Kvensk innvandring. Det kvenske Kåfjord, tallet. Matrikkelen 1723

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvensk innvandring. Det kvenske Kåfjord, 1700- tallet. Matrikkelen 1723"

Transkript

1 1 Kvensk i Manndalen Kvensk innvandring... 1 Det kvenske Kåfjord, tallet... 1 Matrikkelen Den kvenske innvandringen i Manndalen starter... 2 Manndalen i folketellinga tallet - assimilering og ny kvensk innvandring tellinga tellinga tellinga... 6 Hva er det som har skjedd med den kvenske befolkningen i Manndalen?... 6 Kvensk i Manndalen i nyere tid... 8 Kilder... 9 Kvensk innvandring Den kvenske innvandringa i landsdelen går i alle fall tilbake til seinmiddelalderen, selv om det kan dreie seg om få relativt få enkeltindivider fram til begynnelsen av tallet. Fra denne tiden presset befolkningsvekst kombinert med nødsår og krig en kvensk migrasjon til Nord- Norge. De fleste ble bønder på deres nye hjemplass, i kombinasjon med fiske og utmarksnæring. Fra tallet begynte en ny fase i kvensk innvandring. Denne kan nærmest kalles en massemigrasjon, fortsatt på grunnlag av nødsår og befolkningsvekst, men nå også på grunn av mangel på arbeidskraft i et Nord- Norge under sterk utvikling. Fiskeriet ekspanderte og moderne gruvedrift begynte (Niemi 2004 s. 99) Det kvenske Kåfjord, tallet Når tid den kvenske innvandringen startet til Norge, er usikkert. Det som er sikkert, er at kvenene har bodd i Kåfjord i minst 300 år, kontinuerlig fram til i dag. Kåfjorden ligger nær Skibotndalen, som var et naturlig reisevei for kvenene ned til kysten. I en skatteliste fra 1711 finner vi Henrik Jensen i Trollvik og Anders Andersen på Grunnvåg. Da bodde også Bertel Hansen i Trollvik. Året etter kom Anders Larsen Kleintysk til Grunnvåg, og i 1713 bosatte Ole Henriksen seg på Ysteby (Guttormsen s. 284). Alle disse var kvener. Matrikkelen 1723 Matrikkelen av 1723 viser at det var 22 bosittere i Kåfjord, fra Manndalen til Spåkenes. De to besitterne på Spåkenes var fra Norge/Danmark. To andre har fått tilskrevet Qven bak navnet sitt. I tillegg er minst 6 kvener, inkludert kvenske Anders Andersens enke, som senere giftet seg med en ny kven. Dette kommer fram i senere kildemateriale (Guttormsen 2005). Altså er det minst 8 kvener av 22 oppsittere i Kåfjord i De øvrige 12 oppsittere må en anta er sjøsamer. De to oppsitterne i Manndalen sin etnisitet er også ukjent, derfor må en gå ut fra at de er samer.

2 2 En misjonskilde fra 1724 forteller: " I sær saa langt nord i Tromsen, hvor een heel Fiord kaldet Lyngen er hærlig bebygt, og bestaar omtern af 70 Indbyggerne, alla overflyttet fra Sverrig, og kalder disse sig Qvæner. De har ord for skiønne Landsmænd, ved Jord og Saugbrug, da de der har ryddet og dørcket skiønne Jorder, foruden at de visse tider søger sit Fiskierie til anseelig fordeel. Dissa Bøygde- Lapper i Almindelighed, ere baade formuende, ja eendeel kand være saa riige, at de kand siges at eye anseelig dell Sølv og Penger..." (Guttormsen 2004). Befolkningen i Manndalen og Kåfjord synes å ha vært stabil i årene som kom. I 1745 viser leidangsskatten at det var 21 hovedpersoner i Kåfjord som betalte skatt dette året (Guttormsen 2005, s. 344). Fra arbeidet Major Peter Schnitler med å forberede for grensesettingen mellom Norge og Sverige. I 1751 ble grensetraktaten undertegnet. I oktober 1743 er han i Lyngenområdet, og i hans grenseeksaminasjonsprotokoller kan vi lese at Finne- Skolemester Moens Jacobsen opplyser at det bor 24 Bue Finnefamilier, altså sjøsamer, i Kåfjord på dette tidspunkt, og 15 bøydelappefamilier. Av disse bøydelappene er det 11 kvenske familier eller svenske bønder- familier. (Qvigstad og Wiklund 1929 s. 393 og s. 424). Ved å sammenligne leidangsskatten og Mons Jacobsens utsagn, må en da kunne fastslå at av befolkningen i Kåfjord 1745, om lag 39 familier, var det altså bare 21 som betalte leidangsskatt. Ser vi på utviklinga av den årlige, gamle leidangsskatten, ser vi nok at den i grove trekk gjenspeiler utviklinga av folketall og familietall. Men denne skatten fanga bare opp endel av familiene som skatteobjekt, d.v.s. en god del slapp skatten ut fra behovsprøving. (Karlsøy og Helgøy bygdebok, internettkilde). Innbyggerne i kommunen var kanskje ikke så rike likevel som det blir sagt 20 år tidligere? Matrikkelen over finnerydninger for 1749 viser fortsatt to oppsittere i Manndalen (Nesheim 1958). Schnitler sier at Bonder- Gaarder ligge strøe- viis på Breddene af Ørene, på begge Sider af Løngensfiordz Bredde, indtil Botten, ligesaa paa begge Sider af Kaafjord, og ½ Miil op efter Kaafjord- Elven: Men Ingen boer efter Mandals- Skibotns,- eller Omais- elve. (Qvigstad og Wiklund 1929 s. 339.) Oppsitterne har med andre ord bodd nede ved sjøkanten. Fra nå begynner en sterk befolkningsøkning i området. I 1756 var det 36 hovedpersoner som betalte leidangsskatt i Kåfjord, 38 i 1760 og 46 i 1770 (Guttormsen 2005, s. 344). Den kvenske innvandringen i Manndalen starter Ut i fra skattelista fra 1763, kan vi se at Manndalen har blitt et tilflyttingsområde. Lista fra 1763 viser 44 innbyggere i dalen, registrert på gårdene Mandahl, Wandet og Elven (1763 Tax List for Troms, internettkilde). Barn under 12 år har ikke blitt registrert. Det er nå vi finner de første sikre spor etter kvensk innflytting. De første vi møter i skattelista er propriet Lars Jensøn og hans kone Malena Samuelsdatter. Hun er fra Pollen, og datter til Samuel Samuelsen Qvæn som er omtalt i Schnitlers protokoller. Etter kort tid dør Lars, og Malena gifter seg med Nordreisa- mannen Rejer Pedersen. Neste på lista er Jens Jensøn, sønn til Jens Jensøn Qvæn, den første oppsitteren i Skardalen. Her er også hans datter Katrina Jensdatter. I denne skattelista finner vi fjellsamer fra Enontekis som har bosatt seg, mens andre på lista er etterkommere etter Lasse Andersens.

3 3 Han er nevnt i manntallet i 1702, og er oppsitter i Manndalen i 1723 sammen med sønnen Lars Lassesen (Snildal 2002). I årene som følger fortsetter tilflyttingen til bygda. I 1776 er kvenen Johannes Jensen en av oppsitterne i bygda. Det ser ut som om han og familien har bodd i Nordmannvik før de kom til Manndalen (Enrolleringsmandtal for Schervöe Tinglaugs almue. Baade unge og gamle for aaret 1796). Samme år er Eric Olsen Kunnari registrert som oppsitter i Manndalen. Han er sønn av Olof Nilsson Kunnari og Elitsa Ersdotter, etterkommer av nybygger Erik Månsson Karesuando (Hjeltnes 2001). I 1771 gifter Hans Eriksen seg med tidigere nevnte Katrina Jensdatter, som kommer fra en relativt velstående kvenslekt som bodde i Manndalen (Snildal 2005 s.65). Hans Eriksen var sønn av Erich Pelleg og Beret Hansdatter. Hans bestefedre var Mikkel Nilsen Pelleg og Hans Hansen Kausar. Begge kvener. Katrina og Hans får en sønn, men Katrina dør tidlig. Hans gifter seg med Marit Henriksdatter (Snildal 2005). Dette er hans tredje ekteskap. Hun er datter av Annica Nilsdotter og Henric Michelsson Caisko, Annica er også etterkommer av Eric Månsson Karesuando (Hjeltnes 2001). Hans lagde kvern og dyrket korn. Marit var flink til å koke brennevin av byggkorn. Brennevinet ble brukt som erstatning til kaffe og drukket til maten i barnedåp og forsamlinger (Larsen 1994). De fikk åtte barn og har stor etterslekt i bygda. Hans var ikke den eneste korndyrkeren i bygda. I I785 var det minst 4 kverner i Manndalen, tre av disse ble det betalt kvernskatt for. Eric Olsen Kunnari slapp kvernskatt på grunn av fattigdom. (Ursprungssläkten i Enontekis/Karesuando området, internettkilde). I 1780 var det ble det holdt skyldsetting over fire rydningsplasser i bygda, med 6 oppsittere (Larssen 1980). I 1782 har også Anders Aslaksen kommet til bygda. Ifølge lokal muntlig tradisjon skal han komme fra Estland, men i kildematerialet er han oppgitt å være fra Enontekis og Lappmarken (Enrolleringsmandtal for Schervöe Tinglaugs almue. Baade unge og gamle for aaret 1796, Enroullerings Roulle for Schervöe Tinglav fra aaret 1801 ). I 1787 betalte disse leidingsskatt i Manndalen; Ole Mortensen, Morten Rastensen, Ole Olsen, Hans Eriksen, Johannes Jensen, Henrik Henriksen Gryte, Anders Larsen, Aanet Mortensen, Peder Andersen, Anders Aslaksen og Peder Olsen Gunnari. Erik Olsen var fattig og derfor fritatt skatt (Larssen 1980). Av disse er fire kvener, to-tre personer er antakelig samer fra Enontekiö. Videre har vi to brødre fra Bakkeby, en kar fra Skardalen, og to etterkommere etter tidligere nevnte Lasse Lassesen. Kvenen Mons Monsen er registrert som oppsitter Også han er etterkommer av Eric Månsson Karesuando. Tre år senere er også Peder Olsen Kunnari registrert som oppsitter. Han er halvbror til Eric Olsen som var oppsitter i Peder og Eric var søskenbarn med Marit Henriksdatter. Marit, Peder og Eric var tremenning med Mons Monsson. I tillegg var de alle tremenninger med Jens Klemetsens barn som bodde på Nordnes, om lag en mil utenfor Manndalen. Hans etterkommere flytter senere til Manndalen (Hjeltnes 2001). Det er vel naturlig at en ønsker å flytte til steder der en kjenner folk fra før, og har slektninger. Man kan gå ut fra at disse etterkommerne etter Eric Månsson danner et sosialt nettverk i bygda på denne tida. I tellinga er det imidlertid bare Mons som blir betegnet som kven av disse.

4 4 Peder, Eric og Mons har oppgitt fødested Enoteches i militære lister (Enrolleringsmandtal for Schervøe Tinglaugs Almue). Manndalen i folketellinga 1801 I folketellinga av 1801 er det 130 mennesker i Manndalen. Det har vært en formidabel økning i antall hushold som nå er 26. Økningen i antall hushold skyldes stor innflytting til bygda, kombinert med naturlig reproduksjon. Mange av familiene er unge og nyetablerte. I folketellingen er 12 personer registrert som kvenske: Mons Monsen med familie, Johannes Jensens enke og barn og en enslig losjerende smed. Resten er registrerte som lappefolk. Vi har allerede sett at dette er en grov feilregistrering. I følge mine opplysninger har omlag 50 mennesker i Manndalen kvensk tilhørighet i Disse personene stammer fra nybyggerslektene Mauno, Kunnari, Karesuando, Kauvosaari, Pellika, Närvä m.fl. I tillegg til kvenene fra Tornedalen og Enontekiö er det minst 24 mennesker som har kommet fra Enontekiö og slått seg ned i Manndalen i Det etniske opphavet til disse er usikkert. Vi har sett at kvener også er oppført med fødested Enontekis i militærlister, noe som gjør at man må kjenne til enkeltindivider for å vite deres etniske opphav, f. eks. gjennom egen og andres slektsforskning slik jeg har gjort i denne oppgaven. Man kan bruke kirkebokdatabaser fra Finland, kjent som Hiski- prosjekt, kirke- og kommunionbøker fra Tornedalen, slektsregistre på Internett og lignende. Med økt Internett- tilgang har det blitt enklere med kvensk slektsforskning (Snildal 2004). På denne måten har det kommet fram at av de med fødested Enontekiö er en del fra Suonttavaarra, Köngämä, Raunala og Råmmavuoma. Det var helt vanlig at samer fra Enontekis lappmark, som da besto av byene Rounala, Peldojärvi og Suonttavaarra, dro med sine reinsdyr til kysten av Norge om sommeren. Eljest fordras av de Lappar som av dessa byar i denna Lappmark sommartiden far med sina rendjur åt Norska sidan och till Wästerhavet, ingen annan avgift än 10:de av den fisk de därstädes fånga som Prästen tillkommer. (Enontekis Lappmark , internettkilde). De fleste av disse er derfor sannsynligvis utarmade fjäll- lappar, som när renarna tagit slut, sökte sit uppehälle som fiskare vid havet (Wiklund 1908 i Schøtt 1958 s. 12). Den stedegne befolkning er etterkommere av Lasse Lassesen. Videre har Manndalen fått tilflyttere hovedsakelig fra Lyngen- området; Lyngsdalen, Rottenvik, Ysteby, Kvalvika, Langnes, Qvitteberg, Skardalen, Trollvik, Fastdalen, Drabeng og Elvejord. Men også fra Nordreisa og Bakkeby. Disse innbyggernes etniske tilhørighet kjenner jeg ikke til, men man kan gå ut i fra at noen er sjøsamer, mens andre igjen kan være etterkommere av kvenske innvandrere og fjellsamer. Med andre ord; idet vi går inn i tallet, er en stor del av Manndalens befolkning kvensk tallet - assimilering og ny kvensk innvandring Mellom og tellingen fordobles antall innbyggere i Manndalen. Når Friis gjør sin etnografiske telling i 1861, sier han at 4 av 25 familier er finske, 1 norsk og resten samiske. I 22 av 25 familier i Manndalen er det noen som snakker finsk.

5 5 De finske familiene danner et sammenhengende bosetningsområde på en siden av dalen, fra Løkvoll og opp til Storvollen. I tillegg prates det altså finsk i alle hjem unntatt tre (Friis 1861) tellinga Det nye som skjer når det gjelder etnisk sammensetning, er at det har kommet nordmenn til bygda. Schøtt mener at økningen i antall samer kan være et resultat av naturlig reproduksjon. Når det gjelder finlendere/ kvener sier hun at det i tillegg til den stedegne finske befolkning kom 3 innflyttere fra Sverige i disse årene (Schøtt 1958). Dette tallet stemmer ikke. I tellinga av 1865 finner vi 27 kvener og 11 blandede av en befolkning på 255. Av alle disse, finner jeg bare 1 person som kan settes i sammenheng med kvenene som har bodd i bygda siden Det er Hans H. Eriksen, barnebarn av Hans Eriksen og Marit Henriksdatter som vi møtte tidligere. Hans barn er derimot registrert som lappisk. Resterende av kvenene og deres etterkommere er registrert som lappefolk. Den kvenske stedegne befolkningen er, ifølge tellingen i 1865, assimilert inn i den samiske befolkningen. Så skal vi se litt nærmere på de som er registrert som kvenske i Ole Isaksen er halvt kven, halvt norsk. Hans kone er kvensk. De har 7 barn som er registrert som kvenske, i tillegg til at de forsørger en kvensk fattigkone som har bodd 50 år i Norge. Denne familien er innflyttere til bygda. Det samme er Erik Isaksens familie på 8 stykker fra Kaurunki, Finland. Søskenparet Marie og Johan har begge flyttet til Manndalen med sine familier. Deres foreldre er Isaac Jacobsen Bucht og Eva Samuelsdatter fra Øver Torneå. Søskenparets familier utgjør 8 kvener og 4 kvenske/nordmenn i tellinga. Kristoffer Karlsen er den siste i denne tellinga registrert med ren kvensk etnisitet. Han har to barn registrert som kvensk/ samisk. De øvrige 4 er halvt norsk, halvt kvensk. (Roulle over sektions mandskabet af 4de. Divition. Optaget den 10de. Juni 1821 af Anders Kiil, Sogneliiste for Schiervøe sogn og en deel af Lyngens sogn udi Schervøe tinglav Senien og Tromsø fogderie. Findmarkens amt). Det vil med andre ord si; i tillegg til den stedegne kvenske befolkningen fra 1801, har det i løpet av to generasjoner kommet 36 nye kvener til bygda. Videre kan det også ha kommet kvenske innflyttere som er feilregistrert som samer. Når folketallet utgjør 255 personer, så er det innlysende at kvenene må ha vært en markert etnisk gruppering i bygda, noe som ikke kommer direkte fram i arkivmaterialet tellinga I tellinga av 1875, har en tatt inn en ny kategori når det gjelder etnisk tilhørighet; b for blandet. Dette gjør tellinga interessant, for med blandet - kategorien kastes nytt lys på andelen med kvensk befolkning. Når det gjelder den blandede befolkningen, ser vi fra folketellingene at det er relativt sjeldent at nordmenn og samer gifter seg. De interetniske ekteskap i Manndalen er helst mellom samer og kvener eller kvener og nordmenn. Vi kan vi gå ut fra at de fleste med blandet etnisitet har kvensk tilhørighet. I 1875 er noen av de registrerte kvenene fra 1865 døde. Personer med kvenske foreldre er ofte oppført som blandet eller til og med som nordmenn. Til gjengjeld er svært mange av de som ble oppført som samer i 1865, blitt registrert enten som kvener eller som blandet ti år senere. Mange av etterkommerne av den kvenske befolkningen fra 1800, er i denne tellingen registrert som blandede.

6 6 I 1865 utgjorde den samiske befolkning 71 % av husstandene i Manndalen. I tellingen kommer det fram at Manndalen ikke er så etnisk ensartet likevel. Bare 17 % av de 320 personene i Manndalen er registrert som fullstendig samiske i denne tellinga. Sagt på en annen måte, så har sannsynligvis minst 250 av Manndalens 320 innbyggere kvensk tilhørighet i følge tellinga. I tillegg vet vi at også noen av disse er feilregistrert. Sannsynligheten for at 78 % har kvensk tilknytning, er svært stor (Vangen 2007) tellinga Den kvenske innvandringen til Manndalen forsatte altså kontinuerlig gjennom hele tallet. Siden folketellingen i 1875 har det kommet fem nye mennesker med fødested Sverige eller Finland til Manndalen i En av disse er Johan Isakson Hutha fra Nedertorneå. Som mange kvener, bodde han først en stund på et annet sted i Lyngenfjord- området, før han flyttet med familien til Manndalen. Hans kone Maret var søsteren til Ole Johnsen fra Lyngsdalen. Tre av Oles voksne barn flyttet også til Manndalen på denne tiden, og han selv etter. Maret og Ole var av kvensk ætt på deres mors side. Oles døtre snakket kvensk i tillegg til samisk. Da den ene av disse ble bestemor på tallet, snakket barnebarnet norsk til henne og hun svarte på samisk. Hun forsto norsk, men nektet til det siste å snakke dette fremmedspråket. I folketellinga fra 1900, er det bare to som er registrert som finske i Manndalen. Noen er oppført som blandet, noen nordmenn, mens de fleste er oppført som samer. Denne etniske tilskrivingen kan en se helt bort fra. Til og med Erik Isakssen fra Karunki, som har blitt registrert som kven både i 1865 og -75, har i 1900 blitt ført opp med fødested Sverige, men med tilskrevet status som blandet/norsk! Ut på tallet dabbet innvandringen av, men noen kom også nå. En av disse var Nikolai Isaksen Salo. Som så mange andre bosatte han seg i Manndalen etter å ha bodd andre steder i regionen først. De bygdefolket i dag har identifisert som finlendere er nettopp hans familie og etterkommere. Sin egen tidligere kvenske tilknytning har vært urelevant og nesten blitt glemt. Hva er det som har skjedd med den kvenske befolkningen i Manndalen? Helt siden midten av tallet har Manndalen hatt fast kvensk befolkning. Andelen av kvener har vært mye større enn det ser ut som ved første øyekast når en ser på folketellinger, og altså mye større enn det folk har antatt. Det var et stort antall personer med kvensk tilhørighet i 1801, og deres etterkommere to generasjoner senere har blandet seg med den samiske befolkningen, og blitt registrert som samer. I tillegg har vi hatt ny tilflytting av kvener til bygda, 36 nye på 64 år. Disse blander seg videre inn i lokalbefolkningen, og folketellingen i 1975 gir en pekepinn om at nesten 80 % har kvensk blod i sine årer. Kvenene fortsetter å ankomme bygda ut over tallet. Når vi skal se etter kvener i arkiver, kan vi slå fast at det ikke nytter å lete i folketellinger. I 1801 er altså svært mange kvener blitt feilregistrert som lappefolk, og denne usynliggjøringen av det kvenske fortsetter i Manndalen utover tallet. Hvorfor kvenene har gått over til å bli samiske i kildene, kan ha mange årsaker.

7 7 At de tidlige kvenske innvandrerne har forsvunnet i den stedegne befolkningen er ikke bare utviklingen i Manndalen, men også i andre lokalsamfunn. Niemi sier at de tidlige innvandrerne fra bondemigrasjonen på og tidlig tall, raskt ble assimilert i de samiske samfunn mange steder. Og at disse lokalsamfunnene gikk uvegerlig mot samifisering selv om tospråkligheten har overlevd helt til vår tid. (Niemi 2004 s. 102). En mulig årsak kan man søke i nasjonalstatens behandling av minoritetene. Var det kanskje en fordel å være samisk framfor kvensk i perioder? I en jordebok for fogderiet av 1750 kommer det fram at samene er fritatt å betale landsskyld, men de svenske kvener som bodde på en del finnerydninger måtte skatte som andre jordmenn. Angivelig fordi de var bedre til jorddyrking enn samene (Larssen s. 75). Dette kan ha hatt en påvirkning på hvorfor vi finner så få registrert som kvener i folketellinga 1801, det har tross alt blitt dyrket korn i bygda før Guttormsen mener at det var spesielt vanlig i Nordreisa og Kåfjord at kvenene står med skjult kvensk etnisitet etter 1720 og at deres etniske tilhørighet først blir bekreftet i senere kilder. Han mener at det kan ha vært en bevisst strategi av kvenene å skjule ovenfor dansknorske myndigheter at de stammet fra Sverige, hvis Finland var en del av til Fram til 1720 var nemlig Sverige i krig med Danmark/ Norge. En mulig måte å skjule deres etniske identitet på, var å slå seg ned på finnerydninger som sjøsamer. Guttormsen sier at de fleste kvenene her er nevnt som finner eller sjøfinner i skatteregnskapene og at de bodde utenfor matrikkelgårdene. Han sier også at Major Peter N. Schnitler mente det var vanskelig å skille kvenene fra samer, siden de bodde sammen og hadde så likt språk (Guttormsen 2004). Også Snildal mener at denne feilregistreringen kan skyldes at prester som telte manglet kunnskaper til å skille kvener fra samer. Men han mener det også kan skyldes blandingsekteskap mellom samer og kvener der kvenene har blitt assimilert i den samiske befolkningen, og senere i den norske (Snildal 2004 s.33). Det siste stemmer godt med det som en av mine eldste informanter sier, at det før ble pratet mye finsk i bygda. Så overtok det samiske, før det så igjen ble norsk. En tilsvarende utvikling finner vi i Kvænangen, der folk gikk over fra å være trespråklige i 1868 til å bruke samisk språk og kultur i daglige. Kvenene og nordmenn ble assimilert i det samiske samfunn (Bjørklund hos Bråstad Jensen 2005). Til og med Just Qvigstad hevdet at det har vært langt flere kvener blant sjøsamene i kystområdene, enn hva som har blitt registrert (Guttormsen 2004). Myndighetenes fornorskningspolitikk satte ikke inn for fullt før rundt 1850, så usynliggjøringen av kvenene før denne tiden har nok ikke vært et resultat av en uttalt minoritetspolitikk. Generelt var politikken ovenfor både samer og kvener positiv og imøtekommende i andre halvdel av tallet og opp mot midten av tallet. (Niemi 2004). Den kvenske innvandringa til Manndalen har vært stor utover tallet. Likevel har denne vært beskjeden i forhold til massemigrasjonen som førte til at steder som Skibotn og Sappen i Nordreisa nærmest ble etnisk rene kvenske bosettingsområder (Niemi 2004). Dermed har ikke Manndalen hatt status som kvensk bygd på samme måte som disse, selv om det finske språket har overlevd her helt opp til vår tid. Når vi går inn på tallet, ser vi at usynliggjøringen i arkivene har blitt komplett.

8 8 Kvensk i Manndalen i nyere tid Den kvenske assimileringen inn i det samiske har altså fortsatt i Manndalen opp mot vår tid. Den samiske revitaliseringen har vært flott for å ivareta og utvikle samisk kultur i Manndalen og Kåfjord, men en kommer ikke bort fra at denne har virket ytterligere til å usynliggjøre den kvenske tilhørigheten i området. I Manndalen i dag finner en fortsatt mye kvensk kulturmateriale hos den eldre delen av befolkningen. Man kan få høre kvenske sanger, regler, ord og uttrykk. Siden 1875 da nærmere 80 % av befolkningen hadde kvensk tilknytning, har folkegruppene blitt ytterligere blandet. I dag må kan man regne med at alle manndalinger kan finne kvener blant sine forfedre. Derfor kan ikke lenger si at kvenene er en egen etnisk gruppe i Manndalen, like lite som man si at samer er en egen folkegruppe i bygda. Ivar Dervo sier til Ruijan Kaiku ( ) at man kan kjenne seg hjemme i flere etniske fellesskap. Om en legger samisk forståelse til grunn, der det er nok at en av oldeforelderne har snakket samisk og at føler tilhørighet til det samiske for å kunne regne seg som samisk, så er det innlysende at Manndalen også kan regne seg som en kvensk bygd. I avisa Rujan kaiku refereres det i en artikkel med tittelen Kvenkommunen Kåfjord, at ifølge Militærtopografisk beskrivelse av Lyngenavsnittet fra 1936, er Kåfjord den største kvenkommunen i Nord- Troms. Av den totale befolkningen på 2482 er 602 kvener og 260 blandet samisk/kvensk, 1233 samer og 530 nordmenn. På samme tid har, til sammenligning, Storfjord 360 kvener og Nordreisa 211 (Ruijan Kaiku ). Så om Manndalen kan regne seg som en kvensk bygd, så vil resten av kommunen, og spesielt de ytre deler, kunne vise til en enda sterkere kvensk tilknytning. Å fjerne stigma fra både samisk og kvensk er den viktigste forutsetning for at disse etniske identiteter skal blomstre og utvikles i fremtiden. Fortidens undertrykkelse er det svært viktig å holde levende bevissthet om, men denne kan snart fungere som en tvangstrøye om den ikke behandles som fortid. For dagens generasjon kvener og samer vil det være viktigere at etnisitet kobles mot det positive, at det å være flerkulturell blir betraktet som en styrke og verdi. Bildet av Manndalen som en utelukkende sjøsamisk bygd bør nyanseres, og det kvenske må få komme bedre fram både i historiefortellingen og i dagens presentasjon av bygda. Videre bør kvensk kultur og historie dokumenteres i hele kommunen, før en så begynner å vurdere hva befolkningen ønsker å gjøre med framtiden i Gaivouna/ Kåfjord/ Kaivuono. Da er endelig tiden kommet for at etnisitet ikke lenger er en kamp om fortida, men frihet og kraft for framtida.

9 9 Kilder Bråstad Jensen, Eivind Skoleverket og de tre stammers møte Eureka forlag, Høyskolen i Tromsø Enrolleringsmandtal for Schervöe Tinglaugs almue. Baade unge og gamle for aaret 1796 Enroullerings Roulle for Schervöe Tinglav fra aaret 1801 Enontekis Lappmark , Suonttavaara lappby. Eriksen, Thomas Hylland Små steder- store spørsmål. Innføring i sosialantropologi Universitetsforlaget Friis J.A. Etnografisk kart over Finnmark Guttormsen, Helge Kvensk etnisitet og erverv 1700-tallet : en studie av kvenene som gruppe og kvenske handlingstrategier i Nord-Troms Suonttavaara lappby. Hjeltnes, Britt Etterkommere etter Nils Eriksson Mauno Kunnari 2001 Hyltenstam, Kenneth Språks sociopolitiska dynamikk. Med eksempel på globala trender från det svenska minoritetsspråklandskapet, 18 sider i Thor Ola Engen (red.) Kulturell identitet og regional utvikling. Rapport fra en forskningskonferanse. Høgskolen i Hedmark Rapport nr Høgmo, Asle og Pedersen, Paul Kamp, krise og forsoning. Evaluering av samepolitiske tiltak i Kåfjord, NORUT Samfunnsforskning AS. Rapport nr. 4, Larsen, Hermod Gamle mattradisjoner fra Nord Troms, prosjekthefte fra Amo- kurs i Olderdalen Nesheim, Asbjørn (red.) Polmak og Manndalen. To samebygder. Samiske samlinger, bind IV, utgitt av Norsk Folkemuseum, Oslo 1958 Niemi, Einar Kvenene- innvandring og kulturmøte i Alsvik, Ola (red.) Kulturmøter. Lokalsamfunnet, lokalhistorien og møtet med det fremmede. Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo sider. Karlsøy og Helgøy bygdebok. Vev-utgaven av Bygdeboka er konstruert av Svein-Egil Haugen. Roulle over sektions mandskabet af 4de. Divition. Optaget den 10de. Juni 1821 af Anders Kiil Rujan kaiku

10 10 Ivar Dervo i Ruijan Kaiku Snildal, Andreas Lasse Andersens slekt i Manndalen 2002 Snildal, Andreas Kvener i slektsforskningen, Genealogen. Medlemsblad for Norsk slekthistorisk Forening - nr. 1/ 2004 Snildal, Andreas En gammel kvenslekt fra Lyngen i Troms, Genealogen. Medlemsblad for Norsk slekthistorisk Forening - nr. 1/ 2005 Sogneliiste for Schiervøe sogn og en deel af Lyngens sogn udi Schervøe tinglav Senien og Tromsø fogderiet. Findmarkens amt. Tax List for Troms 1763, Qvigstad J. og Wiklund K.B. Major Peter Schnitlers Grenseeksaminasjonsprotokoller , utgitt av Kjeldeskriftfondet bind II, Grøndahl og Søns Boktrykkeri, Oslo Ursprungssläkten i Enontekis/Karesuando området. Suonttavaara lappby. Vangen, Lisa På sporet av det kvænske i Manndalen, eksamen i Prosjektarbeid i kvensk kultur, Universitetet i Tromsø, våren 2007

Min tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses

Min tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses Nordnytt Ursprungsartikel http://www.nrk.no/nordnytt/et-mysterium-fra-fortida-1.11793717 omvandlad till PDF-fil, enligt tillstånd. Reinraide Tolv år gammel kom Johan Erik alene over fra Tornedalen til

Detaljer

1. Edvard Severin Henriksen, f. 4.3.1871 i Krakenes, Nordreisa, Troms, 1 d. 14.4.1943 i Holmen, Nordreisa, Troms.

1. Edvard Severin Henriksen, f. 4.3.1871 i Krakenes, Nordreisa, Troms, 1 d. 14.4.1943 i Holmen, Nordreisa, Troms. 1. Edvard Severin Henriksen, f. 4.3.1871 i Krakenes, Nordreisa, Troms, 1 d. 14.4.1943 i Holmen, Nordreisa, Troms. Bodde i 1900 på Nyelvholm (Holmen). Drev tjærebruk og fiskeri. Merknad i 1910 tellingen

Detaljer

ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON

ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON Ivar Utne: ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON 1. Innledning Av 4 i den nye personnavnloven går det fram at følgende navn [kan] tas som etternavn: 1. navn som er eller har vært en av tippoldeforeldrenes,

Detaljer

REVITALISERING AV MINORITETSSPRÅK I BARNEHAGE TIDLIGERE FORSKNING

REVITALISERING AV MINORITETSSPRÅK I BARNEHAGE TIDLIGERE FORSKNING KVENSK I BARNEHAGE HVORDAN FORELDRE, BARNEHAGEANSATTE OG REPRESENTANTER FOR KOMMUNEADMINISTRASJON SER PÅ REVITALISERING AV KVENSK I BARNEHAGE I TO KOMMUNER I NORD-NORGE LEENA NIIRANEN, UIT INNHOLD Revitalisering

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal Gårdene Opsal Den gammelnorske navneformen er Uppsalir. Gårdsnavnet kan bety enten den høytliggende gården eller den øvre gården. Navnet på gården var Uppsal helt til etter 1900-tallet. Opsal ligger der

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

NORDLANDS KULTURELLE MANGFOLD

NORDLANDS KULTURELLE MANGFOLD BJØRG EVJEN OG LARS IVAR HANSEN (RED.) NORDLANDS KULTURELLE MANGFOLD Etniske relasjoner i historisk perspektiv PAX FORLAG A/S, OSLO 2008 INNHOLD FORORD 13 INNLEDNING KAPITTEL I. KJÆRT BARN - MANGE NAVN

Detaljer

Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet.

Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet. Av Camilla Brattland, stipendiat ved SESAM. Teksten er en omarbeidet versjon av et fremlegg på samisk miniforskningsmaraton ved Universitetet i Tromsø, 5. februar 2009. Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden?

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Seminar om kvensk immateriell kulturarv. Vadsø 11. og 12. juni 2014

Seminar om kvensk immateriell kulturarv. Vadsø 11. og 12. juni 2014 Seminar om kvensk immateriell kulturarv Vadsø 11. og 12. juni 2014 Mitt utgangspunkt Store forventninger til Kulturrådet, lista er lagt høyt. Handler om den kvenske kulturen både i forhold til kvenene

Detaljer

Slektsforskning er «in»

Slektsforskning er «in» Slektsforskning er «in» - kildene finnes i arkivene Viggo Eide, f. 1955 ansatt i fylkeskommunen, 1984- lokalhistoriker & slektsgransker Aktiv blogger: Tid & rom Årboka SF er populært i media Folk engasjerer

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Familierapport for Thore Olsen Reesmoen og Gurru Iversdatter

Familierapport for Thore Olsen Reesmoen og Gurru Iversdatter Familierapport for Thore Olsen Reesmoen og Gurru Iversdatter Ektemann: Thore Olsen Reesmoen Også kjent som: Thore Olsen Aaremmen 1, Thore Olsen Aaremsneset 2 1791 - Meldal, Sør-Trøndelag, Norge Døpt: 2.

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Å få tause kilder til å fortelle Erfaringer med bruk av 1600- og 1700-tallskilder fra Vesterålen

Å få tause kilder til å fortelle Erfaringer med bruk av 1600- og 1700-tallskilder fra Vesterålen Å få tause kilder til å fortelle Erfaringer med bruk av 1600- og 1700-tallskilder fra Vesterålen Avgrensninger Kildene jeg skal bruke som eksempel, er alle henta fra Vesterålen, og jeg vil stort sett holde

Detaljer

Distriktsnr. Skuledistrikt Sokn Prestegjeld Gard 203 7 De Fastboendes Karasjoks Kistrands Bæskinjarg

Distriktsnr. Skuledistrikt Sokn Prestegjeld Gard 203 7 De Fastboendes Karasjoks Kistrands Bæskinjarg Vedlegg til melding om mulige rettigheter Beskenjárgilisearvi Beksenjarg grendelag om folketellinger 1865-1900: 2020 Kistrand og 2021 Karasjok. 1865 folketelling. På den nedre del av siden vises alle som

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang.

Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang. Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang. Høsten er over oss, og forhåpentlig har mange av Dere startet opp igjen med slektsforskningen. Dette blir den siste utgaven av vårt

Detaljer

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Av Morten Jentoft, journalist i utenriksredaksjonen, NRK, tel 23048210/99267524 Redaksjonens adresse: NRK - utenriks 0342 Oslo Følgende

Detaljer

Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Samepolitisk utvalg. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 02.05.2016 Tidspunkt: 10:00

Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Samepolitisk utvalg. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 02.05.2016 Tidspunkt: 10:00 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteinnkalling Samepolitisk utvalg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 02.05.2016 Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: 77

Detaljer

En gårds og slektshistorie

En gårds og slektshistorie En gårds og slektshistorie Om eiendommen Heimkjær Og familien Kvistad Side 1 Heimkjær ble utskilt fra Spandet ved tinglysing 3/9/1912. Eieren av Spandet, Peder Kvistad, sto for skylddelingsforretningen.

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Foreldre. Besteforeldre

Foreldre. Besteforeldre 1. Elisabeth Eliasdtr, f. 7.7.1870 i Valnes, Stryn, 1 d. 10.9.1956 i Skåre, Oppstryn. Gift med Ole Pedersen Skåre, 22.4.1895 i Not. Publ. Nordfjordeid (borgerlig gift), 2 f. 22.7.1865 i Skåre, Stryn, 1

Detaljer

Tema: Norge før og nå Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Norge før og nå Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Norge før og nå Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring september 2006 1 Norge før og nå en oversikt 1380 - Norge går inn i union med Danmark 1814 - Norge går fra union med Danmark til union

Detaljer

Emigranter fra Austmarka til Amerika Av Vidar Pedersen

Emigranter fra Austmarka til Amerika Av Vidar Pedersen Emigranter fra Austmarka til Amerika Av Vidar Pedersen I en serie medlemsblader har jeg satt fokus på enkeltpersoner og familier fra Austmarka som, av ulike årsaker, har søkt et bedre liv i Amerika. Dette

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Tarkiainen slekta. Pehr Mattson Tarkiainen f. 7. September 1793 d Sofia Pedersdotter Antilla f. 9. Mars 1801, d

Tarkiainen slekta. Pehr Mattson Tarkiainen f. 7. September 1793 d Sofia Pedersdotter Antilla f. 9. Mars 1801, d Tarkiainen slekta Pehr Mattson Tarkiainen f. 7. September 1793 d. 22.10.1861 Sofia Pedersdotter Antilla f. 9. Mars 1801, d. 16.06.1865 Pehr Mattson Tarkiainen med hustru Sofia Pedersdotter Antilla flyttet

Detaljer

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913.

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. Etter å ha kjøpt fallrettigheten i Svelgfossen måtte Sam Eyde skaffe tomt oppe på Svelgfos. Tomta fikk matrikkel nr. 90/3: «Da det i 1904 ble aktuelt å sikre seg

Detaljer

De hadde mer å si for oppbyggingen av Norge enn mange tror

De hadde mer å si for oppbyggingen av Norge enn mange tror Nordnytt Fjøsen etter Henrik Larsen fra Balsfjord, en av de tre første stortingsmennene fra nord, skal vernes. Henrik Larsen var kven, men ingen stilte spørsmål ved hans etnisitet da han ble valgt. Etterkommer

Detaljer

Tekst til lytteøvelser. Kapittel 4. Norsk på 1-2-3 Lærer-cd. Cappelen Damm

Tekst til lytteøvelser. Kapittel 4. Norsk på 1-2-3 Lærer-cd. Cappelen Damm Kapittel 4 Spor 14, lærer-cd 1 Kapittel 4, oppgave 1. Strukturøvelse. Presens perfektum. Svar med samme verb i presens perfektum, slik som i eksempelet. Skal du lese avisen nå? Nei, jeg har lest avisen.

Detaljer

MØTEBOK. Kommunestyret. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune. Møtested: Kåfjorddalen Grendehus Møtedato: 18.12.2006 Tid: 11.00

MØTEBOK. Kommunestyret. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune. Møtested: Kåfjorddalen Grendehus Møtedato: 18.12.2006 Tid: 11.00 Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Møtested: Kåfjorddalen Grendehus Møtedato: 18.12.20 Tid: 11.00 MØTEBOK Kommunestyret Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Det norske Arbeiderparti Bjørn

Detaljer

Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda

Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda FOTO Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda Mønsterglad. Bergit Bjelland innredet hvert eneste rom i 1970-tallseneboligen på

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Aner til Johanna Magdalena Strand Side 1. Foreldre

Aner til Johanna Magdalena Strand Side 1. Foreldre 1. Johanna Magdalena Strand, f. 11. August 1882 i Alta. Aner til Johanna Magdalena Strand Side 1 Foreldre 2. Johan Erik Strand, f. 24 Februar 1853 i Raipas i Alta, d. 21. Juli 1910 i Alta kirke, Alta.

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Anetavle for Anders Hauknes født død

Anetavle for Anders Hauknes født død Anetavle for Anders Hauknes født 10.6.1918 død 28.7.2002 Forfedre på morsiden: Mor: Olga Katinka Juul Martinsen Hauknes Født: 7.5.1890 Død: 25.12.1924 på Hauknes Anders - med hår Olga er født på Herset

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

LITT OM NAVNESKIKKER. Svein Sørlie

LITT OM NAVNESKIKKER. Svein Sørlie LITT OM NAVNESKIKKER Svein Sørlie Navneloven av 9. februar 1923. I Sverige kom tilsvarende navnelov i 1901. FORNAVN/DØPENAVN Kapitel II. Om fornavn 17. Som fornavn må ikke velges: navn, som må befryktes

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT NORGE Kommentarer fra Kvenlandsforbundet den 3. april 2014 Notat av Bjørnar Seppola Vi har følgende kommentarer til det

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet oppgaver fra abels hjørne i dagbladet sett 42 dag 1 1. Line og Heidi er to søstre. I fjor var Line 1 cm lavere enn gjennomsnittet av de to, mens i år er hun 1 cm høyere enn gjennomsnittet. Til sammen har

Detaljer

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden

Detaljer

ISBN: 978-82-7374-488-3

ISBN: 978-82-7374-488-3 Dán girjjis lea kopiijaváldin gildojuvvon earret go dan maid lea lohpi njuolggadusaid mielde «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi» ja «Avtale mellom staten og rettighetshavernes

Detaljer

Muisto ja Toivo. Rapport for forestillingen «Muisto ja Toivo»

Muisto ja Toivo. Rapport for forestillingen «Muisto ja Toivo» Muisto ja Toivo Rapport for forestillingen «Muisto ja Toivo» Det kvenske språket har vært en naturlig del av livet i Nord-Troms. Følelser, sang og tanker ble formidlet på kvensk, hjertespråket til mange

Detaljer

Nordland 243179 239109 238320 261879. Norge 3866468 4348410 4920305 6079638. Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3%

Nordland 243179 239109 238320 261879. Norge 3866468 4348410 4920305 6079638. Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3% Demografi Antall innbyggere i Nordland er på samme nivå som på 60-tallet, samtidig som innbyggertallet i landet for øvrig har økt. Dermed reduseres Nordlands andel av Norge. Dette får betydning for kommuneøkonomi,

Detaljer

Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed

Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed Sprog i Norden Titel: Forfatter: Situasjonen for samisk språk i dag Rolf Olsen Kilde: Sprog i Norden, 2005, s. 143-146 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Forfatterne og Netværket

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 7 Tradisjoner Dette kapittelet handler om ulike tradisjoner, både i Norge og andre steder i verden. Jula,

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Klikk med venstre mustast eller bruk piltastene for å bla i presentasjonen. Dokumentasjon og rekonstruksjon av baksteovn i stein

Klikk med venstre mustast eller bruk piltastene for å bla i presentasjonen. Dokumentasjon og rekonstruksjon av baksteovn i stein Klikk med venstre mustast eller bruk piltastene for å bla i presentasjonen Dokumentasjon og rekonstruksjon av baksteovn i stein Innledning Dette er første del av rapport for prosjektet «Sauna og baksteovn

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Karasjok 13. Juli 2014 VEDR. OPPLYSNINGER TIL ALLEREDE INNSENDT MELDING OM MULIGE RETTIGHETER

Karasjok 13. Juli 2014 VEDR. OPPLYSNINGER TIL ALLEREDE INNSENDT MELDING OM MULIGE RETTIGHETER Šalču-siida v/anders Somby Jr., Vajamohkenjarga, 9730 Karasjok Šalču-siida v/mathis M. Somby, Ajaluodda 19, 9730 Karasjok Finnmarkskommisjonen 9845 Tana Karasjok 13. Juli 2014 VEDR. OPPLYSNINGER TIL ALLEREDE

Detaljer

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen Sammendrag, Glassveggen Webmaster ( 10.09.04 16:42 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Bokreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Et sammendrag av boken "Glassveggen" av Paul Leer-Salvesen som er pensum

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 12 Når går bussen? Dette kapittelet handler i stor grad om ulike transportmidler. Åpningsbildet på side 174 gir rik anledning

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 12 Bryllup i Furulia Det siste kapittelet i boka er knyttet til hyggelig sosialt samvær mellom de personene

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Båtbyggeren fra Bjørsvika.

Båtbyggeren fra Bjørsvika. Båtbyggeren fra Bjørsvika. Magnus Berg Andersen ble født den 09. 08. 1895 i Holmen i Bjørsvika. Magnus var den eldste i søskenrekken av til sammen 4 ekte brødre. I virkeligheten var de 5 gutter idet Petra

Detaljer

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge? Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk

Detaljer

Avdeling Hammerfest ÅRSMELDING 2006 OPPSUMMERING AKTIVITETSÅRET 2006 Innledning: Aktivitetskomiteen har i 2006 bestått av: Leder: Alf Johnny Eriksen Medlemmer: Jan Erik Karlsen, Yngve Isaksen, Morten Johnsen,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK AUGUST 2012 Hei, og velkommen til alle nye og erfarne foreldre Nå har barnehageåret startet opp, og allerede er tilvenningen av de nye barna unnagjort. Vi har nå fått in 6 nye barn;

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Torsten Adriansen & Elen Johanna Jacobsdatter

Torsten Adriansen & Elen Johanna Jacobsdatter Torsten Adriansen & Elen Johanna Jacobsdatter Torsten ble født den 11. mai 1824 på Vikna 1. Foreldrene var Adrian Jensen (slektsledd 140) og Marit Mikkelsdatter (141) på Ofstad. Elen Johanna ble født den

Detaljer

Foreldre. Besteforeldre

Foreldre. Besteforeldre 1. Gjert Lind Hansen, f. 27 FEB 1819 på Ørsnes i Vågan. Fikk barn med med Johanna Kristine Johannesdatter, f. ca 1817/1819 på Rystad i Gimsøy, d. 19 FEB 1895 på Kilan i Flakstad, 1 gravlagt 30 APR 1895

Detaljer

Forskningsproblemstillinger knyttet til historisk befolkningsregister

Forskningsproblemstillinger knyttet til historisk befolkningsregister www.nr.no Forskningsproblemstillinger knyttet til historisk befolkningsregister Lars Holden Oktober 2017 Forskning Finansieringen av HBR er motivert av forskning medisin, demografi, historie, samfunnsvit,...

Detaljer

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm Til læreren Disse diktatene kan du bruke i undervisningen. Lydfiler til diktatene er også lagt på samme nettside: www.norsk123.cappelendamm.no Kapittel 1. Diktat. Marek er fra Polen. Nå går han på norskkurs.

Detaljer

Demens i familien. Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund. Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda

Demens i familien. Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund. Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda Demens i familien Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda Korleis er det å leve med demens i familien? Finst mykje kunnskap

Detaljer

Framlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen

Framlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen 1. Innledning Bestemmelsen i finnmarkslovens 21 fastsetter hovedprinsippene for forvaltningen av de fornybare ressursene. FeFo

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret Berg kommune Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 11.07.2011 Tid: 12.00 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Medlemmer: Forfall: Jan Harald Jansen, Trond Abelsen, Anita Sebulonsen, Dagmar Strøm, Berit Sivertsen,

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis. 5.-7.trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis. 5.-7.trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi Forfatterne bak Multi: Multi i praksis 5.-7.trinn Bjørnar Alseth Universitetet i Oslo Henrik Kirkegaard, Flisnes skole, Ålesund Mona Røsseland, Matematikksenteret Gunnar Nordberg, Høgskolen i Oslo Grunntanken

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen. Da var vi kommet i gang med høsten, og vi har vært utrolig heldige med det flotte været som vi har hatt. Vi har kost oss både inne og ute i barnehagen. Hadde vært utrolig fint om vi kunne fått dette været

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Deres ref. Saksbeh. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2010/717-1595/2011/ Dato 16.05.2011 Marianne Johnsen, tlf.: 1 av 9 Språksenter VEDTATT SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge

Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO 9306 Finnsnes REF. VÅR REF. DATO 2014/25-6 01.09.14 Høringsuttalelse til foreslåtte endringer i LOV OM STADNAMN

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014.

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. 1 Oversikt over innholdet: Første del.( Side 1-7 ) 1. Bakgrunn for utredningen. 2.

Detaljer

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Å klippe seg på Gran Canaria

Å klippe seg på Gran Canaria Å klippe seg på Gran Canaria Jeg skal gå å klippe meg. Dette er jo et helt feil utsagn. Jeg skal jo ikke klippe meg selv foran speilet, men få noen til å klippe meg. Det rette hadde vel vært å si jeg skal

Detaljer