Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviternes fagforening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviternes fagforening 4 2004"

Transkript

1 Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviternes fagforening Samfunnsviterkonferanse i TROMSØ

2 - Kva med å lese oss gjennom tenkingas historie? Eg kjenner at eg har så store hull i så mykje grunnleggjande danningskunnskap, at det ville vere ufattelig nyttig. Det er ei venninne som foreslår dette som tema for neste venninnekveld (Venninnekveld = organisert sosial kveld der venninner møtast, må til etter at vaksnelivet og dertil tidsklemmer har innteke liva våre). Vi andre nikker litt skeptisk. Men klart, vi forstår verdien og kan godt identifisere oss med bodskapen. Det endar med at vi alle kjøper praktboka på sider og sett i gang. På side 1. Tre treff seinare avgjer vi å avslutte prosessen. Det vart Gunn Kvalsvik, redaktør for mykje informasjon. For vanskeleg å gjennomføre lesinga. Trass verdien vi kunne ha av kunnskapen vi såg låg der. Men kvifor stressar vi slik med dette kunnskaps-greiene? Eg trur og likar å tru, det sjølvsagt heng saman med ein kunnskapstørstleik. Kunnskap gjev overblikk, moglegheit til å sjå samband, gjere analyser og ja, berre det fantastiske med "å vite". Ei anna side, som for så vidt ikkje er så flatterande, er mønsteret som skapast utifrå forventninga til at vi med høgare utdanning skal vite. Vi skal kunne! Det forventar vi sjølve og det forventar andre. Det heng liksom saman. Har ein valt høgare utdanning skal ein vite eitt og anna. Ein skal faktisk vite mykje. Om det meste. Og mykje meir enn folk flest. Det ligg også i korta at ein bør engasjere seg. Lese dei rette bøkene. Ha politisk innsikt. Og sjølvsagt ha kulturell kunnskap. Det er her eg ser kunnskapshungeren av og til kjem inn på eit anna og i eit litt mindre flatterande lys. I vår eiga "høgt utdanna kulturelle sfære" er det tildels svært synleg. Helst skal ein vere i førekant. Imponere og seie slikt som: Sjølvsagt har eg lest den boka, eg las den lenge før den vart oversatt til norsk, eller eg las ein artikkel i den danske Informationen som gjorde meg i stand til å forstå EUs forsvarspolitikk mykje betre. Kjensla når ein klarer dette er god. Stemninga kring bordet (som er dekka med treretters etter årets hitkokebok ) vert prega av beundring over den kunnskapsrike personen på enden. Men det er ikkje alltid det slår din veg. For hender også og kanskje vel ofte at andre klarer det mykje betre Kanskje kjenner ein seg som den som alltid sit beundrande og høyrer på andre som sprøyter ut sin vidd. Einskilde er ubetalelege. Kostar i veg og held seg oppdatert, mens andre (les meg) knapt klarer å pløye gjennom bestseljarar i paperback og sjå terningkast fem filmane på kino. Eksempela ovanfor er sjølvsagt og heldigvis sett på spissen. Men eg er ikkje i tvil om dei aller fleste kjenner seg att. Men kva skal vi gjere med dette? Personleg har eg gjeve opp prosjekt vere i førekant og funne kjekke bøker med shortcuts til kunnskap. Som ei bildebok eg nettopp har kjøpt om førige hundreårs historie. Ja, du las rett. Ei bildebok. Den fortel om dei viktigaste hendingane i verda ved hjelp av gripande bilete og nokre linjer under kvart bilete. Max 6-7 bilete med tekstar på kvart år og sterkt avgrensa informasjon. Slike eller liknande bøker finst om det meste. Til neste venninnekveld skal eg foreslå ein slik inngang neste gong vi bestemmer oss for å slokke kunnskapstørsten vår. Samfunnsviteren er et organ for Samfunnsviternes fagforening Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Synnøve K. Bøen, Odd Jenvin og Silje Opheim. Grafisk utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 5100 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviternes fagforening. Trykk: Symbolon AS Forsidefoto: Gunn Kvalsvik Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/ februar - mars (uke 10) 02/ april - mai (uke 20) 03/ juli - august (uke 32) 04/ september - oktober (uke 41) 05/ november - desember (uke 50) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side: (260 x 180 mm) 6000,-/4500,- 1/2 side: (130 x 180 mm) 4000,-/2500,- 1/4 side: (130 x 90 mm) 3000,-/2000,- Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes sekretariatet, tlf / Samfunnsviterne på nett:.www.samfunnsviterne.no 2

3 innhold les F AGKON- FERANSE I TROMSØ side 5 Privat sektor fremstilles som den reelle verdiskaperen, og offentlige velferdsoppgaver som samfunnets pengesluk. Denne forestillingen er like absurd som den er feilaktig, og bereder grunnen for utviklingstrekk som går i retning av stadig økende privat rikdom, mens fellesoppgavene våre underfinansieres. Les Anniken Huitfeldts sitt skråblikk på samfunnet. N YTT BLIKK PÅ NORGE side 6 Tromsø omtalast ofte som Nordens Paris. Dette var vi søringane innforstått med når vi sette kursen nordover. Men landsdelens mange spanande framtidsutsikter var mindre kjende. For fyrste gong i Samfunnsviternes historie inviterte ein til fagkonferanse i eit av våre nordlege fylker. Og fokus var nettopp framtida.. side 10 Lurer du på hvordan det er å være ny i Norge? Har du lyst til å gjøre noe som kan gjøre en forskjell? Da er kanskje flyktningeguide noe for deg? s amorganisering KEISARENS NYE KLEDE? side 14 Den samfunnsvitskaplege utdanninga her i landet har ikkje si styrke i å motivere og førebu for leiarstillingar. Har du ein leiar i magen kan du kanskje finne sjølvtillit nok til å realisere draumen gjennom ein personleg coach. Eller er coaching berre nok eit fengande konsept som konsulentbransjen kan vri millionar ut av før det går av moten om nokre år? side 18 Samordning av Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten (SATS) og hvordan framtidens forvaltning av arbeids- og velferdsordninger skal være, kan bli en av de største reformene vi noen sinne har hatt i offentlig sektor. Reformen går på tvers av både etater og sektorer. Den vil berøre oss alle, som brukere, som arbeidstakere og som samfunnsborgere. Dette er bakteppet for Akademikerkonferansen som ble arrangert i slutten av september. side 21 Den 28. oktober arrangerer Østfold fylkeslag akademisk aften med tema Akademikerne og det globale arbeidsmarkedet. Innleder Jan Erik Grindheim. 3

4 styret Betydelig innsats i lokale lønnsforhandlinger Etter at Justeringsoppgjøret i staten endte i Statens lønnsutvalg, mottok vi nylig en lite tilfredsstillende kjennelse. Med unntak av at noen av våre medlemmer på gjennomgående stillinger (lønnsspenn) ble tilgodesett med ett lønnstrinn, var profil og resultater nedslående. Vi setter nå vår lit til at de lokale forhandlingene skal bidra til et bedre resultat samlet sett. De lokale lønnsforhandlingene er viktig for Samfunnsviternes medlemmer, og de gjennomføres med en betydelig innsats fra lokale tillitsvalgte. De lokale lønnsforhandlingene skjer i løpet av høsten. Kommunesektoren er først i gang og resultatene så langt er rimelig positive. Vi ser imidlertid relativt store variasjoner både med hensyn til totale resultater og innretning av tilleggene. Synnøve Bøen leder Også i helseforetakene er årets lønnsforhandlinger for våre medlemmer nå i gang etter at partene i vår ble enige om å utsette forhandlingene til september. Det er flere krevende spørsmål som skal løses sentralt før partene lokalt kan starte. Et av temaene som diskuteres i forhandlingene er hvor mye av avtalebestemmelsene som skal defineres sentralt, og hvor mye som det skal være opp til de lokale parter å bli enige om. Vi ønsker alle medlemmer og tillitsvalgte lykke til i forhandlingene! Utforming av fremtidens arbeids- og velferdsforvaltning Rattsøutvalgets innstilling om samordning av Aetats, trygdeetatens og sosialtjenestens oppgaver er nå på bred høring. Om lag 10 % av Samfunnsviternes nærmere 5000 medlemmer vil bli direkte berørt av reformen som arbeidstakere. Synnøve K. Bøen kan nåes via e-post: eller på tlf: , mobil: Akademikerne avholdt nylig en konferanse om fremtidens arbeids- og velferdsforvaltning for berørte tillitsvalgte. Fra politisk hold kom et viktig budskap om at effektiviseringsgevinstene av reformen skal bidra til økt kvalitet og service, og ikke føre til nedbemanning. Brukerretting, rask og individuell tilpasning av virkemidler var en rød tråd i innleggene med fokus på å ivareta henholdsvis énetatsbrukere og fleretatsbrukere med mer sammensatte behov. Dessuten ble arbeidslinja tillagt stor vekt ved valg av organisasjonsløsninger. Det ble for øvrig understreket at reformen ikke vil lykkes uten at man også ser på arbeidsmetodikk, kompetanseutvikling, regelverk og virkemidler. En eller to, statlige eller kommunale etater er blant spørsmålene som høringsinstansene bes om å ta stilling til. Behov for et nasjonalt arbeidsmarked og homogene mål for virksomheten er tunge argumenter for to statlige etater. Ved en eventuell statlig organisasjonsløsning vil det fortsatt være nødvendig å jobbe med grenseflatene mellom alle de ulike aktørene på området, og spesielt i forhold til kommunene som fortsatt et tiltenkt et ansvar for det sosiale sikkerhetsnettet. Akademikerne ønsker flere kvinner i styrer og ledelse Det offentlige må gå foran med et godt eksempel med hensyn til likestilling i arbeidslivet. Akademikerne mener at det derfor ikke bør kunne gis dispensasjon fra regelen om at det skal være minst 40 prosent kvinner i styrer og utvalg. Akademikerne går i sin uttalelse til de forslåtte endringene i Likestillingsloven inn for å fjerne adgangen til dispensasjon fra kravet om kjønnsrepresentasjon i offentlige utvalg, styrer og råd. I en nylig undersøkelse i regi av Finansnæringens Hovedorganisasjon fremkommer det at hele 32 % av kvinnelige ledere i undersøkelsen kunne tenke seg å bli toppleder i framtiden. Toppledere rekrutteres ofte utenfra, men mindre enn 20 % av dem som rekrutteres utenfra er kvinner. Hodejegerfirmaene må ta mye av skylden for dette. Det er for øvrig mye som tyder på at kvinner har stor tiltro til mentorordninger. Hele 73 % av kvinnene som i dag innehar lederstillinger svarte at de mente et tilbud om mentor eller fadder var viktig. - Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen til å takke fylkesavdelingen i Troms for god innsats i forhold til gjennomføring av årets fagkonferanse i Tromsø! 4

5 SKRÅTT BLIKK Betaler industrien for velferden vår? Det er ikke så rent sjelden jeg møter representanter fra private virksomheter som legger frem regnestykker som viser hvor mange offentlige ansatte deres virksomhet betaler for gjennom sin verdiskapning. Privat sektor fremstilles som den reelle verdiskaperen, og offentlige velferdsoppgaver som samfunnets pengesluk. Denne forestillingen er like absurd som den er feilaktig, og bereder grunnen for utviklingstrekk som går i retning av stadig økende privat rikdom, mens fellesoppgavene våre underfinansieres. AV ANNIKEN HUITFELDT Økonomiprofessor Kalle Moene tok nylig et oppgjør med forestillingen om at det er vareproduksjon som skaper verdier, mens produksjon av helsetjenester og omsorg forbruker verdier. Sykepleieren forsyner industriarbeideren med helsetjenester. Industriarbeideren forsyner sykepleieren med industrivarer. Begge produserer noe folk har bruk for og glede av. Det er ikke nødvendig å gjøre saken stort vanskeligere enn det, skriver Moene. Moene angriper også argumentet om at næringer som produserer for eksportmarkedet er mer verdifulle enn næringer som leverer til hjemmemarkedet. Alle næringer, både de som produserer for eksport og de som leverer til hjemmemarkeder, bidrar til å dekke våre behov, skriver Moene. Konsekvensen av forestillingen om at det kun er privat sektor som skaper samfunnets verdier vil være at fødsler som foregår på et offentlig sykehus representerer forbruk av fellesskapets ressurser, mens begravelser som ordnes gjennom private begravelsesbyråer bidrar til verdiskapning i vårt samfunn. Det er en like meningsløs forestilling som om vi skulle si at forskning på et offentlig forskningsinstitutt koster penger, som blant annet finansieres gjennom verdiskapning som foregår gjennom produksjon av reality-serier på de kommersielle TV-kanalene. Et godt fungerende næringsliv er avhengig av en solid offentlig sektor. Velferdsstatens motstandere har alltid sagt at den hemmer økonomisk vekst og nyskaping. Den anerkjente amerikanske kommentatoren, Robert Samuelson, viser til økonomisk og historisk forskning når han beskriver de nordiske velferdssamfunn sin suksess. En stor offentlig sektor, forholdsvis høye skatter og gode velferdsordninger, har ikke svekket den økonomiske veksten. Land som Sverige, Danmark og Finland har høyere skattenivå enn Norge, gode velferdsordninger på mange områder, men likevel har de vært blant de mest vekstkraftige økonomiene i verden. Samuelson viser til at velferdssamfunnets mål hele tiden har vært å beskytte innbyggerne mot usikkerheten og den rå kapitalismens urettferdighet. Økonomiprofessor Kalle Moene sier det samme på en litt annen måte: Folk som kjemper for å redusere skatter og avgifter, minner meg om mannen som ville ha bilforsikringspremien tilbake fordi han ikke hadde krasjet. Trygdeordninger og sosialomsorg representerer forsikringsordninger som ikke bare sikrer folks velferd, men bidrar også til at folk kan ta den økonomiske risikoen som er nødvendig for å oppnå samfunnsøkonomiske gevinster gjennom arbeidsdeling og spesialisering. Økonomiske analyser fra Statistisk sentralbyrå viser en markant forskjell i veksten mellom offentlig og privat sektor de siste årene. Mens veksten i privat og offentlig virksomhet var forholdsvis jevn frem til 2002, viser prognoser at privat sektor kan komme til å øke tre ganger mer enn offentlig sektor i år og neste år. Dette bildet kjenner vi igjen fra medias fremstilling om en stadig økende privat forbruksvekst, mens inntektsandelen til offentlige tjenester reduseres. Skritt for skritt dreier samfunnsutviklingen i retning av mindre fordeling av ressurser til fellesskapet. Dette skader selvsagt velferdssamfunnet, og skaper dermed større sosiale forskjeller. Til syvende og sist vil det også ramme verdiskapningen i privat sektor. De som hevder at skattelettelse bidrar til økt verdiskapning fører som regel en fordekt argumentasjon for et redusert velferdsnivå. Det fins verken historisk eller økonomisk belegg for å hevde at land med utbygd velferdssystem hemmer samfunnsøkonomien, snarere tvert i mot. Anniken Huitfeldt (34) arbeider som forsker ved Fafos avdeling for internasjonale studier. Hun var tidligere leder av AUF, og sitter nå i Arbeiderpartiets sentralstyre 5

6 KONFERANSE Tromsø omtalast ofte som Nordens Paris. Dette var vi søringane innforstått med når vi sette kursen nordover. Men landsdelens mange spanande framtidsutsikter var mindre kjende. For fyrste gong i Samfunnsviternes historie inviterte ein til fagkonferanse i eit av våre nordlege fylker. Og fokus var nettopp framtida. TEKST OG FOTO: GUNN KVALSVIK Ca. 100 av Samfunnsviternes medlemmer deltok under årets fagkonferanse i Tromsø. Konferansen vart arrangert i Polarsenteret, eit moderne og nytt senter midt i Tromsø by. Tema for årets konferanse var, akademikarar sin plass i den nordlege delen av landet vårt. Troms fylkeslag, som ar rangerte konferansa, meinte at problemstillinga er ei utfordring det er verdt å sjå nærare på. Innleiarane greip utfordringa frå forskjellige faglege ståstadar og med ulike vinklingar, men den underliggjande bodskapen: Med nytenking, kreativitet og ein porsjon flaks vil busetnadsmønsteret ikkje berre verte oppretthaldt i regionen, ein kan til og med forvente ei auke i folketalet. Og, akademikerandelen. Nøkkelen ligg blant anna i å fortelje gode historier, setje fokus på kjønn, tenkje nytt kring olje, gass og fisk, vinne kampen om å arrangere Olympiske leikar i 2014 og satse i endå større grad på positive kulturtiltak. Nedanfor kan alle de som ikkje fant vegen til Tromsø lese i korte drag innleiarane sine forslag. Å fortelje gode historier - Mykje tyder på at Nord-Noreg har eit imageproblem. Namnet nordlending kling ikkje så bra. Det assosierast med pengeoverføringar og nedleggingar. Slik starta statsvitar Turid Moldenæs frå Universitetet i Tromsø, sitt innlegg. Hennes utgangspunkt er at negative historier og stereotypiar om nordlendingar er med på å hindre nyetableringar og positive prosessar i regionen. Historiene om Nord- Noreg, både dei ein les i litteraturen, presentert i massemedia og avisene, har oftast det ein innan klassisk litteratur omtalar som tragediens form. - Kanskje ville det hjelpe å lage nye historier. Historier som ikkje fortel om alle som flytter sørover, nedleggingar eller fråflytting av småstadar, sa Moldnes reflekterande. - Kva med alle dei andre historiene? Historier som fortel om ting som går i positiv retning. Om kultur og kreativitet, om kvardagsheltane som startar opp og klarar seg. Draumen og debattane kring eit mogleg OL i Tromsø, er eksempel på ei hyggeleg historie med positivt forteikn. Her er det ei god dramahistorie i botnen og eit innebygd plott der stolte nordlendingar står saman. Sterke og flinke. 6

7 KONFERANSE Fagkonferanse i T R O M S Ø 7

8 KONFERANSE Moldenæs poeng er at historier fungerer som identifikasjonsskaparar. Frå hennar ståstad er det ikkje så rart at eindel flyttar frå regionen og at få nye kjem til. Kven vil vel vere eindel av dei dårlege historiene? Kjønn og arbeidsplassar Kvinner i nord har høgare utdanning enn menn. Dei har attpåtil høgare utdanning enn snittet på landsbasis. Tala og statistikkane er eintydige. Problemet er at det er få jobbar for høgt utdanna i landsdelen. Dette skapar negative sirklar. Får ikkje kvinnene seg jobb, flytter dei. Utan kvinner, ingen born og inga framtid. Logikken er openbar. Det handlar om biologi. Men det handlar også om det å klare å oppretthalde Olje og gass i Barenthavet Det er ikkje tvil om at det er store oljeressursar i Barentshavet. Havet som ligg lengst aut og nord i landet vårt. På årets oljemesse i Stavanger var ein av hovuddebattane utvinning av olje i akkurat dette området. Lise Nyvold, rådgivar i Barlindhaug Norfico AS presenterte flotte Power- Point-fiolar når ho snakka under den ambisiøse tittelen Nord-Norge som den nye petroliumshovedstaden i Europa. I sitt foredrag konsentrerte ho seg kring praktiske og faktiske utfordringar ved transport av olje og gass, samt det framtidige oljesamarbeidet med Russland: - I grove trekk er bodskapen at oljen er der! Og den er faktisk lett tilgjengeleg. Men det kostar pengar endra seg i fiskerinæringa dei siste åra. Marknaden har eksplodert og konkurransen er knallhard. Jan Trollvik, direktør for Eksportutvalget for Fisk, snakka om den eksplosive utviklinga i fiskenæringa dei siste 15-åra. Og om framtidsutsiktene for dei neste På 1990-talet opplevde norsk fiskenæring vekst. Då snakkar eg både om oppdrettsfisk og fangst. Ei periode kunne vi melde om rekordar månad etter månad. Heile 120 pressemeldingar med bodskap om rekord sende vi ut. I 1992 var fiskeinnteninga på 15 milliardar norske kroner, i 2000 var den 31 milliardar. Men så tok veksten slutt og ein har dei siste åra opplevd nedgong. I fylje Eksportutvalget for Fisk har Kvinner tek høg utdanning, får ikkje jobb og flyttar. Utan kvinner ingen born og ingen framtid. Britt Kramvig frå Norut Samfunn i Tromsø, var klar i si analyse av distriksutfordringane i regionen busetnadane i grisgrendte områder i nord. Det er sosialantropolog Britt Kramvig frå Norut Samfunn i Tromsø, som poengterte dette i sitt innlegg. - Det å skape arbeidsplassar for høgt utdanna er dermed ikkje berre eit luksusproblem, men ein av hovudvariablane i fråflyttingsmønsteret, hevdar Kramvig. Framtida med eventuell oljeutvinning og fiskeutvikling er sjølvsagt positivt for å kunne endre dette. Mange av dei arbeidsplassane vi kan forvente er likevel maskuline og ikkje i tråd med utdanninga og kom etansen mange kvinner sit på. Kramvig understreka at ho diverre ikkje sat på nøkkelen for å løyse denne utfordringa, men at framtida i landsdelen står i fare om ikkje også denne utfordringa vert teken med i satsinga for landsdelen. Olje og gassressursane i Barentshavet er enorme. Går det som einskilde vil, kjem oljeutvinning til å verte ei av framtidas store sysselsetjingsområder. Lise Nyvold, rådgivar i Barlinghaug Norfico AS. både å utvinne og å seinare transportere den. Sidan området ligg i Barentshavet, er eit samarbeid med Russland eindel av utfordringane. Vidare ser ein sjølvsagt utfordingane ved transport. Naturen er sårbar og ein kan sjå for seg ein massiv flåte av båtar med olje som sniglar seg kring kysten vår. Skulle det gå gale, må beredskapen vere der. Scenariane for oljeframtida i nord var ifylje Nyvold mange. Men både Hammerfest og Kirkenes er sentrale lokalitetar som framtidas petroleumshovudstad. Når ein kan starte utvinninga, er diverre ennå uvist. Fisk, fisk og atter fisk - For mange samfunn langs kysten i nord er fisk hovudnæringa. Gjennom generasjonar har dette skapt arbeidsplassar og oppretthaldt mindre og større samfunn. Men mykje har Sjølv om ein har drive fiske langs norskekysten "frå tidenes morgon" må næringa tenkje nytt og fornye seg i takt med etterspurnad og marknaden, understreka ein entusiastisk Jan Trollvik, direktør for Eksportutvalget for Fisk. dette mange grunner. Kort oppsummert handlar det om å sjå kvar norsk fisk er best, og konkurrere og fokusere på dette i framtida. - Faktum er at vi i dei siste åra har opplevd ein relativt stor nedgong i sal av foredla fisk. Konkurransen med Kina samt tollbarrierar mot EU har gjort at vår marknadsdel er marginal på mange områder. Samstundes ser vi ei auke i etterspurnaden etter fersk norsk fisk. Etterspurnad etter det ein snakkar om som kvalitetsfisk" fersk fisk på bordet. Eksportrådets råd er å fylje denne observasjonen, for det er der marknaden er størst. Iallfall nokre år fram i tid, avslutta Trollvik. OL til Tromsø i 2014 Mange har engasjert seg i drøftingane kring eit framtidig OL i Tromsø. Både fastbuande og andre. Ein av 8

9 dei, er tidlegare Tromsø-ordførar og i dag dagleg leiar for Tromsø 2014, Erlend Rian. Tromsø 2014 er selskapet som arbeider for å få dette til og er eigd av Troms kommune. For Rian er OL slett ikkje berre ein draum, men også ei moglegheit til å "løfte" byen og landsdelen. - Sjølve ideen er halvanna år gamal og sidan har ballen rulla både i oppoverbakke og nedoverbakke. Det mest fantastiske er at eg, og mange med meg, er overtydde om at det kan verte fantastisk bra! Natur og kultur, infrastruktur og publikum. Tromsø har alt. Entusiasmen til Rian er ubestrideleg. Og i tillegg til den litle gruppa som var med frå byrjinga, har mange fleire kome til. Også mange utflytta Tromsøværingar vil vere Olympiske leiar i Tromsø vil utan tvil verte ein suksess. Fleire og fleire innser dette, seier Erlend Rian, tidlegare Tromsø-ordførar og dagleg leiar for Tromsø med, hevdar Rian, som understreker at det er ein stor jobb å skulle sende ein søknad om å få arrangere OL: - For å jobbe mot eit så stort arrangement må vi vere profesjonelle. Søknaden skal vere klar i Noko som igjen krev store ressursar. Vi må jobbe for å skape entusiasme i alle leirer. Politisk, idrettspolitisk og lokalt. For augneblunken arbeider vi med ein stortingsproposisjon som skal skape medeigarskap heilt på toppen. Kultur med ringar Riddu Riddufestivalens historie kan best forteljast som eit eventyr. Det var eingong ei gruppe menneske i Kåfjord som hadde lyst å gjere noko saman for lokalsamfunnet. Året var 1991, og ein starta opp med grilling og lokal samisk musikk. Tanken var at ein skulle ha eit årleg arrangement som setje fokus på kultur og musikk. Det synte seg snart at deltakartala vaks frå år til år, og i 1995 fekk ein bygd ei scene knytt til arrangementet. Då hadde deltakartala kome opp i 700 deltakarar. - I år kom det mellom til Riddu Riddu, fortel Ole Bjørn Fossbakk, som arbeider med arrangementet i full stilling. Vi er to som arbeider på fulltid, men mange fleire har gjort business. Mat, klede, overnattingar og så vidare, gjer at mange knyt seg mot festivalen. Fossbakk sitt argument er at arrangement som Riddu Riddu fyrst og fremst skapar aktivitet og tilhøyre i regionen og bygda. Det skapar identitet. Ei verd av moglegheiter Etter ein lang seminardag kunne dei Riddu Riddu festivalen i Kåfjord er eit godt eksempel på kultursatsing som gjev positive verkandar både sosialt, kulturelt og økonomisk. Dette var bodskapet til Ole Bjørn Fossbakk, som arbeider på fulltid med arrangementet. omlag 100 deltakarane spasere ut i Tromsøsola. Litt klokare. Vi "søringar" om potensialet som ligg i området, og dei som bur i regionen med nye tankar om framtida. Uansett, vi kryssar fingrane for at "alt" skal slå til eller verte teke hensyn til, og at akademikere og andre skal leve lukkelege alle sine dagar i våre tre nordlege fylker. I våre tre nordligaste fylker bur der 394 Samfunnsvitermedlemmer. Av disse bur der høvesvis 74 i Finnmark, 197 i Troms og 123 i Nordland. NORSK POLARINSTITUTT - EI LYKKELIG FLYTTEHISTORIE Lokalitet for årets fagkonferanse var Polarmiljøsenteret som ligger sentralt i Tromsø by. Som endel av seminaret gav Roy B.Bruun, rådgiver ved Norsk Polarinstitutt, en kort oppsummering fra instituttets flytteprosess fra Oslo til Tromsø. Polarmiljøsenteret I 1998 flyttet Norsk Polarinstitutt inn i det nybygde Polarmiljøsenteret. Bygningen huser mange forskjellige institusjoner som arbeider med forskning og rådgivning for polare områder og som også har nært samarbeid med partnere i Nordvest-Russland. Bruun understreket at flytteprosessen selvsagt har vært tøff, har kostet mye både økonomisk og mennesklig, og ikke minst har det tatt tid. Idag opplever instituttet imidlertid en oppblomstring og en oppsummerer at utflyttingen fra hovedstaden totalt sett har vært svært positiv. Arktis og Antarktis Norsk Polarinstitutt er Norges sentral-institusjon for kartlegging, miljøovervåking og forvaltningsrettet forskning i Arktis og Antarktis. Instituttet er faglig og strategisk rådgiver i miljøvernsaker i disse områdene og har forvaltningsmyndighet i norsk del av Antarktis. Klimaendringer, miljøgifter og terrestrisk og marin økologi er prioriterte områder innen forskningen. Les mer om instituttet på: www. npweb.npolar.no/ KONFERANSE Når Polarinstituttet flyttet til Tromsø, ble de tilbudt en av byens fineste tomter. Senteret er bygd med moderne materialer og i moderne arkitetktur. Foto: Gunn Kvalsvik 9

10 10 Viktige pilarer for Flyktningeguiden er gjensidighet og frivillighet. Dette er integrering på individnivå, og det handler om møter mellom medmennesker Foto: Gunn Kvalsvik

11 NY I NORGE Lurer du på hvordan det er å være ny i Norge? Har du lyst til å gjøre noe som kan gjøre en forskjell? Da er kanskje... FLYKTNINGEGUIDING NOE FOR DEG? TEKST: KARI-ANNE ULFSNES Fritidsaktiviteter er noe mange av oss knytter til aktiviteter som sport, italiensk for nybegynnere, sangkor, swingkurs hos Fasting, modellbåtbyggekurs eller kino, teater og konserter. Men det finnes også et hav av aktiviteter vi kan bedrive som går under betegnelsen frivillig arbeid. Og mens noen nedlegger hundrevis av timer i frivillig arbeid for skolekorps og fotballag, jobber andre som frivillige medmennesker, og deler ut mat gjennom Frelsesarmeen, tar telefonen på ulike krisetelefonsentre eller yter leksehjelp. I siste kategori sorterer også Flyktningeguiden. Flyktningeguiden er suksesshistorien fra Bærum som nå adopteres over hele landet, og er en ordning som organiserer kontakt mellom frivillige flyktningeguider og flyktninger. Målsettingen er å hjelpe flyktninger med å komme i kontakt med folk utenfor de offentlige etatene og å bli kjent med lokalsamfunnet de bor i. Ny integreringspolitikk Ingunn Vagstein er leder ved Flyktningeguiden i Bærum, hvor det hele startet. Hun forteller litt om bakgrunnen for Flyktningeguiden. På slutten av 90-tallet var Bærum kommune en av fem kommuner som var med i et prøveprosjekt for en ny kommunal integreringspolitikk i regi av Utlendingsdirektoratet (UDI). Dette prosjektet har resultert i en nasjonal omlegging av hvordan kommunene skal jobbe med å integrere flyktninger som har fått oppholdstillatelse. Som ledd i dette skal alle kommuner som mottar flyktninger ha en introduksjonsordning som skal gå over to år. Ordningen går ut på at mens flyktningene blir tilbudt en introduksjonsstønad over to år, skal kommunene på sin side ha et heldagskvalifiseringsopplegg som flyktningene er forpliktet til å delta på. Dette opplegget skal blant annet inneholde språkundervisning og arbeidstrening. I Bærum var de imidlertid også opptatt av hva de kunne gjøre for å hjelpe de bosatte flyktningene til å skaffe seg sosiale kontakter utover de relasjonene de fikk i det offentlige hjelpeapparatet. Erfaringer viste nemlig at det ikke var lett for flyktninger å komme i kontakt med lokalbefolkningen. Så ved siden av å introdusere nye ordninger knyttet til språklæring og arbeidstrening så de også et behov for prosjekter som kunne gjøre noe med flyktningenes sosiale integrering. - I Bærum kommune er de svært opptatt av å mobilisere ressurser og krefter utenfor det offentlige tjenesteapparatet, forteller Vagstein. - Det ble utarbeidet en ide til et opplegg som de ønsket å få en frivillig organisasjon til å drifte. Ideen ble presentert for Norges Røde Kors, og de tente straks. Mens Bærum kommune kom opp med ideen var det Røde Kors som utformet metoden. Og jeg vil gjerne få trekke frem en person i denne sammenhengen, Sefa Yürükel, som hadde ansvaret for å få det hele i gang. I 1999 åpnet Røde Kors Flyktningeguidekontoret i Bærum, og etter et par år som prøveprosjekt har opplegget nå blitt en etablert institusjon, som er i ferd med å spre seg til kommuner over hele landet. Gjensidighet og frivillighet - Hva går denne ordningen ut på? - Viktige pilarer for Flyktningeguiden er gjensidighet og frivillighet. Dette er integrering på individnivå, og det handler om møter mellom medmennesker. Å arbeide som frivillig betyr å påta seg en arbeidsoppgave uten betaling, ut fra interesse, sympati og ønske om å delta. Gjensidighet handler om at både flyktningen og guiden, på forskjellige måter, skal oppleve å gi og få i relasjonen. Samtidig er jo ikke dette en symmetrisk relasjon. 11

12 NY I NORGE Ordningen er jo først og fremst etablert med tanke på behovet flyktninger har for å praktisere språk, for å komme i kontakt med folk på det stedet de bor, for å bli kjent med lokalsamfunnet de bor i, for å orientere seg om det norske samfunnet og for å etablere sosiale nettverk og kontakter som kan øke mulighetene for å få jobb. For guidene er dette imidlertid en fin mulighet til å få nyansert sitt bilde av hvem flyktningene er og til å få ny kunnskap om andre land og kulturer. Metodikken - Metodikken vår er egentlig veldig enkel. Det flyktningeguidekontoret gjør er å sette frivillige flyktningeguider og flyktninger i kontakt med hverandre. Først intervjuer vi både de som ønsker å bli guider og flyktninger som ønsker å benytte seg av dette tilbudet for å kartlegge hva slags bakgrunn de har, utdanning, arbeidserfaring, interesser, familiesituasjon, motivasjoner og så videre. Når vi skal sette sammen guider og flyktninger gjør vi det med tanke på at de skal matche hverandre på ulike måter. Vi tar også hensyn til forskjellige ønsker folk måtte ha. Guidene forplikter seg til å ha kontakt med flyktningen i et år, og i utgangspunktet skal de treffes en gang i uka, et par timer hver gang. Første møtet skjer hos oss. Da er ofte begge parter litt nervøse, så vi prøver å hjelpe de å løse opp litt! Når partene først har møtt hverandre, fortsetter de relasjonen på egen hånd. De bestemmer sammen hva de skal gjøre, hvor de skal treffes og når de skal treffes. I tillegg til at vi tilrettelegger for koblingen mellom guiden og flyktningen, gir vi også veiledning og råd underveis, om det skulle oppstå behov for det. Flyktningeguiden skal være profesjonell og kunnskapsbasert. Vi arrangerer også kurs og temakvelder for guidene og ikke minst arrangerer vi fellessamlinger en gang i måneden hvor alle guider og flyktninger som er tilknyttet oss kan delta. Dette er veldig populære arrangementer, med stort oppmøte, i form av kulturkafe, filosofikafe, skidag, badedag, sopptur og så videre. - Hva gjør guiden og flyktningen sammen? - Samværet skal være fritidsorientert. De skal være sammen, snakke sammen, gjøre fritidsaktiviteter sammen. Hva de gjør avhenger av hvert enkelt par. Noen treffes bare ute, andre besøker også hverandre, og involverer hverandre på mer private arenaer. Noen blir venner, og fortsetter å møtes etter at det obligatoriske året har gått, mens andre da velger å ikke fortsette å møtes. Ulike forventninger til vennskap - Har guidene og flyktningene ulike forventninger når det gjelder hvordan de er sammen og nærheten i relasjonen? - Ja, og det er kanskje den største utfordringen. Alle blir nøye informert på forhånd om hva som formelt ligger i en slik relasjon. Ingen av partene kan forvente at de skal ende opp med å bli venner. Men når det er sagt har nok likevel flyktningene større forventninger enn guidene om at denne relasjonen også handler om vennskap. Den profesjonelle måten å ha en vennskapelig relasjon på som Flyktningeguiden bygger på kan være vanskelig å forstå. Vi gjør mye for å forberede folk på dette og forklare det. Til flyktningene sier vi at det de får i flyktningeguiden ikke er en venn, men en person de kan gjøre ting sammen med og snakke med. Men samtidig forsøker vi jo å matche folk med tanke på at de skal ha ting til felles. Og stort sett er både flyktningene og guidene personer med mye ressurser. Og gjennom et år opplever de jo mye sammen. Sånn sett ligger mye til rette for at de potensielt skal kunne utvikle et vennskap, og mange gjør som sagt det. Max Bjørkløf, en antropolog som har skrevet hovedfagsoppgave om Flyktningeguiden, sier om relasjonene mellom guide og flyktning at dette er asymmetriske relasjoner, men at vi alle later som de er symmetriske! - Er det andre utfordringer som er vanlige? - Mange guider opplever det vanskelig å vite hva de kan spørre om og ikke. Flyktningene på sin side opplever at guidene kanskje spør litt lite! På den andre siden kan Flyktningenguiden En ordning som har som formål å bygge nettverk for flyktninger som har fått opphold i Norge. Flyktningeguidekontorer etablerer kontakt mellom frivillige flyktningeguider og flyktninger. Gjennom samvær og fritidsaktiviteter skal flyktningen introduseres for tilbud og muligheter i lokalmiljøet og det norske samfunnet. Det legges opp til at relasjonen skal vare over et år, med ukentlige treff på et par timer. Noen avslutter relasjonen etter dette, mens andre fortsetter å møtes som venner. Flyktningeguiden ble startet i Bærum kommune i 1999, som et samarbeid mellom kommunen og Norges Røde Kors. Ordningen er nå etablert 23 steder over hele landet. I Bærum kommune er det over 100 flyktningeguider. På landsbasis er det nå omtrent Omtrent 80% av bosatte flyktninger ønsker flyktningeguide. Lyst til å vite mer om Flyktningeguiden? Da kan du ta kontakt med Røde Kors sitt distriktskontor i ditt fylke eller gå inn på for nærmere informasjon. Kilde: Ingunn Vagstein/Flyktningeguiden, Bærum. 12

13 guidene som får vite mye om flyktningens bakgrunn bli overveldet over det de blir fortalt. Flyktningene har jo gjerne voldsomme historier bak seg. Ellers kan både guider og flyktninger oppleve kultursjokk! Vagstein forteller videre at både guider og flyktninger kan ha store forventninger til opplegget, og hun tror dette kanskje kan ha noe med måten Flyktningeguiden presenteres på. - Det handler jo om noe positivt, og det kan jo være at vi i noen sammenhenger fokuserer vel mye på de gode historiene og eksemplene! - Hvor viktig er dette opplegget for de enkelte flyktningene? - Det er vanskelig å måle effekten av en slik deltakelse på sikt. Men for mange er dette viktig for å begynne å etablere et nettverk, det gir et mer nyansert syn på nordmenn, det gir trivsel og selvtillit, og de opplever at noen bryr seg. - En annen utfordring som ikke handler primært om relasjonen mellom flyktning og guide er de som oppstår når slike prosjekter vokser seg større. Vi opplever nå en økt tilstrømning av folk som gjerne vil bli guider, men samtidig øker ikke de finanielle rammevilkårene i samme tempo. Så langt har vi i Bærum løst dette ved å i større grad følge opp guider og flyktninger i grupper heller enn på individnivå. Men samtidig har dette en grense i forhold til den kvaliteten vi ønsker å levere. Frivillige i tidsklemma! - Hvordan er rekrutteringen og hvem er det som ønsker å bli Flyktningeguider? - Rekrutteringen går overraskende lett, og det er svært mange som fortsetter etter det første året. Men vi har fremdeles et større behov enn vi kan dekke. Når det gjelder bakgrunn er variasjonen stor. Men her i Bærum er det mange med høy utdanning og travle hverdager. De er frivillige i tidsklemma! Kanskje har vi særlig blitt overrasket av det store innslaget av økonomer og jurister. De oppgir gjerne som motivasjon at de ønsker å få brukt et sosialt engasjement de ikke får brukt i jobben sin. Inn i bedriftene Den siste nyvinningen innen Flyktningeguiden er å etablere avtaler med bedrifter som ønsker å bruke et slikt engasjement som ledd i bedriftens såkalte CSR (Corporate Social Responsibility). Dette betyr at en bedrift på ulike måter kan støtte og jobbe for at ansatte blir flyktningeguider. De kan finansiere tid til internrekrutering og de kan finansiere sosiale aktiviteter. - Fra bedriftenes side er jo dette et spørsmål om å legge til rette for meningsfulle aktiviteter som kan skape lojale og motiverte ansatte som yter sitt beste for bedriften. Men for oss betyr dette at vi får god drahjelp i rekruteringsarbeidet. Det betyr også at vi får etablert guide- og flyktningegrupper som møtes sammen en del, og slik får flyktningene muligheter til å bli kjent med flere. Og på denne måten får vi også rekrutert flere menn! NY I NORGE Dette fortsetter jeg med! Linda Ausdal (25) er student på SVfakultetet ved Universitetet i Oslo, og har vært flyktningeguide i over fire år. Hun hørte en radioannonse for Flyktningeguiden og syntes dette hørtes veldig spennende ut. AV KARI-ANNE ULFSNES Hva var det som tente interessen? Jeg hadde nettopp flyttet til Oslo, og hadde stor interesse for flyktningers situasjon og et ønske om å bli bedre kjent med internasjonale miljøer. Da jeg tok kontakt, ble jeg raskt guide for en gutt fra Sri Lanka som da var 17 år. Dette er noen år siden nå. Har dere fremdeles kontakt? Ja, vi har blitt venner og treffes fremdeles. Linda forteller at de gjør det venner gjør. Går på kino, besøker hverandre og prater sammen. Han har også truffet venner av henne. Dessuten har de en felles interesse for salsadansing. I tillegg treffes de på Flyktningeguidens fellesarrangementer hvor de begge er flittige deltakere. For et halvt år siden ble Linda guide for en ny flyktning, en kurdisk kvinne på 26. Hva prater dere om? Prater dere mye om bakgrunnen deres for eksempel? I det første forholdet har vi ikke gjort det. Ikke alle ønsker å gjøre det, og her har jeg følt at det har vært riktigst å være litt tilbakeholden med slike spørsmål. Vi har fokusert mer på nåtid og fremtid. Ellers snakker vi selvfølgelig en del om den norske væremåten og om forskjeller mellom Norge og andre steder i verden. Jeg har lært veldig mye om andre kulturer gjennom å være flyktningeguide. Har det å være flyktningeguide svart til forventningene? -Ja, mer enn det! Og derfor har jeg også fortsatt. Jeg synes det er et veldig godt tiltak. Det at opplegget har blitt adoptert andre steder, viser jo at det fungerer bra. Hva slags utfordringer har du opplevd som flyktningeguide? Jeg synes ikke det har vært noen særlig problemer. Litt språkproblemer er det jo, men det kan man jo gjøre mye positivt ut av også. Jeg har lært meg litt tamilsk. Ved å engasjere seg i det andre språket blir språk mer en interessant utfordring enn et problem. Ellers så tenker en del jenter på at det kanskje kan være problematisk å være guide for en gutt. Men min erfaring er at det går helt fint. 13

14 TRENDAR I ARBEIDLIVET Den samfunnsvitskaplege utdanninga her i landet har ikkje si styrke i å motivere og førebu for leiarstillingar. Har du ein leiar i magen kan du kanskje finne sjølvtillit nok til å realisere draumen gjennom ein personleg coach. Eller er coaching berre nok eit fengande konsept som konsulentbransjen kan vri millionar ut av før det går av moten om nokre år? AV INGUNN TYSSE NAKKIM Coaching Etter seglturar, fjellklatring og annan leirskuleaktivitet, er trenden snudd. No handlar det om individuell oppfølging. Skaff deg din eigen coach. Med din heilt personlege veileder kan du losast oppover karrierestigen, bli ein betre leiar og få eit rikare liv. Forskar Morten E. Berg ved BI har arbeidd lenge med leiarutvikling og har tru på coaching som verktøy. -Tradisjonell leiarutvikling hadde svara i form av teori. Innhaldet blir formidla gjennom førelesingar, eksemplar og testar. Leiarane forstå teoriane, men greier ikkje gjere bruk av dei i sin kvardag. Kanskje er teoriane for enkle og rånda for kompleks. I coaching er det den som blir coacha altså coachi som har svara sjølv. Berg forklarer coaching som ei samtale mellom to der coachen gjennom aktiv lytting skal kunne hjelpe deg til å lukkast. Coachen skal stille spørsmål for å få innsikt i din tenkemåte og så legge fram fleire handlingsval med bakgrunn i teori og erfaringar. Eg vil spørje deg om kva som er bra med det livet du lever no, kva du ønskjer deg i livet og kva du trur skal til for å få det slik. Eit typisk dilemma som leiarar fortel om under samtalar eg har hatt er ønskje om å bli likt av alle og følgjeleg vanskar med å seie nei og ta upopulære avgjerder. Då er ein dømt til å mislukkast som leiar. Eit anna typisk dilemma er at leiaren synest ho arbeider for mykje og det går utover familien og venskap. Det er ikkje slik vedkommande vil at livet skal vere. Samtidig er leiaren detaljorientert, har vanskar med å delegere. Åtferda kan vere rasjonell, som frykt for å overføre makt til andre og slik framfostre konkurrentar til posisjonar ein sjølv ønskjer seg. Når eg får gjort deg bevisst på slike dilemma er det du som skal velje og handle. Eg som coach vil oppmuntre deg til handling, gje deg tilbakemeldingar og hjelpe til med å utvikle sjølvtillit. Slik skal du * bli flinkare til å nå bedrifta el. organisasjonen sine mål * bli flinkare til å nå personlege mål * komme inn i ein kontinuerleg læringsprosess - Dei endringane som må til kan virke opplagte når vi får dei fram i lyset. Men mange av dei leiarane eg har snakka med tar seg ikkje tid til å reflektere. Då kan det vere nyttig å setje av tid til slik refleksjon saman med ein coach. Fenomenet coaching har vakse fram dei siste fire fem åra i Noreg, og industrien veks. Hovudsakleg utanlandske organisasjonar driv kursing og sertifisering av coacharar, i tillegg til Handelshøgskulen BI. Det er truleg fleire hundre som tilbyr tenester som coach her i landet. Der finn du psykologar, teologar, "cand.magar" av ulike samansetningar, siviløkonomar, tidlegare konsulentar og folk med erfaringar frå næringslivet. Når ein coach tek kr eller meir per time skal ein ikkje undrast over at yrket er attraktivt. Godt då at det oftast er arbeidsgjevar som betalar for at medarbeidarar og leiarar skal få slik coaching. Forskar Morten E. Berg ved BI mener at det er viktig at coachar er klare på det etiske. Målet er å hjelpe friske og flinke menneskjer til å bli endå flinkare. Teori og etikk Berg er positiv til coaching, men også kritisk. For at dette skal bli seriøst er teori og etikk avgjerande. Ein del som driver coaching har sin bakgrunn innan konsulentverksemd og sal. Dei har funne ut at coaching sel. Dei bygger ikkje på forskingsbasert teori, men presenterer ein quick fix og held eit godt show. Det er sikkert artig å delta, men gir neppe varige resultat når deltakarane kjem tilbake på jobb. - Ein coach må også vere klar på det etiske. Coaching er å hjelpe flinke og friske menneskjer til å bli endå flinkare. Folk med problem bør få anna hjelp. Får ein inntrykk av at den ein coacher har større problem må denne visast vidare til psykolog eller psykiater. Brukt seriøst trur Berg at coaching har meir føre seg enn tradisjonell leiarutvikling. - Målet med coaching er 14

15 TRENDAR I ARBEIDSLIVET Coaching - ein ny veg til suksess eller keisarens nye klede? Ein del coaching bygger ikkje på forskningsbasert teori, men presenterer ein quick fix og held eit godt show, hevdar Berg. 15

16 TRENDAR I ARBEIDLIVET å endre tenke-, være-, og læremåte. Mine funn så langt syner at dei som deltek i coaching sjølv opplever at det skjer. Dette har vi også støtte for gjennom dokumentert forsking. Ei utfordring ligg i den endelege effekten dette vil få i bedrifta/organisasjonen. Her er ikkje funna så overtydande. Då blir neste utfordring å finne fram til kva hindringar som ligg i bedrifta/organisasjonen og ta fatt i desse, seier Berg. Berg ser at den akademiske utdanninga ikkje motiverer for leiarposisjonar, og trur mange akademikarar kunne ha godt av å få meir innsikt i leiing og få fram sine kvalitetar gjennom coaching. Mange samfunnsvitarar eg møter er problem- og årsaksorientert. Då står den framtids- og løysningsorienterte coachinga i kontrast. Her er vi på jakt etter det som er positivt, som kan utviklast og bidra til eit betre liv. Vi må hugse at coaching går ut på å hjelpe menneskjer som har det godt til å få det enda betre. Innan utdanningssystemet vil nok fleire og fleire lærarar oppdage at de bør bruke coachingteknikkar i læringsprosessen. VITE MER? Dei største som tilbyr kursing og sertifi sering av coacher i Noreg: - Bedriftsøkonomisk institutt, BI - HumanKapitalGruppen (Egil Sandvik) - eye4it, knytt til International Coach Federation, ICF, som har ei nordisk avdeling med base i København (Jan Georg Kristiansen) - HR Norge, (Jan Wiese) - Start Now Coaching (Ann Elin Schussel) HISTORIKK Omgrepet coach oppsto i byen Kocs i Ungarn i 1499 og vart brukt om hestevognene dei produserte der. Vognene vart kjente over heile Europa som svært behagelige til frakt av menneskjer frå eit punkt til eit anna. Slik får coaching ei symbolsk tyding som det å frakte eit menneske til ein ønska situasjon og eit godt liv. Frå 1850 vart coach brukt om personlege lærarar på universitet. Først om lag 20 år seinare vart coach brukt i sport, først om trenaren i følgjebåten ved roregattaer. I næringslivet dukkar omgrepet opp i slutten av 1950-åra og då som ein spesifi kk leiarstil. Enkelte føretak brukte coaching som namn på internopplæring på 1930-talet. Kilde: Morten E. Berg. Gammel vin på nye flasker Coaching har blitt ein industri. Kvaliteten på den coachinga som blir tilbydt varierer og mange er skeptiske. AV INGUNN TYSSE NAKKIM Stipendiat på Institutt for psykologi ved Universitetet i Oslo, Henning Bang, har jobba med leiarutvikling i 20 år og stiller spørsmål ved kva coachingen kan bidra med. Eg er skeptisk til coaching. Det er naivt å tru at ein gjennom eitt- og toårige kurs skal kunne lære å veilede andre til eit lukkelegare liv. Han meiner det blir lagt for mykje vekt på teknikkar i desse kursa. - Som psykolog har eg erfart at ein må møte menneskjer med eit langt breiare register og djupare forståing enn det den teknikkfikserte coachinga gjer. Innan coaching er ein også særleg opptatt av å ta fatt i det positive og få folk til å gjenta og overføre sine suksessar. Det er vel og bra, men ein kjem ikkje unna det å ta tak i problema når ein skal drive leiarutvikling og utvikling av menneskjer. Eg har heller ikkje blitt særleg imponert av dei coacharane eg har møtt. Dei har demonstrert eit alt for snevert arsenal å spele på i samhandlinga med andre, og då blir det banalt. Alminnelege sjølvsagtheiter Tom Colbjørnsen ved Institutt for strategi og ledelsesutvikling ved NHH ser klart behovet folk har for veiledning, men er i tvil om kva ekstern coaching har å tilby. - Som følgje av individualiseringa i samfunnet må folk ta stadig fleire val sjølv. Då er det klart at mange ønskjer seg veiledning for å ta riktige val. Men eg er svært usikker på kva den eksterne profesjonelle coachinga kan tilby der. Det dreier seg om karriereveiledning og veiledning mot eit betre liv, men eg synest coaching blir mykje alminnelige sjølvsagtheiter. Bang har imidlertid tru på personleg veiledning over tid. Denne forma for samtale har både leiarar og medarbeidarar nytte av. - Men å dyrke fram eit nytt omgrep som coaching er som å fylle gammal vin på nye flasker. No vil alle ha coaching og alle vil drive med det mange på sviktande grunnlag. Colbjørnsen understrekar også at han ser heilt annleis på den interne coachinga som skjer i føretak, der leiarar coachar eigne medarbeidarar gjennom å klargjere mål og gje tilbakemeldingar på medarbeidarane sin innsats. Dette er noko anna og heilt naudsynt for å få effektive føretak. 16

17 Hjelp til refleksjon TRENDAR I ARBEIDLIVET Siri fekk drømmejobben og personleg coach. Det enda med at ho sa opp jobben. Og det var nok ein heilt riktig konklusjon, som min coach hjelpte meg fram til. AV INGUNN TYSSE NAKKIM Siri Rognstad er statsautorisert revisor. Etter seks år i arbeidslivet fekk ho det alle såg som drømmejobben i eit anerkjent finansieringsselskap. Det er ein tøff bransje med lite tid til personleg oppfølging. Siris sjef hadde sjølv positiv erfaring frå ekstern personleg coaching og tilbydde Siri å prøve. - Eg visste lite om coaching, men stilte med eit opent sinn og fekk ei veldig positiv oppleving. Coachinga pågjekk i om lag to månader. Samtalane dreidde seg om kva val eg hadde tatt i livet, utdanninga mi, korleis eg hadde det og kva eg likar, kva som motiverer meg og gir meg energi. Slik fekk vi definert klarare mål for meg. Prosessen fekk meg til å innsjå at eg hadde valt feil jobb. Eg trivast betre i eit større fagleg miljø, med andre oppgåver og ein annan leiarstil. Min coach gav meg konkret i oppgåve å rangere arbeidsoppgåvene mine etter kva eg trivast best med. Det kan virke banalt, men det gav meg ny innsikt. Du kan seie at ho hjelpte meg til ein refleksjon som eg ikkje tok meg tid til i kvardagar med arbeidstimar. Så sa Siri opp jobben. Den konklusjonen kunne eg kanskje ha nådd sjølv, men det ville tatt lenger tid. Eg var så fornøgd med coachinga at eg heldt fram for eiga rekning etter at eg hadde fått ny jobb. Ein seier at coaching skal endre tenke-, vere-, og læremåte, og det er nok riktig. Eg hadde flink pike syndromet, hadde vanskeleg for å seie nei og setje grenser, og tok på meg for mykje. Det vart eg veldig klar over gjennom prosessen. Når eg søkte ny jobb merka eg at eg tenkte og handla annleis. Eg fekk på nytt tilbod om ein prestisjetung drømmejobb, men brukte den innsikta i meg sjølv som eg hadde fått og takka nei. Eg enda med ein jobb som eg trivast godt i. - Eg trur ikkje mi oppleving kan generaliserast. Først og fremst trur eg dette er personavhengig. Eg møtte ei dyktig dame som inngav tillit. Ho hadde leiarerfaring frå privat næringsliv, bakgrunn i finans og litt psykologi, i tillegg til sertifisering som coach. Her ligg to føresetnader, trur eg. Det eine er personleg eignaheit, som min coach hadde. Det andre er innsikt i min bransje som ho også hadde. Det er Siri Rognestad meinar coachinga hjalp ho til refleksjon og gav ho ny innsikt. Foto: Ingunn Tysse Nakkim. nok lurt å sjekke bakgrunnen til den coachen ein vel på førehand. Eg er jo også litt skeptisk til at kven som helst kan kalle seg coach, sidan det ikkje er ein beskytta tittel. - Generelt trur eg ein skal vere litt varsom med å ta store avgjerder i ein coachingprosess, og dobbeltsjekke med seg sjølv. Ofte er jo coachen betalt av arbeidsgjevar, og det kan sikkert oppstå interessekonflikter mellom kva som er best for meg og kva resultat arbeidsgjevar ønskjer. SAMFUNNSVITEREN RETTER... SSB opplyser at noen av opplysningene i artikkelen Statistisk Sentralbyrås uavhengige rolle I Samfunnsviter nr ikkje stemmer. Nedenfor kommer korrigeringer..midlene skrev seg for det meste (66 prosent) fra departementer og andre statlige kunder, men også fra Norges forskningsråd (11 prosent) og forskningsinstitutter og universiteter (6 prosent), og anvendes som nevnt til offisiell statistikkproduksjon, utvikling av ny statistikk og til forskning og analyse. 17

18 SATS TEKST OG BILDER: GUNN KVALSVIK Det er mye morsommere å være en del av løsningen enn en del av problemet! Samordning av Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten (SATS) og hvordan framtidens forvaltning av arbeids- og velferdsordninger skal være, kan bli en av de største reformene vi noen sinne har hatt i offentlig sektor. Reformen går på tvers av både etater og sektorer. Den vil berøre oss alle, som brukere, som arbeidstakere og som samfunnsborgere. Dette er bakteppet for Akademikerkonferansen som ble arrangert i slutten av september. Leder Akademikerne, Christl Kvam - Utfordringene knyttet til organiseringen av den offentlige arbeids- og velferdsforvaltning er èn grunn til at reformen engasjerer oss som arbeidstakerorganisasjon. En annen grunn er at reformen henger direkte sammen med utfordringene i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv hvor partene i arbeidslivet har en viktig rolle. Ordene kommer fra Christl Kvams åpningsinnlegg under Akademikerns konferanse om SATS. Akademikerlederen startet konferansen med å understreke viktigheten av reformen og å si at organisasjonen støtter en reformering av enhetene med sammenslåing som et endelig mål. I salen satt omlag 200 tillitsvalgte fra hele landet og fra de berørte etatene. I tillegg satt statssekretær fra Sosialdepartementet Kristin Ravnanger, Trygdedirektør Arild Sundberg, Arbeidsdirektør Inger Johanne Stokke, Professor Jørn Rattsø, omstillingsansvarlig i Akademikerne Odd Jenvin, akademikertillitsvalgt Ågot Li fra Mattilsynet og rådgiver Petter Hoff klare for å holde sine innlegg. Akademikerne, politikere, arbeidsdirektør og trygdedirektør har et klart felles utgangspunkt og det er at tiden er inne for en reform i forvaltningen som arbeider mot den ikke arbeidende delen av arbeidsstyrken. 18

19 Målet er at flest mulig skal komme seg ut i arbeidslivet og at elementer som virker utstøtende må og skal bort. Nedenfor kommer en kortversjon av noen av innleggene under konferansen. Akademikerne: Viktig med medbestemmelse Christl Kvam pekte på tre forhold som Akademikerne mener er grunnleggende for at en bør følge prosessen tett og ha medinflytelse: - Som arbeidstakerorganisasjon har vi et særlig ansvar for å sikre at arbeidstakerne ivaretas i omstillingsprosessen. - Som akademikerorganisasjon er vi særlig opptatt av at eksisterende fagmiljøer ivaretas. Fagmiljøene må kunne få positive utviklingsmuligheter gjennom de prosesser og strukturer man velger. - Som hovedorganisasjon og samfunnsaktør er det også viktig for oss å ha fokus på brukerinteresser hva gir de beste brukerløsningene, hvordan sikrer vi best rettssikkerhet, en enkel og rask saksbehandling og en fleksibilitet for den enkelte bruker? Kvam mente at fellesnevneren for å oppnå gode resultater er å sikre kvalitet i alle ledd i omstillingsprosessen gjennom involvering av de faglige krefter man har i egne organisasjoner via fagmiljøene og tillitsmannsapparatet. - Mitt beste råd i forhold til dette, er å involvere de ansatte i den omstillingsprosessen man står overfor i arbeids- og velferdsforvaltningen. Ikke for å skaffe seg alibi eller gisler, men fordi det lønner seg for alle parter, understreket Kvam, som også poengterte at Akademikerne ønsket en løpende dialog med statsråden i prosessen. Dette fordi det er viktig at man i tillegg til det som skjer i de enkelte etater og på den enkelte arbeidsplass har en dialog på et overordnet nasjonalt nivå. Christl Kvam avsluttet sitt innlegg med ordene: - Det er mye morsommere å være en del av løsningen enn en del av problemet! Politikerne: Effektivitet, kvalitet og service Statssekretær Kristin Ravnanger informerte kort om status for samorganiseringsprosjektet og understreket at det ligger betydelig politisk vilje bak. De politiske grunnene bak en samorganisering er mange, men de viktigste er: 1. å sikre nyrekruttering 2. få flest mulig ut i arbeidslivet 3. en aldrende befolkning SATS Ravnanger vektla behovet for at fremtidens tilbud i størst mulig grad skulle ha et brukerfokus. - Mange opplever å bli kasteballer i systemer og må legge frem sakene sine gang på gang. Dette er sløsing i mange ledd. Utfordringen er å få til en ordning som skaper et bedre system for både de bak skrankene og de framfor. Essensen i statssekretærens innlegg var målsettingen om effektivisering, men uten at det skal gå på bekostning av kvalitet og service. Trygdeetaten: En sammensatt utfordring Trygdedirektør Arild Sundberg startet sitt innlegg med å snakke om den kompleksiteten brukerne av etatens tjenster utgjør: - Kompleksiteten blant våre brukere gjør at vi ved siden av å skulle definere gruppen under ett som "ikke arbeidende", kan plassere de i mange underkategorier med høyst forskjellig karakter. I tillegg er det oftest slik at en bruker tilhører flere underkategorier. Det er da det begynner å bli komplekst. Det er svært viktig at forståelsen for denne kompleksiteten kommer med i utformingen av en samordningsmodell. For trygdedirektøren skaper kompleksiteten behov både i utforming av førstelinjen (der brukere møter velferdstilbudet) og i kompetansen de ansatte må inneha. - Målet om å få flere ut i arbeid og ikke minst få de fort tilbake til arbeidslivet krever at vi tenker nytt og kreativt, og det krever stor kompetanse av de som sitter i førstelinjen slik at de blir sluset i riktig retning. Trygdedirektør Arild Sundberg Statssekretær Kristin Ravnanger Sundberg mener at en modernisering og effektivisering må til, men at det er en svært kompleks ufordring. Han poengterte at det ikke er tvil om at det krever en ny arbeidsmetodikk (rolle og oppgaveforståelse), kompetanseutvikling blant de ansatte i etatene og av systemet rundt etatene. I tillegg kreves det en grundig gjennomgang av det regelverket og de virkemidlene etatene skal jobbe innenfor. 19

20 Arbeidsdirektør Inger Johanne Stokke SATS Aetat: Flikking over tid har ikke ført frem - det er nødvendig med en organisatorisk reform For Arbeidsdirektør Inger Johanne Stokke var utgangspunktet klart og tydelig: - Reformen kommer til å koste mye både i arbeidskrefter og i kroner, vi må derfor ikke på noe punkt i prosessen glemme hvorfor vi gjør det og hvilke mål vi har for å gjøre det. For Aetat er arbeidslinja fokuset og begrunnelsen for ønsket om en reform. Med arbeidslinjen refererer en til den politiske målsettingen om at flere skal i arbeid og færre på trygd. Ledighetstallene forteller at etaten slik den fungerer idag, ikke fungerer optimalt for å møte dette poltiske målet. Arbeidsdirektøren argumenterte for samorganisering med trygdeetaten og sosialtjenesten fordi hun tror dette, i den rette formen, vil skape bedre dynamikk og gi et bedre tilbud for brukerne. Rattsøutvalget: Fire mulige samordningsmodeller Professor Jørn Rattsø, som leder regjeringsutvalget som har utredet ulike organisasjonsmodeller for samordningen av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten, startet med å skissere de tre hovedmålene for reformen: arbeidslinja ( å få flere i arbeid), brukerretting (bedre tilbud for brukerne) og effektivisering. Utfordringer, i følge Rattsø ligger i at de tre velferd- stilbudene (Aetat, trygdetaten og sosialtjenesten) har vokst sammen med til dels overlappende tilbud. Dette medfører blant annet at mange ikke får hjelp raskt nok og blir kasteballer i systemet. Utvalget peker på to viktige avklaringer som en først må ta stilling til. Det er : 1) om de samlede oppgavene fordelt på en eller to organisasjoner(en etat for arbeid og inntekt og en etat for pensjon, familieytelser og helserefusjoner) og 2) skal det være statlige eller kommunale virksomheter? Utvalget har utarbeidet fire hovedmodeller for en fremtidig samorganisering, disse er presentert i NOU 2004:13. Kort oppsummert er rammene rundt modellene som følger: -Den første modellen er en statlig arbeidslinje, en for inntekt og en for pensjoner. - Det andre forslaget er å legge arbeidslinjen kommunalt og gi kommunene ansvaret. - Et tredje forslag er en ren statlig modell. - Og et siste forslag er en ren kommunal modell. Rattsø understreker at der selvsagt er fordeler og ulemper med alle modellene, og at dette også er presentert i meldingen. Involvering og ivaretakelse Odd Jenvin, Akademikernes hovedtillitsvalgt for omstilling i statssektoren, avsluttet konferansen med å snakke om Akademikerne sine oppgaver vedrørende en samordning. Jenvin snakket om elementer som involvering og ivaretakelse, kompetanse på omstilling, påvirkningsarbeid og informasjon med tanke på den videre prosessen. NOU 2004:13 - En ny arbeids- og velferdsforvaltning er nå ute på høring. Akademikernes primærforeninger, herunder Samfunnsviterne, har 5. oktober som frist for å komme med innspill til Akademikernes høringsuttalelse som oversendes Sosialdepartementet innen 1. november. STATUS PÅ ARBEIDSSTYRKEN I DAG - Halvparten av befolkningen er til enhver tid brukere av en eller flere av de tre etatene dvs. arbeid, trygd og sosiale tjenester. - Om lag personer i yrkesaktiv alder er til enhver tid enten fast eller varig borte fra arbeidslivet og mottar en eller annen form for inntektsstønad fra det offentlige. - Vi snakker om mange mennesker og store økonomiske tall. - Reformen som er foreslått berører over ansatte vi anslår at et sted mellom 2000 og 3000 av disse er akademikere. De fleste av disse er jurister, økonomer, psykologer og samfunnsvitere. Professor Jørn Rattsø - Akademikere som utviklere og produsenter av tjenester spiller en avgjørende rolle i alle de tre etatene. Kilde: tall og informasjon er hentet fra foredragene under akademiker-konferansen 20

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Lønnsame næringar Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Litt historikk, og om verksemda. Våre produkt i dag. Kven er våre kundar? Nokre av våre utfordingar? Korleis ser

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Kva når hjelpa ikkje helper? Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Ansvar! Eit ansvar for samfunnstryggleiken Der er vi kvar dag! Vi kjenner på ansvar, vi har ansvar

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Kampen om spelemarknaden

Kampen om spelemarknaden Kampen om spelemarknaden 2007 eit spesielt år Regulerte norske pengespel vart frå 1. juli meir enn halvert over natta Brutto omsetning i år vil bli nesten nede på nivå med 2001 Vi estimerer brutto omsetning

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Engasjement og rekruttering

Engasjement og rekruttering Engasjement og rekruttering Det er eit viktig mål for ungdomslaga å gje god opplæring i demokratiske prosessar og å dyrke fram medlemer som engasjerer seg i lokalsamfunnet og storsamfunnet. Sameleis er

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Kristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald

Kristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald Innhald Introduksjon... 1 Teori... 2 Den første beskrivelsen... 2 Den sekundære betydinga... 2 Assosiasjonar... 3 Målgruppa... 4 Kvifor har dei gjort det slik, og kvifor seier bildet kva det seier?...

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks:

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer