatt et strukturutvalg med representanter fra styreledere, daglige ledere, ordfører og styret i NLR og administrasjonen. Disse skal forberede og innlede til en diskusjon på årsmøtet i Ved forrige årsskifte var en utredningsgruppe i gang for å vurdere samarbeid og sammenslåing mellom NLR og LHMS. Denne gruppa avga sin rapport i januar 2013, uten at det var noen enstemmig konklusjon på saken. I februar var det et møte mellom faglaga i landbruket og styrelederne i LHMS og NLR der det ble enighet om at det skulle arbeides videre med full sammenslåing i henhold til et av alternativene i utredningen. I dette alternativet er det sagt at alle ansatte i LHMS i starten blir sentralt tilsatt i NLR, og at det skal settes i gang en intern prosess for å klargjøre hvordan den nye organisasjonen skal utvikles. I protokollen fra jordbruksavtalen ble det bestemt at avsetningen til HMS-tiltak i landbruket videreføres med 14 millioner kr i 2014, men at midlene overføres til Norsk Landbruksrådgiving og øremerkes HMS-arbeid i landbruket. I tillegg ble det avsatt 1 million kroner til å dekke kostnader i forbindelse med sammenslåing av LHMS og NLR. I felles styremøte i august ble det enighet om at administrasjonen i LHMS skal samlokaliseres med NLR sekretariatet på Ås, og at de lokalt/regionalt ansatte i LHMS skal ansettes i de lokale rådgivingsenhetene. Administrasjonen har i etterkant fått ansvar for å iverksette interne prosesser for å forberede denne virksomhetsoverdragelsen. Kompetanse Styret er opptatt av at kunnskapen skal flyte fritt i organisasjonen, og at den skal nå ut til alle medlemmer. Vi er til for å dekke et kompetansebehov hos medlemmene, der kunnskapen skal være tilpasset den enkeltes behov. Stor faglig kompetanse hos våre rådgivere er avgjørende for å lykkes. Det største kompetanseløftet for organisasjonen er Kursuka i november hvor flesteparten av rådgiverne samles til faglig oppdatering og sosialt samvær. For styret er deltagelse på Kursuka viktig for å ta inn signaler fra rådgivingsenhetene. Styret ønsker å styrke kompetansen i Sekretariatet slik at vi kan få bedre fellesfunksjoner for rådgivingsenhetene. Norsk Landbruksrådgiving har et landsdekkende tilbud om rådgiving innen økologisk plante- og husdyrproduksjon. Gjennom Økologisk Veiledningsprosjekt tilbyr vi rådgiving før, under og etter omlegging til økologisk produksjon. Norsk Landbruksrådgiving bidrar til å øke kompetansen om og utbredelsen av økologisk landbruk. Dårlig rekruttering til høyere landbruksutdannelse er en utfordring for Norsk Landbruksrådgiving. Det utdannes ikke nok kandidater med den profilen vi etterspør. Det er viktig at kan gi våre nytilsatte en god basisopplæring for oppgaven som rådgivere. Andre kull på Rådgiverskolen ble uteksaminert høsten 2013, og et nytt kull er godt i gang. Det er også viktig at vi kan endre vår kompetanse i henhold til det som etterspørres. 2 Styrets beretning Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2013

3 Økonomi Norsk Landbruksrådgiving fikk ved jordbruksoppgjøret i 2013 økt sitt tilskudd kraftig, fra 52 millioner kroner til 82,5 millioner kroner. I denne store økningen ligger det både økt tilskudd til eksisterende oppgaver og nye oppgaver som skal løses i 2014 og framover. Norsk Landbruksrådgiving tolker dette som en tillitserklæring til vårt arbeid, og at avtalepartene ser på oss som en viktig og uavhengig kompetanseutvikler og -formidler. Siden resultatet fra jordbruksavtalen ble klart har det blitt lagt ned mye ressurser på å planlegge hvordan disse økte ressursene kan brukes på best mulig måte i Selv om resultatene ligger i framtida, vil vi likevel si litt om det arbeidet som er gjort. Til eksisterende oppgaver vil det bli mer midler til agronomi og til utvikling av rådgivingen på grøntsektoren. Denne økningen gir oss en god anledning til både å styrke overføringene til enhetene samt å bygge opp et mer robust sentralledd. Styret vil i stor grad styre de økte midlene mot aktivitet framfor en flat tildeling. Rammetilskuddet vil bli lønns- og pris kompensert, og fordelt etter samme kriterier som i dag (medlemstall, personalkostnader, reisekostnader). Styret vedtok i 2012 et særtilskudd til de enhetene som bruker mye ressurser på forsøksvirksomhet og publisering av forsøksresultater på felles database. I 2013 har vi vedtatt å doble dette tilskuddet gjennom å øke summen til feltforsøk og innføre ekstra tilskudd til markdager og fagdager. Til byggteknisk planlegging er bevilgningen en videreføring av nedtrappingsplanen, mens maskinteknisk rådgiving har fått økt sin bevilgning. Bevilgningen til økologisk rådgiving er en videreføring av de tidligere utviklingsmidlene som NLR og rådgivingsenhetene tidligere har søkt om prosjektmidler til. Kommunikasjon Norsk Landbruksrådgiving har i 2013 vært synlig i ulike media. Vi har prioritert kontakten med faglaga, andre organisasjoner i landbruket og statlige myndigheter som Landbruks- og matdepartementet og Statens Landbruksforvaltning. Organisasjonen og vårt arbeid blir lagt merke til av avtalepartene og samarbeidspartnere. Vi blir i større grad enn Styret i Norsk Landbruksrådgiving har i 2013 bestått av (fra venstre) Hans Kristian Raanaas, Oddbjørg Gikling-Bjørnå (1. vara), Erik Belbo (nestleder), Bjørn Mathisen (leder), Anna Stangeland, Ragnhild Renna (ansattvalgt) og Tove B. B. Hoppestad. (Foto: Tone Budde Erichsen) tidligere tatt med på ulike møtearenaer og vi blir oftere referert av andre. Satsingen på informasjon har vært vellykket, og det genererer mer arbeid og ønske om videre arbeid. Norsk Landbruksrådgiving har i løpet av året tatt opp samordning av rådgiving i styret i Norsk Landbrukssamvirke. Vi mener at tiden er rett for å se på oppbygging av kompetansesentre der flere organisasjoner kan samles under samme tak. Annet Styret er ansvarlig for at organisasjonen drives forsvarlig, og skal påse at lover og forskrifter overholdes. I samsvar med regnskapslovens 3-3, bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelse av regnskapet. Styret mener at organisasjonen har en sunn økonomi og er godt rustet til å ta tak i de oppgaver som er tillagt organisasjonen. Arbeidsmiljøet i organisasjonen anses som godt. Vi benytter en bedriftshelsetjeneste, og det er gjennomført arbeidshelseundersøkelser blant de ansatte. Det pekes ikke på spesielle problemer. Totalt sykefravær har vært 303 dager som utgjør 9,0 prosent. Av dette utgjør ett langtidsfravær 6,3 prosent. Kravet til likestilling er ivaretatt. Sekretariatet inkludert fagkoordinatorene hadde i slutten av 2013 en bemanning på 17 personer, 8 kvinner og 9 menn. Virksomheten har ingen aktivitet som kan medføre risiko for det ytre miljøet. 26. januar 2014 For styret i Norsk Landbruksrådgiving Bjørn Mathisen (leder) Erik Belbo Anna Stangeland Tove B. B. Hoppestad Hans Kr. Raanaas Ragnhild Renna Årsmelding 2013 Norsk Landbruksrådgiving Styrets beretning 3

4 Styret i Norsk Landbruksrådgiving dro i juni på tredagers studietur til rådgivingsorganisasjoner i finsk landbruk. Målet var å få inspirasjon og informasjon om organisering og arbeidsmetoder i landbruksrådgivinga i et land som det er naturlig å sammenligne seg med. Programmet omfattet også besøk på gårder og landbruksskoler. Her er det presentasjon av landbruksutdanningen ved Yrkesakademin i Österbotten, Vasa. (Foto: Tone Budde Erichsen) Styret og styrearbeid Styret i Norsk Landbruksrådgiving har i 2013 bestått av: Bjørn Mathisen (leder), Borkenes i Troms Erik Belbo (nestleder), Snåsa i Nord-Trøndelag Anna Stangeland, Hå i Rogaland Tove B. B. Hoppestad, Skien i Telemark Hans Kristian Raanaas, Frogn i Akershus Ragnhild Renna (ansattvalgt representant), Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Oddveig Gikling-Bjørnå (1. vara), Sunndal i Møre og Romsdal Styremøter Styret har avholdt sju fysiske møter og ett telefonmøte i Viktige saker har vært: Organisasjonsutvikling Økonomistyring Prosess for sammenslåing av LHMS og NLR Organisering av rådgivingen i NLR Rådgivingsenhetene, støtte til ulike prosesser og tiltak Fagkoordinatorer og fagutvalg, rapportering og planer Styrking av kompetansen i rådgivingsenhetene Styremøtet i juni ble kombinert med en tredagers studietur til Finland og besøk både hos finlandssvenske og finske rådgivingsorganisasjoner i Helsinki og Østerbotten (Vasa-området). I programmet inngikk det også gårdsbesøk og besøk på landbruksskoler. Årsmøtet 2013 NLR hadde sitt årsmøte på Quality Airport Hotel Gardermoen 18. og 19. mars. I tillegg til ordinære årsmøtesaker som årsberetning, regnskap, budsjett og handlingsplan for neste år, samt valg, var det lagt opp til et gruppearbeid omkring agronomiske utfordringer for rådgivingsenhetene. Spørsmålene vi stilte var om hvordan medlemmene ønsker at agronomirådgivingen skal legges opp for at den skal være mest nyttig, hvilke fagområder innen agronomi som det er viktigst å legge størst trykk på, og hvordan vi skal sikre økonomien i de lokale rådgivingsenhetene ved en økt satsing på rådgiving innen agronomi. Det ble også spurt om hvordan vi kan medvirke til at det blir gjennomført flere lokale feltforsøk, og hvordan resultater fra lokale feltforsøk bør publiseres og brukes. 4 Styret og styrearbeid beretning Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2013

5 Samarbeid Rådgiver Jørn Brønstad i Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag diskuterer kornfelt med bonde og kornforedler Lars Reitan i Verdal. (Foto: Eva Pauline Hedegart) Utvikling av felles, salgbare rådgivingsprodukter Daglig ledere i rådgivingsenhetene har meldt ønske om felles konsepter for rådgivingsprodukter som skal selges. I en felles idésamling på Klækken i januar 2013 deltok daglig ledere, fagutvalgsmedlemmene og sekretariatet. Det ble startskuddet for å utvikle felles, salgbare rådgivingsprodukter fra NLR. Det er arbeidet videre med dette i sekretariatet, og et sett med produkter blir presentert i Dette vil gjøre at vi lettere kan tilby lik rådgiving i hele landet. For den enkelte bonde vil dette gjøre det enklere å få oversikt over hvilken rådgiving som kan kjøpes, hva fordelene er i form av innhold og utbytte. Norsk Landbruksrådgiving samarbeider med en rekke organisasjoner. Vi har samarbeidsavtaler med ti organisasjoner, vist nedenfor. Avtalene er viktig for vårt arbeid og omdømme, og sikrer at vi er trygge på vår rolle vis a vis andre aktører i forholdet til bonden. Noen av avtalene sikrer også økonomisk støtte til rådgivingsenhetene. Felles for alle avtalene er at de bedrer samhandlingen, ofte gjennom faste møteplasser. Avtalene gjennomgås i årlige møter hvor vi vurderer kvaliteten på ulike tiltak omtalt i avtalene. Norsk Landbruksrådgiving har samarbeidsavtaler med: Bioforsk Dansk Landbrugsrådgivning Debio Det kongelige Selskap for Norges Vel Felleskjøpet Agri Norges Bondelag Norgesfôr Nortura Tine Yara Andre samarbeidspartnere: Fellesutvalget for forsøksteknisk utstyr (FFU) Fylkesmannen GrøntProdusentenes Samarbeidsråd (GPS) Mattilsynet Norsk Landbrukssamvirke Norske Felleskjøp Statens Landbruksforvaltning (SLF) Studieforbundet Næring og Samfunn Årsmelding 2013 Norsk Landbruksrådgiving Samarbeid 5

6 I 2013 ble det arbeidet med å finne nye lokaler for Norsk Landbruksrådgiving og Landbrukets HMS-tjeneste etter fusjonen Det ble inngått kontrakt om å leie tredje etasje i det nye bygget til Nofima i Ås, til venstre i bildet. Personale Ved utgangen av 2013 var det 17 medarbeidere i Norsk Landbruksrådgiving sentralt. De utgjorde tilsammen 14,1 årsverk, hvorav fagkoordinatorene sto for 4,05 årsverk. Åtte medarbeidere hadde kontor i Sagabygget (Fredrik A. Dahls vei 20) på UMB-området på Ås. De øvrige har kontor hos en rådgivingsenhet, hos Bioforsk, eller har hjemmekontor. Personale i Norsk Landbruksrådgiving i 2013 Jon Mjærum Direktør Kåre Oskar Larsen Fagsjef (ansatt fra 1. januar 2013) Tone Budde Erichsen Seniorrådgiver organisasjon Synnøve Wangberg Ihlebekk Administrasjonsmedarbeider Torhild Moskvil Administrasjonssekretær (gikk av med uførepensjon 30. november 2013) Madeleine Andreassen Regnskaps- og kontormedarbeider (engasjement fra 1. september 2013) Jan Ferstad Informasjonsrådgiver Tor Gunnarson Homme Informasjonsrådgiver (engasjement fra 1. april 2013) Frode Hellsten Salgs- og markedskoordinator (ansatt fra 1. oktober 2013) Anne Kristine Rossebø Prosjektleder (sluttet 31. mars 2013) Christian Brevig Prosjektleder (gikk av med alderspensjon 30. juni 2013) Per Ove Lindemark Seniorrådgiver (ansatt i 50 prosent stilling fra 1. juli 2013) Mette Feten Graneng Prosjektleder (ansatt fra 15. august 2013) Kjersti Berge Prosjektleder (80 prosent) Lars Nesheim Fagkoordinator grovfôr (50 prosent) Einar Strand Fagkoordinator korn, frø og oljevekster (50 prosent) Borghild Glorvigen Fagkoordinator potet (55 prosent) Gerd Guren Fagkoordinator grønnsaker Sigrid Mogan Fagkoordinator frukt og bær (50 prosent) Per Olav Skjølberg Fagkoordinator landbruksbygg 6 Personale Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2013

7 Landbrukets HMStjeneste og Norsk Landbruksrådgiving blir én organisasjon. Målet er at styrket HMS-rådgiving i landbruket skal gi færre ulykker og bedre helse i næringa. Her demonstrerer HMS-rådgiver Ola Fiskvik hvordan det kan gå hvis kraftuttaksakslingen mangler vern. HMS - nytt fagområde og nytt steg på veien mot mer helhetlig rådgiving Norsk Landbruksrådgiving forsterkes med 51 ansatte som arbeider med å administrere, bygge opp kompetanse og gi råd til medlemmer innenfor HMS-faget. Målet er å redusere antall skader og ulykker i landbruket gjennom integrering av HMS i all rådgiving. Tilbudet er landsdekkende. Den organisasjonsmessige endringen skjer fra 1. januar Ulykkes- og skadeomfanget i landbruket er stort og det kan forhåpentligvis reduseres gjennom mer samordnet rådgiving. Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og Landbrukets HMStjeneste (LHMS) har gjennom flere år hatt arbeidsgrupper som har jobbet med sammenslåing eller tettere samarbeid. Det er utarbeidet flere modeller. Avtalepartene bevilger penger til begge organisasjonene og ønsket en rask endring. Det viste de ved protokollen fra jordbruksforhandlingene i Protokollen henviste spesielt til en av modellene og hadde følgende konklusjoner: Avsetningen til HMS-tiltak i landbruket videreføres med 14 millioner kr i Midlene overføres til Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og øremerkes HMS-arbeid i landbruket. I tillegg avsettes 1 million kroner til å dekke kostnader i forbindelse med sammenslåing av LHMS og NLR. Dette gjorde at framdriftsplanen ble klar. LHMS skulle bli en del av NLR fra 1. januar I valgt modell går det fram at: Det etableres en egen fagseksjon for HMS i NLR Ansatte i LHMS overføres til denne fagseksjonen (sentralt) Arbeidet støttes av et fagutvalg/fagråd der BHT og faglagene er representert Sentralt medlemskap for medlemmer av LHMS videreføres Tida var knapp for det gjensto mye arbeid for å legge til rette for virksomhetsoverdragelsen. Styrene i begge organisasjoner møttes i august og vedtok en tidsplan for det videre arbeidet. Utover høsten arbeidet to arbeidsgrupper med implementering av HMS-faget i NLR og rådgivingsenhetene, og med samordning av administrative rutiner i LHMS og NLR. Tilpasning av forskjellige behov og dataløsninger er en utfordring. Inntil en finner fram til og får tilpasset systemer som dekker helheten, kjører en videre med de systemene vi har og vet fungerer. Målet er å få på plass felles systemer i løpet av Hva vil endringen si for rådgivingsenhetene? HMS er og skal være et landsdekkende tilbud som skal integreres i resten av tilbudet til NLR og rådgivingsenhetene. I 2014 skal regionale arbeidsgrupper se på implementeringen av HMS-faget og overføringen av HMS-rådgiverne fra NLR sentralt til rådgivingsenhetene. LHMS har ved årsskiftet 46 ansatte rundt i landet. Disse jobber enten som distriktsledere eller HMS-rådgivere. Innen utgangen av 2015 skal de overføres til aktuelle rådgivingsenheter. Allerede i 2014 er det ønskelig at HMS-faget blir sterkere integrert i rådgivingsproduktene til NLR og ikke minst i forbindelse med gjennomføring av markdager og fagdager og i forbindelse med byggesaksbehandlinger. Det blir utarbeidet rutiner for kontakt mellom HMS-rådgivere, bedriftshelsetjenestene og rådgivingsenhetene slik at vi får en god og tilpasset HMS-rådgiving. Tone Budde Erichsen Seniorrådgiver organisasjon Årsmelding 2013 Norsk Landbruksrådgiving Organisasjonsutvikling 7

8 Antall medlemmer i rådgivingsenhetene per 1. januar 2000, 2005, 2010 og 2013, samt antall ansatte i desember 2013 Antall medlemmer per 1.1. Rådgivingsenheter Antall ansatte per desember 2013 Norsk Landbruksrådgiving SørØst 1544* Romerike Landbruksrådgiving 1008* Hedmark Landbruksrådgiving 798* Solør-Odal Landbruksrådgiving Trysil-Engerdal Forsøksring Norsk Landbruksrådgiving Nord-Østerdal Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Norsk Landbruksrådgiving Oppland 1140* 1082* Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen 1432* 1360* Valdres Landbruksrådgiving Norsk Landbruksrådgiving Østafjells 1975* 1777* Norsk Landbruksrådgiving Viken 789* 801* 747* Norsk Landbruksrådgiving Agder 1493* 1228* Norsk Landbruksrådgiving Setesdal Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1883* 1809* Norsk Landbruksrådgiving Dalane Rennesøy Forsøksring veksthusrådgiving Norsk Landbruksrådgiving Suldal og Sauda Haugaland landbruksrådgjeving 844* Norsk Fruktrådgiving Hardanger Norsk Landbruksrådgiving Hordaland 1746* Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane 1647* 1698* Økoringen Vest Norsk Landbruksrådgiving Sunnmøre 531* Landbruk Nordvest 1481* 1355* Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag 1694* 1653* Oppdal Landbruksrådgivning Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag 1136* 1086* Norsk Landbruksrådgiving Namdal Helgeland Landbruksrådgivning 768* 589* Norsk Landbruksrådgiving Helgeland 482* 407* Norsk Landbruksrådgiving Salten 444* 372* Norsk Landbruksrådgiving Nord-Salten Økoringen Nordre Nordland Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland 681* 551* Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Troms Landbruksrådgiving Landbruk Nord 737* 714* Finnmark Landbruksrådgiving 206* 188* Norsk Landbruksrådgiving Finnmark 108* 129* Norsk Landbruksrådgiving Veksthus Norsk Juletre SUM *) Oppgitt medlemstall er summen av medlemstall for enheter sammenslått etter gjeldende årstall 8 Organisasjonsutvikling Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2013

9 Feltforsøk er en viktig del av virksomheten i mange rådgivingsenheter. Årlig utføres til sammen nesten 800 feltforsøk omkring i landet. Feltgodtgjørelse utgjorde 9,8 mill. kroner av rådgivingsenhetenes samlede inntekter i Bildet viser et gjødslingsfelt i Rakkestad i Østfold. (Foto: Øyvind Akselsen) Inntekter og utgifter i rådgivingsenhetene i 2012 I jordbruksavtalen settes det av midler til Norsk Landbruksrådgiving. Jordbruksavtalemidlene forvaltes av Statens landbruksforvaltning (SLF). Tildelingsbrevet fra SLF setter vilkår for bruken av midlene og hvordan det skal rapporteres. Det skal rapporteres på hvordan tilskuddet er fordelt på de enkelte rådgivingsenhetene. I tillegg skal det rapporteres på antall rådgivingsenheter, antall medlemmer per rådgivingsenhet, samt rådgivingsenhetenes inntekter og utgifter. Vi er også bedt om å skille på inntekter fra medlemskontingent og utførte tjenester. På tidspunktet når denne meldingen skrives er ikke rådgivingsenhetenes regnskap ferdig og revisorgodkjent. Rådgivingsenhetene har frist for rapportering til NLR 15. april, og vi rapporterer til SLF 1. mai. Tabellen viser et utdrag av rapporten til SLF, summert over alle enhetene i hele landet. Det materialet som her presenteres, er derfor fra året Rådgivingsenhetenes inntekter i 2012 Tusen kroner prosent Tilskudd fra jordbruksavtalen Bygningsrådgiving, inntekter Kommunale tilskudd Medlemskontingent Salg av varer og tjenester Prosjektmidler Feltgodtgjørelse Andre tilskudd, kurs m. m Sum Rådgivingsenhetenes utgifter i 2012 Tusen kroner prosent Personalkostnader Bygningsrådgiving, alle kostnader Varekostnader Reisekostnader Andre driftskostnader Sum Tallene viser at inntektene totalt har økt med ca. 10 prosent fra året før. De største inntektspostene er medlemskontingent, prosjektmidler og andre inntekter (kurs, oppdrag fra eksterne). Den største endringen fra året før er økningen i prosjektinntekter. Utgiftene er økt tilsvarende, og det er personalkostnadene som er den klart største utgiftsposten. Årsmelding 2013 Norsk Landbruksrådgiving Økonomi 9

10 Hovedtall fra resultatregnskap Norsk Landbruksrådgiving 2013 Tall i hele tusen Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Inntekter Tilskuddsmidler fra SLF Kontingent fra rådgivingsenhetene Inntjening arbeid og andre inntekter Eksterne prosjekter, inntekter Sum inntekter Kostnader Rammetilskudd til rådgivingsenhetene Eksterne prosjekter, utgifter Personalkostnader Kompetansetilskudd inkl. IKT-satsing Fagkoordinatorer og fagutvalg Tilskudd bygg, maskin, økonomi, organisasjon Drift sekretariat, styre, årsmøte Avtalefestet pensjon Avskrivninger Sum kostnader Driftsresultat Renteinntekter Årsresultat Økonomi Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2013

11 Hovedtall fra balansen Norsk Landbruksrådgiving pr. 31. desember 2013 Tall i hele tusen Eiendeler Anleggsmidler Inventar og utstyr Omløpsmidler Varebeholdning Fordringer Fordringer på rådgivingsenhetene Prosjektmidler til gode Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital Egenkapital per Årets resultat Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Avsatte prosjektmidler Forsøksteknisk utstyr Sum avsetning for forpliktelser Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Gjeld til rådgivingsenhetene Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Årsmelding 2013 Norsk Landbruksrådgiving Økonomi 11

12 Seks nasjonale fagkoordinatorer bidrar til kompetansebygging og -deling i organisasjonen. I samarbeid med fagutvalgene arrangerer de kurs, fagturer, markdager og fagsamlinger for rådgiverne. Her orienterer fagkoordinator grovfôr Lars Nesheim om overvintringsskader i et forsøksfelt med gras og kløver under en samling for rådgivere på Bioforsk Midt-Norge på Kvithamar i juni (Foto: Mette Feten Graneng) Faglig utvikling Norsk Landbruksrådgiving har som mål å være den foretrukne rådgivingsorganisasjonen i landbruket. For å nå dette målet er vi helt avhengig av å ha høyt kompetente rådgivere som bøndene har tillit til. Rådgivingsenhetene skal ha rådgivere med god kompetanse på mange ulike områder, og med god kjennskap til det totale rådgivingsnettverket. Bak rådgiverne i førstelinjen skal det være et nett av spesialister med spisskompetanse på de ulike felt. Alle rådgivingsenheter skal ha tilgang til spisskompetansen i systemet ved behov. Viktige tiltak for å utvikle spisskompetanse i organisasjonen er arbeidet som gjøres av fagkoordinatorer og i fagutvalg. Fagkoordinatorer Seks nasjonale fagkoordinatorer innen de viktigste rådgivingsområdene bidrar til kompetansebygging og at kompetansen deles mellom enhetene. Koordinatorstillingene utgjorde ved utgangen av 2013 til sammen 4,25 årsverk. To av de seks var koordinatorer på heltid, mens resten hadde en kombinasjon med andre oppgaver enten i en rådgivingsenhet eller hos Bioforsk. Netto utgift samlet for alle var i 2013 på 3,3 millioner kroner. Viktige oppgaver for fagkoordinatorene er: Bygge faglige nettverk internt og eksternt Initiere forsknings- og utviklingsprosjekter Koordinere forsøksvirksomheten Publisere ny kunnskap Utvikle rådgivingsverktøy Arrangementer Fagkoordinatorene har i løpet av 2013 planlagt og gjennomført 65 egne arrangementer, slik som fagturer, fagkurs, mark- Fagområde Fagkoordinator Stillingsprosent Grovfôr Lars Nesheim 50 prosent NLR 50 prosent Bioforsk Korn, frø og oljevekster Einar Strand 50 prosent NLR 50 prosent Bioforsk Potet Borghild Glorvigen 75 prosent NLR 25 prosent Fagforum Potet Grønnsaker Gerd Guren 100 prosent NLR Frukt og bær Sigrid Mogan 50 prosent NLR 50 prosent NLR Viken Landbruksbygg Per Olav 100 prosent NLR Skjølberg Maskinteknikk Fagsjef Kåre Oskar Larsen fungerte som fagkoordinator i 2013 dager og kontaktmøter. De har i tillegg deltatt på mer enn 90 arrangementer arrangert av rådgivingsenheter eller NLR sentralt, og vel 85 arrangementer arrangert av samarbeidspartnere. Slike samlinger har både en viktig faglig funksjon og bidrar i stor grad til nettverksbygging. Nyhetsbrev Det er i løpet av 2013 sendt ut ca. 180 nyhetsbrev via e-post. Vel 50 av disse er sendt ut til hele rådgiverkorpset. Dette omfatter nyhetsbrev på fagområdene grovfôr, korn, potet, bygningsteknikk og maskinteknikk. For grønnsaker, frukt og bær har de fleste nyhetsbrevene gått til en mindre gruppe rådgivere, det vil si de som jobber med disse fagområdene, mens noen få har gått til alle rådgiverne. Nyhetsbrevene inneholder typisk en kort beskrivelse av sakene (oftest Faglig utvikling Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2013

13 saker hver gang) med lenker til nyhetssaker eller fagartikler på nettsidene. Nyhetsbrevene er en viktig kilde til faglig oppdatering av hele rådgiverapparatet. Fagutvalg For å utnytte erfaring og kompetanse i rådgivingsenhetene til fellesskapets beste, har styret i Norsk Landbruksrådgiving oppnevnt fagutvalg. Et fagutvalg består normalt av tre lokale rådgivere samt fagkoordinator eller sekretariatskontakt. Fagutvalgene holder oversikt over faglig utvikling på sitt fagområde, bidrar til kompetanseutvikling og fremmer samarbeid mellom rådgivingsenhetene. Fagutvalgene foreslår og arrangerer kompetansetiltak enten på Kursuka eller i vekstsesongen. Utvalgene skal også bistå styret med råd og uttalelser i aktuelle saker. Medlemmene i fagutvalgene får godtgjort noe arbeidstid for å delta, samt at de får dekket kostnader ved å delta i arrangementer som fagutvalgene arrangerer. Total kostnad ved de 13 fagutvalgene i 2013 har vært vel kroner har fagutvalgene bestått av: Fagutvalg for grovfôr Astrid Sandvik, NLR Sogn og Fjordane (leder) Stein Jørgensen, Hedmark Landbruksrådgiving Knut Alsaker, Helgeland Landbruksrådgiving Sekretariatskontakt: Fagkoordinator Lars Nesheim Fagutvalg for korn, oljevekster og såfrø Harald Solberg, Hedmark Landbruksrådgiving (leder) Ingrid Gauslaa, NLR Nord-Trøndelag Stine Marie Vansemb, Romerike Landbruksrådgiving (permisjon) Jan-Eivind Kvam-Andersen, NLR Sør-Trøndelag Sekretariatskontakt: Fagkoordinator Einar Strand Fagutvalg for poteter Siri Abrahamsen, NLR Viken (leder) Sigbjørn Leidal, NLR Agder Tonje Aspeslåen, NLR Oppland (til 1. november) Jon Olav Forbord, NLR Nord-Trøndelag (fra 1. november) Sekretariatskontakt: Fagkoordinator Borghild Glorvigen Fagutvalg for grønnsaker Astrid Gissinger, NLR Agder (leder) Hilde M. Saastad, NLR SørØst Lars-Arne Høgetveit, NLR Viken Kari Aarekol, NLR Rogaland (fra 1. november) Sekretariatskontakt: Fagkoordinator Gerd Guren Fagutvalg for frukt og bær Jan Ove Nes, Norsk Fruktrådgiving Hardanger (leder) Rune Vereide, NLR Sogn og Fjordane Jan Karstein Henriksen, NLR Agder Sekretariatskontakt: Fagkoordinator Sigrid Mogan Fagutvalg for veksthusproduksjoner Marianne Strøm, NLR Viken (leder) Liv Knudtzon, NLR Veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Sekretariatskontakt: Jon Mjærum Fagutvalg for økologisk landbruk Anders Eggen, NLR Sør-Trøndelag (leder) Silja Valand, NLR Østafjells Inger Birkeland Slågedal, NLR Agder Sekretariatskontakt: Anne Kristine Rossebø/Kjersti Berge Fagutvalg for økonomi Erik Hørluck Berg, NLR Østafjells (leder) Lars Kjuus, Romerike Landbruksrådgiving Håvard Hanger, NLR Sør-Trøndelag Sekretariatskontakt: Anne Kristine Rossebø/Jon Mjærum Fagutvalg for landbruksbygg Hans Emil Dale, NLR Sogn og Fjordane (leder) Knut Berg, NLR SørØst Hallgeir Gravelsæter, NLR Rogaland Sekretariatskontakt: Fagkoordinator Per Olav Skjølberg Fagutvalg for maskinteknikk Gunnar Schmidt, Hedmark Landbruksrådgiving (leder) Atle Haugsnes, NLR Sør-Trøndelag Kjell Børresen, Hedmark Landbruksrådgiving Sverre Heggset, Landbruk Nordvest Sekretariatskontakt: Kåre Oskar Larsen Fagutvalg for hydroteknikk Are Johansen, NLR Lofoten (leder) Eivind Bergseth, NLR Gudbrandsdalen Heidi Hasselvold, NLR Namdal Sekretariatskontakt: Christian Brevig/Tor G. Homme Fagutvalg for kulturlandskap Mette Feten Graneng, NLR Sør-Trøndelag (leder til 15. august) Inga Holt, NLR SørØst (leder fra 15. august) Ane Harestad, NLR Rogaland Maud Grøtta, Landbruk Nordvest Sekretariatskontakt: Lars Nesheim/Mette Feten Graneng Fagutvalg for arktisk landbruk Gustav Karlsen, NLR Lofoten (leder) Roar Haug, Finnmark Landbruksrådgiving Kristin Sørensen, Landbruk Nord Sekretariatskontakt: Jon Mjærum Årsmelding 2013 Norsk Landbruksrådgiving Faglig utvikling 13

14 Kompetanse og kultur på Kursuka 2013 Kursuka er den årlige møteplassen for rådgiverne i Norsk Landbruksrådgiving. Kursuka 2013 samlet nær 200 rådgivere til kunnskapsbygging innenfor våre fagområder på Hotell Klubben i Tønsberg. Her var det fagkurs, fellesmøter med Tine-rådgivere, fellessamling og mye sosialt samvær. Vi har et mål om at absolutt alle rådgiverne treffes i løpet av disse dagene. Det er fortsatt et stykke igjen til dette målet, men vi synes det er gledelig å se at oppslutningen øker for hvert eneste år. Ni parallelle fagkurs Fagkursene som gikk mandag og tirsdag fram til kl. 15 var planlagt og arrangert av fagutvalgene og fagkoordinatorene i NLR. Det var parallelle fagkurs på grovfôr, korn, potet, grønnsaker, veksthus, hydroteknikk, bygningsteknikk og økonomi, samt en samling for styreledere, daglige ledere og administrasjonsmedarbeidere. Formålet med disse fagkursene er faglig oppdatering. Store deler av grovfôrkurset var lagt opp som et fellesseminar med rådgivere fra Tine. Dette ga god erfaringsutveksling. Også innenfor bygningsteknikk var deler av programmet sammen med Tine. I tillegg var det med innledere fra firmaer i byggebransjen. Kornkurset fokuserte på utvikling innen presisjonsjordbruket og næringstilgang, samt årets vekstsesong og utfordringer med pakkeskader. Kursene på potet, grønnsaker og veksthus hadde foredrag med temaer innen gjødsling og plantevern med innledere fra Sverige og Danmark, i tillegg til Yara og interne medarbeidere. Potetkurset fokuserte også på marked og økologisk produksjon med innspill fra Bama, COOP og Økokompaniet, mens Grøntprodusentenes Samarbeidsråd (GPS) deltok på grønnsaker og veksthus. Økonomikurset omfattet blant annet praktisk driftsledelse, NLR Plan A, NLR Bedre Bunnlinje og erstatninger i landbruket. Til samlingen for daglig ledere var for første gang administrasjonsmedarbeidere invitert. Erfaringsutveksling med fokus på hvordan jobbe smartere var ett av temaene. Tradisjonen tro ble det slått nye riddere av Det gylne grev under festmiddagen på Kursuka. Denne gang var det (fra venstre): Kari Aarekol, NLR Rogaland, Magne Berland, NLR Veksthus, Anne Marit Isachsen, NLR Salten, og Harald Hetland, Haugaland Landbruksrådgjeving. Som vanlig var det god deltagelse, stort engasjement og gode tilbakemeldinger på fagkursene. Fellessamling med framtidsvyer Under fellessamlingen orienterte NLRs styreleder og direktør om landbruket i endring og hvor veien for NLR går videre. Humørbonden Geir Styve fulgte opp med et flott inspirasjonsforedrag der han dro forsamlingen gjennom tankerekker som åpnet for uendelige muligheter til å løse utfordringer, samtidig som lattermusklene ble trimmet. I tillegg til interne orienteringer om kommunikasjonsverktøy og salgbare produkter orienterte Hans Huseby om HMS-kampanjen. Fellessamlingen ble avsluttet med interessant innlegg av Christian Anton Smedshaug fra Agri Analyse om norsk landbruk, hvor vi står og hvor vi går. Arild Bustnes fulgte opp dette med å fortelle hvordan Norges Bondelag tenker i forhold til dette. Kulturell festmiddag Tradisjonen tro ble det arrangert flott festmiddag på kveld to under Kursuka NLR Viken, som representant for nærområdet, var ansvarlig for rammen rundt middagen. Marianne Strøm loset på en utmerket måte deltakerne gjennom et nydelig måltid med kulturelle innslag. Tønsbergs operasanger Marius Roth Christensen ga tilhørerne positive frysninger langt ned i stolsetet. Kreative innslag fra nye medarbeiderne som deltar på Rådgiverskolen begynner å bli en tradisjon under festmiddagen. Så også denne gangen. Fire rådgivere med mer enn 25 års fartstid i «forsøksvæsenet» ble slått til riddere av Det gylne grev. Torgeir Tajet forsterket for øvrig dagen etter ytterligere NLR Vikens innsats med sang og gitarspill, kombinert med ord som ga grunn til ettertanke. Etterkurs om elektroniske verktøy Kursuka 2013 ble avsluttet med etterkurs om bruk av kart, GPS og foto i rådgiving og planlegging innenfor miljøplanarbeid, kulturlandskap og hydroteknikk. Arrangør var Fagutvalg for kulturlandskap i NLR. Etterkurset inneholdt mye interessant nytt, hadde stor deltagelse og fikk gode tilbakemeldinger. 14 Kursuka Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2013

15 I Rådgiverskolen lærer ein om rådgiving med utgangspunkt i konkrete problemstillingar. Her forklarer rådgivar Kari Engmark (t.v.) i Romerike Landbruksrådgiving korleis ho har arbeidd med grøfteplan for ein av medlemmene. (Foto: Mette Feten Graneng) Kompetansebygging gjennom Rådgiverskolen og Kollegaveiledning Norsk Landbruksrådgiving arbeider kontinuerleg for å styrke kompetansen i heile organisasjonen. Oppslutninga om dei ulike tiltaka er god. Dette syner at medarbeidarane også set kompetansebygging i høgsetet. Rådgiverskolen Rådgiverskolen heldt fram i 2013 og i løpet av året deltok til saman 29 elevar. Andre kull vart ferdig, og tredje kull starta opp. Rådgiverskolen omfattar fire todagarsamlingar i løpet av eitt år, med heimearbeid i mellom. Målet med Rådgiverskolen er å sikre god og jamn kvalitet på rådgivinga i heile landet. For å få til det er det viktig at den enkelte rådgivar får det beste ut av seg sjølv. Kartlegging av eigenskapane til rådgivaren er eit viktig ledd i arbeidet. Dei fleste rådgivarar har god kontroll på faget. Mange er nyutdanna og tilfører organisasjonen ny fagkompetanse. Men rådgivaren finn fort ut at det er mange andre ferdigheiter enn fagkunnskap som skal til for å vera god rådgivar. Læring om samtaleteknikk, coaching, marknadsføring og sal er difor viktig i tillegg til å bli betre kjend med organisasjonen. Tilbakemeldingane frå deltakarane er gode. Nokre meiner til og med at deltaking i Rådgiverskolen burde vera obligatorisk for alle nytilsette i NLR. Mange av dei som har delteke på Rådgiverskolen legg særleg vekt på at opplegget har styrka nettverket deira. Det har blitt lettare å ta kontakt med kollegaer på tvers av einingane for utveksling av erfaring eller innhenting av opplysningar. Kollegaveiledning Kollegaveiledning skal bidra til fleire motiverte og kompetente landbruksrådgivarar. I 2013 deltok ti rådgivarar i NLR sitt opplegg med kollegaveiledning. Desse har arbeidd saman parvis; ein rådgivar og ein mentor. Alle deltok fyrst på ei samling med gjennomgang av teori og litt øving i å gi feedback, før deltakarane fekk prøve seg i ulike rådgivingssituasjonar ute i områda både til mentor og rådgivar. Kollegaveiledninga blir avslutta med ei felles samling med erfaringsutveksling og refleksjonar etter praksisperiodane. Det har vore avgjerande for resultatet å kople saman rette personar. Rådgivaren har vore forholdsvis nyutdanna. Mentor har vore ein rådgivar innan same fagområde, med lang fartstid. Sjølv om det blir fokusert på er den nye rådgivaren sine behov, ønskjer og utviklingsmål, viser det seg òg at mentor har godt både fagleg og personleg utbytte av ordninga. Fagleg kompetansebygging i regi av fagkoordinatorane og fagutval Fagkoordinatorane tilbyr kompetansebygging til rådgivarane innan sine fagområde i form av møte, kurs og fagturar gjennom året. I 2013 var det òg kurs og fagsamlingar innan økonomirådgiving, økologisk produksjon, hydroteknikk og kulturlandskap. Fagutvala står sentralt i dette arbeidet. Kjersti Berge og Mette Feten Graneng Prosjektleiarar Eit anna mål for Rådgiverskolen er at det skal bli lettare å få til felles rutinar, tenester og produkt i heile landet. Årsmelding 2013 Norsk Landbruksrådgiving Kurs og kompetansebygging 15

16 Norsk Landbruksrådgiving deltok med stand på møteplassen for framtidas kjøtt- og melkeprodusenter, Storfe 2013, på Telenor Arena, Fornebu, februar Mange tok turen innom for en fagprat om grovfôrkvalitet, bygningsløsninger eller andre tema. Blant disse var daværende Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum som vurderer grovfôrprøvene til fagkoordinator Lars Nesheim (Foto: Rasmus Lang-Ree.) Satser på effektiv kommunikasjon Norsk Landbruksrådgiving (NLR) legger til rette for informasjon og profileringsarbeid rettet mot ulike målgrupper. I 2013 omfattet dette blant annet utvikling av nye nettsteder og profilmateriell. NLR har avtale om fast spalte i Bondebladet. Der har vi hver uke mulighet for å kommunisere på en effektiv måte med medlemmer, ansatte, tillitsvalgte og alle andre i landbruket. NLR har avtale med Nationen om skriving av rapporter til Veksttorget som står på trykk i papirutgaven hver uke i vekstsesongen. I 2013 skrev rådgivere over hele landet tilsammen 176 rapporter fra åtte regioner gjennom 22 uker. Veksttorget profilerer NLR, rådgivingsenhetene og rådgiverne på en veldig god måte. Avtalen med Nationen omfatter også seks helsides profilannonser som sto på trykk fra mai til oktober. Disse dekket ulike fagområder og rådgivingsenheter. NLRs nyhetsbrev til medarbeidere og tillitsvalgte i rådgivingsenhetene, Rådgivernytt, sendes ut månedlig på e-post med lenker til aktuelle saker på nettet. Fagkoordinatorene og mange rådgivere er kilder og skribenter i landsdekkende og regionale fagtidsskrifter. Nettsidene våre er viktig kilder til saker på de ulike fagpublikasjonenes nettsider. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Publisering, support og utvikling av nettsidene var en viktig oppgave i Det ble laget ei felles nettside for veksthusrådgiving på oppdrag fra Fagutvalget for veksthus, og Hydroteknikk.no som Fagutvalget for hydroteknikk står bak. Nettsida Landbruksbygg.no er et samarbeid mellom NLR, Tine, Nortura og Felleskjøpet Agri. Fra 1. april engasjerte NLR en egen nettredaktør med ansvar for utvikling og innhold. Mot slutten av året ble det lagt ned mye arbeid i å utvikle og tilrettelegge nytt rammeverk for nettstedet lr.no, og et nytt intranett basert på Microsoft SharePoint. Begge deler blir tilgjengelige i løpet av de første månedene i Dette skal gi samarbeidspartnere og kunder tilgang til gode faglige råd og informasjon, og gjøre det lettere å spre informasjon og kompetanse mellom kollegaer i NLR. Høsten 2013 ble det besluttet at kommunikasjonsverktøyet Microsoft Lync skal tilbys alle i NLR. Det gir mulighet for effektive møter mellom kollegaer, samarbeidspartnere og kunder. Målet er bl.a. å kunne avholde møter mellom kollegaer uavhengig av hvor disse er geografisk plassert. Det jobbes aktivt med å fornye og forbedre andre IT-verktøy, slik at vi skal kunne yte bedre service, og bli mer effektive. Profilering og stands NLR tilbyr materiell for profilering på messer, møter, utstillinger etc. I 2013 ble det produsert en serie strandflagg med logo og en sommerkolleksjon av profileringstøy bestående av jakker, t-skjorter og caps. Rådgivingsenhetene og/eller NLR sentralt organiserte og betjente stand på blant annet Storfe 2013 i Bærum, Blæstaddagen 2013 i Hamar, Dyrsku n 2013 i Seljord, Agrivisjon 2013 i Stavanger, Horva 2013 i Sandnessjøen og Gartnerdagene på Gjennestad. 16 Faglig arbeid Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2013

17 Deltagere og forelesere på nybegynnerkurset i NLR Bedre Bunnlinje som Fagutvalget for økonomi arrangerte på Garder Kurs- og Konferansesenter, 29. og 30. oktober Stort behov for økonomirådgiving Norsk Landbruksrådgiving får etterspørsel etter rådgivere med kunnskap om driftsøkonomi og bedriftsledelse. Særlig i forbindelse med investeringer på bruket, enten i form av byggeprosjekter eller maskininvesteringer, er ønsket om økonomisk rådgiving tydelig. Vi har etter hvert fått økonomirådgivere i de fleste av de store rådgivingsenhetene. Her kan de operere i samspill med andre rådgivere innen planteproduksjon og teknikk. Økonomirådgivingen i Norsk Landbruksrådgiving skal bidra til økt fokus på bondens bunnlinje. Helhetlig rådgiving I Landbruksmeldinga var det fokusert på hvor viktig god driftsledelse er for driftsresultatet på gården, og vist til at driftsøkonomisk rådgiving kan bedre lønnsomheten gjennom planlegging og kostnadskontroll. Det ble pekt på viktigheten av etterutdanning og rådgiving, og at det må legges til rette for erfaringsutveksling mellom gårdsbruk. Norsk Landbruksrådgiving har et godt utgangspunkt for å utvikle et hensiktsmessig rådgivingstilbud innenfor økonomi. Rådgivere har god kunnskap om produksjonene på gården og er dyktige til å se gårdens totale ressurser, muligheter og alternative løsninger. Norsk Landbruksrådgiving tilbyr nøytral rådgiving der alle produksjoner på gården inngår. Det at vi nå er samlet i større rådgivingsenheter, og tilbyr rådgiving med stor faglig bredde, gjør oss også svært aktuelle. NLR Bedre Bunnlinje Rådgivingskonseptet NLR Bedre Bunnlinje er videreført i Rådgivingens mål er å bedre økonomien på gårdsbruk gjennom reduserte kostnader og økt inntjening. Dette skjer gjennom helthetlig økonomisk og produksjonsfaglig rådgiving. I 2012 ble det gjennomført et pilotprosjekt der rådgivere testet rådgivingsforløpet hos 25 bønder fordelt i landet. Høsten 2012 og våren 2013 har økonomirådgivere i Norsk Landbruksrådgiving gjennomført 40 NLR Bedre Bunnlinje med støtte fra sentrale BUmidler fra Innovasjon Norge. Vi har nå kurset ti nye rådgivere i NLR Bedre Bunnlinje, og har et godt knippe rådgivere som er klar for å gi denne rådgivingen i hele landet i Norsk Landbruksrådgiving vil også i 2014 videreføre et tilskudd til nedskriving av prisen til bonden. Målet er at rådgivingsopplegget skal bli så etterspurt at det blir selvfinansierende. Det er stort behov for økt fokus på egen bunnlinje. De årlige driftsgranskningene viser at bruk med samme driftsomfang og produksjon har betydelig variasjon i både driftsoverskudd og vederlag til arbeid og egenkapital. Målet er å løfte flest mulig bruk opp i klassen med best økonomisk resultat. Rådgiving på gårdsnivå gjennom Bunnlinjeprosjektet kan være et godt verktøy for å nå målet. Årsmelding 2013 Norsk Landbruksrådgiving Faglig arbeid 17

18 Avlingskampen 2014 søkelys på god agronomi i grovfôrproduksjonen I 2013 innvilget Norges forskingsråd et stort prosjekt innen agronomi i kornog grovfôrproduksjon. Bioforsk og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er eiere av prosjektet «Agropro». Norsk Landbruksrådgiving fikk ansvar for en egen arbeidspakke: «Agronomi for økt matproduksjon formidling av kunnskap». Fagkoordinatorene i korn- og grovfôrproduksjon er ansvarlige for aktivitetene i arbeidspakken. De er ansatt både i NLR og i Bioforsk, og vil sammen med andre prosjektdeltagere legge til rette for formidling av forskningsresultater til forskere, samfunn, beslutningstakere, forvaltning, rådgivere og næringsutøvere. Det vil bli gjennomført ulike formidlingstiltak som markdager, skriving av populærvitenskapelige artikler og publisering av resultater og informasjon på etablerte nettsider til NLR og deltagende forskningsinstitusjoner. Rådgivingsenheter i NLR blir også involvert i formidlingsarbeidet. Avlingsstagnasjon Vi har ingen god avlingsstatistikk for grovfôrproduksjon i Norge. Men det er flere ting som tyder på at avlingsnivået på grasmark ikke har økt de senere år. Noen hevder også at middels grasavling per dekar har gått ned. Dette kan skyldes dårligere vekstforhold på grunn av faktorer som dårlig drenering, for lite kalking og for sterk pakking. Men avlingsstagnasjon kan også skyldes tilpassing til produksjonsnøytrale arealtilskudd, som har ført til at mange er mer opptatt av å høste mest mulig areal framfor å maksimere avlinga på hvert skifte. Mens kornbøndene vet ganske nøyaktig hvor mange kilo korn de produserer per dekar, har mange grasprodusenter bare en vag fornemmelse av omtrent hvor mange rundballer de produserer på skiftet, og det er liten bevissthet om hva en normal grasavling bør være. Mest trolig er årsakene til en eventuell avlingsstagnasjon en kombinasjon av tilpassing til landbrukspolitikken og mer eller mindre utnytting av det vi vet om god agronomi. I tillegg er det også behov for ny kunnskap om hvordan en kan optimalisere grovfôrproduksjonen for å oppnå større avlinger med god kvalitet. Fokus på god agronomi Som ett av flere tiltak i formidlinga av kunnskap om agronomi har NLR inngått et samarbeid med tidsskriftet Norsk Landbruk, Bioforsk og Yara om å arrangere det vi kaller Avlingskampen. Formålet er å flytte fokus fra fôrmangel og avlingsnedgang tilbake til god agronomi. I Avlingskampen 2014 utfordres seks dyktige grovfôrprodusenter og deres rådgivere i tre viktige melkeproduksjonsområder til en konkurranse med fokus på avling, kvalitet og økonomi. Gårdbrukerne konkurrerer om hvem som får høyest total fôrverdi ut av enga si. Med dette vil vi sette fokus på hvor store kvalitetsavlinger man kan produsere hvis man optimaliserer jordarbeidinga, velger riktige sorter, bekjemper ugras, har et godt vekstskifte, gjødsler, kalker, vanner og høster så optimalt som mulig. Norsk Landbruk følger gårdbrukerne tett gjennom hele vekstsesongen for å formidle mest mulig om hva de gjør for å lykkes. Ved hver slått vil vi veie avlinger og ta fôrprøver på hver gård, for å finne ut hvilken gårdbruker som er den beste grovfôrdyrkeren. Avlingskampen 2015 vil handle om de beste korndyrkerne. Lars Nesheim Fagkoordinator grovfôr Markdager er en arena for formidling av kunnskap om agronomi, som her i Kvam i Hordaland. (Foto: Bart van Gool) 18 Faglig arbeid Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2013

19 Oppdatering av kornrådgiverne Kornrådgiverne i rådgivingsenhetene i Norsk Landbruksrådgiving får hvert år tilbud om å delta på en todagers samling i vekstsesongen for erfaringsutveksling og faglig oppdatering. I 2013 var samlingen i Trøndelag med NLR Nord-Trøndelag som vertskap. Første stopp var hos Bioforsk Midt-Norge på Kvithamar i Stjørdal. Der lå det godt til rette for en faglig gjennomgang inne som omfattet orientering om nye prosjekter og ønsker om faglig innhold på Kursuka, før en befaring ute på aktuelle forsøksfelt. Hovedfokus ute var forsøk som inngår i det nasjonale «Økokornprosjektet» og felt med husdyrgjødsel til korn. De gjennomgående problemstillingene i økokornprosjektet er primært ugrasbekjempelse og næringsforsyning. Det siste bl.a. gjennom bruk av biorest fra behandlet matavfall. Nye rådgivingstilbud Norsk Landbruksrådgiving (NLR) fokuserer på utvikling av felles, salgbare rådgivingsprodukter. Innenfor korn har det i en tid vært arbeidet med ei sjekkliste hvor en systematisk går gjennom alle sider av kornproduksjonen, med formål å avdekke underoptimale forhold som gjennom rådgiving kan gi økte avlinger og/eller et bedre økonomisk resultat. På rådgiversamlinga var økonomirådgiver i Romerike Landbruksrådgiving Lars Kjuus med. Sammen men fagkoordinator gikk han gjennom ulike aspekter ved rådgiving og bruken av den aktuelle «sjekklista». Deltakerne ble så delt inn i grupper og transportert til hvert sitt gårdsbruk i nærområdet for en test av produktet. Gruppene gjorde seg ulike erfaringer, men lyktes i stor grad i å avdekke forbedringspunkter på de ulike bruka. En oppsummering i etterkant ga verdifulle innspill til en videre utvikling og evt. implementering av rådgivingsopplegget. Vekstområde for norsk korndyrking? Bespisning og overnatting var lagt til Tautra Klostergård. Av det mer faglige innholdet der, var prøvesmaking av fem ulike øltyper brygget på ulike typer malt i gårdens håndbryggeri. Det kan nevnes at Bioforsk Øst for tiden er i gang med et prosjekt sammen med en rekke mikrobryggerier for å se på mulighetene for å bruke norske byggsorter til malt og norsk humle som smaksetter i ølet. Forsamlingen deltok for øvrig som statister under opptak til «Smaken av Norge» på TV2. Korn til eget fôr Fridtjof Skjerven i Skogn driver med slaktegrisproduksjon og bruker alt av eget korn som fôr til denne. Tema her var gjødsling og bruk av N-sensor, og naturlig nok kvalitetssikring og bruk av eget korn til fôr. Økologisk produksjon og gårdsturisme Hos Camilla og Torbjørn Støre i Skogn så vi på økologisk kornproduksjon. De produserer korn og erter til modning som fôr til gårdens melkekyr. Her fant vi også «verdens nordligste åkerbønneåker». Fjøset fra 2011 er satt opp i heltre, med stor andel av tømmer fra egen skog. De samarbeider med andre økologiske produsenter om både gras- og kornproduksjon, og leier i tillegg ut arealer til økologisk produksjon av gulrot. Lunsjen ble inntatt i Masstua på gården. Vårt hovedfokus under besøket var økologisk korndyrking, vekstskifte og samarbeid mellom produsenter. Maskiner og maskinsamarbeid Siste besøk var hos John Bye i Levanger. Han er deltaker i Ty-Bø maskinlag og vi fikk orientering om etablering og utviklingen av maskinlaget. Det ble lagt stor vekt på presisjonsjordbruk og GPS som hjelpemiddel i så måte. Vi hadde befaring i et sortforsøk på gården og fokuserte i tillegg til teknikk også på ulike plantevernspørsmål. Einar Strand Fagkoordinator korn Kornrådgivere i NLR samlet i kanten av «verdens nordligste åkerbønneåker». Årsmelding 2013 Norsk Landbruksrådgiving Faglig arbeid 19

20 Bladlus som overfører virus er et problem i potetproduksjonen Målet med bladlusprosjektet er å kartlegge hvilke bladlusarter som opptrer i norske potetåkre, og undersøke hvor effektive disse artene er i å overføre potetvirus Y (PVY) og potetvirus A (PVA) fra plante til plante. Hvert år er det settepotetpartier i den sertifiserte avlen som ikke kan godkjennes fordi innholdet av PVY og/ eller PVA er for høyt. Høyt innhold av virus er også et problem i settepoteter av egen avl. Det kan gi kraftige symptomer på plantene, og dermed stor avlingsreduksjon og dårligere kvalitet. Potetmiljøet mangler kunnskap om hvilke bladlusarter som opptrer i potetåkre i viktige potetområder. Vi vet heller ikke hvor store forskjeller det er i vårt langstrakte land, og heller ikke hvor stor skade ulike bladlusarter gjør i potetsortene vi dyrker. Prosjektet vil tilføre viktig kunnskap om bladlus i potet i Norge. Innsamling av bladlus Bladlusprosjektet er et godt eksempel på et fruktbart samarbeid mellom potetbransje, rådgiving og forskning. Det startet med en forsiktig innsamling av bladlus i De to neste årene ble Innsamlingen utvidet til 9 lokaliteter og innsamling i flere uker. Bladlusene ble identifisert på Bioforsk Plantehelse. Arbeidet med identifiseringen av bladlus fra disse potetåkrene har gitt oss ny kunnskap. Oversikt over antall steder, innsamlinger og bladlus som er samlet inn og identifisert i År Antall lokaliteter Antall innsamlinger/sted Totalt antall bladlus Resultater Så langt er det levert interessante resultater for næringa. Vi vet mye mer om bladlus i potetåkre i Norge nå enn hva vi gjorde for fire år siden. Det er funnet minst 35 bladlusarter/- slekter i potet i Norge løpet av 2011, 2012 og Foreløpig er det uklart om alle disse har betydning for overføring av PVY og PVA. Resultatene viser store forskjeller mellom år og lokaliteter i forekomst av bladlus i potet. I Danmark varsles det for seks bladlusarter. Fem av disse er funnet i prosjektet. Veldig mange bladlus i kategorien «andre arter» (= andre enn de som er med i risikoindekser i bl.a. Danmark) er funnet. Les mer om resultater fra et begrenset kartleggingsprosjekt i 2011 og 2012 på Videre arbeid Det er bred enighet om at prosjektet bør fortsette. Flere internasjonale aktører er interessert i å samarbeide i et utvidet prosjekt, og det vil i 2014 bli jobbet med søknad videre arbeid med bladlus og virus i potet. Finansiering I 2013 ble Norsk Landbruksrådgiving (NLR) tildelt kvalifiseringsstøtte til prosjektet, som finansieres med 50 prosent fra Regionale forskningsmidler Innlandet og 50 prosent fra aktørene. Med i prosjektet er fire rådgivingsenheter i NLR (Agder, Viken, Solør-Odal, Hedmark), Bioforsk Plantehelse, NORGRO, Strand Unikorn, Re Agri, Maarud AS og Overhalla Klonavlssenter. Prosjektet vil gå fram til 31. mai i Borghild Glorvigen Fagkoordinator potet Olav Moe i Solør-Odal Landbruksrådgiving samler inn bladlus. 20 Faglig arbeid Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2013