FITS Forebyggende vedlikehold

Transkript

1 FITS Forebyggende vedlikehold Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012

2 FITS forebyggende vedlikehold Innhold FV 1 Introduksjon... 1 FV 2 Oversikt... 1 FV 3 Implementeringsveiledning... 4 FV 4 Driftsveiledning... 9 FV 5 Gjennomgang av prosessen Vedlegg Tegnforklaring Begrep fra ordliste: Krysshenvisning: Begrep fra ordliste Krysshenvisning Om bruken av dette materialet Becta 2004 Dette materialet kan gjengis kostnadsfritt, i hvilket som helst format eller medium og uten spesiell tillatelse, forutsatt at det ikke gjøres for å oppnå materiell eller økonomisk gevinst. Materialet må gjengis presist, og ikke brukes i en villedende kontekst. Dersom du utgir materialet på nytt eller utsteder det til andre må du erkjenne dets kilde, opphavsrettsstatus og utgivelsesdato. Utgitt i mars 2004 Opprinnelig publisert på nett i september 2003 som en del av Bectas nettsted Becta har gjort sitt ytterste i innsamlingen av dette materialet for å sikre at informasjonen er korrekt på utgivelsestidspunktet, men kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle tap, skadevirkninger eller besvær forårsaket av feil eller unøyaktigheter i materialet. Selv om alle referanser til eksterne kilder (inkludert nettsteder lenket til Bectas nettsted) er kontrollert ved innsamling og også regelmessig etter dette, tar ikke Becta ansvar for eller på annen måte gir sin støtte til produkter eller informasjon i materialet, inkludert kildemateriale. Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 Materialet foreligger opprinnelig på engelsk, og er tilgjengeliggjort på norsk av Senter for IKT i utdanningen. Senter for IKT i utdanningen kan ikke holdes ansvarlig for feil eller unøyaktigheter i det opprinnelige materialet eller i den norske oversettelsen, heller ikke for eventuelle konsekvenser av dette. Senter for IKT i utdanningen veileder norsk utdanningssektor om IKT på vegne av Kunnskapsdepartementet, les mer på senterets nettsted Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012

3 FITS forebyggende vedlikehold FV 1 Introduksjon Ønsker du å redusere nettverkets nedetid og øke forventet levealder for nettverkskomponentene? Dette er bare noe av det forebyggende vedlikehold kan hjelpe deg med å oppnå FV 1.1 Formål Formålet med denne delen er å introdusere temaet forebyggende vedlikehold og å hjelpe deg med å implementere prosessen på din skole med et minimum av forberedelser og opplæring. FV 1.2 Mål Målene for denne delen er å gjøre deg i stand til å: forstå konseptet og fordelene med forebyggende vedlikehold forstå hva som inngår i prosessen for forebyggende vedlikehold implementere forebyggende vedlikehold på din skole fortsette å drive forebyggende vedlikehold gjennomgå implementeringen og oppsummere fremgang. FV 2 Oversikt FV 2.1 Hva er forebyggende vedlikehold? For at nettverket skal fungere på riktig måte må hver del av nettverket fungere riktig. Forebyggende vedlikehold tar for seg alt som kan gjøres for å forhindre enhver nettverkskomponent i å feile. Dette inkluderer: klientdatamaskiner (også kalt arbeidsstasjoner) PC- er, Apple- maskiner, bærbare datamaskiner og PDA- er servere datamaskinene som styrer og kontrollerer bestemte deler av nettverket periferienheter enheter som skrivere, elektroniske tavler eller skannere som er koblet til klient- eller serverdatamaskiner enheter som huber, svitsjer, broer og rutere som brukes til å styre nettverket utstyr som brukes til å koble nettverket sammen, enten dette er kabler, trådløse enheter eller en kombinasjon av de to programvare som kjører på alt dette utstyret. Hver av de ovennevnte komponentene vil ha spesielle vedlikeholdskrav. Implementeringsveiledningen for forebyggende vedlikehold (FV 3) vil hjelpe deg med å finne den beste tilnærmingen til vedlikeholdsaktiviteter for nettverket. Driftsveiledningen for forebyggende vedlikehold (FV 4) vil hjelpe deg med å holde nettverket oppe og i god stand. I tillegg til løpende vedlikeholdsaktiviteter er det slik at et godt program for forebyggende vedlikehold begynner med fokus på kvalitet på varene du kjøper, og med innsatsen som gjøres for å installere, vedlikeholde og holde oversikt over disse enhetene. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS forebyggende vedlikehold 1

4 FV 2.2 Hvorfor bruke forebyggende vedlikehold? Forskning viser at kostnadene ved å vedlikeholde og drifte IKT- utstyr gjennom komponentenes levetid kan bli minst dobbelt så store som de første utleggene knyttet til innkjøp av utstyret. Et effektivt program for forebyggende vedlikehold kan redusere kostnadene forbundet med den daglige driften drastisk. Å implementere et program for forebyggende vedlikehold vil sette deg i stand til å oppdage og forhindre mange problemer før de blir til hendelser. Dette oppnår du ved å sørge for at de enkelte enhetene som utgjør nettverket kjører så pålitelig som mulig. Noen av fordelene du kan forvente er: redusert nedetid for nettverket økt forventet levealder for nettverkskomponenter, ved å unngå for tidlig utskifting av deler mer økonomisk fornuftig bruk av teknisk personale, ved at de arbeider i forhold til en tidsplan heller enn å reagere for å reparere feil som har oppstått regelmessige og rutinemessige reparasjoner betyr færre store reparasjoner lavere reparasjonskostnader, fordi det vil bli færre følgefeil (deler som feiler fører ofte til skade på andre deler) færre produktavvisninger, bearbeidinger og kondemneringer siden utstyret generelt er i bedre stand identifisering av utstyr med høye vedlikeholdskostnader, som også indikerer et behov for forbedringsvedlikehold, opplæring av operatører eller utskifting av foreldet utstyr forbedrete sikkerhetsbetingelser og økt kvalitet. Dersom du kombinerer programmet for forebyggende vedlikehold med effektiv nettverksovervåking vil dette også være et hjelpemiddel i forhold til å måle effektiviteten på vedlikeholdsaktivitetene. FV 2.3 Hvem bruker forebyggende vedlikehold? Alle skoler som bruker IKT- utstyr bør også implementere tiltak for forebyggende vedlikehold. Dette gjelder både for skoler som kjører frittstående datautstyr og for de som har datanettverk. Teknisk støttepersonale, internt eller eksternt, utfører de fleste aktiviteter knyttet til forebyggende vedlikehold på skolen. Dersom din skole mottar teknisk støtte fra en ekstern part kan du bruke informasjon om forebyggende vedlikehold til å forsikre deg om at de utfører de oppgavene som er nødvendige for å holde nettverket oppe med maksimal ytelse. FV 2.4 Hvordan fungerer forebyggende vedlikehold? Det er tre hovedelementer i forebyggende vedlikehold: design, vedlikehold og klargjøring. Prosessflytdiagrammet for forebyggende vedlikehold illustrerer dette. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS forebyggende vedlikehold 2

5 Design Dette innebærer å sette opp nettverket på en slik måte at du minimerer muligheten for komponent- eller nettverksfeil. Eksempler: Sørge for at serverne har en avbruddsfri strømforsyning Installere en brannmur for å sikre nettverket Sørge for tilstrekkelig ventilasjon for varmefølsomme enheter Vedlikehold Dette innebærer å utføre periodiske vedlikeholdsoppgaver på nettverksutstyret for å redusere risikoen for tidlige komponentfeil. Eksempler: Holde skriverhodene rene på skriverne Fjerne støv fra datamaskinene Sjekke at du har nok diskplass og holde orden på systemloggene Klargjøring Dette innebærer å klargjøre systemer for å minimere effekten på nettverket når komponenter feiler. Eksempler: Opprettholde et lager med reservedeler og utstyr Ha detaljert dokumentasjon for nettverkskomponentene slik at de raskt kan gjenoppbygges Ta sikkerhetskopi av kritiske data (og test sikkerhetskopiene) Vite hvem som er ansvarlig for hver del av skolens nettverk FV 2.5 Hva koster forebyggende vedlikehold? Forebyggende vedlikehold har hovedsakelig to typer kostnader: kapital- og driftskostnader. Kapitalkostnadene inkluderer: å velge nettverkskomponenter med god kvalitet heller enn alltid å basere innkjøpsbeslutninger på pris Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS forebyggende vedlikehold 3

6 å duplisere kritiske deler av nettverket for å minimere virkningen av eventuelle komponentfeil å kjøpe inn et lager med reservedeler til nettverket å investere i sikkerhetskopisystemer og andre sikkerhetstiltak. Disse kostnadene vil variere fra skole til skole, avhengig av kravene som stilles til nettverket. Oppgaver som bør gjennomføres tidlig i prosessen med forebyggende vedlikehold er å vurdere behovene for nettverket og å budsjettere for nødvendig utstyr. Driftskostnadene inkluderer kostnader til å dekke behovet for teknisk støttepersonale som utfører vedlikeholdsoppgaver. En god tommelfingerregel er å ha en tekniker per 150 utstyrsenheter. Bestemmelsene kan være: en eller flere teknikere på stedet delt teknisk støtte med andre skoler teknikere levert av en utenforstående etat gjennom avtale om teknisk støtte. I alle tilfeller er det viktig å sikre: dekning for ferier og sykdom en klar forståelse av omfanget av oppgavene som skal utføres for å forebygge problemer implementering av et avtalt og dokumentert program for forebyggende vedlikehold. FV 3 Implementeringsveiledning FV 3.1 Definer hva som må gjøres Som beskrevet i den generelle tilnærmingen til å implementere FITS så anbefaler vi en syklisk tilnærming til implementering av nye prosesser. Start i det små og bygg videre på solide fundamenter. FITS handler om å holde ting enkelt. FITS fremmer også en syklisk tilnærming til implementeringen: start i det små og gjør kontinuerlige forbedringer. Dette materialet introduserer prosessene, sammen med enkle instruksjoner og verktøy. Når du har implementert prosessene kan du bruke verktøyene for å samle informasjon for å gjøre forbedringer, og deretter starte neste runde i syklusen. En slik forbedringsprosess gjør det mulig å implementere beste praksis i små, håndterlige trinn. Du vil derfor se fordeler allerede på et tidlig tidspunkt, og unngå å bli overveldet av mye ekstraarbeid. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS forebyggende vedlikehold 4

7 FITS sin tilnærming til implementering av forebyggende vedlikehold er beregnet for folk med lite ledig tid til å implementere prosesser og prosedyrer, fordi de daglige aktivitetene er uforutsigbare og må prioriteres. For å sikre maksimal nettverkspålitelighet må du ta for deg hvert av de tre elementene i forebyggende vedlikehold: Design Sett opp nettverket på en måte som minimerer muligheten for komponent- eller nettverksfeil. Dette inkluderer å sikre at alt kritisk utstyr er beskyttet mot feilsituasjoner og at nettverket er sikret mot skadelige eller utilsiktede ødeleggelser. Vedlikehold Utfør periodiske vedlikeholdsoppgaver på nettverksutstyret for å redusere risikoen for tidlige komponentfeil. Klargjøring Få på plass systemer for å minimere effekten på nettverket når komponenter feiler. Dette inkluderer å opprettholde et lager med reservedeler og utstyr, å ha detaljert dokumentasjon for nettverkskomponentene og å ha en plan for forebyggende tiltak. Vårt mål er å hjelpe deg med å fjerne noe uforutsigbarhet, ved å innføre "beste praksis"- prosesser i små trinn, for så å se fordeler så raskt som mulig. FV 3.2 Hvem gjør det? Personen som er ansvarlig for å administrere skolens IKT bør samarbeide med teknikerne for å implementere forebyggende vedlikehold egnet for skolens miljø. FV 3.3 Forbered implementering Siden forebyggende vedlikehold har tre elementer må du ha en plan for å gjennomføre alle tre. Rekkefølgen er imidlertid ikke så viktig, og hva som er mest presserende for din skolesituasjon vil avhenge av en rekke faktorer, blant annet: gjeldende budsjett for innkjøp av kostnadstungt utstyr alder og tilstand for nettverksinfrastrukturen nivået på opplæring og kompetanse blant det tekniske personalet. Start med design dersom: du planlegger et nytt nettverk eller en stor oppgradering på et eksisterende nettverk du har spesielle bekymringer i forhold til nettverkssikkerheten skolen ikke allerede har retningslinjer for nettverksbruk på plass. Start med vedlikehold dersom: nettverksytelsen er dårlig det er en høyere feilrate for nettverksenhetene enn vanlig Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS forebyggende vedlikehold 5

8 nettverksutstyret er gammelt eller av dårlig kvalitet. Start med klargjøring dersom: det ikke foretas regelmessig sikkerhetskopiering av data nettverket ikke er klart og fullstendig dokumentert ansvar for eventuelle feil ikke er klart definert. FV 3.4 Implementering FV Designe nettverket Det er tre trinn i å designe et nettverk slik at du minimerer sjansen for en feilsituasjon: Gjør det riktig Foreta duplisering Utarbeid dokumentasjon Trinn 1 Gjør det riktig Det å sette av tilstrekkelig med tid til riktig installering og oppsett av nettverkskomponentene er den mest effektive delen av forebyggende vedlikehold. Uansett om utstyret er forventet å fungere, kan fungere eller har fungert tidligere, så kan det ikke anses som riktig installert før det har vært tilstrekkelig testet. Så hva gjør du? Før du gjør noen endringer på nettverket skal du planlegge endringene på papir. Installer en brannmur (se vedlegg G). Installer antivirusprogramvare (se vedlegg A). Kontroller at nettverksutstyret er installert på en slik måte at faren for fysisk skade minimeres. Trinn 2 Foreta duplisering Når en nettverksenhet er installert og testet, dupliser der det er mulig. Det er tre områder ved duplisering det er verdt å tenke på: installert utstyr, redundans og implementering. Installert utstyr For hver type enhet i nettverket ditt, vurder å kjøpe en nøyaktig lik reserveenhet. Den største fordelen med dette er å ha muligheten til raskt å erstatte en enhet som feiler eller hvor det er mistanke om feil. Dette er ikke alltid mulig for dyrere enheter, og er sannsynligvis mest hensiktsmessig der du har flere enheter installert, for eksempel arbeidsstasjoner. Når du skal avgjøre hvilke reserveenheter du skal kjøpe bør du vurdere følgende spørsmål: Hvor kritisk er enheten? Kan nettverket administreres uten den? Og eventuelt hvor lenge? Hvor mange enheter av denne typen har du? Er det mulig å rekonfigurere (eller låne) eksisterende utstyr for midlertidig å dekke tapet? Kan du ha en tilsvarende avtale med andre lokale skoler? Redundans Kopier data så langt det er mulig. Vurder å kun beholde data på serveren og å installere et RAID- oppsett (se vedlegg E) for å sikre at data ikke går tapt. Tilkoblinger bør være feiltolerante. Tenk på hvordan data kan bevege seg rundt i nettverket hvis kabler skades eller en svitsj feiler. Finnes det flere baner for hver enhet? Finnes det reserveløsninger for Internett- tilkoblingen? Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS forebyggende vedlikehold 6

9 Implementering Konfigurer enheter på samme måte dersom det er mulig. Opprett en standardkonfigurasjon for en arbeidsstasjon du vet fungerer bra og bruk dette for å sette opp nye arbeidsstasjoner (og for å reparere de som feiler). Det å gjøre ting på samme måte hver gang har flere fordeler: Du oppnår raskere og mer grundig testing av konfigurasjonen. Ved å gjøre ting på samme måte hver gang blir konfigurasjonen grundig testet helt til alle problemer kan løses og installeringen er så enkel som den kan bli. Jo flere tester du utfører, jo tidligere vil eventuelle problemer dukke opp og det blir enklere å gjøre ting riktig. Feilretting, reparasjoner og oppgraderinger blir enklere. Ved krav om å reparere eller oppgradere en komponent er det langt enklere å gjøre det for én felles konfigurasjon enn for flere varianter. Ved å gjøre ting så riktig som mulig første gang kan du få komponentene til å fungere bedre og for en lengre periode enn hvis du implementerer raske og dårlig snarveier. Duplisering av implementeringer gjør at konfigurasjoner kan testes raskere og grundigere enn hva som er tilfelle ved tilpassede konfigurasjoner. Videre bidrar det til at reparasjoner og oppgraderinger blir mye enklere å implementere. Så hva gjør du? Forsikre deg om at alle kritiske nettverkskomponenter har duplisering eller innebygget sikkerhetsanordning (se vedlegg I). Sett opp et RAID- system (se vedlegg E). Implementer en sikkerhetskopierings- og gjenopprettingsprosess for alle data i nettverket (se vedlegg B). Opprett en standardkonfigurasjon for datamaskiner i nettverket og bruk dette til å installere nye maskiner. Trinn 3 Utarbeid dokumentasjon Å dokumentere nettverkskonfigurasjon og komponentoppsett gir deg et godt utgangspunkt for vedlikehold, oppgraderinger og feilretting i nettverket ditt. Uten tilgang til en stor mengde informasjon om hver enkelt nettverkskomponent er det nesten umulig å vedlikeholde nettverket. Hvis du ikke vet hvilken katalog en applikasjon ligger i, hvordan kan du oppgradere den? Hvis du ikke kjenner adresseinnstillingene for nettverkskortet, hvordan kan du konfigurere den nye nettverksdriveren? Hvis du ikke kjenner merke og modell for nettverkskortet i datamaskinen, hvordan kan du vite hvilken driver du skal bruke eller hvordan du konfigurerer den? Hvis du ikke vet hvor nettverksuttakene er og hvilke nummer de skal ha, hvordan kan du flytte eller legge til utstyr? Denne informasjonen må være kjent dersom det skal være noe vedlikehold av systemet. Det kan enten gjøres kontinuerlig og på en systematisk måte, eller det kan gjøres i panikk i siste minutt. Uansett må informasjonen skrives ned før du kan utarbeide planer, kjøpe inn utstyr eller implementere reparasjoner og endringer. Å ha denne informasjonen i hodet er ikke godt nok. Å dokumentere et system er ikke en engangsforeteelse. Nettverket er i kontinuerlig endring, og det er viktig å alltid holde orden på gjeldende status. Bruk prosessen for endringsstyring for å sikre at alle endringer du gjør i IKT- infrastruktur minimerer sannsynligheten for å innføre flere hendelser og problemer. Endringsstyring vil også hjelpe deg med å holde informasjonen om IKT- utstyret oppdatert i konfigurasjonsstyringsdatabasen. Dersom du gjør dette riktig, dupliserer og dokumenterer, så er det grunn til å forvente et velfungerende og vedlikeholdbart nettverk. Selv om du ikke gjør det helt riktig eller ikke foretar duplisering, så har du en god Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS forebyggende vedlikehold 7

10 sjanse for å lykkes så lenge du dokumenterer det du gjør. Jo mer dokumentasjon du utarbeider, jo mer pålitelig og vedlikeholdbart vil nettverket ditt bli. Jo mindre dokumentasjon du utarbeider, jo mindre pålitelig og vedlikeholdbart blir nettverket ditt. Så hva gjør du? Samle sammen og lagre alle produsentmanualer og instruksjoner som fulgte med utstyret på et trygt sted. Lag kryssreferanser fra hvert dokument til utstyret som det er relatert til. Lag kart over fysisk topologi og logisk topologi i nettverksoppsettet. Håndter enhver endring i IKT- infrastrukturen som omhandler nettverkskomponentene, deres utforming eller oppsett (se prosessen for endringsstyring). FV Vedlikeholde nettverket Et nettverk består ikke bare av datamaskiner. Nettverksvedlikehold handler derfor ikke bare om å blåse støv ut av PC- er. Hver komponent i nettverket (kabler, servere, arbeidsstasjoner, periferiutstyr og så videre) har egne og spesielle bruks- og vedlikeholdsbehov som må håndteres for å gi maksimal nettverkspålitelighet. Elementer som krever regelmessig oppmerksomhet inkluderer: vedlikehold av PC arbeidsstasjoner vedlikehold av Apple- arbeidsstasjoner (se vedlegg C) vedlikehold av servere (se vedlegg D) vedlikehold av skrivere og skannere vedlikehold av svitsjer, huber og rutere (se vedlegg F) vedlikehold av kabling. Så hva gjør du? Sett opp en tidsplan for vedlikehold av nettverkskomponentene og identifiser ansvar for å utføre de nevnte oppgaver (se vedlegg H). FV Forberede nettverket på feilsituasjoner Selv om enhver form for godt utført forebyggende vedlikehold gir mulighet til å oppdage og rette opp problemer før de blir til hendelser, kan det ikke forhindre alle feilsituasjoner. Men ved å følge rådene i denne veiledningen vil du være i stand til å etablere et effektivt program for forebyggende vedlikehold som vil minimere effektene av problemene når de oppstår. Det vil også stille deg i en posisjon for å utbedre hendelser med et minimum av oppstyr, utgifter og avbrudd for nettverksbrukerne. Så hva gjør du? Det finnes tiltak du kan gjøre for å sikre at du kan reparere nettverket raskest mulig ved komponentsvikt. Disse inkluderer: å opprettholde et lager av reservedeler og utstyr (se vedlegg I) å bruke konfigurasjonsstyring (KONF) til å holde detaljert dokumentasjon om nettverkskomponentene slik at du raskt kan gjenoppbygge dem å ta sikkerhetskopi av skolens data og å teste kopiene (se vedlegg B) å bruke tjenestenivåstyring (TNS) til å identifisere hvem som er ansvarlig for hva. FV 3.5 Gjennomgang av implementeringen For å være så effektivt som mulig må programmet for forebyggende vedlikehold være bygget på et sterkt fundament av: å gjøre jobben riktig første gang Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS forebyggende vedlikehold 8

11 å duplisere systemer og installasjoner når det er mulig å dokumentere alle konfigurasjoner og prosedyrer. Hvis du ikke kan få gjort alt helt riktig kan du ved å duplisere arbeidet ditt forenkle feilsøking og oppgradering. Hvis du ikke klarer å etablere duplisering kan du oppnå fordeler ved å dokumentere alt du gjør. Du vil da bedre forstå omfanget av hva du arbeider med, før du prøver å implementere endringer eller reparasjoner. Uten dokumentasjon vil du kaste bort mye tid og innsats ved vedlikehold, oppgraderinger eller katastrofegjenoppretting. Hvordan kan du være sikker på at tiltakene du har etablert er effektive? Foreta målinger over tid av resultatene fra prosessen for hendelsesstyring. Du bør se at antall hendelser reduseres. Kontroller effekten av prosessen for problemstyring. Du bør se en nedgang i periodiske og gjentakende problemer. FV 4 Driftsveiledning FV 4.1 Hva må gjøres? Når du har utviklet en plan for forebyggende vedlikehold av skolens nettverk er det viktig å sikre at oppgavene som står oppført på planen blir gjennomført. De faktiske vedlikeholdsoppgavene vil bestemmes av type og mengde av utstyr som omfattes av planen. Eventuelle feil som oppdages under rutinemessige vedlikeholdsoppgaver bør rapporteres som hendelser. Dette for å sikre registrering av avdekkingen, diagnosene og løsningen. Du bør sørge for at eventuelle endringer i nettverket reflekteres som endringer i vedlikeholdsplanene. FV 4.2 Når må det gjøres? Frekvensen for vedlikeholdsaktiviteter vil også avhenge av type og mengde av utstyr som omfattes av planen. Følgende liste er bare en grov veiledning for å tidfeste generelle aktiviteter. Daglig Ukentlig Månedlig Kvartalsvis Årlig Denne listen er kun ment som en veiledning, og detaljer om hvordan oppgavene utføres kan du finne i vedleggene. Den faktiske frekvensen på oppgaver må tilpasses bruk ved din skole og vil avhenge av faktorer som: spesielt tung bruk av enheter produsentens råd for spesielle enheter miljøet utstyret brukes eller lagres i kvaliteten (robustheten) på utstyret tidligere erfaring med aktiviteter for forebyggende vedlikehold (enkelte enheter kan med fordel overlates til seg selv). Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS forebyggende vedlikehold 9

12 Daglig Kontroller serverfeil og brukslogger for å identifisere potensielle problemer. Ukentlig Kontroller diskplass på servere. Rengjør skrivere for papirstøv. Sikre at antivirusprogramvare er oppdatert. Månedlig Kontroller batteriene på bærbare datamaskiner og mobile enheter. Kvartalsvis Årlig Rengjør arbeidsstasjoner for støv. Rengjør tastatur, mus og andre bevegelige deler. Test avbruddsfri strømforsyning. Sjekk nettverkets ledningsnett. Gjennomgå virkningen av programmet for forebyggende vedlikehold. FV 4.3 Hvem gjør det? Ovennevnte oppgaver bør utføres av den som utfører teknisk støtte på skolen. Noen av disse oppgavene krever teknisk kompetanse og en grundig forståelse av nettverksteknologi. FV 4.4 Hvordan måles det? Teknisk støttepersonale skal sammen med skolens ledelse gjennomføre en årlig gjennomgang av hvor egnet og kostnadseffektivt programmet for forebyggende vedlikehold er. Sjekk antall hendelser som rapporteres for å se om et effektivt program for forebyggende vedlikehold viser en nedgang i henvendelser reist av brukerne, samt en økning i hendelser som skyldes problemer avdekket under vedlikehold. Alle tilbakevendende problemer som ikke elimineres gjennom programmet for forebyggende vedlikehold skal undersøkes for å se om noen underliggende trender kan identifiseres. Dette kan føre til endringer i vedlikeholdsaktiviteter eller i frekvensen på vedlikeholdet. FV 4.5 Ressurser Se vedlegg for disse ressursene. Vedlikehold av Apple- arbeidsstasjoner (vedlegg C) Vedlikehold av servere (vedlegg D) Vedlikehold av svitsjer, huber og rutere (vedlegg F) FV 5 Gjennomgang av prosessen Formålet med denne delen er å hjelpe deg å vurdere implementeringen og den løpende driften av ditt forebyggende vedlikehold. Videre skal du kunne sjekke din forståelse av prosessen, undersøke hvordan en vellykket implementering bør utføres og vurdere hva du bør ha oppnådd ved å innføre forebyggende vedlikehold på din skole. Dette vil hjelpe deg i forhold til å vurdere hvor vellykket innføringen har vært og samtidig peke tilbake på aktuelle deler i prosessen for forebyggende vedlikehold som du bør gjennomgå på nytt for å gjøre forbedringer, dersom dette er nødvendig. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS forebyggende vedlikehold 10

13 Begynn med å lese oppsummeringen av forebyggende vedlikehold. Når du har frisket opp hukommelsen og betraktet din egen implementering i forhold til disse beskrivelsene bør du arbeide deg gjennom sjekklisten, for å identifisere eventuelle områder du bør se på en gang til og muligens implementere på nytt eller forsterke. FV 5.1 Oppsummering av forebyggende vedlikehold I forebyggende vedlikehold har vi i den grad det er mulig forklart betydningen av å hindre at komponenter i nettverket feiler. Dette for å redusere antall hendelser som rapporteres, og for å forbedre påliteligheten og tilgjengeligheten for IKT- brukere ved skolen. Vi har gitt deg en oversikt over forebyggende vedlikehold, og en implementeringsveiledning med trinnvise instruksjoner for å hjelpe deg med å implementere en prosess for forebyggende vedlikehold som vi mener passer skolenes behov. Videre ga vi deg en driftsveiledning med en liste over løpende aktiviteter som trengs for å kunne holde prosessen gående og høste gevinster. Sjekk din forståelse av prosessen ved å gå gjennom FV til FV Sammendrag av forebyggende vedlikehold Trinn Design nettverket Vedlikehold nettverket Oppgaver Tre sentrale forhold vedrørende nettverksdesign 1) Gjør det riktig riktig installasjon og oppsett av nettverkskomponentene er det mest effektive elementet i forebyggende vedlikehold: planlegg alle endringer i nettverket nøye installer en brannmur for Internett- og WAN- tilkoblinger installer antivirusprogramvare med oppdaterte definisjonsfiler minimer muligheten for fysisk skade på nettverksutstyr. 2) Foreta duplisering dupliser nettverksutstyr der det er mulig: for hver type enhet i nettverket ditt, vurder å kjøpe tilsvarende reservedeler for rask utskiftning vurder redundans for kritisk utstyr slik som RAID for servere, flere baner for nettverkstrafikk eller alternative Internett- tilkoblinger vurder å duplisere konfigurasjon for arbeidsstasjoner ved å lage en standard programvarekonfigurasjon. 3) Utarbeid dokumentasjon vit hva du trenger å vedlikeholde: samle sammen manualer og instruksjoner fra alle produsenter lag fysiske og logiske topologikart over nettverket håndter endringer i IKT- infrastruktur av nettverkskomponenter, utforming og oppsett. Hver nettverkskomponent har egne spesielle bruks- og vedlikeholdsbekymringer, som du må forholde deg til for å oppnå maksimal nettverkspålitelighet. En vedlikeholdstidsplan er et nyttig verktøy for å hjelpe deg med å vedlikeholde nettverket regelmessig. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS forebyggende vedlikehold 11

14 Forbered nettverket på feilsituasjoner Selv med en fornuftig tidsplan for forebyggende vedlikehold vil det forekomme feilsituasjoner. Det finnes ting du kan gjøre for å forsikre deg om at nettverket kan repareres så raskt som mulig når komponenter feiler. Dette inkluderer: å forsikre deg om at du vet når noe har sviktet, ved hjelp av nettverksovervåking eller hendelsesrapporter å opprettholde et lager av reservedeler og utstyr å lagre detaljert dokumentasjon for nettverkskomponenter å sikkerhetskopiere viktige data å identifisere hvem som er ansvarlig for forebyggende vedlikehold. FV Hva du kan forvente etter å ha implementert forebyggende vedlikehold En ordentlig vedlikeholdsplan for komponentene i nettverket bør være på plass og følges. Nettverket får svært få store nettverksbrudd, som betyr økt tilgjengelighet for IKT- brukerne. Du opplever minimalt med forekomster av virusangrep og skadelige angrep fra hackere. Du har reservedeler og utstyr du kan bruke for å løse noen hendelser. Nettverkskomponentene får en økt forventet levetid. FV Hva du bør ha oppnådd gjennom forebyggende vedlikehold Siden du implementerer redundans i kritisk utstyr som servere, nettverkskablinger og Internett- forbindelser vil du få færre store nettverksbrudd. Bruk av egne reservedeler (nettverkskomponenter) gjør at du raskere kan løse hendelser, ved å erstatte maskinvare som feiler. Du har beskyttet nettverket ditt ved å sette opp en brannmur som stopper ondsinnede angrep. Du har beskyttet nettverket ditt ved å installere antivirusprogramvare som kan stoppe angrep fra virus, ormer og trojanske hester. Hvis endringsstyringsprosessen brukes sammen med forebyggende vedlikehold vil det blir færre feil forårsaket av endringer i IKT- infrastrukturen. Nettverket får færre feilsituasjoner som skyldes miljømessige og fysiske skader. Du har økt forventet levetid og pålitelighet for nettverkskomponenter, noe som også reduserer kostnadene for utbytting av utstyr. FV Fordeler med å ha implementert forebyggende vedlikehold Du kan tilby et stabilt og pålitelig nettverk som et resultat av korrekte installasjoner og oppsett av nettverkskomponenter. En brannmur beskytter nettverket ditt mot angrep gjennom Internett- tilkoblingen. Antivirusprogramvare beskytter nettverket mot virus, ormer og trojanske hester. Alle maskinvarefeil vil ha minimal innvirkning på tilgjengeligheten av IKT- tjenestene, fordi du har duplisert kritisk nettverksutstyr og - komponenter. I tilfelle maskinvarefeil oppstår har du et lager med reservedeler og utstyr som du kan erstatte defekte enheter med og slik raskt gjenopprette IKT- tjenestene. En ordentlig vedlikeholdsplan har bidratt til økt pålitelighet og økt levetid for nettverksutstyret. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS forebyggende vedlikehold 12

15 En ordentlig plan for sikkerhetskopiering sørger for at du er i stand til å gjenopprette data, i tilfelle data går tapt som en konsekvens av nettverkssvikt. FV 5.2 Sjekkliste Bruk denne sjekklisten til å identifisere områder ved forebyggende vedlikehold som ikke har vært vellykket. Forbedre deretter disse områdene, ved å gjennomgå og implementere relevante deler av FITS- prosessen på nytt. Kjennetegn for en vellykket implementering Deler av FITS du kan gjennomgå på nytt dersom implementeringen ikke har vært vellykket frem til nå En brannmur er etablert for Internett og WAN- tilkoblinger. Antivirusprogramvare er installert og oppdateres jevnlig for å beskytte alle servere og arbeidsstasjoner i nettverket. Duplisering og sikkerhetsanordninger er etablert for alle kritiske nettverkskomponenter. Du har implementert en sikkerhetskopierings- og gjenopprettingsprosess for alle data i nettverket. Du har dokumentert nettverkets konfigurasjon og oppsettet av dets komponenter En vedlikeholdsplan for nettverkets komponenter er satt i drift. FV Vedlegg G FV Vedlegg A FV Vedlegg I Vedlegg E FV Vedlegg B FV Se også Vedlegg H Vedlegg D Vedlegg F Vedlegg C Designe nettverket trinn 1 Installere en brannmur Designe nettverket trinn 1 Installere antivirusprogram Designe nettverket trinn 2 Utvikle sikkerhetsanordninger Oppsett av RAID Designe nettverket trinn 2 Implementere en sikkerhetskopierings- og gjenopprettingsprosess Designe nettverket trinn 3 Nettverksovervåking NO 3.3 Implementering trinn 1 Sette opp en tidsplan for vedlikehold Vedlikeholde servere Vedlikeholde svitsjer, huber og rutere Vedlikeholde Apple- arbeidsstasjoner Hvis alle de ovennevnte kjennetegn er tilstede på din skole så vil vi gratulere deg med å ha implementert prosessen for forebyggende vedlikehold på en god måte! De neste trinnene er å fortsette å drive prosessen slik den er beskrevet i driftsveiledningen for forebyggende vedlikehold (FV 4), og å etablere prosessen skikkelig. Gjennomgå denne sjekklisten med jevne mellomrom, som en hjelp til å kontrollere at alle ansvarlige fortsetter med å utføre alle aspekter ved prosessen. Ved hjelp av referansene ovenfor kan du adressere eventuelle mangler etter hvert som de inntreffer. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS forebyggende vedlikehold 13

16 Vedlegg Vedlegg A Installere antivirusprogram Hva er et virus? Et virus er et program eller en kodebit som lastes inn på din datamaskin uten din viten, og som kjører mot ditt ønske. Virus kan reprodusere seg selv. Alle datavirus er laget av mennesker. Ulike typer virus og viruslignende programmer Virus Et virus er et menneskeskapt program eller en kodebit som forårsaker en uventet og vanligvis negativ hendelse. Virus forestiller ofte spill eller bilder med smarte markedsføringstitler. Selv et enkelt virus kan være farlig, fordi det raskt kan bruke alt tilgjengelige minne og få systemet til å stoppe opp. Virus som er i stand til å omgå sikkerhetssystemer og å overføre seg selv på tvers av nettverk er ekstra farlige. Ormer Datamskinormer er virus som ligger i det aktive minnet på en datamaskin og som dupliserer seg selv. De kan sende kopier av seg selv til andre datamaskiner via e- post eller kommunikasjonsprogrammer basert på protokollen IRC (Internet Relay Chat). En orm er en spesiell type virus som kan kopiere seg selv og bruke minne, men den kan ikke knytte seg til andre programmer. Trojanske hester En trojansk hest er et skadelig program som later til å være en godartet applikasjon, men som har til hensikt å gjøre noe brukeren ikke forventer. Selv om trojanske hester ikke reproduserer seg selv og i så måte ikke er ekte virus, kan en trojansk hest være like ødeleggende som virus. Hvordan et nettverk kan bli infisert av et virus Omfattende bruk av e- post gjennom årene har vært ledsaget av utvikling av ondsinnet kode, som e- postvirus og e- postangrep. E- post har gitt hackere og crackere en enkel måte å spre skadelig innhold til interne nettverk på. Skolenettverk har blitt rammet av ormer og virus, så vel som av hackere, gjennom bruk av e- post. Hackere kan lett bryte beskyttelsen en brannmur tilbyr ved tunnellering gjennom e- postprotokollen. En typisk brannmur kan ikke beskytte mot slike e- postangrep, siden den ikke analyserer e- posten og dens innhold. Fordi e- postmeldinger kan inneholde filvedlegg kan hackere sende infiserte filer og håpe at mottakeren vil åpne dem, slik som med Melissa og Manwella. Andre metoder igjen tillater en dyktig og muligens ondskapsfull hacker å sette inn kode via e- post og automatisk kjøre spesiallagete programmer mens sluttbrukeren leser e- postteksten. Slike problemer har eksistert siden HTML først ble tatt i bruk i e- post og er utnyttet av beryktede ormer som KaKworm, BubbleBoy og Nimda. Metoder som kan brukes for å angripe ditt e- postsystem Vedlegg med ondsinnet innhold E- poster med ondsinnede MIME- headere HTML- basert e- post med innebygde skript Ondsinnede ActiveX- kontroller og Java- appleter Selv om de fleste virus får tilgang til nettverket via e- post, kan de også bli introdusert via CD- plater eller minnepinner som inneholder virus. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS forebyggende vedlikehold 14

17 Hva er antivirusprogramvare? Antivirusprogramvare er et program som kjører på en datamaskin for å gjenkjenne og nøytralisere virus og ormer. Du kan enten kjøre programvaren fra tid til annen (vanligvis ved oppstart) for å oppdage virus, eller du kan la programvaren kjøre kontinuerlig på datamaskinen for å gi et høyere nivå av beskyttelse. Hvorfor installere antivirusprogramvare? Fordi datamaskiner i et nettverk er koblet sammen kan et virus på én arbeidsstasjon enkelt kan spres rundt i nettverket og føre til alvorlige skader. Eneste fornuftige løsning på dette er å hindre virus i å komme inn i nettverket ditt i første omgang. Verktøyet du trenger for å bekjempe denne trusselen er antivirusprogramvare. Uten antivirusprogramvare installert er nettverket sårbart for alvorlige forstyrrelser og tap av data. Valg av antivirusprogramvare for din skole Det finnes flere tilnærminger til bruk av antivirusprogramvare på skolens nettverk: å nå den på nett ved behov, å laste den opp på alle arbeidsstasjoner, å installere den kun på utvalgte nøkkelarbeidsstasjoner, og å ha den serverbasert. På nett kjører ved behov Antivirusprogramvaren er ikke lastet inn på arbeidsstasjonene, men er tilgjengelig på nett når den trengs: Fordeler Noen slike antivirussjekkere er gratis. Alle arbeidsstasjoner kan dekkes. Det er bare en liten belastning på arbeidsstasjonene. Ulemper Det kan være tidkrevende og tregt å bruke. Det krever god båndbredde mot Internett. Kontrollen blir en engangsprosess antivirusprogramvaren kan vanligvis ikke forbli kjørende for å gi ekstra beskyttelse. Det krever aktiv handling og deltakelse fra brukeren av arbeidsstasjonen. Bruken kan føre til pop- up - vinduer på Internett og uønsket e- post. Denne løsningen kan være egnet for skoler med et svært begrenset budsjett. Alle arbeidsstasjoner Antivirusprogramvaren er lastet inn på alle arbeidsstasjoner i nettverket: Fordeler Alle arbeidsstasjoner er dekket. Virus fra CD- plater og minnepinner kan lett oppdages. Ulemper Det er kostbart å kjøpe lisenser for et stort antall arbeidsstasjoner. Hver gang antivirusprogramvaren oppdateres må du laste inn oppdateringer på alle arbeidsstasjoner (dette kan være så ofte som én gang om dagen). Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS forebyggende vedlikehold 15

18 Utvalgte arbeidsstasjoner Antivirusprogramvaren er lastet inn på utvalgte nøkkelarbeidsstasjoner i nettverket: Fordeler Det er et mindre kostbart alternativ. Det blir færre arbeidsstasjoner å administrere installasjoner på. Ulemper Bare noen arbeidsstasjoner blir dekket. Hver gang antivirusprogramvaren oppdateres må du laste inn oppdateringer på alle antivirusbeskyttede arbeidsstasjoner (dette kan være så ofte som én gang om dagen). Du må holde rede på hvilke arbeidsstasjoner som er dekket. En egen og ren arbeidsstasjon må tildeles for å sjekke CD- plater og minnepinner som du skal laste inn på arbeidsstasjoner uten antivirusprogramvare. Serverbasert Antivirusprogramvaren lastes inn og styres fra en nettverksserver: Fordeler Alle arbeidsstasjoner er dekket. Det er ikke like dyrt som å kjøpe individuelle lisenser for et stort antall arbeidsstasjoner. Virus fra CD- plater og minnepinner kan lett oppdages. Bare en masterkopi av antivirusprogramvaren må holdes oppdatert. Ulemper Serverbasert antivirusprogramvare er dyrere enn klientbasert programvare. Denne løsningen er egnet for store eller kompliserte nettverk. Det finnes mange leverandører av antivirusprogramvare for arbeidsstasjoner og et mer begrenset utvalg som selger serverbaserte løsninger. De fleste pakkene er tilgjengelige via en prøveordning. Det er verdt å prøve flere for å se hvilke som er best egnet for din skole. I de fleste tilfeller bør det for opplæringsinstitusjoner være mulig å forhandle frem en betydelig prisreduksjon på lisenser. Vedlikeholde antivirusprogrammet for å beholde effektiviteten Av all programvare i nettverket er antivirusprogramvaren den viktigste å holde oppdatert. Nye virus dukker opp nesten daglig, og nettverkets evne til å motstå angrep vil avhenge av gyldigheten på virusdefinisjonsfilene. Produsenter av antivirusprogramvare oppdaterer disse filene regelmessig for å gi beskyttelse mot de nyeste virusene. Kjøp av de fleste antivirusprogramvarepakker inkluderer et års gratis oppdateringer. Videre oppdateringer vil som regel medføre ekstra kostnader. For å sikre maksimal beskyttelse er det også viktig å distribuere de oppdaterte virusdefinisjonsfilene så snart som mulig til alle arbeidsstasjoner som kjører antivirusprogramvaren. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS forebyggende vedlikehold 16

19 Vedlegg B Implementere en sikkerhetskopierings- og gjenopprettingsprosess Hva er en sikkerhetskopierings- og gjenopprettingsprosess? De fleste forstår betydningen av å sikkerhetskopiere viktige og kritiske data. Men det er gjerne slik at sikkerhetskopier, dersom de i det hele tatt tas, tas på en tilfeldig måte og gjerne etter at noe data er mistet. Særlig dersom dataene er lagret på en server så trenger du å gjennomføre en formell og rutinemessig sikkerhetskopiering. Naturligvis er det slik at sikkerhetskopiering først har en nytteverdi når du har en tilsvarende prosess for å legge tilbake og gjenopprette data. Denne veiledningen vil vise deg hvordan du kan implementere en sikkerhetskopierings- og gjenopprettingsprosess som skal sikre at du aldri mer kan miste viktige data. Hvorfor sikkerhetskopiere? Datamaskiner kan og vil feile, og noen ganger feiler de på måter som gjør at dataene som er lagret på dem blir uopprettelige. I tillegg må du ta høyde for katastrofer. Hvis serverrommet ditt skulle bli ødelagt av brann eller flom kan du gjenoppbygge serverne men kan du gjenopprette dataene? Noen ganger må data kunne gjenopprettes rett og slett fordi en bruker ved et uhell har slettet en viktig fil. Hvordan kan du være sikker på at dataene er tilgjengelige når du trenger dem? Et system som sikrer alle dataene i nettverket minutt for minutt kan være uforholdsmessig dyrt for skolen. På den annen side vil sikkerhetskopiering av data en gang i året trolig ikke gi deg den beskyttelsesgraden du trenger. Følgende avsnitt vil hjelpe deg med å velge riktig system for din skole. Å velge et hensiktsmessig sikkerhetskopisystem for din skole Når du skal velge et sikkerhetskopieringssystem, bør du først vurdere følgende faktorer. Hvor dynamisk er dataene som lagres på serveren? Hvor ofte forekommer endringer, og hvilke endringer er dette? Hvor mye data må sikkerhetskopieres, og med hvilken hastighet vokser denne datamengden? Hvor mye tid er tilgjengelig for å ta sikkerhetskopiene? Hvis en delvis eller fullstendig gjenoppretting av data er nødvendig, hvor raskt må det finne sted? En tommelfingerregel sier at det tar dobbelt så lang tid å gjenopprette data som det opprinnelig tar å sikkerhetskopiere de. Har du behov for å gjenopprette alle dataene på en gang, eller kan det gjøres ved å gjenopprette enkeltfiler? Hvor ofte må data sikkerhetskopieres? Vil nattlige sikkerhetskopier være tilstrekkelig eller er det noen kritiske administrasjonsdata som trenger hyppigere sikkerhetskopiering? Hvor mange sikkerhetskopier trengs? Flere kopier kan kreve ekstra sikkerhetskopisystemer. Alternativt kan du bruke samme sikkerhetskopisystem mer enn én gang, men kopieringen vil da kreve ekstra tid. Når du har et begrep om dine behov for sikkerhetskopiering og gjenoppretting kan du fortsette med å skaffe nødvendig maskinvare og programvare for å opprette og administrere sikkerhetskopiene. Når du velger teknologi for sikkerhetskopiering bør du vurdere følgende faktorer: pålitelighet for maskinvare og medier pris lagringskapasitet sannsynlig frekvens for tilbakeføringer betydningen av å få plass til hele sikkerhetskopien på ett enkelt medium. Det siste kan avgjøre om sikkerhetskopirutinene kan foregå uten oppsyn (for eksempel tidlig på morgenen), eller om personalet må bytte medier i løpet av sikkerhetskopiprosessen. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS forebyggende vedlikehold 17

20 Ulike typer teknologi for sikkerhetskopiering Tabellen under beskriver ulike typer teknologi for sikkerhetskopiering, deres omtrentlige kostnader, og deres relative fordeler og ulemper. Ta imidlertid tallene for kostnader og kapasitet mest som et grovt anslag, da denne typen tall raskt blir gamle og utdaterte. Teknologi Omtrentlig disk- kostnad Omtrentlig medie- kostnad Medie- kapasitet Fordeler Ulemper Zip Kr Kr Mb Tilfeldig tilgang Veldig lav kapasitet Treg hastighet Jaz Kr Kr Gb Tilfeldig tilgang Lav kapasitet Treg hastighet CD- ROM/ CD- RW Kr Kr 10 - kr Mb Tilfeldig tilgang Lav kapasitet Treg hastighet Mediet ikke gjenbrukbart DVD- ROM/ DVD- RW Kr Kr Gb Tilfeldig tilgang Stor kapasitet Treg hastighet QIC- 80 Kr kr Kr Gb Veldig lav diskkostnad per Mb Tregere enn andre taper DAT DDS- 1 Kr Kr Gb Høy diskkostnad per Mb DAT DDS- 2 Kr Kr Gb Lav tapekostnad per Mb Lav tapekapasitet Dyrere enn DDS- 1 8 mm tape Kr Kr Gb Utprøvd teknologi Ikke lenger konkurransedyktig på pris med DAT Trege søketider Digital linear tape (DLT) Kr Kr Gb Veldig pålitelig Veldig rask Høy kapasitet Lav mediekostnad per Mb Kostbar disk Hvis du har et krav om å sikkerhetskopiere store datamengder bør du, hvis du har råd til det, gå for et digitalt lineært tapesystem (DLT). Tapene er veldig pålitelige og har stor kapasitet. Hvis du trenger mer enn 80 Gb finnes det større DLT- disker tilgjengelig eller du kan overveie en rimelig og automatisk skifter som håndterer inntil fem taper. Dersom du trenger et enklere system, vurder å sikkerhetskopiere dine data enten på CD eller DVD og med inkrementell kopiering på en DAT- disk. Med hver av de ovennevnte teknologier bør det følge programvare som hjelper deg å styre prosessen med sikkerhetskopiering og gjenoppretting. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS forebyggende vedlikehold 18