Merket for kvalitet!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Merket for kvalitet!"

Transkript

1 Merket for kvalitet! "En tradisjons styrke ligger i dens evne til kontinuerlig forandring!" (Isamu Noguchi) DET KGL. SELSKAP FOR NORGES VEL

2 Foreløpig konklusjon: Det er vår anbefaling at det opprettes et eget merke Norsk tradisjonsfisk og at dette forvaltes av en medlemsorganisasjon der alle kategorier merkebrukere er medlemmer/eiere. Landbruksdepartementet har satt i gang et arbeid med sikte på å legge til rette for å innføre internasjonalt anerkjente og aksepterte merkeordninger (BOB, BGB, TSG og andre) for næringsmidler. Så langt er initiativet ikke fulgt opp fra fiskerisiden. Det bør etter vår vurdering legges betydelig press på politiske myndigheter slik at disse merkeordningene i fremtiden også kan gjøres tilgjengelige for fiskeprodukter og dermed for de av Norsk Tradisjonsfisk sine produsenter som finner dette interessant. Som bakgrunn for våre anbefalinger og forslag siterer vi fra innledningen til program for Norsk Tradisjonsfisk : Norsk tradisjonsfisk sitt utgangspunkt er at ein kulturbasert, handverksmessig framstilling av tradisjonsfiskeprodukt vil medføre ein meir optimal bruk av kystressursane, gi nye sysselsettingsmoglegheiter i kystbygdene basert på handverkstradisjonar og småskala næringsverksemd, samt resultere i fleire opplevingstilbod for både nærmiljø og turister. Norsk tradisjonsfisk tek difor sikte på å femne om kvalitetsprodukt frå vårt «kystkultur-historiske spiskammer». Prosjektet vil i denne samanheng medverka til å marknadsføra norsk og nordatlantisk sjømat nasjonalt, nordisk og internasjonalt, - samt gi oss eit konkurransefortrinn gjennom å skape ein meir medviten haldning og kunnskap om vårt unike kulturhistoriske spiskammer. Norges Vel har på oppdrag utarbeidet forslag til kriterier som må oppfylles for at en produsent, en bedrift eller institusjon skal kunne knyttes til nettverket og videre hvilke kriterier som må tilfredsstilles for at et produkt skal kunne markedsføres som et Norsk Tradisjonsfisk produkt. Vårt forslag innebærer altså en to-trinns løsning der bedriften må være godkjent for å kunne søke om godkjenning for et enkelt produkt, uten at dette automatisk medfører rett til å merke alle produsentens produkter. En godkjent produsent kan følgelig ha i sitt varespekter både produkter som merkes Norsk Tradisjonsfisk og produkter der slik merking ikke er tillatt. Søkeren må selv og uoppfordret dokumentere at kriteriene er oppfylt. 2

3 Hvordan skal vi bygge merkevaren Norsk Tradisjonsfisk? Hva er en merkevare? En merkevare er en vare eller en tjeneste du kjenner, har tillit til - oppfatter entydig positivt og som er forskjellig fra konkurrentenes. Mens en vare er summen av antall produktegenskaper, er en merkevare ladet også med emosjonelle verdier, med erfaringer, inntrykk og forventninger. En merkevare er tydelig, fordi den fremstår med samme egenskaper hver gang. En merkevare er verdifull fordi mange mennesker har god kjennskap til den, tillit til den og er villige til å betale mer for den enn andre produkter i samme kategori. Hvordan skal vi gjøre det? En nødvendig forutsetning for å bygge merkevare er kunnskap og handlekraft nok til å gjøre tydelige valg. Å være litt av hvert for noen og enhver er det motsatte av å bygge merke. Å fremstå snart slik og snart stikk motsatt, å vingle og la de ulike produsenter og aktører fremby Norsk Tradisjonsfisk slik det passer dem, vil gjøre merket utydelig, ukjent og ulønnsomt. Det vi nå skal gjøre er å velge. Etter at valg er foretatt handler det om å ta konsekvensene av valgene. Levere produkter og tjenester som bekrefter valgene og ha kraft nok til å stå på valgene og gjøre dem kjente over lang tid. En merkevare bygges ikke på to tre måneder ved hjelp av en brosjyre eller fancy reklamemateriell. Å bygge en merkevare er møysommelig arbeid over år, der utfordringen er at alle virkemidler skal bygge på hverandre og virke i samme retning! Hvilke løfter skal vi gi våre kunder om produkter merket Norsk Tradisjonsfisk - og samtidig vite at vi kan holde dem? Det nytter ikke å dikte opp fordeler eller egenskaper ved produktene som ikke finnes eller love ting som ikke kan innfris. Det vi kan og skal love er at produktet er trygt å spise og at det gir kunden en opplevelse, ut over det å bli mett, fordi produktet har en historie å fortelle. Et produkt merket Norsk Tradisjonsfisk; - er håndverksmessig fremstilt - bygger på en produksjonsmetode som var vanlig før fryseteknikken ble vanlig i bruk - er fremstilt av en lokale/regionale råvarer - er fremstilt på basis av lokale oppskrift 3

4 Hvilke målgrupper skal vi henvende oss til og hvilke behov har de? Det er lite vits i å anstrenge seg for å etablere en merkevare, selv om vi selv som produsenter og leverandører synes produktet er fint, hvis det ikke dekker klare behov hos de kundene vi henvender oss til. Vi snakker her om både rasjonelle og følelsesmessige behov, som for eksempel behovet for trygg mat og behovet for opplevelse knyttet til inntak av mat. Kunnskap om de ulike markedssegmenters krav og behov setter oss i stand til å utnytte det økonomiske potensialet våre produkter har maksimalt. Vi kan ikke bli leverandør til alle men konsentrere oss om de kundegrupper som vektlegger egenskapene som ligger i Norsk Tradisjonsfisk. Følgende hovedsegment er valgt; Fase 1; Restaurant og storkjøkken Fase 2; Spesialforretninger/ utsalg Dagligvarehandel Det forutsettes at det lokale markedet betjenes fra egne utsalg hos produsent og/eller i samarbeid med lokale tilbydere av lokale spesialiteter, som for eksempel gårdsbutikker el. lignende. Hvilke posisjon ønsker Norsk Tradisjonsfisk å innta i markedet? Sterke merkevarer er tydelig posisjonert. De er som tidligere sagt ikke alt for alle, men noe helt tydelig for noen. Eksempler: Kvikk-Lunsj er tursjokolade. Freia Melkesjokolade er et lite stykke Norge. Japp er sjokoladen som gir ekstra energi. Alle sammen kunne ha vært gode sjokolader, men da hadde de ikke supplert hverandre, vært tydelige og fått de lønnsomme, sterke posisjoner de har i dag. Samme prinsipp skal gjelde produktene i Norsk Tradisjonsfisk. Vi skal bygge merket vårt langsiktig slik at vi kan posisjonere oss tydelig i markedet, med avstand til konkurrentene våre og på en måte som treffer våre målgruppers rasjonelle og følelsesmessige behov. Norsk Tradisjonsfisk sin ønskede posisjon kan uttrykkes slik: Langs hele Norges kyst skal du finne lokale spesialiteter i fiskebutikker, restauranter/ spisesteder og spesialiserte utsalgssteder merket Norsk tradisjonsfisk. Alle produktene kjennetegnes ved at tradisjon, kultur, kunnskap, god smak og trygghet oppleves sammen - og i balanse. 4

5 Hvem kan være med i merkeordningen Norsk tradisjonsfisk? I tillegg til produsenter av fiskeprodukter bør merket være tilgjengelig for spisesteder, kulturinstitusjoner (museer) skoler og ev. andre som vurdert etter definerte kriterier fyller kravene. Jo flere som bruker merket og deltar i arbeidet for å gjøre det kjent, jo større gjennomslagskraft får merket i markedet. Produsenter Forhandlere Spisesteder Undervisningsinstitusjoner Museer(kulturinstitusjoner Hva/hvilke produkter kan merkes Norsk tradisjonsfisk? Godkjenning som produsent, bedrift eller institusjon betyr ikke at man dermed kan merke alle sine produkter eller tjenester med Norsk Tradisjonsfisk. Det enkelte produkt skal spesifikt godkjennes for merkebruk. Merkebruken betinger følgelig en vurdering og godkjenning i to ledd (nivåer). For det første må produsent/bedrift/institusjon godkjennes og dernest det enkelte produkt. Sagt med andre ord; et produkt kan ikke oppnå rett til å bruke merket dersom bedriften eller institusjonen ikke først er godkjent. Hva gjør vi i praksis basert på disse valgene? Det er viktig at vi tar konsekvensene av de valgene vi gjør og innser at dette handler om mye mer enn reklame. Aller viktigst er det at vi faktisk leverer de produkter og tjenester som må til. Vi må tydeliggjør de produkter vi allerede har og utvikle nye mange, mange nye produkter; salta produkt, tørka, røkte, grava, fiskemat, fersk fisk. Spisesteder og kulturinstitusjoner som har fått godkjenning for å bruke merket Norsk Tradisjonsfisk i reklameøyemed må til enhver tid ha minimum en rett på menykartet som baserer seg på tradisjonsfisk. Undervisningsinstitusjoner og evt. andre institusjoner som må tilsvarende kunne dokumentere at de faktisk har tilbud i form av fag, kurs og lignende. NB! Det meste avgjøres i møtet mellom kunden og oss som produsenter eller leverandører. All verdens brosjyrer eller annonser kan aldri overgå betydningen av det som skjer i virkeligheten. Våre valg skal speiles i alt vi sier og gjør, både når det gjelder innhold og utførelse. 5

6 Konsekvenser for den enkelte merkebruker: Utvikle egne produkter og tjenester slik at de blir beviser på at løftene vi gir faktisk leveres i praksis Vurdere egne tiltak, presentasjon, markedsføring opp mot det som ligger i kjennetegnene; tradisjon, kultur, kunnskap, god smak og trygghet. Er det dette vi trekker fram/ presenterer i; brosjyrer, bilder, foredrag? Ta imot våre kunder med åpne armer og få dem til å føle at vi virkelig bryr oss om dem. Bidra med konstruktive forslag til forbedring av felles aktivitetene Konsekvenser for Norsk Tradisjonsfisk sin felles innsats: Samle ressursene ( for å gi merkevaren Norsk Tradisjonsfisk merverdi i markedet) Måle effekter Vise resultater Jobbe langsiktig Ta ansvar for at felles markedsføring treffer de valgte målgruppenes behov Samordne ulike tiltak Øke forståelsen for og gjennomføringen av kvalitetsarbeidet Samordne innsatsen med det som gjøres av andre både nasjonalt og internasjonalt, for eksempel Norsk Gårdsmat, Godt Norsk og Eksportutvalget for fisk, slik at vi sammen og gjensidig bygger opp en anerkjennelse av norske kvalitetsprodukter i markedet. Sikre at mangfoldet ivaretas innenfor rammen av merkevare- tenkningen. Målet er ikke at alt skal bli likt, snarere tvert om, men at mangfoldet skal speile de samme grunnleggende verdiene. 6

7 Forslag til kriterier for godkjenning på bedrifts- og produktnivå. Bedrifter Registrerte bedrifter med godkjente produksjons-, salgs- eller serverings- fasiliteter kan søke om å bli medlem i Norsk Tradisjonsfisk. Bedrifter som blir opptatt i ordningen forplikter seg til aktivt å fremme kjennskap til og bruk av tradisjonsfisk produkter gjennom sin produksjon, salg og/eller frambud. De forplikter seg likeledes til å være ambassadører for sin regionale matkultur, med spesiell vekt på tradisjonelle fiskeretter. Ved vurdering av søknad skal det i tillegg tillegges vekt at søkeren kan dokumentere god kjennskap til den historiske og teknologiske bakgrunn for produktet el. produktene det søkes godkjenning for og at det er eller planlegges aktiviteter som anskueliggjør dette. Dette kan for eksempel dreie seg om utstilling av gamle fangstredskaper, bilder, oppskriftssamlinger og lignende. Følgende kategorier kan søke om medlemsskap i Norsk Tradisjonsfisk: Primærprodusenter (fiskere) Fiskeforedlingsbedrifter Restauranter Spesialbutikker Cateringfirma Grossister Bedrifter som ikke selv produserer fiskeprodukter må forplikte seg til å ha slike produkter i sitt varesortiment, eventuelt på sin meny, til enhver tid, så sant produktene er tilgjengelige. Etter spesiell vurdering kan i tillegg følgende kategorier få godkjent medlemsskap; Museer Undervisningsinstitusjoner Håndverksbedrifter - som produserer emballasje eller utstyr med tradisjonell tilknytning. For å oppnå gjenkjennelse i markedet og dermed en positiv respons er det et poeng at så mange aktører som mulig, i kjeden fra hav til bord, bruker og markedsfører logoen Norsk Tradisjonsfisk. Det må imidlertid være et krav til alle fremtidige brukere av logoen at de representerer de kvaliteter som vi vil at merkevaren skal forbindes med. 7

8 Produkter Norsk Tradisjonsfisks logo kan kun bli brukt på eller i forbindelse med frambud av produkter som er godkjent etter følgende kriterier: Tradisjon. Produktet må ha vært i bruk i et visst omfang for mer enn 40 år siden, dvs. før 1960, eller før fryseteknikken ble vanlig. Merknad: Mye av det vi i dag forbinder med tradisjonsfisk er fremstilt ved hjelp av konserveringsmetoder som ble benyttet fordi fryseteknikken ikke fantes. Ettersom tradisjon ikke er et statisk begrep bør styret, eller den myndighet som behandler og godkjenner søknader, fortløpende vurdere om et produkt tilfredsstiller kravene til den alminnelige oppfatning av begrepet tradisjon. Norsk tradisjonsfisk bør ikke bli synonymt med museumsmat, kun med appell til spesielt interesserte, men ha ambisjon om å fremstå som attraktiv og spennende mat også for et kresent og moderne publikum. En tradisjons styrke ligger i dens evne til kontinuerlig forandring (Isamu Noguchi) Geografisk tilknytning. Produktet skal fremstilles på basis av lokal eller regional oppskrift. Hovedregelen er at produktet tradisjonelt har vært fremstilt i det geografiske området der produksjonen skal foregå. Merknad: Geografiske opprinnelsesmerker har svært strenge krav til dokumentasjon av geografisk tilhørighet. Som eksempel kan nevnes gammelsalta sei som har sitt opprinnelige eller tradisjonelle produksjonsområde innenfor strengt avgrensede geografiske områder. Geografiske variasjoner og spesialiteter bør oppmuntres gjennom Norsk Tradisjonsfisk, men det vil neppe være fornuftig med svært rigide krav i en oppbyggingsfase da det stort sett er mangel på alle typer eller varianter av tradisjonsfisk. Råvarer. Hovedregelen er at råvarene skal være ferske, de skal være norske og om mulig stamme fra den region søkeren tilhører. Krydder og andre naturlige tilsettingssoffer som tradisjonelt har vært anvendt i produktet kan anvendes. Andre fremmedstoffer tillates ikke. Merknad: Dersom råvarene tradisjonelt har kommet fra en annen region eller dramatisk endring i råvaretilgang gjør det nødvendig å fravike denne regel kan dette godkjennes etter søknad. Det er imidlertid en forutsetting at råvarens beskaffenhet ikke fører til at det ferdige produkt endrer karakter i vesentlig grad. Det er det ferdige produkt som først og fremst skal vurderes når det skal avgjøres om et produkt skal godkjennes som Norsk Tradisjonsfisk. Produksjonsmåte. Fremstillingen av produktet skal følge den tradisjonelle gangen i prosessen og ha et håndverksmessig preg. Merknad: Produsenten må vite hvorfor han gjør noe på en bestemt måte. En oppskrift alene sier lite om handlingsforløpet. Dette er ofte ikke skrevet ned og det er derfor viktig at metoden er handlingsoverført. Bruk av moderne maskiner og redskaper i fremstillingen kan tillates dersom dette ikke påvirker sluttproduktet i negativ retning. 8

9 Merking. I tillegg til å oppfylle kravene i merkeforskriften skal godkjente produkter merkes med Norsk Tradisjonsfisk sin logo og produsentens navn og adresse. Merknad: Bestemmelsen er knyttet til omsetting av ferdigpakkede produkter. I andre tilfeller forutsettes det at plakater, brosjyrer eller lignende informasjonsmateriell er tilgjengelig og godt synlig der produktene omsettes eller inngår som råvarer i ferdigretter. Omsetningsmåte. Omsetning av produkter kan skje på mange ulike måter fra godkjent salgslokale; direkte fra primærprodusent eller gjennom annet lokalt utsalgssted, spesialbutikk, grossist, serveringsbedrift eller kulturinstitusjon. Merknad: I motsetning til hva som er tilfelle for Norsk Gardsmat mener vi at det IKKE bør være spesielle krav knyttet til omsetningsmåten for å få være medlem i Norsk Tradisjonsfisk. Søkeren må selv og uoppfordret dokumentere at disse kriteriene er oppfylt. Søknad om godkjenning behandles av Norsk Tradisjonsfisk sitt styre, eller det organ styret har gitt fullmakt til. Godkjenningsinstansen bør ha anledning til å avvise et produkt, selv om det fyller alle de formelle kriterier, dersom man etter en samlet vurdering kommer til at produktet ikke tilfredsstiller de krav til smak, lukt, konsistens og/eller utseende som man forbinder med produktet. Merknad: Det er neppe mulig å lage spesifikke kriterier for hvert enkelt tenkelig produkt med hensyn til nettopp smak, lukt, konsistens og utseende. Vi forutsetter at den instans som skal vurdere, og eventuelt godkjenne, søknader om godkjenning av produkter, har den nødvendige kompetanse. Eventuelt at de innhenter uttalelser fra eksperter som kjenner produktet og støtter seg på disse når endelig avgjørelse skal taes. Dersom det ved kontroll blir konstatert at kriteriene ikke lenger oppfylles skal produsenten straks fjerne Norsk Tradisjonsfisk logo fra produktet. Sporbarhet Det må stilles klare krav til produktenes sporbarhet i forbindelse med at merkebrukerne bruker Norsk Tradisjonsfisk-merket på sine produkter. Kontrollsystemet bør som for IK-mat være basert på egenkontrollsystemet. Dette innebærer at merkebrukerne må legge frem for godkjennings- eller kontroll-myndigheten sitt system for hvordan de kan bevise sporbarheten av produktene. Kravet gjelde for alle typer produkter. Norsk Tradisjonsfisk vurderer i forbindelse med godkjenningen av bedriften og dens produkter om det systemet bedriften har etablert for å sikre produktenes sporbarhet er god nok. Deretter kontrolleres jevnlig (minst hvert år?) at systemet er i funksjon. Norsk Tradisjonsfisk bør i tillegg foreta enkelte revisjoner hos merkebrukernes underleverandører, bl.a. for å sikre riktig sporbarhet. Sporbarhet er m.a.o. et krav for at bedriftene skal kunne bruke Norsk Tradisjonsfisk-merket på sine produkter. 9

10 BAKTEPPE Hvilke trender i matvaremarkedet ligger til grunn for utviklingen av merkeordningen Norsk Tradisjonsfisk? De siste årene har utviklingen i matvaremarkedene vært preget av lavpriskjedenes satsing på et rasjonelt produksjons- og distribusjonssystem, knyttet til masseproduksjon av de mest anvendte matvarer i privat husholdning. Viktigste salgskriterium har vært en standardisert, stabil kvalitet til lavest mulig pris. Konsumentene har sluttet sterkt opp om disse konseptene og vektlagt pris mer enn variasjon i en periode på 90-tallet. Indikasjoner i markedet kan tyde på at den jevne forbruker nå ønsker større variasjon i tilbudet på matsiden. Samtidig har vi fått nye generasjoner forbrukere som stiller andre krav til produktene. Mye tyder på at det nå er flere forbrukergrupper som er opptatt av forhold som variasjon, tradisjon, miljø. Samtidig vil pris fortsatt være en viktig faktor, spesielt i relasjon til hvor stor omsetning det skal bli av et produkt. lavpris øker fortsatt!! Omfattende undersøkelser i matvaremarkedet peker i retning av at standardisering av matvaremarkedene etter hvert erstattes av en tendens i retning av preferanser for økt variasjon; en slags motreaksjon mot en ensretting av matvaretilbudet som gir muligheter for nye tilbydere. Viktige trekk er at kundene ønsker: Variasjon i tilbudet av matvarer Tilpasning til kultur og livsstil Matvarer der sunnhets- og miljøaspektet blir mer vektlagt Øko - produkter Det synes samtidig som om forbrukerne blir mindre lojal mot gamle standardprodukter fra de store merkevareprodusentene. Mange nisjematprodusenter satser nettopp på det nasjonale og tradisjonelle, mat spesielt forankret i lokal matkultur og på økologiske produkter. Interessante nye muligheter ligger i å koble dette til nye trender. Gjennom å studere de store internasjonale næringsmiddelmessene i Europa (SIAL i Paris og Anuga-messen i Köln) kan en iaktta følgende trender: Hovedtrend 1: Fornøyelse og inspirasjon Stikkord: Variasjon, tradisjon, kosmopolitisk, sofistikert, hjemmehyggelig Hovedtrend 2: Forbrukervennlighet; enkelt og raskt Stikkord: Lett å håndtere, lett og rask å tilberede Hovedtrend 3: Sunnhet og helse, miljø Stikkord: Naturlig, funksjonell, medisinsk (ikke industriell bearbeiding) miljøriktig 10

11 Oppmerksomheten rettet mot hvilken mat vi spiser er blitt sterkere i det siste som en følge av skandaler som kugalskap og munn- og klauvsyke, men også som en konsekvens av større oppmerksomhet omkring hvordan vi tar vare på naturen og hvordan vi lever i forhold til denne. Mens forbrukeren tidligere var mest opptatt av sluttproduktets egenskaper og kvalitet som smak, lukt og utseende er dagens forbruker i stadig større grad opptatt av hvordan matvarer produseres fra jord til bord, eller fra hav til bord. Resultatet er et økende krav om merking slik at forbrukeren selv kan bestemme hva han/hun skal spise. En forbrukerundersøkelse gjennomført i alle EU-landene avslørte at nærmere 70% vurderte matsikkerhet som det viktigste forbrukerspørsmål i årene framover. Hvordan påvirker trender nisjeprodusentene? For nisjeprodusenter blir tilpasning til forbrukernes behov utover de daglige standardproduktene viktig. En viktig side ved mange husholdningers konsummønster er at det er stor forskjell på hva som spises til hverdags og hva som blir spist til fest. Til den siste kategorien stilles det krav om at maten skal være; original, ha spesiell smak, være eksotisk eller særegen hva angår bakgrunn. Som forbrukere er vi villige til å bruke mer energi og penger på å skaffe oss denne maten. For nisjeprodusentene vil det være mulig å tilpasse seg mange av disse nye trekkene i markedet. Spesielt vil en lett treffe hovedtrenden knyttet til fornøyelse og interesse spennende mat. Med kontroll over råvareproduksjonen vil nisjeprodusentene i tillegg kunne innfri forbrukernes krav til sunnhet; helsebringende, frisk og ren mat. Trenden knyttet til forbrukervennlighet stiller store krav til produktenes utforming; størrelse, emballasje, halvfabrikata og tilgjengelighet. 11

12 Definisjoner (Kilde: SGN rapport til Landbruksdepartementet 1999) Varemerke: Et juridisk begrep, som brukes til å skille et produkt fra andre produkter. Varemerket er i seg selv beskyttet og kan ikke brukes av andre med produkter innen samme varegruppe. Varemerket kan ytterligere beskyttes ved registrering i varemerkeregisteret. For å ha beskyttelse i andre land må det registeres i disse landene. Registrering har vanligvis en begrenset varighet slik at produktet i realiteten må omsettes på dette markedet for å beholde beskyttelsen. Merkevare: Merkevare er et markedsføringsuttrykk og innebærer at det med utgangspunkt i produktets varemerke er blitt et velkjent produkt med stor omsetning. Produktet må skille seg ut fra tilsvarende konkurrerende produkter. Vanligvis er det heller ikke lett å kopiere produksjonsteknisk. For å bli en merkevare må produktet være godt kjent og av en slik art at forbrukerne vil velge merkevareproduktet fremfor tilsvarende konkurrerende produkter og også kjøpe produktet om det skulle være noe dyrere. Det er vanskelig - om ikke umulig å gjøre lite bearbeidede produkter til merkevarer. Innføring av en ny merkevare på markedet i dag er ressurskrevende og det finnes ikke mange eksempler på nye etablerte merkevarer på det norske dagligvaremarkedet de siste 20 årene. Forutsetningen for å kalle et produkt en merkevare er også at lojaliteten og kjøpevilligheten holder seg over tid og ikke bare at det er et nytt, trendy produkt. Opprinnelsesmerke: Et merke som viser i hvilket geografisk sted produktet er produsert. Moderne opprinnelsesmerker er vanligvis administrert av en merkeordning, som også stiller en rekke krav til produktet og produktets sammensetning for at det skal kunne bruke merket. Vanlige krav er regler om råvarenes opprinnelse, produktets produksjonssted o.l. Opprinnelsesmerker er vanligvis kombinert med kvalitetsmerker. EU definerer opprinnelsesbetegnelse og geografisk betegnelse som: a. Opprinnelsesbetegnelse: Navnet på et område, et bestemt sted eller i unntagelsestilfelle et land, som betegner et næringsmiddel: Som har opprinnelse i dette området, dette bestemte sted eller dette land, og hvis egenskaper eller andre kjennetegn hovedsakelig eller fullstendig kan tilskrives det geografiske miljø, med dets naturbetingede og menneskelige faktorer, og som er fremstilt, forarbeidet og tilvirket i det avgrensede geografiske område. b. Geografisk betegnelse: Navnet på et område, et bestemt sted eller i unntagelsestilfelle et land, som betegner et landbruksprodukt eller et næringsmiddel: Som har opprinnelse i dette område, dette bestemte sted eller dette land, og hvis bestemte egenskaper, omdømme eller andre kjennetegn kan tilskrives den geografiske opprinnelse, og som er fremstilt og/eller forarbeidet og/eller tilvirket i det avgrensede geografiske området. Spesifisitet: Det eller de kjennetegn som gjør at et landbruksprodukt eller et næringsmiddel atskiller seg fra andre lignende landbruksprodukter eller næringsmidler i samme kategori. Et landbruksprodukts eller næringsmiddels presentasjon ansees ikke for et kjennetegn i denne sammenhengen. Spesifisiteten kan ikke være begrenset til en kvalitativ eller kvantitativ sammensetning eller i en produksjonsmåte, som er beskrevet i EU-forskrifter eller nasjonale forskrifter som er utarbeidet av standardiseringsorganer, eller i frivillige standarder. Denne regel skal imidlertid ikke anvendes hvis nevnte forskrifter eller standarder er utarbeidet med henblikk på å definere en gitt spesifisitet. Kvalitetsmerke: Et merke som sier noe om produktets kvalitet. Merket kan innebære at det stilles krav til produktets sammensetning, kvalitetssikring av produksjonen eller at bedriften driver et aktivt og kontinuerlig kvalitetsarbeide. Kvalitetsmerket kan også si noe om produktets sensoriske eller næringsmessige innhold. 12

13 Merkeordninger: Etablerte organisasjoner som sertifiserer/godkjenner bedrifter som skal bruke merket. Vanligvis har de merkeordningene vi kjenner til utspring i et land eller region med tilleggskrav til kvaliteten av produktet. I Europa finnes det slike ordninger som i sin natur er både opprinnelses- og kvalitetsmerker. I USA har alle jordbruksstatene tilsvarende ordninger. I USA er ofte merkeordningene rent opprinnelsesbaserte. Ordningene fungerer som regel også som markedsføringsorganisasjoner for produktene/produsentene. Kvalitet: I utgangspunktet et positivt markedsføringsord, som benyttes av mange bedrifter uten at det er definert hva kvalitet innebærer. Moderne språkbruk definerer kvalitet som at produktet er produsert i henhold til spesifiserte krav og ønsker fra kunden med utgangspunkt i dennes behov. I matsammenheng oppfattes kvalitet som flere ulike begreper: Sensorisk kvalitet: Oppfatninger om produktenes beskaffenhet m.h.t. smak, lukt, konsistens o.l. Vanskelig å definere slik at alle oppfatter det likt. Produktets sammensetning: Innebærer at produktet er sammensatt av bestemte råvarer, som igjen oppfattes av forbrukerne som kvalitetsprodukter. Kvalitetssystem: Innebærer at produktene er produsert i.h.t. spesifikasjon og kvalitetssikret. Produktene blir tilnærmet identiske og avvikene er små. Generiske produkter Produkter som selges med artsbestemmelse uten varemerke og som regel uten produsentens navn. Eksempelvis: Poteter i kasse i butikk. Gulrøtter i bunt. Kål og andre grønnsaker i løs vekt. Vanligvis ikke bearbeidede produkter. Generisk markedsføring: Markedsføring av generiske produkter. Mesteparten av den markedsføringen som gjøres av Landbrukets opplysningskontorer er generisk markedsføring, også av noe bearbeidede produkter som er merket med produsentens navn. Eksempel pølser. Ulike former for opprinnelsesmerking Et opprinnelsesmerke er et merke som angir hvor produktet har sine geografiske røtter. Hensikten med denne merkingen kan i utgangspunktet være noe forskjellig. Markedsføring: Enkelte opprinnelsesmerker har kun til hensikt å utnytte forbrukernes ønske om å støtte lokal produksjon. Kravet til disse ordningene er ofte små og som regel må selve produksjonsbedriften ligge i det geografiske området. Ordningene er ofte løse i sin form og bedriftene får lov til å bruke områdets merke mot en avgift, som brukes til markedsføring av merket. Produktene er ofte ikke spesielle for regionen på annen måte enn at de er produsert der. Merke/Markedsbygging: Enkelte merkeordninger tenker videre enn et bidrag til regionmarkedsføring, og ønsker å bygge opp merker og dermed markeder som omfatter større områder enn regionen selv. Disse ordningene innebærer som regel at det stilles ytterligere krav enn at bedriften er lokalisert i regionen, selv om dette normalt er en grunnleggende forutsetning. Tilleggskravene er vanligvis at råvarene i hovedsak kommer fra regionen og at produksjonsmetoden og oppskriften bygger på gamle, lokale resepter. Det eksisterer både ordninger hvor flere bedrifter i regionen produserer samme produktet og ordninger hvor produkter av ulik art deltar. I alle fall bygger ordningene på vedtatte krav som må gjennomføres. Et felles krav er at produktene må være unike/utmerke seg på en spesiell måte. Sporbarhet: Det at et produkt og dets råvarer skal kunne spores tilbake til sine kilder er blitt et vanlig krav i mange sammenhenger. EU innfører bl.a. et krav om opprinnelsesmerking av storfekjøtt den 1. januar 2000, hvor kravet er at merket skal fortelle hvilket land dyret er født, oppvokst og slaktet i. Hensikten med dette er at forbrukerne skal kunne velge hvor kjøttet de spiser kommer fra og kanskje spesielt hvor de ikke ønsker å spise kjøtt fra. Kravet er et offentlig krav og skal i utgangspunkt kontrolleres av det offentlige (ONT). 13

14 1. trinn - Prosjekt Norsk Tradisjonsfisk 2. trinn Merkeordning Norsk Tradisjonsfisk 3. trinn Godkjenning/bruk av andre nasjonale og internasjonal merker Norsk Tradisjonsfisk Nasjonale og internasjonale kvalitetsmerker Godt Norsk Debio (Økologisk merket) Opprinnelsesmerke BOB beskyttet opprinnelsesbetegnelse (EU-nr 2081/92) Opprinnelsesmerke BGB beskyttet geografisk betegnelse (EU nr. 2081/92) Spesifisitetsattest TSG Garantert tradisjonell spesialitet (EU nr. 2082/92) La Belle Rouge AOC Appelation Origin Controlle Andre? Merke forvaltet av medlemsorganisasjon Prosjekt Norsk tradisjonsfisk Eksisterende produsenter Medlemmer/brukere av merket: Produsenter av tradisjonsfiskprodukter utstyr og emballasje Restauranter/spisesteder Museer/kulturinstitusjoner Spesialbutikker Distributører Undervisningsinstitusjoner Andre? Potensielle produsenter Forhandlere Forbrukere Andre?

15 Informasjon om søker: Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av bedrift - søknadsskjema Navn innehaver/daglig leder:.. Bedriftens navn:.. Adresse:... Telefon:.. Mobil:... Fax: -adresse: Antall ansatte: Årsomsetning:... Organisasjonsnummer:. Bedriftens virksomhet: Produksjon av tradisjonsfiskprodukt Salg av egne produkter fra eget utsalg Omsetning av tradisjonsfiskprodukt (ikke egen) Servering Produksjon av embalasje, redskap eller utstyr for tradisjonsfiskprodukt Undervisning Annet. Hva?.. Kort beskrivelse av virksomheten (hvilke produkter det dreier seg om, omfang mht. produksjon og/eller omsetning, undervisningstilbud o.a.) NB! Kryss av for alle de alternativer som gjelder din virksomhet

16 Beskrivelse og/eller oversikt over vedlagt dokumentasjon som sannsynliggjør at samtlige kriterier er oppfylt:. NB! Søkeren må selv og uoppfordret dokumentere at kriteriene er oppfylt. Sporbarhet Det stilles krav til produktenes sporbarhet i forbindelse med at merkebrukerne bruker Norsk Tradisjonsfisk merket på sine produkter. Kontrollsystemet vil som for IK-mat være basert på at brukeren etablerer egenkontroll system. Beskrivelse av bedriftens egenkontroll system (eventuelt som vedlegg): NB! Norsk Tradisjonsfisk vil i tillegg foreta enkelte revisjoner hos merkebrukernes underleverandører for å sikre riktig sporbarhet. Søkeren er kjent med at godkjenningsinstansen har anledning til å avvise et produkt, selv om det fyller alle formelle kriterier, dersom man etter en samlet vurdering kommer til at produktet ikke tilfredsstiller de krav til smak, lukt, konsistens og/eller utseende som man forbinder med produktet. Sted:.. Dato:. Forpliktende underskrift:.. Søknaden vedlegges prøve på produkt som søkes godkjent, samt emballasje.

17 Informasjon om søker: Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt - søknadsskjema Navn innehaver/daglig leder:.. Bedriftens navn:.. Adresse:... Telefon: Mobil:.. Fax:.. -adresse: Navn og beskrivelse av produkt det søkes godkjenning for: Søker er kjent med at Norsk Tradisjonsfisks logo kun kan bli brukt på eller i forbindelse med frambud av produkter som er godkjent etter følgende kriterier: Tradisjon. Produktet må ha vært i bruk i et visst omfang for mer enn 40 år siden. Geografisk tilknytning. Produktet skal fremstilles på basis av lokal eller regional oppskrift. Hovedregelen er at produktet tradisjonelt har vært fremstilt i det geografiske området der produksjonen skal foregå. (Region er her definert å være samsvarende med bispedømmene Hålogaland, Nidaros, Bjørgvin og Skagerrak) Råvarer. Hovedregelen er at råvarene skal være ferske, de skal være norske og om mulig stamme fra den region søkeren tilhører. Krydder og andre naturlige tilsettingssoffer som tradisjonelt har vært anvendt i produktet kan anvendes. Andre fremmedstoffer tillates ikke. Dersom råvarene tradisjonelt har kommet fra en annen region eller dramatisk endring i råvaretilgang gjør det nødvendig å fravike denne regel kan dette godkjennes etter søknad. Det er imidlertid en forutsetting at råvarens beskaffenhet ikke fører til at det ferdige produkt endrer karakter i vesentlig grad. Produksjonsmåte. Fremstillingen av produktet skal følge den tradisjonelle gangen i prosessen og ha et håndverksmessig preg. Merking. I tillegg til å oppfylle kravene i merkeforskriften skal godkjente produkter merkes med Norsk Tradisjonsfisk sin logo og produsentens navn og adresse. Omsetningsmåte. Omsetning av produkter kan skje på mange ulike måter fra godkjent salgslokale; direkte fra primærprodusent eller gjennom annet lokalt utsalgssted, spesialbutikk, grossist, serveringsbedrift eller kulturinstitusjon.

18 Beskrivelse og/eller oversikt over vedlagt dokumentasjon som sannsynliggjør at samtlige kriterier er oppfylt:. NB! Søkeren må selv og uoppfordret dokumentere at kriteriene er oppfylt. Sporbarhet Det stilles krav til produktenes sporbarhet i forbindelse med at merkebrukerne bruker Norsk Tradisjonsfisk merket på sine produkter. Kontrollsystemet vil som for IK-mat være basert på at brukeren etablerer egenkontroll system. Beskrivelse av bedriftens egenkontroll system (eventuelt som vedlegg): NB! Norsk Tradisjonsfisk vil i tillegg foreta enkelte revisjoner hos merkebrukernes underleverandører for å sikre riktig sporbarhet. Søkeren er kjent med at godkjenningsinstansen har anledning til å avvise et produkt, selv om det fyller alle formelle kriterier, dersom man etter en samlet vurdering kommer til at produktet ikke tilfredsstiller de krav til smak, lukt, konsistens og/eller utseende som man forbinder med produktet. Sted:.. Dato:. Forpliktende underskrift:.. Søknaden vedlegges prøve på produkt som søkes godkjent, samt emballasje.

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RØKT FISK

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RØKT FISK Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RØKT FISK Informasjon om søker: Navn innehaver/daglig leder:.. Bedriftens navn:.. Adresse:... Telefon: Mobil:.. Fax:.. E-mail-adresse: Søker er

Detaljer

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RAKET FISK

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RAKET FISK Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RAKET FISK Informasjon om søker: Navn innehaver/daglig leder:.. Bedriftens navn:.. Adresse:... Telefon: Mobil:.. Fax:.. E-mail-adresse: Navn og

Detaljer

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema FISKEMAT

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema FISKEMAT Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema FISKEMAT Informasjon om søker: Navn innehaver/daglig leder:.. Bedriftens navn:.. Adresse:... Telefon: Mobil:.. Fax:.. E-mail-adresse: Navn og beskrivelse

Detaljer

Nasjonal Stølskonferanse. Fagernes Hege Homlong, TINE SA

Nasjonal Stølskonferanse. Fagernes Hege Homlong, TINE SA Nasjonal Stølskonferanse Fagernes Hege Homlong, TINE SA TINE fra unike råvarer til kvalitetsmerkevarer 2 Sterke internasjonale aktører 14 12 10 8 Mrd liter 6 4 2 0 Lactalis ARLA DANONE TINE Elisabeth Morthen,

Detaljer

FISKCENTRALEN AS Vilt fra havet

FISKCENTRALEN AS Vilt fra havet FISKCENTRALEN AS Vilt fra havet Lange tradisjoner, ledende produkter Historien startet i 1934, da lokale fiskehandlere slo seg samme n for å få bedre tilgang på fersk fisk. Fra den spede begynnelse, som

Detaljer

Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer

Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer Norsk Sjømatsenter - kunnskapsutvikling for sjømatnæringen Vår rolle: Vi utvikler og formidler kunnskap om sjømat nasjonalt Vår visjon: Vi skal gjøre

Detaljer

j p gg Produktinformasjon

j p gg Produktinformasjon Produktinformasjon Delikatesser fra havet Brødr. Remø AS er en tradisjonsrik fiskeforedlingsbedrift, som gjennom tre generasjoner har sørget for festmat på mangt ett middagsbord, både i Norge og i utlandet.

Detaljer

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk landbruksnæring Ingrid H. E. Roaldsen Arktisk Landbruk 2009 Tromsø 16. april 2009 Prosjektet Arktisk lam konkurransefortrinn i det nasjonale og internasjonale

Detaljer

NovelFish nye og attraktive sjømatprodukter

NovelFish nye og attraktive sjømatprodukter DEFINERE FOKUS Bakgrunn og målsetting med prosjektet Oppdrettsfisk er Norges mest utbredte husdyr, men dette gjenspeiles i liten grad i nye produkter. Kompetansen er fortsatt knyttet til fangst og råvareproduksjon,

Detaljer

Seminaret koster 250 NOK per person, inkl. matservering og smaksprøver. Detaljert program vil bli utsendt straks dette foreligger ferdig!

Seminaret koster 250 NOK per person, inkl. matservering og smaksprøver. Detaljert program vil bli utsendt straks dette foreligger ferdig! Mange mener at det er mulig å kje enne på kjøttet at det er slaktet på gården, og ikke ett stresset dyr som har ventet mange timer i ukjente om mgivelser. Du inviteres herved til å væ ære med å teste dette

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen.

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen. Til: Fra: Helseminister Bent Høie Næringslivsgruppen på Matområdet FELLES INNSATS FOR Å REDUSERE SALTINNTAKET MED 15% INNEN 2018 Helseministerens Næringslivsgruppe på Matområdet er positiv til initiativet

Detaljer

Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen

Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen Hvordan styrke tilbudet på fersk kvalitetssjømat i Bergen? Tema for møtet: Dagens distribusjon av fersk sjømat i regionen Dagens regelverk for omsetting

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS Invitasjon til kjedesamarbeid Basisfot Norge AS Basisfot Norge - 2 Hvorfor samarbeide? I dag ser vi stadig sammenslåinger i alle bransjer, flere og flere går sammen og danner kjeder både nasjonalt og internasjonalt.

Detaljer

Bakgrunn. Bønder fra Østfold så at kornprisene sank og ønsket å tenke nytt i forhold til tradisjonell kornproduksjon.

Bakgrunn. Bønder fra Østfold så at kornprisene sank og ønsket å tenke nytt i forhold til tradisjonell kornproduksjon. Bakgrunn Bønder fra Østfold så at kornprisene sank og ønsket å tenke nytt i forhold til tradisjonell kornproduksjon. Man så at rapsolje hadde en høy markedsandel blant annet i Canada og Sverige. Norsk

Detaljer

Vedtak 7-2015 Smack Tåteflaske

Vedtak 7-2015 Smack Tåteflaske Vedtak 7-2015 Smack Tåteflaske MFU har mottatt en klage som lyder slik: Smack Tåteflaske Hei. Jeg ønsker å klage inn produktet Tåteflaske fra Smack AS. Jeg mener dette produktet bryter retningslinjene

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

KRAVSETT FOR MERKEORDNINGEN SPESIALITET

KRAVSETT FOR MERKEORDNINGEN SPESIALITET Versjon 06.06.2016 KRAVSETT FOR MERKEORDNINGEN SPESIALITET Spesialitet skal bidra til verdiskaping og mangfold i norsk matproduksjon gjennom å fremheve nye og etablerte produkter med spesielle kvalitetsegenskaper.

Detaljer

V2000-83 13.07.2000 Elektroforeningen - Avslag på søknad om dispensasjon til prissamarbeid - konkurranseloven 3-4, jf. 3-1 og 3-9

V2000-83 13.07.2000 Elektroforeningen - Avslag på søknad om dispensasjon til prissamarbeid - konkurranseloven 3-4, jf. 3-1 og 3-9 V2000-83 13.07.2000 Elektroforeningen - Avslag på søknad om dispensasjon til prissamarbeid - konkurranseloven 3-4, jf. 3-1 og 3-9 Sammendrag: Elektroforeningen (EFO) søkte om dispensasjon fra konkurranselovens

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-byer

Kriterier for Fairtrade-byer Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer

Detaljer

Referat fra Fiskens dag under Matfestivalen i Ålesund 26. august 2004

Referat fra Fiskens dag under Matfestivalen i Ålesund 26. august 2004 Referat fra Fiskens dag under Matfestivalen i Ålesund 26. august 2004 Tilstede fra AMMT: Marianne Østerlie Deltakerliste er vedlagt Til alle som produserer, distribuerer og selger sjømat I Norge NSL Norske

Detaljer

Høringssvar Endringer i alkoholforskriften- Endringer i

Høringssvar Endringer i alkoholforskriften- Endringer i Høringssvar Endringer i alkoholforskriften- Endringer i reklamebestemmelsene Oslo 7.10.14 ANFO er positive til at forbudet mot alkoholreklame skal ligge fast og at endringer ikke skal innebære noen særlig

Detaljer

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer

Detaljer

Gjeldende fra Innledning

Gjeldende fra Innledning 1 Innledning Debio har merket mat og utviklet økologien i Norge i over 30 år. Debios godkjenningsmerker er garantien for at varer merket med disse er produsert etter det gjeldende regelverket. Alle godkjente

Detaljer

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens

Detaljer

Referat fra møte i Kommisjonens arbeidsgruppe om matinformasjonsforordningen. Seksjon for forbrukerhensyn. 08. mars 2012

Referat fra møte i Kommisjonens arbeidsgruppe om matinformasjonsforordningen. Seksjon for forbrukerhensyn. 08. mars 2012 Referat fra møte i Kommisjonens arbeidsgruppe om matinformasjonsforordningen Seksjon for forbrukerhensyn 08. mars 2012 Forum: Generaldirektoratet for helse- og forbrukerbeskyttelse (DG SANCO), Kommisjonens

Detaljer

Design som strategisk virkemiddel. Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009

Design som strategisk virkemiddel. Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009 Design som strategisk virkemiddel Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009 2 Innovasjon Norges designsatsing NHDs visjon: Design en naturlig del av innovasjonsprosessen i norsk næringsliv og en drivkraft

Detaljer

FYLKESMESSE FOR ELEVBEDRIFTER TORSDAG 17. MARS 2016 RAKKESTADHALLEN

FYLKESMESSE FOR ELEVBEDRIFTER TORSDAG 17. MARS 2016 RAKKESTADHALLEN FYLKESMESSE FOR ELEVBEDRIFTER TORSDAG 17. MARS 2016 RAKKESTADHALLEN Praktisk informasjon Messens åpningstider Fylkesmessen åpner kl 1030. Premieutdelingen er ferdig ca kl 1530. Deretter ryddes standene.

Detaljer

AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI

AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI Tiltak og dokumentasjon fra bedriften skal til enhver tid være i samsvar med denne avtalen og med kravene i forskrift 4. oktober 2005 nr. 1103 om produksjon og merking

Detaljer

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg?

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Med hovedfokus på frukt og grøntbransjen Nina Heiberg FoU sjef Gartnerhallen Større sortiment av plantesorter Flere sorter innen

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris? Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris? Bakgrunn Tiltakende bærekraft trend (konsument) Krav fra kunder (innkjøpere), 3. parts sjekk Krav fra eksportører MSCs betydelige vekst

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Rapport for DNA analyser for udeklarert svinekjøtt - 2014

Rapport for DNA analyser for udeklarert svinekjøtt - 2014 Rapport for DNA analyser for udeklarert svinekjøtt - 2014 Innledning: I 2013 avdekket Mattilsynet at noen produsenter hadde blandet svinekjøtt i kjøttprodukter der dette ikke var deklarert. Det ble også

Detaljer

Bevilling til salg av alkohol (under 4,76 prosent)

Bevilling til salg av alkohol (under 4,76 prosent) Bevilling til salg av alkohol (under 4,76 prosent) Versjon: 7 (Produksjon) Status endret : 17.01.2008 10:17:20 Utsalgsstedet Søknaden gjelder Ny bevilling Utvidelse Endring Overtagelse Dato for overtagelse

Detaljer

-----------------------------------------------------------------

----------------------------------------------------------------- ;:;;"ISKERIDIREKTØREN Bergen, 21.12.1976 LAa/MBM MJ::LOING FRA FISKERIDIREKTØREN """""""""""""uuu nooonnuøunnn J.93/76 Forskrifter for merking av ferdigpakkede fiskevarer for omsetning til innenlandsk

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Valgkomitéarbeid på grunnplanet

Valgkomitéarbeid på grunnplanet 1 Valgkomitéarbeid på grunnplanet Ansvarsfullt og strategisk viktig Et minihefte om valgkomitéarbeid - Med særskilt vekt på å oppnå kravet om 40 prosent kjønnsrepresentasjon i landbrukssamvirkenes styrer

Detaljer

Tørrfisk en opplevelse av tradisjon og smak som beriker vår matkultur Norsk Sjømatsenter, Bergen 29. mars 2011

Tørrfisk en opplevelse av tradisjon og smak som beriker vår matkultur Norsk Sjømatsenter, Bergen 29. mars 2011 Tørrfisk en opplevelse av tradisjon og smak som beriker vår matkultur Norsk Sjømatsenter, Bergen 29. mars 2011 Halvor Hansen - Svein Ingvar Bjørndal Halvors Tradisjonsfisk AS Halvors Tradisjonsfisk AS

Detaljer

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda SITUASJONSBESKRIVELSE Merkevaren Lofoten består av en rekke produkter av foredlet fisk og ble lansert

Detaljer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Sosial- og helsedirektoratet Torsdag 9. Februar 2006 Turid Jødahl Coop NKL BA Næringspolitisk sjef Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Dagens situasjon I Økende helseproblem: Livsstilssykdommer

Detaljer

Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan

Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan Levende naturfag et elevaktivt klasserom (2007) Engasjerende realfag elevaktive arbeidsmåter i biologi og kjemi (2011) Forfatterne har mange

Detaljer

Master of Media Science. Interaksjonsdesigner. Av Pål Eirik Paulsen. pp@mto-lab.no. www.blest.no. oktober 2005. webanalyse

Master of Media Science. Interaksjonsdesigner. Av Pål Eirik Paulsen. pp@mto-lab.no. www.blest.no. oktober 2005. webanalyse www.blest.no webanalyse oktober 2005 Av Pål Eirik Paulsen pp@mto-lab.no Interaksjonsdesigner Master of Media Science Formål Det overordnede formål og utgangspunkt for vår gjennomgang av Blest.no er å bruke

Detaljer

Bruk av lærlingeklausul i kommunens tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter

Bruk av lærlingeklausul i kommunens tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter Byrådssak 1425 /14 Bruk av lærlingeklausul i kommunens tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter INKV ESARK-1700-201430665-1 Hva saken gjelder: Byrådet ønsker å bidra til opprettelse av læreplasser

Detaljer

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns. V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis

Detaljer

Hva vet vi om norsk havbruksnærings omdømme?

Hva vet vi om norsk havbruksnærings omdømme? Hva vet vi om norsk havbruksnærings omdømme? Amund Bråthen Senior Analytiker, Eksportutvalget for Fisk Foredrag på SATS PÅ TORSK, Bodø 11. februar 2010 Stort økning i mediefokus på tema oppdrett av torsk

Detaljer

2.2 Markedsvurdering

2.2 Markedsvurdering 2.2 Markedsvurdering Målsetting med temaet: Analyse av potensiale i bransje og marked Analyse Bransje(r) Beskriv bransjen(e) (=type næringslivsvirksomhet) Analyse Markeder Beskriv markeder (=hvor det omsettes

Detaljer

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT NORGE Kommentarer fra Kvenlandsforbundet den 3. april 2014 Notat av Bjørnar Seppola Vi har følgende kommentarer til det

Detaljer

Betal kun for resultater slik fungerer affiliate markedsføring

Betal kun for resultater slik fungerer affiliate markedsføring Betal kun for resultater slik fungerer affiliate markedsføring Affiliate markedsføring er prestasjonsbasert markedsføring på Internett, der såkalte Publisister (også kjent som "affiliates" eller "publishers")

Detaljer

Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg

Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg Næringsmiddelindustrien i dag: Under press! Konsumentene krever lavere priser og høy kvalitet Økende vektlegging på næringsinnhold og

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

sunn sterk frisk 24 timers livsstil

sunn sterk frisk 24 timers livsstil Anne Mette Rustaden Anette Skarpaas Ramm Rebekka Th. Egeland sunn sterk frisk 24 timers livsstil Foto: Daniel Sannum Lauten Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Foto: Daniel Sannum Lauten Tilrettelagt

Detaljer

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten?

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten? Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten? Den 39. Røros konferansen 8. 9. februar 2013 Heidi C. Dreyer, professor 1 2 3 Håndverksproduksjon Industriell produksjon 4 Industrialisert produksjon og logistikk

Detaljer

FORRETNINGSPLAN Hva skal forretningsplanen inneholde? Forside

FORRETNINGSPLAN Hva skal forretningsplanen inneholde? Forside FORRETNINGSPLAN I forretningsplanen skal dere bla. gi en beskrivelse av forretningsideen, mål for bedriften, hvilke markeder dere ønsker å få innpass på og hvem som er kundene/målgruppen deres. For å få

Detaljer

Hva slags poteter ønsker forbrukeren seg? Gerd Byermoen, Opplysningskontoret for frukt og grønt frukt.no

Hva slags poteter ønsker forbrukeren seg? Gerd Byermoen, Opplysningskontoret for frukt og grønt frukt.no Hva slags poteter ønsker forbrukeren seg? Gerd Byermoen, Opplysningskontoret for frukt og grønt frukt.no Poteter i Norge på 2000-tallet (Totaloversikten OFG) Bullets Hvem er egentlig potetspiserne? Potetundersøkelsen

Detaljer

Coops satsning på økologisk mat

Coops satsning på økologisk mat 1 Coops satsning på økologisk mat - utvikling av økomarkedet - betraktninger fra Coop Norge Handel Økologisk fagdag Hamar 14.03.2012 Knut Lutnæs Miljøsjef Coop Norge Handel 2 Dagens tekst Kort om Coop

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2008 Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje ROV-stolen i bruk i utstillingen «Teknologi i dypet en utstilling om Ormen Lange». Foto: NOM/Jan A. Tjemsland Fra og med driftsåret

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

ANSVAR FAGKUNNSKAP SIKKERHET

ANSVAR FAGKUNNSKAP SIKKERHET ANSVAR FAGKUNNSKAP SIKKERHET Godkjente medlemmer Når du velger å bruke et låsesmedfirma som er medlem av foreningen Norske Låsesmeder, skal du vite at vi stiller strenge krav til våre medlemsbedrifter.

Detaljer

Som perler på en snor GRØNT REISELIV gårds- og bygdeturisme i Troms 14. januar 2016

Som perler på en snor GRØNT REISELIV gårds- og bygdeturisme i Troms 14. januar 2016 Som perler på en snor GRØNT REISELIV gårds- og bygdeturisme i Troms 14. januar 2016 Britt Elton, gründer Norske Bygdeopplevelser AS Sykkel Ski fotturer + kultur Min bakgrunn Utenlandsopphold 1969/70 Ligningssekretær

Detaljer

Fakta September 2013 SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY. Barn skal ha den best tenkelige beskyttelse SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY

Fakta September 2013 SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY. Barn skal ha den best tenkelige beskyttelse SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY Fakta September 2013 SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY Barn skal ha den best tenkelige beskyttelse Det finnes ca. 80 millioner barn under 14 år i EU/EØS og rundt 2 000 virksomheter

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

Saksbehandler: Vår dato: Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: EBJ 26.02.2007 07/00063

Saksbehandler: Vår dato: Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: EBJ 26.02.2007 07/00063 La._.._.. ti c=.. [lia td el) Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo 1 MhQ..K_P L, -- = L FORBRUKERRÅDET Saksbehandler: Vår dato: Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: EBJ 26.02.2007

Detaljer

SØKNAD OM KOMMUNAL BEVILLING FOR SALG AV ØL. Bevillingssøker er et enkeltmannsforetak/en person et firma

SØKNAD OM KOMMUNAL BEVILLING FOR SALG AV ØL. Bevillingssøker er et enkeltmannsforetak/en person et firma Øyer kommune SØKNAD OM KOMMUNAL BEVILLING FOR SALG AV ØL 1. SØKNADEN GJELDER: Ny bevilling (nytt sted) Ny bevilling (overføring) 2. BEVILLINGSSØKER. Bevillingssøker er et enkeltmannsforetak/en person et

Detaljer

Markedsorientering veien til suksess Ann-Mari Skinne,

Markedsorientering veien til suksess Ann-Mari Skinne, Markedsorientering veien til suksess Ann-Mari Skinne, 29.11.2013 Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele

Detaljer

Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen

Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen Vår løsning på oppgaven er et helhetlig konsept, som vil fungere både i nåtiden og i framtiden. RevELusjonen sitt hovedfokusområde er å forbedre tilbudet som

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2658-14.10.1996

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2658-14.10.1996 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2658-14.10.1996 FJØRFE - Informasjon vedr. avbruddsdekning - FAL 2-1. Sikrede

Detaljer

SLIK BRUKER DU TIDA BEDRE. Slik bruker du tida bedre

SLIK BRUKER DU TIDA BEDRE. Slik bruker du tida bedre Slik bruker du tida bedre 2016 1 2016 Miniforetak AS Send gjerne denne guiden til andre, eller del den i sosiale medier men pass på ikke å endre noe av innholdet før du gjør det. miniforetak.no 2 Evnen

Detaljer

Høring vedrørende utlevering av parallellimporterte legemidler fra apotek ved reservasjon mot generisk bytte

Høring vedrørende utlevering av parallellimporterte legemidler fra apotek ved reservasjon mot generisk bytte Statens legemiddelverk Postboks 63, Kalbakken 0901 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato: 10/23139-3 10/180-10/JA/raa 24.06.2011 Høring vedrørende utlevering av parallellimporterte legemidler fra apotek ved reservasjon

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Videregående opplæring Fra elev til lærling Informasjon og råd til deg som skal søke læreplass i Aust-Agder

Videregående opplæring Fra elev til lærling Informasjon og råd til deg som skal søke læreplass i Aust-Agder Videregående opplæring Fra elev til lærling Informasjon og råd til deg som skal søke læreplass i Aust-Agder 1. opplag Trykk: januar 2016 synkronmedia.no Velkommen som søker til læreplass i Aust-Agder Her

Detaljer

Velkommen til smilefesordningen

Velkommen til smilefesordningen Informasjon til virksomhetene om smilefj esordningen FAKTA Dette er smilefjesordningen Velkommen til smilefesordningen Fra 2016 innfører Mattilsynet smilefjesordning i Norge. Dette er ikke et nytt tilsyn

Detaljer

TENK FRAMTID BLI LÆRLING!

TENK FRAMTID BLI LÆRLING! FAGOPPLÆRINGEN TENK FRAMTID BLI LÆRLING! Bedrifter i Akershus trenger lærlinger Slik blir du lærling Utdanning med lønn Gode jobbmuligheter Spennende utfordringer Fagbrev gir mulighet for høyere utdanning

Detaljer

Lokalmat i butikkane. Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012. Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter

Lokalmat i butikkane. Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012. Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter Lokalmat i butikkane Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012 Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter www.norgesgruppen.no AGENDA Om NorgesGruppen Nordisk mat Lokalmatsatsingen

Detaljer

DOK-2015-10 aurskogsparebank.no

DOK-2015-10 aurskogsparebank.no DOK-2015-10 aurskogsparebank.no INSTANS: Domeneklagenemnda - vedtak DATO: 2015-02-27 DOKNR/PUBLISERT: DOK-2015-10 STIKKORD: aurskogsparebank.no/ Domeneforskriften 4 og 7, Norids regelverk pkt. 17.1 og

Detaljer

Naturen er vårt grunnlag

Naturen er vårt grunnlag Foto: istockphoto Naturen er vårt grunnlag Foto: istockphoto Vår kompetanse din sikkerhet Vår solide kompetanse er bygget opp gjennom fl ere tiår, og det har vært en bevisst satsing helt siden starten

Detaljer

Guvernørbesøk Nesodden Rotaryklubb. ROTARYÅRET 2015-2016 Jon Ola Brevig (DG) 2015-10-12

Guvernørbesøk Nesodden Rotaryklubb. ROTARYÅRET 2015-2016 Jon Ola Brevig (DG) 2015-10-12 Guvernørbesøk Nesodden Rotaryklubb ROTARYÅRET 2015-2016 Jon Ola Brevig (DG) 2015-10-12 INNHOLD Hva er Rotary? Er klubben en Rotaryklubb? Rotary International President (RIP) årets motto Hva er nytt av

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

Tellus datainnsamling fra bedrifter i regi av Trefjellsamarbeidet i Numedal

Tellus datainnsamling fra bedrifter i regi av Trefjellsamarbeidet i Numedal Tellus datainnsamling fra bedrifter i regi av Trefjellsamarbeidet i Numedal Versjon: 1 (Produksjon) Status endret : 03.10.2007 11:28:40 Bakgrunnsopplysninger om innsamlingen og prosjektet I del 1 av datainnsamlingen

Detaljer

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM. Tromsø, mars 2013

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM. Tromsø, mars 2013 UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM Tromsø, mars 213 Kilder Denne presentasjonen tar utgangspunkt i: Paneldata fra GfK-Norge, basert på 15 norske husholdninger. Tallene er aggregert opp og gir et anslag

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

V2000-150 21.12.2000 Reflex AS - dispensasjon fra konkurranseloven 3-1

V2000-150 21.12.2000 Reflex AS - dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 V2000-150 21.12.2000 Reflex AS - dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 Sammendrag: Reflex AS gis dispensasjon fra konkurranseloven slik at selskapet kan oppgi veiledende videresalgspriser for medlemmene

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 10. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt MINE MERKNADER: Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: MITT NETTVERK KOMPETANSE EN VERDEN AV YRKER HAUGALANDET 1 Velkommen

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Periode 1: 34-40 SKOLEÅR 2014-2015 - Planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2345* - 25.9.1995.

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2345* - 25.9.1995. FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2345* - 25.9.1995. GJELD - Informasjon om invaliditetsdekning. Forsikrede tegnet i 1985 en gjeldsforsikring som omfattet en ren dødsrisikodekning. I juni 89 ble det

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir

Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir Greenpeace poengberegning for fisk - og skalldyrpolicy Hvert spørsmål er forutsatt med et antall valg. Velg det svaret du synes passer best

Detaljer

Åfjord Næringsforening

Åfjord Næringsforening Åfjord Næringsforening nytt fra næringsliv i Åfjord Plansmia er i gang! Åfjord Næringsforening Telefon: 72 53 15 00 Fax: 72 53 15 01 Web: E-post: Adresse: www.aanf.no post@aanf.no Næringstorget, 7170 Åfjord

Detaljer

Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse.

Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse. Til partnerskapsmedlemmer Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse. Samarbeidsavtalen inngås mellom følgende parter:

Detaljer

Helsearbeidet i norsk dagligvarehandel og en kundeundersøkelse

Helsearbeidet i norsk dagligvarehandel og en kundeundersøkelse Helsearbeidet i norsk dagligvarehandel og en kundeundersøkelse Lisbeth Kohls 16. Februar 2006 Fra WHO til helsebringende produkter WHO strategi fulgt av planer i EU og hvert enkelt land Nordiske Næringsanbefalinger

Detaljer

Maktforholdene i verdikjeden for mat

Maktforholdene i verdikjeden for mat Maktforholdene i verdikjeden for mat Agenda Matkjedeutvalget Mandat Sammensetning Funn og tiltak Politisk prosess Sentrale aktører Landbrukets posisjoner Forventninger til resultater Mandat fra Regjeringen

Detaljer