Program for kulturforskning KUL Kunnskap, utdanning og læring Kommunikasjon, IKT og medier (KIM) ROMFORSKNING

Transkript

1 3URJUDPEHVNULYHOVHU %XGVMHWW 1

2 ,11+2/'6)257(*1(/6( Program for kulturforskning KUL Kunnskap, utdanning og læring Kommunikasjon, IKT og medier (KIM) ROMFORSKNING 2

3 352*5$0%(6.5,9(/6( 2PUnGHWIRUNXOWXURJVDPIXQQ 3URJUDPIRUNXOWXUIRUVNQLQJ %DNJUXQQ Forskningsrådet har siden 1986 hatt kulturforskning som en av sine hovedsatsninger. Program for kulturstudier ( ) har hatt som hovedmål å gi ny kunnskap om kulturforståelser, kulturbrytninger og kulturpolitikk i det moderne Norge, mens KULT-programmet i større grad vektla historiske perspektiver. Kulturmøter har også vært et viktig perspektiv på forskningsfeltet Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner (IMER). Humanvitenskapene har en lang tradisjon for å arbeide metodisk med grunnleggende spørsmål om hvordan vi forstår andre verdensanskuelser enn vår egen, og hvordan vi forstår oss i møtet med de andre, i vid forstand. Slike spørsmål har fått ny aktualitet med den kulturelle pluralisme som i stigende grad preger også det norske samfunnet. Tradisjonsbunde og såkalte forestilte fellesskap spiller ikke den samme samfunnsmessige rolle som før, noe som gjør det fornuftig å spørre hva som konstituerer og konstruerer våre og andres identiter. Kulturanalyser kan gi nye redskaper for å forstå samfunnsmessige fenomener knyttet til stikkordene forskjell og forandring, både nasjonalt og internasjonalt. En annen begrunnelse for en ny satsning på kulturforskning er behovet for å styrke den humanistiske forskningen. Selv om programmet tilstreber tverrfaglighet og også gir plass for samfunnsvitenskapelige studier, har det en særlig forpliktelse til å fremme humanistiske forskningsperspektiver og bidra til å styrke humanistiske kjernefag. Hver for seg og i et samvirke er språkfagene, idéfagene, de historiske og estetiske fagene viktige og nødvendige bidragsytere når forskningen skal utvide og utfordre forståelsen av et samfunn som på mange måter preges av endringer. 0nO Kultur og samfunns kulturforskningsprogram har en åpen profil hvor det vil bli anlagt brede kulturanalytiske forskningsperspektiver. Programmet vil prioritere undersøkelser av forskjell og forandring for å utvikle den teoretiske og den allmenne forståelsen av moderne samfunn og kultur. Internasjonale og komparative perspektiver vil være sentrale. Programmet skal ha som primær målsetting å gi muligheter for grunnleggende langsiktig og tverrfaglig forskning av høy kvalitet, samtidig som det skal ta opp i seg aktuelle problemstillinger innenfor programmets brede forskningsfelt. 6HQWUDOH)R8RSSJDYHU.XOWXUDQDO\WLVNHSHUVSHNWLYHU Kulturanalytiske perspektiver kan gi vesentlige bidrag til forståelsen av dagens samfunn og de mangslungne endringsprosesser som foregår. Kulturanalyser innebærer å studere fenomener som kulturelle uttrykk, dvs. både som tegn på noe som ligger bak handlingene og holdningene, og som meningsproduserende, samtidig som det er behov for å knytte dette til studier av sosiale strukturer og praksis. Feltet av mulige forskningsoppgaver begrenses med dette ikke til det spesialiserte kulturliv, men åpnes opp mot hele raden av form- og betydningsdannelser som ligger til grunn for de 3

4 menneskelige levemåter og forestillingsverdener. Kulturanalytiske studier har ofte vært konsentrert om konstruksjon av identitetskategorier av typen kjønn og etnisitet. Et kulturanalytisk blikk kan imidlertid også feste seg ved kommunikative og estetiske konvensjoner, grunnleggende virkelighetsantakelser, ved forestillinger om sannhet, moral og subjektivitet, osv., som ikke nødvendigvis tematiseres i strevet med å utforme identitet. Ved siden av et overordnet kulturanalytisk perspektiv vil følgende perspektiver, eller dimensjoner, ved forskningen prioriteres: Mediering av kultur, kulturell globalisering, kunnskap og dannelse og forskningens samfunnsbidrag og selvforståelse. Et bredt, flerdelt kulturbegrep ligger til grunn for programmet. Det vil ofte være snakk om å kombinere flere perspektiver, og det er slike innfallsvinkler som i vesentlig grad vil avgrense programmets oppgaver mer enn konkrete forskningstemaer mao. at kulturforskningen ikke defineres gjennom hva som undersøkes, men av hvordan. Den vitenskapelige kulturforståelse har i seinere tiår vært tydelig merket av den språklige vendingen. Utvidelsen av tegn-, tekst- og diskurs-begrepene har bidratt til å klargjøre og skjerpe kulturanalysens relevans. Men når virkeligheten oppfattes som en språklig konstruksjon kan det være en fare for at dens praktiske og sanselige sider tapes av syne. Det kan dermed bli vanskelig å tenke kulturens forbindelser til kropp, teknologi og materialitet. Fornyet inndragning av materialistiske perspektiver vil derfor kunne utfordre dagens kulturforskning på en fruktbar måte. Tverr- og flerfaglighet, kritikk og selvrefleksivitet og intellektuell og faglig åpenhet og dristighet er andre aspekter ved forskningen som programmet etterlyser og følgelig vil prioritere. En utfordring for kulturforskningen er å bidra til å forstå foranderlighet, og derigjennom også spenningene mellom endringene og stabiliteten i det bestående. Det er nødvendig å historisere og kontekstualisere. Fenomener vi tidligere tok for gitt, viser seg å være foranderlige og altså kulturlige, og ikke naturlige. Det blir forskningens oppgave å bidra til å forstå endringsprosesser ved å avnaturalisere fenomener, historisere dem og undersøke hvorfra de normgivende meningene kommer. Det er grunn til å innskjerpe en ikke-essensialistisk bruk av kulturbegrepet. De humanistiske fagene har utviklet spesielle kompetanser som fortolkende vitenskaper. Det å IRUVWn er en klassisk humanistisk målsetning, og mange av disse fagenes grunnleggende teoretiske anliggender kretser om hvordan vi skal forstå både oss selv og det som er fremmed og annerledes enten det nå er snakk om tekster, gjenstander, handlinger, begivenheter eller kulturer, skilt fra oss i tid eller rom. Globalisering og en økende flerkulturalitet gjør både selvforståelse og forståelse av annerledeshet og det andre til et stadig mer sentralt anliggende for humanistisk og samfunnsvitenskapelig kulturanalytisk forskning. Internasjonaliseringen av kommunikasjon, kultur og politikk gjør med andre ord at det nasjonale ikke lenger er en naturlig avgrensning og referanseramme for kulturforskningen. Programmet vil følgelig åpne for komparative studier knyttet til det multikulturelle Norge og globale endringsprosesser i vid forstand og forsøke å legge til rette for mer utstrakt internasjonalt forskningssamarbeid. 4

5 Kultur er forankret i ulike praksiser, og kulturanalyser av samfunnssektorer som i liten grad har vært gjenstand for slik forskning skole, familie, helsevesen, forskning og vitenskap, økonomi, politikk og samfunnets eliter kan gi viktig ny innsikt og bidra til å aktualisere kulturforskningen. Dette handler om å utvikle teoretiske perspektiver, og blant annet vil det være interessant å analysere problemstillinger knyttet til hegemoni, makt og maktutøvelse, også i forhold til studier av identitet og mentalitet. Når det gjelder programmets virkemiddelbruk, vil man følge Kultur og samfunns generelle prioriteringer mht. samarbeidsprosjekter (FoU-prosjekter) og vekt på internasjonalisering, men samtidig ha åpenhet for de ulike fag- og temafeltenes særegne virkemiddelbehov. Forskernettverk og utvikling av prosjekter hvor kunnskap sammenfattes og syntetiseres, bør oppmuntres. Programmet vil legge vekt på tverrgående aktiviteter og aktiv formidling. Det er et klart behov for å stimulere til og legge forholdene til rette for økt vitenskapelig publisering. 0nOJUXSSHU Programmet er primært et grunnforskningsprogram, rettet mot universiteter, høgskoler og instituttsektor. Tematisk vil programmet ha relevans for Kulturdepartementet og andre kulturpolitiske og -administrative instanser, samt for departementer og andre brukere som arbeider med identitetsutvikling, minoritetsspørsmål, maktforhold etc. 3ODQIRUJMHQQRPI ULQJ - Programstyret ble oppnevnt i mai Programplanen ble godkjent av Områdestyret i september Forskningsmidler ble lyst ut høsten 2002, - Søknadsbehandling vinteren Prosjektstart april/mai 2003 )LQDQVLHULQJVSODQ Programperioden er f.o.m t.o.m kroner Finansieringskilde Budsjett Plan for Plan for Plan for senere år Totalt UDF KKD RWDOW 5

6 352*5$0%(6.5,9(/6( 2PUnGHWIRUNXOWXURJVDPIXQQ.8/².XQQVNDSXWGDQQLQJRJO ULQJ %DNJUXQQ Forskningsprogrammet Kunnskap, utdanning og læring (KUL) skal ha fokus både på utdannings- og forskningssystemet og på den læring som skjer i arbeidsliv og samfunnsliv for øvrig. Mens utdanning er knyttet til systemer, institusjoner og livsfaser, er læring noe som pågår hele livet. Kunnskap, utdanning og læring er blitt til i en dialog mellom Forskningsrådet og UFD om etablering av et nytt utdanningsforskningsprogram med langsiktige perspektiver og stor bredde i temavalg. Programmet skal både videreføre og utvide forskningen under programmene Kompetanse, utdanning og verdiskaping (KUV) som avsluttes i 2001, Program for evaluering av Reform 97 som avsluttes i 2003, og Kunnskapsutvikling i profesjonsutdaning og profesjonsutøvelse (KUPP) som avsluttes i KUL må også i noen grad ses i forhold til programmene Kunnskapsgrunnlaget for næringsog innovasjonspolitikken (KUNI), Arbeidslivsforskning og det nye programmet om offentlig sektor, og NIFUs strategiske instituttprogram om internasjonalisering av forskning og høyere utdanning (2002 til 2005). Programmet vil også omfatte evalueringen av kvalitetsreformen, som er en særskilt bestilling fra UFD med en særskilt bevilgning. 0nO Programmet skal styrke kompetansen i norsk utdanningsforskning, bidra til langsiktig oppbygging av kunnskap om utdanning og forskning, styrke kunnskapsgrunnlaget for norsk utdanningspolitikk og bidra til den offentlige debatten om utdanning og kunnskap. De viktigste delmålene for programmet er: Å produsere forskning av høy kvalitet i form av publisering i nasjonale og internasjonale tidsskrifter (med referee-ordning) og doktorgrader Å gi en oversikt over kunnskapsstatus på forskningsfeltet kunnskap, utdanning og læring som setter norsk forskning i et internasjonalt komparativt perspektiv Å sikre større faglig bredde, langsiktighet i forskning og databaseoppbygging om kunnskap, utdanning og læring Å bidra til en konsentrasjon om sentrale spørsmål, utfordringer og reformer samfunnet står overfor på feltet Å sikre forskningsformidling, utvikling av møteplasser og samarbeid mellom forskere og brukere med tanke på utvikling av tiltak for å møte konkrete utfordringer for utdanning og forskning 6

7 6HQWUDOH)R8RSSJDYHU Utgangspunktet for programmet er de store endringer som skjer med kunnskap, utdanning og læring ved inngangen til det 21. århundrede. Endringene kan ses i sammenheng med mer omfattende internasjonale prosesser - en ny industriell og teknologisk revolusjon - der kunnskapsutvikling, kunnskapsbaserte yrker og ny teknologi vil utgjøre sentrale elementer. På alle nivåer i systemet har fremveksten av masseutdanning fundamentalt endret de forventningene elever og studenter har til skole og utdanning, den interessen politikerne viser for utdanningspolitikk, og de forventninger samfunnet har til kunnskapens formidlere, produsenter og til utdanningens resultater. I tillegg har internasjonalisering begynt å gjøre seg gjeldende som en formende kraft med større intensitet enn tidligere. Blant de endringsprosessene som preger utdanning og læring kan vi peke på: - Endrete forestillinger om kompetanse - Endrete organisasjonsformer og ny teknologi - Endrete relasjoner mellom utdanning og samfunn Disse perspektivene bør stå sentralt i den forskning som skal utføres innenfor programmet. Programmet vil dessuten legge stor vekt på prosjekter som tar utgangspunkt i komparative og internasjonale perspektiver. Et komparativt perspektiv vil danne grunnlag for å fremskaffe kunnskap om Norges posisjon i forhold til andre land som kan brukes til å forstå vårt eget system og hvilket særpreg det har i internasjonal sammenheng. Norsk utdanning, spesielt høyere utdanning, har endret seg det siste tiåret fra å være preget av nasjonale og nasjonsbyggende trekk til å få større betydning for internasjonalisering og til å bli en stadig viktigere institusjonell mekanisme i landets integrasjon i verdenssamfunnet. På 1980-tallet tok internasjonaliseringen utgangspunkt i kunnskapens rolle for den økonomiske utviklingen og om kunnskapens betydning for den internasjonale økonomiske konkurransen. Målet var at utdanningen måtte bli best mulig for at landet skulle hevde seg i denne konkurransen. De senere årene har internasjonaliseringen fått en ny dimensjon der oppmerksomhet og innsats har blitt rettet mot å innføre overnasjonale standarder, spesielt i høyere utdanning slik vi ser det i Bolognaprosessen, i det internasjonale akkrediteringsarbeidet, gjennom studentutveksling og EUs forskningsprogrammer som alle har satt sine spor i høyere utdanning og det nasjonale reformarbeidet. OECD har lenge vært en viktig internasjonal aktør i utdanningsspørsmål og det er et ønske å bidra til økt norsk forskning knyttet til vår deltakelse i OECD. Programplanen avgrenser tre bredt anlagte forskningstema: 6DPVSLOOHWPHOORPXWGDQQLQJVV\VWHPKMHPDUEHLGVSODVVRJIULYLOOLJVHNWRUVRPDUHQD IRUOLYVODQJO ULQJ Samfunnet står overfor en situasjon der en trenger arbeidskraft med mer kunnskap, og myndighetene trenger kunnskap om hvordan dette kan oppnås. Samtidig er det vokst fram en forståelse av at læring er en livslang og livsvid prosess. Ikke minst at læring ikke bare foregår i det formelle utdanningssystemet, men i et samspill mellom fire viktige arenaer for læring; KMHPPHWGHWIRUPHOOHXWGDQQLQJVV\VWHPHWDUEHLGVSODVVHQRJIULYLOOLJVHNWRURUJDQLVDVMRQHU RJMHYQDOGULQJVDUHQDHU. Dermed vil et sentralt tema være å studere samspillet mellom disse institusjonene i å forbedre læringsmulighetene og å utvikle de menneskelige ressursene i samfunnet. I et videre perspektiv inngår da også utdanningssystemet sammen med hjemmet, frivillige organisasjoner og næringslivet ikke bare i en del av den samlede prosessen for å produsere kunnskap, men også i å reprodusere eller eventuelt utjevne ulikheter med hensyn til kunnskapsfordeling og dermed inntektsfordelingen i samfunnet. 7

8 /HGHOVHRUJDQLVHULQJRJVW\ULQJ Forsøkene på å desentralisere myndighet fra sentralt nivå til institusjonene og samtidig styrke institusjonenes ledelse og administrative apparater utgjør sentrale elementer i moderniseringsog fornyelsesarbeidet i den offentlige forvaltning. Slike forsøk preger også styringen og organiseringen av norske såvel som utenlandske utdanningsinstitusjoner, særlig innen høyere utdanning. Når det gjelder styring har reformene de siste ti - til femten årene vært preget av en målstyringstankegang som innebærer mindre regelstyring og mer bruk av mål- og insentivstyring. Bedre ledelse og organisering har blitt fremhevet som betingelser for høyere effektivitet og bedre kvalitet. Tanken bak reformarbeidet har vært at utdanningsinstitusjoner i større grad bør ledes og organiseres i samsvar med prinsipper som er vanlig i andre deler av arbeidslivet. Programmet ønsker å støtte forskningsprosjekter som kan gi kunnskap om hvordan styring og endrete styringsformer virker i praksis, hvordan utdanningsinstitusjoner ledes og organiseres, hvordan ledelse og organisering påvirker utdanningsinstitusjonenes resultater, de endringene som er iferd med å skje og hvilke konsekvenser de har når det gjelder institusjonenes evne til å realisere faglige mål. Samtidig er spørsmålet om hva som er god ledelse like omdiskutert som spørsmålet om hvilke ledelses- og organisasjonsformer som skaper god ledelse. Det er heller ikke noen sikre eller omforente oppfatninger av hva som menes med kvalitet og hvordan kvalitet best kan måles. Her finner vi betydelige variasjoner over tid og fra land til land. / ULQJVSURVHVVHUNXQQVNDSVRPUnGHURJO ULQJVXWE\WWH Langs læringsdimensjonen vil det være vesentlig å se nærmere på ulike faktorer som fremmer og/eller hemmer elevers og studenters læringsutbytte og hvordan kvaliteten på læringsutbytte kan måles. Det er behov for kunnskap om forholdet mellom utdanning og læring og ulike sider ved kunnskapsgenerering mellom skole og arbeidsliv og innen arbeidsliv, på tvers av nivå og mellom nivå. Det er behov for kunnskap fra alle utdanningsnivåer og kanskje i særdeleshet videregående nivå. I tilknytning til læringsdimensjonen er det av særlig interesse å få nærmere belyst hva som kan bidra til bedre læring hos ulike elev- og studentgrupper (etnisitet, kjønn, sosio-økonomisk bakgrunn). Programmet vil også invitere til forskning om barn med særskilte behov og inkluderings-/ekskluderingsproblematikk. Det bør videre fokuseres på utdanningsinstitusjonenes betydning for demokrati, danning og medborgerskap. 0nOJUXSSHU Deltakere i programmet forventes å være forskningsmiljøer ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Samlet vil det være forskere fra ulike disipliner og med ulik tematisk orientering. De viktigste brukerne av kunnskapen vil være UFD og andre myndigheter og forvaltningsnivåer, både regionalt og nasjonalt. Dessuten vil arbeidslivets organisasjoner og næringslivet være viktige målgrupper. Sist, men ikke minst, er det et mål at kunnskapen skal nå ut til elever, studenter og foreldre, samt bidra til en opplyst allmenn debatt. 8

9 2UJDQLVHULQJRJSODQIRUJMHQQRPI ULQJ Programmet løper fra 2003 til Første utlysning skjer ved årsskiftet 2002/2003, slik at prosjekter kan startes opp i løpet av våren Det er bebudet økte bevilgninger fra 2004, slik at det trolig blir aktuelt med nye utlysninger. Det vil også komme en særskilt bevilnging til IKT og utdanning. )LQDQVLHULQJVSODQ Programmet vil starte med en bevilgning på 9 mill i Finansieringskilde Forslag Plan for Plan for Plan for senere år Totalt UFD 9 9,5 9,5 9,5 47 UFD kvalitetsreformen UFD, IKT og utdanning RWDOW 9

10 352*5$0%(6.5,9(/6( 2PUnGHWIRU.XOWXURJVDPIXQQ.RPPXQLNDVMRQ,.7RJPHGLHU.,0 %DNJUXQQ Forskningsrådet ønsker å videreføre og styrke satsingen på samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning på kommunikasjon, IKT og medier. I lys av konvergensutviklingen, der IT, medier og telekommunikasjon smelter sammen teknisk, organisatorisk, kulturelt og sosialt, er det naturlig å se forskningen på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og medier i sammenheng. Digitalisering er en forutsetning for konvergens med rekkevidde langt utover det tekniske. Konvergens er en viktig endringsfaktor for sosiale og kulturelle mønstre og prosesser, og utfordrer våre forestillinger om IKT, medier og kommunikasjon. Programmet vil pågå i perioden fra Programmet viderefører forskning fra SKIKTprogrammet (Samfunnsmessige og kulturelle forutsetninger for IKT), men tar også opp i seg medieforskning på konvergerende medier. Det er særlig NRPPXQLNDVMRQ der konvergerende medier inngår, og de vilkår for sosial og kulturell kommunikasjon som IKT er med å forme, som er i fokus i dette forskningsprogrammet. Men også motstykket til konvergens divergens og fragmentering er interessant, samt problemstillinger knyttet til føringer, rammer og forutsetninger av JOREDOLVHULQJogPRELOLWHW. 0nO Hovedmålet for KIM er å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget innen samfunnsvitenskapelig og humanistisk IKT- og medieforskning og bygge opp en generell kunnskapsplattform på feltet. Programstyret vil prioritere perspektiver og tema som dekker områder av stor betydning og relevans for den videre utvikling av bruk og samhandling med IKT, for fremveksten av nye medier og nye former for innhold, og for strukturer og rammer for kommunikasjon og artikulasjon i konvergerende medier. 1. KIM-forskningen skal anlegge et bredt tverrfaglig perspektiv. Prosjektene skal ikke bare omfatte flere fag, men aktivt forsøke å kombinere og integrere perspektiver, metoder og teorier fra forskjellige fagområder i behandlingen av problemstillingene. 2. KIM-forskningen skal holde et høyt internasjonalt nivå, være langsiktig og gi grunnleggende bidrag til faglig utvikling. Det inviteres til kritisk refleksjon i forhold til forskningsfeltet. 3. KIM-forskningen skal også være handlingsorientert og gi bidrag til politikkutforming og offentlig debatt, gi innspill til regulering, organisering og koordinering av IKT-, tele- og mediepolitikken, samt kunne bidra til innovasjon, verdiskaping og næringsutvikling bl.a. innenfor emedia og einnhold. For å realisere programmets mål må KIM-forskningen sette seg følgende ambisjoner: 10

11 Den bør være NRPSDUDWLY i tid og rom, og følgelig sette dagens situasjon inn i et større perspektiv både historisk og geografisk. Den bør bidra til EHJUHSVGDQQHOVHQ på feltet, og invitere til kritisk refleksjon og utvikling av nye teorier og metoder. Den bør ha betydelige innslag av SUDNVLVRULHQWHULQJ, ved at anvendelser av teknologi og samvirke med aktører på feltet står sentralt. 6HQWUDOH)R8RSSJDYHU KIM-programmet kan fokuseres i noen sentrale problemstillinger under overskriftene bruk/samhandling, artikulasjon/innhold og struktur/rammevilkår. Skillet mellom disse må ikke tolkes rigid. Disse problemstillingene henger sammen og griper inn i hverandre, og det er både tendenser til konvergens (felles tilnærminger og erfaringer), men også divergens og fragmentering (differensiering i tilnærminger og erfaringer). I hvilken grad det er kontinuitet i den kulturelle og sosiale utviklingen, eller om konvergensfenomenet representerer radikale brudd, eller om begge deler skjer, er interessant å få belyst gjennom teoriutvikling og analyse. Det vil kunne bidra til en mer inngående forståelse av de endringene som skjer i samfunnet, og identifisere mer og mindre sannsynlige endringer i kultur og normer. Forskningsprosjektene må gjerne gå på tvers og integrere tema og perspektiver fra flere av temaområdene. Innenfor disse tre tema kan det anlegges analyser på makro-, meso- og mikronivå, for å belyse aspekter i forhold til bl.a. samhandling i uformelle nettverk, i forhold til organisatoriske sfærer og utviklingstrekk på samfunnsnivå. %UXNVDPKDQGOLQJ Vi baserer i økende grad vår kommunikasjon i arbeidsliv, samfunnsliv og hverdagsliv på IKT og mediert kommunikasjon der både tradisjonelle og nye medier inngår. Men tidligere forskning har gitt kunnskap om at ny teknologi ikke er forandringsskapende i seg selv. Bruken av teknologier varierer, og det er først gjennom bruk at de får samfunnsmessige konsekvenser. En viktig utfordring for forskningen er derfor å se hvordan konvergerende medier faktisk tas i bruk; av hvem og for hvilke formål? Samtidig må en søke å forstå den betydningen økt IKT- og mediebruk har for endringer i sosiale samhandlingsformer og kulturelle uttrykk. Sentrale problemstillinger om bruk/samhandling i programmet er: Hva kjennetegner forskjellige typer PHGLHEDVHUWHIHOOHVVNDS" Hva er forutsetningene for at de oppstår og består? Hvordan blir konvergerende medier arena for kommunikasjon, samhandling og læring? Hvordan flettes IKT og medier inn i dagligliv og arbeidsliv? Hva innebærer nye former for mobilitet? Hvilken rolle spiller nettbaserte fellesskap for politisk deltakelse og meningsdannelse? I hvilken grad og på hvilke måter bidrar IKT- og mediebruk til VRVLDOHRJNXOWXUHOOH IRUVNMHOOHU" Hva er forutsetninger for og konsekvensene av slike skillelinjer? Hvordan gir ulikheter for eksempel etter kjønn og mellom generasjoner forskjellige perspektiver i IKTog mediebasert kommunikasjon? Hvilken rolle spiller kunnskap og kompetanse om IKT og medier for mestring og bruk i ulike situasjoner? Er det mulig å sikre tilgjengelighet for alle, også for grupper av brukere med spesielle behov, eks. gjennom universell design? I hvilken grad er IKT og medier DJHQWHUIRUHQGULQJRJVWDELOLWHWi samfunnet, i næringsog arbeidsliv? Hvordan skapes innovasjon gjennom bruk? Hva er de faktiske virkninger av nettverksmedier og IKT i ulike sosiale systemer i forhold til forventede mål? Hvorfor 11

12 lykkes noen transformasjoner med IKT, mens andre ender opp som økonomiske eller organisatoriske misérer? $UWLNXODVMRQLQQKROG Medier og IKT er midler som vi benytter til å forstå oss selv, som hjelper oss til å organisere samfunnet økonomisk og politisk, og som vi bruker til å få innsikt i en stadig mer kompleks omverden. Denne grunnleggende rolle har medier og IKT gjennom artikulasjon av forskjellige typer innhold, og ved at de kan brukes til å kommunisere på bestemte måter, i bestemte former. Her rettes fokus mot konvergerende mediers tekster og produksjonen av dem. Digitalisering og konvergens gir hittil ukjente muligheter til å utforme de samme innholdsformater på forskjellig måte i ulike medier. Tradisjonelle faglige og organisatoriske skiller viskes ut innenfor eksempelvis nyhetsproduksjon. Det er behov for kunnskap om hvordan nye organisasjonsformer utvikles i konvergerende og mobile mediemiljøer. Mediekonvergens gir behov for vitenskapelig innsikt i og analyse av medier og IKT som artikulasjonsformer, narrative og designmessige strukturer og rammer for estetiske prosesser. Sentrale problemstillinger om artikulasjon/innhold i programmet er: Hvordan utvikles de estetiske og sjangermessige NRPSHWDQVHUKRV SURIHVMRQHOOH PHGLHSURGXVHQWHU i skarp konkurranse om folks oppmerksomhet? Hvordan sikrer man profesjonelle kvalitetskrav og uttrykksmessig mangfold? Hva innebærer den økte vekt på design? Hvordan påvirker mediekonvergensen forholdet mellom rollene som SURGXVHQWRJEUXNHU av medier og IKT? Hvordan skapes innhold og tekster når mediebrukeren selv blir sentral i den estetiske prosess, som f.eks. i dataspill eller interaktiv kunst? Hvordan kan ikkeprofesjonelles estetiske og kommunikative kompetanse utvikles? Hvilke utfordringer reises når avsenderinstanser tilsløres? Hvilke Q\HVWLOHUVMDQJUHRJXWWU\NNVPnWHU oppstår, og hvordan utvikles nye fortellerformer? Hvilke formater, designuttrykk og bruksmåter fremmes og legitimeres, og hvilke avgrenses eller avvises? Hvordan opprettholde et estetisk og kulturelt mangfold på innholdssiden? 6WUXNWXUUDPPHYLONnU Den teknologiske og økonomiske utviklingen knyttet til digitalisering, konvergens og globalisering reiser problemstillinger for den politiske og kulturelle offentlighet, for næringsvirksomhet og for organisasjoner og institusjoner. Konvergensen utfordrer medie- og telepolitikkens eksisterende rammer, og reguleringer må vurderes på ny. Forvitring av bransjegrenser påvirker også kompetansefordelingen mellom ulike myndigheter. Beskyttelse av opphavsrettigheter for digitalt innhold krever nye grep. IT-, tele- og medieindustrien søker hverandre, og utfordrer makt og eierskap i medier og medienes plass i vårt demokrati. Mobilitet og bredbåndsutviklingen gir rom for nye og interaktive multimedier. Konvergensen mellom markeder og aktører, mellom teknologier, tjenester og medier reiser en rekke spørsmål. Sentrale problemstillinger om struktur/rammevilkår i programmet er: Hva slags UHWWVOLJHRJSROLWLVNHUDPPHYLONnU og reguleringsregimer er det behov for innenfor det konvergerte medie- og teleområdet for å ivareta samfunnsmessige, kulturelle og økonomiske hensyn? Hvilke særlige utfordringer oppstår i forhold til demokratiet, den politiske debatt og kulturpolitiske mål? Hvilken myndighetsorganisering kan være 12

13 hensiktsmessig for å ivareta og balansere samfunnsmessige hensyn? Hva er mulige strategier for utbredelse og bruk av digitale medier, i for eksempel bredbånd? Hvilke konsekvenser har globaliseringen og økt konsentrasjon av HLHUVNDS for mangfold og demokratisk meningsutveksling? Hvordan endres YHUGLNMHGHUDNW UVWUXNWXUHURJ PDNWIRUKROG innenfor tele-, IT- og mediebransjen? Hvordan påvirkes forholdene mellom nettleverandører, tjenesteleverandører og innholdsprodusenter? Det er behov for kunnskap om KLVWRULVNHRJDNWXHOOHHQGULQJHU i medie- og kommunikasjonsinstitusjoner, og konsekvensene av nye former for verdiskapning og forretningsmodeller. Hvilke paralleller og hvilke brudd i utviklingen fremmer mediekonvergensen i forhold til produksjonsnormer, organisasjonsforhold, konsekvenser for innholdsproduksjon og mulighet for deltakelse fra publikum? Hva skjer internt i bedrifter og organisasjoner når ulike sektorer og næringer konvergerer? Hvilke konsekvenser kan vi iaktta når det gjelder for eksempel redaksjonelle prosesser i medieorganisasjoner, organisering av journalistisk og annet arbeide? Hvordan endres produksjonsnormer og organisasjonsforhold? 0nOJUXSSHU De viktigste brukerene av resultatene fra programmet vil være offentlige myndigheter med ansvar for IKT-forvaltning, politikere, bedrifter innen IKT og mediafeltet og universiteter og høgskoler. Det tas også sikte på at resultatene skal kunne stimulere den offentlige debatten på feltet og bidra til almen kunnskapsutvikling. 3ODQIRUJMHQQRPI ULQJ Det er invitert til prosjektsøknader med frist og det tas sikte på at prosjektene kan starte i første halvår Det er planlagt å lyse ut ca halvparten av midlene ved denne utlysningen og de resterende halvvegs i programperioden. )LQDQVLHULQJVSODQ Programperioden er f.o.m t.o.m Mill. kroner Finansieringskilde Forslag Plan for Plan for Plan for senere år Totalt SD NHD AAD KKD UFD 8,6 1,8 0,5 1,6 7, ,8 0,5 1,6 7,5 8,6 1,8 0,5 1,6 7,5 17,2 3,6 1,0 3,2 15,0 43,0 9,0 2,5 8,0 37,5 7RWDOW 13

14 352*5$0%(6.5,9(/6( 2PUnGHWIRU1DWXUYLWHQVNDSRJWHNQRORJL 520)256.1,1* %DNJUXQQ Programmet ROMFORSKNING er et følgeforskningsprogram for perioden som skal sikre den forskningsmessige utnyttelse av norsk romaktivitet innenfor organisasjonene ESA, EISCAT og NOT. Programmet etterfølger tidligere programfestede satsinger på grunnforskning innen hovedprioriteringsområdene for norsk romforskning. 0nO Programmet skal bidra til å gi vesentlig grunnleggende kunnskap om verdensrommet gjennom øket forståelse av viktige fysikalske prosesser samt utvikling av de nødvendige teknologiske verktøy. Programmet omfatter også det nære verdensrom, dvs. vekselvirkningen mellom kosmisk stråling, prosesser på solen og i solvinden og jordens øvre atmosfære. Programmets delmål er: Sentral deltakelse i prioriterte satellitt- og rakettprosjekter gjennom ESA Sentral norsk deltakelse i vitenskapelige prosjekter som utnytter EISCAT og NOT I snitt bidra til 100 vitenskapelige publikasjoner årlig i anerkjente internasjonale tidsskrifter med referee Sikre rekruttering til fagfeltet ved årlig finansiering av fra fem til åtte årsverk (dr.grad og postdoc) i forskerutdanning Sikre en kvinneandel på minst en tredjedel i rekrutteringsstillinger Støtte internasjonalisering av norsk forskning gjennom forskerutveksling Vektlegge populærvitenskapelig presentasjon i media av prosjekter og oppnådde resultater 6HQWUDOH)R8RSSJDYHU To områder er programmets hovedprioriteringsområder: Område 1: Sol-Jord fysikk med vekt på forståelsen av grunnleggende prosesser i solen og i dens atmosfære og hvordan solvind og solaktivitet påvirker det globale miljø. Område 2: Universets utvikling med vekt på forståelsen av fundamentale astrofysiske prosesser 0nOJUXSSHU Romforskningsprogrammet implementeres i et nært samarbeid mellom nasjonale og internasjonale aktører. Programmet vil samle seg om større prosjekter der en fornuftig arbeidsdeling tar optimalt hensyn til de enkelte norske gruppers spesialiteter. Det legges vekt på koordinering av det internasjonale samarbeidet slik at det settes klare vitenskapelige mål for deltakelsen i ESAs, EISCATs og NOTs prosjekter. Fagfeltet er velegnet til formidling og 14

15 det forventes at programmet vil bidra til å øke interessen for realfag og naturvitenskap generelt. Den positive betydningen for rekruttering til universitetene fremheves. 3ODQIRUJMHQQRPI ULQJ Rammebetingelsene for programmet er gitt av ESAs vitenskapsprogram, de instrumenter og fasiliteter EISCAT og NOT kan tilby, samt den øvrige vitenskapelige infrastruktur i Nord- Norge og på Svalbard. Det legges opp til en årlig innsats på fem utdanningsstillinger det første året, denne øker til åtte i Romforskningen krever at det foretaes store teknologiske investeringer for deltakelse i prosjekter innenfor disse organisasjonene, som har spesiell relevans for de norske forskningmiljøene. Handlingsplan for programmet vil bli utarbeidet våren De milepæler programmet skal nå er listet opp under avsnittet over som omtaler programmets mål og delmål. )LQDQVLHULQJVSODQ Programperioden er f.o.m t.o.m kroner Finansieringskilde Forslag Plan for Plan for Plan for senere år Totalt UFD XP)RUVNQLQJVUnGHW 15