Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra og Årets budsjettutfordringer ved Nils Are Jonsplass

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Kl. 10:00 Komite for helse og sosial Rådhuset, formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Komite for helse og sosial, Vibeke Nikolaisen telefon , e-post: så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra og Orienteringer Årets budsjettutfordringer ved Nils Are Jonsplass Tjenseteutviklingen ved tildelingskontoret Saken vedrørende Kongens gt. 14, ved Ingunn Lie Mosti Orientering om NAV Bodø ved Ivar Karlsen fra NAV Side 1

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 11/1 Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken PS 11/2 Referatsaker RS 11/1 Status på plan "Rett tjeneste til rett til" RS 11/2 Økonomisk sosialhjelp Bodø, 19. januar 2011 Hild-Marit Olsen komiteleder Vibeke Nikolaisen sekretær Side 2

3 Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial Bystyret Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden Sammendrag Gode boliger har stått sentralt i norsk velferdspolitikk helt siden de første årene etter andre verdenskrig, og er fortsatt et element i å utjevne inntekts og levekår for husholdningene. Utviklinga av kreditt og boligmarkedene på slutten av 1980 tallet har bidratt til å bedre boligforholdene for store grupper. Men endringene har også medvirket til at inngangsbilletten i boligmarkedet har blitt større for unge mennesker og andre med lav inntekt. Kommunene og Husbanken har etter hvert fått et særlig ansvar for å bidra til gode boliger for de som ikke kan skaffe seg egen bolig i det ordinære boligmarkedet. Gode boforhold og et velfungerende utdanningssystem er vesentlige elementer i norsk velferdspolitikk som blant annet har som mål å hindre for store levekårsforskjeller. I denne saken legges det fram forslag til hvilke prinsipper og rammer som en partnerskapsavtale mellom Husbanken og Bodø kommune bør basere seg på for perioden Saksopplysninger 1. Bakgrunn for avtalen. Et historisk tilbakeblikk. Gode boliger har stått sentralt i den norske velferdsmodellen helt siden de første årene etter andre verdenskrig. Boligforholdene for store grupper var dårlige. Trangboddhet og lav sanitær standard bidro høy sykdomshyppighet og til dårlige oppvekstvilkår for barn og unge. Å bøte på disse forholdene fikk derfor høy politisk prioritet de første ti- årene etter krigen. Husbanken ble opprettet for å sikre at det ble gitt lån til nybygging av boliger med god og nøktern standard. Hovedtrekkene i ansvarsfordelinga var at staten skulle sørge for lov- og regelverket, og gi boligsøkerne tilgang til lån til lav rente. Kommunene skulle bidra med arealplanlegginga og med tomter, og boligbyggelagene og andre private aktører skulle stå for bygging, forvaltning og drift av boligene. Av flere grunner ble det vanskelig å føre videre denne politikken mot slutten av 1970 tallet og inn i det neste ti- året. Kredittreguleringene av lån fra Husbanken ble derfor gradvis bygget ned, men fortsatt var det knyttet en betydelig rente- subsidier til lån som Husbanken innvilget. Utover på 1980 tallet ble det Side 3

4 foretatt flere endringer i Husbankens låneordninger, bla med innføring av rentetrapp og subsidiene ble konsentrert til de første årene i lånets løpetid. På midten av 1980 tallet ble både kreditt og boligmarkedene deregulert. Dermed ble det i langt større grand enn tidligere mulighet for å finansiere bygging av nye boliger i det ordinære bank- og finansmarkedet. Utviklinga av både et kreditt- og boligmarkedene medførte flere vesentlige endringer. For husholdningene ble det nå betydelig lettere å dekke behovet for endret boligstandard, blant annet gjennom kjøp av brukte boliger i et marked. Endringene medførte bedre utnyttelse av eksisterende boligmasse, og til redusert behov for å bygge nye boliger. Men lave utlånsrenter de første årene etter dereguleringen bidro til sterk utlånsvekst, og etter hvert til en sterk prisvekst på boliger. 2. Boliger. Inntekt og formuesfordeling. Boliger er både forbruksgoder og formuesobjekter. For de fleste familiene er boligkjøp det største enkeltkjøpet de gjør gjennom hele livsfasen, og boligene utgjør for mange størstedelen av formuen. Å eie sin egen bolig har vært sterkt rotfestet i norsk økonomisk politikk siden andre verdenskrig. Derfor ble rentene fram til midten av 1980 subsidiert ved finansiering av bolig gjennom Husbanken. Boligkonsum i form av egen bolig er også fram til nå favorisert gjennom skattesystemet. Lav reell rente og gunstige skatteforhold har over tid gitt klare inntekts og formuesfordeler for de som eier egen bolig framfor de som er leietakere i boligmarkedet. Lave renter og skattefordeler og har derfor også klare innvirkninger på inntekts- og formuesfordelingen. De som kjøpte egen bolig i urbane strøk mens boliglånene var subsidierte, har nytt særlig godt av liberaliseringen av kreditt- og boligmarkedene. Derimot har det blitt vanskeligere for unge mennesker og andre grupper med lav inntekt å skaffe sin egen bolig, særlig tydelig i perioder med sterk lønnsvekst for enkelte grupper, og med god tilgang på kreditt. For personer som alt er veletablert i boligmarkedet har boligen også blitt det beste kredittkortet i en tidsperiode der verdiene på boliger har steget sterkt. Det betyr gunstige betingelser til å finansiere forbrukslån til lav rente. En slik fordel har ikke de som leier bolig i boligmarkedet. I perioder hvor prisene på boliger steget kraftig, har kjøp av boliger utviklet seg til å bli investerings og spekulasjonsobjekter for en del av aktørene i boligmarkedene. I en egen sak til bystyret datert 11. mars 2010 er det gjort nærmere rede for hva som er drivkreftene bak endringene i inntektsfordelinga for husholdningene og hva som menes med fattigdom. Inntektsdannelsen i arbeidsmarkedet, beskatning, utdanning og boligforhold er sentrale elementer i denne sammenheng. Selektive tiltak både i utdanningssystemet og i boligmarkedet er svært viktig for de som har de laveste inntektene og for å utjevne levekårsforskjeller. 3. Nærmere om utviklinga i bolig og kredittmarkedene. Sentrale mål for regjeringens boligpolitikk Boligmarkedene er kompliserte og delvis uoversiktlige. De fungerer ikke som perfekte markeder. Derfor er det i all hovedsak akseptert av myndighetene griper inn med subsidier, skatter, avgifter og lover for å bøte på markedssvikten. Siden boligmarkedene også har en klar innvikning på inntekts og formuesfordelingen i samfunnet gir det også grunnlag for myndighetene til iverksette tiltak som virker inn i hvordan disse markedene fungerer. Selv om markedsmekanismene over tid har fått en betydelig større plass i boligpolitikken, er fortsatt flere av hovedmålene for boligpolitikken de samme. I budsjett 2011 sier regjeringen blant annet: En god bolig er rammen for et godt og meningsfylt liv, for god helse og for å kunne skape et godt hjem for både barn og voksne. Boligen er en viktig forutsetning for å kunne delta i en rekke samfunnsaktiviteter. Boligen er et grunnleggende velferdsgode, og boligen er en sentral del av regjeringens velferdspolitikk. Personer eller husstander som ikke på egen hånd kan skaffe seg egen bolig eller beholde sin bolig skal få nødvendig bistand fra kommunene. Flest mulig av dem som ønsker det skal kunne etablere Side 4

5 seg i egen bolig. Boligsosialt arbeid, herunder innsatsen for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Regjeringen ønsker en bygningspolitikk som er effektiv og helhetlig overfor eiendomsnæringen, kommunene og husholdninger. Byggeprosessene skal være mest mulig miljøvennlig, effektiv og brukervennlig, samtidig som den skal bidra til god kvalitet og få byggefeil. Bygninger med lavt energibruk er et viktig bidrag til lavere klimautslipp. Husbanken er viktig for gjennomføring av boligpolitikken og forvalter økonomiske virkemidler som bostøtte, tilskudd og lån. I tilegg bidrar Husbanken med kunnskapsutvikling, rådgiving og kompetanseoverføring til kommuner og andre aktører Det boligsosiale arbeidet er en kjerneoppgave for Husbanken. Husbanken skal støtte kommunene i deres arbeid med å løse de boligsosiale utfordringene lokalt, blant annet gjennomøkonomiske virkemidler og kunnskapsoverføring. 4. Husbankens rolle i dagens boligmarked. Dereguleringen av kreditt- og boligmarkedene på midten av 1980 tallet førte til at Husbanken etter hvert fikk en ny rolle ved finansiering av boliger til grupper som hadde vanskeligheter med å få sine boligbehov dekket innenfor de kreditt- og boligmarkedene slik markedene utviklet seg etter liberaliseringen. Fra slutten av årene finansierte Husbanken boliger til psykisk utviklingshemmede i forbindelse med helsereformen for denne gruppen. Fra 1992 overtok Husbanken ansvaret for finansiering av boliger til flyktninger og innvandrere. Husbanken har finansiert bygging av barnehager siden midten av 1970 tallet, og fikk i 1990 årene oppgave å finansiere lokaler med skolereformen. Banken har også hatt en sentral rolle i å finansiere og gi tilskudd til nye helseinstitusjoner i kommunene. Etter at Statsbankutvalget avga sin innstilling i 1995, har Husbankens rolle vært enda klarere avgrenset til å gi lån til grupper som har fått det vanskeligere med å oppnå ordinær finansiering i de ordinære kredittmarkedene. Forslag til vedtak Bodø kommune skal fornye sin partnerskapsavtale med Husbanken for perioden basert på følgende forutsetninger og vilkår: En god bolig er rammen for et godt og meningsfylt liv, for god helse og for å kunne skape et godt hjem for både barn og voksne. Boligen er en viktig forutsetning for å kunne delta i en rekke samfunnsaktiviteter. Boligen er et grunnleggende velferdsgode, og boligen er en sentral del av velferdspolitikken. Personer eller husstander som har lav inntekt, dårlig helse, eller av andre grunner ikke på egen hånd kan skaffe seg egen bolig eller beholde sin bolig i det ordinære boligmarkedet skal prioriteres og få nødvendig bistand fra kommunen og Husbanken. Flest mulig av dem som ønsker det skal kunne etablere seg i egen bolig. Tilgang på rimelig og god bolig skal være et sentralt virkemiddel for å dempe utviklinga i inntekts- og levekårsforskjeller. Husbanken og kommunen skal samarbeide om å utvikle en bygningspolitikk som er effektiv og helhetlig overfor eiendomsnæringen og husholdninger. Byggeprosessene skal være mest mulig miljøvennlig, effektiv og brukervennlig, samtidig som den skal bidra til god kvalitet og få byggefeil. Utviklingen av bygninger med lavt energibruk er et viktig bidrag til lavere klimautslipp, og skal prioriteres i perioden. Side 5

6 Nærmere om konkrete samarbeidsområder: 1. Gjennom ett tverrfaglig samarbeid sikre og utvikle de boligsosiale virkemidlene slik at flest mulig kan få eie egne boliger tilpasset eget behov, jfr. fordelene ved å eie egen bolig sammenliknet med å leie. 2. Bygge og finansiere kommunalt disponible utleieboliger, herunder omsorgsboliger og boligfellesskap for personer og husholdninger som ikke kan eller ønsker å eie egen bolig 3. Arbeide aktivt med å øke antall universelt utformede boliger slik at flere som ønsker det kan fortsette å bo i egen bolig i høy alder, eller når funksjonsevnen reduseres som følge av sykdom. 4. Samarbeide aktivt med å utvikle nye boligområder der det skal legges vekt på effektiv arealbruk og bygging av boliger med lavt energibruk. Med bakgrunn de tiltakene som partene er enig i å prioritere, skal Husbanken gi årlige rammetildelinger for lån og tilskudd til Bodø kommune. Husbankens regionale ledelse og representanter for kommunen skal møtes minst to ganger i året for å gjennomgå halvårlige rapporter om planlagte aktiviteter, ressursbruk og finansielle rammer. Svein Blix rådmann Saksbehandler: Svein Blix Side 6

7 PS 11/2 Referatsaker Side 7

8 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / F00 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede /1 Eldrerådet /1 Komite for helse og sosial Komite for oppvekst og kultur Bystyret "Rett tjeneste til rett tid" - status Saksopplysninger Bakgrunn I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2010 vedtok bystyret følgende verbalforslag; Planen Rett Tjeneste til rett tid tas frem og gjennomgås med sikte på status, fremdrift og evt evaluering. Gjennomgangen følges opp og legges frem som egen sak i løpet av I rapportener følgende tjenesteområder ivaretatt; - Bolig og avlastning - Systemutvikling for å sikre langtidsplanlegging - Barnehage, skole, skolefritidsordning, voksenopplæring, arbeid og dagtilbud - Ferie og fritid Planen ble vedtatt i Bystyret i PS 07/134 uten øremerkede midler. Fremdrift i forhold til foreslåtte tiltak har vært avhengig av mulighetene innenfor det årlig vedtatte budsjett. Dette ble et vanskelig utgangspunkt, i forhold til gjennomføring av foreslåtte tiltak. Likevel viser status at en del av de foreslåtte tiltakene under alle områdene er gjennomført. Status/ vurderinger Bolig og tjenester Statusgjennomgangen viser at boligbehov så langt er for dårlig ivaretatt i forhold til langtidsplanlegging og oversikt over søkere. Dette kan ivaretaes bedre fremover etter at det nye boligkontoret nå er samlokalisert med Tildelingskontoret. Prosessen med å bygge nye boliger står ikke i forhold til behovet. Status viser at Tildelingskontoret over lang tid ikke har hatt ledige boliger å tilby ved søknader. Boligbehovet vil bli ivaretatt i planene for Nye Vollsletta (PS 10/138) Side 8

9 Avlastning Det er ikke gjennomført noen utvidelse av avlastningstilbudet, slik at tilbudet nå ikke er i forhold til behovet/etterspørselen. Det er ikke etablert egen avlastning for voksne over 18 år. I planen for Nye Vollsletta vil en søke å ivareta dette. Det foreligger forslag fra Virksomhet Avlastning/Dagtilbud, om å slå sammen avlastning av Stadiontunet og Tiurveien avlastning i et felles bygg tilrettelagt for alle grupper. Sammenslåing av avlastningene er tidligere nedstemt av bystyret. Dagtilbud og arbeid Samarbeid mellom Bopro, Tildelingskontoret og Symra dagsenter er etablert. For å imøtekomme den høye etterspørselen etter aktivitetstilbud, tilrettelegges det arealer i Notveien, som et alternativt aktivitetstilbud(rs 10/3). Nye behov har dukket opp slik at det planlagte tilbud må videreutvikles. Videre kostnader og behov for stillinger må utredes og innarbeides i budsjett Dette viser at det er behov for bedre verktøy i forhold til kartlegging/registrering av behov ved Tildelingskontoret. Behovet for dagtilbud/arbeid hos de som fortsatt bor hjemme, er fortsatt ikke ivaretatt for alle tjenestemottakerne. Det er behov for å sette fokus på fremtidig behov for aktivitetstilbud, både i forhold til type tilbud og hvor mange som har behov for aktivitetstilbud. Fritid Aktiv hverdag har etablert samarbeid med Helsesportslaget, som har startet svømmetilbud til de som klarer seg selv. Utover dette har Aktiv hverdag startet aktivitetsgrupper hver uke, samt et identitetsstyrkende tiltak. Det er fortsatt potensiale for større samarbeid med frivillige organisasjoner. Ferie Tilbudet Sommer sammen er blitt utvidet til en viss grad ved at det i dag er tre medarbeidere som arbeider med dette i 4 uker av sommeren. Det er laget retningslinjer for ledsager på feriereise. Midlene til ledsager på feriereise ble etter bystyres behandling fjernet i budsjett for På bakgrunn av dette, må en se på muligheten for å styrke opplevelsestilbudet lokalt. Systemutvikling for å sikre langtidsplanlegging Dette området er ivaretatt ved følgende tiltak: Prosjekt Veiviseren som er et samarbeidsprosjekt mellom OK og HS er i gang. I prosjektet skal en etablere felles planer og samarbeid mellom barneavdeling NLSH, helsesøster og Tildelingskontor. Det er etablert en arbeidsgruppe i forhold til barn med spesielle behov, som består av leder for Tildelingskontoret, leder Dag oppsøkende Rehabilitering, leder Avlastning/dagtilbud, ledende helsesøster og representant for PPT. Arbeidsgruppen arbeider med handlingsplaner/prosedyrer for helhetlig tjenestetilbud. For øvrig vises det til punktene ovenfor i forhold til forbedringspotensiale. Side 9

10 Anbefaling videre: 1. Statusrapporten tas til orientering 2. Administrasjonen utarbeider oppfølgingsplan for planen Rett tjeneste til rett tid, som videre bør innarbeides i Helse og omsorgsplan Videre ressursbehov fremlegges til politisk orientering i forkant av budsjettprosess for Saksbehandler: Åse Bente Mikkelborg Svein Blix Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 "Rett tjeneste til rett tid" /tabell med statusoversikt Side 10

11 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /14036 Helse- og sosialavdelingen "Rett tjeneste til rett tid" - status Mandatet for arbeidet var å foreslå fremtidig organisering, struktur og driftsform for å yte bedre tjenester overfor mennesker med utviklingshemming i Bodø kommune. Forslagene skulle ivareta behov blant alle aldersgrupper og danne grunnlag for god langsiktig tjenesteutvikling, ut fra de økonomiske rammene som til enhver tid er tilgjengelig. Områder som ble ivaretatt i prosjektet - Bolig og avlastning - Barnehage, skole skolefritidsordning, voksenopplæring, arbeid og dagtilbud - Ferie og fritid Opplysninger om status er innhentet fra følgende aktører; Bolig og tjenester: Tildelingskontoret v/leder Ansatte i stab kommunaldirektør HS Avlastning: Virksomhet avlastning/dagtilbud v/ leder Tildelingskontoret v/leder Systemutvikling for å sikre langtidsplanlegging Ledende helsesøster Tildelingskontoret v/leder Virksomhet avlastning/dagtilbud v/leder Oppvekstkoordinator Opplæring og Kulturavdelingen. Ferie og fritid Virksomhet avlastning/dagtilbud v/ leder Aktiv hverdag v/leder NAV arbeid v/leder Tabell for hvert område, med oversikt over foreslåtte tiltak og status : Område Tiltak i plan Status Bolig og tjenester God økonomisk rådgivning eie eller leie bolig Økonomisk rådgivning gies av NAV sosial i forhold til gjennomgangsboliger Boligkontoret forvalter ordningen med startlån. Bedre informasjon og dialog mellom kommunen og boligsøker Boligbehov taes med i arbeidet med Individuell plan Endringer i boligbehov skjer ofte etter videregående skole, noen har behov for endring tidligere. Det er fortsatt ønske om større planlegging fra Bodø kommune v/tildelingskontoret og pårørende sin side Dette gjennomføres. Tildelingskontoret opplever manglende oppfølging av innmeldte tall. Dette blir nå ivaretatt grunnet etablering av Boligkontor i HS avd. Side 11

12 Spørsmålet om boligbehov tas opp allerede fra 15 års alderen synliggjøre behov En person i HS er ansvarlig for å kartlegge samlet boligbehov og melde udekket behov Informasjonsmøter mellom boligsøker, kommunen og Husbanken Bodø kommune bør lage en informasjonsfolder/hefte over muligheter man har som boligsøker, boligformer, økonomiske rettigheter osv. Opprettelse av ledende miljøterapeut i hver enhet innenfor virksomhetene Ved Brukerstyrt personlig assistent BPA, kan det vurderes at tjenestene deles BPA assistenter, hjemmetjeneste og støttekontakt Arbeidsleder for BPA må få god informasjon, opplæring og veiledning(kommunalt) Når mennesker med utviklingshemming blir gamle og de somatiske behovene er store og man vurderer sykehjem, bør det tilrettelegges med små enheter og tilstrekkelig miljøterapeutisk kompetanse Turnuser med innlagt tid til fagmøter for personalet Hvis behovet er til stede for en medisinsk barnebolig, kan det organiseres som en egen enhet i nærheten av et sykehjem, men ikke som del av. Styrking av kompetanse for å kunne møte behovene til brukere med spesielle behov, er Gjennomføres ikke fast allerede fra 15 års alder av Tildelingskontoret Tildelingskontoret kartlegger samlet boligbehov. En ansatt i TD for å arbeide med dette. Dette gjennomføres ikke. Det er kun gjennomført et fellesmøte vår Informasjonsfolder er ikke laget. Boligkontoret bør få i gang arbeidet med å lage oversikt over kommunens tilbud om boformer. Det er for få boliger pr i dag, slik at ingen boliger for tiden er ledig. Miljøtjenester med fagkoordinator/avdelingsleder er opprettet og erstatter ledende miljøterapeut. Dette gjennomføres Tildelingskontoret gir informasjon til BPA og det arrangeres kurs for BPA Noen har små enheter, samt miljøterapeutisk kompetanse. Dette taes hensyn til i videre planarbeid. Noen virksomheter har fått det til. Dette gjennomføres ikke i Virksomhet Avlastning/dagtilbud Dette ivaretaes i planleggingen av Sølvsuper Helse og velferdssenter. Viktig at man er klar over at barn med somatisk diagnose også kan ha utfordrende atferd. Viktig med tanke på utforming av bo areal. Status - "Rett tjeneste til rett tid" 2 av 10 Side 12

13 viktig Ved behov for Bofellesskap, bør det bygges med 5-10 selvstendige leiligheter i hver enhet, og må inneholde fellesareal, personalrom og kontor. Fellesareal og personalbase kan ikke være i samme rom 1-2 leiligheter i hvert bofellesskap må tilrettelegges for utfordrende atferd i form av støy og hard bruk av leilighet. Den må ha skjermings muligheter fra øvrig bolig for å hindre at naboer og personal blir berørt av uro Sette av leiligheter til funksjonshemmede i nye bygg som settes opp Med utgangspunkt i prinsippet om at voksne mennesker med utviklingshemming skal ha rett til å bo i eget hjem, også de som har behov for omfattende pleietjenester, sikres den styrking av hjemmetjenesten og hjemmesykepleie som måtte være nødvendig. Sykehjemsplass skal ikke være varig botilbud Rekrutteringstiltak av kompetente folk i faste stillinger, og flest mulig ansettelser av folk med helse og sosialfaglig kompetanse Dette ivaretaes i videre planarbeid Dette ivaretaes i videre planarbeid. I de siste byggene som er satt opp (Vebjørn Tandbergsvei) er dette ivaretatt. Nå er det krav i bygningsloven om universell utforming. Har en behov for tjenester 24 timer i døgnet er alternativet institusjon. Hjemmetjenesten sikres ressurser etter egen modell basert på vedtak, som utløser bemanning. Dette er et prioritert område på personalkontoret. OLE 2, prosjekt: Rekruttering og kompetanse Status - "Rett tjeneste til rett tid" 3 av 10 Side 13

14 Område Tiltak i plan Status Avlastning Utvide dagens avlastningstilbud i eksisterende institusjoner, eventuelt bygge nytt, tilpasset mangfoldig behov I løpet av disse årene er det tilført en økning i antall avlastningsdøgn, men fortsatt er det venteliste. Det foreslåes på nytt å vurdere samlokalisering av avlastningsinstitusjonene i Tiurveien og på Stadiontunet. Behovet for avlastning har økt betrakterlig de siste årene. Det er behov for ekstra avlastning i Avlastning for barn og unge inntil fylte 18 år, og en midlertidig avlastning for voksne, over 18 år Tiurveien avlastning har ledige hybler, som er egnet for botrening o.l. Kan benyttes som voksenavlastning/botrening i påvente av utflytting i egen leilighet Tenke gruppesammensetning i avlastningsboligene ut fra brukernes individuelle behov og faglige vurderinger, samt aldersadekvate tilbud Godt tilrettelagte avlastningsboliger med hjemlig preg og atmosfære, samt fysisk tilrettelagt med mulighet for lek og utfoldelse, ro og trygghet. Utearealer/beliggenhet som gir mulighet for aktiv/varierte fritidstilbud. Mulighet for sansestimulering for den svakeste bruker gruppen f.eks sanserom(snozelen), boblebad etc sommerferiene. Ikke gjennomført, bortsett fra at det i dag er to personer som har avlastning i sykehjem. Tiurveien avlastning har ikke hybler ledig nå. Planlagt avbenyttelse ikke mulig. Gjennomføres. Avlastningsboligene, som benyttes i dag er ikke godt nok tilrettelagt. Virksomheten ønsker sammenslåing av Stadiontunet avlastning og Tiurveien Avlastning i et nytt bygg tilrettelagt for alle grupper Budsjett som gir rom for å gi ekstra avlastning i skoleferier, da spesielt sommerferier. Budsjettet for 2011 ivaretar dagens situasjon, men ikke en økning i behov. Vedtak fattes av Tildelingskontor. Samhandlingsprosedyre OK- HS: alle må nå ta 4 uker fri fra skole/barnehage på sommeren- >Dette pga føringer i barnehage og opplæringsloven. Virksomheten vurderer det som beklagelig da virksomheten mener det burde vært vurdert fra bruker/eleven behov. Status - "Rett tjeneste til rett tid" 4 av 10 Side 14

15 Privat avlastning Avlastningen disponerer egen bil til bruk på fritiden,og/eller TT- kort til bruk under avlastningsopphold At grunnbemanningen er tilpasset for å imøtekomme hver enkelt brukers behov Bred og tverrfaglig kompetanse hos personalet og mulighet til å leie inn kompetanse ved behov, samt avlønning ut fra kompetanse. Prioritere faglighet og kvalitet på tjenestene. Tilsyn/kontroll av driften j.fr tidligere tilsyn ved representant fra Fylkesmannen Opprette 100 % stilling som skal jobbe med privat avlastning, rekruttering og oppfølging Jevnlig rekruttering, veiledning og oppfølging av avlastningsfamilier Danne nettverk av avlastningsfamilier, som kan støtte hverandre og motta felles veiledning Ansvarsforsikring og økt lønn slik at arbeidet som privat avlaster får en høyere status. Letter rekruttering av personer med erfaring, kompetanse og personligegnethet, og å kunne beholde dem over tid. Voksne over 18 år som kommunen ikke klarer å skaffe privatavlastning til, må få tilbud i foreslått nyopprettet voksenavlastning i påvente av privatavlastning eller egen bolig. Dette er ikke gjennomført. Dette gjennomføres Dette gjennomføres. Det var tilsyn 2009 I dag er det en 50 % stilling som arbeider på dette området Behovet styrer hvor ofte dette gjennomføres. Familiesentrene ivaretar noe av dette. Dette må nå være opp til hver enkelt familie. Felles veiledning må da bli på tema Miljøarbeider lønn er vanlig. Behov for å gi miljøterapeut lønn ved behov for denne kompetansen. Det er ikke opprettet voksenavlastning. Status - "Rett tjeneste til rett tid" 5 av 10 Side 15

16 Tabell over forslag til tiltak barnehage, skole/skolefritidsordning, voksenopplæring, arbeid og dagtilbud Område Tiltak i plan Status Systemutvikling for å sikre langtidsplanlegging Etablere et system i HS- og OK- avdelingen for registrering av nyfødte barn med nedsatt funksjonsevne i kommunen HS og OK avdelingen(barnehagekontoret) utarbeider retningslinjer knyttet til problemstillinger knyttet til dagtilbud og arbeid. Dette gjelder bl.a. fleksibilitet i forhold til ansatte ved barns sykdom) Samarbeidsrutiner ved alle overganger fra svangerskap til vidergående skole sikrer langtidsplanlegging fram til ungdommen er begynt i videregåendeskole. Etablere et system for å sikre langtidsplanlegging for en god overgang fra videregående skole og ut i arbeidslivet eller et dagsentertilbud. Oppretting av Tverretatlig samarbeidsgruppe med ansvar for å følge opp alle med behov for tilrettelagt arbeid og/eller dagtilbud. Samarbeidsgruppen kan bestå av fast representant fra: NAV arbeid og trygd Tildelingskontoret Bodø produksjonssenter Prosjekt Veiviseren er i gang. Samarbeid HS og OK avd.handlingsplaner i OK og HS Etablert samarbeidsmøte mellom barneavdelingen(før utskrivning), helsesøster og Tildelingskontor. Dette fungerer ikke helt godt ennå. Ikke god nok kommunikasjon mellom NSS og Tildelingskontoret. Det er etablert en arbeidsgruppe i forhold til Barn med spesielle behov, som består av; leder Tildelingskontoret, leder Dag- oppsøkende Rehabilitering, leder Avlastning- dagtilbud, ledende helsesøster og representant for PPT. Arbeidsgruppen arbeider med handlingsplaner/prosedyrer for helhetlig tilbud. Arbeidsgruppe Barn med spesielle behov J.fr punkt ovenfor Individuell plan tidlig skal ivareta dette. Råd for funksjonshemmede tar del i kommunens evaluering av samarbeidsrutiner for å sikre at barn og unge med nedsatt funksjonsevne er godt ivaretatt. Prosedyre NAV- vidergående skole HS. Det er opprettet ansvarsgruppe for hver enkelt bruker. Ansvarsgruppen består av følgende representanter: Den det gjelder Foreldre Tildelingskontoret Skolen Sfo? Status - "Rett tjeneste til rett tid" 6 av 10 Side 16

17 Symra dagsenter Bodø voksenopplæring PPT for vidergående skole Bodø videregående skole Bodin videregående skole Tilbud før og etter skoletid Kompetanseutvikling Elever i ungdomskolen og videregående skole sikres et kommunalt tilbud før og etter skoletid og når skolen er stengt pga. planleggingsdager og ferier BPA(brukerstyrte personlig assistenter kan ha arbeidsoppgaver knyttet til SFO- tilbudet fra 4. klasse til og med videregående skole. Tilbudet kvalitetsikres i samarbeid mellom HS og OK avdelingen. Dette utvikles overtid til et forutsigbart og fleksibelt tilbud med gode muligheter for individuell tilrettelegging og nettverksbygging. Aktiv hverdag, Bodø naturskole og Kulturskolen inviteres inn i drøftinger om tilbud, speseilt i forhold til skolen planleggingsdager. Det åpnes for flere yrkesgrupper i skole og SFO slik at kvaliteten i tilbudene styrkes Tilgjengelig musikkterapeut i skolen Deltakere i TAKTprogrammet inviteres inn i HS har det økonomiske ansvaret. Det vurderes hvorvidt OK burde overta ansvaret, for å kunne gi et mer oversiktlig og godt tilbud. I dag er det for mye tilfeldig tilrettelegging. SFO til videregående elever gis i Symra dagsenter. I påvente av Notveien aktivitetssenter er ferdig har ikke Symra dagsenter areal kapasitet. Virksomheten gir også SFO tilbud til grunnskole elever der skolen ikke tilpasser arbeidstid etter elev/familiens behov. SFO tilbudet om sommeren gis i avlastningene eller på Symra dagsenter. Samhandlingen mellom skole/ HS og OK vurderes å være for dårlig Dette er ikke gjennomført. Det er mer vanlig å ansette barnevernspedagog i skole og SFO. Det er fortsatt behov for styrking av den miljøterapeutiske kompetanse i skolen. Dette er ikke gjennomført. TAKT programmet var 2 årig fra Det arbeides med dette i Status - "Rett tjeneste til rett tid" 7 av 10 Side 17

18 Dagtilbud og arbeid arbeidet med kompetanseutvikling i samarbeid med sine ledere Tildelingskontoret og NAVarbeid vurderer om noen saksbehandlerer skal ha spesielt ansvar for å følge opp mennesker med utviklingshemming Kommunen avklarer raskt videre samarbeidsavtale med Bopro Et formalisert samarbeid mellom Bopro og Symra dagsenter opprettes. Samordning av aktiviteter som tilbys ved Bopro og Symra dagsenter. Bopro as og Symra dagsenter utvides for å kunne møte det økende behovet. Kommuneplassene ved Bopro utvikles i eksterne lokaler Utvikle tilbud som supplement til Bopro og Symra dagsenter. Arbeide for å utvide antall tilrettelagte arbeidsplasser i ordinære bedrifter. Grønn omsorg eller lignende tilbud Alle mennesker med nedsatt funksjonsevne, som fortsatt bor hjemme skal få et tilbud utenfor hjemmet, i form av dagtilbud eller arbeid, Symra dagsenter bygger om eksisterende lokaler for å kunne ta i mot flere brukere. Det vurderes av HSavdelingen om en del av lokalene ved Vollen sykehjem kan utvikles som et midlertidig tilbud til eldre bruker arbeidsgruppen som er dannet mellom HS og OK i forhold til barn med spesielle behov. Tildelingskontoret har det. NAV har det ikke. Kommunaldirektøren har årlige avtaler. Avtale for 2011 ok. Det er etablert samarbeid mellom Symra og Bopro(inntil 13 kommunale plasser i Bopro) Det er behov for å sette fokus på aktivitetstilbud, hvilke type aktivitetstilbud det er behov for fremover, samt størrelsen på behovet. Virksomheten kjøper fortsatt plass ved Bopro til brukere som har et behov for dagtilbud. HS betaler alt av utgifter. Bør driftes av HS selv, forutsatt arealer/økonomi? Høy etterspørsel etter aktivitetstilbud. Notveien tilrettelegges som et alternativ aktivitetstilbud frem til Tilbudet må utredes om bygges opp og sees i sammenheng med aktiviteter i Bopro, Virksomhetens ledelse samles ved samlokalisering i Notveien. Grønn omsorg er foreslått avviklet i Rådmannens budsjettforslaget for Kommunen prøver å tilrettelegge for å imøtekomme behovet, men kvaliteten på tilbudet,(antall timer for de som bor i heldøgnsbolig)vurderes av virksomheten å ikke være god nok. Individuelle behov bør i varetaes. Denne straksløsningen i planen er utgått på dato. Se plan knyttet til Notveien. Ikke gjennomført. Status - "Rett tjeneste til rett tid" 8 av 10 Side 18

19 Ferie og fritid Område Tiltak i plan Status Fritid Grupper med spesielle behov skal prioriteres når det skal tildeles gymlokaler, idrettsanlegg og svømmebassenger, samt tidspunkter til gruppeaktiviteter Kommunens idrettsanlegg skal være tilgjengelig for og tilpasset funksjonshemmede Aktiv hverdag har etablert samarbeid med Helsesportlaget, som har startet svømmetilbud til de som klarer seg selv, en dag i uka i Nordlandsbadet. Byggetekniske krav i forhold til tilgjengelighet ivaretar dette. Kommunen tar initiativ for å drøfte med idrettskolene behov for tiltak for å inkludere barn med spesielle behov, både i de vanlige aktiviteter og som eget tilbud Kommunen tar initiativ til dialog med frivillige organisasjoner, samt idrettskretsen om rammebetingelser for organisasjonenes vellykkede medvirkning til utvikling og drift av tiltak, og hva kommunen kan bidra med til å sikre rammebetingelser. Planlegging av nye lokaler for Basis igangsettes av det rette organ som prioritert oppgave, med sikte på gjennomføring innen 3 år. Kommunen revurderer prosessene ang tjenesteplaner som utarbeides for alle personer hvis bistandsbehov er imøtekommet ved tjenester knyttet til boliger, hjemmetjeneste og eller støttekontakt. Planene utvides slik at behovet for Aktiv hverdag har startet: Aktivitetsgruppe(biljard) en kveld i uken. dag 8-9 unge. Identitetsstyrkende tiltak hver tredje uke, nylig startet(samarbeid med videregående skole). Bowling en kveld i uken Aktivitetsgruppe en ettermiddag i uken for ungdom med lettere type funksjonsnedsettelser. Aktiv hverdag har styrket samarbeidet med Symra dagsenter(biljardklubben), OK sommer sammen, støttekontakt + økonomisk samarbeid Ikke gjennomført. Det er fortsatt behov for nye og større lokaler. Det er fokus på brukerstyring. Det er pusset litt opp. Dette ivaretas i Individuell plan Status - "Rett tjeneste til rett tid" 9 av 10 Side 19

20 Ferie bistand til ferie og fritidsaktiviteter beskrives. Tjenestemottakeren med pårørende eller hjelpeverge sikres deltakelse i planarbeidet. Planarbeid og oppfølging, vedlikehold og videreutvikling av planene kvalitetssikres. Aktiv hverdag styrkes med 50 % stilling Bratten Aktivitetspark styrkes med 50 % stilling Kulturskolen 30 % stilling assistent. Kompetanseutvikling lærere. Støttekontakt koordinator 100 % stilling Utvidelse og styrkning av sommer sammen Kommunen skal prioritere et vist antall sommerjobber for personer med funksjonsnedsettelser, f.eks oppfordre NAV til å organisere kortids sommerarbeid for ungdom. Kommunen fastsetter hva veiledende norm for ledsager på feriereise skal være for personer med funksjonsnedsettelser. Deretter revurderer kommunen veiledende normer for hvilke utgifter som dekkes og på hvilke betingelser, dog må individuell vurdering legges til grunn for den enkelte Ikke gjennomført. Gjennomført. Ikke gjennomført. I dag arbeider støttekontaktkoordinator 50 % med ordningen. En viss utvidelse i forhold til økonomi, I dag er det tre medarbeidere som arbeider med dette i 4 uker. Samarbeid med støttekontakt, fagkoordinator. Bodø bydrift arrangerer sommerjobber,som de kaller Miljøpatruljen, hvor de arrangerer jobb til ni ungdommer mellom 16 o 18 år. To av disse ni plassene prioriteres fast til personer med funksjonsnedsettelser. NAV organiserer innimellom kortids sommerarbeid for ungdom. Det er laget retningslinjer for ledsager på feriereise. Ledsager feriereiser foreslåes avviklet i budsjettforslaget for 2011 Status - "Rett tjeneste til rett tid" 10 av 10 Side 20

21 Økonomikontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /385 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/2 Komite for helse og sosial Økonomisk sosialhjelp Sammendrag: Bodø kommune har i 2010 merforbruk for utgifter til økonomisk sosialhjelp på 7,5 mill kr. Merforbruket skyldes to forhold: Beregnet effekt av økt bostøtte. Restanse for ubehandlede saker. Det er iverksatt tiltak for å få driften i balanse. Interne tiltak på NAV-kontoret, økt budsjett for KVP og flere stillinger vil medføre nedbygging av restansesituasjonen og tettere oppfølging av brukere. Budsjettet for bidrag bolig er økt til rett nivå. Saksopplysninger Bakgrunn Bodø kommune har i 2010 merforbruk for utgifter til økonomisk sosialhjelp på 7,5 mill kr. Analyser foretatt av NAV- kontoret med støtte av HS-stab og økonomikontoret viser at merforbruket i hovedsak har to årsaker. Den første årsaken er bostøtte. Staten har siden 2008 økt bostøtten. Økt bostøtte reduserer kommunenes utgifter til sosialhjelp. På grunnlag av økt bostøtte ble budsjettet til sosialhjelp redusert med 3 mill kr. i Korrigerte opplysninger fra staten tilsier at budsjettet til sosialhjelp bidrag bolig skal økes med 1,4 mill kr. Den andre årsaken er restanse i ubehandlede saker. Restansesituasjonen gir mindre tid disponibel til saksbehandling og oppfølging av brukerne. Når enkeltbrukere ikke blir fulgt opp så tett som de faglig sett burde, gir dette seg utslag i at flere brukere kommer i situasjoner der de opparbeider restanser på husleie og strøm, noe som igjen fører til økte utgifter på sosialhjelpsbudsjettet. Tiltak I budsjettet for 2011 NAV tilført 1,4 mill kr. for å tilpasse budsjettet bidrag bolig til rett nivå. I tillegg har staten økt bostøtte for barnefamilier, noe som er beregnet å gi Bodø kommune 0,2 mill kr lavere utgifter til sosialhjelp. I budsjettbehandlingen av budsjettet for 2011 ble tiltaket ekstra sosialstønad for barnefamilier opprettholdt. Finansieringen av tilskuddet er 0,15 mill kr. lavere enn reelt forbruk i I følge NAV vil tettere oppfølging av brukere for å forebygge/finne andre muligheter gi lavere utgifter. Derfor er budsjettet styrket med 1,5 årsverk samt en fraværsvikar i fast stilling. For å bedre oppfølgingen av brukere har NAV-kontoret iverksatt tiltak omhandler interne oppgavefordelinger, kompetanseutvikling, rutiner, oppfølging og regelverk. Nærmere beskrivelse av NAV- kontorets Side 21

22 tiltak fremgår av vedlegg. For å understøtte arbeidslinjen har staten styrket Kvalifiseringsprogrammet (KVP). Programmet er rettet mot å få langtidsmottakere av sosialhjelp ut i arbeid eller aktivitet. Erfaringer fra andre kommuner tilsier at KVP på sikt bidrar til reduksjon i antall mottakere av sosiale stønader. Konklusjon Det er i hovedsak to årsaker til merforbruket til NAV-kontoret. Det er iverksatt tiltak for å motvirke merforbruket. I budsjettet for 2011er bidrag bolig finansiert til rett nivå og bemanningen til virksomheten er styrket. Staten har økt tilskuddet til KVP og bostøtte. Til sammen utgjør tiltakene en betydelig styrking av budsjettet i Budsjettet finansierer foreslåtte tiltak fra NAV. Tiltakene vil i følge NAV gi effekt for resultatet i I 2011 vil utviklingen i forbruket ved NAV-kontoret bli fulgt opp månedlig. Rapportering vil følge kommunens normale rapporteringsrutiner med månedlige økonomirapporter og rapportering ved tertial og årsavslutning. Saksbehandler: Sveinung Geicke Svein Blix Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Vedlegg: Regnskapsrapport 2010 NAV-kontorets forslag til tiltak. Side 22

23 Vedlegg Økonomikontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /385 NAV- kontorets forslag til tiltak. Fastvikarstilling Som nevnt tidligere så er det meget vanskelig å få inn vikar ved korttids sykefravær. Redusert saksbehandlerkapasitet fører til økt belastning på de øvrige ansatte når man ikke klarer å få på plass vikar. Redusert kapasitet fører til restanseøkning som igjen fører til utgiftsøkning. Arbeidsgruppa foreslår derfor at det under høstens budsjettbehandling avsettes lønnsmidler til opprettelse av en fast stillingshjemmel som fastvikar. Effekt av dette tiltaket; Reduksjon i antall husleierestanser og strømrestanser. Økt fokus på arbeid og aktivitet. Restansenedbygging Restanseproblematikk fører til at brukerne ikke får hjelp til rett tid, er en belastning for de ansatte og er kostnadsdrivende (dette gir seg utslag bl.a. i økning husleierestanser og strømrestanse)r. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det opprettes et restansenedbyggingsteam som innen utgangen av oktober skal ha bygd ned restansene til et adekvat nivå. Den gjennomsnittlige inngangen i løpet av en treukersperiode har vært på 375. For å holde saksbehandlingstiden under tre uker bør restansen være på ca Gjennomføring: Dugnader med overtidsarbeid iverksettes umiddelbart. Adekvat restansenivå skal nås innen Rådgivende tannlege Sosialkontoret hadde tidligere ansatt en rådgivende tannlege som ble forelagt søknader om tannbehandling av en viss størrelse og kompleksitet. Man støttet seg på rådgivende tannlege for å få klarhet i hva som er den rimeligste men faglig forsvarlige behandlingen. Rådgivende tannlege har nå fratrådt sin stilling. Det er grunn til å anta at et samarbeid med en rådgivende tannlege vil være kostnadsbesparende. Arbeidsgruppa forslår derfor at det igangsettes et arbeid for å få på plass rådgivende tannlege. Etablering av rutinehåndbok Sosialtjenestens rutinehåndbok ble sist revidert i For å sikre en mest mulig felles faglig skjønnsutøvelse foreslås det at det nedsettes en arbeidsgruppe som innen utgangen av oktober skal ha revidert eksisterende utgave. Alle ansatte må involveres i arbeidet sli at det skapes et eierforhold til innholdet. Effekt av tiltaket: Sikre lik skjønnsutøvelse og faglig trygghet. Faglige rådgivere / fagkoordinatorer Det ønskes formalisering av rollen som fagkoordinator for å ivareta kontroll, faglig kvalitetssikring samt skape faglig trygghet. Dette kan ivaretas gjennom fast møtestruktur/treffpunkter for å diskutere faglige problemstillinger, samt sikre lik praksis på tvers av avdelingene. Det er bedt om formalisering av rollen som rådgiver/fagkoordinator gjennom de lokale lønnsforhandlinger. Delegasjonsreglement Endring av delegasjonsreglement for å skape bedre kontroll og gi saksbehandlerne støtte/faglig veiledning. I tillegg får man gjennom dette avdekket evt. ulikheter i skjønnsutøvelse. I praksis vil Side 23

24 medføre at de aller fleste saker skal godkjennes av avdelingsleder eller rådgiver/fagkoordinator før vedtak sendes ut til bruker. Økonomioppfølging Månedlig oppfølging for å så tidlig som mulig avdekke svingninger og tendenser i.f.t økonomi/forbruk. Tettere oppfølging vil medvirke til å finne årsaksforklaringer underveis, samt kunne iverksette aktuelle tiltak tidligst mulig. Implementering av fra minus til pluss Spre økonomisk rådgiverkompetanse på flere saksbehandlere/veiledere slik at man i større grad kan avhjelpe uten å sette opp på time til økonomisk rådgivning. Gjennom råd og veiledning i privatøkonomi kan vi unngå en del søknader, samt at vi gjennom dette tiltaket kan unngå at det bygger seg opp for store restanser (husleie/strøm) for bruker. Vi ønsker et bredt fokus på privatøkonomi i møte med bruker. Opptrapping av kvalifiseringsprogrammet På kort sikt medfører kvalifiseringsprogrammet en viss utgiftsøkning. På lang sikt vil opptrappingen av KVP virke kostnadsbesparende ved at langtidsmottakerne av sosialhjelp i større grad enn tidligere blir avklart mot arbeid/aktivitet, og i noen tilfeller mot varig uførepensjon. Kvalifiseringsprogrammet er under opptrapping, og har ved utgangen av august 53 deltakere. I løpet av høsten skal man nå et måltall på 86 deltakere. Programmet er i utgangspunktet ettårig, men kan forlenges med ett år. De fleste programdeltakerne i Bodø har vært i programmet i mindre enn 6 måneder, så den kostnadsbesparende effekten ved KVP-satsingen kan ikke forventes å gjøre seg gjeldende før i Status: Ved utgangen av desember er de fleste tiltakene iverksatt. I tillegg er innkrevning av missligholdte utlån til sosiale formål overført til Kemneren. Side 24

25 Side 25

26 Vedlegg Økonomikontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /385 SOSIALHJELP Regnskapsrapport Sammendrag: Bodø kommune har i 2010 merforbruk for utgifter til sosialbidrag. Pr er merforbruket 7,5 mill kr. Merforbruket skyldes at det er en økning i antall mottaker av sosiale ytelser, samtidig som at kostnader knyttet til bolig som husleie og strøm har økt mer enn den generelle prisøkningen. Økningen i bostøtte har ikke medført nedgang i kommunens utgifter til sosialhjelp. Kommunene har i sine budsjetter forutsatt at økt bostøtte vil medføre reduserte kostnader. Ved etablering av NAV- kontoret ble antallet stillinger i sosialtjenesten redusert. Reduksjonen i stillinger samt en krevende situasjon i forbindelse med etableringen av NAV- kontor medførte en betydelig restanse i ubehandlete saker. I budsjettet for 2011 er budsjettet for sosialhjelp økt tilsvarende effekten staten har beregnet for Bodø kommune. I tillegg er NAV- kontoret tilført en og en halv stilling, noe som vil bidra til en tettere oppfølging av brukerne. NAV-kontoret har i løpet av 2010 analysert status. Hovedkonklusjonen i den interne evalueringen var at restansesituasjonen var en utgiftdrivende faktor. NAV- kontoret har i løpet av 2010 iverksatt flere tiltak for å bedre restansesituasjonen. Dersom det skal oppnås balanse mellom budsjett og regnskap til sosiale ytelser i 2011 må utbetalingene reduseres. Reduksjon i ytelser må skje gjennom reduksjon av antall mottakere og gjennomsnittlig ytelse pr mottaker. Kostra: I følge kostratallene var Bodø kommunes utgifter i 2009 til sosialbidrag på gjennomsnittet for Gr.13 kommunene. Antall sosialhjelpsmottakere er lavere. Stønadslengden pr mottaker er som gjennomsnittet, mens utbetalingene pr mottaker er det 5 høyeste av gr.13 kommunene. Utgifter til bidrag sosialhjelp. Merforbruket for bidrag sosialhjelp skyldes økning i antall mottakere av sosialhjelp og en økning i gjennomsnittlig utbetaling pr ytelse som er større enn den generelle kostnadsøkningen. Samtidig som det har funnet sted en økning i utbetalingene er budsjettet for sosialhjelp bidrag bolig redusert. I budsjettet for 2008 ble budsjett for sosialhjelp livsopphold og bidrag bolig redusert til forbruk i regnskap Regnskapet for 2008 viste et overskudd for artene til sosialhjelp på 1,1 mill kr, noe som skyldtes en nedgang i antallet ytelser i forhold til Totalt for ansvar 3412 Økonomisk sosialhjelp var det et merforbruk på 0,326 mill kr. I statsbudsjettet for 2009 økte staten bostøtte. Dette skulle redusere kostnader til kommunal bostøtte og sosialhjelp og staten korrigerte overføringene til kommunene tilsvarende beregnet kommunale besparelser. Staten økte veiledende satser for bidrag livsopphold og budsjettet til Bodø kommune ble økt tilsvarende. Bodø kommune reduserte i 2009 budsjettene for kommunal bostøtte med 1,225 mill kr. og 2,960 mill kr. for bidrag bolig. Total reduksjon 4,185 mill kr. Totalt hadde sosialhjelp et merforbruk på 3,573 mill kr. i Bidrag livsopphold var i balanse. Side 26

27 Utfordringen i 2009 var bidrag bolig. Utgiftene for bidrag bolig økte med 10% fra 2008 til 2009.Antall brukere sosialhjelpsmottakere økte med 112, samtidig som gjennomsnittlig bidragslengde ble redusert. Totalt økte antall stønadsmåneder med 278. Prognose for merforbruk i 2010 er totalt 7,5 mill kr. Dette betyr en økning i kostnadene fra 2009 til 2010 på 16,7%. Ved utgangen av august måned var antallet stønadsmottakere økt med 61 personer. Det er en økning i vedtak på 7,9%. Økningen i antall utbetalinger pr bruker er ubetydelig. Utbetalingene pr stønadsutbetaling er kr 382,- høyere i 2010 enn i Dette er en økning på 13,5%. Merforbruk Økning i vedtak Økning pr stønadsutbetaling Fratrukket indeksregulering Økning sosial utlån Sum I statsbudsjettet for 2010 er den økte bostøtten beregnet til å gi Bodø kommune reduserte kostnader til kommunal bostøtte og sosialhjelp på 1,3 mill kr. Dersom budsjettet for bidrag bolig hadde vært justert i forhold til statsbudsjettet ville merforbruket vært 3,14 mill kr for bidrag bolig. Totalt merforbruk ville vært på om lag 5,5 mill kr. Bodø kommune har i 2010 merforbruk for utgifter til økonomisk sosialhjelp på 7,5 mill kr. Av dette utgjør merforbruket til boutgifter 5,4 mill kr. Utgiftene til sosiale ytelser har vært høyere enn budsjettrammen siden Merforbruket har siden 2009 hatt en jevn økning. Denne utviklingen har fortsatt etter etableringen av NAV- kontoret. Ut over den jevne utgiftsveksten har ikke etableringen av NAV- kontoret medført en ytterligere eskalering av utgiftene. NAV-kontorets analyse Medio 2010 nedsatte NAV-kontoret en arbeidsgruppe for å analysere status samt komme med forslag til tiltak. Arbeidsgruppens hovedkonklusjon var at selv om det har vært opprettholdt en høy produksjon på alle fagområder så har arbeidssituasjonen vært en utgiftsdrivende faktor. Nav Bodø ble etablert i november I løpet av tidlig driftsfase (de første seks månedene) har det vært gjennomført et omfattende kompetanseløft. Alle ansatte har blant annet måtte lære seg datasystemet Arena, hovedarbeidsverktøyet i NAV. Da sosialkontoret ble lokalisert i postgården ble ressurser tilsvarende 1,5 årsverk avgitt til servicetorget for å betjene sosialkontorets brukere. Disse ressursene ble ikke overført i forbindelse med etableringen av NAV Bodø. Dette har medført at man har hatt redusert saksbehandlerkapasitet sammenlignet med tidligere. På grunn av en krevende etableringsfase og redusert saksbehandlerkapasitet, har det etter at NAVkontoret ble etablert bygd seg opp restanser på sosialhjelpsområdet. I NAV Bodø har man gjennomsnittlig hatt 326 ubehandlede sosialhjelpssøknader mot 155 i gjennomsnitt før NAVkontoret ble etablert. Restansesituasjonen har ført til at man i flere saker en tidligere har gått utover normert saksbehandlingstid. Restansesituasjonen har også ført til økt arbeidspress på den enkelte ansatte og at man har hatt mindre tid disponibel til saksbehandling og oppfølging av brukerne. Når man ikke har vært i stand til å følge enkeltbrukere så tett som man faglig sett burde, så gir dette seg også utslag i at flere brukere kommer i situasjoner der de har opparbeider seg restanser på husleie Side 27