En risikovurderingsprosess, fra skrivebord til praksis

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En risikovurderingsprosess, fra skrivebord til praksis"

Transkript

1 Silje V. Nordgarden og Anne Siri B. Carlsen En risikovurderingsprosess, fra skrivebord til praksis Del II Masteroppgave 2013 Avhandlingen er innlevert som del av Masterstudiet i Endringsledelse ved Universitetet i Stavanger

2 UNIVERSITETET I STAVANGER MASTERGRADSSTUDIUM I ENDRINGSLEDELSE MASTEROPPGAVE SEMESTER: Vårsemester 2013 FORFATTER: Silje V. Nordgarden og Anne Siri B. Carlsen VEILEDER: Professor, Dr. Jan Erik Karlsen TITTEL PÅ MASTEROPPGAVE: En risikovurderingsprosess, fra skrivebord til praksis. Del ll En casestudie av implementering av en risikovurderingsprosess i et oljeservice selskap. EMNEORD/STIKKORD: HMS-ledelse, endringsledelse, risikostyring, sikkerhetskultur, Høypålitelige organisasjoner, organisasjonsprosesser. SIDETALL: 69 STAVANGER,. DATO/ÅR: 17. juni 2013

3 Innhold Vedlegg Begrep og forkortelser...4 Vedlegg Risikomatrisen i Selskapet...6 Vedlegg Figur: Lukket styringssløyfe...7 Vedlegg Intervjuguide...8 Vedlegg Informasjonsskriv...28 Vedlegg Samtykkeerklæring...30 Vedlegg Dokumentanalyse - Risikovurderingsprosessen- Systematikk...31 Vedlegg Spørreskjema til offshore personell...32 Vedlegg Kvalitativ analyse...42 Risikovurdering i praksis...42 Styrende dokumentasjon for risikovurderingsprosessen...47 Implementering og ledelsens forpliktelse...49 Sikkerhetskultur...52 Risikopersepsjon og kommunikasjon...55 Opplæring og trening...57 Vedlegg Scoringstabell...60

4 Vedlegg 1 Begrep og forkortelser Begrep: Forklaring: Metode Hjelpemidler for å samle inn, behandle og analysere data (Karlsen, 2011:47) HMS-metode HMS verktøy HRO Redundans Robusthet Fremgangsmåter som er gjennom definerte steg skal kunne brukes for å endre HMS forholdene i en virksomhet (Karlsen, 2011:47) Spesifikke hjelpemidler som brukes når man arbeider metodisk med HMS forbedring. (Karlsen, 2011:47) Høy pålitelige organisasjoner. Organisatorisk redundans innebærer samhandlingsmønstre som gjør at organisasjonen er mer pålitelig enn enkeltpersoner. Eks. overlapping av barrierer, mennesker sjekker hverandre osv. (Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF, 2012) Robust organisering helseskapende faktorer, dvs. forhold som skaper og opprettholder god sikkerhet i en virksomhet. (Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF, 2012) Forkortelse Engelsk Beskrivelse OM Offshore Manager Operasjonsleder på fartøyet, ansatt i selskapet for å lede prosjekt operasjonene offshore på fartøyene. HSE Health, safety, Environment Helse, miljø og sikkerhet, forkortet HMS i Norge. PM Project Manager Prosjektleder er den overordnede lederen i et prosjekt. PEM PHA Project Engineer Manager Preliminary Hazard analysis Tekniskleder i et prosjekt, er den overordnede lederen for ingeniørene i prosjektet. Risikovurderingsnivå 0 PE Project Engineer Prosjektingeniør, utformer prosedyrer for hvordan arbeidsoppgaver i en operasjon offshore skal gjennomføres. ALARP HAZOP As low as reasonable Practicable Hazard and operability analysis ALARP prinsippet er prinsippet for risikoreduksjon, som betyr at risikoen skal reduseres så lavt som praktisk mulig. Prinsippet er velkjent i oljeindustrien. HAZOP på prosedyrer, er en av flere metoder som brukes i risikoanalyser. Brukes for å identifisere risikoen forbundet med det operasjonelle ved en aktivitet.

5 HAZID Hazard identification HAZID er en av flere forenklet risikoanalyse metoder som brukes for å identifisere farer og trusler. HAZID brukes som en tidlig HAZOP (i selskapet som studeres), med samme møtemetodikk. RA Risk Assessment (0-3) Risikovurdering består av risikoanalyse og risikoevaluering. Det er 4 risikovurderingsnivåer i prosessen (RA 0-3). TRA MOC SOM Task Risk Assessement Management of Change Ship Operational Manager Risikovurdering av stegvise arbeidsoppgaver. Gjennomføres før arbeidet iverksettes. En prosess for endring av arbeidsprosedyrer. Onshore sjefen for fartøyet. Det er kort forklart den administrative sjefen for fartøyet. TS Technical Supervisor Teknisk overordnet leder på fartøyet. Medic Medic Sykepleier eller en person med avansert førstehjelp utdanning/kompetanse. Ofte utdannet innen sanitet i Forsvaret. SDC Singel disiplin check Første signeringssjekken på formelle arbeidsprosedyrer innenfor samme disiplin som arbeidsprosedyren blir skrevet innenfor. En del av dokumentkontroll systemet IDC Internal disiplin check Den andre signeringssjekken formelle arbeidsprosedyrer. Sjekken utføres av noen fra en annen disiplin som arbeidsprosedyren blir skrevet innenfor. En del av dokumentkontroll systemet IFR IFC Issued for Client review Issued for Construction Prosedyren sendes til kunden for gjennomlesning og sjekk. Kunden kan kommentere prosedyren. En del av dokumentkontroll systemet Prosedyren blir sendt ut for godkjenning til arbeid. En siste dokumentsjekk på prosedyren før den kan brukes til å iverksette planlagt arbeid. En del av dokumentkontrollen.

6 Vedlegg 2 Risikomatrisen i Selskapet Figur viser en oversikt over hvordan man klassifiserer de ulike risikoene. Grønn: lav risiko. Gul: medium risiko. Rød: Høy risiko. Konsekvensen står beskrevet i de vannrette linjene, sannsynligheten er representert i de loddrette linjene. Sammen blir dette en klassifisering av risikoen ut fra sannsynligheten for at den oppstår, ganget med de mulige konsekvensene. Dette refererer til en fempunkts risikomatrise.

7 Vedlegg 3 Figur: Lukket styringssløyfe Figur: Viser en grafisk fremstilling av hvordan en lukket styringssløyfe fungerer og hvordan Selskapets HMS-ledelse er et forsøk på å operere som en lukket styringssløyfe. Som vi ser inngår risikovurderingsprosessen inn i denne læringssløyfen.

8 Vedlegg 4 Intervjuguide Kategori: Omhandler: A: HMS og risikovurdering i praksis Risikovurderingsprosessen og dens bruk i praksis. HMS arbeid generelt i organisasjonen og i prosjektorganisasjonene, hvordan utføres dette. Utført praksis må samsvare med dokumentert praksis, risikovurderingsprosessen må brukes slik den er intendert. Praksis utføres med sikte på å nå organisasjonens overordnede mål: 0-visjonen og ALARP prinsippet. 0-visjonen er at målet i organisasjonen er 0 hendelser og ulykker, mens ALARP prinsippet omhandler at man skal holde risikonivået så lavt som overhodet mulig til enhver tid. (NORSOK 006, interne prosedyrer i Selskapet) B: Styrende dokumentasjon (Risikostyringsprosessen, HSE Risikovurderingsprosessen, Risikostyrings policy og HSEQ policy) Selskapets intensjoner, handlingsprinsipper og HMS-ambisjoner. Viktig å ha et klart bilde på prosessen, for å optimalt å lede og styre organisasjonen iht. definerte prosedyrer. Prosedyrene definerer prosessene. Kartlegge organisasjonens styringsdokumenter med sikte på å forsikre at ledelsesprosedyrene effektivt reflekterer organisasjonens behov. Kartlegge organisasjonens kunnskap om den formelle risikovurderingsprosessen.(interne prosedyrer, policyer og manualer i Selskapet). C: Implementering og Ledelsens forpliktelse Suksesskriterier for implementering av en risikostyringsprosess er tilstede. (Aven) Klare forpliktelser fra selskapets øverste ledelse og nedover i organisasjonen. Klargjøre ansvarsroller og ledelsens planlegging av hvordan arbeidsoppgaver i risikovurderingsprosessen skal utføres, herunder planlegging med sikte på endringer og beredskapssituasjoner. Å gi erkjennelse for god prestasjon er ut fra forskning vist seg å være en av få statistisk signifikante faktorer som driver frem forbedret organisatorisk prestasjon. D: Sikkerhetskultur Avdekke om det eksisterer en sikkerhetskultur som er avgjørende for at systemet skal være vellykket.

9 God sikkerhetskultur er viktig for å oppnå en robust organisasjon. Involvering av deltakerne i utførelsen av risikovurderingsprosessen. Sikkerhetskultur: Felles verdier (hva som er viktig) og tro/holdninger (hvordan ting fungerer) som sammen med organisasjonsstrukturen og kontrollsystemene produserer normene for adferd (måten vi gjør ting her)» (Reason 1997) Kjennetegn: Informert, lærende, fleksibel, rettferdig og rapporterende. (Reason 1997) E: Risikopersepsjon og kommunikasjon Avdekke om det eksisterer et samstemt risikobilde i organisasjonen og hvordan dette kommuniseres utover i organisasjonen. Viktig for forståelsen av implementeringen og effekten av de tiltak som blir valgt. Øker forståelsen av risiko og viktigheten av et korrekt risikobilde i organisasjonen. Informere om, å kommunisere om risiko er et tiltak for å redusere risikoen. Risikokommunikasjon er essensielt for optimal risikostyring. Avdekke hvilke kommunikasjonskanaler som er mest effektive når det kommer til å kommunisere risiko og om disse er tatt i bruk i Selskapet. Viktig å bruke varierte kommunikasjonskanaler for å oppmuntre og motivere de ansatte. (Aven) F: Opplæring og trening Kartlegge organisering av mennesker, ressurser og dokumentasjon for å utføre en optimal risikovurdering. Hvordan foregår utførelse og oppfølging av aktiviteter relatert til risikostyring, og hvordan korrigerende tiltak iverksettes. Kartlegge ledelsens og deltakernes kompetanse og kunnskapsnivå med tanke på risikovurdering. Avdekke om det eksisterer et optimalt evaluering- og styringssystem. Deltakerne i prosessen må ha nødvendig kompetanse for å utføre jobben sin effektivt. Et godt treningssystem er viktig for å identifisere og levere trening og opplæring for å forsikre at hver deltaker har nødvendig kompetanse. Identifisering av eventuelle kompetansegap er viktig for å tilby riktig trening. Dårlig opplærte ansatte er en risiko i seg selv. (NORSOK 006, Aven 2010)

10 Innledende spørsmål: Hva er din nåværende stilling i Selskapet? Hvor lenge har du sittet i denne stillingen? Hvilket selskap kommer du i fra (før fusjoneringen)? Selskap A eller B? Hva er din profesjonelle bakgrunn?

11 Intervjuguide Kategori A: Deltaker: Referanse: Stikkord/hjelpetekst: HMS og risikovurdering i praksis: Ledelse: PM: PEM: PE: HSE: OM: Her vil vi avdekke: - Dokumenterte HMS prosedyrer etterfølges i praksis. -Prosessen utøves med 0-visjonen som mål. -Prosessen utøves på en slik måte som den intendert ut fra Selskapets HMS policy. -Utføres i henhold til ALARP. -Fokus på kontinuerlig forbedring. A-1 Bruk i praksis: 1. Hvordan utfører dere risikovurderingen i et prosjekt, på et planlagt arbeid fra start til slutt? A-2: Risikovurderings møte i praksis: 1. Hvordan gjennomføres et risikomøte i praksis i prosjektet på de ulike nivåene i prosjektet? Oppfølgings spørsmål: 1. Hvordan starter et risikovurderingsmøte? 2. Hvordan identifiserer dere farene? Level 0-3 og TRA Level 1 og Level 0-3 bør bli forklart her. Og toolbox talk. Her bør intervjuobjektet henvise til level 0-3. Hazop, hazid vil nok bli nevnt ettersom disse blir utført i praksis. 2. Se oppfølgingskategorien under. 1. Identifisere arbeidet 2. Identifisere farene som kan være potensielle årsaker til skade assosiert med arbeidsoppgaven som skal utføres. Farene bør inkludere, men er ikke begrenset til substanser, deler av maskineri, former for energi, metoder for å utføre arbeid, menneskelige faktorer og arbeidssituasjoner. 3. Vurdere risikoen som kan forekomme av farene. Risiko er definert av mål på frekvensen, eller hvor sannsynlighet det er at skaden fra en potensiell fare vil oppstå, kombinert med alvorlighetsgraden og konsekvensene til de mest sannsynlige hendelsene. Sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen, 5x5 matrisen (utdatert tall) 4. Klassifisere initial risiko 5. Tilordne og iverksette kontrolltiltak. Sørge for at restrisiko er så lave som praktisk mulig i henhold til ALARP prinsippet*. både preventive og beredskaps tiltak, for å eliminere faren eller

12 3. Hvordan evaluerer/vurderer dere farene under risikomøtet? 4. Hvordan klassifiseres initial risikoen i prosjektet? 5. Hvordan identifiserer dere passende kontroll- og risikoreduserendetiltak? 6. Hvordan klassifiseres restrisikoen? 7. Har man fordelt ansvar for oppfølging av aksjoner som blir identifisert under møtet? Eks: Gjennomføring, oppfølging, stenge aksjoner osv. Tidsfrister for gjennomføring. 8. Hvordan registreres resultatene fra risikovurderingsmøtene(hva registreres)? A-3: ALARP: 1. Hva betyr begrepet ALARP for deg og hva tenker du om begrepets betydning i risikovurderingen? A-4 Rolle: 1. Hva er din praktiske rolle i risikovurderingsprosessen? Punkt 5. Kap 2.5 for å kontrollere uakseptable konsekvenser i forbindelse med farene. Subjektiv vurdering ut fra erfaring og kompetanse, lesson learned. 6. Risiko vurdere restrisiko? Klassifisere restrisiko. Bruk Risk Analysis Matrix FO-GL-HMS- 009-B, med en forventning om at avbøtende tiltak du har identifisert og handlinger du har tildelt er på plass og fungerer effektivt. I henhold til risikomatrisen og skjønn. 7. Aksjonene skal ha en aksjonseier, Ansvar for: Gjennomføring(PM) Oppfølging (PM, PEM) Stege aksjoner (PE, PEM,PM) Beslutningsansvar (PM, PEM) Kommunisere resultater (PM,PEM) Tidsfrister skal være satt under alle aksjoner 8. Registrering: Den dokumenteres gjennom en rapport/sharepoint databasen som blir sendt ut til involverte: kunde, tredje part, fartøy. Deltakerne registreres. 2. Å hele tiden jobbe for å holde risikoen så lav som overhodet mulig. As low as reasonably possible. Jobber kontinuerlig for å hele tiden få redusert risikoen så mye som mulig. Har ikke øvre og nedre aksept grense, jobber heller mot så lav som mulig prinsippet. (Selv om risikoen er klassifisert som lav så skal allikevel risikoreduserende tiltak iverksettes). 1. Står i prosedyren: PM: beslutningstaker/godkjenner, PEM: sende ut prosedyrer, relevant dokumentasjon.

13 PM og PEM bestemmer hvem som bør delta. PM kan delegere administrative oppgaver til PE. Hva er det du faktisk gjør før, under og etter? PE er prosjektingeniør, ansvarlig for arbeidsprosedyrene. Skriver prosedyrene, og er med prosjektet på fartøyet. På Level 2 skal påkrevd tiltak verifiseres og implementeres og på Level 3 skal det sjekkes om disse tiltakene er på plass. Ansvarlig leder onsite utfører sjekkingen av tiltakene. HSE: råd gir og fasiliterer og presenterer HSE intro og metode og møteagenda. OM: ansvarlig, samt båten, og feltingeniør. A-5 Oppfølging: 1. Hvem tenker du har ansvar for implementeringen av risikoreduserende tiltak i praksis fra onshore til offshore? A-6 Snarveier: 1. Hender det at risikovurderingsprosessen ikke blir fulgt slik den er dokumentert? OM er ansvarlig på båten, samt feltingeniør. PE er prosjektingeniør, ansvarlig for arbeidsprosedyrene. Skriver prosedyrene, og er med prosjektet på fartøyet. På Level 2 skal påkrevd tiltak verifiseres og implementeres og på Level 3 skal det sjekkes om disse tiltakene er på plass. Ansvarlig leder onsite utfører sjekkingen av tiltakene. 1. Risikovurderingsprosessen skal etterfølges. Observasjoner i organisasjonen viser at slike snarveier blir tatt pga. tidspress. Ledelsen skal gå foran som et godt eksempel og skal ikke godkjenne slike snarveier. (Hender det at det blir tatt såkalte snarveier når risikovurderingsprosessen utøves?) A-7 Oppsummerende spørsmål: Hva fungerer bra, hva fungerer dårlig (forstår/ikke forstår du) i prosessen? Sum: Totalsum for kategorien: Vanskelig/lett å forstå metoden i de ulike nivåene? Vanskelig/lett å forstå nivåene og oppbygningen i den? Vanskelig/lett å forstå alle nivåene og overgangen mellom dem? NA NA NA NA

14 Vurdering: **** 0-5 * Skalaen svarene rangeres etter går fra 0-5, der 0 = ikke svart eller vet ikke, 1 = svart, men lite sammenheng. 3 = middels sammenheng og 5 = Bra sammenheng. Rangeringen settes etter hvor mye sammenheng det er mellom respondentenes svar og stikkord / hjelpetekst. Dette vil være en subjektiv rangering basert på relevant teori og Selskapets styrende dokumentasjon. **Summering av hver enkelt besvarelse/intervjuobjekt. ***Totalsummen for hver kategori vil bestå av en summering av alle intervjuobjektenes besvarelser. ****Vurdering, hver kategori vil få en vurdering fra 0-5 basert på besvarelsene fra intervjuobjektene. Vurderingen regnes ut fra gjennomsnittet av de ulike svarene i fra hver kategori. Gjennomsnittet blir brukt for å kunne gjøre de ulike kategoriene sammenlignbare.

15 Kategori B: Deltaker: Referanse: Stikkord/hjelpetekst: 0* 1* 3* 5* Styrende dokumentasjon for prosessen: (11 spørsmål) Ledelse: PM: PEM: PE: HSE: OM: Her vil vi avdekke om: - Lett tilgjengelig - Brukervennlig/forståelig - Logisk dokumentert - Er den kjent blant de ansatte? - Avdekke kontraktmessige dokumenter (som påvirker risikovurderingsprosessens praksis) B-1 Policy 1. Har du blitt informert om Selskapet Risikostyrings policy? (Hvor finnes denne og har du en formening om hovedinnholdet?) 2. Kjenner du til hvordan selskapet definerer begrepet risiko? B-2 Risikostyringsprosessen: 1. Har du blitt gjort kjent med den overordnede risikostyringsprosessen i Selskapet? 2 Kan du kort beskrive hovedtrekkene i Overordnet risiko policy. BMS Risk management manual ISO ( 2.1) 1. Denne skal være kjent. Intervjuobjektet trenger ikke vite ordrett innholdet, men skal vite hvor dette befinner seg i systemet. Finnes i BMS. Beskriver Selskapets overordnede mål for risikostyring og hvordan Selskapet skal oppnå dette: Definerer nøkkel risikoene. Effektiv styring av risiko og muligheter. Utvikle og implementere et lett forståelig rammeverk. Opptre proaktivt. Ansatte er kjent med risikostyring policy og standard operasjonsprosedyrer som er relevante for deres stilling og aktivt delta i risikostyring. 2. Pr definisjon, er risikoen effekten av usikkerhet på definerte mål. Risiko blir ofte uttrykt i form av en kombinasjon av konsekvensene av en hendelse (inkludert endrede forhold i) og de tilsvarende sannsynligheten for forekomst. 1. Denne skal være kjent. Intervjuobjektet trenger ikke vite ordrett innholdet, men skal vite hvor dette befinner seg i systemet. Finnes i BMS 2. Tre fagfunksjoner, HSE, engeneering og prosjekt service. Disse har ulike oppgaver inn under hvert fagområde

16 denne? A-3 HSE Risikovurderingsprosessen: 1. Har du blitt gjort kjent med prosedyren for HSE risikovurderingsprosessen? 2. Det er i prosedyren nevnt en generell metode, (6-steg) som skal brukes under risikovurderingen, kjenner du til denne metoden og hvordan denne er beskrevet i prosedyren? 3. Kjenner du til hovedmålene med risikovurderingsprosessen, de som er beskrevet i prosedyren? Fra tender, samarbeid mellom de tre faggruppene, gjennom hele prosjektforløpet. 1 Bør være ja! Denne skal være godt kjent, med fokus på metodene, nivåene og rollene som defineres her. (alle intervjuobjektene har viktige nøkkelroller i denne prosessen) 2. Identifisere arbeid identifisere farer identifisere potensielle konsekvenser klassifisere initial risiko identifisere kontroll og risikoreduserende tiltak klassifisere restrisiko. 3. Identifisere farene som kan være potensielle årsaker til skade assosiert med arbeidsoppgaven som skal utføres. Farene bør inkludere, men er ikke begrenset til substanser, deler av maskineri, former for energi, metoder for å utføre arbeid, menneskelige faktorer og arbeidssituasjoner. - Vurdere risikoen som kan forekomme av farene. Risiko er definert av mål på frekvensen, eller hvor sannsynlighet det er at skaden fra en potensiell fare vil oppstå, kombinert med alvorlighetsgraden og konsekvensene til de mest sannsynlige hendelsene. - Identifisere passende kontroll tiltak både preventive og beredskaps tiltak, for å eliminere faren eller for å kontrollere uakseptable konsekvenser i forbindelse med farene. -Registrere resultatene av risikovurderingen av de ulike hendelsene. - Tilordne og iverksette kontrolltiltak. Sørge for at restrisiko er så lave som praktisk mulig i henhold til ALARP prinsippet*. B-4 Rolle: 1. Kjenner du til den formelle beskrivelsen av din rolle i risikovurderingsprosessen slik den er beskrevet i prosedyren? PM: beslutningstaker/godkjenner, PEM: sende ut prosedyrer, relevant dokumentasjon. PM og PEM bestemmer hvem som bør delta, PEM kan delegere administrerende opgaver til PE. PE er prosjektingeniør og ansvarlig for arbeidsprosedyrene. HSE: råd gir og faseliterer, forbereder og presenterer HSE intro og metode, samt møteagenda. OM: ansvarlig på båten, samt feltingeniøren.

17 B-5 Styrker/svakheter: NA NA NA NA 1. Hva er bra og hva er dårlig når det kommer til beskrivelsen av prosessen (prosedyren) /slik den er dokumentert? 2. Opplever du at den overordnede ledelsen har lykkes, eventuelt ikke lykkes, med å beskrive denne prosessen på en optimal måte? B-6 Kan du beskrive dine tanker om prosessen med 3 ord? NA NA NA NA Sum:** Totalsum for kategorien:*** Vurdering av kategorien: 1-5

18 Kategori C: Deltaker: Referanse: Stikkord / hjelpetekst: Implementering og ledelses forpliktelse: Ledelse: PM: PEM: PE: HSE: OM: - Eksemplets makt - Implementerings plan - Kommuniserer og informerer om viktigheten av prosessen/evner å formidle - Kompetanse/kunnskap - Motivere - Evnen til å lytte og handle C-1 Implementering: 1. Hvordan synes du implementeringen av den nye HSE risikovurderingsprosessen har fungert? 2 Har det vært en overordnet plan på implementeringen, slik du forstår det? C-2 Kriterier for implementering: 1. Ble du eller vet du om andre ansatte ble involvert i utformingen av prosessen? Avens suksesskriterier for implementering Policy Risikostyrings Manual Avens suksesskriterier for implementering Policy Risikostyrings Suksesskriterier for implementering (1 og 2): -Etablere en overordnet plan på hvordan virksomheten skal jobbe med risikostyring -Etablere risikostyringsprosessen for virksomheten, herunder formelle prosesser og rutiner som virksomheten følger. -Etablere styringsstruktur med roller og ansvar, slik prosessen blir forankret i organisasjonene. -Implementere analyse og støttesystemer, som analyseverktøy, registreringssystemer, metoder og metodikker -Kommunikasjon, trening og utvikling av risikostyringskultur, med den hensikt å øke kompetansen, forståelsen og motivasjonene i organisasjonen. 1. Svaret her bør blir ja. Viktig med involvering av de ansatte. AML og IK-HMS forskriften. Bedriftsdemokratimodellen. 2. Et viktig kriteria for ledelses forpliktelse er at de setter av nødvendige ressurser for å gjennomføre implementeringen. 3. Kommunikasjon, trening og utvikling av risikostyringskultur, med den hensikt å øke

19 2. Hvilke opplæring har du fått i den nye risikovurderingsprosessen? 3. Vet du om ledelsen tilrettelegger for opplæring ved å tilby standardiserte opplæringspakker som kan brukes i prosjektene? C-3 Informasjon fra ledelsen: 1. Hvordan har du blitt informert om den nye risikovurderingsprosessen? C-4 Talk the talk but can you walk the walk? 1. Går ledelsen foran som et godt eksempel? 2. Føler du at din leder deltar aktivt i implementeringen, pusher på og stiller krav, tar ansvar for å gjennomføre implementeringen? C-5 Tilbakemelding: 1. Har du gitt tilbakemelding på prosessen og dens innhold? 2. Føler at du blir lyttet til når du gir Manual Policy Avens (2010) suksesskriterier for implementering Risikostyringsmanual kompetansen, forståelsen og motivasjonene i organisasjonen. 4. Handler om bruk av ressurser og involvering av ledelsen. Bør være ja. 5. Aktiv linjeledelse, pusher på, stiller krav viktig kriteria for godkjennelse av implementeringen hos de ansatte. 6. Implementeringen bør være preget av åpenhet fra ledelsens side 1. Bør ha blir involvert tidlig i prosessen, bør ha hatt mulighet til å ha innvirkning, bør ha hatt klar kommunikasjon for når, hvor og hvordan prosessen forventes å tas i bruk. 2. Er den klar og tydelig i beskrivelsen, hva skaper forvirring osv. 1. Deres eierskap Kunnskapsnivå Prioriterer deltakelse Involvering i prosessen Fremmer dens viktighet i planleggingsfasen av et arbeid Motiverer Bruker de prosessens resultater under beslutningstaking. 1-2 Viktig med en god rapporteringskultur for å skape en robust organisasjon. Skaper tillit. Evne til å lære av feil. Følelse av medvirkning.

20 tilbakemeldinger? Engasjement Motstand mot endring C-6 Oppsummerende spørsmål: NA NA NA NA Hva var bra med implementeringen, hva var mindre bra? Sum: Totalsum kategori: Vurdering av kategorien: 1-5

21 Kategori D: Deltaker: Referanse: Stikkord/hjelpetekst: Sikkerhetskultur: Ledelse: PM: PEM: PE: HSE: OM: - Beskrevet sikkerhetskultur vs. Opplevd (formell vs. uformell sikkerhetskultur). - Informert - rapportering - Rettferdig/ tillit/troverdighet - Fleksibel - Lærende (Reason 1997) D-1 Sikkerhet: 1. Føler du deg trygg i ditt arbeid? Policy 1. En tillitsfull atmosfære er viktig for å skape en god sikkerhetskultur. Tillit til medarbeidere og til egen kompetanse vil spille inn her. 2. Hva er det første du tenker på når jeg sier sikkerhetskulturen i selskapet er: D-2 Rapportering: 1. Har du i løpet av de siste 12 månedene rapportert hendelser eller observasjoner? 2.Har du mottatt noe tilbakemelding ang status på disse Reasons kriterier for en god sikkerhetskultur (Reason Selskapet er ansvarlig for å utvikle og vedlikeholde et passende risikostyringssystem og kultur, med den interesse for å forsikre seg om at alle ansatte og ledelsen forstår hoved risikoene for Selskapet. «Housrules». 1. At det er enkelt å rapportere er essensielt for å oppnå en god rapporteringskultur. (Reason 1997) Føler du at det nytter å rapportere, tar de ansvarlige dette på alvor og handler, og har du opplevd a t det blir konsekvenser av rapporterte hendelser? Viktig for organisasjonen å få tilbakemelding fra den skarpe enden av organisasjonen! Bidrar til lukket styringssløyfe.

22 rapporteringene? 3. Hvordan opplever du klimaet for rapportering av uønskede hendelser er internt i Selskapet, både onshore og offshore? D-3 Tillit: 1. Har du tillit til dine medarbeider og din ledelse når det kommer til sikkerhet og risikovurderingen på arbeidsplassen? D-4 Endring: 1. Opplever du vilje til endring når nye prosesser og rutiner blir innført? D-5 Læring: 1. Hvordan foregår erfaringsoverføringen - Mellom medarbeidere - Mellom enheter i organisasjonen - Mellom prosjekter Reasons kriterier for en god sikkerhetskultur (Reason 1997 Reasons kriterier for en god sikkerhetskultur (Reason 1997) 2. At de ansatte føler at de blir lyttet til, at det nytter å rapportere og at rapportering blir tatt på alvor er også et av suksesskriteriene for å oppnå en god rapporteringskultur som igjen er essensielt for en god 3. sikkerhetskultur (Reason 1997) Skaper fokus på sikkerhet. 3. Viktig å skape et godt klima for rapportering, gjerne skille de som evaluerer rapporteringen og de som deler ut sanksjoner. Skape et trygt rapporteringsmiljø. Viktig at man ikke «skyter budbringeren». 1. Det å rapportere fører ofte med seg en følelse av å sladre på medarbeidere, viktig da å ha tillit slik at man stoler på at rapporterte hendelser er konstruktive og blir behandlet på riktig måte. Tillitsfull rapporteringsatmosfære (Reason 1997) 1. Motstand mot endring kan sette en stopper for implementeringsprosesser og føre til usikre prosesser, økonomiske tap osv. Er ikke ledelsen villig til endring vil det føre til at organisasjonsideer bare blir tatt opp i organisasjonens ferniss. Begge fører til en mindre robust organisasjon. Ingen motstand kan også være tegn til apati hos de ansatte, motstand kan være et tegn på engasjement. Så hvis det ikke oppstår noe motstand mot endring burde dette tas på alvor. Ledelsen må vise vilje til endring og implementering. Lesson learned, disiplinmøter, avdelingsmøter, ( Viktigheten av at organisasjonen fungerer som en lukket styringssløyfe. At de ansatte har nok informasjon til å gjøre jobben så sikker som mulig).

23 D-6 Fleksibilitet: 1. Er det allment akseptert å si «stopp arbeidet» på grunn av sikkerhetsmessige forhold? 2. Har du noen eksempler på at dette har forekommet i praksis? 1-3. Sikkerhetsmessige spørsmål skal alltid komme foran økonomiske og det å sette i gang «stop workning» skal ikke straffes! Viktig at den som er nær en hendelse har autoritet til å ta avgjørelser. Organisasjonen må være i stand til å raskt delegerer beslutningsmyndighet til de som trenger det. Gå fra hierarkisk til flat struktur i kriser. Respekt for erfaring, kompetanse og ferdigheter. NB: Her er det viktig å få frem forskjellen mellom Nyutdannet vs. «gamle» i organisasjonen. Er det noe forskjell her. 3. Utdyp, hvordan ble dette oppfattet og kommentert av medarbeidere/ledelsen? Sum: Totalsum kategori: Vurdering av kategorien: (1-5)

24 Kategori E: Deltaker : Referan se: Oppsummering: Risikopersepsjon og kommunikasjon: Ledelse: PM: PEM: PE: - Samstemt risikobilde - kommunisert risikobilde -Kommunikasjons HSE: OM: kanaler - Onshore vs offshore (planlegging/operasjon) E-1 Risikopersepsjon: Policy 1. Ansatte skal forstå nøkkel risikoene som Selskapet møter i sin hverdag 1. I ditt arbeid, hva er de viktigste risikoene? E-2 Informasjon: 1. Har du fått informasjon om de mest sentrale og viktigste risikoene i ditt arbeid? 3. Viktig å ta de risikoene som organisasjonen stor ovenfor på alvor slik at man oppnår en robust organisasjon. 1.Viktig at de ansatte har nok informasjon til å gjøre jobben sin Løpende oppdatert på relevant informasjon Et informert system er et sikkert system. NB! Fang opp forskjeller onshore/offshore. 2. Hvordan har denne informasjonen blitt kommunisert (Hvilke kommunikasjonskanaler) E-3 Kommunikasjon: 1. Hvordan kommuniseres resultatet 1. Viktig at det er utviklet et godt informasjonssystem. God kommunikasjon er essensielt for en effektiv risikostyring.

25 fra risikovurderingsmøtene opp og ned i organisasjonen? Viktig for å informere og motivere ansatte.. Avdekke hvilke kommunikasjonskanaler som oppleves av de ansatte som mest effektive. Lukket styringssløyfe. Bør være en interaktiv kommunikasjonsprosess. Ulike kommunikasjonskanaler har ulik bredde. Eks. møter har bred vidde og face to face kommunikasjon, og rapporter har derimot lite vidde siden det bare er tekst og enveiskommunikasjon. E-4 Oppsummerende spørsmål: NA NA NA NA 1. Hvordan kan risikoen best kommuniseres etter din mening? Sum: Totalsum for kategorien: Vurdering av kategorien: (1-5)*

26 Kategori F: Deltaker: Referanse: Hjelpetekst/stikkord: Opplæring og trening: Ledelse: PM: PEM: PE: HSE: OM: - Grunnleggende begreper innen HSE/risiko. - Individuell kartlegging av behov for opplæring - Logisk og hensiktsmessig opplæring - Kunnskap og kompetanse fokusert - Dokumentert vs. praksis F-1 Kompetanse: 1. Har du utdanning/lang erfaring med risikovurdering? 2. Hva vil du si er grunnleggende begreper og prinsipper i risikovurdering? 3. Har du fått noe opplæring i de grunnleggende begrepene i risikovurdering og risikostyring? (for eksempel. Risikoanalyse + risikoevaluering= risikovurdering, risikostyring, er håndtering og en overordnet prosess, ALARP, føre var prinsippet, forsiktighetsprinsippet). F-2 Kartlegging av kompetanse: 1. For deg, hvordan blir det kartlagt hvilken kompetanse du trenger påfyll av? 2. Har du fått opplærings/trening i risikovurdering og i selve prosessen? 1. Kartlegge ledelsens og deltakernes kompetanse og kunnskapsnivå med tanke på risikovurdering. 2. Deltakerne i prosessen må ha nødvendig kompetanse for å utføre jobben sin effektivt. Ansatte skal forstå nøkkel risikoene som Selskapet møter i sin hverdag. Viktig at de ansatte er oppdatert på feltet ettersom Selskapet står ovenfor stadig endrede krav og industrien er i stadig endring både teknologiske og administrative. Viktig å være oppdatert på sitt felt. 1. Trening bør bli utført med tanke på å fylle et identifisert behov, basert på en analyse av eksisterende kompetanse, rolle krav, mål for treningen og de ansattes ambisjoner. 2. Deltakerne i prosessen må ha nødvendig kompetanse for å utføre jobben sin effektivt- En dårlig opplært deltaker representerer en risiko. (Analysemetoder og verktøy, begreper og prinsipper)

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer

Detaljer

En risikovurderingsprosess,

En risikovurderingsprosess, Silje V. Nordgarden og Anne Siri B. Carlsen En risikovurderingsprosess, fra skrivebord til praksis Del I Masteroppgave 2013 Avhandlingen er innlevert som del av Masterstudiet i Endringsledelse ved Universitetet

Detaljer

Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen

Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen IMPLEMENTERINGSPLAN September 2015 ISO 9001:2015 publiseres Høst 2015 Akkreditering av sertifiseringsorganene

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Sikkerhetskultur. Fra måling til forbedring. Jens Chr. Rolfsen 301012

Sikkerhetskultur. Fra måling til forbedring. Jens Chr. Rolfsen 301012 Fra måling til forbedring Jens Chr. Rolfsen Innhold Perspektiver på sikkerhet Rammeverk for vurdering av sikkerhetskultur Et praktisk eksempel Kultur og endringsevne 2 Perspektiver på sikkerhet Sikkerhet

Detaljer

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

L esson Learned Bransjesamarbeid for bedre læring fra uønskede hendelser. 30. 31. mai 2011, Clarion Airport Hotel Sola. Chul Aamodt, Mintra AS

L esson Learned Bransjesamarbeid for bedre læring fra uønskede hendelser. 30. 31. mai 2011, Clarion Airport Hotel Sola. Chul Aamodt, Mintra AS L esson Learned Bransjesamarbeid for bedre læring fra uønskede hendelser 30. 31. mai 2011, Clarion Airport Hotel Sola Chul Aamodt, Mintra AS Lesson Learned Bedre læring fra uønskede hendelser Lesson Learned

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen Informasjonssikkerhet Visjon «Organisasjonen anerkjennes som ledende aktør innen informasjonssikkerhet» Oppdrag «Å designe, implementere,

Detaljer

AVVIKSBEHANDLING No. of Sheets: 7

AVVIKSBEHANDLING No. of Sheets: 7 For access or copy of document, please contact: hilde.lillegraven@pgs.com This document can be updated by: Stein Fines, stein.fines@pertra.no 02 20021023 Issued for Use S. Fines O.A. Isdal E. Haugane 01

Detaljer

Proactima Etablering av beredskap PREPARED.

Proactima Etablering av beredskap PREPARED. Proactima Etablering av beredskap PREPARED. Proactima Konsulentselskap etablert i September 2003 I dag et fagmiljø med over 170 medarbeidere 100% eid av de ansatte Stavanger Oslo Bergen Trondheim Vår reise...

Detaljer

Company name: Åkrehamn Trålbøteri AS

Company name: Åkrehamn Trålbøteri AS S-025 03-02-025 Karmsund Maritime Offshore Supply AS Vendor Quality Assurance Questionnaire Company name: Åkrehamn Trålbøteri AS Tel: 52844560 Address: Øyavn 60 4296 Åkrehamn Fax:52844561 E-mail: terje@tral.no

Detaljer

FM kompetanseutvikling i Statoil

FM kompetanseutvikling i Statoil FM kompetanseutvikling i Statoil Erick Beltran Business developer Statoil FM FM konferansen Oslo, 13 Oktober 2011 Classification: Internal (Restricted Distribution) 2010-06-06 Erick Beltran Ingenierio

Detaljer

Hva er risikostyring?

Hva er risikostyring? Hva er risikostyring? EBL workshop - DNV innlegg Tore Magler Wiggen, Senior Consultant / Lawyer, Cleaner Energy, DNV Energy. 22.10.2008 Agenda Risiko definisjon og begreper Risikovurdering risikoanalyse

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Interne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid. Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner

Interne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid. Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner Interne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner v/marit Norberg og Siv Wergeland Kort om oss Bergensbasert konsulentselskap stiftet

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser.

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser. Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser Original versjon Nr: 088 Etablert: 15.01.2013 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 03.06.2015

Detaljer

Bestille trykk av doktoravhandling Ordering printing of PhD Thesis

Bestille trykk av doktoravhandling Ordering printing of PhD Thesis Bestille trykk av doktoravhandling Ordering printing of PhD Thesis Brukermanual / User manual Skipnes Kommunikasjon ntnu.skipnes.no PhD Thesis NTNU LOG IN NOR: Gå inn på siden ntnu.skipnes-wtp.no, eller

Detaljer

Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling

Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling TEKNA: Brann og eksplosjonssikring i petroleumsvirksomheten Erik Østby, Frank Børre Pedersen Haugesund, 16 mars 2007 Introduksjon Målet med fordraget:

Detaljer

Asset Management. Compliance og Operasjonell Risiko. Asle Bistrup Eide. Presentasjon i VFF den 28. november 2012

Asset Management. Compliance og Operasjonell Risiko. Asle Bistrup Eide. Presentasjon i VFF den 28. november 2012 Asset Management Compliance og Operasjonell Risiko Presentasjon i VFF den 28. november 2012 Asle Bistrup Eide A global manager with companies in Oslo, Stockholm, Bergen, Luxembourg, Chennai and Hong Kong

Detaljer

Sikkerhet, risikoanalyse og testing: Begrepsmessig avklaring

Sikkerhet, risikoanalyse og testing: Begrepsmessig avklaring Sikkerhet, risikoanalyse og testing: Begrepsmessig avklaring Seminar om risikoanalyse og testing innen sikkerhet Bjørnar Solhaug SINTEF, 11. juni, 2013 Technology for a better society 1 Oversikt Risikoanalyse

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN 50126.

1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN 50126. Styringssystem Dokumentansvarlig: Morrison, Ellen Side: 1 av 6 1. Innledning Dette dokumentet beskriver risikostyringsprosessen og gjennomføring av 1 i Jernbaneverket. For kravoversikt, se STY-600533 Prosedyre

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Gunnar Dybvig

Begrenset Fortrolig. T-3 Gunnar Dybvig Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsyn med selskapets oppfølging Wintershall Norge AS 028000002 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte

Detaljer

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse.

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse. RISIKOANALYSE OG FAREREDUSERENDE TILTAK Hensikt Å etablere en skriftlig oversikt på hva som kan gå galt med tilhørende sannsynlighetsgrad for at det skjer med gradering av konsekvens. Videre fastlegge

Detaljer

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Contact person /

Detaljer

Ny ISO 9001:2015. Disclaimer:

Ny ISO 9001:2015. Disclaimer: Ny ISO 9001:2015 Disclaimer: Presentasjon basert på draft versjon Subjektiv vurdering av endringer Subjektiv vurdering av hva som oppfattes som viktig Representerer ikke et sertifiseringsorgan Ny ISO 9001:2015

Detaljer

Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.

Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec. Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.no Oversikt over foredraget Hva skal vi bruke risikobildet til? Hva

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

FM kompetanseutvikling i Statoil

FM kompetanseutvikling i Statoil FM kompetanseutvikling i Statoil Erick Beltran Business developer Statoil FM Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Trondheim, 6 Januar 2010 Classification: Internal (Restricted Distribution) 2010-06-06

Detaljer

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10.

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10. BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital BEST network meeting Bergen * Norway * 10. November 2014 Topics to be covered Our BEST activities in the last 2 years Results

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Levende risikoanalyser (hos togselskapene)

Levende risikoanalyser (hos togselskapene) Levende risikoanalyser (hos togselskapene) ESRA Norge Seminar Aktiv bruk av risikoanalyser 8. Februar 2011 Richard Heyerdahl Partner/styreleder Managing the future today Tema Utvikling i bruk av risikoanalyser

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

HMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger

HMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger HMS-forum 2013 Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger Arild A. Danielsen Risk Manager arild.danielsen@fada.no 1 Risikovurdering Det vanlige er at risiko er et uttrykk

Detaljer

KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013

KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013 KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013 NÆRING FOR LÆRING Jorunn E Tharaldsen, prosjektleder PhD Risikostyring og samfunnssikkerhet Petroleumstilsynet, Arbeidsmiljø/organisatorisk HMS jet@ptil.no Bakgrunn

Detaljer

Oppstartsamtale for ny lærer

Oppstartsamtale for ny lærer Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Food Marketing Research & Information Center MainSafeTraceJapan Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Kathryn Anne-Marie Donnelly (Nofima), Jun Sakai, Yuka Fukasawa, Mariko Shiga

Detaljer

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket NIRF 17. april 2012 En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket Haakon Faanes, CIA,CISA, CISM Internrevisjonen NAV NAVs ITIL-tilnærming - SMILI NAV, 18.04.2012 Side 2 Styring av tjenestenivå Prosessen omfatter

Detaljer

Effekt og nygeverdi av lærings- og mestringshlbud

Effekt og nygeverdi av lærings- og mestringshlbud Effekt og nygeverdi av lærings- og mestringshlbud Karl Fredrik Westermann, brukerrepresentant Kari Fredriksen, leder Lærings- og mestringssenteret på Sørlandet universitetssykehus Toril Kvisvik, leder Lærings-

Detaljer

Sorte svaner. Terje Aven Universitetet i Stavanger. Brann og eksplosjonssikring i petroleumsindustrien 2014, Haugesund 6-7 Mai Tekna

Sorte svaner. Terje Aven Universitetet i Stavanger. Brann og eksplosjonssikring i petroleumsindustrien 2014, Haugesund 6-7 Mai Tekna Sorte svaner Terje Aven Universitetet i Stavanger Brann og eksplosjonssikring i petroleumsindustrien 2014, Haugesund 6-7 Mai Tekna Aven (2013) On the meaning of a black swan in a risk context. Safety Science,

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Trådløsnett med. Wireless network. MacOSX 10.5 Leopard. with MacOSX 10.5 Leopard

Trådløsnett med. Wireless network. MacOSX 10.5 Leopard. with MacOSX 10.5 Leopard Trådløsnett med MacOSX 10.5 Leopard Wireless network with MacOSX 10.5 Leopard April 2010 Slå på Airport ved å velge symbolet for trådløst nettverk øverst til høyre på skjermen. Hvis symbolet mangler må

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør

Detaljer

Fornuft og følelser om utviklingen av Eni Norges HMS kulturprogram

Fornuft og følelser om utviklingen av Eni Norges HMS kulturprogram Fornuft og følelser om utviklingen av Eni Norges HMS kulturprogram Liv Nielsen Eni Norge www.eninorge.no Innholdet i foredraget Innledning Hvorfor har Eni Norge behov for et HMS kultur program HMS-kultur

Detaljer

HMS og IKT-sikkerhet i integrerte operasjoner

HMS og IKT-sikkerhet i integrerte operasjoner HMS og IKT-sikkerhet i integrerte operasjoner Uønskede hendelser, oppfølging mot indikatorer og planer videre Randi Røisli CISO (Statoil) Leder arbeidsgruppe informasjonssikkerhet (OLF IO) 2 Eller historien

Detaljer

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU 25 år 1984-2009 25 år 1984-2009 Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU Stein.Haugen@safetec.no / Stein.Haugen@ntnu.no Basis for presentasjon Først og fremst offshore og erfaringer

Detaljer

Erfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor. Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway

Erfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor. Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway Erfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway Smidig metodikk brukt riktig kan gi store effekter. Her >30%

Detaljer

Sikkerhetsledelse et løpende og langsiktig arbeid. - Som ikke alltid gir raske resultater

Sikkerhetsledelse et løpende og langsiktig arbeid. - Som ikke alltid gir raske resultater Sikkerhetsledelse et løpende og langsiktig arbeid - Som ikke alltid gir raske resultater Innhold Fem overordnede prinsipper for sikkerhetsledelse Six impossible things before breakfast Og en oppsummerende

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Neste generasjon ISO standarder ISO 9001 og ISO 14001. Hva betyr det for din bedrift? DNV GL Business Assurance Norway AS SAFER, SMARTER, GREENER

Neste generasjon ISO standarder ISO 9001 og ISO 14001. Hva betyr det for din bedrift? DNV GL Business Assurance Norway AS SAFER, SMARTER, GREENER Neste generasjon ISO standarder ISO 9001 og ISO 14001 Hva betyr det for din bedrift? DNV GL Business Assurance Norway AS 1 SAFER, SMARTER, GREENER Et nytt perspektiv For å sikre at kvalitetsstyring blir

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak?

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om Kritisk lesning av fagartikler I engelsk litteratur brukes

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

BUILDING SAFETY. Work Package 1: Human and organizational contribution to resilience. Gardermoen, 02-03 februar 2009. Technology and Society

BUILDING SAFETY. Work Package 1: Human and organizational contribution to resilience. Gardermoen, 02-03 februar 2009. Technology and Society BUILDING SAFETY Work Package 1: Human and organizational contribution to resilience Gardermoen, 02-03 februar 2009 1 Key personnel Fred Størseth,Tor Olav Grøtan, Eirik Albrechtsen Ann Britt Miberg Skjerve,

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen

Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen Ved Elisabeth Almaz Eriksen Høgskolelektor i pedagogikk ved førskolelærerutdanningen på Høgskolen i Oslo ASSIST Modellen og Kursplanen Hovedmomentene i presentasjonen

Detaljer

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Pål Molander Direktør, Prof. Dr. www.pussh.org Agenda Litt om bakgrunnen og bakteppet for prosjektet Hvem er det som har besluttet at det foreligger

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Risikostyring Intern veiledning

Risikostyring Intern veiledning Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i

Detaljer

NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold

NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold Network for Tuning Standards and Quality of Education Programmes in Speech and Language Therapy/Logopaedics across Europe (NetQues):

Detaljer

Praktisere «tid til sikkert arbeid» Uttalelse fra Den organiserte Vernetjenesten (DOV)

Praktisere «tid til sikkert arbeid» Uttalelse fra Den organiserte Vernetjenesten (DOV) Tid til sikkert arbeid Praktisere «tid til sikkert arbeid» Uttalelse fra Den organiserte Vernetjenesten (DOV) Vernetjenesten i Prosafe er til enhver tid opptatt av at alle i bedriften skal ha et sikkert,

Detaljer

Medarbeidersamtale i ledelse

Medarbeidersamtale i ledelse Medarbeidersamtale i ledelse Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med samtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 3 3.5 Utviklingsmål

Detaljer

Quality Policy. HSE Policy

Quality Policy. HSE Policy 1 2 Quality Policy HSE Policy Astra North shall provide its customers highly motivated personnel with correct competence and good personal qualities to each specific assignment. Astra North believes a

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Deloittehuset i Bjørvika. Flytting som katalysator for endring. 26. oktober 2015

Deloittehuset i Bjørvika. Flytting som katalysator for endring. 26. oktober 2015 Deloittehuset i Bjørvika Flytting som katalysator for endring 26. oktober 2015 Flytteprosesser er komplekse, og krever en helhetlig tilnærming Deloittes metode for flytteprosesser fokuserer langs tre hoveddimensjoner

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Veien til ISO 20000 sertifisering

Veien til ISO 20000 sertifisering Mål: 41 40 39 38 37 36 Veien til ISO 20000 sertifisering Forretningsidé Forbedringer 29 Definere kunder/pros. i verktøy 30 30 31 Mister ansatte Branding 32 Satsningsområde 33 Syneligjøre KPI er 34 ITIL

Detaljer

Hvordan sikre gevinst i prosjekter?

Hvordan sikre gevinst i prosjekter? Hvordan sikre gevinst i prosjekter? Otto Husby Director International Operations, Metier Nettkonferansen 2011 Metier i dag Forretningsidé: Vi forbedrer våre kunders forretningsmessige mål gjennom riktige

Detaljer

Organisatorisk læring er ikke noe ekstraordinært som kun foregår etter hendelser eller ulykker. Læring handler om å bry seg og er en sentral

Organisatorisk læring er ikke noe ekstraordinært som kun foregår etter hendelser eller ulykker. Læring handler om å bry seg og er en sentral Organisatorisk læring er ikke noe ekstraordinært som kun foregår etter hendelser eller ulykker. Læring handler om å bry seg og er en sentral forutsetning for utvikling av en robust HMS kultur. Støtte fra

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort Hold kontakten! Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Skrive brev Sende tekstmeldinger Ringe dem Sende e-post Sende (bursdags-)kort Koble seg

Detaljer

Etatene/sentrene står fritt til å bruke egne kontroll-/konsekvensområder i tillegg.

Etatene/sentrene står fritt til å bruke egne kontroll-/konsekvensområder i tillegg. Dok.id.: 1.3.1.7.0 Metode for beskrivelse av arbeidsprosess og risiko- og Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 02.02.2016 Godkjent av: Camilla Bjørn Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr:

Detaljer

Presentasjon hos Forskningsparken 24. Januar 2011

Presentasjon hos Forskningsparken 24. Januar 2011 Presentasjon hos Forskningsparken 24. Januar 2011 Hvordan bli en bedre Business Coach? v/mette Slinning Sterkt internasjonalt, kundefokusert konsulentselskap 23 land 900 konsulenter 84 kontorer AUSTRALIA

Detaljer

Forebygging av stikkskader og ny forskrift. Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen

Forebygging av stikkskader og ny forskrift. Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen Forebygging av stikkskader og ny forskrift Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen The EU Sharps Directive blei vedtatt i mai 2010 direktivet er juridisk bindande også i Noreg gjennom EØS-avtalen

Detaljer

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Disposisjon Sikkerhetskultur - bakgrunn Sikkerhetskultur som forskningsfelt Kultur

Detaljer

Risikostyring i teori og praksis

Risikostyring i teori og praksis OIL & GAS Risikostyring i teori og praksis Med eksempler fra forskjellige bransjer Tore Hartvigsen 1 SAFER, SMARTER, GREENER PRESENTASJON Risiko Risikostyring Risikostyringsprosessen (ISO 31000) Risikoidentifisering

Detaljer

Järnvägens Säkerhetskonferens 2013 Örebro, 13. mars 2013

Järnvägens Säkerhetskonferens 2013 Örebro, 13. mars 2013 Järnvägens Säkerhetskonferens 2013 Örebro, 13. mars 2013 Organisatoriske og metodiske erfaringer og resultater fra en sikkerhetskulturundersøkelse av Jernbaneverket Jernbaneverkets arbeid med utvikling

Detaljer

Risikoanalyse mål og mening

Risikoanalyse mål og mening Risikoanalyse mål og mening Risikoanalysen som en del av risikostyringen Hermann Steen Wiencke Managing the future today Proactima AS Konsulentselskap etablert i september 2003 I dag et fagmiljø med over

Detaljer

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll Jonas Gaudernack, juni 2009 *connectedthinking P w C Begrepsavklaringer Risikostyring vs risikovurdering Internkontroll vs kontrolltiltak Risiko Tiltak?

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Bra kompetanse og dårlig kompetanse Består din organisasjon prøven?

Bra kompetanse og dårlig kompetanse Består din organisasjon prøven? Bra kompetanse og dårlig kompetanse Består din organisasjon prøven? av Tom Rath Co-author of How full is your bucket? oversatt av Kristin Vislie, Coach og partner i HumanKapitalGruppen Er Gallup i mot

Detaljer

Når beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance. Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS

Når beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance. Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS Når beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS :. er når man har en tilpasset egen bruk Et riktig modenhetsnivå! IT Governance Institute's definisjon er:

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet.

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. TDT445 Øving 4 Oppgave a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. Nøkkel: Supernøkkel: Funksjonell avhengighet: Data i en database som kan unikt identifisere (et sett

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

Gjelder fra: 19.08.2014. Godkjent av: Fylkesrådet

Gjelder fra: 19.08.2014. Godkjent av: Fylkesrådet Dok.id.: 1.3.1.7.0 Metode beskrivelse av arbeidsprosess og risiko- og Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 19.08.2014 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 7

Detaljer

Kvalitative og kvantitative risikovurderinger

Kvalitative og kvantitative risikovurderinger Kvalitative og kvantitative risikovurderinger Litt fra teori og praksis ESRA 10. desember 2015 NATIONAL POLICE DIRECTORATE Politidirektør Politidirektørens stab Tilsyn Kommunikasjonsstab Juridisk utredning

Detaljer

Disposisjon. Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål

Disposisjon. Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål Disposisjon Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål 2 Sikkerhetskultur Chernobyl Bakgrunn: En rekke ulykkesgranskninger

Detaljer