Innspill til kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv, før 1. planforslag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill til kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv, før 1. planforslag"

Transkript

1 Innspill til kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv, før 1. planforslag (Kommunen er inndelt etter skolekretsgrensene) (Det må tas forbehold om at innspillene er vesentlig forkortet og at det originale innspillet vil inneholde nyanser og detaljer som ikke kommer frem her. Mange innspill inneholder lignende generelle kommentarer til planen, men er ikke gjengitt i alle forkortelser) Alle innspill kan leses i originalversjon i kommunens kartløsning: &layers=457%20456%20430%20455&baselayer=10&visibleOLOverlays= Sentrum (Jappa og Frivoll skolekrets) post Hvem Sammendrag av innspill Barn og unges kommunestyre Groos, Odden senteret, Levermyr, Berge gård og Malløya er viktige møtesteder. Roresanden, Groos, Dømmesmoen, Fløyheia, Blåfjell er viktige turområder. Groos, Roresanden og Skjeviga er viktige badesteder. Det er ønske om flere møtesteder og aktivitetsområder, for eksempel volleyballbaner, flere forballbaner, minigolfbane, utendørs trampoliner og treningsapparater, badeanlegg. Frivoll skole Vegetasjonen på Solheimsheia må holdes nede og lekeapparater vedlikeholdes. Det behøves opphøyd gangfelt over Fjæreveien. Jappa skole. Bruker Dømmesmoen, Edens have, Groos, Møllerdalen, Fløyheia, naturområdene rundt skolen, Levermyr, Kirkeheia, Binabben, Kjellviga til tur, uorganisert lek, bålbrenning, gym osv. Savner forgjengerfelt ved Dømmesmoen (Fjæreveien) Storgaten barnehage Bruker mye Møllerheia, Vardåsen, Kjellviga, Binabben, fagskolen, Dømmersmoen og Edens have. Savner trygg forbindelse når tunellen er stengt. Flatefjell barnehage Flotte turmuligheter i gangavstand. Veien mellom Rådhuset og Kjellviga mest utrygg. Naturområdet rundt barnehagen, Fløyheia/ Vardeheia, Kjellviga, Binabben, Levermyr og Berge gård er viktige turområder. Grimstad barnehage Har flere fine turområder i nærmiljøet; bl.a. fagskolen, Møllerdalen, området bak Frivoll skole.veien gjennom Berge gård til Frivoll skole er viktig. Fortauet i Tønnevoldsgate er ikke tilfredsstillende. Villa Matilda God tilgang på turområder og generelt trygge forbindelser. Møllerdalen, Fløyheia, Edens have, Dømmesmoen og fagskolen er mye brukt. Askeladden barnehage God tilgang på turområder, men litt lang tur langs trafikkert bilvei. Bruker små lokale skogsområder og lekeplasser. Grimstad ungdomsskole Bruker mye sykkel for å nå turområder. Forbindelsen vestover er bra men mot Hesnes er det farlig og brukes derfor mindre enn ønskelig. 16 Sjur og Kristin Brændeland Fagskoleområdet; En av løkkene i byen for ballek, aking og rekreasjon. Fare for at utbygging kan føre til privatisering. Må sikres som friområde. Kupert terreng som må bevares med knatter og trær. 18 Anne Mari Ovrebo Koch Fagskoleområdet; Særdeles viktig grøntområde i et svært tettbebygd område, med små haver. Hele området brukes til mye hele året. Fare for at fortetting her vil føre til trafikkproblemer og farlig skolevei.

2 20 Christina Bjørke Berntsen Fagskoleområdet; Hele området brukes i dag i høy grad til aktivitet, tur og møteplass for ulike grupper. Kommunen bør innlemme større deler av tomta i grønnstrukturplanen. En av få grønne lunger i sentrum. Viktig for barnehagene og små barn å ha områder i kort gangavstand og kupert terreng for å utvikle kroppsbeherskelse.. Viktig for alle i nærmiljøet, innefor kort gåavstand. Foreslår videreutvikling av tomta for eksempel inspirert av naturlekeplassen ved Hamresanden i Mandal, Holviga skoles lekeplass og lekeplassen ved domkirka i Fredrikstad. Kan lages en leke og treningspark rundt hele bygget for alle. Kan bli en inkluderende møteplass med gode adkomstforhold. 21 Inger Åshild Nilsen og Jan Terje Nilsen Fagskoleområdet; eneste grønne lungen i sentrum. Mye benyttet til frilufts og sportslige aktiviteter hele året. Viktig for barn i nærmiljøet. Ønsker å bevare tomta slik den er i dag. 42 Kristin Sommerseth Smug ; viser til reportasje i Adressa ( ). om merking og skilting av glemte stikkveier. Vil minne om allmenningen fra Vardegt opp til Høyvardevei. Stien er nå vanskelig å finne og burde merkes tydelig. 72 Storgaten barnehage Fagskoleområdet; uvurderlig og unikt område som vi er redde for at kan bli forringet. Brukes til aking og lek. Nåletrærne og rodeodendroen ved Sole er viktige gjemmesteder. Viktig med det kuperte terrenget, og lett tilgjengelig både med og uten vogn. 165 FAU Jappa skole Fagskoleområdet ; området bør bevares og sikres i sin helhet. Behov for grønnstrukturområder, leke og møteplasser er stort i sentrum og vil øke i årene fremover med tanke på fortetting. Viktig med nærmiljøanlegg som gir mulighet for fysisk uorganisert aktivitet, bla. viktig som tiltak mot sosiale forskjeller.. Flere andre leke og nærmiljøanlegg i sentrum er truet; to sentrumsbarnehager legges ned. Disse har hatt åpne lekeplasser som ikke lenger blir tilgjengelige. Lekeplassen på Grømheia er truet. Bekymring for at kommunens regulering av fagskolen vil true området som allment tilgjengelig grøntområde. 81 Folkemøte, div. innspill -Bør være flere steder for barn etter skole (de som ikke går i SFO)Det trengs offentlige lekeplasser uavhengig av skoler. Fagskoletomta; rett ved Sole er det bevaringverdige trær og trollskogen som bør bevares. Barnehage på fagskolen må ikke privatisere området. -Ønsker skøytebane på vinterstid med lys. Smith Pettersens brygge må bli en grønn lunge uten bilparkering. -Det bør være en forbindelse mellom sentrum og Groos som går langs sjøen. Traseen er for dårlig. Ikke hyggelig å gå langs Vesterled og Grooseveien. -Stien fra Jappa til Edens have bør lyssettes slik at den blir mer tilgjengelig på kveldstid. -Skøytebanen bør ligge foran biblioteket nede ved sjøen. Det bør være sti langs sjøen fra Saulebukta til Smith Pettersens brygge. -Hestetorvet bør utvikles til mer enn det er i dag. - Kjelliga trenger adkomst for barnevogn. -Området rundt biblioteket må planlagges for allmennheten. -Viktig at høydene på bygninger holdes nede slik at vi fortsatt kan se heiene. -Det bør være lekeplass, toalett og uteservering på Smith Pettersens brygge. -Stupetårn og badeplass i sentrum, på utsiden av Gundersholmen. Ønsker ferjebåt som går til øyene om sommeren. -Kommunen bør ha tilgjengelige turkart på hjemmesiden. - Flere åpne lekeplasser i sentrum. -Bekymring for at lekeplassen i Grømheia vil forsvinne med ny vei.

3 102, 124 Frivoll Vel -De store båtene inne i havna okkuperer for mye og hindrer liv i havna. -Økt tilgjengelighet til øyene for alle, - ferge. -Nye utvideleser av grønnstrukturen på bekostning av privat eiendom må ta hensyn til privat eiendomsrett og forhandles fram med akseptable løsninger eierne. Dømmesmoen er et av kommunens viktigste grøntområder, men adkomsten via Fjæreveien er farlig. Det bør etableres overgang ved Kryssen og strekningen Kryssen- Dømmesmoen, deretter langs Fjæreveien mot Fjære kirke og videre til Spedalen. Krysset på Opplandsveien ved avkjørsel til Frivolltun og Egra må forbedres. G/S langs veien opp til Egra? På Dømmesmoen bør det settes opp en gapahuk eller lavvo for allmennheten i naturlig avstand fra parkering. En lekepark med naturlige lekeapparater og aktivitetsløype for små og litt større. Sitte-/ bålplasser på egnede steder. I sag: et par gapahuker som brukes av Frivoll skole og speideren i Misjonskirka.- Kan disse brukes av andre? Grønne hovedområder på Frivoll: Dømmesmoen med omkringliggende områder, Frivoll skole, lekeplass og Solheimsheia. (Må beholdes og utvikles), kapell og kirkegård, travbanen og jernabanelinja. Det må avklares fast trase for hester. 133 Jørund Hellerdal Ønsker ikke at campingens nåværende og fremtidige arealer skal inngå i grønnstrukturplanen uten at konsekvensene er drøftet med eier. Har behov for plass som i dag og mulighet for utvidelse. 136 Grimstad Min By Eksisterende trær i hele sentrum må bevares og beskjæres, noen lyssettes. Bedre skilting av stier/ gangveier til heiene som Møllerheia, Binabben og Vardeheia. Det ønskes flere parker og lekeplasser i sentrum f.eks med slakklinjer, sklier og mindre klatrevegger. (Både for å fremme aktivitet men også for å stimulere til økt handel ved å tilby flere opplevelser og attraksjon. Kunst og kultur som en del av park- og rekreasjonsområder. Havnepromenade fra Vesøya til Biodden, inkludert svaberg rundt Gundersholmen. Universell utforming. Realisering av lekeplassen på Smith Pettersens brygge iht. Havneplanen. Realisering av parkområde mellom Odden og Sorenskrivergården med skøytebane og skatepark/ basketballbane. 137 Vesøneset Vel Negative til forslag om kyststi langs sjøen på Vesøya gjennom privat fellesområde som er opparbeidet med griller, balløkke og båtplass..uakseptabelt. Ønsker Friluftsrådets foreslåtte trase. 166 Trine- Lise Jordan Brekke Grunneier. Eiendom på Vessøyneset regulert til friluftsområde, ligger i metersbeltet. Det stilles spørsmål ved at eiendommen som er privat eid har blitt lagt til formål grønnstruktur. Det er gitt disp. for oppføring av privat brygge på eiendommen. Unødvendig å båndlegge hele strandlinja for eiendommene med grønnstruktur da det allerede er regulert til friluftsområde. Dette ivaretar friluftsinteressene.. Forslaget til kyststi virker naturlig. Grunneier er åpen for dialog om kompensasjon og plassering. Forventer å bli kontaktet før dette skal fastsettes. Ber om at grønnstruktur fjernes fra eiendommen og i hvert fall rundt brygger og i bukt opp mot boligen. 181 Inger- Helen Kilsti Ikke alle barn går i barnehage eller på sfo. Derfor viktig at det skilles mellom offentlige parker/ lekeområder og lekeområder som tilhører skoler og barnehager. Foreldre som er hjemme med barna må ha et sted hvor barna kan leke. I dag ikke en lekeplass i sentrum med huskestativ, vipper eller klatrestativ for små barn. Lekeplasser er også gode steder for å skape nettverk og for integrering. For

4 187, 130 Fagskolen og omegn vel 201 John Henrik Aas og Tone Elise Vissheim store barn er det lite tilbud. Viktig å skape lekeområder og møtesteder for denne aldersgruppen hvor de kan bruke kroppen aktivt. Hvis Grimstad barnehage og Storgaten barnehage slås sammen og legges til fagskolen vil i praksis tre lekeområder og grønne lunger i sentrum forsvinne. Dersom barnehagen legges her vil deler av området kun tilhøre brukerne av barnehagen fra tidlig morgen til langt ut på ettermiddagen. Fagskoleområdet; Stor variasjon på private uteområder i sentrum. Svært viktig med gode, lett tilgjengelige møteplasser og aktivitetsområder som er tilrettelagt for barn og familier i nærmiljøet som kan benyttes uavhengig av økonomi og funksjon. Uerstattelig område som har fungert som park, møtested og lekeplassområde for byens befolkning og studenter siden opprinnelsen, og har derfor kulturhistorisk og følelsesmessig verdi for mange mennesker. Området må tas vare på i sin helhet. Forslag til tiltak for å gjøre bystranda mer attraktiv; -Skilting fra bysentrum til stranda. (større og tydeligere enn det som er der i dag.) -Benker, lekeapparater, søppelbøtter, toalett og evt. Steder/ innretninger til å skifte. -Flytebrygge i betonglangs steinvollen med stupebrett og badetrapper. -Det kommunale området bør avgrenses med busker/ hekker mot det private. Eide- Homborsund post Hvem Sammendrag av innspill Barn og unges kommunestyre Møtesteder: helle, Kjellnes, Joker. Turområder: Kalvehageneset, Jordtveit, Pengeskrinsheia. Roberstvik. Homborsundveien er farlig skolevei. Eide barnehage Bruker området bak paviljongen ved skolen mye. Kort avstand fra barnehagen og har leirplass og gapahuk her. Håper at dette kan brukes til tross for planer om framtidig utbygging i området. Kunne også tenke seg tilgang til strand for lek i sjøkanten. 1, 12 Eidekameratene Idrettslaget har planer for turløype med lys sentralt i Eidebygda. Denne ønskes innarbeidet i Grønnstrukturplanen. Løype på eksisterende stinett, men berører område avsatt til boligformål i kom.plan. Idrettslaget har søkt om disp. fra formålet til å igangsette så fort som mulig. Ønsker å inkorporere anlegg som Eidekameratene disponerer i grønnstrukturplanen. Ønsker å avsette arealer til en fullskala flerbrukshall ved Eide skole. (vedlagt presentasjon og liste over de anleggene som Eide kameratene drifter) 73 Ruth Elisiv Ekeland Hove friluftsområde; Dårlig ide å bruke dette vakre område til hyttefelt. Sjeldent område med kulturlandskap og kulturminner. Flittig brukt til friluftsliv, riding og turgåing. Rikt fugleliv og biologisk mangfold, godt soppterreng. Kommunen burde verne området ikke bygge ut. I strid med kommuneplanen. 74 Egil Amtedal Grunneier. Uforstående til at grunneiere som kan bli berørt av grønnstrukturplanen ikke er kontaktet personlig. Vil ikke ha turstier, lysløype osv. på sin eiendom. Har LNF og 100 metersbeltet. Ikke nødvendig med ytterligere begrensninger. 77 Folkemøte, div. innspill -Kommunen har selv flatsprengt et større område. Hvorfor er det alltid de private grunneierne som skal lide for at folk skal kunne

5 gå fritt? -Kommunen bør opplyse folk om hva som er innmark og hva som er utmark, - generelt om friluftsloven. -Ønsker turveier også inne i landet. -Det må være merkede stier og løyper i nærområdet slik at folk vet hvor de kan gå. -Kommunen må ta kontakt med grunneierne og informere. -Områdene rundt skolen er veldig viktig for elevene og undervisningen på Eideskole. Barn og unge lærer å ha respekt for naturen når de er nær den. Det er ønske om at de ulike biotopene blir bevart. Ber om at skolen blir tatt med på arbeidet videre. Kulturhistorien er en del av landskapet og viktig å ta med videre. -Parkeringsplassen ved Bufjorden bør tilrettelegges. ( kalvehageneset er et godt eksempel) -Gang og sykkelvei fra Eidebygda til Grimstad by er viktig. -Kalvehageneset har grodd igjen. Bør ryddes1 -Private boliger innefor grønnstrukturen,- hva hvis vi vil bygge garasje. -Bebyggelse langs kysten kan også være en kvalitet, se f.eks på Reddalskanalen hvor det er nettopp hagene og husene ned til vannet som gir særegenhet. -Tror det ordner seg med kyststien hvis kommunen snakker med grunneierne. 84 Tor Arne Føreid, 104 Spørrende til konsekvenser av hensynssone. Vil det føre til strengere regler enn hva det er i dag innefor 100- meters beltet? Skal det søkes disp. fra begge hensyn? Ønsker ikke at egen eiendom inngår i hensynssone grønnstruktur. 105 Turid Aas Myhrene Grunneier. Rørmoen. Område regulert til LNF, fritids og bolig. Alle arealer er innmark. Ber om at hensynssone grønnstruktur fjernes. (kartvedlegg) 110, 135 Stein Øberg Kulturminner/kyssti; Vil gjerne ha en tydelig synliggjøring av kulturhistorisk viktige ferdselårer i området. Stien/ draget mellom Bjørnevikbukt ved Arnevik over heia og fram til Eide kirke. (eldgammel ilandsettingsplass for båter og velteplass for tømmer) 122 Ingrid og Einar Askvik Kyststi; protesterer på utkast til stitrase over egen eiendom., særlig den delen som går over dyrka mark og gjennom gårdstun. Mener stien bør gå på offentlig vei. Viser til friluftsloven; allmenn ferdsel ikke tillat over innmark/ dyrka mark eller gjennom gårdsplass. Eneste sted det kan bli snakk om sti på denne eiendommen er langs strandlinjen som allerede er båndlagt.( også for eiendommen på Auesøya) (kartvedlegg) 138 Anne B. Kristiansen Grunneier. Ønsker ikke hensynssone på sin eiendom. Mener dette ikke er hensiktsmessig, privat hage. 139 Karen Helene og Jens Ultveit- Moe Kyststi; Slik forslaget til kyststi er fremmet, er det en sammenhengende ferdselsåre mellom tettstedet Homborsund og større omkringliggende naturområder. Det er også foreslått en avstikker ned til sikret grøntområdelangs sjøen på denne eiendommen. Det ser ut som om stien er tegnet noe feil. Dagens sti ned til badeplassen går parallelt med grensen, ca. 25 meter lenger øst. Hvis det vedtas en hensynssone i et belte på ca 10 meter rundt kyststien i tillegg til det som allerede er foreslått til formål grønnstruktur vil målet med hensynssonen være oppnådd i dette området. Hensynssone; Eiendommen er kupert med lav fremkommelighet. Hensynssone her virker derfor unødvendig. Eiendommen består også av en rekke øyer utenfor Homborøy. Disse har fått formål grønnstruktur. Mener at formålet ikke passer da disse allerede har hensynssone friluftsområde i LNF formålet, byggeforbud i strandsonen og ikke er by eller tettsted. Ønsker at øyene ikke påføres verken formål eller hensynssone.

6 Viktigst i Homborsund å sikre adkomst vestover fra skolen ved bruk av ski-/ løype, og sikringssone for fyrlykt på Ramshaug. 140 As Fritas Grunneier. Grønnstruktur, Homborøya. Eiendom regulert til friluftsområde og landbruk. Det som i reg.plan er avsatt til friluftsområde(skjærgårdspark), er pålagt formål grønnstruktur. Mens det som i regplan er avsatt til landbruk er blitt pålagt både formål- og hensynssone. Skjærgårdsparken ble til som en avtale der grunneierne fikk regulert tomter i bytte for sikring av store tilgjengelige arealer. Grønnstruktur og potensielle begrensninger virker som en omkamp. Man må forholde seg til avtalen. Drives aktivt landbruk, også utmarksbeite. Homborøy er ikke by eller tettsted. Stiller spørsmål ved bruk av formål grønnstruktur der staten ikke er grunneier. (kartvedlegg) 144 Asle Solheim Grunneier. Eiendom regulert til fritidsbebyggelse beliggende i 100 meters beltet. Hele området rundt er regulert til friområde. Hele eiendommen berøres av hensynssonen. Eiendommens plassering mot svært bratt fjell og sjø gjør den vanskelig å ferdes over. Virker unødvendig å pålegge grønnstruktur. (kartvedlegg) 145, 146 Dana Soiman og Morten Høegh Grunneiere. Hensynssone grønnstruktur. Eiendommene ligger i LNF og 100 meters beltet.. Drives grasproduksjon og beite i inn- og utmark. Og aktivt jordbruk. Friluftsliv og tilgjengelighet er i fullt monn i varetatt gjennom veiene fra sjøen. Redd for at pålagt hensynssone vil kunne begrense driften. Jordbrukseiendommen er omkranset av sjø på to sider og hovedveien til Vessøya på den tredje siden. I tillegg er tilkomsten fra vei og utmark relativt kupert. Virker derfor lite naturlig at eiendommen skal brukes for grønnstruktur. (kartvedlegg) 147 Elsa Katharina Astrup Petterøe Grunneier. Eiendom regulert til fritidsbebyggelse og friluftsområde på Ålesøy. Meste av eiendommen ligger i 100 meters beltet. Område avsatt til fritidsbebyggelse i reg.plan er i kartløsningen pålagt formål grønnstruktur. Dette oppfattes som en feil og en omkamp etter avtale om Skjærgårdsparken. 149 Thorstein Andersen Grunneier. Landbrukseiendom, uregulert. Skogdrift. Mye av arealene som er foreslått til hensynssone er skogsjord med høy bonitet. Kritiske til hensynssonen som de mener vil kunne begrense driften og utviklingen av landbruket. Noe av eiendommen er har formål LNF med spredt boligbebyggelse. Friluftsliv og tilgjengelighet er ivaretatt gjennom veiene fra sjøen og det er avsatt mye arealer til friområder rundt. Virker svært unødvendig med hensynssone her, ber eiendommen fritatt. Grunneier har tilbudt noe arealet ned mot Sjøågerveien til hensynssone. Dette synes å være i tråd med formålet binde sammen tettstedet Homborsund med (marka) friluftsområdet Kalvehageneset. Dette er i langs planlagt kyststi. Forventer videre dialog. (kartvedlegg) 153 Kjell Gilje Grunneier. Eiendom regulert til fritidsboliger, privat parkering, turvei og friluftsområde. Ligger delvis i 100- metersbeltet. Mener at reg.plan ivaretar formålene for grønnstruktur og en hensynssone er derfor unødvendig. Det er også planlagt kyststi over eiendommen. Grunneier ønsker dialog om kompensasjon og plassering. (kartvedlegg) 154 Tom Eide Grunneier. Områder berørt av hensynssone er ikke regulert. Hovedsakelig i 100- metersbeltet. Flatholmen er regulert til friluftsområde og foreslått til formål grønnstruktur. Det drives grasproduksjon på eiendommen. Friluftsliv og tilgjengelighet er ivaretatt gjennom veier og stier. Det er foreslått hensynssone på fulldyrket jord, dette vil kunne begrense driften og utviklingen av landbruket på eiendommen. Unødvendig å båndlegge nesten hele strandlinja for grønnstruktur. Noen arealer er klassifisert som skog med høy bonitet. Redd for at grønnstruktur kan begrense skogdrift. Stiller spørsmålstegn ved at Flatholmen er lagt som formål grønnstruktur når staten ikke er grunneier. Spørsmål om innløsning.

7 (kartvedlegg) 158 Per Ivar Benestvedt Grunneier. Ikke regulert, LNF. Det meste av eiendommen ligger i 100- metersbeltet fra sjøen. På landbrukseiendommen drives aktivt med beite i inn- og utmark. Friluftsinteressene ivaretatt gjennom veier, stier og fra sjøen. Hensynssone på eiendommen vil kunne begrense driften og utviklingen av eiendommen. Rådmannen har innstilt positivt til utvikling av noen hytter til styrking av gårdsdriften på eiendommen i forb. Med rullering av kommuneplanen. (kartvedlegg) 162 Anette Høegh Goelet Grunneier. Eiendommen er ikke regulert og ligger i 100- metersbeltet. Hele eiendom (15 daa) omfattet av grønnstruktur. På eiendommen er det oppført hytte og båthus på et konsentrert område. Utover dette er LNF ivaretatt og det er rikelig med plasser for ilandstigning og utøvelse av friluftsliv. Det virker derfor svært unødvendig å påføre hensynssone, - vil føre til fremtidig hefte/ usikkerhet for eiendommen. (kartvedlegg) 163, 167 Håkon Foldvik 164 Irene og Frank Grude, Bente F. og Arne Reinertsen, Geir og Arnhild Føreid Grunneier. Eiendommen er ikke regulert og det aller meste ligger i 100- metersbeltet. Landbrukseiendom ihht. jordlova. Tilnærmet alt areal er omfattet av hensynssonen, eneste unntak er fjøset/ uthuset. Det foregår beiting på arealer utenom vei og tun og må derfor betraktes som innmark. Dette er ikke forenlig med grønnstruktur. Eiendommen inkluderer også tre små øyer. Mener at grønnstruktur ikke hører hjemme på øyene. Å båndlegge hele strandlinja for eiendommen med grønnstruktur er unødvendig. LNF og byggeforbud i strandsonen varetar allmennheten. Kyststien er tegnet inn over eksisterende garasje på eiendommen. Tolkes dit hen at den skal passere tunet, mellom garasjen og huset altså innmark. Ferdsel etter friluftsloven er dermed ikke tillat. Eiendommen vil kunne bli berørt av økt ferdsel, støy, slitasje, forsøpling mv. Grunneier forventer å bli involvert i prosessen med valg av trase til kyststi. Ønsker eventuelt mulighet for utbygging av ny bolig mot å avgi areal til kystti over eiendommen. (kartvedlegg) Grunneier. Eiendom i LNF område. Topografien på denne siden av Bufjorden gjør det særdeles vanskelig å ferdes langs fjorden. Derfor uegnet til tur eller fritidsaktiviteter. Kunstig og en ekstra belastning med hensynssone over eiendommene i 100- metersbeltet i indre Bufjorden på denne siden. Ligger heller ikke i tilknytning til by eller tettsted. Ber om at eiendommene samt området langs siden av indre Bufjorden utgår fra forslaget til hensynssone grønnstruktur. 172 Toril Winger Johnson Grunneier. Eiendommen er ikke regulert. Det meste ligger i 100- metersbeltet fra sjøen. Hele eiendommen omfattes av hensynssonen. En må kunne forvente at myndighetene / allmennheten ikke vil trenge seg helt inntil dørene, når det ikke er absolutt nødvendig. Å båndlegge hele strandlinja for eiendommen virker unødvendig. (vedlagt kart) 173 Toril Winger Johnson, Hedda Lødrup, Nanna Lødrup, Peer Lødrup og Odd Morten Winger Grunneiere. 91 daa, ikke regulert. Deler av eiendommen ligger i 100- metersbeltet. Eiendommen består av en god del skog med høy bonitet. Noe vedproduksjon og skogen holdes ved like med tynning og skogpleie. I flere veiledere for grønnstruktur er vegetasjonsbevaring et viktig moment og i noen tilfeller er vegetasjonsrydding ikke ønskelig. Dette viser at en slik omfattende båndlegging på denne eiendommen ikke er ønskelig i forhold til skogbruk og ikke i samsvar med LNF. Ytterligere båndlegging av strandsonen virker unødvendig. 175 Leif Aas Grunneier, hytteiendom ved KNA- veien, Rørmoen. Området er regulert til LNF, fritids og boligområder. Alle arealene er innmark

8 etter friluftsloven. Ber om at hensynssone grønnstruktur fjernes fra områder hvor det åpenbart ikke er relevant (f.eks bolig og fritidsområder). (vedlagt kart) 178 Anne Lena og Hans Petter Gilje Grunneiere. Ber om at eiendommen utelates fra grønnstrukturplanen. På eiendommen drives økologisk landbruk med ved, husdyr, potet, blåbærproduksjon og annet. En del av biinntekt er utleie av næringsbygg, brygger mv på Vafjell. Dette området er avsatt til næring og småbåthavn i komplan. Redde for at planen vil skape mer byråkrati som gir store utfordringer for jord og skogbruk. Liker svært dårlig at det foreslås grønnstruktur over jordene. Kulturlandskapet kan ses fra veien, men åkeren skal ikke trampes ned. Kyststi oppfattes som et positivt og konkret tiltak som har store friluftsmessige og folkehelsemessige gevinster. Forventer videre dialog om konkret plassering og kompenasjon/hensyn. Kyststien bør ses i sammenheng med arealene som er spilt inn til arealdelen av kommuneplanen.( vedlagt kart) 186 Per Christan Hoelfeldt Lund, Per Hoelfeldt Lund og Eva Merete Hoelfeldt Lund Grunneiere. Gården drives med jord, skog og akvakultur. Store deler av eiendommens sjønære arealer er foreslått som hensynssone grønnstruktur. Ønsker ikke ytterligere bruksrestriksjoner ut over det som allerede er gjeldende gjennom byggeforbud i 100- metersbeltet og LNF. Redd for at en hensynssone over store deler av gårdens arealer vil svekke næringsgrunnlaget. Har vedlagt liste over områder de mener ikke skal legges til hensynssone. (vedlagt kart) 188 Kjersti Rørmoen Grunneier. Store deler av eiendommen består av fulldyrket landbruksjord, og noe er tett bebygd med hytter. Ikke hensiktsmessig at dette legges som hensynssone grønnstruktur. Andre deler av eiendommen ligger mellom bebygde områder i ulent terreng som ikke er egnet som friområde. Blir heller ikke benyttet av turgåere eller lekende barn. Kan ikke anses som naturlig trase for å nå andre områder som omfattes av grønnstrukturplanen. Spør til hvorfor Kastellheia som i dag er flittig brukt av turgåere ikke er del av hensynssonen. Ser frem til dialog med kommunen. (vedlagt kart) 193 Turid Helle Grunneier. Eiendommen er regulert til næring. Det drives gårdsbruk, og campingplass om sommeren. Mener fremtidig bruk /utvikling vil bli umuliggjort med de restriksjoner grønnstrukturplanen vil føre til. Eiendommen er allerede belastet av tilgrensende kommunalt friareal med søppel, hundelort, parkering, toalettbruk, stjeling av blomster, frukt og bær osv. dette er konsekvensen av at det planlegges turstier som går nesten gjennom stuedøren, uten å spørre grunneier om tillatelse. Vil ikke tillate at kommunen fra grunneier råderetten over eiendommen. 196 Kristin og Eskild Bothner Grunneiere. Eiendommen ligger i LNF, langt fra tettbebygde strøk, en stor del innefor 100- metersbeltet. Er av den oppfatning at det ikke er lovens intensjon å legge hensynssone på toppen av begge de nevnte områder i dette tilfelle. Viser til departementets veileder hvor grønnstruktur defineres som ;sammenhengende, eller tilnærmet sammenhengende, vegetasjonspreget område som ligger innefor eller i tilknytning til en by eller et tettsted. Tolker loven slik at også hensikten med hensynssone grønnstruktur er å gi retningslinjer til arealbruken i bynære- og tettbebygde strøk. Det drives gårdsdrift og områder foreslått til hensynssone brukes bla. som innmarks og kulturbeite. 200 Reidar Fossdal Grunneier. Eiendommen er spilt inn til kommuneplanens arealdel med ønske om arealbruksendring til boligformål. Motsetter seg at eiendommen avsettes til hensynssone grønnstruktur. Forslag til kyststi berører også eiendommen. Grunneier gjør oppmerksom på at eksisterende sti ikke er gjennomgående i utmark, men ender ved hans sjøbod. Stien knytter gården til sjøboden. (kartvedlegg)

9 Holviga post Hvem Sammendrag av innspill Barn og unges kommunestyre Ønsker lysløyper og stupebrett på Groos. Trengs bedre belysning langs veien på Støle. Terje Løvåsvei er farlig å krysse. Fine turområder: fantestien, Morholtskogen, Groos, Morviga. Møtesteder: kunstgressbanen på Holviga, Groos, Reddalskanalen, akebakken ved skolen. Tønnevoldskogen barnehage Har flotte turområder nær barnehagen. Morholtskogen og Tønnevoldsskogen med gapahuker brukes nesten daglig. Vet at området er under utvikling, ønsker å bevare områdene som brukes mye. Alven eventyrbarnehage Har tilstrekkelig tilgang på turområder i nærmiljøet. Bruker bl.a. Groos og Fantestien Holviga skole Bruker Morholtskogen banen og områder rundt skolen til tur og gym, øya på jordet i naturfag, Hokus pokus barnehage God tilgang på turområder men bekymret for utbygging i Tønnevoldskogen som de bruker mye. Savner gangfelt over Terje Løvåsvei, utenfor barnehagen. Morholtskogen, Tønnevoldskogen, Groosåsen og Groos er viktige områder. Østerhus barnehage Merker at det blir færre turområder etter hvert som boligfeltene og industriområdet vokser. Har bl.a. mistet et fint turområde pga. utbygging i Østerheia. 15 Østerhus Vel Ønsker følgende områder inkludert som grønnstruktur eller hensynssone; Fantestien, lekeplasser/ ballplasser tilknyttet Østerhus vel, strandsonen og skogen mellom boligområdet og industriområdet i Østerhus. Denne skogen er private eid, men det er ønske om at den bevares som støydemper/ buffer. Skogen er også viktig som turområde og lekeplass for beboere og barnehage. 63 Roar Flatland Bevar korridorer med stier (med lys) mellom boligområder. Pålegg utbyggere å opparbeide ferdselsnett (korridorer) for friluftsliv. Store lekeplasser med ballbinge/bane i stedet for alle de små som ingen bruker. Lysløype ved Tønnevoldsjordet i tilknytning til idrettshall. Skøytebane på dam på samme område. 75 Folkemøte- noen innspill -Det må tas hensyn til eksisterende reg.planer. Burde ikke males med så bred pensel. -vanskelig å håndtere det omfangsrike materialet. Hvordan vil grunneiere som bor andre steder bli informert? -Det forventes at planen blir så detaljert at den går ned i hver enkelt eiendom. Tvedestrandsmodellen forelås. -Det er forskjell på hva slags grønnstruktur det settes av til. Friområde kan føre til erstatningskrav. Det er sterke begrensninger i 100- meters beltet, må være klar over at dette kan gi FM innsigelsesmulighet og frata kommunen mulighet til å gjøre en konkret vurdering av disp. -Positivt å merke sti, men stien må ikke hindre andre tiltak -Det forventes at områdene kommunen makeskiftet i Morholtskogen opprettholdes som LNF. -Ønske om mer grønnstruktur mellom Østerhus industriområde og Østerhus boligområde. Ønsker kyststien ut på Tjoreneset. -Det er viktig å informere om forskjellen på fri ferdsel og fritt opphold. -Eldre reg. planer og kom.plan hva gjelder foran? 80 Roger Lien Morholtskogen; stiene bør utbedres slik at det blir bedre tilgjengelighet for folk i alle aldre, og det bør tilrettelegges noen små steder hvor initiativtakere kunne ha arrangementer (tursti, teater, opplevelser og oppdagelsesturer for barn osv)

10 Hundepark; savner et område hvor folk kan slippe hundene slik at de kan sosialiseres og leke uten å plage andre mennesker. Søppeldunker; behøves i Morholt, Molland, Hollviga og andre steder. 106 Div. grunneiere, Morholt Mener bruk av hensynssone her er feil. Området består av daa landbruksjord i drift i tillegg til skogsområder og frittliggende boliger. (kartvedlegg) 125 Ole Bachke, Carl C. Bachke, Astrid Bachke, Oda Bachke, Grunneiere. Fra eiendommen har det tidligere blitt delt fra de mest verdifulle arealene ved sjøen. Arealene ble vederlagsfritt gitt Grimstad kommune på visse vilkår. Grunneier forventer derfor at arealbruksformålet for eiendommen settes i tråd med intensjonene i denne avtalen. I gjeldende kommuneplan er eiendommen avsatt til formål grønnstruktur, friareal. Dette virker som et grovt overtramp både mot privat eiendomsrett og avtalene og forutsetningen som lå til grunn for at strandlinjen ble gitt til fellesskapet. Det er ingen offentlige interesser knyttet til ferdsel over eiendommen. (vedlagt kart) 142 Per- Arnfinn Brekke Formål grønnstruktur, Bjorøya. Håper det skyldes en feil at eiendommen ikke er unntatt fra formål grønnstruktur i kartløsningen. Skjærgårdsparken ble til som en avtale der grunneierne fikk regulert tomter i bytte for sikring av store tilgjengelige arealer. Grønnstruktur og potensielle begrensninger virker som en omkamp. Man må forholde seg til avtalen. Det er regulert store friområder på alle sider av tomta. Virker unødvendig med grønnstruktur her. 143 Trine- Lise Jordan Brekke, Ruth- Kristin Brekke Almaas Grunneier. Hensynssone Bjorøya. Eiendommen grenser inntil Skjærgårdsparken. Må forvente at myndighetene/ allmennheten ikke vil trenge seg helt inntil dørene, når det ikke er absolutt nødvendig.. Virker unødvendig å får til en sammenhengende ferdselsåre over eiendommen. I kartløsningen er det tegnet inn en sti tvers over eiendommen. Denne stien er flyttet for en god del år siden og ligger nå helt inntil eller i det som er foreslått som grønnstruktur. (kartvedlegg) 150 Jan Ole Benestveit Grunneier. Uregulert eiendom, LNF i 100 meters beltet. Landbrukseiendom med vedproduksjon, grasproduksjon og beite i inn- og utmark. Strandlinje og all utmarksbeite på eiendommen, samt noe innmark omfattes av gammelt forslag til hensynssone. Friluftsliv og tilgjengelighet ivaretatt gjennom veiene og fra sjøen. Beiting er positivt for vegetasjon og miljø. Oppfordrer myndighetene til å spille på lag med bøndene. Bekymret for at hensynssonen vil kunne begrense driften og utviklingen av landbruket på eiendommen. Beite og dyrket mark er ikke grønnstruktur. Rådmannen har innstilt positivt for utvikling av noen hytter til styrking av gårdsdriften på eiendommen, derfor bør det ikke legges hensynssone på dette området. (kartvedlegg) 151 Arnfinn Bjørkegra Grunneier. Eiendom på 850 daa. De delene som er berørt av hensynssonen er ikke regulert/lnf. På eiendommen drives grønnsaks -,beite-, ved- og grasproduksjon. Det er også investert i nytt fjøs for kjøttfe. Dette ligger innefor det som er foreslått som hensynssone. Noe av utmarka brukes også som beite. Friluftsliv og tilgjengelighet er ivaretatt gjennom veier, stier og fra Nørholmkilen, Reddalskanalen og Landvikvannet. Pålagt hensynssone vil kunne begrense driften og utviklingen av landbruket. LNF og byggeforbudet i strandsonen ivaretar friluftsinteressene. Et eventuelt forbud mot rydding av vegetasjon er ikke forenelig med skogbruk og ikke i samsvar med LNF. (kartvedlegg) 152 Torbjørn Olsbu Grunneier. Eiendom på 350 daa. Ikke regulert/ LNF. Det meste av det som berøres av hensynssonen ligger i 100- metersbeltet. På eiendommen drives grønnsaks -,beite-, ved- og grasproduksjon. Planer om nytt fjøs til kjøttfe. Noe av utmarka brukes også som beite. Friluftsliv og tilgjengelighet er ivaretatt gjennom veier, stier og fra Reddalskanalen og Landvikvannet. Pålagt hensynssone vil kunne begrense driften og utviklingen av landbruket. LNF og byggeforbudet i strandsonen ivaretar friluftsinteressene.

11 En god del av arealene foreslått til hensynssone er skog av høy bonitet. Ikke ønskelig med hensynssone. Et eventuelt forbud mot rydding av vegetasjon er ikke forenelig med skogbruk og ikke i samsvar med LNF. Redd for at reglene for grønnstruktur vil begrense landbruk og skogbruk til tross for at fagansvarlige i administrasjonen er positive til landbruk og skogbruk. Har også sendt inn innspill til kom.plan om areal for utleiehytter og en del tiltak som vil komme allmennheten til gode.(kartvedlegg) 155 Lars Aagre Grunneier. Eiendom på 350 daa. Deler av eiendom som er berørt av hensynssonen er ikke regulert. Det meste av det som berøres av hensynssonen ligger i 100- metersbeltet fra Reddalskanalen og Landvikvannet, samt noe under Aagreheia. På eiendommen drives beite-, ved- og grasproduksjon. Noe av utmarka brukes også som beite. Skog av høy bonitet. Det er foreslått hensynssone direkte på fulldyrka jord og gårdstun. Pålagt hensynssone vil kunne begrense driften og utviklingen av landbruket. LNF og byggeforbudet i strandsonen ivaretar friluftsinteressene. Det er også sendt innspill til utbygging av eiendommen til rullering av kommuneplanen. Blir dette vedtatt vil friluftsinteresser og hensynssone bli ivaretatt gjennom reg.planen. Ønsker ikke at en hensynssone skal medføre at regionale myndigheter fratar kommunen lokal styringsrett. (kartvedlegg) 156 Johannes Aagre Grunneier. 270 daa. Deler av eiendom som er berørt av hensynssonen er ikke regulert. Det meste av det som berøres av hensynssonen ligger i 100- metersbeltet fra Reddalskanalen og Landvikvannet, samt noe under Hauefjell. På eiendommen drives beite-, ved- og grasproduksjon. Noe av utmarka brukes også som beite. Beite er positivt for vegetasjon og miljø og i tråd med LNF. Friluftsliv og tilgjengelighet er ivaretatt gjennom veier, stier og fra Reddalskanalen og Landvikvannet. Det er foreslått hensynssone direkte på fulldyrka jord og gårdstun. Hensynssone virker unødvendig. 157 Charlotte Stie Kristiansen Grunneier. Eiendom på 300 daa. Deler av eiendom som er berørt av hensynssonen er ikke regulert. Det meste av det som berøres av hensynssonen ligger i 100- metersbeltet fra Reddalskanalen og Landvikvannet. På eiendommen drives grønnasks -, beite-, ved- og grasproduksjon. Noe av utmarka brukes også som beite. Skog av høy bonitet. Pålagt hensynssone vil kunne begrense driften og utviklingen av landbruket. LNF og byggeforbudet i strandsonen ivaretar friluftsinteressene. Det er også sendt innspill til utbygging av eiendommen til rullering av kommuneplanen. Blir dette vedtatt vil friluftsinteresser og hensynssone bli ivaretatt gjennom reg.planen. Ønsker ikke at en hensynssone skal medføre at regionale myndigheter fratar kommunen lokal styringsrett. (kartvedlegg) 161 Jan Oddbjørn Bakke Grunneier. 150 daa, uregulert, LNF. En av få landbrukseiendommer hvor eier selv driver aktivt med grønnsak-, beite-, ved- og grasproduksjon. Hensynssonen er lagt over et stykke skog. Grunneier synes det er hyggelig at folk bruker området, men er redd for at en hensynssone vil skape unødvendige begrensninger for utvikling av eiendommen. Regner med å bli kontaktet nærmere angående kyststi. (kartvedlegg) 169 Per Samuelsen Grunneier. Eiendom ikke regulert, i 100- metersbeltet. Eiendommen omfattes av hensynssonen, resten av øya har formål grønnstruktur (nå eid av byselskapet, tidligere eid av grunneier. Ekspropriert, avtale om at en del forble privat). Å legge grønnstruktur over dette området oppleves som e omkamp. Må være å regne som innmark. (kartvedlegg) 174 Tor Kleivene Grunneier. Formål grønnstruktur dekker i gjeldende kommuneplan opparbeidet hage og utearealer helt inn til husveggen. Uenig i måten arealbruksformålet Grønnstruktur- Friområde er brukt på eiendommen og tilgrensende eiendommer og på privat brygge.

12 Legger svært sterke begrensninger råderett over egen eiendom og reduserer eiendommens verdi betraktelig. Rettighet ti l å legge sti for allmennheten over eiendommen er allerede sikret. Ønsker eiendommene tilbakeført til LNF med passende bestemmelser som sikrer stier og bruk av utmark. Eventuelt kan hensynssone brukes på stier som uike ligger inne i hager og anen innmark 182 Øyvind Gulbrandsen Påpeker manglende merking av turstier i kartløsningen: Barnevandrerstien fra Landvik kirke mot Birkenes, turvei fra Østerhus Arbeidskirke langs jordene mot Morviga. På Kyststien fra Østerhus ned mot Morvigsanden bør vurderes en annen trase. - Det eksisterer en gammel ferdselsvei som nå er tilgrodd. 192 Jørn- Inge Malmgård Grunneier. Ønsker ikke at hytteeiendom på Homborøy skal omfattes av hensynssonen. Det er ikke tunge friluftsinteresser inne på tomten på 2 mål. Tomten ble gitt som erstatningstomt for tidligere grunneier for at han ga fra seg store deler av øya til Skjærgårdspark. Landvik post Hvem Sammendrag av innspill Barn og unges kommunestyre Mye brukte områder; Roresanden, Kongeveien, Eikeskogen, Lundesanden, bakken, Imåsen, Ryggebakken. Ønsker opppussing av lekeapparater i eikeskogen og lavo til skolen. Mangler gangfelt ved Syndle og Roresanden. Landvik skole Utfluktsmål; Bakken, Ryggebakken, Apatittgruva ved Resvik, Roresanden mot Resvigbukta, Eikeskogen og Kyllebakken, Dømmesmoen, Luetjenn, Lille Imåsen, Resviga. Skolen bruker områdene til tur, uteskole, lek, bålbrenning, skøytedag, aking osv. Savner en gapahuk i Resviga som kan disponeres fritt. Ønskelig med sykkel- gangvei langs Rorevannet fra Roresanden til Dømmesmoen. 404 er utrygg og en generell begrensning for å komme seg til områdene. Fjellknausen barnehage Området rundt dammen i Myråsen og Gangdalen er viktige utfluktsmål. 23 Myråsen Velforening Det planlagte friområdet sør- vest må bli så stort som mulig. Viktig for bading, skøyting viktig tur og rekreasjonsområde. Området bør omreguleres til friareal. Området rundt vannet bør bevares som det er, sport og lek/ aktiviteter bør legges til områder hvor det allerede er gjort inngrep. Ønsker at planlagt bebyggelse øst for vannet trekkes lenger mot øst og at vegetasjon og fjell bevares naturlig for å styrke opplevelse av at området rundt vannet er et bevart friområde og grønn lunge. Det er viktig at arbeid rundt tjernet ikke bidrar til avrenning eller annen forurensning av vannet som i dag har god badekvalitet. Opparbeiding av badestrand er ønsket, og at det settes av midler til mudring av tjernet i denne forbindelse. 66 Kristin Storvold Ønske om lysløype i eller ved Myråsen, og at tjenna beholdes. Foreslår også beachvolleyballbane her også. 67 Beboere i Landvik Ønske om lysløype på Myråsen, f eks fra Landvik kirke. Men også flere skogsstier i området. Bevring av tjernet og utarbeiding av grøntareal rundt, med større strand.

13 Ellers; kyststi og flere grønne lommer i sentrum. 68 Steinar og Elisabeth Rettedal Lysløype i/ ved Myråsen. Bedre merking og skilting av stier som er opptegnet på kart. 78 Folkemøte Landvik, div. innspill -Hvilke rettigheter mister grunneier, eks i forhold til landbruksveier og byggemuligheter? -Grunneierne ønsker seg en presisjon av kartene for å styre turtrafikk og unngå konflikter. -Kortreist turområde er viktig, Tønnevoldskogen viktig, spises litt fra alle kanter. Savner en lang skiløype, gjerne knyttet til Øynaheia. -I forrige runde ble det vurdert løype fra Rosevann eller Hålandsveien. -Kan kommunen få forpliktelser om å legge noe til rette kan det være en fordel også for grunneier. -Ønske om lysløype i Myråsen -Kyststien må få formål, ikke behov for hensynssone -Grunneiere som tilrettelegger for sykkel veier og stier blir straffet med hensynssone. -Det må være god sammenheng i områdene. Nå to trafikkerte overganger ved skolen. -Vil bestemmelser om vegetasjon føre til begrensninger for skogbruk? -Kvalitet framfor kvantitet. Konkrete ting som hesteløyper, lysløyper og overganger er bra. 103 Helge Syvertsen Grunneier. Har sett at det er plassert en oransje trekant nokså nær deres areal. Ønsker ikke sin eiendom båndlagt til grøntområde. Vil kunne senke verdien av eiendommen betraktelig. Lite egnet til turområde. Ønske om endret arealformål til bolig i fremtiden. Spør til om det fremdeles er allmenn ferdselsrett på gammel sti over naboeiendom med forbindelse til Rosholt og Rore. (vedlagt kart) 107 Tore Holtebu og Anna Signe Dønnestad Grunneier. Hva blir konsekvensene? Arealene utenom kongeveien er ikke egnet som friareal, så oppfordringen blir at Kongeveien forblir som den er i dag og blitt grønnstruktur. 117 Turid A. Gundersen Hensynssone, hestehagen Gård Inntjore. Ønsker at grønnstruktur fjernes fra eiendommen. Store deler er dyrket mark lags Reddalskanalen. I 100- metersbeltet. Ønsker ikke ytterligere begrensninger. 118 Jenny m. Tønnesøl Vestby Grunneier Grefstad. Viktig å sikre allmennhetens tilgang til natur, men provoserende å måtte avstå arealer til formålet uten kompenasjon. Driver aktivt gårdsbruk, ønsker å opprettholde driften. Reagerer på at det foreslås hensynssone over så store deler av eiendommen. Positiv til anleggelse av kyststi over eiendommen. Hvis det alternative forslaget ned mot sjøen ved Katopsa velges vil det være unødvendig med en så stor hensynssone. (vedlagt kart) 128 Anders Kristensen, Grimstad Planteskole Ønsker at deres arealer tas ut av hensynssonen slik at det unngås interessekonflikt med pågående planteproduksjon. Ferdsel på området vil ikke være forenlig med Mattilsynets krav. 170 Kjetil Fjermeros og Kristin Fjermeros Grunneiere. To eiendommer som blir berørt av hensynssonen. Ligger delvis i 100-metersbbeltet til Landvikvannet. Blir eiendommene knyttet opp mot hensynssonen vil vi miste muligheten for fremtidig regulering og fremtidig utbygging eller nybygg i forbindelse med drift av landbruk. (vedlagt kart) 177 Per Cato Moen Synes grøntarealet båndlegger eiendommen i forhold til bygging og videre drift av gården. 190 Grimstad og Omegn Travselskap Har kartlagt hvor det står oppstallet hester i Grimstad, og hvor de må ri/ kjøre for å komme til løyper det kan trenes hest på. Hesteløyper er i hovedsak Jernbanelinjen og Kongeveien. Tilførselsløyper er tegnet inn i kart. 199 Torfinn Torjussen, Olav Fossnes Grunneiere. Eiendom noe berørt av forslag til hensynssone. Har sendt arealinnspill til kommuneplanen. Forventer at

14 dette går foran nye vedtak i en ny Grønnstrukturplan. Fjære og Hesnes post Hvem Sammendrag av innspill Barn og unges kommunestyre Viktige tur- og utfluktsmål: Vikkilen, Bringsværheia, Viddeflaten, Moysanden, Grefstadvika, Marivoll, Rønnes. Mørke veier for eksempel ved Moen- behøves mer lys for at de skal føles trygge. Hesnes Montesorriskole God tilgang på turområder. Bruker mye Marivoll og Rønnes men må bruke Hesnesveien for å komme til turområdene denne er ikke trygg. Fjære barneskole Utrygg vei mot Fjære kirke og FMU- huset. Bruke bl.a. Veråsheia, Bringsværheia, Dømmesmoen, Mørkvei og Kleivollen Temseveien barnehage Bruker områdene rundt Temsevannet og Veråsheia. Annemorhuset barnehage Noen av turområdene ned mot Grefstadvika bygget ned, eller gode forhold. Bruker Grefstadvika og mange lokale skogsområder. 8 Hans Jakob og Åse Kari Garnæs Kyststi Grefstadviga: Udelt positive til kyststi over egen eiendom forutsatt at skilting og eventuell byggig av trapper/ gangveier gjøres i samråd og at kommunen vedlikeholder. 10 Camilla Grefstad Wiig Positiv til hensynssone i området Stangholmen- Grefstadviga for å ivareta attraktivt og viktig rekreasjonsområde. Fordel med begrensning av utbygging i dette området hvor det er press på utbygging og ønske om maksimal utnyttelse av fritidseiendommer. 19, 185 Fjære Vel Bringsværheia, Fjæreheia og Bråstadheia ønskes ikke satt av som hensynssone grønnstruktur. Skråningene mot sør- sørøst på Bringsværheia og fra skytebanen over Bråstadheia mot Solbergåsen, langs Fjæreveien ønskes avsatt til spredt boligbebyggelse. (god infrastruktur). Kommunen kan om ønskelig som en forutsetning kreve at det umiddelbare området bak tomtene avsettes til hensynssone grønnstruktur hvis det er samme grunneier. Kommunen bør være restriktive til utbygging i landbruksområder og kulturlandskap. Kommunen bør intensivere utbygging av g/s- veinett, også som attraktive turveier og som adkomst til turområder. Det bør etableres et vedlikeholdelsesprogram for turløyper i samarbeid med grunneiere og organisasjoner. Jernbanelinja bør formelt sikres. Rosholtveien bør overtas av kommunen. 61 Ragnfrid Igland Forslag om møteplass med benker og blomster langs sørsiden av Hesneskanalen. Fint som utgangspunkt for tur til bygdeborgen på Barselheia. (kartvedlegg) 64 Fjære Storvald Er redde for at områder avsatt til hensynssone friluftsliv vil føre til at allmennheten vil fremstå som mer brautende og at dette vil gå på bekostning av jaktinteressene. Ønsker klare retningslinjer som ikke regulerer jaktrettighetene. I området mellom Dømmesmoen og Taulekilen/ Temse har det i mange år vært godt samarbeid mellom grunneiere om tilrettelegging av stier og områder for allmennheten. Før det som et overtramp at større områder blir båndlagt med hensynssone grønnstruktur. Denne bør reduseres til de viktigste og konkrete stier og områder. 65 Arnstein Øystebø Grunneier. Ønsker bedre dialog med grunneierne, ikke kun folkemøter. Kan ikke se at det er nødvendig at hele Bråstad/ Fjæreheia/ Bringsværheia markeres som hensynssone grønnstruktur. Ligger langt fra tettbebyggelsen. Allemannsretten gjelder uansett. Hensynssonen bør reduseres til de viktigste og konkrete stier og områder. Hensynssonen må ikke hindre videreføring og utvikling av landbruksproduksjon, f eks mulighetene for traktorvei/ skogsbilvei,

15 produksjonsplasser og utmarksbeite/nydyrking. Hensynssonen må ikke være til hinder for utvikling av tilleggsnæringer innen landbruket slik som grønn omsorg, gårdsturisme og lignende. 96 Andreas fasting Ribe Grunneier. For området Seveliheia virker det unødvendig med hensynssone grønnstruktur. Det er i dag ingen hinder for allmenn ferdsel og området er for øvrig lite beferdet. Trekanten mellom lauvskogsreservatet på Seveli, E-18 og JM Uglandsvei til Gjømlebekken brukes av barnehagen på Fjære. 70 Ole Johnny Andreassen Grunneier. Reagerer på at gammel avgrensning av hensynssonen følger eiendomsgrenser og ikke de naturlige avgrensningene som et naturområde gir. Eiendommen innspillet omhandler er planlagt utviklet som landbrukseiendom. Det er også foreslått kyststi over eiendommen. Traseen som er foreslått vil her gå i relativt ulent terreng gjennom skog av høy bonitet. Skogen er hogstklar og deler av grunne er planlagt utviklet til beiteområder. Skogen vil bli drevet skånsomt og det er ikke intensjonen at dette skal lomme i konflikt med stien som er der i dag, men det bes om at dette tas med i vurderingen av trase. (kartvedlegg) 71 Tore Bjørnetrø Grunneier. Positiv til en plan for å tilrettelegge for at folk bruker naturen. Gjør selv mye for å bidra til allmennhetens mulighet for bruk. Synes at turstiene i kommunens kartløsning (grønnstruktur) virker tilfeldige og datagenerert. Lurer på hvilke konsekvenser det får for grunneier at det ligger turstier på eiendommen. Mener det gamle forslaget til hensynssone går for langt nord og nordøst på egen eiendom. (kartvedlegg) 76 Folkemøte, div. innspill -Trygg skolevei med g/s- vei til Hesneskanalen bør prioriteres. -Mange restriksjoner for grunneiere, - hva med inntektsgrunnlaget. Man bør bygge ut skråningene og la turområdene være. -Jaktinteressene må sikres. -Hensynssoner rundt de store stiene er viktig. -Redde for at grønnfarge på kartet gir lavere verdi på eiendommer. Føles bedre med LNF. -Hensynssone ønskes velkommen i sårbare kystområder hvor kommunen ønsker å kontrollere utbyggingen. Det vil ikke stoppe utbyggingen, men kommunen må kunne styre utviklinga. -Problem at folk tror at det bare er å ta seg til rette overalt på landet. Folk tråkker inn i på landbruksjord og private tun. -Det må tas hensyn til at drift av juletreproduksjon kan fortsette. Hva med adkomst? 85, 101, 114 Geir Haugum Brukt unødvendig bred pensel (i 2010 forslag) i Fuglevika. Reagerer på at privat hytteeiendom er tegnet inn. Ønsker helst at kun et smalt belte rundt kyststien tegnes grønt. (kartvedlegg) 88 Mathias B. Dannevig Grunneier. Eiendommen er som helhet brukt til hage. Ønsker ikke eiendom innlemmes i hensynssonen. Dette vil ikke komme i konflikt med folks muligheter for ferdsel i området. 91 Arnhild Bråstad Grunneier. Ønsker ikke at eiendom skal innlemmes i hensynssone grønnstruktur. Fungerer fint i dag med at turfolk bruker stien. Eier også annen eiendom som hun mener er foreslått som naturvernområde. Ønsker at dette tas ut, ønsker å bebygge eiendommen. 93 Trygve A. Tønnesøl Gundersen Grunneier Stangholmen/ Grefstadvika. Grøntområder Har eiendom avsatt til fritidsbebyggelse. Hensynssonen dekker ca halvpart av disse områdene. Finner dette urimelig.!00- meters beltet ivaretar allmennhetens interesser. Kyststi; innstilt på å forhandle om en sti på deres arealer. Har forslag som alternativ trase.

16 Valøyene; Grunneier. Det ble sagt på folkemøtet på Fevik at grunneierne ikke hadde noe imot at det ble etablert nye båthavn. Ukjent at en slik aksept er gitt. Ber om å få forelagt planen for gjennomgang før saken går videre. (Vedlagt kart.) 108 Hesnes gartneri Hensynssone grønnstruktur; høyst unødvendig i dette område, allerede innlemmet i 100- metersbeltet, strenge nok føringer. Henynssone ligger over dyrket mark- uaktuelt. Hensynssone gir usikkerhet rundt fremtidig drift. Kyststi; tegnet tett inntil jordene med aktiv drift. Er ikke lagt på eksisterende sti. Jordet har endeteiger som brukes til snuing av traktor. Ikke praktisk med tursti så tett opp til jordet av flere grunner. Vil være hemmende for drift. Ønsker g/s sti framfor kyststi for allmenn ferdsel i hverdagen. Kan også brukes som kyststi fra Sansdumveien til Marivoldveien. (kartvedlegg) 111, Pål Dokkedal Grunneier. Ønsker at hans private eiendom hage tas ut av hensynssonen. Mener dette vil ha liten betydning. (kartvedlegg) Pia Julie og Knut Lia Grunneier, gårdsdrift. Kritisk til hensynssone grønnstruktur. Mener at kommune gjør den mer ufarlig enn den er. Vil føre til varige begrensninger. Ønsker at eiendommen skal bestå som LNF for fremtidig utnyttelse av utmarksområder til driftsbygninger, beiteområder. (kartvedlegg) 127 Anders Stie Kristensen Grunneier. Ønsker at privat bolig og hage tas ut av hensynssonen. Grensen går i dag tvers igjennom eiendommen. (kartvedlegg) 132 Fjære skytterlag Skytebanen på Fjære ønskes tatt ut av hensynssonen. Sikkerhetsmessige årsaker. Ønsker også mulighet for fremtidig utvikling.133(kartvedlegg) 134 Nils Kvisthaug Grunneier. Hensynssone Håbbestad. Kan ikke se at gårdene Kvisthaug og Håbestad ligger ikke innefor det som er hensikten med å regulere et område til hensynssone. Langt fra tettbebygde strøk eller skole og er per i dag lite brukt som turområde. Redd for at en hensynssone kan ha stor negativ effekt og begrense muligheter for utvikling. (kartvedlegg) 148 Eli og Knut Giske Grunneier. Eiendommen er regulert til fritidsbebyggelse. Ligger i 100 meters beltet, omgitt av sikra grønne områder godt tilrettelagt for aktivt friluftsliv. Virker unødvendig å pålegge en liten privat eiendom hensynssone. Vil være et fremtidig hefte/ usikkerhet for eiendommen. (vedlagt kart) 171 Jan Ellingsen Grunneier på Lauknollen. Hensynssone grønnstruktur; Området fra Dømmesmoen- Fjæreheia- Temse må bli betydelig mindre. Det må klart komme fram av kartene hvor løyper, stier, møteplasser, parkering, søppelhåndtering med mer blir. Grunneierne må være deltagende i prosessen før det blir behandlet politisk. Det er klart motstridende interesser med å beslaglegge så store områder., og det er åpenbart at dette vil skape konflikter i fremtiden for grunneiere og turgåere. Det er ikke det som er ment fra departementets side. Grimstad er ikke en stor by og det er nok tilgjengelig areal for enhver innbygger. Dagens friluftslov gir rom for fri ferdsel. Økt persontrafikk si skogen kan bli en stor utfordring for grunneiere med skogdrift. Grunneier driver i dag juletreproduksjon og må inngjerde områder for å holde vekk hjort. Dette vil gjøre det umulig med fri ferdsel. Forventer å kunne fortsette næringen. 197, 204 Erling Magne Sandkleiv Reaksjon på innspill fra Fjære skytterlag. (post 132) Oppfatter at det blir bedt om en sikkerhetssone som stenges for allmenn ferdsel. Påpeker at det går svært viktige stier over området som er mye brukt, områdets adkomst til Bråstadheia, og alle de gamle kjerreveiene og stiene der. Adkomsten til Deidalen. Er nabo til området og ser at det kommer mange folk inn i området fra Kirkeimrådet via Skytebaneveien. Alt er gamle stier. Eiendommen er overdratt med de ulempene og begrensningene disse stiene

17 måtte medføre. En del av Grimstads mest brukte og viktigste turområder. Støy fra skyteanlegget på Fjære oppleves av en del naboer som et problem. Bør vurderes alternative plasseringer i samarbeid med skytterlaget og jeger og fiskeforeningen.(vedlagt kart) 202 Thorleif Berg Gangsti fra Fjære kirke, retning vest til området øst for Fjære Skytebane som ender ved jernbanelinjen er en gammel sti som Grimstad kommune på et tidspunkt har bevilget penger til å utbedre. Stien er utgangspunkt for turer i Bråstad- og Fjæreheia. Den gang var det minimal aktivitet på Fjære Skytebane. Aktiviteten på skytebanen har de senere år hatt en formidabel økning. Dette har medført at bruken av nevnte stier har blitt redusert og at støyen fra banen har utbredelse over Grimstads mest benyttede turområder, Bråstad- og Fjæreheia, og over Fjære Kirkested. Skytebanens beliggenhet og aktivitet er særdeles lite forenlig med de øvrige aktivitetene i området. Grimstad har 3 skytebaner innefor et relativt lite område. Fjære og Imenes burde kunne samles på ett sted og oppgraderes til nasjonal standard. Viser til arbeid i regi av kommuneoverlegen mht. Fjære Skytebane. 203 Rolf Inge Pettersen Grunneier. To eiendommer berørt av hensynssonen. Kivestø: Areal markert som hensynssone er hovedsakelig fulldyrkede arealer, samt et areal med vegetasjon bestående av takrør. Henstiller til at dette arealet ikke kategoriseres som hensynssone grønnstruktur. Neste/ Marivold; Skogarealer som brukes til uttak av ved. Regulert område. Ønsker ikke mer begrensende bestemmelser enn det som gjelder i regplan. Har forståelse for kommunens ønske om å kartfeste en hensynssone for grønnstrukturen men mener det er avgjørende for grunneiere å vite hvilke bestemmelser som skal knyttes til arealene. Dette er det så langt ikke lagt ut tilgjengelig informasjon om. I ytterste konsekvens kan bestemmelsene være svært begrensende for arealbruken. Problematisk for landbrukseiendommer. (kartvedlegg) 211 Knut A. Grefstad Hensynssone grønnstruktur og kyststi; Hva vil endring fra LNF til grønnstruktur ha av betydning for grunneier og bruk av areal i næringsøyemed, eks. skogbruk? Ønsker eventuelt å kombinere kyststi og skogbilvei på deler av strekning. Fevik post Hvem Sammendrag av innspill Barn og unges kommunestyre Ønsker oppkjørte skiløyper med skøytetrase, trapp til å komme opp av vannet ved Strand hotell. Parken ved skolen og skoleskogen bør få nye benker. Fevik skole Skolen bruker Fevikmarka, Haslatangen, Grefstadvika,friluftsområdet ved Storesand/ Randvika og Hauslandssanden mye som turområder. Banene i Fevikkilen, områdene rundt skolen og marka brukes også til utegym. Skolen bruker ofte sykkel med de største elevene. Forbindelsen mot Haslatangen og Hauslandstjenna oppleves som farlig. Hausland barnehage God tilgang på turområder. Mangler gangfelt over vei fra barnehagen til gangsti og fra gangsti ved Brattemoen/ Skibberhei mangler det gangvei og gangfelt over til lysløypa på Hauslandstjenna. Mye brukte områder blant andre; Hauslandstjenna, Hauslandsanden, Strandtoppen, lekeplass på Brattemoen/ Skibberheia. Fevik barnehage Bruker Fevikmarka, Storesand og området sør for, Verkstedsviga m.fl. mye til tur. Påpeker mangel for gjerde ved undergangen Skarsdalen/ Trålum. Lekeplassen i Skippergata må vedlikeholdes og sikres.

18 Portveien kultur og naturbarnehage Peker på problem med utrygg forbindelse mellom busstoppet nedenfor Haugenes og Hasseltangen, mangler lys, og fortau/ gang-,sykkelvei. Bruker mange områder i nærmiljøet; verdens ende, Kvennebekken, Ruagerkilen, Bukjerr. Tykkåsen barnehage Savner sykkel- og gangvei fra barnehagen fram til lysløypa som de bruker mye. Hauslandsanden er også viktig for å lære om livet i fjæra. 17 Grimstad Idrettsråd Sikre grønne arealer i tilknytning til Linnheia/ Engene. Knytte sammen turløyper fra Arendal via Linnheia til Fevikmarka. Løypenettet bør forlenges fra Fevikmarka over turstiene i Fjæreheia. Må også finnes god løsning for rideløypa som er lokalisert i dette området. Det må sikres arealer og grønne korridorer med tanke på utbygging i åres perspektiv. Ved skoleutbygginger må det sikres arealer i tilknytning til skolene. 22, 176, 184, , 27, 38, 79 Fevik Vel Kyststien: Bør legges så nærme vannkanten som mulig på hele strekningen. Foreslått delstrekning 2 er ok, men på delstrekning 1 foreslås alternativ trase fra Movika til Fevikkilen. Stien bør gå igjennom Bagatell og videre ut til Lille Verkstedsvika. Flere argumenter for dette. (I innspillet er alternativ trase tegnet opp). Alt av arealer mellom kystlinje og boligområdene bør reguleres til grøntområder for å hindre videre utbygging og virkelig ta hensyn til allmennhetens interesser. Alt av gamle sier må sikres og skiltes. Gamle stier som er stengt, men burde være åpne hht friluftsloven må åpnes. Kyststi mot Stangholmen bør ligge så lang ut mot sjøen som mulig- det må arbeides aktivt mot grunneiere. Annet: Forbindelse mellom ulike grøntområder som Linnheia og Fevikmarka og fra Linnheia til kysten må etableres. Strendenes tilstand bør kartlegges og noen oppgraderes. Det må ryddes for rot og søppel. Tilgang fra båt til øyene bør gjøres enklere. For eks ved Storesand mot Hollefjell, på Valøyene og på Ryvingen. Fevikparken må oppgraderes eks ved etablering av sittegruppe, infotavle, fremhevelse av gravhaugen, grusing av gangstier osv. (kartvedlegg) Tykkåsen Vel Kyststi; Bør legges så nærme vannkanten som mulig. Fra Strand hotell, på baksiden av Katopsa til Skraviga bør traseen flyttes fra skogen og ut til kysten til tross for at stien da enkelte steder vil gå tett inntil hytter. (hvilket den også allerede gjør videre fra Skraviga til Mariovold.) I friluftsrådets forslag går stien mange seder langt inne i skogen og noen steder på trafikkert bilvei. (I innspillet er alternativ trase tegnet opp) Det er også ønske om bedre adkomstvei langs kysten fra Strand hotell til fyrlykta. Ideelt sett strandpromenade på lik linje med den på østsiden. På Marivold bør kyststien legges oppom den gamle bygdeborgen på Hesnes. Fra Haslatangen til Strand hotell bør stien legges i ytterkant rundt hele Haslatangen. Videre bør kyststien følge østsiden av Ruagerkilen og over Vikinggrava, før den kommer til Kvennebekken. Fra Storesand til Fevikodden via Lille Movika, Movikodden, tilbake til antennemasta og ned til Verkstedsvika og gjennom Bagatell. Det fins flere stialternativer mellom Fevikodden og Storesand. Forbindelsen fra Tykkåsen barnehage til Fevikmarka; mangler sikker forbindelse. I dag må man gå meter langs trafikkert vei. Ønsker forlengelse av turveien. Har vært etterspurt i 10 år. 82 Mette Winderen og Stig Nilsen Grunneiere. Kyststi; honnør til Friluftrådets forslag, men negative til innsendt forslag fra Tykkåsen Vel til alternativ trase i Breivika. Har opplevd hærverk på natur på egen eiendom- noen har tatt seg til rette for å lage en sti. Hele trær eller grener hogget av og

19 grensemur revet for å fylle igjen kløft. I tillegg er foreslått alternativ trase tegnet inn over tun mellom hytte og bod. 83 Jan Martin Birkeland Grunneiere. Kyststi; Friluftrådets forslag kan aksepteres uten endringer, men negative til innsendt forslag fra Tykkåsen Vel til alternativ trase i Breivika. Har opplevd hærverk på natur på egen eiendom- noen har tatt seg til rette for å lage en sti. Hele trær eller grener hogget av og grensemur revet for å fylle igjen kløft. Stiforslag lagt til ulent og uframkommelig terreng. 86 Folkemøte, div innspill -Vei fra Fevik skole til rideskolen, videre til Søm og vessøya. Kanskje fra vikingtida- bør med i planen! -Toalettforhold på strendene må forbedres. Bedre oppkjøring av lysløyper. Flere blomster på Fevik. -Kyststien positivt for Fevik. - Kritisk til Stine Sofie senter på landbruksjord. Går utover rekreasjonsområder. Ønsker heller ikke kirkegård, privatiserende. -Kan ikke frede hele Fevik- ingen bedre enn Stine Sofies! -Fevikparken bør opprustes og beplantes. - En del konflikter i strandsonen på Fevik. Folk setter opp piggtråd. Bør bli tilsvarende promenade på vestsiden av Strand. -Bør lages en kyststi som er fremkommelig for folk flest også eldre. Tilgjengeligjøre de stiene som allerede er der! -Bedre lysløype vinterstid. Bedre forbindelse fra skole til Fevikmarka. Behov for store areal til idrettsformål mellom Fevik og Engene. -Storesand bør ikke bygges ned, - negativ til både Stine Sofie og kirkegård. -Kyststien bør gå lang kysten. Allmannavegen er viktig. Lysløypa bør ha lys ned til Lauvåsen. Vil ha frem gamle stier og merke disse. Strendene forfaller. - Når stien over Bagatell kan stenges kan også stien over Stine Sofies stenges? -Valøyene, - vanskelig å komme i land. Bør tilrettelegges med brygger. -Rasering av natur i Breivika for å få fram sti ikke akseptabelt. -Mange stier er vanskelige å finne. Merking? Delstrekninger kunne adopteres for vedlikehold? -Stangholmen; kyststien lagt inn i skogen, gikk før nede ved vannet. -Linnheia; sikre stier/ rideløyper! -Kyststien må være godt merket med benker og møteplasser. Birketveit; viktig med g/s- vei fra Linnheia til Hasla. 87 Aksjonsgruppa mot mestringssenter på Storesand Området som er mye brukt av Feviks beboere hele året rundt som tur og rekerasjonsområde. Brukes av skoler og barnehager. Planlegges også store utbyggingsprosjekter på Fevik og omegn. Gjør det viktigere og viktigere å bevare Storesandsområdet som det er. Tomten regulert til næringsområde for reiselivsformål, men har i praksis fungert som dyrket mark siden tallet. Tidligere har området blitt avvist utbygd til barnehage. Aksjonsgruppen mener området bør tilbakeføres til landbruksformål. 92 Trine Lise Hagen Grunneier. Kyststi, Breivika; Honnør til friluftsrådets forslag til trase. Orienterer om kriminelle fremgangsmåter for å opparbeide alternativ kyststi langs sjøen i Breivika: Flere trær hugget og grensemur til naboeiendom revet og steiner flyttet for å skape fremkommelighet i et kupert terreng. 94, 113 Marit Sauge og Kirsten Sauge Grunneier. Kyststi Katopsa; protesterer mot forslag til alternativ trase langs sjøen ved Katopsa og Skravika. Forslaget går mellom privat hytte og utedo og i veldig ulent terreng. Også viktig at dyrelivet langs sjøen har lommer uten for mye ferdsel. Sjøoter i dette området. Redde for at merking av sti vil føre til asfaltering senere, som vil være ødeleggende. Stien høyere opp med avstikker til Katopsa gir fin utsikt. 109 Torgeir Jørgensen Stier og badeplasser, Vessøya. Tegnet inn på innsendt kart.

20 115, 126 Kjell Tønnesen, Tore Senum, Ellen Senum, Øyvind Nilsen, Marit Rasmussen, Evelyn Tønnesen, Marit Bråten, Tore Bråten Allmannavegen. Må merkes og skiltes som turvei og inn i kommunedelplanen. Trålum et av de mest interessante kulturhistoriske områdene i Aust- Agder. Mange gravhauger fra Vikingtiden. Deler av Allmannavegen såkalt hulvei. Egnet for universell utforming. 119 O.kj. Starheim Kyststi; Synes forslaget ser spennende og riktig ut når det gjelder området fra Moviga til Geiteryggen. Forslaget er ferdig til bruk og kan også ta imot personer med mindre funksjonelle handikap. (må da utbedres litt mellom Rødsund og ankomst Storesand.) Forslaget fra Tykkåsen Vel i Breivika er uegnet. 121 Bent Sætra, Jan Inge Tungesvik og Per- Kristian Finstad Kirke og kirkegård på Storesand. Viktig bidrag inn i kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv. Vil forsterke områdets funksjon for rekreasjon og friluftsliv med parkanlegg og vakkert kirkebygg kombinert med en utvidelse av Storesand friområde. 123 Ellen Tori Senum, Tore Senum, Tanita Grimsland og Kristine Bang Ønsker flere kommunale søppelkasser og hundeposer i turområdene. Ønsker at strekninger som i dag er tilgjengelige for ridning ikke blir stengt for denne bruken dersom de inkluderes i den nye kyststien. Viktig aktivitet for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Viktig at det fins turmuligheter som ikke er langs trafikkert vei. Alternativ er å anlegge ridesti i kanten av hovedstiene for sambruk. Støtter også gang og sykkelsti langs Vessøysletta som viktig bindestrekning for ulike turområder og treningstrekning. 131 Geir Berskaug Kyststi; Foreslått sti er tegnet inn over regulert boligtomt. Foreslår den flyttet noen meter til grusvei. Hensynssonen er tegnet inn over eksisterende molo/bryggeanlegg. Ønsker å opprettholde den eksisterende reguleringen til småbåthavn. 160 IL Express -Videreutvikling av lysløypa på Fevik bør være et prioritert satsningsområde. Benyttes av et stort antall året og døgnet rundt. Tilgangen fra Fevik skole/ Feviktoppen til lysløypa bør forbedres. Lysløypa bør utvides og det bør skapes gode forbindelser til andre løyper i området. Det ønskes tettere samarbeid med Grimstad kommune vedr oppkjøring og oppgradering av utstyr spesielt vinterstid da bla skoler og barnehager er viktige brukere av løypa. Ønske om etablering av utendørs skøytebane i Fevik området vinterstid. -Linnheia; Sikre turstier, rideløyper og g/s stier, samt areal for fremtidig idrettsformål i dette området. -Merking av tursti fra IL express Stadion til Storesand området. - Oppdatering av orienteringskart/ turkart i Fevik området. Samarbeid mellom Express og kommunen. -Fevikparken; legge til rette for fysisk aktivitet og motorisk utvikling for barn. Robuste lekeapparater tilpasset omgivelsene. Info om området/ gravhauger. Grusede gangstier og blomster. -Storesand området; legge til rette for fysisk aktivitet og motorisk utvikling for barn. Robuste lekeapparater tilpasset omgivelsene. Tilrettelegge for aktiviteter for hele familien. -Kyststi/ grønt belte langs kysten; Svært positive til kyststi. Viktig å opprettholde et grønt belte hele veien langs sjøen fra Haslatangen til Vikkilen. 179 Ranviga Vel Grimstad som kommune er i sterk vekst og det er viktig å se lagt inn i fremtiden, særlig på grønne arealer. Vil understreke betydningen av å sikre og utvikle grønne arealer som en grunnleggende forutsetning for god utvikling innen folkehelse, levekår og muligheter for rekreasjon. Det må legges til rette for en sunn livsstil preget av aktivitet. Det må sørges for naturlige rekreasjonsområder langs sjøen ved å opprettholde og videreutvikle tilgangen til 100- metersbeltet i hele kommunen (der det er mulig). Det må også sørges for tilsvarende områder i indre deler av kommunen, særlig tilknyttet eventuell e nye boligfelt. Alle skoler

Innspill til grønnstrukturplanen før 1. planforslag

Innspill til grønnstrukturplanen før 1. planforslag Innspill til grønnstrukturplanen før 1. planforslag (Kommunen er inndelt etter skolekretsgrensene) (Det må tas forbehold om at innspillene er vesentlig forkortet og at det originale innspillet vil inneholde

Detaljer

Rådmannens kommentar: Det foreslåtte alternativet i innspillet er godt og uproblematisk så lenge det går over samme eiendom.

Rådmannens kommentar: Det foreslåtte alternativet i innspillet er godt og uproblematisk så lenge det går over samme eiendom. 16.04.15 Vedlegg til Kommunedelplan For Grønnstruktur og Friluftsliv - Drøftingssak om valg av trase for kyststi. KYSTSTI; OVERSIKT OVER INNSPILL VEDRØRENDE VALG AV TRASE Delstrekning 1; Østre Vessøya

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR GRØNNSTRUKTUR OG FRILUFTSLIV. Forslag til endringer på enkelte delstrekninger av kyststien. Frist for innspill 06.06.

KOMMUNEDELPLAN FOR GRØNNSTRUKTUR OG FRILUFTSLIV. Forslag til endringer på enkelte delstrekninger av kyststien. Frist for innspill 06.06. KOMMUNEDELPLAN FOR GRØNNSTRUKTUR OG FRILUFTSLIV Forslag til endringer på enkelte delstrekninger av kyststien Frist for innspill 06.06.15 DELSTREKNING 1; ØSTRE VESSØYA (her i rødt) Fra Østre Vessøya legges

Detaljer

Matrise arealinnspill kommuneplanen, rådmannens forslag

Matrise arealinnspill kommuneplanen, rådmannens forslag Matrise arealinnspill kommuneplanen, rådmannens forslag Ta med videre Begrunnelse 16 Skotta, Birketveit 40-50 Kort vei til skole, kollektivakse og lokalsenter. Stor utbygging direkte grensende til naturvernområde.

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommuneplanutvalget 07.05.2015 9/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommuneplanutvalget 07.05.2015 9/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommuneplanutvalget 07.05.2015 9/15 Avgjøres av: Sektor: Plan, miljø- og landbruksenheten Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Kristin Astrup Aas 2012/3624-328

Detaljer

Matrise arealinnspill kommuneplanen

Matrise arealinnspill kommuneplanen Matrise arealinnspill kommuneplanen Tatt med videre Begrunnelse Boligbebyggelse 16 Skotta, Birketveit 40-50 Kort vei til skole, kollektivakse og lokalsenter. Stor utbygging direkte grensende til naturvernområde.

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLANEN 2014-2026. Vågsnes

REVISJON AV KOMMUNEPLANEN 2014-2026. Vågsnes REVISJON AV KOMMUNEPLANEN 2014-2026 Vågsnes Skråfoto av Vågsneshalvøya Terrengmodell med hytter. INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GRIMSTAD KOMMUNE 2014-2026 Bakgrunn: Det er åpnetoppfor at områdersomav

Detaljer

Søknad om kjøp av kommunalt areal i tilknytning til eiendommen gnr. 32/41 i Storvika

Søknad om kjøp av kommunalt areal i tilknytning til eiendommen gnr. 32/41 i Storvika Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 24.03.2014 899/2014 2013/7074 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/79 Formannskapet 23.04.2014 Søknad om kjøp av kommunalt areal i tilknytning til

Detaljer

STØLE HYTTE- OG FRILUFTSOMRÅDE Grimstad

STØLE HYTTE- OG FRILUFTSOMRÅDE Grimstad STØLE HYTTE- OG FRILUFTSOMRÅDE Grimstad Foto Johnny Foss Visjonen er å skape en utradisjonell hyttelandsby, ut i fra en kollektiv tanke med en sterk miljøprofil. I det kollektive ligger at friarealer,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv

Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv Arendal, 15. april 2015 Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv Kristin Astrup Aas, Prosjektleder 2013-2015: Kommuneplanen rulleres. Parallelt utarbeides det en kommunedelplan for grønnstruktur

Detaljer

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 Strategidokument friluftsliv 2014-2016 Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 INNHOLD INNHOLD... 1 1 Formål... 2 2 Føringer i gjeldende kommuneplan kommuneplan 2008-2020... 2 Kommuneplanens samfunnsdel...

Detaljer

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Revidert: 23.10.2013 1 Fellesbestemmelser 1.1 Gyldighet Plankart og bestemmelser er juridisk bindende. Vedtatte reguleringsplaner i kommunedelplanområdet

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Side 1 av 5 Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan Skarvannet Øst, del av gnr. 23/2 og 24 bnr. 1 og 5. Vedtatt i Risør Bystyre 18.06.2009 5.1 Generelt Bestemmelsene er gitt i medhold av 26 i Plan- og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/625 Arkiv: L12 Saksbehandler: Cecilie Fjeldvik SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING Saksgang: Saksnummer Utvalg Møtedato 4/12 Hovedutvalg

Detaljer

Fase I I henhold til kriteria 1.5

Fase I I henhold til kriteria 1.5 INNSPILL OG KRITERIA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2025 Fase I I henhold til kriteria 1.5 BAMBLE KOMMUNE 1.gangsbehandlet i formannskapet 12.11.2014 - sak 63/14 INNSPILL OPPRINNELIG VURDERT ETTER KRITERIA

Detaljer

KYSTSTI GRIMSTAD. Friluftsrådet Sør

KYSTSTI GRIMSTAD. Friluftsrådet Sør 2013 KYSTSTI GRIMSTAD Friluftsrådet Sør 2 Innhold Innledning... 4 Utvikling av prosjektet... 4 Muligheter og utfordringer... 5 Mulighet for kyststi fra Arendal til Lillesand... 7 Delstrekning 1: Fra Flageborg

Detaljer

Kristiansand kommune Rådmannen Postboks 417 Lund 4604 Kristiansand. Sukkevann, 30. september 2010 HØRINGSUTTALELSE TIL KOMMUNEPLAN 2011 2022

Kristiansand kommune Rådmannen Postboks 417 Lund 4604 Kristiansand. Sukkevann, 30. september 2010 HØRINGSUTTALELSE TIL KOMMUNEPLAN 2011 2022 Kristiansand kommune Rådmannen Postboks 417 Lund 4604 Kristiansand Sukkevann, 30. september 2010 HØRINGSUTTALELSE TIL KOMMUNEPLAN 2011 2022 Det vises til utsendt forslag til kommuneplan for Kristiansand

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Ramme gård - Planbeskrivelse

Ramme gård - Planbeskrivelse Vestby kommune Ramme gård - Planbeskrivelse Områderegulering Rådmannens forslag 24. september 2009 Formål Ramme gård er under utvikling som et allsidig gårdsbruk med lokalt, økologisk, sesong- og tradisjonsbasert

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn Saknr. Arkivkode Dato 12/162-10 PLID 2012 003 01.06.2012 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy

Detaljer

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til

Detaljer

KYSTSTI GRIMSTAD. Friluftsrådet Sør

KYSTSTI GRIMSTAD. Friluftsrådet Sør 2013 KYSTSTI GRIMSTAD Friluftsrådet Sør 2 Innhold Innledning... 4 Utvikling av prosjektet... 4 Muligheter og utfordringer... 5 Mulighet for kyststi fra Arendal til Lillesand... 7 Delstrekning 1: Fra Flageborg

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser Detaljregulering for Vatnestrøm, Iveland kommune Arealplan-ID 20130319 Dato: 12.08.13 Revidert: 05.08.14 FORMÅL Planområdet er inndelt i følgende formål jfr Pbl 12: Bebyggelse og

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV «Allemannsretten» Historie og betydning Gammel sedvanerett til bruk av naturen Viktig også for landbruket og hytteeiere (de må ofte gå/ferdes over annen manns grunn for å komme til egen eiendom) Lovfestet

Detaljer

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune Nelvika bolig og hyttefelt Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune 1. Forord...3 2. Grunnlag og målsetting for planarbeidet...4 2.1 Merknader etter varsel om oppstart...4 2.2 Planer

Detaljer

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR 402 - RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring... 1. 2 Beliggenhet... 2

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR 402 - RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring... 1. 2 Beliggenhet... 2 Oppdragsgiver: Storebrand Eiendom AS Oppdrag: 535323 Planbistand Storebrand - Slemmestad Dato: 2014-06-04 Skrevet av: Kari Kiil Kvalitetskontroll: Hans Baalerud STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR

Detaljer

Reguleringsplan DJUPMYRA del2

Reguleringsplan DJUPMYRA del2 25.08.2015 Beskrivelse Reguleringsplan DJUPMYRA del2 GNR 10 BNR 307 Planid: 1620201502 May I Andreassen Innholdsfortegnelse BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 Hensikt med plan... 2 Dagens status... 2 Forholdet til

Detaljer

Presentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet

Presentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet Presentasjon av områdetyper Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet OMRÅDETYPER Kode Områdetype Kartfigur LR Leke- og rekreasjonsområde Flate NT Nærturterreng Flate

Detaljer

IIIIIIIIt SKJENIA FOR AREALINNSPILL. standardopplysninger. Tiltakshaver (navn, adresse): Samarbeidspartner/konsulenter: Eierforhold: Gnr.

IIIIIIIIt SKJENIA FOR AREALINNSPILL. standardopplysninger. Tiltakshaver (navn, adresse): Samarbeidspartner/konsulenter: Eierforhold: Gnr. K10.\ P1 \ I 0.0, 0.'.`,1'11! 111 \ 01! I `. IIIIIIIIt 0 0 YXO 452 8 2013 570155 KOR SKJENIA FOR AREALINNSPILL standardopplysninger Som vedlegg til skjemaet fmnes I eiletler til hommunens areablel. Tiltakshaver

Detaljer

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken 15/258 (KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN) 15/820 (KOMMUNEPLANENS AREALDEL) Jeg viser til hyggelig kontakt med

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet Behandlet i kommuneplanutvalget 16. oktober og 6. november 2013

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Konsekvensutredning Ny høring 03.07.2015 KONSEKVENSUTREDNING - enkeltområder Hoppestad gbnr 12/5 Dagens formål: LNF (arealdel vedtatt 2007) Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse:

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REVIDERT FORSLAG Reguleringsplanen for boligområdet på Homlegardsheia,

Detaljer

BILDEDOKUMENTASJON TIL PLANFORSLAG FOR SVENNEVIKHEIA TOMTENE O1 O6

BILDEDOKUMENTASJON TIL PLANFORSLAG FOR SVENNEVIKHEIA TOMTENE O1 O6 BILDEDOKUMENTASJON TIL PLANFORSLAG FOR SVENNEVIKHEIA TOMTENE O1 O6 1 1 Arealet fra sjøsiden Bildene 1-6 viser det regulerte tomteområdet sett fra sjøsiden. Tomtene får en særdeles god terrengtilpasning

Detaljer

Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer

Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d og retningslinjer Revisjonsdato: 02.05.11 Forslag ved Offentlig ettersyn Sluttbehandling x Innholdsfortegnelse 1 PLANENS INTENSJON 3 2. REGULERINGSFORMÅL 3 3.

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 28.06.2011 128/11

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 28.06.2011 128/11 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 28.06.2011 128/11 Avgjøres av: Sektor: Forvaltningstjenesten Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Håkon Eugen Gustavsen 2010/192-35 L12 NY 1.GANGSBEHANDLING

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14 Rådmannens innstilling: Formannskapet avslår klage datert 6.5.2013,

Detaljer

FORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE

FORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE FORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE Forespørselssaken er utarbeidet av Kystplan i samarbeid med grunneiere og oppdragsgivere Lillian Christina og Thomas Lund Innholdsfortegnelse

Detaljer

Søknad om kjøp av tilleggsareal til bolig - Binneveien 15

Søknad om kjøp av tilleggsareal til bolig - Binneveien 15 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.06.2013 38860/2013 2012/4747 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/116 Formannskapet 26.06.2013 Søknad om kjøp av tilleggsareal til bolig - Binneveien

Detaljer

Reguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa

Reguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa Reguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa MELØY KOMMUNE ALT.2 Reguleringsbestemmelser Utarbeidet av: Dato: 4. november 2011 Reguleringsbestemmelser Hyttefelt H601, 8178 Halsa Side 1 av 5 4.

Detaljer

Mørvikodden Hyttefelt

Mørvikodden Hyttefelt REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR Mørvikodden Hyttefelt HALDEN KOMMUNE Godkjent av det faste planutvalg dato: sak nr.: Godkjent av Halden kommunestyre dato: sak nr.: 1. FELLESBESTEMMELSER

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502 Søgne kommune Arkiv: 11/9 Saksmappe: 2015/987-34938/2015 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 18.09.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Detaljer

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner.

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner. Kommuneplanens arealdel 2012-2023 av naustområder og småbåthavner Vedlegg kommuneplanens arealdel Datert 10.02.2010 Revidert 27.11.2012 Innholdsfortegnelse Administrasjonens vurderinger av eksisterende

Detaljer

Grønne lunger - arenaer for økt fysisk aktivitet i nærmiljøet.

Grønne lunger - arenaer for økt fysisk aktivitet i nærmiljøet. Grønne lunger - arenaer for økt fysisk aktivitet i nærmiljøet. Eksempelet Øvsttunparkene Nettressurs som kommer på www.folkehelsesenteret.no Åpningskonferansen Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

Dokument type Analyse. Dato 09.09.2013. Rev.8.10.2013. Landskapsanalyse. Landskapsanalyse AUSVIGA. Landskapsanalyse for Ausviga

Dokument type Analyse. Dato 09.09.2013. Rev.8.10.2013. Landskapsanalyse. Landskapsanalyse AUSVIGA. Landskapsanalyse for Ausviga Dokument type Analyse Dato 09.09.2013 Rev.8.10.2013 Landskapsanalyse Landskapsanalyse AUSVIGA Revisjon A. 2013/10/08 Dato 2013/09/09 Utført av Hanne Alnæs Kontrollert Mari-Ann Ekern av Godkjent av Hanne

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014 Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014 A-sak. Førstegangsbehandling av reguleringsplan for "Engstua". Gnr.54 Bnr.11 og 26. Offentlig ettersyn Saksnr

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR SAGODDEN DEL AV EIENDOM 137/40 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLAN ID 2015007. Planbestemmelser

REGULERINGSPLAN FOR SAGODDEN DEL AV EIENDOM 137/40 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLAN ID 2015007. Planbestemmelser REGULERINGSPLAN FOR SAGODDEN DEL AV EIENDOM 137/40 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLAN ID 2015007 Planbestemmelser PLANBESTEMMELSER FOR: REGULERINGSPLAN FOR SAGODDEN DEL AV EIENDOM 137/40, I NORE OG UVDAL KOMMUNE.

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig på GB 47/4 og 47/9 - Åloveien 41

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig på GB 47/4 og 47/9 - Åloveien 41 Søgne kommune Arkiv: 47/4 Saksmappe: 2013/2373-4363/2014 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 03.02.2014 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig

Detaljer

Forslag til REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for Svennevikheia hyttefelt Lindesnes kommune

Forslag til REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for Svennevikheia hyttefelt Lindesnes kommune Forslag til REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for Svennevikheia hyttefelt Lindesnes kommune 05.03.2015 Pkt. 1; GENERELT Det regulerte området er vist på planen med reguleringsgrense. Planområdet

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA MED NÆRLIGGENDE BEBYGDE ØYER, GNR. 41 OG TILSTØTENDE SJØAREALER.

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA MED NÆRLIGGENDE BEBYGDE ØYER, GNR. 41 OG TILSTØTENDE SJØAREALER. 99c Vedtatt av Asker kommunestyre i møte 28.06.95 i henhold til plan og bygningslovens 27. Asker kommune, teknisk sjef, 20. mars 1996. Bjørn Orhagen REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 1. Avtaleparter Mellom Krødsherad kommune som leier/utbygger og som eier av eiendommen. gnr. bnr.. / sameie som grunneier er det i dag

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

Saksbehandler: Elin Lunde Arkiv: REG 2819 Arkivsaksnr: 07/11913 Løpenummer: 779/08. Utvalg Planutvalg 25.10.2007 Planutvalg 31.01.

Saksbehandler: Elin Lunde Arkiv: REG 2819 Arkivsaksnr: 07/11913 Løpenummer: 779/08. Utvalg Planutvalg 25.10.2007 Planutvalg 31.01. Utvalg Planutvalg 25.10.2007 Planutvalg 31.01.2008 Bystyret FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN DYBDALSHEI II 2.GANGS BEHANDLING A B C D F E Sammendrag Bakgrunn for saken Kommunal behandling av planforslaget:

Detaljer

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse HOLTÅLEN KOMMUNE HOLTÅLEN - mulighetenes kommune Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse Innhold 1. NØKKELOPPLYSNINGER... 3 2. FORMÅL MED PLANEN... 3 3. GJELDENDE PLANSTATUS/OVERORDNETE RETNINGSLINJER...

Detaljer

1. Innledning. 2. Bakgrunn for saken. 3. Planstatus

1. Innledning. 2. Bakgrunn for saken. 3. Planstatus Planbeskrivelse Reguleringsplan for del av Erik Munks vei 19.05.15 1. Innledning Arendal kommune har utarbeidet reguleringsplan for del av Erik Munks vei. Intensjonen med planforslaget er å rette opp i

Detaljer

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING AV 4 MINDRE OMRÅDER FORESLÅTT SOM UTVIDELSE/FORTETTING AV EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE, SAMT ETT NYTT AREAL AVSATT TIL FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE, MENT FOR

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Detaljreguleringsplan for del av Høyland hyttefelt, gnr/bnr 158/2, 3, 4-2.gangsbehandling

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Detaljreguleringsplan for del av Høyland hyttefelt, gnr/bnr 158/2, 3, 4-2.gangsbehandling LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat SAKSMAPPE: 2015/144 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 1346/2016 Cathrine Bordvik UTVALG: DATO: SAKSNR: Teknisk utvalg 08.03.2016 22/16 Kommunestyret 17.03.2016 15/16

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert 15.11.04.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert 15.11.04. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert 15.11.04. 1 Formålet med planen: Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er å

Detaljer

Stokke kommune. Landbruksfaglig vurdering av innspill til kommuneplanens arealdel del 3

Stokke kommune. Landbruksfaglig vurdering av innspill til kommuneplanens arealdel del 3 Stokke kommune Landbruksfaglig vurdering av innspill til kommuneplanens arealdel del 3 Landbrukskontoret for Stokke og Andebu 28.05.2015 Innhold Journr 13/2131-74 Døvlerønningen ----------------------------------------------------------------

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold

Detaljer

Tilrettelegging for ferdsel

Tilrettelegging for ferdsel Tilrettelegging for ferdsel Veileder for grunneiere og tilretteleggere om nye regler i friluftsloven: Ferdsel på vei og sti gjennom innmark som fører til utmark Ferdsel i skogplantefelt Regler for grunneier-

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden - i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot

Detaljer

Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring

Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring Sirdal kommune Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring Iht. plan- og bygningsloven, 2008, 12.5, 6 og 7. Plankart datert : 05.07.2012 Siste endring datert: 19.07.2012 1 Reguleringsplan

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina. UTKAST Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer Planbestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 00.00.00, sak 00/00, justert i henhold til vedtak. 1 Planens rettsvirkning Arealbruken

Detaljer

Aremark kommune. Kommunedelplan Fosby sentrum 2014-2026. Bestemmelser til arealdelen

Aremark kommune. Kommunedelplan Fosby sentrum 2014-2026. Bestemmelser til arealdelen Aremark kommune Kommunedelplan Fosby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen 1 Fellesbestemmelser Utarbeidet av: Natur, Utvikling & Design Revidert: 14.07.2014 Vedtatt 11.09.2014. 1.1 Gyldighet Plankart

Detaljer

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn PLAN- OG BYGNINGSETATEN KRISTIANSAND KOMMUNE Dato: 09.08.2011 Saksnr.: 200608140-10 Arkivkode O: PLAN: 1005 Saksbehandler: Margrete Havstad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 25.08.2011 Hausebergveien

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

Søknad om kjøp av areal for bygging av garasje for eiendommene Lauvåsbakken 6 og 12

Søknad om kjøp av areal for bygging av garasje for eiendommene Lauvåsbakken 6 og 12 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.03.2014 20358/2014 2013/5313 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/71 Formannskapet 23.04.2014 Søknad om kjøp av areal for bygging av garasje

Detaljer

Innspill TENNA, ANDØYA OG DELER AV SØR-HERØY arkivsaksnummer 15/454

Innspill TENNA, ANDØYA OG DELER AV SØR-HERØY arkivsaksnummer 15/454 Innspill TENNA, ANDØYA OG DELER AV SØR-HERØY arkivsaksnummer 15/454 SFB = Spredt fritidsboliger SBB = Spredt boligbebyggelse SNB = Spredt næringsbebyggelse N = Naust F = Flytebrygge K = Kai SBA = Småbåtanlegg

Detaljer

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål:

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål: Reguleringsbestemmelser Områderegulering for del av Sandnes Nasjonal planid: 182020130046 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 15.08.14 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: 18.09.14 1 AVGRENSING

Detaljer

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom Plan ID 201401 Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom PLANBESTEMMELSER Plan dato 16.10.2014 Dato sist rev.: 20.03.2015 Dato vedtak: 21.05.2015 I henhold til 12-5 og 12-6 i Plan- og

Detaljer

Bo landlig på idylliske Jendem

Bo landlig på idylliske Jendem Bo landlig på idylliske Jendem Attraktive boligtomter i Fræna kommune. Jendemshagen ligger kun 15 minutter fra Molde sentrum. Byggefeltet ligger i et flott naturområde med kort vei til sjø, fjell, lekeplasser,

Detaljer

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE Gran kommune foreslår endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2015/123 Inge Bones, tlf.: 995 60 123 L12&21/3/45 27.04.2015

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2015/123 Inge Bones, tlf.: 995 60 123 L12&21/3/45 27.04.2015 Dyrøy kommune Den lærende kommune Høringsinstanser Melding om vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2015/123 Inge Bones, tlf.: 995 60 123 L12&21/3/45 27.04.2015 Solbu reguleringsplan,

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr 25 i Krusebyen. I

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR «SARABAKKEN BOLIGOMRÅDE», SILSAND I LENVIK KOMMUNE

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR «SARABAKKEN BOLIGOMRÅDE», SILSAND I LENVIK KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR «SARABAKKEN BOLIGOMRÅDE», SILSAND I LENVIK KOMMUNE Dato:... 04.08.2015 Dato for siste revisjon:... - Dato for kommunestyrets vedtak:... I HENSIKT 1 Planens hensikt

Detaljer

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT Arkivsak 09/464 Arkivkode 001/2009 Vedtatt Forslag ved 27.5.2009 Offentlig ettersyn (dato) Sluttbehandling (dato) 1 Generelle bestemmelser

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR HVAMMEN HYTTEFELT, DEL AV EIENDOMMEN, 197/1 I NORE OG UVDAL KOMMUNE.

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR HVAMMEN HYTTEFELT, DEL AV EIENDOMMEN, 197/1 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR HVAMMEN HYTTEFELT, DEL AV EIENDOMMEN, 197/1 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. INNHOLD: 1. Bakgrunn. 2. Planprosessen. 3. Planstatus og rammebetingelser. 4. Beskrivelse av Planområdet,

Detaljer

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 1. FORMÅLET MED PLANEN Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er å legge forholdene til rette for etablering av hotell/rorbuer,

Detaljer

NJFF NORDLAND Norges Jeger- og Fiskerforbund, Nordland

NJFF NORDLAND Norges Jeger- og Fiskerforbund, Nordland Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Høring av forslag til revisjon og plan for utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og omkringliggende verneområder Nordland fylke. Høringsinnspill

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND

FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND 25.04.2012 AMTEDAL & HANSEN ARKITEKTKONTOR AS LØMSLANDS VEI 23 4614 KRISTIANSAND TLF : 38 14 01 50 post@ah-ark.no

Detaljer

Sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Lysthushaugen Sør Skjerstad

Sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Lysthushaugen Sør Skjerstad Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.02.2013 9998/2013 2012/2268 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/13 Komite for plan, næring og miljø 07.03.2013 13/29 Bystyret 21.03.2013 Sluttbehandling

Detaljer

SKJEMA FOR AREALINNSPILL standardopplysninger

SKJEMA FOR AREALINNSPILL standardopplysninger KOMM1JNEPLAN 2OI4-2026 - INNSPILL TIL AREALDELEN SKJEMA FOR AREALINNSPILL standardopplysninger Som vedlegg tit skjemaet fïnnes Veileder for innsoill til kommunens arealdel. Tiltakshaver (navn, adresse):

Detaljer

DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune

DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune 1 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 47 / 3, 8 og, 48 / 84 FS-nummer naturbase.no FS00000632 Sikring s form Sikret år Erverv Avtale 1964,

Detaljer

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR ATNSJØLIA HYTTEFELT STOR-ELVDAL KOMMUNE

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR ATNSJØLIA HYTTEFELT STOR-ELVDAL KOMMUNE PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR ATNSJØLIA HYTTEFELT STOR-ELVDAL KOMMUNE PLANID: 43020110200 Dato: 05.07.2011 Sist revidert: 02.03.2012 Vedtatt av kommunestyret: dd.mm.åååå, sak nr. yy/zz. Koppang

Detaljer