PÅ HVALFANGST UNDER SOVJETSTJERNEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PÅ HVALFANGST UNDER SOVJETSTJERNEN"

Transkript

1 Dag Ingemar Børresen PÅ HVALFANGST UNDER SOVJETSTJERNEN I 1931 ble det kjent at Sovjetunionen planla å utruste landets første moderne hvalfangstekspedisjon i Norge. Tre hvalbåter var kontrahert og påbegynt ved Kaldnes Mekaniske Verksted i Tønsberg. Sovjetunionen ønsket også å hyre norske hvalskyttere, flensere og andre spesialarbeidere til ekspedisjonen. Nyhetene vakte kraftige reaksjoner i norske hvalfangstkretser. Den norske hvalfangstflåten lå i opplag. Ekspedisjonen skulle ha Vladivostok ved Stillehavskysten som base, men hvalfangstrederne fryktet likevel at Sovjetunionen snart ville bli en konkurrent på fangstfeltene i Antarktis. Hvalfangstselskapene var svært negativt innstilt til at en ny nasjon fikk tilgang til moderne norskprodusert hvalfangstteknologi og norske mannskaper for å gå inn i en kriserammet næring. Det første mottiltaket var å advare norske hvalfangere mot å ta hyre i Sovjetunionen. i Debatten som fulgte i de norske avisene om Sovjetunionens hvalfangstplaner ble farget av sterke politiske motsetninger. Venstreavisen Vestfold fryktet at tusenvis av arbeidsløse norske hvalfangere ville søke jobb om bord hos sovjeterne, men regnet med at de fleste ville trekke seg når de fikk vite at hvalfangerne måtte flytte til Russland med familien. ii Sosialistenes aviser tok til motmæle og forsvarte Sovjetunionens rett til å forhyre norske fagfolk. Arbeiderbladet hevdet at arbeidskontoret i Horten tok direkte kontakt med Sovjetunionens handelsrepresentasjon i Oslo for å undersøke mulighetene for å forhyre arbeidsløse norske sjøfolk til hvalbåtene. Planen var at hvalbåtene skulle gå fra Tønsberg i mai 1932, men ekspedisjonen ble forsinket. iii Det skulle vise seg at nordmennene om bord ble fåtallige og at de fleste hadde tilknytning til Norges Kommunistiske Parti (NKP). Politisk tilhørighet lå til grunn for Sovjetunionens ansettelser av norske hvalfangere. HVALFANGST I RUSSLAND Sovjetunionen var en ukjent aktør i hvalfangsten, men det hadde vært drevet moderne russisk hvalfangst etter norske forbilder tidligere, og norsk hvalfangst i sovjetisk farvann på 1920-tallet. Inspirert av gründeren Svend Foyns suksess med granatharpun og dampdrevne hvalbåter langs Finnmarkskysten på 1860-tallet, etablerte russerne hvalfangststasjoner ved Murmankysten i 1880-årene. Skytterne og deler av arbeidsstokken var norske. I det neste tiåret forflyttet tyngdepunktet for den russiske hvalfangsten seg til Stillehavskysten hvor hvalfangstinvestoren H. Keyserling bygde opp en landstasjon etter norske forbilder. Han var dessuten den første som innredet et dampskip til moderne flytende hvalkokeri. Hvalfangstnæringen i Russland ble utradert under den russisk-japanske krig i , da de fleste fartøyene ble senket eller konfiskert av japanerne. Virksomheten ble aldri bygget opp igjen. iv Vi kjenner kun ett kapitalistisk hvalfangstselskap i Russland etter revolusjonen. I 1923 fikk Hvalfangeraksjeselskapet Vega fra Sandefjord konsesjon av den sovjetiske regjeringen for hvalfangst ved Kamtsjatka. Under NEP (den nye økonomiske politikken) på 1920-tallet drev Sovjetunionen systematisk kartlegging av sel og hvalforekomster. Konsesjonspolitikken var en del av en økonomisk og politisk plan med formål å sikre handelsavtaler med skandinaviske og europeiske land. v Det er mye som tyder på at Sovjetunionen planla å starte en nasjonal hvalfangst kanskje allerede under NEP. En betingelse i Vegas konsesjon var at nordmennene lærte opp sovjetrussiske elever i moderne fangstmetoder. Da Sovjetunionen utrustet den første hvalfangstekspedisjonen i Norge i var målet å sikre seg norske spesialister både til hvalbåtene og kokeriet. Dette kan bety at man fikk liten eller ingen nytte av avtalen om opplæring av russere på midten av 1920-tallet. Sovjetunionens hvalfangstplaner ble utformet og realisert under den første femårsplanen ( ) og kan sees som et ledd i landets storstilte og forserte industrialisering. Behovet for 1

2 råstoffer var stort. Hvaloljen kunne brukes til mange formål. På verdensbasis ble hvaloljen overveiende herdet til spisefett (margarin). Oljen fra spermasetthvalen ble raffinert til diverse smøre- og spesialoljer til maskineri og til våpenindustrien. vi De sovjetiske hvalbåtene som ble bygget ved Kaldnes Mekaniske Verksted i Tønsberg ble kontrahert i september 1930 av en sovjetisk handelsdelegasjon fra statsselskapet Souzmorzverprom. Norske myndigheter forsøkte å avhjelpe krisetilstanden i norsk skipsbyggingsindustri ved blant annet å bevilge verftsstøtte og statsgarantier til bygging av moderne sovjetiske sel- og hvalfangstfartøyer i Norge. Statsgarantiene sikret arbeidsplasser på Kaldnes i en svært vanskelig tid. De eneste nybyggingene som gikk av stabelen i 1932 var hvalbåtene Entuziast, Avantgard og Trudfront. Navnevalget vitnet om entusiasme, framtidstro og optimisme i sovjetstaten. Avantgard var et velkjent begrep i den kommunistiske terminologi, og betegnet gjerne den revolusjonære og skolerte fortroppen som skulle lede arbeiderklassen fram til seier. Trudfront kan oversettes med Arbeiderfront. De tre hvalbåtene skulle settes i fangst sammen med hvalkokeriet, Aleut, et tidligere amerikansk fartøy på 5106 bruttotonn, som ble ombygd i Leningrad og utstyrt med moderne kokeriutstyr fra Myrens verksted i Oslo. vii Den norske motstanden mot hvalfangstplanene bunnet i frykten for konkurranse - forsterket av krisen i den norske hvalfangstnæringen, utløst av overproduksjon og økonomisk verdenskrise. I sesongen gikk den norske hvalfangstflåten i opplag i Vestfold-fjordene hvalfangere ble satt på land. I avisdebatten om Sovjetunionens forhyringskampanje ble sovjeterne kritisert for å forespeile hvalfangerne urealistiske høye lønninger. Løfter om arbeid og god betaling må ha virket forlokkende på arbeidsløse hvalfangere. MONOPOL PÅ MANNSKAPER OG TEKNOLOGI Sovjetunionens ønske om å hyre norske hvalfangere kan forklares på bakgrunn av Norges stilling innenfor hvalfangsten på verdensbasis. De flytende fabrikkskipene (hvalkokeriene) som opererte i Antarktis tilhørte norske eller britiske selskaper, men mannskapene og arbeiderne, og i tillegg hvalbåtenes besetninger var norske. De ettertraktede og høyt gasjerte hvalskytterne var nesten utelukkende norske. Spesialarbeiderne, i dette tilfellet flensere og kokere, var spesialister på partering og oppdeling av hvalen og sistnevnte på koking av spekk, kjøtt og bein til hvalolje. Flenserne om bord på det sovjetiske kokeriet skulle opparbeide hvalen i sjøen langs fartøyets skuteside, og heise hvalen om bord i store stykker. Denne metoden var avleggs og på vei ut av den norske hvalfangsten. På moderne fabrikkskip ble hvalen trukket opp på dekk før opparbeiding, ved hjelp av opphalingsslippen bygget inn i akterenden på fartøyet. For sovjeterne var fagkunnskapen om utenbordsflensingen og kokingen helt uunnværlig og nærmest umulig å oppdrive utenfor den norske hvalfangstnæringen. Også når det gjelder utrustning av fangstekspedisjonene sto Norge i en særstilling. Det lot seg nesten ikke gjøre å utruste en moderne hvalfangstekspedisjon uten å kjøpe mesteparten av materiellet i Norge. Mange spesialprodukter som flensekniver, harpuner, granater og tauverk ble levert fra små og store bedrifter i søndre Vestfold. viii I juli 1932 ble det kjent at de norske hvalfangstselskapene planla å ta opp fangsten igjen til høsten. Disse ryktene svekket interessen for å søke hyre i Sovjetunionen, men Tidens Tegn advarte likevel mot å gå i russisk tjeneste. ix Avisen hevdet at hvalfangerne måtte flytte til Sovjetunionen med familien, fordi man ikke kunne få lønnen utbetalt i Norge, og at det ville bli umulig å vende tilbake. Vilkårene i Sovjetunionen ville bli langt dårligere enn i Norge: reiseomkostninger, husleie, kost og arbeidsklær skulle betales av hvalfangerne selv. Konklusjonen var at de sovjetiske kontraktene var meget listig utformet man har til hensikt å organisere ikke bare hvalfangsten men også hvalfangerfangsten. Den sterkeste kritikken ble rettet mot plikten til å anmelde oppfinnelser og forbedringer som ble gjort om bord uten godtgjørelse, til tross for at en slik godtgjørelse heller ikke var vanlig om bord i den norske 2

3 hvalfangstflåten. Tidens Tegn mente at denne bestemmelsen kunne få store negative konsekvenser for den norske hvalfangstnæringen fordi forbedringene ville havne i hendene på russerne. DET KOLLEKTIVE ARBEIDETS ÅND I august 1932 ankom en gruppe sovjetiske sjøfolk til Tønsberg og bemannet hvalbåtene. Noen dager senere ble det arrangert en høytidlig arbeiderekskursjon til de sovjetiske hvalbåtene på Kaldnes. Tønsbergs Blad dekket begivenheten, og la ikke skjul på sitt negative syn på hvalfangstprosjektet. Hortens Arbeiderblad kritiserte på sin side den borgerlige pressen for løgnaktig og unyansert kritikk av Sovjetunionen, men stolte på at arbeiderklassen i Tønsberg forsto at den negative fokuseringen var borgerlig propaganda. x 35 menn og kvinner deltok i ekskursjonen. I følge referat i Horten Arbeiderblad ble nordmennene hjertelig mottatt av de sovjetiske mannskapene og fikk en grundig omvisning om bord. Gjestene var nysgjerrige på lønnsbetingelsene og ikke minst på forholdet mellom mannskapet og offiserene. Tønsbergs Blad skrev at avstanden mellom mannskapene og offiserene om bord var langt større enn på de norske fartøyene. De sovjetiske offiserene opptrådte som små Staliner, mente avisen. Disse påstandene ble avvist som rent nonsens av Hortens Arbeiderblad som blant annet var svært imponert over at det var felles messe for befal og mannskap; Skipperen, fyrbøteren, matrosen spiser sammen, opholder sig sammen, side om side, hvor ser man det i en norsk eller hvilket som helst kapitalistisk lands fartøi? Overalt hører vi tavarits (kamerat) enten det er befal eller matrosen. Her er alle like. Her har alle de samme rettigheter. Det er den kameratslige kollektive arbeidets ånd som er i høisetet. En slik ordning var utenkelig om bord i norske hvalbåter hvor rangordningen mellom offiserer og mannskap var svært tydelig. Fasilitetene om bord ble beskrevet som langt bedre enn hva de norske hvalfangerne var vant til. Det hersket allikevel streng orden og renslighet om bord, skrev avisen, med tydelige sidespark til de norske hvalfangstselskapene. Alt var lagt til rette for at mannskapene skulle ha det best mulig. En russer fortalte at en matros tjente 430 kroner pr. måned og en fyrbøter 470 kroner. Dette var langt høyere enn hyrene på norske hvalbåter, men beregningsgrunnlaget var forskjellig. Til sammenligning kan nevnes at matrosene på hvalbåtene som tilhørte Hvalfangerselskapet Kosmos hadde en fast hyre på 150 kroner måneden i sesongen Hele månedshyren ble som regel utbetalt som trekk til familien i Norge hver måned. Størstedelen av hvalbåtmatrosenes lønninger utgjordes av parten dvs. utbytte av produksjonen og en fast sum pr. hval. For den omtalte sesongen var parten ofte to til tre ganger høyere enn den faste hyren. Det var utbyttet av hvaloljeproduksjonen, etter at oljen var solgt, som bestemte den samlede inntekten, men en slik beregning ble neppe brukt av sovjeterne. Ifølge disse tallene tjente en russisk og en norsk matros omtrent det samme pr. måned, men nordmannens inntekt var bestemt av fangstresultatet. Norske hvalbåtmatroser tjente relativt godt. I tillegg til hyre og part kom inntekter fra arbeid i land om sommeren. I Sovjetunionen ble det innført høye lønninger for ettertraktede spesialarbeidere under den første femårsplanen, men det er uvisst om de sovjetiske hvalbåtmannskapene ble omfattet av en slik ordning. En forsikring om at lønningene lå på norsk nivå var sikkert et viktig virkemiddel for rekrutteringen av norske mannskaper. xi Den norske arbeiderdelegasjonen i Tønsberg ble svært imponert over de sovjetiske hvalbåtmannskapenes entusiasme og idealistiske holdning. Russernes pågangsmot ble forstått som et bevis på at samfunnsutviklingen i Sovjetunionen var på rett kjøl og at den internasjonale arbeiderklassen avantgarden og arbeiderfronten - var på frammarsj. På sensommeren 1932 forlot de sovjetiske hvalbåtene Tønsberg med både russere og nordmenn om bord. Entuziast, 3

4 Avantgard og Trudfront satte kursen mot Tyskland for å slutte seg til moderskipet. Hvalkokeriet Aleut krysset Østersjøen fra Leningrad til Kiel i slutten av juli, for å ta om bord fangstbestyreren og noen tyske arbeidere. Ekspedisjonen ble klargjort for turen over Atlanterhavet til Panama. xii ARBEIDSINNVANDRINGEN TIL SOVJETUNIONEN Forhyringen av norske hvalfangere var i tråd med Kominterns resolusjon fra 1922 om proletarisk hjelp til Sovjetunionen. Den kommunistiske internasjonale vedtok at rekruttering av faglærte arbeidere fra industrialiserte land skulle være et viktig element i utviklingen av den sovjetiske økonomien. Sovjetunionen ønsket i første rekke innvandring av spesialister til å betjene kjernefunksjoner i bedriftene. Det ble bestemt at arbeiderne måtte komme i grupper og at arbeidsavtaler måtte inngås på forhånd. Arbeiderne forpliktet seg til å oppholde seg i minst ett år i Sovjetunionen. Utstyr og redskaper skulle bringes med fra hjemlandet. xiii Arbeidsinnvandringen til Sovjetunionen foregikk hovedsakelig i en periode fra 1920 til 1925 og i begynnelsen av 1930-årene under den første femårsplanen. Sammenlignet med de omkring 150 skogsarbeidere fra Hedmark som reiste til Sovjet våren 1931 var de norske hvalfangerne som fulgte i en fåtallig gruppe. Kildene er få og mangelfulle og forteller lite om hvalfangernes motivasjon for å ta hyre i Sovjetunionen, men mye taler for at de fleste var kommunister eller sosialister og politisk motivert for en innsats i oppbyggingen av den sosialistiske sovjetstaten. I sitt studium av skogsarbeiderne fra Hedmark hevder Øivind Vestheim at det er lite fruktbart å skille mellom kommunister og arbeiderpartifolk i en analyse av politiske holdninger blant russlandsfarerne. Partitilknytningen var underordnet. En positiv grunnholdning til det sovjetiske sosiale, økonomiske og politiske systemet var fellesnevneren. xiv Det virker som om få hvalfangere delte dette synet på det sovjetiske samfunnssystemet. Politisk var Vestfold et blått fylke. De fleste hvalfangerne ble rekruttert fra landkommuner sør i fylket hvor Norges Kommunistiske Parti hadde ubetydelig oppslutning, og Arbeiderpartiet relativ lav oppslutning. Tradisjonelle industriarbeidsplasser var fåtallige. Verftene var mange - sjøfart og hvalfangst hadde en lang tradisjon i regionen. Hvalfangeryrket hadde en betydelig rekruttering blant bønder og småbrukere. Mange arbeidere om bord på kokeriene var bosatt på landsbygda. Disse miljøene sto langt fra den organiserte arbeiderbevegelsen. Hvalfangernes oppslutning om fagbevegelsen kom sent. Yrket var preget av differensiering, store innbyrdes lønnsforskjeller og sosial mobilitet. En hvalskytters årsinntekt kunne tilsvare ti flenseres årsinntekter. En flenser tjente vanligvis mer enn ti messegutter. Norsk Sjømannsforbund fikk ikke skikkelig fotfeste i yrkesgruppen før i Liten interesse for arbeiderbevegelsen og sosialistisk tankegods generelt fremmet ikke et positivt syn på Sovjetunionen og kommunismen. xv Det er mye som tyder på at hvalfangstrederne og Den Norske Hvalfangerforening nokså tidlig forsøkte å få oversikt og kontroll over hvalfangere med radikale sosialistiske sympatier og at disse systematisk, og med hell, ble luket ut av hvalfangstflåten og svartelistet. I 1913 grunnla Hvalfangerforeningen, i samarbeid med norske og utenlandske hvalfangstselskaper, et omfattende rapporteringssystem for registrering av uønskede elementer. Politisk aktivitet i form av sosialistisk agitasjon, organisering eller oppfordring til streik var grunnlag for hjemsendelse og utstenging fra hvalfangsten. xvi Etter mange års ekspansjon og stigende produksjonstall virket den norske hvalfangstens framtid usikker. Man kunne tenke seg at opplaget i , arbeidsløsheten og den økonomiske depresjonen ville påvirke mange nordmenn til å ta hyre i den sovjetiske hvalfangstflåten. Vi vet lite om hvordan Den Norske Hvalfangerforeningen forholdt seg til Sovjetunionens forhyringskampanje i Norge. Det er ikke utenkelig at den omfattende registreringen og svartelistingen gjennom 20 år allerede hadde fjernet de fleste potensielle kandidater fra hvalfangstflåten. Flere hvalfangstselskaper støttet det reaksjonære Fedrelandslaget økonomisk, 4

5 og ga i tillegg betydelig økonomisk støtte til de borgerlige partienes valgkamp foran Stortingsvalget i Den økonomiske støtten ble kanalisert via Hvalfangerforeningen som også var sterkt orientert i anti-sosialistisk retning. xvii De viktigste hvalfangstkommunene i søndre Vestfold ble trolig mindre berørt av arbeidsløshetskrisen på 1920 og 1930-tallet enn de fleste norske kommuner. Fortjenesten og sysselsettingen i næringen var stigende fra 1924 fram til opplagsåret i Arbeidsstokken ble riktignok halvert etter opplagsåret, men det ble ingen langvarig krise i hvalfangsten. Sammenlignet med de indre skogsbygdene i Hedmark var det relativ velstand og optimisme i hvalfangerregionen i Vestfold. I Hedmark meldte over 2000 mennesker seg som interesserte i arbeid i Sovjetunionen. I kom det forespørsler om arbeid og innreisetillatelse til Sovjetunionen fra mange ulike yrkesgrupper, fagforeninger og arbeidsledige enkeltpersoner. Interessen var stor blant medlemmene i Norsk Jern og Metallarbeiderforbund. Både gruvearbeidere på Vestlandet og industriarbeidere på det indre Østlandet kunne tenke seg å reise. Når det gjelder sjøfolk som havnet i Sovjet, var disse i fåtall. Man kunne visstnok sporadisk treffe norske sjøfolk på sovjetiske skip, men dette var oftest uheldige sjømenn som ble akterutseilt eller folk som rømte fra båtene og forsøkte å få seg arbeid i land. xviii Tallet på nordmenn om bord i den første sovjetiske hvalfangstekspedisjonen er usikkert. Flere aviser skrev at det ble forhyrt omkring 30 hvalfangere fra Tønsberg-distriktet til ekspedisjonen, men dette var før kontraktene ble sendt til Sovjetunionen for godkjennelse. Dette tallet var for høyt. Bare halvparten ble godkjent. Politisk tilhørighet spilte nok en avgjørende rolle. Det var neppe flere en norske hvalfangere i sovjetisk tjeneste de fleste av disse var kommunister eller sympatisører. xix Hvis vi ser bort fra forklaringsfaktorer som politiske sympatier og trusselen om svartelisting i den norske hvalfangsten, var trolig kravet om flytting til Sovjetunionen det største hinderet for å søke hyre. Hvalfangerne var vant til å ferdes på alle verdenshav og kontinenter, men familiene var bosatt i Norge. Da det ble kjent i løpet av sommeren 1932 at de norske hvalfangstselskapene kom til å sende nye ekspedisjoner til Antarktis til høsten, ble det langt mindre interessant å søke hyre i Sovjetunionen. xx De norske hvalfangernes, og de langt flere skogsarbeidernes, innsats i Sovjetunionen var ikke unike tilfeller, men føyer seg inn i et større mønster. Under den første femårsplanen hentet Sovjetunionen inn fagfolk og ekspertise fra mange vestlige land. Et godt eksempel var byggingen av det enorme stålverket i Magnitogorsk i Ural. Her arbeidet hundrevis av amerikanske og tyske ingeniører og teknikere med å bygge et av verdens største anlegg for produksjon av jern og stål. Stålverket ble reist av frivillige fra USA, Tyskland, Italia og Finland, i tillegg til russere, ukrainere og en rekke andre folkeslag fra Sovjetunionen. xxi DIE FREIE LIEBE AN BORD DES MUTTERSCHIFFES Mye tyder på at de fleste av de norske hvalfangerne som fulgte med til Vladivostok var unge, ugifte og valgt på politisk grunnlag. Det var ikke bare løfter om god fortjeneste som lokket. Eventyrlyst, idealisme og politiske sympatier var viktige motivasjonsfaktorer. Det er få tilgjengelige kilder som forteller om nordmennenes opplevelser om bord i hvalbåtene og kokeriet, men som vi skal se er det flere kilder som mer enn antyder at de norske hvalfangerne var kommunister med tilknytning til Norges Kommunistiske Parti. Den følgende framstillingen av de norske hvalfangernes opplevelser er hovedsakelig basert på noen reisebrev og intervjuer i norske aviser, kaptein og ekspedisjonsbestyrer Otto Krauls erindringsbok og et brev fra en partifunksjonær i Vladivostok. Etter oppholdet i Tyskland krysset den sovjetiske hvalfangstekspedisjonen Atlanterhavet og passerte Panama-kanalen før man prøvde seg på en lite vellykket hvalfangst i åpent farvann utenfor den mexicanske vestkysten. Med assistanse fra de norske hvalfangstspesialistene ble det skutt 22 hval og produsert 35 tonn hvalolje lenger vest i Stillehavet. Underveis til Vladivostok 5

6 ble det stopp og bunkring av kull og proviant på Hawaii. xxii Anløpet vakte oppsikt. Dette var visstnok første gang sovjetiske skip besøkte Honolulu. Ekspedisjonens besetning besto av 186 mann, inkludert 18 mann på hver av hvalbåtene. En av de norske hvalfangerne på kokeriet skrev en situasjonsrapport til Tønsbergs Blad og fortalte at fartøyene hadde vært i sjøen i halvannen måned etter avreisen fra Panama. Sovjeterne planla å ligge i Honolulu i en uke før man gikk løs på den 40 dager lange etappen til Vladivostok. Nordmannen fortalte at kokeriets kaptein var tidligere offiser i tsarens marine, men nu en almindelig borger og kamerat. Besøkende om bord ble mottatt av stuerten. På gebrokkent engelsk fortalte han at hvalfangstekspedisjonen var et sovjetisk eksperiment og at hvalbåtene var spesialbygde for ekspedisjonen i Sverige. De amerikanske journalistene traff russere, tyskere, nordmenn og amerikanere om bord. Amerikanerne fortalte at de var kokker og fikk seg jobb om bord i Aleut på Jamaica av ren eventyrlyst, men benektet at de hadde tenkt å bli kommunister. xxiii Til de besøkendes forundring var flere stillinger både på kokeriet og hvalbåtene besatt av kvinner. Det var 12 kvinner i alt. Mest oppsikt vakte den grasiøse ballerinaen Valentina Labdeva, hun var bare 18 år og telegrafist om bord på hvalbåten Trudfront og ble beskrevet som en vakker liten russisk pike som danser i en ballett. Bortsett fra kapteinens hustru var de andre kvinnene ansatt som stuerter og rengjøringspersonell en livlig flokk som leende slår en spasmaker på øret. Kvinner på hvalfangst var med få unntak nesten helt ukjent. Vi kjenner til en norsk kvinnelig hvalskytter under en sesong ved Vest-Afrika i 1912, men dette var et særtilfelle. Ellers var kvinnene fraværende i selve hvalfangstarbeidet. Det forekom dog under den landbaserte hvalfangsten, for eksempel fra den subantarktiske øya Syd-Georgia, at stasjonsbestyrernes hustruer, barn, barnepiker og tjenestefolk bodde på landstasjonene i perioder. Det hendte også at andre øvrighetspersoner som lege og kaptein hadde selskap av kona i en sesong eller to. At kvinnene deltok som mannskaper og arbeidere om bord i hvalfangstflåten nesten på like linje med menn, var noe nytt og vel et uttrykk for kvinnenes nye rolle i sovjetstaten. xxiv En amerikansk journalist rapporterte at han snakket med flere norske skyttere om bord i Aleut. Den drevne hvalskytteren Olav Ektvedt fra Tønsberg forklarte at alle hadde part av ekspedisjonens fangstresultat, men at de norske også hadde fast månedshyre i tillegg. Han fortalte videre at nordmennene fikk utbetalt lønnen i den valuta som var gangbar i det landet de oppholdt seg. Tidligere under reisen vanket det både pund og dollar, og nordmennene forventet flere dollar i Honolulu. xxv Alt var ikke bare idyll om bord. Ifølge bestyrer, Otto Kraul, irriterte de sovjetiske partifunksjonærene seg over de amerikanske journalistene als über die freie Liebe an Bord des Mutterschiffes lang und breit geschrieben wurde. Kort tid før avreise rømte tre sovjetiske besetningsmedlemmer. Nesten hele mannskapet ble sendt i land for å lete etter avhopperne, men rømlingene var og ble borte. Etter en tid i sjøen dukket det opp ti amerikanske blindpassasjerer fra kokeriets avkroker. De bønnfalte kapteinen om å ta dem med til Russland mot betaling, men til ingen nytte. Blindpassasjerene ble fraktet tilbake til Honolulu. xxvi Den norske hvalfangeren og kommunisten Ove Hansen fortalte i ettertid at de håpet vi skulde ta dem med til Sovjet-Unionen hvor der ikke finnes arbeidsløshet. xxvii MISNØYE I DEN NORSKE LEIR I sin erindringsbok Käpt n Kraul erzählt fra 1939, forteller bestyrer Otto Kraul at alle de norske hvalfangerne om bord på hvalkokeriet Aleut var kommunister, og at de bar sovjetstjernen og NKPs partiemblem på brystet under arbeidet. Den tyske kapteinen kjente godt til norsk hvalfangst. Han hadde arbeidet på en norsk hvalbåt i Grytviken på Syd-Georgia, og senere vært bestyrer og skytter på hvalfangst i Patagonia. Det var trolig umulig for Sovjetunionen å få fatt i kvalifiserte nordmenn til bestyrerjobben. Kraul var den eneste ikke-norske kapteinen med relevant hvalfangsterfaring som var tilgjengelig. En hvalfangstbestyrer i norsk hvalfangst var ansvarlig leder for hele ekspedisjonen kokeriet, hvalbåtene og mannskapene inkludert. 6

7 Både tyskeren og nordmennene ble negativt overrasket over mottakelsen i Vladivostok. Ved ankomst ble fartøyene bordet av en delegasjon bryske betjenter fra det hemmelige politiet (OGPU) som beordret full ransaking av hele ekspedisjonen. Generaldirektøren for det ansvarlige statsselskapet Dalmorzverprom kom om bord for å inspisere kokeriet. Til Krauls irritasjon ble verken han eller de norske skytterne presentert for direktøren. Dette var uvant. I Norge hadde fangstbestyrere og hvalskyttere svært høy status, også hos rederne. Gode hvalskyttere var etterspurte, beundrete og respekterte samfunnsborgere som ikke lot seg ignorere. Kraul var også forundret over at OGPU bevæpnet dekksvaktene med geværer. En sovjetisk matros fortalte at vaktenes oppgave var å forhindre at spioner og sabotører snek seg om bord. Som nevnt var hvalolje det viktigste produktet fra fangsten, bortsett fra i Japan hvor befolkningen var storforbrukere av hvalkjøtt til menneskeføde. Også den sovjetiske hvalfangsten var utrustet for oljeproduksjon, men i slutten av februar 1933 fikk Kraul ordre om å gå til sjøs for å skyte finnhval til kjøttproduksjon. Matforsyningen til Vladivostok hadde brutt sammen. Fabrikk- og verftsarbeiderne manglet mat. Forsyninger var på vei fra Odessa i Svartehavet. I den norske hvalfangstkolonien var stemningen laber. Nordmennene hadde ennå ikke hadde fått utbetalt lønn som avtalt. Nordmennene ble tidlig misfornøyde og desillusjonerte over forholdene i Sovjetunionen, fortalte Kraul. Etter bare tre dager i Vladivostok forklarte en talsmann for de norske skytterne at de følte seg lurt og svindlet av arbeidsgiveren. Klagemålene lød at verdien og kjøpekraften av rubelen var langt lavere enn oppgitt i kontrakten. Lønnen rakk bare i noen få dager. For folk med forsørgeransvar ble det ikke ble anledning til å sende penger, trekk, hjem til familien i Norge. Hvalskytterne oppsøkte Dalmorzverproms kontor for å reforhandle kontrakten, men forgjeves, direktøren henviste til de signerte kontraktene. Også de norske flenserne fra kokeriet oppsøkte bestyreren og klaget på behandlingen og de dårlige betingelsene. Klagene gjaldt i første rekke kostholdet. Det var svært uvant for nordmennene at det var matmangel om bord. Det var kjent for å være kraftig kost og rikelige porsjoner på hvalfangst, ofte langt bedre mat enn hverdagskosten folk hadde råd til hjemme i Norge. På mange måter var rikelig og god kost om bord en kompensasjon for fysisk tungt og slitsomt arbeid i et ugjestmildt klima. Kaptein Kraul henviste de misfornøyde flenserne til ledelsen for den kommunistiske sjømannsklubben, Interclub. Klubbledelsen avviste klagen og forlangte at nordmennene som gode kommunister støttet opp om Sovjetunionens hvalfangstekspedisjon og ikke klaget på forholdene. Ifølge tyskeren ble de norske kommunistene svært skuffet over mottakelsen de fikk på klubbkontoret, Fluchend erklärten sie mir später, daβ es besser gewesen wäre, als Arbeitsloser in Norwegen zu leben, als in Ruβland für Sowjetrubel zu arbeiten. Selv om de norske hvalfangerne var misfornøyde og klaget på forholdene, ble de tildelt en sentral rolle under 1. maifeiringen i Vladivostok i Feiringen ble dominert av en militærparade som defilerte foran store tribuner hvor politiske ledere, offiserer og utenlandske diplomater tok plass. Fra tildelt plass foran tribunen hadde Kraul god utsikt til paraden. Han fortalte at de norske hvalfangerne marsjerte inn og tok oppstilling med hvalfangstekspedisjonens flagg. Hvalfangerne ble geleidet av unge russiske kvinner. Bak fulgte utenlandske sjøfolk i formasjon med Interclubs flagg. En av de norske hvalfangerne bar hvalkokeriets flagg med teksten Erste Sowjetrussische Walfang-Expedition. Til slutt fulgte de russiske mannskapene. Da den militære avdelingen hadde passert tribunen fulgte et stort tog med arbeidere, røde faner og transparenter. Hvalfangerne og sjøfolkene sluttet seg til paraden. En partifunksjonær ville at Kraul skulle gå i spissen for opptoget, men han forteller at han nektet fordi han hadde kontraktfestet at han ikke skulle involveres i politisk virksomhet. Få dager senere fikk Kraul beskjed av ledelsen i Dalmorzverprom at ekspedisjonen skulle gå til Kamtsjatka og starte hvalfangstsesongen umiddelbart. Kapteinen forklarte direktøren at det 7

8 ville bli umulig å oppfylle fangstplanen hvis ikke de misfornøyde nordmennene og særlig skytterne fikk en lønnsøkning som gjorde det mulig å opprettholde ein anständiges Leben i Russland. Både bestyreren og skytterne forlangte nye kontrakter og truet med å nedlegge arbeidet. Kravet ble behandlet i Moskva og innfridd, men direktøren for Dalmorzverprom fikk sparken. Det virker som om de nye vilkårene for bestyreren og skytterne ble omtrent som om bord i norske fartøyer. En ny overraskelse ventet. To dager før hvalfangstekspedisjonen skulle gå fra Vladivostok, ble samtlige norske spesialarbeidere sagt opp uten forvarsel - kanskje var dette også et svar på skytternes krav. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Nordmennene hadde kontrakter som løp ut først i august, og ble svært opprørt over den dårlige behandlingen, weil sie alle Mitglieder der Kommunistischen Partei waren. Protestene ble ikke hørt, skrev Kraul. Han fortalte videre at nordmennene straks ble sendt tilbake til Norge over Moskva med tog, og at de måtte tilbringe den 18 dager lange reisen stuet inn i godsvogner som krøtter. Til bestyrerens fortvilelse ble det i all hast hyrt inn nye og uerfarne mannskaper til kokeriet. Det ble sendt om bord 45 unge kvinner til å ta seg av bysse, messe, rengjøring og konservering av hvalkjøtt. Dette var første gang i den moderne pelagiske hvalfangstens historie skrev kaptein Kraul, at et flytende kokeri gikk på fangst uten en kvalifisert arbeidsstokk om bord. På hvalbåtene var situasjonen den samme. Besetningen var på 22 mann, men bare de norske skytterne hadde erfaring fra hvalfangst. xxviii EN IDYLLISK FRAMSTILLING Sterke motsetninger mellom borgerlig og sosialistisk leir på begynnelsen av 1930-tallet førte til en kraftig politisk polarisering i synet på Sovjetunionen. Paradisframstillinger og skremmebilder var vanlig. Det var ikke overraskende at kommunistavisen Arbeideren lovpriste Sovjetunionens samfunnssystem. I september 1933 fortalte avisen om nordmannen Ove Hansen som reiste til Leningrad i 1931 for å arbeide på gummifabrikken Triogolnik. Hansen var kommunist og et kjent medlem av sportsklubben Sleipner. Under tiden i Leningrad var han aktiv i den russiske idrettsbevegelsen og blant annet på reise med den store norske arbeideridrettsdelegasjonen som besøkte Sovjetunionen høsten Senere ble det rapportert at Ove Hansen hadde fått hyre om bord på den første sovjetiske hvalfangstekspedisjonen til Kamtsjatka. Høsten 1933 dukket Hansen uventet opp i Oslo. Arbeideren intervjuet ham om livet i Østen. I motsetning til Otto Kraul hadde Hansen bare lovord å si om den sovjetiske hvalfangsten. xxix Det viste seg at Hansen fikk kjennskap til den sovjetiske hvalfangstekspedisjonen under oppholdet i Leningrad. Noen år tidligere hadde han vært fyrbøter på en norsk hvalbåt så han fikk hyre uten problemer. Han fortalte at russerne var svært begeistret for de norskbygde hvalbåtene, at det var 12 nordmenn på hvalfangst i Sovjetunionen, de fleste skyttere og flensere, og at alle bortsett fra ham selv ble forhyrt i Tønsberg i forbindelse med byggingen av hvalbåtene. Tallet på norske hvalfangere i Vladivostok var som nevnt noe usikkert. Et par kilder antyder at det var norske kokeeksperter om bord i Aleut under overfarten, men at de fleste returnerte til Norge ved ankomst til Vladivostok. Ove Hansen var kommunist og deltaker på ekspedisjonen - det er liten grunn til å anta at han oppga en lavere norsk deltakelse enn det som var riktig. Hansen hevdet at lønnsbetingelsene i den sovjetiske hvalfangsten var langt bedre enn i den kapitalistiske. Forholdene om bord i fartøyene ble beskrevet som den rene idyllen. Offiserene og mannskapet var likeverdige og spiste ved samme bord. Omgangstonen var basert på et solidarisk kameratskapsforhold.. Ved ankomsten til Vladivostok ble den sovjetiske hvalfangstekspedisjonen mottatt med stort bravur, fortalte Hansen. Otto Kraul skrev derimot at ankomsten ble en stor skuffelse for mannskapet. På kaia ventet verken familie eller pårørende, men kun en tropp OGPU-betjenter som straks iverksatte full ransaking både av fartøyet og besetningen. Ove Hansen fortalte at hele gruppen på 12 nordmenn reiste fra Vladivostok med jernbanen ved sesongslutt i mai Nordmennene skulle mønstres av i Leningrad. Hansen var den eneste som reiste hjem til Norge. 8

9 Andre kilder viser som nevnt at de norske hvalfangerne, bortsett fra to skyttere, forlot Vladivostok før hvalfangstsesongen startet ved Kamtsjatka. Disse opplysningene tyder dessuten på at det opprinnelig var 14 norske hvalfangere i Vladivostok. xxx EN ADVARSEL FRA VLADIVOSTOK I slutten av mai 1933 skrev en partifunksjonær fra NKP et brev fra sjømannsklubben i Vladivostok til partifeller som arbeidet i Kominterns skandinaviske sekretariat i Moskva. Brevet er en unik kilde og understreker den politiske dimensjonen ved nordmennenes opphold i Sovjetunionen. Det ble trolig postlagt samtidig som de norske hvalfangerne var på den allerede omtalte reisen vestover fra Vladivostok til Moskva med den transsibirske jernbanen. xxxi Partifunksjonæren innledet med å fortelle om forholdene om bord i hvalfangstfartøyene i Vladivostok og en rekke uheldige episoder landsmennene hadde vært involvert i. Han oppfordret partikameratene i Moskva til å ta hånd om hvalfangerne og vurdere nøye om det var forsvarlig å la dem reise tilbake til Norge. Flesteparten ønsket visstnok å bli i Sovjetunionen, men et par mann ville hjem og måtte kanskje overtales til å bli ett år til. Det gikk rykter om at det skulle bygges opp en stor hvalfangstflåte i Leningrad. Kanskje kunne de norske hvalfangerne få jobb der. Partifunksjonæren var opptatt av de norske kommunistenes framferd i Vladivostok. Ikke alle hvalfangerne var medlem av NKP, noen var sosialister eller sympatisører uten partimedlemskap. Partifunksjonæren var svært skuffet over disiplinen blant sine kommunistiske hvalfangerkamerater de har optrådt meget dårlig her. Maken til fyll og bråk hadde han aldri sett, men understreket likevel at man måtte ta de generelle betingelsene i Vladivostok i betraktning før man dømte de norske hvalfangerne som dårlige kommunister. Partifunksjonæren fortalte at forholdene for nordmennene i Vladivostok hadde vært elendige. De fleste hvalfangerne var svært misfornøyde og skuffet over oppholdet i Sovjetunionen. For NKPs partifunksjonær var det viktig å understreke at fiaskoen ikke skyldtes kommunismen eller den sovjetiske ledelsen av statsselskapet, men heller den psykose som visstnok var rådende blant folk flest i Østen og at Vladivostok alltid hadde vært et tilholdssted for menneskevrak. Kommunisten karakteriserte Vladivostok som en by med folk som svindler, spekulerer, spionerer, røker opium og tar morfin, dertil tjukt med horer, i en slik by må man gå støtt på beina for å klare sig. Nå nordmennene klarte det ikke. De har drukket og svindlet og gikk tilslut såvidt at de forsøkte valutasvindel på klubben her. xxxii NKPs representant i Vladivostok mente at det fortsatt var håp for de norske hvalfangerkameratene, men at de raskt måtte omskoleres og hjelpes på rett kjøl. Partifunksjonæren anbefalte at partifellene i Moskva sørget for egnet arbeid til hvalfangerne. Det måtte samtidig understrekes for hvalfangene at oppførselen i Vladivostok var uakseptabel. I tråd med retningslinjene i Kominterns resolusjon fra 1922 ville man ikke anbefale at de ble kandidater i kommunistpartiet før de hadde arbeidet i Sovjetunionen i ett års tid, og at en fagforening kunne bekrefte at nordmennene hadde gjort en skikkelig innsats. xxxiii EN TRUSSEL MOT PARTIET? De kommunistiske hvalfangerne fikk sitt pass påskrevet. En ble karakterisert som politisk svak, men var likevel den av nordmennene som hadde oppført seg best. Han var måteholden og nøktern i sin framferd på alle vis, men ble likevel ansett som en trussel mot kommunismens og Sovjetunionens ry i Norge. Den samme mannen var så forbannet over de kummerlige forholdene og de dårlige betingelsene hvalfangerne ble tilbudt i Vladivostok at han kunne bli farlig for partiet om han kom til Norge. Partifunksjonæren advarte kameratene i Moskva om at han, og et par andre hvalfangere som ble betegnet som småborgere, ville løpe til den borgerlige pressen i Norge og spre negative og usanne rykter om Sovjetunionen. 9

10 Vi har hørt at idrettsmannen Ove Hansen startet sitt opphold i Sovjetunionen som fabrikkarbeider i Leningrad, før han ble tilbudt hyre på hvalfangst ved Kamtsjatka og at han var den eneste av de omtalte 12 hvalfangerne som reiste hjem til Norge i Hansen hadde oppført seg svært dårlig i Vladivostok skrev NKPs partifunksjonær, men skyldte på at Hansen var ung og var blit revet med i driten av de andre. Han håpet visstnok på å få seg arbeid i en klubb, sannsynligvis en kommunistisk sjømannsklubb ved Svartehavet. Det ble foreslått å ansette ham i en alminnelig bedrift, men ikke i Leningrad, hvor han hadde bodd og arbeidet tidligere. Senere kunne han kanskje overflyttes til en klubb: Han kan gjøre klubarbeide, men man bør prøve ham først, og også true ham med å ta fra ham partibilletten. Den tidligere idrettsmannen Ove Hansen var i virkeligheten svært syk, han led av tæring (tuberkulose). Kanskje var det derfor han reiste tilbake til Norge. NKPs mann i Vladivostok mente at de norske kommunistene i Moskva burde sørge for at Hansen forble i Sovjetunionen for å gi ham en tjangs til å bli bra og ikke sende ham til Norge. Den norske partifunksjonæren mente at man i første rekke måtte tenke på NKPs stilling og unngå negativ kritikk mot partiet, kommunismen og Sovjetunionen. Det var en politisk oppgave å ta seg av de kommunistiske hvalfangerne i Russland - hvis de fikk reise til Norge kunne de skade partiets rykte - de måtte i hvert fall bort fra Vladivostok. xxxiv Det ser ut til at advarslene mot de norske hvalfangerne fikk en viss gjennomslagskraft hos Komintern. I det nevnte intervjuet med Arbeideren fortalte Ove Hansen at Sovjetunionen planla å utruste nye hvalfangstekspedisjoner i Leningrad, men dette ble ikke realisert før etter krigen. Hansen fortalte også at syv nordmenn valgte å fortsette på de sovjetiske hvalbåtene i neste sesong og at fire mann reiste nordover til Murmansk for å arbeide i den sovjetiske fiskeflåten. xxxv Sovjetunionen var i ferd med å modernisere Murmansk til et sentrum for landets fangstog fiskerinæring. To hvalbåter skulle drive fangst om sommeren fra en nyetablert landstasjon. Hvalskyttere og spesialister ble forhyrt på Sunnmøre. Det kan tenkes at de norske hvalfangerne ble tilknyttet denne virksomheten. Bare to norske skyttere ble igjen i Vladivostok. Otto Kraul var skytter på den tredje hvalbåten. Ingenting tyder på at hvalfangerne som reiste vestover vendte tilbake. De reiste heller ikke til Norge med det første. Da Otto Kraul forlot Sovjetunionen to år senere, fikk hvalbåten Trudovik en ny norsk skytter. I 1935 var det tre norske skyttere i sovjetisk tjeneste. I 1936 var kun Olav Ektvedt fra Tønsberg tilbake. På oppdrag fra Sovjetunionen reiste Ektvedt til Norge for å hyre to nye skyttere. xxxvi NORSKE INNSLAG I SOVJETUNIONENS HVALFANGST Nordmennene var tidligere kjent som verdens beste hvalfangere, skrev Isvestija i 1935, og hevdet at Sovjetunionens hvalfangere nådde samme nivå etter to års virksomhet. Stalins mål med femårsplanene og den forserte industrialiseringen var å ta igjen og overstige de kapitalistiske og industrialiserte landenes forsprang. Framgangen i den relativt småskalige hvalfangstindustrien fikk en symbolsk betydning for Sovjetunionens ledelse og ble trukket fram som et eksempel på nasjonens framskritt og sovjethvalfangernes gode arbeide. Hvaloljen var et verdifullt produkt, men mye av finnhvalen sovjeterne fanget gikk fortsatt til menneskeføde i Østen. I 1934 produserte den sovjetiske hvalfangstflåten 4600 kasser konservert hvalkjøtt. xxxvii Under et massemøte i Kreml til ære for den sovjetiske mønsterarbeideren, Stakhanov, lovpriste Mikojan de sovjetiske hvalfangernes innsats og produksjonsøkning. Han var sikker på at den norske hvalfangstnæringen var forundret over sovjethvalfangernes store framgang. Med propagandaretorikk uttrykte avisen at kommunismen var kapitalismen overlegen også i hvalfangsten. Målet var tydeligvis å understreke at Sovjetunionens arbeidere raskt overgikk andre nasjoners arbeidere og opparbeidet seg nødvendig kunnskap og erfaring på rekordtid: På tre år har Sovjethvalfangerne forstått å tilegne sig denne vanskelige fangst. De har gitt landet titusener av tonn hvalfett. Etter avsluttet sesong på høsten 1935 ble det rapportert at 10

11 hvalfangstekspedisjonen hadde fanget 487 hval og produsert 179 % av den fastsatte produksjonsplanen. Sammenlignet med norske fangstresultater var dette små tall. I februar 1935 fanget den norske Kosmos II-ekspedisjonen 611 hval og det på bare en måned. Flere norske hvalfangstekspedisjoner fanget omkring 2000 hval på en sesong. xxxviii Det sovjetiske hvalkokeriet Aleut fortsatte fangsten gjennom 1930-tallet og under krigen, helt fram til Sovjetunionen kom med i hvalfangsten i Antarktis først i 1946, da man overtok det tyske kokeriet Wikinger som krigsskadeerstatning. Kokeriet ble omdøpt til Slava. Det ble ikke bygget nye sovjetiske kokerier med det første. I 1946 startet på ny debatten i norsk presse om det var riktig å tillate norske mannskaper å ta hyre i Sovjetunionens hvalfangstflåte. Denne gangen ble det gjort unntak fra de restriktive mannskapsparagrafene slik at norske hvalfangere kunne gå i sovjetisk tjeneste som spesialister. På den første Slava - ekspedisjonen arbeidet 433 mann fordelt på kokeriet og åtte hvalbåter. 54 mann var norske og alle unntatt en var fra Vestfold. Alle skytterne og styrmennene på hvalbåtene var norske. 31 var hvalbåtmatroser. I tillegg kom flensere og lemmere på kokeriet. xxxix Bakgrunnen for en slik konsesjon må nok hovedsakelig forstås i lys av godviljen Sovjetunionen hadde opparbeidet seg i Norge og blant de allierte etter den omfattende innsatsen under krigen og frigjøringen av Nord-Norge. Det var en utbredt sovjetvennelig stemning i Vesten før den kalde krigen tok til for alvor. Først på slutten av 1950-tallet gjennomførte Sovjetunionen et stort nybyggingsprogram. I 1958 var fem store kokerier under bygging. Fartøyene ble satt inn i fangsten både i Stillehavet og i Antarktis. xl Den omtalte norske deltakelsen i den sovjetiske hvalfangsten på 1930-tallet var ubetydelig i omfang, men kan likevel ha bidratt til at sovjetiske mannskaper fikk grunnleggende opplæring i moderne hvalfangstmetoder. Moderne russisk hvalfangst i Nord-Atlanteren og i Stillehavet ble fra starten av etablert med utgangspunkt i norskprodusert fangstmateriell og teknologi, og med norske skyttere og mannskaper som læremestere. Vi kan trekke en linje fra den første moderne russiske hvalfangsten ved Murmankysten, via ekspansjonen i Stillehavet i 1890-årene, til A/S Vegas virksomhet ved Kamtsjatka på midten av 1920-tallet, til den første statlige sovjetiske hvalfangstekspedisjonen på 1930-tallet og endelig til den intensiverte sovjetiske hvalfangsten i Antarktis som tok til med assistanse fra norske spesialister etter andre verdenskrig. Fellesnevneren for alle disse prosjektene var behovet for å benytte nordmenn som spesialister, fagarbeidere eller læremestere. Det er liten tvil om at kunnskapen og erfaringen sovjeterne innførte og adopterte fra Norge, koblet med import av alt fra norskproduserte hvalbåter til granatharpuner og tauverk var medvirkende til å legge grunnlaget for Sovjetunionens ekspansjon i Antarktis på slutten av 1950-tallet. Sovjetunionen tok for alvor steget inn i den antarktiske hvalfangsten på et tidspunkt hvor hvalbestanden i verdenshavene var kraftig desimert og i tilbakegang - de ledende hvalfangstnasjonene avviklet fangsten i løpet av den neste tiårsperioden. Noter i Kommandør Christen Christensen Hvalfangstmuseum, Sandefjord. (KCCH) Regnskap og beretninger fra Kaldnes Mek. Verksted A/S. Driftsåret 1931/1932. ii Vestfold iii Arbeiderbladet iv Norsk Hvalfangst-Tidende: nr. 9, 1914, / KCCH. Den Norske Hvalfangerforeningens arkiv. Div. pakkesaker. Boks 26. Brev fra Count H. Keyserling, Shanghai, til The Consulate General of Norway, Shanghai / E. Webermann: Hvalfangstnæringen i Russland. Moskva 1914: Denne boken er oversatt fra russisk på bestilling fra KCCH i Særtrykk i Hvalfangstmuseets boksamling. v Sandefjords Blad / G. O. Lillebø: Norwegian seal hunting in the eastern part of the Polar Sea, Acta Borealia, Vol Tromsø 1995: vi Å. Egge: Fra Aleksander II til Boris Jeltsin. Oslo 1993:

12 vii J. N. Tønnessen: Den moderne hvalfangsts historie. Bind III. Sandefjord 1969: / Aftenposten , , / KCCH. Regnskap og beretninger fra Kaldnes Mek. Verksted A/S. Driftsåret 1931/1932. viii KCCH. Ellefsens Tendskruefabrikks arkiv. Korrespondanse Arkivboks D Brev fra S.S.S.R s handelsrepresentasjon i Norge, Oslo Sovjetunionen kjøpte tennskruer til hvalkanonenes avfyringsmekanismer fra Ellefsens Tendskruefabrikk i Stokke, granatharpuner fra Corneliussen Mek. Verksted i Sandefjord, tauverk, liner og forløpere fra Tønsbergs Reperbane og kanoner, krutt og ladninger fra Kongsberg våpenfabrikk i Buskerud. ix Tidens Tegn x Hortens Arbeiderblad xi KCCH. A/S Kosmos. Avregninger. Bok I-2. Sesongen xii Hortens Arbeiderblad xiii O. M. Rønning: Norsk-russiske forbindelser i mellomkrigstiden. Arbeiderhistorie 2002, Årbok for Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. Oslo 2002: xiv Ø. Vestheim: Russlandsfarten. Hodne, Kjeldstadli, Rosander (red.): Muntlige kilder. Oslo 1981: 143. / Dokumentarfilm: Røde skoger Regi: Knut Jorfald. Det norske filminstitutt. VHS. xv R. Lalla: Bønder i Antarktis. Hvalfangst og landbruk Dr. Scient. Thesis 2003: 33. Norges Landbrukshøgskole, Ås 2003: Lalla anslår at mellom 25 og 30 prosent av alle hvalfangere i Vestfold var knyttet til landbruket ved siden av arbeidet som hvalfangere. / T. N. Devig: Fagbevegelsen og hvalfangerne Hovedoppgave i historie. Oslo 1982: / T. N. Devig: Da hvalfangerne organiserte seg. Sandefjordmuseenes årbok : / A. Zachariassen: Fra trellekår til frie menn. Oslo 1950: 523. xvi KCCH. Den Norske Hvalfangerforeningens arkiv. Korrespondanse. Boks 3. Brev fra Hvalfangerforeningen til Chr. Nielsen & Co., Larvik, xvii KCCH. Den Norske Hvalfangerforeningens arkiv. Korrespondanse. Boks 36, Brev fra Hvalfangerforeningen til: Redaktør Leif Helberg, Tønsberg, , , / Høyres byorganisasjon for Vestfold / Vestfolds Borgelige Samlingsparti, Tønsberg, , J. Lemkuhl, Fedrelandslaget, Oslo, Hvalfangerforeningen videreformidlet økonomiske bidrag til Fedrelandslaget, og til Høyres valgkamp i Hvalfangerselskapene Polaris og Globus, (skipsreder Melsom, Larvik) ga til sammen kroner i støtte til Høyre rett før valget. xviii Ø. Vestheim: Russlandsfarten ei arbeidsvandring fra norske skogsbygder til Sovjetunionen i 1930-åra. Hovedoppgave i historie. Oslo 1981: xix Dagbladet / Tønsbergs Blad / Arbeideren xx Vestfold / Norsk Hvalfangst-Tidende: nr. 6, xxi T. P. Hughes: American Genesis. New York 1989: / J. Scott: Behind the Urals. An American Worker in Russia s City of Steel. Indiana Univ. Press: (Enlarged edition, first published 1942) Norsk utgave: Hva gjør Russland bak Ural? Oslo 1945: 60. xxii Arbeideren xxiii Tønsbergs Blad xxiv Tidens Tegn / Tønsbergs Blad / B. L. Basberg: A Ship Ashore? Organisation and Living Conditions at South Georgia Whaling Stations, International Journal of Maritime History, Vol. XIV, No. 1 (June 2002): 102. / D. I. Børresen: «Her er kjeltringer fra guvernøren til den sorteste slave». Antologien «Nordmenn i Afrika. Afrikanere i Norge», K. A. Kjerland og A. K. Bang (red.) Bergen 2002: xxv Tidens Tegn / Tønsbergs Blad xxvi Otto Kraul: Käpt n Kraul erzählt. Berlin 1939: 96. De neste to underkapitlene er bygget på: , , xxvii Tønnessen: III, 1969: / Arbeideren xxviii Otto Kraul forlot Sovjetunionen i Han ble en foregangsmann i tysk hvalfangst. Da det nasjonalsosialistiske Tyskland planla storstilte hvalfangstekspedisjoner til Antarktis ble Kraul engasjert som fangstbestyrer på det tyske kokeriet, Jan Wellem. Han reiste til Norge for å forsøke å hyre offiserer, skyttere og spesialarbeidere til den tyske hvalfangstflåten. Historien gjentok seg - tyskernes forhyringskampanje vakte bestyrtelse i norske hvalfangstkretser. xxix Arbeideren xxx Kraul: 1939: / Arbeideren xxxi Det russiske statsarkiv for sosial og politisk historie, Moskva. F. 495, op. 178, d. 217, Korrespondanse fra NKP til Komintern. Brev fra Jan Line, Håndskrift. Brevet ble utlånt fra Ole Martin Rønning ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek i Oslo. I sitt arbeid med å undersøke nordmenns aktiviteter i Sovjetunionen i mellomkrigstiden har Rønning gått gjennom deler av Kominterns arkiv i Moskva. Rønning laget avskriften av brevet som velvilligst ble stilt til undertegnedes disposisjon. Ifølge Rønning arbeidet Jan Line på sjømannsklubben i Vladivostok. Han mener at Jan Line høyst sannsynlig er et pseudonym. 12

13 xxxii Det russiske statsarkiv for sosial og politisk historie, Moskva. F. 495, op. 178, d. 217, Korrespondanse fra NKP til Komintern. Brev fra Jan Line, xxxiii Rønning: 2002: xxxiv Det russiske statsarkiv for sosial og politisk historie, Moskva. F. 495, op. 178, d. 217, Korrespondanse fra NKP til Komintern. Brev fra Jan Line, xxxv Arbeideren xxxvi Adresseavisen / Haugesunds Dagblad / Norges Handels og Sjøfartstidende xxxvii KCCH. Den Norske Hvalfangerforeningens arkiv. Div. pakkesaker. Boks 26. Avskrift og oversettelse fra Isvestija / Norsk Hvalfangst-Tidende: nr. 3, s xxxviii Norsk Hvalfangst-Tidende: nr. 1, s. 23. xxxix KCCH. Den Norske Hvalfangerforenings arkiv. Div. pakkesaker. Boks 57. Brev fra Norsk Sjømannsforbund, Vestfold Distriktsstyre. Avd. for hvalfangst. m. mannskapsliste for Slava -ekspedisjonen, Sandefjord, / Brev fra De Socialistiske Sovjetrepublikers Forbund. Handelsrepresentationen i Norge, Oslo, xl J. N. Tønnessen: Den moderne hvalfangsts historie. Bind IV, Sandefjord 1970: 232, 351,

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Av Morten Jentoft, journalist i utenriksredaksjonen, NRK, tel 23048210/99267524 Redaksjonens adresse: NRK - utenriks 0342 Oslo Følgende

Detaljer

Hvalfangstselskapet AS Hektors lisens for fangst ved Syd Shetland, 1911. Theodor Anderssons fotografier fra Grytviken, Syd Georgia, 1923-1932.

Hvalfangstselskapet AS Hektors lisens for fangst ved Syd Shetland, 1911. Theodor Anderssons fotografier fra Grytviken, Syd Georgia, 1923-1932. Arkiver etter hvalfangsten en del av Norges dokumentarv Hvalfangstarkivene fra Vestfold er en viktig del av den nasjonale kulturarven. Arkivene er derfor nå tatt med i Norges dokumentarv, det nasjonale

Detaljer

På hvalfangst under sovjetstjernen

På hvalfangst under sovjetstjernen Arbeiderhistorie 2004 127 DAG INGEMAR BØRRESEN På hvalfangst under sovjetstjernen I 1931 ble det kjent at Sovjetunionen planla å utruste landets første moderne hvalfangstekspedisjon i Norge. Tre hvalbåter

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

FICC-Rally sommeren 2004

FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 Nå som Norsk Bobinforening har vært medlem av FICC en stund, har jeg lyst til og skrive litt om verdenstreffet som FICC arrangerer hvert år. I de senere

Detaljer

Morten Jentoft. Nordmenn i Sovjet-propagandaens tjeneste

Morten Jentoft. Nordmenn i Sovjet-propagandaens tjeneste Morten Jentoft RADIO MOSKVA Nordmenn i Sovjet-propagandaens tjeneste I SOVJET- PROPAGANDAENS TJENESTE «DET FLYTER MED LIK av sovjetiske soldater i kjelleren til kjøpmann Abrahamsen i Kiberg.» Denne dramatiske

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte. Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke 1 Kort historikk om Barken Eva Under vises et bilde 1 av Barken Eva. Skipet kom i skipsreder Herman Skougaards eie i 1902. Eva

Detaljer

Norge i mellomkrigstid og Den andre verdenskrig, del 1

Norge i mellomkrigstid og Den andre verdenskrig, del 1 Norge i mellomkrigstid og Den andre verdenskrig, del 1 Forelesningen favner 1.En oversikt over sentrale aspekter ved den politiske krisa i Norge i mellomkrigstiden og 2. Andre verdenskrig fram til vendepunktet

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Kaptein Haraldsen. Innledning

Kaptein Haraldsen. Innledning Kaptein Haraldsen Innledning Jeg har i noen tid tenkt å skrive en artikkel om kaptein Haraldsen. Kaptein Haraldsen er for meg først og fremst kapteinen på LAHELA, fergen som gikk mellom Langesund og Helgeroa,

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen

Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories hjemmeside (www.historienet.no) og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

1942 Litt om familien Hoås under krigen

1942 Litt om familien Hoås under krigen Hans Olav Løkken Stjørdal www.historiefortelleren.no 1942 Litt om familien Hoås under krigen Petra Gulli Hoås, gift med Kjeld-Enok Vollestad - og bosatt på Løten, forteller om sin far, Johan Hoås, som

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 Emne nr. 38 B. SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Det har i eldre tid vært forskjellige seremonier og fester i samband med husbygging, og er slik

Detaljer

Fangene som forsvant

Fangene som forsvant BJØRN WESTLIE Fangene som forsvant NSB og slavearbeiderne på Nordlandsbanen *spartacus Fangene som forsvant. NSB og slavearbeiderne på Nordlandsbanen Spartacus forlag AS, 2015 OMSLAG: Øystein Vidnes TILRETTELAGT

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

13. Legg gjerne ved bilder og linker til blogger etc!

13. Legg gjerne ved bilder og linker til blogger etc! STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Hawaii Pacific University BY: Honolulu LAND: USA UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2013 DITT STUDIEPROGRAM VED UIS: Master økonomi og administrasjon, Anvendt Finans HVILKET

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

10.03.2011. Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre?

10.03.2011. Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre? Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre? Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-069 (arkivnr: 14/6) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på jordskifterettsleder B ved X jordskifterett Ragnhild

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2345* - 25.9.1995.

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2345* - 25.9.1995. FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2345* - 25.9.1995. GJELD - Informasjon om invaliditetsdekning. Forsikrede tegnet i 1985 en gjeldsforsikring som omfattet en ren dødsrisikodekning. I juni 89 ble det

Detaljer

Tema: Norge før og nå Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Norge før og nå Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Norge før og nå Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring september 2006 1 Norge før og nå en oversikt 1380 - Norge går inn i union med Danmark 1814 - Norge går fra union med Danmark til union

Detaljer

Brimer Kvamsøy A/S. Fikk besøk av en norsk tuniser, som ville selge våre produkt i det arabiske markedet.

Brimer Kvamsøy A/S. Fikk besøk av en norsk tuniser, som ville selge våre produkt i det arabiske markedet. Brimer Kvamsøy A/S Det hele startet i august 2000 Fikk besøk av en norsk tuniser, som ville selge våre produkt i det arabiske markedet. Reiste en tur til Tunisia. Så mange muligheter og behov for små og

Detaljer

Langesundsmannen Anders Henrik Andersen som startet en av Europas første stuertskoler

Langesundsmannen Anders Henrik Andersen som startet en av Europas første stuertskoler Langesundsmannen Anders Henrik Andersen som startet en av Europas første stuertskoler av Einar Salmén Forord Hans Jacob Herholdt og Knut Bjerke begge Langesundsgutter, startet tidlig på høsten 2009 et

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Emigrantskipet Vesta av Langesund

Emigrantskipet Vesta av Langesund Emigrantskipet Vesta av Langesund 1 Forord Av Rolf Thommessen I de mange mapper og foldere som Rolf Thommessen overlot til Sjømannsforeningen, er det basismateriale for mange historiske godbiter. En av

Detaljer

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER 1. VERDENSKRIG DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER DESTABILISERT MAKTBALANSE ALLIANSER NASJONALISME, PANSLAVISME IMPERIALISME MILITARISME ENDREDE MAKTFORHOLD MELLOM STORMAKTENE-FRA MAKTBALANSE TIL TODELING.

Detaljer

Det blir varmt! Eller iskaldt!

Det blir varmt! Eller iskaldt! FRIPENN Det blir varmt! Eller iskaldt! Vinteren blir rekordkald eller riktig fin og mild. Oljeprisen skal opp eller ned, det samme skal boligprisene. Dette er ganske sikkert, vi har spurt ekspertene. PUBLISERT:

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge? Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk

Detaljer

SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG

SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG Vedlegg i denne saken: 1.

Detaljer

Hvem ble skysset. * Norsk Vegmuseum - Skysstell *

Hvem ble skysset. * Norsk Vegmuseum - Skysstell * SKYSSTELL Skysstell er en ordning for persontransport i Norge som varte i mange hundre år, helt til jernbane og bil overtok for hester som framkomstmiddel. Det dreier seg om en ordning for å leie ut hester

Detaljer

Miguel de Cervantes Saavedra

Miguel de Cervantes Saavedra Miguel de Cervantes Saavedra Don Quijote Oversatt av Arne Worren Originalens tittel: El ingenioso hidalgo don Quijote de la Mancha, I-II Utgitt første gang i 1605 (bok I) og 1615 (bok II) Innledende essay:

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror Arild E. Syvertsen Norske sjøfolk i krig og terror Om boken: Dette er en dramatisk fortelling om norske sjøfolks krigsseilas i Persiabukta også kalt Den arabiske Gulf i perioden 1980 1988, kjent som

Detaljer

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Hovedelementer: Visste du at... Juleøl er den drikk nordmenn flest forbinder med julen, og spesielt kvinnene! Juleøl forbindes mest med jul i

Detaljer

ÅRSMØTE I KVISLE SKOG VEL 2000. Årsmøtet ble avholdt på Veggli Vertshus Søndag 10. September 2000. 18 hytter var representert. Kasserer Ann hadde ordnet med kaffe og noe å bite i. 1. Valg av ordstyrer

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

En glemt polarhelt fra Telemark

En glemt polarhelt fra Telemark En glemt polarhelt fra Telemark av Lars Ravn Telemarksavisa 16.september 2011 Etter bl.a. kildemateriale fra Langesund og Omegns Sjømannsforenings historiske arkiv. Det er en utbredt oppfatning at tre

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum 1 JUR111, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 JUR111, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2054-22.8.1994.

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2054-22.8.1994. FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2054-22.8.1994. PENSJON - Informasjon. Forsikrede tegnet i 1979 privat pensjonsforsikring i Norsk Kollektiv Pensjonskasse (nå Vital Forsikring). Forsikrede døde 3.1.91,

Detaljer

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning ISF paper 2005:9 Valgprediksjoner Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning Etter hvert som valget nærmer seg får man stadig høre spådommer eller prediksjoner om hva valgresultatet vil

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

CReating Independence through Student-owned Strategies. Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig»

CReating Independence through Student-owned Strategies. Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig» CReating Independence through Student-owned Strategies Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig» Lærer: Gabriela Hetland Sandnes Læringssenter 2011 1 Adolf Hitler, nazismen og

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Traktor-prosjekt. Bilder fra Sierra Leone av Eirik Yung

Traktor-prosjekt. Bilder fra Sierra Leone av Eirik Yung Traktor-prosjekt Bilder fra Sierra Leone av Eirik Yung Compassion & Action Ministry (CAM) ORGANISASJONEN CAM ble startet av Simeon Sesay i 2002. Simeon arbeidet sammen med Torbjørn Haugland og Morten Reindal

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudets avgjørelse

Likestillings- og diskrimineringsombudets avgjørelse Dok. ref. Dato: 06/1598-12/LDO-331//AKL 04.06.2007 Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1598-12-AKL 04.06.2007 WEBVERSJON AV UTTALELSE I SAK 06/1598 Likestillings- og diskrimineringsombudets avgjørelse Likestillings-

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE.

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE. Kategori: Fantasiverden Vanskelighetsgrad: 1 Tidsbruk: Varierende. Fungerer som introduksjonsscenario for fremmedspråk, så den enkelte veileder må definere sin tidsbruk selv. Det anbefales å legge litt

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Undersøkelse om inkasso og betaling Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge forbrukernes

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris?

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris? . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Vil alderen påvirke hvordan en endres når man spiller Tetris? Forfatter: Amalie Sivertsen, Vardafjell vgs Er Tetris et

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335* - 24.9.2002

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335* - 24.9.2002 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335* - 24.9.2002 PENSJON Informasjon om ytelser FAL 11-3. Forsikrede (f. 34) tegnet i 74 individuell pensjonsforsikring med uføredekning. Forsikringen ble senere

Detaljer

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagsbilde: Norges Hjemmefrontmuseum Layout: akzidenz as ISBN: 978-82-489-1403-7 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

En fotografisk reise

En fotografisk reise En fotografisk reise Sigbjørn Sigbjørnsen TAXI En fotografisk reise Lukketid: 20 år Jeg har fotografert nesten hele livet, mitt første speilreflekskamera fikk jeg da jeg var tretten år, og et par år senere

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Et yrkesliv med Valhall

Et yrkesliv med Valhall NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2015 Et yrkesliv med Valhall Av Finn Harald Sandberg Tavlene er fali greier det Rita Wøhni Grytnes (55) er Norges første kvinnelige instrumenttekniker offshore og har jobbet i Nordsjøen

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

REFERAT OØ2SK 04. januar 2014

REFERAT OØ2SK 04. januar 2014 REFERAT OØ2SK 04. januar 2014 TILSTEDE: Leder, Vara Sekretær, Kasserer, O&I leder, 7 stk. GSR, 1 stk. Vara GSR, RKM (8 stk. med stemmerett), totalt 13 stk. INNLEDENDE PUNKTER: Leder ønsket velkommen, vi

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

Enebakk er en kommune hvor jord- og skogbruksnæringen tradisjonelt har hatt en sentral plass. Det har imidlertid etter hvert blitt langt mellom

Enebakk er en kommune hvor jord- og skogbruksnæringen tradisjonelt har hatt en sentral plass. Det har imidlertid etter hvert blitt langt mellom Enebakk er en kommune hvor jord- og skogbruksnæringen tradisjonelt har hatt en sentral plass. Det har imidlertid etter hvert blitt langt mellom husdyrbesetningene. Tilflyttingen til kommunen har vært stor

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Moskva juni 2013. Guider på turen: Magnus Åhstrøm, Judit Garzo (født i Ungarn) og Nastia (russisk) Moskva 2013 1

Moskva juni 2013. Guider på turen: Magnus Åhstrøm, Judit Garzo (født i Ungarn) og Nastia (russisk) Moskva 2013 1 Moskva juni 2013 Guider på turen: Magnus Åhstrøm, Judit Garzo (født i Ungarn) og Nastia (russisk) Moskva 2013 1 Rød farge = steder vi besøkte Blå farge = kanaler, elver og sjøer vi seilte over til Moskva

Detaljer

Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega

Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Dato: 10/1643-13 24.03.2011 Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Saken gjaldt en mann som klaget på at han hadde fått dårligere lønn og lønnsutvikling enn hans yngre kollega, og mente at det skyldtes

Detaljer

Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret

Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret Fellesenheten ved Sandviksboder Kystkultursenter AS Bergen 19. januar 2015 Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret Ved daglig leder Egil Sunde Lørdag 9. januar kom uværet «Nina» på besøk i kystkultursenteret.

Detaljer

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN 124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget

Detaljer

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)

Detaljer

"Fisketur" eller tre kællær på biltur

Fisketur eller tre kællær på biltur "Fisketur" eller tre kællær på biltur Jeg har en god venn på Gran Canaria som er like gammel/ung som meg. Egentlig er vi ganske like. Han er en nylig pensjonert politimann fra Gran Canaria med røtter fra

Detaljer

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 14-2011 Sluttrapport til Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond Prosjekt 900106 Utvikling av nytt trålkonsept for reketrål (fase 4) Av John Willy Valdemarsen, Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Reisebrev fra turen til St. Petersburg

Reisebrev fra turen til St. Petersburg Reisebrev fra turen til St. Petersburg 1.- 9.september 2011 Avreise torsdag 1. september kl 17 30 fra Trondheim S med 22 opplagte og spente deltagere. Har første overnatting i Østersund. Drar tidlig fredag

Detaljer

Lønninger og arbeidsvilkår

Lønninger og arbeidsvilkår Klubb for og av våre medlemmer Velkommen Lønninger og arbeidsvilkår Stå sammen En god arbeidsgiver Velkommen til IE-klubben i ESS Vi vil at du skal ha det bra på jobb. At du skal ha ei god lønn å leve

Detaljer

Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda

Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda FOTO Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda Mønsterglad. Bergit Bjelland innredet hvert eneste rom i 1970-tallseneboligen på

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer