Kommuneplan for Sarpsborg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplan for Sarpsborg"

Transkript

1 Kommuneplan for Sarpsborg Integreringsplan Del II Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen i Sarpsborg kommune

2 1. Innledning 0.1 Mandat Bystyret vedtok i 2006, i forbindelse med behandling av sak knyttet til bosetting av flyktninger, at det skulle utvikles en plan for integrering i Sarpsborg kommune(sk). Det ble avsatt kr i 2007 til å gjennomføre arbeidet med å utvikle planen. Arbeidet med planen har vært gjennomført som et prosjekt med deltakelse fra berørte kommuneområder. Eksterne instanser har bidratt gjennom delprosjekter og i referansegruppen. Da planutkastet har blitt forsinket har Høgskolen i Østfold ved Arve Negaard deltatt i ferdigstillelse av planen 2. halvår Avgrensinger og språk Avgrensing Planen forholder seg til situasjonen i Sk innenfor ulike samfunns- og aktivitetsområder, og søker, basert på situasjonsbeskrivelsene, å fremme målsettinger og tiltak som kan utøves i kommunen av kommunens innbyggere. Arbeidet med integrering og inkludering er omfattende. Det skjer hele tiden nye ting både nasjonalt og internasjonalt som påvirker arbeidet. Handlingsplandelen vil derfor ha tidsbegrenset relevans og vil derfor evalueres og rulleres. Å utvide planen til å ta for seg regionalt samarbeide bør avventes til senere rulleringer. Handlingsplanen er utarbeidet for å sikre god integrering og inkludering av hele innvandrerbefolkningen i Sk uavhengig av religion og livssyn. Derfor berører ikke denne delplanen noen særtiltak for utøvelse av religion og livssyn. Språk Utover at det eksisterer forkortelser så forekommer det mange begrep og uttrykk innenfor området innvandring og flyktningarbeide som blandes sammen og benyttes med manglende presisjon. IMDi har utgitt en språkveileder som ligger vedlagt. Det anbefales å lese den for å unngå å bruke språk som i seg selv kan hindre integrering og inkludering. Noen forkortelser: UDI=utlendingsdirektoratet. IMDi=integrerings- og mangfoldsdirektoratet. AID=arbeids- og inkluderingsdepartementet. 0.3 Gjennomføring Tiltakene som ikke kan finansieres innen vedtatte budsjetter må fremmes i i arbeidet med Handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett. De fleste tiltakene i planen innebærer tilpasninger og omorganisering av dagens aktivitet som kan gjennomføres uten økonomiske konsekvenser. Ingen tiltak er særlig kostnadskrevende. 2

3 0.4 Innhold 0. Innledning 1. Overordnet 2. Bosetting 3. Oppvekst, opplæring og språk 4. Kompetanse og arbeid 5. Kultur 6. Helse 7. Sarpsborg kommune som arbeidsgiver 8. Samlet oversikt over tiltak 9. Vedlegg: Flyktning- og innvandringsstatistikk Språkguide; Et inkluderende språk veileder i bruk av ord og uttrykk 3

4 1. Overordnet 1.1 Mål Sarpsborg skal være en kommune som tar integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen som en viktig utfordring fordi flerkulturelt mangfold er en styrke og en berikelse for kommunen. God integrering og inkludering av innvandrere krever ulike tiltak og tilpasninger. Sk ønsker at alle innbyggerne skal ha lik mulighet til å ta del i samfunnets muligheter, rettigheter og plikter innenfor sitt potensiale, slik at det oppleves likeverd. I planen beskrives de tiltak og aktiviteter som Sk gjennomfører eller skal gjennomføre for å oppnå dette. Det er to plandokumenter som har vært førende for det overordnede arbeidet med denne kommunedelplanen; Kommuneplan , og nasjonal Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Kommuneplanen I 2020 er folk stolte av å være fra Sarpsborg og kommunen har et positivt omdømme. I 2020 oppleves Sarpsborg som en av landets beste bykommuner å leve i for barn og unge. I 2020 lever eldre i Sarpsborg kommune et trygt og verdig liv. I 2020 har Sarpsborg kommune et allsidig, konkurransedyktig næringsliv med høy kompetanse og spennende jobbmuligheter. Alle innbyggere uavhengig av religion, kultur og etnisk bakgrunn skal gis like muligheter til å delta aktivt i sarpsborgsamfunnet. Nasjonal handlingsplan Alle som bor i Norge skal ha like muligheter til å bidra og til å delta i fellesskapet. Et inkluderende samfunn forutsetter likestilling mellom kjønnene, og et samfunn fritt for rasisme og diskriminering. Det norske velferdssamfunnet bygger på solidaritet på at alle må bidra til samfunnet etter evne og mulighet, for at samfunnet skal kunne yte tilbake. 1.2 Situasjonsbeskrivelse og overordnet strategi Alle byer i Europa er eller vil i løpet av de nærmeste årene bli flerkulturelle samfunn. I Oslo har 25% av befolkningen innvandrerbakgrunn i For tiden er det ca 10% i Sarpsborg, men andelen er raskt økende. Utviklingen av internasjonalt lovverk der nasjonsgrensene stadig får mindre betydning, kombinert med infrastruktur som letter mobilitet, vil medvirke til utvikling av internasjonale bysamfunn der det er naturlig. De byer som evner å se på mangfold som en mulighet og en berikelse, og som lager en plan for dette, vil ha et klart fortrinn fremfor de som ser på det som et problem og som ikke tar utviklingen innover seg. Utfra lokale og nasjonale visjoner og mål må god integrering og inkludering hvile på to viktige grunnpilarer: 4

5 1) Alle innbyggere skal gis de samme muligheter til å delta, og det må tilrettelegges for deltakelse utfra forutsetninger og potensiale. 2) Alle innbyggere har plikt til å bidra innenfor sine forutsetninger og potensiale. Strategier og tiltak må dermed utvikles parallelt langs begge grunnpilarene: Det må arbeides med å tilrettelegge slik at innvandrere får forutsetning for å kunne delta og gis mulighet for å benytte og utvikle sitt potensiale, samtidig som det må stilles krav til å delta i tråd med de forutsetninger og potensiale som den enkelte har og utvikler. Det konkludereres ofte med at manglende deltakelse fra enkeltpersoner og grupperinger i innvandrerbefolkningen skyldes dårlige holdninger. Realiteten er ofte at det ensidig har vært fokus på muligheter og rettigheter og personlig utvikling, og i liten grad fokus på at deltakelse også forplikter. Dermed er det over tid utviklet en gjensidig mistro mellom miljøer som må bearbeides gjennom å skape arenaer for gjensidig utvikling av innsikt. Det må tas utgangspunkt i at solidaritet og deltakelse ikke bare krever ferdigheter, men også krever forståelse. Skal man ta del i et samfunn fullt og helt innenfor sitt kompetanse- og interessefelt, og kunne leve opp til forventninger så må man inkluderes langs alle akser. I den forbindelse er det viktig at innvandrerbefolkningen inkluderes i arbeidet med å påvirke og utvikle de ulike tjenesteområdene, spesielt det som angår tilrettelegging for deltakelse fra innvandrere. Det gjennomføres mange positive aktiviteter for integrering og inkludering, og det er mange arenaer som brukes eller kan tas i bruk for å forsterke arbeidet med å integrere og inkludere innvandrere der innvandrere selv kan delta for aktivt å påvirke. Det er en utfordring å spre kunnskap om dette, slik at tiltakene og mulighetene både benyttes og videreutvikles. Det er viktig å iverksette tiltak som sprer informasjon om integreringsarbeidet og som bidrar til å utvikle tjenestene slik at de er tilgengelige for alle, uansett etnisk bakgrunn, kjønn og religion. 1.3 Overordnede generelle tiltak og prioriteringer Overordnede prioriterte mål og tiltak for å gjennomføre god integrering og inkludering på både kort og lang sikt er: Alle tjenester som ytes er gode og tilgjengelige for alle tjenestemottakere og har i seg de tilpasninger som må til for å oppnå det. Kontinuerlig lederutvikling og utvikling av nøkkelpersoner slik at disse gis forutsetning for å utvikle ferdigheter og holdninger i respektive enheter som sikrer gode tjenester til kommunens internasjonale befolkning. God tilgang på tolker og oversettere som sikrer at informasjon og tjenester er tilgjengelige for innbyggere som ikke behersker norsk. Flyktningkonsulenten, i samarbeid med informasjonsansvarlig, utvikler og vedlikeholder et system som sikrer at alle tjenesteleverandører i kommunen har nødvendig tilgang på tolk og informasjonsmateriale på aktuelle språk. Opprette en koordinator for oppfølging av handlingsplanen og det flerkulturelle arbeidet, blant annet gjennom flerkulturelt kontaktutvalg. Koordinator har ansvar 5

6 for å gjennomføre årlig konferanse i regi av Sarpsborg kommune der det spres informasjon om aktiviteter knyttet til integrering og inkludering. Konferansen tar utgangspunkt i gjeldende Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrere i Sarpsborg kommune. Tiltaket har som mål å utvikle kompetanse og innsikt i arbeidet med å utvikle et flerkulturelt samfunn. Handlingsplanen rulleres med et 4-årsperspektiv. Arbeidet med å evaluere og rullere planen utføres av koordinator og tar utgangspunkt i den årlige konferansen. Inkludere innvandrere i utviklingsarbeid og tjenesteyting gjennom bl.a. kvotering ved ansettelser i Sarpsborg kommune. Særlig til stillinger innenfor administrasjonen, som i dag har få med innvandrerbakgrunn. 1.4 Handlingsplanens oppbygging Sk har valgt å dele opp Handlingssplanen i seks delområder som anses grunnleggende viktig for at det skal foregå god integrering og inkludering. bosetting oppvekst, opplæring og språk kompetanse og arbeid kultur helse Kommunen som arbeidsgiver Hvert av delprosjektene i kapittel 2-7 har en innledning som beskriver overordnede mål og nåsituasjon. Basert på dette er det foreslått lokale mål og tiltak for å vedlikeholde og fremme god integrering. Følgende tiltak og aktiviteter er prioritert: Sikre tilgjengelighet innenfor alle tjenesterer og tilbud, gjennom oversettelser på ulike språk både på papir, CD og DVD utfra behov og prioritering Boliger avsatt til innvandrere nedfelles i boligsosial handlingsplan Fleksibel og målrettet språkopplæring for innvandrere i kommunen Forbedring av introduksjonsprogrammet i NAV Sarpsborg Sikre god språkutvikling i barnehagealder gjennom tilgjengelighet på barnehageplasser med flerkulturell pedagogikk Forbedre grunnskoleprestasjonene til innvandrerbarn gjennom økt kompetanse hos lærerne og bedret samhandling med foreldrene Øke andelen innvandrerungdom som starter på og fullfører videregående skole ved særskilt å bedre oppfølgingen for de med kort botid(13-18 åringer) Barn og unge med innvandrerbakgrunn gis fokus i tiltak og prosjekter som Nærmiljøhuset, Grip ungdommen og sosialkonsulent i videregående skole Tilby arbeidsgivere, særlig mindre foretak, tett oppfølging og støtte ved ansettelse av personer med innvandrerbakgrunn Eget helsetilbud for nybosatte innvandrere 6

7 2. Bosetting 2.1 Innledning og overordnede målsettinger Grunnlaget for godt integreringsarbeide er rask og god bosetting av flyktninger som ramme for et aktivt liv i trygge omgivelser. Bosetting skjer i samhandling mellom IMDi og de enkelte kommuner, og er som hovedregel basert på frivillighet ved valg av kommune. 2.2 Situasjonsbeskrivelse Status og fakta Bosetting av flyktninger som har fått innvilget enten politisk asyl eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag har pågått i Sarpsborg siden 1980-tallet. Det er fortsatt slik at innvandrere fra Øst-Europa, Asia og Afrika er overrepresentert i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Lav yrkesdeltagelse blant disse gruppene er en viktig grunn til dårlige levekår. God bosetting krever først og fremst at kommunen, særlig gjennom flyktningkonsulent, har en god samhandling med IMDi og med introduksjonsprogrammet. Dagens situasjon anses tilfredsstillende, og muliggjør målet om rask bosetting basert på frivillighet. Tilgang på hensiktsmessige boliger er helt nødvendig for å kunne gjennomføre rask bosetting. En slik tilgang kan og må løses både gjennom avtaler med private utleiere, og at det avsettes et gitt antall kommunale boliger til formålet. Hovedstrategien er at flyktningen finner bolig selv. Det er allikevel behov for kommunale boenheter til noe bosetting. Sarpsborg kommune bosetter jevnlig enslige mindreårige flyktninger, hovedsakelig tenåringer. Til denne gruppa er det et eget bofellesskap med gjennomsnittlig fem beboere, der det er avsatt egen bolig til dette formålet. Signaliserte behov fra IMDi tyder på at det kan være nødvendig å utvide kapasiteten i boligen til å kunne ta imot noen flere. Det er barnevernet i Sarpsborg som har ansvaret for tiltaket Konklusjon God bosetting i samarbeide mellom Sk og IMDi skal bidra til integrering og inkludering ved at hver bosetting planlegges godt både hva angår hvem som bosettes og tidspunkt for bosetting. Det vil kunne motvirke uønsket fortetting av innvandrere i enkelte bydeler og sikre at innvandrere bosettes og inkluderes i ulike nærmiljøer. Videre vil det bidra til at tjenesteytere særlig skoler og barnehager kan planlegge og utvikle gode og hensiktsmessige tjenester. 7

8 Kommunens bosettingspraksis- og integreringspolitikk har som mål at nyankomne med flyktning- og innvandrerbakgrunn raskt blir i stand til å bidra og delta i samfunnet. I bosettingsfasen legges et svært viktig grunnlag for å oppnå dette. Bosettingsarbeidet gjennomføres i samarbeid mellom flyktningkonsulent og introduksjonsprogrammet. Tolketjenester og gode skriftlige oversettelser er både en overordnet og generell viktig oppgave i integreringsarbeidet. God kommunikasjon er viktig i den første fasen før språkopplæringen har tatt til. Det er et viktig mål at det må sikres tolker og annet nødvendig materiale på det aktuelle språket før enhver bosetting. 2.3 Tiltak og prioriteringer Hovedmål 1: Kommunens bosettingspraksis- og integreringspolitikk har som mål at nyankomne med flyktning- og innvandrerbakgrunn raskt blir i stand til å bidra og delta i samfunnet Beholde og videreutvikle tett dialog mellom flyktningkonsulent og IMDi for å kvalitetssikre bosettingene mht nasjonalitet og bosettingstempo. Kommunale boliger for tildeling til nybosatte flyktninger. Tiltaket må beskrives i boligsosial handlingsplan. Boenhetene bør ligge spredt i kommunen. Det må være samspill mellom arealplaner og boligsosial handlingsplan, og planene må ta innover seg økt internasjonal befolkningsvekst. Tett og god dialog med utleiemarkedet for boliger. Særlig viktig for å hindre uheldig bosetting av arbeidsinnvandrere og innvandrere som flytter til Sarpsborg fra andre kommuner. Videreutvikle Introduksjonsprogrammets mottaksfase for å sikre god integrering den første tiden etter bosetting. Hovedmål 2: God tilgang på tolker og oversatt informasjonsmateriale Vedlikeholde og utvikle dagens tolkekorps Samarbeide med regionale og nasjonale tolketjenester i IMDi/UDI-regi Samarbeide med private tolkefirmaer Videreutvikle systemer for telefontolking Utvikle et system for oversettelser av nødvendig informasjon herunder også materiale på CD og DVD 8

9 3. Oppvekst, opplæring og språk 3.1 Innledning og overordnede målsettinger Et overordnet mål i utviklingen av flerkulturelle barnehager og skoler er å skape gode møteplasser i et flerkulturelt og mangfoldig samfunn. Kulturelle, religiøse og språklige variasjoner vil være normaltilstanden i opplæringsinstitusjonene og må danne utgangspunkt for utvikling av den pedagogiske virksomheten. Alle barn skal forberedes på at vi lever i et flerkulturelt samfunn. Alle læringsarenaer må imøtekomme behovene hos minoritetsspråklige barn og samtidig benytte den ressursen som det språklige og kulturelle mangfoldet utgjør i opplæringen. Barn med et annet morsmål enn norsk fører ikke til at barnehager og skoler automatisk blir flerkulturelle. De må gå fra å være en barnehage/skole med minoriteter til å være en barnehage/skole med en flerkulturell pedagogisk teori og praksis. Barns språklige og kulturelle bakgrunn må få en konsekvens for det pedagogiske innhold, arbeidsmåter og organisering. Dette krever kunnskap, kompetanse og holdninger. En flerkulturell barnehage/skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet blant elever, foreldre og lærere som en normaltilstand og bygger på dette i sitt utviklingsarbeid. Rammeplan for barnehager og Kunnskapsløftet for skolen er dokumenter som er styrende for det som skjer i barnehager og skoler. Stortingsmelding 16 ( ):..og ingen sto igjen er også viktig fordi denne meldingen synliggjør betydningen av å sette i gang tiltak tidlig for at barnehage og skole skal være arenaer som bidrar til å utjevne sosiale forskjeller slik at barn og unge gis de samme muligheter uavhengig av språklig, kulturell og økonomisk bakgrunn. 3.2 Situasjonsbeskrivelse Status og fakta I Sarpsborg kommune har andelen minoritetsspråklige barn i alderen 0 16 år økt til det dobbelte fra år 2000 fram til i dag. Flertallet bor i sentrum og sentrumsnære områder. Mellom 25 og 30 språk er representert. De største språkgruppene er kurdisk, albansk, bosnisk, arabisk, polsk og vietnamesisk. 13 av 15 kommunale barnehager gir plass til 96 minoritetsspråklige barn. 17 av 30 private barnehager gir plass til 98 minoritetsspråklige barn. 9

10 Mens ca. 80% av alle barn i førskolealder bosatt i Sarpsborg går i barnehage, er andelen minoritetsspråklige barn i barnehage ca. 50% av de som er bosatt i kommunen. 18 av 19 skolevirksomheter har minoritetsspråklige elever. Andelen varierer fra 1% til 40% av elevtallet. Antall nyankomne elever uten norskkunnskaper har økt de senere årene. Minoritetsspråklige elever i Sarpsborg benytter seg i mindre grad enn etnisk norske elever av SFO tilbudet. Hver annen etnisk norske elev benytter seg av tilbudet, mens bare en av fire minoritetsspråklige på trinn deltar. Antall elever med minoritetsbakgrunn som begynner og gjennomfører videregående opplæring er lavere enn gjennomsnittet for hele befolkningen. På lik linje med etnisk norske foreldre er det viktig for foreldrene til de minoritetsspråklige barna/elevene å ha et godt samarbeid med barnehagen/skolen, slik at barna/elevene kan få et godt utbytte av barnehagetiden/skolegangen. Oppslutningen til foreldremøter er generelt lavere hos innvandrerforeldre enn hos etnisk norske Organisering Tiltak/ tilbud i barnehage i dag for barn fra språklige minoriteter Statlige tilskudd Sarpsborg kommune får tildelt midler til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Bakgrunnen for tilskuddsordningen er kunnskapen om at språkstimuleringstiltak i førskolealder, herunder tospråklig assistanse i barnehage, kan bidra til en bedre skolestart for barn som ikke har norsk som morsmål. Tilskuddet er øremerket og gis med utgangspunkt i antall minoritetsspråklige barn som har plass i barnehagene pr året før tilskuddet utbetales. For tiden er samlet tilskudd ca 1 million kroner. Tilskuddet kan nyttes fleksibelt utfra lokale behov og skal være et tillegg til kommunens egne midler. I dag brukes de fleste statlige midlene til å tilsette tospråklige assistenter som skal bidra til å lette barnehagestarten for barn med lite norskspråklige ferdigheter. En del barnehager med mange minoritetsspråklige barn, søker også om ressurser til å tilsette ekstra personale som gir barna norskspråklig støtte. De statlige midlene har i tillegg blitt benyttet til kompetansetiltak i personalgruppene og til innkjøp av materiell med vekt på språkutvikling. Samarbeid barnehage-bibliotek Gjennom prosjektmidler (Psykisk helse) og midler til tospråklig støtte (se over) er det etablert et samarbeid mellom barnehagene og Sarpsborg Bibliotek. Midlene har blant annet blitt brukt til innkjøp av bøker på ulike språk til hovedbiblioteket til utlån både til barnehager og til foreldre/foresatte. 10

11 Organisering av opplæringstilbudet i grunnskolen til elever fra språklige minoriteter i dag Mottaksundervisning for nyankomne elever uten norskkunnskaper. Sarpsborg kommune har opprettet tre mottaksklasser på barnetrinnet, ved Sandesundsveien, Alvimhaugen og Borgen barneskoler. Hafslund ungdomsskole gir tilsvarende tilbud for elever på ungdomstrinnet fra hele kommunen. Ca. 50 elever får tilbud i disse klassene. Hensikten med denne organiseringen er å gi intensiv norskopplæring i en startfase på ca. et år for så å bli overført til ordinære klasser ved hjemmeskolen. På ungdomtrinnet er det ofte nødvendig med mer enn ett år i mottaksklasse, da det faglige ord- og begrepsforråd må være vesentlig større enn for elever på barnetrinnet. Etter kort tid i mottaksklassen deltar elevene i ordinære klasser i praktisk-estetiske fag, slik at de også får lære norsk i samvær med etnisk norske elever. Tospråklige lærere støtter opp om undervisningen, slik at forståelsen av språk og fag sikres i størst mulig grad. Tilpasset opplæring i ordinære klasser. Etter ca. et år overføres elevene til ordnære klasser på hjemmeskolen. Elevene får da tilpasset opplæring som inneholder både særskilt norskopplæring, morsmålopplæring og tospråklig fagopplæring. Organiseringen er forskjellig fra skole til skole avhengig av skolens egenart, størrelse og antall minoritetsspråklige elever. Samarbeid mellom kontaktlærer, norsklærer og tospråklig lærer er helt nødvendig for at elevene skal få et godt læringsutbytte. Andre tiltak i skolene Leksehjelp Frivillig leksehjelp har blitt gitt i flere år til elever ved Sandesundsveien skole. Fra 2007 gir Røde Kors leksehjelp til elever ved skolene i sentrum. 11

12 Antirasistisk arbeid Antirasistisk arbeid prioriteres i Sarpsborg skolen ved at det er et gjennomgående tema uavhengig av hvilke fag det undervises i. Skolene jobber for: å utvikle holdninger som står i motsetningsforhold til rasistiske holdninger. å ha en antirasistisk praksis i skolen. å lære elevene å vise omsorg og ta ansvar i samfunnet. Dette krever kunnskap om samfunnsprosesser som rasisme Kompetanse Ansatte ved barnehager og skoler med mange minoritetsspråklige barn/elever har gjennom praksis tilegnet seg betydelig realkompetanse på fagfeltet. Men til tross for dette er behovet for kompetanseheving stort. Oppvekstsektoren i Sarpsborg kommune har samlet sett behov for mer formell kompetanse innenfor dette fagområdet. Barnehagesektoren Fra og med 2002 har kompetanse i flerkulturelt arbeid hatt en bred plass i kommunens kompetanseplaner for barnehageområdet, og det har vært gjennomført flere ulike enkeltkurs og kursrekker. Flere barnehager har vært sammen i nettverk som har hatt fokus på arbeid med flerkulturelle spørsmål og tospråklig utvikling. Selv om det har vært gjennomført ulike tiltak for å øke barnehagepersonalets kompetanse når det gjelder tospråklig utvikling og flerkulturelle spørsmål, har 21 av 33 barnehager meldt behov for mer kunnskap om flerspråklig utvikling (kompetansekartlegging våren 2007). Grunnskolen I 2005 ble det gjennomført kompetansekartlegging blant samtlige lærere i kommunen. 3 av 4 lærere vurderte at de hadde mindre god kompetanse i undervisning av minoritetsspråklige. Nesten halvparten av samtlige lærere oppgav at de hadde stort behov for kompetanseheving. Bare noen få har videreutdanning i flerkulturell pedagogikk, migrasjonspedagogikk eller norsk som andrespråk. Bare seks av 40 tospråklige lærere har formell undervisningskompetanse. De mangler i varierende grad pedagogisk eller faglig utdanning for å tilfredstille kompetansekravene i opplæringsloven. Mange av dem har høyskole eller universitetsutdanning fra hjemlandet. Noen av disse trenger bare en kort videreutdanning for å få formell kompetanse, andre trenger en mer omfattende utdanning Konklusjon Situasjonsbeskrivelsen gir kommunen følgende utfordringer bedre språkferdighetene i førskolealder, slik at barn som begynner på skolen har gode norskspråklige ferdigheter bedre språkopplæringen i grunnskolen 12

13 øke rekrutteringen av ansatte i barnehage og skole fra språklige minoriteter øke kompetansen blant ansatte i barnehage og skole om tospråklig utvikling og flerkulturelle spørsmål 3.3 Tiltak og prioriteringer Hovedmål 1: Bedre språkferdighetene blant minoritetsspråklige barn i førskolealder Delmål 1: Øke andelen minoritetsspråklige barn som benytter barnehage Vurdere behov for opprettelse av flere barnehageplasser for nyankomne flyktningers barn Utrede organisering av et gratis korttidstilbud knyttet til de åpne barnehagene for 4- og 5-åringer som ikke har barnehageplass. Utrede gratis kjernetid i barnehagene for alle 4- og 5-åringer. Delmål 2: Legge til rette for god og allsidig språkutvikling hos barn i førskolealder Utarbeide gode modeller for språkopplæring Etablere læremiddelsentral Delmål 3: Bedre samarbeidet mellom hjem og barnehage Bruke tolketjenesten i forbindelse med foreldre-samtaler og foreldremøter Vurdere språkhomogene foreldremøter Informasjon gjøres tilgjengelig på ulike språk Delmål 4: Økt kompetansen blant ansatte i barnehagene når det gjelder tospråklig utvikling og flerkulturelle spørsmål Prioritere flerkulturell kompetanse og tospråklig utvikling i kompetanseplaner for barnehagesektoren Delmål 5: Øke grunnbemanningen i kommunale barnehager Øke grunnbemanningen i kommunale barnehager med ansatte med innvandrerbakgrunn 13

14 Hovedmål 2: Bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever i grunnskolen Delmål 1: Bedre norskopplæring og norskferdigheter Prioritere kompetanseheving i flerkulturell pedagogikk og andrespråksinnlæring Sikre tilpasset og differensiert opplæring Utvikle tilbudet om leksehjelp Motivere for deltakelse i SFO Tospråklige lærere inn i leksehjelpordningen Delmål 2: Øke rekrutteringen av minoritetsspråklige lærere på alle trinn i opplæringen Øke rekrutteringen av minoritetsspråklige lærere med lærerutdanning Ansatte med minoritetsbakgrunn i grunnbemanningen i SFO Delmål 3: Bedre samarbeidet mellom hjem og skole Egne foreldremøter for foreldre med samme språk- og kulturbakgrunn Delmål 4: Bedre læringsmiljøet og arbeidet mot rasisme og diskriminering Elever møtes med høyere forventninger til hva de skal kunne mestre Utvikle samarbeid med NAV om praksisplasser for minoritetsspråklige voksne som ikke er i jobb Delmål 5: Øke kompetansen blant ansatte om tospråklig utvikling Prioritere kompetanseheving i tospråklig utvikling i skolenes kompetanseplaner Delmål 6: Etablere samarbeid med vennskaps-kommunene Struer og Södertälje om utvikling av opplæringstilbudene Vurdere søknad om Interregmidler i samarbeid med vennskapskommunene. 14

15 Hovedmål 3: Øke andelen elever og lærlinger blant unge med innvandrerbakgrunn som påbegynner og fullfører videregående opplæring Delmål 1: Bedre yrkes- og utdannings-veiledningen Sarpsborg kommunes plan for Programfag til valg legges til grunn for yrkesog utdanningsveiledningen Delmål 2: Utvikle mer fleksibel og målrettet opplæring for elever med mangelfull opplæring og kort botid i landet Utvikle et tettere samarbeid med fylkeskommunen for å kunne legge til rette for utvikling av et godt tilbud til elever som kommer til Sarpsborg med mangelfull opplæring og kort botid i landet Delmål 3: Øke kompetansen blant ledere, rådgivere og lærere om tospråklig utvikling, særskilt norskopplæring, fagopplæring og flerkulturelle spørsmål Utvikle et samarbeid med fylkeskommunen om kompetanseheving Hovedmål 4: Tilrettelegging og oppfølging av barn og unge og deres familier for å sikre trivsel, utvikling og helse i et utvidet perspektiv. Fokus på utenomfaglige/-pedagogiske forhold for å skape trygge og gode oppvekstvilkår. Nødvendig innsats for å nå hovedmålene 1-3. Delmål 1: Barn og unge har god helse og gode psykososiale oppvekstvilkår Helsevern for barn og unge(helsestasjon, skolehelsetjeneste), jordmortjenesten osv sikrer trygg og god oppvekst for barn og unge gjennom samhandling med disse og deres foresatte. Varsler uten opphold om bekymringsfulle forhold til barne og familieteamet og barnevernet når det er nødvendig. De spesifikke tjenestene står beskrevet i kapittel 6: Helse. Delmål 2: Bedret kartlegging og tettere oppfølging av innvandrerelever i grunnskole og videregående skole i forhold til behov for tjenester og tilbud av utenomfaglig/- pedagigisk karakter Tett samhandling mellom sarpsborgskolene, norskopplæringen, NAV og PPT/OT omkring innvandrerbarn slik at de gis reell mulighet til å fullføre skolegang. Prosjektene Nærmiljøhuset og Grip ungdommen og tjenesten sosialkonsulent i videregående skole er konkrete tiltak i denne sammenheng, og som bl.a. må prioritere innvandrerungdom. 15

16 4. Kompetanse og arbeid 4.1 Innledning og overordnet mål Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Dette er det overordnede målet med NAV-reformen, og uten tvil det samme målet som blir gjeldene for dette delområdet i integreringsplanen. Ved at det er laget en nasjonal Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen der 12 av 40 satsingspunkter handler om kompetanse- og arbeidsrettede tiltak for voksne er det ikke tvil om at dette er et område som man anser må prioritereres for å nå det overordnede målet om integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. På overordnet nivå er det tre satsingsområder som også må bringes inn i den lokale satsingen i Sarpsborg for at det skal lykkes å få flest mulig i arbeide og aktivitet: Språkopplæring som både innebærer opplæring i norsk språk og samfunnskunnskap. Realkompetanse og formalkompetanse utdanning og praksis, herunder riktig kompetansevurdering av det som er oppnådd i hjemlandet. Ordninger som sikrer innpass i arbeidslivet kvotering, videreutdanningsordninger på arbeidsplassen, holdningsskapende arbeide. 4.2 Situasjonsbeskrivelse Generell status Det er særlig innvandrere fra nasjoner med kultur- og samfunnsordninger som er svært ulike fra den norske som sliter mest med å komme i arbeid. Utfordringene knyttet til dette er en gjensidighet mellom tilpasning fra innvandreren og holdninger i det norske samfunnet. En gruppe det er viktig å ha fokus på, er innvandrerungdom som bosettes for første gang i Norge i alderen år. Det forventes at de på kort tid, i en utfordrende del av livet, skal fullføre ungdomsskole, starte i videregående skole og gå videre inn i høyere utdanning eller yrkeslivet med svært liten kompetanse på norsk språk og samfunnsliv. For en kommune som har en klar visjon om å være god å bo og utvikle seg i for barn og unge, er dette en meget viktig målgruppe som man må lykkes med å kvalifisere og inkludere om det ikke skal få negative samfunnsmessige konsekvenser. Tiltakene for gruppa er hovedsakelig beskrevet i forrige kapittel. 16

17 Introduksjonsprogrammet er et 2-årig tiltak med rett og plikt til deltakelse for alle nybosatte flyktninger i alderen år. Varigheten kan utvides til inntil 3 år ved behov. Dette er, sammen med språkopplæringen, viktigste arena for kvalifisering av voksne innvandrere med flyktningstatus. Siden de fleste flyktninger som bosettes i voksen alder kommer hit pga traumatiske og vanskelige opplevelser i hjemlandet vil det også være andre utfordringer enn språk og kultur som vanskeliggjør kvalifisering og inkludering i arbeidslivet. Mange har store helseutfordringer av fysisk art og ulike posttraumatiske lidelser som kan gi utslag i manglende motivasjon for yrkesdeltakelse, eller ikke minst fortolkes som manglende motivasjon. Det vil alltid være noen som utfra kulturbakgrunn eller individuelle motiver avdekker manglende motivasjon og innsats knyttet til deltakelse i norsk samfunns- og yrkesliv. Utgangspunktet for å lykkes med å få flest mulig i arbeid og aktivitet er og må alltid være, at alle har et genuint ønske om deltakelse og om å bidra innenfor sitt potensiale. Utfordringen vil dermed være å arbeide med språkopplæring, kvalifisering og ulike tiltak slik at innvandrerbefolkningen kan delta fullverdig i yrkeslivet eller i andre meningsfylte aktiviteter om de ikke kan arbeide fullt ut Lokale fakta Det tilbys språkopplæring til ca elever hvert år. Det er både flyktninger med rett og plikt til opplæring, arbeidsinnvandrere og innvandrere som er gift med en nordmann. I samarbeid med fagskolen har Introduksjonsprogrammet nå startet opp en individuell opplæring i fagnorsk for en av deltakerne i som tar helsefagutdanning. Erfaringer derfra skal brukes for tilsvarende opplæring senere. Antall innvandrere med rett til deltakelse i Introduksjonsprogrammet(ca 30 årlig) er relativt få av den totale innvandrerbefolkningen. Behovet for noe tilsvarende for andre innvandrere vil kunne dekkes ved innføring av kvalifiseringsprogrammet fra Fylkeskommunen gir, gjennom den videregående skole, språktilbud i form av innføringsklasser, og det legges vekt på karriereveiledning som kan gi denne målgruppen større mulighet for å lykkes i videregående opplæring. Fylkeskommunen tilbyr realkompetansevurdering til voksne innvandrere. For ungdom har PPT/OT(Pedagogisk psykologiske tjenester/ oppfølgingstjenesten) en meget viktig rolle i arbeidet med kompetansebygging for innvandrere. Realkompetansevurdering/ yrkesveiledning har nesten ikke vært i bruk. Det har gått langt tid fra henvendelse til en praktisk gjennomføring. Årsaker kan være at innvandrerne mangler fagspråket, trekker seg fra en vurdering eller arbeidet blir avbrutt fordi man heller satser på noe annet. Når bruker er utplassert har det flere ganger vist seg at fagkompetansen ikke var så god som antatt. NAV Sarpsborg har flere aktiviteter rettet mot arbeidsgiversiden, som for eksempel lønnstilskudd, som gir økte muligheter for innvandrere til å komme i arbeid. Selv om arbeidsmarkedet gjennomgår svingninger vil det generelt være stort behov for arbeidskraft innenfor flere bransjer. Arbeidsgiversiden ønsker og trenger derfor samarbeid om å inkludere innvandrere, men det krever tett dialog og støtte fra NAV 17

18 og språkopplæringen i kvalifiseringsfasen. Særlig små og mellomstore arbeidsgivere vil ha liten mulighet til å gi nok oppfølging til personer med innvandrerbakgrunn med store kvalifiseringsbehov, all den tid de ikke har stor nok administrasjon. 4.3 Mål og tiltak Målet innenfor dette delarbeidsområdet er at alle med tilsvarende kompetanse skal ha lik sysselsetting som hele befolkningen, og det samme hva angår grad av selvhjulpenhet i forhold til økonomi. Mål 1: Utfra ferdigheter og potensiale gjennomfører flest mulig innvandrere utdanning og kompetansetiltak som sikrer mest mulig varig og stabil tilknytning til arbeidslivet Tett samhandling mellom Videregående skole(herunder PPT/OT), fylkeskommunen(karriereveiledning og realkompetansevurdering), norskopplæringen, introduksjonsprogrammet og NAV som sikrer at personer med innvandrerbakgrunn fullfører kompetansebygging i tråd med ønsker og potensiale. Mål 2: Utfra ferdigheter og begrensninger(yrkesmessige og helsemessige) deltar innvandrerbefolkningen i Sk i yrkeslivet på lik linje med øvrig befolkning Tiltak 1: Tett samhandling mellom alle enheter som kvalifiserer voksne for yrkesdeltakelse som norskopplæringen, introduksjonsprogrammet og fylkeskommunen og NAV. Dette gjelder kommunale, statlige eller kjøpte tiltak, og både individrettede- og gruppetiltak, slik at alle voksne med innvandrerbakgrunn får tilført nødvendig kompetanse og ferdigheter til at de kan delta aktivt innenfor sitt potensiale. Tiltakene må ha individuelt fokus slik at alle kan bidra utfra begrensinger innenfor helse eller andre sosiale hindre. For de som har så store hindre at de får rett til uførepensjon er det viktig å sikre denne rettigheten og samtidig legge til rette for annen meningsfylt aktivitet så langt det er mulig. Tiltak 2: Tett samhandling mellom de samme innstansene som er listet i tiltak 1 og det lokale næringslivet slik at alle med innvandrerbakgrunn får innpass hos arbeidsgivere enten det er privat sektor eller offentlig sektor. Tett oppfølging fra NAV den første tiden i yrkeslivet slik at det ytes nødvendig bistand både til arbeidsgiver og arbeidstaker som muliggjør varig arbeide og motvirker utstøting av ulike årsaker. Tiltak 3: Nødvendig bistand fra NAV og eventuelle andre aktører som hjelper innvandrere å starte som selvstendig næringsdrivende om det anses at det er en reell mulighet for å kunne lykkes med etablering. Forslag og idéer til ulike deltiltak som kan slutte oppunder de tre målene/tiltakene: Språkpraksisplasser Kommunal samordning av veiledning. Det anbefales å samarbeide med fylkeskommunen sin nyopprettede nettside og koordinator for karriereveiledning i Østfold. Kompetansepartner i forhold til 18

19 realkompetansevurdering, yrkesprøving og opplæring spesiell tilrettelagt for voksne. Regelmessige tverrsektorielle samarbeidsmøter. Minst to ganger i året en tverrsektoriell flerkulturell-faglig konferanse eller seminar, helst med eksterne bidragsytere fra steder med goder erfaringer som kan generere positive forventninger på mestring og resultat. Med både statlige, kommunale og private aktører. Koordinering og standarisering av avtaler om samarbeid med alle typer praksisplasser for kvalitetssikring, kvalifisering og utvikling av samarbeid mellom offentlige aktører og næringslivet Utvide flyktningguideordningen i regi av Røde Kors og andre fellesaktivteter for flere med innvandrerbakgrunn enn bare deltakerne i introduksjonsprogrammet Kjøre kurs i flerkulturell kompetanse for allerede eksistenrende praksisplasser. Kvalifiseringsprogrammet benyttes aktivt overfor personer med innvandrerbakgrunn, slik det er anbefalt i evalueringen etter Ny-sjanseprosjektene (IMDi-rapport ) 19

20 4.4 Norskopplæring for voksne innvandrere Innledning Fra ble deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap en rett og/eller plikt for nyankomne innvandrere. Samtidig fikk kommunen en plikt til å tilrettelegge for den enkeltes opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Opplæringen skal gi innvandreren mulighet for likestilling, deltakelse og integrering i det norske samfunnet. Avgjørende for at dette skal kunne skje, er at opplæringen gir innvandreren mulighet for å bruke sin medbrakte kompetanse Rettigheter Rett og plikt til gratis norskopplæring for de som er innvilget asyl, er overføringsflyktninger, får opphold på humanitært grunnlag etter søknad om asyl, familiegjenforente til personer som nevnt ovenfor og familiegjenforente med norsk borger. Gjelder bosatte etter 1. september Retten til gratis opplæring gjelder i tre år, og omfatter 300 timer fordelt på 250 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap på et språk de forstår. Gjennomført opplæring gir grunnlag for bosettingstillatelse (permanent oppholdstillatelse) og norsk statsborgerskap. De som omfattes av rett og plikt til opplæring, og som har behov for det, kan få opplæring i inntil 2700 timer. Rett til gratis opplæring har: - innvandrere i alderen år med tillatelse som listet opp ovenfor, men de har ingen plikt til å delta i slik opplæring. - innvandrere som fikk oppholdstillatelse før , og som ikke har fullført opplæring eller som ikke har fått norskopplæring tidligere, kan i en overgangsperiode på fem år fram til få gratis opplæring etter gammel ordning. Plikt til opplæring har: - innvandrere mellom 16 og 55 år med tillatelse som arbeidsinnvandrere og deres familiemedlemmer. Dette innbærer at de ikke har rett til gratis opplæring og kommunen kan kreve betaling. Verken rett eller plikt til norskopplæring har: - innvandrere med kortvarige tillatelser som ikke danner grunnlag for bosettingstillatelse - personer med opphold etter EØS-/EFTA- regelverket Norskopplæring for voksne i Sarpsborg kommune (status) Språk- og voksenopplæringssenteret ivaretar kommunens tilbud om norskopplæring for voksne og er lokalisert i Kulturkvartalet. Det gis i dag tilbud til ca. 200 deltakere. Av disse er 18 bosatt i Rakkestad kommune. Deltakerne fordelte seg slik på gruppene ovenfor : Rett og plikt av disse deltar i Introduksjonsprogrammet Rett er flyktninger som mottar sosialhjelp Plikt 2 Betalende deltakere Verken rett eller plikt/betalende 40 Flertallet kommer fra Polen deltakere Hospitanter åringer uten tilbud i vgo 20

21 Deltakerne kommer fra 49 forskjellige nasjoner. De største språkgruppene er polsk, arabisk, kurdisk, thai, filippinsk og vietnamesisk. 75% av deltakerne er kvinner. Utdanningsnivået hos deltakerne varierer fra analfabeter til høyskole og universitetsutdannelse. Deltakerne gjennomgår en kartleggingssamtale og plasseres i grupper på ulike spor avhengig av språkkunnskaper og kompetanse. Det er undervisning både på dag- og kveldstid. Språkpraksis er en viktig del av opplæringen.mange av deltakerne av deltakerne går opp til en avsluttende språkprøve Tiltak og prioriteringer Hovedmål Bedre norskferdighetene til voksne innvandrere for å øke mulighetene for utdanning og aktiv deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv Delmål 1. Sørge for en fleksibel og målrettet opplæring for voksne innvandrere i kommunen kompetanseheving for lærerne med vekt på metodeutvikling, voksenpedagogikk og rådgiving ift utdanning og yrkesvalg. Delmål 2. Sikre at flere voksne innvandrere fullfører norskopplæringen, og at de består språkprøvene Informere foreldre som har barn i grunnkskolen om rettigheter til norskopplæring. utvikle tilbud om norskopplæring for foreldre i tilknytning til barnas skole og barnehage Delmål 3. Bedre informasjonen om og styrke bruken av realkompetansevurdering og yrkesprøving i samarbeid med fylkeskommunen Delmål 4. Videreutvikle samarbeidet mellom norskopplæringen og andre offentlige tjenestetilbud som bl.a. NAV Sarpsborg; herunder introduksjonsprogrammet. 21

22 5. KULTUR 5.1 Innledning Delprosjekt kultur omhandler breddetilbud og tiltak innen kulturfeltet, spesielt rettet mot innvandrerne. Kommunens kulturtilbud og de tilbud som er knyttet til lag, foreninger og øvrige kulturaktører er gitt hovedfokus. Bystyret vedtok i budsjett for 2008 følgende: Administrasjonen utreder sak om integreringstiltak i lag og foreninger. Delprosjekt kultur i integrerings- og inkluderingsplanen for innvandrerbefolkningen i Sarpsborg kommune har beskrevet status, mål og tiltak blant annet rettet mot lag og foreninger. Bystyret får dermed gjennom denne planen utredet saken. Hovedmålsetting for delposjekt kultur: Personer med innvandrerbakgrunn opplever at kulturtilbudene er tilgjengelige og skaper trivsel og mangfold Innvandrerne er sikret mulighet for deltakelse i og gir bidrag til kulturlivet i Sarpsborg Dette innebærer at: Personer med innvandrerbakgrunn er tilsatt/engasjert i ulike kulturaktiviteter/kulturinstitusjoner Andel utøvere med innvandrerbakgrunn er doblet i lag/foreninger innen idrett, friluftsliv, musikk, teater, dans, kunst m.v. og i kommunens kulturtilbud Det settes fokus på å utvikle trygge bomiljøer og levende nærmiljøer Det arbeides med tiltak som motvirker rasisme og diskriminering 5.2 Situasjonsbeskrivelse I det følgende er det oppsummert hva som tilbys av kultur- og idrettsaktiviteter til hele befolkningen, med spesielt fokus på barn og unge. Dette inkluderer også tilbud til innvandrerbarn og unge. Innenfor kultur- og frivillig arbeid har kommunen svært ofte kun en koordinerende rolle, mens finansiering og gjennomføring helt eller delvis besørges av andre. I vedlegg 1 til planen følger en oversikt over ulike tilskuddsordninger til frivillige lag og foreninger, og tilsvarende en oversikt over kjente frivillige lag og foreninger for innvandrere. Det er viktig å prioritere barn og unge, men situasjonsbeskrivelser fra ulike innvandrergrupper og personer som arbeider med innvandrergrupper er at mange eldre og kvinner blant innvandrerbefolkningen er isolerte. Det er viktig å få i gang aktiviteter og tiltak som aktiviserer og inkluderer disse gruppene; herunder insitamenter til at de selv kan drive ulike tilbud. 22

23 5.2.1 Tilbud og aktiviteter knyttet til idrett, koordinert av idrettsrådet Idrettsrådet er en paraplyorganisasjon som representerer 85 idrettslag der det gis tilbud til barn, ungdom og voksne i over 50 ulike idrettsgrener. I disse lag og foreninger deltar totalt ca personer, fra alle aldersgrupper. I tillegg er bedriftsidretten med sine 70 lag og 4000 medlemmer organisert i idrettsrådet. I disse lag og foreninger deltar mange med innvandrerbakgrunn. I tillegg er det igangsatt og vil bli igangsatt spesielle tiltak rettet mot innvandrerbarn og unge. Dette er viktig siden fakta viser at mens 80% av norske barn er innom den organiserte idretten, så er tallene for innvandrerne ca 50% for gutter og betydelig lavere for jenter. Fra jentene fyller 12 år er de nesten fraværende i den organiserte idretten Tilbud og aktiviteter knyttet til lag og foreninger innen kultur (kor, korps, teater m.v) i regi av kulturrådet Kulturrådet er en paraplyorganisasjon som representerer 49 lag/foreninger/organisasjoner og enkeltpersoner. Kulturrådet er en organisasjon under oppbygging. Oversikt over antall medlemmer innen musikk, teater m.v. foreligger ikke pr. d.d.. Musikk-korpsene har flest medlemmer Tilbud gitt av kultursenter Kultursenter er en kommunal driftsorganisasjon som leverer kulturtjenester til hele befolkningen med hovedvekt på barn og unge. Alle tilbud er rettet mot alle. Tilbudene som er rettet mot ungdom, blir ofte brukt av innvandrere Kulturformidling Dette er tilbud som gis til hele befolkningen, og i stor grad til barn og unge i barnehager og grunnskolen. Eksempel: Ungdommens kulturmønstring - UKM hadde 139 deltakere. Av disse hadde 9 % innvandrerbakgrunn Kulturskolen Av kulturskolens totale antall elever på 750, deltar 45 med innvandrerbakgrunn. Det er over 300 elever som står på venteliste. Av disse er det ca 30 med innvandrerbakgrunn som ønsker et musikktilbud Biblioteket Biblioteket blir mye besøkt av innvandrergruppen og er en travel møteplass for nordmenn og innvandrere, hvor alle grupper er på en felles arena. Totalt antas at ca 20 % av brukerne av bibliotektjenesten har innvandrerbakgrunn. Dette utgjør ca brukere. I tillegg kommer de uregistrerte innvandrerbrukerne av internett. De utgjør et betydelig antall. Flere av tilbudene i bibliotektjenesten er rettet spesielt mot innvandrere Fritidsklubber Kommunen driver 7 fritidsklubber, inklusiv Gledesspredærn (klubb for voksne funksjonshemmede). 23

24 I perioden april til september 2007 viser deltakelsen at totalt 2600 har brukt fritidsklubbtilbudet. Av disse er 164 innvandrere, ca 6,5 % Aktivitetshuset EPA Driften i aktivitetshuset er lagt om for å få en mer representativ brukergruppe. De siste anslagene viser at ca 50% av brukerne har innvandrerbakgrunn. Innvandrerungdommene fordeler seg fortsatt som ved tidligere undersøkelser med 80% gutter og 20% jenter Innvandrerforeninger/grupper 15 innvandrerforeninger/organisasjoner/grupper er lokalisert med postnumre i Sarpsborg. Det er etablert et internasjonalt samlingssted, Det internasjonale senter, lokalisert til Kulturkvartalet. Dette er et senter for innvandrere i hele Østfold. Senteret har et brukerstyre som organiserer driften av senteret, og det gjennomføres månedlige møter. Målsettingen er å ha et sted for mennesker med ulik etnisk bakgrunn, et sted hvor kulturelle aktiviteter kan utvikle seg Dagens kommunale tilskuddsordning for driftstilskudd til lag/foreninger/organisasjoner I budsjett for 2009 representerer tilskuddsordningen samlet ca kr. 6,5 mill. Størstedelen av tilskuddet gis som driftstilskudd til lag, foreninger innen idrett og kultur. Til lag/foreninger innen kultur (kor, korps, teater, m.v.) gis tilskudd basert på antall medlemmer opp til 18 år. Kulturorganisasjoner har 2019 medlemmer opp til 18 år. Av disse er ca 10 % innvandrere. Til lag/foreninger innen idrett gis tilskudd basert på antall medlemmer opp til 19 år. Idrettsorganisasjonene har medlemmer. Av disse er ca 5 % innvandrere Konklusjon I det videre arbeidet må det satses på å styrke og utvikle de tiltak og tilbud som fungerer godt. Dette vil gjøre sitt til at målsetting om å øke andel utøvere med innvandrerbakgrunn i lag/foreninger innen kultur og idrett kan nås. De tiltak som får støtte til etablering og drift må fremme integrering og inkludering. Støtte fra den kommunale tilskuddsordningen økes til de lag og foreninger som legger til rette for tilbud og tiltak som fremmer kulturelt mangfold. 5.3 Mål og tiltak Generelt er det viktig å satse på å bruke og utvikle de tilbudene og tiltakene som allerede finnes, og gi oppmerksomhet mot det som fungerer bra, og trekke med samarbeidende grupper. Befolkningen, spesielt barn og unge, skal gis et stimulerende, variert og mangfoldig tilbud, og disse skal være tilgjengelige og tilrettelagt for alle. 24

25 Hovedmål 1: Personer med innvandrerbakgrunn opplever at kulturtilbudene er tilgjengelige og skaper trivsel og mangfold. Innvandrerne er sikret mulighet for deltakelse i og gir bidrag til kulturlivet i Sarpsborg Tilsette/engasjere personer med innvandrerbakgrunn. I forbindelse med ansettelser bør språkkunnskap og bakgrunn vurderes. Det er naturlig, og nødvendig at en andel av våre ansatte kommer fra innvandrerbefolkningen. Innvandrere inn i styrer, råd og utvalg. Dette gjelder i politikk, lag/foreninger og øvrige råd og utvalg. Innvandrerkvotering vurderes. Bedre markedsføring og informasjon om Sarpsborg. Informasjon, nyhetsbrev, tilbud, brosjyrer, reglement osv må oversettes til de aktuelle språkene. Kommunens tolker vurderes benyttet til å oversette nødvendig informasjon. Viktig informasjon om aktiviteter og muligheter på kommunens portal må formidles på flere språk. Spesielt rettet mot den enkelte innbygger. Viktig å nå foreldregenerasjonen. I første omgang på de tre mest benyttede fremmedspråkene i Sarpsborg samt engelsk. Brosjyre på ulike språk m/orientering om idrettens og kulturens tilbud for innvandrere. Informasjon til deltakerne i introduksjonsprogrammet. Introdusere Sarpsborg for nybosatte innvandrere. Formidling om Sarpsborg. Organisere bussreiser til de viktigste kulturelle møteplassene. Hovedmål 2: Andel utøvere med innvandrerbakgrunn er doblet i lag/foreninger innen idrett og friluftsliv Starte lavterskeltilbud for innvandrere som eksempelvis svømming for jenter og etablere gå/stav-grupper. Benytte folkehelsemidler. Prosjekter i idrettslagene myntet på å få tak i innvandrerbarn/-ungdom. Søke storbymidler. Tilrettelegge slik at innvandrere kan etablere og drive idrettslag som er åpne for alle innbyggerne. Etablere hjelpetrener-/fadderordning. Hjelp til å forklare innvandrerforeldre om system og dugnadskultur, herunder bytte på kjøring, behov for klær, bidrag til lotteri. Etablere tilleggstilbud innen idrett til SFO, Idrettens Fritidsordning(IFO) og det ordinære skoletilbudet. Mulige midler fra Norges Idrettsforbund (NIF). Oppfølging økonomisk, administrativt og med kompetanse til idrettslag med mange innvandrere i ledelsen eller som instruktører/aktive(for eksempel Hafslundsøy Eagles Basketballklubb). Åpen hall for ungdom. Et samarbeid med barnevern og politi. En prioritert ordning er utlån av utstyr til ungdomsgrupper, åpne ungdomsarrangement og idrettslag. Ledelseskompetanse for innvandrerungdom Øremerke ressurser til å koordinere og følge opp slik at flere unge integreres i idrettslagene og blir der. 25

Kommuneplan for Sarpsborg

Kommuneplan for Sarpsborg Sarpsborg mot 2016 Kommuneplan for Sarpsborg Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen i Sarpsborg kommune Del I Strategisk del Sarpsborg er et flerkulturelt samfunn med en

Detaljer

Anmodning om økt bosetting av flyktninger

Anmodning om økt bosetting av flyktninger Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/2197-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Anmodning om økt bosetting av flyktninger Dokumenter

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner?

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Oslo, 17. februar 2015 Ranveig Nygård, fagleder innvandrertjenesten Hammerfest 1.januar 2015:10400 innbyggere 15% av befolkningen har innvandrerbakgrunn

Detaljer

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: JZACHARI B10 &13 18.11.2010 S10/7133 L152010/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S10/7133 Svar

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016 Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune Mai 2016 Flyktningtjenesten: Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Balsfjord kommune til å bosette voksne og enslige mindreårige

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/1447-21 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy

Detaljer

Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk

Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk Justis- og beredskapsdepartementet Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk Statssekretær Hanne Caroline S. Iversen Voksenåsen, 8. juni 2016 Integrering for fremtiden Den norske velferdsmodellen

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø. Bydelsadministrasjonen. Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø

Oslo kommune Bydel Østensjø. Bydelsadministrasjonen. Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø Innledning Rapporten viser ordninger til språkstimulerende tiltak for barn i førskolealder, inklusive bevilgede

Detaljer

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår.

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår. Barn og familie 20.03.2014 Sak nr. 2013/2143-7 Notat Til: Fra: Utvalg for oppvekst og levekår Therese Hope INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Flyktningtjenesten er bedt om redegjøre for hvordan

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger

Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger Per Haarr direktør oppvekst og levekår 10.12.2015 Forankring fryder Mangfold og deltakelse et av de fem langsiktige målene i Kommuneplanen 2014-2029 Stavanger

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Levanger kommune Innvandrertjenesten

Levanger kommune Innvandrertjenesten Levanger kommune Innvandrertjenesten Det Kongelige Barne- Likestillings- og Inkluderingsdepartementet Deres ref: Vår ref: GGA 2011/6235 Dato: 20.10.2011 Bedre integrering NOU 2011:14 høring Det vises til

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger?

Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger? 58 DYPDYKK 2016: HVA KJENNETEGNER KOMMUNER SOM ANSETTER FLYKTNINGER? DYPDYKK 2016 Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger? Deltakelse i arbeidslivet er viktig for å integrere flyktninger i det

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/10 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Kafé X Møtetid: mandag 11. oktober 2010 kl. 18.30 Sekretariat: 41479455 SAKSKART II Saker til behandling

Detaljer

Integrering gjennom kunnskap

Integrering gjennom kunnskap Integrering gjennom kunnskap Mona Dia og Synne Nordmark Børstad Tromsø, 25. april 2019 Regjeringens strategi Hovedbildet: Lav sysselsetting, kompetansegap og utenforskap Regjeringen vil: Gjennomføre et

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016 Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244 EVENTUELL BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2014. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune ikke skal inngå avtale

Detaljer

Integrering gjennom kunnskap

Integrering gjennom kunnskap Integrering gjennom kunnskap Presentasjon av regjeringens nye integrerings strategi 2019-2021 Sarvendra Tharmalingam Innhold Politisk forankring på høyt nivå Forord er signert av statsminister, kunnskap-

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse: Saksframlegg Høring - Forslag til endring i statsborgerloven. Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Arkivsak.: 14/52856 Forslag

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Integrering gjennom kunnskap

Integrering gjennom kunnskap Integrering gjennom kunnskap Hege Hov Eggen, Integreringsavdelingen i KD Dialogkonferanse ffkf 4. april 2019 6 hovedutfordringer i Jeløya-plattformen Omstille økonomien Oppfylle klimaforpliktelsene Et

Detaljer

Kombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen

Kombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen Kombinasjonsklassen Et skoletilbud for minoritetsspråklige ungdommer i Larvik med kort botid i Norge. Kombinasjonsklassen Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole

Detaljer

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.kim.no www.smed.no Samarbeidsregjeringens

Detaljer

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre ØKT BOSETTING AV FLYKTNINGER - FORDELING AV ØKT INTEGRERINGSTILSKUDD Trykte vedlegg: Forslag til innstilling:

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Deres ref. Saksbeh. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2010/717-1595/2011/ Dato 16.05.2011 Marianne Johnsen, tlf.: 1 av 9 Språksenter VEDTATT SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE

Detaljer

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak og omsorgssenter 1. Innledning

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak og omsorgssenter 1. Innledning 29.3.2016 Tilskudd iil vertskommuner for asylmottak Øomsorgssenter - UDIREGELVERK UDI rundskriv ~~ Snarvei til vedlegg Dokument-ID : RS 2011-025 Saksnummer : 15/08669-4 Sist endret : 23.02.2016 Dokumentdato

Detaljer

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet DIREKTORATETS ULIKE ROLLER Fagrollen Faglig rådgiver for departementet (premissleverandør) Kompetanseorgan

Detaljer

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Tilskuddskonferanse 19. januar 2016, Stavanger Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Bekjempelse av barnefattigdom Tall fra Statistisk

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen Hordaland: Bosettingskonferansen 28. mai 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013):

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016

Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016 Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016 Tilskudd (budsjettpost og departement) Kommentar Flyktninger i asylmottak Vertskommunetilskudd (kap 490,

Detaljer

Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd

Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd TRONDHEINI KOMMUNE Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd Det kongelige barne-, likestillings. og inkluderingsdepartement Postboks 8036 Dep N-0030 OSLO Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

Fagavdeling barnehage

Fagavdeling barnehage Fagavdeling barnehage Kleppestø, 14. 04. 2014 TILSKUDD TIL TILTAK FOR Å BEDRE SPRÅKFORSTÅELSEN BLANT MINORITETSSPRÅKLIGE BARN I FØRSKOLEALDER 1. Innledning Vi viser til rundskriv F-01-14 kapittel 4 fra

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste

Detaljer

Organisering av flyktningtjenesten

Organisering av flyktningtjenesten SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Formannskap 18.09.2019 095/19 Kommunestyret Saksbeh.: Rune Lund Arkivsaknr.: 17/2515 Organisering av flyktningtjenesten Rådmannens INNSTILLING Kommunestyret tar

Detaljer

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Kompetanseplan for Voksenopplæringen Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Christian Hjulstad Arkiv F31 Arkivsaksnr. 17/2643. Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Christian Hjulstad Arkiv F31 Arkivsaksnr. 17/2643. Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret SAKSFREMLEGG Saksbehandler Christian Hjulstad Arkiv F31 Arkivsaksnr. 17/2643 Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret BOSETTING AV FLYKTNINGER 2018 Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad

Detaljer

Furuhuset Smart barnehage

Furuhuset Smart barnehage Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/

Detaljer

Eksempelskjema for kommuneundersøkelsen 2015

Eksempelskjema for kommuneundersøkelsen 2015 Eksempelskjema for kommuneundersøkelsen 2015 I dette eksempelskjemaet er alle spørsmålene i undersøkelsen listet opp. For en del kommuner er det flere spørsmål her enn i det reelle spørreskjemaet, ettersom

Detaljer

Høring - "Et NAV med muligheter"

Høring - Et NAV med muligheter // NOTAT Til: Rådmannen // Fra: Bente Jansen // Dato: 25.06.15 Høring - "Et NAV med muligheter" Arbeids- og sosialdepartementet har sendt sluttrapporten «Et NAV med muligheter - bedre brukermøter, større

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Virksomhetspla n 2008-2012

Virksomhetspla n 2008-2012 Virksomhetspla n 2008-2012 Tiltaksplan 2011 VIRKSOMHETSPLAN FOR SVEBERG SKOLE, I MALVIK KOMMUNE PERIODEN 2008-2012 HVOR VIL VI? Innledning Denne virksomhetsplanen beskriver hva som skal være utgangspunktet

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Den flerkulturelle skolen

Den flerkulturelle skolen Den flerkulturelle skolen Om opplæring for språklige minoriteter Lover og regelverk Læreplaner med veiledninger Kartleggingsverktøy Læringsressurser Idehefte til arbeid med språklig mangfold Innledning

Detaljer

Dato: 24. juni 2011. Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget

Dato: 24. juni 2011. Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget Dato: 24. juni 2011 Byrådssak 208/11 Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget SOSE SARK-03-201100086-36 Hva saken gjelder: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584 BOSETTING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: Herøy kommune inngår avtale med IMDi om bosetting av flyktninger.

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Innhold... 1 Mål for arbeidet... 2 Bekjempe rasisme og diskriminering... 2 Bedre integrering... 2 Fremme integrering for å forebygge

Detaljer

LURØY KOMMUNE RETNINGSLINJER VOKSENOPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSFAG

LURØY KOMMUNE RETNINGSLINJER VOKSENOPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSFAG LURØY KOMMUNE RETNINGSLINJER VOKSENOPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSFAG Vedtatt av TRS 22.10.2014 gjeldende fra 1.januar 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord/innledning 1.0 Lovhjemmel 2.0 Ansvarlig for opplæringen

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte ble avholdt 3. og 8. mars 2016 i Rådhuset, Oslo Følgende saker ble valgt prioritert og vil bli oversendt bystyret for behandling:

Detaljer

Det nye Norge integrering av flyktninger og kommunenes rolle - hvordan kan vi gå fram for å vurdere det?

Det nye Norge integrering av flyktninger og kommunenes rolle - hvordan kan vi gå fram for å vurdere det? Det nye Norge integrering av flyktninger og kommunenes rolle - hvordan kan vi gå fram for å vurdere det? NKRF Fagkonferanse 2011 Tor Arne Stubbe Revisjon Midt-Norge IKS Forsøk på struktur 1. Kommunen 2.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune ,

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune , Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 17 Utvalg: Hovedutvalg livsløp og kultur Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset, Rødberg Dato: 23.08.2018 Tidspunkt: 15:00 Sakenes dokumenter ligger til

Detaljer

Strategi for bosetting og integrering

Strategi for bosetting og integrering Strategi for bosetting og integrering 2018-2019 Vedtatt av kommunestyret 09.05.18 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn:... 3 Kommunens oppgaver og organisering:... 4 Mottak og bosetting... 4 Introduksjonsordning:...

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Balsfjord kommune Vår saksbehandler Karin Friborg Berger, tlf 77722050 Saksframlegg Dato Referanse 23.09.2013 2013/373-10013/2013 Arkivkode: Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Møtedato Bosetting

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2011/921 Klassering: F31/&73 Saksbehandler: Turid

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Båly barnehage LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Båly barnehage LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Båly barnehage 2014 2017 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram Vedlegg: Plan

Detaljer

IMDi Nord

IMDi Nord IMDi Nord 07.03.2016 1 2015: 31 145 asylsøkere (5 297 enslige mindreårige) 2016: 50-60 000 asylsøkere (høyeste prognose) (mange enslige mindreårige) 2015: 11 342 flyktninger ble bosatt i kommunene (691

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Økonomiplanseminar 22. mai 2008 OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av

Detaljer

KARRIEREVEILEDNING AV VOKSNE I ASKER OG BÆRUM

KARRIEREVEILEDNING AV VOKSNE I ASKER OG BÆRUM Utdanning er ikke lenger noe man tar i ung alder, men er en livslang prosess. Utdanning gir muligheter for å velge yrke etter evne og interesser, samtidig som man står bedre rustet til å få en jobb, beholde

Detaljer

Mangfoldsprisen deles ut til en virksomhet som utmerker seg positivt i forhold til handlingsplan Mangfold i praksis sine mål og intensjoner.

Mangfoldsprisen deles ut til en virksomhet som utmerker seg positivt i forhold til handlingsplan Mangfold i praksis sine mål og intensjoner. Dato: 1. mars 2011 /11 Mangfoldsprisen 2010 ASPA SARK-0704-200815270-134 Hva saken gjelder: Mangfoldsprisen skal stimulere og synliggjøre interne virksomheter som kan vise til gode erfaringer gjennom et

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd

Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd Møtested: Rådhuset, 4. etg., møterom Gutzeit Tidspunkt: tirsdag 24.05.2011 kl. 17:00 MERK: Det er møte med politikerne i Rådhuset, Formannskapssalen kl 15.00. Eventuelle

Detaljer

Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017

Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017 Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017 1 Anmodningstallene for 2016 Plantall for 2017 0121 Rømskog Kommune Anmodning 2016 Plantall 2017

Detaljer

Kristiansund kommune Flyktningtjenesten. Samarbeid om kvalifisering av flyktninger og innvandrere

Kristiansund kommune Flyktningtjenesten. Samarbeid om kvalifisering av flyktninger og innvandrere Kristiansund kommune Flyktningtjenesten Samarbeid om kvalifisering av flyktninger og innvandrere Ord og uttrykk Innvandrer: Utenlandsfødt person, fast bosatt i Norge, med to utenlandsfødte foreldre. (Kan

Detaljer

Del 2: Arbeids og ansvarsoppgaver i de ulike tjenesteområdene

Del 2: Arbeids og ansvarsoppgaver i de ulike tjenesteområdene HANDLINGSPLAN FOR INTEGRERING AV FLYKTNINGER 2014-2016 Innholdsfortegnelse: Del 1: Politiske føringer og organisering av arbeidet i Askøy Overskrift Side Innledning 3 1.1. Politiske føringer 4 1.2. Organisering

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 Årlig innvandring 1990-2005. Kilde: SSB 25000 20000 15000 10000 Flukt 5000 Familie Arbeid Utdanning 0 1990

Detaljer

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Saksframlegg OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Forslag til innstilling: Bystyret slutter seg til de foreslåtte retningslinjer for tildeling

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.04.2010 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.04.2010 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.04.2010 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. 7845 5223 Epost: politisksekretariat@alta.kommune.no

Detaljer

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal. 18.04.2013 kl. 18.30

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal. 18.04.2013 kl. 18.30 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal 18.04.2013 kl. 18.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet eller

Detaljer

Kvalifisering av flyktninger

Kvalifisering av flyktninger Kvalifisering av flyktninger Introduksjonsloven som rammeverk for kommunalt integreringsarbeid Kurs for nyansatte, 28.10.16 Introloven- en lov, to ordninger Introduksjonsordningen (introduksjonsprogram)

Detaljer

Velkommen til Bergen. Bedret tilrettelegging av bosetting og introduksjonsprogram for flyktninger

Velkommen til Bergen. Bedret tilrettelegging av bosetting og introduksjonsprogram for flyktninger Byrådssak 1138 /16 Velkommen til Bergen. Bedret tilrettelegging av bosetting og introduksjonsprogram for flyktninger MAER ESARK-492-201504420-85 Hva saken gjelder: Oppgaven med å bosette flyktninger blir

Detaljer