RÅDSMEDLEMMENE OG LEIAR I RÅDMANNSFORUM INNKALLING TIL RÅDSMØTE

Transkript

1 Hardangerrådet minner RÅDSMEDLEMMENE OG LEIAR I RÅDMANNSFORUM INNKALLING TIL RÅDSMØTE Dato: Torsdag Heradshuset i Granvin Tid: Møteplanen i Hardangerrådet IKS godkjent , gjeld som møteinnkalling. Agenda: Kl Presentasjon av Hardangerkoret. Kl Rådsmøte Til sakshandsaming i Regionrådet: HR-sak 07/12 Meldingar ( utdelt på møtet) HR-sak 08/12 Hardanger 2014 Plan for vidare drift. HR-sak 09/12 Hardangerkonferansen 2012 HR-sak 10/12 Nytt selskap Fjordvegen Diktarvegen AS HR-sak 11/12 Samferdselsplan for Hardanger gjennomgang. HR-sak 12/12 IUA Hardanger - evt klage på vedtak i Klif. HR-sak 13/12 Orienterings- og drøftingssaker Nasjonal Turistveg fossar i Hardanger Mogelege andre saker melde til eller i møtet. Forfall må meldast Hardangerrådet v/trude Rinaldo tlf Varamedlemmene møter etter særskild innkalling. Kinsarvik Ingebjørg Winjum/s Rådsordførar/s Leiv Vambheim Dagleg leiar

2 Hardanger 2014 Plan for vidare drift. Møtedato Saksansvarleg Leiv Vambheim HR-sak 08/12 Hardanger 2014 Plan for vidare drift. Saksvedlegg: Utkast til Prosjektplan for Hardanger 2014 ved Lars Erik Klafstad Rapport Hardanger 2014 for året Sakstilfang elles: Sluttrapport Forprosjekt Hardanger 2014 Hardanger 2014 fortid-samtid-framtid Saksutgreiing og vurdering: Målet for Hardanger 2014 er å vera ein del av Grunnlovjubileet i Hardanger var viktig arena og premissleverandør for nasjonsbygging på 1800-talet og vil gjerne fokusera på dette i sin del av Grunnlovsjubileringa i Prosjektarbeidet i Hardanger 2014 har no gjenomført ein Forprosjekttfase og ein Prosjektmellomfase, og tanken er at Hardanger 2014 no går inn i ein Hovudprosjektfase og at det i 2014 vert ein gjennomføringsfase. Det er gjort eit grundig arbeid for dokumentasjonar og visjonar av prosjektgruppa ved Vidar Skeie og Lars Erik Klafstad for at Hardanger 2014 skal framstå som eit unikt tilskot til Grunnlovsjubileet. Dette vil me byggja på i argumentasjonen og planen vidare. Men det er nok slik at ein så langt ikkje har greitt å framskaffa dei nødvendige positive signal om bidrag i storleiksorden 7 millionar kroner. Vidare drift må nok basera seg på å redusera dette. Når me ser på lista over aktuelle samarbeidspartar og produsentar så er det mange å samarbeida med. I tillegg så vil kjem nye til som til dømes Hardangerkoret og nye festivalar som Hardanger Open. I prinsippet så tenkjer eg at kvar kommune herad har minst eitt arrangement som er knytt opp mot Hardanger 2014 og at nokre overordna organisasjonar som Hardanger og Voss Museum får ei rolle i arbeidet. Når det gjeld økonomi, så deler eg den i to: Driftsutgifter i prosjektet og Tilskot til produksjonar. Med erfaringa frå Hauge-Tveitt-jubileet så var dette ei fornuftig deling. Eg legg opp til at Kraftlinemidlane skal stå som tilskot til produkjsonane og at ein til det også søkjer 2 mill kr frå Kulturdepartementet eller tilsvarande statlege finansieringskjelder. Når det gjeld drifta så er me heldige å ha fått tilsegn på kr frå Hordaland Fylkeskommune for Me vonar at dette er eit signal om framleis støtte. Så har me i 2011 får kr i driftstøtte frå Sparebanken Hardanger og kan vona på like mykje dei 3 neste åra. Då må Hardangerrådet setja av kr årleg i 3 år for å nå budsjettet. I tråd med drøftingar i Hardangerrådet iks kan de vera naturleg med slik plan for vidare drift av Hardanger 2014: 1. Det vert oppretta eit 3-åring Hovudprosjekt frå mai 2012 til mai Hardangerrådet er prosjekteigar med dagleg leiar som Prosjektansvarleg og Hardanger Kulturråd er spurde om å vera Styringsgruppe. Styringsgruppa kan etablera ei Referansegruppe for innspel og koordinering.

3 3. Det vert tilsett prosjektleiar i minimum ½ stilling som kan knyta til seg eit programråd og ei arbeidsgruppe. 4. Prosjektleiar skal innan oktober 2012 utforma ein Hovudprosjektplan med bakgrunn i grunnlagsdokumenta og i tråd med denne saksutgreiinga. Ho/han skal også stå for framdrift og avtalar i prosjektet, aktivt vedlikehalda og knyta nettverk og søkja finansiering. 5. Hovudprosjektet skal ta utgangspunkt i allereie eksisterande aktørar innanfor kunst- og kulturproduksjon i og utanfor Hardangerregionen, men kan også inspirera til nye produksjonar innanfor føremålet. 6. Budsjettet i prosjektet er todelt: Driftsbudsjett for Hovudprosjektet og Tilskot til produksjonar. Budsjett Sum Prosjektleiar med sos.kost Driftsutgifter Tilskot til produksjonar Totalt Finansiering Sum Hardangerrådet Hordaland fylkeskommune Sponsor drift Hardangerrådet Kraftlinemidlar Kulturdepartementet Totalt Framlegg til vedtak: Hardangerrådet iks viser til saksutgreiing og godkjenner overnemnde framdrift i for eit Hovudprosjekt Hardanger 2014 for mai 2012 til mai 2015.

4 Prosjektplan Hardanger 2014 Desember vedtok Hardangerrådet iks å iverksetje Hardanger 2014, eit regionalt kulturutviklingsprosjekt inn mot grunnlovsjubileet. Gjennom forprosjekt og røynsle frå regionale kulturprosjekt dei seinare åra kan ein nå presentere ein revidert utgåve av prosjektplan som tek utgangspunkt i allereie eksisterande aktørar innanfor kunst- og kulturproduksjon i og utanfor Hardangerregionen. «Det styrende temaet for jubileet skal være demokratiets betydning og utfordringer i vårt samfunn og betydningen av bredt engasjement og deltagelse i hele spekteret av demokratiets institusjoner» ( iflg Stortinget sin hovudkomité for grunnlovsjubileet). Arrangement og kunstnarleg program for Hardanger 2014 Prosjektet vil bidra til Grunnlovsjubileet med kvalitativ kunst og kultur gjennom mangfald, nyskaping og ikkje-materiell kulturarv som kan føra til regional utvikling i Hardanger. Hardanger 2014 skal ha særleg fokus på mangfaldsperspektivet og internasjonalisering. Sjå også vedlegg med liste over aktørar og prosjekt. Arenaer Lagmannsstova på Aga i Ullensvang er den eldste juridiske bygning i Noreg, og gulatingslova er den eldste av dei nordiske landslovene. Dei vestlandske fjordar er kåra til verdas fremste reisemål med kulturlandskapet, foss, fonn, fjell og vidde. Smelteverkstomta i Odda med industriarven og stoppestader på den nasjonale turistvegen. Også kyrkjene i regionen, sjømannskyrkjene rundt om i verda og norske ambassadar i utlandet er tenelege arenaer i Hardanger Gjennomføring Hardanger 2014 skal initiere, samordne og marknadsføre prosjekt til jubileet. Hardanger 2014 skal teikne avtalar med leverandørar av tiltak. Viktige samarbeidspartar Hardanger Voss Museum er i oppstart av prosjektet Den kulturelle fjorden. Det vil vere naturleg å innleie samarbeid med prosjektet. Det er eit mål å utvikle eit hardingfelesenter i regionen. Hardanger 2014 skal også ha fokus på hardingfela og bør stø opp om dette gjennom festivalen Hardingfolk, turnèprogram og stimulering til nyskaping. Sjå også liste over aktørar og prosjekt. Mål for 2012 Utvikle endeleg programplan. Inngå samarbeidsavtalar med leverandørar. Utvikle marknadsplan og avdekke kjelder til inntekter. Søke Kulturdepartementet om tilskot. Søke Hordaland fylkeskommune om tilskot. Vidareføre arbeid med sponsoravtalar. Bemanne organisasjonsplan. Skape eigarskap og engasjement lokalt. Planlegge arrangement retta mot cruisenæring og turisme.

5 Organisering Hardangerrådet er juridisk ansvarleg/prosjekteigar. Prosjektleiar vert tilsett under Hardangerrådet. Kvar kommune oppnemner kommunekontaktar som skal organisere arbeidet i dei sju kommunane. Eit kunstnarleg råd/programråd skal gje innspel til programplanen. Hardangerrådet Kunstnarleg Råd/Programråd Prosjektleiar Kommune kontakt Granvin Kommune kontakt Kvam Kommune kontakt Odda Kommune kontakt Jondal Kommune kontakt Ullensvang Kommune kontakt Ulvik Kommune kontakt Eidfjord Festivalar Grandalag Andre Budsjett Sum Prosjektleiar Produsent/prosjektleiing Administrasjonsutgifter Marknadsføring/design Tilskot til prosjekt* Totalt *Hardanger 2014 skal yte tilskot til forprosjekt og igangsetting av tiltak. Hardangerrådet vedtek etter tilråding. Tiltaka må søke vidare fullfinansiering frå andre kjelder. Finansiering Sum Hardangerkommunane** Hardangerrådet Sponsor Hordaland fylkeskommune Kulturdepartementet Totalt **Kommunane gjev tilskot direkte til prosjekt i sin kommune, og må sette av midlar i budsjett øyremerka føremålet.

6 Leverandørar/samarbeidaspartar Aktør Prosjekt Stad Festivalar: Bygdalarm Konsert Kvam Ålvik Rock Konsert Kvam Hardanger Musikkfest Konsert/ballett samarbeid cruisenæring Ullensvang Velure Rock Konsert Ullensvang Hardingtonar Konsert Steinsdalsfossen Kvam Harding Folk Konsert Ulvik Litteratursymposiet Litteratur Odda Hardanger og Voss Museum Hardanger Fartøyvernsenter Kystkultur Kvam Kabuso Utstilling, debatt, konferanse, opning av Kvam installasjon James Turell Hardanger Folkemuseum Historie Ullensvang Agatunet Lagmannsstova/samarbeid med Gulen Ullensvang kommune Kvam bygdemuseum Borgstova Tiedemann 200 år markering Kvam og andre stader Prosjektgruppa for Konsert, nykomponering, seminar Hardanger Hardingfelesenteret Andre Haugesenteret Litteratur Ulvik Norsk Vasskraft- og Konsert, utstilling, seminar, bruk av Odda Industristadmuseum smelteverket til nyskaping Litteraturhuset Litteratur, konsert, debatt Odda Harding Puls Kunstprosjekt, landskapskunst Hardanger Hardanger Kunstskule Kvam Den Norske Kyrkja Konsert/utstilling Noreg Sjømannskyrkja Konsert/utstilling Internasjonalt Utanriksdepartementet/ Konsert/utstilling Internasjonalt Dei Norske Ambassadane Grendalag 17. mai arrangement, Jonsokfeiring Hardanger Kunstnarhuset Messen Kunstprosjekt/AIR internasjonalt Ungdomslag Markering lokale kulturhus Hardanger Hardanger historielag Regionhistorie Hardanger Hardanger Næringsråd Hardanger Bondelaget Matkultur Hardanger Ungdomsfestival Jondal Cruisenæring, matkultur, Rika Ragna Eidfjord Landskapsparkane Kunstprosjekt Handverk Den kulturelle skulesekken Mangfald, demokrati

7 Rapport for Hardanger 2014 Historikk Hardangerrådet (HR) vedtok å gjennomføre forprosjekt for Hardanger 2014 som ein vidareføring av prosjektet Hardangerlokk då Flytt til Hardanger vart avslutta i januar Frå januar 2011 starta arbeidet med å utvikle prosjektet, og søke finansiering i Hordaland fylkeskommune, Kulturdepartementet og frå sponsor. Både forprosjekt og prosjektutvikling har vore administrert av Kvam herad. Syner til vedlagte møteplan for oversikt over møter og kommunikasjon med ulike samarbeidspartar og kjelder til finansiering. Det har teke meir tid enn venta å få kulturdepartementet og Hordaland fylkeskommune med på laget. 2. desember 2011 fatta fylkesutvalet positivt vedtak om å gje kr i tilskot til Hardanger 2014 for Det er grunn til å tru at det også vil koma meir frå fylkeskommunen for , at dei vert ein aktiv samarbeidspart og at dei vil stille krav. Hardanger 2014 er det fyrste grunnlovsprosjektet på Vestlandet som har fått politisk signal frå Kulturdepartementet og fylkeskommunal medverknad. Her bør det vera interesse ut over regionen og det må handlast no. Sparebank 1 Hardanger ønskjer å vere hovudsponsor og løyvde kr i Vidare tilskot frå banken vert vurdert utifrå om det kjem midlar frå fylkeskommune, stat og kommunane i Hardanger/Hardangerrådet. Den 8. desember 2011 vil fleirtalet i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget (Ap, Sv og Sp) tilrå denne merknaden i statsbudsjettet i budsjettkapittel 0320 Ålmenne kulturføremål post 74: "Hardanger 2014" er eit regionalt kulturutviklingsprosjekt, eigd av dei 7 Hardangerkommunane, opp mot grunnlovsjubileet i Noreg er ein egalitær nasjon og prosjektet har historisk bakgrunn i utvikling av folkestyret nedanfrå gjennom folkerørslene frå 1814, med grunnlova som juridisk fundament. Prosjektet vil stå for mangfald i det gamle og nye norske med vekt på høg kunstnarleg kvalitet. Mangfald er eit anna ord for variasjon og speglar at prosjektet famnar vidt, men samtidig at det framandkulturelle må med. Det viktigaste ved merknaden er at det skal vera høg kunstnarleg kvalitet, noko som fordrar eit kunstfagleg aspekt, som ligg til grunn i post 74. Det kunstnarlege rådet må vera med vidare for å legitimere kriteria for «høg kunstnarleg kvalitet». Tilrådingar Den opphavlege prosjektplanen er nå revidert og budsjettet nedjustert. Programplanen er tredelt med arrangement av høg kunstnarleg kvalitet, folkefest og historie. Finansiering av arrangement og tiltak under Hardanger 2014 vil skje etter sektorprinsippet. Finansiering av enkeltprosjekt er ei utfordring ettersom ein lyt finansiere det opp, og gå vidare til neste. Viktige argument er etterverknad, kva som står att etter jubileet. Ein strategi er å fokusere på å bygge opp under Hardingfele-senteret og Litteraturhuset i Odda i tillegg til Kabuso. I fylgje fylkeskultursjef Anna Elisa Tryti vil etableringa av hardingfelesenteret vere underlagt kriterium som nyskaping i fagfeltet, tilfang av utøvarar, opplæring av nye instrumentalistar, samarbeid med andre utanfor regionen og festivalar med meir. Hardanger 2014 kan vera eit verktøy for at Hardanger tar hevd på formidlingsdelen av hardingfelesenteret, og at den fortset i budsjettkapittel 320 post 74 i 2015 og framover. Harding Folk, ein «rocka» festival for hardingfela, skal vera eit fyrtårn i Hardanger 2014 som synleggjer utøvarane, kunstnarlege ressursar og instrumentet i Hardanger. «Harding Folk 2012: Meisteren» Ulvik skal heidre Knut Hamre som fyller 60 år. Dette vil også halde «trykket oppe» for å etablere ein institusjon

8 for hardingfela. Det har vore jobba med å få til turnear i samarbeid med Sjømannskirken, Den Norske Kyrkja og dei norske ambassadane. Dette må fylgjast opp vidare. Litteraturhuset Sentralbadet i Odda er ferdig med byggetrinn 1 og vart tidlegare i haust opna, som det andre i landet, med kulturminister tilstades. Kabuso har mål om å få få etablert ein fast installasjon med kunstnaren James Turrell, noko som kan gje kunsthuset eit lyft. Med Hardanger 2014 har ein nå sjansen til få etablert ei fast festframsyning i Hardanger t.d. balletten Brudeferden i Hardanger i samarbeid med Det Kongelige Teater i København. Dette kan også vere spanande for reiseliv og cruisenæring, og kan ha mogleg gjenbruk i Operaen i Oslo i Dette kan bli Hardanger sitt Peer Gynt-spel. Skal det ha sjansen til å bli gjennomført må det jobbast aktivt med det nå. Utanom musikk er det i det litterære at Hardanger har føresetnadar for å setja dagsorden med forfattarar som Frode Grytten, Jon Fosse, Olav H. Hauge, Marit Eikemo og Lars Ove Seljestad. Litteratursymposiet byggjer også godt opp om dette. Desse tiltaka kan tilfredsstille krava til post 74 på statsbudsjettet med høg kunstnarleg kvalitet Me må også ha med noko som elles vert rekna som profilering og folkefestar som Jonsokfeiring, Hardangerarrangement i Oslo og Bergen og 17. mai-feiring. Dette kan me ikkje rekna med at Kulturdepartementet og Hordaland fylkeskommune vil vera med å betale for, sjølv om noko kan sjølvsagt gjerast med «kunstnarleg høg kvalitet». Det må utformast ein grafisk profil som kan gjerast ved å berre å setje saman hardangerrosa og den offisielle til grunnlovsjubileet. Hardangerrådet eig domenet og det må kome opp ei heimeside som seier noko om kva prosjektet gjer, korleis det vert gjort, og kontaktinformasjon. Regionshistorie for Hardanger bør koma med noko fagleg om folkerørslene nedanfrå på heimesidene. Det bør også produserast ein trykksak til fulldistribusjon i Hardanger. Lobbying er avgjerande inn mot Stortinget og Kulturdepartementet. I mars vert det frå dei politiske partia i Hordaland levert inn 10 tiltak for 2013 til Familie- og kulturkomiteen der Hardanger 2014 må vera høgt oppe. I løpet av desember vil me få tilbakemelding frå Stortingspresident om han kjem til Hardanger Musikkfest. Gjer han det må leiar av Familie- og kulturkomiteen, Gunn Karin Gjul, og gjerne kulturminister, også bli invitert. Neste steg i prosjektet er å tilsette prosjektleiar. Vår anbefaling er tilsetting under HR. Det er svært viktig med forankring i kommunane og det må opprettast kommunekontaktar. Fyrste oppgåve for prosjektleiar må vere å innleie avtalar med dei som skal levere prosjekt. Sjå vedlagte prosjektplan for liste over moglege aktørar, organisering og budsjett. Oppsummering/tilrådingar: Me tilrår HR å sette av midlar til prosjektet for å gjere det mogleg å løyse ut tilskot frå andre kjelder, og for å sikre framtid for prosjektet. Oppretthalde kontakt med Kulturdepartementet og Familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

9 Oppretthalde kontakt med Sparebank 1 Hardanger/Sparebanken Vest. Oppretthalde kontakt med Hovudkomiteen for Grunnlovsjubileet på Stortinget. Fortsette forhandlingar med Hordaland fylkeskommune om vidare tilskot. Opprette kommunekontaktar. Gjere avtalar om leveranse av prosjekt/tiltak med aktørar/leverandørar. Opprette nettsider. Lage grafisk profil. Lenker: Kommunal kultursektor i endring Lokalt kulturliv i endring Mandat til Stortingets hovedkomite for grunnlovsjubileet. Kunsten å jubilere Makt og demokratiutredningen FS.pdf

10 Hardangerkonferansen 2012 Møtedato Saksansvarleg Leiv Vambheim HR-sak 09/12 Hardangerkonferansen 2012 Saksvedlegg: Ingen Saksutgreiing og vurdering: Hardangerrådet har sidan 2006 helde årlege Hardangerkonferansar i samarbeid med Sparebanken Vest, BKK og Hordaland Fylkeskommune og vertskommunen. Målsetjinga har heile tida vore den same: Halda ein årleg konferanse som viser framtidspotensiale og gjev inspirasjon til felles innsats for Hardangerregionen. Skapa forståing for felles satsing i samarbeid og samhandling blant alle i Hardanger: Næringsliv, Politikarar, Byråkrati, Organisasjonsliv og innbyggjarar generelt. Hardangerkonferansen 2011 var ei oppfølging av Hardangerkonferansane frå føregåande år med fokus på framtida for Hardanger. Gjennom ulike samarbeidsområde som Hardanger 2030, Flytt til Hardanger, Team Hardanger, Hardanger Næringsråd, Merkevare Hardanger, Distribuert Næringshage i Hardanger, Digitale Hardanger, Etablerarkompetanse og ikkje minst aktive samferdselstiltak, så ynskjer Hardangerrådet å bidra til årleg fokus for utviklinga i Hardanger. Motstraum og sjølvhjelp er stikkord. Finansiering av dei mange ulike aktivitetane er hovudsakleg eit spleiselag mellom gode krefter som ynskjer å bidra til å snu flyttestraumen til Hardanger og skapa vekstvilkår i regionen. Frå 2008 har det vore temabasert innhald i konferansane: Tema 2008: Herre i eige hus. Tema 2009: Hardanger som næringsregion Tema 2010: Internasjonale Hardanger Tema 2011: Nye Kommunikasjonar I 2011 så vart den årlege Haustkonferansen til Reisemål Hardanger Fjord innlemma i Hardangerkonferansen og RHF var medarrangør. Etter at Hardanger Næringsråd vart oppretta i 2011 så har me snakka om at HNR kan gå inn som medarrangør og på sikt overta konferansen, for å få han endå meir næringsretta. Så har SMB-gruppa i Odda, som no er medlem i Hardanger Næringsråd, i fleire år hatt eigne næringslivsdagar der eine dagen har vore konferanse. I samtale med SMB-gruppa så kan me tenkja oss også å ha Oddakonferansen innlemma i Hardangerkonferansen. Altså kan Hardangerkonferansen stå framfor eit nytt styringskonsept. No er det Hardangerrådet som er eigar av Hardangerkonferansen og derfor er det riktig at Hardangerrådet tek stilling til om ein skal endra styringa og dermed heilt sikkert også innhaldet ved å invitera inn både RHF og HNR. Eg har ikkje drøfta dette med Sponsorane, men vil tru at det vert godkjent. Framlegg til vedtak: Hardangerrådet iks ser det som ei naturleg utviking at det vert større breidde i styringa av Hardangerkonferansen og aksepterer at fleire aktuelle medarrangørar vert invitert inn i konferansen. Rådsordførar får fullmakt til å avklara og godkjenna dette for 2012.

11 Nytt selskap Fjordvegen Diktarvegen AS Møtedato Saksansvarleg Leiv Vambheim HR-sak 10/12 Nytt selskap Fjordvegen Diktarvegen AS Saksvedlegg: Brev til Hardangerrådet iks frå IS Fjordvegen Med vedlegg. Saksutgreiing og vurdering: Hardangerrådet iks har sidan oppstarten vore medlem i selskapet IS Fjordvegen som utgjer no RV 13 /Fv13 frå Sandnes til Førde i Sunnfjord gjennom Ryfylke, Hardanger og Sogn. Hardangerrådet har også selt tenester til IS Fjordvegen som dagleg leiar og sekretariat. Det har heile tida vore fokus på gul stripe og på utbygging av vegen. På denne strekkja, som også i 3 år dreiv eit eige profileringsprosjekt kalla Rute 13, er også 3 Nasjonale Turistvegstrekningar. Det har skjedd store utbetringar på Rv13 i selskapet si driftstid men fleire både store tunge og enklare tiltak er ferdig planlagde eller under planlegging og ventar på midlar. Men for å få midlar må ein visa seg attraktiv og verdig. Då er det viktig å ha positiv profil og få utradisjonell merksemd. IS Fjordvegen har i 3-4 år hatt eit konferansesamarbeid med Prosjektet Diktarvegen som vert drifta av LNK (Landsamanslutninga av Nynorskkommunar). Dette prosjektet har sett fokus på 5 store diktarar (Garborg, Løland, Hauge, Sivle og Sande) i tilknyting til Rute 13 og har gjeve både vegen og diktarane ny og auka merksemd. Særleg har det vore spennande at «Vegpolitikarar» og kulturaktørar ser at felles marknadsføring gjev nye innfallsvinklar og nye blikk på Rv/Fv 13. Dette er kjernen i soga og no har styra i dei to organisasjonane bestemt i 2011 at dei vil så selskap saman. Første steg er å opprett det nye selskapet Fjordvegn Diktarvegen AS. Det er gjort ved å setja inn 50 % aksjekapital frå kva. Selskapet er registret i Brønnøysund. Så skal styret i IS Fjordvegen fordela aksjane mellom alle dagens medlemmer etter kva dei har betalt i kontingent. Denne saka er eit enkelt spørsmål om Hardangerrådet iks skal overføra medlemskapen sin til det nye selskapet og slik få tildelt 5 aksjar av 200. Forpliktinga er framleis å betala i 5 år tilskot til det nye selskapet i samme storleik som før. Framlegg til vedtak: Hardangerrådet iks teiknar aksjar i Fjordvegen Diktarvegen AS med 5 aksjar kvar pålydande NOK 1000, i alt NOK Aksjekapitalen vert innbetalt av IS Fjordvegen med grunnlag i vedtaket som vert gjort i denne saka.

12 Til medlemskommunane i I/S Fjordvegen NYTT SELSKAP FJORDVEGEN DIKTARVEGEN AS Årsmøtet 2011 i IS Fjordvegen vedtok å omorganisera selskapet til eit nytt aksjeselskap saman med Diktarvegprosjektet. Prosessen som munna ut i vedtaket på siste årsmøte er m.a. eit mangeårig samarbeid med Diktarvegprosjektet om auka profilering av R-13 frå to ulike vinklingar som er to sider av same sak: Eit selskap som skal arbeida for at vegen skal få gjennomgåande høg standard, og samstundes arbeida med å få fleire reisande til å oppleva dei særmerkte litterære miljøa langs vegen. Målet er at alle reisande skal få oppleva ei effektiv, trygg og vakker transportåre som kombinerer spennande kulturopplevingar med gul midtstripe. I kampen om vegmidlar må det visast lokalt engasjement for å få fram behov og nytteverdi. Nå er det også slik at dei indre fjordstrok på Vestlandet ligg noko i skuggen av ein sterkt ekspandert Vestlandskyst med samanhengande Kyststamveg realisert snarast mogleg. Dette er alle positive til, men vår oppgåve i dette vert også å fremja våre utviklingspotensiale for den indre delen konsentrert om R-13. Det er vår overtyding om at arbeidet gjennom IS Fjordvegen isolert sett har hatt vesentleg innverknad i så måte, og at dette kan intensiverast vesentleg med ny og forsterka organisasjon. Gjennom eit interimsstyre samansett av dei to nemnde organisasjonane er det nye selskapet stifta med ein aksjekapital på NOK Eigarar av det nye selskapet er førebels IS Fjordvegen og LNK (Landssamanslutninga for Nynorskkommunar) med ein halvpart på kvar. Målet vidare er at selskapet sine eigarar skal vera nåverande medlemer i IS Fjordvegen, diktarorganisasjonane knytt til Diktarvegprosjektet, eksisterande og nye næringslivsorganisasjonar, destinasjonsselskap for reiselivet, vegselskap m.v. Dette vert difor fase 2 i etableringa av det nye selskapet.

13 Invitasjon som aksjeeigar: Som nåverande medlem i IS Fjordvegen vert Hardangerrådet iks invitert til å overflytta medlemsskapet som aksjeeigar i Fjordvegen Diktarvegen AS ved å gjera slikt vedtak: Hardangerrådet iks teiknar aksjar i Fjordvegen Diktarvegen AS med 5 aksjar kvar pålydande NOK 1000, i alt NOK Aksjekapitalen vert innbetalt av IS Fjordvegen med grunnlag i vedtaket som vert gjort i denne saka. Vi vil elles avslutningsvis gjera merksam på at det vert lagt opp til aktivitet i selskapet som svarer til eit driftsbudsjett på minimum 1 årsverk. Av dette legg vi til grunn at 1/3 må svarast av nåverande og nye aksjeeigarar av selskapet. Resterande midlar skal skaffast på anna vis, mellom anna frå dei fylkeskommunane som er medlemer i IS Fjordvegen. Det vert difor lagd til grunn at framtidig driftstilskot frå medlemskommunane ikkje vil avvika frå den medlemskontingenten som kvar enkelt kommune f.t. betaler til IS Fjordvegen. Vi er takksame for at vedtak/svar er IS Fjordvegen i hende innan 1. april Kinsarvik Med helsing Arne Kleppa/s Styreleiar Leiv Vambheim dagleg leiar Vedlegg: Kort om Fjordvegen Diktarvegen AS, Årsmøte Særutskrift sak 04/11 Vedtekter godkjende i stiftingsmøtet Godkjenning i Brøynnøysund av Preinvitasjon til konferanse

14 IUA Hardanger - evt klage på vedtak i Klif. Møtedato Saksansvarleg Leiv Vambheim HR-sak 12/12 IUA Hardanger - evt klage på vedtak i Klima og Forurensingsdirektoratet Saksvedlegg: Brev av frå Klima og Forurensingsdirektoratet Brev av frå Hardangerrådet til Klif Saksutgreiing Med bakgrunn av at Klif gjennomførte ein kontroll av beredskapen i Hardanger i 2006 har det vore jobba med regiongrenser og miljørisiko for Hardanger. Det er tydeleg at Klif har bestemt seg for at Hardanger er for liten som eigen IUA-region og har gjennom fleire møte signalisert at noko må gjerast. To senario har vor trekt fram: a) Krevja at Hardangerregionen aukar sine økonomiske og andre ressursar for å vera eigen region b) dela regionen slik at kommunane Odda Ullensvang og Jondal vert knytt til Nord Rogaland/Sunnhordland IUA og dei andre 4 Hardangerkommunane knytt til Bergen IUA. Argumenta er at dette gir minst kostnad og passar best i organiseringa. Utryknin stid til vegane E 134 og RV 7 er også argumentert med. Vurdering: Hardangerrådet er tydeleg i sitt brev av på at Hardanger primært vil vera eigen IUA-region, sekundert vera underlagt Berge IUA. Hardanger vil ikkje godta splitting av regionen mellom to IUA. Likevel held Klif på sitt i brevet av og gjer formelt vedtak om dette. I brevet frå Klif er det sett 6 vekers klageadgang til Miljøverndepartementet frå dato for motteke brev. Brevet er stempla inn i Hardangerådet den 24.januar 2012 og 6 verker vert 6. mars Klagen skal sendast til Klif. Sidan alle kommunane skal handsama dette, så kan det vera greitt at Hardangerrådet har drøfta det. Dersom ordførane meiner at ein skal akseptera dette så er legg me saka bort. Dersom ein i Hardangerrådet meiner att dette er ei sak me vil stå saman om, så bør klage sendast. Eg viser til brevet som vart sendt og meiner Hardanger bør stå saman om å krevja eigen IUA som er billigast i drift men kan kota i investering. Alternativ igjen å krevja å stå samla i Bergen IUA. Ein klage kan sjå slik ut: AD nedlegging av IUA region 16 Hardanger. Hardangerrådet iks viser til brev av der Klif gjer vedtak om leggja ned IUA region Hardanger og dela Hardanger mellom IUA Bergen og Nord-Rogaland/Sunnhordland. Hardangerrådet er regionråd for dei 7 Hardangerkommunane/-herda Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda Ullensvang og Eidfjord og har drøfta dette vedtaket på møtet Hardangerrådet iks, på vegne av dei 7 Hardangerkommunane, vil med dette klaga på vedtaket i Klif. 1. Dei 7 Hardangerkommunane ønskjer primært framleis å vera eigen IUA-region. Grunngjeving: IUA Hardanger har slik plan for å framleis vera eigen IUA-region er: IUA Hardanger skal styrkjast organisatorisk med 0,3 årsverk til sekretariatsfunksjonen, samstundes med at kontigenten vart auka frå kr. 2,- til kr. 12,-per innbyggjar i regionen.

15 Alt arbeid med organisatorisk oppbygging skal være utførd før utgangen av I løpet av 2012 skal også den landbaserte beredskapen vera organisert med innsats gjennom opplæring av alle kommunane. Det same gjeld for sjøberedskapen. Arbeidet med oppbygginga av regionen skal rapporterast kvar 3. månad til Hardangerrådet og med kopi til KLIF. Seinast før utgangen av mai 2013, skal IUA Hardanger ha avhelde årsmøtet med plan for drift, økonomi, øvingar og kompetanse. Hardangerrådet aksepterer ikkje splitting av regionen. Hardangerrådet viser til brev frå Kystverket av med krav om standardutrustning. IUA Hardanger vil ikkje ha midlar til å innfri utrustningskravet til Kystregionane dersom dette er aktuelt for IUA Hardanger. Dersom IUA -region Hardanger vert lagt ned, krev dei 7 Hardangerkommunane å vera samla under IUA-region Bergen. Det er uaktuelt å dela Hardanger mellom dei 2 IUA-regionane Bergen og Nord-Rogaland/Sunnhordland for Hardangerfjorden omfattar alle 7 kommuane/herada. IUA-Bergen må deponera ein del utstyr i Hardanger for rask førsteinnsats. Grunngjeving: Hardanger er i dag ein identitetsregion og arbeider saman gjennom svært mange ulike fora innan kunst, kultur, næringsråd, mat og reiseliv, politisk gjennom Hardangerrådet iks og administrativt gjennom Rådmannsforum. Statlege etatar har lett for å sjå Hardanger som eit område delt av fjorden og nyttar dette som argument for å splitta den statlege administrasjon av regionen. Men dette vert heilt feil for kommunane/herada og innbyggjarane. Nye kommunikasjonar knyter Hardanger tettare saman og utlyser enklare samhandling. Bergen er byen for hardingane, og Hardanger vil i alle samanhengar vera under same statlege driftsordning knytt til Bergen. Men dette er ikkje lett å få gjennomslag for sidan statlege direktorat stadig ser på Hardanger ut frå sine kart og strukturar. Nokre døme: Hardanger var heldigvis etter søknad underlagt Hordaland Politidistrikt, men staten ville dela regionen mellom Hordaland og Haugaland/Sunnhordland. Hardanger vart delt mellom to statlege helseføretak: Helse Bergen og Helse Fonna. Dette fungerer uhensiktsmessig, og det vert no søkt om å får vera samla under Helse Bergen. Det er prosess på dette i Helse Vest. Hardanger har bede om å få samlast under Bergen Havn og ventar på svar. Dessverre har også Skatt Vest delt opp Hardanger etter sin eigen ståstad. Heldigvis har me framleis Hardanger Tingrett. Hardangerrådet iks vonar dette kan gje grunnlag for oppheving av vedtaket av For å kunna gje meir informasjon så ber me om eit møte med departementet. Framlegg til vedtak: Hardangerrådet iks sender slik klage til Miljødepartementet på vedtak i Klima og Forurensingsdirektoratet: Brev frå Klima

16 Til Hardangerrådet iks

17 Klima og Forurensingsdriektoatet Pb Oslo AD nedlegging av IUA region 16 Hardanger. Hardangerrådet iks viser til brev av der Klif gjer vedtak om leggja ned IUA region Hardanger og dela Hardanger mellom IUA Bergen og Nord-Rogaland/Sunnhordland. Hardangerrådet er regionråd for dei 7 Hardangerkommunane/-herda Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda Ullensvang og Eidfjord og har på rådmannsnivå drøfta dette vedtaket. Hardangerrådet iks, på vegne av dei 7 Hardangerkommunane, vil med dette klaga på vedtaket. Dei 7 Hardangerkommunane ønskjer framleis å vera eigen IUA-region.. Viss Klif treng stadfesting av dette frå kvar enkelt kommune/herad, må dei ha utsett svarfrist til etter nyttår. Planen som IUA Hardanger har for å framleis vera eigen IUA-region er: IUA Hardanger skal styrkjast organisatorisk med 0,3 årsverk til sekretariatsfunksjonen, samstundes med at kontigenten vart auka frå kr. 2,- til kr. 12,-per innbyggjar i regionen. Alt arbeid med organisatorisk oppbygging skal være utførd før utgangen av I løpet av 2012 skal også den landbaserte beredskapen vera organisert med innsats gjennom opplæring av alle kommunane. Det same gjeld for sjøberedskapen. Arbeidet med oppbygginga av regionen skal rapporterast kvar 3. månad til Hardangerrådet og med kopi til KLIF. Seinast før utgangen av mai 2013, skal IUA Hardanger ha avhelde årsmøtet med plan for drift, økonomi, øvingar og kompetanse. Vonar dette kan gje grunnlag for oppheving av vedtaket av Hardangerrådet viser til brev frå Kystverket av med krav om standardutrustning. IUA Hardanger vil ikkje ha midlar til å innfri utrustningskravet til Kystregionane dersom dette er aktuelt for IUA Hardanger. Hardangerrådet aksepterer ikkje splitting av regionen. Dersom IUA -region Hardanger vert lagt ned, krev dei 7 Hardangerkommunane å vera samla under IUA-region Bergen. Det er uaktuelt å dela Hardanger mellom dei 2 IUA-regionane Bergen og Nord-Rogaland/Sunnhordland for Hardangerfjorden omfattar alle. Iinnsats frå Haugesund har for lang responstid. IUA-Bergen må deponera ein del utstyr i Hardanger for rask førsteinnsats. Kinsarvik Med fruktbar helsing Hardangerrådet iks Leiv Vambheim Dagleg leiar

18