PRAKTISKE ASPEKTER VED APPLIKASJONSUTVIKLING

Transkript

1 Java for Web.book Page 529 Tuesday, September 24, :07 PM APPENDIKS PRAKTISKE ASPEKTER VED APPLIKASJONSUTVIKLING

2 Java for Web.book Page 530 Tuesday, September 24, :07 PM APPENDIKS A Installering av utviklingsmiljøet Overblikk Beskrivelsen i dette kapitlet baserer seg på bruk av utviklingsmiljøet Jbuilder og utviklingstjeneren Tomcat på Windows-plattformen. Det er også mulig å benytte andre kombinasjoner, for eksempel utviklingsmiljøet Forte for Java med tjeneren JRun eller Resin på en Linux-boks. Fremgangsmåten er allikevel ganske like i de fleste tilfeller. Nedlastning av Tomcat Tomcat er referanseimplementeringen for servlet- og JSP-teknologien. Tomcat støtter servlet- og JSP-standarden fullstendig, men Tomcat er ikke beregnet for produksjon og anbefales hovedsakelig til utvikling, eksperimentering og utdanning. Tomcat er fritt tilgjengelig med åpen kildekode. Den nyeste versjonen finnes på nettstedet til Apache, under Jararta-prosjektet. I skrivende stund er den siste versjonen av Tomcat JDK Tomcat er avhengig av en Java JDK (Java development kit/java utviklingsverktøy) for å kjøre. Tomcat benytter JDK når den automatisk kompilerer servleter som er generert fra JSP sider. Det er flere alternativer. Utvikleren kan velge å laste ned og benytte JDK fra nettstedet til Sun. Det er derimot populært å benytte JDK som følger med utviklingsverktøyet. Jbuilder inneholder en JDK under rotkatalogen til Jbuilder i katalogen med navn «jdk1.2», «java» eller liknende. Lesere som allerede har installert Jbuilder, har også en JDK. Tomcat 4.X krever JDK versjon 1.2 eller over. I skrivende stund er det mulig å laste ned personlige versjoner av Jbuilder og Forte for Java vederlagsfritt fra nettstedene til henholdsvis Borland og Sun. Utpakking av Tomcat Tomcat distribueres vanligvis som en gzippet tarball for Unix-utviklere og i zip-format for utviklere som arbeider på Windows-plattformen. Tomcat installeres ved å ekstrahere filene i arkivet. Man kan for eksempel benytte WinZip til denne oppgaven. Ziparkivet inneholder en katalogstruktur som kan plasseres på et vilkårlig sted på maskinen. Det er populært å plasserer denne under «Programfiler» eller «Program Files». Tomcat er skrevet i Java og benytter derfor den samme binærpakken med identisk filstruktur på alle plattformer som tilbyr en Java virtuell maskin. 530

3 Java for Web.book Page 531 Tuesday, September 24, :07 PM Installering av utviklingsmiljøet Konfigureringsfiler Etter at filene er installert på ønsket sted og JDK er lokalisert konfigureres Tomcat. Dette gjøres med enkle inngrep på én eller to filer. De to filene som skal konfigureres befinner seg i «bin»-katalogen under rotkatalogen til Tomcat. Den ene filen er «startup.bat» som starter Tomcat tjeneren, og «shutdown.bat» som stopper tjeneren. Begge filene er DOS batch-filer. Filene konfigureres ved å tilføye miljøvariablene CATALINA_HOME og JAVA_HOME som henholdsvis beskriver stiene til Tomcatinstallasjonen og JDK-installasjonen. For eksempel, på et system tilføyes følgende linjer på toppen av de to filene: set CATALINA_HOME=c:program filesjakarta-tomcat set JAVA_HOME=c:program filesjbuilder3java Merk at på Unix plattformen konfigureres «startup.sh» og «shutdown.sh» med Unix syntaks. Merk også at tidligere versjoner av Tomcat, for eksempel 3.X benytter miljøvariabelen TOMCAT_HOME i stedet for CATALINA_HOME. Miljøvariabler På enkelte versjoner av Windows får man beskjed om at det er utilstrekkelig med mine for miljøvariabler når tjeneren startes. Dette problemet løses ved å øke størrelsen på minneområdet for miljøvariabler. Størrelsen på minneområdet økes ved å høyreklikke på henholdsvis filene «startup.bat» og «shutdown.bat», og deretter velge «egenskaper» fra menyen. Deretter velges «minne» og størrelsen på «opprinnelig miljø» økes bytes bør være tilstrekkelig. Det er tilstrekkelig med minne hvis Tomcat starter uten feilmeldinger. Snarveier Det kan være nyttig å med snarveier til startskriptet og stoppeskriptet enten fra startmenyen eller arbeidsbenken, slik at tjeneren med enkelt og hurtig kan startes og stoppes. Windows-manualen beskriver hvordan man snarveier etableres i Windows-miljøet. Integrasjon med utviklingsmiljøet Etter at Tomcat er installert kan både JSP-sider og servlets benyttes umiddelbart. Denne prosessen er forklart i neste avsnitt. Hvis man ønsker å kompilere servlets må utviklingsmiljøet konfigureres. Jbuilder kan konfigureres globalt ved å endre «default project properites» eller prosjektspesifikt ved å konfigurere «project properties». To egenskaper må konfigureres importerte biblioteker og stien til katalogen hvor Jbuilder plasserer kompilerte klassefiler (*.class). Detaljene varierer fra versjon til versjon men fremgangsmåten er i hovedtrekk de samme. Under Project menyen velges «project properties» eller «default project properties». På siden «Path» modifiseres feltet «Output directory» til ønsket sti (se under). Deretter importeres servlet biblioteket. Dette spesifiseres under «Required libraries» på samme side ved å velge «Add». Servlet-biblioteket er en.jar-fil med navnet «servlet.jar» som ligger i Tomcat-installasjonen i underkatalogen «common/lib». 531

4 Java for Web.book Page 532 Tuesday, September 24, :07 PM Appendiks A Igangsetting av applikasjoner på tjeneren I motsetning til applets som kan testes direkte i uviklingsmiljøet ved å benytte «Run» fra «Run»-menyen, så starter webapplikasjoner som et resultat av en klientforespørsel. Prosedyren er derfor som følger: Utvikleren implementerer koden som kompileres og plasseres i riktig katalog. Deretter kalles applikasjonen fra en nettleser ved å oppgi applikasjonens adresse i nettleserens adressevindu. Resultatet vises i klientens nettleser. Prosessen repeteres helt til utvikleren er fornøyd med applikasjonen. JSP-standarden spesifiserer hvor forskjellige filtyper skal plasseres i filhierarkiet på tjeneren. Navnet på rotkatalogen er ikke standardisert, men på Tomcat er rotkatalogen til alle applikasjoner «webapps». «Webapps»-katalogen inneholder en rekke underkataloger. Hver underkatalog representerer en webapplikasjon og hver webapplikasjon har følgende filstruktur. JSP, HTML, bilder og andre presentasjonskomponenter plasseres vanligvis webapplikasjonens rotkatalog. Egendefinerte markørdefinisjoner plasseres i «META-INF», webapplikasjonens konfigurasjonsfil «web.xml» plasseres WEB- INF under applikasjonens rot. Alle applikasjoner må ha en «web.xml»-fil selv om den er tom og inneholder kun én rotmarkør. WEB-INF har to underkataloger «classes» og «lib». «classes»-katalogen inneholder alle klassefiler som tilhører applikasjonen. Disse klassefilene inkluderer servlets, bønner, markørhåndteringskode og ressursbunter. «lib»-katalogen inneholder applikasjonsspesifikke biblioteker som kreves av applikasjonen. Eksempler på slike.jar-biblioteker er databasedrivere og XML-parsere. Applikasjonen gjøres tilgjengelig til brukeren via applikasjonens kontekststi. JSPsider som ligger i webapplikasjonens rot, for eksempel siden «min.jsp» i applikasjonen «min_app» adresseres som følger i nettleseren: Eksemplet baserer seg på at nettleseren benytter samme maskin som tjeneren (dette er vanlig under utvikling). Hvis tjeneren sitter på en annen maskin byttes localhost ut med IP-adressen eller domenenavnet til tjeneren. JSP-filer kan organiseres i underkataloger, for eksempel «min2.jsp» i «jsp_filer»- katalogen under webapplikasjonens rot. Hensikten er å gjøre store applikasjoner mer oversiktlige. Adresser til servlets inneholder også ordet «servlet», slik at tjeneren kan skille ut servletforespørslene. For eksempel, hvis «classes»-katalogen under «WEB-INF» inneholder servleten «min.class» i «min_app»-applikasjonen, så kalles servleten fra klienten med: Man kan tenke på /servlet/ som en forkortelse for /WEB-INF/classes/. Applikasjonen «Root» har spesiell mening. Ressurser i «Root» kan kalles ved å utelate applikasjonsnavnet. Dvs at JSP filer i «Root»-applikasjonen kan kalles direkte, for eksempel «min_side.jsp» i «Root» katalogen kalles som følger: 532

5 Java for Web.book Page 533 Tuesday, September 24, :07 PM Installering av utviklingsmiljøet Og servleter kalles som følger («min_side.class» i «Root/WEB-INF/classes»): Avansert konfigurering av tomcat Tomcat kan konfigureres slik at utviklingen forenkles. Katalogen «conf» inneholder konfigureringsfilene i Tomcat. Filen «server.xml» er hovedkonfigurasjonsfilen. Dokumentasjonen som følger med Tomcat beskriver de forskjellige parameterne i server.xml. I tillegg er «server.xml»-formatet er selvforklarende. Dette avsnittet beskriver to parametere endring av portnummer og aktivering av automatisk klasseoppdatering. Standardporten i Tomcat er 8080, i motsetning til standardporten for webapplikasjoner som er 80. Porten 80 er standard og må ikke spesifiseres eksplisitt i URL-adresser. Det er enkelt å modifisere denne parameteren i Tomcat. Ved å åpne «server.xml» og søke etter 8080 lokaliseres parameteren i filen. Verdien 8080 byttes ganske enkelt ut med verdien 80 som vist i følgende eksempel: <Connector classname="org.apache.catalina.connector.http.httpconnector" port="80" minprocessors="5" maxprocessors="75" enablelookups="true" redirectport="8443" acceptcount="10" debug="0" connectiontimeout="60000"/> Port-atributten til connector-markøren spesifiserer porten hvor tjeneren skal lytte etter forespørsler. Utvikling av webapplikasjoner medfører en del prøving og feiling, hvor utvikleren skriver litt kode, kompilerer, tester og repeterer prosessen. Hver gang utvikleren rekompilerer komponenter må tjeneren restartes slik at den nye versjonen av den kompilerte koden lastes inn i minnet. Dette er tungvindt og tidkrevende. Et enklere alternativ er å konfigurere Tomcat til automatisk sjekke om noen av klassefilene er forandret, og dermed oppdatere klassefilene i minnet automatisk. Dette oppnås ved å tilføye atributten reloadable til context-markøren og verdien settes til «true», for eksempel: <Context path="" docbase="root" debug="0" reloadable="true"/> 533

6 Java for Web.book Page 534 Tuesday, September 24, :07 PM Appendiks A I dette eksemplet konfigureres standard, eller «Root»-applikasjonen. «Root» er et glimrende sted å utvikle og teste webapplikasjonskomponenter.standardintervallet mellom hver test er ett minutt. Tomcat skiller også mellom kontekststi og fysisk sti. Kontekststien som er spesifisert i path-atributten signaliserer applikasjonen som spesifiseres i nettleserens adressefelt. Den fysiske stien angir hvor applikasjonsfilene befinner seg fysisk på tjenerdisken, og beskrives av docbase-atributten. Kontekststien og den fysiske stien kan være forskjellige. «Root» er et eksempel på dette. Neste kapittel beskriver blant annet hvordan webapplikasjoner assosieres med andre URL-mønstre ved å endre «web.xml». 534

7 Java for Web.book Page 535 Tuesday, September 24, :07 PM APPENDIKS B Pakking og distribusjon av webapplikasjoner Overblikk En verdifull egenskap med servlet- og JSP-teknologien er standarden for pakking og distribusjon av applikasjoner. En webapplikasjon plasseres i et webapplikasjonsarkiv som distribueres til kunder. Webapplikasjonsarkivet kjennetegnes av endelsen.war (web archive). Kunden plasserer webapplikasjonsarkivet i «webapps»-katalogen (hvis kunden benytter Tomcat) og starter Tomcat. Tjeneren detekterer tilstedeværelsen av den nye applikasjonen og pakker denne ut i en katalog med samme navn som navnet på webapplikasjonen. Dette kapitlet beskriver hvordan webapplikasjonsarkiver komponeres og konfigureres i webapplikasjonskonfigurasjonsfilen «web.xml». Webapplikasjonsarkiver Webapplikasjonsarkiver er enkle filarkiv med filer som følger en bestemt navnkonvensjon og kataloghierarkikonvensjon. Webapplikasjonsarkivene genereres med JDK-programmet jar. Filene som skal være med i arkivet konstrueres og plasseres på riktig posisjon i kataloghierarkiet. Kataloghierarkiet er beskrevet i forrige kapittel. Deretter genereres arkivet. jar cvf arkivnavn.war /applikasjonsroten/* Resultatet «arkivnavn.war» kan distribueres på diskett, CD-ROM, e-post eller annet vis til kunden. Innholdet i et war-arkiv er komprimert og tar derfor liten plass. Webapplikasjonskonfigurasjoner En rekke parametere kontrolleres i konfigurasjonsfilen «web.xml» i katalogen «WEB- INF». I tillegg inneholder «web.xml» i «conf»-katalogen standardkonfigurasjoner som påvirker alle applikasjoner på tjeneren. Filen «web.xml» i «conf»-katalogen kan også benyttes som dokumentasjon på konfigurerbare parametere. Kapittel 7 demonstrerer hvordan initialiseringsparametere kan tilføyes «web.xml»-filen ved å benytte initparam-, param-name- og param-value-markører. Kapittel 22 demonstrerer hvordan en applikasjon kan konfigureres til å benytte klientautentifikasjon. Dette avsnittet beskriver et par andre nyttige konfigurasjonsmuligheter. Servlets assosieres med et navn ved å tilføre markørene servlet-name og servlet-class i kroppen til servlet-markøren. Her plasseres også initialiseringsparameterne med init- 535

8 Java for Web.book Page 536 Tuesday, September 24, :07 PM Appendiks B param-markørene og dets barn. Innholdet av servlet-name-markøren blir alias for klassefilen som er spesifisert i servlet-class. Servleten kan også kalles ved å benytte aliasen. For eksempel hvis «web.xml»-filen inneholder følgende oppføringer: <web-app> <servlet> <servlet-name>min</servlet-name> <servlet-name>minservlet</servlet-name> </servlet> </web-app> Så kan servleten aktiveres med adressen: i tillegg til: Ved å tilføye en servlet-mapping som er barn av web-app kan alternative måter å referere servleten defineres, for eksempel: <web-app> <servlet> <servlet-name>min</servlet-name> <servlet-name>minservlet</servlet-name> <load-on-startup/> </servlet> <servlet-mapping> <servlet-name>min</servlet-name> <url-pattern>*.min</url-pattern> </servlet-mapping> </web-app> Markøren url-pattern definerer et adressemønster. Forespørsler som tilfredsstiller mønsteret kaller servleten. For eksempel: eller: Prefikset til.min er likegyldig. Merk at applikasjonsstien (context path) forstsatt må spesifiseres, i dette tilfellet «min_app». Merk også tilføyelsen av markøren load-on-startup. Denne er ikke nødvendig, men fører til hurtigere respons for førstemann som kaller servleten. Load-on-startup instruerer tjeneren om å laste inn servleten i minnet når tjeneren starter. Derimot hvis man spesifiserer dette for et stort antall servleter vil ressursbruken på tjeneren øke. 536

9 Java for Web.book Page 537 Tuesday, September 24, :07 PM Pakking og distribusjon av webapplikasjoner Konfigurasjon for mobile klienter Kapittel 4 beskriver ressursbegrensede terminaler, lettvektsmarkeringsspråket WML og mikronettlesere. Servlet- og JSP- tjeneren kan levere mobilt innhold med WMLsider hvis tjeneren konfigureres til å sende med riktig MIME-type når dokumenter leveres til klienten. WML-dokumenter med endelsen.wml leveres i http-beskjeder med hodefeltet «ContextType» satt til «text/vnd.wap.wml», og wbmp bilder leveres med verdien «image/vnd.wap.wbmp». WAP applikasjonen konfigureres ved å tilføye mimemapping markører i «web.xml». mime-mapping har to barn extension og mime-type. Extension beskriver endelsen på filnavnet som skal assosieres og mime-type beskriver MIME-typen som endelsen skal assosieres med. <?xml version="1.0"?> <web-app> <mime-mapping> <extension>wml</extension> <mime-type>text/vnd.wap.wml</mime-type> </mime-mapping> <mime-mapping> <extension>wbmp</extension> <mime-type>image/vnd.wap.wbmp</mime-type> </mime-mapping> </web-app> Mime-mapping-markøren er ikke begrenset til mobilt innhold. Markøren kan benyttes til å assosiere vilkårlige dokumenter med vilkårlige MIME-typer. 537

10 Java for Web.book Page 538 Tuesday, September 24, :07 PM APPENDIKS C Databaseadministrasjon Overblikk Dette kapitlet er en enkel innføring i administrasjon av databasen MySql. Ved utvikling av applikasjoner kan man velge å benytte en database på en separat maskin. For eksempel, en felles databasetjener på en høgskole eller universitet. Man kan også velge å benytte en egen database på samme maskin som utviklingsmiljøet. MySql er en fritt tilgjengelig relasjonsdatabase av høy kvalitet som også kan benyttes i produksjon. Nedlastning og installasjon Siste versjon av MySql finnes på nettstedet til MySql (» Databasen leveres i binærformat for en rekke plattformer, inklusive Windows og Linux. Installeringsinstruksjoner er inkludert i de forskjellige distribusjonene. Windows-versjonen distribueres med et installeringsprogram som automatisk kopierer alle nødvendige programfiler og utfører den nødvendige konfigurasjonen. Databasedrift Programmene som utgjør MySql ligger i katalogen «bin» under rotkatalogen der MySql er installert. For å gjøre MySql-databasen operativ må databasetjeneren startes. Filen «mysqld» i «bin»-katalogen er selve databasetjeneren (deamon), og denne startes ved å klikke på «mysqld.exe» eller starte den i et DOS vindu. MySql er deretter klar til bruk. Databasetjeneren stoppes ved å skrive «mysqladmin shutdown» i et DOS-vindu i bin-katalogen. Databasen kan administreres etter at databasetjeneren er startet. Man får administrasjonstilgang via kommandolinjen ved å åpne et DOS-vindu og starte programmet «mysql.exe». Dette programmet startes ved å skrive «mysql». Kapittel 15 beskriver en rekke administrasjonsoperasjoner for tabeller. Databaseadministratoren ønsker i tillegg å administrere brukere og databaser. Databaser skapes med kommandoen «create database [databasenavn]». For eksempel, for å skape en min database skrives: create database min; Databasen slettes med setningen: drop database min; use min; For å arbeide med databasen benyttes kommandoen use som følger: 538

11 Java for Web.book Page 539 Tuesday, September 24, :07 PM use mysql; Databaseadministrasjon For å gi en bruker tilgang til databasen min må tre av de innebygde tabellene i den innebygde databasen mysql modifiseres, nemlig user, db og host. User-tabellen inneholder privilegieinformasjon for de forskjellige brukerne, db-tabellen inneholder privilegieinformasjon for de forskjellige databasene i systemet og host-tabellen inneholder privilegieinformasjon for de forskjellige klientmaskinene. For å få tilgang til mysql-databasen skriver man: Databasen min assosieres med localhost ved å utføre følgende SQL-setning: insert into host values ('localhost','min', 'Y', 'Y', 'Y', 'Y', 'Y', 'Y', 'Y', 'Y', 'Y', 'Y'); Alle klienter får tilgang ved å benytte en tom streng '' som parameter. Brukeren meg tilføyes listen av brukere følgende måte: insert into user values ( 'localhost', 'meg', 'password('hemmelig')', 'Y', 'Y', 'Y', 'Y', 'Y', 'Y', 'Y', 'Y', 'Y', 'Y', 'Y', 'Y', 'Y', 'Y' ); I tillegg assosieres brukeren med localhost gies passordet «hemmelig». Til slutt legges databasen og brukeren inn i mysql-databasen ved å benytte setningen: insert into db values ('localhost','min','meg', 'Y', 'Y', 'Y', 'Y', 'Y', 'Y', 'Y', 'Y', 'Y', 'Y'); Databaseadministrasjon er et omfattende tema og utføres ofte av spesialister. Leseren bør konsultere MySql-dokumentasjonen og databaselitteratur for mer informasjon om databaseadministrasjon. Dette kapitlet er kun ment å inneholde tilstrekkelig informasjon for å komme i gang med utvikling av applikasjoner som utnytter relasjonsdatabaser. 539