FRBR i bibliotekkataloger. Trond Aalberg, Ole Husby, Frank Berg Haugen, Christian-Emil Ore

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FRBR i bibliotekkataloger. Trond Aalberg, Ole Husby, Frank Berg Haugen, Christian-Emil Ore"

Transkript

1 FRBR i bibliotekkataloger Trond Aalberg, Ole Husby, Frank Berg Haugen, Christian-Emil Ore BIBSYS 2005

2

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 1 Målsettinger... 1 Prosjektorganisering... 2 Prosjektgjennomføring... 2 Resultater... 3 Leveranser FRBR... 5 FRBR-modellen... 5 Entitetstypene... 6 Attributtene... 8 Relasjonene... 9 Arbeid med FRBR-modellen MARC...11 MARC og bibliografisk informasjon...11 BIBSYS-MARC MARC og XML Datamodell for FRBR Prosjektets datamodellen FRBR i BIBSYS-MARC Kompatibilitet Konvertering Fra MARC til FRBR Verktøy for konvertering Konverteringsprosessen Konverteringssystemet Begrensninger i konverteringen Resultater i

4 6. Prototyp Prosjektets prototyp FRBR-databasen Web-applikasjonen Søkegrensesnittet Diskusjon og vurderinger Resultater og evaluering Datamodell Konverteringssystemet Konverteringsreglene Konverteringen Prototypen FRBR og BIBSYS-MARC Bedring av datakvalitet Bedring av konverteringsrutinene Gjenbruk av løsningen Videre arbeid Referanser ii

5 1. Innledning Functional Requirements for Bibliographic Records (FRBR) er tittel på en rapport som ble publisert av International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA) i Rapporten definerer et sett med funksjonelle krav til bibliografiske data og spesifiserer en begrepsmodell av den verdenen som bibliografiske data beskriver (eller skal beskrive). Modellen har fått svært stor oppmerksomhet både innenfor og utenfor bibliotekfaglige miljøer og er av mange ansett som et viktig grunnlag for å forme fremtidens biblioteksystemer. FRBR er først og fremst et teoretisk bidrag hvor de funksjonelle kravene spesifiserer intensjonen med bibliografiske data hvilke brukeroppgaver bibliografiske data skal støtte og en ER-modell spesifiserer hva bibliografiske data skal beskrive i form av entiteter, attributter og relasjoner. Selv om funksjonskravene og modellen er relatert til hverandre er det først og fremst ER-modellen som har fått oppmerksomhet. Så langt har FRBR-modellen ikke gitt opphav til mange konkrete anvendelser i biblioteksystemer. I Norge har det vært utført begrensede studier, bl.a. med grunnlag i bibliotekbasen til BIBSYS og Nasjonalbibliotekets NORBOK. Nasjonalbiblioteket har tatt i bruk systemer som delvis er bygd på denne modellen (MAVIS), mens BIBSYS har uttrykt et strategisk ønske om å vurdere nye datamodeller bygd på FRBR. For å få mer konkret kunnskap og erfaring i bruk av FRBR-modellen i bibliotekkataloger søkte BIBSYS om midler fra ABM-utvikling for prosjektet FRBR i bibliotekkataloger. Prosjektet ble tildelt ,- og er gjennomført i perioden Målsettinger Prosjektets opprinnelige målsettinger var: å konkretisere FRBR-modellen innenfor rammen av en bibliotekkatalog å vurdere, teste og anbefale metoder for automatisk ekstrahering av entiteter, attributter og relasjoner å utvikle strategier og retningslinjer for konkrete implementasjoner å identifisere oppgaver og områder hvor det er behov for videre arbeid mot konkrete løsninger Prosjektet fikk en mindre tildeling enn det opprinnelig ble søkt om og samlet sett utgjør disse målsettingene et vesentlig større prosjekt enn det finansieringen gav grunnlag for. Det ble likevel tidlig i prosjektperioden bestemt at prosjektet skulle gjennomføres som et mest mulig helhetlig 1

6 Innledning prosjekt som dekket både analyse og design, konkret konvertering og en implementasjon av et system basert på FRBR-modellen. Innen de forskjellige deler av prosjektet er det derimot justert på ambisjonsnivået for å kunne realisere prosjektet innen de gitte rammene. Grunntanken for prosjektet har vært at det var viktigere å få litt kunnskap om mange problemstillinger og hvordan disse henger sammen i stedet for å søke komplette løsninger på utvalgte spesifikke problemstillinger. Mange av de studiene som tidligere har vært gjort på FRBR har i stor grad vært mindre studier eller eksperimenter og tiden var moden for et mer helhetlig prosjekt på dette området. 1.2 Prosjektorganisering BIBSYS har vært den formelle oppdragsgiver for prosjekter, men det har vært lagt opp til samarbeid med andre for å dra nytte av kompetanse, ressurser og innspill fra flere miljøer. Samarbeid ble realisert ved å involvere personer fra andre virksomheter i prosjektgruppen. Miljøer det har vært samarbeidet med er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Nasjonalbiblioteket, Museumsprosjektet (Universitetsmuseenes nasjonale databaseprosjekt) og OCLC (Online Computer Library Center, Inc.). En prosjektgruppe har hatt ansvar for å definere prosjektets enkeltoppgaver, og har fungert som et faglig forum for diskusjoner om strategiske valg, spesifisering av deloppgaver, prioriteringer, avgrensinger, etc. Prosjektet har vært ledet av en prosjektleder med ansvar for planlegging, fremdrift, oppfølging og dokumentasjon av prosjektet. Prosjektet har bestått av: Trond Aalberg, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, NTNU (prosjekt-leder) Ole Husby, BIBSYS Frank Berg Haugen, Nasjonalbiblioteket Christian-Emil Ore, Museumsprosjektet Prosjektgruppen har hatt 4 prosjektmøter og har i tillegg hatt arbeidsmøter på deloppgaver hvor enkelte av prosjektdeltagerne har møttes for å diskutere og jobbe med deloppgaver. 1.3 Prosjektgjennomføring Den opprinnelige prosjektsøknaden ble i oppstarten av prosjektet reformulert til følgende deloppgaver/aktiviteter som prosjektet har vært organisert etter: Infrastruktur Datamodell Konvertering Demonstratortjeneste Analyse og anbefalinger Dokumentasjon: rapport, publikasjoner og presentasjoner Aktiviteten infrastruktur inkluderer både verktøy og ressurser for samarbeid innad i prosjekt og verktøy og ressurser som er brukt i arbeidet med prosjektet. Dette inkluderer en webdav-tjeneste som er brukt for dokumentdeling i prosjektet, epostliste for kommunikasjon mellom prosjektdeltagerne, samt databasetjenere som er benyttet for lagring og prosessering av data. Dette er primært interne arbeidsverktøy for prosjektgruppa og vil i liten grad bli beskrevet i denne rapporten. 2

7 Resultater Aktiviteter innen datamodellering har vært å analysere det eksisterende BIBSYS-MARCformatet og faktiske data i BIBSYS-databasen med fokus på reell bruk av felter og subfelter og hva som er relevante data i kontekst av FRBR. Denne aktiviteten har også inkludert kartlegging av hvilke BIBSYS-MARC felter som korresponderer med hvilke FRBR-entiteter og attributter, selv om deler av dette arbeidet faller inn under konvertering. Siste del av denne oppgaven har vært arbeid med å definere et format for å lagre bibliografiske data på en måte som enklest mulig kan realiserer FRBR-modellen i et prototyp system. Arbeid med konvertering har bestått i å prosessere data i BIBSYS-MARC-formatet og produsere data i henhold til FRBR-modellen. Dette har vært et omfattende arbeid som har inkludert aktiviteter som eksport av BIBSYS-MARC til et format som var egnet for å jobbe mot, utvikling av et rammeverk og system for automatisk konvertering, utarbeide regler og tabeller for konvertering og en konkret konvertering av hele BIBSYS-databasen. Arbeidet med demonstratortjenesten inkluderer en database med en FRBRisert versjon av BIBSYS-databasen og et søkegrensesnitt som er utviklet å kunne teste ut databasen og undersøke FRBR-entiteter og relasjoner. Analyse og anbefalinger er basert både på de erfaringer som er gjort underveis i arbeidet med prosjektet, og evaluering og uttesting av database/søkegrensesnitt. Prosjektet presenteres primært gjennom denne rapporten, men i løpet av prosjektperioden har deler av prosjektet vært presentert på henholdsvis en workshop om FRBR arrangert av OCLC 1 og et ''IFLA satellite meeting'' om FRBR arrangert av Finnish Library Association 2. I Norge vil prosjektet i løpet av 2006 bli presentert på Kunnskapsorganisasjonsdagene som arrangeres av HiO, JBI 3 og bibliotekmøtet som arrangeres av BIBSYS Resultater Kort oppsummert er resultatene fra prosjektet: Et teoretisk bidrag i form av innsikt og erfaring med problemstillinger som er relatert til anvendelse av FRBR i bibliotekkataloger En praktisk løsning for å jobbe systematisk med konvertering fra eksisterende MARC-data til et format basert på FRBR-modellen. En konkret konvertering av hele BIBSYS-databasen og et prototyp søkesystem for den FRBRiserte databasen. Erfaringene fra prosjektet er at en eventuell implementasjon av FRBR ikke nødvendigvis trenger å innebære en total endring av eksisterende katalogiseringpraksis og registreringsformat. Fra BIBSYS-MARC-formatet er det allerede mulig å generere FRBR-poster og teoretisk sett er det derfor mulig å implementere en FRBRisert katalog uten at format for registrering og utveksling av bibliografiske data må endres fundamentalt. Det kan likevel være behov for store eller små endringer da eksisterende format, og bruken av dette, er langt fra å være optimalt for å uttrykke den struktur og semantikk som FRBR-modellen spesifiserer. Spesielt har det vist seg at bi-innførsler i BIBSYS-MARC i liten grad kan utnyt- 1. FRBR in 21st Century Catalogues, Dublin Ohio, 2-4 Mai Bibliotheca Universalis how to organize chaos? Helsinki, Finland, august 2005 (Satellite meeting to the 71st World Library and Information Congress). 3. Kunnskapsorganisasjonsdager 2006, januar Det 70. norske bibliotekmøte, Trondheim mars 2006 FRBR i bibliotekkataloger 3

8 Innledning tes da det er vanskelig å automatisk finne ut om en bi-innførsler er en analytisk innførsel og at formatet har dårlig støtte for strukturerering av analytter. Erfaringene fra dette prosjektet viser også at en FRBR-implementasjon stiller store krav til datakvalitet eller er mer sårbar for manglende datakvalitet. Et viktig bidra fra dette prosjektet er et rammeverk og et implementert system for konvertering fra MARC til FRBR. Dette systemet gjør det mulig å jobbe mer målrettet med spesifikke problemstillinger knyttet til en overgang til FRBR og kan være et viktig hjelpemiddel for videre arbeidet. Svart mange bibliotekkataloger er basert på forskjellige varianter av MARC-formatet og for de fleste av disse er det vanskelig å se for seg en overgang til FRBR uten at man også er i stand til å inkludere eksisterende MARC-data. Metodikken og systemet vi har realisert har et stort gjenbrukspotensiale og kan i prinsippet anvendes på alle MARC-formater. På sikt kan dette bidra til at flere kan jobbe med denne problematikken på en systematisk måte. I dette prosjektet har vi implementert en database for lagring av FRBRiserte BIBSYS-poster, men i liten grad sett på effektiv lagring og prosessering av slike data. Det søkegrensesnittet vi har utviklet viser hvordan brukere kan navigere ved hjelp av de relasjonene som FRBR-modellen definerer, men i svært liten grad evaluert verdien av dette. Effekten av FRBR og den potensielle gevinsten ved å implementere en slik modell er kanskje det viktigste argumentet for en eventuell satsing på å implementere FRBR-modellen (eller deler av FRBR-modellen) i en bibliotekkatalog. På dette området er det foreløpig ingen konkrete svar, men vårt bidrag er først og fremst en testdatabase og en første prototyp på et søkegrensesnitt som er et viktig for videre forskning og utvikling på dette området. 1.5 Leveranser Konkrete leveranser fra prosjektet er: Sluttrapporten Presentasjoner av prosjektet En eksport av BIBSYS-databasen til et MARCXML-basert format En relasjonsdatabase med dekomponerte BIBSYS-MARC poster En HTML-fil som dokumenterer forekomsten av felter, delfelter, repterende felter og delfelter etc. Et XML-basert format for FRBRiserte MARC-poster En database med konverteringsregler for å oversette fra BIBSYS-MARC til FRBR Programvare for å konvertere fra et MARC-format til det XML-baserte FRBR-formatet HTML-filer som dokumenterer konverteringsreglene En konvertert utgave av BIBSYS-databasen En demonstratortjeneste bestående av et søkegrensesnitt mot den FRBRiserte databasen 4

9 2. FRBR Functional requirements for bibliographic records 1 [22] er et resultatet av mange års arbeid hvor målsettingen var å definere et rammeverk som kunne bidra til en felles forståelse av hva en bibliografisk post skal gi informasjon om, og hva en vi forventer at en bibliografisk post skal støtte av brukerbehov. Arbeidet ble påbegynt i 1990 og ble endelig godkjent på IFLA-konferansen i København i FRBR-rapporten har fått stor oppmerksomhet både innenfor og utenfor bibliotekfaglige miljøer, og er av mange ansett som et viktig grunnlag for å forme fremtidens biblioteksystemer. Rapporten ble i 2001 oversatt til norsk på oppdrag fra den norske katalogkomiteen [23]. Terminologien i denne prosjektrapporten er stort sett basert på den norske oversettelsen. I denne prosjektrapporten tar vi kun med en mer overordent beskrivelse av FRBR-modellen som er ment å gi tilstrekkelig kontekst for det arbeidet som er utført i dette prosjektet. For de som er interessert i en detaljert beskrivelse av FRBR henviser vi til selve FRBR-rapporten (på norsk eller engelsk). Det er også mange publikasjoner tilgjengelig som diskuterer modellen eller dokumenterer eksperimenter og analyser av anvendelse av FRBR. Mange av disse er samlet i en egen FRBR-bibliografi [8]. 2.1 FRBR-modellen FRBR-rapporten inneholder flere deler som har fått varierende grad av oppmerksomhet. Den ER 2 -baserte modellen som rapporten presenterer og detaljene i denne, er utvilsomt det bidraget som er mest diskutert, men rapporten spesifiserer også ett sett med oppgaver (user tasks eller brukerbehov) relatert til bibliografiske data og spesifiserer krav til nasjonalbibliografiske poster. FRBR definerer en bibliografisk post som den samling av opplysninger som er knyttet til entiteter beskrevet i bibliotekkataloger og nasjonalbibliografier. ER-modellen som FRBR-rapporten presenterer, er et resultat av en analyse av de entiteter som er beskrevet i bibliografiske poster. Modellen er en formalisering eller strukturering av resultatene fra denne analysen. ER er en etablert metode for modellering av informasjon i databaser som kort forklart består i at man beskriver den del av verden man er interessert i ved hjelp av entiteter, attributter og relasjoner. Både konsepter og fysiske ting kan være entiteter, og attributtene er de karakteristika som beskriver disse entitetene. Relasjoner brukes til å vise sammenhengen mellom entiteter. 1. På norsk: funksjonskrav til bibliografiske poster. 2. Hvor E står for entitet og R står for relasjon. 5

10 FRBR Selv om modellen kan fremstå som en fremmed måte å strukturere bibliografisk informasjon på, er den i realiteten først og fremst en formalisering eller strukturering av den verdenen som allerede er beskrevet ved hjelp av bibliografisk informasjon. Målet med FRBR-modellen har vært å definerer det sett med entitetstyper, attributter og relasjoner som tilsammen utgjør en helhetlig modell av bibliografisk informasjon. 2.2 Entitetstypene Entitetstypene i FRBR-modellen representerer de objektene (abstrakte eller fysiske) som er av betydning for brukere av bibliografisk informasjon. Disse er delt i tre forskjellige grupper: Gruppe 1 Produktentitetene Gruppe 2 Entiteter som er ansvarlige for produktentitetene Gruppe 3 Entiteter som kan være emne for intellektuelle eller kunstneriske enheter Gruppe 1 Produktentitetene I gruppe 1 finner vi de forskjellige produktene av intellektuell eller kunstnerisk skapende virksomhet: Verk er distinkte intellektuelle eller kunstneriske enheter på det mest abstrakte nivået. I FRBR skilles det mellom verket og de forskjellige realiseringene eller uttrykkene dette verket kan ha. Det finnes ingen konkrete objekter vi kan utpeke som verk. Et verk er kun en konseptualisering av det felles innhold som forskjellige uttrykk av verket har. Et dukkehjem av Henrik Ibsen finnes i mange oversettelser, fremføringer, innspillinger osv, men alle disse er forskjellige realiseringer av det samme verket. Uttrykk er intellektuelle eller kunstneriske realiseringer av et verk i form at tekst, musikk, lyd eller bilde etc. Uttrykk omfatter for eksempel de ord og setninger som er resultatet av en realiseringen av et verk i form av en tekst. Eksempler på uttrykk er alle de forskjellige oversettelsene som kan finnes av Et dukkehjem. Manifestasjon er den konkrete utformingen av et uttrykk av et verk. Manifestasjon omfatter et bredt spekter av materialiseringer som for eksempel bøker, lydopptak eller filmer. En manifestasjon representerer alle fysiske gjenstander som har de samme karakteristika når det gjelder både intellektuelt innhold og fysisk form. Pocket-utgaven av Et dukkehjem på Kagge forlag utgitt i 2005, er et eksempel på en manifestasjon. Eksemplar er den eneste konkrete/materielle typen av produkt. Mens de andre produktentitetene er abstrakte enheter, vil et eksemplar være ett enkelt fysisk objekt. For et bibliotek vil dette være de fysiske enhetene som biblioteket har i sin samling. Entitetene i gruppe 1 er relatert til hverandre ved hjelp av relasjoner som vist i figur 2.1 hvor pilene indikerer mengdeforholdet mellom entitetene. Et verk kan være realisert ved mange uttrykk, men ett enkelt uttrykk er bare en realisering av ett enkelt verk. Et uttrykk kan finnes i en eller flere manifestasjoner, men en manifestasjon kan inneholde flere uttrykk. En manifestasjon kan være eksemplifisert ved mange eksemplarer, men ett eksemplar er kun en eksemplifisering av en enkelt manifestasjon. 6

11 Entitetstypene Figur 2.1 Produktentitetene Gruppe 2 Entiteter som er ansvarlige I gruppe 2 finner vi de entitetene som er ansvarlige for det intellektuelle eller kunstneriske innholdet samt produksjon, distribusjon og eierskap knyttet til entitetene i gruppe 1. Person er en rimelig selvforklarende entitet som inkluderer alle enkeltpersoner beskrevet i bibliografiske kataloger, f.eks. forfattere og medforfatter, komponister og utøvere, eller personer som er emne. Korporasjon er grupper av personer, sammenslutninger eller institusjoner som identifiseres ved et særskilt navn og som opptrer som en enhet. Tilsvarende som for person inkluderer denne entitetstypen alle korporasjoner som er beskrevet i en bibliografisk post uavhengig av hvilken rolle korporasjonen har i den bibliografiske beskrivelsen. Entitetene i gruppe 2 er relatert til produktentitetene som vist i figur 2.2. Et verk er skapt av en eller flere personer eller korporasjoner. Uttrykkene er realisert ved en eller flere personer eller korporasjoner. Manifestasjoner er produsert av og eksemplarer er eiet av en eller flere korporasjoner. Spesifikke personer og korporasjoner kan ha mange relasjoner til forskjellige produktentiteter og omvendt kan en produktentitet være relatert til mange gruppe 2 entiteter Gruppe 3 Entiteter som er emne I gruppe 3 finner vi de entitetene som kan være emne for intellektuelle eller kunstneriske enheter. Denne gruppen innbefatter de forskjellige emnetypene som kan finnes i bibliografisk informasjon, og som ikke er definert i de andre entitetsgruppene. I FRBR kan det være emnerelasjoner mellom verk og alle de andre entitetene, som vist i figur 2.3. Begrep omfatter hele spekteret av abstraksjoner som kan være emne for et verk: kunnskaps- og fagområder, tankeretninger, teorier, prosesser, teknikker, praksis m.m. Gjenstand som en entitetstype er alle navngitte eller identifiserte gjenstander. Hendelse som entitetstype omfatter hele spekteret av handlinger, hendelser og forekomster som kan være emne for et verk: historiske hendelser, epoker, tidsperioder etc. Sted som entitetstype omfatter hele spekteret av steder: på og utenfor jorden, historiske og samtidige steder, geografiske formasjoner og geopolitiske rettsområder. FRBR i bibliotekkataloger 7

12 FRBR VERK UTTRYKK MANIFESTASJON er skapt av realisert ved EKSEMPLAR produsert av eiet av Gruppe 2 PERSON KORPORASJON Figur 2.2 Entiteter som er ansvarlig for produktentitetene 2.3 Attributtene Til hver av entitetstypene er det definert et sett av attributter som kan brukes for å tilordne karakteristika til en entitet (beskrive en entitet). Attributtene er middelet brukerne har til å formulere søkespørsmål og til å tolke svarene når man søker etter opplysninger om en spesiell entitet. Attributtene i FRBR-modellen er i stor grad avledet fra informasjon man normalt finner i bibliografiske poster og er basert på en analyse av eksisterende standarder for bibliografiske beskrivelser inklusive ISBD og UNIMARC. Eksempelvis er tittel, form og dato attributter for entitetstypen verk. For fullstendig utlisting av attributtene henviser vi til FRBR-rapporten [23]. FRBR-rapporten presiserer at attributtene er definert på et logisk nivå. Noen av attributtene tilsvarer spesifikke informasjonselementer, for eksempel manifestasjonsidentifikator eller dato. Andre attributter tilsvarer en gruppe av opplysninger som logisk sett hører sammen, for eksempel tittel. Attributtene i modellen kan sees som generelle karakteristika en entitet bør være beskrevet med for å tilfredstille brukerbehovene som modellen definerer. Modellen spesifiserer ikke hvilke dataelementer som skal inngå i bibliografiske beskrivelser og hvordan disse skal struktureres. Vi finner for eksempel ingen spesifikasjon av hvilke attributter som er repeterende eller hvordan substrukturen eller datatypene skal være for disse logiske attributtene. 8

13 Relasjonene VERK Gruppe 1 VERK har emne UTTRYKK har emne MANIFESTASJON EKSEMPLAR har emne Gruppe 2 PERSON KORPORASJON Gruppe 3 BEGREP GJENSTAND HENDELSE STED Figur 2.3 Entiteter og emnerelasjoner 2.4 Relasjonene Relasjonene i modellen uttrykker hvilke forbindelser eller sammenhengen som kan finnes mellom forskjellige entiteter. FRBR presiserer at relasjonene er et middel som skal hjelpe brukeren til å navigere i det universet som bibliografisk informasjon representerer. Figurene i kapittel 2.2 viser de mest grunnleggende relasjonene som relaterer entitetstypene logisk til hverandre, men for produktentitetene definerer modellen også et omfattende sett av andre relasjonstyper som kan brukes for å spesifisere forskjellige sammenhenger mellom entitetene. Eksempelvis kan et verk være en etterfølger eller et supplement til et annet verk, og et uttrykk kan være en oversettelse eller et arrangement av et annet uttrykk. En manifestasjon kan være en reproduksjon eller alternativ utgave av en annen manifestasjon og et eksemplar kan være en reproduksjon av et annet eksemplar. For produktentitetene kan det i tillegg være relasjoner som uttrykker del av/har del sammenhenger. Et verk kan ha andre verk som deler, eller et verk kan være en del av et annet verk. Også mellom produktentiteter av forskjellig type kan det være andre relasjoner enn de som er vist i figur 2.1. FRBR i bibliotekkataloger 9

14 FRBR 2.5 Arbeid med FRBR-modellen Siden FRBR-rapporten ble publisert har modellen vært gjenstand for mye diskusjon, flere studier i hvordan modellen kan realiseres og en del eksempler på hvordan modellen kan implementeres. Antallet artikler og prosjekter som helt eller delvis er viet FRBR er stort, og mange av disse kan finnes i en egen FRBR bibliografi [8]. I dette prosjektet har vi fokusert på flere problemstillinger som også har opptatt andre, men her trekker vi frem bare noen få av disse: Identifisering av FRBR-entiteter er tidligere diskutert i [1, 2, 10, 16, 21] og dette prosjektet kan sees som en videreføring av disse forsøkene/studiene, men i en større skala. Mens tidligere forsøk har fokusert på mindre datasett er det i dette prosjektet et mål å prosessere hele databasen. Network Development and MARC Standards Office ved Library of Congress har publisert en analyse av MARC21 i kontekst av FRBR [24] som vi delvis har tatt utgangspunkt i, men siden BIBSYS-MARC og anvendelsen av dette formatet avviker en del fra MARC21 er det utviklet egne mapping-tabeller i dette prosjektet. Videre har OCLC har publisert en algoritme for identifisering av verk-sett [19] som også er prøvd ut i dette prosjektet 1, selv om den endelige prototypen til slutt ble basert på en egenutviklet løsning. FRBR implementert i søkegrensesnitt er et annet område som også har opptatt andre og er diskutert blant annet i [4, 5, 9, 15, 17]. Et verktøy for å eksperimentere med FRBR-basert visning er f.eks. utviklet av Library of Congress Network Development and MARC Standards Office [25], men som påpekt i [34] er mange av disse eksperimentene ganske ufullkomne og viser bare delvis hvordan FRBR kan utnyttes. Det finnes også noen eksempler på prototyper som helt eller delvis forsøker å implementere FRBR blant annet OCLC s FictionFinder [18] som riktignok fortsatt har status som eksperimentell prototyp men som likevel viser godt hva FRBR kan anvendes til. VTLS biblioteksystem Virtua er et eksempel på et kommersielt system som støtter FRBR. Datamodeller for FRBR er blant annet diskutert i [3], men for mange av de implementerte systemene er det ellers lite dokumentert hvilken datamodell som er benyttet. Den formelle tilnærmingen til bibliografisk informasjon som FRBR representerer samsvarer også med det arbeidet som gjøres innen ontologier og semantisk web. FRBR er foreløpig langt fra å være en ontologi, men et arbeid er underveis for å formalisere FRBR til en ontologi harmonisert med CIDOC s Conceptual Reference Model [6]. Andre eksempler på å formalisere FRBR-modellen i retning av ontologier er blant annet et RDF-skjema for FRBR som er dokumentert i [7]. FRBR er også (selvsagt) mye diskutert i bibliotekfaglige miljøer. For neste generasjon av katalogiseringsreglene [14] er tilpasning til FRBR modellen en av målsettingene. Det er også fokus på mer formaliserte modeller også for andre deler av den bibliografiske informasjonsverdenen, noe som blant annet har resultert i en tilsvarende modell for autoritetsposter Functional Requirements and Numbering of Authority Records (FRANAR) [11]. 1. Dette arbeidet ble utført av OCLC 10

15 3. MARC 3.1 MARC og bibliografisk informasjon MARC-formatene Dagens biblioteksystemer, både nasjonalt og internasjonalt, er i stor grad baserte på bruken av ulike MARC-formater som utvekslings- og registreringsformat for bibliografisk informasjon. MARC-formatene støtter en omfattende og detaljert bibliografisk beskrivelse av de enhetene som bibliotekene forvalter; bøker, periodika, video, lydopptak, kart, manuskripter m.m. MARC-formatet ble opprinnelig utviklet av US Library of Congress ( ) som USMARC 1, men etter hvert ble det laget mange nasjonale MARC-formater mer eller mindre basert på dette formatet. I Norge har vi blant annet NORMARC-formatet som vedlikeholdes av Den norske katalogkomité, BIBSYS-MARC som vedlikeholdes av BIBSYS, og BS-MARC som er Biblioteksentralens utvekslingsformat. NORMARC og BIBSYS-MARC er ikke ekte delmengder av USMARC. BS-MARC er på sin side en ekte delmengde av NORMARC-formatet. Et format som er viktig for internasjonal utveksling, er MARC21 som vedlikeholdes av Library of Congress. Dette formatet ble utviklet ved en harmonisering mellom USMARC og CAN/MARC (det kanadiske MARC-formatet) i UNIMARC-formatet som ble utviklet av IFLA i 1977 var tenkt som et universelt utvekslingformat for MARC-poster mellom nasjonalbibliotek, men har i de senere år tapt terreng i forhold til MARC21 i vår del av verden. Dette formatet vedlikeholdes ikke lenger av IFLA, men ansvaret for videreutvikling og vedlikehold av formatet er overført til Biblioteca Nacional i Lisboa Struktur og innhold I hovedtrekk er MARC-formatet oppbygd av to typer felt: kontrollfelt og variable felt: Kontrollfeltene består av data i kodet form. De har fast lengde, og feltinnholdet er definert i faste posisjoner i feltet. Kontrollfeltene er ikke videre inndelt i delfelt og har ikke indikatorer. Variable felt innledes av to ett-tegns indikatorer som kan være et siffer eller en blank. Indikatorene brukes til å kode informasjon som er spesifikk for feltet. Etter indikatorene følger ett eller flere delfelter. Hvert delfelt kan være av ubegrenset lengde. En del av feltene kan repeteres. Likeledes kan enkelte delfelt repeteres innen et felt. 1. Det er trolig først i 1988 at dette MARC-formatet får tittelen USMARC. Før dette var formatet kjent som LCMARC og 1980-versjonen av formatet hadde tittelen "MARC Formats for Bibliographic Data (MFBD). 11

16 MARC Vi snakker i dagligtale om MARC-felter/hovedfelter ( ) som igjen kan inneholde MARCtagger/delfelter ($a-$z, $1-$9). Hovedfeltene i MARC-formatet representerer en logisk gruppering av informasjon som hører sammen, mens underfeltene er enkeltattributtene som kan inneholde verdier. Standarden ISO 2709 [13] (og den ekvivalente ANSI/NISO Z39.2) definerer kun denne overordnede strukturen, men siden de fleste varianter av MARC-formatet enten direkte eller indirekte har felles opphav og ellers er inspirert av hverandre, er det stor grad av likhet i bruken av de mest sentrale feltene. Avvikene mellom formatene gjør at det for utvekslingsformål ofte er bruk for å konvertere mellom forskjellige MARC-formater. Et spesifikt MARC-format må bestandig sees i sammenheng med de reglene som finnes for hvordan formatet skal benyttes til å beskrive bibliografiske enheter. Selv om MARC-formatene i teorien er uavhengig av hvilke katalogiseringsregler som benyttes, er det i praksis slik at ISBD og AACR2, eller nasjonale oversettelser og bearbeidelser av AACR2, ligger til grunn for svært mye av MARC-bruken MARC og FRBR Selv om MARC-formatene støtter en rik og detaljert bibliografisk beskrivelse av de enhetene bibliotek forvalter, har MARC-baserte systemer også svakheter, særlig sett i en FRBR-kontekst. Mange av disse svakhetene har egentlig ikke med MARC-formatet å gjøre, men med bruken av formatet og det regelverk som følges. Det er langt på vei regelverket som benyttes som er foreldet og skaper disse svakhetene i dataene som registreres. Det norske regelverket Katalogiseringsregler (som er en oversettelse og bearbeiding av AACR2) er på lik linje med AACR2 laget for å produsere trykte produkter, som for eksempel katalogkort. Regleverket er derfor ikke er tilpasset dagens virkelighet med online kataloger i stedet for trykte katalogkort. Terminologien som brukes i AACR2 og de norske katalogiseringsreglene samsvarer heller ikke med FRBR-terminologien siden regelverket er laget for å beskrive manifestasjoner. Som en konsekvens av dette er det startet et arbeid for å fornye AACR2 til tiden vi lever i. Det nye regelverket som er under utvikling har fått det foreløpige navnet RDA (Resource Description & Access) og skal være ferdig i løpet av Pr. dags dato foreligger det et utkast til første delen av det nye regelverket, den delen som går på de deskriptive elementene [14]. Målet med det nye regelverket er blant annet å endre terminologien (mer i henhold til FRBR) og modernisere regelverket i henhold til at katalogen i dag skapes og brukes online. Når det gjelder bruken av MARC-formater, er det slik at de fleste bibliotek ikke bruker det aktuelle formatet fullt ut. Ofte er det en delmengde av formatet som brukes. Denne delmengden kan være en ekte delmengde av et gitt format men trenger slettes ikke være det (BIBSYS-MARC er et eksempel på dette). I en FRBR-kontekst ser en at en omlegging i katalogiseringspraksis fra katalogisering for trykte produkter til katalogisering for online søk og gjenfinning faktisk har gjort MARC-registreringen mindre kompatibel med FRBR-modellen. Et eksempel på dette er bi-innførsler på navntittel. Hvis en manifestasjon består av 2 verk av samme person, laget man tidligere en bi-innførsel på verk nummer 2 i MARC-felt 700 $a + $t for å få et katalogkort i den trykte katalogen på det andre verket. Dette er ikke nødvendig i en onlinekatalog. Personen vil være registrert i MARC-felt 100 og tittelen kan like godt registreres i MARC-felt 740. Søkemessig gjør dette at man kan kombinere et søk på navn (100) med tittel (740) og likevel få treff på den aktuelle katalogposten. Samtidlig unngår man dublering av informasjonen i MARC-felt 100 og 700. I en FRBR-sammenheng er dette likevel uheldig siden vi i praksis mister relasjonen mellom entiteten som er ansvarlig (100) og verksattributtet Tittel (740). Denne relasjonen hadde vi tidligere. dvs. mellom $a og $t i samme 700-felt. 12

17 BIBSYS-MARC Et annet eksempel er at rolle knyttet til ansvar-entitetene i liten grad registreres, og da kun knyttet til bi-innførsler. En ting er om det aktuelle MARC-formatet har definert et delfelt for dette, en annen ting er selvsagt om det praktiseres å registrere slike roller (det gjør det blant annet ikke i BIBSYS med unntak for musikk). Det finnes også andre svakheter knyttet til MARC-formater. En åpenbar svakhet er at det ikke alltid er et en-til-en-forhold mellom innholdsinformasjon og feltbruk. Dette er i stor grad knyttet til katalogiseringsreglene som dikterer hvordan en opplysning skal registreres alt etter hvor opplysningen er funnet i manifestasjonen som registreres. For eksempel skal parallelle titler som forekommer andre steder enn i opplysningens hovedkilde settes i note (Katalogiseringsregler 1.1 D4). Det betyr at man for eksempel i BIBSYS-MARC både kan ha parallelle titler i MARC-felt 246 og MARC-felt 500. Likeledes har vi i MARC-formatene også delfelter som inneholder flere informasjonselementer. Et åpenbart eksempel er her 300 $b. I NORMARC finner vi følgende beskrivelse av dette feltet: Illustrasjonsmateriale og andre fysiske detaljer. Her registreres ytterligere fysiske detaljer om et dokument, så som illustrasjoner, farge, lyd, avspillingshastighet osv.. Her er det ikke et en-til-en forhold mellom informasjonen som skal registreres og feltet som benyttes, men et mange-til-en-forhold. På den annen side kan det stilles spørsmål til om fin-inndelingen som FRBR-modellen skisserer for enkelte attributter er nødvendig for implementering av modellen i et biblioteksystem, uten at vi har gått nærmere inn på dette i denne rapporten. 3.2 BIBSYS-MARC Historikk BIBSYS-MARC ble utviklet i første halvdel av 1970-tallet, med inspirasjon hovedsakelig fra NORMARC og USMARC. Formålet var å etablere et format som tilfredsstilte kravene i en katalogiseringsmodul: Felles bibliografisk database for alle (den gang bare to) deltakerbibliotekene Sanntids oppdatering av databasen Separate emnebeskrivende systemer (klassifikasjon og emneord) for hvert bibliotek Integrerte lokaliseringsdata Disse kravene var ikke vanlige i de systemene som lå til grunn for USMARC og NORMARC, og det var et legitimt behov for å lage et eget format. Sannsynligvis var behovet den gang større enn behovet for å ha et eget format i dag, når en tar i betraktning den utvikling som har skjedd med de andre formatene i løpet av denne tida. BIBSYS-MARC har vært revidert mer eller mindre kontinuerlig. Hovedprinsippene er ikke endret siden starten, men nye behov har gitt opphav til nye felter og delfelter, og revisjonsarbeidet har også vært preget av et ønske om å tilstrebe samsvar med NORMARC og MARC21 i den utstrekning det har vært praktisk gjennomførbart. Det må også nevnes at BIBSYS aldri har brukt standarden ISO 2709 for koding av MARC-postene, noe som har påvirket de funksjonelle kravene noe Bruken av BIBSYS-MARC BIBSYS-MARC er primært et registreringsformat, og katalogmodulen i BIBSYS forutsetter at bibliografiske data skrives inn med feltkoder og delfeltkoder (bortsett fra noen av de vanligste FRBR i bibliotekkataloger 13

18 MARC feltene som har faste plasser og mnemoniske fortekster på skjermen). BIBSYS-MARC er også i realiteten et lagringsformat, i og med at feltkoder og delfeltkoder inngår i de bibliografiske postene i databasen. I flere av søkegrensesnittene fungerer BIBSYS-MARC også som et presentasjonsformat, og dette medfører at det ved kopi/lim -teknikk e.l. også kan brukes som utvekslingsformat. Slik bruk er i praksis liten, og sannsynligvis begrenset til katalogisatorer i andre systemer Indikatorer og kontrollfelter I BIBSYS-MARC benyttes ikke indikatorer, noe som er en særegen praksis og avviker fra NORMARC og MARC21. Den informasjonen som disse attributtene ivaretar i de andre formatene, blir i BIBSYS-MARC som regel kodet ved hjelp av egne delfelt, for eksempel for å angi en eller annen typebetegnelse, eller for å angi et sorteringsfelt. Kontrollfelter brukes heller ikke i BIBSYS-MARC. Formatet inneholder feltet 008 som omtrent har det samme formål som dette feltet har i NORMARC og MARC21. De enkelte dataelementene er imidlertid ikke kodet i faste posisjoner slik som i disse to formatene, men på vanlig måte ved hjelp av delfelter Koder I 008 finnes delfelt $a (Fysisk form - materialtype) og $b (Type innhold og bibliografisk kategori), som begge har motsvarende posisjoner i 008 i NORMARC og MARC21. Og selv om utgangspunktet i alle systemene er koder som består av en bokstav, er verdiområdene nokså forskjellige. Det finnes ingen fullstendig konverteringstabell mellom formatene for kodesystemene MARC-felt 491 BIBSYS innførte tidlig på 1980-tallet egne MARC-felter for å representere hierarkisk lenking, i utgangspunktet brukt for serier og flerbindsverk. Prinsippet er at en post bare skal inneholde bibliografiske data som er spesifikke for enheten, ikke data om eventuelle overordnede eller underordnede enheter. Denne lenkemekanismen er siden utvidet til å gjelde innspilt musikk og analytiske enheter. 491-feltet i BIBSYS-MARC brukes for å lenke oppover fra en del (hefte, bind, musikkspor) til en helhet (serie, flerbindsverk, CD). Brukt for serier, vil 491 ha omtrent de samme egenskapene som 4XX-felter i de andre formatene, men for de andre lenkeområdene er 491 i BIBSYS-MARC helt særegen, og kan best sammenlignes med lenkefeltene i 7XX i de andre formatene Andre særegenheter ved BIBSYS-MARC BIBSYS-MARC inneholder også enkelte andre særegenheter som spesielle for dette formatet: Spredt ut gjennom formatet finnes mange delfelter som er særegne for BIBSYS-MARC, ofte er de tatt med for å tilfredsstille krav som i andre formater løses med indikatorer. Feltet 241 benyttes for originaltittel, mens 240 brukes for standardtittel. Dette er en løsning for å skille mellom disse to uten bruk av indikatorer. NORMARC bruker 240 for både standardtittel og originaltittel, sammen med en indikatorverdi for å angi typen. MARC21 inneholder ikke noe felt eller delfelt for originaltittel. Videre inneholder formatet en rekke felter for klassifikasjon og emneord som er spesifikke for BIBSYS, og som ikke alltid ligger i de korrekte intervallene 09X og 69X. 14

19 MARC og XML 3.3 MARC og XML XML [32] er i de siste årene blitt en etablert løsning for å utveksle data, og det finnes i dag svært mye tilgjengelig programvare for prosessering av XML-basert informasjon. Også for biblioteksektoren er det en fordel å kunne nyttegjøre seg denne teknologien, og de seinere årene har det derfor vært jobbet med XML-formater for MARC. MARCXML er utviklet av Library of Congress Network Development og MARC Standards Office som en del av et rammeverk for å jobbe med MARC i et XML-miljø [26]. MARC- XML er et fleksibelt og enkelt format for MARC21 hvor det er tatt hensyn til at det skal være mulig å konvertere frem og tilbake mellom XML og MARC21 uten tap. Selv om formatet er generelt nok til å kunne benyttes på alle slags MARC-formater er det i utgangspunktet utviklet kun for MARC21 og har ikke noen mekanismer som kan benyttes for å spesifisere at dataene er i et annet MARC-format. Siden MARCXML er nært knyttet til MARC21, og derfor ikke kan fungere som en generell standard for utveksling av andre MARC-formater, er det tatt initiativ til å utvikling av en standard som er mer generell. Utviklingen av dette er i regi av ISO TC4 og utføres av Dansk Standard [12]. Formatet har fått navnet MarcXchange og det følger samme generelle struktur som MARCXML, men i dette formatet er det mulig å spesifisere hvilket MARC-formatet som er benyttet og det er støtte for flere indikatorer m.m. Formatet er illustrert i figur 3.1. Den generelle elementstrukturen for disse formatene er lik. I begge benyttes et rot-element <collection> som igjen inneholder <record> elementer. Innholdet under et <record> element tilsvarer en MARC-post. Kontrollfelt, og leader håndteres som tekststrenger i egne elementer. Et MARC-felt representeres med elementet <datafield> med egne attributter for tag-navn og indikatorer. Et MARC-delfelt representeres med <subfield> elementer med attributt for å angi kode. Formatet er en enkel og rett frem måte å representere MARC-data på, men en konvertering til MARCXML eller MarcXchange innebærer også andre aspekter som konvertering av tegnsett. Begge formatene er utviklet for å kunne konvertere frem og tilbake mellom MARC og XML uten tap av informasjon. Siden kontrollfelter og leader i praksis har en variabel bruk er disse feltene gjengitt som strenger som ivaretar posisjonsbaserte koder. Dette er en fordel ved konvertering mellom XML og MARC, men gjør også at man fortsatt må forholde seg til posisjonsbaserte koding. Et siste XML-basert format som relevant å nevne i denne sammenhengen er MODS (Metadata Object Description Schema) [27] som vedlikeholdes av The Library of Congress' Network Development and MARC Standards Office. Formatet er basert på et subsett av MARCfeltene, men benytter engelskspråklige tag-navn i stedet for numeriske. I tillegg er noen av feltene omgruppert i forhold til MARC. FRBR i bibliotekkataloger 15

20 MARC Figur 3.1 Skjematisk fremstilling av MarcXchange 16

Funksjonskrav til bibliografiske poster

Funksjonskrav til bibliografiske poster Funksjonskrav til bibliografiske poster NOLUG (Norsk online brukergruppe) HiO, 2002-12-13 Carol van Nuys, Nasjonalbiblioteket 2002-12-13 CvN " FRBR-modellen" 1 Hvorfor katalogiserer vi? Vi katalogiserer

Detaljer

Forslag til nasjonalt utvekslingsformat for bibliografiske data

Forslag til nasjonalt utvekslingsformat for bibliografiske data Forslag til nasjonalt utvekslingsformat for bibliografiske data Jan Erik Kofoed, BIBSYS Nina Berve, Nasjonalbiblioteket Frank Berg Haugen, nasjonalbiblioteket Versjon 0.4 2009-03-01 1. Mål Finne et utvekslingsformat

Detaljer

MARC 21 som nytt norsk utvekslingsformat

MARC 21 som nytt norsk utvekslingsformat Bibliotekmøtet 2008 Verden i biblioteket biblioteket i verden, arr. 33: Katalogisering: nye regler, nye formater, nye planer MARC 21 som nytt norsk utvekslingsformat Status, planer, konsekvenser for bibliotekene

Detaljer

Sted: Høgskolen i Oslo, Kurs- og konferansesenter, Pilestredet 46, 3. etg. Møtedato: 2007-04-19 Møtetid: kl. 10.00-16.00 Referent: Elin Stangeland

Sted: Høgskolen i Oslo, Kurs- og konferansesenter, Pilestredet 46, 3. etg. Møtedato: 2007-04-19 Møtetid: kl. 10.00-16.00 Referent: Elin Stangeland Møtereferat Oppdatert: 2007-05-22 BIBSYS Bibliografisk gruppe Sted: Høgskolen i Oslo, Kurs- og konferansesenter, Pilestredet 46, 3. etg. Møtedato: 2007-04-19 Møtetid: kl. 10.00-16.00 Referent: Elin Stangeland

Detaljer

Referat fra møte i Den norske katalogkomité 12. april 2011

Referat fra møte i Den norske katalogkomité 12. april 2011 Referat fra møte i Den norske katalogkomité 12. april 2011 Sted: Nasjonalbiblioteket, Oslo Til stede: Gunhild Salvesen Nina Berve Frank B. Haugen (fra kl. 11.30) Kjersti Feiring Myrtrøen Anne Børnes Linda

Detaljer

Nytt biblioteksystem i UHsektoren

Nytt biblioteksystem i UHsektoren Nytt biblioteksystem i UHsektoren Agenda! Generelt om nytt biblioteksystem i UHsektoren! Konsekvenser ved datamigrering! Nasjonalt autoritetssystem! Autoritetsdata med en liten vri Nytt biblioteksystem!

Detaljer

Møte i Bibliografisk gruppe 6. mars 2014

Møte i Bibliografisk gruppe 6. mars 2014 Referat Oppdatert: 14.mars 2014 Møte i Bibliografisk gruppe 6. mars 2014 Sted: Trondheim, Abelsgate 5, 2.etasje, møterom Sirkuss Dato og tid: 6. mars 2014, kl 10:00-16:00 Referent: Anne Munkebyaune Til

Detaljer

Konvertering av lokale data til nytt system

Konvertering av lokale data til nytt system Konvertering av lokale data til nytt system Oppdatert: 16.11.2011 Innledning I BIBSYS har vi praktisert stor grad av lokale emneord og lokal bruk av etablerte emneordssystemer. Det nye biblioteksystemet

Detaljer

Referat fra møte i Den norske katalogkomité 9. november 2009

Referat fra møte i Den norske katalogkomité 9. november 2009 Referat fra møte i Den norske katalogkomité 9. november 2009 Sted: Nasjonalbiblioteket, Oslo Til stede: Gunhild Salvesen Nina Berve Frank B. Haugen Kjersti Feiring Myrtrøen Anne Børnes Linda Østbye Anne

Detaljer

Møte mellom Nasjonalbiblioteket og BIBSYS om Samisk bibliografi 7. oktober 2009 - referat

Møte mellom Nasjonalbiblioteket og BIBSYS om Samisk bibliografi 7. oktober 2009 - referat Oppdatert: 2009-11-11 Møte mellom Nasjonalbiblioteket og BIBSYS om Samisk bibliografi 7. oktober 2009 - referat Sted: BIBSYS, Abelsgate 5, Trondheim Dato: Onsdag 7. oktober 2009 Referent: Frank B. Haugen

Detaljer

Fremtidig nasjonalt MARC utvekslingsformat

Fremtidig nasjonalt MARC utvekslingsformat Fremtidig nasjonalt MARC utvekslingsformat Utredning ved Den Norske Katalogkomité Avlevert oktober 2004 til Arbeidspakke 1 under programmet Norsk Digitalt Bibliotek Oslo 2004 Den norske katalogkomité

Detaljer

S-2006/04 Bruk av 500-noten Fra 2002 utgitt kun online

S-2006/04 Bruk av 500-noten Fra 2002 utgitt kun online Møtereferat Oppdatert: 2006-12-01 BIBSYS Bibliografisk gruppe Referat Sted: Trondheim Møtedato: 2006-10-03 Møtetid: kl. 10.00-16.00 Referent: Gøril Hesstvedt og Frank Haugen Til stede: Tove Aursøy, Elin

Detaljer

Migrering av data til nytt biblioteksystem

Migrering av data til nytt biblioteksystem Migrering av data til nytt biblioteksystem Grove trekk om migreringen Hele Bibliotekbasen skal være migrert januar 2013 Migrere data for OCLC LinkResolver allerede høst 2011 Typer data som migreres Strukturer

Detaljer

Emneportalverktøy for bibliotek. Ellen Aabakken Deichmanske bibliotek, Bibliotekmøtet i Bergen 7. mars 2008

Emneportalverktøy for bibliotek. Ellen Aabakken Deichmanske bibliotek, Bibliotekmøtet i Bergen 7. mars 2008 Emneportalverktøy for bibliotek Ellen Aabakken Deichmanske bibliotek, Bibliotekmøtet i Bergen 7. mars 2008 Bakgrunn for prosjektet Eksisterende emneportaler trengte nytt verktøy Søknader til ABM-utvikling

Detaljer

Møte for BIBSYS bibliografisk gruppe

Møte for BIBSYS bibliografisk gruppe Sakliste Oppdatert: 2007-04-11 Møte for BIBSYS bibliografisk gruppe Sted: Høgskolen i Oslo, Kurs- og konferansesenter, Pilestredet 46, 3. etg. Møtedato: 2007-04-19 Møtetid: 10.00 16.00 Til: Tove Aursøy,

Detaljer

Elektroniske ressurser. Oslo 22.9.2006

Elektroniske ressurser. Oslo 22.9.2006 Elektroniske ressurser Oslo 22.9.2006 Hjelpemidler Katalogiseringsregler, 1998..., reviderte regler for kapittel 9 og 12, Oslo 2004 inkluderer 21.2 Endringer i hovedtittel, mm. Vedtak og avvik BIBSYS-MARC

Detaljer

Registrere ny beholdning utenfor bestilling

Registrere ny beholdning utenfor bestilling Registrere ny beholdning utenfor bestilling Dato: 2015-10-23 (Revidert av Liv Brenna, UBO) Veiledningen beskriver hvordan lokal beholdning kan legges på en post som finnes ferdig katalogisert i basen.

Detaljer

UiB :: INF111 :: Øving 2

UiB :: INF111 :: Øving 2 UiB :: INF111 :: Øving 2 En øving skrevet av Martin Kolbeinsvik Innholdsfortegnelse 1 Sjakk og språkoversettelse...2 Omfang og verdensbilde...3 Gyldighet og dens relevans...3 Gyldighetsbetont omfang...4

Detaljer

marc2rdf - konvertering av MARC-data (Ref #1054)

marc2rdf - konvertering av MARC-data (Ref #1054) marc2rdf - konvertering av MARC-data (Ref #1054) Søknadssum: 310000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Ny formidling Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Oslo kommune

Detaljer

ERKLÆRING OM INTERNASJONALE KATALOGISERINGSPRINSIPPER. Innledning

ERKLÆRING OM INTERNASJONALE KATALOGISERINGSPRINSIPPER. Innledning ERKLÆRING OM INTERNASJONALE KATALOGISERINGSPRINSIPPER Innledning IFLAs Statement of Principles vanligvis kalt Parisprinsippene (the Paris Principles ) ble godkjent av den internasjonale konferansen om

Detaljer

Emnekart og kunnskapsorganisering ny flaske for gammel vin? Foredrag på Nolug 11. november 2008

Emnekart og kunnskapsorganisering ny flaske for gammel vin? Foredrag på Nolug 11. november 2008 Emnekart og kunnskapsorganisering ny flaske for gammel vin? Foredrag på Nolug 11. november 2008 Nils Pharo Høgskolen i Oslo Oversikt Hva er emnekart Hovedkomponentene i emnekart Emnekart og kunnskapsorganisering

Detaljer

Kravspesifikasjon for teknisk system i forbindelse med autoritetsregistere for formidling og bibliografiske referanser tilknyttet formidling

Kravspesifikasjon for teknisk system i forbindelse med autoritetsregistere for formidling og bibliografiske referanser tilknyttet formidling Kravspesifikasjon for teknisk system i forbindelse med autoritetsregistere for formidling og bibliografiske referanser tilknyttet formidling 29.05.2006 Kravspesifikasjon Teknisk utvalg I forbindelse med

Detaljer

Aktive hyller (Ref #1307884069102)

Aktive hyller (Ref #1307884069102) Aktive hyller (Ref #1307884069102) Søknadssum: 429600 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Deichmanske bibliotek / 992410213 Arne Garborgs plass 4 0179

Detaljer

Datamining bibliografiske poster -FRBR-modellen (Functional Requirements for Bibliographic Records)

Datamining bibliografiske poster -FRBR-modellen (Functional Requirements for Bibliographic Records) Datamining bibliografiske poster -FRBR-modellen (Functional Requirements for Bibliographic Records) Knut Hegna Informatikkbiblioteket INF3180-05-11-2003 1 INF3180-05-11-2003 2 1 INF3180-05-11-2003 3 INF3180-05-11-2003

Detaljer

BIBSYS Ask veien videre

BIBSYS Ask veien videre Temamøte 8 BIBSYS Ask veien videre Onsdag 18.april, kl 13:00-16:00 Møteleder: Timo Brøyn, BIBSYS Innledere: Liv Brynhild Aspaas, Torhild Larsen, Nils Pharo Referent: Roger Aunet, BIBSYS Saksliste Velkommen

Detaljer

Notat om Norge digitalt og Norvegiana

Notat om Norge digitalt og Norvegiana mai 2015 Notat om Norge digitalt og Norvegiana Rammer og forutsetninger Dette notatet tar for seg problemstillinger som er aktuelle for samhandling mellom Norvegiana og Norge digitalt i et fremtidig digitalt

Detaljer

Emnekart basert på standarder

Emnekart basert på standarder Marit Brodshaug Emnekart basert på standarder Trondheim, Februar 2006 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for Informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

Design og dokumentasjon

Design og dokumentasjon Design og dokumentasjon Information Architecture Peter Morville& Louis Rosenfeld Kapittel 12 29.01.2015 Håkon Tolsby 1 Ny fase i prosjektet Fokusskifte: Fra planlegging til produksjon Fra overordnet arkitektur

Detaljer

Møte i BIBSYS Bibliografisk gruppe 2008-12-09 Referat

Møte i BIBSYS Bibliografisk gruppe 2008-12-09 Referat Oppdatert: 2009-01-15 Møte i BIBSYS Bibliografisk gruppe 2008-12-09 Referat Sted: BIBSYS, Teknobyen innovasjonssenter, Abelsgt.5. Dato: Tirsdag 9. desember 2008 Tid: 09.00-16.15 Møteleder: Frank B. Haugen

Detaljer

Workshop om BIBSYS Embla

Workshop om BIBSYS Embla Workshop om BIBSYS Embla 22. april 2009 var det workshop om BIBSYS Embla. Dette var en forlengelse av den første workshopen om registreringsklienten som var i begynnelsen av februar. Noen av de samme deltagerne

Detaljer

1. Datamodellering. 1.1. Kommentarer til læreboka

1. Datamodellering. 1.1. Kommentarer til læreboka Tore Mallaug 20.10.2009 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for fagene LN323D Databaser 1. Datamodellering Resymé: Denne leksjonen viser et par eksempler på ER-modellering

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

På vei mot en generell norsk tesaurus (Ref #7de4b4e5)

På vei mot en generell norsk tesaurus (Ref #7de4b4e5) På vei mot en generell norsk tesaurus (Ref #7de4b4e5) Søknadssum: 1 772 500 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for

Detaljer

Hvordan blir vår nye registreringshverdag? Ketil Falck og Unni Knutsen 11/3-15

Hvordan blir vår nye registreringshverdag? Ketil Falck og Unni Knutsen 11/3-15 Hvordan blir vår nye registreringshverdag? Ketil Falck og Unni Knutsen 11/3-15 UBO = del av fortroppene, har derfor testet konvertering av metadata Overordnet råd fra ExLibris: First make a distinction

Detaljer

Referansegruppemøte Samlinger

Referansegruppemøte Samlinger Referat Oppdatert: 2001-01-02 Referansegruppemøte Samlinger Tid: Torsdag 16. november 2000 Sted: Radisson SAS Royal Garden Hotell, Trondheim Møteleder: Anette Breder Koch Til stede: Sigrun Ask (UBB), Anette

Detaljer

Bokanbefalinger til brukerne (Ref #1308141702664)

Bokanbefalinger til brukerne (Ref #1308141702664) Bokanbefalinger til brukerne (Ref #1308141702664) Søknadssum: 300000 Kategori: Forprosjekt Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Oslo kommune Kulturetaten Deichmanske bibliotek

Detaljer

Endringer fra versjon 5.6.5 til 5.7. Primus 5.7

Endringer fra versjon 5.6.5 til 5.7. Primus 5.7 Endringer fra versjon 5.6.5 til 5.7 Primus 5.7 Endringer fra versjon 5.6.5 til 5.7 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Endringer fra 5.6.5 til 5.7... 3 Integrasjon med KulturNav... 3 Oppsett

Detaljer

Norsk standard for utveksling av fjernlånsdata, NILL. Versjon 1.3

Norsk standard for utveksling av fjernlånsdata, NILL. Versjon 1.3 Norsk standard for utveksling av fjernlånsdata, NILL Versjon 1.3 Norsk standard for utveksling av fjernlånsdata, NILL: Versjon 1.3 Last ned PDF-versjon av dette dokumentet. (nill.pdf) Revisjonshistorie

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Datamodellering 101 En tenkt høgskoledatabase

Datamodellering 101 En tenkt høgskoledatabase Datamodellering 101 En tenkt høgskoledatabase Spesifikasjoner for databasen vi skal modellere: Oversikt over studenter med: Fullt navn Klasse Studium Avdeling Brukernavn Fødselsdag Adresse Telefonnummer

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Referansegruppemøte Samlinger

Referansegruppemøte Samlinger Oppdatert: 2005-06-07 Referat Referansegruppemøte Samlinger Tid: Torsdag 12. mai 2005 Sted: Radisson SAS Hotel Bodø Møteleder: Frank B. Haugen Til stede: Frank B. Haugen (NB), Gøril Hesstvedt (UBTØ), Anne

Detaljer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Regler for navning av geografiske elementer. DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Regler for navning av geografiske elementer. DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer SOSI standard - versjon 4.0 1 DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer SOSI standard - versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer 1 0 Orientering og

Detaljer

Bokanbefalinger (Ref #1048)

Bokanbefalinger (Ref #1048) Bokanbefalinger (Ref #1048) Søknadssum: 700000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Ny formidling Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

Kravspesifikasjon. Forord

Kravspesifikasjon. Forord Forord Kravspesifikasjonen skal gi en oversikt og forståelse over det planlagte systemets funksjonalitet. Dokumentet skal gi både utviklere og oppdragsgivere innblikk i hvordan og hva systemet skal levere.

Detaljer

Biblioteksøk Nye muligheter utviklingen 2014-2016

Biblioteksøk Nye muligheter utviklingen 2014-2016 Biblioteksøk Nye muligheter utviklingen 2014-2016 Jonny Edvardsen Nasjonalbiblioteket Biblioteksøkpilot 2014-2015 Ny versjon testet ut i 3 fylker: Akershus Rogaland Vestfold Fylkesbibliotekene i de tre

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Dokumentasjon av XML strukturer for ByggSøk

Dokumentasjon av XML strukturer for ByggSøk Dokumentasjon av XML strukturer for ByggSøk 28. februar 2003 Per Thomas Jahr Innhold 1 Oversikt over skjemaer...1 2 Valg mellom import og include...2 3 Enkoding...2 4 Navnerom...2 5 Regler for navngiving

Detaljer

Nyhetsdokument versjon 3.5.00

Nyhetsdokument versjon 3.5.00 Nyhetsdokument versjon 3.5.00 Produkt Versjon Releasedato Mikromarc 3.5.00 18. juli 2011 Ny og forbedret funksjonalitet Nedenfor finner du en kort beskrivelse av ny og endret funksjonalitet i denne versjonen.

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

DEN NORSKE KATALOGKOMITÉ

DEN NORSKE KATALOGKOMITÉ DEN NORSKE KATALOGKOMITÉ Formann / sekretær : Øivind Berg, Bibliografisk avdeling, Universitetsbiblioteket i Oslo, 0242 Oslo Tlf.: 22 85 92 27 Fax: 22 85 90 50 E-mail: katkom@ub.uio.no Referat fra møte

Detaljer

Bytte til OneNote 2010

Bytte til OneNote 2010 I denne veiledningen Microsoft OneNote 2010 ser helt annerledes ut enn OneNote 2007, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre for å

Detaljer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Introduksjon. DEL 1: Introduksjon

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Introduksjon. DEL 1: Introduksjon SOSI standard - versjon 4.0 1 DEL 1: Introduksjon SOSI standard - versjon 4.0 2 DEL 1: Introduksjon 0 Innledning.....3 1 Endringslogg fra SOSI-versjon 3.4......4 2 Organisering......5 2.1 Målsetting...5

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB - eller: finnes det ikke på nett, finnes det ikke i det hele tatt Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket Tidene skifter vi skal endres Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Rettelser til NORMARC - 17. januar 2012

Rettelser til NORMARC - 17. januar 2012 Rettelser til NORMARC - 17. januar 2012 Det er gjort følgende endringer i teksten: 008 INFORMASJONSKODER ALLE MATERIALTYPER 15-17 Utgivelsesland. Standardkoder for land, NS 4058 (ISO 3166), brukes. En

Detaljer

Møte i BIBSYS bibliografisk gruppe

Møte i BIBSYS bibliografisk gruppe Oppdatert: 2011-01-21 Sakliste Møte i BIBSYS bibliografisk gruppe Sted: BIBSYS, Trondheim. Møterom Sirkuss i 2. etasje. Dato: 2011-02-02. Tid: 09.00 16.00. Til: Tove Aursøy, Ketil Falck, Frank Berg Haugen,

Detaljer

Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning sider (inklusive forside og vedlegg)

Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning sider (inklusive forside og vedlegg) Fakultet for samfunnsfag Bachleorutdanning i bibliotek- og informasjonsvitenskap Fjernstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap Årsstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap Kunnskapsorganisasjon

Detaljer

Import av bibliografiske data.

Import av bibliografiske data. Import av bibliografiske data. Versjon 9, 2004-11-01 Jan Erik Garshol Versjon 10, 2006-05-23 Arnvid Hellebust Versjon 11, 2013-06-03 Elsa Ytterland og Arnvid Hellebust Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

1. Relasjonsmodellen. 1.1. Kommentarer til læreboka

1. Relasjonsmodellen. 1.1. Kommentarer til læreboka Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Relasjonsmodellen Tore Mallaug 2.9.2013 Lærestoffet er utviklet for faget Databaser 1. Relasjonsmodellen Resymé: Denne leksjonen gir en kort

Detaljer

Kom i gang. Nå er det enklere en noensinne å redigere hjemmesiden din med Plone CMS. 17. mars 2010

Kom i gang. Nå er det enklere en noensinne å redigere hjemmesiden din med Plone CMS. 17. mars 2010 Kom i gang Nå er det enklere en noensinne å redigere hjemmesiden din med Plone CMS. 17. mars 2010 Innholdsfortegnelse Introduksjon til Bedrift Online 4 Web-basert publiseringsverktøy 4 Hva du trenger 4

Detaljer

BAAN IVc. BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok

BAAN IVc. BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok BAAN IVc BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok Utgitt av: Baan Development B.V. P.O.Box 143 3770 AC Barneveld The Netherlands Trykt i Nederland Baan Development B.V. 1997. Med enerett. Informasjonen i dette

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Dokument 1 - Sammendrag

Dokument 1 - Sammendrag Dokument 1 - Sammendrag Automatnett - Nytt CMS-verktøy for Uno-X Automat Fakultet for teknologi, kunst og design Høgskolen i Oslo og Akershus, 2013 Innholdsfortegnelse Sammendrag 1 1. Innledning 1 2. Om

Detaljer

SveMed+ En veiledning fra Medisinsk bibliotek

SveMed+ En veiledning fra Medisinsk bibliotek SveMed+ En veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2013 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke søkeveiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre bibliotek, eller

Detaljer

Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret

Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret E L M E R ENKLERE OG MER EFFEKTIV RAPPORTERING Middelthuns gate 27, Postboks 5250 Majorstua, N-0303 Oslo Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret Rapport fra ELMER-prosjektet 24. juli 2001 Et

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

Referat fra møte i NKKI: Møte 1, 2012

Referat fra møte i NKKI: Møte 1, 2012 Referat fra møte i NKKI: Møte 1, 2012 Tid og sted: 24. februar 2012, kl. 10:00-15:00 på Nasjonalbiblioteket Til stede: Sigrun Ask, Ingebjørg Rype, Kjersti Feiring Myrtrøen, Asbjørn Risan, Marit Kristine

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

1. Mer om oppbyning av XML-dokument

1. Mer om oppbyning av XML-dokument Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Mer om oppbyning av XML-dokument Lene Hoff 2.9.2013 Lærestoffet er utviklet for faget XML Teknologi 1. Mer om oppbyning av XML-dokument Resymé:

Detaljer

Transaksjonsstandard for virkesomsetningen i Norge. Transportoppdrag. Versjon 2.0. Desember 2007 SKOG-DATA AS

Transaksjonsstandard for virkesomsetningen i Norge. Transportoppdrag. Versjon 2.0. Desember 2007 SKOG-DATA AS Transaksjonsstandard for virkesomsetningen i Norge Versjon 2.0 Desember 2007 SKOG-DATA AS Innhold 1 Innledning 3 2 Dokumentasjon av 3 2.1 Oversikt 3 2.1.1 Meldinger 3 2.1.2 forretningsregler 3 2.1.3 Samhandling

Detaljer

Eksekveringsrekkefølgen (del 1) Oppgave 1. Eksekveringsrekkefølgen (del 2) Kommentar til oppgave 1. } // class Bolighus

Eksekveringsrekkefølgen (del 1) Oppgave 1. Eksekveringsrekkefølgen (del 2) Kommentar til oppgave 1. } // class Bolighus // class Bygning Oppgave 1 System.out.println( Bolighus ); // class Bolighus Hva blir utskriften fra dette programmet? class Blokk extends Bolighus{ // class Blokk IN105subclassesII-1 Eksekveringsrekkefølgen

Detaljer

Opplæringsplan i bibliotekbruk

Opplæringsplan i bibliotekbruk Opplæringsplan i bibliotekbruk Arne-Harald Steilbu Vertskommuneprosjektet 2014 Opplæringsplan i bibliotekbruk Vertskommuneprosjektet 2014 Side 1 112111 Forord Prosjektet «Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren

Detaljer

Informasjonsorganisering. Information Architecture Peter Morville & Jorge Arango Kapittel 4, 5 & 6

Informasjonsorganisering. Information Architecture Peter Morville & Jorge Arango Kapittel 4, 5 & 6 Informasjonsorganisering Information Architecture Peter Morville & Jorge Arango Kapittel 4, 5 & 6 Bevissthet om sted, omgivelser og tingenes plassering Ting er noe vi forstår i relasjon til noe annet Informasjonsomgivelsenes

Detaljer

Nyheter i Office 2016 NYHETER, FUNKSJONER, FORKLARING

Nyheter i Office 2016 NYHETER, FUNKSJONER, FORKLARING Nyheter i Office 2016 NYHETER, FUNKSJONER, FORKLARING 1 Word 1.1 Gjør ting raskt med Fortell meg det Du vil legge merke til en tekstboks på båndet i Word 2016 med teksten Fortell meg hva du vil gjøre.

Detaljer

Tasteveiledning for. MovieMaker. Et kompendium av Pål Kristian Moe, pkm@hiof.no, laget for studenter og ansatte ved Høgskolen i Østfold.

Tasteveiledning for. MovieMaker. Et kompendium av Pål Kristian Moe, pkm@hiof.no, laget for studenter og ansatte ved Høgskolen i Østfold. Tasteveiledning for MovieMaker Et kompendium av Pål Kristian Moe, pkm@hiof.no, laget for studenter og ansatte ved Høgskolen i Østfold. 2 Innføring i MovieMaker INNHOLD 1 Innledning... 3 2 Hvor finner jeg

Detaljer

Lykke til! Eksamen i fag TDT4140 Systemutvikling 28.11.2012 9.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Lykke til! Eksamen i fag TDT4140 Systemutvikling 28.11.2012 9.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Side 1 av 10 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Sensurfrist:

Detaljer

Semantikk og Informasjonsarkitektur. Geir Myrind, SITS Planlegging Arkitektur

Semantikk og Informasjonsarkitektur. Geir Myrind, SITS Planlegging Arkitektur Semantikk og Informasjonsarkitektur i Skatteetaten Geir Myrind, SITS Planlegging Arkitektur Enraged cow injures farmer with axe Bakgrunn og tildeling for prosjektet I regjeringens arbeid med fornying

Detaljer

FUNKSJONSKRAV TIL BIBLIOGRAFISKE POSTER

FUNKSJONSKRAV TIL BIBLIOGRAFISKE POSTER International Federation of Library Associations and Institutions FUNKSJONSKRAV TIL BIBLIOGRAFISKE POSTER Sluttrapport IFLA Study Group on the Functional Requirements for Bibliographic Records Godkjent

Detaljer

Funksjonskravene er delt opp i to deler, krav til spillsekvens og generelle funksjonskrav.

Funksjonskravene er delt opp i to deler, krav til spillsekvens og generelle funksjonskrav. Kravspesifikasjon I dette kapittelet foreligger kravspesifikasjonen som ble utformet tidlig i prosjektprosessen. Dette er den opprinnelige kravspesifikasjonen. Det har igjennom prosjektprosessen vært naturlig

Detaljer

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital 1 Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital Eivind Vedvik Medisinstudent, det medisinske fakultet, NTNU Norsk senter for elektronisk pasientjournal eivindve@stud.ntnu.no

Detaljer

En bedre måte å håndtere prosjekt, team, oppgaver og innhold

En bedre måte å håndtere prosjekt, team, oppgaver og innhold En bedre måte å håndtere prosjekt, team, oppgaver og innhold Bedre prosjekthå ndtering med metådåtå M-Files går langt utover bare enkel dokumenthåndtering. Den unike arkitekturen drevet av metadata lar

Detaljer

Referansegruppemøte Samlinger

Referansegruppemøte Samlinger Referat Oppdatert: 2001-12-07 Referansegruppemøte Samlinger Tid: Torsdag 8. november 2001 Sted: Lillehammer Hotell, Lillehammer Møteleder: Gøril Hesstvedt Til stede Gøril Hesstvedt (UBTØ), Frøydis Moe

Detaljer

Emneord og klassifikasjon

Emneord og klassifikasjon Emneord og klassifikasjon Innledning til debatt BIBSYS bibliotekledermøte 2007-04-19 Marit Almo, Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap Mitt forhold til BIBSYS Som i et gammelt ekteskap? Det er bedre

Detaljer

Geosynkronisering. Nasjonale tjenester. Kommuner GeoNorge / andre portaler. Metadata. Visning. Nedlasting. Deltakende virskomhet. Geosynkronise ring

Geosynkronisering. Nasjonale tjenester. Kommuner GeoNorge / andre portaler. Metadata. Visning. Nedlasting. Deltakende virskomhet. Geosynkronise ring Geosynkronisering Geosynkronise ring Kommuner GeoNorge / andre portaler Nasjonale tjenester Metadata Visning Nedlasting Deltakende virskomhet 1 Hva er utviklet til nå? Geosynkronise ring Spesifikasjon

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON. Tittel: Pris++ Oppgave: Utvikle en Android applikasjon med tilhørende databasesystem. Periode: 1. Januar til 11. Juni.

KRAVSPESIFIKASJON. Tittel: Pris++ Oppgave: Utvikle en Android applikasjon med tilhørende databasesystem. Periode: 1. Januar til 11. Juni. KRAVSPESIFIKASJON Tittel: Pris++ Oppgave: Utvikle en Android applikasjon med tilhørende databasesystem. Periode: 1. Januar til 11. Juni. Prosjektgruppe: 27 Prosjektmedlem: Ole Almenning Stenhaug Veileder.

Detaljer

Forslag til Norsk Referansekatalog

Forslag til Norsk Referansekatalog Forslag til Norsk Referansekatalog Hva er Norsk Referansekatalog? Oversikt over åpne standarder som anbefales brukt i norsk offentlig forvaltning for å sikre elektronisk samhandling. Omfatter teknisk,

Detaljer

Veiledningen bygger i hovedtrekk på en veiledning utarbeidet v/medisinsk bibliotek, Ullevål universitetssykehus

Veiledningen bygger i hovedtrekk på en veiledning utarbeidet v/medisinsk bibliotek, Ullevål universitetssykehus Gratis på Internett SveMed+ - en søkeveiledning Høgskolen i Gjøvik, Biblioteket Mars 2006 Veiledningen bygger i hovedtrekk på en veiledning utarbeidet v/medisinsk bibliotek, Ullevål universitetssykehus

Detaljer

OM DATABASER DATABASESYSTEMER

OM DATABASER DATABASESYSTEMER OM DATABASER DATABASESYSTEMER Begrepet database brukes på flere måter, og det er ikke uvanlig å bruke det for å angi en total samling av data (i dette tilfellet lagrede opplysninger) uavhengig av hvordan

Detaljer

Noark-5 hva blir det til? Ståle Prestøy IKA Trøndelag. 23. mai 2007 Noark-5 - hva blir det til? 1

Noark-5 hva blir det til? Ståle Prestøy IKA Trøndelag. 23. mai 2007 Noark-5 - hva blir det til? 1 Noark-5 hva blir det til? Ståle Prestøy IKA Trøndelag 23. mai 2007 Noark-5 - hva blir det til? 1 Hvorfor Noark-5? Generell teknologisk utvikling (1998-2006) Flere organ i samme database Sikring av dokumenters

Detaljer

Hvor er vi, hvor kommer vi fra og hvor skal vi hen? Oria etter Alma og neste generasjon Oria. BIBSYS-konferansen 15/3 2016

Hvor er vi, hvor kommer vi fra og hvor skal vi hen? Oria etter Alma og neste generasjon Oria. BIBSYS-konferansen 15/3 2016 Hvor er vi, hvor kommer vi fra og hvor skal vi hen? Oria etter Alma og neste generasjon Oria BIBSYS-konferansen 15/3 2016 Asbjørn Risan (BIBSYS) Involvert i prosjektene Discoveryverktøy og Nytt biblioteksystem

Detaljer

Bjørnar Bruket. Tradisjonell visning versus FRBR-inspirert verkvisning: en analyse av brukeradferd

Bjørnar Bruket. Tradisjonell visning versus FRBR-inspirert verkvisning: en analyse av brukeradferd Bjørnar Bruket FoR BRukeren? Tradisjonell visning versus FRBR-inspirert verkvisning: en analyse av brukeradferd Masteroppgave Avdeling for journalistikk, bibliotek og informasjonsfag Sammendrag Denne studien

Detaljer

Referat fra møte 14/1-11

Referat fra møte 14/1-11 Referat fra møte 14/1-11 Tid og sted: 14. januar 2011, kl. 10:00-15:30 på Nasjonalbiblioteket Tilstede: Sigrun Ask, Berit Reiersen, Ingebjørg Rype, Kjersti Feiring Myrtrøen, Asbjørn Risan, Ellen Hjortsæter(vikar

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet

Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet 1 Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet Bibliotekarenes rolle i det nye Tellekantregime Vil samarbeid mellom bibliotek og forskningsavdeling internt ved institusjonene øke kvaliteten?

Detaljer

SolidPlant er perfekt for deg som jobber med design av rørsystemer og anlegg, og er kjent med SolidWorks.

SolidPlant er perfekt for deg som jobber med design av rørsystemer og anlegg, og er kjent med SolidWorks. SolidPlant, det eneste virkelig spesifikasjonsstyrte anleggsdesign programmet for SolidWorks. Ved å kombinere intuitive parametrisk styrte SolidWorks med en sofistikert database for å generere alle komponenter

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1005507 Innsendt 05.05.2015 21:02:23 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Norsk industriarbeidermuseum Institusjonens

Detaljer

Prosjektoppgave: Bildedatabase. TDT4145 Datamodellering og Databasesystemer. Våren 2008

Prosjektoppgave: Bildedatabase. TDT4145 Datamodellering og Databasesystemer. Våren 2008 Prosjektoppgave: Bildedatabase TDT4145 Datamodellering og Databasesystemer Våren 2008 NB! Kun for de som ikke tar fellesprosjektet. Innledning I løpet av de siste årene har det blitt stadig mer vanlig

Detaljer