Sluttrapport for Språkløftet og Utviklingsprosjektet (GLIS) i Drammen kommune

Transkript

1 Sluttrapport for Språkløftet og Utviklingsprosjektet (GLIS) i Drammen kommune

2 Innhold Om prosjektrapportens innhold og omfang GLIS -prosjektets bakgrunn GLIS-prosjektets mål og resultater GLIS-prosjektets organisering Prosjektets sammenheng med tidligere og pågående arbeid i kommunen innenfor fagfeltet Prosjektøkonomi Tiltakskjede språkopplæring av flerspråklige barn i barnehage og skole Implementering i Drammen

3 1. Om prosjektrapportens innhold og omfang Rapportens primære hensikt er å informere om prosjektet GLIS (Glimrende Læringsutbytte I Skolen), med vekt på de mål som var satt for prosjektarbeidet, de innsatser som har vært gjennomført i prosjektet og de resultater som er oppnådd. Drammen kommune har over flere år gjennomført utviklings- og prosjektarbeid rettet mot målgruppen flerspråklige barn og elever. Vi ønsker derfor også å trekke inn erfaringer fra dette arbeidet for å gi en beskrivelse av hva Drammen kommune har erfart er gode grep for å gi et godt, likeverdig opplæringstilbud til barn og unge som har et annet morsmål enn norsk. Vi vil peke på sentrale elementer for god språkutvikling og god språkopplæring i barnehagen, i barneskolen og i overgangen fra barnehage til skole, samt samarbeidstiltak for helsestasjon og barnehager. Disse erfaringene bygger på flere utviklings- og prosjektarbeid, men også praktisk erfaring fra en barnehage- og skolehverdag som over tid har hatt en høy andel flerspråklige barn/ elever. Når vi i rapportens kapittel 7 beskriver en helhetlig og sammenhengende tiltakskjede fra barnet er 0 til det er 13 år er denne ikke utviklet i GLIS prosjektet alene, men det er gjennom GLIS vi har satt erfaringene sammen. Prosjektrapporten har som mål å vise helhet og sentrale erfaringer fra utviklingsarbeidet. Det er lenket til vedlegg som gir utdypende informasjon om de enkelte delprosjekter som inngår i GLIS arbeidet. 2. GLIS -prosjektets bakgrunn Søknaden om deltakelse i prosjektet peker på to sentrale forhold som bakgrunn for at Drammen kommune ønsket å delta i arbeidet: 1. Stadig flere av skolene i Drammen har i løpet av de senere årene fått en raskt økende andel flerspråklige elever. Det er et behov for å spre kompetanse fra de skolene som har lang tradisjon i å drive flerkulturell skole og generelt å styrke lærernes kompetanse i tospråklig opplæring. Skolene erfarer at det er en stor utfordring å lukke gapet mellom minoritetselever og majoritetselever på mellomtrinnet. Dette gapet er økende. 2. Kommunen avsluttet i 2006 et treårig prosjekt ( Språkskatt )som blant annet hadde fokus på tospråklig opplæring i barnehage. Som resultat av dette prosjektet ble det blant annet laget en veileder til bruk i barnehagene og alle helsestasjonene tok i bruk SPRÅK 4. Det var 3

4 et ønske om å videreutvikle noe av arbeidet i Språkskatt blant annet ved å tilrettelegge for en bedre sammenheng mellom barnehage og skole. 3. GLIS-prosjektets mål og resultater Hovedmål 1 Bedre overgangen barnehage- skole for flerspråklige barn ved å prøve ut en modell hvor foreldre, førskolelærer og lærer har felles erfaringsdeling om barnets språklige utvikling. Resultatmål: Bedret samarbeid i overgang fra barnehage til skole Struktur for innhold, organisering og gjennomføring av overgangssamtalen mellom barnhage og skole er utprøvd og evaluert Nivå og innhold i dokumentasjon og kunnskap fra barnehage til skole er avklart (systemnivå) Kvalitetssikrede rutiner overgangen barnehage / skole. Tiltak 1 Overgangssamtale med foreldre, 1. klasse lærer og foreldre. Samtalen har vært gjennomført våren før skolestart. Utprøving av maler og rutiner Resultatoppnåelse Foreldre, lærere og førskolelærere mener tiltaket har ført til: Foreldrene er enstemmige i at de opplever dette som et godt tiltak. De opplever at møtet har etablert god relasjon med kontaktlærer og dette oppleves som viktig for skole/hjem samarbeidet ved skolestart. De sier at det er trygt å ha med førskolelærer fra barnehagen, hun/han kjenner barnet deres og kan være et trygt bindeledd Førskolelærerne sier at dette har ført til et bedre samarbeid med skolen, og en bedre kunnskap om hva skolen ønsker at elevene skal ha av språklige ferdigheter ved skolestart. 4

5 Lærerne opplever at informasjonen om elevenes språklige ståsted i forbindelse med overgangssamtalene stemmer i stor grad. Det er ikke nødvendig for skolen å gjennomføre en ny kartlegging ved skolestart. Informasjonen fra barnehagene brukes for å tilrettelegge undervisningen best mulig. Lærerne forteller at relasjonen mellom kontaktlærer og foreldre fortsetter å utvikle seg og har veldig god kvalitet utover i skoleåret. Dette har trolig sammenheng med at begge parter velger ut de delene av samspillet som forsterker det gode førsteinntrykket (tendenspersepsjon 1 ), og aktivt velger bort korrigerende informasjon. Samspillet med de foreldre som ikke har vært med på overgangssamtalene, tar det lengre tid å utvikle. Vedlegg 7 inneholder kartleggingsresultater for fokusbarna, som viser deres utvikling Arbeidet med overgangssamtaler er gjort på Fjell skole/ Fjell barnehage og Fjellhagen barnehage. Vedlegg 1 er en tabell som viser mål og evaluering for delprosjektet. Vedlegg 2 er maler og rutinebeskrivelser som er utviklet i delprosjektet. Tiltak 2 Deltagelse i prosjektet Sammen for oppvekst 2. Trekantsamtaler gjennomført for 12 skolebegynnere på Åssiden skole, fra Åssiden barnehage Resultatoppnåelse Alle parter uttrykker positive erfaringer. Samtalemalen var ikke i tilstrekkelig grad tilpasset vår brukergruppe. Språkfokuset noe nedtonet i forhold til tidligere overgangssamtaler. Pedagogene i barnehagen uttrykker en udelt positiv opplevelse av selve samtalene. De var godt organisert ut fra rammefaktorene og det ble opplevd om meningsfylt tidsbruk. Det var god sikring av «gråsonebarna». Samtalemalen og evalueringsskjemaet var vanskelig for våre foreldre, vår brukergruppe. Pedagogene brukte mye tid på å gjennomgang av begge skjemaene i for og etterkant av samtalene. Foresatte gav kun positive tilbakemeldinger. Kontaktlærerne uttrykker at det er svært positivt å ha møtt foreldrene og ha etablert en relasjon før skolestart og lærene fikk en god forståelse av det enkelte barn. 1 Tendenspersepsjon: det å se etter det du likte i det første møtet med et menneske i de senere møter Ref: Grete Baaland og Erling Roland, Senter for adferdsforskning 2 Sammen om oppvekst er et prosjekt iverksatt av Fylkesmannen og Vestfold på oppdrag av Kunnskapsdepartementet. Drammen var en av prosjektkommunene. 5

6 Skolen har ikke hatt noen egen vurdering i forhold til foreldre etter skolestart, men trekantsamtalen har vært tema i konferanser og andre samtaler. Ledelsen på skole ser at samtalene er verdifulle. Skolen ser en utfordring i forhold til tidsbruk og antall barn. Vedlegg 3 er en tabell som viser mål og evaluering for delprosjektet på Åssiden barnehage og skole, hvor Sammen om oppvekst er en del av dette. Hovedmål 2 Kompetansestyrking av barnehagens og skolens personale. Resultatmål Tospråklige lærere har økt sin kompetanse Funksjonalitet på elektronisk registrering av kartleggingen i grunnleggende norsk er forbedret Personalet i barnehagen og skolen har gjennomgående god kompetanse om språkutvikling Nøkkelpersoner i barnehage og skole har spisskompetanse om prosjekts fagfelt Det er utarbeidet en modell for språkopplæring i naturfag/samfunnsfag (ved å prøve ut ny arbeidsmetodikk for den tospråklige læreren) Tiltak 1 - Kunnskapspåfyll ( for alle delprosjekter): Erfarings- og kunnskapsdeling - mellom barnehageansatte og lærere og mellom ansatte i den enkelte virksomhet og mellom ledere i styringsgruppen Hospitering - lærere i barnehagen og førskolelærere i skolen. Studiereiser/ studiebesøk Arrangerte forelesninger for alle skoler/barnehager ( Thor Ola Engen 2. juni 2008, Tema: Evaluering av forsterket tilpasset opplæring i Osloskolen. Nova rapporten Virkninger av tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever Liv Bøyesen ) Deltakelse på nasjonale oppvekstkonferanser i Trondheim Deltakelse på samlinger arrangert av NAFO 6

7 Resultatoppnåelse Nøkkelpersonale i skoler og barnehager og personalet generelt har fått: - økt kompetanse om barns språkutvikling - økt kompetanse om bruken av ordbanker - økt kompetanse om det å arbeide med å skape før forståelse - positive holdninger til fordelene med å styrke morsmålet Vedlegg 1, vedlegg 3,vedlegg 7,vedlegg 5 og vedlegg 6 er tabeller som utdyper mål og evaluering for alle delprosjektene. Alle delprosjektene har hatt kompetansestyrkende tiltak. Tiltak 2: Elektronisk tilrettelegging for bruk av Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk Resultatmål - Funksjonalitet på elektronisk registrering av kartleggingen i grunnleggende norsk er forbedret - Skolens lærere har fått økt kompetanse i bruk av kartlegging i grunnleggende norsk Resultatoppnåelse I samarbeid med Conexus er det utviklet et verktøy til bruk for lærere som har forenklet kartlegging i grunnleggende norsk. Ref. Vokal på siden: Vedlegg 1 og vedlegg 3 gir utfyllende dokumentasjon om prosjektets erfaringer Hovedmål 3 Utvikle en felles modell for kvalitetssikring av språkopplæring i barnehage og grunnskolens laveste trinn. Resultatmål - Læringsresultat i norsk er bedret, og det er færre elever under kritisk grense i Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver av leseferdighet - Språktrappa er etablert som verktøy for tilpasset opplæring i barnehage og på 1. og 2. trinn (tidlig intervenering) 7

8 Tiltak Utvikling av Språktrappa Språktrappa er utviklet av Åssiden barnehage og Åssiden skole. Vedlegg 3 er en tabell en tabell som viser mål og evaluering for delprosjektet.. Resultatoppnåelse Læringsresultatet i norsk er bedret, det er færre elever under kritisk grense i Utdannings direktoratets kartleggingsprøver av leseferdighet. ( se Vedlegg 3 for nærmere dokumentasjon av resultat) Digital språktrapp er utviklet. Språktrappa har blitt en lokal læreplan for temabasert arbeid i barnehage og skole. Språktrappa fungerer som et godt planleggingsverktøy for pedagogene. Språktrappa er effektivisering/ arbeidsbesparende, og kvalitetssikrende. Grunnlag for systematisk jobbing med språk og begreper. Bevisstgjøring hos læreren gir økt læring for eleven. Verktøyet er «levende». Det vil si at den bygges ut og er gjenstand for kontinuerlig utvikling. Vedlegg 3 inneholder kartleggingsresultater for fokusbarna, som viser deres utvikling Hovedmål 4 Styrking av barnehage- og skoleforeldrene som ressurs for egne barns språkutvikling. Resultatmål Det er utviklet en modell for å bedre foreldresamarbeidet om elevenes læringsutbytte der MLG (Microsoft learning gate) er et sentralt verktøy innen kommunikasjon og ferdighetstrening Foreldrenes språkkompetanse i skolefag er styrket og dette har bidratt til å styrke deres rolle som skoleforeldre Tiltak 1: Etablering av lokal MIR gruppe Resultatoppnåelse MIR Drammen ble opprettet høsten Se Vedlegg 4 for dokumentasjon. 8

9 Gruppen ble imidlertid langt ned igjen høsten Gruppen klarte ikke å rekruttere medarbeidere og de to-tre som var aktive hadde ikke kapasitet til å drive arbeidet alene. Gruppen arrangerte kurs for foreldre om det norske skolesystemet og et nybegynnerkurs for opplæring i data. Gruppen var en ressurs for inkluderingsarbeidet i skolene og gav gode innspill til prosjektet. Tiltak 2: To av delprosjektene har hatt særskilt fokus på foreldresamarbeid: Gulskogen/ Rødskog skoler og Danvik/ Brandengen. Resultatoppnåelse Tiltakene har medført synlig økt deltakelse på foreldremøtene. Foresatte som kom på kurs viste takknemlighet og økt engasjement. Det ble registrert en økt kommunikasjon mellom hjem og skole, der begge parter tok oftere initiativ. Prosjektmedarbeidere mener at tiltaket har senket foreldrenes terskel for å følge med på egne barns skoledag. Elever og foresatte har jobbet godt med ordbankene, og gir tilbakemelding på at disse motiverer og gir morsmålet større status. Foresatte gir tilbakemelding på at det er mer tydelig hva de skal hjelpe til med hjemme. Vedlegg 5 er en tabell som viser mål og evaluering for Gulskogen/Rødskog, og Vedlegg 6 er en tabell som viser mål og evaluering for Danvik/Brandengen Hovedmål 5 Styrke tospråklige skolebarns faglige språkkompetanse ved utprøving av tre metoder/ modeller for undervisning på mellomtrinnet. Resultatmål: Modell for norskopplæring i alle fag, med fokus på naturfag, er prøvd ut. (= endret undervisingsmetodikk) Skoleprestasjoner på mellomtrinnet (5 og 6 trinn)er forbedret. De faglige prestasjoner/ ferdigheter for elevene som deltar i prosjektet er styrket, med særlig vekt på norsk og matematikk og naturfag Læringsutbyttet for de tyrkiske elevene på trinn i naturfag/samfunnsfag er økt 9

10 Overgangen fra 4. til 5. trinn er bedret Tiltak 1 Fjell skole Utprøving av en modell hvor elevene var med som forskere. Det ble plukket små grupper av elever som ble igjen etter skoletid for å hjelpe læreren med å identifisere vanskelige ord i fagteksten. Dette ble utvidet til at elevene fortalte om sin forforståelse av emnet som skulle behandles. Resultatoppnåelse Lærerens undervisning ble bedre og mer presis. Forskerelevene bidro i undervisningen med det de hadde funnet på nettet om temaet. Deres kunnskaper i forhold til tema ble forbedret. Forskerelevene opplevde respekt både fra læreren og medelever. Se Vedlegg 1og vedlegg 7 for utdypende dokumentasjon Tiltak 2 Brandengen og Danvik skoler Elevene har fått tilbud om undervisning to timer i uken utover vanlig skoledag. Timene har vært brukt til å ligge i forkant av temaer som skal tas opp i samfunnsfag, geografi og naturfag. Arbeidsmetodene er basert på bruk av konkreter, gjøre erfaringer, snakke om (ordsette, reflektere) skrive om og lese teori til slutt. Resultatoppnåelse Elevene har deltatt mer aktivt sammen med trinnet fordi de behersker flere ord og begreper og får hjelp til å ligge i forkant av arbeidet i klassen. Gjennom foreldrearbeidet ble de motivert til å snakke om temaet på sitt eget morsmål hjemme. Dette ser både elever og foresatte på som positivt og motiverende. Tiltaket har også ført til økt samarbeid på tvers av fag. Se Vedlegg 6 for utdypende dokumentasjon Tiltak 3 Gulskogen og Rødskog skoler 10

11 Prosjektbarna fikk en økt timeressurs på 2 timer i uka med en tospråklig lærer. Det ble tatt utgangspunkt i elevenes arbeidsplaner. Hensikten var å jobbe med ord og begreper som var knyttet opp mot lekser og tema som det ble jobbet med i klassen. Ønsket var å skape en større førforståelse for det de skulle jobbe videre med. Resultatoppnåelse Elevene kom til disse timene med glede. De spurte læreren i større grad om hjelp. Elevene ble tryggere på å kunne «tenke selv.» Begrepstreningen gjorde at elevene i større grad var deltagende og engasjerte i fellesundervisningen med de andre i klassen. Jobbing og fokus på språk og begreper gjennom bl.a. innføringen av SOL, har ført til en bevisstgjøring hos læreren som gir økt læring for eleven. Ikke bare for målgruppa prosjektelevene, men tiltaket kommer også de andre elevene til gode. Da elevene var på mellomtrinnet var det positive tegn på at tiltakene virket. Elevene ble kun fulgt opp på mellomtrinnet. Vi har ingen spesifikk dokumentasjon på langtidseffekt. Se Vedlegg 5 for utdypende dokumentasjon 11

12 4. GLIS-prosjektets organisering Prosjektgruppe Gruppen har vært ledet av prosjektkoordinator som er rådgiver i rådmannens/utdanningsdirektørens plan- og økonomiseksjon Øvrige medlemmer har vært prosjektledere for de fem delprosjektene: Virksomhetsleder for Fjell barnehageområde, Rektorer for Fjell, Åssiden og Danvik skoler, Avdelingsledere for Gulskogen, Rødskog og Brandengen skoler. Delprosjekt 1 Delprosjekt 2 Delprosjekt 3 Delprosjekt 4 Delprosjekt 5 Fjell skole/ Fjell bhg/ Fjellhagen bhg Fjell skole Gulskogen og Rødskog skole Danvik og Brandengen skole Åssiden barnehage og Åssiden skole Prosjektgruppen har hatt månedlige, faste møter i prosjektets tre første år ( skoleåret 07/08, 08/09 og 09/10), hver annen måned i prosjektets siste periode ( skoleåret 10/11 og høsten 11) 12

13 5. Prosjektets sammenheng med tidligere og pågående arbeid i kommunen innenfor fagfeltet Figuren under viser prosjektarbeidet (markert med grønt) og annet tidligere og pågående arbeid (markert med blått) som har hatt stor betydning for arbeidet. Øke elevenes dybdespråksforståelse I norsk Tospråklig lese/skriveopplæring *Grunnleggende ferdigheter *skole/hjem *læringsmiljø og klasseledelse * ledelse 12 år Norsk i fagene Fjell, Gulskogen og Rødskog skoler Handlingsplan for Norges beste skole Systematisk bruk av ordbank Foreldresamarbeid Norsk i natur- og samf. fag Danvik og Brandengen skole Språktrappa Åssiden skole/ barnehage Elever som forskere Systematisk bruk av ordbank Foreldre samarbeid Elektronisk hjelpemiddel som skal sikre kontinuitet, fleksibilitet og god språkopplæring *Overgangsamtaler *Innføring av Språk 4 *Veileder-målrettet Språkopplæring i bhg Språkskatt Forankring Tidligere utviklingsarbeid 0 år GLIS arbeid Overgang Fjell skole/ barnehager Gratis kjernetid i barnehage Samtaler ved overgang til skole mellom Foreldre, kontaktlærer og førskolelærer Dokumentasjon og dialog

14 6. Prosjektøkonomi Totale prosjektkostnader er beregnet til kr for de fire prosjektårene. Prosjektfinansiering: Har finansiert: Kroner Ekstern prosjektstøtte ( Kunnskapsdepartementet/NAFO) Lønn prosjektmedarbeidere, SUM: kompetansestyrking, materiell, kjøp av eksterne veiledere, finansiering av elektronisk verktøy for kartlegging av grunnleggende norsk, dokumentasjon og implementeringsarbeid Egenfinansiering SUM: Prosjektledelse Medbrukt tid i skoler ( direkte frikjøp av prosjektmedarbeidere er unntatt) medbrukt tid i barnehager Kommentarer Prosjektet er finansiert med ekstern prosjektstøtte på til sammen kr (4 x kr ) Egenfinansiering er anslått til 1100 timer i skole og ca 500 timer i barnehage per delprosjekt. Det vil si en total kostnad på 3.1 mill i skolene og i barnehagene, totalt ca kr. 3.4 mill. Da er direkte frikjøp av prosjektmedarbeidere unntatt. I tillegg kommer lønn til prosjektleder/prosjektkoordinator. Dette er beregnet til 10 % av ett årsverk i hver av de fire prosjektårene. 14

15 Eksterne prosjektmidler har i hovedsak vært brukt til frikjøp av prosjektmedarbeidere i skolene, kompetansestyrkende tiltak, finansiering av MIR, finansiering av det elektroniske verktøyet for kartlegging av grunnleggende norsk og implementeringsarbeid og dokumentasjon. Dokumentasjons- og implementeringsarbeid vil bli gjort skoleåret 2011/ Revisorberettiget økonomirapport over bruk av eksterne prosjektmidler vil foreligge i første halvår Interne prosjektressurser har i hovedsak gått til deltakelse i styringsgruppemøter og prosjektmøter, ekstra foreldremøter, kompetansestyrkende tiltak og tilrettelegging for erfaringsdeling. Se Vedlegg 8 og vedlegg 9 som viser beregning av interne kostnader i skoler og barnehager 15

16 7. Tiltakskjede språkopplæring av flerspråklige barn i barnehage og skole Likeverdig opplæring i praksis i Drammen kommune prosjekterfaringer for bedre språklæring i et utvalg skoler og barnehager. En beskrivelse med et forslag til en helhetlig og sammenhengende kjede av erfarte kritiske suksessfaktorer Målgruppe Mål Verktøy/metode Tiltak - ansvar 0 2 åringen i barnehage Den ansatte skal bruke Kunnskaps-(metoden) og språket aktivt og bevisst i Språktrappa (digital barnehage-hverdagen idebank) 0 2 åringen Barnets foresatte Samlinger/ språksamlinger formelt samarbeid med barna Marte Meo metoden: - arbeid etter prinsipper for utviklingsstøttende kommunikasjon - video opptak med veiledning til ansatte Den ansatte i barnehagen skal: Ordsette barnets handling Ordsette barnets følelser Ordsette egen handling Ordsette det som skal skje, skape forutsigbarhet Alle ansatte skal ha grunnleggende kunnskap om Marte Meo metoden og bruke utviklingsstøttende kommunikasjon gjennomgående Informasjonsbrosjyre til foreldre om årets aktivitet og en velkomsthilsen til barnet Ansvar: pedagogisk leder 3- åringen i barnehage Hver 3- åring skal sees av en voksen Den voksne skal gjøre seg kjent med barnets språklige ståsted (kartlegging) Aktivitetskort Kunnskapstrappa(metoden) og Språktrappa (digital idebank) Observasjon og dokumentasjon av barnets Organisering av barnehagen som muliggjør arbeidsmetodene; små grupper, samt fokus på den ansattes betydning Ansatte skal tilrettelegge for Språksprett som består av: 16

17 Barnets språk skal registreres og stimuleres 4- åringen på helsestasjonen En kvalitetssikring for at barn med språkutfordringer blir sett tidlig og adekvate tiltak kan settes inn språkutvikling TRAS er obligatorisk kartleggingsverktøy Dokumentkamera til formidling av bøker Bruk av Språktelt: Tiltak for enkeltbarn med spesielle behov. Bruk av diktafon eller lydopptak Samtykkeskjema som foreldre skriver under (samarbeid helsestasjon og barnehage) samling billedbok/dokumentkamera/ konkreter motorisk lek rollelek Barnets bruk av begreper observeres og skrives rett inn i TRAS. En gang på høsten og to ganger på våren. Forutsetninger: de ansatte: - ordsetter barnas og egne initiativ - konkretiserer handling - bevissthet rundt stemmebruk og kroppsbruk - bruker diktafon der det er hensiktsmessig Spesialpedagiske tiltak: Språkteltet Samtale knyttet til enkle bøker og konkreter Helsestasjonen gjennomfører SPRÅK 4 av alle 4-åringer Helsestasjonen har ansvar for at foreldre bes om å undertegne samtykkeskjema Alle barn har rett til barnehageplass Foreldre til barn uten barnehageplass motiveres til å søke barnehageplass Barn uten barnehageplass gis tilbud om språkstimulering i helsestasjonen 17

18 Gratis kjernetid er for alle barn i Strømsø/ Fjell området prosjekt Helsestasjonen tar kontakt med barnehagen om barn med lav score. Informerer om hvilke områder barna scorer lavt Oppfølging i samarbeid med foreldre barnehagens ansvar Ingen rutiner for barn med bra score 4- åringen i barnehage Barnets språkbruk skal registreres og stimuleres Barnet har aldersadekvat språklig bevissthet 5 åringen i barnehagen Barnet har aldersadekvat språklig bevissthet Kunnskapstrappa (metoden) og Språktrappa (digital idebank) TRAS er obligatorisk kartleggingsverktøy Kartlegging med Nya Sit etter behov Bruke opplæringsmateriellet Tall og språksprell, med tilhørende evalueringsskjema Kunnskapstrappa (metoden) og Språktrappa (digital idebank) Ansatte gjennomfører systematiske observasjoner av alle barn mht språklig utvikling og registrerer inn i TRAS Språklig bevissthetstrening i små grupper, 4-5 barn, med fokus på: Oppmerksomhet på lyd Rim og regler Stavelsesdeling Forlydsanalyse Gjentagelse ved behov Ansatte gjennomfører systematiske observasjoner av alle barn mht språklig utvikling og registrerer inn i TRAS 18

19 Barnet skal beherske norsk godt nok til skolestart Skrivedansen: Barnet har utviklet kroppsbevissthet, dominant hånd, øye-hånd koordinasjon, flyt i bevegelser. Konsentrasjon samt rom- og retningssans TRAS er obligatorisk kartleggingsverktøy Kartlegging med Nya Sit ved behov Bruk av Skrivedansen (Nederlandsk metode) Arbeid i Se og hør gruppe med alle 5- åringene, regelmessig Tilrettelagte aktiviteter der tema fra Skrivedansen benyttes. Ansatte skal arbeide med at barna: Mestrer å ta imot beskjed Gjøre beskjeden om til aktiv handling Utføre handlingen Turtaging vente på tur gi tur Kunne holde fokus Sette ord på egne og andres handlinger og følelse Barnehage 5-åringen 5-åringens barnehagepedagog Elevens kontaktlærer på 1.trinn Styrke overgangen fra barnehage til skole for flerspråklige barn Bruke opplæringsmateriell, Tall- og språksprell - repetisjon - 2 nye områder En modell hvor foreldre, førskolelæter og lærer har felles erfaringsdeling om barnets språklige utvikling og sosiale kompetanse Mal for invitasjon til samtalen Mal for gjennomføring av samtalen Rutinebeskrivelse for planleggingsfase for pedagogene i barnehage og skole 1. ord og setningsbevissthet 2. morfembevissthet Gjennomføre samtalene: ansvar Avdelingsleder på skolen Foreldrenes forberedelse til møtet: hva er du stolt av si i forhold til ditt barn Se egne maler og innhold H:\Prog\GLIS\overgangssamtaler\Mal - veiledende plan for samtalen.doc DELE er prøvet ut i DELE er en alternativ modell for overgangssamtale 19

20 Elever på og 3.trinn Den enkelte elev har en språk- og begrepsutvikling, sett i forhold til nivå ved skolestart Skape et solid stillas (Vygotsky 1978) på norsk, for å ha tilstrekkelig språkkompetanse til at eleven skal ha et gjennomgående godt læringsutbytte og kunne tilegne seg fagstoff Overgangssamtale mellom foreldre, førskolelærer og lærer Verktøy: Kartleggings-verktøy i grunnleggende norsk/ Vokal (obligatorisk for alle flerspråklige elever) Kartlegging med Nya Sit (etter behov) Ringeriksmateriell (etter behov/ obligatoriske ved enkelte skoler for alle) Nasjonal kartleggingsprøve i leseferdighet (mai) Leseprøve på ulike morsmål (2. trinn) Lærere bruker kartleggingsresultater systematisk Lærere skal systematisk arbeide med å skape før-forståelse Lærere bruker Språktrappa som er en modell for temabasert språk- og begrepsopplæring I undervisningen skal det brukes: Visualisering som gjennomgående metode Billedboka Konkreter Låne kasser fra bh mediatek Nivådeling Ordbanker SFO som språk arena Metoder: Språktrappa Ringeriksmateriell SOL Veiledet lesing Systematisk jobbing med begreper og språk i alle fag Forsterket foreldresamarbeid Tett samarbeid mellom de lærerne som er tilknyttet trinnet for å sikre en sammenheng i lærestoffet mellom ordinær norskundervisning, morsmålsopplæring og opplæring i 20

21 grunnleggende norsk Elever på 4., 5., 6. og 7.trinn Ved utgangen av barneskolen har de flerspråklige elevene i snitt samme læringsutbytte (resultatet på kartleggingsprøver) som snittet av de etnisk norske drammenselever Forutsetning: eleven har bodd minst 7 år i Norge, gått i barnehagen i minst 1 år. Verktøy: Kartleggings-verktøy i grunnleggende norsk/ Vokal (obligatorisk for alle flerspråklige elever) Nasjonale prøver (5. trinn) Nasjonale kartlegginger(årlig) (lesing og regning) SOL Aski Raski Lærerne skal: Ta i bruk ordbanker Bruke visualisering legge til rette for at elever som har behov for det skal gis mulighet til å få en førforståelse før nytt fagstoff innføres bruke lese- og læringsstrategier bruke metodikken veiledet læring Skolen skal: Tilrettelegge for behovsprøvd leksetilbud (5. til 7. trinn) Et foreldresamarbeid hvor foreldrene brukes som ressurs (medlærere) Filmer fra nettet Språkstien Metode: Norsk /begrepsopplæring I alle fag Veiledet lesing SOL Bruk av forsker-elever (lenke til prosjektutprøvingen) 21

22 8. Implementering i Drammen I løpet av skoleåret 2011/ 2012 gjennomføres en rekke implementeringstiltak. Språktrappa gjøres tilgjengelig for alle skoler og barnehager Ordbankene gjøres tilgjengelig for alle skoler og barnehager Kunnskaps- og språktrappa implementeres i alle barnehager. Egen prosjektmedarbeider er ansatt for dette arbeidet Åssiden barnehage/ skole deltar i en av filmene som NAFO produserer for å dokumentere arbeidet I samarbeid med et reklamebyrå lages en presentasjon av prosjektets anbefalinger. Denne presentasjonen brukes for å spre erfaringer internt i kommune og eksternt dersom det kommer forespørsler om dette. Presentasjonen skal kunne brukes for flere målgruppe; foreldre, politikere, ledelse og ansatte Prosjektavslutning med alle prosjektmedarbeidere Spåktrappa, filmen og presentasjonen legges på kommunens internettsider Gjennomføring av en åpen spredningskonferanse Vedlegg 1. Fjell tabell som dokumenterer delprosjektet 2. Skjematikk for overgangssamtalen barnehage/ skole 3. Åssiden tabell som dokumenterer delprosjektet 4. MIR Drammen 5. Gulskogen/ Rødskog - tabell som dokumenterer delprosjektet 6. Danvik/ Brandengen - tabell som dokumenterer delprosjektet 7. Utfyllende dokumentasjon Fjell skole 8. Eksempel på beregning av egenfinansiering i barnehager 9. Eksempel på beregning av egenfinansiering i skoler 22

23 GLIS vedlegg 1 Delprosjekt 1 : Fjell og Fjellhagen barnehager / Fjell skole HOVEDMÅL RESULTATMÅL TILTAK for å nå resultatmålene Bedre overgangen barnehage skole for flerspråklige barn ved å prøve ut en modell hvor foreldre, førskolelærer og lærer har felles erfaringsdeling om barnets språkutvikling Det er utarbeidet en modell for overgangssamtalen mellom foreldre, førskolelærer og barnets kontaktlærer i første klasse Oppstartsseminar med førskolelærere, lærere og ledere fra skole og barnehager. Utarbeidet maler for samtalen og innbydelse til foreldrene. Nya Sit brukes som kartelleggingsverktøy. Nye lærere i førsteklasse må være klare i januar det året elevene begynner på skolen. Sammensetting av nye førsteklasser må være klar til vinterferien. Fellessamling i mars for aktuelle førskolelærere og lærere hvor logistikken for å få gjennomført samtalene bestemmes. Samtalene gjennomføres før påske. EVALUERING Det er helt avgjørende at klasser og nye lærere er klare på et tidlig tidspunkt. Det betyr at rektor må prioritere nye førsteklasse-lærere i forhold til timefagfordelingen. Faktainformasjon om barnets språkutvikling er viktig, men det er to andre momenter som ble viktigere. Foreldre snakket om sitt barn på en god måte, og dette bidro til at det ble skapt en meget god relasjon mellom foreldre og kommende førsteklasselærer. Fellessamlingen med førskolelærere og lærere i mars er viktig av to grunner. For det første kommer det hele tiden nye personer inn i opplegget. Det gjør det nødvendig å repetere intensjonene og forklare hvordan samtalene er organisert. For det andre må det bygges relasjoner mellom

24 GLIS vedlegg 1 førskolelærere og lærere og settes av god til å planlegge sammen. Skoleprestasjoner på mellomtrinnet (5. og 6. trinn) er forbedret. Funksjonalitet på elektronisk registrering av kartleggingen i grunnleggende norsk er forbedret Det er prøvd ut en modell hvor elevene var med som forskere i Samarbeid mellom Drammen Kommune og Conexus. Det ble plukket små grupper av elever som ble igjen etter skoletid for å hjelpe læreren med å identifisere vanskelige ord i fagteksten. Dette ble utvidet til at elevene fortalte om sin forforståelse av emnet som skulle behandles. Fjell skole bidro med pilotering av det elektroniske kartleggingsverktøyet Lærerens undervisning ble bedre og mer presis. Forskerelevene bidro i undervisningen med det de hadde funnet på nettet om temaet. Deres kunnskaper i forhold til tema var forbedret. Forskerelevene fikk respekt både fra læreren og medelever. Verktøyet funger godt og er en del av Vokal hvor alle kartleggingsdata ligger.

25 GLIS Vedlegg 2 OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn PLANER OG MALER HAR VÆRT PRØVET UT I PROSJEKTET GLIS (Glimrende Læringsutbytte I Skolen ) FJELL OG FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELL SKOLE

26 GLIS Vedlegg 2 INNHOLD: 1. MAL FOR VEILEDENDE AGENDA FOR SAMTALEN MELLOM FOREDRE, FØRSKOLELÆRER OG LÆRER 2. MAL FOR FREMDRIFTSPLAN GJENNOMFØRING AV OVERGANGSAMTALER 3. INFORMASJONSBREV TIL FORELDRE, INKLUDERT SKJEMA SOM SKAL FYLLES UT 4. INVITASJONSBREV TIL FORELDRE FRA REKTOR 5. KARTLEGGINGSVERKTØY I BARNEHAGEN

27 GLIS Vedlegg 2 1. MAL FOR VEILEDENDE AGENDA FOR SAMTALEN MELLOM FORELDRE, FØRSKOLELÆRER OG LÆRER Malen er ment som en veileder og må brukes med godt rom for skreddersøm det vil si at innhold og form tilpasses slik at alle parter er likeverdige samtalepartnere. Samtalen gjennomføres på skolen Skolen v/ rektor inviterer, men barnehagen gir foreldre invitasjonen for å sikre best mulig forståelse av hva denne samtalen er ment å være. Beregnet tidsramme er en time Førskolelærer vurderer om det er behov for tolk og har ansvar for å bestille tolk dersom dette er nødvendig. Innledning: Presentasjon presenter dere for hverandre. Førskolelæreren forteller hvordan samtalen er lagt opp og hvor lenge den er planlagt å vare Førskolelæreren forteller kort om at vi gjennomfører slike samtaler for alle barn i barnehagen som skal begynne på Fjell skole høsten 2008 og at vi gjør det fordi vi ønsker at barnet skal få et best mulig skoletilbud med en gang det begynner på skolen. Foreldrene skal ha mest rom i denne delen av samtalen (åpningssamtalen): Åpningssamtale: Førskolelærer gir positiv informasjon om barnet, og dreier samtalen over til foreldrene som oppmuntres til å fortelle om sitt eget barn gjerne med utgangspunkt i det de har skrevet i foreldreskjemaet. Få foreldrene til å si noe om hvilke forventninger de har til skolen. Samtalen om barnets språkutvikling og ferdigheter og barnets sosiale kompetanse: Førskolelæreren leder denne delen av samtalen: Ta utgangspunkt i det foreldrene har skrevet om hvordan de opplever barnets språklige ferdigheter og hvordan de opplever at barnets språklige utvikling har vært

28 GLIS Vedlegg 2 Gå gjennom dokumentasjonen slik at dere klarer å få tydelig frem hvor barnet har sine styrker ( i forhold til språk) og hvor det vil trenge ekstra støtte. Søk hele tiden foreldrenes mening om det førskolelærer sier. Dokumentasjonen er resultat fra Nya SIT, TRAS og andre kartlegginger som viser : 1) hvordan språkutviklingen har vært og 2) hvordan ferdighetene er i dag. Kommenter barnets sosiale kompetanse med vekt på sterke sider: hva leker barnet i barnehagen, har barnet mange venner, klarer barnet å vente på tur, klarer barnet å utrykke egne følelser, viser barnet omtanke for andre barn og kan sette seg inn i andres opplevelser/ følelser? Gir barnet utrykk for egen meninger og følelser? Søk hele tiden foreldrenes mening om det førskolelærer sier Hva møtet barnet i skolen? om skolens forventninger Læreren leder denne delen av samtalen: Informer foreldrene om hva barnet skal arbeide med i skolen i 1. klasse. Den første lese- og skriveopplæringen, tema, rutiner, friminutt, leketid, mat, frukt, melk, SFO (dele ut info og oppmeldingsskjema) Pass på at dette ikke blir for mye informasjon! Husk skreddersøm og husk å ta hensyn til hva foreldrene har sagt om sine forventninger til skolen! Fortell om hva skolen kommer til å gjøre/ hvordan den vil bruke dokumentasjonen som er lagt frem fra barnehagen Grunnleggende norsk fra skolestart? Morsmålsundervisning? Fortell om skolens forventninger til foreldrene? Og hvordan de kan være gode skoleforeldre for sine barn ved for eksempel: o å samtale med barnet o å lese bøker, eller se på bøker sammen o å gi barnet bakgrunnskunnskap og erfaringer som gir opplevelser og gir barnet språklig erfaringer og utvikling o å snakke med barnet om det de gjør sammen, f eks; lage mat, skifte dekk, handle mat, leke sammen Informer om foreldreveiledning; ICDP (light) som blir gitt på Fjell skole; Si noe om innholdet: Grensesetting, Språkstimulering, Skole/hjem samarbeid, Hva skjer nå? når blir det neste møtet med skolen og hvordan blir det? Avslutning Førskolelæreren leder denne delen av samtalen Sjekk ut om foreldrene har spørsmål Ta en liten runde på hvordan samtalen har vært spør foreldrene spesielt om hvordan de har opplevd samtalen ( Skriv ned konkrete tilbakemeldinger som vil være nyttig for evalueringen av samtaleformen!)

29 GLIS Vedlegg 2 2. Fremdriftsplan for gjennomføring av overgangssamtaler Fjell skole 200X. Feb Mars April Mai Juni Skolen (avdelingsleder) har samtale med barnehagene x Klasseinndeling er klar x Møte: Pedagogiske ledere og 1. x klasselærere (pedagogiske ledere får med foreldreskjema- Ansvar for innkalling: lærerne) Samtalene gjennomføres x x

30 GLIS Vedlegg 2 3. INFORMASJONSBREV TIL FORELDRE, INKLUDERT SKJEMA SOM SKAL FYLLES UT : Til foreldre med barn som skal begynne på Fjell skole høsten 200X. Opplysningsskjema til bruk i møter mellom foreldre, barnehage og skole i forbindelse med overgang fra barnehage til skole. Vi ønsker å legge til rette for at skolen skal kunne bruke foreldrenes og barnehagens kunnskap om hvordan barnets språk har utviklet seg og hvordan barnets språkforståelse er. Vi ønsker derfor at foreldre til alle 5- åringer i barnehagen skal ha en samtale med førskolelærer og 1. klasse lærer før sommerferien. Denne samtalen vil vi ha på Fjell skole, og dere vil få invitasjon fra rektor på skolen. For å forberede samtalen best mulig vil vi ha hjelp til å fylle ut dette skjemaet. Dette er opplysninger skolen ønsker å ha for å legge til rette et best mulig tilbud for ditt barn når det begynner på skolen. Noen av opplysningene har vi fylt ut på forhånd, men noen av opplysningene må vi ha hjelp av deg/ dere til å fylle ut. Skjemaet vil vi ta med i samtalen, og du kan gjerne fortelle mer om det vi har spurt om i samtalen, hvis du ønsker det. Barnets navn: Adresse : Fødselsdato : Fødested: Tidspunkt for evt. ankomst til Norge: Hjemmespråk (det språket dere bruker hjemme): Morsmål (det første språket barnet har lært):

31 GLIS Vedlegg 2 Hvem bor barnet sammen med? Antall søsken: Hva liker barnet å gjøre når det er hjemme? Hvem leiker barnet med hjemme? (navn på venner?) Har barnet noen allergier? Har barnet noen sykdommer eller liknede? Er noen i familien alvorlig syk? Hva er foreldrenes hjemland? Mor: Far: Er det noe spesielt du/ dere ønsker å fortelle skolen om?. for eksempel Om mat? Om religion? Andre ting?

32 GLIS Vedlegg 2 Hva mener du /dere om barnets språk? Kan barnet forstå og prate morsmålet godt?...ja nei Kan barnet forstå norsk godt? ja nei Kan barnet prate norsk godt? ja nei Hvilket språk bruker barnet når det leker med venner hjemme? Hvilket språk bruker barnet når det prater med deg/ dere? Hvis barnet prater med seg selv når det leker, hvilket språk prater det da? Syns du barnet ditt har lett for å ta kontakt med andre barn? Ja. Nei. Har du/ dere familie her i Drammen?.ja..nei Har du/ dere mange venner i Drammen?..ja nei Navn på barnehage: Dato: Hvem har fylt ut skjema?

33 GLIS Vedlegg 2 4. MAL - INVITASJONSBREV TIL FORELDRE: Til Foresattes navn Invitasjon til samtale på Fjell skole Den dato august skal barnets navn begynne på Fjell skole. Vi vil gjerne forberede skolestarten på beste mulige måte slik at det blir et godt møte med Fjell skole for barnets navn og dere som foreldre. Vi inviterer dere derfor til en samtale på skolen ukedag den dato klokken klokkeslett i romnummer/ bygning. Vi ber deg/ dere om å gi beskjed i barnehagen dersom tiden ikke passer for deg, så vil vi finne ny tid. Slike samtaler vil vi ha for alle barn som går i Fjell og Fjellhagen barnehage som skal begynne på skolen i august. Gjennom samtalen ønsker vi blant annet å vite mer om hva dere mener om hvordan ditt barns språk er og har utviklet seg, og vi vil høre om hvordan barnehagen har arbeidet med å lære ditt barn språk. Dere har tidligere fylt ut et opplysningsskjema sammen med førskolelæreren i barnehagen. Dette skjemaet er en av de tingene vi skal samtale. I møtet vil læreren som skal ha barnet i 1. klasse delta, sammen med deg/ dere og navn på førskolelærer. I tillegg vil navn delta som tolk. Velkommen til Fjell skole! Med vennlig hilsen Xxxxxx rektor

34 GLIS Vedlegg 2 5. KARTLEGGINGSVERKTØY I BARNEHAGEN Barnehagene bruker kartleggingsverktøyet Nya Sit for å dokumentere barnets språklige ferdigheter. Det er ønskelig at kartleggingen er gjort jevnlig fra barnet er 3 år, dersom barnet har gått i barnehagen så lenge. Kartleggingen vil da dokumentere både utvikling og nivå ved overgangen til skole og skal brukes i overgangssamtalen for å dokumentere dette. Nya Sit ( Språkligt Impressivt Test fôr barn) er en grammatisk test som skal vurdere barnets evne til å forstå språket. Den er utviklet ved Lunds universitet, og siste reviderte utgave var ferdig i Testen er utviklet for svensk språk og har svenske tekster som må oversettes til norsk. Testen kan bestilles gjennom Pedagogisk Design, Almarød 1030, Skivarp. Telefon: E-post: mail@dop.se

35 GLIS Vedlegg 3 Delprosjekt 5 Åssiden barnehage og Åssiden skole HOVEDMÅL 1. Bedre overgangen barnehage- skole for flerspråklige barn ved å prøve ut en modell hvor foreldre, førskolelærer og lærer har felles erfaringsdeling om barnets språklige utvikling. DELMÅL Prosjekt Åss.bh-skole Kvalitetssikrede rutiner overgangen barnehage / skole TILTAK : Fulgt overgangs plan malen anbefalt i «Veilederen for tospråklig opplæring i bh.» Vår 2011: Vært med i Prosjektet Sammen for oppvekst. Trekantsamtaler gjennomført for 12 skolebegynnere fra Åssiden bh. EVALUERING Ikke vurdert eksplisitt, men vært en integrert del av Sambruksplanen Åssiden bh- skole. Generelt god måloppnåelse. Egen evaluering Prosjektet Sammen om oppvekst. Alle parter uttrykker positive erfaringer. Samtalemalen var ikke i tilstrekkelig grad tilpasset vår brukergruppe. Språkfokuset noe nedtonet i forhold til tidligere overgangssamtaler. Pedagogene i bh uttrykker en udelt positiv opplevelse av selve samtalene. Godt organisert ut fra rammefaktorene. Meningsfylt tidsbruk. God sikring av «gråsonebarna». Samtalemalen og evalueringsskjemaet var vanskelig for våre foreldre, vår brukergruppe. Pedagogene brukte mye tid på å gjennomgang av begge skjemaene,- for og etterkant av samtalene. Foresatte, kun positive tilbakemeldinger. Kontaktlærerne uttrykker at det er svært positivt å ha møtt foreldrene og etablert en relasjon før skolestart. Ped-lederne i bh

36 GLIS Vedlegg 3 2. Kompetansestyrking av barnehagens og skolens personale. Skolens personale har kjennskap til barnehagens kartleggingsverktøy som TRAS. Nøkkelpersoner med spisskompetanse har kunnskaper innenfor ovenfor nevnte områder. Personalet i barnehagen og skolen har gjennomgående god kompetanse om språkutvikling Tiltak og evaluering: se Hovedmål 2 Omfattende kompetansetiltak knyttet til prosjektet. Tiltak: studiebesøk, kurs, konferanser, hospitering på tvers av bh-skole, erfaringsdeling bh/skole, felles personalmøter, eksterne og interne studiebesøk. Besøk fra andre kommuner. I tillegg kommer ulike kompetansehevingstiltak i forbindelse med satsingen på Norges Beste Skole/-og barnehagesatsing som er relevante i forh til prosjektet. «styrte» samtalen på en kvalitativt god måte. Lærene fikk en god forståelse av det enkelte barn. Noe som bidrar til en god skolestart. Skolen har ikke hatt noen egen vurdering i forh. Til foreldre etter skolestart, men trekantsamtalen har vært tema i konferanser og andre samtaler. Berørte foreldre er entydig positive. Ledelsen på skole ser at samtalene er verdifulle. Skolen ser en utfordring i forhold til tidsbruk og antall barn. Vi ser en utfordring i å innføre trekantsamtalen for alle skolebegynnere. God måloppnåelse. Betydelig kvalitetsstyrkning gjennomført for: alle ansatte i bh og skole prosjektmedarbeiderne nøkkelpersoner Økt kunnskap om språkinnlæring. Effekt: Ansatte har fått en forståelse av viktigheten å jobbe systematisk og målrettet med språk på ALLE arenaer. Nøkkelpersoner i barnehage og skole har spisskompetanse om prosjekts fagfelt. Nøkkelpersoner har fått spisskompetanse- se over. Målet er nådd. Bh og skolens personal synes kunnskapen er viktig.

37 GLIS Vedlegg 3 Skolens personale har kjennskap til barnehagens kartleggingsverktøy som TRAS. Arbeidsgruppa lederseminar og arbeidsseminar. Egne møter med erfaringsdeling/læring om hverandres tester. Skolen Kompetansen om bh tester innehas av en på hvert trinn 1-3. Svært nyttig ved overgangen bh-skole å kunne lese og forstå informasjonen i elevmappene. Barnehagen Økt innsikt om skolens mål og metoder oppleves som nyttig kunnskap for bh personale. Sikrer en helhetsforståelse for barnets utviklings- og læringsløp. 3. Utvikle en felles modell for kvalitetssikring av språkopplæring i barnehage og grunnskolens laveste trinn. Læringsresultat i norsk er bedret og det er færre elever under kritisk grense i Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver av leseferdighet Læringsresultatet i norsk er bedret og det er færre elever under kritisk grense i Utd.dir. kartleggingspr. av leseferdighet. Fokuselevene Utg.punkt 10 elever, to flyttet dvs 8 barn Vår 2011 viser på 3. trinn 5 barn har alle delprøver over kritisk grense 2 barn har en delprøve på /under kritisk grense 1 barn har to delprøver på /under kritisk grense Samme barn SOL status juni 2011: SOL 7 1 barn Sol 6 1 barn Sol 5 5 barn Sol 4 1 barn 3. trinns resultater vår 11 : 12% under kritisk grense på leseprøven. Noen historiske data ikke tilgjengelig. Som et sammenligningspunkt velger vi da 2. tr vår 07

38 GLIS Vedlegg 3 hadde 19,7% under kritisk grense. Dette indikerer en bedre leseferdighet. Språktrappa er etablert som verktøy for tilpasset opplæring i barnehage og på 1. og 2. trinn (tidlig intervenering) Utvikle en modell/verktøy for temabasert språklæring i bh og skolens 1.-3.tr. Modellen digitaliseres og legges på skolens intranett. Ansvar Prosjektgruppa. Pågående intern implementering. Bruk i praksis av personalet i bh og ansatte 1.-3-tr. Pågående arbeid med å gjøre Språktrappa nettbasert. Digital språktrapp er utviklet. Språktrappa har blitt en lokal læreplan for temabasert arbeid i bh og skole. Språktrappa fungerer som et godt planleggingsverktøy for pedagogene. Den er effektivisering/ arbeidsbesparende, og kvalitetssikrende. Grunnlag for systematisk jobbing med språk og begreper. Bevisstgjøring hos læreren gir økt læring for eleven. Verktøyet er «levende»; den bygges ut og er gjenstand for kontinuerlig utvikling. Effekt: -ansattes kunnskaper, holdninger og bevissthet om språkbruk -generelt kvalitativt bedre undervisning/bh og skoletilbud -løft for målgruppa «minoritetselevene», men kommer alle barn/elever til gode -samarbeidet bh-skole gått fra» godt» til «glimrende» Kunnskap om hverandres virkelighet/hverdag/metoder Temabasert «konkretbibliotek» i bh / skolen låner -Prosjektet har gitt bh og skole et «løft»; kompetanse, ideer, inspirasjon, materiell -bedret flerkulturell profil på biblioteket

39 GLIS Vedlegg 3 -positiv flerkulturell holdning i personalene -profilering/anerkjennelse -prosjektlederstilling opprettet som spredningstiltak for alle kommunale bh i Drammen -NAFO initiert undervisningsfilm av Språktrappearbeidet i skolen og bh

40 Velkommen til MiR Drammen Minoritetsspråklig ressursnettverk for hjem-skole-samarbeidet

41 MiR Drammen Hvem er vi? - en gruppe frivillige - flerspråklige foreldre - med barn i Drammen skolen Hvem er vi til for? - flerspråklige foreldre med barn i skolene og barnehagene i Drammen Hvorfor MiR Drammen? - mandat fra Drammen Kommune - bistå i hjem-skole-samarbeidet

42 MiR Drammen Hva kan vi gjøre for foreldrene? - informere om hjem-skole samarbeidet - informere om skolesystemet - lytte til og snakke med den enkelte om hjem-skolesamarbeidet - invitere til temamøter om hjem-skole-samarbeidet - informere på flere språk Hva kan vi gjøre for skolene? - møte foreldre på foreldremøter, foreldreskole m.m. - bistå i hjem-skole samarbeidet

43 Hvorfor hjem-skole-samarbeid? Fordi du som foreldre er en ressurs for ditt barn i skolen Fordi du er ditt barns første og viktigste lærer! Fordi ditt barn trenger ditt engasjement for å lykkes i skolen Fordi skolen trenger å kunne samarbeide med deg, til det beste for ditt barns

44 MiR Drammen trenger flere! Har du lyst til å bistå andre foreldre? Bli medlem du også! Vi trenger flere språk Vi trenger flere engasjerte elevforeldre som kan dele sin erfaring med andre elevforeldre Noen møter i året Flere prosjekter mulige

45 Kontakt Navn Språk Telefon mail Armagan Pervane Sandrine Beaudoin Tyrkisk Fransk engelsk Ayse Gulcan Tyrkisk ayse Saedun Farag Hawkar Menmi Kurdisk Arabisk Kurdisk Sanela B. Ihtimani Bosnisk

46 GLIS Vedlegg 5 Delprosjekt 3 : Gulskogen og Rødskog skoler: HOVEDMÅL DELMÅL TILTAK for å nå delmålene Det er utviklet en modell for å bedre foreldresamarbeidet om elevenes læringsutbytte der MLG (Microsoft learning gate) er et sentralt verktøy innen kommunikasjon og ferdighetstrening Øke foresattes mulighet til å nyttiggjøre seg skolens læringsplattform Gi kjennskap til skolens liv og struktur. Styrke tospråklige skolebarns faglige språkkompetanse ved utprøving av tre metoder/ modeller for undervisning på mellomtrinnet. Morsmålslærer tar tlf/sms hjem i forkant av foreldremøter og orienterer om innhold og inviterer. Bruke tospråklige lærere på foreldresamtaler. Dette gjelder i tilfeller der norskspråkferdighetene til foresatte er svake. Kursrekke i bruk av MLG. Verktøykunnskap for foreldre til Prosjektbarna Ferdighetstrening er rettet mot foresattes egne ferdigheter i bruk av mlg. Føler seg inkludert og kompetente. EVALUERING Effekt av tiltak for enkeltbarn, foresatte og skole: Økt deltakelse av foreldre til fokusbarn på foreldremøter i prosjektperioden. Synlig økt deltakelse på foreldremøtene. Foresatte som kom på kurs viste takknemlighet og økt engasjement. Det ble registrert en økt kommunikasjon mellom hjem og skole, der begge parter tok oftere initiativ. Har senket terskelen for å følge med på egne barns skoledag. Dette hadde vi en hypotese om ville øke hjem/skole-samarbeidet og gi økt læring for elevene. Tospråklig lærer oversatte generell informasjon fra skolen. Han oversatte også NYA SIT kartleggingsverktøy som han også digitaliserte og la på tyrkisk

47 GLIS Vedlegg 5 tekst. Skolens lærere har fått økt kompetanse i bruk av kartlegging i grunnleggende norsk Tospråklige lærere har fått økt sin kompetanse 5 lærere var med i pilotprosjekt i å prøve ut «Spindelen» Disse fungerte etterpå som ressurspersoner i opplæringen av resten av personalet i å bruke Kartlegging i Grunnleggende norsk. Har hatt/deltatt i MLG-kurs Kartleggingsverktøyet NYA-SIT kartlegging Matematikk-kurs Foreldrehåndtering Lært mer om Tilpasset opplæring Annet Kartleggingsmateriell for flerspråklige barn Vært med på GLISsamlinger Morsmal.no Egne møter med erfaringsdeling/læring om Alle lærere ved Gulskogen og Rødskog skoler mestrer nå å bruke kartlegging i grunnleggende norsk. Under arbeidet med å lære seg bruken av kartleggingsverktøyet, opplevde vi at det ble et behov for å lage «ressurspermer» med materiell som kunne gjøre kartleggingen enklere å gjennomføre. Dette førte til at det ble satt ned samarbeidsgrupper som lagde 2 ressurspermer, en til småskolen og en til mellomtrinnet. Der finnes opplegg som følger læreplanen i grunnleggende norsk og som dermed også følger oppbyggingen av kartleggingsverktøyet. Gjennom arbeidet innenfor de ulike områdene som vi har beskrevet under tiltak, opplever vi at «GLIS»-læreren har økt kompetanse. Han har fått tid og mulighet til å gjennomføre disse tiltakene ved hjelp av prosjektmidlene. Arbeidet med GLIS-prosjektet har gitt tospråklig lærer en gradvis kompetanse og trygghet overfor de utfordringer skolen har i møte med undervisning i den flerkulturelle skolen.