Torsdag 8. mars: 1. gruppeøkt - Ressursbruk og oppgavefordeling til psykisk helsevern for barn og unge

Transkript

1 Torsdag 8. mars: 1. gruppeøkt - Ressursbruk og oppgavefordeling til psykisk helsevern for barn og unge 2. På hvilke områder bør det etter deres mening utarbeides veiledere først? Fra og med 2013 skal journalen i alle pasientsaker i PHBU inneholde bl.a. følgende: En vurdering av hvorvidt det er brukt nasjonale veiledere eller faglige retningslinjer ift aktuelle problemområder/diagnoser. Vesentlige fravikelser skal begrunnes. Gruppe: 16 Om det mangler flere faglige retningslinjer og veiledere - bør arbeidet starte her med de store diagnosegruppene f.eks gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (aspberger, autisme oa) deretter rus og psykiatri, angst og depresjon ADHD spiseforstyrrelser bruk av tvang i PHBU 9 Diagnostikk Angst og affektive lidelser 6 Høy prevalens Depresjon hos barn/unge Angstlidelser hos barn Spiseforstyrrelser Alvorlighet Bipolar lidelse hos barn og unge Psykose hos barn og unge Generell viktighet Arbeid med barn/ungdom med fremmedkulturell bakgrunn. Arbeid med unge rusmisbrukere. Etablere reell brukermedvirkning for barn og unge 8 Atferdsvansker Depresjon Traumer 1 Prinsippiell tilnærming - For å innføre en kultur for bruk av veiledere, innføre for store diagnosegrupper - For de alvorligste tilstandene - Områder hvor vi har kunnskap om hva som virker Uansett bør brukermedvirkning implementeres i veilederne, feks psykoseveilederen som er under utarbeidelse Forslag: - Stemningslidelser 11 (1) Standardiserte pasientforløp - med brukere, kommuner, spesialisthelsetjenesten. (2) Veileder for rusarbeid for barn og unge= medfødte russkader også med (3) Tidlig internvensjon - med vekt på spe- og småbarnsproblematikk (4) Revidere ekstisterende veiledere (5) Bruk av vertkøy til kartlegging, diagnostikk 15 Prosedyre For diagnostikk og utredning inkl. Plan for implementering og kontroll - spe og småbarn år Affektivelidelser - dekker det barneperspektivet Oppdatering av veileder for ADHD Psykoser er på høring med barneperspektivet er lite belyst Veileder for tilknytningsvansker Angstlidelser/traumelidelser Generelt: hva finnes og hvordan er barneperspektivet ivaretatt 2 Har ADHD, tidligintervensjon, poliklinikk og for psykose og rus og psykiske lidelser. Det bør sjekkes ut om de generelle veilederne som er utarbeidet allerede i tisltrekkelig grad ivaretar det særskilte ved barn og unge. Det bør utarbeides en veileder for barn og ungdoms bruk av alkohol, ev også sniffing/løsemidler. Det er behov for avklaring av bup sitt ansvar for barn/unge med begynnende rusbruk samt bedre statistikk over faktisk forekomst av rusmisbruk. 13 Følgende områder har veiledere: - Utrening og behandling ADHD - Rus og ungdom Behov for veildere: - Traumebehandling - Affektive lidelser - Selvskading og kronisk suicidalitet - Tilknytningsproblematikk/spe- og småbarn - Autisme og Asperger - Tourette 1

2 - Spiseforstyrrelser 18 En veileder for barn og unge med depresjon bør prioriteres, videre mente vi at det bør utarbeides en veileder for rusproblemer blandt barn og unge. 14 Depresjon Angst/OCD Psykose Spiseforstyrrelse Rus 3 - Til de fire store gruppene, angst,depressjon, ADHD, adferdsvansker og rus. 19 De største diagnosegruppene først. 20 Veiledere for forskjellige diagnosegrupper, Depresjon, angst, tvang, traumatisk omsorgssituasjon, rus, selvskading, 1 - tilknytningsfortyrrelser 2 - angst, inkl tvangslidelser 3 - Overgang fra BUP til annet behandlingstilbud (inkl voksen phv, kommune og fastlege) 12 Veileder for "det gode møtet" - TSB for ungdom under 18 år - ADHD (finnes?) - depresjon hos barn (finnes?) - Sosial angst - seksuelle overgrep, hva ser man etter og hvordan behandle - veilder for helsesøstre 10 Depresjon hos barn og ungdom TSB for ungdom Oppdatering av angstlidelser 5 En vurderingsveileder i forhold til priorteringsforskriftene. En veileder for vurdering av funksjonsnivå/behandling. 17 De viktigste veiledere - i upriorotert rekkefølge - med mulig behov samordning av forslagene: -Veileder/retningslinjer i forhold til samhandling og organisering av samhandling mellom 1. og 2. linje -Veileder for fastlegenes oppgaver knyttet til samhandling og koordinering av tiltak på kommunalt nivå -Veileder om henvisningspraksis -Veileder om standardisering av kartlegging med særlig fokus på traumer og rus / integrert og kompleks kartlegging -Veileder om utredning av tilbaketrekkingsproblematikk/derpresjon -Veileder i forhold til utagerende problematikk/adhd osv 7 Store pasientgrupper: Atferdsvansker Depressive lidelser Angstlidelser Avhengighetsproblematikk Alvorlige problemstillinger: Spiseforstyrrelser Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser Bipolare lideser Psykoselidelser Traumerelaterte lidelser 4 Retningslinjer for tilstander innen generell psykiatri tilpasses barn og unge Alle retningslinjer må omfatte tiltak på alle nivå (kommunale- og spesialistnivå) Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser/autismespekterfrstyrrelser: utrening og behandling og utviklingsløp må være koblet sammen Tilknytningsforstyrrelser Skolevegring 2

3 3. Hva vil dere gjøre for å få dette gjennomført i deres område? En skåring av barnets funksjon ved oppstart og avslutning av behandlingsforløpet. Dette innebærer at hvert HF må ha etablert en standard for slik systematisk skåring av barnets funksjon. På sikt bør det etableres en nasjonal standard for slik skåring. Gruppe: 16 C-gas ligger i diagnosesystemet. Honosca kan være et alternativ. Må vurderes og velges fra et overordnet nivå. Dette må være en særskilt satsning ifht implementering. 9 Kultur for å følge opp beslutninger Skape forståelse hos behandlerne for hvorfor IT vektøy som støtter arbeidet 6 CEGAS er en godt standard måleinstrument som er i bruk. Gjennom opplæring sikre at alle bruker dette. Etablere system for å kvalitetssikre praksisen. Eksempel Journalaudit slik beskrevet i DDKM (Dansk kvalitetsmodell). Dette vil kunne synliggjøre det gode arbeidet som allerede gjøres og i tillegg virke korrigerende der praksis er mangelfull. Innen kort tid vil også mål for livskvalitet/velvære tas i bruk 8 CGAS er pålagt allerede ved innkomst og bør også bruke ved utskrivelse. Vi vil starte der og så starte arbeidet med å finne et bedre verktøy som kan erstatte CGAS. Vårt forslag er at det nedsettes en gruppe som utarbeider en nasjonal standard for skåring, med mer differensierte skår og fokus på livskvalitet. 1 Først en godt forankret prosess for valg av verktøy. Vi har feks C-gas i dag. Ledelsesforankring innføring av verktøy God opplæring Stille krav til leverandører om enkelt brukergrensesnitt, enkelt rapportuttak og funksjonalitet til implementering slik at det kan brukes ved oppstart og avslutning. 11 (1) C-GAS brukes i BUP St.Olav (godt implementert) - nasjonalt. SDQ (2) Kunnskap om dettte må formidles til brukerne (både barn og pårørende) (3) Ruskartlegging ved indikasjon (AUDIT, DUDIT) 15 Katalog over veiledere for , med sammendrag for hver veileder tilpasset barn og ungdom. Tydeliggjøre fokusområder/satsningsområder BUPs "gule sider" - oversikt over tilbudet Sterkere internkontroll, mer Ledelse. Ledelsesforankring 2 Cegas brukes i dag for å score på funksjon. Krever spesialist samtidig som det er stort behov for kalibrering i alle fall på den enkelte enhet. Det vil også være behov for kalibrering på helseforetaksnivå, region og nasjonalt nivå, eksempelvis gjennom nettbaserte løsninger. Det ville også kunne vært fordeler med en nasjonal avklaring både av verktøy i utgangspunktet da det ellers kan være problematisk å få til lik scoring. Viktig med brukermedvirkning. 13 CGAS brukes. Kan være nyttig hvis en jobber med å bli gode på å skåre, eks ved konsensusmøter i team. Bør utarbeides verktøy som kan brukes sammen med bruker. Eks KOR Veldig nyttig med nasjonal standard for skåring, det er for mange ulike verktøy å ta i bruk pr i dag. 18 Det bør innføres et nasjonalt system for skåring av barnets funksjon å kunne sammenstille og sammenligne resultatene av regionalt og nasjonalt - dette for å gjøre resultatene forskningsbare. Kunnskapsbasert praksis. 14 RHF invitere til en regional konsensuskonferanse hvo man blir enig om et felles scoringsverktøy. Anmode direktoratet om å etablere en nasjonal standard. 3 Alle må bruke sammen skåringssystem for skåring av barnets funskjon for oppstart og avslutning. Vi må utarbeide et felles system og rutiner gjennomføring. Viktig å få utarbeidet noen kvalitetsinidatorer, en nede som vi måles på i dag, f.eks endringer i et behandlingsforløp. 19 Få dette inn i DIPS - tvungen registrering før du kan gå videre i EPJ. 20 Lage først en nasjonal standard som deretter kan innføres i HF. Bli enig om verktøyet i samarbeid med brukeren Opplæring i verktøyet - kallibrering 12 Viktig å få etablert en nasjonal standard!! Finne redskapet/ metoden som har legitimitet i fagmiljøet Må vurderes av fagfolk... foreldre er for forskjellige Egenrapportering/foreldrerapportert? Innføre det som kvalitetsindikator - via IKT-rapportering som forutsettes å være på plass Etablering av felles standard RHF nivå. Brukerreperesentanter (barn/ungdom og foreldre) i arbeidsgruppa. 2. Etablering av prosedyre for skåringene, når skal det være gjort i starten av 3

4 behandlingsforløpet, evt andre ting. 3. Innføring av prosedyre for funksjonsskåring i RHF området 4. Oppfølging ved internrevisjon (under etablering internrevisjonsordning) 5 Bruk eksisterende verktøy. Ansatte må få opplæring i verktøyet og ledelsen må sørge for at verktøyet tas i bruk. Drøft med det lokale brukerrådet hvordan dette skal gjennomføres. Opprette en prosjektgruppe som inneholder både ansatte og brukerrepresentanter. På denne måten får begge grupper både medvirkning og eierskap til resultatet. Det må gjennomføres en opplæring av de ansatte i hvordan scoring skal foretas. 17 -Ferdigstilling av nasjonalt arbeid for dette, jfr Kunnskapssenterets arbeid i samarbeid med RBUP-ene. -Lage lett tilgjengelige retningslinjer om bruk av disse skåringsmetodene og system for oppfølging, opplæring og bruk 7 Innskjerpe at det skal skåres akse 6 (CGAS) ved oppstart. Det må jobbes systematisk med kvaliteten på skåringen. I tillegg må ing det innføres skåring ved avslyutning. EPJ må tilrettelegges slik at det kreves at skåringene gjøres. 4 C-GAS brukes som grov kategori inn og ut skriving Anbefalt verktøy på nasjonalt nivå i tillegg Verktøyet må være standarisert Anbefaler etablering av nasjonal gruppe med mandat å finne frem til et anbefalt verktøy gruppen nedsettes høst

5 4. Hvilket skåringssystem mener dere er best egnet i denne sammenheng? Ranger systemene nedenfor ved å gi dem poeng fra 1-6, der 1 er best egnet. Nedenfor står noen aktuelle skåringsverktøy. Hvilket verktøy foretrekker dere? 1. HoNOSCA: Health of the Nation Outcome Scales for Children and Adolescents. Klinikerskåring. God reliabilitet ved at det fylles ut flere skalaer og dermed også nyttig i klinisk kommunikasjon. Ikke rent funksjonsmål, men korrelerer ganske høyt med CGAS og er et aktuelt og bredere mål for klinisk relevant endring. Inkluderer funksjon. Dette er noe mer omfattende å fylle ut enn de andre klinikerskåringene (CGAS og GAF). 2. CGAS: Children's Global Assessment Scale. Klinikerskåring. Internasjonalt den mest brukte globale vurdering av funksjon for barn og unge. Den er allerede obligatorisk å bruke ved inntak til PHBU i Norge (jfr Multiaksial klassifikasjon og diagnostikk på akse 6). Det må suppleres med skåring ved avslutning og evt underveis. Problemer med reliabilitet. 3. ASEBA: Achenbach System of Empirically Based Assessment. Foreldre-, ungdom- og lærerutfylling (CBCL, YSR og TRF). Ikke et primært funksjonsmål, men gir god kartlegging av type og alvorlighetsgrad av problemene. 4. SDQ: Strength and Difficulties Questionniare. Foreldre-, ungdom- og lærerutfylling. Som ASEBA er det ikke et primært funksjonsmål, og gir uttrykk for type problemer og alvorlighetsgrad av problemer, men SDQ gir klinisk sett mindre relevant informasjon enn ASEBA. Fordelen med SDQ er at det er kortere og raskere å fylle ut. Alternativer N Gjennomsnitt Standard avvik Median 1 HoNOSCA 10 3,60 1,69 3,0 2 CGAS 16 2,06 1,14 2,0 3 ASEBA 12 2,58 1,11 2,0 4 SDQ 12 2,58 1,50 2,0 5 Annet 5 3,00 1,55 2,0 6 Vet ikke 3 3,67 2,05 4,0 5

6 4.1 Hvilket skåringssystem mener dere er best egnet i denne sammenheng? Ranger systemene nedenfor ved å gi dem poeng fra 1-6, der 1 er best egnet. - HoNOSCA Alternativer Prosent Verdi ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 3 Total 10 Gjennomsnitt 3,60 Standard avvik 1,69 Median 3,0 6

7 4.2 Hvilket skåringssystem mener dere er best egnet i denne sammenheng? Ranger systemene nedenfor ved å gi dem poeng fra 1-6, der 1 er best egnet. - CGAS Alternativer Prosent Verdi ,8 % ,8 % ,3 % ,0 % ,3 % ,0 % 0 Total 16 Gjennomsnitt 2,06 Standard avvik 1,14 Median 2,0 7

8 4.3 Hvilket skåringssystem mener dere er best egnet i denne sammenheng? Ranger systemene nedenfor ved å gi dem poeng fra 1-6, der 1 er best egnet. - ASEBA Alternativer Prosent Verdi ,7 % ,7 % ,3 % ,3 % ,0 % ,0 % 0 Total 12 Gjennomsnitt 2,58 Standard avvik 1,11 Median 2,0 8

9 4.4 Hvilket skåringssystem mener dere er best egnet i denne sammenheng? Ranger systemene nedenfor ved å gi dem poeng fra 1-6, der 1 er best egnet. - SDQ Alternativer Prosent Verdi ,0 % ,7 % ,3 % ,0 % ,0 % ,0 % 0 Total 12 Gjennomsnitt 2,58 Standard avvik 1,50 Median 2,0 9

10 4.5 Hvilket skåringssystem mener dere er best egnet i denne sammenheng? Ranger systemene nedenfor ved å gi dem poeng fra 1-6, der 1 er best egnet. - Annet Alternativer Prosent Verdi 1 1 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 1 Total 5 Gjennomsnitt 3,00 Standard avvik 1,55 Median 2,0 10

11 4.6 Hvilket skåringssystem mener dere er best egnet i denne sammenheng? Ranger systemene nedenfor ved å gi dem poeng fra 1-6, der 1 er best egnet. - Vet ikke Alternativer Prosent Verdi ,3 % ,0 % ,0 % ,3 % ,0 % ,3 % 1 Total 3 Gjennomsnitt 3,67 Standard avvik 2,05 Median 4,0 11

12 5. Bør dette bygge på klinikerskåring, foresatteskåring eller begge? Alternativer Prosent Verdi 1 Klinikerskåring 0,0 % 0 2 Foresatteskåring 0,0 % 0 3 Begge 100,0 % 20 Total 20 Gjennomsnitt 3,00 Standard avvik 0,00 Median 3,0 12

13 6. Hva blir den største utfordringen med å gjennomføre dette, og hvordan kan dette håndteres? En kort beskrivelse av barnets/foresattes delaktighet i utarbeidelsen av behandlingsplanen, og det skal fremgå om barnet/foresatte godkjenner planen. Gruppe: 16 Utfordring:oppdatere behandlingsplanen og sikre medvirkning underveis i behandlingsperioden. 9 At det foreligger en vurdering som grunnlag for hvilken behandling som anbefales At en har rutiner for etablering av behandlingsplan Struktur i journalsystemet som gir oversikt på hva som er vurdert, besluttet og avtalt. Hos noen barn er problematikken slik at behandlingen ikke kan diskuteres med foreldrene 6 Brukerne i gruppen sier at de ønsker medvirkning på hvert trinn i behandlingsprosessen. Medvirkningen må tilpasses alders- og modningsprosess. Dette må både dokumenteres ikke bare at har skjedd, men også hvordan. I behandlingsplanen bør det reserveres et eget avsnitt for pasienten/brukerens kommentarer og ett for pårørendes kommentarer 8 Viktig at klinikar legg til rette for alderstilpassa informasjon slik at brukarmedverknaden vert reell. Det er en utfordring at dette gjennomføres på en måte der også barnet opplever at de deltar. Men noen situasjoner vil innebære utfordringer, som ved tvang o.l 1 Det utfordrer store deler av fagfeltet å innføre delaktighet i behandlingsplanen. Krever kulturendring og holdningsendring. Krever at barn/foresatte gis god kunnskap om de valg man kan ta. Krever enighet om problem - metode - mål. Det må registreres: - delaktighet i behandlingsplanen - delaktighet i metodevalg - delaktighet i evaluering underveis - delaktighet i evaluering om man har nådd målet. Begrepet godkjenning krever en nærmere definering av hva man legger i begrepet. Vi tolker det slik at det skal være delaktighet og tilstrebes enighet. Det bør avklares konsekvensen av å ikke godkjenne. 11 (1) Spesialisthelsetjenesten må endre sin "ekspert"-oppfatning (være mer lydhør, "jekke seg" litt ned, være åpen på "premissene" for behandlingen og måten "alle" jobber på). Likeverdig og ulike roller. (2) Må være enkelt når det skal registreres, ikke "fritt valg" for behandleren (milepæl som ikke kan gås forbi - felles/tilgjengelige IT-løsninger, også for barn og pårørende - informasjonsdeling). (3) Mulige tiltak inn i planen må være forståelig for barnet og foresatte (godt samsvar mellom ord og handling. Tydelige tiltak). (4) Både barn og foresatte må signere (tilpasset aldersforutsetninger). (5) Kontinuerlig fokus på samarbeidsrelasjoner - sett fra barn og pårørendes side. Avmystifisering, møte sårbarheten. Myndiggjøre foresatte. 15 Språkvansker og lese/skrivevansker skapernutfordringer Lite tilpassede ikke nordiske Ledelsesforankring Ulikekultur Kompetanse Viktig med god merkantil støtte ift korrigering og oppfølging (selvutfyllingingsskjema) 2 Gruppa vurderer dette som greit å gjennomføre selv om man må ta hensyn til barnets alder. Det er imidlertid en utfordring å gi folk nok informasjon og utarbeidet et godt inforrmasjonsmateriale slik at de kan være med å ta informerte valg. Det er også viktig å gi pasient/foresatte informasjon om alternative behandlingstilnærminger uten at det blir for vanskelig å velge. Det kan i noen tilfelle være krevende å få til en god dialog med pårørende hvis de sitter med en klar oppfatning (etter nettlesning) om hva barnet har behov for. 13 Vanskelig der hvor foreldrene har problemer som gjør det vanskelig for dem å se barnets beste. Behandlingsplan må kunne revurderes fordi det kliniske bilde endrer seg. Evaluering sammen med pasient og pårørende. God informsjon og opplæring til pasient og pårørende. Behandlingsplan bør utarbeides først etter noen timer (3-5) slik at en bruker tid på å bli kjent med og forstå. 18 Barnets opplevelse av sin egen situasjon/problematikk MÅ tas på alvor. Vi stiller spørsmålstegn ved hvordan dette skal ivaretas i de tilfeller hvor behandler og foreldre/barn ikke er enig i hvordan den videre behandlingen skal foregå. Samt i de tilfellene hvor foreldrene ikke er enige seg imellom. Dette må myndighetene si noe om. Vi tenker at en løsning kan være å bruke andre i systemet/nettverket som kjenner familien godt kan bistå i å finne en felles løsning. Arenafleksibilitet. 14 Utfordring: Dårlig kommunikasjon (språk og holdninger hos helsepersonell) 13

14 Håndtering: Gi informasjon 3 Mange pårørende bor ikke sammen og som ikke er enig. Foreldre kan være uenig med tilbudt behandling. Det er ønskelig å ha en felles standard behandlingsplan. Det bør utarebides en veileder for dette. 19 Å få til å beskrive enkelt nok til at barnet/foresatte forstår. Det er også en utfordring at mange behandlere enda ikke ser nytten av slik skriftliggjøring. Skape forståelse for at det fremfor alt er brukererenes plan, som de har krav på. 20 Foresatte og barn innsikt i hva en behandlingsplan er for noe - kommunikasjon, dialog og opplæring for å bli enige. Behandlerne mangler motivasjon å skrive behandlingsplan. Skriver litt i journalen kun. 12 Brn over 12 skal høres, barn over 15 har råderett ifht egen helse - noen av disse vil ikke ha foreldre med i behandlingen - er en spesiell utfordring Har foreldre alltid noe å tilføre?? Viktig å involvere foreldre fordi det er der barnet lever sitt liv Endring i arbeidsform er en utfordring i klinisk virksomhet - må det bli flere samtaler - kapasitetsutfordring?? 10 Viktig med god nok dialog rundt behandlingsplanen slik at det blir god nok forståelse av innholdet i behandlingsplanen (barn, ungdom, pårørende). Psykoedukasjon. Infobrosjyrer tilpasset barn, ungdom og pårørende. En utfordring å strukturere seg og skrive ned behandlingsplanen. 5 Generell motstand mot behandlingsplaner og behandlerens travel hverdag, og det er fortere å utarbeide behandlingsplanen. Avkryssning og kort beskrivelse av delaktighet i behandlingsplanen. 17 Må lages et felt i journalen som til en viss grad er standardisert og som MÅ fylles ut for å få lukket feltet. Utfordringen er å velge system, metode osv. Mulig å etablere og ta i bruk enkle skjema ( f. eks. KOR). 7 Sikre at brukeren er godt nok informert. Der brukeren ikke ønsker behandling, eller der det er eueneighet om det. Sikre at behandlerne kjenne til nasjanale reningslinjer og veiledere.. Håndtering: Standardisert mal for dette. Implementere standarserte behandlingsforløp som beksriver behandlingsinnholdet. 4 God nok informasjon til foresatte om alternativer ifht behandling, og god nok tid til en drøftingsfase med de foresatte om hva slags behandling som kan/skal velges. Systematikken må ledesesforankres. 14

15 7. Hvilken form for brukertilbakemelding vil være mest aktuell i ditt HF, og hvordan bør dette utvikles og tas i bruk? En beskrivelse av brukertilbakemelding i pasientsaken. En form for brukertilbakemelding bør derfor også skje underveis i behandlingsforløpet. Gruppe: 16 Individuell tilbakemelding direkte til behandler/miljøpersonell. KOR er et hensiktsmessig verktøy. Brukertilfredshetsundersøkelser. 9 Evaluering av mål, behandlingsplan underveis i behandlingsforløpet - dokumentert i journal Forskjellig type verktøy som gir tilbakelmelding på om brukeren er fornøyd og om en er på rett vei, eks KOR Evaluering av pasientens funksjonsutvikling - klinisk vurdering i forhold til forventet utvikling - Evt anbefale endring av tiltak. 6 Se besvarelse i forrige punkt. Bruker/pasient må trekkes inn i evaluering av behandlingsplanen. SSHF bruker verktøyet STIC i prosessevaluering. Foreløpig er vi godt fornøyd med dette. Verktøyet er under implementering 8 Vi ynskjer 3 ulike former for brukartilbakemelding: 1. Bruk av kontinuerleg tilbakemelding gjennom behandlingsforløpet, t.d KOR. 2. Anonymisert tilbakemelding t.d på ventrommet, via skjema eller pc 3. Årleg evaluering av kor nøgd brukaren er via spørreundersøkjing tilpassa ulike aldersgrupper og foreldre. Til bruk i intern evaluering og styring Behov for nasjonal standard. 1 Bør sees tett sammen med aktivt bruk av behandlingsplanen, spesielt fokus på jevnlig evaluering. En verktøy som fanger opp individ og systemnivå er å foretrekke, dvs et elektronisk verktøy på pasient og behandlernivå. KOR er et godt eksempel 11 (1) KOR - Barn og Vokse Kan brukes til systematisk forbedring på individnivå, men også på systemnivå 15 Drøfting av behandlingsplan Elektronisk tilbakemeldingsverktøy Brukerundersøkelser 2 Klinet- og resultatstyrt tilbakemelding er et hensiktsmeessig verktøy som er i bruk i dag. Dette bør breddes. 13 Ideelt sett bør brukertilbakemelding skje i dialog med behandler, - kontinuerling. Dette den viktigste tilbakemelding. Ved bruk av standardiserte verktøy bør det utarbeides på nasjonalt nivå. 18 Brukertilbakemelding er en naturlig del av en terapeutisk prosess - man er i konstant dialog med pasientene om opplevd nytte av behandlingen. Ønsker en type elektronisk tilbakemeldingsskjema hvor pasienten umiddelbart kan logge seg inn ved å gå på et eget rom (tilbakemeldingsrom) rett etter behandlingen, dette må ikke være i et behandlingsrom. Et slikt system må være anonymt og alders tilpasset. 14 Papirskjema eller elektronisk med pc på venterommet 3 Det er ønskelig med en eller flere nasjonale undersøkelser som kan benyttes, slik at det er mulig å sammenligne brukertilfredshet. 19 Dialogbasert tilbakemeldingssystem. Forøvrig for omfattende spørsmål her og nå. 20 Bruke KOR - Klient og resultatstyrt praksis. Brukes på noen steder av både kommunen og helseforetakene. Eget lokalt skjema - brukerundersøkelse - noen har positiv efarenhet av dette. 12 Bruker spør bruker er utvikla for ungdom, utvikla for barn? KOR - brukt systematisk, hver gang eller punktvis? Viktig redskap i klinisk virksomhet, hører journalen til og må brukes aktivt i behandlingen. PAsse på at det også er åpent for det "pasienten gjerne ville blitt spurt om" 10 Klinikkvise brukerutvalg. Systematisk utprøving av CORE en del steder. Ønsker velkommen kunnskapssenterets validering av egnet verktøy 17 Bør styres nasjonalt ( jfr. KOR) og implementeres/følges opp mht bruk. Jfr. også "bruker spør bruker". 7 Revisjon: spørre valgte pasienter og deres behandlerer om behandlingen: har pasientene faktisk fått det som er beskrevet av behandleren. spørreskjemaer for brukerevaluering - elektronisk. 4 Underveis KOR og en forkortet Pasop ved avslutning 15

16 8. Hva fører til de største utfordringene i samspillet mellom kommunene og HFene? Samarbeid og samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene: Samarbeidsavtaler mellom det enkelte HF og den enkelte kommune skal omhandle PHBU, og utadrettet arbeid skal omtales. Gruppe: 16 Overordnede samarbeidsorganer er kun lagt opp mellom kommunene og sykehuset for voksne pasienter. Ulik forståelse av taushetsplikt mellom sykehus og kommune. Det er behov for særlige samarbeidsordninger mellom kommuner og PHBU. 9 Helsetjeneste for Barn og unge forutsetter en utvidet forståelse av helsebegrepet (PPT= skole, barnvern osv) Felles virkelighetsforståelse og forventningsavklaring Organsering av PHV i kommunene Fastlegens rolle som koordnator av helsetjenesten i 1.linjen må avklares Ressurser og kompetanse i 1.linjen 6 SSHF har allerede etablert samarbeidsavtaler med alle kommuner. Både kommuner og HF har etablert barneansvarlig-funksjon. Denne ordningen må utvikles videre. SSHF opplever dette som starten på et et svært lovende utviklingsprosjekt. 8 Ei stor utfordring er komunane sin ulike ressurssituasjon og organisering. Fastleganes si organisering. 1 Ulik forståelse for aktørenes ansvar Finansieringsordningene understøtter ikke samhandling Uklare ansvarsforhold Holdninger og kultur Behandlingslinjer som utelukker en av partene Styringsindikatorene og styringssignalene understøtter ikke samhandling - eks å telle antall refusjonsberettigede konsultasjoner. 11 (1) Finansieringsordningen. Får ikke betalt for arbeid med tidlig intervensjon (før det blir en "pasient"). Også når brukeren har blitt pasient, er det lite lønnsomt med annen aktivitet enn enkeltpasientsamtaler på kontoret. Finansieringssystemet er for tregt i en omstillingprosess. (2) Respekten er ennå ikke godt nok mellom kjerneaktørene. Å ta beslutninger på andres "kjerneområde" er sjelden konstruktivt. (3) Lindesnesmodellen bør prøves ut i alle regionen. Fra "henvisningskultur" til "samarbeidskultur". (4) Fra brukerståsted må ikke den "effektive" spesialisthelsetjeneste si fra seg ansvar som kommunene ennå ikke er klare til å følge opp. (5) Er strategiarbeidet vi nå jobber med mulig uten at kommunene tungt forpliktet (helse- og omsorg, fastlege, NAV, m.fl)? 15 Ansvarsfordeling Fordeling av økonomi KS er involvert, men Oslo kommune er ikke med 2 det er i noen grad uklar ansvars- og arbeidsfordeling. Samhandlingsreformen med dens bruk av økonomiske incentiver innen somatikken vil kunne føre til at kommunene begrenser sitt ansvar/engasjement. Bruk av behandlingslinjer og ansvarsgrupper er gode verktøy. Det er økende omfang av barn og ungdom med omfattende problematikk hvor det er krevende å gå til et samlet tilbud. Det er en utfordring av de ulike datasystemene på sykehusene og kommunene ikke kommuniserer. 13 Å få til "sømløse" pasientforløp, dvs overlappende innsats i preioder. Innsatsfinansiering må støtte opp under samarbeid! 18 Vanskelig å lage standariserte opplegg for kommunene pga. Kommunene er veldig forskjellig i henhold til størrelse, ressurser, kompetanse, demografi og økonomi. Man må tilpasse samarbeidet til situasjonen i den enkelte kommunen. En annen utfordring er sårbarheten i de kommunene hvor hjelpeapparatet er basert på en eller noen få personer. 14 Finansieringsmodellen fører til utfordringen i forhold til tid og ressurser. 3 Kontakten med henvisende instans. Noen kommuner har få faglige ressuser. PP tjenseten er ofte ikke bemannet med psykolog og annen kompetanse. Spesialisthelsetjensten er for tilgjengelig. Det må utarbeides en forskrift om utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse og TSB. Det må arbeides forebyggende i kommunene. Helhetlig pasientforløp må ha med samarbeid med kommunene. 19 Ulik geografisk inndeling. For mange samarbeidspartnere i hverdagen, blir ikke kjent. Ikke sammenheng mellom pasientens beste og økonomiske insentiver som ligger til grunn. 20 Overgangene inn og ut - mellom kommune og HF Samarbeid innen kommunene før overføring. Tid nok og personal nok for samarbeide Utfordring å ha med brukeren hele veien (underveis) 16

17 12 For dårlig tilgjengelighet/ lavterskeltilbud- BUP må ut av husene sine sitat fra BUP-ansatt om opplevd holdning internt i BUP: "la de små barn komme til oss - men hindre dem gjerne - litt" 10 Samhandlingsreformen omtaler ikke PHBU. Viktig å få PHBU satt på dagsorden i det hele tatt.samarbeidsorganer mned kommunene der PHBU er med. Viktig å fylle gråsonene. 5 Uklarhet om ansvarsforhold. Manglende skriftlig samarbeidsavtaler og manglende spesialistflyt. 17 Manglende vilje til nytenkning og endringsvilje. Mye utskifting av personer sok at man svært ofte begynner fra start. Mer systemforankret samarbeid. Forventningsgapet mellom det mulige og det ønskelige. 7 Manglenede tilbud i kommunehelsetjenestn. Ulike forventninger fra hver side. Frgmenterte tilbud i kommunene. Psykisk helsevern ligger lavt i kommunenes prioriteringer. 4 Uheldig at det ikke er helt tydelig definert at det kontinuerlig skal samhandles mellom spesilalisthelsetjenesten og kommunene under i behandling i spesialisthelsetjenesten. Det må i tillegg legges et betydelig arbeid i å definere ansvarsfordeling mellom 1. og 2. linje. At veiledere og retningslinjer ikke omfatter hele behandlingslinjen. 17

18 9. Har dere andre innspill til anbefalingene fra strategigruppa, skriv her: Gruppe: 9 Sentrale politiske føringer må være basert på dialog med klinisk kompetanse og erfaringer fra praksis 6 Involvering av brukerne i utvikling av verktøykassen. Ofte for klinikerstyrte instrumenter. 8 Barna/ungdomane må og høyrast i vurdering av funksjon. Gruppa synes at rapporten er nyttig slik den er. Ein god begynnelse. 1 Når det gjelder begrepet behandler/foresatte bør også barnet selv nevnes. 11 (1) Gode prosesser som skaper eierskap hos alle aktørene. (2) Gullstandarden er at de relevante behandlerne deltar, dette er i endring, finansieringen må ligge i forkant. (3) Kompetanse med trygge hjelpere som i sitt sampill myndiggjør brukeren i "hvert" møte. 15 Det første punktet er for overordnet, man bør fokusere på standardiserte prosedyrer for utredning og diagnostikk innen fagfeltet barn og ungdom. Man må jobbe mer med hvem som skal være i gjen i 1. Linjetjenesten. Kompetanseutveksling mellom 1. og 2. Linjetjenesten i prioritering av henvisning til spesialisthelsetjenesten. Spisse spesialisthelsetjenesten 2 Det mangler en veileder for involvering av brukerrepresentanter/brukerne i tjenestene herunder skolering av brukerne. Samhandlingsreformen vil kunne føre til en nedbygging av kompetansen innen psykisk helsevern grunnet at somatikken prioriteres gjennom økonomiske incentiver. 13 Til pkt 5, evaluering av behandlingsforløp, - bruker bør være med! 18 Synes forslagene er premature pga manglende veiledere for de anbefalingene som er lagt fram - tidsplanen er ikke realistisk da det er behover å få på plass nasjonale verktøy og veileder som understøtter anbefalingene. 14 Vi har mange innspill, men rekker ikke dette (på grunn av finansieringsmodellen) 3 Rusen må inn!!!!! Pasientsystemet må ivareta sjekklister for det som er gjort, jf. dette arbeidet. 19 Rus er ikke omtalt, det er en stor mangel! Overgangen mellom barn/ungdom og voksenpsykiatri burde vært tematisert. 20 Vi må se på RUS i fht BUPen For lite fokus på de andre hjelpetjenestene i kommunen (sid 8 ang PPT) PPTjenesten som samarbeidspartner må synlliggjøres i større grad. Poblem at PPT og barnevernet ikke snakker sammen med andre enheter i kommunen 12 - Skeptisk tik skår-systemer generelt - barneskår i tillegg til skåring av klinisker og foreldre/foresa 17 Utarbeide mer bredspektret instrukent som utforsker "hele" bredden av problematikk, ikke minst traumer, rus osv. 7 Refusjonssystem som som stimulerer ønsket aktivitet 4 Kartlegging a v rusproblematikk hos PHBU pasienter 18