Nr. 8 Side NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 8 Side 1287 1423 NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv."

Transkript

1 Nr. 8 Side NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 8 Utgitt 20. august 2015

2 Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2009 Sept. 22. Deleg. av myndighet etter naturmangfoldloven 69, 70, 71, 72, 73 og 74 til Direktoratet for naturforvaltning (Nr. 1926) Juni 30. Deleg. av myndighet etter jernbaneloven 6a fra Samferdselsdepartementet til Statens jernbanetilsyn (Nr. 827) Mars 20. Deleg. av myndighet etter forskrift om lokalstyrevalg i Longyearbyen 13 1 (Nr. 841) Forskrifter 2015 Juni 16. Forskrift om studier og eksamen ved Høyskolen Diakonova (Nr. 790) Juni 25. Forskrift om pasienters, ledsageres og pårørendes rett til dekning av utgifter ved reise til helsetjenester (pasientreiseforskriften) (Nr. 793) Juni 26. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog (Nr. 794) Juni 26. Forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av antibiotikaresistente bakterier (MRSA) (Nr. 795) Juni 26. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege (Nr. 796) Juni 26. Forskrift om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram (Nr. 800) Juni 26. Forskrift om redusert kontroll ved import av næringsmidler som har vært kontrollert før eksport (Nr. 807) Juni 26. Forskrift om tilskudd til oppryddingstiltak i forurenset grunn og forurenset bunn i sjø og ferskvann (Nr. 808) Juli 1. Forskrift om kompensasjon for utgifter, merarbeid og økonomiske tap som reineiere påføres som følge av tiltak mot radioaktivitet i reinkjøtt (Nr. 814) Mai 27. Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for persontransport med turbil (Nr. 815) Juni 17. Forskrift om auke av maksimalt tillaten biomasse for løyve til akvakultur med laks, aure og regnbogeaure i 2015 (Nr. 817) Juni 30. Forskrift om måling av skip og flyttbare innretninger (Nr. 823) Juni 24. Forskrift om forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved lokalstyrevalget i 2015 (Nr. 842) Juli 1. Forskrift om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet (Nr. 847) Juli 1. Forskrift om sikring på jernbane (Nr. 848) Juli 1. Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten (Nr. 853) Juli 2. Forskrift om grunnsatser for tap av tamrein drept eller skadet av rovvilt reindriftsåret (Nr. 855) Endringsforskrifter 2015 Juni 23. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer (Nr. 791) Juni 25. Endr. i forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner (Nr. 792) Juni 26. Endr. i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (Nr. 797) Juni 26. Endr. i forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (Nr. 798) 1340 Juni 26. Endr. i forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (Nr. 799) Juni 26. Endr. i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (Nr. 801) Juni 29. Endr. i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket (Nr. 802) Juni 29. Endr. i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) (Nr. 803) Juni 17. Endr. i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Nordland (Nr. 804) Juni 25. Endr. i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) (Nr. 805)

3 Juni 26. Endr. i forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) (Nr. 806) Juni 26. Endr. i produktforskriften (økt omsetningskrav for biodrivstoff) (Nr. 809) Juni 29. Endr. i forskrift om stønad til hjelpemidler mv til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet og i dagliglivet og til ombygging av maskiner på arbeidsplassen (Nr. 810) Juni 30. Endr. i forskrifter om dyrehelsemessige vilkår for import av dyr av hestefamilien og avlsmateriale derav (Nr. 812) Juni 30. Endr. i utlendingsforskriften (gjennomføring av Eurodac-forordningen 2013 i norsk rett) (Nr. 813) Juni 10. Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høyskolen for Ledelse og Teologi (Nr. 816) Juni 30. Endr. i forskrift om sikkerhetsstyringssystem for norske skip og flyttbare innretninger (Nr. 818) Juni 26. Endr. i forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) (Nr. 819) Juni 29. Endr. i forskrift om begrensning i bruk i helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) (Nr. 820) Juni 30. Endr. i forskrift om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv. (Nr. 821) Juni 30. Endr. i forskrift om autorisasjon av regnskapsførere m.v. (Nr. 822) Juni 30. Endr. i forskrift om tilskot til landbruksvikarverksemd (Nr. 824) Juni 30. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av paanblader fra Bangladesh (Nr. 825) Juni 30. Endr. i forskrift om etterhåndstilskudd til kinofilm og forskrift om endring i forskrift om tilskudd til utvikling og produksjon av kinofilm etter kunstnerisk vurdering (Nr. 826) Juni 30. Endr. i forskrift om skattemessig behandling av leie av flyttbar produksjonsinnretning på kontinentalsokkelen (Nr. 828) Juni 30. Endr. i forskrift om bindende forhåndsuttalelser for skattepliktige etter petroleumsskatteloven (Nr. 829) Juli 1. Endr. i forskrift om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag (Nr. 830) Juli 1. Endr. i forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikter og tamreinlag (Nr. 831) Juli 1. Endr. i forskrift om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak i forholdet mellom reindrift og annen berørt part (Nr. 832) Juli 1. Endr. i forskrift om rapportering av slaktet rein og lagerbeholdning (Nr. 833) Juli 1. Endr. i forskrift for Reindriftens Utviklingsfond (Nr. 834) Juni 29. Endr. i forskrift om forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd (Nr. 843) Juni 30. Endr. i forskrift om e-merking av ferdigpakninger (Nr. 844) Juni 30. Endr. i forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd (Nr. 845) Juni 30. Endr. i forskrift til åndsverkloven (lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v.) (Nr. 846) Juli 1. Endr. i forskrift om direkte valg til kommunedelsutvalg (Nr. 849) Juli 1. Forskrift om endring i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (Nr. 850) Juli 1. Endr. i forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter og om kjøp av renholdstjenester (Nr. 851) Juli 1. Endr. i forskrift om identitetskort (id-kort) på bygge- og anleggsplasser (Nr. 852) Juli 1. Endr. i forskrift om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 (Nr. 854) Diverse 2015 Juni 29. Opph. av forskrift om anvendelse av forsøkshjemmelen tilskudd til tilrettelegging av bolig istedenfor hjelpemiddel (Nr. 811) Rettelser Nr. 7/2015 s (i forskrift 22. juni 2015 nr. 752 om floghavre) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside 4. omslagsside

4 16. juni Nr Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 20. august 2015 Nr sept. Nr Delegering av myndighet etter naturmangfoldloven 69, 70, 71, 72, 73 og 74 til Direktoratet for naturforvaltning Hjemmel: Fastsatt av Miljøverndepartementet 22. september 2009 med hjemmel i delegeringsvedtak 19. juni 2009 nr Kunngjort 9. juli 2015 kl Myndigheten etter loven i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 69, 70, 71, 72, 73 og 74 er ved kgl.res. 19. juni 2009 nr. 705 lagt til Miljøverndepartementet. Hjemlene i 69, 70, 71, 72, 73 og 74 er administrative sanksjonsbestemmelser som skal bidra til at lovens formål nås. Ved eventuell bruk av hjemlene skal det legges vekt på forholdsmessighet. Hjemlene kan også brukes på ulovlige forhold etablert før 1. juli Direktoratet for naturforvaltning bør vurdere om, og i hvilken grad, det er hensiktsmessig at myndigheten etter 69, 70, 71, 72, 73 og 74 delegeres videre til fylkesmannen. Et eventuelt videredelegeringsvedtak er ikke til hinder for at myndigheten kan utøves av Direktoratet for naturforvaltning eller av Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementets myndighet etter loven etter naturmangfoldloven 69 første ledd, 70 annet ledd, 71 første ledd, 72 tredje ledd, 73 første ledd og 74 første ledd delegeres med dette til Direktoratet for naturforvaltning med virkning fra dags dato. Direktoratet for naturforvaltnings myndighet kan delegeres videre til fylkesmannen. 16. juni Nr Forskrift om studier og eksamen ved Høyskolen Diakonova Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høyskolen Diakonova 16. juni 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3 3, 3 4, 3 5, 3 8, 3 11, 4 2, 4 3, 4 4, 4 5, 4 6, 4 8, 4 9, 4 10, 4 11, 5 1 og 5 2. Kunngjort 2. juli 2015 kl Kapittel 1. Bestemmelser ved Høyskolen Diakonova 1. Forskriftens virkeområde Denne forskriften gjelder for alle studier og emner ved Høyskolen Diakonova. Dersom nasjonale rammeplaner inneholder bestemmelser som avviker fra denne forskriften, gjelder de nasjonale rammeplanenes bestemmelser Rettigheter og plikter for studenter og høyskole Som høyskole forplikter vi oss til å: ha gode informasjonssystemer der studentene kan finne relevant informasjon legge til rette for studentaktive og varierte læringsformer legge til rette for at studentene får god veiledning, både i de teoretiske delene av studiet og i praksisstudier stimulere ansatte til å holde seg faglig oppdatert og undervise/veilede i samsvar med gjeldende retningslinjer sørge for at biblioteket og undervisningslokalene til enhver tid er oppdatert når det gjelder relevant litteratur og hensiktsmessig utstyr gi studentene muligheter til regelmessig å evaluere undervisningsopplegg, studiemiljø og studiekvalitet bidra til at avviksmeldinger fra studenter blir fulgt opp av høyskolens ledelse og behandlet på en konstruktiv måte, samt gi tilbakemelding til studentene gi informasjon ved studiestart til alle nye studenter om studiets organisering, arbeidsformer og studentsamskipnadens velferdstilbud overholde tidsfrister. Som student forplikter du deg til å:

5 16. juni Nr Norsk Lovtidend holde deg informert om organiseringen av studiet, studiekrav, tidsfrister for de respektive emnenes avsluttende vurderingskrav og liknende gjennom Høyskolen Diakonovas informasjonssystem overholde tidsfrister selv ta ansvar for å sette deg inn i informasjon om pensum, oppgaver, eksamen/vurderingskrav og praksis ved å lese studieplan, studentreglementet og annen skriftlig informasjon delta aktivt i undervisning og læringsaktiviteter for øvrig delta i evaluering av undervisning og pedagogiske opplegg, og foreslå forbedringer i samarbeid med andre studenter, lærere og praksisfelt opptre i samsvar med gjeldende lovverk og etiske regler for god praksis og de yrkesetiske retningslinjer som gjelder for det yrket du skal gå inn i (jf. yrkesorganisasjonenes etiske retningslinjer) gjøre deg kjent med og følge lokale profesjons- og praksisspesifikke retningslinjer ved Høyskolen Diakonovas praksissteder gjøre deg kjent med og etterleve IT-reglement for studenter og ansatte. Samarbeid, demokrati og medvirkning Som høyskole forplikter vi oss til å: arbeide aktivt for at det skal være et godt studie- og læringsmiljø arbeide aktivt for å synliggjøre Diakonovas innhold og diakonale profil legge forholdene til rette for studentpolitisk virksomhet gi studentene rett og mulighet til å være med på beslutninger om fag- og studieplaner, pensum og undervisning gjennom sine representanter i styrings- og rådsstruktur. Som student forplikter du deg til å: behandle medstudenter og ansatte med omtanke og respekt gi tilbakemelding til ansatte eller høyskolens ledelse, eller til dine valgte representanter, om hvordan det er å være student ved høyskolen. Delta i evalueringer. delta i samarbeid for å finne fram til felles løsninger gjøre deg kjent med og benytte kvalitetssystemet (KS) sette deg inn i branninstruks. Rettssikkerhet og klagemuligheter Som høyskole forplikter vi oss til å gjøre studentene kjent med: retningslinjer for eksamen mulighet for å søke om særskilt tildeling av praksissted ved sykdomsårsaker eller aleneansvar for mindreårige barn vurderinger som gis av veiledere/praksisveileder klageadgang ved enkeltvedtak eller beslutninger om sanksjoner klagemuligheter hvordan studentene skal gå fram i de tilfeller de er misfornøyd med undervisningen eller andre sider ved Høyskolen Diakonovas virksomhet å sørge for at sensurfrister overholdes. Som student forplikter du deg til å: sette deg inn i bestemmelsene som gjelder eksamen/avsluttende vurderingskrav og klageadgang Lover, forskrifter og retningslinjer som regulerer virksomheten ved Høyskolen Diakonova Utdanningsvirksomheten ved Høyskolen Diakonova reguleres av følgende lover, forskrifter og retningslinjer: Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) Lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader (studentsamskipnadsloven) Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) Lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) Lov 21. juni 2013 nr. 59 om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) Lov 21. juni 2013 nr. 61 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) Forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning Forskrift 3. april 2008 nr. 320 om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp Forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Forskrift 16. desember 2005 nr om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler Forskrift 1. desember 2005 nr om krav til mastergrad

6 16. juni Nr Norsk Lovtidend Rundskriv F til forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Forskrift 28. februar 2013 nr. 237 om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Rammeplaner og studieplaner Branninstruks Lokale profesjons- og praksisspesifikke retningslinjer ved Høyskolen Diakonovas praksissteder. Kapittel 2. Studier ved Høyskolen Diakonova 2 1. Definisjoner Student En person som er tatt opp til et studium eller et emne ved Høyskolen Diakonova i samsvar med UH-loven 3 6 og 3 7. Studierett Rettigheter knyttet til å være tatt opp ved et studium og inneha studentstatus. Det innebærer rett til å delta i all undervisning og veiledning tilknyttet studiet, og retten til å melde seg opp til eksamen. Studieår Studieåret er normalt 10 måneder. Styret fastsetter undervisningsterminene. Et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng og 1600 studieinnsatstimer. En studieuke er beregnet til 40 timer og tilsvarer 1,5 studiepoeng. Generelt har studenten fri alle offentlige fri- og høytidsdager, med unntak av de studier der spesielle læresituasjoner kan legges til slike dager. Rammeplan En plan for et studium der departementet har fastsatt nasjonale rammer for innholdet i studiet. Studieplan En konkretisering av det faglige innhold og progresjon i studieløpet som fører fram til et avsluttet studieløp eller grad. Utdanningsplan forpliktende avtale mellom student og Høyskolen Diakonova Studiets innhold og progresjon er bestemt i utdanningsplanen til den enkelte student. Utdanningsplanen er en forpliktende avtale mellom Høyskolen Diakonova og studenten. Studenten må godkjenne sin utdanningsplan på StudentWeb. Når studenten godkjenner sin utdanningsplan på StudentWeb innebærer dette også at studenten har gjort seg kjent med og aksepterer denne forskriften. Emne Faglig enhet med karakter og studiepoeng som føres på karakterutskrift og vitnemål. Modul Kombinasjon av emner fra ett eller flere fag/fagområder som i studieplanen er definert å utgjøre en enhet som en del av et studieprogram. Modul- og emnebeskrivelse En beskrivelse som omfatter forventet læringsutbytte, faglige krav, omfang og innhold, undervisning, vurderingsform og særskilte forhold knyttet til modulen eller emnet. Studiekrav Obligatoriske arbeidskrav som er knyttet til gjennomføringen av et emne/en modul, eksempelvis skriftlige oppgaver og krav om tilstedeværelse. Eksamen En skriftlig, muntlig eller praktisk prøving av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse med fastsetting av selvstendig karakter (A F eller bestått/ikke bestått). Skoleeksamen Skriftlig prøving av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse under tilsyn. Hjemmeeksamen Skriftlig prøving av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse uten tilsyn.

7 16. juni Nr Norsk Lovtidend Ordinær eksamen Den første eksamen som arrangeres i et fag eller emne. Utsatt eksamen Arrangeres for studenter som ikke har møtt til eller bestått ordinær eksamen. Gruppeeksamen Skriftlig prøving av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse uten tilsyn i gruppe med flere kandidater Studieplaner og studiepoengproduksjon Studieplanene ved Høyskolen Diakonova skal angi: studieprogrammets mål, varighet, omfang og nivå forventet læringsutbytte studiets innhold, oppbygning og organisering fordeling av studiepoeng studiekrav, eksamen, prøve- og vurderingsformer Tildeling av grader Viser til forskrift 16. desember 2005 nr om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler 62. Høyskolen Diakonova har rett til å tildele graden Bachelor i sykepleie 180 studiepoeng og graden Master i sykepleie med et kommunehelsetjenesteperspektiv 120 studiepoeng. Høyskolen Diakonova har i tillegg akkrediterte studietilbud på 60 studiepoeng Vitnemål og Diploma Supplement Vitnemål og karakterutskrift Oppnådd grad dokumenteres med vitnemål. Fullførte emner dokumenteres med karakterutskrift. Studieprogram uten grad dokumenteres med karakterutskrift som angir at studieprogrammet er fullført. Vitnemål for oppnådd bachelorgrad angir gradens faglige innhold Bachelor i sykepleie. Vitnemål for oppnådd master angir gradens faglige innhold Master i sykepleie. Vitnemålet skrives ut på norsk. Høyskolen Diakonova utsteder vitnemål automatisk når studiet er fullført og alle klagefrister er ute. Vitnemål utstedes bare én gang. Studenter som har fått innvilget forbedringsforsøk på siste avlagte eksamen får vitnemål når eksamen er avlagt og alle klagefrister er ute. Diploma Supplement Ved bestått gradsstudium utstedes et eget vitnemålstillegg på engelsk, Diploma Supplement. Dette gir en nærmere beskrivelse av det norske utdanningssystem samt av kandidatens utdanning Politiattest Viser til forskrift om opptak. Studenten må levere inn politiattest ved registrering første studiedag. Politiattesten må ikke være eldre enn tre måneder. Krav til politiattest gjelder også alle videreutdanninger og masterutdanninger som inkluderer klinisk undervisning. Diakonova kan be om ny politiattest. Det framgår av StudentWeb om studenten har gyldig politiattest Studierett Studieretten kan ved forsinkelse i studiene normalt beholdes i inntil to (2) år utover normert studietid. Studenten taper sin studierett dersom: studenten ikke møter ved semesterstart i sitt første semester, uten forhåndsinnvilget fravær eller innvilget reservering av studieplass studenten ikke gjenopptar sine studier etter innvilget permisjonsperiode studenten ikke har bestått eksamen etter tre (3) forsøk og samme praksisperiode etter to (2) forsøk studenten har overskredet den fastsatte grensen på 2 år utover normert studietid studenten ikke betaler semesteravgift og studieavgift etter purring studenten ikke svarer på gjentatte henvendelser. Diakonova kontakter studenten via It's learning samt kontaktdata som studenten selv har registrert på StudentWeb. Studenten kan selv frasi seg studieretten ved Høyskolen Diakonova. Dette må gjøres skriftlig til studieadministrasjonen Fritak fra undervisning og vurdering på bakgrunn av tidligere tilsvarende studier Lov om universiteter og høyskoler gir universiteter og høyskoler adgang til å godskrive beståtte emner, fag, eksamener eller prøve fra andre institusjoner som tilbyr akkrediterte studier med samme antall studiepoeng, i den utstrekning de oppfyller de faglige krav for en bestemt eksamen, grad eller utdanning ved institusjonen. Det skal ikke

8 16. juni Nr Norsk Lovtidend gis dobbel uttelling for samme faginnhold. Fritak forutsetter at tidligere avlagt eksamen/prøve oppfyller faglige krav ved Høyskolen Diakonova. Fritak forutsetter at avlagt eksamen ikke er eldre enn 2 år. Søknad om fritak må være levert senest 1. oktober i første semester. Se eget skjema. Søknader levert etter frist blir ikke behandlet. Dersom man har fått innvilget fritak, kan man ikke ta tilsvarende eksamen ved Diakonova. Se for informasjon om innrapportering om studiepoeng. Kapittel 3. Avgifter og semesterregistrering 3 1. Fastsettelse og regulering av avgifter Viser til: Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3 10 og 7 1. Lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader (studentsamskipnadsloven) 10. Følgende avgifter fastsettes av Styret senest 1. oktober for påfølgende studieår: studieavgifter semesteravgifter. Avgift til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), som inngår i semesteravgiften, fastsettes av SiO. Studenter som ikke returnerer materiell fra biblioteket innen gitte frister, blir fakturert et erstatningskrav samt et administrasjonsgebyr. Studenter som får dekket avgiftene av andre (eks. NAV, helseforetak etc.) og som trenger faktura utstedt direkte til betalende mottaker må gi skriftlig beskjed om dette til studieadministrasjonen hvert semester. Informasjon om betalers navn, adresse, studieprogram samt eventuelle merknader sendes se eget skjema. Studenten er selv ansvarlig for at fakturaer blir betalt innen fristen. Semesteravgift har forfall 10. februar og 10. september. Studieavgift har forfall 1. mars og 1. oktober. Dersom fakturaen ikke betales innen forfall vil det sendes ut purring med ny betalingsfrist. Det sendes kun ut en (1) purring pr. faktura. Det påløper et purregebyr. Innbetalt semesteravgift tilbakebetales ikke. Ved påbegynt studie tilbakebetales studieavgift ikke Konsekvenser ved manglende innbetaling Dersom semesteravgift, studieavgift og erstatningskrav ikke betales innen angitt frist ved purring kan konsekvensen være tap av studierett Semesterregistrering For å opprettholde studieretten må studenten registrere seg ved starten av hvert semester. Ved semesterregistreringen bekrefter studenten å ha satt seg inn i regelverket som gjelder for studiet (studieplan, studentreglement og lignende). Samtidig bekrefter studenten sin utdanningsplan, dvs. inngår en gjensidig forpliktende avtale med Høyskolen om sin personlige progresjon dette semesteret. Semesteravgiften må være betalt før studenten kan semesterregistrere seg. Kapittel 4. Undervisning og fravær 4 1. Obligatorisk undervisning Regler for fremmøte til undervisning, registrering av fremmøte og konsekvenser ved manglende fremmøte er fastsatt i studieplanen. Tilstedeværelse regnes i timer, både i undervisning ved Høyskolen Diakonova og i praksisstudier. Fravær fra obligatorisk studiedeltakelse regnes som fravær uavhengig av årsak Registrering av fremmøte/fravær i bachelorstudiet Studenten har selv ansvar for å dokumentere sin tilstedeværelse ved obligatorisk undervisning Praksisstudier Det er 100 % fremmøteplikt i praksisstudier. Omfanget angis i antall timer i aktuell studieplan. Dersom en student avbryter en praksisperiode uten dokumentert grunn blir praksisperioden vurdert til «ikke bestått». Ved ikke bestått praksis har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle perioden én (1) gang til. Får studenten vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to (2) ganger mister studenten studieplassen Aktiviteter som kan gi gyldig fravær Følgende aktiviteter kan gi gyldig fravær: Møtedeltakelse i Høyskolen Diakonovas eller studentorganisasjoners regi. Godkjente offentlige verv. Studiekrav og eksamener må likevel gjennomføres. Fravær på grunnlag av nevnte aktiviteter må på forhånd godkjennes ved søknad til studieadministrasjonen. Søknaden må leveres to (2) uker i forveien. Se eget skjema.

9 16. juni Nr Norsk Lovtidend Kapittel 5. Praksisstudier 5 1. Tildeling av praksisplass Høyskolen Diakonova har inngått samarbeid om praksisplasser og veiledning med institusjoner i og utenfor Oslo, samt med Oslo kommune og andre kommuner i regionen. Høyskolen tildeler studenten praksisplass og fordeler studentene på de avtalte praksisplassene. Studentene må ta imot de praksisplasser som blir tilbudt. Høyskolen tilstreber at fordeling av praksisplassene kunngjøres senest to (2) uker før praksisperioden begynner Spesiell tildeling av praksissted Spesiell tildeling av praksissted ved Høyskolens praksissteder kan gis ut fra gitte kriterier. Søknad med vedlagt dokumentasjon leveres studieadministrasjonen. Se eget skjema. Søknadsfrist: 1. mars for høstesemesteret 1. oktober for vårsemesteret. Søknader levert etter fristen vil ikke bli behandlet med mindre behovet oppstår akutt. Det må leveres ny søknad om spesiell tildeling av praksissted for hvert semester Reiseutgifter ved praksisstudier (gjelder kun for studenter ved Bachelorstudiet i sykepleie) For bachelorstudenter som må krysse kommunegrenser til Akershus for å komme til tildelt praksissted dekker Høyskolen Diakonova reiseutgifter på billigste måte fra Oslos bygrense til praksisstedet. Dette gjelder ikke hospiteringspraksis med fokus på diakoni, observasjonspraksis eller prosjektarbeid. Dersom studenten søker og får innvilget praksisplass på hjemstedet eller andre steder i inn- og utland dekker ikke Høyskolen Diakonova reise- eller boutgifter. Skjema for krav om refusjon av reiseutgifter leveres senest en uke etter avsluttet praksisstudier. Studenter ved master og videreutdanningene må selv dekke reiseutgifter i forbindelse med praksisstudier Arbeidsmiljøloven og studentrettigheter Studenter vil i sine praksisstudier være vernet av Arbeidsmiljølovens bestemmelser om fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidstidbestemmelsene i loven skal følges. Hvis en student blir skadet i praksisstudier gjelder Folketrygdens bestemmelser om yrkesskade Taushetsplikt Viser til lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 4 6. En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvelsen. Studenten må bekrefte ved semesterregistreringen å ha gjort seg kjent med sin taushetsplikt Smittevern Høyskolen Diakonovas regelverk vedrørende smittsomme sykdommer tar utgangspunkt i gjeldende smittevernlov og forskrifter: Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer Forskrift 5. juli 1996 nr. 700 om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet antibiotikaresistente bakterier Smittevern 16 MRSA-veileder, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet, utgitt juni 2009 Forskrift 13. februar 2009 nr. 205 om tuberkulosekontroll 3 1. Høyskolen Diakonova skal forhindre at pasienter i våre praksisfelt smittes med farlige smittestoffer som kan være vanlige i andre land. Friske personer kan bli bærere av smittestoff. Høyskolens regelverk følger til enhver tid endringer i lov og regelverk vedtatt av nasjonale myndigheter og krav som stilles fra praksisfeltet. Studenten må bekrefte ved semesterregistreringen å ha gjort seg kjent med sitt ansvar i forhold til ev. å være smittebærer av MRSA og tuberkulose. Studenter som har økt risiko for å være smittet av tuberkulose og/eller MRSA har lovpålagt plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse/testing for meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). Studenten kan ikke starte praksisstudier før resultatet av undersøkelsen/testen dokumenterer at studenten er smittefri. Det er studentens ansvar å melde fra dersom studenten for eksempel i forbindelse med utvekslingsopphold eller ferie har vært i en situasjon hvor hun/han kan ha blitt smittet. Studenter som har oppholdt seg utenfor Norden enten i forbindelse med reiser, delstudier eller praksisstudier i utlandet har ansvar for å informere høyskolen samt å levere påkrevet dokumentasjon til studieadministrasjonen før de gjenopptar sine studier i Norge. Vaksinering mot Hepatitt A og B TWINRIX I forbindelse med praksisstudier vil studenter innenfor helsetjenesten møte mennesker som er bærere av smittestoffer som overføres via blod eller andre kroppsvæsker. Høyskolen Diakonova anbefaler at studenter sørger for vaksinering mot hepatitt A og B. For å sikre best mulig beskyttelse anbefales TWINRIX som er en kombivaksine som gis i tre (3) doser (dato 1 md. 6 md.). Utgifter til vaksinasjon dekkes av studenten.

10 16. juni Nr Norsk Lovtidend 5 7. Veiledning og vurdering ved praksisstudier Praksisvurderingen skal være en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisundervisningen. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått. Karakteren Ikke bestått i praksisstudier kan ikke påklages Regler for legemiddelhåndtering i praksisstudier for studenter ved bachelorstudiet Viser til: Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) 5. Forskrift 3. april 2008 nr. 320 om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp 4. Regler for medikamenthåndtering i praksis er absolutte. Studenter i 2. og 3. studieår skal kontrolleres av sykepleier ved all håndtering av medikamenter, inkludert injeksjoner. Kapittel 6. Internasjonalisering/delstudier i utlandet Studenter ved Høyskolen Diakonova har anledning til å gjennomføre deler av sin utdanning i utlandet. Høyskolen tar også imot studenter fra utlandet Studenter fra utlandet Høyskolen Diakonova tar imot studenter fra de utenlandske universiteter og høyskoler som det foreligger samarbeidsavtaler med. Det stilles faglige krav til innreisende studenter, og i tillegg kreves følgende: undertegnet taushetsløfte negativ MRSA-prøve Bachelorstudiet i sykepleie ett semester ved et utenlandsk universitet Studenter kan søke om å få gjennomføre et semester ved et utenlandsk universitet: Studenten kan søke om å gjennomføre sitt 4. eller 5. semester ved et av de universiteter Høyskolen Diakonova har samarbeidsavtale med. Studieinnholdet ved det utenlandske universitetet skal tilsvare studieinnholdet ved Diakonova både når det gjelder innhold, nivå og studiepoeng. Høyskolen Diakonova skal godkjenne kurs og studiepoeng. Det lages en avtale med godkjenning av studieinnhold og studiepoeng mellom Diakonova, det utenlandske universitetet og studenten. Studenten er fortsatt å regne som Diakonovastudent, men tilegner seg den formelle delen av det gjeldende studium ved en utenlandsk institusjon. Under utenlandsstudier må semesteravgift betales og semesterregistrering gjennomføres. Søknadsfrist se søknadsskjema. Søknad leveres studieadministrasjonen. Ved avslag på søknaden har søkeren mulighet til å klage i henhold til forvaltningsloven. Viser til 16 Klagebehandling. Studenten har selv ansvar for søknad, visum, forsikringer, ev. vaksinasjoner og for alle utgifter under delstudier i utlandet Praksisstudier i utlandet Studenter ved bachelorgradsstudiet kan søke om å få gjennomføre praksisstudier av 3 måneders varighet i utlandet: 5. eller 6. semester praksisstudier i psykisk helsevern og hjemmesykepleie. Praksisstudiene gjennomføres delvis i Norge og delvis i Narva, Estland. 5. eller 6. semester fokusbaserte studier kombinert med fagområdene hjemmetjeneste, psykisk helse eller hospiteringspraksis med fokus på diakoni 6. semester hospiteringspraksis med fokus på diakoni. Søknadsfrist se søknadsskjema. Søknad leveres studieadministrasjonen. Ved avslag på søknaden har søkeren mulighet til å klage i henhold til forvaltningsloven. Studenter på master og videreutdanningene henvises til den enkelte studieplan. Kapittel 7. Eksamen 7 1. Krav ved oppmelding og gjennomføring av eksamen Studenter er oppmeldt til ordinær eksamen når pålagte avgifter er betalt og semesterregistrering er gjennomført. Studenter som ikke har bestått ordinær eksamen, hatt godkjent forfall ved ordinær eksamen eller som ikke møtte til ordinær eksamen, blir automatisk oppmeldt til neste eksamen. Studenter som skal avlegge eksamen må ha oppfylt emnets eventuelle arbeidskrav/studiekrav. For å kunne gjennomføre skoleeksamen må studenten fremvise gyldig studiekort med oblat eller annen legitimasjon. Studenten har ansvar for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen Antall forsøk ved eksamen En student som får sin besvarelse vurdert til Ikke bestått ved tredje (3.) gangs forsøk mister retten til å fullføre utdanningen. Forfall til skoleeksamen uten gyldig grunn, regnes som et benyttet eksamensforsøk. Dersom hjemmeeksamen ikke innleveres uten gyldig grunn, eller ikke innleveres til rett tid regnes dette som et benyttet eksamensforsøk.

11 16. juni Nr Norsk Lovtidend Hvis studenten ikke består eksamen innen utgangen av påfølgende semester etter at ordinær eksamen ble avviklet, blir studenten permittert til eksamen er bestått, maksimalt 1 år. Studiet kan gjenopptas ved neste gjennomføring av aktuell modul, emne eller semester. Søknad om gjenopptagelse av studiet sendes studieadministrasjonen umiddelbart etter bestått eksamen. Se eget skjema Forbedring av eksamenskarakter Studenten gis mulighet til å forbedre hver enkelt eksamen én (1) gang. Eksamen skal avlegges ved neste arrangerte eksamen. Beste karakter vil være gjeldende. Studenter som vil forbedre karakter må søke studieadministrasjonen om dette senest fire (4) uker før eksamen avholdes. Se søknad for forbedring av eksamenskarakter. Studenter som velger å trekke seg fra oppmeldt forbedringsforsøk må gjøre dette skriftlig på e-post til studieadministrasjonen senest én (1) uke før eksamen avholdes Eksamensoppgavers målform og eksamensbesvarelsers språk Som hovedregel foreligger eksamensoppgaver på bokmål. Kandidaten kan besvare oppgaven på bokmål, nynorsk, svensk, eller dansk. Norske faguttrykk skal benyttes. Studieplaner kan angi annet eksamensspråk Forfall/gyldig fravær fra eksamen Studenter som har gyldig fravær fra en ordinær eksamen har rett til ny eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom dokumentert med legeerklæring. Ved forfall under skoleeksamen må legeerklæringen være utstedt senest den aktuelle eksamensdagen. Legeerklæringen skal være studieadministrasjonen i hende senest tre (3) dager etter utstedt dato. Det kan søkes om forlenget tid til hjemmeeksamen ut fra legeerklæring. Det må stå i legeerklæringen hvor lang tid kandidaten har behov for. Søknad må være studieadministrasjonen i hende før innleveringsfristen. Dokumentasjon som ikke oppfyller de gitte krav vil ikke bli akseptert. Ikke gyldig forfall regnes som et benyttet eksamensforsøk. Sykdom ved gruppeeksamen Dersom et enkelt gruppemedlem har fravær grunnet sykdom, dokumentert med legeerklæring, kan studenten etter søknad få innvilget å levere individuell eksamensoppgave Særordninger og hjelpemidler Studenter som har behov for særordninger som beskrevet nedenfor i forbindelse med eksamen, må søke om dette senest fire (4) uker før eksamen avholdes. Se søknad om tilrettelegging/særordning/hjelpemidler ved eksamen. Søknad med vedlagt attest fra lege eller annen sakkyndig sendes studieadministrasjonen. Attesten må inneholde en nærmere begrunnelse for behov for særordning i eksamenssituasjonen. Søknader som leveres etter fristen vil ikke bli behandlet med mindre behovet for særordning ved eksamen har oppstått akutt. Søknad om forlenget tid Skoleeksamen kan ved søknad forlenges med maksimum en (1) time. (Medikamentregningsprøve ½ time.) Hjemmeeksamen kan ved søknad forlenges med maksimum to (2) dager. Tredagerseksamen kan ved søknad forlenges med maksimum en (1) dag. Det innvilges ikke forlenget tid ved gruppeeksamen. Andre hjelpemidler Studenten kan søke om å benytte ordbok eller datamaskin til gjennomføring av skoleeksamen. Studenter som må benytte egne ordbøker må levere disse til gjennomsyn hos studieadministrasjonen senest tre (3) dager før eksamen. Bruk av datamaskin ved eksamen Høyskolen stiller datamaskin til rådighet for studenter som har fått innvilget bruk av slikt hjelpemiddel ved skoleeksamen. Det er ikke anledning til å bruke eget utstyr. Eksamensbesvarelsen skal leveres utskrevet i sin helhet og påført kandidatnummer. Det gis ikke utsatt innleveringsfrist på grunn av problemer med datautstyr. Studenten må beherske data som abeidsverktøy. Det kan ikke påregnes brukerstøtte. Høyskolen Diakonova er ikke ansvarlig for tap av tekst/data som følge av strømbrudd eller feil ved maskinen Karaktersystem Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med karakterene A F, med A som høyeste beståtte karakter og F for ikke bestått. Når karakteren bestått/ikke bestått benyttes, er dette å anse som et selvstendig vurderingsuttrykk uten sammenheng med den graderte karakterskalaen Sensur Kandidaten har ikke mulighet til å unndra seg sensur etter at eksamensbesvarelsen er levert. Kunngjøring av sensur Sensur skal foreligge innen tre (3) uker. Høyskolen Diakonova kan gjøre unntak fra denne regelen ved mangel på kvalifiserte sensorer. Dersom sensur faller i forbindelse med høytider eller ferier må lengre tid påregnes. Eksamensresultatet regnes som kunngjort når det er tilgjengelig på Studentweb.

12 16. juni Nr Norsk Lovtidend Begrunnelse for karakterfastsetting se søknad om begrunnelse for karaktersetting Studenten kan søke om begrunnelse for karakterfastsettingen. Ved skriftlige besvarelser må krav om begrunnelse framsettes til studieadministrasjonen innen én (1) uke etter at sensuren er kunngjort. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praksisopplæring må krav om begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Skriftlige retningslinjer for bedømmelsen (sensorveiledning) der en slik foreligger, offentliggjøres på itslearning etter at sensuren er kunngjort. Begrunnelsen gis av intern sensor ved Diakonova. Begrunnelsen gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to (2) uker etter at kandidaten har bedt om dette. Dersom sensur faller i forbindelse med høytider og ferier, må lengre saksbehandlingstid påregnes Klageadgang Klage over karakterfastsetting se skjema klage over karaktersetting En student kan klage skriftlig over karakteren for sine prestasjoner innen tre (3) uker etter at eksamensresultatet er kunngjort i henhold til universitets- og høyskoleloven 1. april 2005 nr Der hvor flere leverer felles besvarelse må klage underskrives av samtlige kandidater. Klagen bør begrunnes. I henhold til 3 9 (5) i universitets- og høyskoleloven skal det ved ny sensurering benyttes minst to (2) nye sensorer, hvorav minst én (1) ekstern. Karakterfastsetting ved ny sensurering er endelig og kan ikke påklages. Ny sensurering kan være både til gunst eller ugunst for klager. Er krav om begrunnelse for karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen etter at studenten har fått begrunnelsen. Skriftlig klage på karakterfastsetting rettes til studieadministrasjonen. Bedømmelse av muntlig prestasjon eller vurdering av praksisopplæring som på grunn av sin egenart ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Høyskolen Diakonova tilstreber 30 dagers behandlingstid. Klage over formelle feil ved eksamen Kandidaten som har avlagt eksamen eller prøve kan klage over formelle feil innen tre (3) uker etter at han eller hun er, eller burde være, kjent med det forhold som begrunner klagen i henhold til universitets- og høyskoleloven 1. april 2005 nr Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. I motsatt fall holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensurering kan påklages. Finner Høyskolen at det er begått formelle feil kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen eller prøve. Som eksempel på formell feil ved eksamen kan nevnes: spørsmål ved skoleeksamen som omhandler tema som ligger utenfor oppgitt pensum oppgaveteksten eller spørsmål er helt eller delvis kjent på forhånd av en eller flere studenter andre momenter enn oppgitte kriterier for vurdering eller sensorveiledning der en slik finnes, er lagt til grunn for bedømmelse av eksamensbesvarelsene. Se også kap. 10 om klagerett og klagebehandling Fusk Definisjon av fusk Fusk eller forsøk på fusk ved hjemmeeksamen, studentarbeider og lignende vurderingsformer kan være: kopiering eller avskrivning av litteratur og tidligere eget arbeid uten henvisninger at besvarelsen er svært lik en annen/andre besvarelser at besvarelsen åpenbart er utført av andre enn studenten. Fusk eller forsøk på fusk ved skoleeksamen kan være: bruk og besittelse av ulovlige hjelpemidler etter at eksamen er igangsatt. Ved fusk, forsøk på fusk, eller mistanke om fusk ved skoleeksamener skal hovedvakt straks gjøre studenten oppmerksom på at hun/han vil bli rapportert. Studenten kan velge om hun/han vil fortsette eller avbryte eksamen. Retningslinjer for behandling av fusk/forsøk på fusk Studieleder avgjør om saken skal oversendes høyskolens klagenemnd for behandling. Konsekvenser ved fusk eller forsøk på fusk Konsekvenser av fusk, eller forsøk på fusk reguleres av universitets- og høyskoleloven 1. april 2005 nr. 15, jf. 4 7 til 4 8, og kan bestå i annullering av eksamen eller prøve, eller at studenten utestenges fra studiet og fratas retten til å avlegge eksamen ved høyere utdanningsinstitusjoner i inntil ett (1) år. Annullert eksamen eller prøve teller som et forsøk til eksamen eller prøve. Eventuell sensur blir ikke offentliggjort før saken er ferdigbehandlet.

13 16. juni Nr Norsk Lovtidend Felles klagenemnd (etter at høyskolens klagenemd har behandlet saken) for behandling av klagesaker etter lov om universiteter og høyskoler 4 7 til 4 10 Dette gjelder enkeltvedtak om annullering av eksamen eller prøve, og vedtak om utestenging og bortvisning grunnet fusk, straffbare forhold eller manglende skikkethet. Behandling av denne type klagesaker i en felles klagenemnd skal ivareta studentenes rettssikkerhet gjennom likebehandling, ekspertise og redusert saksbehandlingstid. Departementet legger til grunn at vedtakene som fattes i den nasjonale klagenemnda vil være veiledende for lærerstedenes behandling av tilsvarende saker, og dermed bidra til likebehandling også på institusjonsnivå Oppbevaring av studentarbeider Viser til lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltingsloven) 31. Studentarbeider skal oppbevares på en betryggende måte i ett (1) år etter avsluttet studium Oppgaver som publiseres i Brage BIBSYS Brage er et verktøy for å publisere og formidle studentoppgaver i åpne publiseringsarkiv. Høyskolen Diakonova har valgt å publisere avsluttende oppgaver (bacheloroppgaver, avsluttende oppgaver i form av artikkel og masteroppgaver) med karakteren A eller B i BIBSYS Brage. Dette betyr at oppgaven blir tilgjengelig over internett. Studenter som ikke ønsker publisering av sin oppgave i BIBSYS Brage kan reservere seg mot dette Generelle regler ved skriftlig skoleeksamen Studentene møter fram senest 15 minutter før eksamen skal begynne. For å kunne avlegge eksamen må studenten fremvise gyldig studiekort med oblat eller legitimasjon. Eksamen anses begynt når oppgaven er utdelt. Ved for sent fremmøte til eksamen kan studenter tillates å delta i eksamen dersom ingen av medstudentene har forlatt eksamenslokalet. Under eksamen skal det være ro i lokalet. Ingen kommunikasjon mellom studentene tillates. Vesker og lignende oppbevares i lokalet utenfor studentens rekkevidde. Mobiltelefon skal være avslått og oppbevares i studentens veske/legges hos eksamensvakten. Det er ikke tillatt å bruke telefon under eksamen. Brudd på disse bestemmelsene defineres som fusk. Til oppgavebesvarelsen skal det bare benyttes innføringsark utlevert av Høyskolen Diakonova. Kandidatnummeret skal påføres alle ark i besvarelsen. Innlevering Besvarelsen leveres når studenten anser seg ferdig. Når eksamenstiden er ute, må studenten slutte å skrive. Det gis inntil 15 minutter til stifting, innlevering og rydding. Når studenten leverer eksamensbesvarelse kontrollerer eksamensvakten at kandidatnummer er riktig og at oppgitt antall ark stemmer. Dersom en student forlater eksamenslokalet uten å levere besvarelsen, regnes dette som ikke bestått eksamen Generelle regler ved hjemmeeksamen Tildeling av kandidatnummer For hver eksamen (hvert eksamensforsøk) tildeles nytt kandidatnummer. Kandidatnummer ved hjemmeeksamen hentes på StudentWeb. Elektronisk innlevering via itslearning Studenten har selv ansvar for at besvarelsen er korrekt levert innen fastsatt frist, og kan ikke påregne at Høyskolen kontrollerer at besvarelsen er korrekt levert. Besvarelser skal leveres i pdf-format. Besvarelser i andre format vil ikke sendes til sensur og regnes som et benyttet eksamensforsøk. For sen innlevering betyr at kandidaten registreres som ikke møtt, og har mistet et eksamensforsøk. Når besvarelsen er levert gis det ikke anledning til å erstatte eller etterlevere hele eller deler av den innleverte besvarelsen. Studenten har heller ikke anledning til å få en innlevert besvarelse utlevert, selv om innleveringsfristen for eksamen ikke er gått ut. Kapittel 8. Permisjonsbestemmelser inkludert gjenopptakelse av studiet etter permisjon 8 1. Generelt om permisjon Permisjon innvilges kun etter skriftlig søknad. Permisjonssøknad sendes studieadministrasjonen senest fire (4) uker før permisjonen påbegynnes. I søknaden skal perioden det søkes om permisjon være presisert. Se eget skjema. Søknadsfristen gjelder alle permisjoner, unntatt der behovet for permisjon har oppstått akutt. Høyskolen Diakonova innvilger maksimum et (1) års permisjon, unntatt ved svangerskap og fødsel eller dokumentert sykdom. Hvis studenten ikke gjenopptar sine studier etter et år vil studenten normalt miste sin studierett. Ved permisjon gjøres det en faglig vurdering på hvilket nivå studenten kan gjenoppta studiene. Høyskolen Diakonova kan kreve at studenten gjennomfører deler av studieprogrammet på nytt. Studenter som får karakteren F eller ikke bestått som gjør at de ikke kan følge ordinært studieløp vil bli permittert inntil kravet er oppfylt, maksimalt et år. Studiene kan tidligst gjenopptas ved neste gjennomføring av aktuell modul eller semester.

14 16. juni Nr Norsk Lovtidend Rettighetspermisjoner Studenter får alltid innvilget permisjon ved dokumentert sykdom, adopsjon, svangerskap og fødsel i henhold til arbeidsmiljølovens 12 1 til 12 5 og Permisjon kan gis utover ett år på bakgrunn av ny søknad hvor behovet for forlenget permisjon er dokumentert. Studenten har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen under forutsetning av at søknad om gjenopptakelse av studiene er sendt i henhold til gitte frister. Studenten har ikke rett til ammefri i praksisstudier og undervisning, men kan søke om spesiell tildeling av praksissted og tilrettelegging av eksamen. Studenter som har fått innvilget permisjon av andre grunner, vil etter søknad kunne gjenoppta studiene dersom det er ledig studieplass Gjenopptakelse av studiet etter permisjon Søknad om gjenopptakelse av studiet etter permisjon sendes studieadministrasjonen på eget skjema innen følgende frister: 1. mars for å starte høstsemester. 1. oktober for å starte vårsemester. Ved kapasitetsproblemer prioriteres studentene som har søkt om gjenopptakelse slik: 1. studenter med rettighetspermisjoner 2. studenter som har avbrutt utdanningsforløpet pga. ikke bestått eksamen, studiekrav eller praksisstudier 3. studenter som har avbrutt utdanningsforløpet av andre grunner enn de som er nevnt over. Studenter som ikke overholder de gitte frister er ikke garantert å få gjenopptatt studiene påfølgende semester. Studenter som ikke søker om gjenopptakelse av studiene eller forlengelse av permisjonen før utløpt permisjonstid mister studieretten. Regler for overgangsordninger for studenter i permisjon ved endringer i studieplaner Ved endring eller nedlegging av studieprogram og studieenheter skal Høyskolen Diakonova legge til rette for overgangsordninger for studenter som blir berørt av dette. Overgangsordninger er gjeldende i to (2) år. Det må påregnes at deler av studieprogrammet må tas på nytt Kapittel 9. Skikkethetsvurdering, utestengning og bortvisning 9 1. Skikkethetsvurdering Viser til: Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 4 10 og Forskrift 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning 2 og 6. Rundskriv F fra Kunnskapsdepartementet. Høyskolen Diakonova følger bestemmelser for skikkethetsvurdering for utdanningene i helse- og sosialfag. Det er oppnevnt en skikkethetsnemnd som behandler saker som vedrører skikkethetsvurdering av studenter. En student som ikke er skikket for yrket skal utestenges fra studiet. Klagenemnda ved Høyskolen Diakonova fatter vedtak etter innstilling fra Skikkethetsnemnd. Styret oppnevner en ansatt ved institusjonen som institusjonsansvarlig for skikkethetsvurderingen Utestenging og bortvisning Utestenging og bortvisning reguleres i de til enhver tid gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høyskoler, jf. 4 7, 4 8, 4 9, 4 10, 4 11 og Kapittel 10. Klagerett og klagebehandling Klagerett Studenter ved Høyskolen Diakonova har klagerett på vedtak som kan defineres som enkeltvedtak. Enkeltvedtak er vedtak som er av faktisk og direkte betydning for en persons rettigheter og plikter. Klage over et enkeltvedtak kan som regel ikke endres til skade for klager. Bedømmelsen av praksisopplæring som på grunn av sin egenart ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Dersom det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, kan studenten klage over formelle feil innen tre (3) uker etter at han eller hun burde være kjent med de forhold som begrunner klagen. Den som klager må være part i saken eller ha rettslig klageinteresse, jf. fvl. 28 første ledd. I saker om bortvisning og utestenging er studenten vedtaket retter seg mot alltid part i saken. Krav om rettslig klageinteresse betyr at vedtaket må ha klare virkninger for den som klager på vedtaket. Det vil si at en som ikke er part, likevel vil kunne ha rettslig klageinteresse fordi vedtaket har faktiske konsekvenser for personen Klagebehandling Viser til lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova), lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og Rundskriv F Veiledning i behandling av klagesaker ved institusjoner under universitets- og høyskoleloven.

15 16. juni Nr Norsk Lovtidend Hvor skal klagen sendes? Alle klager fra studenter skal sendes til studieadministrasjonen som behandler klagen og formidler Diakonovas vedtak. Informasjons- og opplysningsplikt Høyskolen Diakonova har plikt til å opplyse studenter om deres rettigheter i forbindelse med klagesaker. Det skal opplyses om alt som kan sies å være av betydning for studenters rettssikkerhet, Dette gjelder både opplysninger om klagerett, klagefrist og formelle krav til klagen, og opplysninger om eventuelle særskilte rettigheter, for eksempel krav på gratis advokatbistand. Manglende opplysninger om denne type rettigheter kan føre til at et vedtak må kjennes ugyldig fordi det foreligger saksbehandlingsfeil, jf. fvl. 41. Manglende opplysninger om klagerett og klagefrist kan føre til at klagen må behandles selv om klagefristen er oversittet, jf. fvl. 31. Tidsfrist for å klage Klager skal fremsettes skriftlig innen tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til den det gjelder, eller det tidspunkt hvor den det gjelder kunne gjøre seg kjent med vedtaket, jf. fvl. 29 første ledd. Klagens innhold Klagen skal inneholde informasjon om vedtaket det klages på og den endring som ønskes. Det anbefales at klagen begrunnes. Domstolsprøving Studentene kan bringe vedtak om bortvisning, utestenging og manglende skikkethet inn for domstolsprøving. Slikt søksmål må reises innen tre måneder etter at endelig vedtak foreligger, jf. univl første ledd. Høyskolen Diakonova skal dekke alle omkostninger ved søksmålet, jf. univl. 4 8 femte ledd, 4 9 sjuende ledd og 4 10 femte ledd Klageinstans Det følger av Forvaltningsloven 28 første ledd at det alminnelige utgangspunktet er at et forvaltningsvedtak kan påklages til det organ som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har fattet vedtaket. Klagen skal sendes til det forvaltningsorgan som har fattet vedtaket, jf. fvl. 32 første ledd bokstav a. Ved Høyskolen Diakonova skal klager sendes til studieadministrasjonen som saksbehandler klagen. Dersom studieadministrasjonen på vegne av forvaltningsorganet opprettholder vedtaket, oversendes saken til Høyskolen Diakonovas klagenemnd for behandling, jf. fvl. 2 tredje ledd. Dersom underinstansen ikke har gjort de nødvendige forundersøkelsene, kan Klagenemnda sende saken tilbake til underinstansen. Selv om klagefristen er oversittet, kan både studieadministrasjonen og Klagenemnda velge å ta klagen til behandling dersom klager ikke kan lastes for å ha oversittet klagefristen eller fordi det foreligger andre særlige grunner, jf. fvl. 31. Institusjoner under universitets- og høyskoleloven er pålagt å opprette en egen klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene, jf. univl. 5 1 første ledd. Det innebærer at institusjonens klagenemnd er klageinstans for samtlige enkeltvedtak som fattes ved institusjonen, herunder som utgangspunkt også enkeltvedtak som er fattet av institusjonens styre. I tillegg kan institusjonens klagenemnd i bestemte saker etter styrets bestemmelse fatte vedtak som første instans. Dette gjelder saker etter univl. 4 7, 4 8 og (Enkeltvedtak som berører annullering av eksamen eller prøve, samt utestenging og bortvisning.) I saker hvor Diakonovas styre eller klagenemnd fatter vedtak som første instans, er departementet klageinstans. Dette gjelder med mindre det er fastsatt særskilte klageordninger, jf. univl. 5 1 sjuende ledd. Underrettelse om enkeltvedtak Studieadministrasjonen ved Høyskolen Diakonova treffer enkeltvedtak på bakgrunn av gjeldende regelverk og retningslinjer. Når det gjelder saker av faglig karakter er studieadministrasjonen formidler av enkeltvedtak på vegne av rektor eller aktuell studieleder. Studieadministrasjonen skal sørge for at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig, jf. fvl. 27 første ledd. Sammen med underretning om vedtaket skal det informeres om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage, jf. fvl. 27 tredje ledd. For klagesaker gjelder en absolutt frist på ett år. Kapittel 11. Ikrafttredelse Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. august Samtidig oppheves forskrift 17. juni 2014 nr. 919 for eksamen ved Høyskolen Diakonova og forskrift 17. juni 2014 nr. 918 om studier ved Høyskolen Diakonova.

16 23. juni Nr Norsk Lovtidend 23. juni Nr Forskrift om endring i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 23. juni med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 9 første ledd, 16 og 17 jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. II (forordning (EU) 2015/327). Kunngjort 2. juli 2015 kl I I forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer gjøres følgende endringer: I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes: forordning (EU) 2015/ skal lyde: 2. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 1831/2003 EØS-avtalen vedlegg I, kapittel II, nr. 1 (forordning (EF) nr. 1831/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 378/2005 (endret ved forordning (EF) nr. 850/2007 og forordning (EF) nr. 885/2009 og forordning (EF) nr. 386/2009) og forordning (EU) 2015/327 om tilsetningsstoffer i fôrvarer, gjelder som forskrift, med de EØS-tilpasninger som følger av vedlegg I, kapittel II, protokoll 1 til avtalen og EØS-avtalen for øvrig. Denne forskrift trer i kraft straks. Forordninger Endringene som gjøres under avsnittet «Forordninger» under konsolidert forordning (EF) nr. 1831/2003 er: II Innledningsteksten til konsolidert forordning (EF) nr. 1831/2003 skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1831/2003. Dette er grunnteksten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EU) 2015/327 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og protokoll 1 til EØS-avtalen. Forordning (EF) nr. 1831/2003 er konsolidert med endringer gjennomført ved forordning (EU) 2015/327. Følgende tilføyes i en konsolideringsoversikt: M1 forordning (EU) 2015/327 Vedlegg III skal lyde: M1 Vedlegg III 1. SÆRLIGE KRAV TIL MERKING AV VISSE TILSETNINGSSTOFFER I FÔRVARER OG PREMIKSER a) Avlstekniske tilsetningsstoffer, koksidiostatika og histomonostatika: garantiens utløpsdato eller holdbarhetstiden regnet fra produksjonsdatoen, bruksanvisningen og konsentrasjonen. b) Enzymer, i tillegg til de ovennevnte angivelsene: det bestemte navnet på de aktive komponentene i henhold til deres enzymaktiviteter, i samsvar med den godkjenningen som er gitt, identifikasjonsnummeret i henhold til International Union of Biochemistry og i stedet for konsentrasjonen: enheter aktivt stoff (antall enheter aktivt stoff per gram eller antall enheter aktivt stoff per milliliter). c) Mikroorganismer: garantiens utløpsdato eller holdbarhetstiden regnet fra produksjonsdatoen, bruksanvisningen, stammens identifikasjonsnummer og antall kolonidannende enheter per gram. d) Ernæringsmessige tilsetningsstoffer: innholdet av aktive stoffer og innholdsgarantiens utløpsdato eller holdbarhetstiden regnet fra produksjonsdatoen. e) Teknologiske og sensoriske tilsetningsstoffer, med unntak av aromastoffer: innholdet av aktive stoffer. f) Aromastoffer: i blandingsforhold i premikser.

17 25. juni Nr Norsk Lovtidend 2. YTTERLIGERE MERKINGS- OG OPPLYSNINGSKRAV FOR VISSE TILSETNINGSSTOFFER SOM INNEHOLDER PREPARATER OG FOR PREMIKSER SOM INNEHOLDER SLIKE PREPARATER a) Tilsetningsstoffer som tilhører kategoriene omhandlet i artikkel 6 nr. 1 bokstav a), b) og c), og som består av preparater: i) angivelse på emballasjen eller beholderen av preparatets spesifikke navn, identifikasjonsnummer og nivået av eventuelle tekniske tilsetningsstoffer i preparatet for hvilke det er fastsatt grenseverdier i den tilsvarende godkjenningen, ii) følgende opplysninger via eventuelt skriftlig medium eller vedlagt preparatet: det spesifikke navnet på og identifikasjonsnummeret til eventuelle tekniske tilsetningsstoffer i preparatet og navn på alle stoffer eller produkter i preparatet, i synkende rekkefølge etter vekt. b) Premikser som inneholder tilsetningsstoffer som tilhører kategoriene omhandlet i artikkel 6 nr. 1 bokstav a), b) og c), og som består av preparater: i) om relevant, angivelse på emballasjen eller beholderen om at premiksen inneholder teknologiske tilsetningsstoffer som inngår i tilsetningsstoffpreparater som det er fastsatt grenseverdier for i den tilhørende godkjenningen, ii) på anmodning fra kjøperen eller brukeren, opplysninger om det spesifikke navnet, identifikasjonsnummeret og en angivelse av nivået av teknologiske tilsetningsstoffer nevnt i underpunkt i), og som inngår i tilsetningsstoffpreparatene.» M1 Nytt punkt 5 i vedlegg IV skal lyde: M1 5. Teknologiske tilsetningsstoffer eller andre stoffer eller produkter som inngår i tilsetningsstoffer som består av preparater, skal bare endre de fysiokjemiske egenskapene til det aktive stoffet i preparatet og skal brukes i samsvar deres godkjenningsvilkår dersom det finnes slike bestemmelser. Preparatets bestanddeler skal være fysiokjemisk og biologisk kompatible med de ønskede virkningene. M1 25. juni Nr Forskrift om endring i forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner Hjemmel: Fastsatt av Kulturdepartementet 25. juni 2015 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak. Kunngjort 2. juli 2015 kl I I forskrift 7. september 2009 nr om tilskudd til audiovisuelle produksjoner gjøres følgende endringer: 1 4 bokstav a) skal lyde: Audiovisuell produksjon, en fiktiv eller dokumentarisk fremstilling av levende fotografiske bilder i form av en kinofilm, dokumentarfilm, kortfilm, drama- eller dokumentarserie eller interaktiv produksjon, produsert for offentlig visning eller omsetning. 1 4 bokstav c) skal lyde: c) kortfilm, en fiksjonsfilm med visningstid på under 60 minutter produsert for offentlig visning. 1 4 ny bokstav d) skal lyde: d) dokumentarfilm, en enkeltstående audiovisuell produksjon som er produsert for annen offentlig visning enn kino, og som har til hensikt å dokumentere eller vise virkelige hendelser. Gjeldende bokstav d), e) og f) blir bokstav e), f) og g). 1 4 bokstav f) skal lyde: f) drama- og dokumentarserie, en fiktiv eller dokumentarisk audiovisuell produksjon i flere deler produsert for offentlig visning. 1 6 bokstav b) skal lyde: b) Søkeren må kunne dokumentere tilfredsstillende økonomisk og praktisk evne til å gjennomføre prosjektet. 1 6 bokstav c) siste setning skal lyde: Tilskudd etter 2 4, 3 1 tredje ledd, 3 2 tredje ledd og 3 3 tredje ledd kan også gis dersom den audiovisuelle produksjonen er definert som kulturprodukt i opphavslandet. 1 6 bokstav d) skal lyde: d) Søkeren er ansvarlig part overfor NFI, og må kunne påta seg forpliktelser på vegne av prosjektet. Søkeren skal føre prosjektets regnskap. For minoritets-samproduksjoner skal søkeren føre prosjektregnskap for den norske delen.

18 25. juni Nr Norsk Lovtidend 1 14 første ledd skal lyde: NFI har rett til ikke-kommersiell visning av audiovisuelle produksjoner som har mottatt tilskudd etter denne forskriften, på festivaler og kulturelle arrangementer. 2 3 fjerde ledd skal lyde: For å motta tilskudd må søkeren være organisert som aksjeselskap og ha vært hovedansvarlig for minst en kinofilm med ordinær kinodistribusjon de siste fem årene før søknad. 2 4, overskriften, skal lyde: 2 4. Forhåndstilskudd til utvikling og samproduksjon av kinofilm med utenlandsk hovedprodusent 2 4 andre ledd skal lyde: Norske produksjonsforetak kan motta tilskudd til utvikling og produksjon av kinofilm i samproduksjon med utenlandsk hovedprodusent. Produksjonstilskudd kan gis til produksjon fram til ferdigstillelse av A-kopi eller tilsvarende. 2 5 andre ledd skal lyde: Kinofilmer som har mottatt forhåndstilskudd til produksjon fra Norsk filminstitutt etter kapittel 2, og som har solgt minimum billetter gjennom ordinær kinodistribusjon i Norge, er berettiget til etterhåndstilskudd. Norsk filminstitutt kan i særlige tilfeller fastsette lavere terskel for dokumentarfilmer og filmer som har mottatt forhåndstilskudd etter kunstnerisk vurdering. 2 5 siste ledd oppheves. 2 6 andre ledd bokstav a) skal lyde: a) har solgt minimum billetter gjennom ordinær kinodistribusjon i Norge og 2 6 nytt tredje ledd skal lyde: For å motta etterhåndstilskudd etter denne bestemmelsen må søkeren være organisert som aksjeselskap. Nåværende tredje og fjerde ledd blir nytt fjerde og femte ledd. 2 6 femte ledd skal lyde: Forhåndstilsagn om etterhåndstilskudd gis på grunnlag av prosjektets produksjons- og lanseringsbudsjett. Endelig etterhåndstilskudd fastsettes på grunnlag av godkjent sluttregnskap. 3 1 andre ledd første punktum skal lyde: Tilskudd kan gis til utvikling og produksjon av kortfilm for offentlig visning. 3 1 nytt tredje ledd skal lyde: Norske produksjonsforetak kan motta tilskudd til utvikling og produksjon av kortfilm med utenlandsk hovedprodusent, dersom produksjonen er definert som et kulturprodukt i opphavslandet. Ved vurdering av og prioritering mellom søknader etter dette ledd skal Norsk filminstitutt legge vekt på samarbeidet mellom samprodusentene, prosjektets kreative og tekniske norske bidrag og andelen av filmens budsjett som er brukt i Norge. Nåværende tredje ledd blir fjerde ledd. 3 2 skal lyde: 3 2. Forhåndstilskudd til utvikling og produksjon av dokumentarfilm Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til produksjon av dokumentarfilmer av høy kunstnerisk og produksjonsmessig kvalitet. Videre er formålet å styrke produksjonsforetakenes mulighet til langsiktig kunstnerisk satsing på utvikling av dokumentarfilmprosjekter, samt langsiktig samarbeid mellom produksjonsforetak og filmskapere. Tilskudd kan gis til utvikling og produksjon av enkeltstående dokumentarfilmer. Norske produksjonsforetak kan motta tilskudd til utvikling og produksjon av dokumentarfilm med utenlandsk hovedprodusent, dersom produksjonen er definert som et kulturprodukt i opphavslandet. Ved vurdering av og prioritering mellom søknader etter dette leddet skal NFI legge vekt på samarbeidet mellom samprodusentene, prosjektets kreative og tekniske norske bidrag og andelen av filmens budsjett som er brukt i Norge. Tilskudd kan også gis til pakkefinansiert utvikling av tre til seks enkeltstående dokumentarfilmer. NFI fastsetter antallet filmer som inngår i rammen. Ved vurdering og prioritering mellom søknader etter dette leddet skal NFI legge vekt på produksjonsforetakets soliditet, erfaring og dokumenterte resultater, samt produksjonsforetakets kompetanse innen prosjektutvikling og dets evne til å skape et kreativt miljø. Utviklingstilskudd kan dekke manuskriptutvikling, forundersøkelser, pilot, finansieringsarbeid o.l. Produksjonstilskudd kan dekke produksjon fram til ferdigstillelse av digital visningskopi eller tilsvarende. For å motta tilskudd må nøkkelmedarbeidere i produksjonen ha betydelig profesjonell erfaring med filmproduksjon.

19 25. juni Nr Norsk Lovtidend Samlet offentlig tilskudd skal ikke overstige 90 prosent av filmens regnskapsførte utviklings-, produksjons- og lanseringskostnader. For samproduksjoner med utenlandsk samprodusent gjelder prosenttaket for den norske andelen i prosjektet. 3 3 skal lyde: 3 3. Forhåndstilskudd til utvikling og produksjon av drama- og dokumentarserier Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å heve den kunstneriske og produksjonsmessige kvaliteten på dramaog dokumentarserier. Tilskudd kan gis til utvikling og produksjon av drama- og dokumentarserier for offentlig visning. Norske produksjonsforetak kan motta tilskudd til utvikling og produksjon av drama- og dokumentarserier med utenlandsk hovedprodusent, dersom produksjonen er definert som et kulturprodukt i opphavslandet. Ved vurdering av og prioritering mellom søknader etter dette leddet skal NFI legge vekt på samarbeidet mellom samprodusentene, prosjektets kreative og tekniske norske bidrag og andelen av filmens budsjett som er brukt i Norge. Utviklingstilskudd kan dekke manuskriptutvikling, pilot, forundersøkelser, finansieringsarbeid og liknende. Produksjonstilskudd kan dekke produksjon fram til ferdigstillelse av digital visningskopi eller tilsvarende. For å motta tilskudd må a) søkeren være organisert som aksjeselskap, b) nøkkelmedarbeidere i produksjonen ha betydelig profesjonell erfaring med audiovisuell produksjon, c) søkeren ha inngått en avtale med et fjernsynsforetak, nett-tv-, strømmetjenesteforetak eller lignende som skal bidra med en vesentlig andel av finansieringen. Samlet tilskudd til utvikling og produksjon skal ikke overstige 50 prosent av seriens regnskapsførte utviklings- og produksjonskostnader. I særlige tilfeller kan NFI godkjenne lavere egenfinansiering for dokumentarserier og serier for barn og unge. For samproduksjoner med utenlandsk samprodusent gjelder prosenttaket for den norske andelen i prosjektet. 4 1 nytt fjerde ledd skal lyde: For å motta lanseringstilskudd etter denne bestemmelsen må søkeren være organisert som aksjeselskap. Nøkkelmedarbeidere tilknyttet prosjektet må ha betydelig profesjonell erfaring med filmlanseringsarbeid. Nåværende fjerde til sjette ledd blir femte til sjuende ledd. 4 1 femte ledd skal lyde: Ved vurdering av og prioritering mellom søknader om tilskudd skal Norsk filminstitutt legge vekt på fremlagte lanseringsplaner, lanseringstidspunkt og filmens forventede publikumspotensial. 4 2 tredje ledd skal lyde: Ved vurdering av og prioritering mellom søknader om tilskudd skal Norsk filminstitutt legge vekt på fremlagte lanseringsplaner. Norsk filminstitutt kan prioritere prosjekter som har fått forhåndstilskudd til utvikling etter skal lyde 4 3. Forhåndstilskudd til lansering i utlandet Formålet med tilskuddsordningen er å profilere filmkunst og filmkultur i utlandet og nå et størst mulig publikum internasjonalt. Tilskudd kan gis til lansering av audiovisuelle produksjoner på festivaler eller salgsmarkeder. Ved vurdering av og prioritering mellom søknader om tilskudd skal NFI legge vekt på fremlagte lanseringsplaner, filmens forventede salgspotensial og festivalen/salgsmarkedets internasjonale stilling. NFI kan fastsette satser for lanseringstilskuddet. Tilskudd til lansering skal ikke overstige godkjente regnskapsførte lanseringskostnader. II Endringene trer i kraft 1. juli Søknader om etterhåndstilskudd som kommer inn før endringen trer i kraft, skal behandles etter de reglene som gjaldt på søknadstidspunktet. Forutsetningen er at filmen produseres i NFI vil i særlige tilfeller kunne gi dispensasjon til produksjoner som i all hovedsak produseres i juni Nr Forskrift om pasienters, ledsageres og pårørendes rett til dekning av utgifter ved reise til helsetjenester (pasientreiseforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 25. juni 2015 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasientog brukerrettighetsloven) 2 6, lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) 3 6 og 5 5 og lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 5 3 fjerde ledd. Kunngjort 2. juli 2015 kl

20 25. juni Nr Norsk Lovtidend Kapittel 1. Pasientens rett 1. Dekning av reiseutgifter spesialisthelsetjenester En pasient har rett til å få dekket utgifter ved å reise til og fra spesialisthelsetjenester ved sykehus, distriktspsykiatrisk senter eller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Institusjonen skal eies av et regionalt helseforetak eller ha avtale med et regionalt helseforetak. En pasient har i tillegg rett til å få dekket utgifter ved å reise til og fra andre spesialisthelsetjenester som finansieres av et regionalt helseforetak og er a) det geografisk nærmeste stedet helsetjenesten kan gis, b) opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, legespesialister, spesialister i klinisk psykologi, laboratorier og røntgeninstitutter i den helseregionen pasienten er bosatt, c) legespesialister, psykologspesialister, laboratorier og røntgeninstitutter utenfor pasientens bostedsregion når de har avtale om å tilby helsehjelp med det regionale helseforetaket i den helseregionen pasienten er bosatt, eller d) en godkjent nasjonal eller flerregional behandlingstjeneste eller en nasjonal kompetansetjeneste for det tilbudet som oppsøkes, jf. forskrift 17. desember 2010 nr om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Rettighetene etter første og andre ledd gjelder tilsvarende for reise til og fra helsetjenester som omfattes av fritt behandlingsvalg etter spesialisthelsetjenesteloven Dekning av reiseutgifter helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5 En pasient har rett til å få dekket utgifter ved å reise til og fra helsetjenester som gis av en fastlege a) i pasientens bostedskommune b) som er geografisk nærmest pasientens oppholdssted eller c) i en kommune som samarbeider med bostedskommunen om å tilby fastlege. En pasient har rett til å få dekket utgifter ved å reise til og fra andre helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5 som gis i pasientens bostedskommune, eller som er geografisk nærmest pasientens oppholdssted. Utgiftene dekkes bare hvis helsetjenesten gis av kommunalt ansatt helsepersonell som nevnt i folketrygdloven kapittel 5 eller helsepersonell som får stønad etter folketrygdloven kapittel 5. Reise til helsetjenester som det gis bidrag til etter folketrygdloven 5 22 dekkes ikke. Reiseutgifter til kommunale helse- og omsorgstjenester dekkes ikke etter forskriften her for en pasient som betaler egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon, jf. forskrift 16. desember 2011 nr om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. 3. Dekning av reiseutgifter familievernkontor, kommunale tilbud mv. En pasient har rett til å få dekket utgifter ved å reise til og fra følgende tjenester som gis i pasientens bostedskommune, i samarbeidende kommune eller som er geografisk nærmest pasientens oppholdssted: a) hjelp ved familievernkontor og helsestasjon b) sykehjem, begrenset til innleggelse og utskriving c) kommunalt tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3 5 tredje ledd d) kommunalt tilbud om dialyse. Ved reise til familievernkontor der det er nødvendig at parter som bor ulike steder i landet møtes samme sted, dekkes utgifter til reise til det familiekontoret som er nærmest for en av partene, hvis familievernkontorets faglige leder bekrefter at dette er nødvendig av medisinske eller behandlingsmessige grunner. Pasienten har rett til å få dekket utgifter ved å reise til og fra det geografisk nærmeste stedet kjeveortopedi tilbys. Tar ikke nærmeste kjeveortoped imot nye pasienter, dekkes reiseutgiftene til og fra kjeveortoped i den helseregionen pasienten er bosatt. 4. Samisktalende pasient En samisktalende pasient som er bosatt i forvaltningsområdet for samisk språk og som ønsker prioritet på liste hos samisktalende lege, har rett til å få dekket utgifter ved å reise til samisktalende lege. 5. Avkortning ved annet reisemål En pasient som reiser til helsehjelp som nevnt i 1, 2 og 3 på et annet sted enn det som følger av bestemmelsene der, har rett til å få dekket reiseutgifter som om reisen var foretatt til det geografisk nærmeste stedet helsetjenesten kan gis. 6. Dekning av reiseutgifter ved behov for kontinuitet i behandlingen En pasient som flytter, beholder sine rettigheter etter 1, 2 og 3 hvis det av behandlingsmessige eller kontrollmessige grunner er nødvendig å fortsette hos samme behandler i en overgangsperiode. Det samme gjelder hvis tjenestetilbudet flytter. 7. Krav om medisinske eller behandlingsmessige grunner unntak for reise til visse tjenester En pasient har bare rett til dekning av reiseutgifter for å motta helsetjenester etter 1, 2 og 3 som er nødvendige av medisinske eller behandlingsmessige grunner.

21 25. juni Nr Norsk Lovtidend En pasient har rett til dekning av reiseutgifter for å delta i forskning som kommer til erstatning for eller i tillegg til ordinær helsehjelp i godkjente kliniske studier som gjennomføres i helseforetakene. Utgifter ved reise til og fra familievernkontor og sykehjem etter 3 dekkes selv om hjelpen eller innleggelsen ikke er nødvendig av medisinske eller behandlingsmessige grunner. Retten til dekning av reiseutgifter gjelder ikke for a) undersøkelser og behandlinger som er nødvendige av administrative, organisatoriske og lignende grunner, b) forebyggende helsearbeid, med unntak av helsestasjoner, c) henting av medisin, eller d) evalueringsprosjekter. 8. Unntak for korte reiser En pasient har ikke rett til dekning av reiseutgifter når avstanden fra oppholdsstedet til behandlingsstedet er mindre enn 10 km, eller rutegående transportmiddel til lokal minstetakst eller enhetstakst kan benyttes. Pasienten har rett til å få dekket reiseutgiftene også når avstanden er under 10 km, hvis reisen gjelder øyeblikkelig hjelp, eller helsepersonell som nevnt i 22 tredje ledd har attestert at pasientens helsetilstand gjør det nødvendig å bruke drosje eller bil. 9. Unntak når tilbudt transport ikke benyttes En pasient har ikke rett til å få dekket utgifter til transport hvis pasienten a) får tilbud om transport med transportør som er ansatt i et helseforetak eller regionalt helseforetak, eller som har avtale med regionalt helseforetak, eller b) i et tidligere vedtak om dekning av reiseutgifter fra et helseforetak har fått opplyst at gratis offentlig transport skal benyttes på strekningen. 10. Unntak for reiser til og fra utlandet En pasient har ikke rett til å få dekket utgifter til reise til eller fra utlandet etter forskriften her. 11. Unntak for reiser som dekkes etter annet regelverk En pasient har ikke rett til dekning av reiseutgifter som dekkes etter annet regelverk enn pasient- og brukerrettighetsloven 2 6 og forskriften her. 12. Rett til dekning av kost- og overnattingsutgifter mv. En pasient som har rett til å få dekket reiseutgifter, har også rett til kostgodtgjørelse når pasienten må være borte fra hjemmet mer enn 12 timer. Kostgodtgjørelsen er kr 200 per døgn. Varer fraværet mer enn ett døgn, gir 6 timer eller mer inn i det nye døgnet rett til dekning som et helt døgn. En pasient som har rett til å få dekket reiseutgifter, har også rett til dekning av utgifter til nødvendig overnatting under reisen. Utgifter til overnatting dekkes med inntil kr 520 per døgn. Utgifter til privat overnatting dekkes ikke. Velger en pasient å overnatte ved behandlingsstedet i stedet for å reise hjem mellom flere behandlinger, dekkes pasientens utgifter til kost og overnatting fullt ut hvis dette samlet sett gir lavest utgifter til transport, kost og overnatting for det regionale helseforetaket. 13. Rett til dekning ved permisjon Ved livstruende sykdom har pasienten rett til å få dekket reiseutgifter ved permisjon fra sykehusoppholdet. Det må foreligge en bekreftelse fra behandlende lege på at pasienten lider av livstruende sykdom. 14. Rett til tapt arbeidsinntekt ved yrkesskade En pasient som er yrkesskadet, har rett til å få dekket tapt arbeidsinntekt når det dokumenteres at pasienten ellers ville vært i inntektsgivende arbeid. Tapt arbeidsinntekt dekkes med kr 60 per time opp til kr 315 per dag ved fravær fra arbeidsplassen som skyldes en nødvendig reise til lege, sykehus og lignende. Fravær på mindre enn to timer dekkes ikke. Er pasienten arbeidstaker, dekkes tapet etter opplysninger om timelønn, fraværets lengde og det beløp som ellers ville blitt trukket i lønnen. Har pasienten annen ervervsinntekt, dekkes tapet på grunnlag av opplysninger om antatt årlig arbeidsinntekt omregnet til timefortjeneste og fraværets lengde. Uførepensjon som pasienten mottar på grunn av skaden eller sykdommen, skal ikke trekkes fra. 15. Rett til dekning ved rengjøring og forsendelse av reisegods En pasient har rett til å få dekket nødvendige utgifter til: a) forsendelse av reisegods b) ekstra rengjøring av drosje, leiet bil eller egen bil etter endt transport. 16. Forlengelse av opphold En pasient har ikke rett til å få dekket tilleggsutgifter til opphold, kost og annet som skyldes at oppholdet forlenges av andre årsaker enn behovet for helsetjeneste.

22 25. juni Nr Norsk Lovtidend Kapittel 2. Ledsager og nære pårørende 17. Reiseledsagerens rett til dekning av reiseutgifter En reiseledsager har rett til å få dekket utgifter forbundet med å følge en pasient med rett til dekning av utgifter etter forskriften når a) pasienten av medisinske eller behandlingsmessige grunner har behov for ledsager på reise, eller b) det er nødvendig for å hindre at pasienten rømmer eller nyter rusmidler under reisen. Pasientens behandler skal bekrefte at det er behov for ledsager på reisen av medisinske eller behandlingsmessige grunner. Utgifter til transport, kost og overnatting for ledsageren dekkes etter reglene som gjelder for pasienten. Ledsageren har rett til dekning av utgifter ved reise etter forskriften, selv om det etter 8 er mulig for ledsageren å benytte rutegående transport til lokal minstetakst eller enhetstakst, og selv om avstanden fra ledsagerens oppholdssted til behandlingsstedet er mindre enn 10 kilometer. Utgiftene til en særskilt kvalifisert ledsager som er nødvendig for reisen dekkes etter ledsagerens lønnsregulativ, tariffavtale eller takster fastsatt i forskrift. De særskilte kvalifikasjonene kan blant annet være medisinsk kompetanse, politimyndighet og tolkekompetanse. Reiseledsagerens samlede utgifter kan avkortes til kostnaden for den billigste forsvarlige reiseledsageren som kunne vært skaffet til reisen. 18. Reiseledsagerens rett til dekning av tapt arbeidsinntekt En reiseledsager har rett til å få dekket dokumentert tapt arbeidsinntekt med kr 110 per time. Kan ikke tapt arbeidsinntekt dokumenteres, har ledsageren rett til å få dekket dokumenterte nødvendige utgifter til leid hjelp til erstatning for eget arbeid under fraværet med opptil kr 35 per time. Leid hjelp fra pasientens eller ledsagerens nære pårørende dekkes ikke. Er det av medisinske eller behandlingsmessige grunner påkrevd med en særskilt kvalifisert ledsager, eller billigere forsvarlig ledsager ikke kunne vært skaffet, dekkes tapt arbeidsinntekt etter ledsagerens lønnsregulativ, tariffavtale eller takster fastsatt i forskrift. Tapt arbeidsinntekt dekkes med inntil åtte timer per døgn. Særskilt kvalifiserte ledsagere som er nødvendige for reisen, har rett til dekning for flere enn åtte timer. Fravær innenfor ledsagerens vanlige arbeidstid som ikke gir trekk i lønn, dekkes ikke. Tapt arbeidsinntekt for en særskilt kvalifisert ledsager utbetales til arbeidsgiveren hvis ledsageren ikke trekkes i lønn, jf. 27. Ansatte i hjemmesykepleien og en ledsager som mottar stønad etter folketrygdloven kapittel 4 eller 8, har ikke krav på dekning av tapt arbeidsinntekt. 19. Nære pårørendes rett til dekning av reiseutgifter Nære pårørende til en pasient har rett til å få dekket nødvendige utgifter ved reise til a) en pasient som har livstruende sykdom, har omsorg for barn under 14 år og ikke makter å reise hjem, hvis den behandlende lege har gitt en uttalelse om at behandlingen varer minst to uker, b) psykiatrisk poliklinikk for barn og ungdom og familievernkontor hvis poliklinikkens ansvarlige leder eller familievernkontorets faglige leder attesterer at det er nødvendig at den pårørende kommer, c) et kompetansesenter for personer med sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger, eller d) kurs eller opplæring i regi av helseinstitusjon, forutsatt at kurset eller opplæringen har et medisinsk eller behandlingsmessig innhold, kursdeltagelsen er nødvendig for fremtidig oppfølging av pasienten og pasienten er over 18 år. Reisen dekkes etter samme regler som for pasienter. Etter første ledd bokstav a dekkes én reise per uke. Kapittel 3. Beregningen og utbetalingen 20. Stedet reisen anses å starte og slutte Reiseutgiftene dekkes fra oppholdsstedet til behandlingsstedet. Etter at helsehjelpen er gitt, dekkes reiseutgiftene fra behandlingsstedet til oppholdsstedet. Reiser pasienten fra eller til et annet oppholdssted enn bostedet, dekkes utgiftene likevel ikke utover kostnadene ved å reise fra eller til bostedet. Som bosted regnes også nødvendig midlertidig oppholdssted på grunn av arbeid, studier, militærtjeneste og opphold på institusjon. Begrensningen etter andre ledd gjelder ikke hvis a) dekning fra bostedet ville påføre pasienten urimelig store reiseutgifter, b) helsehjelpen av hensyn til behandlingen eller oppfølgingen ikke kunne ytes andre steder, og c) behovet for helsehjelp var uventet og oppstod på stedet. Etter en yrkesskade dekkes nødvendige utgifter til hjemtransport, jf. folketrygdloven Pasienter bosatt på Svalbard har rett til å få dekket hjemreisen fra sykehuset på fastlandet ved utskrivning, tilbake til Svalbard eller til bosted på fastlandet. 21. Beregningen av reiseutgiftene Reiser pasienten kortere enn 300 kilometer hver vei, dekkes reiseutgiftene med et beløp per kilometer fastsatt av departementet.

23 25. juni Nr Norsk Lovtidend Kan pasienten dokumentere at det ble benyttet passasjerbåt eller hurtigrute på strekningen, dekkes kostnaden til båt istedenfor sats per kilometer etter første ledd. Hvis pasienten kan dokumentere at det var nødvendig å benytte privat båt, snøscooter eller ATV, dekkes reiseutgiftene etter satsene i Statens reiseregulativ. Reiser pasienten lenger enn 300 kilometer hver vei, dekkes reiseutgiftene med taksten for den billigste reisemåten med rutegående transportmiddel. Når pasienten ledsages på reisen etter 17, har enten ledsageren eller pasienten rett til å få dekket reiseutgifter. Både pasienten og ledsageren har likevel rett til dekning med standardsats etter første ledd eller faktiske kostnader etter andre og fjerde ledd hvis det dokumenteres at rutegående transport er benyttet på strekningen. 22. Dekning av faktiske utgifter til drosje og bil mv. Pasienten har rett til å få dekket nødvendige dokumenterte utgifter til drosje eller dokumenterte utgifter til bilferge, bomvei, parkering og piggdekkavgift ved bruk av bil hvis a) reisen gjelder øyeblikkelig hjelp, b) personell som nevnt i tredje ledd attesterer at pasientens helsetilstand gjør det nødvendig å bruke drosje eller bil, eller c) pasientreisekontor eller en annen som har fått myndighet til det, attesterer at manglende rutegående transport gjør det nødvendig å bruke drosje eller bil. Hvis helseforetaket har opplyst om at helseforetaket skal bestille drosje i et tidligere enkeltvedtak om retten til å få dekket reiseutgifter, men pasienten likevel selv legger ut for drosje, har pasienten bare rett til å få dekket utgifter etter første ledd når reisen gjelder øyeblikkelig hjelp. Pasientens behandler, oversykepleier, avdelingssykepleier og faglig ansvarlig på røntgenavdelingen eller laboratorium i sykehus kan attestere et behov for drosje eller bil etter første ledd bokstav b. Ansatte i helse- og omsorgstjenesten kan attestere et slikt behov ved reise til en institusjon som yter tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Bruk av ambulansebåt til pasientreiser skal være rekvirert av lege og dekkes bare når billigere forsvarlig transport ikke kan skaffes. Dette gjelder ikke når pasientens situasjon krever øyeblikkelig hjelp. 23. Dekning av utgifter til flyreiser Helseforetaket skal bestille flyreiser. Hvis pasienten likevel selv legger ut for transport med fly, har pasienten rett til følgende dekning: a) ved reiser som er kortere enn 300 kilometer hver vei, dekkes reiseutgiftene med et beløp per kilometer fastsatt av departementet. b) ved reiser som er lenger enn 300 kilometer hver vei, dekkes reiseutgiftene med taksten for den billigste reisemåten med rutegående transportmiddel. 24. Egenandel Pasienten skal betale en egenandel ved hver enkeltreise på kr 135 hver vei. Det skal ikke betales egenandel a) for ledsager b) for barn under 16 år c) ved reise for å undersøke eller behandle yrkesskade eller krigsskade d) ved reise for å undersøke, behandle og kontrollere en allmennfarlig smittsom sykdom e) ved reise for å legges inn i tvungent psykisk helsevern f) ved reise for tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon g) ved pårørendes reise til psykiatrisk poliklinikk for barn og ungdom som oppfyller vilkårene i 19 bokstav b h) ved reise for donor ved transplantasjon i) ved overføring mellom institusjoner innad i et helseforetak. Reiser pasienten til sykehus, distriktspsykiatrisk senter eller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk utenfor egen bostedsregion, skal pasienten betale en egenandel på kr 400 hver vei. Pasienten skal likevel bare betale egenandel på kr 135 hver vei hvis helsetjenesten gis på det nærmeste stedet den kan gis, eller det regionale helseforetaket ikke tilbyr helsehjelpen i pasientens bostedsregion. 25. Krav på dekning av utgifter Pasienten må sette fram krav om dekning av utgifter senest seks måneder etter at kravet tidligst kunne vært satt fram. Utgiftene kan dekkes opptil tre år før kravet ble fremmet, hvis den som har rett til refusjon åpenbart ikke har vært i stand til å kreve utgiftene dekket tidligere. Det samme gjelder hvis vedkommende ikke har krevd utgiftene dekket tidligere, fordi det regionale helseforetaket, eller noen på foretakets vegne, har gitt misvisende opplysninger. Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion dekker utgiftene. Pasienten har ikke krav på renter. 26. Dokumentasjon og kontroll Helseforetaket kan kreve at krav om dekning av utgifter skal dokumenteres, med unntak av utgifter til kost. Det skal innhentes nødvendig dokumentasjon før vedtak om dekning av tapt arbeidsfortjeneste fattes. Helseforetaket kan unnlate å innhente dokumentasjon for pasientens oppmøte hos behandler hvis det er mulig å kontrollere og finne tilbake til dokumentasjonen ved senere stikkprøver, jf. bokføringsloven 6.

24 26. juni Nr Norsk Lovtidend Helseforetaket skal i rimelig grad kontrollere de opplysningene som pasienten gir. I vurderingen av kontrollens omfang skal det legges vekt på kostnader ved kontrolltiltakene, målt opp mot nytten. Bokføringslovens regler om dokumentasjon gjelder. 27. Utbetaling Utgifter på mindre enn kr 100 utbetales ikke. Har pasienten rett til å få dekket flere utgifter innen 6 måneder, og summen av utgiftene utgjør minst kr 100, kan beløpene kreves utbetalt under ett. Har kommunen, fylkeskommunen eller staten dekket utgifter til ledsager, kan beløpet utbetales direkte til disse. Avtaler en transportør å få direkte oppgjør for en pasients reiseutgifter, utbetales utgiftsdekningen direkte til transportøren. Kapittel 4. Sluttbestemmelser 28. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra det tidspunkt departementet bestemmer. Fra samme tid oppheves forskrift 4. juli 2008 nr. 788 om rett til dekning av utgifter ved pasienters reise for undersøkelse eller behandling (syketransportforskriften). 29. Endringer i andre forskrifter Følgende endringer gjøres i andre forskrifter: 1. Forskrift 1. desember 2000 nr om barns opphold i helseinstitusjon 10 skal lyde: Reiseutgifter for ledsager i forbindelse med innleggelse og utskriving dekkes av det regionale helseforetaket i barnets bostedsregion, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2 6 og forskrift 25. juni 2015 nr. 793 om pasienters, ledsageres og pårørendes rett til dekning av utgifter ved reise til helsetjenester (pasientreiseforskriften). Begge foreldre har rett til å få dekket reiseutgifter hvis de ledsager alvorlig eller livstruende sykt barn til og fra institusjon. Begge foreldre har rett til å få dekket reiseutgifter hvis de drar til og fra institusjon i forbindelse med innleggelse for å være sammen med et barn. Det regionale helseforetaket i barnets bostedsregion dekker reiseutgifter til og fra helseinstitusjon a) når helseinstitusjonen av medisinske grunner innkaller foreldre for å være hos barnet, for informasjon om sykdomsutvikling eller for nødvendig opplæring i forbindelse med barnets sykdom og videre behandling og pleie, b) etter 14 dagers liggetid én gang i uken for én forelder som er hos barnet under opphold i helseinstitusjon. Krav om dekning av reiseutgifter etter første og andre ledd sendes til Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS. Dekningen beregnes etter reglene i pasientreiseforskriften. Det regionale helseforetaket i barnets bostedsregion kan kreve utbetalte reiseutgifter etter andre og tredje ledd dekket av helseinstitusjonen. 2. Forskrift 18. april 1997 nr. 334 om egenandelstak 1 3 andre ledd skal lyde: Når medlemmet skal betale egenandel på kr 400 hver vei etter forskrift 25. juni 2015 nr. 793 om pasienters, ledsageres og pårørendes rett til dekning av utgifter ved reise til helsetjenester, er egenandelen for reise ikke omfattet av denne forskriften. 26. juni Nr Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 26. juni 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 5 7 femte ledd og 22 2 andre ledd. Kunngjort 2. juli 2015 kl Kapittel I. Regler Det ytes stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog når undersøkelsen og behandlingen skjer i forbindelse med sykdom som trygden ellers er stønadspliktig for. Stønaden ytes etter takstene i kapittel II. Ved behandling av barn og ungdom under 18 år og ved behandling av pasienter med HIV-infeksjon ytes det stønad etter honorartakstene. 2. Denne forskriften gjelder ikke når en psykolog foretar undersøkelse eller behandling i en helseinstitusjon hvor vedkommende er ansatt. 2. Det er et vilkår for rett til stønad at undersøkelsen og behandlingen skjer hos psykologspesialist. Vilkåret om norsk spesialistgodkjenning gjelder ikke for psykologer fra andre EØS-stater som yter midlertidige tjenester i Norge, jf. forskrift 8. oktober 2008 nr om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits. Det er videre et vilkår at medlemmet er henvist fra lege, psykolog eller fra barnevernsadministrasjonens leder. Dette gjelder likevel ikke for opptil tre utredende undersøkelser eller samtaler, se merknad til takst 10 a d og f.

25 26. juni Nr Norsk Lovtidend 3. Det ytes bare stønad for undersøkelse og behandling hos en psykolog i forbindelse med den samme sykdommen. Det kan gjøres unntak hvis det foreligger spesielle forhold som tilsier det. Saken må i så fall forelegges Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer på forhånd. 4. Ved krav om stønad skal medlemmet legge fram spesifisert regning med oppgave over antall undersøkelser eller behandlinger og dato for disse på blankett fastsatt av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer. Regningen skal være kvittert av psykologen. 5. Psykologen plikter å føre journaler og kartotek for å kunne gi de opplysninger og oversikter som Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer krever, og plikter for øvrig å følge gjeldende bestemmelser i folketrygdloven og i forskrifter som er gitt med hjemmel i denne loven. 6. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer kan inngå avtale med en psykolog om direkte oppgjør, jf. folketrygdloven 22 2 andre ledd. Stønaden utbetales da direkte til psykologen, som ikke kan kreve av medlemmet den delen av honoraret som trygden dekker. 7. Hvis medlemmet på grunn av sin helsetilstand ikke kan møte fram på behandlingsstedet, dekker det regionale helseforetaket reiseutgiftene for psykologen etter lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 2 1a første ledd nr. 6. Folketrygden yter reisetillegg i samsvar med reglene og takstene i kapittel II. Reisetillegg utbetales direkte til psykologen mot innsending av spesifisert regning. Kapittel II. Takster Takstene omfatter nødvendig for- og etterarbeid, journalføring etc. Når det gjelder takstene 10 og 21 25, angir tidsangivelsen den tiden pasienten er til stede ved undersøkelsen/behandlingen. Takstene kan ikke utløses for undersøkelse eller behandling utført av hjelpepersonell. Det godtgjøres bare for én konsultasjon per dag. Ved kombinasjon av individuell behandling og enten gruppebehandling eller psykoterapeutisk familiearbeid på samme dag, kan to konsultasjoner godtas. Forkortelser: Hon. står for honorar, og angir takstbeløpet i kroner. Ref. står for refusjonsandel. Egen. står for egenandel. Merk. står for merknad. Rep. står for repetisjon. Repetisjoner: 0 betyr at taksten ikke kan repeteres i samme konsultasjon. Rep. betyr at taksten kan repeteres flere ganger i samme konsultasjon. Står det i stedet et tall, kan taksten repeteres dette antall ganger i samme konsultasjon. Ugyldig takstkombinasjon betyr at taksten ikke kan kombineres med de opplistede takstene i samme konsultasjon. Takster fra 1. juli 2015 A. Utredende samtaler hos psykolog B. Undersøkelse hos psykolog C. Behandling hos psykolog D. Øvrige takster E. Undersøkelse eller behandling i pasientens hjem reisetillegg A. Utredende samtaler hos psykolog Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. 10a Utredende undersøkelse/samtale pr. gang, minst 1 time A1 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 11 19, 27, 40, 51, b Utredende undersøkelse/samtale pr. gang, minst ½ time A1 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 11 19, 27, 40, 51, c Utredende undersøkelse/samtale pr. gang, minst 2 timer A1 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 11 19, 27, 40, 51, d Utredende undersøkelse/samtale pr. gang, minst 3 timer A1 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 11 19, 27, 40, 51, e Tillegg for behandling av akutt psykisk krise pr. gang Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10a d og f, 11 19, 23a f, 26, 27, 40, 51, A1 0

26 26. juni Nr Norsk Lovtidend Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. 10f Utredende undersøkelse/samtale pr. gang, minst 1 ½ time. Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 11 19, 27, 40, 51, A1 0 Merknad A1 Det er et vilkår at det foreligger henvisning fra lege eller barnevernsadministrasjonens leder. Stønad ytes likevel for inntil tre undersøkelser eller samtaler uten forutgående henvisning. Taksten kan utløses også der utredende undersøkelse/samtale er nødvendig i det videre behandlingsopplegget. Takst 10a d og f kan også benyttes ved behandling av akutte kriser. Taksten er da ment for førstegangsbehandling i en særlig akutt situasjon som forårsaker store påkjenninger. Stønad ytes etter honorartakster for inntil tre behandlinger. Det ytes i tillegg stønad etter takst 10e. Takst 10e kan maksimalt utløses tre ganger ved akutt krise. Taksten kan ikke brukes ved senere oppfølging etter den akutte fasen. For at taksten skal utløses på nytt, må det oppstå en ny akutt krise. B. Undersøkelse hos psykolog Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. 11 Intelligensvurdering/evnevurdering B1, B2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 23, 24, 31, 32, Spesielle funksjonsundersøkelser B1, B3 Rep. Ugyldig takstkombinasjon: 24, 31, Miljøvurdering B1, B4 0 Ugyldig takstkombinasjon: 24, 31, Personlighetsvurdering B1, B5 0 Ugyldig takstkombinasjon: 23, 24, 31, 32, Nevropsykologisk undersøkelse Ugyldig takstkombinasjon: 23, 24, 31, 32, B1, B6 0 Merknad B1 En av undersøkelsestakstene kan benyttes én gang ved utredende samtale uten henvisning fra lege. Takstene kan ikke utløses ved utelukkende å bruke informasjon som er innhentet ved bruk av tester som inngår i andre undersøkelser. Det forutsettes at det settes av egen tid til direkte pasientkontakt for innhenting av informasjon. Dersom pasienten ikke kan gi nødvendig informasjon, kan denne innhentes fra pårørende. Psykologen kan ikke utløse 10-takster eller 20-takster eller takst 32 for tid medgått til informasjonsinnhenting til bruk i undersøkelser som utløser takstene Bruk av takstene for testing utført av hjelpepersonell forutsetter at psykologen benytter tid på å tolke dataene. Psykologen må være tilgjengelig for råd og veiledning. Det er en forutsetning at psykologen har vurdert pasienten og gitt hjelpepersonellet instruksjon om hvilke undersøkelser som skal foretas. Hjelpepersonell kan bare foreta testing og scoring på psykologens faste kontor, jf. driftstilskuddsavtalen, ved bruk av takstene. Merknad B2 Det er det samlede arbeidet med intelligens-/evnevurderingen som honoreres, uavhengig av hvilke kartleggingsmetoder som benyttes, eller om det benyttes flere kartleggingsmetoder. Taksten kan benyttes inntil to ganger per kalenderår. Merknad B3 Taksten gjelder kartlegging av enkeltfunksjoner og kan kun utløses én gang per funksjon som utredes, uavhengig av om det benyttes flere kartleggingsverktøy eller informanter. Taksten kan benyttes inntil fire ganger per kalenderår. Dersom det i særskilte tilfeller er behov for ytterligere bruk av taksten, må dette begrunnes på regningen. Merknad B4 Taksten kan benyttes inntil fire ganger per kalenderår. Merknad B5 Det er det samlede arbeidet med personlighetsvurderingen som honoreres, uavhengig av om det benyttes en eller flere kartleggingsmetoder eller tester. Taksten kan benyttes inntil tre ganger per kalenderår. Merknad B6 For å kunne utløse taksten må det foreligge mistanke om nevropsykologisk/kortikal funksjonssvikt og/eller hjerneskade.

27 26. juni Nr Norsk Lovtidend Taksten kan benyttes inntil to ganger per kalenderår. C. Behandling hos psykolog Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. 21a Psykoterapi av barn, minst 1 time C1 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11 19, 27, 40, 51, b Psykoterapi av barn, minst ½ time C1 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11 19, 27, 40, 51, c Psykoterapi av barn, minst 2 timer C1 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11 19, 27, 40, 51, d Psykoterapi av barn, minst 3 timer C1 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11 19, 27, 40, 51, e Psykoterapi av barn, minst 1 ½ time C1 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11 19, 27, 40, 51, f Psykoterapi av barn, minst 2 ½ time C1 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11 19, 27, 40, 51, g Psykoterapi av barn, kun foresatte til stede, minst 1 time C1, C5 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11 19, 27, 40, 51, h Psykoterapi av barn, kun foresatte til stede, minst 1, C1, C5 0 time Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11 19, 27, 40, 51, i Psykoterapi av barn, kun foresatte til stede, minst 2 timer C1, C5 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11 19, 27, 40, 51, a Psykoterapi, minst 1 time C2 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11 19, 27, 40, 51, b Psykoterapi, minst ½ time C2 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11 19, 27, 40, 51, c Psykoterapi, minst 2 timer Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11 19, 27, 40, 51, d Psykoterapi, minst 3 timer Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11 19, 27, 40, 51, e Psykoterapi, minst 1 ½ time Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11 19, 27, 40, 51, f Psykoterapi, minst 2 ½ time Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11 19, 27, 40, 51, a Psykoterapeutisk familiearbeid, minst 1 time C3 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 12, 13, 27, 40, 51, b Psykoterapeutisk familiearbeid, minst ½ time C3 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 12, 13, 27, 40, 51, c Psykoterapeutisk familiearbeid, minst 2 timer C3 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 12, 13, 27, 40, 51, d Psykoterapeutisk familiearbeid, minst 3 timer Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 12, 13, 27, 40, 51, C3 0

28 26. juni Nr Norsk Lovtidend Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. 23e Psykoterapeutisk familiearbeid, minst 1 ½ time C3 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 12, 13, 27, 40, 51, f Psykoterapeutisk familiearbeid, minst 2 ½ time C3 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 12, 13, 27, 40, 51, a Gruppeterapi av voksne, minst 2 timer, inntil 8 deltakere Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 24b, b Tillegg pr. deltaker Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 24a, c Gruppeterapi av voksne, minst 3 timer, inntil 8 deltakere Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 24d, d Tillegg pr. deltaker Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 24c, a Nevropsykologisk behandling, minst 1 time C4 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11 19, 27, 40, 51, b Nevropsykologisk behandling, minst ½ time C4 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11 19, 27, 40, 51, c Nevropsykologisk behandling, minst 2 timer C4 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11 19, 27, 40, 51, d Nevropsykologisk behandling, minst 3 timer C4 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11 19, 27, 40, 51, e Nevropsykologisk behandling, minst 1 ½ time C4 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11 19, 27, 40, 51, f Nevropsykologisk behandling, minst 2 ½ time C4 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11 19, 27, 40, 51, Psykologisk rådgivning til pasient pr. telefon, minst C6 0 min. Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e. 27 Tillegg for de 6 første konsultasjonene for nyhenviste C7 0 pasienter. Taksten krever samtidig bruk av en av takstene 10a d eller f, 21a i, 22a f, 23a f, eller 25a f. Ugyldig takstkombinasjon: alle bortsett fra 10 a f, 11 19, 21 a-i, 22 a f, 23 a f, 25 a f og a Gruppeterapi av barn, minst 2 timer, inntil 8 deltakere C1 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 28b og b Tillegg per deltager C1 7 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 28a og c Gruppeterapi av barn, minst 3 timer, inntil 8 deltakere C1 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 28d og d Tillegg per deltager Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 28c og C1 7 Merknad C1 Taksten gjelder for behandling av barn under 18 år. Merknad C2 Taksten kan benyttes ved terapeutisk arbeid pr. telefon eller pr. brev ved pågående behandlingsopplegg. Regningen merkes «pr. tlf.» eller «pr. brev». Merknad C3 For å kunne benytte taksten kreves minst to personers tilstedeværelse i tillegg til psykologen. Takst 23a f kan også benyttes ved behandling av akutt psykisk krise. Taksten er da hovedsakelig ment for førstegangsbehandling i en særlig akutt situasjon som forårsaker store påkjenninger. Stønad ytes etter honorartakster for inntil tre behandlinger. Det ytes i tillegg stønad etter takst 10e.

29 26. juni Nr Norsk Lovtidend Merknad C4 For å kunne benytte taksten må det foreligge påvist nevropsykologisk/kortikal funksjonsavvik og/eller hjerneskade. Merknad C5 Taksten kan benyttes når kun foresatte er til stede, og formålet med kontakten er klart terapeutisk i forhold til behandling av barnet. Merknad C6 Det må foreligge henvisning fra lege. Taksten omfatter ikke timebestillinger, avbestillinger og enkle forespørsler. Det forutsettes et psykologfaglig arbeid. Merknad C7 Taksten kan utløses for de seks første konsultasjonene av nyhenviste pasienter. Taksten kan utløses på nytt dersom pasienten henvises på nytt og det har vært et opphold i behandlingen på minimum seks måneder. D. Øvrige takster Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. 31a Rådgivning overfor behandlende instans med henblikk på D1, D2 0 det videre behandlingsopplegg (minst 1 time) Ugyldig takstkombinasjon: alle. 31b Rådgivning overfor behandlende instans med henblikk på D1, D2 0 det videre behandlingsopplegg (minst ½ time) Ugyldig takstkombinasjon: alle. 31c Rådgivning overfor behandlende instans med henblikk på D1 0 det videre behandlingsopplegg (minst 2 timer) Ugyldig takstkombinasjon: alle. 31d Rådgivning overfor behandlende instans med henblikk på D1 0 det videre behandlingsopplegg (minst 3 timer) Ugyldig takstkombinasjon: alle. 31e Rådgivning overfor behandlende instans med henblikk på D1 0 det videre behandlingsopplegg (minst 1 ½ time) Ugyldig takstkombinasjon: alle. 31f Rådgivning overfor behandlende instans med henblikk på D1 0 det videre behandlingsopplegg (minst 2 ½ time) Ugyldig takstkombinasjon: alle. 32 Nødvendig samtale med pårørende eller foresatte ved psykologisk undersøkelse og behandling Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 12, 13 og a Møtegodtgjørelse med reisetid når psykologen deltar i D3 0 samarbeid med helse-, skole- og/eller sosialfaglig personell som ledd i et behandlingsopplegg for enkeltpasienter, herunder i samarbeidsmøter i regi av NAV. Beregnes for arbeid i inntil ½ time. Taksten dekker også praksisutgifter. Taksten kan ikke benyttes i forbindelse med samarbeid internt i tverrfaglige medisinske sentre og lignende Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 33b. 33b Senere pr. påbegynt halvtime D3 Rep. Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 33a. 40 Tillegg for undersøkelse/behandling av døve, språksvake og fremmedspråklige i de tilfeller det er nødvendig med tolk. Taksten kan utløses en gang per dag per pasient eller per gruppe. Taksten krever samtidig bruk av en av takstene 10a d eller f, 11, 18, 19, 21a i, 22a f, 23a f, 25a f eller 32. Ugyldig takstkombinasjon: 31 og Merknad D1 Taksten utløses for hver enkelt rådgivning, og ikke for samlet rådgivning. Det må framgå av regningen hvilken instans/person som har mottatt rådgivning og tidspunktet for rådgivningen. Taksten kan også benyttes til annet arbeid i forbindelse med innleggelse i institusjon. Taksten kan ikke utløses ved utarbeiding og oversending av epikrise til henvisende instans.

30 26. juni Nr Norsk Lovtidend Merknad D2 Taksten kan også benyttes ved rådgivning overfor behandlingsformidler, dvs. person som i sin stilling skal formidle et behandlingsopplegg fastsatt av psykologen, for eksempel ansatt i barnehage, skole eller sosial institusjon. Merknad D3 Taksten kan ikke benyttes som godtgjørelse for fast oppsatte samarbeidsmøter, med mindre det gjelder samarbeid om konkrete pasienter. Taksten beregnes for den samlede møte-/reisetid, ikke pr. pasient. Hvilke instanser/personer som har deltatt på møtet og tidspunktet for møtet må framgå av regningen. E. Undersøkelse eller behandling i pasientens hjem reisetillegg Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. 51 Ved undersøkelse eller behandling i pasientens hjem gis E1 0 det et tillegg til takstene. Ugyldig takstkombinasjon: 24, 31, 32, 33 52a I tillegg ytes det reisetillegg etter følgende satser: E1 Rep. Reise pr. km med bil, motorsykkel eller tog. Ugyldig takstkombinasjon: 24, 31, 32, 33, 52b. 52b Reise med annet transportmiddel (herunder til fots) pr. påbegynt halve time. Ved beregningen slås tiden for fram- og tilbakereisen sammen. Ugyldig takstkombinasjon: 24, 31, 32, 33, 52a E1 Rep. Merknad E1: Beregningsgrunnlaget for reisetillegget er antall tilbakelagte kilometer. Ved beregning av veglengden avrundes samlet antall kilometer ved fram- og tilbakereisen til nærmeste antall hele kilometer. Ved sykebesøk på landet i en avstand (tur) av mindre enn 1 kilometer fra psykologens kontor (bolig) ytes ikke reisetillegg selv om befordringsmiddel er benyttet. Det samme gjelder med unntak av hjemmebehandlingstillegget ved sykebesøk i byer og bymessig bebygde strøk, se 5 i forskrift om dekning av utgifter til transport av helsepersonell m.m. i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling. Kapittel III. Tilskudd til fellesformål for psykologer Folketrygden yter i perioden 1. juli 2015 til 30. juni kroner til Fond for videre- og etterutdanning av psykologer i privat praksis. Kapittel IV. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juli Fra samme dato oppheves forskrift 24. juni 2014 nr. 859 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog. 26. juni Nr Forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av antibiotikaresistente bakterier (MRSA) Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 26. juni 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 31, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr Kunngjort 2. juli 2015 kl Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Formålet med denne forskriften er å bidra til bekjempelsen av antibiotikaresistente bakterier ved å gi økonomisk kompensasjon for produksjonstap ved påvisning av MRSA og pålegg om nedslakting av svinebesetninger. Kompensasjonsordningen skal lette etterlevelsen av matlovens krav og forpliktelser i forbindelse med nevnte pålegg, jf. matloven 31. Forskriften skal bidra til å sikre human helse langs hele produksjonskjeden, jf. matloven Virkeområde Forskriften kommer til anvendelse på eier av dyr som har fått pålegg om nedslakting i svinebesetning med hjemmel i matloven 23 etter påvisning av MRSA-bakterier med spredningspotensiale. 3. Generelle vilkår Dyreeier har etter 4 første ledd rett til kompensasjon for produksjonstap. Dersom en dyreeier får gjentatt påvisning av smitte i svinebesetningen med påfølgende pålegg om nedslakting, før Mattilsynets båndlegging av besetningen er opphevet, kan det gis kompensasjon etter 4 annet ledd. For livdyr og dyr som skal benyttes i egen avl gis det kompensasjon for antall måneder fra foregående til ny nedslakting av besetningen.

31 26. juni Nr Norsk Lovtidend Dersom Mattilsynet som følge av vedtak om avlivning etter matloven 23 fatter vedtak om pålagt oppholdsperiode, har dyreeier rett til kompensasjon etter 4 tredje ledd. Dersom det gis kompensasjon for livdyr etter 3 første, annet eller tredje ledd skal det ikke i den samme besetningen gis kompensasjon for slaktegris eller smågris som er direkte avkom av de samme livdyrene. Det er et vilkår at dyreeier reetablerer besetningen til tilsvarende drift som før nedslakting. Det er et vilkår for rett til kompensasjon etter denne forskriften at eieren eller en annen som har ansvar for dyrene ikke forsettlig eller grovt uaktsomt har forårsaket tapet, og at denne har oppfylt varslingsplikt jf. matloven 6 og fulgt vedtak gitt i eller i medhold av matloven og denne forskrift. Kapittel 2. Kompensasjonen 4. Satser (1) Kompensasjon ved første gangs påvist smitte: Livdyr (eldre enn 18 uker) kr 3 300/dyr. (2) Kompensasjon ved gjentatt påvist smitte: Livdyr kr 1 100/dyr/md.; Slaktegris kr 80/dyr; Smågris kr 40/dyr. (3) Kompensasjon ved pålagt oppholdsperiode: Livdyr (eldre enn 18 uker) kr 1 100/dyr/md.; Slaktegris kr 80/dyr/md.; Smågris kr 40/dyr/md. (4) For kompensasjon etter første gangs påvist smitte er dyrets alder ved pålegg om avlivning bestemmende for om det skal gis kompensasjon for livdyr. Ved gjentatt påvisning av smitte er planlagt bruk av dyret bestemmende for hvilken sats som benyttes. (5) Kompensasjon etter første og annet ledd gis for det antall dyr som er pålagt avlivet. Kompensasjon etter tredje ledd gis for normalt antall dyr i besetningen. Kapittel 3. Søknad, saksbehandling og utbetaling 5. Søknad Søknad om kompensasjon etter denne forskrift fremsettes på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet og sendes fylkesmannen. Kopi av offentlig pålegg, bekreftelse på at pålegget er gjennomført og dokumentasjon på antall dyr skal vedlegges søknaden. Søknadsfristen er 6 måneder etter at den pålagte nedslaktingen er gjennomført. For pålegg som er gitt før forskriften ble satt i kraft, er søknadsfristen 6 måneder etter forskriftens ikrafttreden. Krav på kompensasjon kan ikke overdras eller pantsettes. 6. Administrasjon, klage og dispensasjon Vedtak om kompensasjon fattes av fylkesmannen. Beregnet kompensasjon under kr 1000 utbetales ikke. Vedtak fattet av fylkesmannen kan påklages til Landbruksdirektoratet. Landbruksdirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra fristen i 5 annet ledd. Klage på dispensasjonsvedtak stiles til Landbruks- og matdepartementet, og sendes Landbruksdirektoratet. Kapittel 5. Opplysningsplikt, kontroll og avkorting 7. Opplysningsplikt og kontroll Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kan kreve de opplysninger og den dokumentasjon, herunder regnskapsmateriale, forretningspapirer og lignende dokumenter, som er nødvendig for å behandle søknader, utøve kontroll og forvalte ordningene. Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet fører kontroll med at bestemmelsene i denne forskriften blir overholdt, og kan herunder foreta uanmeldt kontroll i driftsbygningene hos den som søker kompensasjon. Virksomheten plikter å yte bistand ved slik kontroll. 8. Avkorting, tilbakebetaling og motregning Kompensasjonen kan avkortes eller bortfalle dersom foretaket har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for landbruksvirksomhet. Dersom den kompensasjonsberettigede uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har- eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av kompensasjonen, kan kompensasjonen avkortes eller bortfalle. Dersom det avdekkes forhold som er i strid med det som er forutsatt ved innvilgning av kompensasjonen, herunder plikten til å gjennomføre offentlige pålegg eller restriksjoner, kan utbetalt kompensasjon kreves tilbakebetalt. Kravet kan motregnes i tilskudd som utspringer av mottakerens landbruksvirksomhet.

32 26. juni Nr Norsk Lovtidend Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Der mottakeren ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til virksomheten. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av den urettmessige kompensasjonen. Kapittel 6. Ikrafttredelse 9. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. 26. juni Nr Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 26. juni 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 5 4 fjerde ledd, 5 25 tredje ledd og 22 2 andre ledd, lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 6 2, lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) 5 1 siste ledd og lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) 5 5 nr. 1 og nr. 2. Kunngjort 2. juli 2015 kl Kapittel I 1. Det ytes stønad dersom lege er søkt for sykdom eller mistanke om sykdom, for skade eller lyte, for veiledning i familieplanlegging, ved svangerskap og ved fødsel. Det ytes ikke stønad til kosmetiske inngrep som ikke er overveiende medisinsk indisert. Det samme gjelder ved påregnelige følgetilstander etter slike inngrep. Det ytes også stønad i forbindelse med cervixcytologiske undersøkelser som utføres etter innkalling som ledd i et fastsatt screeningprogram Utgifter til legehjelp hos allmennpraktiserende lege og privatpraktiserende spesialist dekkes etter takstene i kapittel II. Stønad ytes selv om lege fra andre EØS-stater som yter midlertidige tjenester i Norge, ikke har norsk lisens, autorisasjon eller spesialistgodkjenning, jf. forskrift 8. oktober 2008 nr om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits. Stønad ytes etter de takstene som gjelder på behandlingstiden. 2. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer kan inngå avtale med legen om direkte oppgjør, jf. folketrygdloven 22 2 andre ledd. Stønaden utbetales i så fall direkte til legen. Legen har da ikke rett til å kreve av medlemmet den delen av legehonoraret som folketrygden dekker. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer fastsetter nærmere regler for direkte oppgjør. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer kan også inngå avtale med Den norske legeforening om direkte oppgjør mellom Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer og medlemmer av Den norske legeforening. Slik avtale erstatter med kollektiv virkning individuelle avtaler med medlemmer av Den norske legeforening. 3. Når lege, herunder turnuslege, mottar lønn fra kommunen for pasientbehandling i kontorpraksis eller ved legevakt, utbetales stønaden til kommunen. Det samme gjelder for stønad til svangerskapskontroller og veiledning i familieplanlegging som utføres av lege ansatt i helsestasjon. 4. Det ytes ikke stønad til legehjelp som utføres av en bedriftslege i den fastsatte arbeidstiden. Utgifter til laboratorieprøver og røntgenundersøkelser som bedriftslegen rekvirerer fra utenforstående laboratorie- og røntgenvirksomhet, dekkes likevel ved konkret mistanke om sykdom. 5. For å kunne kreve spesialisttakster merket med stjerne (asterisk) er det en forutsetning at legen har inngått driftsavtale med regionalt helseforetak. 3. Det ytes stønad etter honorartakstene: 1. Ved kontrollundersøkelser under svangerskap, ved fødsel og ved behandling for sykdom i forbindelse med svangerskap og fødsel, og for en undersøkelse etter fødselen. 2. Ved behandling av skade eller sykdom som går inn under folketrygdloven kapittel 13, jf. lovens 5 25 og under lovene om krigspensjonering. For militærpersoner er det likevel et vilkår at legehjelpen ikke gis av militærlege. 3. Ved behandling av et medlem som er innsatt i fengselsvesenets anstalter, dersom legehjelpen gis ved annet personell enn det som er knyttet til fengselshelsetjenesten. 4. Ved behandling hvor pasientens tilstand er til hinder for at legen kan innkreve egenandelen, f.eks. ved alvorlige sinnslidelser, behandling etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A, akutte større skader, bevisstløshet og dødsfall. Legen må kort begrunne kravet overfor Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer. I tillegg til behandlingstaksten dekkes også utgifter til bandasjemateriell, infusjonsvæsker, oksygen og medikamenter som medgår ved behandlingen etter egen spesifisert regning. Dette gjelder ikke når hjelpen gis ved tilkalt ambulanse. 5. Ved psykoterapeutisk behandling av barn og ungdom under 18 år. 6. Ved behandling av barn under 16 år.

33 26. juni Nr Norsk Lovtidend 7. Ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer. Med allmennfarlige smittsomme sykdommer menes følgende sykdommer (jf. forskrift 1. januar 1995 nr. 100 om allmennfarlige smittsomme sykdommer): Alvorlig, akutt luftveis-syndrom, SARS Kopper Sykdom forårsaket av enteropatogen Botulisme Legionellose E.coli (enterohemoragisk) Chlamydiainfeksjon, genital Lepra E.coli/EHEc, enteroinvasiv Difteri Meningokokksykdom E.coli/EIEc, enteropatogen Flekktyfus Miltbrann E.coli/ETEc, enterotoksigen Gonoré Paratyfoidfeber E.coli/ETEc, enteroaggregativ Gulfeber Pest E.coli/EAggEC Hemoragisk feber Poliomyelitt Sykdom forårsaket av meticillinresistente gule stafylokokker Hepatitt A-virusinfeksjon Rabies Hepatitt B-virusinfeksjon Shigellose Sykdom forårsaket av multiresistente pneumokokker Hepatitt C-virusinfeksjon Syfilis Hepatitt D-virusinfeksjon Tilbakefallsfeber Hepatitt E-virusinfeksjon Tuberkulose Sykdom forårsaket av vancomycinresistente enterokokker HIV-infeksjon Tyfoidfeber Kikhoste Kolera Det ytes godtgjørelse etter honorartakstene dersom a. en pasient har grunn til å anta seg smittet med allmennfarlig smittsom sykdom og oppsøker lege for nødvendig undersøkelse etter smittevernloven 5 1, eller b. en lege under konsultasjon får mistanke om at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom og etter samtykke fra pasienten setter i verk nødvendig undersøkelse etter smittevernloven 3 5, eller c. legen har oppfordret eller pålagt pasienten å møte til konsultasjon for allmennfarlig smittsom sykdom for å foreta undersøkelse som ledd i smitteoppsporing etter smittevernloven 3 6, eller d. det er behov for behandling eller kontroll for allmennfarlig smittsom sykdom. Det ytes ikke stønad til dekning av utgifter til undersøkelser etter denne bestemmelsen uten at pasienten har grunn til å anta seg smittet eller legen får mistanke om at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom. Legen skal i pasientens journal begrunne at et eller flere av vilkårene for stønad etter honorartakstene er oppfylt. Det ytes stønad etter denne bestemmelse til den som oppholder seg i Norge, selv om vedkommende ikke er medlem i folketrygden. 8. Ved første legeundersøkelse for personer som søker akutt hjelp etter å ha vært utsatt for vold i nære relasjoner og/eller seksuelle overgrep. Egenandelsfritaket gjelder uavhengig av om hjelpen søkes ved et overgrepsmottak, ved vanlig legevakt eller hos fastlege. 4. Ved krav om stønad til legehjelp skal medlemmet legge fram spesifisert og kvittert regning fra legen senest førstkommende måned etter behandlingsdagen. Regningen må i tillegg til kontaktform, diagnose, tariffnummer, dato og klokkeslett for de utførte legebehandlingene, inneholde alle opplysninger som er nødvendige for å avgjøre stønadskravet. Legen plikter å utstede regning som nevnt på blankett fastsatt av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer. 5. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer skal revidere og kontrollere legeregning som medlemmet har levert, og utbetale stønaden til medlemmet snarest mulig, og senest en måned etter at regningen er mottatt. Stønaden kan ikke innkasseres gjennom legen, ved transport eller ved fullmakt på annen måte. Hvis et medlem overfor legen har erklært seg ute av stand til å betale den delen av honoraret som stønaden vil utgjøre, kan Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer etter å ha undersøkt forholdet, utbetale stønaden direkte til legen. 6. (Ikke gitt.) 7. Når et medlem blir erklært arbeidsufør plikter legen å sende blanketten «Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom» del A direkte til Arbeids- og velferdsetaten samme dag som legesøkningen har funnet sted. Del B, C og D av blanketten leveres til medlemmet.

34 26. juni Nr Norsk Lovtidend Legen skal på blanketten dokumentere at medlemmet er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som skyldes sykdom eller skade. Dersom medlemmet ikke er i arbeidsrelatert aktivitet, og dette skyldes medisinske grunner som klart er til hinder for slik aktivitet, skal legen senest når arbeidsuførheten har vart i 8 uker utstede del II av «Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom». «Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom» utstedes på blankett fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet og skal være fullstendig utfylt i samsvar med Arbeids- og velferdsdirektoratets retningslinjer. Legen skal bygge utstedelse av blanketten på en personlig undersøkelse av pasienten. Dokumentasjon av arbeidsuførhet bør som hovedregel ikke gis for et lengre tidsrom enn 14 dager om gangen. 8. Hvis medlemmet ikke kan møte fram på behandlingsstedet på grunn av sin helsetilstand, dekker kommunen reiseutgiftene for allmennpraktiserende lege etter lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m fjerde og femte ledd. Det regionale helseforetaket dekker reiseutgiftene for privatpraktiserende legespesialist etter lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) 2 1a første ledd nr. 6. Folketrygden yter reisetillegg, som utbetales direkte til legen mot innsending av spesifisert regning, jf (Ikke gitt.) 10. (Ikke gitt.) 11. (Ikke gitt.) Kodeforklaringer * (asterisk) betyr at takstene er forbeholdt spesialistpraksis (ikke spesialist i allmennmedisin eller samfunnsmedisin). Øvrige takster kan benyttes av alle leger, jf. dog eventuelle merknader om godkjenningskrav eller liknende. Bokstavene d eller k i takstnummerkoden står for dagtakst eller kvelds-, natt- og helgetakst. For takster uten disse bokstavene skilles det ikke mellom dag/kveld/natt/helgedag. Forkortelser: Hon. står for honorar, og angir takstbeløpet i kroner. Ref. står for refusjonsandel. Egen. står for egenandel. Merk. står for merknad. Rep. står for repetisjon. Repetisjoner: 0 betyr at taksten ikke kan repeteres på samme regningskort, dvs. at prosedyre/undersøkelse/behandling refunderes én gang selv om den gjentas. 50 % betyr at taksten kan repeteres én gang med halvparten av takstbeløpet. Rep. betyr at taksten kan repeteres flere ganger på samme regningskort. Står det i stedet et tall, kan taksten repeteres dette antall ganger. Rep. 50 % betyr at taksten kan repeteres flere ganger, men at det for hver av repetisjonene bare kan beregnes halv takst. Kapittel I A. Legeerklæringstakst på helsetjenesteområdet Lege kan søke om viktige legemidler på vegne av pasienten. Takst H1 brukes ved legers utfylling av søknad om dekning av utgifter til viktigere legemidler som ikke omfattes av 2 i blåreseptforskriften. Søknaden sendes HELFO, Postboks 2415, 3104 Tønsberg. Takst Tekst Hon. Merk. Rep. H1 Utfylling av blankett NAV , H1 rep. Merknad H1: Taksten honoreres én gang for hver enkelt refusjonskode, uavhengig av antall legemidler det søkes om. Taksten er ikke gjenstand for forhandlinger med Den norske legeforening, men reguleres ensidig av Helse- og omsorgsdepartementet eller det organ departementet bestemmer. Kapittel II. Takster for allmennpraktiserende lege og privatpraktiserende spesialist Takster fra 1. juli 2015 A. Enkle pasientkontakter B. Konsultasjoner og sykebesøk C. Reisetillegg, ledsagelse av pasient og skyssgodtgjørelse D. Kvelds-, natt- og helgedagstillegg E. Prosedyretakster

35 26. juni Nr Norsk Lovtidend F. Laboratorieundersøkelser og prøver G. Radiologi. A. Enkle pasientkontakter Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. 1ad Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning ved personlig 64, 14, 50, A1 0 frammøte og ved bud. Gjelder ikke når kontakten/forespørselen resulterer i skriving av resept, sykmelding, rekvisisjon eller henvisning, jf. takst 1h. Ugyldig takstkombinasjon: 1ak, b, c, d, f, g og h, 2, 3, 4, 11, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 217c, 612, 621, 622, 623, ak Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning ved personlig 84, 34, 50, A1, D1 0 frammøte og ved bud. Gjelder ikke når kontakten/forespørselen resulterer i skriving av resept, sykmelding, rekvisisjon eller henvisning, jf. takst 1h. Ugyldig takstkombinasjon: 1ad, b, c, d, f, g og h, 2, 3, 4, 11, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 217c, 612, 621, 622, 623, bd Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning ved brev eller 64, 64, 0, A1 0 telefon. Gjelder ikke når kontakten/forespørselen resulterer i skriving av sykmelding, rekvisisjon eller henvisning, jf. takst 1h. Ugyldig takstkombinasjon: alle. 1bk Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning ved brev eller 79, 79, 0, A1, D1 0 telefon. Gjelder ikke når kontakten/forespørselen resulterer i skriving av resept, sykmelding, rekvisisjon eller henvisning, jf. takst 1h. Ugyldig takstkombinasjon: alle. 1e Taking og undersøkelse av hemoglobin, blodsenkning og 57, 7, 50, 0 telling av hvite blodlegemer og mikroskopering av urinsediment. Ugyldig takstkombinasjon: 1b, f og g, 2, 3, 4, 11, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 701a, 217c, 612, 621, 622, 623, f Telefonsamtale eller skriftlig kommunikasjon om 92, 92, 0, 0 enkeltpasienter med fysioterapeut, kiropraktor, kommunal helse- og omsorgstjeneste (pleie- og omsorgstjeneste, helsestasjon, skolehelsetjeneste), NAV Sosiale tjenester og bedriftshelsetjeneste, samt med farmasøyt på apotek og pedagogisk personell i psykiatritjenester, skole og barnehage. Legen må på anmodning oppgi hvem/hvilken instans man har vært i kontakt med. Ugyldig takstkombinasjon: alle. 1g Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning per telefon 205, 205, 0, A1 0 mellom kl. 23 og 08. Taksten kan bare benyttes under legevakt i vaktdistrikt uten tilstedevakt. Ugyldig takstkombinasjon: alle. 1h Skriving av papirresept der e-resept ikke er teknisk mulig eller 59, 9, 50, A1 0 medisinsk forsvarlig, utfylling av sykemeldingsblankett (Blankett NAV ) når pasienten er forhindret fra å søke lege, rekvisisjon til røntgen og fysioterapi og henvisning til spesialist ved enkel pasientkontakt. Taksten inkluderer forespørsel, rådgivning. Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 8, 1e og i Skriving av elektronisk resept. Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 1e og , 55, A1 0 Merknad A1 Når en enkel pasientkontakt ved frammøte, bud, skriftlig eller per telefon resulterer i skriving av resept, sykmeldingsattest del I, rekvisisjon til røntgen eller fysioterapeut eller henvisning til spesialist på gul blankett fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, kan takst 1h eller 1i benyttes, men ikke takstene 1a eller 1b. Taksten kan ikke benyttes: ved telefonhenvendelser om timeavtale eller sykebesøk uten samtidig rådgivning ved enkel beskjed om prøveresultat uten samtidig rådgivning ved telefonsamtale med kolleger ved innringing av resept til apotek.

36 26. juni Nr Norsk Lovtidend B. Konsultasjoner og sykebesøk Merknad B1 En konsultasjon innebærer direktekontakt mellom lege og pasient på egnet behandlingssted. Konsultasjonen skal inneholde en medisinsk vurdering/samtale. Taksten kan ikke kreves refundert med grunnlag i arbeid utført av hjelpepersonell alene. Takstene for konsultasjoner/sykebesøk innbefatter hemoglobin, blodsenkning, hematokrit telling av hvite og røde blodlegemer enkel urinundersøkelse og mikroskopi av urin. Enkle behandlinger som: intramuskulære injeksjoner av vanlige medikamenter overflateanestesi (OVA) fjerning av overflatiske fremmedlegemer i hud og slimhinne fjerning av sting i sår rensing av små sår åpning av overflatisk abscess skriving av resept henvisninger og rekvisisjoner. Konsultasjon Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. 2ad Konsultasjon hos allmennpraktiserende lege. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 3, 4, 11 med unntak av 11e, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 217c, 621, 622, 623, , 2, 141, B1, B2, B6 0 2ae E-konsultasjon hos fastlege. 143, 2, 141, B9 0 2ak Konsultasjon hos allmennpraktiserende lege. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ad, 3, 4, 11 med unntak av 11e og 11f, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 217c, 621, 622, 623, , 16, 238, B1, B2, B6, D1 0 2bd 2cd 2ck 2dd 2dk 2ed Tillegg ved konsultasjon hos fastlege for pasient som ikke er tilknyttet fastlegeordningen. Taksten refunderes ikke av trygden. Taksten kan ikke kreves ved øyeblikkelig hjelp, jf. helsepersonelloven 7. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 2ck, 2hd, 3, 4, 11, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 621, 622, 623, 624. Tillegg for tidsbruk ved konsultasjonsvarighet utover 20 min per påbegynt 15 min. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 2ck, 3, 4, 11 med unntak av 11e, 12, 13, 101, 102, 110, 215, 217c, 612, 621, 622, 623, 624. Tillegg for tidsbruk ved konsultasjonsvarighet utover 20 min per påbegynt 15 min. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ad, 2cd, 3, 4, 11 med unntak av 11e og 11f, 12, 13, 101, 102, 110, 215, 217c, 621, 622, 623, 624. Tillegg for allmennlege som har fått godkjent videre- og etterutdanningsprogram i henhold til spesialistreglene i allmennmedisin i Norge i løpet av de siste 5 år. Taksten gjelder også de 5 første årene etter at legen er godkjent spesialist i allmennmedisin i Norge første gang. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2dk, 3, 4, 11 med unntak av 11e, 12, 13, 14, 15, 217c, 621, 622, 623, 624. Tillegg for allmennlege som har fått godkjent videre- og etterutdanningsprogram i henhold til spesialistreglene i allmennmedisin i Norge i løpet av de siste 5 år. Taksten gjelder også de 5 første årene etter at legen er godkjent spesialist i allmennmedisin i Norge første gang. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2dd, 3, 4, 11 med unntak av 11e og 11f, 12, 13, 14, 15, 217c, 621, 622, 623, 624. Gruppebehandling per pasient for veiledning, instruksjon i egenbehandling og bygging av selvhjelpsnettverk innen en gruppe av pasienter med kroniske sykdommer eller funksjonshemninger. Varighet 3/4 1 time for gruppe m/inntil 7 pasienter. Veiledning ved gjennomføring av trening omfattes ikke av taksten. Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt 2hd og 2ee. 110, 0, 110, 0 175, 175, 0, B6 rep. 170, 170, 0, B6, D1 rep. 94, 48, 46, B2, B , 61, 44, B2, B6, D1 201, 60, 141, B1, B2 0 0

37 26. juni Nr Norsk Lovtidend Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. 2ee Tillegg for tidsbruk utover de første 60 minutter ved 50, 50, 0, B1, B2 3 gruppebehandling per pasient pasient for veiledning, instruksjon i egenbehandling og bygging av selvhjelpsnettverk innen en gruppe av pasienter med kroniske sykdommer eller funksjonshemninger. Per påbegynt 15 min utover 60 minutter. Veiledning ved gjennomføring av trening omfattes ikke av taksten. Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt 2hd og 2ed. 2fk Konsultasjon og tillegg for utrykning til kontor ved 400, 162, 238, B1, D1 0 øyeblikkelig hjelp under legevakt når skyssmiddel er benyttet, for første pasient. Det kan i tillegg beregnes reisetillegg og skyssgodtgjørelse. Taksten kan ikke benyttes ved tilstedevakt. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ad, 2ak, 2cd, 2ed, 3, 4, 11 med unntak av 11f, 12, 13, 14, 15, 217c, 621, 622, 623, gd Tillegg ved konsultasjon hos fastlege for fornyet vurdering 175, 175, 0, B2 0 (second opinion) av pasient tilknyttet fastlegeordningen. Det er en forutsetning for å benytte taksten at legen sender skriftlig rapport (journalnotat) til pasientens fastlege. Taksten kan ikke kreves: der legen og pasientens lege er i samme gruppepraksis/kontorfellesskap der legen vikarierer for pasientens lege under kommunalt organisert legevakt. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 2ck, 2hd, 3, 4, 11, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 217c, 621, 622, 623, hd Tillegg ved konsultasjon hos fastlege for pasient som er tilmeldt 25, 25, 0, B2 0 annen fastlege, herunder asylsøkere som ikke er tildelt fastlege og borgere av EØS-land som ikke er medlemmer av folketrygden. Taksten kan ikke kreves: der legen og pasientens lege er i samme gruppepraksis/kontorfellesskap der legen vikarierer for pasientens lege der legen mottar pasienten under avtalt kollegial fraværsdekning eller annen samarbeidsordning med pasientens lege under kommunalt organisert legevakt. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 2bd, 2ck, 2gd, 3, 4, 11, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 621, 622, 623, kd Skriving av opplysninger til nasjonal kjernejournal. Taksten 70, 70, 0, 0 kan kun kreves dersom pasienten ikke er tilstede. Taksten kan kun kreves av fastlegen eller dennes vikar. Dersom pasienten er tilstede anvendes vanlige konsultasjonstakster. Ugyldig takstkombinasjon: alle. 2ld Systematisk legemiddelgjennomgang hos fastlege. Systematisk 165, 165, 0, B8 0 legemiddelgjennomgang i tråd med Helsedirektoratets veileder, herunder bruk av relevant beslutningsstøtte og innhenting av informasjon fra andre enn pasienten i nødvendig grad (hjemmesykepleie, pårørende, spesialisthelsetjeneste). Kan kun kreves for egne listeinnbyggere med behov for langvarig behandling med fire legemidler eller mer når fastlege finner dette nødvendig ut fra en medisinsk vurdering. Vurdering av behov, hvem som er konsultert og iverksatte tiltak skal fremgå av pasientjournalen. Taksten kan benyttes inntil en gang pr. kalenderår pr. pasient. Ugyldig takstkombinasjon: 2cd, 2ck,11. 2p Tillegg til konsultasjonstakst for allmennlege som har 19, 19, 0, 0 medisinsk doktorgrad eller graden Ph.D. Det er en forutsetning at legen fortsatt driver forskning eller forskningsveiledning. 2nk Tillegg for utrykning fra legens hjem til kontoret mellom kl , 370, 0, B1, D1 0 og 08 for leger i kommuner der interkommunal legevakt (med tilstedevakt) ikke er etablert. Kan også kreves ved nødvendig utkalling av bakvakt ved interkommunal legevakt. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ad, 2ak, 2cd, 2ed, 3, 4, 11 med unntak av 11f, 12, 13, 14, 15, 217c, 621, 622, 623, 624. *3ad Konsultasjon hos spesialist. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 11, 12, 13, 14, 15, 217c, 621, 622, , 0, 320, B1, B2, B3 0

38 26. juni Nr Norsk Lovtidend Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. *3bd Tillegg for tidsbruk ved konsultasjon hos spesialist utover 20 85, 85, 0, rep. min per påbegynt 15 min. Taksten kan bare benyttes av spesialister som er oppført under takstene 4 a1 og 4c1. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 4, 11, 12, 13, 101, 102, 110, 215, 217c, 612, 615, 621, 622, 623, 624, 651. *3c Tillegg for pasient som ikke har henvisning fra lege, kiropraktor, manuellterapeut, optiker, tannlege eller psykolog. Taksten refunderes ikke av folketrygden. Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 3a. 170, 0, 170, B3 Merknad B2 For bestilt time som ikke benyttes, dvs. at pasienten uteblir uten varsel eller avbestiller senere enn 24 timer før avtalt tid, kan pasienten avkreves konsultasjonshonorar. Dette dekkes ikke av folketrygden. Beløpet anses ikke som godkjent egenandel etter bestemmelser gitt med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd 5 3. Slik betaling kan kreves av alle pasienter som er fritatt for betaling av egenandel. Pasienter som bestilte time hos legespesialist skal informeres om plikten til å betale ved uteblivelse. Dersom behandling, undersøkelse eller kontroll hos legespesialist er forsinket med mer enn én time etter avtalt tid og pasienten ikke har fått melding om forsinkelsen før oppmøte, er det ikke anledning til å kreve egenandel for tjenesten. Pasienten skal bli informert om årsaken til forsinkelsen. Hvis mulig skal pasienten varsles om forsinkelsen før oppmøte. Merknad B3 For at legespesialisten skal kunne innkreve takster utover 3a og 3c og egenbetalingstakstene 5, 8 og 10a d, må pasienten ha henvisning fra lege, kiropraktor, manuellterapeut, tannlege eller psykolog. Dette gjelder også ved psykoterapi. Øyelegespesialist kan i tillegg innkreve takster utover 3a og 3c dersom pasienten har henvisning fra optiker. Det kreves ikke henvisning ved øyeblikkelig hjelp og nødvendig oppfølging av denne tilstanden. Med øyeblikkelig hjelp menes arbeid innenfor spesialiteten som ikke kan utsettes til neste dag. En henvisning gjelder til behandlingen for den aktuelle sykdomstilstanden er avsluttet. Henvisningen skal følge første regningskort for behandlingen. Der henvisningsopplysningene går frem av regningen, slipper legen å sende henvisningene til HELFO. Kravene til henvisning gjelder ikke for pasienter hos leger som omfattes av overgangsordningen etter 2 punkt 1 i forskrift om rett til trygderefusjon (dvs. leger som hadde refusjonsrett per 1. juli 1998 og er over 70 år per 1. juli 2006) eller for pasient som hadde et fast etablert pasientforhold til spesialist i gynekologi før 1. juni Spesialist i pediatri og barne- og ungdomspsykiatri kan kun utløse takst for behandling av pasienter under 18 år. I særlige tilfeller kan konsultasjonstaksten likevel benyttes ved behandling av pasienter over 18 år i en overgangsperiode. Grunnlaget for en slik behandling må i så fall fremgå av diagnose og journalnotat. Merknad B9 E-konsultasjon innebærer elektronisk kommunikasjon mellom pasient og hans/hennes fastlege eller dennes stedfortreder. Fastlegen eller dennes stedfortreder skal ha behandlingsansvar for pasienten. Taksten kan kun kreves ved etablert sykdom/lidelse hos pasienten. Taksten omfatter kun tekstlig kommunikasjon. E-konsultasjonen skal være journalverdig, jf. ordinær konsultasjon/sykebesøk. E-konsultasjonen skal inneholde en medisinsk vurdering og anses sluttført når legen har vurdert henvendelsen og gitt pasienten svar. Eventuelle tilleggsspørsmål og innhenting av supplerende informasjon fra pasienten er inkludert. Fastlegen, eller dennes stedfortreder, skal normalt besvare pasientens henvendelse innen 5 arbeidsdager. Legen avgjør om slik konsultasjon skal tilbys pasientene. Kommunikasjonen skal skje på sikkerhetsnivå 4, jf. Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren. Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. *4 a1 Tillegg for fullstendig undersøkelse ved godkjent spesialist i 296, 296, 0, B3, B4 0 anestesiologi, fysikalsk medisin og rehabilitering, hudsykdommer, indremedisin/kirurgi med tilhørende subspesialiteter, nevrologi, pediatri, psykiatri (barnepsykiatri), revmatologi, yrkesmedisin og onkologi (etter henvisning). Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4b, 4c, 11, 13, 14, 15, 217c. *4 b1 Tillegg for fullstendig undersøkelse ved andre godkjente 197, 197, 0, B3, B4 0 spesialister (etter henvisning). Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4a, 4c, 11, 13, 14, 15, 217, 621, 622, 623, 624. *4 c1 Tillegg for fullstendig undersøkelse ved øyeblikkelig hjelp hos 220, 220, 0, B3, B4 0 pediater. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4a, 4b, 4c2, 11, 13, 14, 15, 621, 622, 623, 624. *4c2 Tillegg for fullstendig undersøkelse ved øyeblikkelig hjelp hos øvrige spesialister. 90, 90, 0, B3, B4 0

39 26. juni Nr Norsk Lovtidend Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4a, 4b, 4c1, 11, 13, 14, 15, 621, 622, 623, 624. *4da Genetisk veiledning og utredning ved spesialist, for første halvtime takst nr. 3a og 4 b1. *4db Genetisk veiledning og utredning ved spesialist, for hver 124, 124, 0, rep. påbegynt halvtime etter første. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4a, 11, 12, 21, 22, 217c. *4e Førstegangs undersøkelse av nyhenvist pasient. Taksten kan brukes i tillegg til takst 4 a1 eller 4b1. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4c, 11, 13, 14, 15, 217c. 40, 40, 0, B3, B4 0 Merknad B4 Det må foreligge henvisning fra lege, kiropraktor, manuellterapeut, tannlege eller psykolog. For øyelegespesialist gjelder dette også ved henvisning fra optiker. Henvisningen skal følge regningskortet. Der henvisningsopplysningene går frem av regningen, slipper legen å sende henvisningene til HELFO. Undersøkelsen skal omfatte nøyaktig opptak av sykehistorie samt fullstendig status presens for den respektive spesialitet. Spesialisten skal sende skriftlig rapport (epikrise) til henvisende behandler og, under forutsetning om tilsagn fra pasienten eller dennes verge, også til pasientens faste lege. Rapporten skal redegjøre for diagnose, behandling og vurdering. Takstene 4 a1 eller 4 b1 kan benyttes inntil én gang per kalenderår (inntil 3 ganger av nevrolog, psykiater eller revmatolog) for samme sykdom/skade/tilstand. Det kreves ikke henvisning for å benytte takst 4c ved øyeblikkelig hjelp. Ved øyeblikkelig hjelp må problemstillingen anføres på regningskortet. Regelen om fullstendig undersøkelse og rapport til pasientens faste lege forutsettes fulgt. Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. 5 Utskrift/kopiering av pasientjournal til pasient eller person som 85, 0, 85, B3 opptrer på vegne av pasient, jf. pasientrettighetsloven 5 1. Taksten refunderes ikke av folketrygden. Ugyldig takstkombinasjon: alle. 7 Tillegg for undersøkelse/behandling av døve, språksvake og fremmedspråklige i de tilfeller det er nødvendig med tolk. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2c, 3b, 11c, 12c. 230, 230, 0, 0 Takst Tekst Hon. Merk. Rep. 8 Ekspedisjonsgebyr Utgifter og arbeid ved forsendelse etter pasientens ønske av resepter, rekvisisjoner, henvisninger eller lignende per brev, faks, telefon eller e-post. Taksten dekkes ikke av folketrygden. 59, B3 0 Satser for forbruksmateriell Takst Tekst Hon. Merk. Rep. 10a Materiellgruppe 1 60, B3, B5 rep. Utstyr til gynekologisk undersøkelse, herunder tupfere, engangsspekulum, etc. Utstyr til anoskopi uten lyskilde Elastiske bind 10b Materiellgruppe 2 90, B3, B5 rep. Utstyr til spirometri Utstyr til EKG Utstyr til prøvetaking fra livmorhulen Utstyr til rektoskopi/anoskopi m/lyskilde Materiell ved sårskift, herunder salvekompresser, bind, sterile kompresser etc. 10c Materiellgruppe 3 123, B3, B5 rep. Materiell ved mindre kirurgiske inngrep, herunder suturmateriale, bedøvelsesmidler, bandasjemateriell og øvrig forbruksmateriell Utstyr til kateterisering (ekskl. kateter) Glukose/materiell til karbohydratbelastning 10d Materiellgruppe 4 Materiell ved større kirurgiske inngrep, herunder suturmateriell, bedøvelsesmidler, bandasjemateriell og øvrig forbruksmateriell Materiell til behandling/skifting av større sår og skader. 169, B3, B5 rep.

40 26. juni Nr Norsk Lovtidend Merknad B5 Beløpene kan repeteres/kombineres hvis det er gjort flere inngrep/flere prosedyrer. Pasienten må i tillegg dekke utgifter til materiell eller legemidler som ikke er dekket av de ovenstående fastsatte honorar som for eksempel gips, spiral, kateter, vaksiner, legemidler, ortoser, etc., etter legens kostnad. Engangsutstyr som f.eks. sprøyter mv. kan det ikke beregnes ekstra for, da disse utgifter inngår i taksten. Takstene 10a til 10d refunderes ikke av folketrygden. Folketrygden dekker slike utgifter kun ved tilfeller som går inn under folketrygdlovens kapittel 13 og denne forskrifts 3 nr. 4. Sykebesøk Merknad B6 Legen har krav på takst for sykebesøk, reisetillegg og skyssgodtgjørelse dersom pasienten på grunn av sin helsetilstand eller funksjonsevne ikke er i stand til å møte frem på behandlingsstedet, eller når legen vurderer at sykebesøk er nødvendig for å sikre pasienten forsvarlig helsehjelp. Herunder har legen krav på takst for planlagte hjemmebesøk til pasienter med kronisk alvorlig sykdom når dette anses nødvendig for å sikre pasienten faglig god oppfølging. Når legen må rykke ut fra hjemmet til kontoret for øyeblikkelig hjelp, benyttes takst 2fk for første pasient. Ved sykebesøk hvor flere pasienter tilses samtidig i samme: husstand pensjonat fartøy aldershjem mv. beregnes honorar/refusjon som for sykebesøk og eventuelle reisetillegg og skyssgodtgjørelse bare for én pasient. For de øvrige godtgjøres det som for konsultasjoner. Takst 11e kan i disse tilfeller benyttes ved kronisk sykdom hos egne pasienter. Ved besøk hos pasienter i det hus hvor legen bor, har kontor eller arbeider og på fartøy hvor legen oppholder seg eller arbeider, beregnes konsultasjonstakst. I større bygninger gjelder sistnevnte regel for sykebesøk bare i den oppgang hvor legen bor. Det beregnes honorar som for sykebesøk for hver pasient ved behandling av medlem som er innsatt i fengsel, dersom legehjelpen gis ved annet personell enn det som er knyttet til fengselshelsetjenesten, se forskriftens 3 nr. 3. Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. 11ad 11ak 11bd 11cd 11ck 11dd 11dk 11e Sykebesøk ved allmennpraktiserende lege. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 12, 13, 14, 15, 217c. Sykebesøk ved allmennpraktiserende lege. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ad, 12, 13, 14, 15, 217c. Tillegg for sykebesøk ved fastlege for pasient som ikke er tilknyttet fastlegeordningen. Taksten refunderes ikke av trygden. Taksten kan ikke kreves ved øyeblikkelig hjelp, jf. helsepersonelloven 7. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 11ck, 11e, 12, 13, 14, 155, 217c. Tillegg for tidsbruk ved sykebesøksvarighet utover 30 min per påbegynt 15 min. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 12, 13, 14, 15, 217c, 612, 615. Tillegg for tidsbruk ved sykebesøksvarighet utover 30 min per påbegynt 15 min. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 12, 13, 14, 15, 217c, 612, 615. Tillegg for allmennlege som har fått godkjent videre- og etterutdanningsprogram i henhold til spesialistreglene i allmennmedisin i Norge i løpet av de siste 5 år. Taksten gjelder også de 5 første årene etter at legen er godkjent spesialist i allmennmedisin i Norge første gang. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11dk, 12, 13, 14, 15, 217c. Tillegg for allmennlege som har fått godkjent videre- og etterutdanningsprogram i henhold til spesialistreglene i allmennmedisin i Norge i løpet av de siste 5 år. Taksten gjelder også de 5 første årene etter at legen er godkjent spesialist i allmennmedisin i Norge første gang. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11dd, 12, 13, 14, 15, 217c. Tillegg ved sykebesøk til egne pasienter med kronisk, alvorlig sykdom. Taksten kan ikke benyttes ved legevakt. Når 267, 77, 190, B1, B6, B7 405, 101, 304, B1, B6, B7, D1 110, 0, 110, B , 187, 0, B7 rep. 209, 209, 0, B7, D1 rep. 95, 63, 32, B , 81, 32, B7, D , 500, 0, B

41 26. juni Nr Norsk Lovtidend Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. sykebesøk foretas etter kl. 16, eller på søn-/helgedager, dag før disse og på offentlig høytidsdag, kan for øvrig kveldstakster benyttes. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 3, 4, 11bd, 11id, 12, 13, 14, f Tillegg ved aktivt redningsarbeid ved ulykke, gjenopplivning, 320, 320, 0, 0 fødselshjelp, prehospital trombolyse ved akutt hjerteinfarkt samt kritisk syke personer som krever intensiv behandling og har behov for monitorering av hjerterytme og O2-metning. Ugyldig takstkombinasjon: 2 og 11 unntatt 2ak, 2ck, 2dk, 2fk, 2nk, 11ad, 11ak, 11cd, 11ck, 11dd, 11dk, 11id, 11nk. 11gd Tillegg for sykebesøk ved fastlege for fornyet vurdering 150, 150, 0, B7 (second opinion) av pasient tilknyttet fastlegeordningen. Det er et vilkår for å benytte taksten at legen sender skriftlig rapport (journalnotat) til pasientens fastlege. Taksten kan ikke kreves: der legen og pasientens lege er i samme gruppepraksis/kontorfelllesskap der legen vikarierer for pasientens lege under kommunalt organisert legevakt. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 11bd, 11ck, 11e, 12, 13, 14, 15, 217c. 11hd Tillegg for sykebesøk ved fastlege for pasient som er tilmeldt 50, 50, 0, B7 annen fastlege, herunder asylsøkere som ikke er tildelt fastlege og borgere av EØS-land som ikke er medlemmer av folketrygden. Taksten kan ikke kreves: der legen og pasientens lege er i samme gruppepraksis/kontorfelllesskap der legen vikarierer for pasientens lege der legen mottar pasienten under avtalt kollegial fraværsdekning eller annen samarbeidsordning med pasientens lege under kommunalt organisert legevakt. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 11bd, 11ck, 11e, 12, 13, 14, 15, 217c. 11id Tillegg for sykebesøk ved avbrudd (øyeblikkelig hjelp) i 370, 370, 0, B7 0 ordinær kontorpraksis (kl ). Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 11ck, 11e, 12, 13, 14, 155, 217c. 11nk Tillegg for sykebesøk mellom kl. 23 og 08 for leger i 370, 370, 0, 0 kommuner der interkommunal legevakt (med tilstedevakt) ikke er etablert. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ad, 12, 13, 14, 15, 217c. *12ad Sykebesøk ved spesialist. 320, 0, 320, B1, B6, 0 *12bd *12cd Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12ak, 14, 15, 217c. Tillegg for sykebesøk utført av spesialist ved avbrudd (øyeblikkelig hjelp) i ordinær kontorpraksis (kl ). Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12ak, 14, 15, 217c. Tillegg for tidsbruk ved sykebesøksvarighet utover 30 min per påbegynt 15 min. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12ck, 13, 14, 15, 217c, 609, 612, 615. B7 140, 140, 0, B6, B7 0 95, 95, 0, B7 rep. Besøksrunde Merknad B7 Ved flere sykebesøk under samme reise beregnes reisetillegget på grunnlag av den samlede tid for besøksrunden fratrukket medgått tid for sykebesøk. Antall besøk, samlet reisetid og sum reisetillegg oppgis på regningskortet for siste besøk. Regningskortene for den enkelte besøksrunde samles for seg etter dato. Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. 14 Møtegodtgjørelse med reisetid når legen deltar i tverrfaglige samarbeidsmøter (herunder telefonmøter med mer enn 2 deltagere og videokonferanse) med helse- og/eller sosialfaglig personell som et ledd i behandlingsopplegg for enkeltpasienter, herunder i basisteam, ved møte i ansvarsgruppe i forbindelse med legemiddelassistert rehabilitering og i møte om individuell plan. Taksten kan ikke benyttes i forbindelse med samarbeid internt i tverrfaglige medisinske sentra og lignende. Taksten 535, 535, 0, rep.

42 26. juni Nr Norsk Lovtidend Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. kan ikke benyttes som godtgjørelse for fast oppsatte samarbeidsmøter, med mindre det gjelder samarbeid om konkrete pasienter. Beregnes for arbeid i inntil en halv time og repeteres deretter per påbegynte halvtime. Taksten dekker også praksisutgifter. Taksten beregnes for den samlede møte-/reisetid, ikke per pasient. Legen må på anmodning opplyse hvem det har vært holdt møte med. Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 14d. 14d Tillegg for spesialist og allmennlege som har fått godkjent 92, 92, rep. videre- og etterutdanningsprogram i henhold til spesialistreglene i allmennmedisin i Norge i løpet av de siste 5 år. Taksten gjelder også de 5 første årene etter at legen er godkjent spesialist i allmennmedisin i Norge første gang. Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt a Tillegg for deltakelse i kommunalt organisert legevakt i 720, 720, 0, rep. Finnmark fylke og kommunene Berg, Bjarkøy, Dyrøy, Gratangen, Ibestad, Karlsøy, Kvæfjord, Kvænangen, Kåfjord, Lavangen, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Torsken og Tranøy i Troms fylke, kommunene Alstahaug, Andøy, Ballangen, Beiarn, Bindal, Bø, Dønna, Flakstad, Gildeskål, Grane, Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Lødingen, Moskenes, Nesna, Rødøy, Røst, Saltdal, Sømna, Træna, Tysfjord, Vega, Vestvågøy, Vevelstad, Værøy, Vågan og Øksnes i Nordland fylke, kommunene Fosnes, Leka, Namsskogan og Røyrvik i Nord-Trøndelag fylke, Solund kommune i Sogn og Fjordane fylke og Fedje i Hordaland fylke, per vaktdøgn mandag fredag. Godtgjørelsen deles dersom flere leger deltar i samme vaktdøgn. Ved vaktsamarbeid mellom to eller flere av de nevnte kommuner utbetales taksten per kommune. Ugyldig takstkombinasjon: alle. 15b Tillegg for deltakelse i kommunalt organisert legevakt i kommunene nevnt under 15a per vaktdøgn lør-, søn-, helge- og høytidsdag. Ugyldig takstkombinasjon: alle. 970, 970, 0, rep. Merknad B8: Taksten kan benyttes både i forbindelse med konsultasjon og uten pasienten tilstede. Legen foretar en skjønnsmessig vurdering av medisinsk behov, jf. forskrift om fastlegeordning i kommunene (fastlegeforskriften). Plikten vil særlig gjelde pasienter med kroniske og/eller sammensatte lidelser. Beslutningsstøtte forstås i vid forstand, dvs. ikke kun elektroniske verktøy. C. Reisetillegg og ledsagelse av pasient og skyssgodtgjørelse Merknad C0 Vilkår for skyssgodtgjørelse Skyssgodtgjørelse ytes av kommunen eller det regionale helseforetaket etter forskrift om dekning av utgifter til transport av helsepersonell m.m. i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling. Godtgjørelsen beregnes etter regulativet for offentlige tjenestemenn. Har legen på grunn av særlige forhold hatt større skyssutgifter, beregnes godtgjørelsen etter utgifter i henhold til fremlagt regning. Det beregnes bare reise på billigste måte. Beregning av skyssgodtgjørelse Beregningsgrunnlaget for skyssgodtgjørelse er antall tilbakelagte km. Ved beregningen av veilengden avrundes samlet antall km ved frem- og tilbakereisen til nærmeste antall hele km. Veilengden regnes fra legens kontor (bolig), men skjer sykebesøket fra et midlertidig oppholdssted, regnes fra dette hvis reisen derfra til pasienten er kortere. Skjer sykebesøket etter rekvisisjon under en reise, beregnes reisetillegg og skyssgodtgjørelse bare for selve avstigningen. Skjer sykebesøket under fast kontordagsreise, beregnes reisetillegg og skyssgodtgjørelse bare for den tid og det antall km som legen reiser ekstra i anledning sykebesøket. Reisetillegg og ledsagelse Reisetillegg og skyssgodtgjørelse kan beregnes ved sykebesøk i avstand over 1 km fra legens kontor (bolig) en vei. Ved øyeblikkelig hjelp kan det likevel beregnes skyssgodtgjørelse under 1 km (ikke reisetillegg).

43 26. juni Nr Norsk Lovtidend Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. 21d Reisetillegg, bil/tog/båt eller annet skyssmiddel, herunder til fots, per 210, C0, C1 rep. påbegynte halve time. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 14, 15, 21k, 21k2. 21k Reisetillegg, bil/tog/båt eller annet skyssmiddel, herunder til fots, per påbegynte halve time. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2a, 2b, 2cd, 2dd, 2e, 2g, 2h, 3, 14, 15, 21d. 263, C0, C1, D1 rep. 1 21k2 Reisetillegg, bil/tog/båt eller annet skyssmiddel, herunder til fots, per påbegynte 15 minutter utover første 60 minutter. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2a, 2b, 2cd, 2dd, 2e, 2g, 2h, 3, 14, 15, 21d. 175, C0, C1, D1 rep. Merknad C1 Ved bomtur som legen ikke selv er skyld i, godtgjør trygden reisetillegg. Ved bomtur uten navngitt pasient sendes regning i legens navn. D. Kvelds-, natt- og helgedagstillegg Merknad D1 Takstene under: A: 1ak, 1bk. B: 2ak, 2ck, 2dk, 2fk, 2nk, 11ak, 11ck, 11dk, 11nk. C: 21k, 21k2. Med mindre annet spesielt er nevnt nedenfor, skal dagtakster alltid benyttes når lege foretar konsultasjon eller sykebesøk i sin legepraksis. Når legens konsultasjon/sykebesøk finner sted mellom kl. 16 og 08 eller når reisen begynner før kl. 07, og likeså når konsultasjonen eller sykebesøket finner sted dagen før søn- og helgedager til kl. 08 følgende arbeidsdag, samt på offentlige høytidsdager, kan legen likevel benytte ovennevnte kveldstakster i følgende tilfeller: ved kommunalt organisert legevakt ved uforutsette konsultasjoner/sykebesøk som gjelder øyeblikkelig hjelp og i tilfeller som av medisinske grunner ikke kan utsettes til neste dag, og som legen ikke kan ta i sin ordinære arbeidstid. Kveldstakster kan ikke benyttes av leger som har åpen praksis i tidsrom som nevnt ovenfor, herunder tilbyr tjenester i form av sykebesøk o.l. E. Prosedyretakster Særskilte kirurgitakster (Takstene gjelder bare for leger med avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak. Det er en forutsetning for bruk av vikar at hjemmelshaver selv kan operere og gjøre bruk av takstene.) Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *K01a Kataraktoperasjon, inntil 500 operasjoner per kalenderår. Antall inngrep kan etter søknad til regionalt helseforetak økes noe, dersom regionalt helseforetak finner dette hensiktsmessig etter en samlet vurdering av behov og kapasitet. Antall kataraktoperasjoner per lege skal alltid vurderes i henhold til legens driftstilskuddprosent og kapasitet til ordinær øyelegevirksomhet. Benyttes godkjent vikar, gjelder antallsbegrensningen for hjemmelshaver og vikar til sammen. Ugyldig takstkombinasjon: alle bortsett fra 3ad , E1 1 *K01d Medisinsk indisert øyelokkoperasjon, 1 øyelokk. Pasienten skal ha 2 100, E1 0 synsfeltforstyrrelser. *K01e Medisinsk indisert øyelokkoperasjon, 2 øyelokk. Pasienten skal ha 3 200, E1 0 synsfeltforstyrrelser. *K02a Tonsillektomi. Taksten kan benyttes én gang per pasient 7 000, E1 0 *K02b Adenotomi 3 200, E1 0 *K02c Paracentese med ventilasjonsrør narkose. Fjerning av ventilasjonsrør i 2 400, E1 0 narkose. Undersøkelse og behandling av barn i narkose. *K02d Adenotomi ved samtidig paracentese med ventilasjonsrør , E1 0 *K02e Tonsillektomi ved samtidig paracentese med ventilasjonsrør , E1 0 *K02f Tonsillektomi ved samtidig adenotomi , E1 0 *K02g *K05a Tonsillektomi ved samtidig adenotomi og paracentese med ventilasjonsrør. Ugyldig takstkombinasjon: Takstene K02a K02g er gjensidig utelukkende. Bortsett fra 3ad er alle takster ugyldige. Diagnostisk artroskopi. Ugyldig takstkombinasjon: K05b, K05c , E , E1 0

44 26. juni Nr Norsk Lovtidend Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *K05b Terapeutisk artroskopi i kne , E1 0 Ugyldig takstkombinasjon: K05a. *K05c Terapeutisk artroskopi i skulder. Ugyldig takstkombinasjon: K05a , E1 0 Merknad E1 I tillegg til taksten kan legen benytte takst 3ad og takst 10d. Lønn til assisterende lege er inkludert i takstene, og denne legen kan ikke kreve refusjon fra trygden i forbindelse med disse operasjonene. Takst 148 (kollegial assistanse) kan kun kreves når assistanse gis av utdanningskandidater. For øvrig kan K-takstene ikke kombineres med andre takster. Merknad E2 Når intet særskilt er nevnt, benyttes takstene i det følgende som tillegg til takstene for konsultasjoner og sykebesøk. I takstene er iberegnet utgifter til desinfeksjonsmidler og alminnelig engangsutstyr i forbindelse med dette. I tillegg kan legen kreve dekket av pasienten utgifter i henhold til takstene 10a til 10d. Engangsutstyr som f.eks. sprøyter mv. kan det ikke beregnes ekstra for, da disse utgifter inngår i taksten. Alminnelige prosedyrer Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. 100 Mindre kirurgiske prosedyrer (listen er uttømmende): 109, B1, E2 rep. Anlegging av blodtomhet Behandling og instruksjon i behandling av urininkontinens med elektrostimulering Behandling av epistaxis Biopsi Elektrokauterisering Enkel uroflowmetri Fjerning av dyptsittende fremmedlegemer i cornea eller conjunctiva Fjerning av fastsittende fremmedlegemer i cornea eller conjunctiva Fjerning av fremmedlegemer i nese, øre og svelg Fjerning av tungebånd Implantering av medikamentimplantater Incisjon av peritonsillær abscess Infusjon av plasmasubstitutter eller andre væsker Injeksjon av legemidler i ledd, slimpose og seneskjede Injeksjonsbehandling av hemorroider Intravenøs injeksjon/infusjon av særlig vevstoksisk legemiddel (f.eks. cytostatika) Intravenøs injeksjon av medikament som krever særlig nøyaktighet Kirurgisk fjerning av små svulster, vorter, nævi, del av negl Operativ biopsi fra hud og slimhinne Paracentese av trommehinnen Skifting av store sår Skrape/stansebiopsi fra hud/slimhinne (gjelder ikke ved cytologisk prøvetaking fra slimhinne) Sår behandlet med sutur Taking og forsendelse eller analyse av arteriell blodgass Tamponade v/epistaxis Tåreveisbehandling Variceinjeksjon Venepunksjon og capilær blodprøve på 0,5 ml microtainerrør på barn under 7 år (ved andre blodprøver av barn kan takst 100 ikke kreves) Venesectio Ørerensing ved skylling/sug Løning av bakre synekier med dillatasjonstampong. Der flere av de ovennevnte prosedyrer blir utført kan taksten kreves per prosedyre. Ved injeksjoner kan taksten kun kreves en gang per ledd, slimpose eller seneskjede. 101 Individuell, strukturert veiledning ved tidlig intervensjon relatert til kosthold og/eller fysisk aktivitet for pasienter med høyt blodtrykk, diabetes 2 eller sykelig overvekt (BMI > 30). Taksten bygger på undersøkelse av pasientens helsetilstand og omfatter kartlegging av risikobilde. Det er en forutsetning at legen benytter program godkjent av Helsedirektoratet, og at det skrives ut «grønn resept», som alternativ til medikamentell behandling, med et individuelt tilpasset opplegg for kosthold og/eller fysisk aktivitet og en plan for pasientens oppfølging. 150, E2 0

45 26. juni Nr Norsk Lovtidend Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. Taksten kan bare benyttes overfor pasienter som ikke står på medikamentell behandling for aktuell sykdom. Taksten kan benyttes inntil 3 ganger per pasient per kalenderår. Kan ikke benyttes på legevakt. Ugyldig takstkombinasjon: 2c, 3b. 102 Oppstart (første konsultasjon) av individuell strukturert røykeavvenning 150, E2 0 som ledd i behandling av sykdom, etter anerkjent program. Taksten kan benyttes inntil to ganger per pasient per kalenderår. Kan ikke benyttes på legevakt. Ugyldig takstkombinasjon: 2c, 3b. 103a Anoskopi. Takst 100 kan benyttes i tillegg ved biopsi. 80, E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 140l. 103b Gynekologisk undersøkelse ved allmennlege, 80 E Rektoskopi. Takst 100 kan benyttes i tillegg ved biopsi. 190, E Større kirurgiske prosedyrer (listen er uttømmende): 209, E2 rep. 70 % Adekvat åpning av dyp abscess/flegmone Behandling av panaritium/paronychia med eksisjon av nekrotisk vev Blodtapping i behandling av hemokromatose eller polycytemi Blærepunksjon eller kateterisering ved urinretensjon Blæreskyllinger Elektrodesikasjon/Curettage av hudtumor Finnålsbiopsi (f.eks. a.m. Frantzén) eller punksjonsbiopsi (f.eks. «trucut») Fjerning av fastsittende fremmedlegeme i hud Fjerning av fremmedlegeme under hudnivå Fjerning av mindre tumor under hudnivå, f.eks. overflatisk tumor mammae og lymfeknute Fjerning av spyttstein Kirurgisk fjerning av aterom/stort nævus Kirurgisk fjerning av hele neglen (ablatio unguis) Kirurgisk fjerning av svulst/aterom/nævus i ansikt Ligatur av hemorroider Mageskylling ved forgiftninger Prøvepunksjon av ledd og pleura for innsending av prøve Radikaloperasjon av inngrodd negl (kilereseksjon) 1 tå/finger Spinalpunksjon med tapping av spinalvæske til videre undersøkelse Strikkbehandling av hemoroider Synovectomi Sår behandlet med eksisjon av sårrand og sutur Sår som trenger mer inngående sårtoilette på grunn av knusing eller forurensning Tapping av hydrocele, spermatocele og ledd Tapping av pleuravæske eller ascites Avansert behandling av legg-, fot- og trykksår (kronisk syke med redusert tilhelningsevne) Fjerning, men ikke samtidig innsetting av p- stav 106a Gipsing, bandasjering og avstøpning 132, E2 rep. 70 % Avstøpning/avtrykk for fremstilling av innleggssåle; zinklimbandasje eller annen leggsårbehandling Bandasjering av fractura claviculae. Reponering av kjeveluksasjon Immobilisering av frakturer uten dislokasjon som f.eks. fissura radii/tibiae/antebrachii hos barn Midlertidig bandasjering av luksasjoner og brudd i store ledd og knokler Reponering av luksert skulder eller albue Skifting av gåbandasjer Skifting av små gipsbandasjer på underarm og hånd, og på ekstremiteter hos barn. 106b Behandling av frakturer som krever reponering i anestesi og ev. 300, E2 rep. røntgenkontroll før og etter, som f.eks. fract. radii typica. *107c Intraarteriell/intrakavernøs injeksjon av medikamenter. 125, E2 rep. 50 % 108a Diagnostisk ultralyd hos allmennlege for påvisning og kvantitering av 109, E2 0 resturin. Indikasjon for undersøkelsen må fremgå av journal. 108b Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved leieusikkerhet ved termin. 109, E2 0 Indikasjon for undersøkelsen må fremgå av journal. 108c Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved blødning i 1. trimester. Indikasjon for undersøkelsen må fremgå av journal. 109, E2 0

46 26. juni Nr Norsk Lovtidend Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. 108d Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved mistanke om blodpropp i 109, E2 0 ekstremiteter. Indikasjon for undersøkelsen må fremgå av journal. 108e Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved mistanke om sykdom i 109, E2 0 galleblære eller hovedpulsåre. Indikasjon for undersøkelsen må fremgå av journal. 108f Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved vurdering av hudnære 109, E2 0 sykelige prosesser (abscesser, cyster mv.). Indikasjon for undersøkelsen må fremgå av journal. 109 Årskontroll av diabetes, jf. NOKLUS-skjema. Taksten kan benyttes 110, E2 0 inntil én gang per kalenderår. 110 Individuell prevensjonsveiledning. Det forutsettes at legen orienterer om 140, E2 0 de forskjellige metoder man har til rådighet, slik at pasienten kan få anledning til å velge den metode som er mest akseptabel i det enkelte tilfellet. Videre forutsettes det at pasienten gis den nødvendige legeundersøkelse og instruksjon vedrørende den aktuelle metode. Ugyldig takstkombinasjon: 2c, 3b. 111 Kryokirurgi. Takst 10c kan kreves én gang selv om taksten repeteres. 96, E2 8 Gastroenterologi Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *112a Gastroskopi. 650, E2 0 *112b Tillegg for biopsi. 50, E2 rep. 5 *114a Sigmoidoskopi (til colon descendens). 650, E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 115a. *114c Tillegg for biopsi. 50, E2 rep. 5 *115a Koloskopi (til ileum) , E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 114a. *115b Tillegg for biopsi. 50, E2 rep. 10 *115c Preoperativ fargemerking (tagging) av colonpatologi egnet for kirurgi. 500, E2 0 *116 Polyppektomi med slynge/blokking av striktur. 225, E2 rep. *120 Absorpsjonsundersøkelse og pusteprøve med isotop. 225, E a Karbohydratbelastning. Ugyldig takstkombinasjon: 708a. 150, E2 0 Indremedisin Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *124 Bruk av anerkjente skjemaer for kartlegging av sykdomsaktivitet ved 100, E2 1 behandling og oppfølgning av inflammatoriske revmatiske sykdommer. *125a Ultralydundersøkelse med ekstern probe. Kapilaroskopi ved revmatisk 125, E2 Rep 2. sykdom. Ugyldig takstkombinasjon: 125b. *125b Ultralydveiledet injeksjon i 300, E2 0 ledd, slimposer eller seneskjeder ved inflammatorisk leddsykdom. Kan kreves av spesialister i revmatologi og fysikalsk medisin. epiduralrom og nerver ved smertebehandling. Kan kreves av spesialister i anestsiologi. Ugyldig takstkombinasjon: 125a, 149 og 155. *126 Intravenøs cytostatikabehandling gitt av, eller under oppsyn av, 300, E2 0 spesialist i onkologi. *127a Beinmargspunksjon, taking av prøve og utstryking. 200, E2 0 *127b Farging av preparat. 20, E2 0 *127c Bedømmelse av preparat. 90, E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 127d. *127d Bedømmelse av preparat og vurdering av jernfarging. 100, E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 127c. 128a Trykkmåling med doppler ved perifer karlidelse. 110, E2 0 *128c Oscillometri eller transkutan SAO2 måling ved perifere karlidelser eller 90, E2 0 lungesykdommer. Taksten kan også brukes av anestesileger, kirurger, hudleger og pediatere. *129a Arbeids-EKG med gradert belastning ved sykkelergometer/ tredemølle inkl. taking og tyding av EKG. Ugyldig takstkombinasjon: , E2 0

47 26. juni Nr Norsk Lovtidend Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *129c Ambulant kontinuerlig minimum 24 timers registrering av EKG på 340, E2 opptaksmedium. Tyding, teknisk assistanse, bruk av utstyr mv. Ugyldig takstkombinasjon: 129g. 129f Ambulant kontinuerlig 24 timers registrering av blodtrykk. Tyding, 367, E2 0 teknisk assistanse, bruk av utstyr mv. 129g Ambulant kontinuerlig minimum 24 timers registrering av EKG på 250, E2 0 opptaksmedium. Ugyldig takstkombinasjon: 129c, 707. *129h Pacemakerkontroll 250, E2 0 *129i Fullstendig ekkokardiografisk undersøkelse og samtidig dopplerundersøkelse med måling av blodstrømshastighet i hjertet og store kar. Bruk av taksten krever godkjenning av sentralstyret. Gjelder ikke for leger som har fått spesialistgodkjenning i hjertesykdommer etter 1. september , E2 0 Kirurgi Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *130g Tapping av hydrocele/spermatocele med samtidig sklerosering. 250, E2 0 *134a Reseksjon av hammertå , E2 rep. *134b Avmeisling av eksostose ved hallux valgus o.l. 325, E2 rep. *134e Fjerning av osteosyntesemateriell , E2 rep. *134f Fasciotomi, tenotomi. 325, E2 rep. *137e Sene-/ligament-/kapselsutur. 325, E2 rep. *138 Operasjon ved residiv av inngrodd negl , E2 rep. *139a Uretrocystoskopi. 650, E2 0 *139b Tillegg for biopsitaking og brenning. 150, E2 0 *140a Fjerning av ganglion/bursa , E2 0 *140b Artrodese , E2 0 *140c Operasjon av Dupuytrens kontraktur , E2 rep. 50 % *140d Operasjon av hallux valgus , E2 0 *140e Brokkoperasjon , E2 0 *140f Operasjon av hidrosadenitt , E2 0 *140g Osteotomi , E2 0 *140h Operasjon av sacralcyste , E2 0 *140i Operasjon for entrapment av nerve , E2 0 *140j Operasjon for tennisalbue/epicondylitt , E2 0 *140k Spalting av senekanaler og seneskjeder , E2 0 *140l Hemorroideoperasjon (tilsv. a.m. Milligan) , E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 103. *141a Enkel cystometri/uroflowmetri. 260, E2 0 *141c Kombinert registrering av trykk og flow i nedre urinveier. 650, E2 0 *141d Ultralydundersøkelse med rektal probe. 230, E2 0 *142c Dilatasjon av anus/instrumentell sfinkterotomi i adekvat analgesi. 325, E2 0 *143a Plastikkirurgiske korreksjoner med lappeplastikk eller 450, E2 rep. hudtransplantasjon. *143c Dobbeltsidig vasektomi for sterilisering. E2 0 Pasientbetaling kr 1 200,. Taksten refunderes ikke av trygden. Ugyldig takstkombinasjon: alle. *143e Fjerning av dyptliggende tumor, f.eks. tumor mammae, lipom, 680, E2 rep. lymfeknute, ondartede svulster og tumores/lesjoner i ansikt. *143f Fjerning av nevrinom. 450, E2 rep. *143g Fimoseoperasjon og forhudsplastikk ved forhudsykdommer , E2 0 *145b Variceoperasjon. 650, E2 rep. 148 Nødvendig kollegial assistanse utført av lege ved operasjoner per time. 325, rep. Anestesiologi inkludert lokalbedøvelse Typeinndeling: OVA: Overflateanestesi ved inndrypping, spray, pensling, installasjon o.a. F.eks.: conjuntiva, cornea, tåreveier, trommehinne, nese, svelg. INA: Infiltrasjon (injeksjon), f.eks. hud og slimhinne før biopsi, kirurgi. Før inngrep i øre, svelg, tåresekk. I frakturhematom, senefester, bursae, seneskjeder. ANA: Andre anestesi- og analgesiformer som regional intravenøs anestesi. Kryoterapi i smertebehandling. BLA: Blokk- (lednings-)anestesi. F.eks. perifere av nerver (også interkostalnerver), pleksus, ganglier, ev. paracervikal blokk.

48 26. juni Nr Norsk Lovtidend BLS: Sentrale blokk, epidural, spinal. Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. 149a Lokalbedøvelse og triggerpunktanestesi. 30, E2 rep. 50 % Ugyldig takstkombinasjon: 149b, 149h og 155. *149b OVA i urethra ved skopi eller terapeutisk blokking. 50, E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 149a, 149g, 149h og g BLA av penis, funikkel, 1 ekstremitetsnerve og ved intracelære inngrep. 100, E2 0 Paracervikal blokk. Ugyldig takstkombinasjon: 149b, 149h og h BLA som omfatter ekstremiteter t.o.m. håndledd/ankel, ev. pleksus. 175, E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 149a, 149b og 155. *150 Tillegg til konsultasjon for nyhenviste pasienter hos anestesilege 120, E2 0 tilknyttet multidisiplinær smerteklinikk. Regionalt helseforetak må ha godkjent klinikken for bruk av taksten, basert på dokumentasjon av flerfaglighet og internasjonale retningslinjer (IASP) Ugyldig takstkombinasjon: 4e. *151a Narkose/sedasjon med intravenøse narkosemidler inntil 30 min. For 600, E2 0 nødvendige forundersøkelser kan takst 3 og ev. takst 4b benyttes. Ved tannbehandling gjelder takstene for anestesi kun når behandlingen godtgjøres av trygden. Taksten gjelder for spesialist i anestesiologi. *151b Tillegg for tidsbruk per påbegynt 15 min utover 30 min ved 250, E2 rep. narkose/sedasjon og spinal/epiduralanestesi. Ved tannbehandling gjelder takstene for anestesi kun når behandlingen godtgjøres av trygden. Taksten gjelder for spesialist i anestesiologi. *151c Legetilsyn ved farmakologisk uttesting av medikament ved 150, E2 0 smertebehandling. *152 Bruk av elektronisk overvåkingsutstyr i forbindelse med intervensjonell 300, E2 0 smertebehandling. *153b BLS (epidural og spinal). Taksten gjelder kun for spesialister i 355, E2 0 anestesiologi og nevrologi. *153d Sympatikusblokader, intravenøs, stellatum osv. Taksten gjelder kun for 355, E2 0 spesialister i anestesiologi og nevrologi. *153e ANA, regional, intravenøs, interpleural. Taksten gjelder kun for 455, E2 0 spesialister i anestesiologi og nevrologi. *154a Diagnostisk og terapeutisk blokk av perifere nerver. Taksten gjelder kun for spesialister i anestesiologi og nevrologi. Taksten kan ikke benyttes 100, E2 rep. 50 % x 9 ved radiofrekvensbehandling. 154b Instruksjon av TNS, 3 første ganger. 300, E c Instruksjon av TNS, ut over 3 ganger. 100, E2 0 *155 Annen injeksjon av lokalanestesi. Taksten gjelder kun for spesialister i 50, E2 rep. 1 anestesiologi, nevrologi, reumatologi og fysikalsk medisin. Ugyldig takstkombinasjon: 149. *156 Vurdering og oppfølging av opiodbehandling ved smertebehandling. 200, E2 0 Det forutsettes nært samarbeid med fastlege. *157 Pulset radiofrekvensbehandling ved smertebehandling. 455, E2 0 Allergologi Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *176 Epikutane allergiprøver (lappeprøver) per serie à 10 prøver. Taksten 159, E2 rep. 5 inkluderer utgifter til allergenekstrakt. 177a Perkutane allergiprøver (prikk, rispeprøver med 1 10 ekstrakter). 110, E2 0 Taksten inkluderer utgifter til allergenekstrakt. Ugyldig takstkombinasjon: 177c. 177c Perkutane allergiprøver (prikk, rispeprøver med ekstrakter). 350, E2 0 Taksten inkluderer utgifter til allergenekstrakt. Ugyldig takstkombinasjon: 177a. *177d Hyposensibiliserende behandling ved allergi. 140, E2 1 Taksten kan benyttes av spesialist i indremedisin, pediatri, øre-nesehalssykdommer, hudsykdommer og lungesykdommer. Taksten kan repeteres en gang ved mer enn ett allergenekstrakt. *177k Kostholdsprovokasjon hos barnelege ved mistanke om matallergi. 500, E2 0

49 26. juni Nr Norsk Lovtidend Gynekologi og fødselshjelp Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *205a Utredning av urininkontinens. Taksten kan benyttes av urolog. 130, E2 0 *205b Behandling og instruksjon i behandling av urininkontinens med 90, E2 0 elektrostimulering. *207a Hysteroskopi , E2 0 *207b Biopsi ved hysteroskopi. 50, E2 rep. 2 *207c Fjerning av polypp i livmorhule med hysteroskopi. 225, E2 0 *208 Kolposkopi. 60, E2 0 *209 Gynekologisk kryokirurgi. 330, E2 0 *210 Operativ behandling av cervixdysplasier, laserbehandling og behandling 1 500, E2 0 med thermoslynge. *211a Gynekologisk ultralydundersøkelse av gravide og undersøkelse med 90, E2 0 abdominalprobe ved mistenkt svangerskapspatologi og ved gynekologisk problemstilling. Taksten refunderes for inntil 1 ultralydundersøkelse under svangerskap. Ytterligere undersøkelser refunderes hvis medisinsk indisert. *211b Ultralydundersøkelse av gravide og ultralydundersøkelse med biofysisk 297, E2 rep. 1 profil ved mistenkt vekstretardasjon (vektestimering, vurdering av fostervannsmengde og respirasjonsbevegelser). Taksten refunderes inntil 2 ganger under svangerskap. Ytterligere undersøkelser refunderes hvis medisinsk indisert. Taksten kan repeteres 1 gang ved flerlingeundersøkelse. *211c Ultralydundersøkelse med vaginal probe. 229, E2 0 *211d Kartlegging av livmorhule med væskesonografi. 440, E2 0 *211e Dopplerundersøkelse av høyrisikogravide. Taksten kan repeteres 1 gang 110, E2 rep. 1 ved flerlingeundersøkelse. Taksten kan kombineres med 211b. *212a Cervikal abrasio/portiobiopsier/corpus abrasio. 400, E2 0 *212b Perineoplastikk. 900, E2 0 *213 Behandling av spontanabort. 247, E a Innsetting og skifting av spiral og prevensjonsstav i huden. 160, E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 214b. 214b Tilpassing/vedlikehold av pessar og østrogenring. 150, E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 214a. 214c Endometriebiopsi/cytologisk prøvetaking fra uterinhulen. Taksten kan 215, E2 0 ikke kreves ved cervix cytologi. 215 Særlig tidkrevende arbeid ved: 220, E2 0 steriliseringssaker, abortsaker og henvisning til amniocentese (tillegg for konsultasjoner når slike har funnet sted). Ugyldig takstkombinasjon: 2c. *216 CTG-registrering i svangerskap «Non-stress-test». 200, E2, E a Første gangs fullstendig undersøkelse og veiledning av gravide samt 160, E2 0 utfylling av godkjent svangerskapsjournal. Ugyldig takstkombinasjon: 4b, 217b, 217c. 217b Tillegg for senere graviditetskontroll (kan benyttes inntil 5 ganger i 90, E2 0 svangerskapet og skal avmerkes på legeregningene med romertall I til V). Ugyldig takstkombinasjon: 4b, 217a. 217c Graviditetskontroll utført av jordmor. Taksten utløses når jordmor 125, E2 0 foretar 2. gangs eller senere graviditetskontroll i samarbeid med lege, men uten samtidig legekonsultasjon. Det er en forutsetning at jordmoren er ansatt hos den legen som utløser taksten, og at HELFO gis særskilt melding om ansettelsesforholdet. Taksten kan kombineres med 217b. Ved samtidig konsultasjon hos lege kan 217c ikke benyttes. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 217a. *217d Tillegg ved undersøkelse av høyrisikosvangerskap. 200, E2 0 *218 Utredning av infertilitet eller endokrinologiske forstyrrelser. Taksten kan benyttes av spesialist i gynekologi, urologi og indremedisin. 280, E2 0 Hud- og veneriske sykdommer Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *250 Undersøkelse av føflekker og andre pigmenterte hudforandringer med 120, E2 0 dermatoskop (taksten kan bare benyttes av spesialist i hudsykdommer, øre-nese-hals, kirurgi og plastikkirurgi). *251 Fotodynamisk behandling (PDT) av basalcellekarsinom (BCC) og aktinisk keratose (AK). Ved AK bare for pasienter med minst , E2 0

50 26. juni Nr Norsk Lovtidend Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. lesjoner eller med nedsatt immunforsvar. Taksten inkluderer utgifter til medikament og materiell. *252 Behandling med dermojet intrakutan injeksjon, per injeksjon. 14, E2 rep. *253 Undersøkelse av: 20, E2 0 hud hår urin (fluorescens). *254 PUVA og UV-B-behandling, per felt. 57, E2, E9 rep. *255a PUVA, UV-A og UV-B helkroppsbehandling. 78, E2, E9 0 *255b Kombinasjonsbehandling. 104, E2, E9 0 *256a Lokalbad. 32, E2, E9 0 *256b Helkroppsbad. 52, E2, E9 0 *256c Påsmøring av medikament på inntil 25 % kroppsflate. 32, E2, E9 0 *256d Hodebunnsbehandling inkl. innsmøring og vask/påsmøring av 52, E2, E9 0 medikament, inntil 25 % av kroppsflate. *257 Fotodokumentasjon av atypiske nevi og premaligne lidelser. Kan benyttes av hudleger en gang per kalenderår. 70, E2, E9 0 Merknad E9 Når behandling gis annet sted enn på dermatologens faste kontor, forutsettes det at dermatologen har såvel full kontroll som det fulle ansvar både over utstyr og for behandling. I den tiden dermatologen ikke er tilstede må behandlingen overvåkes av fagutdannet personell som har nødvendig kjennskap til lysbehandling. Dermatologen må ha jevnlig tilsyn med behandlingsstedet. Takst 254, 255 og 256 kan bare brukes av dermatologer. For spesialister utdannet før 1991 kreves særskilt godkjenning fra sentralstyret for bruk av takstene 254 og 255. Øre-nese-halssykdommer Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *301a Vestibularisundersøkelser/undersøkelse av likevektssansen inklusiv 120, E2 0 kalorisk prøve. *301b Vestibularisundersøkelser/taking ved video-nystagmografi. 120, E2 0 *301c Vestibularisundersøkelser/tyding ved video-nystagmografi. 100, E2 0 *301d Video-nystagmo-okulografi. 270, E2 0 *302 Tilpassing av tinnitusmaskerer inkludert veiledning av pasient. Det 170, E2 0 forutsettes at legen selv utfører arbeidet. *303 Avstøpning av øregang. 71, E2 50 % *306 Punksjon av antrum. 150, E2 50 % *307 Mindre, kirurgiske prosedyrer i nesen. F.eks. radiofrekvens, 900, E2 50 % conchareduksjoner, fjerning av små polypper uten samtidig bihuleinngrep, diagnostiske inngrep med biopsier fra nesecavitet. 310 Epistaxis, behandling av pågående blødning med bakre tamponade. 200, E2 0 *311a Endoskopisk undersøkelse av nese/bihuler og hypopharynx/ larynx. 184, E2 50 % Tillegg av 50 % hvis begge undersøkelser gjøres samtidig. Ugyldig takstkombinasjon: 311c. *311c Stroboskopi. 400, E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 311a. *313 Undersøkelse av nesens bihuler med ultralyd. 68, E2 50 % *314 Antroskopi. 300, E2 50 % *317b Paracentese med ventilasjonsrør. 500, E2 50 % *318a Trommehinneprotese, ett øre. 180, E2 1 *318b Omfattende rensing av radikalhulen, ett øre. 120, E2 1 *319 Apnoeregistrering under søvn med min. 6 parametere: a. Varighet av registrering b. Antall apnoer og antall hypopnoer med utregning av AH indeks (AHI) og med fordeling på sentrale og obstruktive episoder c. Oksygen desaturasjonsindeks (ODI) d. Gjennomsnittlig O2 -metning og minimum O2 -verdi e. Puls gjennomsnitt og maksimalverdi f. Leie og varighet av de forskjellige posisjoner Taksten inkluderer tyding, teknisk assistanse og bruk av utstyr mv , 0 Hørselsmåling Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *321 Toneaudiometri med luft- og beinledning. 91, E Toneaudiometri med luftledning. 40, E2 0

51 26. juni Nr Norsk Lovtidend Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *323 Taleaudiometri med tre-tall-prøve og enstavelsesord. 105, E2 0 *324a Utprøving og tilpassing av høreapparat. 250, E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 324b. *324b Utprøving og tilpassing av mer enn ett høreapparat. 310, E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 324a. *324c Instruksjon i bruk av høreapparat. 185, E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 324e. *324d Bestemmelse av nytten av høreapparat ved taleaudiometri i fritt felt, 70, E2 0 kvantitativt med tallprøven, kvalitativt med enstavelse-d.b. ordlister. *324e Oppfølgende kontroll og ytterligere instruksjon i bruken/ eventuell 119, E2 0 justering av høreapparat. Ugyldig takstkombinasjon: 324c. 325 Undersøkelse av ett eller begge ører for: 82, E2 rep. 50 % recruitment diplakusi; terskelvandring impedanseendring tympanometri bekesyaudiometri. Taksten kan repeteres dersom flere typer undersøkelser foretas. *326a Uformelle prøver og lekeaudiometri på barn. 130, E2 0 *326b Uformelle prøver på barn (screeningaudiometri refunderes ikke av 31, E2 0 trygden). *328a Elektrisk reponsaudiometri ERA/lydtrykksmåling in situ/otoakustiske emisjoner. 123, E2 0 Øyesykdommer Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *400 Undersøkelse og behandling hos øyelege. 148, E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: K01a, b, c, d og e. 402 Tonometri hos allmennlege. 120, E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 400. *403a Shirmers prøve. 60, E2 0 *403b Sondering av nedre tåreveier fra tåresekk mot nesebein. 350, E2 0 *404a Fotografering av fremre avsnitt. 44, E2 1 *404b Fotografering eller digital registrering (SLO) av bakre avsnitt. 86, E2 50 % Ugyldig takstkombinasjon: 412. *404c Tillegg for angiografisk undersøkelse av øyebunn. 800, E2 1 *405a Ultralyd/Pachymetri (én gang per pasient)/blood 50, E2 50 % flow/elektroretinografi. *405b Tillegg for autoperimetri/goldmann. 125, E2 50 % *406a Fjerning av chalazion. 500, E2 50 % *406b Enkel kirurgi på øyelokk. 600, E2 50 % *407 Laseroperasjon. Gjelder ikke refraksjonsanomalier. 915, E2 50 % *408a Merarbeid ved undersøkelse av barn under 7 år. 130, E2 0 *408b Merarbeid ved undersøkelse av barn med lesevansker. 121, E2 0 *408c Merarbeid ved undersøkelse av utviklingshemmede. 121, E2 0 *409 Tillegg for bruk av kontaktglass. 30, E2 50 % *410 Undersøkelse ved ortoptist ansatt hos øyelege. 370, E2 0 *411 Tilpassing av svaksyntoptikk/medisinske linser. 100, E2 0 *412 OCT (optical coherence tomography) av bakre avsnitt. Ugyldig takstkombinasjon: 404b. 208, E2 50 % Lungesykdommer Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. 501 Inhalasjonsbehandling med bronkolytika tilført kontinuerlig med 62, 50 % nebulisator (minst 5 minutter). Ugyldig takstkombinasjon: 507b, 507d. *502a Dynamisk spirometri (flow-volume-curve). 202, 0 Ugyldig takstkombinasjon: 506, 507c, 507d. *502b Ved gjentatt undersøkelse etter bronkolytisk medikasjon. Taksten kan repeteres én gang ved bruk av ulike bronkolytika. Taksten kan også brukes av spesialist i pediatri og øre-nese-hals. Ugyldig takstkombinasjon: 501, 506, 507c, 507d. 260, 1

52 26. juni Nr Norsk Lovtidend Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. 506 Bestemmelse av maksimal ekspiratorisk strømningshastighet PEF på 28, 0 barn under 7 år. Ugyldig takstkombinasjon: c Dynamisk spirometri (flow-volume-curve). Taksten kan kun anvendes 200, 0 av allmennleger. Ugyldig takstkombinasjon: d Ved gjentatt undersøkelse etter bronkolytisk medikasjon. Taksten kan 250, 0 kun anvendes av allmennleger. Ugyldig takstkombinasjon: 501, 506. *508 Bestemmelse av statisk lungevolum ved hjelp av body-boks. Taksten 375, 0 kan benyttes av pediater. *509 Bestemmelse av lungenes «CO transfer factor». Taksten kan benyttes av 240, 0 pediater. *510a Full kardiopulmonal belastningstest med måling av VO2 maks, 500, 0 ventilasjon, sirkulasjon og gassutveksling. Ugyldige takstkombinasjon: Alle unntatt 3ad. *510b Provokasjonsundersøkelse av luftveiene etter standardisert opplegg. 300, 0 Taksten kan benyttes av pediater. Ugyldig takstkombinasjon: 510f. 510c Bestemmelse av anstrengelsesutløst luftveisobstruksjon. 200, 0 510d Bestemmelse av langvarig reversibilitetstest med PEF-registrering på 200, 0 eget skjema. *510e Vurdering av ventilasjon eller oksygenmetning som 300, 0 gangtest/utholdenhetstest. Taksten kan benyttes av pediater. *510f Bestemmelse av NO i ekspirasjonsluften. Taksten kan benyttes av pediater. Ugyldig takstkombinasjon: 510b. 200, 0 Nervesykdommer og sinnslidelser Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *600 Full nevrologisk/reumatologisk undersøkelse, herunder samtale med 560, 0 pasienten. Taksten kan benyttes ved konsultasjon hos nevrolog, reumatolog, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering eller pediater. Ugyldig takstkombinasjon: 605. *601 Utredning av omfattende og alvorlig sykdom i sentralnervesystemet. 350, 0 Innbefatter omfattende tester, senere gjennomgang av prøvesvar, innhenting av komparentopplysninger mv. Kan kun benyttes en gang per pasient for samme sykdom/lidelse. Taksten kan kun benyttes av nevrolog. *605 Nevrologisk undersøkelse ved nevrokirurg, spesialist i ortopedisk 230, 0 kirurgi, øre-nese-hals-lege eller anestesiolog. Ugyldig takstkombinasjon: a Nødvendig samtale (utover det som naturlig hører inn i en konsultasjon) 200, 0 med pårørende/foresatt til pasient med psykiatrisk eller nevrologisk sykdom, kronisk alvorlig sykdom, terminal sykdom eller rusmiddelproblem, eller pårørende/foresatt til barn med psykisk utviklingshemming. Grunnlaget for bruk av taksten må fremgå av diagnose og journalnotat. Taksten kan kun benyttes ved alvorlig sykdom som for eksempel: langt fremskreden hjertesvikt langt fremskreden lungesykdom invalidiserende nevrologiske lidelser (som f.eks. langt fremskreden multippel sklerose eller muskeldystrofi, ikke f.eks. isjias) dårlig regulert diabetes og/eller diabetes med alvorlige senkomplikasjoner aktiv kreftsykdom slag med betydelig sekvele alvorlige infeksjonssykdommer (f.eks. HIV-infeksjon) skader med alvorlige følgetilstander. Ugyldig takstkombinasjon: 1a, 1b, 2c, 3b, 11c, 12c, 612b, b Nødvendig samtale (utover det som naturlig hører inn i en konsultasjon) med foreldre/foresatte ved pediatriske (yngre enn 18 år) problemstillinger knyttet til skoleproblemer, mobbing, atferdsvansker, innvandrer/flyktningfamilie, søvnproblemer, enurese/enkoprese, atopiske sykdommer, sykelig overvekt, anoreksi. Grunnlaget for bruk av 200, 0

53 26. juni Nr Norsk Lovtidend Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. taksten må fremgå av diagnose og journalnotat. Ugyldig takstkombinasjon: 1a, 1b, 2c, 3b, 11c, 12c, 612a, Samtaleterapi ved allmennlege med minst 15 minutters varighet med 170, 0 pasienter med psykiske lidelser. Samtalen må avvike fra en vanlig samtale om medisinske problemstillinger, og være av terapeutisk karakter. Ugyldig takstkombinasjon: 1b, 3bd, 11c, 12cd, 600, 605, 621, 622, 623, Særlig tidkrevende arbeid ved henvisning til eller innleggelse i 250, 0 psykiatriske og barnepsykiatriske institusjoner, behandlingshjem, opptreningsinstitusjoner, smerteklinikk, i kursted for alkoholikere eller spesialklinikk for narkomane og psykisk utviklingshemmede (tillegg for konsultasjoner når sådanne har funnet sted). 617 Bruk av anerkjent skjema for kartlegging av psykiatrisk og/eller 60, 1 nevrologisk sykdom, ved mistanke om alkoholmisbruk, f.eks. Alcohol Use Disorders Identification (WHO), og ved kroniske hodepinetilstander. 618 Overvåket urinprøvetaking av pasient i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). 150, 0 Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. *621a Psykoterapi minst 1/2 time. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12, 615, 621b, 621c, 621d. 403, 83, 320, B2, B3, E5, E6 0 *621b Psykoterapi minst 1 time. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12, 615, 621a, 621c, 621d. *621c Psykoterapi minst 1 ½ time. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12, 615, 621a, 621b, 621d. *621d Psykoterapi minst 2 timer. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12, 615, 621a, 621b, 621c. 532, 212, 320, B2, B3, E5, E6 791, 312, 479, B2, B3, E5, E , 412, 640, B2, B3, E5, E Merknad E5 Det ytes refusjon etter honorartakstene for behandling av barn under 18 år. Takst 621a og 621b kan benyttes ved terapeutisk arbeid per telefon under pågående behandlingsopplegg. Takst 622b kan kreves en gang per dag for samme pasient for samme sykdom/diagnose/henvisning. Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. *622a Gruppeterapi per gang (det godtgjøres for behandling av inntil 8 personer). Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 7, 11, 12, 615, 623, , 580, 0, B2, B3, E5, E6 0 *622b Tillegg per person. Repetisjonen gjelder per person, ikke per time. (Det godtgjøres for behandling av inntil 8 personer). Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 7, 11, 12, 615, 623, 624. *623a Psykoterapeutisk familiearbeid minst 1/2 time. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 7, 11, 12, 615, 621, 622, 623b, c, d. *623b Psykoterapeutisk familiearbeid minst 1 time. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 7, 11, 12, 615, 621, 622, 623a, c, d. *623c Psykoterapeutisk familiearbeid minst 1 1/2 time. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 7, 11, 12, 615, 621, 622, 623a, b, d. *623d Psykoterapeutisk familiearbeid minst 2 timer. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 7, 11, 12, 615, 621, 622, 623a, b, c. 320, 0, 320, B2, B3, E5, E6 336, 16, 320, B2, B3, E5, E6 522, 202, 320, B2, B3, E5, E6 783, 304, 479, B2, B3, E5, E6 1044, 404, 640, B2, B3, E5, E Merknad E6 Taksten inkluderer for- og etterarbeid, og er forbeholdt spesialister i psykiatri eller barnepsykiatri. Trygden yter godtgjørelse etter taksten også for behandling gitt av leger under psykiatrisk og barnepsykiatrisk spesialutdanning ved institusjon som teller i hovedutdanningen og under supervisjon og attestasjon av overordnet spesialist.

54 26. juni Nr Norsk Lovtidend Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. *624a Tillegg for medisinsk vurdering hos spesialist i psykiatri eller 105, 105, 0, E6 0 barnepsykiatri i forbindelse med psykoterapeutisk arbeid, per gang (for 1/2 time). Ugyldig takstkombinasjon: 622a, 622b, 624b. *624b Tillegg for medisinsk vurdering hos spesialist i psykiatri eller 210, 210, 0, E6 0 barnepsykiatri i forbindelse med psykoterapeutisk arbeid, per gang (for behandling ut over 1/2 time). Ugyldig takstkombinasjon: 622a, 622b, 624a. *625a Grundig personlighetsvurdering av ny pasient hos spesialist i 1 800, 1 800, 0, E6 0 psykiatri. *625b Senere personlighetsvurdering av spesialist i psykiatri. Kan 710, 710, 0, E6 0 benyttes inntil 2 ganger per kalenderår dersom dette anses medisinsk nødvendig. *626 Tillegg for psykoterapi med barn under 18 år. 150, 150, 0, E6 0 Pediatri Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *651a Nødvendig samtale med foreldre/foresatte ved pediatriske 314, 0 problemstillinger: Skoleproblemer, mobbing, atferdsvansker, innvandrer/flyktningfamilie, søvnproblemer, enurese/enkoprese, hodepine, magesmerter, epilepsi, cerebral parese, mental retardasjon, atopiske sykdommer (for første halvtime). Taksten kan benyttes av spesialist i barnesykdommer og barnepsykiatri ved behandling av barn under 18 år. Taksten kan benyttes av spesialist i hud- og veneriske sykdommer ved behandling av barn under 18 år med atopiske lidelser. Ugyldig takstkombinasjon: 3b, 612. *651b Nødvendig samtale med foreldre/foresatte ved pediatriske problemstillinger: Skoleproblemer, mobbing, atferdsvansker, innvandrer/flyktningfamilie, søvnproblemer, enurese/enkoprese, hodepine, magesmerter, epilepsi, cerebral parese, mental retardasjon, atopiske sykdommer (for senere påbegynt halvtime). Taksten kan benyttes av spesialist i barnesykdommer eller barnepsykiatri ved behandling av barn under 18 år. Taksten kan benyttes av spesialist i hudog veneriske sykdommer ved behandling av barn under 18 år med atopiske lidelser. Ugyldig takstkombinasjon: 3b, , rep. Utviklingshemming mv. Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. 660 Merarbeid ved årlig, fullstendig undersøkelse av utviklingshemmede, demente og pasienter med kroniske psykoser som behandles med psykofarmaka med behov for tverrfaglig oppfølging. Undersøkelsen skal omfatte forhold av sosial, kognitiv og sansemessig karakter. Taksten kan brukes inntil én gang per kalenderår. 450, 0 F. Laboratorieundersøkelser og prøver Merknad F0 Taksten kan benyttes av privatpraktiserende lege som gjør slik undersøkelse/prøve på egne pasienter. Alminnelige undersøkelser Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. 701a Taking av prøver til laboratorieundersøkelse på legens kontor 50, 0, 50, F0, F1 0 eller innsending til medisinsk laboratorium. (Gjelder kun prøver som refunderes av trygden.) Ugyldig takstkombinasjon: 1e. 701c Innsending av prøver, utover den første sendeprøven som 21, 21, 0, F0, F1 Rep. omfattes av takst 701a. 701d Innsending av positiv, inkubert urinprøve. 12, 12, F0, F1 0

55 26. juni Nr Norsk Lovtidend Merknad F1 Takstene 701a og c inkluderer utgifter til porto, forskriftsmessig prøveglass og emballasje. Takst 701c kan bare benyttes i kombinasjon med takst 701a, men den kan ikke benyttes når flere prøver av samme materiale samtidig sendes til samme laboratorium. Takst 701a kan kombineres med alle 700-takstene. Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. 703 Inkubering av objektglassagar (inkl. prøveglass). 15, F j Blod i fæces. 35, F k Trichomonas vaginalis i sekret og «clue cells». 40, F a Blod i fæces (prøve foretatt hjemme med utlevert impregnert materiell). 45, F0 0 Minst 3 prøver fra forskjellige dager). 705g Manuell fremstilling og farging av blodutstryk. Oversiktsmikroskopi av 50, F0 0 blod i farget preparat eller manuell differensialtelling. Ugyldig takstkombinasjon: 706f. 705h Prøvetaking til chlamydiaundersøkelse. 16, F i Skabbmidd eller sopp. 20, F j Mikroskopisk undersøkelse av tørket/fiksert og farget preparat med 20, F0 0 spesifikk fargemetode, både mikrober og eosinofili. 705k Immunologisk CRP-test. 42, F l Prøvetaking til direkte immunfluorescens for Herpes. 10, F f Hematologisk analyse med celleteller (trombocyttmåling, 63, F0 0 differensialtelling og MCV). 706h Immunologisk graviditetstest/hcg-test. 31, F j Immunologisk test for blod fra nedre del av tarmen. 28, F k Immunologisk test for bakterieantigen (streptokokker). 37, F l Immunologisk test for virusantigen (mononukleose). 51, F Taking og tyding av EKG. 120, F0 0 Takst 708 gjelder tørrkjemisk analyse (reflektometrisk/fotometrisk avlesing). 708a Glukose. 21, F0 0 Ugyldig takstkombinasjon: 121a. 708b Analyse av ALAT og GT. 27, F c Totalkolesterol. 21, F d Analyse av kreatinin. 27, F e Analyse av kalium. 27, F HbA1c (glykosylert hemoglobin) for bestemmelse av 130, F0 0 langtidsblodsukker. 710 Trombotest/INR-test. 69, F Hurtigtest for påvisning av Helicobacter pylori-infeksjon. 60, F Kvantitativ måling av mikroalbumin i urin (ikke semikvantitative målinger). Ugyldig takstkombinasjon: 706i. 115, F0 0 Spesielle undersøkelser Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *720 Taking og tyding av standard EEG. 160, F0 0 *722 Neurografiundersøkelse og undersøkelse av senresponser og 162, F0 rep. dekrementasjon. Elektromyografiundersøkelse (standard EMG, fibertetthet, singlefibre EMG, kvantitativ EMG, makro EMG). *731a Grampreparat eller KOH-preparat som egen undersøkelse. 7, F0 rep. *734a Dyrking av blodkulturer, patogene tarmbakterier, anaerobe bakterier, 37, F0 rep. mykobakterier, muggsopper, dermatofytter. *741 Mikroskopisk sædanalyse ved fertilitetsutredning. Kan ikke benyttes 205, F0 0 ved kontroll etter sterilisering. Ugyldig takstkombinasjon: 743b. *743b Fremstilling og gransking av cytologiske preparater (unntatt 113, F0 rep. cervikovaginalt utstryk), inntil 4 glass. Ugyldig takstkombinasjon: 741. *744 Mikroskopi av leddvæske med fasekontrastmikroskopi. 150, F0 0 G. Radiologi Merknad G1 Taksten kan benyttes av privatpraktiserende lege som gjør slik undersøkelse på egne pasienter. Det er en forutsetning at røntgenundersøkelsen skjer på legekontoret.

56 26. juni Nr Norsk Lovtidend I tillegg til takstene kan legen beregne en egenandel fra pasienten, jf. takst 899. Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. I. Overekstremiteter 801 Finger 22, G Hånd 34, G Håndleddsregion 26, G Underarm 34, G Albue 26, G Overarm 34, G Skulder 34, G1 1 II. Underekstremiteter 813 Tå 22, G Fot 34, G Ankel 36, G Legg 31, G Kne 31, G Lår 44, G1 1 III. Hals og brystorganer 851 Lunger med 1, 2 eller flere plan 71, G1 0 *870 Måling av beinmineralinnhold med DXA. Taksten kan ikke benyttes 240, G1 0 ved screeningundersøkelse. Taksten kan kreves av spesialister i endokrinologi, nukleærmedisin, radiologi, revmatologi og andre med dokumentert spesialkunnskap innen fagområdet metabolske beinsykdommer. Taksten kan benyttes inntil 1 gang per år per pasient. IV. Egenandel 899 Tillegg for undersøkelse (egenandel kr 227, ) G1 0 Kapittel III. Tilskudd til fellesformål for leger Folketrygden yter i perioden 1. juli juni kroner til Sykehjelps- og pensjonsordning for leger, kroner til Fond til videre- og etterutdanning av leger (Utdanningsfond I), kroner til Fond til fremme av allment praktiserende legers videre- og etterutdanning og privatpraktiserende spesialisters etterutdanning (Utdanningsfond II), kroner til Fond til fremme av sykehuslegers videre- og etterutdanning (Utdanningsfond III), kroner til Fond for kvalitet og pasientsikkerhet, kroner til Fond for kvalitetssikring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus, kroner til Allmennmedisinsk forskningsfond. Kapittel IV. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft den 1. juli Fra samme dato oppheves forskrift 25. juni 2014 nr. 872 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege, gitt med hjemmel i folketrygdloven 5 4 fjerde ledd og 22 2 andre ledd. 26. juni Nr Forskrift om endring i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 26. juni 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) 1 3, 1 4, 3 1, 3 2, 3 3, 4 1, 4 2, 4 4, 4 5, 5 3, 6 1, 6 2, 6 4, 7 1, 7 2, 7 3, 9 3, 9 4, 11 1, 11 2, 11 3, 11 4 og EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV (direktiv 76/769/EØF endret ved direktiv 2003/53/EF og direktiv 1999/77/EF), vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF, forordning (EF) nr. 1430/2007, forordning (EF) nr. 755/2008 og forordning (EF) nr. 279/2009), vedlegg XVIII nr. 8 (direktiv 89/391/EØF), nr. 9 (direktiv 89/654/EØF), nr. 10 (direktiv 2009/104/EF), nr. 11 (direktiv 89/656/EØF), nr. 15 (direktiv 2000/54/EF), nr. 16b (direktiv 92/57/EØF), nr. 16c (direktiv 92/58/EØF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 16d (direktiv 92/85/EØF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 16f (direktiv 92/104/EØF), nr. 16h (direktiv 98/24/EF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 16ja (direktiv 2002/44/EF), nr. 16jb (direktiv 2003/10/EF), nr. 16je (direktiv 2006/25/EF) og nr. 29 (direktiv 94/33/EØF endret ved direktiv 2014/27/EU). Kunngjort 2. juli 2015 kl I I forskrift 6. desember 2011 nr om organisering, ledelse og medvirkning gjøres følgende endringer: 12 6 første ledd bokstav d og e skal lyde: d) arbeid som medfører eksponering for stoffer og stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) i en eller flere av følgende fareklasser og farekategorier med en eller flere av følgende faresetninger:

57 26. juni Nr Norsk Lovtidend akutt giftighet, kategori 1, 2 eller 3 (H300, H310, H330, H301, H311, H331), etsende for huden, kategori 1A, 1B eller 1C (H314), brannfarlige gasser, kategori 1 eller 2 (H220, H221), aerosoler, kategori 1 (H222), brannfarlige væsker, kategori 1 eller 2 (H224, H225), eksplosive varer, kategori «Ustabile eksplosive varer», eller eksplosive varer i gruppe 1.1, 1.2, 1.3, 1.4, 1.5 (H200), H201, H202, H203, H204, H205), selvreaktive stoffer og blandinger, type A, B, C eller D (H240, H241, H242), organiske peroksider, type A eller B (H240, H241), spesifikk målorgantoksisitet enkelteksponering, kategori 1 eller 2 (H370, H371), spesifikk målorgantoksisitet gjentatt eksponering, kategori 1 eller 2 (H372, H373), sensibiliserende ved innånding, kategori 1, underkategori 1A eller 1B (H334), sensibiliserende ved hudkontakt, kategori 1, underkategori 1A eller 1B (H317), kreftfremkallende egenskaper, kategori 1A, 1B eller 2 (H350, H350i, H351), kjønnscellemutagenitet, kategori 1A, 1B eller 2 (H340, H341) og reproduksjonstoksisitet, kategori 1A eller 1B (H360, H360F, H360FD, H360Fd, H360D, H360Df). Dette gjelder enten stoffet eller stoffblandingen er klassifisert i medhold av nevnte forskrift eller ikke, e) arbeid som medfører eksponering for stoffer, stoffblandinger eller prosesser i følgende liste: arbeid som innebærer fremstilling av auramin, arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek, arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein, arbeid som innebærer fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess og arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter, 12 6 første ledd bokstav h og i oppheves første ledd bokstav j til bokstav m, blir bokstav h til bokstav k første ledd bokstav n blir bokstav l og skal lyde: l) arbeid i tanker, bassenger, reservoarer eller med analyseflasker som inneholder kjemiske faktorer omhandlet i bokstavene d til g, 12 6 første ledd bokstav o blir bokstav m osv. Forskriften trer i kraft straks. II 26. juni Nr Forskrift om endring i forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 26. juni 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) 1 3, 1 4, 4 1, 4 3, 4 4, 4 5 og EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 9 (direktiv 89/654/EØF), nr. 10 (direktiv 2009/104/EF), nr. 13 (direktiv 90/270/EØF), nr. 15 (direktiv 2000/54/EF), nr. 16b (direktiv 92/57/EØF), nr. 16c (direktiv 92/58/EØF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 16f (direktiv 92/104/EØF), nr. 16h (direktiv 98/24/EF endret ved direktiv 2014/27/EU) og nr. 16jb (direktiv 2003/10/EF). Kunngjort 2. juli 2015 kl I I forskrift 6. desember 2011 nr om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) gjøres følgende endringer: 5 4 bokstav n skal lyde: n) Arealer, rom eller inngjerdede områder for lagring av store mengder helsefarlige, brannfarlige eller eksplosjonsfarlige stoffer eller stoffblandinger skal angis med et passende sikkerhetsskilt valgt blant dem som er oppført i 5 7 nr. 2) eller merkes som fastsatt i 5 13, med mindre merkingen av de enkelte pakker eller beholdere er tilstrekkelig for dette formålet. Dersom det i 5 7 ikke finnes et egnet sikkerhetsskilt for å varsle om farlige kjemiske stoffer eller stoffblandinger, skal det relevante farepiktogrammet brukes som fastsatt i forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 vedlegg V. I 5 7 nr. 2 andre ledd gjøres følgende endringer: Skiltet «Skadelig eller irriterende stoff» oppheves.

58 26. juni Nr Norsk Lovtidend 5 7 nr. 2 nytt tredje ledd skal lyde: Fareskiltet «Generell fare» skal ikke brukes for å varsle om farlige kjemiske stoffer eller stoffblandinger, med unntak av de tilfellene der fareskiltet brukes i samsvar med 5 14 for å markere lagringssteder for farlige stoffer eller stoffblandinger skal lyde: Beholdere og rørledninger Beholdere som brukes på arbeidsplassen til kjemiske stoffer eller stoffblandinger klassifisert som farlige etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), beholdere som brukes til lagring av slike stoffer eller stoffblandinger samt synlige rørledninger som inneholder eller transporterer slike stoffer eller stoffblandinger, skal være merket med relevant farepiktogram i samsvar med nevnte forskrift, jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 vedlegg V. Merkingen skal plasseres på den eller de synlige sider og i form av skilt, selvklebende merker eller påmalte symboler. Rørledninger skal være merket med pil som viser strømretningen og med fareskilt som viser hvilke stoffer eller stoffblandinger som transporteres gjennom rørledningen. Rørledningene skal i tillegg være merket med fargekode. Merkingen som brukes på rørledninger skal plasseres lett synlig i nærheten av de farligste punktene som ventiler, flenser eller koblinger og med passende avstand. Første ledd får ikke anvendelse på beholdere som brukes på arbeidsplassen i kortere perioder eller beholdere med innhold som ofte skiftes ut, forutsatt at det treffes alternative tilfredsstillende tiltak, spesielt informasjon og/eller opplæring, som sikrer samme vernenivå. Merkingen nevnt i første ledd kan: erstattes av sikkerhetsskilter fastsatt i 5 7 nr. 2, med bruk av samme piktogrammer eller symboler. Dersom det ikke finnes et egnet sikkerhetsskilt i 5 7 nr. 2, skal det relevante farepiktogrammet brukes, som fastsatt etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 vedlegg V. utfylles med tilleggsopplysninger, som navn på og/eller formel for det farlige stoffet eller den farlige stoffblandingen og opplysninger om risikoen. for transport eller flytting av beholdere på arbeidsplassen, utfylles eller erstattes med skilting som brukes i hele EØS-området for transport av farlige stoffer eller stoffblandinger. Overskriften til 5 18 skal lyde: Helsefarlig atmosfære 7 2 andre ledd skal lyde: Ventilasjon som innebærer resirkulering av luft som inneholder kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier og fra lokaler hvor det utføres varmt arbeid er ikke tillatt. 7 4 skal lyde: 7 4. Hygieniske tiltak ved kontakt med farlige stoffer og stoffblandinger På arbeidssted der det håndteres helsefarlige stoffer og stoffblandinger med fare for søl og sprut, skal det være mulighet for spyling med rikelige mengder rent vann. Det skal være øyespylingsmuligheter i umiddelbar nærhet av arbeidsstedet. Det skal være vaskemuligheter i eller i umiddelbar nærhet av arbeidslokaler hvor arbeidstakere kan bli eksponert for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier. Forskriften trer i kraft straks. II 26. juni Nr Forskrift om endring i forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 26. juni 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) 1 3, 1 4, 3 1, 3 2, 4 4 og 4 5. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 3a (direktiv 91/322/EØF), nr. 14a (direktiv 2004/37/EF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 15 (direktiv 2000/54/EF), nr. 16h (direktiv 98/24/EF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 16j (direktiv 2000/39/EF), nr. 16ja (direktiv 2002/44/EF), nr. 16jb (direktiv 2003/10/EF), nr. 16jd (direktiv 2006/15/EF), nr. 16je (direktiv 2006/25/EF) og nr. 16jf (direktiv 2009/161/EU). Kunngjort 2. juli 2015 kl

59 26. juni Nr Norsk Lovtidend I I forskrift 6. desember 2011 nr om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) gjøres følgende endring: Vedlegg 1: Liste over grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren andre ledd bokstav M, R og T skal lyde: M: Kjemikalier som skal betraktes som mutagene. R: Kjemikalier som skal betraktes som reproduksjonstoksiske. T: Takverdi er en øyeblikksverdi som angir maksimalkonsentrasjon av et kjemikalie i pustesonen som ikke skal overskrides. Forskriften trer i kraft straks. II 26. juni Nr Forskrift om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram Hjemmel: Fastsatt av Kulturdepartementet 26. juni 2015 med hjemmel i lov 6. februar 2015 nr. 7 om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. 5, 8, 16, 19 og 20. Kunngjort 2. juli 2015 kl Forhåndskontroll av kinofilmer Kinofilmer som fremvises under medlemsarrangement i regi av en ikke-kommersiell filmklubb unntas fra kravet om forhåndskontroll i lov 6. februar 2015 nr. 7 om beskyttelse av mindreårige mot skadelig bildeprogram mv. (heretter loven) 5 første ledd. Aldersgrense fastsettes i disse tilfeller av bildeprogramdistributør i tråd med reglene i loven Filmkontrollavgift For forhåndskontroll av bildeprogram krever Medietilsynet inn en avgift som skal dekke inn kostnadene ved ordningen, jf. loven 5 fjerde ledd. Avgiften utgjør en prosentsats av netto omsetning ved fremvisningen av det aktuelle bildeprogrammet innenfor avgiftsperioden. Departementet fastsetter prosentsatsen samt minsteavgift og maksimumsavgift. Avgiftsperioden er 30 dager fra og med premieredagen. Omsetning skal rapporteres til Medietilsynet straks etter utløpet av avgiftsperioden. Avgift skal betales uten hensyn til hvilken avgjørelse Medietilsynet tar. 3. Unntak fra kravet om å betale filmkontrollavgift Følgende bildeprogram unntas fra kravet om å betale avgift for forhåndskontroll av kinofilm etter loven 5 fjerde ledd: a) Forfilm på kino b) kortfilmpakker distribuert gratis ut til kinoene av Norsk filminstitutt c) relansering av tidligere oppsatte kinofilmer d) filmer som bare blir vist som skolekinoforestillinger og ikke som ordinære kinoforestillinger. Med forfilm menes her kortfilmer som ikke er en del av hovedprogrammet. 4. Sendetidsregler for fjernsyn Dersom tilbyder av fjernsyn ikke har iverksatt tekniske tiltak etter loven 9 andre ledd, skal tjenestetilbyder innrette sendinger av bildeprogram med fastsatt aldersgrenser etter loven 4 i tråd med følgende sendetidsregler: a) bildeprogram med aldersgrensene tillatt for alle, 6 år og 9 år, kan sendes hele døgnet b) bildeprogram med aldersgrense 12 år kan sendes i tidsrommet kl c) bildeprogram med aldersgrensene 15 år og 18 år, kan sendes i tidsrommet kl Nyhets- og aktualitetsprogrammer er unntatt fra sendetidsreglene i første ledd. For bildeprogrammer uten aldersgrense etter loven 4 tredje og fjerde ledd og tilknyttet materiale til bildeprogrammer, skal sendingene innrettes i tråd med prinsippene i første ledd. 5. Beskyttelsestiltak ved tilgjengeliggjøring i audiovisuelle bestillingstjenester Tilbyder av audiovisuelle bestillingstjenester skal etablere et system med PIN-koder, passord eller andre løsninger som gir tilsvarende sikkerhet for at mindreårige normalt ikke får tilgang til alvorlig skadelig innhold. 6. Babykino Foreldre eller andre foresatte kan ta barn under ett år med på kinofremvisninger som er særskilt tilrettelagt for det, såkalt «babykino», selv om bildeprogrammet som blir vist har en høyere aldersgrense enn barnets alder. Bestemmelsen i første punktum innebærer et unntak fra loven 11.

60 26. juni Nr Norsk Lovtidend 7. Sammensetningen av Klagenemnda for mediesaker (Medieklagenemnda) Ved behandling av klager over Medietilsynets enkeltvedtak etter loven skal Medieklagenemnda bestå av medlemmer med barnefaglig, mediefaglig og juridisk kompetanse. 8. Overtredelsesgebyr Ved overtredelse av loven 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 14 og 15, forskriften her 2 annet ledd, 4 og 5 eller enkeltvedtak truffet i medhold av disse bestemmelsene, kan Medietilsynet ilegge den ansvarlige et overtredelsesgebyr som fastsettes skjønnsmessig. Ved fastsettelsen legges det blant annet vekt på overtredelsens grovhet, økonomiske fordeler oppnådd som følge av overtredelsen og den ansvarliges betalingsevne. Ved vurderingen av overtredelsens grovhet skal det blant annet legges vekt på overtredelsens alvorlighetsgrad, herunder om én bestemmelse er brutt flere ganger eller om samme handling medfører brudd på flere bestemmelser. Ved vurdering av den ansvarliges betalingsevne skal det for foretak tas utgangspunkt i siste tilgjengelige årsregnskap. Overtredelsesgebyr etter denne bestemmelsen er begrenset oppad til kr ,. 9. Forhøyet overtredelsesgebyr Ved gjentatte overtredelser av regelverket kan gebyrene etter 8 forhøyes. Med gjentatte overtredelser skal forstås mer enn én overtredelse av regelverket innenfor en 18 måneders periode, enten ved flere overtredelser av samme bestemmelse eller overtredelser av ulike bestemmelser. 10. Betaling av overtredelsesgebyr Overtredelsesgebyr forfaller til betaling tre uker etter at underretning om endelig vedtak i sak om ileggelse av overtredelsesgebyr er kommet fram til den ansvarlige. Ved forsinket betaling av overtredelsesgebyr løper forsinkelsesrente i henhold til lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Er overtredelsesgebyr ikke betalt ved forfall etter første ledd, kan gebyr og renter inndrives fjorten dager etter at varsel om inndriving er kommet fram til den ansvarlige. 11. Tvangsmulkt Medietilsynet kan ilegge den ansvarlige tvangsmulkt ved overtredelse av bestemmelser i loven 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 14 og 15, samt i forskriften her 2 annet ledd, 4 og 5 eller enkeltvedtak fastsatt i medhold av disse bestemmelsene. Tvangsmulkten utmåles etter en skjønnsmessig vurdering. I saker der det er relevant kan Medietilsynet se hen til hva den ansvarlige sparer ved ikke å oppfylle plikten til rett tid. Ved forsinket betaling av tvangsmulkt løper forsinkelsesrente i henhold til lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Er tvangsmulkten ikke betalt ved forfall, kan gebyr og renter inndrives fjorten dager etter at varsel om inndriving er kommet fram til den ansvarlige. 12. Ikrafttredelse og overgangsordninger mv. Forskriften trer i kraft 1. juli Fra samme tidspunkt oppheves 4 2 første og annet ledd, 4 3, 4 4, 4 5, 5 1, 5 2, 5 3, 6 1, 6 2, 6 3, 7 6, 8 2, 8 3 og 10 3 i forskrift 20. desember 1999 nr om film og videogram. For bildeprogram som ligger tilgjengelig som audiovisuell bestillingstjeneste før 1. juli 2015, inntrer plikten til å fastsette og informere om de nye aldersgrensene etter loven 4, 6 og 7 andre ledd bokstav b) fra 1. juli Plikten til å iverksette tekniske beskyttelsestiltak for skadelig og alvorlig skadelig innhold etter loven 10 inntrer fra 1. januar juni Nr Forskrift om endring i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Hjemmel: Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 26. juni 2015 med hjemmel i forskrift 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) 9 1 første ledd bokstav g og i, jf. lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) Kunngjort 2. juli 2015 kl I I forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester gjøres følgende endringer: Avregningsforskriftens tittel skal lyde: Forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv.

61 26. juni Nr Norsk Lovtidend 1 1 fjerde ledd skal lyde: Reglene for fakturering av nettjenester og elektrisk energi har som formål å bevisstgjøre forbrukere om sitt strømforbruk. 1 3 definisjonen av «husholdning» utgår. 1 3 ny definisjon skal lyde: Forbruker: fysisk person som får levert elektrisk energi og nettjeneste til målepunkt registrert kun på vedkommende, og som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. 2 5 første ledd bokstav i skal lyde: i) opplysning om forbruker er pliktig til å betale merverdiavgift og 3 3 tredje ledd skal lyde: Målepunkt tilhørende forbruker med forventet årlig strømforbruk høyere enn kwh, skal avleses hver tredje, hver andre eller hver måned (periodisk avlesning). Periodene mellom avlesningene skal være tilnærmet like. Det skal foretas avlesning ved årsskifte. 3 5 annet ledd skal lyde: Når nettselskapet ikke kan innhente timeverdier i henhold til 3 3 syvende ledd, stipuleres måleverdiene på bakgrunn av foregående ukes verdier, om ikke nettselskapet og sluttbrukeren blir enige om annet. Tittelen til avregningsforskriftens kapittel 7 skal lyde: Kapittel 7. Fakturering av forbrukere Nåværende 7 1 endres til 7 1a og skal lyde: 7 1a. Fakturering av forbrukere for nettjenester på bakgrunn av faktisk forbruk Nettselskapet har ansvar for at fakturering av forbrukere foregår i henhold til regler i denne forskrift. Nettjenester til forbrukere skal faktureres etterskuddsvis minimum hver tredje måned på bakgrunn av avlesning, jf. 3 3 tredje ledd. Faktureringsperiodene skal være av tilnærmet lik varighet. Fakturering av nettjenester til forbrukere med timemåler skal skje på grunnlag av faktisk forbruk med timesoppløsning. Det kan faktureres på bakgrunn av stipulert forbruk dersom innhenting av målerstand medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet. Det skal opplyses på fakturaen at forbruket er stipulert. Mellom faktureringene etter annet ledd, kan det etter anmodning fra en forbruker faktureres à konto i tillegg. Annen faktureringsmåte kan benyttes dersom forbrukerens betalingsdyktighet gjør det nødvendig. Ny 7 1b skal lyde: 7 1b. Fakturering av forbrukere for elektrisk energi Kraftleverandøren har ansvar for at fakturering av elektrisk energi til forbrukere foregår i henhold til denne forskrift. 7 1a med unntak av første og femte ledd gjelder tilsvarende for fakturering av forbrukere for fakturering av elektrisk energi. Kraftleverandøren kan likevel fakturere forbruker forskuddsvis for elektrisk energi, begrenset til maksimalt 10 uker mellom fakturaforfall og tidspunkt for levering. Avregning mot faktisk forbruk skal skje separat for hver faktureringsperiode, innen rimelig tid etter periodens avslutning. Beregningen av volum skal baseres på historiske forbruksdata i målepunktet. For beregning av priselementer som ikke er kjent for forbruker før tidspunkt for levering, benyttes månedskontrakt på en representativ finansiell nordisk kraftbørs, referert systempris. Denne prisen skal maksimalt settes til høyeste stengningspris siste to uker for den månedskontrakten som ligger nærmest tidspunkt for levering. Vekslingskurs mellom norske kroner og euro skal maksimalt settes til Norges Banks midtkurs samme dato som valgt stengningspris. 7 2 skal lyde: 7 2. Krav til utforming av faktura til forbrukere Følgende gjelder fakturering for nettjenester: a) Fakturaen skal være oversiktlig og lett å forstå for forbrukeren. b) Fakturaen skal inneholde informasjon om fakturagrunnlaget, herunder priser, kraftvolum og hvorvidt forbrukeren mottar leveringspliktig kraftleveranse i henhold til energiloven 3 3. Dersom stipulerte verdier benyttes som faktureringsgrunnlag i henhold til 7 1a tredje ledd, skal dette fremgå tydelig av fakturaen. c) Fakturaen i henhold til 7 1a annet ledd skal inneholde en grafisk sammenligning av årets forbruk i hver enkelt avregningsperiode med tilsvarende periode foregående år. d) Fakturaen skal inneholde Enova SF sitt telefonnummer til gratis telefontjeneste for rådgivning om energisparing og energiomlegging.

62 29. juni Nr Norsk Lovtidend e) Fakturaen skal inneholde oversiktlig informasjon om hvilke opplysninger som må oppgis for å foreta skifte av kraftleverandør, jf. 2 4 annet ledd. f) Fakturaen skal inneholde informasjon om at forbrukeren kan sammenlikne kraftpriser på Forbrukerrådets internettsider, og det skal opplyses om nettadressen til disse sidene. g) Fakturaen skal opplyse om forbrukerens anledning til å fremme innsigelser mot fakturaen, herunder forbrukerens mulighet til å kontakte Elklagenemnda. Kontaktinformasjon til Elklagenemnda skal framgå av fakturaen. Følgende gjelder fakturering for elektrisk energi: a) Fakturaen skal være oversiktlig og lett å forstå for forbrukeren. b) Fakturaen skal inneholde informasjon om fakturagrunnlaget, herunder priser, kraftvolum og hvorvidt forbrukeren mottar leveringspliktig kraftleveranse i henhold til energiloven 3 3. Dersom stipulerte verdier benyttes som faktureringsgrunnlag i henhold til 7 1a tredje ledd, skal dette fremgå tydelig av fakturaen. c) Fakturaen skal opplyse om forbrukerens anledning til å fremme innsigelser mot fakturaen, herunder forbrukerens mulighet til å kontakte Elklagenemnda. Kontaktinformasjon til Elklagenemnda skal framgå av fakturaen. 7 3 første ledd skal lyde: Ved felles fakturering, herunder purring, betalingspåminnelser og lignende, av nettjenester og elektrisk energi skal fakturering av elektrisk energi skje etter både de bestemmelser som gjelder for fakturering av nettjenester og de bestemmelser som gjelder fakturering av elektrisk energi. Endringene trer i kraft 1. januar II 29. juni Nr Forskrift om endring i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 29. juni 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18. Kunngjort 2. juli 2015 kl I I forskrift 19. desember 2014 nr om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket gjøres følgende endring: 11 annet og tredje ledd skal lyde: Ved brudd på forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging skal tilskuddet avkortes. Tilskuddet skal avkortes dersom foretaket ikke fører journal over plantevernmidler som brukes, med opplysninger om navn på plantevernmiddelet, tidspunkt for behandling og dosen som er brukt, samt området og veksten som plantevernmiddelet ble brukt på. Det samme gjelder dersom foretaket ikke kan fremlegge slike journaler for de siste tre årene. Endringen trer i kraft 1. juli II 29. juni Nr Forskrift om endring i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 29. juni 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 23 tredje ledd, jf. 16 og 17. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) 2015/1012). Kunngjort 2. juli 2015 kl I I forskrift 22. desember 2008 nr om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 11, kap. II nr. 31j, nr. 31o (forordning (EF) nr. 152/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 278/2012, forordning (EU) nr. 51/2013, forordning (EU) nr. 691/2013 og forordning (EU) nr. 709/2014), nr. 47, vedlegg II kap. XII nr. 54zzzi (forordning (EF) nr. 882/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 776/2006, forordning (EF) nr. 180/2008, forordning (EF) nr. 301/2008, forordning (EF) nr. 737/2008, forordning (EF) nr. 1029/2008, forordning (EU) nr. 208/2011, forordning (EU) nr. 880/2011, forordning (EU) nr. 563/2012 og forordning (EU) nr. 72/2013), nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr.

63 29. juni Nr Norsk Lovtidend 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kap. I del 1.2 nr. 150 (forordning (EU) nr. 702/2013), vedlegg I kap. I del 3.2 nr. 41 og nr. 47 (forordning (EU) nr. 415/2013), vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU) nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014, forordning (EU) nr. 718/2014, forordning (EU) nr. 1021/2014, forordning (EU) nr. 1295/2014, forordning (EU) 2015/525 og forordning (EU) 2015/1012). 3 skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU) nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014, forordning (EU) nr. 718/2014, forordning (EU) nr. 1295/2014, forordning (EU) 2015/525 og forordning (EU) 2015/1012) om gjennomføring av europaparlaments og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 med hensyn til strengere offentlig kontroll ved import av visse fôrvarer og næringsmidler av ikkeanimalsk opprinnelse, og om endring av vedtak 2006/504/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Endringene trer i kraft 1. juli Forordninger II I I forskrift 22. desember 2008 nr om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 669/2009: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012 og forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU) nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014, forordning (EU) nr. 718/2014, forordning (EU) nr. 1021/2014, forordning (EU) nr. 1295/2014, forordning (EU) 2015/525 og forordning (EU) 2015/1012) med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og II til EØS-avtalen. Forordning (EF) nr. 669/2009 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) 2015/1012. I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: M22 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/1012 av 23. juni 2015 Vedlegg I skal lyde: VEDLEGG I Fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse som skal underkastes en strengere kontroll på det utpekte innførselssted M22 Fôrvarer og næringsmidler (tiltenkt bruk) KN-kode 1 Norske varenummer Opprinnelsesstat Risiko Hyppighet av fysiske kontroller og identitetskontroller (%) Tørkede druer (vindruer) Afghanistan Okratoksin A 50 (Næringsmidler) Mandler, med skall Australia Aflatoksiner 20 Mandler, uten skall (Næringsmidler) Jordnøtter (peanøtter), med skall ; Brasil Aflatoksiner 10

64 29. juni Nr Norsk Lovtidend Fôrvarer og næringsmidler (tiltenkt bruk) KN-kode 1 Norske varenummer Jordnøtter (peanøtter), uten skall ; Peanøttsmør Jordnøtter (peanøtter), tilberedt/konservert på annen måte ; ; ; (Fôrvarer og næringsmidler) Langbønner (Vigna unguiculata spp. sesquipedalis) ex ; ex Auberginer ; ex (Næringsmidler friske, kjølte eller frosne grønnsaker) Kinesisk selleri (Apium graveolens) (Næringsmidler friske eller kjølte urter) Brassica oleracea (annet spiselig kål, kinesisk brokkoli) 5 (Næringsmidler friske eller kjølte) Te, også tilsatt smaksstoffer (Næringsmidler) Auberginer ; ex Bitter melon (Momordica charantia) (Næringsmidler friske, kjølte eller frosne grønnsaker) Langbønner (Vigna unguiculata spp. sesquipedalis) Pepperfrukter (søte og annet) (Capsicum spp.) ex ; ex ; ex ex ex ; ex ; ex ; ex Opprinnelsesstat Risiko Hyppighet av fysiske kontroller og identitetskontroller (%) Kambodsja Kambodsja Rester av plantevernmidler 2, 3 Rester av plantevernmidler 2, 4 ex ex Kina Rester av plantevernmidler Kina Rester av plantevernmidler 2, 6 ex ; ex ex ; ex ; ex ; ; ex ; ex ex ; ex ex ; ex ; ; ex ; ; ex (Næringsmidler friske, kjølte eller frosne grønnsaker) Jordbær (friske) ; ; ; ; ; (Næringsmidler) Pepperfrukter (søte og annet) (Capsicum spp.) (Næringsmidler friske, kjølte eller frosne) Betelblader (paanblader) (Piper betle L.) ; ex ; ; ex ; ; ex ; ; ex Den dominikanske republikk Den dominikanske republikk Egypt Egypt Rester av plantevernmidler 2, 7 Rester av plantevernmidler 2, 7 Rester av plantevernmidler 2, 8 Rester av plantevernmidler 2, 9 ex ex India Salmonella (Næringsmidler) Sesamfrø India Salmonella (Næringsmidler friske eller kjølte) Pepperfrukter (søte), hele (Capsicum annuum) ex India Aflatoksiner

65 29. juni Nr Norsk Lovtidend Fôrvarer og næringsmidler (tiltenkt bruk) Pepperfrukter (søte og annet), knust eller malt (Capsicum annuum) Pepperfrukter (annet enn søte), hele (Capsicum annuum) Muskat (Myristica fragrans) (Næringsmidler tørkede krydder) Enzymer; tilberedte enzymer (Fôrvarer og næringsmidler) Muskat (Myristica KN-kode 1 Norske varenummer ex ex ex ; ; Opprinnelsesstat Risiko Hyppighet av fysiske kontroller og identitetskontroller (%) ex ex India Kloramfenikol ; ; Indonesia Aflatoksiner 20 fragrans) (Næringsmidler tørkede krydder) Erter m/belg (uskallede) ex ex Kenya Rester av plantevernmidler 2, 11 (Næringsmidler friske eller kjølte) Mynte ex ; ex ex ; ex (Næringsmidler friske eller kjølte urter) Druer ; ; ; (Næringsmidler) Vannmelon (Egusi, Citrullus lanatus) frø og produkter framstilt av dette (Næringsmidler) Jordnøtter (peanøtter), med skall ex ; ex ; ex ex ; ex ; ex ; Jordnøtter (peanøtter), uten ; skall Peanøttsmør Jordnøtter (peanøtter), ; ; tilberedt/konservert på ; annen måte (Fôrvarer og næringsmidler) Pepperfrukter (annet enn søte) (Capsicum spp.) (Næringsmidler friske eller kjølte) Betelblader (paanblader) (Piper betle L.) (Næringsmidler) Langbønner (Vigna unguiculata spp. sesquipedalis) Marokko Peru Rester av plantevernmidler 2, 12 Rester av plantevernmidler Sierra Leone Aflatoksiner 50 Sudan Aflatoksiner 50 ex ex Thailand Rester av plantevernmidler 2, 14 ex ex Thailand Salmonella ex ; ex ex ; ex Thailand Rester av plantevernmidler 2, 15 Auberginer ; ex ; ex (Næringsmidler friske, kjølte eller frosne grønnsaker) Tørkede aprikoser Tyrkia Sulfitter Aprikoser, tilberedt/konservert på annen måte (Næringsmidler) Pepperfrukter (søte) (Capsicum annuum) ex ; ; ; Tyrkia Rester av plantevernmidler 2,

66 29. juni Nr Norsk Lovtidend Fôrvarer og næringsmidler (tiltenkt bruk) KN-kode 1 Norske varenummer Opprinnelsesstat Risiko Hyppighet av fysiske kontroller og identitetskontroller (%) (Næringsmidler friske, kjølte eller frosne grønnsaker) Vinblader ex ex Tyrkia Rester av plantevernmidler 2, 18 (Næringsmidler) Pistasjnøtter, med skall USA Aflatoksiner 20 Pistasjnøtter, uten skall (Næringsmidler) Tørkede aprikoser Usbekistan Sulfitter Aprikoser, tilberedt/konservert på ex annen måte (Næringsmidler) Tørkede druer (vindruer) Usbekistan Okratoksin A 50 (Næringsmidler) Korianderblader ex ex Vietnam Rester av plantevernmidler 2, 19 Basilikum (Holy basil, Sweet basil) ex ; ex ex ; ex Mynte ex ; ex ex ; ex Persille ex ; ex (Næringsmidler friske eller kjølte urter) Okra ex ex Vietnam Rester av plantevernmidler 2, 19 Pepperfrukter (annet enn ex ex søte) (Capsicum spp.) (Næringsmidler friske eller kjølte) Pitahaya (dragefrukt) ex ex Vietnam Rester av plantevern-midler 2, 19 (Næringsmidler friske eller kjølte) 1 Når bare visse produkter i en underposisjon skal undersøkes, og det ikke finnes noen særskilt varenummer i tolltariffen, står det «ex» foran underposisjonen. 2 Som et minimum, rester av pesticider som listet opp i kommisjonens gjennomføringsforordning som er vedtatt med hjemmel i artikkel 29(2) i Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 396/2005 av 23. februar 2005 om grenseverdier for rester av plantevernmidler i eller på næringsmidler og fôr av vegetabilsk og animalsk opprinnelse og endring av rådsdirektiv 91/414/EØF (OJ L 70, , s. 1), som kan analyseres ved multirestmetoder basert på GC-MS OG LC-MS (pesticider som skal overvåkes i og på produkter av vegetabilsk opprinnelse). Se forordning (EU) nr. 400/2014, gjennomført i forskrift 3. mars 2015 nr. 182 om felles koordinert overvåkningsprogram for 2015, 2016 og 2017 for rester av plantevernmidler i næringsmidler. 3 Rester av: klorbufam. 4 Rester av: fentoat. 5 Arter av Brassica oleracea L. convar. Botrytis (L) Alef var.italica Plenck, cultivar alboglabra. Også kjent som «Kai Lan», «Gai Lan», «Gailan», «Kailan», «Chinese bare Jielan». 6 Rester av: trifluralin. 7 Rester av: acefat, aldikarb (summen av aldikarb, dets sulfoksid og dets sulfon, uttrykt som aldikarb), amitraz (summen av metabolitter som inneholder en 2,4-dimetylanilin-enhet uttrykt som amitraz), diafentiuron, dikofol (summen av p, p' og o,p' isomerer), ditiokarbamater (ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb, metiram, propineb, tiram, ziram) og metiokarb (summen av metiokarb og metiokarb sulfoksid og sulfon, uttrykt som metiokarb). 8 Rester av: heksaflumuron, metiokarb (summen av metiokarb og metiokarb sulfoksid og sulfon, uttrykt som metiokarb), fentoat og tiofanatmetyl. 9 Rester av: dikofol (summen av p, p' og o,p' isomerer), dinotefuran, folpet, prokloraz (summen av prokloraz og dens metabolitter inneholdende 2,4,6-triklorofenol-gruppen, uttrykt som prokloraz), tiofanatmetyl og triforin. 10 Referansemetode EN/ISO 6579 eller annen sertifisert metode som er vurdert mot denne i henhold til artikkel 5 i forordning (EF) nr. 2073/2005 (OJ L 338, , s. 1). 11 Rester av: acefat og diafentiuron. 12 Rester av: flubendiamid. 13 Rester av: etefon. 14 Rester av: formetanat (summen av formetanat og dets salter uttrykt som formetanat(hydroklorid)), protiofos og triforin. 15 Rester av: acefat, dikrotofos, protiofos, kvinalfos og triforin. 16 Referansemetoder EN :1998, EN :1998 eller ISO 5522: Rester av: diafentiuron, formetanat (summen av formetanat og dets salter uttrykt som formetanat(hydroklorid)) og tiofanatmetyl. 18 Rester av: ditiokarbamater (ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb, metiram, propineb, tiram, ziram) og metrafenon

67 17. juni Nr Norsk Lovtidend 19 Rester av: ditiokarbamater (ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb, metiram, propineb, tiram, ziram), fentoat og kvinalfos. M juni Nr Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Nordland Hjemmel: Fastsatt av Styret for Universitet i Nordland 17. juni 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3 9 nr. 7. Kunngjort 3. juli 2015 kl I I forskrift 20. juni 2012 nr. 723 om studier og eksamener ved Universitet i Nordland gjøres følgende endringer: 1 2 definisjon av Ny eksamen skal lyde: Ny eksamen (kontinuasjon): Ny vurdering for studenter som er vurdert til ikke bestått ved ordinær eksamen, samt første forsøk for studenter med gyldig fravær ved ordinær eksamen. Ofte benyttes fellesbetegnelsen kontinuasjonseksamen. 4 1 nr. 1 skal lyde: Fakultet skal, etter søknad fra studenten, godskrive beståtte emner, fag, eksamener eller prøver fra andre universiteter og høgskoler som tilbyr akkrediterte studier med samme studiepoeng i den utstrekning de oppfyller de faglige krav for en bestemt eksamen, grad eller utdanning ved fakultetet. 4 1 nr. 2 skal lyde: Fakultet kan, etter søknad fra studenten, gi fritak for deler av utdanning på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. 4 1 ny nr. 5 skal lyde: Studenter som tar fag/emner/emnegrupper ved annen institusjon som planlagt del av bachelorgraden ved Universitetet i Nordland, bør søke om forhåndsgodkjenning. Jamfør forskrift 6. oktober 2008 nr om krav til bachelorgraden ved Universitetet i Nordland. 5 2 ny nr. 7 skal lyde: Manglende betaling av semesteravgift og manglende registrering, medfører tap av studierett. 5 3 ny nr. 6 skal lyde: Permisjon tas hensyn til i forhold til 5 1 og nr. 2 skal lyde: Ny eksamen (kontinuasjon) kan avholdes i egen fastsatt periode. 6 2 overskriften skal lyde: Ordinær eksamen og ny eksamen (kontinuasjon) 6 2 nr. 2 skal lyde: Det arrangeres ny eksamen (kontinuasjon) der det er registrert ikke bestått, sykemelding eller annet godkjent fravær. Ny eksamen (kontinuasjon) er åpen kun for kandidater med registrert ikke bestått, sykemelding eller annet godkjent fravær fra siste ordinære eksamen, samt for kandidater med avbrutt eksamen under siste ordinære eksamen. Forbedringsforsøk henvises til neste ordinære eksamen. 6 2 nr. 3 skal lyde: Ved ny eksamen (kontinuasjon) gjelder normalt samme pensum og eksamensform som ved siste eller samtidige ordinære eksamen. 6 2 nr. 5 skal lyde: Dersom det i gjeldende studieplan er krav om at en angitt eksamen må være bestått for videre studieprogresjon, vil ny eksamen (kontinuasjon) arrangeres før eller i forbindelse med oppstart av påfølgende semester. Det arrangeres ikke ytterligere ny eksamen (kontinuasjon). Studenten henvises da til neste ordinære eksamen. 6 4 nr. 2 skal lyde: Ny eksamen (kontinuasjon) skal være kunngjort senest to uker før eksamensdato. Fastlagte eksamensdatoer endres kun ved særskilt begrunnelse fra dekan. 6 4 nr. 3 skal lyde: Eksamenssted følger av undervisningsstedet og skal framgå av studieplan og eksamensplan. Eksamenstid fastsettes i eksamensplan.

68 25. juni Nr Norsk Lovtidend 6 4 nr. 7 skal lyde: Studenten er ansvarlig for selv å melde seg opp til ny eksamen (kontinuasjon) innenfor angitte frister. 7 1 nr. 1 skal lyde: Oversikt over tillatte hjelpemidler ved eksamen skal for hvert emne være definert i emnebeskrivelsen og skal tydelig framgå på eksamensoppgaven. Oversikt over generelle hjelpemidler ved ulike eksamensformer framgår av egne retningslinjer. 7 1 nr. 2 skal lyde: Kandidatene plikter å gjøre seg kjent med hva som generelt er tillatt ved ulike eksamensformer og hva som er tillatte hjelpemidler for den enkelte eksamen. 7 1 nr. 3 utgår. 7 3 nr. 3 utgår. 7 4 nr. 1 skal lyde: Studenter som uteblir fra eksamen de er oppmeldt til, og som påberoper seg gyldig fravær for dette, må innen fem virkedager gi eksamenskontoret skriftlig dokumentasjon om forholdet. Ved egen sykdom eller sykdom i nærmeste familie, skal det framlegges legeerklæring. 7 4 nr. 5 skal lyde: Leverer en kandidat blank besvarelse eller velger å avbryte eksamen uten å levere, blir oppgavebesvarelsen behandlet som Avbrutt eksamen. Kandidaten skal i slikt tilfelle levere skjema for Avbrutt eksamen. Avbrutt eksamen kan kun benyttes for eksamen som har varighet mindre enn 24 timer. Besvarelser som åpenbart ikke er et forsøk på en faglig besvarelse anses også som avbrutt eksamen. Kandidaten har i slikt tilfelle brukt ett eksamensforsøk. 9 2 nr. 2 skal lyde: Den som påtar seg sensoroppdrag, påtar seg samtidig å være sensor ved eventuell ny eksamen (kontinuasjon) i samme emne nr. 1 skal lyde: Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen regnes blant annet: å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen å presentere andres publiserte eller upubliserte arbeider som sitt eget å presentere eget tidligere arbeid uten tilstrekkelig kildehenvisninger å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper å handle i strid med retningslinjer for den enkelte eksamen. II Forskriften trer i kraft med virkning fra 1. august juni Nr Forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 25. juni 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensingsloven) 9, lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 3 6, 8 1 og 9 7 og lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 9 og 65, jf. forskrift 15. desember 2006 nr om rammer for vannforvaltningen 33. EØS-henvisninger: EØS-avtalens vedlegg XX nr. 13ca (direktiv 2013/39 EU) og nr. 13cab (beslutning 2013/480/EU). Kunngjort 3. juli 2015 kl I I forskrift 15. desember 2006 nr om rammer for vannforvaltningen gjøres følgende endringer: 1. Under EØS-henvisninger tilføyes følgende:, nr. 13ca (direktiv 2013/39/EU), nr. 13cab (beslutning 2013/480/EU) ny bokstav y) skal lyde: y) Matriks: Ferskvann, kystvann, sediment eller organismer nytt siste punktum i første ledd skal lyde: Stoff nr. 33 til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22. desember 2018.

69 25. juni Nr Norsk Lovtidend 4. 5 nytt siste punktum i første ledd skal lyde: Stoff nr. 33 til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22. desember nytt siste ledd skal lyde: God kjemisk tilstand for stoff nr. 2, 5, 15, 20, 22, 23 og 28 i vedlegg VIII del A skal oppnås innen 22. desember Stoff nr. 33 til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22. desember 2018, og god kjemisk tilstand for disse stoffene skal oppnås innen 22. desember andre ledd skal lyde: Vedlegg Va og VIII kan endres av Miljødirektoratet. 7. Vedlegg V punkt nytt andre ledd skal lyde: Redusert overvåkingsfrekvens for allestedsnærværende stoffer (stoff nr. 5, 21, 28, 30, 35, 37, 43 og 44 i vedlegg VIII del A tillates, så lenge overvåkningen er representativ og overvåkingsdataene har høy oppløsning og viser stabile nivåer over tid. 8. Vedlegg V punkt andre til fjerde ledd blir tredje til femte ledd. 9. «Nasjonalt prioriterte miljøgifter» i tabellen i vedlegg V punkt skal erstattes med «Vannregionspesifikke stoffer». 10. Vedlegg Va skal lyde: Vedlegg Va. Klassifisering interkalibrerte grenseverdier for fastsettelse av miljøtilstand 1. Vannkategori elv Beskrivelse av elvetyper som er interkalibrert: Type Elvekarakteristika Nedbørfelt (km 2 ) Klimasone (h.o.h.) Alkalinitet (meq/l) R-N1 Liten, lavland, moderat kalkrik, klar km 2 < 200 m 0,2 1 < 30 R-N3 Liten til mellomstor, lavland, kalkfattig, < 200 m < 0,2 > 30 humøs km 2 R-N4 Mellomstor, lavland, moderat kalkrik, < 200 m 0,2 1 < 30 klar km 2 R-N5 Liten, skog, kalkfattig, klar km < 0,2 < 30 Organisk materiale (mg Pt/l) 1.1 Biologisk kvalitetselement: Bunnfauna (virvelløse dyr) Resultater: Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet. Følgende resultater gjelder for alle elvetyper beskrevet ovenfor: Interkalibrertnasjonalt Økologisk kvalitetskvotient (EQR) klassifiseringssystem Grense mellom svært god og god Grense mellom god og moderat ASPT-indeks Average Score per Taxon (metode følsom for organisk belastning og generell degradering for alle elvetyper) AcidIndex2 (Modified Raddum index2) (metode følsom for forsuring for klare og kalkfattige elvetyper) tilstand tilstand 0,99 0,87 0,675 0, Biologisk kvalitetselement: Vannplanter (Makrovegetasjon og påvekstalger) Sub-biologisk kvalitetselement: Påvekstalger Resultater: Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.

70 25. juni Nr Norsk Lovtidend Følgende resultater gjelder for alle elvetyper beskrevet ovenfor: Interkalibrert nasjonalt Økologisk kvalitetskvotient (EQR) klassifiseringssystem Grense mellom svært god og god tilstand Periphytonindeks for trofisk 0,99 tilstand (PIT) (Ca 1 mg/l) 0,95 (Ca > 1 mg/l) Grense mellom god og moderat tilstand 0,83 2. Vannkategori innsjø Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert: Type Karakteristika Klimasone (m.o.h.) Middeldyp (m) Alkalinitet (meq/l) Organisk materiale (mg Pt/l) L-N1 Lavland, grunn, moderat kalkrik, klar < ,2 1 < 30 L-N2a Lavland, grunn, kalkfattig, klar < < 0,2 < 30 L-N2b Lavland, dyp, kalkfattig, klar < 200 > 15 < 0,2 < 30 L-N3a Lavland, grunn, kalkfattig, humøs < < 0, L-N5 Skog, grunn, kalkfattig, klar < 0,2 < 30 L-N6a Skog, grunn, kalkfattig, humøs < 0, L-N8a Lavland, grunn, moderat kalkrik, humøs < , Biologisk kvalitetselement: Planteplankton Resultater: Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som konsentrasjon av klorofyll a og som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet. Interkalibrert nasjonalt Økologisk kvalitetskvotient (EQR) klassifiseringssystem Grense mellom svært god og god Grense mellom god og moderat Fytoplanktonbasert metode for klassifisering av økologiske tilstand innsjøer tilstand tilstand 0,80 0, Biologisk kvalitetselement: Vannplanter Sub-biologisk kvalitetselement: Makrovegetasjon Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert: Type Karakteristika Alkalinitet (meq/l) Organisk materiale (mgpt/l) N101 Kalkfattig, klar 0,05 0,2 <30 N102 Kalkfattig, humøs 0,05 0,2 >30 N201 Moderat kalkrik, klar 0,2 1,0 <30 N202 Moderat kalkrik, humøs 0,2 1,0 >30 Resultater: Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet. Interkalibrert norsk Type Økologisk kvalitetskvotient (EQR) klassifiseringssystem Grense mellom svært Grense mellom god og Trofisk makrofyttindeks (TIcindeks) god og god tilstand moderat tilstand N101 0,98 0,87 N102 0,96 0,87 N201 0,95 0,75 N202 0,99 0,77

71 25. juni Nr Norsk Lovtidend 2.3 Biologisk kvalitetselement: Bunnfauna (virvelløse dyr) Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert: Type Karakteristika Høyde(moh) Alkalitet Farge L-N-BF1 (forsuring i innsjøer) Lavland/ skog, kalkfattig, klar <800 0,05 0,2 <30 Resultater: Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet. Interkalibrert norsk Type Økologisk kvalitetskvotient (EQR) klassifiseringssystem Grense mellom svært Grense mellom god og MultiClear: Multimetric Invertebrate Index for Clear Lakes god og god tilstand moderat tilstand L-N-BF1 0,95 0,74 3. Vannkategori kystvann Beskrivelse av kystvannstyper som er interkalibrert: Type Karakteristika Saltholdighet (psu) Tidevannsforskjell (m) Dyp (m) Undertype for intertidal macroalgae NEA 1/26 B21 Åpent, eksponert eller beskyttet, euhalint. Nordsjøen nord, Norskehavet sør Undertype for planteplankton NEA 1/26a Nordsjøen, eksponert til moderat eksponert grunn >30 Middels 1 5 <30 >30 Middels 1 5 <30 Undertype for planteplankton, fastsittende alger og bunnfauna NEA7 Dyp fjord >30 Middels 1 5 >30 NEA 8a NEA9 Indre Skagerrak, polyhalint, moderat eksponert, grunn Dyp fjord med terskel i munningen og liten utskifting av bunnvannet Skagerrak, eksponert, dyp Polyhalint Tidevann <1 >30 Polyhalint Mikrotidevann <1 >30 Polyhalin Liten <1 >30 Strømhastighet (knop) Eksponering Middels 1 3 Eksponert eller beskyttet Middels 1 3 Eksponert eller beskyttet Lav <1 Beskyttet Lav <1 Moderat eksponert Lav <1 Beskyttet Lav <1 Eksponert Blanding Oppholdstid Full blanding Dager Full blanding Dager Full blanding Dager Full blanding Dager til uker Delvis stratifisert Uker Delvis stratifisert Dager 3.1 Biologisk kvalitetselement: Bunnfauna (virvelløse dyr) Resultater: Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet. Resultatene gjelder for bløtbunnshabitater (mudder-/sandhabitater under tidevannssonen). Interkalibrert norsk klassifiseringssystem Type Økologisk kvalitetskvotient (EQR) Grense mellom svært god og god tilstand NQI NEA8a/9/10 0,82 0,63 Grense mellom god og moderat tilstand

72 25. juni Nr Norsk Lovtidend Interkalibrert norsk klassifiseringssystem Type Økologisk kvalitetskvotient (EQR) Grense mellom svært god og god tilstand NQ1 NEA1/26 NEA7 0,92 0,81 Grense mellom god og moderat tilstand 3.2 Biologisk kvalitetselement: Planteplankton Resultater: Parameterverdiene uttrykkes i μg/l som 90-Percentilverdien beregnet over den definerte vekstsesongen i en seksårsperiode. Resultatene relaterer seg til geografiske områder innenfor kystvanntypene som beskrevet i den tekniske rapporten. Type Klorofyll a (μg/l,90-persentil) Økologisk kvalitetskvotient Grense mellom svært god og god tilstand Grense mellom god og moderat tilstand Grense mellom svært god og god tilstand NEA1/26a 2,5 5 0,67 0,33 NEA9 2,5 5 0,67 0,33 NEA ,67 0,33 Grense mellom god og moderat tilstand 3.3 Biologisk kvalitetselement: Fastsittende alger (makroalger) Resultater: Økologiske kvalitetsratioer for interkalibrerte parametre som indikerer artssammensetning på hardbunn. Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, er angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet. Metode Økologisk kvalitetskvotient (EQR) Grense mellom svært god og god Grense mellom god og moderat tilstand tilstand Type NEA1//26 B21 intertidal macroalgea RSLA Rocky Shore 0,80 0,60 Reduced Species List Type NEA7 intertidal makroalgea RSLA Rocky Shore 0,80 0,60 Reduced Species List with Abundance Type NEA8a/9/10 subtidal makroalgea MSMDI Multi Species Maximum Depth Index 0,80 0, Vedlegg VIII skal lyde: Vedlegg VIII. Miljøkvalitetsstandarder for miljøgifter i vannforekomster A. Miljøkvalitetsstandarder for prioriterte stoffer og prioritert farlige stoffer i ferskvann og kystvann Miljøkvalitetsstandarder i vann er angitt i µg/l Nr. Navn på substans CAS-nr. 1 Årlig gjennomsnitt 2 for ferskvann 3 Årlig gjennomsnitt 2 for kystvann Maksimal verdi 4 for ferskvann 3 (1) Alaklor ,3 0,3 0,7 0,7 (2) Antracen A ,1 0,1 0,1 0,1 (3) Atrazin ,6 0,6 2,0 2,0 (4) Benzen (5) Bromerte ,14 0,014 difenyletere A5 (6) Kadmium og ,08 (klasse 1) 0,2 0,45 (klasse 1) kadmiumforbindelser 0,08 (klasse 2) 0,45 (klasse 2) A 6 0,09 (klasse 3) 0,6 (klasse 3) (avhengig av 0,15 (klasse 4) 0,25 0,9 (klasse 4) 1,5 vannets hardhet) (klasse 5) (klasse 5) (7) Kortkjedete klorparafiner (C10 13) A ,4 0,4 1,4 1,4 Maksimal verdi 4 for kystvann 0,45 (klasse 1) 0,45 (klasse 2) 0,6 (klasse 3) 0,9 (klasse 4) 1,5 (klasse 5) (8) Klorfenvinfos ,1 0,1 0,3 0,3 (9) Klorpyrifos ,03 0,03 0,1 0,1 (10) 1,2-Dikloretan Ikke oppgitt Ikke oppgitt (11) Diklorometan Ikke oppgitt Ikke oppgitt

73 25. juni Nr Norsk Lovtidend Nr. Navn på substans CAS-nr. 1 Årlig gjennomsnitt 2 for ferskvann 3 Årlig gjennomsnitt 2 for kystvann Maksimal verdi 4 for ferskvann 3 Maksimal verdi 4 for kystvann (12) Di( ,3 1,3 Ikke oppgitt Ikke oppgitt etylheksyl)ftalat (DEHP) A (13) Diuron ,2 0,2 1,8 1,8 (14) Endosulfan A ,005 0,0005 0,01 0,004 (15) Fluoranten ,0063 0,0063 0,12 0,12 (16) Heksaklorbenzen A ,05 0,05 (17) Heksaklorbutadien A ,6 0,6 (18) Heksaklorsykloheksan ,02 0,002 0,04 0,02 A (19) Isoproturon ,3 0,3 1,0 1,0 (20) Bly og ,2 8 1, blyforbindelser (21) Kvikksølv og ,07 0,07 kvikksølv forbindelser A (22) Naftalen (23) Nikkel og , nikkelforbindelser (24) Nonylfenoler ( ,3 0,3 2,0 2,0 nonylfenol) A 9 (25) Oktylfenol 4- (1,1,3,3- tetrametylbutyl)fen ,1 0,01 Ikke oppgitt Ikke oppgitt ol 10 (26) Pentaklorbenzen A ,007 0,0007 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (27) Pentaklorfenol ,4 0,4 1,0 1,0 (28) Polyaromatiske Ikke relevant Ikke oppgitt Ikke oppgitt Ikke oppgitt Ikke oppgitt hydrokarboner (PAH) A 11 Benzo(a)pyren ,7x10-4 1,7x10-4 0,27 0,027 Benzo(b)fluoranten Se fotnote 11 Se fotnote 11 0,017 0,017 Benzo(k)fluoranten Se fotnote 11 Se fotnote 11 0,017 0,017 Benzo(g,h,i)perylen Se fotnote 11 Se fotnote 11 8,2x10-3 8,2x10-4 Indeno((1,2, Se fotnote 11 Se fotnote 11 Ikke oppgitt Ikke oppgitt cd)pyren (29) Simazin ,0 1,0 4,0 4,0 (30) Tributyltinn ,0002 0,0002 0,0015 0,0015 forbindelser (tributyltinn kation) A (31) Triklorobenzener ,4 0,4 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (32) Triklormetan ,5 2,5 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (Kloroform) (33) Trifluralin A ,03 0,03 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (34) 12 Dicofol A ,3 x ,2 x 10-5 Ikke oppgitt 13 Ikke oppgitt 13 (35) 12 (36) 12 (37) 12 (38) 12 (39) 12 (40) 12 (41) 12 (42) 12 (43) 12 (44) 12 (45) 12 Perfluoroktylsulfon at og dets derivater (PFOS) A ,5 x ,3 x ,2 Quinoxyfen A ,15 0,015 2,7 0,54 Dioksin og dioksinlignende forbindelser A Se fotnote 14 Ikke oppgitt Ikke oppgitt Aklonifen ,12 0,012 0,12 0,012 Bifenox ,012 0,0012 0,04 0,004 Cybutryne ,0025 0,0025 0,016 0,016 Cypermetrin x x x x 10-5 Diklorvos x x x x 10-5 Heksabromsyklodo ddekan (HBCDD) A Se fotnote 16 0,0016 0,0008 0,5 0,05 Heptaklor og / x x x x 10-5 heptaklorepoksid A 3 Terbutryn ,065 0,0065 0,34 0,034 1 CAS- Chemical Abstracs service. 2 Den gjennomsnittlige årlige verdien. Hvis ikke annet er oppgitt svarer denne verdien til totalkonsentrasjonen av alle isomere. 3 Ferskvann innbefatter elver, innsjøer og sterkt modifiserte ferskvannsforekomster.

74 25. juni Nr Norsk Lovtidend 4 Den maksimalt tillatte verdien. Der hvor denne verdien ikke er oppgitt er den gjennomsnittlige årlige verdien ansett til også å beskytte mot kortvarige utslipp av forbindelsen. 5 I gruppen av bromerte flammehemmere kalt polybromerte difenyletere inngår kongener med numrene 28, 47, 99, 100, 153 og 154. Kun Tetra, Penta, Hexa og Heptabromdifenyleter er inkludert som prioritert farlige stoffer (henholdsvis CAS-nr , , , ). 6 For kadmium og kadmiumforbindelser er miljøkvalitetsstandardene avhengig av vannets hardhet. Miljøkvalitetsstandardene er derfor delt inn i fem klasser (klasse 1: < 40 mg CaCO 3 /l, klasse 2: 40 til < 50 mg CaCO 3 /l, klasse 3: 50 til < 100 mg CaCO 3 /l, klasse 4: 100 til < 200 mg CaCO 3 /l og klasse 5: 200 mg CaCO 3 /l). 7 Det er ikke gitt noen standard på hvilke av stoffene i denne gruppen det skal analyseres på. Det er det er derfor opp til laboratoriene å velge ut hvilke av klorparafinene som skal analyseres. 8 Miljøkvalitetsstandarden gjelder den biotilgjengelige konsentrasjonen av stoffet. 9 Nonylfenol (CAS ) inkludert isomerene 4-nonylfenol (CAS ) og 4-nonylfenol (forgrenet) (CAS ). 10 Octylfenol (CAS ) inkludert isomer 4-(1,1',3,3'-tetrametylbutyl)-fenol (CAS ). 11 For Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) refererer miljøkvalitetsstandardene for årlig gjennomsnitt til konsentrasjonen av benzo(a)pyren. Benzo(a)pyren kan betraktes som en markør for de andre PAH-ene, og det er kun benzo(a)pyren som må overvåkes for å sammenligne med årlig gjennomsnitt. 12 Disse stoffene trer i kraft som prioriterte stoffer ved utgangen av 2018, og skal frem til den tid ikke telle med i evalueringen av kjemisk tilstand. 13 Utilstrekkelig datagrunnlag for å kunne sette maksimal verdi. 14 Dette omfatter følgende stoffer: 7 polyklorerte dibenzo-p-dioksiner (PCDD-er): 2,3,7,8-T4CDD (CAS ), 1,2,3,7,8-P5CDD (CAS ), 1,2,3,4,7,8-H6CDD (CAS ), 1,2,3,6,7,8-H6CDD (CAS ), 1,2,3,7,8,9-H6CDD (CAS ), 1,2,3,4,6,7,8-H7CDD (CAS ), 1,2,3,4,6,7,8,9-O8CDD (CAS ) 10 polyklorerte dibenzofuraner (PCDFs): 2,3,7,8- T4CDF (CAS ), 1,2,3,7,8-P5CDF (CAS ), 2,3,4,7,8-P5CDF (CAS ), 1,2,3,4,7,8-H6CDF (CAS ), 1,2,3,6,7,8-H6CDF (CAS ), 1,2,3,7,8,9-H6CDF (CAS ), 2,3,4,6,7,8-H6CDF (CAS ), 1,2,3,4,6,7,8-H7CDF (CAS ), 1,2,3,4,7,8,9-H7CDF (CAS ), 1,2,3,4,6,7,8,9-O8CDF (CAS ) 12 dioksin-lignende polyklorerte bifenyler (PCB-DL): 3,3',4,4'-T4CB (PCB 77, CAS ), 3,3',4',5-T4CB (PCB 81, CAS ), 2,3,3',4,4'-P5CB (PCB 105, CAS ), 2,3,4,4',5-P5CB (PCB 114, CAS ), 2,3',4,4',5-P5CB (PCB 118, CAS ), 2,3',4,4',5'-P5CB (PCB 123, CAS ), 3,3',4,4',5-P5CB (PCB 126, CAS ), 2,3,3',4,4',5-H6CB (PCB 156, CAS ), 2,3,3',4,4',5'-H6CB (PCB 157, CAS ), 2,3',4,4',5,5'-H6CB (PCB 167, CAS ), 3,3',4,4',5,5'-H6CB (PCB 169, CAS ), 2,3,3',4,4',5,5'-H7CB (PCB 189, CAS ). 15 CAS omfatter en blanding av isomerer av cypermethrin; alpha-cypermethrin (CAS ), beta-cypermethrin (CAS ), theta-cypermethrin (CAS ) og zeta-cypermethrin ( ). 16 Dette omfatter 1,3,5,7,9,11-Heksabromcyclododekan (CAS ), 1,2,5,6,9,10-Heksabromcyclododekan (CAS ), α- Heksabromcyclododekan (CAS ), β-heksabromcyclododekan (CAS ) og γ-heksabromcyclododekan (CAS ). A Prioritert farlige stoffer B. Miljøkvalitetsstandarder for prioriterte stoffer og prioritert farlige stoffer i organismer Miljøkvalitetsstandarder i organismer er angitt i µg/kg våtvekt Nr. Navn på substans CAS-nr. 1 Miljøkvalitetsstandard i organismer 2 (1) Antracen A (2) Bromerte difenyletere A ,0085 (3) Kortkjedete klorparafiner (C ) A (4) Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) A (5) Endosulfan A (6) Fluoranten (7) Heksaklorbenzen A (8) Heksaklorbutadien A (9) Heksaklor- sykloheksan A (10) Kvikksølv og kvikksølvforbindelser A (11) Naftalen (12) Nonylfenol (4-nonylfenol) A (13) Oktylfenol 4-(1,1,3, ,004 Tetrametylbutyl)fenol (14) Pentaklorbenzen A ^ (15) Pentaklorfenol (16) PAH Benzo(a)pyren Benzo(b)fluoranten Se fotnote 4. Benzo(k)fluoranten Se fotnote 4. Benzo(g,h,i)perylen Se fotnote 4. Indeno((1,2,3-cd)pyren Se fotnote 4. (17) Tributyltinnforbindelser (tributyltinn kation) A (18) Triklorobenzener (19) Dicofol (20) Perfluoroktylsulfonat og dets ,1 derivater (PFOS) A (21) Dioksin og dioksinlignende forbindelser A Se fotnote 14 i del A i dette vedlegg. Sum av PCDD+PCDF+PVB-DL 0,0065 µg/kg TEQ5 (22) Heksabromsyklododekan Se fotnote 16 i del A i dette 167 (HBCDD) A vedlegg. (23) Heptaklor og heptaklorepoksid A / ,7x10-3

75 25. juni Nr Norsk Lovtidend 1 CAS- Chemical Abstracs service. 2 Miljøkvalitetsstandardene gjelder for fisk både i ferskvann og marine områder. Alternativ taksa eller matriks kan benyttes dersom miljøkvalitetsstandarden gir samme beskyttelsesnivå. For Fluoranten (stoff nr. 6) og PAH (stoff nr. 16) gjelder miljøkvalitetsstandarden for krepsdyr og bløtdyr. Overvåking av fluoranten og PAH i fisk er ikke hensiktsmessig for å evaluere kjemisk tilstand. For dioksiner og dioksinlignende forbindelser (stoff nr. 21) gjelder miljøkvalitetsstandarden i fisk, krepsdyr og bløtdyr. 3 For Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) refererer miljøkvalitetsstandardene i organismer til konsentrasjonen av benzo(a)pyren. Benzo(a)pyren kan betraktes som en markør for de andre PAH-ene, og det er kun benzo(a)pyren som må overvåkes for å sammenligne med EQS i organismer. 4 PCDD: polyklorerte dibenzo-p-dioksiner; PCDF: polyklorerte dibenzofuraner; PCB-DL: dioksinlignende polyklorerte bifenyler TEQ: toksisitetsekvivalenter ifølge Verdens helseorganisasjon 2005 Toxic Equivalent Factors A Prioritert farlige stoffer C. Miljøkvalitetsstandarder for prioriterte stoffer og prioritert farlige stoffer i sediment Miljøkvalitetsstandarder i sediment er angitt i mg/kg tørrstoff Nr. Navn på substans CAS-nr. 1 Miljøkvalitetsstandar d i sediment (kystvann) 2 Miljøkvalitetsstandar d i sediment (ferskvann) 2 (1) Alaklor ,0003 (2) Antracen A ,0046 (3) Bromerte ,062 0,31 difenyletere A (4) Kadmium og kadmiumforbindelser A ,5 (5) C kloralkaner A ,8 (6) Klorfenvifos ,0005 (7) Klorpyrifos ,0013 (8) Di-( etylheksyl)ftalat (DEHP) A (9) Endosulfan A ,00007 (10) Fluoranten ,40 (11) Heksaklorbensen A ,017 (12) Heksaklorbutadien A ,049 (13) Heksaklor , ,00074 sykloheksan A (14) Bly og blyforbindelser (15) Kvikksølv og kvikksølvforbindelser A ,52 (16) Naftalen ,027 (17) Nikkel og nikkelforbindelser (18) Nonylfenol A ,016 (19) Oktylfenol ,0003 0,003 (20) Pentaklorbenzen A ,4 (21) Pentaklorfenol ,014 (22) PAH A Benzo(a)pyren ,18 Benzo(b)fluoranten ,14 Benzo(k)fluoranten ,14 Benzo(g,h,i)perylen ,084 Ideno(1,2,3-cd)pyren ,063 (23) Tributyltinn , forbindelser (tributyltinn kation) A (24) Triklorbenzener ,0056 (25) Trifluralin A ,6 (26) Perfluoroktylsulfonat og dets derivater (PFOS) A , ,0023

76 25. juni Nr Norsk Lovtidend Nr. Navn på substans CAS-nr. 1 Miljøkvalitetsstandar d i sediment (kystvann) 2 (27) Dioksin og dioksinlignende PCB A (28) Heksabromsyklododd ekan (HBCDD) A Se fotnote 14 i tabell A i dette vedlegg. Se fotnote 16 i tabell A i dette vedlegg. 8,6 x 10-7 TEQ 0,034 0,17 Miljøkvalitetsstandar d i sediment (ferskvann) 2 1 CAS- Chemical Abstracs service. 2 Miljøkvalitetsstandarder i sediment er ikke absolutte. Ved overskridelser av miljøkvalitetsstandarder i sediment bør stedsspesifikke undersøkelser og risikovurderinger gjennomføres. A Prioritert farlige stoffer. D. Miljøkvalitetsstandarder for andre EU-utvalgte stoffer 1. Miljøkvalitetsstandarder for andre EU-utvalgte stoffer i vann, angitt i µg/l Nr. Navn på substans CAS-nr. 1 Årlig gjennomsnitt 2 Årlig gjennomsnitt Maksimal verdi 4 for ferskvann 3 Maksimal verdi 4 for kystvann for ferskvann 3 for 2 kystvann (1) DDT totalt 5 Ikke relevant 0,025 0,025 Ikke oppgitt Ikke oppgitt para-para-ddt ,01 0,01 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (2) Aldrin = 0,01 = 0,005 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (3) Dieldrin = 0,01 = 0,005 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (4) Endrin = 0,01 = 0,005 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (5) Isodrin = 0,01 = 0,005 Ikke oppgitt Ikke oppgitt (6) Karbontetraklor Ikke oppgitt Ikke oppgitt id (7) Tetrakloretylen Ikke oppgitt Ikke oppgitt (8) Trikloretylen Ikke oppgitt Ikke oppgitt 1 CAS- Chemical Abstracs service. 2 Den gjennomsnittlige årlige verdien. Hvis ikke annet er oppgitt svarer denne verdien til totalkonsentrasjonen av alle isomere. 3 Ferskvann innbefatter elver, innsjøer og sterkt modifiserte ferskvannsforekomster. 4 Den maksimalt tillatte verdien. Der hvor denne verdien ikke er oppgitt er den gjennomsnittlige årlige verdien ansett til også å beskytte mot kortvarige utslipp av forbindelsen. 5 DDT total består av summen av isomerene 1,1,1-Trikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etane (CAS-nummer ); 1,1,1-Trikloro-2 (oklorofenyl)-2-((p-klorofenyl) etane (CAS-nummer ); 1,1-dikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etylen (CAS-nummer ); og 1,1 dikloro 2,2 bis (p-klorofenyl) etan (CAS-nummer ). 2. Miljøkvalitetsstandarder for andre EU-utvalgte stoffer i organismer og sediment Nr. Navn på substans CAS-nr. 1 Miljøkvalitetsstandar d i organismer (µg/kg våtvekt) (1) DDT totalt 2 Ikke relevant 609 0,015 para-para-ddt ,006 Miljøkvalitetsstandar d i sediment (mg/kg tørrvekt) 1 CAS- Chemical Abstracs service. 2 DDT total består av summen av isomerene 1,1,1-trikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etane (CAS-nummer ); 1,1,1-trikloro-2 (oklorofenyl)-2-(p-klorofenyl) etane (CAS-nummer ); 1,1-dikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etylen (CAS-nummer ); og 1,1- dikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etan (CAS-nummer ). E. Bruk av miljøkvalitetsstandarder 1. Kolonne 4 og 5 i vedlegg VIII A og D: For en gitt overflatevannforekomst betyr bruk av årlige gjennomsnittlige miljøkvalitetsstandarder, at det aritmetiske gjennomsnitt av konsentrasjoner, som er målt på forskjellige tidspunkter av året, ved hvert representativt målepunkt innenfor en vannforekomst, ikke overstiger miljøkvalitetsstandarden. Bruk av miljøkvalitetsstandarder, beregning av aritmetisk gjennomsnitt og benyttede analytiske metoder, må være i samsvar med direktiv 2000/60/EF. 2. Kolonne 6 og 7 i vedlegg VIII A og D: For en gitt overflatevannforekomst betyr bruk av maksimal miljøkvalitetsstandard, at konsentrasjonen, som er målt ved hvert representativt målepunkt innenfor vannforekomsten, ikke er høyere enn miljøkvalitetsstandarden. I overensstemmelse med punkt i vedlegg V i denne forskriften, kan medlemsstatene innføre statistiske metoder, som f.eks. percentil beregning, for å oppnå et akseptabelt konfidensnivå og en akseptabel presisjon. Hensikten med dette er å fastslå om maksimal miljøkvalitetsstandard er overholdt. Statistiske metoder skal være i samsvar med direktiv 2008/105/EF artikkel 9 (2).

77 26. juni Nr Norsk Lovtidend 3. Miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII er med unntak av kadmium, bly, kvikksølv og nikkel (herfra kalt metaller) uttrykt som samlet konsentrasjon i hele vannprøven. For metallers vedkommende gjelder miljøkvalitetsstandardene for konsentrasjonen i oppløsning, dvs. den oppløste fase av en vannprøve, som er filtrert gjennom et 0,45 μm filter eller behandlet på tilsvarende måte, eller hvor dette er angitt spesielt, den biotilgjengelige konsentrasjonen. Medlemslandene kan, når de vurderer overvåkningsresultatene i forhold til miljøkvalitetsstandardene, ta hensyn til: a) de naturlige bakgrunnskonsentrasjoner av metaller og metallforbindelser, hvis de gjør det umulig å overholde miljøkvalitetsstandarden, og b) vannets hardhet, ph, løst organisk karbon eller andre kvalitetsparametere, som påvirker metallers biotilgjengelighet. Den biotilgjengelige konsentrasjonen bestemmes ut fra egnede modeller for biotilgjengelighet. 4. Valg av matriks som skal overvåkes skal være hensiktsmessig, og følge til enhver tid gjeldende veiledningsmateriell. 5. I de tilfellene man velger å overvåke i organismer eller sediment, og det er identifisert fare for akutt eksponering av miljøgiften, skal det også tas vannprøver for å sammenligne med maksimal verdi. F. Krav til analyser Minstekrav til analyser og prøvetaking i vann, sedimenter og organismer for stoffer som fremgår av del A, B, C og D i dette vedlegg. 1. Analyser og prøvetaking skal valideres og dokumenteres i overensstemmelse med standarden EN ISO/IEC Måleusikkerheten til analysen skal ikke overskride 50 % (k=2) ved verdien av den gjeldende miljøkvalitetsstandarden, og kvantifikasjonsgrensen skal være 30 % av verdien på miljøkvalitetsstandarden eller lavere. 3. Ved beregning av gjennomsnitt skal halve kvantifikasjonsgrensen benyttes som konsentrasjonsverdi dersom en eller flere av måleverdiene er under kvantifikasjonsgrensen. Dette gjelder ikke for grupper av stoffer, inkludert aktuelle nedbrytnings- og reaksjonsprodukter, hvor konsentrasjonsverdien oppgis som sum av flere stoffer. Her skal konsentrasjonsverdier av det enkelte stoffet under kvantifikasjonsgrensen bli satt til null. Dersom beste tilgjengelige teknikk er brukt, forutsatt at dette ikke medfører uforholdsmessig høye kostnader, skal måleresultatene for dette stoffet ikke brukes for å evaluere kjemisk tilstand i vannforekomsten. 4. Hvis den beregnede gjennomsnittsverdien for måling av et stoff er under kvantifikasjonsgrensen, skal målingen betegnes som under kvantifikasjonsgrensen. 5. Dersom det for et stoff ikke finnes miljøkvalitetsstandard eller analysemetode som oppfyller krav i standarden EN ISO/IEC 17025, skal laboratoriene kontrolleres med best mulig teknikk så langt dette ikke medfører uforholdsmessig høye kostnader. 6. Laboratorier skal delta i ringtester for stoffene. Disse ringtestene skal tilrettelegges av akkrediterte organisasjoner, eller internasjonalt anerkjente organisasjoner, som oppfyller kravene i ISO/IEC guide Resultater fra slike ringtester skal evalueres på bakgrunn av poenggivningssystemer gitt i ISO/IEC guide 43 1, i ISO standarden eller i andre tilsvarende nasjonalt aksepterte standarder. 7. Laboratoriene skal analysere eksisterende referansemateriale med konsentrasjoner som er relevante for miljøkvalitetsstandarden, og som er representativt for den innsamlede prøven. Denne forskriften trer i kraft straks. II 26. juni Nr Forskrift om endring i forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 26. juni 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) 1 3, 1 4, 1 6, 2 2, 3 1, 3 2, 4 1, 4 4, 4 5 og 5 5. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 4 (direktiv 76/769/EØF endret ved direktiv 2003/53/EF og direktiv 1999/77/EF), vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF, forordning (EF) nr. 1430/2007, forordning (EF) nr. 755/2008, forordning (EF) nr. 279/2009 og forordning (EU) nr. 213/2011), vedlegg XVIII nr. 5 (direktiv 2009/148/EF), nr. 9 (direktiv 89/654/EØF), nr. 10 (direktiv 2009/104/EF), nr. 11 (direktiv 89/656/EØF), nr. 12 (direktiv 90/269/EØF), nr. 13 (direktiv 90/270/EØF), nr. 14a (direktiv 2004/37/EF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 15 (direktiv 2000/54/EF), nr. 16b (direktiv 92/57/EØF), nr. 16c (direktiv 92/58/EØF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 16d (direktiv 92/85/EØF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 16f (direktiv 92/104/EØF), nr. 16h (direktiv 98/24/EF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 16ja (direktiv 2002/44/EF), nr. 16jb (direktiv 2003/10/EF), nr. 16je (direktiv 2006/25/EF) og nr. 16jg (direktiv 2010/32/EU). Kunngjort 3. juli 2015 kl I I forskrift 6. desember 2011 nr om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) gjøres følgende endringer:

78 26. juni Nr Norsk Lovtidend 1 3 nr. 2 bokstav c siste strekpunkt skal lyde: som i arbeidet kan bli eksponert for kjemikalier, unntatt kravene om beredskapsplan, helseundersøkelse, omplassering og krav til register over kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier og bly. 1 4 første ledd nr. 4 oppheves. 1 4 første ledd nr. 5 til og med nr. 15 blir nr. 4 til nr første ledd nr. 16 blir nr. 15 og skal lyde: 15) farlige kjemikalier: Kjemikalier som kan utgjøre en fare for arbeidstakers sikkerhet og helse; alle kjemikalier som oppfyller kriteriene for klassifisering etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). Dette gjelder enten kjemikaliet er klassifisert i medhold av nevnte forskrift eller ikke. Stoffer som bare er skadelige for det ytre miljø, omfattes ikke av denne forskriften. kjemiske stoffer som det er fastsatt en grenseverdi for, øvrige kjemikalier som kan utgjøre en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse. 1 4 første ledd nr. 17 blir nr første ledd nr. 18 blir nr. 17 og skal lyde: 17) forplantningsskade: stoffer eller stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering som reproduksjonstoksisk slik det er fastsatt i forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 i vedlegg I. Følgende betraktes som forplantningsskade: en skade på forplantningsevnen (reproduksjonstoksisitet) ved at en persons evne til å få friske og velskapte barn er helt eller delvis, varig eller forbigående ødelagt som følge av påvirkninger i arbeidsmiljøet, en skade eller sykdom påført barnet som følge av påvirkninger forut for fødselen eller påvirkninger gjennom morsmelken, 1 4 første ledd nr. 19 til nr. 28 blir nr. 18 til nr første ledd nr. 29 blir nr. 28 og skal lyde: 28) kreftfremkallende kjemikalier og prosesser: stoffer eller stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering som kreftfremkallende etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 i vedlegg 1. Følgende prosesser eller kjemikalier som frigjøres i prosessene, betraktes også som kreftfremkallende: fremstilling av auramin, arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek, arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein, fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess, arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter, Ovennevnte opplisting er ikke fullstendig eller til hinder for at andre prosesser kan anses som kreftfremkallende. 1 4 første ledd nr. 30 til nr. 37 blir nr. 29 til første ledd nr. 37 skal lyde: 37) mutagene kjemikalier: stoffer eller stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering som kjønnscellemutagen etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 vedlegg I. 3 1 andre ledd bokstav h skal lyde: h) grenseverdier, 3 6 andre ledd skal lyde: Berørte arbeidstakere og deres representanter skal straks informeres om overskridelsen av grenseverdien for forurensning av kjemikalier i arbeidsatmosfæren skal lyde: Særlige tiltak ved arbeid med kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier Hvis det ikke er teknisk mulig å erstatte kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier og prosesser i samsvar med forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 10 1, skal det benyttes et lukket system. Hvis det ikke er teknisk

79 26. juni Nr Norsk Lovtidend mulig å benytte et lukket system, skal det sørges for at eksponeringen blir så lav som mulig, og på et fullt forsvarlig nivå. Ved oppbevaring og transport av kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier, skal det benyttes lukkede beholdere som er tydelig merket og om mulig forseglet. Kun de arbeidstakerne som skal utføre arbeid, herunder renhold og reparasjoner, skal få adgang til de arbeidslokalene hvor arbeidstakere kan bli eksponert for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier. Det skal benyttes passende advarsels- og sikkerhetsskilting for å avgrense områder hvor det er risiko for eksponering for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier. Skilt om røykeforbud skal plasseres på områder hvor arbeidstaker kan bli eksponert for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier skal lyde: Arbeidsgivers merkeplikt av kjemikalier Arbeidsgiver skal sørge for at beholdere og emballasje for farlige kjemikalier som blir fremstilt, pakket, brukt eller oppbevart i virksomheten er fullt forsvarlig merket på norsk med kjemikaliets navn, farepiktogram og faresetninger. I særlige tilfeller kan farepiktogram og faresetning utelates første ledd skal lyde: Avfall som inneholder kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier skal samles i lukkede beholdere som er tydelig merket første ledd skal lyde: Når arbeidstaker kan bli eksponert for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier, skal arbeidsgiver sørge for at det blir satt i verk tiltak for å sikre at: a) arbeidstakerne ikke spiser, drikker, bruker tobakk mv. i arbeidslokaler som kan være forurenset med kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier, b) arbeidstakerne får informasjon om økt risiko forbundet med bruk av tobakk, c) arbeidstakerne får tildelt hensiktsmessig arbeidstøy i tillegg til nødvendig personlig verneutstyr, jf. forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 15, d) privat tøy og arbeidstøy/personlig verneutstyr blir oppbevart atskilt i egne skap, e) arbeidstøy og personlig verneutstyr blir vasket eller renset, f) beholdere eller liknende som inneholder forurenset arbeidstøy/personlig verneutstyr, er tydelig merket, g) arbeidstøy og personlig verneutstyr som kan være forurenset med kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier, ikke tas med i spiserom eller liknende, eller tas med hjem, h) det finnes vaskemuligheter i eller i umiddelbar nærhet av arbeidslokalet. Kapittel 17 skal lyde: Kapittel 17. Arbeid i høyden Risikovurdering og krav til arbeid i høyden Arbeidsgiver skal ved planlegging og utførelse av arbeid i høyden vurdere risikoen slik at arbeidet utføres på en sikker måte. Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til at: a) kollektiv fallsikring prioriteres fremfor personlig fallsikringsutstyr, b) arbeidsutstyret er dimensjonert for det arbeidet som skal utføres og for forutsigbare belastninger, c) stillaser skal være stabile og at underlaget har tilstrekkelig bæreevne til å oppta de belastningene som det blir påført, d) arbeidet utføres i henhold til ergonomiske prinsipper fra en egnet overflate. Dersom dette ikke er mulig skal arbeidsgiveren velge det arbeidsutstyr som på best mulig måte opprettholder sikre arbeidsforhold, e) atkomstveier tilpasses etter hvor ofte arbeidstakerne forflytter seg, hvor lenge de er i bruk, og atkomstenes høyde, f) atkomstveier kan brukes til evakuering i en nødssituasjon, g) forflytning mellom atkomstveier og arbeidsplattformer, stillasgulv eller gangbroer ikke medfører ytterligere risiko for fall og h) det monteres sikringsinnretninger mot fall der det er nødvendig. Kollektive fallsikringsinnretninger kan kun være gjennombrutt på atkomststeder med stiger eller trapper. Når det i forbindelse med utføringen av en bestemt arbeidsoppgave midlertidig er nødvendig å fjerne en kollektiv fallsikringsinnretning, skal det iverksettes sikkerhetstiltak som kompenserer for dette før arbeidsoppgaven utføres. Når arbeidsoppgaven er endelig eller midlertidig avsluttet, skal den kollektive fallsikringsinnretningen settes opp igjen Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra to meter Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som skal arbeide med montering, demontering, endring og kontroll av systemstillaser med øverste stillasgulv fra to meter i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning får opplæring.

80 26. juni Nr Norsk Lovtidend Kravet til opplæring gjelder også ved montering, demontering, endring og kontroll av rullestillaser fra to meter. Opplæringen skal ta hensyn til mulige faremomenter arbeidet kan medføre og skal særskilt omfatte: a) forståelse av planer for montering, demontering eller endringer av det aktuelle stillaset, b) sikkerhet ved montering, demontering eller endringer av det aktuelle stillaset, c) tiltak for å redusere fallrisikoen for personer og gjenstander, d) vurdering av stillasmateriellets vedlikeholdstilstand med hensyn til utsortering av uforsvarlig stillasmateriell, bl.a. råte, korrosjon og sprekker, e) sikkerhetstiltak i tilfelle væromslag som kan virke negativt inn på sikkerheten til det aktuelle stillaset, f) tillatte belastninger, g) kontroll av stillas og h) all annen risiko som ovennevnte montering, demontering eller endring kan medføre. For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har 7,5 timer teoretisk opplæring og 7,5 timer praktisk øvelse under tilsyn og veiledning av kvalifisert person. Arbeidsgiver skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr (fallsikringsutstyr). Arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i henhold til denne bestemmelsen er å anse som en kvalifisert person for stillas med øverste stillasgulv inntil fem meter. Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne bestemmelsen. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og Arbeidstilsynet Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra fem meter og inntil ni meter Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som skal arbeide med montering, demontering, endring og kontroll av systemstillaser med øverste stillasgulv fra fem meter og inntil ni meter i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning får opplæring. Kravet til opplæring gjelder også ved montering, demontering, endring og kontroll av rullestillaser fra fem meter og inntil ni meter. Opplæringen skal ta hensyn til mulige faremomenter arbeidet kan medføre og skal omfatte kravene i 17 2 tredje ledd bokstav a h. For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har 15 timer teoretisk opplæring og 15 timer praktisk øvelse under tilsyn og veiledning av en kvalifisert person. Arbeidsgiver skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr (fallsikringsutstyr). Arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i henhold til denne bestemmelsen er å anse som en kvalifisert person for stillas med øverste stillasgulv inntil ni meter. Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne bestemmelsen. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og Arbeidstilsynet Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra ni meter Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som skal arbeide med montering, demontering, endring og kontroll av stillaser med øverste stillasgulv fra ni meter får opplæring. Dette gjelder også stillaser som ikke monteres i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning, uavhengig av stillasets øverste gulvhøyde. Opplæringen skal særskilt ta hensyn til mulige faremomenter som arbeidet kan medføre og skal i tillegg til kravene i 17 2 tredje ledd bokstav a h omfatte: a) helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig montering av kompliserte stillaskonstruksjoner, hvor det inngår elementer som krever en særskilt styrke- og stabilitetsberegning, b) forståelse av spesifikasjonene for en planlagt stillasoppstilling, herunder styrke- og stabilitetsberegninger og c) øvelse i forsvarlig montering, demontering og endring av kompliserte stillaskonstruksjoner, både med hensyn til egen helse og sikkerhet under arbeidet og de etterfølgende brukernes helse og sikkerhet. For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har anvendt stillas i minst seks måneder, fått 36 timer teoretisk opplæring og deretter 72 timer praktisk opplæring under tilsyn og veiledning av en kvalifisert person. Arbeidsgiver skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr (fallsikringsutstyr). Arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i henhold til denne bestemmelsen er å anse som en kvalifisert person for stillas med øverste stillasgulv fra ni meter. Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne bestemmelsen. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og Arbeidstilsynet.

81 26. juni Nr Norsk Lovtidend Krav til opplæring av bruker av stillas Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som bruker stillas som arbeidsplattform for å utføre arbeid i høyden har fått opplæring i bruk av det aktuelle stillaset, herunder en gjennomgang av veiledningen for montering, bruk og demontering, jf andre ledd. Arbeidsgiver har ansvar for at tilfredsstillende opplæring blir gitt før arbeidet igangsettes Planlegging av arbeid i høyden Arbeid som krever bruk av stillas, stiger, takbruer o.l. skal planlegges slik at oppsetting av, og arbeid på, utstyr for arbeid i høyden skal foregå i samsvar med kapittelet her og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 2 1, 7 1 og 10 1, slik at sikkerheten ivaretas. På steder med spesielle faremomenter som trafikk, strømførende ledninger, rasfare og lignende, skal særlige sikringstiltak iverksettes før utstyr for arbeid i høyden monteres og tas i bruk. Arbeid i høyden skal ikke utføres når værforholdene innebærer en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse Dimensjonering av stillaser og rekkverk Beregninger av stillaser, herunder rekkverk ved dekkekanter og lignende, skal gjennomføres slik at rekkverket og det ferdige stillaset får tilfredsstillende styrke. Det samme gjelder ved beregning av vindkrefter som påvirker et stillas Montering, bruk og demontering av stillaser Arbeidsgiver skal sørge for at stillasmontører får monteringsveiledning og skriftlig arbeidsinstruks. Krav om å bruke egnet personlig verneutstyr under monteringsarbeid skal nevnes særskilt. En kvalifisert person som kjenner det aktuelle stillasets kompleksitet, skal utarbeide en veiledning for montering, bruk og demontering. Veiledningen kan være en standardveiledning fra produsent, men den skal ved behov suppleres med utfyllende og detaljerte opplysninger om det aktuelle stillaset, slik at montering, bruk og demontering av stillaset kan utføres på en sikker måte. Dersom dimensjonsberegningen for stillaset ikke er tilgjengelig eller ikke inneholder informasjon om de planlagte oppstillingene, skal stillaset monteres i henhold til allment anerkjent standardmodell eller det skal gjøres en styrke- og stabilitetsberegning. Stillaset skal være stabilt. Stillasets understøttende elementer skal være sikret mot utglidning, enten ved at de blir fastgjort til underlaget eller ved hjelp av en sklisikker anordning. Underlaget skal ha tilstrekkelig bæreevne til å oppta de belastninger som blir påført. Montering, bruk og demontering av rullestillas skal være i samsvar med Stillasgulvenes dimensjoner, form og plassering skal være tilpasset arbeidets karakter og den belastning arbeidet medfører samt sikre at arbeid og forflytning kan skje på en sikker måte. Det skal ikke forekomme uforsvarlige mellomrom mellom de deler som utgjør stillasgulvet og de loddrette kollektive fallsikringsinnretningene. Stillaskonstruksjonen skal planlegges og utformes slik at nødvendig materiell og utstyr skal kunne føres gjennom eller inn på stillaset uten at viktige konstruksjons- eller sikkerhetsdeler må flyttes eller demonteres. Når deler av et stillas ikke er ferdige til bruk, for eksempel under montering, demontering eller endringer, skal det farlige området avgrenses fysisk, slik at atkomsten hindres. Stillaset skal skiltes med forbud mot bruk Kontroll av stillas Arbeidsgiver skal sørge for at stillaset kontrolleres før det tas i bruk. Så lenge det er i bruk, skal det kontrolleres med jevne mellomrom avpasset etter forholdene. Etter uvær, når andre forhold kan ha virket inn på stabilitet og styrke, og når stillaset har vært ute av bruk i en uke eller mer, skal stillaset kontrolleres før det tas i bruk. Arbeidsgiver skal sørge for at kontrollen blir gjennomført av en kvalifisert person, jf. 17 2, 17 3 og Rapport for kontroll av stillas Arbeidsgiver skal sørge for at det skrives rapport om kontroll av stillas. Rapporten skal minimum inneholde følgende: a) opplysninger om hvem som foretar kontroll og vedkommendes arbeidsgiver, b) eier av stillaset, c) opplysninger om mangler som er funnet, og med frist for retting, d) tekniske opplysninger og e) signatur av utførende kontrollør. Dersom det avdekkes mangler som medfører fare for sikkerheten til brukerne av stillaset skal den ansvarlige for kontrollen sørge for at det varsles med et skilt om dette og i tillegg avsperres fysisk for å hindre atkomst til stillaset. Rapporten skal være tilgjengelig for alle arbeidsgivere og arbeidstakere, herunder deres representanter, som skal bruke stillaset og Arbeidstilsynet Skilting av stillas Stillaset skal ha varig og lett synlig skilt med opplysninger om: a) stillasets eier, b) stillasbygger, c) tillatte laster og d) kontaktperson med telefonnummer og informasjon om siste kontrolldato og kontrollør. Skiltet skal oppdateres etter kontroll utført i henhold til 17 9.

82 26. juni Nr Norsk Lovtidend Atkomst og sikker bruk av stillas Stillas skal ha sikker, bekvem og hensiktsmessig atkomst, fortrinnsvis med eget trappetårn. Ved kortvarig arbeid kan stige eller leider brukes som atkomst. Der atkomst til gulv høyere enn 3,50 meter er tilnærmet vertikal stige, skal den være utstyrt med ryggbøyle fra 2,50 meter. Stillaset skal ha tilstrekkelig plass for brukere, verktøy og materialer, og arbeidet skal kunne utføres i arbeidsstillinger som ikke gir uheldige fysiske belastninger. Arbeidstakerne skal kunne bevege seg uten risiko for å henge fast i, eller støte mot innstikkende eller nedhengende stillasdeler eller gjenstander på stillaset Vedlikehold av stillas Arbeidsgiver skal sørge for at det brukes stillaskomponenter som lett kan rengjøres og vedlikeholdes. Alle komponenter skal kontrolleres og sorteres hver gang de har vært i bruk. Materialer og utstyr som ikke er tilfredsstillende, skal merkes tydelig og gjøres ubrukelig til stillasformål. Komponenter som er skadet, skal repareres før de lagres sammen med uskadet materiell. Komponenter som ikke kan repareres skal kasseres. Vedlikehold, lagring og kassasjon av typegodkjente eller sertifiserte stillaskomponenter skal følge produsentens monterings- og bruksveiledning Stillasgulv Stillasgulvene skal monteres slik at de enkelte bestanddelene ikke kan forskyve seg ved normal bruk. Usikret avstand mellom stillas og vegg skal ikke overstige 0,30 meter, jf. arbeidsplassforskriften 6 5. Stillasgulvet skal festes forsvarlig til stillaskonstruksjonen og være uten vippeender. Stillasgulv skal være jevne, ha en utforming og overflate som motvirker at de blir glatte og tilstrekkelig tette slik at materialer, verktøy o.l. ikke kan falle gjennom gulvet. Stillasgulv skal ha tilstrekkelig stivhet og styrke for å sikre tilfredsstillende arbeidsforhold og sikkerhet. Åpninger skal være sikret med rekkverk eller solid tildekking Tekniske krav til stillas og stillasmateriell Stillas skal avstives med diagonalstag eller tilsvarende både i horisontalplan og i vertikalplan i tverr- og lengderetningene. Alle sammenkoplinger skal være låst ved bruk slik at de ikke kan løsne utilsiktet. Trematerialer skal være umalte og uskadet. Skjøter på spir, bjelker og avstivninger skal kunne overføre de trykkog strekkpåkjenninger stillaset er beregnet for. Knekter som monteres på stendere av trevirke må ikke monteres høyere enn 5 meter. Stenderne skal være uten skjøter, og ha dimensjon på minimum 95 mm x 95 mm. Stenderne skal avstives forsvarlig mot knekking. Bukkestillas skal ikke bygges høyere enn to meter Tekniske krav til utkragende og hengende stillas Utkragende og hengende stillas som er bygget på utliggerbjelker skal være sikret ved at utliggerbjelkene er forsvarlig dimensjonert og forsvarlig avstemplet, boltet eller surret fast. Det kan også brukes motvekt som skal dimensjoneres etter maksimal vekt av stillaset og nyttelast med en sikkerhet på 2,5 mot velting. Motvekter skal festes forsvarlig til bjelkene Bruk av rullestillas Rullestillas skal bare brukes på fast, jevnt og horisontalt underlag, slik at stabiliteten er betryggende når det flyttes og brukes. Rullestillaset skal være forsynt med en anordning som hindrer utilsiktet bevegelse. Hvis stillaser ikke er løftet opp av støttelabber, skal alle hjul ha god kontakt med underlaget når det brukes. Rullestillas skal flyttes på forsvarlig måte. Det er ikke tillatt å oppholde seg på rullestillas når det flyttes. Gjenstander på stillaset skal fjernes eller sikres mot å falle ned, før stillaset flyttes. Bruken av rullestillaset skal følge produsentens bruksveiledning Forankring av stillaser Et stillas som ikke er konstruert for å være frittstående eller hengende, skal forankres ved å feste eller stage stillaset i en stiv konstruksjon eller i bakken. Stillas skal ha tilstrekkelig med forankring, slik at det sikres mot velting eller utknekking. Festemidler for forankringene skal kunne brukes til det materialet støttekonstruksjonen er laget av. Forankringer skal dimensjoneres etter påregnelige vindkrefter på stedet, både på langs og tvers av stillaset. Dersom forankringene ikke er beskrevet i monteringsveiledningen skal de beregnes. Beregningene skal dokumenteres sammen med dokumentasjonen på at konstruksjonen som stillaset er forankret i, tåler summen av alle de påregnelige kreftene. Forankringene skal festes i spirene eller rammen så nær knutepunktene med lengdebjelkene som mulig. Forankringene skal kunne oppta både strekk og trykk. Det skal vanligvis plasseres en forankringsrekke i høyde med de øverste lengdebjelkene. Forankringer skal prøves med 20 % høyere belastning enn de beregnes for.

83 26. juni Nr Norsk Lovtidend Stillasavslutning mot tak Når stillas avsluttes mot tak eller toppen av andre konstruksjoner, skal det tas hensyn til hva det skal brukes til, slik at de som skal arbeide fra stillaset eller bruke det som atkomst, ikke blir utsatt for skader ved fall eller fallende gjenstander. Dersom øverste stillasgulv skal brukes til arbeid på gesims og atkomst til tak, skal det være forsvarlig atkomst til tak. Arbeidet på gesimsen skal utføres slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske belastninger Brannfare Når det brukes dekkede stillaser, skal inndekkingen tilfredsstille brannkravene for materialer brukt i rømningsvei Bruk av stiger Stiger skal oppstilles slik at de står stødig under bruk. Stiger skal brukes slik at arbeidstakerne hele tiden har et sikkert grep og står støtt. Arbeidstakere som må bære noe mens de står på stige skal ha et sikkert grep. Stiger skal hvile på et stabilt, bæredyktig og fast underlag slik at trinnene forblir vannrette under bruk. Stiger som henger skal festes på en sikker måte og, med unntak for taustiger, på en slik måte at de ikke kan forskyve seg eller begynne å svinge. Stiger skal, så langt det er praktisk mulig, festes i toppen eller sikres på annen måte. Anliggende stige skal sikres før bruk. Stige skal sikres mot utglidning, velting sidelengs eller bakover. Stiger og skyvestiger som er satt sammen av flere deler, skal brukes slik at de ulike delene ikke kan forskyves i forhold til hverandre. Mobile stiger skal sikres før de tas i bruk Begrensning i bruk av stige Stiger skal kun brukes som atkomst. Stiger kan unntaksvis brukes som arbeidsplattform ved utføring av arbeid i høyden, når det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr fordi risikoen er liten, og a) bruken av stigen er kortvarig, eller b) forholdene på arbeidsplassen ikke kan endres av arbeidsgiver. Det skal ikke brukes frittstående stiger som er høyere enn 6 meter. Frittstående kombistiger skal ikke brukes høyere enn 4 meter Atkomst fra stige Når stige benyttes som atkomst til tak, avsats eller liknende, skal stigen rage minst 1 meter over dette. Når stige benyttes som atkomst, skal den alltid sikres i toppen Bruk av tau til atkomst, arbeid og redning Når arbeidsgiver har vurdert risikoen og finner det forsvarlig, kan en arbeidstaker bruke tau som atkomstvei og for å innta arbeidsstillinger. Det forutsettes at arbeidet kan utføres på en sikker måte og at det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr. Arbeidsgiveren skal iverksette følgende tiltak som ivaretar arbeidstakernes sikkerhet ved bruk av tau: a) tausystemet skal omfatte minst to tau med separate fester. Det ene tauet er arbeidstau og brukes til atkomst, nedstigning og støtte, og det andre tauet er et sikkerhetstau som sikrer arbeidstakerne. Dersom arbeidsgiver etter en risikovurdering finner at bruken av to tau vil gjøre arbeidet farligere, kan det brukes ett tau. Arbeidsgiver skal da iverksette egnede tiltak som ivaretar sikkerheten til arbeidstakerne, b) arbeidstakerne skal være utstyrt med og bruke en egnet sele som skal være festet til sikkerhetstauet, c) arbeidstauet skal være utstyrt med en innretning for sikker opp- og nedstigning og et automatisk låsesystem som hindrer brukeren i å falle, d) sikkerhetstauet skal ha bevegelig fallsikringsutstyr som følger arbeidstakerens bevegelser, e) verktøy og annet utstyr som arbeidstakerne bruker skal være sikret til arbeidstakernes seler eller arbeidssete eller på en annen, egnet måte, f) arbeidet skal nøye planlegges og overvåkes slik at arbeidstakerne kan få øyeblikkelig hjelp i en nødsituasjon og g) arbeidstakerne skal få nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon i arbeidet som skal gjøres, særlig om framgangsmåter under redningsarbeid. Tauet skal om nødvendig utstyres med et arbeidssete. Ved vurderingen skal det særlig tas hensyn til arbeidets varighet og de ergonomiske belastningene arbeidstakerne utsettes for Bruk av sikkerhetsbelte og feste for sikkerhetstau Dersom det ikke kan brukes kollektive verneinnretninger ved rutine- og vedlikeholdsarbeid kan personlig verneutstyr benyttes. Dersom det er fare for fall fra høyde, skal fallsele benyttes. Ved avstandsbegrensning til fareområdet kan sikkerhetsbelte benyttes. Sikkerhetstau og festepunkt skal tåle de påregnelige kreftene som kan oppstå.

84 26. juni Nr Norsk Lovtidend Overskriften til 31 1 skal lyde: Register over arbeidstakere utsatt for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier og bly 31 1 første ledd skal lyde: Arbeidsgiveren skal sørge for at det føres register over: a) arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier klassifisert som Carc. 1A, Carc. 1B, Muta. 1A eller Muta. 1B etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). b) arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for stoffer, stoffblandinger eller prosesser i følgende liste: arbeid som innebærer fremstilling av auramin, arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek, arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein, arbeid som innebærer fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess, arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter, c) arbeidstakere som arbeider med bly og blyforbindelser. II Forskriften trer i kraft straks, med unntak av endringer i kapittel 17 som trer i kraft 1. januar juni Nr Forskrift om redusert kontroll ved import av næringsmidler som har vært kontrollert før eksport Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 26. juni 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 23 tredje ledd, jf. 12, 14, 15 og 16. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 8 (forordning (EU) 2015/949). Kunngjort 3. juli 2015 kl Virkeområde Forskriften omfatter kontroll av visse importerte næringsmidler fra tredjestater, når Norge er første mottakssted innen EØS-området og hvor næringsmidlene har vært kontrollert av myndighetene før eksport. Forskriften omfatter følgende næringsmidler: a) hvete og hvetemel fra Canada, b) jordnøtter (peanøtter) fra USA, og c) mandler fra USA. Ved konflikt mellom forordningens bestemmelser og denne bestemmelse, går alltid forordningens bestemmelser foran. 2. Pre-eksportkontroll av næringsmidler og redusert importkontroll EØS-avtalens vedlegg I kap. I innledende del nr. 8 (forordning (EU) 2015/949) om godkjennelse av preeksportkontroll utført av visse tredjestater på visse næringsmidler med hensyn til forekomst av visse mykotoksiner gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 3. Tilsyn og vedtak Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak, jf. matloven 23, for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften. Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak i henhold til matloven 24 til Straff Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til matloven Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 10. juli Samtidig oppheves forskrift 4. mai 2012 nr. 407 om redusert kontroll av importerte næringsmidler som har vært kontrollert i tredjestat før eksport. Forordninger Forordning (EU) 2015/949 (engelsk versjon) Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av vedlegg I kapittel I innledende del nr. 8 (forordning (EU) 2015/949) med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I til EØSavtalen.

85 26. juni Nr Norsk Lovtidend COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/949 of 19 June 2015 approving the pre-export checks carried out on certain food by certain third countries as regards the presence of certain mycotoxins (Text with EEA relevance) THE EUROPEAN COMMISSION, Having regard to the Treaty on the Functioning of the European Union, Having regard to Regulation (EC) No 882/2004 of the European Parliament and of the Council of 29 April 2004 on official controls performed to ensure the verification of compliance with feed and food law, animal health and animal welfare rules, 1 and in particular Article 23 thereof, Whereas: (1) Commission Regulation (EC) No 1881/ lays down permitted maximum levels of ochratoxin A and aflatoxins in food. Only foods complying with the maximum level may be placed on the Union market. (2) Regulation (EC) No 882/2004 provides an obligation for the Member States to ensure that official controls are carried out regularly, on a risk basis and with appropriate frequency in order to achieve the objectives of the Regulation, which are, inter alia, preventing, eliminating or reducing to acceptable levels risks to humans and animals. (3) Article 23 of Regulation (EC) No 882/2004 provides that specific pre-export checks that a third country carries out on feed and food immediately prior to export to the European Union with a view to verifying that the exported products satisfy Union requirements may be approved. (4) Such an approval may only be granted to a third country if an European Union audit has shown that feed or food exported to the European Union meets Union requirements or equivalent requirements and that the controls carried out in the third country prior to dispatch are considered sufficiently effective and efficient as to replace or reduce the documentary, identity and physical checks laid down in EU law. (5) In April 2005, the United States of America (hereinafter referred to as the 'United States') have submitted to the Commission an application for obtaining an approval of the pre-export checks performed by the competent authorities of the United States on the aflatoxin contamination in peanuts intended for export to the Union. (6) After an audit performed by the Commission's Food and Veterinary Office (FVO), the approval of those preexport checks aiming at ensuring compliance with the maximum levels of aflatoxins laid down in Union law was granted by Commission Decision 2008/47/EC. 3 (7) On 8 October 2007, Canada submitted to the Commission an application for obtaining an approval of the preexport checks performed by the competent authorities of Canada on the ochratoxin A contamination in wheat (common and durum) and wheat flour intended for export to the European Union. (8) The Commission assessed in detail the information provided by the Canadian Grain Commission, the competent authority of Canada under the responsibility of which the pre-export checks are performed, and considered that the guarantees provided are satisfactory in order to accept the application for approval of the pre-export checks on wheat and certain derived products thereof as regards the presence of ochratoxin A. Therefore the approval of those pre-export checks aiming at ensuring compliance with the maximum levels of ochratoxin A laid down in Union law was granted by Commission Implementing Regulation (EU) No 844/ (9) On 21 November 2012, the United States have submitted to the Commission an application for obtaining an approval of the pre-export checks performed by the competent authorities of the United States of America on the aflatoxin contamination in almonds intended for export to the Union. (10) After an audit performed by the Commission's FVO and having assessed in detail the additional information provided by the United States, the Commission considers that the guarantees provided are satisfactory and justify the approval of the pre-export checks. It is therefore appropriate to grant approval of those pre-export checks aiming at ensuring compliance with the maximum levels of aflatoxins laid down in Union law. (11) It is appropriate to have all approvals of pre-export checks carried out by certain third countries as regards the presence of mycotoxins in food into one Regulation in order to simplify legislation and ensure an uniform approach. Therefore, Decision 2008/47/EC and Implementing Regulation (EU) No 844/2011 should be replaced and the rules contained in those acts be merged with this Implementing Regulation. Nevertheless some small changes have been introduced to align the provisions as regards frequency of controls and to update the provisions to reflect changes in CN codes. (12) In accordance with Article 16(2) of Regulation (EC) No 882/2004, Member States are required to adjust the frequency of physical checks on imports to the risk associated with different categories of food and taking into account, among other things, the guarantees provided by the competent authorities of the third country of origin of the food in question. Systematic pre-export checks carried out under the responsibility of the competent authority of the third country in conformity with the Union approval in accordance with Article 23 of Regulation (EC) No 882/2004 provide a satisfactory level of guarantees in relation to the mycotoxin contamination and therefore allow Member States to reduce the frequency of physical checks performed on those commodities. (13) The low control frequency established in Annex to this Regulation should be followed by Member States importing many consignments of the foodstuffs concerned. Member States importing only a limited number of

86 26. juni Nr Norsk Lovtidend consignments of the foodstuffs concerned should ensure a low frequency of controls, without being able to comply with the established frequency of controls. (14) The measures provided for in this Regulation are in accordance with the opinion of the Standing Committee on Plants, Animals, Food and Feed, 1 OJ L 165, , p Commission Regulation (EC) No 1881/2006 of 19 December 2006 setting maximum levels for certain contaminants in foodstuffs (OJ L 364, , p. 5). 3 Commission Decision 2008/47/EC of 20 December 2007 approving the pre-export checks carried out by the United States of America on peanuts and derived products thereof as regards the presence of aflatoxins (OJ L 11, , p. 12). 4 Commission Implementing Regulation (EU) No 844/2011 of 23 August 2011 approving the pre-export checks carried out by Canada on wheat and wheat flour as regards the presence of ochratoxin A. (OJ L 218, , p. 4). HAS ADOPTED THIS REGULATION: Article 1 Approval of pre-export checks 1. Pre-export checks carried out prior to export to the Union by the Canadian Grain Commission, as competent authority, regarding ochratoxin A in wheat and wheat flour listed in Annex I and produced on the territory of Canada are approved. 2. The following pre-export checks carried out prior to export to the Union by the United States Department of Agriculture (USDA), as competent authority, are approved: (a) pre-export checks regarding aflatoxins in peanuts listed in Annex I and produced on the territory of the United States; (b) pre-export checks regarding aflatoxins in almonds listed in Annex I and produced on the territory of the United States. Article 2 Accompanying documents and identification of the consignments 1. Each consignment of products referred to in Article 1 shall be accompanied by: (a) a report containing the results of sampling and analysis performed in accordance with the provisions of Commission Regulation (EC) No 401/2006, 1 or with equivalent requirements, by a laboratory approved for that purpose by the competent authority; (b) a certificate in accordance with the model set out in Annex II, completed, verified and signed by a representative of the competent authority; the certificate shall be valid for four months from the date of issuance. 2. Each consignment of products referred to in Article 1 shall bear an identification code which shall be reproduced on the report and on the certificate referred to in paragraph 1. Each individual bag, or other packaging form, or packaging combining several individual entities into one package, of the consignment shall be identified with the same code. 1 Commission Regulation (EC) No 401/2006 of 23 February 2006 laying down the methods of sampling and analysis for the official control of mycotoxins in foodstuffs (OJ L 70, , p. 12). Article 3 Splitting of consignments If a consignment is split, copies of the certificate provided for in Article 2(1)(b) and certified by the competent authority of the Member State on whose territory the splitting has taken place, shall accompany each part of the split consignment until it is released for free circulation. Article 4 Official controls In accordance with the provisions of Article 16(2) and Article 23(2) of Regulation (EC) No 882/2004, the frequency of the physical checks carried out by the Member States on consignments of products referred to in Article 1 and presented in accordance with Article 2 shall be reduced to the maximum percentage of the number of presented consignments as set out in Annex I. Article 5 Repeal Decision 2008/47/EC and Implementing Regulation (EU) No 844/2011 are hereby repealed. References to the repealed Decision and Implementing Regulation shall be construed as references to this Regulation. Article 6 Entry into force This Regulation shall enter into force on the twentieth day following that of its publication in the Official Journal of the European Union.

87 26. juni Nr Norsk Lovtidend This Regulation shall be binding in its entirety and directly applicable in all Member States. Done at Brussels, 19 June For the Commission The President Jean-Claude JUNCKER ANNEX I Produkter nevnt i artikkel 1 og frekvens for den fysiske kontrollen nevnt i artikkel 4: Næringsmiddel KN-kode Norsk varenummer Opprinnelsesstat Mykotoksin Hyppighet av fysiske kontroller (%) ved import Hvete Canada Okratoksin A < 1 Hvetemel Jordnøtter (peanøtter), med skall USA Aflatoksiner < 1 Jordnøtter (peanøtter), uten skall Jordnøtter (peanøtter), tilberedt/konservert på annen måte ; ; ; Mandler, med skall USA Aflatoksiner < 1 Mandler, uten skall ANNEX II Se pdf-filen for forordning (EU) 2015/949 nedenfor i avsnittet «Forordninger i PDF» for helsesertifikatet som skal følge forsendelsen. Forordninger i pdf Nedenfor gjengis forordning (EU) 2015/949. For å lese forordning (EU) 2015/949, med helsesertifikatet i vedlegg II, på engelsk se her: 26. juni Nr Forskrift om tilskudd til oppryddingstiltak i forurenset grunn og forurenset bunn i sjø og ferskvann Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 26. juni 2015 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak, jf. kap post 69 og 79. Kunngjort 3. juli 2015 kl Formålet med ordningen Tilskuddsordningen skal bidra til gjennomføring av oppryddingstiltak i grunn på land og i bunn i sjø og ferskvann som er forurenset med helse- og miljøfarlige kjemikalier. 2. Tildelingskriterier Tilskudd kan gis over post 69 til kommuner og over post 79 til kommunale og interkommunale selskaper/virksomheter, private virksomheter og privatpersoner. Tilskuddet skal brukes i henhold til formålet i 1. Oppryddingstiltak inkluderer aktiviteter som for eksempel kartlegging, undersøkelser, tiltaksplanlegging, overvåking, utprøvingsprosjekter og gjennomføring av fysiske tiltak som mudring, oppgraving, tildekking, rensing og deponering. Tilskudd kan også gis til tiltaksrettet overvåking av forurensningssituasjonen, til undersøkelser og utredninger for å legge til rette for en målrettet og effektiv innsats i oppryddingsarbeidet og til annen kunnskapsoppbygging. Prinsippet om at forurenser skal betale ligger til grunn ved vurderingen av tilskudd. Tildeling av midler vurderes ut fra miljøhensyn, områdets prioritering og de kriteriene som er gitt i kapittel 1420 post 39, 69 og 79 i Klima- og miljødepartementets årlige budsjettproposisjon. 3. Krav til søknaden Søknad om tilskudd skal sendes til Miljødirektoratet innen søknadsfristene som blir kunngjort i Klima- og miljødepartementets årlige rundskriv for tilskuddsordninger. Søknaden skal som et minimum inneholde: Beskrivelse av prosjektet, Tidsplan som beskriver når prosjektet skal gjennomføres og avsluttes, Beskrivelse av miljønytte,

88 29. juni Nr Norsk Lovtidend Angivelse av ansvarsforhold, Finansieringsplan der fordeling av kostnad mellom Miljødirektoratet og søker fremkommer. Miljødirektoratet kan be om utfyllende opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden. 4. Krav om rapportering Tilskuddsmottakere skal levere sluttrapport og sluttregnskap til Miljødirektoratet innen fristen fastsatt i tildelingsvedtaket. Nærmere krav til rapporteringen kan gis i tildelingsbrevet. 5. Omgjøring og tilbakebetaling Tilskudd som ikke er brukt i samsvar med vilkårene i tildelingsvedtaket kan kreves tilbakebetalt. 6. Ikraftsetting Forskriften trer i kraft 1. juli juni Nr Forskrift om endring i produktforskriften (økt omsetningskrav for biodrivstoff) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 26. juni 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) 4, jf. delegeringsvedtak 7. september 1990 nr Kunngjort 3. juli 2015 kl I I forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) skal 3 3 første ledd lyde: De som omsetter drivstoff skal sørge for at minimum 5,5 volumprosent av totalt omsatt mengde drivstoff til veitrafikk per år består av biodrivstoff. Kravet kan oppfylles av den enkelte omsetter eller av flere omsettere samlet. II Forskriften trer i kraft 1. oktober For 2015 skal kravet etter 3 3 være minimum 4 volumprosent for det samlede omsetningsåret. 29. juni Nr Forskrift om endring i forskrift om stønad til hjelpemidler mv til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet og i dagliglivet og til ombygging av maskiner på arbeidsplassen Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 29. juni 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) Kunngjort 3. juli 2015 kl I I forskrift 15. april 1997 nr. 318 om stønad om hjelpemidler mv til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet og i dagliglivet og til ombygging av maskiner på arbeidsplassen gjøres følgende endringer: 2 nytt syvende ledd skal lyde: Til et medlem som fyller vilkårene for å få innvilget trappeheis og/eller løfteplattform etter folketrygdloven 10 6 kan det utbetales tilskudd til boligtilpasning. Tilskuddet skal benyttes til å tilrettelegge boligen på ett plan. Det er en forutsetning at trappeheisen og/eller løfteplattformen ikke installeres. Nærmere retningslinjer gis av Arbeids- og velferdsdirektoratet. 2 nåværende syvende til tiende ledd blir nye åttende til ellevte ledd. Endringene trer i kraft 1. juli II 29. juni Nr Forskrift om opphevelse av forskrift om anvendelse av forsøkshjemmelen tilskudd til tilrettelegging av bolig istedenfor hjelpemiddel Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 29. juni 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) Kunngjort 3. juli 2015 kl I Forskrift 7. september 2004 nr om anvendelse av forsøkshjemmelen tilskudd til tilrettelegging av bolig istedenfor hjelpemiddel oppheves.

89 30. juni Nr Norsk Lovtidend Endringen trer i kraft 1. juli II 30. juni Nr Forskrift om endring i forskrifter om dyrehelsemessige vilkår for import av dyr av hestefamilien og avlsmateriale derav Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 30. juni 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 23 tredje ledd 12 og 19. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (beslutning (EU) 2015/1009). Kunngjort 3. juli 2015 kl I I forskrift 31. desember 1998 nr om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien gjøres følgende endringer: EØS-henvisningene skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I (avgjerd 92/260/EØF (sist endra ved avgjerd (EU) 2015/1009), avgjerd 93/195/EØF (sist endra ved avgjerd (EU) 2015/1009), avgjerd 93/197/EØF (sist endra ved avgjerd 2014/1009/EU), avgjerd 2004/211/EF (sist endra ved avgjerd (EU) 2015/1009), avgjerd 93/196/EØF som endra ved avgjerd (EU) 2015/1009), direktiv 2004/68/EF (som endra ved avgjerd 2012/253/EU), avgjerd 2008/698/EF, direktiv 2009/156/EF, avgjerd 2010/57/EU og direktiv 2010/613/EU). Vedlegg A skal lyde: Vedlegg A. Liste over godkjente land og regionar For å lese vedlegg A se her: II I forskrift 31. desember 1998 nr om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av sæd, egg og embryoer fra visse dyrearter gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (vedtak 2004/211/EF sist endret ved beslutning (EU) 2015/1009), vedtak 2008/636/EF, vedtak 2010/471/EU, vedtak 2010/472/EU (som endret ved beslutning 2012/411/EU og beslutning 2013/470/EU)), del 4.1 nr. 9 og del 8.1 nr. 15 (direktiv 92/65/EØF som endret ved direktiv 2008/73/EF (som endret ved vedtak 2009/436/EF), forordning (EU) nr. 176/2010 og forordning (EU) nr. 846/2014), del 4.2 nr. 69 (vedtak 2004/205/EF) og del 4.2 nr. 93 og innledende del nr. 7 (beslutning 2010/470/EU som endret ved beslutning 2013/470/EU). Vedlegg F skal lyde: Vedlegg F. Liste over tredjestater og områder i tredjestater hvorfra import av sæd, eggceller og embryo fra dyr av hestefamilien er tillatt For å lese vedlegget se her: Endringene trer i kraft straks. III 30. juni Nr Forskrift om endring i utlendingsforskriften (gjennomføring av Eurodac-forordningen 2013 i norsk rett) Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 30. juni 2015 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) 101, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr og omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr Kunngjort 3. juli 2015 kl I I forskrift 15. oktober 2009 nr om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:

90 1. juli Nr Norsk Lovtidend Overskriften mellom 18 4a og 18 5 skal lyde: Lovens 101. Behandling av fingeravtrykk. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 603/2013 (Eurodac-forordningen) 18 5 skal lyde: Behandlingsansvarlig Opplysninger registrert i Eurodac skal ikke anvendes i strid med Eurodacs formål, slik dette fremgår av Eurodacforordningen artikkel 1. Utlendingsdirektoratet er behandlingsansvarlig for Eurodac nasjonalt, og Kripos er databehandler. Behandling av personopplysninger knyttet til Eurodac, skal reguleres i en skriftlig databehandleravtale, jf. lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger 15. Datatilsynet er nasjonal tilsynsmyndighet oppheves oppheves oppheves oppheves oppheves. Endringene trer i kraft 20. juli II 1. juli Nr Forskrift om kompensasjon for utgifter, merarbeid og økonomiske tap som reineiere påføres som følge av tiltak mot radioaktivitet i reinkjøtt Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 1. juli 2015 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak. Kunngjort 3. juli 2015 kl Formål Denne kompensasjonsordningen skal bidra til å opprettholde økonomisk og kulturell bærekraft i reindriften ved å forhindre at reindriftsutøvere påføres ekstraordinære kostnader som følge av reaktorulykken i Tsjernobyl. Tiltakene som er omhandlet i denne forskrift skal resultere i: a. reduksjon av radioaktivitet i reinkjøtt, b. en høyest mulig produksjon av reinkjøtt til omsetning og eget forbruk, c. at kassering av rein unngås i størst mulig grad, d. en mest mulig kostnadseffektiv oppnåelse av målene. 2. Geografisk virkeområde Forskriften gjelder for tamreinlag, reinbeitedistrikter og siidaer sør for Saltfjellet. 3. Vilkår for kompensasjon. For at økonomisk kompensasjon skal kunne innvilges etter denne forskrift må: a. det målte radioaktivitetsnivået fra et representativt utvalg rein være over grenseverdien på 3000 Bq/kg reinkjøtt, med mindre tiltaket gjelder kompensasjon for fremskyndet slakt, jf. 4 første ledd bokstav a. b. tiltakene og behovet for anlegg på forhånd være godkjent av fylkesmannen, c. eventuell kassering, jf. 6, være godkjent av fylkesmannen, d. eventuelle tap, jf. 7, være godkjent av fylkesmannen, e. reinkjøtt være levert slakteri hvor kjøttet kontrolleres av den offentlige kjøttkontrollen. 4. Tiltak det kan gis kompensasjon til Det kan gis kompensasjon etter fastsatte satser 1 til: a. Fremskyndet slakt. Kompensasjon ytes kun dersom det er sannsynliggjort at radioaktivitetsnivået vil komme over grenseverdien dersom fremskyndet slakt ikke gjennomføres. b. Nedfôring i anlegg. c. Nedfôring på naturlig beite. Det kan gis kompensasjon for dokumenterte kostnader for: a. Ekstrakostnader til anlegg for gjennomføring av tiltak. Anlegg skal etableres og eies av distriktet/siidaen/tamreinlaget. Arbeid ved bygging av gjerdeanlegg kompenseres ikke. Når gjerdeanlegg benyttes over flere år, kan kostnader til faste anlegg fordeles på opptil tre år. b. kostnader til veterinærtjeneste, c. transport av rein til fôringsgjerde, d. brøyting av vei til fôringsgjerde,

91 1. juli Nr Norsk Lovtidend e. direkte kostnader til forberedelse av godkjent fôringstiltak, som det viser seg unødvendig å gjennomføre. Kompensasjonen skal under enhver omstendighet ikke overstige kr 2000, per rein i tiltak. 1 Jf. gjeldende satser for kompensasjoner for tiltak vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt. 5. Utmåling av kompensasjon etter fastsatte satser Kompensasjon til fremskyndet slakt ytes etter sats 1. Kompensasjon til nedfôring i anlegg ytes etter sats 2 ( Bq/kg) eller sats 3 (over 5000 Bq/kg). Kompensasjon til nedfôring på naturlig beite ytes etter sats 4 ( Bq/kg) eller sats 5 (over 5000 Bq/kg). Etter søknad kan merutgifter til nedfôring på naturlig beite utover sats 4 eller 5 dekkes. Kompensasjon ved fôringstiltak skal dekke utgifter til kjøp og transport av fôr, for merarbeid, for mulig vekttap og nedklassifisering hos reinen, samt eventuelle andre kostnader. 6. Kassering av reinkjøtt Det skal normalt ikke ytes kompensasjon for kassert reinkjøtt. Fylkesmannen kan likevel godkjenne kompensasjon for kassert kjøtt etter fastsatte satser 1 når: a. når det på forhånd er klart at tiltak etter 4 ikke kan gjennomføres, eller i tilfeller der kostnadene ved slike tiltak blir uforholdsmessig høye. b. når tiltak er gjennomført i samsvar med godkjente planer, men hvor innholdet av radioaktivitet fortsatt er for høyt til at kjøttet blir godkjent for omsetning, c. når tiltak må avbrytes før de er gjennomført, eller d. for enkeltdyr med radioaktivitetsnivå over 3000 Bq/kg. Tap av kalv dekkes etter sats 6, mens tap av rein over 1 år dekkes etter sats 7. 1 Jf. gjeldende satser for kompensasjoner for tiltak vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt. 7. Tap av dyr ved måling av radioaktivitet eller ved nedfôring Tap av dyr ved måling av radioaktivitet, eller ved gjennomføring av nedfôring etter 4, dekkes etter fastsatte satser. 1 Tap av kalv dekkes etter sats 6, mens tap av rein over 1 år dekkes etter sats 7. Tap skal være godkjent av fylkesmannen. Tap etter første ledd kan medregnes som del av slakteuttak i forbindelse med søknad om produksjonstilskudd og kalveslaktetilskudd. 2 1 Jf. gjeldende satser for kompensasjoner for tiltak vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt. 2 Jf. gjeldende forskrift om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag. 8. Tilgang på ikke forurenset rein til eget hushold For å sikre at reindriftsutøvere har tilgang til reinkjøtt med verdier under den nasjonale grensen for radioaktiv forurensing i basismatvarer på 600 Bq/kg, kan det iverksettes følgende tiltak: utvelgelse av rein til eget hushold fra målte dyr ved slakting, nedfôring av rein til eget hushold. Dokumenterte kostnader til måling og kontroll av radioaktivitet i rein til eget hushold dekkes av myndighetene som for øvrig kontrollmåling. Behov for måling av rein til eget hushold utenom ordinær slakting må meldes til myndighetene senest 1 uke før planlagt slakting. Nødslakt som ikke kan nyttes som egen kost grunnet for høyt radioaktivitetsnivå, eller som leveres slakteri for kassering, jf. 6, kompenseres som for tap av dyr under nedfôring. Nødslaktingen må være skriftlig dokumentert med attestasjon fra veterinær og fylkesmannen. 9. Utbetaling og kontroll Fylkesmannen godkjenner og attesterer alle krav om kompensasjoner etter at dyrene er levert offentlig slakteri og godkjent for omsetning. Direktør for reindrift i Landbruksdirektoratet anviser kompensasjonene til utbetaling. For fôring kan inntil 60 % av den beregnede kompensasjonen utbetales når fôringen starter. Fylkesmannen kan dispensere fra denne forskriften dersom særlige grunner foreligger. 10. Ikrafttredelse Denne forskrift trer ikraft 1. juli Samtidig oppheves forskrift 19. juni 2008 nr. 712 om kompensasjon for utgifter, merarbeid og økonomisk tap som reineiere påføres som følge av tiltak mot radioaktivitet i reinkjøtt. Vedlegg 1: Satser Sats Tiltak Beløp (kr) 1 Fremskyndet slakt (per dyr) Nedfôring i anlegg, Bq/kg (per rein) Nedfôring i anlegg, over 5000 Bq/kg (per rein) Nedfôring på naturlig beite, Bq/kg (per rein) 70 5 Nedfôring på naturlig beite, over 5000 Bq/kg (per rein) Erstatning for tap av kalv (per kalv) Erstatning for tap av rein over 1 år (per rein) 2000

92 10. juni Nr Norsk Lovtidend 27. mai Nr Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for persontransport med turbil Hjemmel: Fastsatt av Tariffnemnda 27. mai 2015 med hjemmel i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven) 5. Kunngjort 7. juli 2015 kl Kap. I. Innledende bestemmelser 1. Grunnlaget for allmenngjøring Forskriften er fastsatt på grunnlag av Bussbransjeavtalen av 2014 mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og NHO Transport på den ene side og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Yrkestrafikkforbundet på den annen side og Bussbransjeavtalen mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og NHO Transport på den ene side og Landsorganisasjonen i Norge og Norsk Transportarbeiderforbund på den annen side. 2. Virkeområde og gjennomføringsansvar Forskriften gjelder for arbeidstakere i bedrifter som utfører persontransport med turvogn eller buss når transporten ikke krever tildeling av løyve ved konkurranse etter yrkestransportlova 8. For arbeidstakere i bedrifter som er etablert utenfor Norge gjelder forskriften bare i den utstrekning transporten er en tjenesteytelse etter arbeidsmiljøloven 1 7 (utsendt arbeidstaker). Arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers sted leder virksomhet som utfører arbeidsoppdrag som nevnt i første ledd skal sikre at bestemmelsene i forskriften gjennomføres. Forskriften gjelder ikke lærlinger og personer på arbeidsmarkedstiltak. Kap. II. Lønns- og arbeidsvilkår 3. Lønnsbestemmelser Arbeidstakere som utfører arbeid i henhold til 2, skal minst ha en lønn per time på kroner 150,. 4. Regulering av lønn i forskriftens virketid Tariffnemnda kan endre satsen i 3 som følge av tariffrevisjoner. 5. Utgifter til kost og losji Det skal avtales ordninger vedrørende kost og losji. Arbeidsgiver skal som hovedregel sørge for kost og losji, men fast diettsats, betaling etter regning eller liknende kan avtales. Kap. III. Fravikelighet m.m. 6. Fravikelighet Forskriften kommer ikke til anvendelse dersom arbeidstaker samlet sett er omfattet av gunstigere lønns- og arbeidsvilkår i henhold til avtale eller etter det lands rett som ellers gjelder for arbeidsforholdet. Kap. IV. Ikrafttreden m.m. 7. Ikrafttreden og opphør Forskriften trer i kraft 1. august Forskriften opphører å gjelde 1 måned etter at Bussbransjeavtalen av 2014 mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og NHO Transport på den ene side og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Yrkestrafikkforbundet på den annen side og Bussbransjeavtalen mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og NHO Transport på den ene side og Landsorganisasjonen i Norge og Norsk Transportarbeiderforbund på den annen side blir avløst av ny tariffavtale, eller hvis Tariffnemnda treffer nytt vedtak om allmenngjøring av tariffavtalen. 10. juni Nr Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høyskolen for Ledelse og Teologi Hjemmel: Fastsatt av styret for Høyskolen for Ledelse og Teologi 10. juni 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3 1, 3 3, 3 4, 3 5, 3 6, 3 7, 3 8, 3 9, 3 10, 3 11, 4 2, 4 5, 4 7, 4 8, 5 1, 5 2, 5 3 og 7 1. Kunngjort 7. juli 2015 kl I I forskrift 9. september 2013 nr om opptak, studier og eksamen ved Høyskolen for Ledelse og Teologi gjøres følgende endringer: Overskriften til pkt. 1.4 skal lyde: Kopi av dokumentasjon

93 10. juni Nr Norsk Lovtidend Pkt. 1.2 Studentenes undersøkelses- og opplysningsplikt første ledd skal lyde: Enhver student ved HLT plikter å gjøre seg kjent med gjeldende reglement om studier og eksamen ved HLT. Videre plikter studenten å sette seg inn i studieplaner, kursbeskrivelser, eksamensplaner, rutiner for eksamen, regler for behandling av fusk og nødvendige forutsetninger for å gå opp til eksamen. Regler, planer og rutiner finnes tilgjengelig på og på Fronter i «Skolens fellesrom». Pkt. 1.3 Studieavgift (semesteravgift) skal lyde: Enhver student er forpliktet til å betale studieavgift (semesteravgift) for normert studietid for det aktuelle studium. Normert studietid for det enkelte studium fremgår av studieprogrammet. Studieavgiften betales ved begynnelsen av hvert semester. For mer informasjon om priser, se vår hjemmeside (www.hlt.no). Det er mulig å melde seg ut underveis i studiet (jf. kapittel 2, pkt ). Betalt studieavgift refunderes ikke. HLT er medlem i SIO (Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus). SIO-avgiften må betales i tillegg til studieavgiften ved HLT. HLT vil fakturere studentene for dette beløpet og overføre det til SIO etter krav fra dem. For mer informasjon om SiO-avgift prisen se vår hjemmeside (www.hlt.no). Dersom studenten unnlater å betale studieavgiften, mister han/hun retten til studieplass. Pkt. 1.4 Kopi av dokumentasjon skal lyde: Følgende regler gjelder for innsending av kopier til HLT: Det skal være kopier av originale vitnemål og attester. Kopi av kopier godtas ikke. HLT kan kreve at søkere som blir tatt opp foreviser originale vitnemål og attester. Forfalskninger rammes av straffelovens 182, og vil bli politianmeldt. For søkere som befinner seg i utlandet, gjelder de samme reglene. Pkt. 2.1 fram til paragraf pkt. 2.4 skal lyde: 2.1 Opptak HLT tar opp studenter for studiestart både i høstsemesteret og vårsemesteret. 2.2 Generelle opptakskrav Skolen følger de til enhver tid gjeldende forskrifter fra Kunnskapsdepartementet (KD) med spesifikasjon av krav til generell studiekompetanse for universiteter og høgskoler Generell studiekompetanse Søkere må ha generell studiekompetanse i samsvar med bestemmelser i gjeldende forskrift om opptak til høyere utdanning Opptak på grunnlag av realkompetanse Realkompetanse er all den relevante kompetansen en person har skaffet seg gjennom lønnet eller ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller på annen måte. Søkere som ikke har generell studiekompetanse og som fyller minst 25 år i løpet av opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Følgende kriterier for vurderingen benyttes: Søkeren skal være mer enn 25 år ved studiestart. Dette kravet kan kun fravikes for nasjonale studenter ved bruk av den såkalte 23/5-regelen (23 år i løpet av opptaksåret og 5 års fulltids arbeidserfaring, ev. inklusive noe utdanning). Søkeren skal kunne dokumentere 3 års relevant erfaring på heltid. Deltidsarbeid omregnes til heltid. Annen ikke-akkreditert relevant utdanning som f.eks. bibelskole kan telle som relevant erfaring. Lønnet eller frivillig arbeid på ledernivå i menighet eller frivillig organisasjon med kristen formålsparagraf kan telle som relevant erfaring. Yrkeserfaring innen fagfelt som ungdomsarbeid, barnehage, helsearbeid, skole, teamarbeid, ulike lederoppgaver, markedsføring og annet kan forstås som relevant erfaring. Søkere som får innvilget realkompetanse, og som ikke kommer fra et av de skandinaviske landene, eller har det til enhver tid gjeldende undervisningsspråk som sitt hovedspråk, må kunne dokumentere språklig kompetanse gjennom internasjonalt anerkjente tester. Se pkt ovenfor. Det kan søkes om dispensasjon fra disse kriteriene i henhold til 3 2 i forskrift om opptak til høyere utdanning. 2.3 Søknadsbehandling Opptakskapasitet Rektor fastsetter sammen med samråd hvor mange studenter som kan tas opp av kapasitetshensyn Generelle konkurranseregler Slike blir til enhver tid fastsatt av rektor og samråd. Nåværende regler er:

94 17. juni Nr Norsk Lovtidend Hvis det blir konkurranse om studieplassene (jf. pkt. 2) blant de formelt kvalifiserte søkerne, vil en ved opptak til 1. året i bachelorstudiet legge vekt på karakterpoeng fra videregående skole, fra annen universitets- eller høgskoleutdanning, gjennomgått folkehøgskole eller bibelskole Søknadsfrist Fristen for å søke blir avgjort av rektor og samråd og blir bekjentgjort ved utlysing av studietilbudet. Søkere som avslutter utdanning/eksamen som kreves for opptak etter at søknadsfristen er ute, må også søke innen fristen. De vedlegger stadfestelse fra skole/institusjon om planlagt eksamen og ettersender vitnemål så snart det foreligger Søknadsskjema og dokumentasjon Søknad om opptak skal skrives på eget skjema som er tilgjengelig på Søknaden skal inneholde kopier av vitnemål og attester som dokumenterer generell eller reell studiekompetanse. Disse lastes opp i den elektroniske søknaden eller sendes inn per post til skolen. Dokumentasjonen må være kopi av original og av god kvalitet. Det vil kunne bli stilt krav om å fremvise gyldig dokumentasjon i løpet av studietiden. Utenlandsk dokumentasjon må tilfredsstille NOKUTs til en hver tid gjeldende krav Svar på søknad Alle søkere får skriftlig svar på søknaden Stadfesting av studieplass De som er tatt opp må innen dato nevnt i HLTs svarbrev, skriftlig stadfeste at de tar imot studieplassen. På engelsk BA må de som er tatt opp møte på første undervisningsdag/introduksjonskurs for å stadfeste at de tar imot studieplassen. I tillegg må de innen datoen som er nevnt i HLTs svarbrev, gi en skriftlig stadfestelse Organisering av opptak HLT er ansvarlig for opptaket til studieprogrammene. Skolens administrasjon er ansvarlig for gjennomføringen av opptaket og arbeider under egen instruks vedtatt av Høyskolestyret Innpassing Studenter kan søke om å få innpasset tidligere utdanning fra godkjente universiteter og høyskoler når man søker på HLT. Man må legge ved attesterte kopier av de karakterutskrifter og/eller vitnemål man ønsker vurdert i forbindelse med søknaden. For at innpassing skal være gyldig, skal man ha mottatt skriftlig melding om dette fra administrasjonen ved HLT. Det kan maksimalt innpasses 120 stp/ects av en bachelorgrad. Emner som innpasses må være tatt ved en akkreditert institusjon eller som en del av et akkreditert studieprogram Klage Eventuell klage på resultat av opptaksvurderingen og innpassing blir behandlet av en klagenemnd nedsatt av Høgskolestyret for HLT i samsvar med lov om universiteter og høgskoler 5 1. Klagenemda skal behandle klager over enkeltvedtak og andre klagesaker for studentene. I opptaksrelaterte saker handler det om: Avgjørelse om godkjenning og godskriving av utdanning etter lov om universiteter og høgskoler 3 4, fritak for eksamen eller prøve etter 3 5, opptak av studenter etter 3 6 og 3 7, rett til å gå opp til eksamen etter 3 10, annullering av eksamen eller prøve etter 4 7 og bortvisning og utestenging etter 4 8 og 4 10, regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. I pkt Multiple-choice tester (MC) tredje ledd skal fotnoten fjernes. Pkt Eksamensavgift andre ledd skal lyde: Kontinuasjonseksamener belastes med en egen eksamensavgift. For mer informasjon om priser, se vår hjemmeside (www.hlt.no). Dersom kontinuasjonseksamen skyldes sykdom med legeerklæring eller annen særskilt grunn (f.eks. begravelse), bortfaller eksamensavgiften. Disse endringene trer i kraft den 10. juni II 17. juni Nr Forskrift om auke av maksimalt tillaten biomasse for løyve til akvakultur med laks, aure og regnbogeaure i 2015 Heimel: Fastsett av Nærings- og fiskeridepartementet 17. juni 2015 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) 5, 6, 7, 9, 26, 28, 29a, 30, 31a og 33a og lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 7, 14, 15, 19 og 26, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr Kunngjort 7. juli 2015 kl

95 17. juni Nr Norsk Lovtidend 1. Formål Formålet med denne forskrifta er å gjennomføre ein kapasitetsauke for løyve til matfisk av laks, aure og regnbogeaure. 2. Verkeområde Forskrifta gjeld høve til å auke maksimalt tillaten biomasse for løyve til matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn med 5 % av den maksimalt tillatne biomassen mot vederlag. Høve til auke gjeld ikkje løyve til matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn til særlege formål, jf. kap. 5 i forskrift 22. desember 2004 nr om tillatelse til akvakultur av laks, ørret og regnbueørret. 3. Kunngjering av tilbod Tilbodet skal offentleggjerast på fylkeskommunane og Fiskeridirektoratet sine internettsider minimum to månader før fristen går ut. Fiskeridirektoratet utarbeider kunngjeringstekst og annan dokumentasjon til bruk for søknad og forvaltning av ordninga. Fylkeskommunane skal også seinast 5. juli 2015 kunngjere tilbodet i brev til innehavarar av akvakulturløyve som står i akvakulturregisteret på det tidspunktet. Brevet kan sendast elektronisk. Kunngjeringa skal minimum innehalde følgjande: a) Krav til søknad og frist for innsending. b) Informasjon om vederlag og innbetaling av dette. c) Informasjon om vilkår for utviding av løyve. 4. Søknad Innehavar av løyve til matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn skal etter 6 sende søknad til fylkeskommunen i det fylket løyvet høyrer heime dersom han ønskjer å utvide løyvet. Det skal ikkje betalast søknadsgebyr for søknad etter denne forskrifta. 5. Vederlag For utviding av løyve etter denne forskrifta skal det betalast vederlag til staten: a) For løyve i Troms og Finnmark som er avgrensa til 945 tonn er vederlaget kroner. b) For løyve i resten av landet, som er avgrensa til 780 tonn, er vederlaget kroner. c) For løyve med anna avgrensing enn nemnd i bokstav a og b, er vederlaget kroner per tonn løyvet blir utvida med. Vederlaget skal betalast til Fiskeridirektorat, Økonomiseksjonen, Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen, kontonummer , og vere merka «Vederlag 2015 [nummer på løyve]». Frist for innbetaling er den same som for innsending av melding etter 8 tredje ledd. Vederlaget blir ikkje refundert ved eventuell seinare inndraging av akvakulturløyvet på bakgrunn av forhold nemnde i akvakulturloven 9, medrekna 9 i denne forskrifta. 6. Krav til sending og søknad Søknaden skal sendast seinast 1. september Det er tillate å sende søknaden med rekommandert brev, per faks eller elektronisk. Oppmøte hos den einskilde fylkeskommune, enten personleg eller med sendemann, er også tillate. Ved oppmøte skal søknaden vere mottatt innan 1. september 2015 kl Søknaden skal merkast med: «Søknad om kapasitetsauke 2015». Søknaden skal førast på fastsette skjema og minimum innehalde informasjon om kva løyve søknaden gjeld. 7. Vilkår Løyve nemnd i 6 siste ledd får følgjande vilkår, dersom fylkeskommunen gjer positivt vedtak etter 8 andre ledd: a) Det skal heile tida vere færre enn 0,2 vaksne holus av lakselus (Lepeophtheirus salmonis) i gjennomsnitt per fisk. b) Forskrift 5. desember 2012 nr om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg gjeld, med unnatak for 6 andre ledd siste punktum, då teljing av lakselus skal gjennomførast i samsvar med vedlegg 1 til denne forskrifta. c) Grensa i bokstav a skal haldast ved bruk av maksimalt 2 medikamentelle behandlingar mot lakselus per produksjonssyklus. Krava i bokstavane a) til c) gjeld på alle lokalitetar som er knytt til løyve som har fått auka MTB etter denne forskrifta. Grensa gjeld fram til lokaliteten blir lagd brakk etter avslutta produksjonssyklus, sjølv om løyve som har fått auka MTB etter denne forskrifta ikkje lenger er knytt til lokaliteten. Nye vilkår til løyve etter denne forskrifta vil falle inn under vesentlege endringar i akvakulturdriftsforskrifta 40 siste ledd, og krav til søknad om endring av driftsplan. Samdrift eller samlokalisering er ikkje tillate med mindre alle løyve knytte til lokaliteten er utvida etter denne forskrifta, eller Fiskeridirektoratet etter søknad gir løyve til slik drift på dei vilkåra som følgjer av denne føresegna. Ved brot på vilkåra er alle innehavarar av løyve på lokaliteten solidarisk ansvarleg. Løyve som har fått auka MTB etter denne forskrifta kan inngå i ein selskaps- eller konsernbiomasse etter forskrift om drift av akvakultur 47, 48, 48a og 48b. Vilkåra etter denne føresegna gjeld berre på lokalitetar knytte til løyve som har fått auka MTB etter denne forskrifta.

96 26. juni Nr Norsk Lovtidend 8. Vedtak og tilsyn Fylkeskommunen i det fylket løyvet høyrer heime skal behandle søknaden og gjere vedtak. Fiskeridirektoratet er klageinstans. Søknad som blir levert for seint, blir ikkje behandla. Fylkeskommunen skal gjere positivt vedtak dersom søkjaren oppfyller krava i 4 og 6. Endeleg positivt vedtak føreset at innehavar av løyve leverer melding og innbetaler vederlag etter tredje ledd i denne føresegna. Innehavaren gir melding til fylkeskommunen der løyvet høyrer heime 2 veker før han ønskjer at utvidinga av løyvet skal takast i bruk, men ikkje seinare enn 1. desember Kvittering for innbetaling av vederlag skal leggjast ved meldinga. Dersom det ikkje er lagt ved kvittering, skal fylkeskommunen be Fiskeridirektoratet kontrollere om vederlaget likevel er innbetalt og bokført innan fristen i 8 andre ledd. Dersom det ikkje er lagt ved kvittering eller vederlaget ikkje er bokført på Fiskeridirektoratet sin konto innan fristen, blir løyvet ikkje utvida og fylkeskommunen skal omstøyte vedtaket som er gjort etter første og andre ledd. Dersom meldinga har eventuelle andre feil eller manglar, set fylkeskommunen ein rimeleg frist for oppretting. Det kan klagast til Fiskeridirektoratet på vedtak. Dersom vedtaket blir halde oppe etter at saka er endeleg avgjort i forvaltninga, skal eventuelt innbetalt vederlag refunderast. Mattilsynet fører tilsyn med vilkåra etter 7. Fiskeridirektoratet fører elles naudsynt tilsyn. 9. Tilbaketrekking Ved fire eller fleire brot på vilkåra i 7 første ledd bokstav a og c over ein periode på to produksjonssyklusar blir kapasitetsauken trekt tilbake av Fiskeridirektoratet. Dette gjeld uavhengig av kor mange lokalitetar brota har skjedd på. Vederlag som er innbetalt etter denne forskrifta vil ikkje bli refundert, jf. også 5 siste ledd. 10. Reaksjonar og sanksjonar Brot på vilkår etter 7 kan bli møtt med reaksjonar og sanksjonar etter lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur. Lovbrotsgebyr skal ikkje overstige 15 gongar grunnsummen til folketrygda. Det blir teke utgangspunkt i grunnsummen til folketrygda på tidspunktet for brotet. 11. Søksmålsfrist Fiskeridirektoratet, Fylkeskommunen og Mattilsynet kan setje som vilkår at mogleg søksmål om forvaltningsvedtak gjort etter at denne forskrifta er gyldig skal takast ut innan 6 månader frå det tidspunkt melding om fastsetjinga av frist kom fram til vedkomande part. 12. Ikraftsetjing Denne forskrifta tek til å gjelde straks. 30. juni Nr Forskrift om endring i forskrift om sikkerhetsstyringssystem for norske skip og flyttbare innretninger Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 30. juni 2015 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) 6, 7, 42 og 51, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr Kunngjort 7. juli 2015 kl I I forskrift 5. september 2014 nr om sikkerhetsstyringssystem for norske skip og flyttbare innretninger gjøres følgende endringer: 3 første ledd skal lyde: Fartøy og flyttbare innretninger skal opereres av et rederi som har godkjenningsbevis for sikkerhetsstyring (DOC). Kopi av godkjenningsbeviset skal oppbevares om bord. 7 andre ledd skal lyde: Fiskefartøy skal følge forskriften fra og med 1. juli Forskriften trer i kraft 1. juli II 26. juni Nr Forskrift om endring i forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet 26. juni 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 5, 7, 8, 11, 14, 15 og 16, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr Kunngjort 7. juli 2015 kl

97 29. juni Nr Norsk Lovtidend I I forskrift 22. desember 2008 nr om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) gjøres følgende endring: Forskriften tilføyes nytt kapittel VIIc som skal lyde: Kapittel VIIc. Utfyllende nasjonale bestemmelser om slakting og omsetning av tamrein under tradisjonelle samiske forhold 21e. Virkeområde I dette kapitlet fastsettes utfyllende nasjonale bestemmelser om slakting og omsetning av tamrein under tradisjonelle samiske forhold og om begrensning av omfanget i henhold til forordning (EF) nr. 853/2004 artikkel 10 nr. 3 og forordning (EF) nr. 854/2004 artikkel 17 nr f. Formål Formålet er å sikre at slakting og omsetning av ferskt, ikke kontrollert kjøtt av tamrein under tradisjonelle samiske forhold, skjer på en hygienisk måte. 21g. Definisjoner I dette kapitlet forstås ved: a) Tamrein: rein (Rangiferus tarandus) som holdes som tamrein. b) Siida: en gruppe av reineiere som utøver reindrift i fellesskap på bestemte arealer, jf. reindriftsloven 51. c) Siidaandel: en familiegruppe eller enkeltperson som er en del av en siida og som driver reindrift under ledelse av en person eller av ektefeller eller samboere i fellesskap, jf. reindriftsloven h. Slakting og omsetning En siidaandel kan slakte inntil ti tamrein per reindriftsår fra egen flokk og omsette ferskt, ikke kontrollert kjøtt av disse dyrene direkte til forbrukere i nærområdet eller reinbeitedistriktet uten at kravene til lokaler i forordning (EF) nr. 853/2004 vedlegg III og kravene til kontroll i forordning (EF) nr. 854/2004 vedlegg I er oppfylt. Slakting, håndtering og omsetning skal skje på en hygienisk måte. 21i. Listeføring Leder av en siidaandel skal føre liste over dyr som er slaktet og omsatt i henhold til 4. Listen skal inneholde opplysninger om: a) det aktuelle reindriftsåret b) navnet på siidaandelen og i tillegg en stilisert tegning av det aktuelle øremerket c) dato for slakting av det enkelte dyret d) dato for omsetning av det enkelte slaktet e) navn og adresse på mottaker/kjøper av slaktet. Listen skal leveres til Mattilsynet. Denne forskriften trer i kraft straks. II 29. juni Nr Forskrift om endring i forskrift om begrensning i bruk i helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 29. juni 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) 4, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr Kunngjort 7. juli 2015 kl I I forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk i helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) gjøres følgende endring: 2 8 oppheves. Forskriften trer i kraft straks. II

98 30. juni Nr Norsk Lovtidend 30. juni Nr Forskrift om endring av forskrift om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv. Heimel: Fastsett av Landbruks- og matdepartementet 30. juni 2015 med heimel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. Kunngjort 7. juli 2015 kl I I forskrift 19. desember 2014 nr om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv. gjerast følgande endringar: 4 skal lyde: Det kan gjevast tilskot ved sjukdom dersom den personen som det vert søkt tilskot for avløysing av er yngre enn 70 år og sjukemeldt frå arbeid i føretaket. Tilskot etter første ledd stansar når det er utbetalt tilskot for personen i til saman 365 dagar i løpet av dei tre siste åra. Teljinga av dagar tek til på nytt kvar gong det er gått 26 samanhengande veker sidan den siste dagen i den føregåande perioden det har vore utbetalt tilskot for. 5 tredje ledd første punktum skal lyde I samband med fødsel kan det gjevast tilskot for avløysing av faren i inntil 14 samanhengande dagar dersom han bur saman med mora til barnet og føretaket ikkje tek i mot tilskot for avløysing av mor i desse dagane. 8 andre ledd skal lyde: Søknadsfristen er 3 månader etter siste dag i perioden avløysinga fann stad. Dersom heile perioden er lenger enn to månader, kan det søkast om delutbetalingar. Endringane trer i kraft straks. II 30. juni Nr Forskrift om endring i forskrift om autorisasjon av regnskapsførere m.v. Hjemmel: Fastsatt av Finanstilsynet 30. juni 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere 4 og 13. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF). Kunngjort 7. juli 2015 kl I I forskrift 8. februar 1999 nr. 196 om autorisasjon av regnskapsførere m.v. gjøres følgende endring: 1 4 tredje ledd skal lyde: Egnethetsprøve er bestått eksamen i finansregnskap, skatte-/avgiftsrett og rettslære ved norsk høyskole eller universitet, tilsvarende kravene som fremgår av anbefalt plan for bachelor i økonomi og administrasjon profilering regnskapsfører vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning som nevnt i 1 1 første ledd. Før Finanstilsynet krever egnethetsprøve skal det vurderes om søker må anses å ha en yrkeserfaring som helt eller delvis vil avhjelpe ulikhetene i utdanningen. Endringsforskriften trer i kraft straks. II 30. juni Nr Forskrift om måling av skip og flyttbare innretninger Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 30. juni 2015 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) 2 og 10 andre ledd, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr Kunngjort 7. juli 2015 kl Virkeområde Forskriften gjelder for norske skip med største lengde 15 meter eller mer og flyttbare innretninger. For skip med største lengde under 24 meter som brukes utenfor næringsvirksomhet gjelder forskriften likevel ikke. 2. Største lengde Største lengde måles fra forkant av forreste del av skroget til akterkant av akterste del av skroget. 3. Målebrev Skip og flyttbare innretninger skal ha målebrev. Målebrevet skal oppbevares om bord.

99 30. juni Nr Norsk Lovtidend 4. Måleregler Den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer, 1969 (1969-konvensjonen) gjelder som forskrift. For skip med lengde (L) under 24 meter skal bruttotonnasjen beregnes etter 1969-konvensjonen og multipliseres med 0,92. Nettotonnasjen er 40 prosent av bruttotonnasjen. Tonnasjene avrundes ned til nærmeste hele tall. 5. Måleregler for skip med lengde (L) under 24 meter som er kjølstrukket før 18. juli 1982 Skip med lengde (L) under 24 meter som er kjølstrukket 30. desember 1954 eller senere, men før 18. juli 1982, kan ha målebrev etter overenskomst om et ensartet system for drektighetsmåling, 1947 (1947-konvensjonen). Skip med lengde (L) under 24 meter som er kjølstrukket før 30. desember 1954, kan ha målebrev etter måleregler som gjaldt før 1947-konvensjonen trådte i kraft. Skipet må måles på nytt etter 4 andre ledd dersom det endres eller bygges om slik at bruttotonnasjen etter konvensjonen økes eller reduseres med mer enn 1 prosent. Rederiet kan uavhengig av endring eller ombygging utarbeide tonnasjeberegninger etter 4 andre ledd og be om utstedelse av nytt målebrev. 6. Sikkerhetstonnasje for skip med lengde (L) 24 meter eller mer Skip som er kjølstrukket før 18. juli 1994, kan ha sikkerhetstonnasje ført inn i anmerkningsrubrikken i internasjonalt målebrev (1969). Sikkerhetstonnasjen slettes dersom skipet endres, bygges om eller øker dypgangen slik at tonnasjene endres med mer enn 1 prosent. Sikkerhetstonnasjen skal være fastsatt etter 1947-konvensjonen eller etter måleregler som gjaldt før konvensjonen trådte i kraft. 7. Beregning og bruk av redusert bruttotonnasje for tonnasjebaserte avgifter For oljetankskip kan rederiet etter IMO-resolusjon A.747(18) kreve at følgende føres inn i anmerkningsrubrikken i internasjonalt målebrev (1969): a) tonnasjen av segregerte vannballasttanker og b) skipets bruttotonnasje fratrukket tonnasjen etter bokstav a. For lukeløse containerskip kan rederiet etter IMO-resolusjon MSC.234(82) kreve at en redusert bruttotonnasje føres inn i anmerkningsrubrikken i internasjonalt målebrev (1969). Den reduserte bruttotonnasjen som er ført inn i anmerkningsrubrikken etter denne bestemmelsen, skal bare brukes ved beregning av tonnasjebaserte avgifter. 8. Tonnasjeberegninger Tonnasjeberegninger skal utføres i et elektronisk program som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Beregningene skal gjøres på grunnlag av tegninger og være basert på alminnelige geometriske volumberegningsprinsipper. Alle volumberegninger for det enkelte skip skal være utført i samme program. Volumberegningene skal følge prinsippene i 1969-konvensjonen med de anbefalingene og fortolkningene som følger av IMO-rundskriv TM.5/Circ.5 og IMOresolusjon MSC.234(82). Ved beregning av skrogvolum skal det tas hensyn til endeseksjonene (skjæringspunkt dekk/stev). Antall seksjonsarealer i skrogbeskrivelsen for øvrig skal ikke være mindre enn de 11 konstruksjonsspantene i standard linjetegning med tillegg av 4 konstruksjonsspant mellom konstruksjonsspant nr. 0 og 1, nr. 1 og 2, nr. 8 og 9, og mellom nr. 9 og 10. I volumberegningene skal det tas hensyn til diskontinuiteter og krumme flater. Alle volumer skal beregnes uten fratrekk for styrkedeler (permeabilitet 1,0). Alle programberegnede volumer skal presenteres både tabellarisk og grafisk. Alle inngangsdata skal legges ved beregningene. Minimumskravet til grafisk presentasjon er at seksjonene skal plottes i tverrskipsplanet, isometrisk og som profilplott. I tillegg skal seksjonsarealkurven (SAK) for skroget plottes. Arealer og volumer skal angis på kurven. Lasterom skal defineres og presenteres rom for rom med lengde, spantereferanse og en klar angivelse av romtype og bruk. Overbygg skal defineres og presenteres dekk for dekk, og sammenhengende deler skal presenteres som en enhet. Den totale lengden av overbygg og sammenhengende deler skal være angitt i tillegg til volumet. Enkeltdeler og totalvolumet for overbygg skal ha en klar angivelse av type og beliggenhet. Ved endring eller ombygging er det ikke krav om å benytte godkjent program dersom volumene enkelt kan verifiseres ved hjelp av en forenklet beregningsmetode. 9. Søknad om målebrev Søknad om målebrev skal sendes på fastsatt skjema til Sjøfartsdirektoratet. Ved nybygging skal rederiet søke om målebrev senest tre måneder før skipet eller den flyttbare innretningen settes i fart. Ved endring eller ombygging skal rederiet søke om å få gjort rettelser i målebrevet eller å få utstedt nytt målebrev i henhold til Dokumentasjon som skal legges ved søknad om målebrev Følgende dokumentasjon skal legges ved søknaden om målebrev: a) beregninger etter 4

100 30. juni Nr Norsk Lovtidend b) generalarrangement c) profil- og dekksplan d) spanteriss eller linjetegning e) tankplan. Ved innflagging skal kopi av det utenlandske målebrevet legges ved søknad om målebrev. Sjøfartsdirektoratet kan kreve at rederiet legger fram ytterligere dokumentasjon som er nødvendig for å kunne behandle søknader om utstedelse av målebrev, rettelser i målebrev eller påtegning av utenlandske målebrev. 11. Merking som vilkår for å få utlevert målebrev Før målebrevet kan utleveres, skal skipet eller den flyttbare innretningen være merket etter reglene om merking av skip og flyttbare innretninger. 12. Utstedelse av målebrev og rettelser i målebrev Det utstedes følgende målebrev: a) internasjonalt målebrev (1969) til målepliktige skip med lengde (L) 24 meter eller mer og flyttbare innretninger b) norsk innenriks målebrev (1982) til målepliktige skip med lengde (L) under 24 meter. Når navn, hjemsted, fartøytype, dypgang eller største lengde endres, kan det gjøres rettelser i målebrevet. I følgende tilfeller er det likevel krav om nytt målebrev: a) når et skip eller en flyttbar innretning endres eller bygges om slik at brutto- eller nettotonnasjen øker med én enhet eller mer b) når et skip eller en flyttbar innretning overføres mellom norsk ordinært skipsregister (NOR) og norsk internasjonalt skipsregister (NIS) c) når et skip med målebrev etter 1947-konvensjonen endres eller bygges om som nevnt i 5 d) når det originale målebrevet er tapt, med unntak av målebrev som nevnt i tredje ledd. Som erstatning for et tapt målebrev som er utstedt etter 1947-konvensjonen, kan rederiet be om kopi av målingsbevis i stedet for norsk innenriks målebrev (1982). Ved utstedelse av nytt målebrev skal det eksisterende målebrevet returneres. 13. Utenlandsk målebrev som grunnlag for registrering i norsk skipsregister Utenlandsk målebrev skal ha tonnasjer etter 1969-konvensjonen for å kunne brukes som grunnlag for registrering i norsk skipsregister. Norsk målebrev utstedes på grunnlag av beregningene for det utenlandske målebrevet eller nye beregninger. Skipet beholder sikkerhetstonnasjen dersom den var ført inn i anmerkningsrubrikken i internasjonalt målebrev (1969) utstedt av den forrige flaggstaten. Utenlandsk målebrev er gyldig i tre måneder etter at skipet er registrert i norsk skipsregister. Rederiet må sørge for at norsk målebrev kan utstedes innen gyldighetsperiodens utløp på grunnlag av tonnasjeberegninger som er nevnt i annet ledd. 14. Retur av målebrevet ved utflagging, forlis og kondemnering Det eksisterende målebrevet må returneres ved utflagging eller hvis skipet eller den flyttbare innretningen på annen måte mister retten til å føre norsk flagg. Etter forlis eller kondemnering skal målebrevet returneres hvis det er i behold. 15. Anvendelse av tonnasje som parameter Når det refereres til bruttotonnasje i andre forskrifter, menes bruttotonnasjen som er angitt i målebrevet. For skip som har sikkerhetstonnasje ført inn i anmerkningsrubrikken i internasjonalt målebrev (1969), legges sikkerhetstonnasjen til grunn, hvis ikke annet følger av den enkelte forskriften. 16. Ikrafttredelse mv. Forskriften trer i kraft 1. juli Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 18. desember 2009 nr om måling av skip. Internasjonal konvensjon om måling av fartøyer, 1969 (1969-konvensjonen) Uoffisiell oversettelse, slik Sjøfartsdirektoratet forstår konvensjonen Del 1 Internasjonal konvensjon om måling av fartøyer, 1969 De kontraherende regjeringer, som ønsker å fastsette ensartede prinsipper og regler for beregning og fastsettelse av tonnasje for fartøyer som anvendes i utenriksfart, som mener at dette målet best kan nås ved å utarbeide en konvensjon, er blitt enige om følgende:

101 30. juni Nr Norsk Lovtidend Artikkel 1 Alminnelig forpliktelse i henhold til konvensjonen De kontraherende regjeringer forplikter seg til å sette i verk bestemmelsene i denne konvensjonen og dens bilag, som utgjør en integrerende del av denne konvensjonen. Enhver henvisning til denne konvensjonen innebærer samtidig en henvisning til bilagene. Artikkel 2 Definisjoner Hvor annet ikke er uttrykkelig bestemt i denne konvensjonen, gjelder følgende: 1. Regler betyr de regler som er vedlagt denne konvensjonen. 2. Administrasjon betyr regjeringen i den staten hvis flagg fartøyet fører. 3. Utenriksfart betyr en sjøreise fra et land som denne konvensjonen får anvendelse på, til en havn utenfor dette landet eller omvendt. I denne henseende skal ethvert territorium betraktes som et særskilt land når en kontraherende regjering er ansvarlig for dets internasjonale forhold, eller når De forente nasjoner er dets administrerende myndighet. 4. Bruttotonnasje betyr målet for et fartøys totale størrelse fastsatt i samsvar med bestemmelsene i denne konvensjonen. 5. Nettotonnasje betyr målet for et fartøys nyttekapasitet fastsatt i samsvar med bestemmelsene i denne konvensjonen. 6. Nytt fartøy betyr et fartøy hvis kjøl er strukket, eller som er på et tilsvarende byggetrinn på eller etter ikrafttredelsesdatoen for denne konvensjonen. 7. Eksisterende fartøy betyr et fartøy som ikke er et nytt fartøy. 8. Lengde betyr 96 prosent av hele lengden på en vannlinje ved en dybde tilsvarende 85 prosent av den minste dybden i risset målt fra overkanten av kjølen, eller lengden fra forkant av forstevnen til rorstammens akse på samme vannlinje, hvis denne lengden er større. På fartøyer konstruert med styrlast skal vannlinjen som denne lengden blir målt på, være parallell med konstruksjonsvannlinjen. 9. Organisasjonen betyr Den mellomstatlige rådgivende skipsfartsorganisasjon. Tidligere «lnter-governmental Maritime Consultative Organization (IMCO)», nå «International Maritime Organization (IMO)». Artikkel 3 Anvendelse 1. Denne konvensjonen gjelder for følgende fartøyer som går i utenriksfart: (a) fartøyer registrert i land hvis regjeringer er kontraherende regjeringer; (b) fartøyer registrert i territorier som denne konvensjonen er utvidet til under artikkel 20; og (c) uregistrerte fartøyer som fører flagget til en stat hvis regjering er en kontraherende regjering. 2. Denne konvensjonen gjelder for: (a) nye fartøyer; (b) eksisterende fartøyer som undergår endringer eller ombygninger som Administrasjonen mener vil forårsake en vesentlig endring i fartøyets hittil gjeldende bruttotonnasje; (c) (d) eksisterende fartøyer på eiers anmodning; og alle eksisterende fartøyer tolv år etter ikrafttredelsesdatoen til konvensjonen, bortsett fra at slike fartøyer, unntatt de fartøyer som er nevnt under (b) og (c) i dette punktet, skal beholde sine da gjeldende tonnasjer når relevante bestemmelser etter andre eksisterende internasjonale konvensjoner anvendes på dem. 3. Eksisterende fartøyer for hvilke denne konvensjonen har kommet til anvendelse i samsvar med punkt 2(c) i denne artikkel, skal senere ikke kunne få sine tonnasjer omregnet i samsvar med de bestemmelser som Administrasjonen anvendte for fartøyer i utenriksfart før denne konvensjonen trådte i kraft. Artikkel 4 Unntak 1. Denne konvensjonen gjelder ikke for: (a) krigsfartøyer; og (b) fartøyer med lengde under 24 meter (79 fot). 2. Intet i denne konvensjonen gjelder for fartøyer som utelukkende seiler på: (a) de store nordamerikanske innsjøer og St. Lawrence-elven så langt øst som til en rett linje trukket fra Cap des Rosiers til West Point, Anticosti, og på nordsiden av Anticosti til meridianen for 63 V; (b) Det kaspiske hav; eller (c) elvene La Plata, Parana og elvene i Uruguay så langt øst som til en rett linje trukket mellom Punta Rasa (Cabo San Antonio), Argentina og Punta del Este, Uruguay.

102 30. juni Nr Norsk Lovtidend Artikkel 5 Force Majeure 1. Et fartøy som ikke er undergitt bestemmelsene i denne konvensjonen på det tidspunktet da det avgår på en reise, skal ikke komme innunder disse bestemmelser som følge av noen avvikelse fra dets påtenkte reise på grunn av hardt vær eller noe annet tilfelle av force majeure. 2. Ved anvendelsen av bestemmelsene i denne konvensjonen skal den kontraherende regjering ta tilbørlig hensyn til enhver avvikelse eller forsinkelse som har rammet et fartøy på grunn av hardt vær eller noe annet tilfelle av force majeure. Artikkel 6 Beregning og fastsettelse av tonnasjer Beregningen og fastsettelsen av brutto- og nettotonnasjene skal utføres av Administrasjonen som imidlertid kan overlate slik beregning og fastsettelse av tonnasjer til personer eller organisasjoner som den har anerkjent. I ethvert tilfelle skal vedkommende administrasjon påta seg det fulle ansvar for beregningen og fastsettelsen av brutto- og nettotonnasjene. Artikkel 7 Utstedelse av målebrev 1. Et internasjonalt målebrev (1969) skal utstedes til ethvert fartøy som har fått sin brutto- og nettotonnasje beregnet og fastsatt i samsvar med denne konvensjonen. 2. Slikt målebrev skal utstedes av Administrasjonen eller av en person eller organisasjon som er behørig bemyndiget til det. I ethvert tilfelle skal Administrasjonen overta det fulle ansvar for målebrevet. Artikkel 8 Utstedelse av målebrev ved en annen regjering 1. En kontraherende regjering kan etter anmodning av en annen kontraherende regjering beregne og fastsette et fartøys brutto- og nettotonnasje og utstede eller gi bemyndigelse til å utstede et internasjonalt målebrev (1969) til fartøyet i samsvar med denne konvensjonen. 2. En gjenpart av målebrevet og en gjenpart av tonnasjeberegningene skal så snart som mulig oversendes den regjeringen som har anmodet om utstedelsen. 3. Et målebrev som er utstedt slik, skal inneholde en erklæring som fastslår at det er blitt utstedt etter anmodning av regjeringen i den staten hvis flagg fartøyet fører eller vil komme til å føre, og det skal ha samme gyldighet og bli godtatt på samme måte som et målebrev utstedt i henhold til artikkel Intet internasjonalt målebrev (1969) skal utstedes til et fartøy som fører flagget til en stat hvis regjering ikke er en kontraherende regjering. Artikkel 9 Målebrevets form 1. Målebrevene skal avfattes på det eller de offisielle språk for det land som utsteder dem. Hvis språket som er brukt, verken er engelsk eller fransk, skal teksten innbefatte en oversettelse til ett av disse språkene. 2. Formularene for målebrevene skal tilsvare mønsteret som er gitt i bilag II. Artikkel 10 Kansellering av målebrev 1. Bortsett fra enhver unntakelse foreskrevet i reglene, skal et internasjonalt målebrev (1969) opphøre å være gyldig og skal kanselleres av Administrasjonen hvis det er foretatt endringer med hensyn til fartøyets generelle arrangement, konstruksjon, kapasitet, bruk av rom, det totale antall passasjerer fartøyet har tillatelse til å føre i henhold til sitt passasjersertifikat, den fastsatte lastelinjen eller tillatte dyptgående som vil kunne medføre en økning av fartøyets brutto- eller nettotonnasje. 2. Et målebrev utstedt av en administrasjon til et fartøy blir ugyldig når fartøyet overføres til en annen stats flagg, unntatt i tilfeller som nevnt i punkt 3 i denne artikkelen. 3. Når et fartøy overføres til en annen stat hvis regjering er en kontraherende regjering, skal dets internasjonale målebrev (1969) forbli gyldig for et tidsrom som ikke overskrider 3 måneder, eller inntil administrasjonen som erstatning utsteder et nytt internasjonalt målebrev (1969) om dette skulle skje tidligere. Den kontraherende regjering i den staten hvis flagg fartøyet førte, skal så snart som mulig etter at overføringen har funnet sted, oversende Administrasjonen en kopi av det målebrevet fartøyet hadde ved overføringen, samt en kopi av de tilsvarende tonnasjeberegningene.

103 30. juni Nr Norsk Lovtidend Artikkel 11 Godtakelse av målebrev Målebrev som er utstedt på vegne av en kontraherende regjering i samsvar med denne konvensjonen, skal godtas av de andre kontraherende regjeringer og skal med hensyn til alt som omfattes av denne konvensjonen, anses for å ha samme verdi som målebrev utstedt av disse regjeringer. Artikkel 12 Inspeksjon 1. Et fartøy som fører flagg tilhørende en stat hvis regjering er en kontraherende regjering, skal, når det befinner seg i havner tilhørende andre kontraherende regjeringer, være underlagt inspeksjon av tjenestemenn som er behørig bemyndiget av disse regjeringer. Slik inspeksjon skal være begrenset til å bekrefte følgende: (a) at fartøyet er i besittelse av et gyldig internasjonalt målebrev (1969), og (b) at fartøyets viktigste data tilsvarer det som er angitt i målebrevet. 2. Ikke i noe tilfelle skal utførelsen av en slik inspeksjon forårsake noen forsinkelse for fartøyet. 3. Hvis inspeksjonen skulle avsløre at fartøyets viktigste data avviker fra de som er angitt i dets internasjonale målebrev (1969) på en sådan måte at det fører til en økning av dets bruttotonnasje eller nettotonnasje, skal regjeringen i den staten hvis flagg fartøyet fører, underrettes uten opphold. Artikkel 13 Særrettigheter Særrettighetene etter denne konvensjonen kan ikke kreves for et fartøy med mindre det har et gyldig målebrev i henhold til konvensjonen. Artikkel 14 Tidligere traktater, konvensjoner og avtaler 1. Alle andre traktater, konvensjoner og avtaler om skipsmålingssaker som for tiden er i kraft mellom regjeringer som er medlemmer av denne konvensjonen, skal fortsatt ha full gyldighet i den tid som de er fastsatt for, hva angår: (a) (b) fartøyer som denne konvensjonen ikke gjelder for, fartøyer som denne konvensjonen gjelder for med hensyn til forhold som det ikke uttrykkelig er gitt bestemmelser om i konvensjonen. 2. I den utstrekning slike traktater, konvensjoner eller avtaler strider mot bestemmelsene i denne konvensjonen, er det imidlertid bestemmelsene i denne siste som skal gjelde. Artikkel 15 Meddelelse av opplysninger De kontraherende regjeringer forplikter seg til å meddele til og deponere hos Organisasjonen: (a) et tilstrekkelig antall eksemplarer av sine målebrevs formularer utarbeidet til bruk i henhold til bestemmelsene i denne konvensjonen, for sirkulasjon til de kontraherende regjeringer, (b) teksten av de lover, resolusjoner, forskrifter, regler og andre bestemmelser som måtte være utferdiget om de forskjellige emner innenfor rammen av denne konvensjonen, (c) en oppgave over ikke-statlige institusjoner som er bemyndiget til å opptre på deres vegne vedrørende skipsmålingssaker, for sirkulasjon til de kontraherende regjeringer. Artikkel 16 Underskrift, godtagelse og tiltredelse 1. Denne konvensjonen skal være åpen for underskrift i seks måneder fra 23. juni 1969, og skal deretter være åpen for tiltredelse. Regjeringer for stater som er medlemmer av De forente nasjoner, eller av en hvilken som helst av denne organisasjons særorganisasjoner, eller av Det internasjonale atomenergibyrå, eller parter til statuttene til Den mellomfolkelige domstol, kan bli deltakere av konvensjonen ved: (a) å underskrive uten forbehold om godtakelse, (b) å underskrive med forbehold om godtakelse etterfulgt av godtakelse, eller (c) å tiltre. 2. Godtakelse eller tiltredelse skal skje ved deponering av et dokument om godtakelse eller tiltredelse hos organisasjonen. Organisasjonen skal underrette alle regjeringer som har undertegnet eller tiltrådt konvensjonen, om hver ny godtakelse eller tiltredelse og om datoen for deponeringen. Organisasjonen skal også underrette alle regjeringer som allerede har undertegnet konvensjonen, om enhver undertegnelse som har funnet sted i løpet av de seks månedene regnet fra 23. juni 1969.

104 30. juni Nr Norsk Lovtidend Artikkel 17 Ikrafttredelse 1. Denne konvensjonen trer i kraft tjuefire måneder etter den dag da minst tjuefem regjeringer for stater hvis handelsflåter til sammen utgjør minst sekstifem prosent av verdenshandelsflåtens bruttotonnasje, har undertegnet uten forbehold om godtakelse eller deponert dokumenter om godtakelse eller tiltredelse i samsvar med artikkel 16. Organisasjonen skal underrette alle regjeringer som har undertegnet eller tiltrådt denne konvensjonen, om datoen for dens ikrafttredelse. 2. For regjeringer som har deponert et dokument om godtakelse av eller tiltredelse til denne konvensjonen i løpet av de tjuefire måneder som er nevnt i punkt 1 i denne artikkel, får godtakelsen eller tiltredelsen virkning når denne konvensjonen trer i kraft, eller tre måneder etter den dag dokumentet om godtakelse eller tiltredelse ble deponert, om dette blir en senere dato. 3. For regjeringer som har deponert et dokument om godtakelse av eller tiltredelse til denne konvensjonen etter datoen for dens ikrafttredelse, trer konvensjonen i kraft tre måneder etter den dato da dette dokument blir deponert. 4. Etter den dato da alle de tiltak som kreves for å sette en endring av konvensjonen i kraft, er tatt, eller alle nødvendige godtakelser anses for å være gitt i henhold til punkt 2 (b) i artikkel 18 om endring ved enstemmig godtakelse, skal ethvert dokument om godtakelse eller tiltredelse som deponeres, betraktes som å gjelde konvensjonen i endret form. Artikkel 18 Endringer 1. Denne konvensjonen kan endres etter forslag fra en kontraherende regjering på en hvilken som helst av de måter som er angitt i denne artikkelen. 2. Endring ved enstemmig godtakelse: (a) På anmodning av en kontraherende regjering skal enhver endring som den har foreslått i denne konvensjonen, gjøres kjent av Organisasjonen for alle kontraherende regjeringer til overveielse med henblikk på enstemmig godtakelse. (b) Enhver slik endring skal tre i kraft tolv måneder etter den dato da alle kontraherende regjeringer har godtatt den, med mindre en tidligere dato blir avtalt. En kontraherende regjering som ikke underretter Organisasjonen om sin godtakelse eller forkastelse av endringen innen tjuefire måneder fra den dag da Organisasjonen først gjorde den kjent, skal anses for å ha godtatt endringen. 3. Endring etter behandling i Organisasjonen: (a) (b) (c) (d) (e) På anmodning av en kontraherende regjering vil enhver endring som den har foreslått i denne konvensjonen, bli behandlet i Organisasjonen. Hvis den vedtas av et flertall på to tredjedeler av dem som er til stede og stemmer i Organisasjonens sjøsikkerhetskomité, skal denne endringen bli gjort kjent for alle medlemmer av Organisasjonen og alle kontraherende regjeringer minst seks måneder før den blir tatt opp til behandling i Organisasjonens generalforsamling. Hvis endringen vedtas av et flertall på to tredjedeler av dem som er til stede og stemmer i Generalforsamlingen, skal Organisasjonen gjøre endringen kjent for alle kontraherende regjeringer for deres godtakelse. En slik endring skal tre i kraft tolv måneder etter den dato da den er godtatt av to tredjedeler av de kontraherende regjeringer. Endringen skal tre i kraft for alle kontraherende regjeringer, unntatt for dem som før den trer i kraft, avgir en erklæring om at de ikke godtar endringen. Generalforsamlingen kan, ved to tredjedels flertall av dem som er til stede og stemmer, innbefattet to tredjedeler av de regjeringer som er representert i Sjøsikkerhetskomiteen og som er til stede og stemmer i Generalforsamlingen, bestemme på det tidspunktet da en endring vedtas, at den er så viktig at enhver kontraherende regjering som avgir en erklæring i henhold til punkt 3 (c) og som ikke godtar endringen innen tolv måneder etter at den trer i kraft, skal opphøre å være medlem av denne konvensjonen ved utløpet av dette tidsrom. Denne bestemmelse tas med forbehold av forutgående godtakelse fra to tredjedeler av de kontraherende regjeringer. Intet i dette punkt skal hindre den kontraherende regjering som først foreslo handling i henhold til dette punkt om en endring i denne konvensjonen, når som helst å bruke slike alternative fremgangsmåter som den anser for ønskelige i samsvar med punktene 2 eller 4 i denne artikkel. 4. Endring ved en konferanse: (a) (b) På anmodning av en kontraherende regjering og med tilslutning fra minst en tredjedel av de kontraherende regjeringer vil en konferanse av regjeringer bli kalt sammen av Organisasjonen for å behandle endringer i denne konvensjonen. Hver endring som er vedtatt av en slik konferanse ved to tredjedels flertall av de kontraherende regjeringer som er til stede og stemmer, skal gjøres kjent av Organisasjonen for alle kontraherende regjeringer for deres godtakelse.

105 30. juni Nr Norsk Lovtidend (c) (d) En slik endring skal tre i kraft tolv måneder etter den dag da den er godtatt av to tredjedeler av de kontraherende regjeringer. Endringen skal tre i kraft for alle kontraherende regjeringer, unntatt for dem som før den trer i kraft, avgir en erklæring om at de ikke godtar endringen. Ved to tredjedels flertall av dem som er til stede og stemmer, kan en konferanse som er sammenkalt i henhold til punkt 4 (a) bestemme på det tidspunktet da en endring vedtas, at den er så viktig at enhver kontraherende regjering som avgir en erklæring i henhold til punkt 4 (c) og som ikke godtar endringen innen tolv måneder etter at den trer i kraft, skal opphøre å være medlem av denne konvensjonen ved utløpet av dette tidsrom. 5. Organisasjonen skal underrette alle kontraherende regjeringer om enhver endring som kan tre i kraft i henhold til denne artikkel og om den dag da endringen trer i kraft. 6. Enhver godtakelse eller erklæring i henhold til denne artikkelen skal avgis ved deponering av et dokument hos Organisasjonen, som skal underrette alle kontraherende regjeringer om at godtakelsen eller erklæringen er mottatt. Artikkel 19 Oppsigelse 1. Denne konvensjonen kan sies opp av enhver kontraherende regjering når som helst etter utløpet av 5 år fra den dato da konvensjonen trer i kraft for vedkommende regjering. 2. Oppsigelse skal foretas ved deponering av et dokument hos Organisasjonen, som skal underrette alle de andre kontraherende regjeringer om enhver slik mottatt oppsigelse og om datoen da den ble mottatt. 3. En oppsigelse får virkning ett år etter at den er mottatt av Organisasjonen, eller etter utløpet av et slikt lengre tidsrom som måtte være angitt i oppsigelsesdokumentet (a) (b) (a) (b) Artikkel 20 Territorier De forente nasjoner i de tilfeller de er den administrerende myndighet for et territorium, eller enhver kontraherende regjering som er ansvarlig for et territoriums internasjonale forbindelser, skal så snart som mulig rådføre seg med et slikt territorium eller ta slike forholdsregler som finnes formålstjenlig i et forsøk på å utvide denne konvensjonen til vedkommende territorium, og kan når som helst ved skriftlig melding til Organisasjonen erklære at denne konvensjonen skal gjøres gjeldende for et slikt territorium. Denne konvensjonen skal fra den dato meldingen er mottatt, eller fra enhver annen dato som måtte være angitt i meldingen, gjøres gjeldende for det territorium som er nevnt i den. De forente nasjoner eller enhver kontraherende regjering som har avgitt en erklæring i henhold til punkt 1 (a) i denne artikkel, kan når som helst etter utløpet av et tidsrom på fem år fra den dato da konvensjonen på denne måte er blitt gjort gjeldende for et territorium, ved skriftlig melding til Organisasjonen, erklære at denne konvensjonen ikke lenger skal gjelde for det territorium som er nevnt i meldingen. Denne konvensjonen skal ikke lenger gjelde for et territorium som er nevnt i en slik melding etter ett år, eller et slikt lengre tidsrom som måtte være angitt i meldingen, regnet fra den dato da Organisasjonen mottok meldingen. 3. Organisasjonen skal underrette alle kontraherende regjeringer når denne konvensjonen er blitt gjort gjeldende for et territorium i henhold til punkt 1 i denne artikkel og når den ikke lenger gjelder i henhold til bestemmelsene i punkt 2 med underretning i hvert enkelt tilfelle om den dato da denne konvensjonen ble gjort gjeldende eller ikke lenger vil gjelde. Artikkel 21 Deponering og registrering 1. Denne konvensjonen skal deponeres hos Organisasjonen, og Organisasjonens generalsekretær skal oversende bekreftede avskrifter av den til alle regjeringer som underskriver og tiltrer denne konvensjonen. 2. Så snart denne konvensjonen trer i kraft, skal Organisasjonens generalsekretær oversende teksten til sekretariatet for De forente nasjoner til registrering og publikasjon i samsvar med artikkel 102 i pakten til De forente nasjoner. Artikkel 22 Språk Denne konvensjonen er utferdiget i ett eksemplar på det engelske og franske språk, med lik gyldighet for hver tekst. Offisielle oversettelser til det russiske og spanske språk skal bli utarbeidet og deponert sammen med den underskrevne original. Til bekreftelse av dette har de undertegnede, som er behørig bemyndiget til det av sine respektive regjeringer, undertegnet denne konvensjonen. Utferdiget i London denne tjuetredje dag i juni 1969.

106 30. juni Nr Norsk Lovtidend Bilag I. Regler for fastsettelse av fartøyets brutto- og nettotonnasje. Regel 1 Alminnelige bestemmelser 1. Et fartøys tonnasje skal angis som bruttotonnasje og nettotonnasje. 2. Bruttotonnasjen og nettotonnasjen skal beregnes og fastsettes i samsvar med bestemmelsene i disse regler. 3. Administrasjonen skal bestemme hvorledes bruttotonnasjen og nettotonnasjen skal beregnes og fastsettes for egenartede typer fartøyer hvis konstruksjon er slik at anvendelsen av bestemmelsene i disse regler vil være urimelig eller upraktisk. Når et fartøys tonnasje er fastsatt etter denne bestemmelsen, skal Administrasjonen sende Organisasjonen meddelelse med detaljer angående den metoden som er anvendt, slik at dette kan bli sendt de kontraherende regjeringer til underretning. Regel 2 Definisjoner av uttrykk benyttet i bilagene 1. Øverste dekk Det øverste dekket er det aller øverste fullstendige dekket som er utsatt for vær og sjø og som har permanente værtette lukningsmidler til alle åpninger i ubeskyttede deler av dekket, samt under hvilket alle åpninger i skipssidene er forsynt med permanente vanntette lukningsmidler. I fartøyer som har et øverste dekk med trinn, tas som øverste dekk den laveste linje av det værutsatte dekket og forlengelsen av denne linjen parallelt med øverste del av dekket. 2. Dybde i risset (a) (b) (c) Dybden i risset er den loddrette avstand målt fra overkanten av kjølen til underkanten av øverste dekk i borde. På tre- og komposittfartøyer måles avstanden fra underkant av kjøl-spunningen. Når formen på den nedre delen av midtskipsseksjonen er hul, eller det forekommer tykke kjølganger, måles avstanden fra det punktet der linjen fra den flate delen av bunnen, forlenget innover, skjærer kjølens side. På fartøyer med avrundede dekkshjørner skal dybden i risset måles til skjæringspunktet mellom konstruksjonslinjene fra dekk og ytre hudkledning, med disse linjene forlenget som om dekkshjørnene var vinkelformet. Når det er trinn i øverste dekk og den løftede delen av dekket strekker seg over det punktet der dybden i risset skal bestemmes, skal dybden i risset måles til en referanselinje som går fra den laveste delen av dekket langs en linje som er parallell med den løftede delen. 3. Bredde Bredden er fartøyets største bredde målt midtskips på spant for fartøyer med hud av stål eller annet metall og målt utvendig på hud for fartøyer der huden er av ethvert annet materiale. 4. Lukkede rom Lukkede rom er alle rom som er avgrenset av fartøyets skrog, av faste eller flyttbare skillevegger eller skott, av dekk eller dekninger bortsett fra faste eller flyttbare soltak. Ingen avbrytelse i et dekk, heller ikke noen åpning i fartøyets skrog, i et dekk eller i et roms overdekning, eller i et roms skillevegger eller skott, eller mangelen av en skillevegg eller skott, skal frita et rom fra å bli tatt med i det lukkede rom. 5. Utelatte rom Uten hensyn til bestemmelsene i punkt 4 i denne regelen, skal rom nevnt i punktene 5 (a) til og med 5 (e) benevnes utelatte rom og skal ikke tas med i volumet av lukkede rom. Dog skal ethvert slikt rom behandles som et lukket rom når det oppfyller minst én av følgende tre betingelser: rommet er utstyrt med hyller eller andre arrangementer for sikring av last eller forråd, åpningen er forsynt med et hvilket som helst slags lukningsmiddel, konstruksjonen muliggjør en hvilken som helst slags lukning av slike åpninger: (a) (i) (ii) Et rom i en oppbygning innenfor en endeåpning som strekker seg fra dekk til dekk, bortsett fra en øvre karmplate som ikke må være mer enn 25 millimeter (én tomme) dypere enn de tilstøtende dekksbjelker, der slik åpning skal ha en bredde lik eller større enn 90 prosent av dekksbredden ved endeåpningen. Denne bestemmelsen skal anvendes således at det fra lukkede rom bare utelates rommet mellom den faktiske endeåpningen og en linje trukket parallell med denne i en avstand lik halvparten av dekksbredden ved åpningen (fig. 1 i Appendiks 1). Skulle vidden av rommet på grunn av ett eller annet arrangement, bortsett fra en konvergering av den ytre platekledning, bli mindre enn 90 prosent av dekksbredden ved åpningen, skal bare rommet mellom endeåpningen og en linje trukket parallell med denne gjennom punktet der tverrskipsvidden av rommet blir lik eller mindre enn 90 prosent av dekksbredden, utelates fra volumet av lukkede rom (fig. 2, 3 og 4 i Appendiks 1). (iii) Når et mellomrom som er fullstendig åpent, bortsett fra skansekledning eller åpent rekkverk, skiller to rom der det ene eller begge er tillatt utelatt i henhold til punktene 5 (a) (i) og/eller 5 (a) (ii) i denne regelen, skal slik utelatelse være betinget av at avstanden mellom de to rommene ikke er mindre enn den minste halve dekksbredde i mellomrommet (fig. 5 og 6 i Appendiks 1).

107 30. juni Nr Norsk Lovtidend (b) Et rom under et tak/dekk åpent for sjø og vær som på de værutsatte sider ikke har annen forbindelse med skroget enn nødvendige bærestøtter. Et slikt rom kan være forsynt med åpent rekkverk, skansekledning og en øvre karmplate eller ste festet ved skipssiden såfremt avstanden mellom toppen av rekkverket eller skansekledningen og karmplaten ikke er mindre enn 0,75 meter (2,5 fot) eller en tredjedel av rommets høyde, eller hva som er størst (fig. 7 i Appendiks 1). (c) Et, i en oppbygning som strekker seg fra borde til borde, beliggende rom like inn for sideåpninger, anbrakt like overfor hverandre, med høyde ikke mindre enn 0,75 meter (2,5 fot) eller en tredjedel av oppbygningens høyde, etter hva som er størst. Hvis åpningen i en slik oppbygning kun er anbrakt i en side, skal den utelatte del av det lukkede roms volum være begrenset innover fra åpningen til høyst halvdelen av dekksbredden på stedet (fig. 8 i Appendiks 1), (d) Et rom i en oppbygning like under en udekket åpning i dekket over, såfremt åpningen er utsatt for været. Den utelatte delen av det lukkede rommet skal være begrenset til åpningens areal (fig. 9 i Appendiks 1). (e) En recess i det ytre skottet av en oppbygning som er utsatt for været, og der åpningen strekker seg fra dekk til dekk uten lukningsmidler, såfremt den indre vidden ikke overstiger vidden ved åpningen og recessens utstrekning inn i oppbygningen ikke er større enn to ganger åpningens vidde (fig. 10 i Appendiks 1). 6. Passasjerer En passasjer er enhver person med unntak av: (a) skipsføreren og medlemmer av besetningen eller andre personer ansatt eller beskjeftiget i fartøyets tjeneste i en hvilken som helst stilling om bord, og (b) et barn under ett år. 7. Lasterom Lasterom som skal tas med i beregningen av et fartøys nettotonnasje, skal være lukkede rom bestemt til og skikket for føring av gods som skal losses fra fartøyet, forutsatt at rommene er tatt med ved beregningen av fartøyets bruttotonnasje. Slike lasterom skal være permanent merket med bokstavene CC (cargo compartment) på et godt synlig sted. Bokstavene skal være minst 100 millimeter (4 tommer) høye. 8. Værtett Værtett betyr at det under hvilke som helst forhold på sjøen ikke vil trenge vann inn i fartøyet. Regel 3 Bruttotonnasje Et fartøys bruttotonnasje (GT) skal beregnes og fastsettes etter følgende formel: GT = K 1 V der: V = det totale volum av alle fartøyets lukkede rom målt i kubikkmeter, K 1 = 0,2 + 0,02 log 10 V (eller som angitt i tabellen i Appendiks 2). Regel 4 Nettotonnasje 1. Et fartøys nettotonnasje (NT) skal beregnes og fastsettes etter følgende formel: der: a) faktoren ikke skal være større enn 1, b) uttrykket ikke skal være mindre enn 0,25GT, og c) NT ikke skal være mindre enn 0,30 GT, og der: V c = lasterommets totale volum målt i kubikkmeter, K 2 = 0,2 + 0,02 log 10 V (eller som angitt i tabellen i Appendiks 2), D = dybde i risset midtskips som definert i regel 2 (2) og målt i meter, d = dypgående midtskips som definert i punkt 2 i denne regelen, og målt i meter, N 1 = antall passasjerer i lugarer med ikke flere enn 8 køyer, N 2 = antall øvrige passasjerer, N 1 + N 2 = største antall passasjerer fartøyet har tillatelse til å føre i henhold til dets passasjersertifikat. Når N 1 + N 2 er mindre enn 13, skal N 1 og N 2 settes til null,

108 30. juni Nr Norsk Lovtidend GT = fartøyets bruttotonnasje beregnet og fastsatt i samsvar med bestemmelsene i regel Det dypgående (d) som er nevnt i punkt 1 i denne regelen, skal være ett av følgende: a) for fartøyer for hvilke den gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer skal anvendes, det dypgående som svarer til sommerlastelinjen (ikke trelastelinjer) fastsatt i samsvar med nevnte konvensjon, b) for passasjerfartøyer, det dypgående som svarer til den dypeste oppdelingslastelinje fastsatt i samsvar med den gjeldende internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, eller annen internasjonal avtale når anvendelig, c) for fartøyer for hvilke Den internasjonale konvensjon om lastelinjer ikke gjelder, men som har fått fastsatt en lastelinje ifølge nasjonale regler, det dypgående som svarer til den etter slike regler fastsatte sommerlastelinje, d) for fartøyer som ikke har fått fastsatt noen lastelinje, men hvis dypgående er begrenset ifølge nasjonale regler, det største tillatte dypgående, e) for andre fartøyer, 75 prosent av dybden i risset midtskips som definert i regel 2 (2). Regel 5 Forandring av nettotonnasje 1. Når et fartøys karakteristika, slik som størrelsene V, V c, d, N 1 eller N 2 som definert i reglene 3 og 4, endres, og der en slik endring medfører en økning av fartøyets nettotonnasje slik den er beregnet og fastsatt i samsvar med bestemmelsene i regel 4, skal fartøyets nettotonnasje som svarer til de nye størrelser uten opphold beregnes og komme til anvendelse. 2. Et fartøy som samtidig har fått fastsatt lastelinjer som nevnt både i punktene 2 (a) og 2 (b) i regel 4, skal bare bli gitt en nettotonnasje beregnet i samsvar med bestemmelsene i regel 4, og denne tonnasjen skal være den som tilsvarer den fastsatte lastelinjen for den fart som fartøyet er anvendt i. 3. Når et fartøys karakteristika, slik som størrelsene V, V c, d, N 1 eller N 2 som definert i reglene 3 og 4, er endret, eller når den fastsatte lastelinjen nevnt i punkt 2 i denne regelen er endret som følge av skifting i fartøyets beskjeftigelse, og der en slik endring resulterer i en minskning i dets nettotonnasje beregnet og fastsatt i samsvar med bestemmelsene i regel 4, skal et nytt internasjonalt målebrev (1969) inneholdende den således beregnede nettotonnasje ikke utstedes før tolv måneder er forløpt fra den dato det gjeldende målebrev ble utstedt, dog skal dette ikke gjelde: a) hvis fartøyet blir overført til en annen stats flagg, eller b) hvis fartøyet gjennomgår endringer eller ombygninger som av Administrasjonen anses å være vesentlige, for eksempel fjerning av en overbygning som vil medføre en endring av den fastsatte lastelinje, eller c) for passasjerfartøyer som fører et stort antall dekkspassasjerer i spesiell fart, som for eksempel transport av pilgrimmer. Regel 6 Beregning av volum 1. Volumene av alle rom som inngår i beregningene av brutto- og nettotonnasjer, skal måles, uten hensyntagen til anbrakt isolasjon eller liknende, til innsiden av skrogets platekledning eller faste ytterskott i fartøyer bygd av stål eller annet metall, og til skrogets ytterside eller til innsiden av faste skott og skillevegger i fartøyer bygd av hvilket som helst annet materiale. 2. Volumet av utspringende deler av skroget skal tas med i det totale volum. 3. Volum av et rom som er åpent til sjøen, kan utelates fra det totale målte volum. Regel 7 Måling og beregning 1. Alle mål som brukes ved volumberegningen, skal tas til nærmeste centimeter eller en tjuendedels fot. 2. Volumberegningen skal foretas etter alminnelige godkjente metoder for angjeldende rom og med en nøyaktighet som Administrasjonen godkjenner. 3. Beregningen skal være tilstrekkelig detaljert for lett å kunne kontrolleres. Appendiks 1. Figurer nevnt i regel 2(5) I de følgende figurer er: O = utelatte rom C = lukkede rom I = rom som skal betraktes som lukket De skraverte områdene tas med som lukkede rom. B = dekkets bredde i åpningen. I fartøyer med avrundede dekkshjørner skal bredden måles som angitt i Figur 11.

109 30. juni Nr Norsk Lovtidend

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet.

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet. REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO Fastsatt av styret for Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) 10. februar 2004. Revidert ved vedtak av direktøren for KHiO av 29.01.08. 1 VIRKEOMRÅDE

Detaljer

Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen.

Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen. Eksamensreglement Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen. 1. Definisjoner 1.1 Eksamensvakt Person som er til stede i eksamenslokalet

Detaljer

INSTRUKS FOR EKSAMENSKANDIDAT ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

INSTRUKS FOR EKSAMENSKANDIDAT ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold INSTRUKS FOR EKSAMENSKANDIDAT ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Før eksamen plikter studenten å sette seg inn i eksamensforskriften: «Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud

Detaljer

Studiereglement for Forkurs til ingeniørutdanning ved Universitetet i Stavanger

Studiereglement for Forkurs til ingeniørutdanning ved Universitetet i Stavanger Studiereglementet for Forkurs til ingeniørutdanning er et internt eksamensreglement for studenter på Forkurs til ingeniørutdanning ved UiS. Ordinær eksamensforskrift ved UiS omhandler ikke disse studentene,

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON Nye studenter høsten 2014: Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Bachelorstudiet i regnskap og revisjon Årsstudiet i økonomi og ledelse Fakultet for samfunnsfag

Detaljer

Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07

Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07 Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder for utdanningen på Krigsskolen. Eksamen i emner/fag som ikke inngår i bachelorgrader

Detaljer

Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole

Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole Hjemmel: Fastsatt av Styret for ORME fagskole 15. mai 2011 med hjemmel i Lov 2003-06- 20 nr. 56: Lov om fagskoleutdanning. 1. Vurderingsformer

Detaljer

Eksamensreglement for eksamen uten studiepoeng/fagskolepoeng ved NKI.

Eksamensreglement for eksamen uten studiepoeng/fagskolepoeng ved NKI. Eksamensreglement for eksamen uten studiepoeng/fagskolepoeng ved NKI. Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen. 1. Definisjoner 1.1

Detaljer

Retningslinjer for behandling av klagesaker Fastsatt av høgskoledirektøren 20.04.09.

Retningslinjer for behandling av klagesaker Fastsatt av høgskoledirektøren 20.04.09. Retningslinjer for behandling av klagesaker Fastsatt av høgskoledirektøren 20.04.09. Innledning De viktigste lovene er: Forvaltningsloven (fvl.) gjelder ved saksbehandling i alle offentlige virksomheter.

Detaljer

1. GENERELLE UTGANGSPUNKT. 1.1 Sentrale lover. Side 2

1. GENERELLE UTGANGSPUNKT. 1.1 Sentrale lover. Side 2 Rundskriv Universiteter og høyskoler Samorda opptak Universitets- og høgskolerådet Nettverk for private høyskoler NOKUT Studentorganisasjonene Nr. Vår ref Dato F005-06 200600302 30.01.2006 VEILEDING I

Detaljer

Reglement for eksamener ved UNIS

Reglement for eksamener ved UNIS Reglement for eksamener ved UNIS Vedtatt i UNIS styre 14.02.13. med endringer vedtatt i UNIS styre 11.09.14. 1. Terminologi Arbeidskrav Deleksamen Undervisningsaktiviteter som f.eks. øvelser / rapporter

Detaljer

Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo

Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo INNHOLD KAPITTEL I. ALMINNELIGE BESTEMMELSER... 2 1-1 FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE... 2 1-2 DEFINISJONER... 2 KAPITTEL II. OPPTAK... 3 2-1 OPPTAKSRAMME... 3

Detaljer

Utfyllende bestemmelser til Forskrift om opptak, studier og eksamen. 1 Dokumentasjonskontroll av vitnemål til opptatte studenter.

Utfyllende bestemmelser til Forskrift om opptak, studier og eksamen. 1 Dokumentasjonskontroll av vitnemål til opptatte studenter. Utfyllende bestemmelser til Forskrift om opptak, studier og eksamen Opptak, Eksamen, Vitnemål og karakterutskrift Gjelder fra: 1.aug. 2013. Revidert: 25.03.08, 15.11.10, 11.10.11, 29.05.13 Versjon: 5 Godkjent

Detaljer

Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark.

Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark. Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark. Fastsatt av styret for Høgskolen i Hedmark i møte 12. juni 2008 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15, 3-9 nr. 7. 1 Virkeområde.

Detaljer

Retningslinjer for behandling av klagesaker ved VID vitenskapelige høgskole

Retningslinjer for behandling av klagesaker ved VID vitenskapelige høgskole Retningslinjer for behandling av klagesaker ved VID vitenskapelige høgskole Fastsatt av rektor 18. desember 2015 med hjemmel i 4-7 i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, i forskrift

Detaljer

Utfyllende bestemmelser til Forskrift om opptak, studier og eksamen

Utfyllende bestemmelser til Forskrift om opptak, studier og eksamen Utfyllende bestemmelser til Forskrift om opptak, studier og eksamen Gjelder fra: 1.aug. 2013. Sist revidert: 18.05.15 Versjon: 6 Godkjent av: Høgskolestyret Ansvarlig for revisjon: Rektor Neste planlagte

Detaljer

Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark

Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark Fastsatt av styret for Høgskolen i Hedmark i møte 16.06.10 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15, 3-9 nr. 7. 1 Virkeområde.

Detaljer

UIT Norges arktiske universitet Institutt for barnevern og sosialfag (IBSA)

UIT Norges arktiske universitet Institutt for barnevern og sosialfag (IBSA) UIT Norges arktiske universitet Institutt for barnevern og sosialfag (IBSA) Retningslinjer for: Tildeling av praksisplass, oppfølging og vurdering av praksisstudiene Godkjent Juli-15 Retningslinjer for

Detaljer

NOKUTs veiledning til fagskolereglement

NOKUTs veiledning til fagskolereglement NOKUTs veiledning til fagskolereglement 26. august 2013 Tilbyder må ha et reglement som omfatter utdanningstilbudet. Reglementet skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter. Reglementet skal

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER Høsten 2014 Masterstudiet i økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon INFORMASJONSKANALER http://www.hioa.no

Detaljer

FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIER OG EKSAMEN VED HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE

FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIER OG EKSAMEN VED HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIER OG EKSAMEN VED HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge 18. desember 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og

Detaljer

RETTLEDNING FOR EKSAMINANDER

RETTLEDNING FOR EKSAMINANDER Dok.id.: 2.1.1.2.3.10 VP- S-Rettledning for eksaminander Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.01 Gjelder fra: 12.06.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5

Detaljer

Eksamensreglement. Målgruppe Utdanningssektoren. 360 referanse Eksamenskontoret. Godkjent av. Utdanningsdirektøren

Eksamensreglement. Målgruppe Utdanningssektoren. 360 referanse Eksamenskontoret. Godkjent av. Utdanningsdirektøren Fagområde Eksamen Dokumenttittel Eksamensreglement Målgruppe Utdanningssektoren Utgiver Godkjent dato Godkjent av 360 referanse Eksamenskontoret 07.03.16 Utdanningsdirektøren [Referanse] Innhold Eksamensreglement

Detaljer

på bachelor- og masternivå

på bachelor- og masternivå Side 1 av 12 Forskrift om opptak, studier og eksamen på bachelor- og masternivå ved Høyskolen Campus Kristiania Fastsatt av Høyskolekollegiet 12.10.05 og revidert og vedtatt i styret 08.08.12 1 Side 2

Detaljer

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt

Detaljer

FORSKRIFT OM EKSAMEN OG SLUTTVURDERING VED SAMISK HØGSKOLE

FORSKRIFT OM EKSAMEN OG SLUTTVURDERING VED SAMISK HØGSKOLE FORSKRIFT OM EKSAMEN OG SLUTTVURDERING VED SAMISK HØGSKOLE Endelig godkjenning ved Samisk høgskolestyre vedtak 15.06.2011 S-sak 29/11 Innhold 1 Virkeområde... 2 2 Definisjoner... 2 3 Fag-/studieplaner

Detaljer

Kapittel 1. Virkeområde

Kapittel 1. Virkeområde Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Bjørknes Høyskole Innledning Fastsatt av Høyskolestyret ved Bjørknes Høyskole 16. juni 2014 med hjemmel i Lov 1. April 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler

Detaljer

EKSAMENSREGLEMENT FOR ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE

EKSAMENSREGLEMENT FOR ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE EKSAMENSREGLEMENT FOR ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE 1. Forholdet mellom skolens ordensregler og eksamensreglementet Eksamen inngår som en del av opplæringen, og skolens ordinære ordensreglement og eventuelle husregler

Detaljer

UTDRAG AV LOV OM UNIVERSITETER OG HØGSKOLER

UTDRAG AV LOV OM UNIVERSITETER OG HØGSKOLER 11 UTDRAG AV LOV OM UNIVERSITETER OG HØGSKOLER Kapittel 3. Faglige bestemmelser - akkreditering 3-5. Godskriving og faglig godkjenning (1) Universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier etter

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL OPP TIL EKSAMEN

TIL DEG SOM SKAL OPP TIL EKSAMEN TIL DEG SOM SKAL OPP TIL EKSAMEN Det er viktig at du og dine medelever gjør dere godt kjent med dette skrivet. Det beskriver hvordan du skal forholde deg i en eksamenssituasjon. Eksamen oppleves av mange

Detaljer

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger Styret US 35/10 Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger ephortesak: 2010/799 Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Møtedag: 25. mars 2010 Informasjonsansvarlig: Kristofer Henrichsen

Detaljer

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges

Detaljer

Eksamensreglement - revidert pr. 01.09.2014

Eksamensreglement - revidert pr. 01.09.2014 Vår referanse Saksbehandler Dato 14/06651-1 Anne-Lise Olstad 11.09.2014 Eksamensreglement - revidert pr. 01.09.2014 Ordet eksaminand omfatter både elev og privatist. Denne rettledningen beskriver hvordan

Detaljer

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Vedtatt av rektor 16.9.2013 med hjemmel i forskrift om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved DMMH. Retningslinjene

Detaljer

Endringene er i all hovedsak markert med fete skrifttyper som er understreket.

Endringene er i all hovedsak markert med fete skrifttyper som er understreket. Regelverksendringer gjeldende fra og med 01.08.2011. Endringene er i all hovedsak markert med fete skrifttyper som er understreket. OPPTAKSFORSKRIFTEN Ad. 5-4 For opptak til engelskspråklig masterprogram

Detaljer

Kap. 1. Generelle bestemmelser

Kap. 1. Generelle bestemmelser FORSKRIFT OM STUDIER OG EKSAMEN VED HØGSKOLEN I SØR- TRØNDELAG Fastsatt av styret for Høgskolen i Sør-Trøndelag 19. juni 2008, med hjemmel i lov 2005-04-01 nr. 15: Lov om universiteter og høyskoler (uhl)

Detaljer

Informasjon til eksamenskandidater

Informasjon til eksamenskandidater Informasjon til eksamenskandidater Frammøte til eksamen Skriftlig eksamen Skriftlig eksamen starter kl. 0900. Det tar tid å starte eksamen med bruk av PC. Alle elever må derfor møte senest kl. 0830 i eksamenslokalet.

Detaljer

VÅREN 2016. Eksamensavvikling ved Skullerud Skole

VÅREN 2016. Eksamensavvikling ved Skullerud Skole Eksamensavvikling ved Skullerud Skole VÅREN 2016 INFORMASJON TIL ELEVER OG FORESATTE OM EKSAMEN, STANDPUNKTKARAKTERER OG KLAGERETTEN PÅ KARAKTERER VÅREN 2016 Revidert: 06.04. 2016 1 Innhold Tidsplan for

Detaljer

UTKAST Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

UTKAST Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Sak 2015/10807 UTKAST Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Fastsatt av Styret ved NTNU. med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-9

Detaljer

UTDANNING REGLEMENT OG VEILEDNING TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE SKRIFTLIG EKSAMEN

UTDANNING REGLEMENT OG VEILEDNING TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE SKRIFTLIG EKSAMEN UTDANNING REGLEMENT OG VEILEDNING TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE SKRIFTLIG EKSAMEN Gjelder for privatister og praksiskandidater Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen oktober 2015 Innhold 1. OPPMØTE...

Detaljer

UTDRAG FRA LOV OM UNIVERSITETER OG HØGSKOLER. Vedtatt 12.05.1995. Ikrafttredelse 01.01.1996 KAPITTEL 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

UTDRAG FRA LOV OM UNIVERSITETER OG HØGSKOLER. Vedtatt 12.05.1995. Ikrafttredelse 01.01.1996 KAPITTEL 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL 14 UTDRAG FRA LOV OM UNIVERSITETER OG HØGSKOLER Vedtatt 12.05.1995. Ikrafttredelse 01.01.1996 KAPITTEL 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL 1 Institusjoner loven gjelder for 1. Denne lov gjelder for: - universitetene:

Detaljer

Studiereglement for fagskoleutdanning

Studiereglement for fagskoleutdanning Studiereglement for fagskoleutdanning Innhold Opptaksreglement... 3 1. Generelle opptaksregler... 3 2. Opptakskrav fagskoleutdanning... 3 3. Realkompetansevurdering... 3 4. Vedtak om opptak... 4 5. Søknad

Detaljer

HÅNDBOK I KLAGESAKER

HÅNDBOK I KLAGESAKER HÅNDBOK I KLAGESAKER synes du at du er blitt uriktig vurdert til eksamen? Strøk du i praksisen? Mener du at høgskolen ikke har fulgt gjeldende regler når de har vurdert saken din, eller ønsker du bare

Detaljer

SKOLEREGLEMENT FOR SØRLANDETS FAGSKOLE, GRIMSTAD

SKOLEREGLEMENT FOR SØRLANDETS FAGSKOLE, GRIMSTAD SKOLEREGLEMENT FOR SØRLANDETS FAGSKOLE, GRIMSTAD Fastsatt med hjemmel i Fagskoleloven av 20.06.2003 for å tilfredsstille kravene i lov om fagskoleutdanning, forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling

Detaljer

Skolereglement for. Fagskolen i Kristiansand. Innhold 1 GENERELLE BESTEMMELSER 2 2 OPPTAK 3 3 INNPASSING OG FRITAK 4 4 EKSAMEN 5 5 KLAGEBEHANDLING 8

Skolereglement for. Fagskolen i Kristiansand. Innhold 1 GENERELLE BESTEMMELSER 2 2 OPPTAK 3 3 INNPASSING OG FRITAK 4 4 EKSAMEN 5 5 KLAGEBEHANDLING 8 Skolereglement for Fagskolen i Kristiansand Fastsatt med hjemmel i Fagskoleloven av 20.06.2003 for å tilfredsstille kravene i lov om fagskoleutdanning, forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling

Detaljer

Delegasjonsreglement for HiG

Delegasjonsreglement for HiG sreglement for HiG 1. GENERELT Dette delegasjonsreglementet er vedtatt i samsvar med 9-1 i Lov om universiteter og høgskoler. 9-1. (2) Alle beslutninger ved private universiteter og høyskoler truffet av

Detaljer

Denne rettledningen beskriver hvordan du skal forholde deg i en eksamenssituasjon.

Denne rettledningen beskriver hvordan du skal forholde deg i en eksamenssituasjon. RETTLEDNING OG REGLEMENT FOR EKSAMINANDER Ordet eksaminand omfatter både elev og privatist. Denne rettledningen beskriver hvordan du skal forholde deg i en eksamenssituasjon. Det er viktig at alle som

Detaljer

STUDIEBESTEMMELSENE VED NKI NETTSTUDIER

STUDIEBESTEMMELSENE VED NKI NETTSTUDIER STUDIEBESTEMMELSENE VED NKI NETTSTUDIER 1. GENERELT 1.1. Virkeområde Studiebestemmelsene gjelder mellom alle som bestiller utdanning ved NKI Nettstudier og ("Studenten" eller "part"), og NKI Nettstudier

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

Eksamensreglement ved Høyskolen for Ledelse og Teologi 2010/2011

Eksamensreglement ved Høyskolen for Ledelse og Teologi 2010/2011 Eksamensreglement ved Høyskolen for Ledelse og Teologi 2010/2011 Kapittel 2 Eksamensreglement 2.1 Eksamen og eksamensformer: Med eksamen menes prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter i de tilfeller

Detaljer

REGLEMENT FOR EKSAMENSVAKTER VED HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

REGLEMENT FOR EKSAMENSVAKTER VED HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG REGLEMENT FOR EKSAMENSVAKTER VED HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fastsatt av rektor 17.08.09, med hjemmel i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag av 26.06.08. Ved eksamen i Trondheim

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL EKSAMENSFORSKRIFT

UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL EKSAMENSFORSKRIFT UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL Fastsatt av styret for Avdeling for teknologi (AFT) 10. desember 2002 med hjemmel i 17 i Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag av 18. september 2002. REGLER FOR

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 14/13 Eksamensforskrift ved UiS - revisjon ephortesak: 2013/675 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 07.03.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

SEMESTERREGISTRERINGEN OG OPPDATERING AV STUDENTREGISTERET VED UNIVERSITETET I TROMSØ

SEMESTERREGISTRERINGEN OG OPPDATERING AV STUDENTREGISTERET VED UNIVERSITETET I TROMSØ Godkjent av universitetsdirektøren august 2009. Oppdatert av seniorrådgiver Espen Dybwad Kristensen, Avdeling for utdanning, 15. oktober 2012. Kapittel 8 SEMESTERREGISTRERINGEN OG OPPDATERING AV STUDENTREGISTERET

Detaljer

Forskrift om opptak, studier og eksamen

Forskrift om opptak, studier og eksamen Versjon revidert 17.11.14 Forskrift om opptak, studier og eksamen Fastsatt av styret for Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology xx 2014 med hjemmel i LOV-2005-04-01-15, FOR-2005-12-01-1392,

Detaljer

NOTAT EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER FRA VÅREN 2008

NOTAT EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER FRA VÅREN 2008 NOTAT Til: Instituttene ved Mat.nat.-fakultetet Fra: Fakultetsadministrasjonen Dato: Godkjent i studieutvalget 12.12.07, sak MNF-SU 36-07 Sak: DL 200702208-15/371.0 EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER

Detaljer

Retningslinjer for behandling av fusk eller forsøk på fusk ved eksamen ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole

Retningslinjer for behandling av fusk eller forsøk på fusk ved eksamen ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole Retningslinjer for behandling av fusk eller forsøk på fusk ved eksamen ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole Vedtatt av styret for Fjellhaug Internasjonale Høgskole 25.3.2011, jamfør univl. 4-7, 4-8 og

Detaljer

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45. UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Detaljer

Avtale for mastergradsstudiet

Avtale for mastergradsstudiet Avtale for toårig mastergradsstudium ved Institutt for geovitenskap revidert september 2012 Avtalen er basert på Grads- og studiereglement for UiB og på Utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Service-erklæringen gir retningslinjer for hvordan Høgskolen i Ålesund ønsker å følge opp disse formuleringene. Den gir informasjon om:

Service-erklæringen gir retningslinjer for hvordan Høgskolen i Ålesund ønsker å følge opp disse formuleringene. Den gir informasjon om: Service-erklæring Service-erklæringen er utviklet som et ledd i Høgskolen sitt arbeid med studiekvaliteten. Den konkretiserer de mål Høgskolen har sett seg for hva den skal strebe etter overfor studentene

Detaljer

Forskrift om eksamener ved Luftkrigsskolen

Forskrift om eksamener ved Luftkrigsskolen Forskrift om eksamener ved Luftkrigsskolen Fastsatt av Skolesjefen ved Luftkrigsskolen 11. september 2006 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder for utdanningen ved LKSK, og omfatter alle eksamener og

Detaljer

Nr. 17 2005 Side 2659 2924 NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Nr. 17 2005 Side 2659 2924 NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 17 2005 Side 2659 2924 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 17 2005 Utgitt 30. januar 2006 Dette er siste hefte i 2005-årgangen. Innhold Side Forskrifter 2005 Mai 30. Eksamensforskrift

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

YTRE NAMDAL FAGSKOLE Reglement

YTRE NAMDAL FAGSKOLE Reglement Innhold 1 Generelle bestemmelser... 3 1.1 Studentenes ansvar... 3 1.2 Skolens ansvar... 3 1.3 Fravær fra obligatorisk undervisning... 4 1.4 Fravær fra praksis... 4 1.4.1 Fravær fra obligatoriske kurs...

Detaljer

Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder

Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder Høringsutkast - forslag til endringer våren 2011 Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder Hjemmel: Fastsatt av styret for Universitetet i Agder 22. juni 2005 med hjemmel i lov 1. april

Detaljer

Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen

Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen Fastsatt av Kollegiet ved Norges Handelshøyskole 19. mars 1996 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universitet og høgskoler 37, 46 og 50.

Detaljer

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 48 OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 Vedtatt av Kollegiet 27. april 1999, med endring av 29. mars 2000 og 28.

Detaljer

Arkivrutiner Studentsaker HBV

Arkivrutiner Studentsaker HBV Arkivrutiner Studentsaker HBV 1 Korrespondanse om studieforhold skal dokumenteres etter gjeldende lover, forskrifter og prosedyrer. Ved HBV foretas dokumentasjon i P360 og FS. Arkivverdig korrespondanse

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

REGELVERK for godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring (GOS)

REGELVERK for godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring (GOS) REGELVERK for godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring (GOS) : KAPITTEL 1 Innledende bestemmelser 1 1 Mål Målet med godkjenningsordningen er å sikre at selgere/rådgivere i skadeforsikring

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1) Utkast til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU)

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1) Utkast til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU) SN-SAK NR: 31/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER:BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR: 2013/1132 Saksnummer: 31/2013 Foreløpig utkast til

Detaljer

Regler for eksamensavvikling ved Samisk høgskole

Regler for eksamensavvikling ved Samisk høgskole ved Samisk høgskole vedtatt i styret for Samisk høyskole 15.02.2011, endelig godkjent 15.06.2012 i sak S- 29/11 med hjemmel i Lov om universiteter og høyskoler (Lov 2005-04- 01 nr 15: Lov om universiteter

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

6.3.3.1 (Behandlet i HR-sak 06/09, HS sak 11/09) Retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Misjonshøgskolen (MHS)

6.3.3.1 (Behandlet i HR-sak 06/09, HS sak 11/09) Retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Misjonshøgskolen (MHS) 6.3.3.1 (Behandlet i HR-sak 06/09, HS sak 11/09) Retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Misjonshøgskolen (MHS) Innledning... 1 Del 1. Hva er fusk og hvilke konsekvenser kan

Detaljer

Forslag til endring i forskrift om eiendomsmegling

Forslag til endring i forskrift om eiendomsmegling Eksamen ved eiendomsmeglerstudiet Forslag til endring i forskrift om eiendomsmegling DATO: 30.10.2014 FORFATTERANSVARLIG: JOHAN ANDREAS SKARTVEIT SEKSJON/AVDELING: EMIN 2 Finanstilsynet 1 Bakgrunn Finanstilsynet

Detaljer

Vedlegg 2: Studentsaker i ephorte

Vedlegg 2: Studentsaker i ephorte Vedlegg 2: Studentsaker i ephorte 1. Innledning... 3 2. Opptak... 4 Realkompetanse... 4 Opptakssak... 4 Dispensasjon frist... 4 Opptaksprøver... 5 Klage på opptak... 5 Reservering av studieplass... 5 3.

Detaljer

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE 1 Formål Avtalen er utarbeidet i henhold til Samarbeidsavtalen mellom Høgskolen

Detaljer

Alle lovtekster er satt i kursiv. Det er i hovedsak bare sitert fra lovparagraffer med hjemmel til delegasjon. Delegasjonsvedtak er vist i ramme.

Alle lovtekster er satt i kursiv. Det er i hovedsak bare sitert fra lovparagraffer med hjemmel til delegasjon. Delegasjonsvedtak er vist i ramme. Revidert 13.12.2004 sreglement for Høgskolen i Gjøvik Alle lovtekster er satt i kursiv. Det er i hovedsak bare sitert fra lovparagraffer med hjemmel til delegasjon. svedtak er vist i ramme. Saksdokumenter:

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2012 10. mai 2012 v/ ass. avdelingsdirektør Bjørn R. Stensby, NOKUT Dette skal jeg snakke om Viktige føringer i godkjenningsprosessen

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Behandlet i Programstyret for master i teknologi 04.12.2003 i sak IMAT 05-03. Fastsatt av Studieutvalget

Detaljer

Regelverk for stipend for høyere utdanning

Regelverk for stipend for høyere utdanning Regelverk for stipend for høyere utdanning Formålet med regelverket Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: Flere fagfolk

Detaljer

DISIPLINÆRE REAKSJONER OVERFOR STUDENTER

DISIPLINÆRE REAKSJONER OVERFOR STUDENTER Godkjent av universitetsdirektøren august 2009. Oppdatert av seksjonsleder Joakim Bakkevold, Avdeling for utdanning, 15. november 2011. Kapittel 15 DISIPLINÆRE REAKSJONER OVERFOR STUDENTER Innhold Formål...

Detaljer

Skal du ta privatisteksamen?

Skal du ta privatisteksamen? Skal du ta privatisteksamen? Nyttige tips og råd Innledning Har du behov for studiekompetanse eller fagbrev? Kanskje du ønsker å forbedre karakterer du allerede har fra videregående skole? Du tar eksamen

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

Retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Fastsatt av Styret ved NTNU 12.10.2006. Innledning Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Oversikt over standardtitler på studentsaker

Oversikt over standardtitler på studentsaker Oversikt over standardtitler på studentsaker Hva Dok.type Type Studentmappe Studentmappe [Etternavn Fornavn Mellomnavn] - ephorte [20xx/xxx] Søknad om permisjon - Søknad om permisjon [Studieprogram] Permisjon

Detaljer

Felles mal for vitnemål og Diploma Supplement. FS-Brukerforum, Tromsø 30. oktober 2012 Tor-Erik Fossli, UiT

Felles mal for vitnemål og Diploma Supplement. FS-Brukerforum, Tromsø 30. oktober 2012 Tor-Erik Fossli, UiT Felles mal for vitnemål og Diploma Supplement FS-Brukerforum, Tromsø 30. oktober 2012 Tor-Erik Fossli, UiT Resultat Arbeidet med felles mal for vitnemål viste en rekke svært forskjellige tradisjoner ved

Detaljer

Veiledning til Studentweb ved Betanien diakonale høgskole. https://www.studweb.no/as/webobjects/studentweb2?inst=fsbbsh

Veiledning til Studentweb ved Betanien diakonale høgskole. https://www.studweb.no/as/webobjects/studentweb2?inst=fsbbsh Veiledning til Studentweb ved Betanien diakonale høgskole Pålogging / pinkode... 1 Tjenester på Studentwebben... 2 Godkjenne utdanningsplan / Semesterregistrering... 3 Trinn for trinn veiledning for godkjenning

Detaljer

SKOLEREGLEMENT FOR VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS

SKOLEREGLEMENT FOR VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS SKOLEREGLEMENT FOR VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS Reglementet er gitt med hjemmel i opplæringsloven av 9. juni 1998, 3-7 og dens forskrifter, og vedtatt av Hovedutvalg for Utdanning i Akershus i møte 21.10.99,

Detaljer

Reglement for fagskolestudenter

Reglement for fagskolestudenter Reglement for fagskolestudenter ID UTS.Had.AvdHF.1.5.1 Versjon 1.00 Gyldig fra 21.04.2015 Forfatter Rolf-Jørgen Jenssen Verifisert Hans Gunnar Hansen Godkjent Inge Holm Side 1 av12 Innhold: 1. Opptak til

Detaljer

Norsk jernbaneskole Lokomotivførerutdanningen. Reglement. Versjon 3.3 2014

Norsk jernbaneskole Lokomotivførerutdanningen. Reglement. Versjon 3.3 2014 Norsk jernbaneskole Lokomotivførerutdanningen Reglement Versjon 3.3 2014 REVISJONSOVERSIKT Rev.nr Dato Endringer 0.0 2005 0.1 2009 1.0 20.12.10 2.0 15.03.11 2.1 31.08.11 Ny jf revisjon NOKUT 2.2 02.12.11

Detaljer