Brukermanual: Skolehelsetjenesten i grunnskolen Skjema 1 1. Helseundersøkelse, med henvisning og oppfølging ved behov Program for helseundersøkelse
|
|
- Petter Farstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Brukermanual: Skolehelsetjenesten i grunnskolen Skjema 1 1. Helseundersøkelse, med henvisning og oppfølging ved behov Program for helseundersøkelse 1.1 Skolestartundersøkelsen(5-6 år) Antall barn x konsultasjonstid Hjemmel i forskrift 2-2 og 2-3, strekpunkt 1. Somatisk helseundersøkelse/screening. Se side 25 og 26 i veileder for ytterligere beskrivelse. Konsultasjon(s 26-27): Arbeidsformen bør være en kombinasjon av konsultasjoner individuelt og i gr. Konsultasjonstid er beregnet til 1 time samlet for helsesøster og lege, fordelt som følgende: Helsesøster 40 minutter og lege 20 minutter(helsedirektoratets oppgaveberegning lege 40 min og helsesøster 60 min). Målrettet helseundersøkelse trinn(7 år) Vaksinasjon, se skjema min pr elev og 15 min pr klasse informasjon. Hvis det utføres helseundersøkelse og individuell veiledning, økes konsultasjonstiden til 1 time trinn(8 år) Høyde og vekt(ny feb-11). Konsultasjonstid for måling og veiing pr elev er beregnet til 0,5 time for helsesøster(jf IS-1736 og IS-1734) Hvis det utføres helseundersøkelse og individuell veiledning, økes konsultasjonstiden til 1 time. Målrettet helseundersøkelse trinn(10-11 år) Usikker på Kjønnslemlestelse, tilbud om samtale og underlivsundersøkelse(jf IS-1746, revidert februar 2011) tidsbruk trinn(11 år) Vaksinasjon, se skjema trinn(12 år) Antall barn x Vaksinasjon, se skjema1-8. konsultasjonstid trinn(13 år) Kjønnslemlestelse, tilbud om samtale og underlivsundersøkelse(jf IS-1746). Høyde og vekt(ny feb-11). Konsultasjonstid er beregnet til 0,5 time for helsesøster(jf. IS-1736). Hvis det utføres helseundersøkelse og individuell veiledning, økes konsultasjonstiden til 1 time. Målrettet helseundersøkelse trinn(14 år) Kjønnslemlestelse, tilbud om samtale og underlivsundersøkelse(jf IS-1746) trinn(15 år) Vaksinasjon, se skjema1-8. Ikke møtt 1 t x 7-10 % av antall innkalt til undersøkelse Ca 7-10 % møter ikke til oppsatte konsultasjoner, eller gir så sent beskjed slik at ingen andre kan nyttiggjøre seg timen. (erfaringsbaserte tall) 1
2 2.0 Oppfølging/henvisning ved behov Grad av oppfølging/henvisning vil variere. Alt fra tett oppfølging ift overvekt/psykososiale forhold, til en ekstra hørsels- eller syns test Ved å beregne 1 time til oppfølging pr barn, vil noen ha behov for mer tid og mange kontakter, mens andre er inne til en engangs oppfølging med varighet på 20 minutter. Viktig å avklare skolehelsetjenestens rolle- og oppfølgingsansvar ift: - Høyde/vekt(Jf IS-1736) og overvekt(jf IS-1734) - Syn/hørsel(Jf IS-1235) - Annen somatisk oppfølging? Henvises fastlege? - Enurese, encoprese - Astma/allergi( ) - Premature barn(jf IS-1419) - Bekymring for utvikling - Psykososiale problemer/bekymring knyttet til barnets psykisk helse - Psykisk sykdom og/eller rus hos foresatte( ) - Bekymring for omsorgssvikt - Mistanke om vold, seksuelle overgrep. Atferdsproblemer - Foreldreveiledning; Samspill, grensesetting, oppdragelse - Barn som er adopterte( ) - Barn med behov for sammensatte tjenester( ). Barn med diagnose - Høyt skolefravær, engstelige barn og skolevegring - Barn med behov for medisinering i skoletiden Henvisning/henvendelse: Til fastlege, melding barnevernet, øyelege, 2. linjetjenesten, konsultasjonsteam etc 30 % av summen av antall barn fra pkt 1.1 til 1.9 x 1 time. Skolehelsetjenesten må ha kapasitet til å følge opp det som avdekkes på de faste helseundersøkelsene. Ressurser til dette er beregnet ut fra et gjennomsnitt der 30 % av elevene har behov for oppfølging. (30 % av summen av alle førskolebarn, 2/3. trinn, og 8. trinn.) Hvilke metoder som benyttes ved oppfølging vil variere, men det er viktig å ta i bruk metoder og verktøy som har dokumentert effekt i det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet(jf rapporten Forebyggende innsatser og skole, utarbeidet av Hdir og Udir). - Helseundersøkelse - Konsultasjoner, det anbefales at skolehelsetjenesten tar initiativ til ulike type gruppesamtaler. - Individuell konsultasjoner bør tilbys barn/ungdom og familier med spesielle behov som trenger oppfølging. - Individuelle samtaler for elever med behov for tettere oppfølging - Gruppekonsultasjoner, med vekt på helseopplysning, råd og veiledning - Samtalegrupper på grunnlag av spesielle behov - Temagrupper - Helseopplysning og informasjon - Rådgivning og veiledning, også via telefon - Tverrfaglig samarbeid: samarbeid med andre instanser som også har et oppfølgingsansvar(skole, PPT, barnevern, NAV, 2. linjetjenesten., etc) Deltakelse i samarbeidsmøter/ansvarsgruppemøter - Barnet tilbys deltakelse i ulike gruppetilbud(se skjema 2, pkt 2.6)) - Foresatte tilbys deltakelse i ulike gruppetilbud(se skjema 2, pkt 2.7) Ressurs: 1 t pr henvisning. Her vil også ressursbruk variere mye, fra en enkelt henvisning til vurdering hos øyelege/fastlege til en omfattende melding til barnevernstjenesten/vedlegg til BUP henvisning. Uttalelse/rapport fra skolehelsetjenesten ifm henvisning til 2. linjetjenesten. Bruk erfaringstall for å finne ute et gjennomsnittlig antall henvisninger pr år. Hvor langt går skolehelsetjenestens oppfølgingsansvar, ift psykisk og fysisk helse? 2
3 Skjema 2 2. Forebyggende psykososialt arbeid Hjemmel i forskrift 2-3, strekpunkt 2. Skolehelsetjenesten må også ha kapasitet til å følge opp elever/familier som fanges opp utenom de faste helseundersøkelsene. Forskning viser blant annet at ca % av elevene sliter med psykososiale vansker. 2.1 Nettbasert informasjon om Link fra skolens hjemmeside til skolehelsetjenesten. Informasjon og bruk av fronter. skolehelsetjenesten 2.2 Brosjyre om skolehelsetjenestens tilbud i grunnskolen Brosjyren kan deles ut på førskoleundersøkelse og 8. trinn.. Den kan deles ut på foreldremøte og/eller direkte til elever(ranselmat). Det bør utarbeides standard oppsett for en slik brosjyre. 2.3 Info i alle klassene hver høst. Antall klasser X estimert tid Informasjon om skolehelsetjenestens tilbud og presentasjon av tilhørende personell er en viktig forutsetning for at elever skal ta kontakt. og derfor viktig forebyggende psykososialt arbeid. 2.4 Klassegjennomgang på alle trinn i grunnskolen Antall klasser x estimert tid 2.5 Innkalling nye elever Antall nye elever x 1 t 2.6 Gruppetilbud for elever Tenk tverrfaglig! Det er her i utgangspunktet snakk om sekundærforebyggende tiltak, tilbud på nivå 2 i forebyggingstrekanten. Slike grupper kan med fordels organiseres kommunalt/interkommunalt, dvs uavhengig av skole. 2.7 Tilbud om foreldremestringsprogram, annen gruppevirksomhet for foresatte Tenk tverrfaglig! Det er her i utgangspunktet snakk om sekundærforebyggende tiltak, tilbud på nivå 2 i forebyggingstrekanten. 2.8 Tilgjengelig tjeneste Fast trefftid for ungdomstrinnet Å regne ut ressursbruk til tiltak er vanskelig. Etter kartlegging av tiltak ute i kommunene, vil vi kunne antyde noe. Se pkt 2.5 Slike grupper kan med fordels organiseres kommunalt/ interkommunalt, dvs uavhengig av skole. Antall uker x estimert tid Ressurs: 0,25 timer pr trinn i grunnskolen. Et tiltak noen kommuner har gjennomført, og som oppleves hensiktsmessig av helsepersonell og kontaktlærer spesielt med tanke på å fange opp risikoutsatte elever. Foresatte samtykker skriftlig til dette. Ressurs: 1 time pr trinn/gruppe. Det føres god statistikk over inn og utflyttede barn. Bruk tallene på innflyttede barn fra de 5 siste årene, og regn et gjennomsnitt pr år. Husk brosjyre og samtykke til klassegjennomgang(se pkt 2.2 og 2.4). Tjenesten skal ha fokus på sårbare grupper, og må ta i bruk forskningsbaserte metoder. Oppfølging i form av ulike gruppetilbud anbefales, eks: - Gruppe til barn som har foreldre med psykiske problemer, evt rus - Gruppe til elever med skilte foreldre(pis)/som har opplevd samlivsbrudd. Her bør også skolehelsetjenesten ha tilbud om oppfølging av foreldrene parallelt med barna(se pkt 2.5). - Ta initiativ til ulike gruppesamlinger. Samtalegrupper på grunnlag av spesielle behov, eks barn som har opplevd dødsfall og barn og ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn. Fokus på etniske minoritetsgrupper, viktige utfordringer vil her være: Forebygging av kvinnelig omskjæring og forebygging av tvangsekteskap. Mestring og selvfølelse, kosthold og fysisk aktivitet. - Bruk av ICDP programmet. - Tilbud om et foreldremestringsprogram(de utrolige årene, PMTO), dette i for eksempel i et samarbeid med barnevern og PPT. Mindre kommuner kan tilby dette gjennom et interkommunalt samarbeid. - Fortsatt foreldre: Tilbud til foreldre som har samarbeidsproblemer ved samlivsbrudd. Dette kan for eksempel gjennomføres som et samarbeid med Familievernkontoret eventuelt 2. linjetjenesten Må sees i sammenheng med tiltak under pkt Ta initiativ til ulike gruppesamlinger. Samtalegrupper på grunnlag av spesielle behov, eks foreldre til tenåringer og foreldre med innvandrerbakgrunn. - Viktig tiltak å ha fast tilstedeværelse på skolen for elever på ungdomsskolen. Denne tiden skal ikke være bundet til andre faste oppgaver, men være en fast tid hver uke der eleven bare kan 3
4 Tilstedeværelse på skolen droppe innom. Tid til fast tilstedeværelse vil avhenge noe av elevmassen(100 vs 500). - Tilstedeværelse for barn på barnetrinnet. Det er viktig at ikke all tid er bundet opp, men at man har tid til tilstedeværelse for uforutsette henvendelser. Være i gangene, være synlig i miljøet. - vil avhenge av antall elever og summen av ressursbruk på skjema 1 og Oppfølging av enkeltelever, se pkt 2.0 på skjema 1 og pkt 2.6 og 2.7 her. Viktig å kvantifisere hva oppfølgingen handler om, hvor langt går skolehelsetjenestens oppfølgingsansvar? Dette vil variere ut fra tilgjengelige ressurser, men vi bør enes om en nedre grense. Forslag om å utarbeide en oversikt, en slags behandlingslinje/tiltakskjede. Bruk Nasjonale faglige retningslinjer, eks overvekt og høyde vekt(is-1734 og IS-1736) Samarbeidsmøter Koordinering av tjenestetilbud for elever uten IP/ansvarsgruppe. Innkalling/referat fra møter Annet oppfølgingsarbeid Epikriser/annen korrespondanse føres inn i journal og arkiveres i barnets helsekort. Utskrift av journal/vaksinasjonskort på forespørsel Henvisning/henvendelse: Ressurs: 1 t pr henvisning. Her vil også ressursbruk variere mye, fra en enkelt henvisning til vurdering Til fastlege, melding barnevernet, øyelege, hos øyelege/fastlege til en omfattende melding til barnevernstjenesten/vedlegg til BUP henvisning. 2. linjetjenesten, konsultasjonsteam etc Uttalelse/rapport fra skolehelsetjenesten ifm henvisning til 2. linjetjenesten. Bruk erfaringstall for å finne ute et gjennomsnittlig antall henvisninger pr år. Her bør vi også benytte erfaringstall, et gjennomsnitt av uttalelser de siste 5 årene. Dette er ofte tidkrevende arbeid Utarbeiding av barnevernuttalelse på Ressurs? forespørsel til tiltak ført på dette skjemaet(skjema 2), må sees i sammenheng med ressursbruk ført på skjema 1under pkt 2(oppfølging/henvisning ved behov). ved oppfølging/henvisning ført på skjema 1, gjelder i etterkant av de faste helseundersøkelsene. ved oppfølging/henvisning ført på skjema 2, gjelder individuell oppfølging etter behov på alle klassetrinn(dvs elever som fanges opp på annen måte, ved at de selv tar kontakt/foreldre/skole/andre samarbeidspartnere). Tilgjengelig tjeneste: Helsedirektoratet har anslått at 30 % av elevene i grunnskolen oppsøker tjenesten(helsesøster) uten avtale, 2t oppfølging(inkluderer nye elever). 25 % av elevene trenger lege, 0,5t oppfølging. 4
5 Skjema 3 3. Opplysningsvirksomhet og veiledning individuelt og i grupper 3.1 Opplysnings-, veilednings- og rådgivningsvirksomhet til elever og foresatte Dette må være tilrettelagt for mennesker med syns -, hørsels-, forståelses- og leseproblemer. 3.2 Opplysningsvirksomhet til skolens personell Ført under pkt 1 og 2 3t x 2g/år Hjemmel i forskrift 2-3, strekpunkt 3. Omfatter ulike tema(jf side i veileder)det er mange tema som tas oppi individuelt og i gruppe. Det utgis nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og rapporter som gir faglig grunnlag for opplysningsvirksomheten(se egen oversikt). Tjenesten er avhengig å kvalitetssikre dette, ved å utarbeide rutiner for når de ulike temaene tas opp(det er mange tema som forventes berørt i løpet av konsultasjonen) Skolehelsetjenesten bør ha kapasitet til å kunne tilby skolens personell helseopplysning på forespørsel. Via personalmøter, eller teammøter på trinnene. Erfaringsvis ønsker ofte skolens personell bistand ift tema som omhandler smittevern, ernæring/kosthold/fysisk aktivitet, rusmidler, tvangsekteskap/kvinnelig omskjæring. 3.3 Opplysningsvirksomhet til FAU 2t x 2g/år Det samme gjelder FAU. Eksempler på tema: Smitteforebygging(lus, brennkopper), retningslinjer for legemiddel rutiner, sykdom hos barn, pandemi, mobbeplan og beredskapsplan etc 3.4 Foreldremøte Foreldrene tar ofte selv kontakt med skolehelsetjenesten med ønske om deltakelse på foreldremøte. Den individuelle veiledningen foregår når eleven/foreldrene selv oppsøker skolehelsetjenesten, og når de innkalles etter fastlagt program Dette vil bli dokumentert i elevens journal. Skjema 4 4. Hjemmebesøk 4.1 Hjemmebesøk og oppsøkende virksomhet 2t x 5 % av målgruppen Hjemmel i forskrift 2-3, strekpunkt 4. Hjemmebesøk/oppsøkende virksomhet til barn og ungdom(s 38 i veileder) Prosjektet har lagt til grunn at 5 % av elevene vil ha behov for hjemmebesøk. Erfaringsvis benyttes dette ift bekymringsfamilier og der barn ikke møter på skolen(høyt skolefravær, skolevegring, ulike typer angst tilstander) Besøk til barn/ungdom på deres arenaer, for eksempel ungdomsklubb vurderes også som et hensiktsmessig tiltak i regi av skolehelsetjenesten Dette er et tiltak som med fordel kan fordeles på de ulike personellgruppene: Helsesøster, lege og fysioterapeut. Hjemmebesøk som metode benyttes hyppig, der tjenesten er styrket med personell i tråd med intensjonene i opptrappingsplanen(eks familieveileder). Det anbefales å dra to på hjemmebesøk. Se også fhi rapport 2011: Bedre føre var. Psykisk helse, helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Der anbefales det at kommunene tar i bruk hjemmebesøksprogram til førskolebarn. 5
6 Skjema 5 5. Samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever 5.1 Psykisk helse i skolen 1. trinn, Zippys venner 8. trinn, Alle har en psykisk helse 9. trinn, Alle har en psykisk helse 10. trinn, Alle har en psykisk helse Diskuteres 5.2 Tobakksforebygging vil avhenge av grad av involvering 5.3 Helsefremmende skole, markering av merkedager Aktivitetsdag 10. mai Verdens røykfrie dag 31. mai Verdensdagen for psykisk helse 10. okt. Verdens håndvaske dag 15. oktober Grunnskoleuken, uke Forebygging mot mobbing Ressurs? Hjemmel i forskrift 2-3, strekpunkt 5. Skolehelsetjenesten samarbeider med skolen om gjennomføring av undervisningsprogrammet Zippys venner på 1. trinn. Skolehelsetjenesten samarbeider med skolen om gjennomføringen av undervisningsprogrammet Alle har en psykisk helse på 8., 9. og 10. trinn. Det er viktig å avklare hvor mye ressurser skolehelsetjenesten skal benytte inn mot disse skoleprogrammene. Helsedirektoratets oppgaveberegning har estimert ressursbruk til 3 timer pr klasse. Dette er å regne som et primærforebyggende tiltak, tilbudet gis til alle. Skolehelsetjenestens deltakelse i det tobakksforebyggende arbeid må prioriteres. Det er viktig å avklare hvor mye ressurser skolehelsetjenesten skal benytte inn dette skoleprogrammet. FRI er anbefalt. Dette er å regne som et primærforebyggende tiltak, tilbudet gis til alle. Skolehelsetjenesten bør initiere og delta på denne form for befolkningsrettet arbeid. Tilrettelagte skolefasiliteter for fysisk aktivitet? Kantine, pådriver til sunne matvalg! Fiskesprell Matpakkeuken har utgått, da vi oppfordres til å ha fokus på riktig skolemat hele året. Se for øvrig for tips til aktiviteter knyttet til kosthold og aktivitet. Se rapporten Forebyggende innsatser i skolen, for beskrivelse av programmer med dokumentert effekt Skolehelsetjenesten må samarbeide med skolen om mobbeprogram som for eksempel Zero/Olweus. Manifest mot mobbing Deltakelse i skolemiljøutvalg 2t pr gang Skolehelsetjenesten bør være representert i skolens skolemiljøutvalg. Møtehyppighet ca 4g/år. Se brosjyren fra Udir Elevene sitt skolemiljø, kapittel 9a i opplæringsloven. 5.6 Tverrfaglig møte på skolen 2,5 t x 10 mnd Den enkelte skole har fast tverrfaglig møte 1g/mnd. Skolen, skolehelsetjenesten, PPT og barnevern deltar. Foraet tar for seg system og individsaker(med samtykke eller med foresatte tilstede). Dette er kontaktpunktet mellom de ulike instansene. Jf veileder 3-98 Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, 12 Psykososiale forhold). HEFRES, se Fylkeskommunen nettside og Telemarksmodellen. Psykisk helse i skolen og FRI: Grad av involvering fra skolehelsetjenesten bør drøftes, før vi kan regne ut ressursbruk. 6
7 Skjema 6 6. Bistand og undervisning i gruppe/klasse/foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det 6.1 Tilbud i henhold til sht program: trinn 5.-6.trinn 8. trinn trinn 6.2 Bistand og undervisning på forespørsel fra skolen, eks: Kjærlighet og grenser (rusforebyggende undervisningsprogram for 6/7. trinn, Borgestadklinikken) 6.3 Foreldremøte på utvalgte trinn 1. trinn/skolestart 8. trinn Antall trinn/ grupper X estimert tid 3 t pr trinn Hjemmel i forskrift 2-3, strekpunkt 6. Tema: Kosthold/matpakke, egenomsorg/hygiene, ulykker/skader/skolemiljø Tema: Pubertetsutvikling, helse og livsstil, tobakk/rus, kosthold/spiseforstyrrelse, psykisk helse Tema: Smittsomme sykdommer og beskyttelse mot disse. Seksuell helse og legning. Kosthold. Tobakk/rus. Psykisk helse(se pkt 5.1) Psykisk helse(se pkt 5.1). Forplantningslære, prevensjon, seksuell helse og legning, SOI? Undervisningsprogrammet Mini-Anne om hjerte og lungeredning i regi av Norsk luftambulanse Verktøy for å jobbe helsefremmende i skolen, Petter Puls er lekent og praktisk og lærer barn om sammenhengen mellom kropp, helse og livsstil. Nasjonalforeningen for folkehelsen satser på å forebygge hjerte- og karsykdom ved å gi barn kunnskap om egen kropp og oppleve glede og mestring ved fysisk aktivitet. Petter Puls handler om kropp, helse og livsstil. Forskning viser at sunne vaner bør etableres i barneårene, fordi livsstil som etableres tidlig, oftest følger en i voksen alder. Verdens helseorganisasjon anslår at 80 prosent av alle hjerteinfarkt kan forebygges med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner. Petter Puls skal gjøre det lettere å jobbe med helse i skolen. Opplegget lærer barn om kroppen, integrerer fysisk aktivitet i skolehverdagen, lærer elevene å spise sunt og avstå fra tobakk. Det er vårt håp at Petter Puls kan bidra til at barn får gode vaner, som varer livet ut 2t pr trinn Se for øvrig rapporten Forebyggende innsatser i skolen over program med dokumentert effekt Skjema 7 7. Samarbeid om habilitering av barn og ungdom med spesielle behov, herunder kronisk syke og funksjonshemmede 7.1 Koordinatorfunksjon Antall barn X 50t/år Hjemmel i forskrift 2-3, strekpunkt 7. en her kan deles opp på en annen måte. Koordinator funksjonen her rommer alt av tid og alle tiltak som er rettet mot den enkelte elev. Koordinering, telefoner, møter, tid til å utarbeide IP med mer. Helsedirektoratet har normert oppstart til 40 timer og vedlikehold av plan til 20 timer pr år. 7
8 Skjema 8 (8)Informasjon om og tilbud om Barnevaksinasjonsprogrammet Hjemmel i forskrift 2-3, strekpunkt 8 og 2-2 og 3-1. Smittevernloven(smvl) 3-8 første ledd 8.1 Vaksine 2. trinn 15 min pr elev 15 min pr elev og 15 min pr klasse informasjon 8.2 Vaksine 6. trinn(mmr, fom 98 kullet) 15 min pr elev og 15 min pr klasse informasjon 8.3 Vaksine 7. trinn jenter (HPV, 3 doser fom 97 kullet) 45 min pr jente Ny vaksine inn i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009(skoleåret 2009/2010) 15 min pr elev(3 doser) og 15 min pr klasse informasjon 8.4 Vaksine 10. trinn(polio, tom 97 kullet) Vaksinasjonskort 15 min pr elev 10 min pr elev 15 min pr elev og 15 min pr klasse informasjon Tall fra Helsedirektoratet 8.5 Oppvaksinering flyktninger/andre 8.6 Tilbud om hepatitt B-vaksine Vaksinen bør tilbys til barn av foreldre med utenlandsk bakgrunn fra land utenfor lavendemisk område, vaksinen er ikke omfattet av Barnevaksinasjonsprogrammet. Meldeplikt til SYSVAK 3-3 Ved vaksinasjon ute på skolen bør det være 2 helsesøstre tilstede. Skjema 9 Oversikt over helsetilstand Hjemmel i forskrift Innhente statistikk Oversikt over målgruppens helsetilstand kan skaffes gjennom tilgjengelig statistikk, for eksempel antall henvisninger til BUP, barnevern, vaksinasjonsdekning. Kommunehelseprofil. Annet? 9.2 Bruk av oppfølgingsgrupper som Se Veileder IS-2700 Veiledning i journalføring(dokumentasjon) i helsestasjons- og kriteriesystem skolehelsetjenesten, side 29 for utfyllende beskrivelser av oppfølgingsgrupper. 9.3 Målgruppegjennomgang Et tiltak der fagpersoner(helsesøster, lege evt fysioterapeut) 1 gang pr år går gjennom sin målgruppe og kategoriserer i oppfølgingsgrupper. 9.4 Ruiner for inn og utflytting Oversikt over hvem som til enhver tid oppholder seg i kommunen. Folkeregisteroppdateringer. 9.5 Epikriser, mangelfullt? 8
9 Skjema 10 Håndtering av legemidler i skole og fritidsordning Hjemmel i forskrift Utarbeide rutiner på systemnivå og for Skolehelsetjenesten skal bidra til å utarbeide rutiner og etablere ordninger for forsvarlig oppbevaring, det enkelte barn administrering og utdeling av legemidler i barnehager, skoler og skolefritidsordninger (SFO). Dette gjelder barn som har behov for bistand til å få tatt sine nødvendige legemidler mens de oppholder seg i de pedagogiske institusjonene(grunnskole). For eksempel brosjyre, skriftlig rutine og avtaleskjema Implementering av gjeldende rutine Informasjon til ledelse, pedagogisk personell, foreldre, behandler(fastlege/2. linjetjenesten) 10.3 Opplæring av det personell som skal bistå barnet med medisinering En forsvarlig legemiddelhåndtering forutsetter at aktuelt personell får nødvendig opplæring i hvordan legemidlene skal håndteres i det konkrete tilfelle. Skjema 11 Smittevern Miljørettet helsevern 11.1 Skolehelsetjenestens ansvar etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Avklare ansvarsfordelingen mellom skolehelsetjenesten og en eventuell miljørettet helsevern avdeling Smitteinformasjon: Utarbeidelse av diverse informasjonsmateriell Veileder Formålet til denne forskriften er å bidra til at miljøet i bla skolen fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygge sykdom og skade. Formålet i egen forskrift er gjennom skolehelsetjenesten å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold, forebygge sykdommer og skade. Kapittel 9a i opplæringsloven slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring Disse kravene utfyller hverandre og bør derfor vurderes i sammenheng. Mange kommuner har delegert ansvaret for oppfølging av forskrift om miljørettet helsevern til andre avdelingen enn skolehelsetjenesten. Skjema 12 Tverrfaglig samarbeid Hjemmel i forskrift Tverrfaglig møte på skolen Se skjema 5, pkt Kommunale samordningsmodeller Veldig ulikt fra kommune til kommune i hvor stor grad personell i skolehelsetjenesten deltar i slike fora Samarbeidsavaler og rutiner Skal ha rutiner for samarbeid med.. Se side i veileder for tjenesten. 9
10 Skjema 13 Kvalitetssikring, organisasjons- og fagutvikling Hjemmel i forskrift Samarbeidstid 13 2 Skolehelseteam Felles teammøter 13.4 Egentid HMS Personalmøter Trivselstiltak Diverse rapporteringer Skjema 14 Brukermedvirkning 14.1 Brukerundersøkelser 14.2 Samarbeid elevråd 14.3 Samarbeid FAU 14.4 Skolemiljøutvalg - SU 14.5 Deltakelse på rektormøte/trinnmøte 14.6 Brukerorganisasjoner Skjema 15 Plan og rapportering 15.1 Planarbeid 15.2 Årsrapport 15.3 Avvikshåndtering Hjemmel i forskrift Hjemmel i forskrift 10
Den gode skolehelsetjenesten Helse Prosjekt finansiert av Folkehelseprogrammet i Telemark
Brukermanual: Skolehelsetjenesten i videregående skole Skjema 1 1. Helseundersøkelse, med henvisning og oppfølging ved behov Program for helseundersøkelse 1.1 1. trinn vgs Antall elever x konsultasjonstid
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR SKOLEHELSETJENESTEN I NESSET SKOLEÅRET 2012/2013
HANDLINGSPLAN FOR SKOLEHELSETJENESTEN I NESSET SKOLEÅRET 2012/2013 PROGRAM HVEM NÅR BARNESKOLE 1.KLASSE; sammen med PPT,(Faste dager) Helseundersøkelse bestående av; observasjon av eleven i fin og grovmotorisk
DetaljerROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte
ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN Informasjon til elever og foreldre / foresatte Koordinerende enhet for barn og unge Februar 2015 SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN ROAN KOMMUNE Side 2 Skolehelsetjenesten
DetaljerHelsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????
Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)
DetaljerOPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER
OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt ugyldig fravær Bistå skolene med tiltakskjede som ivaretar den
DetaljerHol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre
Hol kommune Informasjonsbrosjyre til foreldre Barnehagen: Lek og læring hånd i hånd Barnehagene i Hol kommune tar imot barn i alderen 0-5 år. Noen av barnehagene har egne småbarns-avdelinger (0-3 år).
DetaljerHva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?
Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker
DetaljerForebygge mer for å reparere mindre
RANDABERG KOMMUNE PLAN FOR SKOLEHELSETJENESTEN VEDTATT HOL, 2. JUNI 2010 SKOLEHELSETJENESTE Forebygge mer for å reparere mindre Randaberg kommune SIDE 3 Innholdet i planen 1) Innledning 2) Grunnlag for
DetaljerFolkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen
Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep
DetaljerMarit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512
Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Lovpålagt lavterskeltilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte
DetaljerSJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE
Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:
DetaljerTidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»
Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?
DetaljerCopyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren
Copyright@AnnaPanna Skolehelsetjenesten Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren 1 2 Skolehelsetjenestens tilbud Drive helsefremmende og forebyggende arbeid i form av undervisning og opplysningsarbeid,
DetaljerUtgave nr. : 1. Nasjonale retningslinjer for behandling av overvekt og fedme
KVALITETSHÅNDBOK FOR HELSESØSTER- OG JORDMORTJENESTEN Tema : Oppfølging av barn og unge med undervekt og fedme. Utarbeidet av : ASH Godkjent :27.11.12 Utgave nr. : 1 Revisjon: 17.07.14. 17.02.17 : 1. FORMÅL/HENSIKT
DetaljerBerg kommune Oppvekst
Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN
DetaljerInnspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
DetaljerStafettloggen. Handlingsveileder
Stafettloggen Handlingsveileder Generelt: Loggen kan følge barnet fra opprettelse og ut grunnskole. Loggen kan avsluttes når foresatte og/eller stafettholder anser dette som riktig for barnet/eleven. Det
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus
DetaljerOPPFØLGING AV FRAVÆR. Retningslinjer og rutiner for Rissa-skolen
OPPFØLGING AV FRAVÆR Retningslinjer og rutiner for Rissa-skolen Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur xx.xx.2016 1 Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt udokumentert
DetaljerPLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR. Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole.
PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen.
DetaljerSPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008
SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008 1 OVERORDNEDE MÅL Skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig samarbeide bidra til å Fremme psykisk og fysisk helse Fremme gode sosiale og miljømessige
DetaljerHelsefremmende barnehager og skoler
Helsefremmende barnehager og skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver 2013-03-05 Evenes s. 1 Foto: Bjørn-Are Melvik Barnehage og skole er to av de viktigste arenaene Lokal mobilisering Fra forståelse til handling
DetaljerKOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)
KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for
DetaljerHvordan kan helsesøstre bidra i forbedringsarbeidet?
Hvordan kan helsesøstre bidra i forbedringsarbeidet? Greta Jentoft, helsesøster MpH Stikkedamen Helsesøstre opplever fortsatt at nære samarbeidspartnere ikke kjenner til faggruppen og hva den står for
DetaljerFORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET
FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten
DetaljerVedlegg til delutredning Helsesøstertjenesten
Vedlegg til delutredning Helsesøstertjenesten Antall vedlegg: 3 1. Lovpålagte oppgaver i helsesøstertjenesten: Viser til «Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i
DetaljerHELSESTASJONEN: Helsestasjonen
HELSESTASJONEN: Helsestasjonen Foreldreforberedende kurs- for førstegangsforeldre med forberedelser til fødsel og barseltid. Det vil ha fokus på trening/avspenning under fødsel, amming/ernæring og foreldrerollen
DetaljerTiltakskatalog helsestasjon
Tiltakskatalog helsestasjon Fødselsforberedende kurs Kurs for foreldre som venter barn for første gang. Kurset går over tre ganger. Første samling er med jordmor, andre samling med helsesøster og tredje
DetaljerNedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)
Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,
DetaljerHELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM
HELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM Hva er helse og helsefremmende tiltak? WHO; HELSE ER EN TILSTAND AV FULLSTENDIG
DetaljerDen gode skolehelsetjenesten og veien videre
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Den gode skolehelsetjenesten og veien videre Oversikt «Bedre måling av kvalitet i kommunene» Fase 1 «Den gode skolehelsetjenesten» Effektiviseringsnettverk (KS) Utforming av kvalitetsindikatorer
Detaljer1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer Kommunens navn Bydelsnummer Bydelsnavn Ansvarlig for innholdet
DetaljerDato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2010/251 Toril Larsen 056.0
Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 24.03.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2010/251 Toril Larsen 056.0 Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget 30.04.2015 Barne- og ungekomiteen 21.04.2015
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid
Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Landsgruppen av helsesøstre NSF Akershus Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes Kommunene har
DetaljerHELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY
HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes
DetaljerPersonale: Helsesøster. Lege og psykolog på Helsestasjon for Ungdom brukes for individuell oppfølging av elever.
[Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Sandnes - i sentrum for fremtiden SANDNES KOMMUNE HELSETJENESTER I VIDEREGÅENDE SKOLE 2015-2020 HELSESTASJONSTJENESTER 1 VIDEREGÅENDE SKOLE Personale:
DetaljerKva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?
FYLKESMANNEN I HORDALAND, Konferanse om seksuell helse 13. november 2017 Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta? Agnes C W Giertsen, Helsesøster og høgskolelektor KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT.eller
DetaljerHelsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten
Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester
DetaljerRusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll
Rusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll Hovedutvalget for helse- og omsorg 20.11.2018 side 1 Ungdata 2018 - Oppsummering Oppløftende Gode relasjoner til foreldre og venner De fleste er fornøyd
DetaljerKort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:
Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Brita Ødegaard Arkiv: 14/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Brita Ødegaard Arkiv: 14/3408-1 Dato: 04.06.2014 OPPTRAPPINGSPLAN SKOLEHELSETJENESTEN Vedlegg: 1. Utrykt vedlegg «Utviklingsstrategi for helsestasjons og skolehelsetjenesten»,
DetaljerSkolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren
Copyright@AnnaPanna Skolehelsetjenesten Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren 1 Overføring av journal ved skolestart og flytting Barnets helsestasjonsjournal overføres til skolehelsetjenesten
DetaljerSamhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene
Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av
DetaljerForebyggende tiltak for barn, ungdom og familier
Forebyggende tiltak for barn, ungdom og familier Tilbud i gruppe og for den enkelte Enhet familie og helse tilbyr ulike grupper for barn, ungdom og foreldre, i tillegg til ulike tiltak for enkeltbarn/ungdom
DetaljerHvordan bidrar satsningen med psykologer i kommunen til bedre psykisk helsearbeid i Vågan kommune? NAPHA 18.11.15
Hvordan bidrar satsningen med psykologer i kommunen til bedre psykisk helsearbeid i Vågan kommune? NAPHA 18.11.15 Aller først: If you have no head use overhead! If you have no point use powerpoint! Kommunepsykolog
DetaljerGodkjent av: Kommunalsjef 01.03.2015
Pr. 01.03.2015 Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: Rutiner ved fravær i skolen i Lunner Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Skolenes hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato: 01.03.2015 Tidspunkt for
DetaljerHopp i det! 4.trinn 75 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Hopp i det! er et undervisningsprogram om og med fysisk aktivitet! Målet er å øke kunnskapen om helsegevinstene av fysisk aktivitet,
DetaljerSteinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie
Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie - Svangerskapsomsorgen - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Forebyggende familieteam - Fysio og ergoterapitjenesten for barn - Åpen barnehage Helsestasjon
DetaljerLysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø
Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har
DetaljerVidereutvikling av Lavterskel- og forebyggende tjenester i Senter for oppvekst. Oppvekst- og utdanningskomiteen 14.november 2017
Videreutvikling av Lavterskel- og forebyggende tjenester i Senter for oppvekst Oppvekst- og utdanningskomiteen 14.november 2017 Status Skolehelsetjenesten Høy etterspørsel etter våre tjenester Vekst i
DetaljerHØSTINFO. Hausten er komen til huset i hagen. Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre.
HØSTINFO Hausten er komen til huset i hagen Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre. Tre jenter ned og tre jenter ut. No haustar våre jenter kvar sin eplegut av Einar Økland
DetaljerHandlingsplan helsefremmende skoler
Handlingsplan helsefremmende skoler 1. Helsefremmende arbeid er forankret i skolen Vi er med i et prosjekt «bedre læringsmiljø», 2014. der hele Steigenskolen er involvert i samarbeid med RKK. Leines Lage
DetaljerHandlingsplan for SLT/Politiråd
SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre
DetaljerNy modell for tverrfaglig innsats
Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens
DetaljerAV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE
Saksfremlegg Saksnr.: 0/896- Arkiv: 44 G3 Sakbeh.: Svein Olav Hansen Sakstittel: UTREDNING AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen
DetaljerFRA BARNEHAGE TIL SKOLE
PLAN FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Nes kommune Plan for overgang barnehage skole i Nes kommune Side 1 Innhold FRA BARNEHAGE TIL SKOLE... 1 GOD SAMMENHENG OG OVERGANG FOR BARN I BARNEHAGENE PÅ NES...
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerSøndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak
Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn
DetaljerProgram for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen
Dato: 27. januar 2009 Byrådssak 74/09 Byrådet Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen MATO HVE-4114-200802270-26 Hva saken gjelder: I Melding om skolehelsetjenesten (Bystyresak
DetaljerPLAN / TILTAK OVER SKOLEHELSETJENESTEN I RENNEBU KOMMUNE
PLAN / TILTAK OVER SKOLEHELSETJENESTEN I RENNEBU KOMMUNE JULI. 08 ENDRET SEPTEMBER. 09 PERSONELL OG TILGJENGELIGHET. Pr. 01.05.10: Medisinsk/fag.ansvarlig: Daglig leder: Skole/helsestasjonslege: Fysioterapitjenesten:
DetaljerDato: 08.04.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2010/251 Toril Larsen 240786 30481
Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 08.04.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2010/251 Toril Larsen 240786 30481 Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget 02.05.2013 Barne - og ungekomiteen 24.04.2013
DetaljerNotat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033
Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge
DetaljerPSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11
PSYKISK HELSEPLAN Jeriko skole ~2015-2016~ Revidert september 2015 Side 1 av 11 Side 2 av 11 MÅL UNIVERSELT NIVÅ: 1. Lærere skal få økt kompetanse om hva det er som fremmer god psykisk helse og kjennetegn
DetaljerHelsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag
Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Knut-Inge Klepp Lanseringskonferanse for nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjonsog skolehelsetjenesten
DetaljerHandlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.
Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark
DetaljerHANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer
HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til
DetaljerHELSETJENESTER I UNGDOMSSKOLEN
ROAN KOMMUNE HELSETJENESTER I UNGDOMSSKOLEN Informasjon til elever og foreldre / foresatte Koordinerende enhet for barn og unge FEBRUAR 2015 HELSETJENESTER I UNGDOMSSKOLEN ROAN KOMMUNE 2 Innledning Skolehelsetjenesten
DetaljerTidlig intervensjon 0-16 år
Tidlig intervensjon 0-16 år Presentasjon av undersøkelse Intervjuer av alle ansatte som arbeider med barn og unge i Gausdal kommune, høsten 2012 Tidlig intervensjon 0-16 år Bakgrunn: Mange har meninger
DetaljerSammen for bedre livskvalitet
Sammen for bedre livskvalitet - Behandling av sykelig overvekt Barn og Unge En presentasjon av Evjeklinikkens behandlingstilbud Om Evjeklinikken Vi har spesialisert oss på behandling av sykelig overvekt
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer
Nasjonale faglige retningslinjer Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom Agnes C W Giertsen, Helsesøster /Høgskolelektor, medlem i arbeidsgruppen for retningslinjene Fylkesmann Oslo
DetaljerHva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen
Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Refleksjon Hvis ditt barn hadde vektproblemer hvordan ønsker du at det bel møtt av helsepersonell?
DetaljerGodt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Godt nok! om fett og sukker og sånt. 8. - 10. trinn 75 minutter Godt nok! om fett og sukker og sånt er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og
DetaljerHabilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005
Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon
DetaljerNy nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Ny nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Hovedinnhold Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 23.November 2017 1 Helsestasjon og skolehelsetjeneste
DetaljerTilbakemeldingsskjema. Vennligst gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist fredag den 15. april 2016 Send på e-post til
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring 16/3440 Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon 0-5 år og fellesdel for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom Vennligst gi tilbakemeldinger
Detaljer- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal
- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i
DetaljerTilbakemeldingsskjema. Vennligst gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist fredag den 15. april 2016 Send på e-post til postmottak@helsedir.
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring 16/3440 Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon 0-5 år og fellesdel for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom Vennligst gi tilbakemeldinger
DetaljerHelsefremmende barnehager og skoler
Helsefremmende barnehager og skoler Bjørn-Are Melvik 10.06.2015 Bodø - Barnevektstudien Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik Bakgrunn 2004-2007 prosjekt St.mld, forskrifter og lover med begrepet helsefremmende
DetaljerBarne- og Familietjenesten, Heimdal
Barne- og Familietjenesten, Heimdal Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Organisering av Barne- og Familietjenesten i Trondheim kommune Barne- og Familietjenesten Ulike faggrupper som jobber i Barne- og
DetaljerFørsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune
Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.
DetaljerBarn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland
Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten
DetaljerSeminar for leger, fysioterapeuter og kiropraktorer i turnustjeneste. Info om helsestasjonstjenesten i Ringsaker
Seminar for leger, fysioterapeuter og kiropraktorer i turnustjeneste Info om helsestasjonstjenesten i Ringsaker Terese Syljuåsen Fysioterapeut ved Moelv helsestasjon 100% stilling som fysioterapeut Peter
DetaljerHVOR KAN JEG FÅ HJELP???
HVOR KAN JEG FÅ HJELP???? En oversikt over instanser - for enklere å finne den hjelpen man trenger når livet oppleves som vanskelig BÆRUM KOMMUNE Helsestasjonen, Bærum kommune Kontakt egen helsestasjon
DetaljerSLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.
SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet
DetaljerNytt fra. Helsedirektoratet. Helsesykepleierkongress, Bodø 19. september Kristine Hartvedt og Astrid H. Kvalnes
Nytt fra Helsedirektoratet Helsesykepleierkongress, Bodø 19. september 2019 Kristine Hartvedt og Astrid H. Kvalnes Juridiske virkemidler Pedagogiske virkemidler Økonomiske virkemidler Lov Forskrift Nasjonal
DetaljerBarneblikk-satsingen Ålesund
Barneblikk-satsingen Ålesund Utvikling av lavterskeltilbud i Ålesund for gravide og småbarnsfamilier med rus eller psykiske vansker Koordinator Mette Grytten, Psykisk helsevern for barn og unge, HMR Oppdrag
DetaljerGALLEBERG SKOLE VELKOMMEN TIL GALLEBERG SKOLE. Trygghet Mestring Kunnskap
VELKOMMEN TIL Trygghet Mestring Kunnskap HVEM ER VI Rektor: Inspektør: Elevråd: Kontaktlærer: SFO-leder: Helsesøster: Barnevern: FAU-leder: Terje Larsen Anne-Liv Myhre Vilde og Ida Cicilie Skjennum Marit
DetaljerSkolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.
Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten
DetaljerKilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.
MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten
DetaljerHelsefremmande og førebyggande tenester i dei første levåra. Oppvekstkonferansen, Ålesund 2016 Avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen
Helsefremmande og førebyggande tenester i dei første levåra Oppvekstkonferansen, Ålesund 2016 Avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen Forstå familien i et sosialøkologisk perspektiv 2 Folkehelseloven
DetaljerDANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA
Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra
DetaljerAnne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker
Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere
DetaljerPrioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen
Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF
DetaljerBarneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.
Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter
DetaljerSpørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten.
Spørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten. Fylkesmannen ønsker med denne kartleggingen spesielt å følge med at kommunen ivaretar sitt ansvar for å lede og etterspørre det helsefremmende-
DetaljerErgoterapi- og fysioterapitjenesten
Ergoterapi- og fysioterapitjenesten Oppsøkende kommunedekkende tjeneste Lokaliteter i Gamle Riksvei 18 Ergoterapeuter 3 årsverk Fysioterapeuter 8 årsverk (inkl fagleder) Fokusområder Tilrettelegging og
DetaljerAdresse: Familiens hus Prestegårdsveien 3, 1912 Enebakk.
Velkommen til Helse barn og unge Våre åpningstider: Mandag til torsdag klokken 08 15. Fredag kun etter avtale. Adresse: Familiens hus Prestegårdsveien 3, 1912 Enebakk. Telefon 64 99 22 10 mandag torsdag
DetaljerRetningslinjer for legemiddelhåndtering i barnehager, skoler og skolefritidsordning (SFO)
Nivå: 1: Oppvekst og levekår Dokumenteier: Kommunefarmasøyt Godkjenningsnivå: Helsesjefen Dokumenttype: Retningslinje Godkjent av: Corinna Vossius Revisjonsnr: 2 Godkjent dato: 19.12.14 Gyldig fra: 19.12.14
Detaljer