Rapport: Nordisk konferanse om Ferskvannsoppdrett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport: Nordisk konferanse om Ferskvannsoppdrett"

Transkript

1 Rapport: Nordisk konferanse om Ferskvannsoppdrett Arctic charr in the Nordic Countries Nordic Conference on fresh water aquaculture October 2009 in Reykjavik Bakgrunn Siden 2006 har det i Norge vært arrangert årlige, nasjonale konferanser innen ferskvannsoppdrett 1. Disse konferansene har mottatt finansiell støtte fra Norges forskningsråd (NFR). Bioforsk Nord, Innovasjon Norge, Landsdelsutvalget, Statskog. Under konferansen 2008 i Tromsø ble det avholdt et møte med representanter fra Norge, Sverige og Island hvor det ble bestemt å videreutvikle arrangementet til å inkludere samtlige nordiske land. Næringen er liten og har et større utviklingspotensial (lokal matproduksjon, utvikling av Nordiske spesialiteter og høyverdige eksportprodukter). De Nordiske land har mange av de samme utfordringene innen teknologi, produksjon, offentlige rammebetingelser, marked og salg. Det vil i dette arbeide være viktig å involvere, mobilisere og få i gang et enda større samarbeid mellom næringsaktører (oppdrettsnæringsorganisasjoner) i respektive land enn hva som eksistere i dag. En felles arena i form av en årlig Nordisk konferanse som rullerer mellom de Nordiske land vil kunne bidra til dette. Den overordnete målsetningen er å utvikle en bærekraftig næring innen ferskvannsoppdrett i Norden med både etablerte kommersielle og nye potensielle arter. Målgruppe: Næringsaktører, forskningsmiljøer, forvaltning og virkemiddelapparat i Norden Prosjektmål: Målsetting med konferansen: i) Være en årlig møteplass for næringsaktører, forskningsmiljøer, forvaltning og virkemiddelapparat i Norden. ii) Synliggjøre forsknings- og utviklingsarbeid som kan nyttiggjøres av næringen. iii) Styrke samarbeidet mellom de nordiske landene gjennom etablering av nettverk og felles forskning og prosjektutvikling (FoU). iv) Identifisere muligheter og utfordringer innenfor næringen. 1 Bioforsk FOKUS Vol. 1 Nr Ferskvannsoppdrett 06 utfordringer og muligheter 1

2 Oppsummering av konferansen Det ble etablert en Nordisk nettverksgruppe med deltakere fra Norge (Bioforsk Nord), Sverige (Lantbruksuniversitetet), Island (Akvakulturprodusent-organisationen) og Danmark (DTU- Aqua) med mål om å arrangere en Nordisk konferanse på Island år Konferansen ble gjennomført den oktober 2009 i Reykjavik. Konferansen mottok finansiell støtte fra Nordisk Ministerråd, Norges Forskningsråd, Bioforsk Nord, AVS på Island, Oppdrettsforeningen i Island (Landssamband fiskeldisstöðva) 2, Framleidnisjodur landbunadarins. Konferansen hadde fokus på Arktisk røye (Salvelinus alpinus) og utvikling av en konkurransekraftig næring i Norden. Totalt deltok det rundt 65 personer, derav 10 personer fra Sverige, 10 personer fra Norge, 2 personer fra Danmark og omkring 40 personer fra Island. Konferansen inneholdt 14 foredag, 5 parallelle gruppearbeid og vi besøkte to av de største landbaserte oppdrettsanlegg i Verden for røye Vatnsleysa og Staður (Íslandsbleikja) 3 og vi besøkte Havforskningsinstituttet (Hafrannsóknastofnunin) 4. Tema for foredragene var status, utfordringer, potensial, politikk, lover og regelverk, avl, teknologi, produksjonsoptimalisering, marked, markedsføring, salg og nordiske finansieringsmuligheter, se bilag 1. Islands Fiskeriminister Jón Bjarnason var sammen med flere av hansembetsmenn tilknyttet ministeriet, deltakelse som understreket viktightene av nettverket. Foredragene er tilgjengelige på /innlandsfisk. Gruppearbeidene tok for seg følgende tema a) marked, b) avl c) teknologi, d) produksjonsoptimalisering e) offentlige rammebetingelser. En oppsummering av disse gruppearbeidene er lagt ved som bilag 2 i denne rapport. I etterkant av arrangementet gjennomførte nettverksgruppen et møte for å diskutere gjennomføringen og resultater fra konferansen og veien videre. Konferansen ble arrangert ved Fosshotel Lind Besøk ved Havforskningsinstituttet

3 Resultater fra konferansen Konferansen har bidratt til å samle næringsaktører innen Norden, og til å synliggjøre potensialet og behovet for å samarbeide. Konferansen har resultert i en økt dialog og interesse blant flere oppdrettere, forskningsinstitusjoner, bransjetilknyttede bedrifter til å samarbeide på tvers av landene. Blant annet er det interesse blant næringsaktør å gjennomføre fag/studiedager på tvers av landene. Dette vil kunne bygge relasjoner og gode partnerskap og videre kunne bidra til økt samarbeid rundt felles tema (utfordringer). Pga av god tilbakemelding fra konferansen i Reykjavik og behovet for arenaer innenfor denne næring var det enighet om å følge dette arrangementet opp med årlige konferanser. I det nærmeste tas det sikte på å gjennomføre konferansen i Danmark (med fokus nye potensielle arter, sik, gjørs, abbor). Søknad er sendt til NMR og en tileggsøknad er sendt til NICe, med DTU-aqua, Helge Paulsen som avsender. År 2011 er planen å gjennomføre konferansen i Sverige. Finland vil fremover også være representert ved Finlands Fiskodlarforbund. Dessuten vil mulighetene for samarbeid med de øvrige Nordisk land og Canada også undersøkes. Bioforsk Nord Holt har som en følge av det etablerte nettverket og den gjennomførte konferansen fått anledning til å komme med innspill i forbindelse med utlysning av et nytt program Nordic innovation program for the Marine sector der NICe er programansvarlig. Bioforsk Nord ønsker på vegne av nettverket og overfor næringen å ta initiativ til et større innovasjonsprosjekt som kan adresseres til ovennevnte program. Et slikt innovasjonsprosjekt vil gi større mulighet for å dra nytte av de ulike ferdighetene i de nordiske landene. Utfordringer Oppdrett av nye arter krever fagkunnskap på en rekke områder, en slik bredddekunskap er det for hver enkel produsent umulig å inneha. Det er nødvendig å trekke in kunnskap og erfaring fra produksjon av andre arter og fra forskjellige oppdrettsteknologier. Prosessen med å identifisere, gjøre valg med påfølgende uttesting av optimale produksjonsmetoder er så krevende at det er behov for samarbeid mellom alle interessenter. Et slikt samarbeid muliggjøres på nordisk nivå, hvor felles språk og kultur kan kombineres. Samtidig som de ulike styrkene i de nordiske landene kan utnyttes på tvers av landene. Viktige sentrale problemstillinger når det gjelder ferskvannsoppdrett er å utvikle og opprettholde en bærekraftig (miljøvennlig og konkurransekraftig) produksjon med utgangspunkt i de ulike forutsetninger i de Nordiske land. Det stilles større krav til en etisk, trygg, sikker og helsemessig matproduksjon. Dette gjør det viktig å ha fokus på fiskevelferd, kvalitet og produktutvikling. Det stilles også større krav til en bedre og mer miljøvennlig og effektiv produksjon. 3

4 Eksempler på faktorer som har bidratt til den langsomme utviklingen er: 1. Biologiske. En undervurdering av de ulike arters forskjellige krav, utilstrekkelig kunnskap og uventede medisinske problemer. 2. Teknologi: Nødvendigheten av å ta i bruk ny produksjonsteknologi for å møte stadig strengere miljøkrav. 3. Politikk: fraværet av en politikk med klare tiltak for en framtidsrettet næringsutvikling og mangel av en ansvarlig myndighet. Næringen har liten plass i samfunnsplanlegging. 4. Virksomhet. Små, økonomisk svake bedrifter mislykkes både å produsere og utvikle seg og kan ikke overleve svingninger i inntekt og produksjon. Lav produksjonsvolum gjør det også vanskelig å komme inn i bulkmarkedet 5. Finansiering: Vanskeligheter med tradisjonell bankfinansiering og forsikring. Primær økonomisk støtte til etablering og ikke til å dekke drifts tap. Det er mangel på definerte offentlige midler i investeringer og midler til næringsutvikling (kortsiktige og langsiktige). 6. Marked: Vanskeligheter i markedsføring og promotering. Varierende priser og et ugjennomsiktig marked. Små bedrifter har ikke de nødvendige resurser for å kunne arbeide med markedsføring. 7. Konsesjon: Utfordringer er knyttet til konsesjonsbehandling prosessen er relativt dyr, langsom og komplisert. Det forekommer ulike individuelle vurderinger og beslutninger ved saksbehandlinger. Íslandsbleikja sitt anlegg ved Vatnsleysa 4

5 Anbefalte tiltak For å kunne utvikle næringen vil det kreves økt kunnskap og innsats fra mange parter og på ulike nivå. Et solid og godt samarbeid blant næringsaktører (oppdrettere), og tilpassete offentlige rammebetingelser vil være viktige betingelser for å utvikle næringen. Det vil være opplagt å samarbeide med næringer innenfor marint oppdrett, (marked, salg, prosessering, teknologi) og fiskerisektoren (produktutvikling) og på tvers av landene. Det ligger store muligheter gjennom å samarbeide med landbrukssektoren, først og fremst når det gjelder ressurs- og energibesparing men også produksjonsøkonomiske fordeler. I denne sammenhengen kan nevnes metoder til integrert produksjon (aquaponic systems 5 ) hvor det i tilegg til fisk også produseres planter som enten kan brukes til menneskemat og/eller fiskefôr. I dagens marked er det et stort behov for utnyttelse av nye råvarer til fiskefôrproduksjon. Energi og næringsinnholdet i fiskeslam og slakteriavfall kan desto videre utnyttes til biogassog gjødselproduksjon og dermed bidra til en bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Miljø- og forurensningssektoren vil kunne bidra med kunnskap om resirkuleringsteknologi og energioptimalisering. Nedenfor er det skissert mulige integrerte løsninger knyttet til ferskvannsoppdrett. Figur 1. Forslag til innovativ integrering av forskjellige næringer til optimalisering av energiog næringsstoffkretsløp (Uhlig 2009) 6. 5 Samordnet oppdrett av fisk og dyrking og planter 6 Figur er presentert i forbindelse med Hurtigruteseminar

6 Nedenfor foreslås en rekke felles Nordiske tiltak: 1. Nordiske konferanser: Gjennomføre årlige Nordiske konferanser som rullerer mellom landene; I år 2010 er søknad sendt til NMR og en tileggsøknad er sendt til NICe, med DTUaqua, Helge Paulsen som avsender. Fra nettverksgruppens side er det foreslått at næringsorganisasjonene i hvert land bør stå bak konferansene, dette med bakgrunn i muligheter for å oppnå en større forankring, et større engasjement blant næringsaktører, samt for å bibeholde en kontinuitet. Dette vil gi næringen større påvirkningskraft og gjennomslagskraft og økte samarbeidsmuligheter. I utgangspunktet var det tenkt at konferansen skulle ha fokus på a) etablerte kommersielle arter og b) nye potensielle arter og at konferansen veksler mellom disse, f.eks. røye, år 2009, 2011, etc. og for eksempel. sik, gjørs, abbor, år 2010, 2012, etc. Det vil være mer hensiktsmessig å fokusere på noen felles utfordringer for hele Norden og at fokuset på art ble mindre viktig. Dette utelukker ikke at man kan ta utgangspunkt i de arter som oppdrettes eller er aktuelle for oppdrett i det land som konferansen skal arrangeres i. 2. Gjennomføring av fagdager/studiedager: I Norge skal det settes i gang et prosjekt fagdager med fokus på Norsk Ishavsrøye (Prosjektleder Bioforsk Nord, Confidentia AS). Som en følge av konferansen fremkom det at næringsaktører ønsker å gjennomføre fag/studiedager på tvers av landene. Som nevnt tidligere i rapporten vil dette medvirke til å bygge relasjoner og gode partnerskap og bidra til økt samarbeid rundt felles tema (utfordringer). Det er allerede satt i gang en dialog om å samarbeide rundt fôrutvikling til røye. Siden første samling er foreslått lagt til Sverige vil man kunne se på mulighetene for å samarbeide om et/flere innovasjonsprosjekt (se tema under pkt 3.) som kan adresseres til bla. Nordic Innovation program for the Marine sector. For å videre kunne bygge gode relasjoner og samarbeide vil det være nødvendig å ha flere arenaer der næringsaktører kan treffes på tvers av landene, men også på tvers av ulike næringssektorer. For å oppnå dette foreslås det å gjenomføre fagdager, studiedager og workshop. For å kunne gjennomføre disse aktivitetene vil det kreves en viss finansiering og det foreslås å skrive en søknad som kan adresseres til ovennevnte program. 3. Innovasjonsprosjekter: Som et resultat fra Konferansen i Reykjavik er flere ulike samarbeidstema eller tiltaksområden konkretisert og relevante for ett innovasjonsprosjekt: a) Marked, markedsføring og salg; etablering av et nærmere samarbeid innen marked, markedsføring og salg av røye i de nordiske landene a) Fellesutvikling av markedsstrategier i de ulike markedene b) og innpass i markedene c) Utvikling av felles kvalitetsstandarder d) Utvikling av logistiske løsninger innen salg. b) Avl: Er foreslått etablering av et kompetansekontor knyttet til avl og genetikk i Norden. Man behøver genetiske verktøy i forbindelse med genetiske analyse for flere arter, i forbindelse med sporbarhet og knyttet til biodiversitet. Viktige definerte avlsmål er a) å øke veksten b) redusere tidlig kjønnsmodning c) optimalisering av fiskeatferd d) redusere variasjon i kjøttkvalitet. 6

7 c) Fôr: Samarbeid om fôrutvikling og fôroptimalisering innen røyeoppdrett. Utvikling av nye fôrresurser (Aquaponic system, Integrated Multi-trophic aquaculture). d) Teknologi: Behov for å optimalisere teknologien og redusere den totale produksjonskostnaden. Behov for utvikling av ny produksjonsteknologi og nye produksjonskonsept (Ny generasjon Resirkulering Akvakultur System, Aquaponic system, Integrated Multi-trophic aquaculture). Resultater må være dokumenterbare. Tillitsbygging mellom oppdrettere og utstyrsleverandører. e) Avlivingsmetoder: modifisering av dagens teknologi, må tilpasses avlivning av mindre fisk på en etisk og økonomisk forsvarlig måte. f) Produktutvikling, diversifisering og kvalitetssikring: næringen vil utvikles gjennom målrettet arbeid med a) lokal matproduksjon b) rendyrking av Nordiske spesialiteter, c) videreutvikling av høyverdige eksportprodukter. De ulike markedene vil kreve ulike tilnærminger og ulik innsats. 4. Undersøke muligheter for felles prosjekter innen tema som ikke er rettet mot direkte innovasjon. Ta utgangspunkt i resultater fra andre pågående prosjekter både nasjonale og Nordiske (Northcharr). Noen aktuelle tema som bør tas fatt på er a) offentlige rammebetingelser, lover, konsesjonsbehandling m.m (trippelhelix tilnærming) b) bygge opp/utvikle en nettside som inneholder en oppdatert samlet informasjon om næringen, ev styrke og videreutvikle etablerte nettsider (www.charrnet.org). Nettverksgruppa: Fra v. Lars-Ove Eriksson (SLU), Lise Haug (Bioforsk), Helge Paulsen (DTU-aqua), Gudbergur Runarsson (Landssamband fiskeldisstöðva) Lise Haug, Bioforsk Nord Holt Tromsø

8 Bilag 1: Konferanse-program Tirsdag 13. Oktober Registration and lunch Welcome by Jón Bjarnason Icelandic Ministry of Fisheries and Agriculture "Northcharr" Status, challenges and potential of the Arctic charr industry in Iceland, Norway and Sweden. Eva Brännäs, Swedish University of Agricultural Sciences Nordic politics, laws and directives related to freshwater aquaculture, Lise Haug, Bioforsk Nord Is freshwater aquaculture in cages a future way of farming Arctic charr? Lars-Ove Eriksson, Swedish University of Agricultural Sciences Methods of farming with reduced environmental impact - experiences from Model trout farms. Alfred Jokumsen, Technical University of Denmark- National Institute of Aquatic Resources Recycling technology for fish in cold water - vs model trout farms and cage farming. How to compete with less capital-intensive production? Coffee break Feed and protein needs of Arctic charr. Olafur Sigurgeirsson, Holar University College Effect of rearing temperature on growth of Arctic charr during juvenile and ongrowing periods. Snorri Gunnarsson, Akvaplan-niva Global marketing of Arctic charr. Jón Kjartan Jónsson, The Icelandic Aquaculture Association Product development and marketing of Arctic Charr How contribute to increased demand among consumers, Sjöfn Sigurgísladóttir, Matis Lessons from other species in the Nordic countries Kristin Helen Roll, University instavanger Development of the Norwegian Quality Approved labeling for Norwegian Arctic charr - is a Nordic quality labeling a way to go? Kurt Oterhals, Confidentia AS End Conference dinner Onsdag 14. Oktober How to contribute to the creation of Arctic charr farms? Cooperation between government, farmers and researchers. Leif Sollén, Sollén Utveckling AB, Sweden Nordic standardization of the breeding programs of Arctic charr - opportunities for cooperation? Kari Kolstad, NOFIMA, The Norwegian Institute of Food, Fisheries and Aquaculture Research Nordic funding. Sigridur Tormodsdottir, Nordic Innovation Center Coffee break Parallel group sessions. The aim of the group work is to develop Nordic cooperation projects and measures of significance for the industry. 1: Marketing, Group leader Kurt Oterhals, Confidentia 2: Breeding, Group leader Kari Kolstad, NOFIMA, 3: Technology Steinat Skybakkmoen, 4. Production optimization (feed, environmental, etc.), Group leader Albert Imsland, Akvaplan-niva 5. Public framework, directives, laws, Groupleader Lise Haug Summary of the plenary sessions, discussion and debate Lunch Excursion to Hafrannsóknastofnunin (Institute), Íslandsbleikja (Vatnsleysa and Staður) Dinner at the Blue lagoon and possibilities for swimming 8

9 Bilag 2; Oppsummering av gruppearbeidene Questions to be discussed and answered: 1) What is the potential for Artcic charr farming in the Nordic countries in the future? 2) What are the main bottlenecks /main challenges for the industry within this theme (group work)? 3) Within this theme, which bottlenecks are there interest / opportunities for Nordic cooperation? 4) How can these bottlenecks best get solved in a Nordic perspective? Group 1. Marketing Group leader: Kurt Oterhals, Confidentia The group discussed briefly the potential for Arctic charr farming and thereafter the business development and challenges related to marketing in the Nordic countries. For the domestic markets, there are some differences between the Nordic countries. On Iceland, the domestic market seems to be almost fully exploited whereas the Norwegian marked seems to be fairly underexploited. In Sweden, the marked may have reached acceptable level, but some small increases are still possible. Anticipated marked increase is approximately tons in Norway and Sweden, respectively. Although Denmark may have the potential for farming of Arctic charr, it is difficult to know the domestic market response because it is a relatively unknown species in this country. Finland is well known with freshwater fishes, but the statistics is not specific enough to find the consumption of farmed Arctic charr. In general, the experience in the export market is that it is very difficult to marketing Arctic charr in countries where the species is not well-known. Additionally, small farmers do not have enough resources to compete in new markets by themselves and their need for advice and cooperation is high. The group agreed on establishing more closely cooperation in marketing of Arctic charr in the Nordic countries. The first steps will include one or two annual meetings for the farmers to develop relationships between each other and across the borders. The second step will include agreement on issues related to marked development, feeding regimes, technology development, logistics and common quality standards. The main objectives of the marked cooperation should give increase income for the farmers involved. Group 2. Breeding and genetics Group leader: Kari Kolstad, Nofima First important issue was to discuss within which areas the Nordic countries can cooperate in breeding and genetic relevant issues. Iceland and Sweden have their own breeding program for Arctic charr whereas Norway has not developed such a program. The experience from the 9

10 established programs in Iceland and Sweden is positive with increased growth rates and overall enhanced quality of the Arctic charr. Because of each countries respective laws and politic, the group did not believe in a single breeding program for the Nordic countries. However, it was discussed the importance of cooperate on issues like competence and breeding tools, and the need for both farmers and researchers to have a close dialogue. Other aspects in the discussion were the challenge that each country may wish to protect their own material, leading to separate breeding program. On the other hand, the marked may ask for different high quality and local fish in some regions, but this may prevent increased production. The group further discussed and suggested the need for a competence office related to genetics in the Nordic countries. The office should be established in such a way that the farmers support it and get advantages of it. For the farmers, important traits to improve for the production of Arctic charr are related to increase growth, reduce early maturation and reduce the frequency of negative fish behaviour and meat quality variability. One need genetic tools for many purposes like, genetic analysis for several species, traceability, biodiversity. To further achieve such goal, a Nordic team for advice within breeding and genetics may be realistic, and a plan for this in then needed. Group 3. Technology Group leader: Steinar Skybakmoen, Oppdrettsteknologi The group first agreed on the fact that it would be easy to increase the production of Arctic charr regarding technology, i.e. this issue is not the bottleneck for more potential sales. All Nordic countries could produce a lot more of Arctic charr than the current volumes; the limit would rather be on marketing and cost price. For example, Sweden has a calculated potential for producing tons Arctic charr in cages only within their five largest watercourses, Norway multiply their Recirculation Aquaculture Systems (RAS) with 10 without any difficulties, and Iceland could scale up their existing farms and design new generation of RAS ( a range of solutions). Among many positive effects by using recirculation Aquaculture system it was mentioned that this open up for moving eggs between countries. Bottlenecks connected to technology are different in all the countries. The main challenge is, however, to optimize the different technology systems and reduce the overall production costs (i.e. both fixed and variable costs). The group further discussed the main bottlenecks in Sweden, Norway and Iceland. In Sweden, the cage systems may suffer from ice moving during spring time and high temperatures in the upper layer water in the summer, potentially conflicts may happen when scaling up such systems and there would be challenges in handling larger biomasses. In Norway, very strict regulation exists and will even appear stricter in the future, and new technologies have to be tested and documented. The Icelandic plants have well established farms but should prepare for scaling up existing farms and new design of the next generation of RAS which will have challenges regarding the different sites, 10

11 locations and climate conditions. Another challenge is that it is still not easy to trust technology suppliers. Overall, on technology issues, these bottlenecks may opens for Nordic cooperation on specific issues where farmers and technologist can gain competence and solutions from each other. It was for example suggested to make feasibility studies for different sites, locations and climate conditions. Production optimization Group leader Albert Imsland, Akvaplan-NIVA The start-up for this group was an overall agreement that Arctic charr is very well suited as a farming species in Iceland and Northern Scandinavian due to the species growth performances at lower temperatures (< 12 C), which also puts the region in a special position for the this coldwater-adapted species. The group thus finds it important to define the Arctic charr as a High North Species and define the niche for this species. The future potential for increase production and more farms seems positive, but it may be asked whether we want quality or quantity, and to what level it is possible to have organic Arctic charr farms. The main bottlenecks and challenges regarding production optimization were less relevant for optimal rearing concept (e.g. photoperiod, temperature regimes, salinity), but more effort should put into feed optimization in order to design a special feed pellets for Arctic charr. Additionally, new feed resources may be tested for organic feed and production regimes. The group further discussed the challenges of how to control the problems of early maturation at some strains, especially for those without any specific breeding program as the case is for Norway. The last challenges were related to modification of current technology for the species, e.g. related to electric stunning for small fish. Of interests for Nordic cooperation will competence building of optimal rearing concepts, feed optimization (e.g. feed tables for different sizes and strains), maturation control, technology modification and better distribution of research results. For solving such problems, a Nordic approach is needed, but the solutions will be different in each of the countries because of the different strains which require different approach. A better cooperation is established through NORTHCHARR, and an overall objective would be to collect all information of farming Arctic charr into one place (i.e. in a book or at the Web). Public framework Group leader Lise Haug, Bioforsk This group believes that there definitely is a potential for a greater production of Arctic char in the Nordic countries on the basis of the char has a great look and great taste. Char also has good qualities in terms of health effects (Omega3, protein content). EU countries have not had 11

12 the same growth rate within the industry as the rest of the world and are forced to import the biggest share of fish products outside Europe. It is a measure within the EU to be able to produce enough fish for their own consumption and we talk about large quantities. Arctic charr have therefore an opportunity to expand in the European market (niche product or bulk). The group also believes that char not should compete with salmon, without marketed as a different product. One must also decide how the fish should be produced (production technology and methods) and marketed, and whether and how Arctic-quality, sustainable and organic production will strengthen the Arctic charr trademark? It is not sure that use of special trademarks will gain the market. The main common bottlenecks are the absence of a policy with clear action to facilitate industry development and the absence of a single responsible authority when it comes to freshwater aquaculture. Further bottlenecks are challenges connected to the concession process, which is complex, expensive (preparatory work), slow decision-making process, and in many cases various permits are needed. The industries have no public place of social planning. There is lack of defined public funding in investments and funds for farm sector development (short-term and long-term). Research in the area is low priority at national level which prevents development of the freshwater aquaculture industry. The group means that it is important that the industry defines the need for and the potential for cooperation. One of the most important bottleneck today are related to policy, directives and management in addition to challenges connected to price and market, technology, breeding, production optimization etc. There is a potential for Nordic cooperation related to regulation or public framework, and the group pointed specially to ecological and sustainable production. In the group were culturing in cages specially discussed, as this until know are allowed in Sweden and not allowed in Norway. It is suggested that it is necessary to define problems and prioritize, on should not work on everything. The group suggests a Nordic project with triple helix approach where existing regulations for licensing are presented and evaluated. The results should be used as input to national policy development. In this work it is important to involve all stake holders and take advantage of the different skills in the Nordic countries. 12

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Issues and challenges in compilation of activity accounts

Issues and challenges in compilation of activity accounts 1 Issues and challenges in compilation of activity accounts London Group on environmental accounting 21st meeting 2-4 November 2015 Statistics Netherlands The Hague Kristine E. Kolshus kre@ssb.no Statistics

Detaljer

Norge; et lite land, men store merder.

Norge; et lite land, men store merder. Norge; et lite land, men store merder. Skal norske bedrifter engasjere seg i Europeiske havbrukssatsinger? TEKMAR 2011 Britannia 07.12.2011 Noralf Rønningen Project and Development Manager Annual turnover

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

COUNTRY REPORT- NORWAY

COUNTRY REPORT- NORWAY COUNTRY REPORT- NORWAY EUFRIN BOARD - NOV. 2015 Mekjell Meland Nibio Ullensvang JULY 1, 2015 2 23.11.2015 NIBIO KNOWLEDGE FOR LIFE Our future well-being depends on sustainable use of our natural resources.

Detaljer

Recycling technology for fish in cold water vs model trout farms and cage farming

Recycling technology for fish in cold water vs model trout farms and cage farming Recycling technology for fish in cold water vs model trout farms and cage farming Presented by: Steinar Skybakmoen steinar@oppdrettsteknologi.no Mobil +47 4804 7204 Some definitions Water flow-through

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren?

Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren? Odd Arild Lehne, Advisor Innovation Projects, Oslo Medtech Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren? Oslo Medtech facts & figures Founded

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Haugesundkonferansen 2014 Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Nesten 200 år med industrihistorie / 2 / / 2 / 4-Feb-14 WORLD CLASS through people, technology and dedication 2013 KONGSBERG

Detaljer

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Instituttsektoren - En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april 2011 Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Torstein Haarberg Konserndirektør SINTEF Materialer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010 CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010 CREATE Et senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi Tre industri og seks forskningspartnere

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Moving Innovation Forward!

Moving Innovation Forward! ! Movation Innovasjonsdugnaden! Norges ledende partnernettverk? Utfordringen! Flere enn 45 000 virksomheter startes hvert år i Norge... Mindre enn 20% overlever i løpet av de 3 første årene... Samtidig

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL Å ta ansvar refleksjon som grunnlag for læring Geir Lieblein, IPV På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL 11.08.2014 Refleksjon Individuelt og sammen Agroecology MSc vårt konseptuelle

Detaljer

Bostøttesamling

Bostøttesamling Bostøttesamling 2016 Teresebjerke@husbankenno 04112016 2 09112016 https://wwwyoutubecom/watch?v=khjy5lwf3tg&feature=youtube 3 09112016 Hva skjer fremover? 4 09112016 «Gode selvbetjeningsløsninger» Kilde:

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF234 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Øvelsesoppgave i: ECON30 Dato for utlevering: Tirsdag 27.09.20 Dato for innlevering: Onsdag 2.0.20 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Innleveringssted: Ved siden av SV-info-senter mellom kl. 0.00

Detaljer

VEIEN TIL 2050. Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge

VEIEN TIL 2050. Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge VEIEN TIL 2050 Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge Et globalt marked i endring Verdens ressursutnyttelse er ikke bærekraftig Kilde: World Business Council for Sustainable Development, Vision 2050 Vision

Detaljer

Organisering og prosess for innovasjon og designstyring. Motsetning eller nødvendighet?

Organisering og prosess for innovasjon og designstyring. Motsetning eller nødvendighet? Organisering og prosess for innovasjon og designstyring. Motsetning eller nødvendighet? Hilde Britt S.Mellbye Konserndirektør HÅG Noen innledende spørsmål: Kan man analysere deg frem til banebrytende ideer?

Detaljer

Moving Innovation Forward!

Moving Innovation Forward! ! Utfordringen! More than 45 000 enterprises starting up each year in Norway... Less than 20% survives during the first 3 years... At the same time more than 80 000 Norwegians are looking for interesting

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector?

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? Prof. Dag Wiese Schartum, Norwegian Research Center for Computers and Law, University of Oslo How may terms be legally

Detaljer

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016 1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 16/716 22.06.2016 To the Licensees (Unofficial translation) NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 24.05.2013 Sensur kunngjøres: 13.06.2012 Date of exam: 24.05.2013

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS English Exam: ECON2915 Economic Growth Date of exam: 25.11.2014 Grades will be given: 16.12.2014 Time for exam: 09.00 12.00 The problem set covers 3 pages Resources

Detaljer

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode Bedriftenes Møteplass 2016 Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode Magnus Thomassen, SINTEF Materialer og Kjemi Technology for a better society 1 Oversikt Hvorfor hydrogen Litt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1210 - Forbruker, bedrift og marked Eksamensdag: 26.11.2013 Sensur kunngjøres: 18.12.2013 Tid for eksamen: kl. 14:30-17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

Internationalization in Praxis INTERPRAX

Internationalization in Praxis INTERPRAX Internationalization in Praxis The way forward internationalization (vt) : to make international; also: to place under international control praxis (n) : action, practice: as exercise or practice of an

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Utsatt eksamen i: ECON2915 Vekst og næringsstruktur Eksamensdag: 07.12.2012 Tid for eksamen: kl. 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

The Political Game of European Fisheries Management

The Political Game of European Fisheries Management The Political Game of European Fisheries Management Margrethe Aanesen and Claire W Armstrong, Environmental and Resource Economics (2016) 63, 745-763 Background Jensen, F. and N.Vestergaard (2002) Management

Detaljer

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi livsviktig kunnskap 10.06.2015 NIBIO 2 Tre blir ett: = NIBIO 10.06.201 5 NIBIO 3 NIBIO Vår framtidige velferd vil være tuftet på biologiske ressurser som utnyttes bærekraftig

Detaljer

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU Tor Haakon Bakken SINTEF Energi og NTNU Plan for lynforedrag Energi-indikatorer Vannforbruk Sammenligning stort, smått og vind Multi-kriterieanalyse Sammenligning mellom prosjekter og teknologier Verktøy

Detaljer

NKS-programmet Status i B-delen

NKS-programmet Status i B-delen NKS-programmet Status i B-delen NKS Styrelsesmøtet 9.11.2006 Ole Harbitz NKS-B ressursfordeling: Ressursfordeling splittet på land: Ressursfordeling splittet på land og fagområde: Evalueringskriterier

Detaljer

Hans Tømmervik, NINA Nikolai K. Winge, NMBU Inge E. Danielsen, Gåebrien Sijte, Røros

Hans Tømmervik, NINA Nikolai K. Winge, NMBU Inge E. Danielsen, Gåebrien Sijte, Røros Project information Project title Environmental Impact Analyses (EIA) for reindeer herding. An evaluation. Year 2013-2016 Project leader Jan Åge Riseth Participants Hans Tømmervik, NINA Nikolai K. Winge,

Detaljer

FASMED. Tirsdag 21.april 2015

FASMED. Tirsdag 21.april 2015 FASMED Tirsdag 21.april 2015 SCHEDULE TUESDAY APRIL 21 2015 0830-0915 Redesign of microorganism lesson for use at Strindheim (cont.) 0915-1000 Ideas for redesign of lessons round 2. 1000-1015 Break 1015-1045

Detaljer

ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT. by and between. Aker ASA ( Aker ) and. Investor Investments Holding AB ( Investor ) and. SAAB AB (publ.

ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT. by and between. Aker ASA ( Aker ) and. Investor Investments Holding AB ( Investor ) and. SAAB AB (publ. ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT by between Aker ASA ( Aker ) Investor Investments Holding AB ( Investor ) SAAB AB (publ.) ( SAAB ) The Kingdom of Norway acting by the Ministry of Trade Industry ( Ministry

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Research on Low Carbon Emissions - Road Transport in Norway

Research on Low Carbon Emissions - Road Transport in Norway Research on Low Carbon Emissions - Road Transport in Norway, Berlin 14.03.2016 Gina Ytteborg, Head of R&D and Innovation NPRA GHG Emissions from transport 2014 Emissions to air (mill. tonnes Co 2 eqv.)

Detaljer

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test Expertise in planning & estimation What is it and can one improve it? Jo Hannay (Simula) 1 What is expertise? Individual differences (three central ones): easy to test Personality easy to test Intelligence

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Profile handbook. for

Profile handbook. for Profile handbook for March 2007 Logo For the logo, we have chosen a shape in conformity with the general visual direction. The logo is inspired by the shape of the product, and the circle also creates

Detaljer

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk Dumitru Roman 1 Eksempel (1) 1. The system shall give an overview

Detaljer

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >

Detaljer

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10.

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10. BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital BEST network meeting Bergen * Norway * 10. November 2014 Topics to be covered Our BEST activities in the last 2 years Results

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

«Nett for enhver pris»

«Nett for enhver pris» Norges energidager 2015 «Nett for enhver pris» Fri flyt av energi - den femte frihet eller -landeplage? Petter Støa SINTEF Energi Brussel Vi er norske, men skal og må agere i Europa Teknologi for et bedre

Detaljer

Velkommen. NCE-GCE Prosjektledersamling. 9. mars 2015, Bjørn Arne Skogstad. Jointly owned by

Velkommen. NCE-GCE Prosjektledersamling. 9. mars 2015, Bjørn Arne Skogstad. Jointly owned by Velkommen NCE-GCE Prosjektledersamling 9. mars 2015, Bjørn Arne Skogstad Jointly owned by 12.00 Lunsj 13.00 Velkommen og programinformasjon Bjørn Arne Tweet fra Innovasjon Norge Mona Skaret Informasjon

Detaljer

Energi Norges arbeid med tilknytningsplikten. Trond Svartsund

Energi Norges arbeid med tilknytningsplikten. Trond Svartsund Energi Norges arbeid med tilknytningsplikten Trond Svartsund Framtidens kraftsystem? Tilknytning til nettet Fra 1.januar 2010 trådte følgende lovtekst i kraft: 3-4. (Tilknytningsplikt) Alle som innehar

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

We are Knowit. We create the new solutions.

We are Knowit. We create the new solutions. We are Knowit. We create the new solutions. AGENDA 0900-0915 Velkommen 0915-1030 Selskapspresentasjoner 1030-1045 Kort Pause 1045-1145 Diskusjon (trender, utfordringer, muligheter, prosjekter, samarbeid++)

Detaljer

Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi

Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi Industrial Biotech Network Norway Etablert juni 2012 IBNN etablert juni 2012 IBNN sekretariat etablert mars 2013 Besøksadresse: Havnegate 7 7010 Trondheim Postadresse:

Detaljer

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Lovlig bruk av Cloud Computing Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Vårt utgangspunkt Det er Datatilsynets utgangspunkt at det er mulig å oppnå godt personvern også i nettskyen Dette er

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Erfaring fra søknadsutvikling

Erfaring fra søknadsutvikling Erfaring fra søknadsutvikling Grete Patil, Seksjon for folkehelsevitenskap, NMBU 19. september 2016 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Vårt prosjekt Demensomsorg på gård Farm-based day care

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK1000 Innføring i samfunnsøkonomi

Eksamensoppgave i SØK1000 Innføring i samfunnsøkonomi Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK1000 Innføring i samfunnsøkonomi Faglig kontakt under eksamen: Per Tovmo Tlf.: 73 55 02 59 Eksamensdato: 11. desember 2013 Eksamenstid (fra-til): 5 timer

Detaljer

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode. Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode. Nils Haga Direktør Innovasjon og Forretningsutvikling AKVAFORSK - Institutt for akvakulturforskning

Detaljer

2005 2014: UN decade for education for sustainable development

2005 2014: UN decade for education for sustainable development Teacher Education for sustainable development Oscarsborg 25 2727 november 2009 2005 2014: UN decade for education for sustainable development Aim: Focus on how education can contribute to sustainable ab

Detaljer

Gaute Langeland September 2016

Gaute Langeland September 2016 Gaute Langeland September 2016 Svak krone 10,4 10 9,6 9,2 8,8 8,4 EURNOK 8 7,6 7,2 6,8 3jan00 3jan02 3jan04 3jan06 3jan08 3jan10 3jan12 3jan14 3jan16 2 12.10.2016 Ikke helt tilfeldig 3 12.10.2016 Hvordan

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th)

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) 1 2015 Intel ISEF Educator Academy Pittsburgh, PA PROFORSK a national program to fund science initiatives PROFORSK skal skape på kort

Detaljer

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi ? Høgskolen i Østfold Avdeling for Informasjonsteknologi Mobile Applications Group (MAG), HiØ Har holdt på siden 2004 4-5 fagansatte (inkludert professor og stipendiat) Tverrfaglig: Brukergrensesnitt Sosiale

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

The exam consists of 2 problems. Both must be answered. English

The exam consists of 2 problems. Both must be answered. English The exam consists of 2 problems. Both must be answered. English Problem 1 (60%) Consider two polluting firms, 1 and 2, each of which emits Q units of pollution so that a total of 2Q units are released

Detaljer

Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft

Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft Julian Sauterleute og arbeidspakkelederne SINTEF Energi Seminar hos NVE, Oslo, 21. januar 2015 HydroBalance Miljømessige,

Detaljer

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP)

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) Partnersamling, NCE Aquaculture 12.5.2016 Kristian Henriksen Daglig leder, akvarena Visjon og mål Verdensledende teknologi for bærekraftig

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Electricity Solutions and Distribution / 2011

Electricity Solutions and Distribution / 2011 1 1 Electricity Solutions and Distribution / 2011 Power Division consists of Fortum s power generation, physical operation and trading as well as expert services for power producers. Heat Division consists

Detaljer

Internasjonale studenter en ressurs for Norge?

Internasjonale studenter en ressurs for Norge? Internasjonale studenter en ressurs for Norge? Rekruttering for fremtiden Ole Petter Ottersen, rektor UiO, styreleder Universitets- og høgskolerådet (UHR) uhr@uhr.no www.uhr.no A CASE The Nordic countries

Detaljer

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Contact person /

Detaljer

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, Effektstudien 1990-94 Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, 2008-10-14 Mål: Effektstudien ble gjennomført for å bestemme virkningen av utslipp på omgivelsene rundt smelteverkene i Norge. Hovedmål

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON30 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Exam: ECON30 Macroeconomic theory and policy Eksamensdag: 30..00 Sensur kunngjøres:..00 Date of exam:

Detaljer

Hvordan kan EEN være til hjelp for forskningsmiljøene i H2020? NARMA-Høstkonferanse 2013 Arvid Landaas, EEN Innhold

Hvordan kan EEN være til hjelp for forskningsmiljøene i H2020? NARMA-Høstkonferanse 2013 Arvid Landaas, EEN Innhold Hvordan kan EEN være til hjelp for forskningsmiljøene i H2020? NARMA-Høstkonferanse 2013 Arvid Landaas, EEN Innhold EEN hva er nettverket hva kan vi tilby Horizon 2020 Litt om SME-Instrumentet 1 Almost

Detaljer

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN 1 Centre for environmental design of renewable energy CEDREN Centre for Environmental Design of Renewable Energy - CEDREN 2 The main objective of CEDREN is to develop and communicate design solutions for

Detaljer

Øystein Haugen, Professor, Computer Science MASTER THESES Professor Øystein Haugen, room D

Øystein Haugen, Professor, Computer Science MASTER THESES Professor Øystein Haugen, room D Øystein Haugen, Professor, Computer Science MASTER THESES 2015 Professor Øystein Haugen, room D1-011 1 Hvem er jeg? Øystein Haugen, nytilsatt professor i anvendt informatikk på Høyskolen i Østfold, avdeling

Detaljer