Frå face-to-face til facebook? Sosiale medier og kollektiv handling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Frå face-to-face til facebook? Sosiale medier og kollektiv handling"

Transkript

1 Frå face-to-face til facebook? Sosiale medier og kollektiv handling Ivar Sognnæs Eimhjellen. Phd.student UiB/Uni Rokkan centre Paper presented at the conference The voluntary sector in the Nordic countries - Change agents and contract partners? Bergen May Forthcoming chapter in Sosial kapital i Norge (Wollebæk og Segaard 2011) Samandrag Internett blir tatt i bruk av over ¾ av alle frivillige lag og organisasjonar i Hordaland. 61 prosent av desse har eiga nettside eller er med i eit sosialt nettsamfunn. Vi finn fleire mønster i kva type organisasjonar som tar i bruk internett og som opplever nytte av bruken. Organisasjonane som har både heimeside og facebookside opplever størst nytte av internett, og særleg i forhold til internett som informasjonskanal. Færrast ser nytten av internett som arena for påverknadsarbeid og for diskusjon mellom medlemmer. Nettet lettar derimot arbeidet med administrasjon og informasjon mellom sentralog lokalledd i organisasjonar, og er til dels nyttig for informasjonsutveksling mellom medlemmer/frivillige og organisasjonen. Analyser syner vidare at organisasjonar som er på nett samarbeider meir med andre aktørar. Desse organisasjonane har også i større grad overlevd og opplevd vekst i organisasjonen, med auka medlemstal, styremøter og andre aktivitetar. Også den interne kollektive handlinga i organisasjonane blir auka gjennom å ta i bruk internett. Konklusjonen er difor at kommunikasjon gjennom internett og gjennom ansikt til ansikt ikkje er noko enten/eller fenomen. Derimot vil organisasjonar sin internettbruk kunne auke ansikt til ansikt interaksjon og kollektiv handling i organisasjonane, samtidig som nettverk mellom frivillige lag og andre aktørar kan bli styrka. Internett kan difor sjåast på som eit supplement til, heller enn ei erstatning for tradisjonell organisasjonsverksemd ansikt til ansikt. Nettbruk i frivillige organisasjonar har ein positiv verknad på organisasjonsnettverk og kollektiv handling og derav og på nivået av sosial kapital. Ingress Internett og sosiale medier er snart ein integrert del av dei fleste nordmenn sitt daglegliv, dette gjeld også for frivillige lag og organisasjonar. Bruken av desse media vil kunne endre måten nettverk, kollektiv handling og sosial kapital blir utvikla og haldt ved like, men vil sosiale medier kunne erstatte ansikt-til-ansikt kontakt? 1

2 Innleiing Noreg ligg i verdstoppen i bruk av IKT og sosiale medier. Slike nye medier kan i nokre tilfelle bli oppfatta som tidstjuvar som stel tid frå menneske, tid som elles kunne vore nytta til ekte sosialisering, ansikt til ansikt, i sosiale fellesskap, i nettverk og i organisasjonar. Ifølgje Robert Putnam har det sivile engasjementet i USA hatt ein sterk nedgang, der deltaking i politikk og i frivillige organisasjonar har minka drastisk. Fjernsyn, pendling og individualisert underhaldning har stelt tid frå Amerikanarar slik at dei møtest mindre ansikt til ansikt i frivillige organisasjonar og i lokale fellesskap. For Putnam handlar dette om svekking av ressursen sosial kapital som består av koblingar mellom menneske, nettverk, gjensidighetsnormer og tillit (Putnam, 2000). Vil vi sjå liknande tendensar i Noreg, der ansikt til ansikt interaksjon i frivilige organisasjonar blir erstatta av nye sosiale medier som facebook? Kva skjer når også dei frivillige organisasjonane tar i bruk sosiale medier? Vil dette svekke sosial kapital eller kan vi sjå sosiale medier som sosial kapital i seg sjølv, ein nettverksteknologi som stimulerer til auka samarbeid og kommunikasjon i sivilsamfunnet? I dette kapittelet skal vi fokusere på sosial kapital i form av nettverk, operasjonalisert gjennom grad av kollektiv handling eller samarbeid i og mellom frivillige organisasjonar. Kollektiv handling blir her sett på som eit uttrykk for sosial kapital. Gjennom analyse av lokallagsdata frå Hordaland skal vi sjå om, og i så fall kva type påverknad, ny kommunikasjonsteknologi og sosiale medier har på kollektiv handling i og mellom frivillige organisasjonar. Kva gjer teknologien med organisasjonsnettverk og samarbeid mellom organisasjonar? Flyttar frivillig organisasjonsverksemd og aktivitetar seg frå det tradisjonelle til det virtuelle? Nettverk og kollektiv handling Nettverk er ein sentral del av sosial kapitalomgrepet. Det blir hevda at grunnlaget for sosial kapital ligg i ressursar i sosiale nettverk (Lin, Cook, & Burt, 2001). Tillit er også ein sentral komponent av sosial kapital, men blir ikkje målt i analysane her. Likevel ligg det implisitt at det kan eksistere tillit i organisasjonsnettverk og at organisasjonar er nettverk som kan institusjonalisere tillit (Wollebæk & 2

3 Selle, 2007). 1 Vi skal her studere det kollektive aspektet ved sosial kapital, kollektiv handling i og mellom frivillige organisasjonar. Men fyrst, kva er det som legg til rette for kollektiv handling? I Mancur Olson sin mikroøkonomiske teori kring kollektiv handling er det nokre faktorar som kan avgrense rasjonelle individ sin vilje til å samarbeide for felles mål. Utan at ei gruppe er relativt lita eller at det eksisterer ei form for tvang eller noko anna som fremjar samarbeid, så vil ikkje rasjonelle individ handle for å oppnå felles mål og interesser. Kollektiv handling i store grupper vil vere vanskeleg, sjølv med felles interesser, på grunn av høge organisatoriske kostnader og mindre gevinst per medlem (Olson, 1965). Den tredje ukjende faktoren, i tillegg til tvang og gruppestorleik, kan vi her knyte til sosial kapital. I ein definisjon av omgrepet er sosial kapital alt som legg til rette for individuell eller kollektiv handling, generert av nettverk, gjensidighet, tillit og sosiale normer (Coleman, 1988). Gjennom koplingar til andre i nettverk får ein forventningar om framtidige møter. Dette vil kunne redusere opportunistisk handling og gratispassasjerproblem (Glaeser, Laibson, & Sacerdote, 2002). Gjennom nettverkskoplingar kan det utvikle seg kontroll og sanksjonsmekanismar som sikrar tilpassing til normer for passande åtferd. Nettverk kan altså i seg sjølv potensielt fordre til samarbeid og sosial kapital. Hovudpoenget er her å vise at sosial kapital kan vere med på å løyse ulike problem ved kollektiv handling. Slike problem kan for eksempel vere sosiale feller, der alle får det verre når alle handlar rasjonelt ut frå eigeninteresser, i staden for å få det betre gjennom samarbeid (Hardin, 1968). Det er her viktig å skilje mellom ressursen sosial kapital i seg sjølv og mogelegheitene til å få tak i den, gjennom for eksempel medlemskap i ein frivillig organisasjon (Portes, 1998). Sosial kapital er ein ressurs som kollektiv handling kan basere seg på og gjer det enklare for ulike aktørar, organisasjonar og institusjonar å samarbeide med kvarandre. Samtidig som sosial kapital er ein nødvendig ressurs for kollektiv handling, så er den ikkje tilstrekkeleg (Sjå innleiingskapittel). I botnen må det også ligge ein vilje hos enkeltindivid til faktisk å inngå i samarbeidsrelasjonar, delta i organisasjonar og engasjere seg for å få til kollektive handlingar retta mot eit føremål. Kollektiv handling og frivillige organisasjonar I dei nordiske velferdsstatane er nivået av sosial kapital rekna som høgt, og ei forklaring er at vi historisk sett har hatt sterke organisasjonssamfunn som har bidratt til å styrke trua på kollektiv 1 Nettverk og tillit er gjensidig avhengige delar av sosial kapital. Tillit utan nettverk, eller omvendt, vil ikkje nødvendigvis føre til kollektiv handling. Nettverk utan tillit blir heller ikkje sett på som sosial kapital i vår forståing av omgrepet. 3

4 handling, at samarbeid med andre menneske for felles interesser kan gje resultat. (Wollebæk & Strømsnes, 2008) (Svendsen & Svendsen, 2006). Her blir sosial kapital oppfatta som eit resultat av kollektiv handling, at samhandling og samarbeid kan føre til sosial kapital. Ein kan derfor hevde at eit rikt frivillig organisasjonsliv er ei viktig kjelde til sosial kapital og at det har fleire viktige samfunnsfunksjonar utover dei aktivitetane organisasjonane faktisk utøver. Samarbeid og koplingar mellom frivillige organisasjonar kan potensielt ha positive verknader på både mikro, meso og makronivå. For organisasjonane meir spesifikt, blir det hevda at dei aukar sin effektivitet, stabilitet, legitimitet og tilgang til ressursar gjennom samarbeid med andre organisasjonar (Oliver 1990). Individ har og nytte av interoganisasjonelt samarbeid gjennom auka tilgang til ressursar. For samfunnet som heilskap vil effektive frivillige organisasjonar bety meir effektiv tenesteproduksjon og interesseformidling. Dei sosiale nettverka som er involvert i slike samarbeid (saman med tillit) vil kunne auke samfunnet si evne til kollektiv handling, auke økonomisk vekst og institusjonell effektivitet og bidra til eit velfungerande demokrati (Putnam 1993). Den kollektive handlinga oppstår derimot ikkje av seg sjølv, og for at samarbeid mellom frivillige organisasjonar skal finne stad, må det ligge føre motiv, mogelegheiter og verktøy for samarbeid. Fordelane ved eit samarbeid mellom organisasjonar må vege meir enn kostnadene som følgje av etablering og vedlikehald av relasjonane. Mogelegheitene for eit samarbeid ligg i dei kontaktpunkta som ein organisasjon har til andre organisasjonar. Desse kontaktpunkta er fleire i store organisasjonar og i organisasjonar med stor breidde i organisasjonsaktivitetar. Verktøya for samarbeid er avhengig av dei eksterne eller interne avgrensingane i organisasjonar mot interorganisasjonelt samarbeid (Wollebæk, 2008). Kva kan då bruken av teknologi, internett og sosiale medier i frivillige organisasjonar bidra med i forhold til kollektiv handling og sosial kapital? Nokre forskarar hevdar at internett kan sjåast på som ein sosial kapitalbyggande teknologi. Eksisterande sosiale nettverk kan her dra nytte av potensialet for informasjonsutveksling i nettverket ved hjelp av teknologien for å bli meir effektive og samanbundne (Welllman et al., 1996; Wellman, Carrington, & Hall, 1988; Wellman & Gulia, 1999). Andre igjen er skeptiske til internett si rolle som tilretteleggjar for sosial kapital-byggjande kommunikasjon. På bakgrunn av ein stor studie kring internettbruk i USA vart det hevda at internett kunne vere den ultimate isolerande teknologi som minimerte deltaking i samfunnet (Kraut et al., 1998). Studien fokuserte her ikkje på korleis internettkommunikasjon kan oppretthalde eksisterande sosiale nettverk eller skape nye nettverksband. I ein oppfølgingsstudie i 2002 (Kraut, Kiesler, Bonka, & Cummings, 4

5 2002) endra biletet seg, og dei fann at dei negative effektane av internettbruk forsvann over tid og effektane gjekk meir i positiv retning. Korleis blir denne tenkologien brukt i frivillige organisasjonar? Kva verknader kan nettbruken få for kollektiv handling, for aktivitetar i organisasjonane og for organisasjonsstrukturen? I kva grad er nettbruken ein einvegskommunikasjon og informasjonskanal ut frå organsiasjonane heller enn ein arena for samarbeid, engasjement og diskusjon? Blir organisasjonsverksemda i form av diskusjonar, planlegging og iverksetting av føremål flytta frå styremøta og medlemsmøta og over til web 2.0. Ser vi ein overgang frå organisasjonsaktivtetar face-to-face og over til facebook? Kva verknader får dette for sosial kapital? Er samarbeid alltid bra for organisasjonar? For dei enkelte oganisasjonane så vil eit interorganisasjonelt samarbeid innebere ei opning av organisasjonen, ei opning mot omgjevnaden, mot andre aktørar og implementering av nye idear og teknologiar. Dette vil, frå organisasjonar si side, ikkje alltid vere like ynskjeleg. For Hannan og Freeman (Hannan & Freeman, 1989) blir organisasjonsendring oppfatta som vanskeleg å oppnå. Organisasjonsendring vil skje svært sakte fordi interne endringar alltid skaper motstand innad i organisasjonen. Jo eldre organisasjonen er, jo verre er det å få til endringar. For organisasjonar kan det vere både fordelar og ulemper ved ei organisatorisk opning mot omgjevnaden. For at eit samarbeid skal finne stad, så må kostnadane ved eit samarbeid i form av trugsmål mot organisasjonen sin eksistens, sine eigne normer, ideologiar, rutiner og tradisjonar vere mindre enn nytten ved samarbeidet. Nytten av eit samarbeid kan kome som auka tilgang til ressursar eller som redusert usikkerhet i forhold til omgjevnaden. Organisasjonar kan og dra nytte av støtte og sympati for idear og mål gjennom samarbeidsrelasjonar og dermed passifisere eventuelle trugsmål. Organisasjonar kan også prøve å skape møtepunkt til andre, der ein har kontroll og kan avdekke komande problem i ein usikker omgjevnad. (Beck Jørgensen, 1977). Ei slik opning kan vere ein reiskap for å møte utfordringar som organisasjonar står ovanfor i dag, gjennom involvering i samfunnet, interaksjon med eksterne kontakter og gjennom å inngå i interorganisatoriske samarbeidsrelasjonar. Det vil her vere eit gje og ta forhold, der organisasjonar må tilpasse seg omgjevnaden for å kunne overleve som organisasjon. Organisasjonen kan miste litt av eigenarten, makta og identiteten, men kan få tilgang på nødvendige ressursar for å kunne overleve. 5

6 Bruk av internett, e-post og sosiale medier vil på den eine sida kunne vere ein reiskap for internt samarbeid i ein organisasjon. På den andre sida representerer teknologien ofte ei opning av organisasjonar mot omgjevnaden. Organisasjonane kan altså ha nytte av internett på ulike måtar; gjennom auka internt samarbeid, kontakt med hovudorganisasjon, kontakt med andre lag, kontakt med medlemmer og frivillige eller til profilering av organisasjonen til omgjevnaden. Men som vi har sett er ikkje nyttegjeringa av teknologien einsidig positivt for ein organisasjon, ein kan vinne noko, men samtidig miste noko anna. Eit svekka samarbeidsklima? Utviklingstrekk ved organisasjonssamfunnet i Noreg fram til i dag har synt at motiv og mogelegheiter for samarbeid mellom frivillige organisasjonar er svekka i forhold til tidlegare. Vi kan her ane eit redusert interorganisasjonelt samarbeid. Nokre av føresetnadane for samarbeid mellom organisasjonar ser ut til å vere svekka. Det har skjedd ei utvikling der kritiske organisasjonar frå seint 1800-tal i stor grad er erstatta av kommunitaristiske og i seinare tid service-orienterte organisasjonar. Dei ikkjepolitiske, fritids- og service-baserte organisasjonane som har vekse fram dei seinare åra er i mindre grad interessert i samarbeid med andre organisasjonar. Ei auka orientering mot konsensus er og med på å svekke utbyttet av interorganisasjonelt samarbeid. Spesialiseringa og avgrensinga av områder som organisasjonar jobbar innanfor er på si side med på å redusere dei potensielle kontaktpunkta med andre organisasjonar. (Wollebæk, 2008). Desse prosessane kan vere med på å svekke dei funksjonane som frivillige organisasjonar er hevda å ha for å bevare sosial kapital, sivilsamfunn og demokrati. Meir generelt har også strukturen og omfanget av det frivillige organisasjonslivet endra seg. Vestlege samfunn, også det norske, er vorte meir prega av individuelle verdiar som i mange tilfelle erstattar kollektive verdiar. Organisasjonane har fått større krav til profesjonalisering og er vortne meir sentraliserte og byråkratiserte (Tranvik & Selle, 2008). Vi har sett ein generell nedgang i møteverksemd, der menneske i frivillige organisasjonar sjeldnare møtast ansikt til ansikt i dag enn for 20 år sidan (Wollebæk & Selle, 2002) (Christensen, Strømsnes, & Wollebæk, 2011). Det frivillige arbeidet i organisasjonane blir meir prega av individuelle verdiar samtidig som medlemstal og tal på lokallag i organisasjonslivet har synt teikn til nedgang. Lojaliteten til organisasjonane har minka og bandet mellom organisasjon og person blir svakare (Wollebæk, Selle, & Strømsnes, 2008) (Wollebæk & Sivesind, 2010). Som vi skal sjå på om litt har bruken av nye digitale teknologisystem dei siste 10 åra vore ei motkraft til desse endringane. 6

7 IKT-utvikling i frivillige organisasjonar Mykje av organisasjonsamfunnet har dei siste 20 åra vore igjennom ein moderniseringsprosess. I denne prosessen har det vore fokus på korleis informasjons- og kommunikasjonsteknologi på den eine sida skal kunne forbetre samarbeid og kommunikasjon mellom medlemmer og tillitsvalde lokalt i organisasjonar. Det skal bli enklare for lokallag å følgje med på det som skjer på dei meir sentrale nivåa i organisasjonen og auke påverknaden. Samtidig er tiltaka ofte sett i verk med utgangspunkt i eit ynskje om å revitalisere lokalforeiningar som har opplevd minkande medlemstal og lokal aktivitet. Ein har ynskt å styrke eller endre den frivillige kulturen i lokalforeiningane gjennom å betre servicen dei får frå regions- og hovudkontor. Ynskja om dette har kome både frå lokalt og sentralt nivå. På den andre sida skal teknologien kunne rasjonalisere drifta og forvaltninga i organisasjonar på sentralt nivå. 2 Med fokus på det lokale nivået, så har intensjonen vore at teknologien skal hjelpe til at den felles innsatsen blir koordinert mot dei same utfordringane. Dette skal igjen bidra til auka gjennomslagskraft for organisasjonane sine aktivitetar ovanfor omgjevnaden, styrke engasjement og deltaking hos medlemmer og auke samhaldet i organisasjonen (Tranvik & Selle, 2008). Teknologien skal altså kunne styrke organisasjonane sin kapasitet for kollektiv handling og moglegheitene for å få ting til i fellesskap. Den skal kunne påverke kontakt og samarbeid mellom medlem og organisasjon og mellom organisasjonar. Bruk av medlemsretta teknologitilbod på nett kan fungere for mellom anna å skape alternative kanalar for deltaking, påverknad og utvikling av nye møtestader. Slike endringsprosessar er relevante i forhold til sosial kapital då det handlar om tiltak for å forbetre samarbeid innad i organisasjonar og mellom organisasjonar og andre institusjonar. I fire landsdekkande organisasjonar som Tranvik og Selle (Tranvik & Selle, 2008) undersøkte vart reformene sett i verk grunna interne utfordringar med stagnasjon i vekst, svekka politisk engasjement og minska styrke i det lokale og sentrale organisasjonsapparatet. Dette kravde opprustning av administrativ kapasitet og ei modernisering og etablering av nye interne kanalar for deltaking, slik at medlemmene endå skulle kunne spele ei viktig rolle i organisasjonane. Reformene skulle bidra til integrering av organisasjonane, både vertikalt og horisontalt ved at ulike nivå i organisasjonar skulle knytast meir saman og at koordinering av den sentrale verksemda skulle betrast. Forsøka på medlemsinkludering gjennom internett og aktivitet og deltaking i nettforum har derimot vist seg å ha avgrensa effekt (Tranvik & Selle, 2008). 2 E-demokrati og E-forvaltning er to omgrep nytta for å skildre denne moderniseringsprosessen Tranvik, T., & Selle, P. (2008). Digital teknologi i sivilsamfunnet. Bergen/Oslo: Unipub. 7

8 Analysespørsmål I løpet av dei siste åra er Web 2.0. vorte eit populært omgrep for å skildre dei endringane som gradvis har skjedd på world wide web dei siste 10 åra. Nett-tenestene er i aukande grad vorte sosiale gjennom at brukarane sjølve er med på å skape innhaldet og at det i aukande grad er mogelegheiter for å koble seg til andre menneske i nettverk, lenke saman informasjon og kommentere og diskutere på nett (Wikipedia, 2010). Tenestene krinsar omkring sosiale nettverk, kommunikasjon og informasjon der brukarane sjølve er med på å skape innhaldet (Levold & Spilker, 2007). Ser vi igjen det sosiale aspektet i korleis frivillige organisasjonar tar i bruk internett og sosiale medier? Ei viktig avklaring er om ein ser teknologi som avhengig eller uavhengig variabel. Er det teknologien som fører til bestemte typar organisasjonsendringar eller blir bruken av teknologiane tilpassa etter korleis organisasjonane er oppbygd og organisert? Ei antaking i dette kapittelet er at bruk av internett og sosiale medier er ein viktig del av det frivillige organisasjonslivet i dag og at organisasjonar vil ha fleire fordelar ved å bruke internett og ved å vere tilstades i sosiale medier. Dette kan i sin tur vere med på å skape tillit og å styrke organisasjonane si evne til kollektiv handling. Samtidig vil organisasjonar ta i bruk internett og sosiale medier på ulike måtar og ha ulik nytte av teknologien. Vi skal fyrst sjå på kva type organisasjonar som tar i bruk internett og kva type nytte dei har av bruken. I denne modellen er bruk og nytteoppleving av internett sett opp som avhengige variablar. Her skil vi mellom generell nytte av internett, nytte i forhold til debatt og innspel frå medlemmene, i forhold til organisasjonar sin kontakt utad og nytte i forhold til å vere informasjonskanal. Deretter skal vi sjå på korleis internett og sosiale medier verkar inn på antal samarbeidsrelasjonar som frivillige organisasjonar har til andre aktørar. Her er nettbruk og ulike typar nettbruk sett opp som uavhengige variablar. Vil nettbruk i organisasjonane auke eller svekke organisasjonar sitt samarbeid med omgjevnaden? Tilslutt skal vi sjå på verknader av lang tids internettbruk og i kva grad nettbruk i organisasjonar aukar sannsyn for å overleve og om bruken styrkjer eller svekkar kollektive aspekt, aktivitetsnivå og ansikt til ansikt kontakt. Data og variablar Datagrunnlaget i dette kapittelet er basert på Hordalandsundersøkinga som er ei kartlegging av frivillige lag og organisasjonar på 4 ulike tidspunkt mellom 1980 og Data består av 9600 lokale organisasjonar og foreiningar fordelt på 17 kommunar i Hordaland som var med på alle 4 undersøkingstidspunkta. Burettslag, rockeband og ungdomsbedrifter er utelatne i analysene grunna gjennomgåande mangelfull registrering. I analysene tar vi i hovudsak bruk av spørjeundersøkinga som vart gjennomført i 2009, men vi skal og gå tilbake til undersøkinga i 1998 for å sjå på utvikling over 8

9 tid. Svarprosenten i dei 16 kjernekommunane utanom Bergen er på 49,1 prosent. Svarprosenten for Bergen er på 39 prosent. Primært seier resultata av analysane noko om det lokale organisasjonslivet i Hordaland. Om resultata gjeld for heile det norske organisasjonslivet er meir usikkert, då det ikkje ligg føre godt nok samanlikningsgrunnlag på det noverande tidspunkt. Likevel kan vi anta at trekk ved organisasjonslivet i Hordaland, som mellom anna inneheld både ein stor by, bynære kommunar og landkommunar, kan seie noko om organisasjonslivet i Noreg som heilskap. Nå vi skal analysere dei organisasjonane som har tatt i bruk internett så ser vi samtidig vekk frå dei organisasjonane som ikkje er på nett. I denne seleksjonsprosessen kan det vere fleire faktorar som avgjer om organisasjonane tar i bruk internett i organisasjonsverksemda. Av denne grunn blir Heckman tostegsregresjon brukt (Heckman, 1976) der vi fyrst ser på kva faktorar som verkar inn på om organisasjonane er på nett eller ikkje, for så å sjå kva som verkar inn på den opplevde nytten av internett frå dei organisasjonane som har tatt i bruk internett (Sjå Tabell 11-2). Tabell 11-1 Avhengige og uavhengige variablar. 9

10 Avhengige variablar Uavhengige variablar Steg 1 Steg 2 Bruker Internett (0-1) Nytte av internett (variabel frå faktoranalyse, alle nyttevariable) Organisasjonsalder (log) Innspel og debatt/diskusjon (1-8) Medlemstal Kontakt utad (1-8) Formalisering Informere (1-4) Utadretta indeks Konfliktorientert indeks Tilknytt nasjonal org. Bergen (=1) Geografisk område Medl.masse Under 15 år Medl.masse år Medl.masse år Medl.masse år Medl.masse 67 år og over Heimeside Blogg Facebook-gruppe (el. anna sosialt medium) Den avhengige variabelen i steg 1 er om organisasjonen tar i bruk internett eller ikkje. I steg 2 har vi med ein variabel for generell nytte av internett konstruert gjennom faktoranalyse av sju nyttevariablar. Kontakt utad er konstruert på bakgrunn av to spørsmål om nytten av internett i forhold til kontakt med andre foreiningar og til påverknadsarbeid, frå verdi 1= liten til 8= stor. Spørsmål om internettnytte i forhold til innspel og forslag frå-, og diskusjon mellom medlemmer/frivillige er bakgrunn for neste avhengige variabel, verdiane 1= liten til 8=stor. Tislutt har vi med om internett er nyttig for å informere medlemmer/frivillige, frå verdi 1= liten til verdi 4= stor. Kva organisasjonskjennteikn kan så tenkast å påverke desse variablane? Alder på organisasjonar er eit sentralt kjennteikn. Arthur Stinchcombe (Stinchcombe, 1965) hevdar at forminga og preginga av ein 10

11 organisasjon fyrst og fremst skjer i den perioden den blir skapt. Samfunnet sin tilstand på skapingstidspunktet er i stor grad avgjerande for utviklinga. I institusjonaliseringsprosessen skaper organisasjonen eigne tradisjonar og verdiar og blir etter kvart mindre adaptiv til omgjevnaden. Samfunnet kan endre seg, men organisasjonen kan vere resistent for desse endringane og bevare sin struktur. Ei antaking er at eldre frivillige lag i mindre grad er endringsvillige med hensyn til ny teknologi. For organisasjonar som er stifta i seinare tid derimot, vil det nok vere større sannsyn for å vere representert på nett eller å ta i bruk internettverktøy i foreiningsarbeidet. Ei antaking er derfor at unge organisasjonar i større grad enn eldre organisasjonar vil ta i bruk internett og oppleve det som nyttig i organisasjonsarbeidet. For å måle organisasjonsalder har vi subtrahert organisasjonen sitt stiftingsår med årstalet Alder på medlemene i ein organisasjon kan også ha ein del å seie for om internett er ein del av verksemda. Ei plausibel forventning er her at det i organisasjonar med unge medlemmer er eit stort sannsyn for at internett blir brukt i organisasjonsverksemda. Dette fordi unge menneske i større grad enn eldre nyttar denne typen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (Vaage, 2010). Aldersvariablane måler om hovuddelen av medlemsmassen ligg innanfor den nemnte alderskategori, dummykoda 1 = ja. Antal medlemmer i ein frivillig organisasjon er eit (av fleire) uttrykk for organisasjonsstorleik, og relevant i denne analysen. Ei antaking er at sannsynet for å ta i bruk internett i organisasjonsarbeidet vil auke med større medlemstal. Større organisasjonar vil i kraft av sin storleik kunne tene meir på å ta i bruk IKT enn små organisasjonar, sidan eit større antal mottakar av informasjon eller deltakarar i kommunikasjon ikkje har nevneverdig verknad på dei eventuelle omkostningane som eksisterer i forhold til å ta i bruk teknologien. Variabelen i analysen uttrykker logaritmen til talet på medlemmer i ein organisasjon. Kontakt med hovudorganisasjon gjennom internett vart av mange organisasjonar sett som eit nyttig aspekt ved teknologien. Ein organisasjon si tilknyting til ein nasjonal organisasjon er eit uttrykk for vertikal integrering. Ei antaking er at bruk av internett vil kunne lette på kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom organisasjonsnivå.. Variabelen Tilknytt nasjonal organisasjon er 3 Vi har deretter tatt logaritmen av denne variabelen som mål på organisasjonsalder. Logaritmisk omkoding blir brukt for å kunne måle den relative effekten av ein uavhengig variabel der samanhengen med den avhengige kan tenkast å ha ei kurvelineær form. Vi omformar her ein kurvelineær samanheng til ein rettlinja samanheng og ser på relativ effekt. 11

12 dummykoda 1 = ja. Grad av formalisering i organisasjonar er også eit sentralt kjenneteikn og noko som vi kan anta har ein innverknad på om dei tar i bruk internett. På grunn av dei organisatoriske og administrative mogelegheitene som ligg i IKT kan vi anta at organisasjonar som er formaliserte gjennom vedtekter, årsmøter, rekneskap, møtebøker og medlemslister i større grad tar i bruk internett i foreiningsarbeidet, enn organisasjonar som ikkje er så formaliserte. Grad av formalisering vil derfor ha ein effekt på sannsyn for bruk av internett i organisasjonsarbeidet. Denne variabelen er konstruert på bakgrunn av seks kjenneteikn ved organisasjonane der verdien på svara er summert i ein indeks. Geografisk avstand er sentralt når ein tar opp tema som har med ny kommunikasjonsteknologi å gjere. Teknologien gjer avstand irrelevant om tenkjer på effektivitet og rekkevidde på utveksling av informasjon og kommunikasjon. Det er derfor sannsynleg at organisasjonar som har større geografiske einingar som sitt nedslagsfelt i større grad vil ta i bruk denne tenkologien fordi det vil kunne gjere kommunikasjon og informasjonsutveksling over avstandar enklare. Variabelen for geografisk område har åtte verdiar frå verdi 1 = Bygda/grenda til verdi 8 = heile fylket eller større område. Tett knytt til argumentet for geografisk nedslagsfelt ligg kjenneteiknet om organisasjonen har tilhaldsstad i ein by eller ikkje. Norsk mediebarometer syner at internett blir bruk mest av personar som bur i større byar (Vaage, 2010). Jo fleire som bur innanfor eit avgrensa område jo større kompleksitet blir der, både med hensyn til kommunikasjon, administrasjon og transport etc. Internett vil her kunne ha stort potenisale for å auke effektivitet med hensyn til administrasjon, organisering og drift av frivillige organisasjonar. Det er derfor rimeleg å anta at organisasjonar i byar i større grad enn organisasjonar på landsbygda tar i bruk internett og ser nytten av det. Variabelen for tilhaldsstad i by er dummykoda med verdi 1= ja. Innad/utad-retting og konsensus/konflikt-orientering er også kjenneteikn ved organisasjonar som er vanleg å nytte i litteraturen om frivillige organisasjonar, sivilsamfunn og demokrati (Wollebæk, 2008). Innad/utadretta indeksen er konstruert på bakgrunn av organisasjonar si plassering på to 10 poengskalaer der ytterpunkta representer to utsegner; om organisasjonen fyrst og fremst arbeider for medlemmene eller for lokalsamfunnet og om dei fleste aktivitetane i foreininga er opne berre for medlemmene eller opne for alle. Konsensus/konflikt indeksen er likedan basert på to utsegner; om organisasjonen er i opposisjon til rådande verdiar i samfunnet eller ikkje, og om det er viktig for organisasjonen å overbevise andre om eigne idear, eller ikkje. Forventningar er her at konfliktorienterte organisasjonar i større grad ynskjer å nå ut til befolkninga gjennom internett og sosiale medier og at dei samfunnsretta organisasjonane i større grad kan ha nytte av teknologien til å kommunisere utad, men at dei kanskje legg mindre vekt på kommunikasjon med medlemmene. 12

13 I analysen som følgjer (Sjå Tabell 11-3) skal vi sjå kva effektar bakgrunnsvariablar, nettbruk og typar nettbruk har på organisasjonar sitt samarbeid og nettverk utad. Avhengig variabel er her logaritmen av antal tiltak der frivillige organisasjonar har samarbeidd med andre aktørar. Denne variabelen er ei summering av alle samarbeidsrelasjonar organisasjonane har hatt med andre om aktivitetar eller tiltak i nærmiljøet. I siste analyse (Sjå Tabell 11-5) skal vi sjå på sannsyn for overleving og vekst i organisasjonar. Vi skal fyrst sjå om organisasjonar var på nett i 1998 eller berre brukte pc. Vi ser deretter på om dei har tatt i bruk internett etter 1998 eller ikkje, koda som dummy 1 = ja. Dei uavhengige variablane antal styremøter, medlemsmøter og andre aktivitetar i 1998 er koda om logaritmisk. Det same er organisasjonsalder og medlemstal. Nettbruk, nytte og organisasjonskjenneteikn Hordalandsdata syner at 79 prosent av laga i undersøkinga nyttar e-post eller internett i organisasjonsverksemda. Dette er ei auke på 63 prosentpoeng på ti år, frå 16 prosent av laga i 1999 til 79 prosent av laga i 2009 (Wollebæk, 2000). Vidare nyttar 61 prosent av desse eiga nettside eller er med i eit sosialt nettsamfunn som facebook. Når i tillegg 3 av 4 nordmenn tar i bruk internett i løpet av ein dag (Vaage, 2010) og det i følgje facebook var nesten 2,5 millionar nordmenn som var facebookmedlemmer ved utgangen av 2010, så kan vi stadfeste at utbreiinga av internett og sosiale medier er stor i Noreg, både på individ-og organisasjonsnivå. Av dei organiasjonane som tar i bruk internett er det flest som vurderer det informasjonsmessige aspektet som nyttig. Her handlar det om at dei enkelt kan informere medlemmer og frivillige om aktivitetar eller møter gjennom internett eller e-post. Internett er og ein viktig kanal for kontakt med hovudorganisasjon for svært mange av laga. Samtidig blir kontakt med andre foreiningar og innspel frå medlemmer og frivillige vurdert som nyttig av over to tredjedelar av foreiningane. Færrast ser nytten av e-post og internett som arena for påverknadsarbeid og for diskusjon mellom medlemmer. Figur 11-1 Prosentandel lag som har nytte av internett til ulike føremål 13

14 Dette kan tyde på at internett i frivillige lag og organisasjonar i mindre grad har rolla som arena for samhandling, engasjement og diskusjon mellom medlemmer/frivillige. Nettet kan derimot lette arbeidet med administrasjon og informasjon i organisasjonar mellom sentral- og lokalledd, og vere til nytte for informasjonsutveksling mellom medlemmer/frivillige og organisasjon. Dette peikar tilbake på kva Tranvik og Selle (Tranvik & Selle, 2008) fann i dei fire organisasjonane dei undersøkte, at IKT kan fungere i ulik grad i forhold til oppsette mål og på ulike nivå i organisasjonar. Samtidig kan det tyde på at kjenneteikna ved web 2.0 i mindre grad gjer seg gjeldande i frivillige organisasjonar sin bruk av internett. I undersøkinga vart det og spurt om bruk av e-post i kommunikasjon mellom organisasjon og medlemmer. Data syner at dette endå er viktg. Det er heller ikkje alle typar foreiningar som tar i bruk internett og sosiale medier i like stor grad. Likevel er det rimeleg å anta at om ikkje så lenge vil dei fleste organisasjonar og lag ta i bruk og vere tilstades på nett i ei eller anna form. Dette på grunn av eit stadig aukande press og fordi yngre menneske allereie har integrert internett som ein del av kvardagen. Analyse av nettbruk og nettnytte Tabell 11-2 Sannsyn for bruk av internett og nytten organisasjonane har av internett. Tostegs Heckman-regresjon. 14

15 STEG 1 STEG 2 Bruker Internett Nytte av internett (variabel frå faktoranalyse, alle nyttevariable) Innspel og debatt/diskusjon (1-8) Kontakt utad Informere (1-4) (1-8) Organisasjonsalder (log) -.138** -.130*** -.314*** -.166*** -.092*** Medlemstal.259*** Formalisering.246***.096***.128*.201***.067** Utadretta indeks * Konfliktorientert indeks ** **.010 Tilknytt nasjonal org..491***.209*** *** Bergen (=1).414***.206***.537*** *** Geografisk område.106***.058***.075**.100***.046*** Medlemsmasse, alderssamansetnad Under 15 år.440***.227** ***.165* år.666*** år.356***.226***.430***.313**.162*** år år og over -.878*** -.329*** -.620*** -.323* -.382*** Heimeside.539***.654***.992***.327*** Blogg * Facebook-gruppe (el. anna sosialt medium).318***.528***.460**.157* Demokrati vs. effektivitet (0-10, instrumentvariabel) Konstant *** *** 2.264*** *** Rho N= p.10, * p.05, ** p.01, *** p.001 Analysane i steg 1 i Tabell 11-2Feil! Fant ikke referansekilden. syner at høgare alder på organisasjonar svekkar sannsynet for å bruke internett og e-post. Fleire medlemmer og høgare grad av 15

16 formalisering i organisasjonane aukar derimot sannsynet for at dei tar i bruk internett og e-post i verksemda. Verknaden av indeksane for om organisasjonane er utadretta eller konfliktorientert er ikkje signifikante her. Vidare syner resultata at organisasjonar som er knytt til ein nasjonal organisasjon har stort sannsyn for å ta i bruk internett. Dei som høyrer til i ein by har også større sannsyn for å bruke internett enn dei som ikkje gjer det. Variabelen geografisk område tyder også på det same, at organisasjonar som dekker større områder har større sannsyn for å bruke internett. Når det gjeld alder på medlemmer i organisasjonen er mykje som forventa. I organisasjonar med hovudvekt av medlemmer under 15 år, mellom 16 og 30 år og mellom 31 og 50 år er sannsynet større for at organisasjonen tar i bruk internett i verksemda. Koeffisienten er størst for organisasjonar med hovudvekt medlemmer mellom 16 til 30 år. Koeffisienten for organisasjonar med eldre medlemmer, over 67 år står fram som sterkast. Her er det ein sterk tendens til at organisasjonar av denne typen ikkje tar i bruk internett i organisasjonsarbeidet. I steg 2 av analysen har vi sett på dei organisasjonane som tar i bruk internett i organisasjonsverksemda og kva nytte dei har av å bruke internett. Vi ser her på typar av organisasjonar og korleis ulike bakgrunnsvariablar verkar inn på den opplevde nytten av internett. Analysane syner at organisasjonar som er eldre og som har flest medlemmer over 67 år i mindre grad opplever nytte av internett og e-post. Større grad av formalisering, konfliktorientering, tilknyting til nasjonal organisasjon og tilhald i by eller eit større geografisk område aukar derimot nytteopplevinga av internett. Å ha størsteparten av medlemmene i den yngste aldersgruppa og i alder 31 til 50 år aukar også nytteopplevinga av internett. Vidare i steg 2 har vi også sett på organisasjonar sin nytte av internett til innspel, debatt og diskusjon, til kontakt utad og til å informere. Organisasjonsalder har ein signifikant negativ verknad på alle nytteformene. Jo eldre organisasjonane er jo lågare er nytteopplevinga av internett i organisasjonane. Høg organisasjonsalder har størst negativ verknad på nytteopplevinga av internett til innspel, debatt og diskusjon. Medlemstal har ein liten og så vidt signifikant positiv verknad på nytten av internett til kontakt utad. Ein skulle kanskje her forvente signifikant effekt også på informasjonsnytten, der store medlemsorganisasjonar potensielt kan dra fordel av informasjonsspreiingspotensialet på internett, at internett gjer det enklare å nå ut til mange og raskt. Høgare grad av formalisering har ein klar signifikant positiv effekt på alle nytteindeksane, der verknaden er størst for det å bruke internett til å ha kontakt utad frå organisasjonen. Her kan formelle rutinar og strukturar i organisasjonen i forhold til informasjon om interne prosessar vere med å auke nytteopplevinga. Det å vere utad- eller innadretta 16

17 har ingen signifikant effekt på opplevd nytte. Konfliktorientering har positiv effekt på kontakt utad og bruk av internett til å informere. Å vere knytt til ein nasjonal organisasjon har ein signifikant positiv verknad på den generelle nytteopplevinga og på det å bruke internett til kontakt utad. Her er også samanhengen relativt sterk. Dette kan forklarast med at desse organisasjonane i større grad har krav til synleggjering av interne prosessar og kommunikasjon mellom nivå i organisasjonen, noko som internett kan bidra til. Denne typen organisasjonar er og gjerne opptatt av å involvere seg i samfunnet og i offentligheten og ha kontakt med eksterne kontakter for å få støtte for eigne verdiar og mål. By-land dimensjonen har også sterke effektar. Det å vere ein organisasjon i Bergen i forhold til i ein omlandskommune gjev ein sterk positiv effekt på alle nytteindeksane, utanom nytte av internett til kontakt utad. Sterkast verknad har by-land dimensjonen på nytten av internett som kanal for innspel, debatt og diskusjon. Urbane forhold, auka kompleksitet og at fleire er på nett i større byar gjer nok nyttepotensialet til internett større i byar versus mindre tett befolka områder. Det er også funne forskjellar mellom bynære og perifere kommunar i Hordaland der organisasjonslivet i perifere områder er prega av lite omskifting og endring mens det i bynære områder er prega av større svingingar, dynamikk og vekst (Wollebæk, 2010). Bruk av ny kommunikasjonsteknologi har mogeleg eit større nyttepotensiale i bynære områder med større sosiale, kulturelle og demografiske endringar enn i perifere strøk. Variabelen for storleik på geografisk område som organisasjonar arbeider innanfor syner også liknande tendensar. Dei syner at jo større område, jo meir fornøgde er organisasjonane med internett på dei ulike føremåla. Her er ikkje koeffisientane like store som for by-land dimensjonen, men her er i tillegg effekten på nytten av internett til kontakt utad signifikant. Internett si frikopling frå geografisk rom kan her gjere seg gjeldande, der eit større geografisk område ikkje gjev tilsvarande auke i tid- eller ressursbruk i forhold til informasjon, kommunikasjon og relasjon mellom aktørar. Nyttepotensialet av internett vil vere stort i denne samanheng. Alderssamansetnad på organisasjonsmedlemmer er eit sentralt kjenneteikn ved organisasjonar. Dei tydelegaste resultata når det gjeld alder på medlemsmassen finn vi i den eldste aldersgruppa. Her står det klart fram at å ha flesteparten av medlemmene over 67 år svekkar nytteopplevinga av internett drastisk. Størst auke i nytteoppleving av internett finn vi i organisasjonar med medlemmer mellom 31 og 50 år. Desse organisasjonane har stort sannsyn for å oppleve nytte av internett, både generelt og til ulike føremål. I organisasjonar med dei yngste medlemmene er samanhengane signifikant positive på sannsynet for opplevd nytte på alle variablane utanom internett som kanal for innspel, debatt og diskusjon. Vi ser eit tydeleg skilje mellom organisasjonar med medlemmer under og over 50 år. Dette 17

18 ser ut til å vere ei kritisk grense angåande kva dei frivillige organisasjonane kan få ut at internett som informasjons- og kommunikasjonskanal. Vi har også sett på i kva grad den faktiske bruken av ulike typar nettmedier har på den opplevde nytten av internett. Heimeside står fram som det nettmediet som i størst grad aukar sannsynet for opplevd nytte, både generelt og til ulike føremål. Sterkast effekt har heimeside på nytten av internett til kontakt utad. Her har også bruk av blogg ein signifikant effekt, men ikkje på dei andre nyttevariablane. Sosiale medier som facebook har til liks med heimesider ein sterk positiv verknad på sannsynet for opplevd nytte av internett på alle nyttevariablane. Figur 11-2 Estimerte nytteverdiar av ulike nettmedier. Skala omkoda til Nytteindekser, omkodet til Heimeside+Facebook eller liknande Heimeside Blogg Facebook e.l. Ingen av delane Innspel og debatt/diskusjon Kontakt utad Informere Feil! Fant ikke referansekilden. syner dei estimerte nytteverdiane av ulike nettmedier. Her har vi også estimert verdiar for kombinasjonen av å ha både heimeside og facebookside. Denne kombinasjonen gjev størst opplevd nytte av internett på alle variablane. Størst er effekten på det å bruke internett som informasjonskanal. Dette gjeld og for dei andre variablane, noko som betyr at den opplevde nytten av internett er størst når det gjeld det å spreie informasjon, uansett om ein har heimeside, blogg, facebook eller ingen av desse spesifiserte nettmediene. 4 4 Alle har her svart at dei tar i bruk nettside eller sosialt nettsamfunn 18

19 Internett, facebook og sosial kapital Når vi no har undersøkt kva kjenneteikn ved organisasjonar som verkar inn på om internett blir tatt i bruk og kva nytte organisasjonar har av det, så er neste steg å sjå på kva effektar bruken av internett har på dei frivillige organisasjonane sitt samarbeid og nettverk utad. Her er bruk av internett og ulike typar bruk uavhengige variablar. Vi gjennomfører her regresjonsanalyser der vi ser på kontakt med andre aktørar i nærmiljøet og engasjement i offentlege saker. Dette kan vere samarbeid med kommunen, det lokale næringslivet, nærmiljøorganisasjonar eller andre foreiningar. Variabelen er eit mål på samarbeidsnettverk og derigjennom ein indikasjon på sosial kapital. For å kontrollere for effekten av internettbruk har vi med organisasjonsalder, medlemstal, formaliseringsgrad, innad/utadretta indeksen, konflikt/konsensus indeksen og om ein er knytt til ein nasjonal organisasjon. Primærvariablane er bruk av internett, heimside, blogg og facebook, dummykoda 1 = ja. 19

20 Tabell 11-3 Regresjon av bakgrunnsvariablar, nettbruk og typar nettbruk sin effekt på logaritmen av antal samarbeidsrelasjonar Modell 1 Bakgrunnsvariablar Modell 2 Nettbruk Modell 3 Typar nettbruk,077 -,058,042 Organisasjonsalder (log) -,014,002,013 Medlemstal (log) -,001 -,006 -,008 Formalisering,071,051,061 Utadretta indeks,010***,011***,014*** Konfliktorientert indeks -,003*** -,003*** -,003*** Tilknytt Nasjonal org.,076***,048***,037*** Nettbruk,233*** Heimeside,022 Blogg,147 Facebook,119*** Adjusted R2,040,065,046 N p.10, * p.05, ** p.01, *** p.001 Analysen i modell 2 i Tabell 11-3 syner at dei organisasjonane som tar i bruk internett samarbeider meir med andre aktørar. Organisasjonsalder, antal medlemmer og grad av formalisering har ikkje signifikante verknader på antal samarbeidsrelasjonar. Å vere konfliktorientert har ein marginal, men signifikant effekt i negativ retning. Å vere utadretta har noko meir innverknad i positiv retning, og det å vere knytt til nasjonal organisasjon har igjen ein litt større positiv verknad. Vi ser av forklart varians at modell 2 er den som forklarer mest av variasjonen i den avhengige variabelen, av dei tre modellane. I modell 3 har vi også kontrollert for bruk av sosiale nettsamfunn som for eksempel facebook. Denne syner at dei organisasjonane som tar i bruk facebook er meir samarbeidsorienterte og har fleire samarbeidsrelasjonar enn dei som tar i bruk blogg eller heimeside. Resultata tyder her på at bruk av internett og facebook har ein positiv verknad på sosial kapital i form av samarbeid og nettverk. 20

21 Frå face-to-face til facebook? Vi har til no sett på effekten av internett på eit tidspunkt. For å i større grad kunne avgjere om internettbruk har ein positiv effekt på kollektiv handling og sosial kapital, og i tillegg på organisasjonane si evne til å overleve og vekse skal vi no sjå på langtidseffekten av internettbruk. Har det noko betyding om ein starta tidleg med bruk av internett i organisasjonane? Har tidleg bruk av ny kommunikasjonsteknologi konsekvensar for aktivitetsnivå, medlemstal og samarbeid i dag, i forhold til sein eller ingen implementering av slik teknologi? Har nettpionerane ein fordel? Krysstabellanalyser i Tabell 11-4 tyder på at svaret er ja. Den syner oss at dei organisasjonane som nytta pc og internett i 1998, i større grad enn dei som ikkje gjorde det, har overlevd og har opplevd større vekst i medlemstal. Tabell 11-4 Krysstabell. Prosentandel organisasjonar på nett i 1998 fordelt på organisasjonsoverleving og medlemsauke. Eksisterte Uviss Tilbakegang Stabil +/- Vekst ikkje Eksisterte skjebne Total <10% 10% >10% Total Internett i Berre PC i Ikkje internett i Total N P.verdi,000,079 Men kva er årsakssamanhengane her og kva variablar har signifikante verknader på sannsynet for organisasjonsoverleving og på parameter for vekst i ein organisasjon. Også her tar vi i bruk ein tostegs seleksjonsmodell. Vi skal fyrst sjå på sannsyn for å overleve som organisasjon og kva som er med å avgjere slik overleving. Ei grunnleggande antaking er her at evne til kollektiv handling er ein viktig faktor for organisasjonsoverleving. Ein organisasjon utan samarbeid innad eller utad vil truleg ha mindre sannsyn for å overleve enn ein organisasjon med samarbeids- og nettverksrelasjonar innad i organisasjonen og mellom organisasjonen og omverda. Koplinga mellom bruk av internett og kollektiv handling har vi til no synt at er reell og at organisasjonane som tar i bruk internett og er på facebook samarbeider meir med andre aktørar. Men, vil internettbruk ha ein sjølvstendig effekt på 21

22 organisasjonsoverleving? I det andre steget i analysen skal vi sjå på sannsyn for vekst i organisasjonane, målt ved antal medlemmer, styremøter, medlemsmøter og andre typar aktivitetar i I tillegg til forklaringsvariablane vi har hatt med fram til no tar vi også med variablar som representerer kjenneteikn ved frivillige organisasjonar i 1998, om dei var på nett eller berre brukte pc og om dei har tatt i bruk internett etter 1998 eller ikkje. 22

23 Tabell 11-5 Sannsyn for overleving og vekst i organisasjonen på ulike parameter. Tostegs Heckmanregresjon. STEG 1 STEG 2 Overleving Medlemstal 2009 Styremøter 2009 Medlemsmøter 2009 Andre aktivitetar 2009 Kjenneteikn 1998 Modell 1 Modell 2 Modell 1 Modell 2 Modell Modell Modell Modell Brukte PC, men ikkje Internett * Brukte PC og Internett * Tatt i bruk Internett etter 1998 (0-1).214**.329*** *** Styremøter 1998 (log+1) ***.429*** *.126* Medlemsmøter 1998 (log+1) *** -.079*** ***.346*** Andre aktivitetar 1998 (log+1).157*** *.062* ***.508*** Organisasjonsalder (log).092* -.058* -.055* Medlemstal 1998 (log).257***.827***.818***.109***.103** Formalisering.099** ***.097** Tilknyt nasjonal org * Bergen (=1) -.533***.150* Geografisk område Medlemsmasse, alderssamansetnad 23

24 Under 15 år -.229* * -.279* år år ** -.252** år år og over * * Brukte Internett*medlemstal **.154** Demokrati vs. effektivitet (instrumentvariabel) Konstant *** 1.115*** 1.049*** Rho N p.10, * p.05, ** p.01, *** p.001 Ut frå Tabell 11-5, steg 1, ser vi kva variablar som verkar inn på organisasjonsoverleving og kollektiv handling. Av bakgrunnsvariablar kan vi trekke fram høgt antal aktivitetar og medlemmer i 1998 og høg grad av formalisering i organisasjonen. Desse har signifikant positiv effekt på sannsynet for organisasjonsoverleving. Å ha tilhaldsstad i by har derimot ein signifikant sterk negativ effekt på sannsynet for å overleve. Her kan vi vise til eit større utskiftingstempo av frivillige lag i bynære områder enn i perifere områder (Wollebæk, 2010). I det andre steget i analysen ser vi at eit høgt medlemstal i 1998 tilsvarande gjev eit høgt medlemstal i 2009 og aukar samtidig antal styremøter i Også høg grad av formalisering har ein positiv effekt på antal styremøter, noko som kan seiast å vere ei naturleg følgje. Eit interessant funn er at eit høgt 24

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivilligforum 27.05.2008 Synnøve Valle Frivillig sektor: Sentral i samfunnsbygginga? Ja! Den frivillige innsatsen utgjer 5 6 % av antal personar i kommunen

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015 Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO Gjeld frå 1. januar 2015 1 Innhald Innleiing... 3 Del 1: Reglar om inhabilitet... 4 1.1. Automatisk

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B StrålevernRapport 2006:6B Radiologi i Noreg - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002 Ingelin Børretzen Kristin Bakke Lysdahl Hilde M. Olerud Statens strålevern Norwegian Radiation Protection

Detaljer

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Bakgrunn Frå ulikt hald har vi fått signal om at det er ønskjeleg med ei omstrukturering av HMSdokumentasjonen

Detaljer

Europas mest naive? Hva er sosial kapital godt for? Bokas struktur og kapitteloversikt Referanser... 22

Europas mest naive? Hva er sosial kapital godt for? Bokas struktur og kapitteloversikt Referanser... 22 Innledning Sosial kapital i Norge: Oljen i maskineriet? Dag Wollebæk og Signe Bock Segaard... 11 Europas mest naive?... 12 Hva er sosial kapital godt for?... 14 Bokas struktur og kapitteloversikt... 19

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

egevinst Bakgrunn: Dei har kalla tilnærminga egevinst

egevinst Bakgrunn: Dei har kalla tilnærminga egevinst Bakgrunn: Behovet for betre utnytting av IKT investeringar har blitt understreka av fleire og er kommen til uttrykk i nasjonale handlingsplanar som enorge 2009 og KS sin ekommune 2009 På bakgrunn av dette

Detaljer

Bruk av sosiale media i offentleg forvaltning ei opnare eller meir lukka forvaltning? v. Arnt Ola Fidjestøl, IKA Møre og Romsdal

Bruk av sosiale media i offentleg forvaltning ei opnare eller meir lukka forvaltning? v. Arnt Ola Fidjestøl, IKA Møre og Romsdal Bruk av sosiale media i offentleg forvaltning ei opnare eller meir lukka forvaltning? v. Arnt Ola Fidjestøl, IKA Møre og Romsdal Fokus: Dialog og kommunikasjon på bekostning av dokumentasjon? Msn i gamle

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette

Detaljer

SOS3003 Eksamensoppgåver

SOS3003 Eksamensoppgåver SOS33 Eksamensoppgåver Gjennomgang våren 24 Erling Berge Vår 24 Gjennomgang av Oppgåve 2 gitt hausten 2 Vår 24 2 Haust 2 OPPGÅVE 2I tabellvedlegget til oppgåve 2 er det estimert 6 modellar av eiga inntekt

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 10.03.2014 14659/2014 Henny Margrethe Haug Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 Ny pensjonsordning for folkevalde frå

Detaljer

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015

Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015 Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015 Sluttrapport Utarbeidd av Sogn og Fjordane fylkeskommune www.sfj.no 1. Innleiing Prosjektnamn: Kartlegging

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Innbyggjarundersøking Kommunereforma

Innbyggjarundersøking Kommunereforma Innbyggjarundersøking Kommunereforma Undersøkinga er gjennomført for kommunane Fjell, Øygarden og Sund Spørsmål 6 (koda/kategorsiert): «Har du noko du med eigne ord du vil seia om ein ny kommune?» Overlevert

Detaljer

FORSKARBLIKK PÅ HORDALANDSFESTIVALAR

FORSKARBLIKK PÅ HORDALANDSFESTIVALAR FORSKARBLIKK PÅ HORDALANDSFESTIVALAR BAKGRUNN Identitet, ideologi, maktkamp, konfliktliner Multivit Kultur & Næring PhD-student UiB - Programme: Region & Reginalisering Festivalrapport for Hordaland Fylkeskommune:

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Eigarskapspolitisk plattform for Aurland

Eigarskapspolitisk plattform for Aurland Eigarskapspolitisk plattform for Aurland AURLAND KOMMUNE Motiv og mål med offentleg eigarskap Ein eller fleire a dei fem kategoriane nedanfor skal leggjast til grunn for utforming av mål og motiv for selskapa

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03. NOTAT VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen Til: Frå: Kopi: Anna Lianes Sak: Kommunesamanslåing - f.o.m 2012 Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.2015

Detaljer

HiST i Sosiale Medier

HiST i Sosiale Medier HiST i Sosiale Medier Innhald Kvifor skal HiST vere tilstade i sosiale medier?... 2 HiST-tilsette i sosiale medier... 2 Facebook... 3 Korleis bruker HiST den overordna Facebook-sida?... 3 Tips til godt

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Saksframlegg Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Christian Frøyd - Søknad om oppføring av ny garasje og fasadeendring, gbnr. 21/48 -Ny handsaming. * Tilråding: Forvaltningsutvalet

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Handlingsplan for Sogn og Fjordane Orienteringskrins 2012-2013

Handlingsplan for Sogn og Fjordane Orienteringskrins 2012-2013 Utkast til Handlingsplan for Sogn og Fjordane Orienteringskrins 2012-2013 Basert på utkast til Strategidokument for Norges Orienteringsforbund Medlemar Utfordring Organisasjonen si største utfordring er

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

Samhandlingsreforma -Kva skal på plass?

Samhandlingsreforma -Kva skal på plass? Samhandlingsreforma -Kva skal på plass? strategikonferansen Jon Bolstad Helse Førde samhandling forbetrast, menneska er dei same! Fokus! Sjå på Sogn og Fjordane! Vi har løyst oppgåvefordelinga oss i mellom

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 1 PROTOKOLL Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 L01/09 Oppnemning av møteleiar, referent, tellekorps og to personar til å skriva under landsmøteprotokollen.

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4 Arkiv: Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus * Tilråding: Sogndal Kulturhus AS vert vidareførd som eit heileigd kommunalt aksjeselskap.

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Overgang Oppfølging Telling. Anne Gerd Strand

Overgang Oppfølging Telling. Anne Gerd Strand Overgang Oppfølging Telling Anne Gerd Strand Oppfølgingsprosjektet Målgruppe: Ungdom mellom 15 og 21 år som står utanfor både utdanning og arbeid = oppfølgingstenesta si målgruppe Mål: 1.Målgruppa skal

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.02.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Samansetting av regionalt brukarutval

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.02.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Samansetting av regionalt brukarutval Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.02.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Samansetting av regionalt brukarutval Styresak 009/12 B Styremøte 01.02. 2012 Forslag til

Detaljer

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Brukarutval. Kva er ein brukar i denne samanheng?

Brukarutval. Kva er ein brukar i denne samanheng? 1 Brukarutval Kva er ein brukar i denne samanheng? Ein brukar er i denne samanheng ein som nyttar helse, sosial og omsorgstenester eller potensielt kunne hatt velferdsgevinst ved å gjere det fordi vedkomande

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE.

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE. Vår ref. Vår dato NVE 9800452-5 02 09 98 MM/AVE/912-653.4 Dykkar ref. Dykkar dato Tussa Nett AS Dragsund 6080 GURSKØY Sakshandsamar: Arne Venjum, MM 22 95 92 58 Tariffering av kundar med lang brukstid

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Vår 2009 Munnleg Eksamen kull 2007 Sensorar: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle

Vår 2009 Munnleg Eksamen kull 2007 Sensorar: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Sensorar: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Gruppe 1 og 2 Gjer greie for det teoretiske grunnlaget for Parent Management Training - Origonmodellen (PMT - O). Beskriv ulike terapeutiske verktøy ein nyttar

Detaljer

Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning. Førde kommune

Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning. Førde kommune Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning Førde kommune Heimel: Fastsett av Førde Bystyre dd. månad 20xx med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova)

Detaljer

STYRESAK: DATO: 3. desember 2015 SAKSHANDSAMAR: Mona Høgli SAKA GJELD: Omdømemåling 2015 STYREMØTE: 14.12.2015 FORSLAG TIL VEDTAK

STYRESAK: DATO: 3. desember 2015 SAKSHANDSAMAR: Mona Høgli SAKA GJELD: Omdømemåling 2015 STYREMØTE: 14.12.2015 FORSLAG TIL VEDTAK STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 3. desember 2015 SAKSHANDSAMAR: Mona Høgli SAKA GJELD: Omdømemåling 2015 STYRESAK: 88/15 O STYREMØTE: 14.12.2015 FORSLAG TIL VEDTAK Styret

Detaljer

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå. 13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile

Detaljer

Saksbehandling kva er no det?

Saksbehandling kva er no det? Saksbehandling kva er no det? Rådgjevar Ole Knut Løstegaard Eforvaltningskonferansen 2012, Oslo, 16/2-2012 Innleiing «Saksbehandling»: ubestemt omgrep Brukt ei rekkje stader i lov- og forskriftsverket

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Vår Visjon : SAMAN ER VI BEST

Vår Visjon : SAMAN ER VI BEST Halvtårsplan våren 2014 Vår Visjon : SAMAN ER VI BEST Leirstaden Barnehage er ein kulturbarnehage. Vi spissar vår kompetanse og prosjekter i denne retninga. I Barnehageloven står det: Barnehagen skal formidle

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Visjon: Målsetting frå bygging av ny sjukeheim (Backertunet) 2005-2006:

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Ipad som politisk verktøy. Surnadal kommune

Ipad som politisk verktøy. Surnadal kommune Ipad som politisk verktøy Surnadal kommune Bruk av Ipad Surnadal kommune har ei ordning med bruk av Ipad i samband med politiske møte Dette er ei frivillig ordning Det er fullt mogleg å bruke eige utstyr

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

Forstudie Næringshage i Vinje

Forstudie Næringshage i Vinje Forstudie Næringshage i Vinje Forord Dette forstudiet er laga med utgangspunkt i det potensialet som Rehabiliteringssenteret AIR ser rundt si verksemd. Arbeidet med rapporten er gjort i tett samarbeid

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer