Nordisk konferanse om velferdsteknologi 16. og 17. Juni Tromsø

Transkript

1 Nordisk konferanse om velferdsteknologi Tromsø

2 Innhold... 0 Dag 1: 16. Juni Del 1: Nordisk oversikt, nordiske muligheter. Ordstyrer: Steinar Pedersen Velferdsteknologi i det nordiske samarbeidet, i Norden velferdssenter v/ Dennis Søndergård CONNECT Nordisk tenketank (tankesmie) Nordic Innovations satsning på helseinnovasjon i Norden; ett nordisk marked for velferdsteknologi, nordiske test-bed-prosjekter og nordisk challenge prize competition, v/ Arvid Løken The Nordic Independent Living Challenge. En felles nordisk innovasjonskonkurranse hva ønsker Oslo kommune å oppnå med det? v/anne Romsaas... 5 Del 2: Politikken og planene i utvalgte nordiske kommuner. Ordstyrer: Mats Rundkvist og Maria Gill Velferdsteknologi Hvor er vi nå, og hva blir veien videre? v/ Anni Skogman, Varaordfører og Ingebjørg Riise, Prosjektleder velferdsteknologi, Tromsø kommune Ny virkelighed Ny velfærd: Teknologi som en del af løsningen v/jane Jegind Rådmand for Byog Kulturforvaltningen, Odense kommune Kontakten: den virtuelle hjemmehjelpen Planleggingsskjermen SEKOIA The challenges facing Reykjavík city Reykjavík city is facing a big challenge to change towards increasing and changing needs with the aging of the population v/ Áslaug María Friðriksdóttir, Borgarfulltrúi Sjálfstæðisflokksins, Reykjavik Göteborgs väg mot E-samhälle och välfärdsteknologi v/ Conny Johansson, Kommunalråd (s) Göteborg Stad med ansvar för Intraservice, Upphandling och Konsument... 8 Del 3: Norge forteller, Ordstyrer: Dennis Søndergård Lister: Innføring av velferdsteknologi gevinster med samarbeid mellom kommunene v/ronny Bjørnevåg, Prosjektleder for Trygghetspakken Lindås prosjektet: erfaringer med omsorgsteknologi i ordinær drift v/ Gro Helen Dyrdal Løvik, Prosjektkoordinator og Kari Bjørkheim, Enhetsleder i hjemmetjenesten... 9 Del 4: Sverige forteller, Ordstyrer: Dennis Søndergård Trygg och fri med velferdsteknologitjenester! Elna Hansson, Planleggingsleder, Gøteborg stad Från prosjekt till varaktig verksamhet v/ Mats Rundkvist, strateg for välfärdsteknologi och e-hälsa, Västerås stad Hvordan rigge er organisasjon for å komme til implementering: Del 5 Nordisk industri, Ordstyrer: Bodil Bach Side 1

3 5.1 Caretech ved Digital larmkedja Trygghetslarm, Kommunikation, Larmmottagning v/ Peter Svensk, Nordenchef CareTech Den selvhjulpne og samarbejdende borger i Helsenettet v/jørgen Straarup, Chefkonsulent KMD Helhetlige velferdsløsninger v/ Marit Hagland, leder for Velferd, Lyse Smart Fra sensor til brukerens journal, helhetlige arbeidsprosesser v/ Snorre Johansen, Salgssjef Tieto Velferd Dag 2: 17. Juni Del 6: Danmark forteller, v/ Ordstyrer: Mikael G Tind Velfærdsteknologi skal kunne betale sig! v/ Morten Hoff, Chef for Odense kommunes tværgående stab for velfærdsteknologi Fra ide over udvikling/demo til implementering, v/ Ivan Kjær Lauridsen, Velfærdsteknologichef i sundhet og omsorg, Center for Frihedsteknologi Del 7: Finland forteller Äldre i teknologisamhället. KÄKÄTE projektet som katalysator för deltagelse, v/ Lea Stenberg, Union for Senior Service, Projektledare för KÄKÄTE-projektet Greetings from south Karelia v/ Merja Tepponen, Chief Development Officer, South Karelia Social and Health Care District Del 8: Island forteller Brukere som drivkraft i utvikling av velferdsteknologi i Reykjavik kommune v/ Thorhildur G Egilsdottir, avdelingsleder hjemmetjenester, Velferdsetaten Reykjavik Kommune Del 9: Hvordan vil framtiden se ut, Ordstyrer: Steinar Pedersen Skype og Lync i helsevesenet v/ Anders Føyen, Microsoft Norge, Helseteamet Patienten tar emot nu- om vård på distans på patientens egna villkor v/ Carolina Wallenius, Focus Cura Norden Internet of Things (IOT) i forhold til velferdsteknologi og helse v/ Carl Kallen, Country Manager B2B Telecommunications Norway, Samsung Nordics AB How will the future look? v/ John Crawford, IBM s Healthcare Industry Leader for Europe Side 2

4 Dag 1: 16. Juni 2015 Del 1: Nordisk oversikt, nordiske muligheter. Ordstyrer: Steinar Pedersen Innføring av velferdsteknologi gir nye muligheter. Nye valg gir nye utfordringer. Konferansen vil vise noen av de beste resultatene fra kommuner i de nordiske landene. Næringslivet vil demonstrere hva de kan bidra med og kommuner vil få kunnskap om hvordan nordisk samarbeid kan utløse nye prosjektmidler. 1.1 Velferdsteknologi i det nordiske samarbeidet, i Norden velferdssenter v/ Dennis Søndergård Velferdsteknologi er høyd prioritert i Norden. Alle 5 regjeringene har valgt at velferdsteknologi er et viktig tiltak ifht de kommende demografiske endringene. Bakgrunnen for velferdsteknologi: Demografi Flere kroniske syke Finanskrise Flere oppgaver til offentlig system / færre som skal dekke behovene til innbyggerne De fem nordiske landene har i prinsipp det samme / lignende velferdsstat. Det gjør at det er en sjanse for felles nordisk samarbeid CONNECT Kommunene er de som jobber med velferdsteknologi. I Norden i dag er det ca 1200 kommuner og de er på svært ulike nivå. De har de samme problemstillingene: For mange prosjekter og for lite resultat (ingen forankring og ingen implementering) For lite samarbeid mellom kommuner, mange gjør det samme, men resultatene er ikke kjent / deles ikke. Prosjektet skal: Det mangler et marked for velferdsteknologi Skal skape beste praktisk for implementering av velferdsteknologi. Skal operasjonalisere i de ulike trinn og lage en verktøykasse for hvert trinn. Prosjektet skal samle erfaringer fra alle prosjekt kommunene i en rapport og bruken den ovenfor politikere og få de til å jobbe strategisk i forhold til velferdsteknologi. 10 kommuner deltar sammen med 7 nasjonale organisasjoner for å gi arbeidet validitet. Jobber også for å styrke det felles nordiske markedet. Side 3

5 Alle verktøyene er lagt ut på hjemmesidene til Connect og alle kommuner inviteres til å komme med tilbakemeldinger Nordisk tenketank (tankesmie) 10 deltagere (2 fra hvert land). De møtes tre ganger i året. Hvordan styrker vi stor skala implementering? Det er laget en rapport lagt ut på hjemmesidene Nordic Centre for Welfare and Social Issues 1.2 Nordic Innovations satsning på helseinnovasjon i Norden; ett nordisk marked for velferdsteknologi, nordiske test-bed-prosjekter og nordisk challenge prize competition, v/ Arvid Løken Er et søsterselskap til Nordisk velferdssenter. Vi skape nordisk merverdi og dele av best / worst practice. Mange gjør mye, men det er for lite koordinert og spredningen er for dårlig. Hvis leverandører for et nordisk hjemmemarked har de et godt utgangspunkt for eksport utenfor Norden. De har et mål om å skal en nordisk merkevare som skal selges til resten av verden. De bygger videre på det de har gjort før: Innovative anskaffelser innen helse Endre fokus fra pris til kvalitet og helhet «Test-bed» på nordisk nivå nå tre nye prosjektet på sykehus nivå og ett på kommune nivå (de nordiske hovedsteder). Fokus på felles nordiske prosesser og prosedyrer. Skape mulighet for å koble seg på det beste kompetanse miljøene. Vil at tester skal være gyldige for hele Norden. Business development: o Mhelse Eksport Challange prize competition: De har gitt utfordringer til markedet. 400 søknader. 75 var med på en nordisk Matchmaking event i Mai. Nå er de nede i 25. Nordic Innovation Side 4

6 1.3 The Nordic Independent Living Challenge. En felles nordisk innovasjonskonkurranse hva ønsker Oslo kommune å oppnå med det? v/anne Romsaas Oslo er med i den Nordiske samarbeidet i the Nordic independent living challange. Oslo har store utfordringer og trenger å tenke smartere for å dekke behovene de har. De kommer med en egen seniormelding. De har en kjempestor satsning på velferdsteknologi. De opplever å ha utfordringer med skalering og implementering og ønsker å samle innsatsene i de 15 bydelene. Vi har smarte naboer, vi trenger ikke løse alt selv. Oslo ønsker å nå ut til alle og involvere flest mulig. Ønsker å involvere pasienter, pårørende og medarbeidere. Innen tjenesteinnovasjon er det ofte at brukernes egne ideer er bedre enn de som er profesjonelle. Målsetting: Vil finne teknologiske løsninger (ut over velferdsteknologi) som legger til rette for selvstendige liv for eldre og for mennesker med funksjonsnedsettelser. Prosjektet er utformet som en konkurranse. Hva slag slags teknologi og organisering kan tilrettelegging for selvstendighet hos ulike brukergrupper. Bakgrunnsbildet er at de nordiske landene er ganske likt. De forventes en formidabel økning på andelen eldre. Aldergruppen med de eldste eldre øker aller mest. I 1980 hadde en kvinne Finland 8,5 år som pensjonist. I 2009 har de 23,7 år. Hva er gevinstene med å være med i et slik samarbeid? Dette er stort, Oslo mener de ikke ville greid dette alene Felle analyse som gir et godt bilde på behov Når flere mange leverandører og er et stort utstillingsvindu. Testing på tvers av Norden: gir bedre kvalitet på løsningen og mobiliserer og kvalitet sikrer leverandørene Givende å møte andre kommuner på tvers av landegrensene. Side 5

7 Del 2: Politikken og planene i utvalgte nordiske kommuner. Ordstyrer: Mats Rundkvist og Maria Gill 2.1 Velferdsteknologi Hvor er vi nå, og hva blir veien videre? v/ Anni Skogman, Varaordfører og Ingebjørg Riise, Prosjektleder velferdsteknologi, Tromsø kommune Nasjonal pilot for utprøving av velferdsteknologi. Kommunen ønsker å styrke den enkeltes evner å bo trygt og selvstendig hjemme. Implementering av velferdsteknologi handler om flere parallelle prosesser: Teknologi utprøving på individ nivå o Utgangspunkt individuelle behov o Velger teknologi som understøtter behovene o Alle brukergrupper er inkludert o Hevendelsen kommer fra alle (bruker, pårørende og etc) o Trygghet, sikkerhet og mestringsteknologi er prioritert Tjeneste innovasjon tilpasning av arbeidsprosesser o Må bygge kompetanse hos våre medarbeidere o Utarbeide beslutningsprosess o Kompetanseprogram o Informasjonsarbeid til ansatte og befolkning Teknisk grunnmur systemer og tjenester som forutsetning for skalering o Utbygging av IP nettverk i helsebygg Utbygging av kablet og trådløst datanett Muliggjør IP Finansieres med 40% støtte fra husbanken o Gjennomfører anskaffelse av pasientvarsling og velferdsteknologi Inklusive rammeavtale som inkluderer private hjem. o Overgang fra analoge til digitale alarmer Har utfordringer med blanding med gammel og ny teknologi o IP alarmmottak Har etablert eget velferdsnett o Alarmmottak Responssenter personell Responssenter løsning Helsesvakt: betjeningen skal foregå i Tromsø. Strategisk handlingsplan fra o Vil fra prosjekt til drift. Side 6

8 Fall og fallforebyggende tiltak er viktig: Styrketrening Hverdagsrehabilitering Tilbud om fallsensor Sykkeltrening med film Terningspill I de tilfellene hvor trening ikke er et alternativ er fallsensor et godt og viktig tiltak som gjør det trygt for innbyggere å komme hjem fra sykehus opphold, og som muliggjør at de kan fortsette å bo hjemme. Kommunen opplever at velferdsteknologien gir mange gevinster: Økt trygghet Økt trygghet for pårørende Effektivt Medisineringsstøtte pilot 2015 Fortrinnsvis hjemmeboende eldre Utviklingshemmede Utfordringer i forhold til rutiner og økt innsats i oppstart. 2.2 Ny virkelighed Ny velfærd: Teknologi som en del af løsningen v/jane Jegind Rådmand for By- og Kulturforvaltningen, Odense kommune Har hatt utfordringer med finanskrisen. Endrer måten de tenker om offentlig sektor. De har for lite penger. De ønsker derfor å gjøre det bedre og billigere. De har endret fokus fra Input til output: Hva for innbyggerne igjen for satsningene? De vil sette Borgeren i sentrum at de er eiere av eget liv. Hvorfor satse på velferdsteknologi: Innbyggeren har etterspurt å være mer selvstendige i eget liv Det er fordeler for ansatte forebygger fysisk belastning Det er arbeidsplasser og utvikling for kommunen. Vil lage ekte samskapelse, med borgerne som hoved gevinstmottaker Det økonomiske perspektivet. Vil frigjøre midler for å skape flere tjenester. Krever at personalet avlærer hva de har gjort før og starter å jobbe på nye måter. Implementere teknologiske løsninger i drift: Alt virker Side 7

9 Alt kan testes og få effekt Det vanskelige er å tenke at velferdsteknologi er en ordinær del av av helse og omsorgstjenestene. o Det skal være en naturlig del av tjenestene o Kulturendringer o Har ansatte kulturbærere for bruk av velferdsteknologi i organisasjonen Kontakten: den virtuelle hjemmehjelpen Videosamtale om hvordan de har det Oppfølging av helsemessige spørsmål Innbyggerne etterspør flere slike tjeneste: o De opplever egen mestring og at de kan ha en mer forutsigbar hverdag. o De opplever å få mer tid i eget liv. o Kommunen sparer den tiden de er på veiene. o Innbyggerne synes det er mindre inngripende Planleggingsskjermen SEKOIA Planleggingsverktøy for helsetjenesten. Det er penger å hente ved å systematisere dette. 2.3 The challenges facing Reykjavík city Reykjavík city is facing a big challenge to change towards increasing and changing needs with the aging of the population v/ Áslaug María Friðriksdóttir, Borgarfulltrúi Sjálfstæðisflokksins, Reykjavik Har hatt utfordringer og opplever selv at de ligger bak. De ønsker å lære av de andre nordiske landene. De er på vei til å forandre sin måte å organisere helse og omsorgstjenestene. 2.4 Göteborgs väg mot E-samhälle och välfärdsteknologi v/ Conny Johansson, Kommunalråd (s) Göteborg Stad med ansvar för Intraservice, Upphandling och Konsument Gøteborg har mye «muskler» med har 28 selvstendige utvalg og 51 selskaper som er selvstyrte. Side 8

10 Del 3: Norge forteller, Ordstyrer: Dennis Søndergård 3.1 Lister: Innføring av velferdsteknologi gevinster med samarbeid mellom kommunene v/ronny Bjørnevåg, Prosjektleder for Trygghetspakken 3.2 Lindås prosjektet: erfaringer med omsorgsteknologi i ordinær drift v/ Gro Helen Dyrdal Løvik, Prosjektkoordinator og Kari Bjørkheim, Enhetsleder i hjemmetjenesten Del 4: Sverige forteller, Ordstyrer: Dennis Søndergård 4.1 Trygg och fri med velferdsteknologitjenester! Elna Hansson, Planleggingsleder, Gøteborg stad Gøteborg har tatt utgangspunkt I å produsere tjeneste I den enkeltes hjem. Lokalt og nasjonalt i Sverige er det et mål å holde innbyggerne lengst mulig hjemme. For å bruke velferdsteknologi kreves: Samarbeid på tvers av fag Mer kompetanse: bruker visningsrom, undervisningsmateriell Test av teknologi o Evaluerer i fire perspektiv Bruker Medarbeider Politisk Kost / nytte 4.2 Från prosjekt till varaktig verksamhet v/ Mats Rundkvist, strateg for välfärdsteknologi och e-hälsa, Västerås stad Har jobbet strategis med velferdsteknologi siden Satser både i bredde og med spesialisering. Jobber med innovasjons vennlige anskaffelser (PPI og PCP). Har «test-bed» Liker å jobbe med prosjekt, m en alle prosjekt før start bør starte med å se om noen andre har gjort noe på det temaet. Side 9

11 Alltid lurt å gjennomføre prosjekt i samskapning med brukere og i tett tilknytning til praksis. Viktig å snakke mer om funksjoner enn om teknisk løsning Hvordan rigge er organisasjon for å komme til implementering: Holdning Kompetanse Bruk av media Pilot Rapport Implementering Vanlig I dag Pilot og rapport Implementering Ny mulighet Pilot og implementering Alt i ett? Ofte kan man være «motivert» for å ta snarveier (juridisk og teknisk). Da skal man være veldig bevist på at hver snarvei er «juks» som man må løse på sikt, slik at det kommer på plass slik at prosjektet / implementering blir fullverdig. Koster det noe? Erfaringer er at mange ikke bruker egenandel i prosjekt og får utfordringer når de endrer det ved implementering i større skala. I prinsippet er dette en snarvei som må håndteres. Det må da vurderes om en slik snarvei er lurt. Ander snarveier kan være: økonomi og anskaffelse. Del 5 Nordisk industri, Ordstyrer: Bodil Bach 5.1 Caretech ved Digital larmkedja Trygghetslarm, Kommunikation, Larmmottagning v/ Peter Svensk, Nordenchef CareTech Det analoge nettet tas gradvis bort. Digitalisering tar over. Innbyggerne har endret sitt bruk av teletjenestene fra telefoni til dataforbruk. Dette påvirker igjen trygghetsalarmen og hele kjeden påvirkes. Hver 5 analoge alarm kommer ikke frem! Digitalisering skjer mye raskere enn antatt, fordi kundene krever mer og raskere nett. Side 10

12 I 2011 ble det gjennomført en vurdering og oppgardering av infrastrukturen på telenettet i Sverige. I 2012 brøt nettet sammen da kundenes forbruk overskred det teleselskapene hadde forventet av bruk i Mobilnettet i Sverige ble slått ut da innbyggerne begynte å spille WORD-FEUD. 5.2 Den selvhjulpne og samarbejdende borger i Helsenettet v/jørgen Straarup, Chefkonsulent KMD KMD startet med å stille spørsmålet om det kunne vært nyttig å gjennomføre et møte med innbyggere med video. Kalenderfunksjon Selv instruksjon videoer Skaper oversikt i hverdagen Kan ha dialog med helsepersonell på ulike aktiviteter Kan også brukes til å ha målinger i forhold til aktiviteter. 5.3 Helhetlige velferdsløsninger v/ Marit Hagland, leder for Velferd, Lyse Smart De vil lage et smart hjem som passer alle. Det skal også være kompatibelt med velferdsteknologi. Har etablert et tilleggs selskap: smartly. 5.4 Fra sensor til brukerens journal, helhetlige arbeidsprosesser v/ Snorre Johansen, Salgssjef Tieto Velferd Hva slags informasjon fra velferdsteknologi skal I EPJ? o Informasjon som krever oppfølging o Informasjon om «observasjoner» som er relevante for tjenestene Ikke åpnet kjøleskap Liggende i seng / ikke i seng Digitale tilsyn Medisinske målinger Temperatur endringer eller for / lav temperatur Hvordan skal tjenestene forholde seg til denne informasjonen? «Dingene» må ha «regler» de forholder seg til. Leverandøren har laget en egen plattform hvor det ovenfor kan gjennomføres. Side 11

13 Dag 2: 17. Juni 2015 Del 6: Danmark forteller, v/ Ordstyrer: Mikael G Tind 6.1 Velfærdsteknologi skal kunne betale sig! v/ Morten Hoff, Chef for Odense kommunes tværgående stab for velfærdsteknologi Velferdsteknologi skal betale seg for beboerne, medarbeiderne og kommunen. Odense bruker velferdsteknologi som svaret på trang økonomi Hvis vi bruker teknologi som ikke dekke reelle behov er det en dårlig forretning. Teknologi blir først kald når den ikke dekker behovene som den enkelte innbygger har Teknologi dekker ikke alltid alt, men kan kompenseres med mennesker. Det er viktig å være nyansert og man bør ikke snakke om enten eller. Teknologi er en del av en løsningen og ikke et mål i seg selv: Det handler om å gjøre syke og pleie trengende i stand til å klare seg selv Gi innbyggerne praktisk veiledning Gi muligheten til å mestre områder hvor de ikke ønsker hjelp (f.eks. hygiene) Teknologi skaper begeistring. Vi skal arbeide med dette systematisk for å lykkes. Men gevinstene er store. Helse og teknologi går hånd i hånd. Fremover må vi jobbe mot å finne de gode allianser mellom behov og løsninger. Det finnes ingen fremtid uten teknologi. Men teknologi er ingen ting uten faglig jobbing. Ny konferanse i Danmark: 2015 NEW Nordic welfare, Odense den Fra ide over udvikling/demo til implementering, v/ Ivan Kjær Lauridsen, Velfærdsteknologichef i sundhet og omsorg, Center for Frihedsteknologi Velferdsteknologi skal gi frihet. De kaller det derfor frihetsteknologi: navn og mål i ett. Aaarhus har en retninslinjer for velferdsteknologi (2008), politisk programerklæring ( ) og en Vælferdsteknologi i strategisk e investeringer (2015-) De har utviklet kort for velferdsteknologi: «Sundhed og omsorgsstrategi» Vi holder borgerne vekk Al magt til borgerne Slip medarbejderne fri Ledelse med vilje Vi er sammen med borgerne De sparer penger på velferdsteknologi: Side 12

14 Peronløftere: 3 millioner per år Skyll/føn toalett 4,9 millioner per år Strømpepåtaker i hjemmesykepleie 4,2 millioner per år Rehabilitering og velferdsteknologi 9,4 millioner i året Hverdags rehabilitering 11,5 millioner per år Innovasjons prinsipper: 1. fokuser på innbyggerne 2. ideer kan komme fra alle steder 3. tenk stort, start smått 4. det er aldri feil å feilje lær av feil 5. make it matter vær på en platt for som alle kan være på Del 7: Finland forteller 7.1 Äldre i teknologisamhället. KÄKÄTE projektet som katalysator för deltagelse, v/ Lea Stenberg, Union for Senior Service, Projektledare för KÄKÄTE-projektet Har spurt de elder om deres mening: De eldre vil gjerne ha ulike løsninger hvis de kan velge / prøve først. Men de har utfordringer med «hverdagsteknologi» som betalings automater. Eldre og pårørende vil ha mer informasjon av hva som finns. Eldre er ofte utenfor de sosiale medier 7.2 Greetings from south Karelia v/ Merja Tepponen, Chief Development Officer, South Karelia Social and Health Care District Har ehelsetrategi frem til Innbyggeren: Ja, jeg kan 2. Medarbeidere: kompetente og smarte systemer 3. Systemer: god og effektiv bruk Integrasjon på tvers for å sikre felles data og felles målsettinger Felles økonomisystem Felles EPJ Felles personal administrativt system Sømløse overganger mellom hjem kommune sykehus og tilbake. De kobler inn sosialt arbeid i ehelse oppfølgingen. Har også mobile klinikker: sykepleiertjenester, labouratorie, tannkliniske tjenster og etc. Side 13

15 Resultater: 9 % mer effektive Del 8: Island forteller 8.1 Brukere som drivkraft i utvikling av velferdsteknologi i Reykjavik kommune v/ Thorhildur G Egilsdottir, avdelingsleder hjemmetjenester, Velferdsetaten Reykjavik Kommune Del 9: Hvordan vil framtiden se ut, Ordstyrer: Steinar Pedersen 9.1 Skype og Lync i helsevesenet v/ Anders Føyen, Microsoft Norge, Helseteamet Presentasjonen viser hvordan tale, video og tilgjengelighet kan integreres i portaler, velferdsteknologi løsninger og pasient/pårørende kommunikasjon. 9.2 Patienten tar emot nu- om vård på distans på patientens egna villkor v/ Carolina Wallenius, Focus Cura Norden 9.3 Internet of Things (IOT) i forhold til velferdsteknologi og helse v/ Carl Kallen, Country Manager B2B Telecommunications Norway, Samsung Nordics AB 9.4 How will the future look? v/ John Crawford, IBM s Healthcare Industry Leader for Europe Side 14