Årsrapport FORNY Kommersialisering av FoU-resultater. Innovasjonstiltak

Transkript

1 Årsrapport 24 FORNY Kommersialisering av FoU-resultater 1 Innovasjonstiltak

2 Norges forskningsråd 25 Norges forskningsråd Postboks 27 St. Hanshaugen 131 OSLO Telefon: Telefaks: bibliotek@forskningsradet.no Publikasjonen kan bestilles via internett: eller grønt nummer telefaks: Grafisk design forside: Making Waves/AM Oslo, april 25 ISBN elektronisk utgave (pdf) i

3 Forord En rekke aktiviteter som ble gjennomført eller startet i løpet av foregående år var med å sette sitt preg på FORNY-programmet i 24. Etter en sped start i 23 kom universitetenes teknologioverføringskontorer (TTOer) for alvor i gang i 24. Vi ser at myndighetenes fokus på disse kontorene har gitt utslag hos universitetene, både med tanke på forankring og ressursbruk. Programmet ser det som hensiktsmessig at gamle og nye aktører jobber sammen mot et felles mål, og vi inviterte derfor kommersialiseringsenhetene (KE) og TTOene til å samarbeide om prosjektmiddelsøknadene for 25. Erfaringen har vært positiv, og det er vårt håp at aktørene fortsetter samarbeidet fremover for derved å skape gode synergier. På bakgrunn av de nye strukturene og til dels også evalueringen av KEene, ble det i 24 igangsatt en strategigjennomgang i FORNY-programmet. Ovennevnte invitasjon til samarbeid er en del av dette, og i tillegg kommer en gjennomgang av egne virkemidler og FORNYs plassering i forhold til andre virkemidler, både eksternt og internt i Norges forskningsråd. Dette strategiarbeidet forventer vi skal være ferdig i løpet av 25, og vi håper da at programmet vil fremstå som et enda bedre og mer effektivt redskap i arbeidet med å øke verdiskapingen ved å kommersialisere forskningsbaserte forretningsideer. Resultatene for 24 viser en stor økning i aktiviteten på infrastruktursiden av programmet, som blant annet omfatter tiltak for idéstimulering, kulturbygging og nettverk. Økningen i aktivitet var langt større enn økningen i bevilgede midler til dette formålet. Dette gjenspeiler særlig det betydelige fokus universitetene har hatt på dette området i 24. På prosjektmiddelsiden var resultatet 22 godkjente etableringer og lisenser i 24, en nedgang på 13 fra 23. Nedgangen anses langt på vei å kunne forklares med at kommersialiseringsaktørene stiller strengere kvalitetskrav enn tidligere og i større grad knytter flere ideer sammen til ett konsept. Programledelsen ser et stort behov for en økning i prosjektmidlene, slik at kommersialiseringsprosjektene kan utvikles ytterligere før de presenteres for såkorn- og venturemiljøene og dermed øke sin sjanse for å tiltrekke seg nødvendig kapital. Dette, sammen med en mulig økning i verifiseringsmidler, vil innebære et viktig skritt i riktig retning for kommersialiseringsvirksomheten. Det vil imidlertid fremdeles være et kapitalgap mellom det tidspunkt der FORNY-programmet slipper prosjektene og det tidspunkt der forvaltere av såkorn- og venturekapital er villige til å investere i dem. FORNY vil fortsette sitt arbeid knyttet til denne problematikken. Med ønske om et like godt samarbeid i 25 som i 24, Oslo, april 25 Wenche Marie Olsen Programstyreleder Ola Børke Programkoordinator ii

4 Innholdsfortegnelse FORORD INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN OM FORNY PROGRAMLEDELSE 2 2 VIKTIGE HENDELSER I STOR ØKNING I AKTIVITETEN HOS UNIVERSITETENE ENDRINGER I PROGRAMMETS INNRETNING FORNYS HØYSKOLESATSING FOKUS PÅ FORMIDLING EVALUERING AV KOMMERSIALISERINGSENHETENE I FORNY 4 3 FORNYS VIRKEMIDLER OG RESULTATER I INFRASTRUKTURMIDLER PROSJEKTMIDLER VERIFISERINGSMIDLER EKSEMPLER PÅ KOMMERSIALISERINGER GJENNOM FORNY 12 4 VERDISKAPING I PROGRAMMET - OPPSUMMERING AV TELEMARKSFORSKINGS RESULTATRAPPORT FOR TALL FRA RESULTATREGNSKAPET OVERLEVELSE ETABLERINGER INNENFOR DET DISTRIKTSPOLITISKE VIRKEOMRÅDET 17 II III iii

5 1 Bakgrunn 1.1 Om FORNY FORNY er et innovasjonstiltak som gjennomføres i samarbeid mellom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Programmets varighet er satt til 29. Programmet ble i 24 finansiert av NHD, UFD og KRD, og disponibelt budsjett var 96,15 millioner kroner: Finansiør MNOK NHD via Forskningsrådet 46 KRD via Forskningsrådet 12,65 UFD 17,5 Innovasjon Norge 2 SUM 96,15 FORNYs hovedmål er å øke verdiskapingen ved å kommersialisere forskningsbaserte forretningsidéer med stort markedspotensial. Programmets målgruppe omfatter Universiteter, universitetssykehus og høyskoler Instituttsektoren Næringslivet (spin-offs utenfor opprinnelsesbedriftens kjernevirksomhet) Offentlige virksomheter Næringslivet mottar ikke midler direkte, men kommersialiseringsaktører kan under visse forutsetninger benytte prosjektmidler fra FORNY til utvikling av prosjekter fra næringslivet. 1

6 Aktørene som mottok midler gjennom programmet i 24 kan grupperes på følgende måte: Type FORNY-aktør Kommersialiseringsaktører (kommersialiseringsenheter og TTOer) Antall 13 Universiteter/vitenskapelige høyskoler: 6 Statlige høyskoler: 5 FoU-institutter 17 Universitetssykehus Programledelse Det ble i 24 oppnevnt et nytt programstyre for FORNY-programmet. Styret består av: Wenche Marie Olsen, adm.dir. Lauras AS (styreleder) Ann-Kristin Hageløkken, adm.dir. Bioparken AS Karl Klingsheim, adm.dir. NTNU Technology Transfer AS Inger Stray Lien, assisterende universitetsdirektør, Universitetet i Oslo Mats Lundquist, Ph.D. Chalmers tekniska högskola Martin Lærum, sektorsjef Statoil ASA Anne Breiby, selvstendig næringsdrivende Katinka Greve Leiner, direktør Innovasjon Norge De finansierende departementer har observatører i styret. Disse var per : Atle Bjørkheim, rådgiver NHD Iver G. Prestkvern, rådgiver KRD Kjetil Jåsund, rådgiver UFD Programsekretariatet står for den løpende driften av programmet og består av: Ola Børke, programkoordinator Norges forskningsråd Tor-Jørgen Thoresen, spesialrådgiver Norges forskningsråd Mads A. Skjelstad, rådgiver Norges forskningsråd Line H. Bjørvik, rådgiver Norges forskningsråd Brit Lisbet Thoresen, konsulent Norges forskningsråd Jan Egil Pedersen, seniorrådgiver Innovasjon Norge 2

7 2 Viktige hendelser i Stor økning i aktiviteten hos universitetene Opprettelsen av teknologioverføringskontorer (TTOer) ved universitetene har ført til en betydelig intensivering av universitetenes arbeid med kommersialisering av forskningsresultater. Brorparten av den store økningen i aktiviteten på infrastruktursiden av programmet i 24 er knyttet til universitetene. Også den store økningen i antall tilfeller hvor universitetene har utøvd sin eiendomsrett til forskningsresultater viser at TTOene er godt i gang med sin virksomhet. Det vises til kapittel 3.1 Infrastrukturmidler for mer informasjon. 2.2 Endringer i programmets innretning Det ble i 24 gjort enkelte endringer i FORNY-programmets innretning. Dette skjedde gjennom en åpen prosess der samhandling med aktørene i programmet ble tillagt stor vekt. En høringsrunde sommeren 24 ga en rekke konstruktive innspill fra aktørene. De gjennomførte endringene gikk i hovedsak ut på å styrke posisjonen til rettighetshaverne i systemet, dvs. forskningsinstitusjonene som rettighetshavere til næringsmessig utnyttelse av patenterbare oppfinnelser gjort ved institusjonen. I motsetning til tidligere fikk rettighetshaverne anledning til å søke om egne prosjektmidler, noe som ga dem større valgfrihet i kommersialiseringsprosessen. Dette var en naturlig følge av endringene i Arbeidstakeroppfinnelsesloven og UoH-loven fra 23. Det ble også satt betydelig fokus på samarbeid mellom aktørene som mottar FORNY-midler. Aktørene ble inndelt i 8 regioner som ble oppfordret til å utarbeide felles regionsvise prosjektbeskrivelser for bruk av prosjektmidler i 25. Dette satte i gang viktige samarbeidsprosesser i regionene som er ventet å fortsette på en konstruktiv måte i 25. Følgende 8 regioner er definert: Oslo Ås Kjeller Sørlandet Rogaland Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge 2.3 FORNYs høyskolesatsing Som et ledd i arbeidet med å utløse potensial for forskningsbasert kommersialisering i regionene, ble det i 24 tatt initiativ til en egen satsing rettet mot statlige høyskoler. 5 millioner kroner ble bevilget i desember 24 til høyskoleprosjekter som skal gjennomføres i 25. Hovedmålet med innsatsen mot de statlige høyskolene er å stimulere til og videreutvikle en kultur for kommersialisering og entreprenørskap. Målgruppen er de vitenskapelig ansatte og studentene. 3

8 Gjennom FoU-baserte forretningsideer fra høyskolene skal det skapes et grunnlag for verdiskaping regionalt og nasjonalt. Målsettingen er at satsingen skal bidra til 5-7 kommersialiseringer pr. år. Blant totalt 17 søkere fikk følgende 13 bevilget midler: Høyskolene i Finnmark, Narvik, Bodø, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Ålesund, Bergen, Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Gjøvik og Østfold. Det er sekretariatets ønske å vurdere høyskolenes innsats fortløpende, slik at man i 26 kan øke bevilgningene der man ser at det leveres resultater. 2.4 Fokus på formidling FORNY-sekretariatet har i 24 lagt stor vekt på kommunikasjon og formidling av programmets resultater. I den forbindelse er det utarbeidet en ny versjon av brosjyren Fra lab til marked, hvor gode eksempler på kommersialisering av forskningsresultater presenteres. Sekretariatet har opplevd stor etterspørsel etter slike eksempler, blant annet fra Nærings- og handelsdepartementet. Oppdatert informasjon fra programmet og nye eksempler vil i fremtiden bli formidlet gjennom et eget nyhetsbrev, og det vil bli opprettet en seksjon på programmets hjemmeside med kommersialiseringseksempler. FORNY-programmet har en viktig rolle som arrangør av møteplasser. I 24 koordinerte sekretariatet fem TTO-forum og arrangerte to FORNY-forum med svært god deltakelse. Dette er viktige fora for formidling av resultater, erfaringsutveksling og diskusjon, og de arrangeres på omgang ute i kommersialiseringsmiljøene. I sammenheng med kartlegging og formidling av resultater, har sekretariatet også fokusert på målog resultatstyring (MRS). Et nytt MRS-system for programmets infrastruktur- og prosjektmidler ble utarbeidet i 24 og tas i bruk fra 25. Med utgangspunkt i den nye tertialsvise rapporteringen vil det kunne genereres betydelig informasjon om den løpende aktiviteten i programmet, og det vil bli lagt vekt på formidling av denne informasjonen gjennom oversiktlige rapporter. Rapportene vil sendes til alle programmets aktører i tillegg til finansierende departementer og andre relevante aktører. 2.5 Evaluering av kommersialiseringsenhetene i FORNY På oppdrag fra Forskningsrådet gjennomførte Telemarksforskning-Bø en bred evaluering av de seks kommersialiseringsenhetene (KEene) som har vært med i FORNY-programmet siden oppstarten i Evalueringen konkluderte med at KEene generelt hadde levert gode resultater, men at det også var rom for forbedringer, både i KEenes virksomhet og i programmet generelt. Blant annet på bakgrunn av forslagene til forbedringer, ble det i 24 påbegynt en strategiprosess som skal gjennomføres i løpet av 25. Det opplyses for øvrig at tallene vedrørende verdiskaping som fremkom i evalueringen er utregnet på feil måte, idet man ikke har benyttet korrekt definisjon av nasjonalregnskapets verdiskapingsbegrep. For mer informasjon henviser vi til kapittel 4 Verdiskaping i programmet i denne årsrapporten. 4

9 3 FORNYs virkemidler og resultater i 24 Det bevilges i hovedsak tre typer midler gjennom FORNY, som alle har som mål å bidra til kommersialisering av FoU: Infrastrukturmidler Infrastrukturmidlene skal benyttes til infrastrukturtiltak mot forskningsmiljøer for å sette fokus på det forretningsmessige potensial i forskningsresultater og inspirere forskerne og institusjonene til å ha et bevisst forhold til dette. Midlene kan dekke inntil 5 prosent av de totale kostnadene ved slike idéfremmende tiltak. Prosjektmidler Prosjektmidlene skal brukes til utvikling av forskningsbaserte forretningsideer. Midlene gis som rammebevilgninger til et knippe aktører med kompetanse på kommersialisering av forskningsresultater. Disse bistår innehaverne av de mest lovende forretningsideene med markedsundersøkelser, utarbeidelse av forretningsplan, patentsøknader osv. Bistanden kan opprettholdes inntil et selskap er etablert eller en lisensavtale er inngått. Under prosjektmidlene sorterer incentivmidlene, en bonus for vellykkede kommersialiseringer. Disse midlene gis til kommersialiseringsaktører etter at en bedrift er etablert eller en lisensavtale er underskrevet. Basert på et poengsystem hvor man vurderer kommersialiseringens potensial, varierer bonusen mellom 15 og 45 kroner. Verifiseringsmidler Gjennom et eget virkemiddel kalt MEDKAP tilbys verifiseringsmidler til forskningsprosjekter innen biomedisin og medisinsk-teknisk utstyr. Midlene kan blant annet brukes til å finansiere hele eller deler av det FoU-arbeidet som er nødvendig for å utvikle og verifisere det vitenskapelige og tekniske konsept, evaluere patentgrunnlag og støtte initiell patentbeskyttelse samt kartlegge markedspotensial. 5

10 I det følgende beskrives programmets resultater i 24 knyttet til hver hovedkategori av midler. 3.1 Infrastrukturmidler Infrastrukturmidlene skal legge grunnlaget for kommersialisering av forskningsresultater gjennom holdningsskapende og idestimulerende tiltak, samt nettverksarbeid. 27 millioner kroner var satt av til infrastrukturtiltak i 24, noe som innebar en økning på 5 millioner i forhold til 23. Den styrkede innsatsen rettet seg mot universitetene og universitetssykehusene, og hadde sammenheng med universitetenes nyopprettede teknologioverføringskontorer. Det har vært en betydelig økning i aktiviteten på infrastruktursiden av programmet i 24. Det ble i 24 gjennomført totalt 1 29 tiltak knyttet til henholdsvis idéstimulering, holdningsendringer/kulturbygging og nettverksarbeid mot andre FoU-miljøer/næringslivet. Dette innebærer en økning i aktiviteten på 63 % sammenlignet med fjoråret. 44 % av tiltakene i 24 ble gjennomført ved universitetene. I 23 ble til sammenligning kun 24 % av disse tiltakene gjennomført ved universitetene. Tiltak knyttet til idestimulering, holdningsendringer/kulturbygging og nettverksarbeid Totalt antall aktiviteter rettet mot nettverksarbeid mot andre FoU-miljøer og næringslivet Antall aktiviteter knyttet til holdningsendringer og kulturbygging Antall aktiviteter knyttet til idestimulering forretningsideer er generert i 24, noe som er omtrent på høyde med resultatet i 23. Et tegn på at TTOene er godt i gang med sin virksomhet er det faktum at institusjonene har utøvd sin eierrettighet i 183 tilfeller, mot 14 i 23. Av de 183 tilfellene står NTNU alene for 1. Her må det bemerkes at TTOet ved NTNU ikke bare arbeider med patenterbare ideer, og at tallet representerer alle prosjektene som NTNU TTO har bearbeidet og som de dermed anser seg som medeier i. 6

11 Vurdering av forretningsideer og utøvelse av eierrettighet Totalt antall forretningsideer vurdert Antall forretningsideer hvor U&H har utøvd sin eierrettighet 634 forskere har i 24 gjennomført relevante kurs i kommersialisering/etableringsvirksomhet, noe som innebærer en økning på 135 % i forhold til % av de kursede forskerne er tilknyttet universitetene. Antall forskere som har gjennomført relevante kurs i kommersialisering/etableringsvirksomhet

12 Det er innført 29 nye insentivordninger for kommersialisering/entreprenørskap internt i institusjonene, mot 17 i 23. Ca 5 % av de nye ordningene er innført ved universitetene. Antall nye insentivordninger for entreprenørskap/kommersialisering internt Resultatene for 24 viser at universitetene er på offensiven når det gjelder å kommersialisere forskningsresultater, og at TTOene spiller en viktig rolle i denne henseende. TTOene er nå i full drift og i de fleste tilfeller organisert som aksjeselskaper. I Bergen har universitetet, Helse Bergen og Havforskningsinstituttet i 24 opprettet et felles TTO kalt Bergen Teknologioverføring AS (BTO). TTOenes inntreden som ny aktør har ikke medført noen signifikant nedgang i idétilfanget. TTOene har i stor grad lagt vekt på oppsøkende virksomhet og har gjort en betydelig innsats for å vinne forskernes tillit. 3.2 Prosjektmidler FORNY-programmet hadde i 24 45,5 millioner kroner til rådighet i form av prosjektmidler til utvikling av forskningsbaserte forretningsideer, en nedgang på 7 % i forhold til kommersialiseringer (1 lisensavtaler og 26 selskapsetableringer) ble rapport inn i 24, hvorav 22 ble godkjent, 5 avslått og 9 overført til 25 i påvente av ytterligere dokumentasjon. En slik overføring innebærer at en kommersialisering har blitt godkjent på vilkår, men at disse vilkårene ikke er oppfylt tidsnok til at kommersialiseringen får utbetalt bonus fra 24-budsjettet. Antall kommersialiseringer ligger på et noe lavere nivå enn tidligere, og en sannsynlig forklaring er at kommersialiseringsaktørene har innført strengere kvalitetskrav til forretningsideene som kommersialiseres. I tillegg benytter man i større grad enn tidligere en form for plattformtenkning der flere ideer settes sammen til ett konsept. FORNY-sekretariatet har i 24 lagt vekt på å kommunisere 8

13 fokus på kvalitet fremfor antall kommersialiseringer, blant annet som følge av den tidligere nevnte evalueringen av kommersialiseringsenhetene. Videre vil et vanskelig kapitalmarked for prosjekter i fasen etter FORNY føre til at kommersialiseringsaktørene bruker mye av sine ressurser til å videreutvikle eksisterende portefølje istedenfor å arbeide med nye prosjekter. De landsdekkende såkornfondene som i 24 ble vedtatt opprettet, er et viktig tilskudd for kommersialiseringsvirksomheten, men det vil fremdeles være et kapitalgap mellom det tidspunkt der FORNY-programmet slipper prosjektene og det tidspunkt der såkornfondene er villige til å investere i dem. FORNY vil fortsette sitt arbeid knyttet til denne problematikken. Figuren under viser fordeling av kommersialiseringer per region i 24 og 23 basert på kommersialiseringsaktørens lokalisering. Figuren viser at enkelte regioner ikke hadde resultater i 24. Aktiviteten kan likevel ha vært betydelig, men den nødvendige dokumentasjon har ikke vært på plass tidsnok til at prosjektene kunne registreres som godkjente kommersialiseringer i 24. Bakerst i denne rapporten ligger en oversikt over hver enkelt kommersialiserings bransje, lokalisering, bonusutbetaling i 24 etc. Oversikten viser også hvilke prosjekter som er overført til 25. Blant disse er tre prosjekter fra Vestlandet og ett fra Oslo. Fordeling av kommersialiseringer per region i 24 og 23 Antall kommersialiseringer Vestlandet Oslo Sørlandet Ås Rogaland Nord Midt-Norge Kjeller Prosjektmidlene i FORNY består av ordinære prosjektmidler, som blir bevilget på basis av søknad, og incentivmidler i form av bonus for gjennomført kommersialisering (etablering eller lisensiering). Figuren på neste side viser forholdet mellom utbetalt bonus og ordinære prosjektmidler brukt i de ulike regionene. Hvor mye bonus en region oppnår for hver brukte krone av ordinære prosjektmidler, sier noe om hvor godt de ordinære prosjektmidlene er utnyttet. Det minnes imidlertid om at det i mange tilfeller vil være litt tilfeldig hvilket år en kommersialisering blir registrert og bonusen godskrevet, avhengig av på hvilket tidspunkt den nødvendige dokumentasjon er fullstendig. 9

14 Utbetalt bonus i forhold til ordinære prosjektmidler Millioner kroner Oslo Vestlandet Ås Sørlandet Midt-Norge Nord-Norge Kjeller Rogaland Prosent Ordinære prosjektmidler Bonus (Bonus/ordinære prosjektmidler) * 1 % Kommersialiseringenes fylkesvise fordeling, basert på etableringens eller lisenstaker lokalisering, fremgår av tabellen under. Kommersialiseringenes fylkesvise fordeling i 24 FORNY 24 Nye bedrifter Lisenser Troms 3 Nordland 1 Sør-Trøndelag 5 Rogaland 4 Aust-Agder 1 Vestfold 1 Akershus 3 1 Hedmark 1 Utlandet* 2 SUM 17 5 * To av lisenstakerne er lokalisert i Storbritannia. Kommersialiseringenes bransjefordeling i 24 fremgår av figuren på neste side. Sammenlignet med 23 er det en relativt sterk økning i kommersialiseringer innen marin/offshore (totalt 8 i 24 mot 5 i 23). IKT/tjeneste er som i 23 sterkt representert. Antall kommersialiseringer innen biologi/næring har derimot gått ned (2 i 24 mot 6 i 23). 1

15 Bransjefordeling for kommersialiseringene fra 24 Ant. kommersialiseringer IKT/Tjeneste Bærekraftig Marin/Offshore Biologi/Næring Helse Annen landbasert Etableringer Lisenser 3.3 Verifiseringsmidler FORNYs verifiseringsmidler er samlet under virkemiddelet MEDKAP (Næringsutvikling fra medisinsk nyskaping). Som i 23 hadde programmet 14 millioner kroner til rådighet til verifisering av forskningsprosjekter innen biomedisin og medisinskteknisk utstyr. Blant 64 innkomne søknader ble det i 24 bevilget verifiseringsmidler til 22 prosjekter. Et lett målbart resultat for effekten av verifiseringsmidlene er hvor mange prosjekter som er videreført i form av et brukerstyrt prosjekt. I porteføljen til forskningsrådsprogrammene FUGE og PROSBIO er det for bedrifter av totalt 2 som i idéfasen har fått verifiseringsmidler. Grunnet konfidensialitetshensyn kan konkrete MEDKAP-prosjekter ikke presenteres i årsrapporten. Som FORNY for øvrig, har også MEDKAP vært gjenstand for en endring i innretning i løpet av 24. Bedrifter ble fra og med 3. utlysning utelukket som søkere, og man gjennomførte en organisatorisk endring knyttet til selve saksbehandlingen. MEDKAP hadde tidligere et eget utvalg som foretok søknadsvurdering og ga innstillinger til FORNYs styre. Dette utvalget hadde igjen knyttet til seg tre forskningsledere som bisto i evalueringen av søknadene. Utvalget ble lagt ned i 24 og erstattet med evalueringspaneler som gir en faglig vurdering av søknadene basert på gitte kriterier. Forskningsrådets saksbehandler rangerer søknadene på grunnlag av panelenes fagvurderinger og innstiller til FORNYs programstyre. Saksbehandlingen er dermed på linje med saksbehandlingen i Forskningsrådets brukerstyrte programmer for øvrig. Det skal arbeides videre med innretningen av verifiseringsmidlene i 25, med den målsetning å skape et virkemiddel som ytterligere utfyller og styrker prosjektmidlene i programmet. FORNY har i 24 hatt en positiv dialog med flere departementer og håper å kunne tilby verifiseringsmidler også innen andre fagområder fra

16 3.4 Eksempler på kommersialiseringer gjennom FORNY Navn: Drilltronics Remote Operations as Drilltronics Rig Systems as Bransje: Marin/offshore Kommersialisert: 24 Forskningsmiljø: RF-Rogalandsforskning Kommersialiseringsaktør: Prekubator Drilltronics Remote Operations as og Drilltronics Rig Systems as er etablert på bakgrunn av langsiktig forskning med fokus på å utvikle avanserte regnemodeller for boreoptimalisering kombinert med kunnskap om sanntidsmodellering. Ved hjelp av FORNY Rogaland har man lyktes i å ta teknologien fra en forskningsprototyp til et kommersielt produkt i form av programvare for optimalisering, automatisering og diagnostikk av bore- og brønnoperasjoner. Gjennom kommersialisering av Drilltronics-programvaren ligger forholdene til rette for å etablere en ny global bransjestandard for sanntidsmodellering og prediksjon av bore- og brønnoperasjoner. Drilltronicskonseptet representerer en betydelig utvikling i forhold til eksisterende modeller og vil gi industrien det første operative sanntidsbeslutningsverktøyet. Konseptet har vakt stor interesse i industrien og har så langt blitt støttet med ca NOK 5 mill. fra et antall oljeselskaper i tillegg til DEMO 2. Drilltronics Remote Operations as fokuserer på sanntidsbeslutningsstøtte for bore- og brønnoperasjoner, ekspertråd mot oljeselskapenes operasjonssentra og avanserte simuleringer av operative forhold ved hjelp av reelle data. Drilltronics Rig Systems as fokuserer på å gi kvalifiserte råd i sanntid til den praktiske operative virksomhet og at applikasjonene blir levert som tilleggstjenester til eksisterende styre- og kontrollsystem om bord. Navn: Hybrid Energy AS Bransje: Bærekraftig Kommersialisert: 24 Forskningsmiljø: Institutt for Energiteknikk (IFE) Kommersialiseringsaktør: Campus Kjeller Institutt for Energiteknikk (IFE) på Kjeller har siden 1995 jobbet med utvikling av termiske varmepumper med hovedfokus på utvikling av en høytemperatur hybridvarmepumpe. En slik varmepumpe kan blant annet brukes i bransjer hvor det eksisterer et varme- og kjølebehov simultant, slik som i næringsmiddelindustrien. IFE bygget et laboratorieanlegg under arbeidet med prosjektet, og et prototypanlegg ble bygget hos en avdeling av TINE meierier i 22. Testresultatene var gode, og med Campus Kjeller som kommersialiseringsaktør ble det i 23 igangsatt en kommersialiseringsprosess ved hjelp av FORNY-prosjektmidler. Hybrid Energy AS ble stiftet våren 24 og skal levere hybride varmepumper til SMB-markedet, primært til næringsmiddelindustrien og spesielt meieriindustrien. 12

17 Seniortekniker Ove Darell, SINTEF, og gründer Arve Solheim med selskapets første oppskalerte eksemplar av gjenbrukbar digel Navn: CruSin AS Bransje: Bærekraftig Kommersialisert: 23 Forskningsmiljø: SINTEF Kommersialiseringsaktør: Leiv Eiriksson Nyskaping CruSiN AS er et eksempel på en tidligere kommersialisering som er inne i en spennende utvikling. Den FORNY-støttede kommersialiseringsprosessen startet i 22 med Leiv Eiriksson Nyskaping som kommersialiseringsaktør, og selskapet ble etablert i 23. I tillegg til LEN og FORNY har Innovasjon Norge bidratt med økonomisk støtte. Selskapets forretningsidé er å utvikle og selge et nytt smeltedigelkonsept for produksjon av silisiumwafere for solcelleformål, samt andre relevante produkter og tjenester. Industrien som produserer solceller bruker i dag smeltedigler av kvarts. Siden disse ikke tåler temperaturer opp mot 15 grader mer enn én gang, gir dette store produksjonsutgifter. CruSiNs smeltedigler er basert på silisiumnitrid, og disse diglene kan brukes flere ganger ved høye temperaturer. Gjenbruk gir besparelser, og i tillegg øker kvaliteten og dermed effektiviteten til solcellene. Det globale digelmarkedet ble i 23 estimert til ca 15 millioner kroner, og det er et marked i kraftig vekst. CruSiN skal primært drive med utvikling og salg av teknologi, og produksjonen skal skje i samarbeid med en etablert produsent. Teknologien er på verifikasjonsstadiet, og man er nå i gang med å etablere industrisamarbeid. Flere aktører har meldt sin interesse, og første leveranse til kunde skal etter planen skje mot slutten av 26. Navn: DiaGenic AS Bransje: Helse Kommersialisert: 1998 Forskningsmiljø: Skogforsk Kommersialiseringsaktør: Bioparken DiaGenic AS tredoblet børsverdi på et halvt år DiaGenic, en FORNY-kommersialisering fra 1998, arbeider med å kunne diagnostisere en lang rekke sykdommer ved hjelp av en egenutviklet blodprøveteknologi. Deres førsteprioritet er å oppdage brystkreft på et tidlig tidspunkt, men det vil også være mulig å diagnostisere andre kreftformer, revmatisme, Alzheimer m.m. Markedet for slik diagnostisering er stort i og med at tidlig oppdagelse medfører større sjanse for et positivt sykdomsforløp. Utgangspunktet for forretningsideen er at kroppens genaktivitet kan påvise sykdomstilstander, og denne genaktiviteten kan man studere i blodprøver. Bedriften ble ved hjelp av Bioparken spunnet ut fra Skogforsk på Ås og kom på børs i august 24.Første handledag på børsen var prisen pr. aksje NOK 2,4, noe som i midten av april 25 har økt til rundt 7,5, dvs. over 2 % opp. Bakgrunnen for den kraftige oppgangen er positive nyheter rundt innvilgelse av patent i USA og muligheter for å utvide patentbeskyttelsen. DiaGenic er det første biotekselskapet i FORNY-porteføljen til å gå på børs, og selskapet vil kunne være et viktig forbilde for andre selskaper i samme bransje. 13

18 4 Verdiskaping i programmet - oppsummering av Telemarksforskings resultatrapport for Telemarksforsking-Bø har på oppdrag fra FORNY utarbeidet en rapport om resultatene i FORNYprogrammet 1 der det gjøres en oppdatering av verdiskaping, sysselsetting, lønnsomhet m.v. til og med 23. Oppdraget innebar en oppdatering av verdiskapingsberegningen i evalueringen (jf kapittel 2.5) som gjaldt perioden , og man har i den nye rapporten benyttet riktig definisjon av nasjonalregnskapets verdiskapingsbegrep. Rapporten ble levert 3. mars 25. De tilsvarende resultatene for 24 foreligger ikke. Telemarksforsking har som nevnt beregnet verdiskapingen i programmet ved hjelp av nasjonalregnskapets verdiskapingsbegrep. Det understrekes i rapporten at dette er en streng definisjon av verdiskaping som ikke tar hensyn til verken ringvirkninger som FORNY-bedriftene skaper eller eksterne virkninger som programmet kan tenkes å ha. Med den særegne profil FORNY-bedriftene har, finnes det trolig mer egnede måter å beregne verdiskapingen på, og sekretariatet vil arbeide med dette i tiden fremover. Etter nasjonalregnskapets verdiskapingsbegrep er den akkumulerte verdiskapingen i FORNY-bedriftene og -lisensene i perioden anslått til 171,5 millioner kroner fordelt med 11 millioner for bedrifter og 62 millioner for lisenser. Verdiskapingen i FORNY-bedriftene er i sterk vekst. Fra 22 til 23 økte verdiskapingen i bedriftene fra 16,5 millioner til 7,7 millioner, og akkumulert verdiskaping knyttet til bedriftene økte fra 39 millioner i 22 til 11 millioner i 23. Gjennomsnittsbedriften i porteføljen er 4 år og dermed på et stadium der de fleste bedrifter med denne type risikoprofil fremdeles går med betydelige underskudd. Rapporten viser at bedrifter i kategorien vekstforetak har store og økende underskudd til og med sitt 6. leveår, mens underskuddet reduseres i år 7. Den gjennomsnittlige porteføljebedriften har altså ennå ikke nådd punktet der underskuddet begynner å reduseres. Bedriftenes samlede underskudd er imidlertid redusert fra MNOK 175 i 22 til MNOK 111 i 23. Innskutt egenkapital i bedriftene økte fra MNOK 791 i 22 til MNOK 973 i 23, en økning på 183 millioner. Et interessant funn i rapporten er at de yngste etableringene (FORNY-bedrifter etablert i 2 eller senere) gjennomgående har bedre resultat enn de som er etablert tidligere. De yngste bedriftene har høyere verdiskaping i utgangspunktet og sterkere vekst de første leveårene. En forklaring på dette kan være at kommersialiseringsaktørene har blitt mer selektive når det gjelder hvilke ideer som kommersialiseres og at kommersialiseringskompetansen har blitt styrket. FORNY-bedriftene hadde totalt 451 sysselsatte i 23. I gjennomsnitt har bedriftene 5 ansatte, mens én bedrift (Opera Software) har over 1 ansatte. Under går vi nærmere inn på noen av funnene i rapporten. 1 KOMMERSIALISERING AV FORSKNING - Resultater av FORNY-programmet Av Torjus Bolkesjø og Knut Vareide. Arbeidsrapport nr. 5/25 14

19 4.1 Tall fra resultatregnskapet Som figuren under viser, er det en jevn økning i den årlige totale omsetningen og den samlede egenkapitalen til FORNY-bedriftene. I 23 hadde bedriftene til sammen over 33 millioner kroner i egenkapital. Sum omsetning, egenkapital og bedrifter pr. år MNOK Antal bedrifter Sum omsetning Sum egenkap Sum Antall bedrifter Figuren i tabellform: Regnskapsår Sum Sum Antall omsetning egenkap bedrifter ,5 8, ,3 6, , ,6 4, ,1 274, ,7 215, ,6 246, ,2 333,2 159 Telemarksforsking-Bø peker på følgende momenter som interessante ved regnskapstallene: Samlet omsetning i etablerte bedrifter økte med over 2 % fra 22 til 23, og gjennomsnittsomsetningen økte fra 1,53 mill kr til 1,84 mill kr. Samlet underskudd i bedriftene ble betydelig redusert i 23 sammenlignet med de to foregående år, og gjennomsnittlig underskudd pr bedrift ble redusert fra 1,11 mill kr til 7 kr. Samlet egenkapital økte sterkt, og i gjennomsnitt økte egenkapitalen fra 1,57 mill kr til over 2 mill. kr. 15

20 Noe av forklaringen på veksten er at bedriftene i gjennomsnitt blir eldre for hvert år. Mens gjennomsnittbedriften i 22 var 3,4 år, var tilsvarende tall i 23 4, år. Dette er relativt ung alder for den type risikofylte virksomheter som dette er. Totalt er det skutt inn 973,6 millioner kroner i egenkapital i FORNY-bedriftene i perioden Figuren under skisserer livsløpet for den gjennomsnittlige FORNY-etableringen. Tallene er nominelle Omsetning Akkumulert resultat Resultat før skatt mill kr år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 En ser at for alle foretakene under ett blir gjennomsnittlig resultat bedre fra år 5, men fortsatt er det underskudd i år 8, slik at det akkumulerte underskuddet blir stadig større. FORNY-bedriftene kan deles inn i følgende kategorier: levebrødsbedrifter døende bedrifter bedrifter uten vekst bedrifter som legges ned før de er fem år gamle bedrifter startet de 4 siste årene og vekstbedrifter Figuren under viser hvordan gjennomsnittsresultatet utvikler seg for de ulike gruppene. En ser at vekstforetakene som tidligere nevnt har store og økende underskudd til og med år 6, mens underskuddet reduseres i år 7. Det er ellers verdt å merke seg at de unge foretakene til tross for sterk vekst har mindre underskudd enn vekstforetakene i år 3 og 4. 16

21 1 kr År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 Levebrød Døende Null Død før Unge Vekst Levebrød Døende Null Død før 5 Unge Vekst 4.2 Overlevelse Andelen FORNY-bedrifter som overlever over lengre tid er usedvanlig høy. Noe over 8 % av FORNY-bedriftene er i live etter 8 år, i motsetning til 35 % for norske bedrifter etablert i 199. Telemarksforsking-Bø peker blant annet på grundige utvelgelsesprosesser som årsak til den høye overlevelsen. 4.3 Etableringer innenfor det distriktspolitiske virkeområdet Tabellen viser resultat før skatt i 22 og 23 for bedrifter i og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet: Variabel 22 mill kr Resultat før skatt 23 mill kr Resultatendring fra 22 til 23 Mill kr. Prosent av bedriftene med overskudd i 23 (N) I distriktspol. virkeområde - 8,4-6,2 2,2 43,5 (23) Utenfor distriktspol. virkeområde - 166,4-14,9 61,5 31,1 (122) Lønnsomhetsutviklingen samlet sett har vært litt svakere for bedriftene innenfor enn utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Samtidig er det en større andel av bedriftene innenfor enn utenfor det distriktspolitiske virkeområdet som hadde positivt resultat i

22 Vedlegg Godkjente kommersialiseringer i 24, sortert etter kommersialiseringsaktør Prosjektnavn KA Fylke Type FORNYs bransjebeskrivelse Bonus i 1 NOK Monoklonalt antistoff Bioparken UK Lisensiering Biologi/Næring 15 HYBRIDENERGY AS Campus Kjeller Akershus Etablering Bærekraftig 35 Telespor Campus Kjeller Akershus Etablering IKT/tjeneste 35 Ballastvann Campus Kjeller Akershus Etablering Marin/offshore 35 Datalogger Campus Kjeller Akershus Lisensiering IKT/tjeneste 15 SMART-WIRE Campus Kjeller UK Lisensiering Marin/offshore 25 Entrekrok Campus Kjeller Vestfold Lisensiering Marin/offshore 15 Slitasjebestandighet for infocomprodukter LEN Hedmark Lisensiering Annen landbasert 15 Adactus AS LEN Sør-Trøndelag Etablering IKT/tjeneste 25 Biosergen AS LEN Sør-Trøndelag Etablering Helse 25 Eureka Innovasjon Norinnova Nordland Etablering Annen landbasert 15 OliVita AS Norinnova Troms Etablering Biologi/Næring 25 ObexCode AS Norinnova Troms Etablering IKT/tjeneste 25 Lytix Biopharma AS Norinnova Troms Etablering Helse 25 Volve AS NTNU TTO Sør-Trøndelag Etablering IKT/tjeneste 25 Mikro og Minikraft AS NTNU TTO Sør-Trøndelag Etablering IKT/tjeneste 25 VOCx NTNU TTO Sør-Trøndelag Etablering Marin/offshore 25 Drilltronics-Rig System Prekubator Rogaland Etablering Marin/offshore 25 Drilltronics - Remote Operations Prekubator Rogaland Etablering Marin/offshore 25 IOR Aqua Prekubator Rogaland Etablering Marin/offshore 25 ReelWell AS Prekubator Rogaland Etablering Marin/offshore 25 Sørlandets MedTekWeb AS teknologisenter Aust-Agder Etablering IKT/tjeneste 35 Kommersialiseringer overført 25 sirnasense AS BMI Oslo Etablering Helse Overført 25 Bergen Citovation AS teknologioverføring Bergen Etablering Helse Overført 25 Businesscape AS LEN Sør-Trøndelag Etablering IKT/tjeneste Overført 25 Resonator AS LEN Sør-Trøndelag Etablering Annen landbasert Overført 25 Inventi AS LEN Sør-Trøndelag Etablering Annen landbasert Overført 25 Thermonor AS Prekubator Hedmark Etablering Helse Overført 25 Rørkutter Bioparken Østfold Lisensiering Annen landbasert Overført 25 Bergen KARK teknologioverføring Oslo Lisensiering IKT/tjeneste Overført 25 MediMush Forinnova Danmark Lisensiering Biologi/Næring Overført 25 18

23 Kontaktpersoner FORNY Kommersialisering av FoU-resultater FORNY er et samarbeid mellom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Bakgrunnen for FORNY er et stort potensial for realisering av forskningsbaserte forretningsideer fra norske FoU-miljøer. Programmets hovedmål er å øke verdiskapingen ved å kommersialisere forskningsbaserte forretningsideer med stort markedspotensial. Mer utfyllende informasjon finnes på programmets nettsider. Programkoordinator Ola Børke Telefon: Mobiltelefon: olb@forskningsradet.no Programsekretær Brit Lisbet Thoresen Telefon: blt@forskningsradet.no Seniorrådgiver Jan Egil Pedersen Telefon: Mobiltelefon: jan.egil.pedersen@invanor.no Postboks 27 St. Hanshaugen N-131 OSLO Telefon: Telefaks: post@forskningsradet.no