Vi har alle en psykisk helse

Transkript

1 Vi har alle en psykisk helse Psykiatri og psykiatriske sykdommer kan være vanskelig å avgrense. De omfatter alt fra lettere depresjoner, alkoholmisbruk og enkle fobier til alvorlige psykiske lidelser. Mennesker med psykiske vansker kan ha behov for psykiske helsetjenester fra kommunen eller spesialisthelsetjenesten for kortere eller lengre perioder, mens andre igjen vil ha behov for bistand i et livslangt perspektiv. Målet for det psykiske helsearbeidet i kommunene er å fremme selvstendighet og tilhørighet, og bidra til at mennesker med psykiske lidelser skal kunne mestre eget liv. Arbeidet skal også motvirke diskriminering og negativ stempling av mennesker med slike lidelser. Det sistnevnte bør være et ansvar som i særlig grad påhviler øverste ledelse og andre kommunalt ansatte, samt politikerne i kommunen. Kun på denne måten kan stigmatisering og diskriminering av mennesker med psykiske lidelser opphøre. Vi har alle en psykisk helse, og den innvirker på vår egen og våre nærmestes livskvalitet. Den psykiske helsen har stor innflytelse på våre muligheter og evne til: - å være i samspill med våre omgivelser: familie, venner, arbeidskollegaer og andre - å delta i et lærings- og oppvekstmiljø - å være deltaker i det ordinære arbeidslivet - å møte livets mangfoldige situasjoner både av positiv og negativ karakter - å møte de krav som stilles, samt bære motgang og kriser som de fleste møter en eller annen gang i løpet av livet - eller med andre ord - hvordan vi opplever å kunne være et fullverdig medlem av samfunnet I løpet av livet får om lag halvparten av befolkningen en psykisk lidelse, og % oppgir selv å ha hatt en slik lidelse det siste året (Sosial- og helsedirektoratet). Dersom disse tallene omgjøres til forhold i Frosta kommune vil dette innebære at rundt regnet mellom 490 og 740 personer i Frosta kommune har hatt en eller annen form for psykisk lidelse det siste året. Dette er høye tall, samtidig alminneliggjøres de psykiske lidelsene slik at det angår mange av oss. Dersom tallene er riktige og halvparten av befolkningen i Frosta kommune en eller annen gang i løpet av livet vil få en psykisk lidelse, eller har opplevd å ha det i løpet av det siste året, så er det stor sannsynlig for at dette også kan og vil ramme deg og meg eller en av våre nærmeste. Tallene gir også et innblikk i hvor mange i Frosta kommune som har behov for god kommunal tjenesteyting for sine problemer slik at de kan fungere i en meningsfylt tilværelse. Det gir i tillegg et innblikk i de utfordringer Frosta kommune står overfor når de psykiske helsetjenesten skal planlegges og utformes i samarbeid med, og til beste for, innbyggerne i kommunen. På vegne av plangruppa Kari Løfgren Enhetsleder Helse-, sosial- og barneverntjenester 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING Psykiatriplan Mandat Plangruppas sammensetning PSYKISK HELSEARBEID I KOMMUNEN Opptrappingsplan for psykisk helse Statlige føringer Hovedutfordringer LOKALE FORHOLD Dekningsprosent kommunevis Bup statistikk Barnevernstatistikk Statistikk fra voksenpsykiatrisk avdeling Sykehuset Levanger Sykemeldingsstatistikk fra Frosta legekontor ,5 Indeks for levekårsproblemer for Frosta kommune Behov KOMMUNALE MÅL OG FØRINGER Frosta kommunes visjon, hovedmål og styringssignal Kommunale utfordringer Kommunale målsettinger Mål for det psykiske helsearbeidet i Frosta kommune Organisering av psykisk helsearbeid i Frosta kommune Brukermedvirkning Mental Helse Brukermedvirkning lokalt BEHANDLINGSTILBUD Legetjenesten Behandling, tiltak og samarbeid Psykiatrisk sykepleier Brukere i Behandling og samarbeid Veiledning Sommerstua dagsenter Spesialisthelsetjenesten Helsestasjon Tiltak KOMMUNALE TJENESTETILBUD Pleie og omsorg 14 Koordinerende enhet 15 Avdeling for nedsatt funksjonshemminger og institusjon 15 Individuell Plan 15 Elvarheim bofellesskap 15 Varpet dagsenter 15 Hjemmesykepleien Frosta skole 16 MOT 16 Inn på tunet gården som pedagogisk ressurs Barnehagene Barneverntjenesten 16 Hjelpetiltak 16 Familie- og nettverksbaserte tiltak 17 Multisystemisk terapi (MST) 17 Parent Management Training (PMT) 17 2

3 6.5 Sosialtjenesten 17 Bolig 17 Rus psykiatri 17 Inn på tunet Grønn omsorg FOREBYGGENDE TILTAK OG SAMARBEIDSFORA Kommunale samarbeidsprosjekt 18 Felles kompetanseheving 18 FOLK 2 18 Ressursgruppa for krisehåndtering 18 Frosta Menighet 18 Barne- og familieteamet (BFT) 19 Barn i krise gruppa Samarbeidsfora med eksterne 19 Kommunekontaktmøter med Bup Levanger 19 Fagmøter med Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) 19 Voksenpsykiatrisk avdeling Levanger 19 Distriktspsykiatrisk avdeling Stjørdal (DPS) Samarbeid med private organisasjoner 20 Frivillighetssentralen EVALUERING AV TILTAK NYE UTFORDRINGER Forebygging 20 Vurdering 20 Utfordringer og tiltak Mestring 20 Vurdering 21 Utfordringer og tiltak Tilgjengelighet 21 Tiltak Samhandling 21 Vurdering 22 Utfordringer og tiltak Brukermedvirkning 22 Vurdering 22 Utfordringer og tiltak Faglig innhold i tjenestene 22 Utfordring 22 Tiltak Kunnskap og tillit 23 Utfordringer og tiltak God ressursutnyttelse 23 Utfordringer og tiltak ØKONOMI OPPSUMMERING 24 3

4 1.2 Innledning 1.0 Psykiatriplan Psykiatriplan for 2003 til 2006 ble vedtatt i Kommunestyret den Kommunen ble i forbindelse med statlig Opptrappingsplan for psykisk helse pålagt å utarbeide en psykiatriplan for de psykiske helsetjenestene i kommunen. Opptrappingsplanen for psykisk helse er vedtatt forlenget ut 2008, og kommunen må utarbeide en ny plan for perioden Mandat Staten stiller som vilkår for utbetaling av øremerkede tilskudd for 1. termin 2007 at kommunene skal ha en politisk vedtatt plan for det psykiske helsearbeidet i kommunen for perioden Det forutsettes også at psykiatriplanen innarbeides i kommunens økonomiplan for perioden Plangruppas sammensetning Det ble nedsatt en tverrfaglig gruppe der brukerorganisasjonene er representert Kommunelege 1 Psykiatrisk sykepleier Avdelingsleder for hjemmetjenesten Avdelingsleder for tiltak funksjonsnedsettelser og institusjon Rektor Frosta skole Mental Helse Mental Helse Politisk komite Kultur, oppvekst og helse Enhetsleder helse-, sosial- og barneverntjenester Arne Bye Hildur Heggvik Eli Leangen Liv Leth Olsen Torgunn Østbø Hanne Rekkebo Berit Olsen Kirsten Ulriksen Skogseth Kari Løfgren 2 Psykisk helsearbeid i kommunene 2.1 Opptrappingsplan for psykisk helse. Opptrappingsplanen for psykisk helse er en økonomisk forpliktende plan som ble vedtatt i Stortinget i Planen innebærer en styrking og omstrukturering av tjenestene til et mer desentralisert hjelpetilbud. Kommunen mottar øremerkede tilskudd for å styrke de psykiske helsetjenestene i kommunen. Målsettingen er at hele befolkningen, uavhengig av alder, kjønn bosted, inntekt og ressurser, skal sikres god tilgang på offentlig helse og sosialtjenester av god kvalitet. Lovverk og forskrifter fastsetter hvilke tjenester helse og sosialsektoren skal yte. 4

5 2.2 Statlige føringer. I 2006 ble veileder for Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene utgitt av Sosial- og helsedirektoratet. Veilederen definerer det psykiske helsearbeidet på følgende måte: Psykisk helsearbeid i kommunene er tiltak rettet inn mot mennesker med psykiske lidelser og konsekvenser av lidelsene hos den enkelte, deres familier og nettverk. Psykisk helsearbeid er både et kunnskaps- og et praksisfelt, og det omfatter også arbeid på systemnivå som forebygging av psykiske lidelser, opplysningsarbeid og annet arbeid for å motvirke stigmatisering og diskriminering. 2.3 Hovedutforminger I veilederen er åtte hovedutfordringer beskrevet og Helse- og omsorgsdepartementet har varslet at oppfølging av arbeid med psykisk helse overfor voksne i kommunene skal baseres på disse områdene: Forebygging Mestring Tilgjengelighet Samhandling Brukermedvirkning Faglig innhold i tjenestene Kunnskap og tillit God ressursutnyttelse 3.0 Lokale forhold 3.1 Dekningsprosent kommunevis BUP statistikk 2005 Tabellen viser antall barn i kommunene som får bistand til utredning og behandling fra spesialisthelsetjenesten i Nord-Trøndelag. Et nasjonalt mål er at 5 % av barnebefolkningen har behov for spesialisthelsetjenester på grunn av psykiske helseproblemer. Av barnebefolkningen i Frosta kommune mottok 5,4 % en eller annen form for bistand fra Bup i

6 3.2 Barnevernstatistikk Tabellen viser at det er mange barn, unge og familier som har behov for bistand fra barneverntjenesten for å mestre tilværelsen. 3.3 Statistikk fra voksenpsykiatrisk avdeling Sykehuset Levanger Poliklinisk behandling År Fra Frosta Fra opptaksområdet Antall henviste fra Frosta Antall henviste fra opptaksområdet Innbyggere over 16 år Frosta Innbyggere over 16 år - opptaksområdet Ukjent På poliklinikken ble det behandlet henholdsvis 9% og 11% flere pasienter fra Frosta enn fra gjennomsnittet i opptaksområdet. Innleggelser/liggedøgn År Innlagte fra Frosta Innlagte fra opptaksområdet Liggedøgn Frosta Liggedøgn totalt Grovt regnet innbærer disse tallene at vi for 2004 og 2005 hadde henholdsvis 23% og 37% flere innleggelser på psykiatrisk avdeling enn gjennomsnittet i opptaksområdet. Videre hadde man for de samme år henholdsvis 30% og 3% færre liggedøgn. Det blir vanskelig å tolke disse tallene, da Frostas innbyggertall er såpass lite og man fort kan ha store svingninger fra år til år. Imidlertid kan det for disse to årene se ut som man hadde litt flere innleggelser, men til gjengjeld kortere liggetid. 6

7 3.4 Sykemeldingsstatistikk fra Frosta legekontor Sykemeldinger pga psykiske plager: Antall dager Totalt Antall dager kvinner Antall dager menn % av alle sykemeldinger totalt % av alle sykemeldinger kvinner % 16 % % av alle sykemeldinger - menn 19% av alle sykemeldingene skyldtes rene psykiatriske tilstander (uten tilleggsproblematikk i form av muskulære spenningstilstander). Inklusive blandingstilstander blir tallet enda høyere. Hos kvinnene var denne andelen 21%, mens den var 16% hos menn. Kvinner var nesten dobbelt så hyppig representert enn mennene, blant de som fikk sykemelding av psykiske årsaker (antall personer som ble sykemeldt). For illustrasjonens skyld kan det nevnes at hos menn forekom sykemeldinger pga psykiske plager og luftveisplager omtrent like ofte, mens for kvinnene var det over fire ganger så mange sykemeldinger pga psykiske årsaker enn pga luftveislidelser (antallet sykemeldinger). Psykiske plager har således omfattende konsekvenser for arbeidslivet og kvinner synes å være de som plages mest, i hvert fall basert på sykemeldingsstatistikk. Psykiske plager er således også en hyppig årsak til sterkt nedsatt livskvalitet. 3.5 Indeks for levekårsproblemer for Frosta kommune Landet Nord-Trøndelag Frosta Indeks dødelighet attføring arbledige lav utdanning (For hver indikator i indeksen er kommunene og bydelene inndelt i 10 like store grupper. Verdien 1 innebærer at kommunen tilhører de 10 prosent med lavest verdi på indikatoren osv, mens verdi 10 innebærer at kommunen tilhører de 10 prosent med høyest verdi på indikatoren. Samleindeksen uttrykker den gjennomsnittlige verdien på de 7 indikatorene for levekårsproblemer. Verdien 1 tilhører de 10 % med lavest verdi på indikatorene. Jo, høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner og bydeler. I indeksen er de tikke tatt hensyn til at tallene for en del små kommuner er statistisk usikre. 7

8 Levekårsproblemene i Frosta kommune er forholdsvis høye ut fra disse indeksene. Indikatorene er sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd, attføringspenger, vold, arbeidsledige og overgangsstønad. Utdanningsnivå er tatt med som en supplerende opplysning, men er ikke regnet inn i indeksen. Sammenlignet med Nord-Trøndelag og landet for øvrig ligger Frosta over gjennomsnittet på indikatorene dødelighet, uføretrygd, vold, arbeidsledige og overgangsstønad. Indikatorene sosialhjelp og attføringspenger ligger under fylkes- og landsgjennomsnittet. Høy verdi på indikatorene indikerer flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner og landet for øvrig. 3.6 Behov Den dokumentasjonen som foreligger tilsier at det er en del behov i befolkningen som helt klart innvirker på den psykiske helsetilstanden til de som berøres av dette. Antall barn som har behov for psykiske helsetjenester fra Bup Levanger er høye sett i forhold til gjennomsnittet for opptaksområdet, kun Inderøy kommune har et høyere antall henviste eller barn under behandling. Barnevernstatistikken for 2005 viser også at antallet barn med hjelpetiltak eller omsorgstiltak er høyt. I forhold til voksenbefolkningen viser tall fra Sykehuset Levanger at det var flere henviste fra Frosta til poliklinisk behandling. Tallene for innleggelser var også høyere sammenlignet med gjennomsnittet i opptaksområdet, men innbyggere fra Frosta hadde litt færre liggedøgn. Indeksen for levekårsproblemer på Frosta var i 2005 på 6.9. (til sammenligning var indeksen i 2000 på 5.0). Overnevnte tall fra Sosial- og helsedirektoratet, samt statistikk fra legetjenesten lokalt, tilsier at det ligger store utfordringer i forhold til kommunal tjenesteyting i forhold til psykiske helsetjenester både for barn, unge og voksenbefolkningen. 4.0 Kommunale mål og føringer 4.1 Frosta kommunes visjon, hovedmål og styringssignal Frosta kommunes vedtatte visjon er: Frosta først og fremst. Hovedmålene er: 2. Bosetting og aktivitet i alle deler av kommunen 3. Økt tilrettelegging for næringsutvikling 4. Barne- og ungdomsvennlige lokalmiljø og gode omsorgstjenester 5. Samordna utvikling basert på dialog mellom innbyggere, privat og offentlig virksomhet 8

9 I kommunens styringssignal i forhold til tjenesteytingen vektlegges fleksibilitet endringsvilje brukerdialog kvalitet 4.2 Kommunale utfordringer Den enkelte innbygger skal leve i et trygt nærmiljø med mulighet til å utvikle og utnytte egne evner sosialt, kulturelt og intellektuelt. Innbyggerne stiller etterhvert nye krav til livsstandard og tilbud i det miljøet de bor i. Tjenestetilbudet må kunne omstilles og bli mer fleksibelt etter som samfunnsutviklingen og den enkeltes behov endrer seg. Det er derfor nødvendig å kvalitetsikre offentlige tjenestetilbud i større grad enn tidligere. Videre trengs en tett dialog med innbyggerne om hvordan privat og offentlig ansvar skal trekkes sammen for å skape et godt samfunn å bo og leve i. Det offentlige vil ha begrensede ressurser til rådighet, og dette vil føre til stramme prioriteringer og kvalitetssikringsrutiner. 4.3 Kommunale målsettinger Bedre kvalitet i tjenestene gjennom økt brukermedvirkning og sterkere kvalitetskrav. Arbeide med fleksibilitet og omstillingsevne i organisasjonen. Tettere samhandling og samarbeid med private frivillige organisasjoner for å løse felles oppgaver. Sikre brukerorientering og brukermedvirkning gjennom dialog og brukerutvalg innen ulike tjenesteområder. Være med på de til enhver tid statlige satsingsområder, eks. innen eldreomsorg, psykisk helsevern m.fl. Utvikle et skolesamfunn der elevene har ansvar og innflytelse i forhold til egen læring og utvikling. Skape kulturell bevissthet og toleranse, og styrke den lokale, kulturelle identiteten. Skape gode fritidstilbud med rom for samhandling mellom aldersgrupper. Stimulere til samhandling mellom skole og frivillige organisasjoner og arbeidsliv, og bruke skolen som ressurs i det lokale plan- og miljøvernarbeidet (LA 21). 4.4 Mål for det psykiske helsearbeidet i Frosta kommune De psykiske helsetjenestene i kommunen har som overordnet mål å bistå brukerne slik at de får et liv med aktiv deltakelse, medbestemmelse og trygghet i tilværelsen. Delmål: Brukermedvirkning Tverrfaglig samarbeid Styrking av tjenestetilbudet Etikk, holdninger og felles verdigrunnlag for kommunal tjenesteyting Kompetanseheving 9

10 4.5 Organisering av psykisk helsearbeid i Frosta kommune I Frosta kommune er det flere instanser som har ansvar for og involveres i forhold til brukere med behov for bistand i forhold til psykiske lidelser: Legetjenesten Psykiatrisk sykepleier Dagsenteret Sommerstua Pleie- og omsorgstjenesten Sosialtjenesten Helsestasjonen Frosta skole Barnehagene Barneverntjenesten Det administrative ansvaret for tjenestene er delt mellom Enhet for Pleie og omsorg og Enhet for helse-, sosial- og barneverntjenester. 4.6 Brukermedvirkning Statlige myndigheter er klare: Det skal være brukermedvirkning på alle nivåer for å sikre at den enkelte selv kan påvirke tjenestens utforming. Brukermedvirkning blir ofte presentert som et sentralt virkemiddel for å bedre helsetjenestene, og er blitt en lovfestet rett i nye lover Mental Helse Mental Helse Frosta har i forbindelse med planarbeidet uttalt følgende ønsker i forbindelse med samarbeidet med kommunen. et felles ansvar for Mental Helse Frosta og kommunen i forhold til opplæring, forståelse, bevissthet, samt å utvikle et eierforhold til brukermedvirkning formelle retningslinjer. Informasjon om kommunens forvaltning, samt retningslinjer for dekning av utgifter, møtegodtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste gi brukerorganisasjonene mulighet for vekst, utvikling, kompetansetilrettelegging tilskudd til Mental Helse som brukerorganisasjon, og at dette er innarbeidet i budsjettet deltakelse i planarbeid som berører psykisk helse. Det er ønskelig at det oppnevnes 2 representanter i planarbeid med 2 vararepresentanter Mental Helse setter økt fokus på lokalbasert tilbud (Sommerstua) og samarbeid med øvrig tjenesteapparat Konklusjon for brukermedvirkning er: skape en større åpenhet rundt tjenestens virksomhet og påvirke fagfolks praksis øke brukernes kontroll over eget liv kvalitetssikre behandlingen med målrettede og fremtidsrettede tiltak utvikle og forbedre tjenestetilbudene gi et bedre psykisk helsevern 10

11 Mental Helse vil gi begrepet en meningsfull hverdag en troverdighet Brukermedvirkning lokalt Ett av styringssignalene for tjenesteytingen i Frosta kommune er brukerdialog. Brukeren skal få si sin mening, delta i diskusjoner, være med på å utforme målsettinger og planer som gjelder felt som angår den enkelte innbygger. Avgjørelser skal funderes på dialog med innbyggerne. De psykiske helsetjenestene i Frosta kommune har også et brukerorientert perspektiv. Helsetjenesten og hjelpeapparatet skal ta utgangspunkt i brukerens ressurser og la brukeren få innflytelse på det tilbudet som gis. Brukerne skal gjennom tjenestetilbudet som kommunen gir, oppleve at de blir tatt med på valg i forhold til det som innvirker på livskvaliteten deres. Det er gjennomført brukerundersøkelse høsten 2006 i forhold til tilbud som gis fra psykiatrisk sykepleier og Dagsenteret Sommerstua. Svarprosenten var på 58 % og tilbakemeldingene var stort sett positive, skår fra brukerundersøkelsen følger vedlagt. Det vil også i framtiden bli gjennomført brukerundersøkelser vedr. tjenestetilbudet som gis. Kommunen vurderer om en alternativ metode til undersøkelse i form av utsendte spørreskjema, kan være Bruker spør bruker, en brukerundersøkelse som er i regi av Mental Helse på Stjørdal. Frosta kommune innfører også rutiner der brukerorganisasjoner innenfor psykiske helsetjenester inviteres med i planprosesser som angår både utforming av tiltak for den enkelte, samt utvikling og utbygging av tjenestetilbudet. Det fremmes forslag om faste dialogmøter 2 ganger pr. år mellom brukerorganisasjonen Mental Helse og administrasjonen i Frosta kommune. Dette for å sikre jevnlig tilbakemelding fra brukerne av psykiske helsetjenester. Møtene skal være et fora der brukerorganisasjonen kan gi tilbakemelding på tjenestetilbudet på et generelt plan, de faglige utfordringene i enkeltsaker vil bli tatt opp på ordinære fagmøter. Møtedeltakere vil være den faglige og administrative ledelsen samt brukerorganisasjonen. Disse møtene kommer i tillegg til den politiske arbeidsgruppa som ble oppnevnt i 2005, arbeidet i denne gruppen er rettet inn mot alle brukerorganisasjoner for funksjonshemmede i kommunen. Som et ledd i arbeidet med reell brukermedvirkning ønsker Frosta kommune å støtte brukerorganisasjoner slik at de kan øke kompetansen både hos brukerne og befolkningen for øvrig, samt drive med organisasjonsutvikling for å styrke brukernes rettigheter. Det er i den forbindelse utarbeidet retningslinjer og prosedyrer for årlig tildeling av brukerstøtte til brukerorganisasjoner innenfor psykiske helsetjenester. 5.0 Behandlingstilbud. I Frosta kommune er det legestasjonen og psykiatrisk sykepleier som først møter og yter helsetjenester til mennesker med psykiske vansker. Helsestasjonen har også et ansvar på dette området, da fortrinnsvis for å avdekke problemene på et tidlig tidspunkt og gi eller formidle 11

12 hjelp i forhold til problemene. De øvrige kommunale virksomheter har et oppfølgingsansvar og yter tjenester i form av oppfølging, samtaler, hjelp og støttetiltak. 5.1 Legetjenesten Frostas legetjeneste består av 2 fastleger og en turnuslege. Begge fastlegene har erfaring fra arbeid innenfor psykiatrisk spesialisttjeneste. Kommunelege 1 er fagansvarlig og gir veiledning ved behov for alle helsetjenestene som ytes i kommunen Behandling, tiltak og samarbeid diagnostisering og behandling samtalebasert terapi og medikamentell intervensjon omfattende samarbeid med psykiatrisk spesialist helsetjeneste i form av henvisninger. utstrakt samarbeid mellom legestasjonen og psykiatrisk sykepleier i forbindelse med behandling og oppfølging av mennesker med psykiske lidelser fast helsestasjonslege og et tett samarbeid med helsestasjon i forhold til barn og unges helse samarbeid og veiledning av hjemmesykepleien og sykehjem. Samarbeidet er formalisert gjennom faste møter/dager og fungerer godt. godt samarbeid med barneverntjenesten og sosialkontoret i aktuelle saker 5.2 Psykiatrisk sykepleier Det er ansatt en psykiatrisk sykepleier i kommunen. Psykiatrisk sykepleier er organisert inn under enhetsleder for Helse-, sosial- og barneverntjenester på lik linje med de andre faglederne i enheten, og er faglig ansvarlig for dagsenteret Sommerstua Brukere i 2005 Psykiatrisk sykepleier hadde i 2005: 77 brukere - 30 av disse hadde barn under 18 år. 5 barn under 18 år som enten var henvist av skolen eller foreldrene Behandling, tiltak og samarbeid Psykiatrisk sykepleier arbeider både med barn, unge og voksne og gir tilbud om. Psykiatrisk sykepleier bistår med et allment psykiatrisk tilbud i kommunen. Tilbudet kan blant annet være: samtaler til barn, unge og voksne som sliter med psykisk helse medisinering utstrakt oppfølging i forhold til brukernes behov: samarbeid med og følge til spesialisthelsetjenesten eller annet helsepersonell hjemmebesøk angsttrening rehabilitering 12

13 oppfølging og tilrettelegging spesifikt for mennesker med alvorlig psykiske lidelser. I hovedsak psykoseproblematikk og biopolare lidelser. Omfattende støtte og langvarige hjelpetiltak er ofte nødvendig for å oppnå tilfredstillende funksjonsnivå. Psykiatrisk sykepleier har høy grad av tilgjengelighet. Tilbudet representerer et lavterskeltilbud med fleksibilitet i forhold til brukernes behov for oppfølging når kriser eller vanskelige situasjoner oppstår Veiledning Psykiatrisk sykepleiers kompetanse brukers også i veiledning av annet kommunalt personal som yter tjenester overfor mennesker med psykiske vansker: pleie- og omsorgstjenesten, skolen, sosialtjenesten, barneverntjenesten og helsestasjonen. Psykiatrisk sykepleier har også hatt informasjonsmøte med personalet i barnehagene Sommerstua dagsenter Det er to ansatte ved Sommerstua, en psykiatrisk hjelpepleier i 30 % og en aktivitør i 20 % stilling. Sommerstua dagsenter ble åpnet i 2001 og er lokalisert i Bjørkly bedehus. Sommerstua er primært et dagtilbud for mennesker som opplever å ha et psykisk helseproblem, men er også åpen for andre som har et kontaktbehov. Brukergruppen er allsidig og rommer mennesker med ulike problemstillinger. Aldersgruppen har et spenn fra 4 til 70 år, begge kjønn er representert med litt overvekt av kvinner. Tilbudet har hatt økende oppslutning siden starten i 2001, og senteret har i perioder mellom 18 og 21 brukere tilknyttet dagsenteret. Dagsenteret har et variert og individuelt tilrettelagt aktivitetstilbud, noe som har bidratt til økende popularitet. Mange brukere uttrykker at dette tilbudet har bidratt til å øke livskvaliteten deres. Dagsenteret er et lavterskeltilbud der brukerne står i sentrum. Husmøtet en en viktig funksjon i forhold til evaluering og videre planer på dagsenteret, her blir blant annet økonomi og videre drift drøftet. Brukere deltar på Husmøtet og har medbestemmelsesrett. 5.3 Spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten er i hovedsak representert ved Sykehuset Levanger, psykiatrisk avdeling og poliklinikken. Psykiatrisk avdeling består av tre ulike avdelinger. Post 1 som er en allmenpsykiatrisk avdeling, i hovedsak behandles nevrose problematikk her. Post 2 er en akutt post med en åpen og en skjermet del. Post 3 gir et mer langsiktig behandlingstilbud, bla blir psykosene behandlet her. På Sykehuset Levanger er det også en liten avdeling som behandler spiseforstyrrelser. Sykehuset mottar pasienter etter henvisning fra lege. Pasientens sykdomsbilde og problematikk er bestemmende for hvilken avdeling pasienten blir innlagt på. Poliklinikken gir tilbud om utredning og samtaler. Videre er Distrikts Psykiatrisk Senter på Stjørdal et nytt tilbud for pasienter i vår region. Denne har en allsenge post og en poliklinikk. 13

14 Psykiatri tjenesten på Frosta har et godt samarbeid med begge enheter. Dette samarbeidet er i hovedsak berammet til brukere, for å gi et best mulig helhetlig tilbud. En utfordring kan være å finne rammer for et utvidet samarbeid for eksempel i forhold til kompetanseheving og veiledning. Et felles fora kan mulig også bidra til økt kompetanse for både spesialist helsetjenesten og kommunehelsetjenesten. 5.3 Helsestasjon Det er ved helsestasjonen en 100% stilling som helsesøster. Kommunen kjøper i tillegg jordmortjenester fra Levanger sykehus tilsvarende 20 % stilling. Helsesøster har skolehelsetjeneste ved Frosta skole en fast dag hver uke, Helsestasjonen og skolehelsetjenesten skal bidra til å fremme en god fysisk og psykisk helse for gravide, samt barn og unge i alderen 0-20 år. Helsesøster, jordmor og helsestasjonslege har gjennom sitt arbeid en mulighet til å vurdere både fysisk og psykisk helse, språk, samspill og tilknytning i familiene. Det å identifisere risikoutsatte barn og unge som har utviklet psykiske lidelser er viktig for å kunne sette inn hensiktsmessige tilbud. Helsesøster en i en unik posisjon til å kunne veilede og eventuelt viderehenvise barn og unge i målgruppen Tiltak Hjemmebesøk til alle som fått barn. Dette for å etablere en god kontakt tidlig. Det vil da bli lettere for vedkommende å ta kontakt/ søke hjelp hvis det senere blir nødvendig. Ekstra tett oppfølging i form av samtaler eller videre henvisning ved behov. Barsel grupper på helsestasjon med tanke på nettverksbygging. Tettere kontroller/ samtaler utover de vanlige småbarnskontrollene hvis behov og/eller videre henvisning til for eksempel lege, psykiatrisk sykepleier, barnevern tilsier det. En fast dag i uken på skolen. Dette er et lavterskeltilbud til skoleelever med høy grad av tilgjenglighet. Helsesøster gir også oppfølgingssamtaler ved behov. Frosta kommunen har en del behov i befolkningen og det er viktig å sette inn tiltak som både kan være av forebyggende karakter samtidig som de som er i ferd med å utvikle/har utviklet problemer, kan identifiseres og få hjelp for de utfordringer de sliter med. Det foreslås opprettet en miljøterapeutstilling som skal være tilknyttet helsestasjonen. Arbeidet skal være rettet inn mot barn- og unge ved Frosta skole, ungdom i overgangen til videregående skole, og miljøterapeuten skal være en positiv pådriver i forhold til aktivitetstilbud på fritiden. Staten legger klare føringer på kommunen at Helsestasjonen skal gis en reell styrking slik at det psykososiale arbeidet med barn og unge kan vektlegges. Det er tidligere lagt føringer på en utvidelse av faggruppene ved helsestasjonen, for eksempel sosionomer, barnevernpedagoger, førskolelærere, psykologer og lignende. 6.0 Kommunale tjenestetilbud. 6.1 Pleie og omsorg Pleie og omsorg er ansvarlig for en del av de tjenestene som ytes overfor både barn, unge og voksne med psykiske vansker. 14

15 Koordinerende enhet Frosta har fra 2006 tatt i bruk koordinerende enhet som en funksjon. Det er en funksjon som er tillagt bestemte oppgaver. Det er en adresse, et sted å henvende seg, for personer med langvarige og sammensatte behov for rehabilitering/habiliteringstjenester. Koordinerende enhet skal plassere ansvar i kommunen samt være en samarbeidspartner ut av kommunen. Enheten er plassert på Frostatunet v/enhetsleder pleie og omsorg. Avdeling for nedsatt funksjonshemminger og institusjon. Avdelingen er ansvarlig for saksbehandling etter Lov om sosiale tjenester 4-2. Ordningen gjelder for mennesker med ulike behov og funksjonshemminger, fysisk og psykiske lidelser, samt tyngende omsorgsoppgaver. Støttekontakt er et tiltak som ofte benyttes. Støttekontaktene skal hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid. Det søkes skriftlig og det blir fattet enkeltvedtak. Støttekontakt kan være individrettet eller gis som gruppetiltak. Individuell plan Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har fra rett til å få utarbeidet en individuell plan. Forskriften er fastsatt med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene 6-2 a, Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-5, Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern 4-1 og Lov om sosiale tjenester m.v. 4-3 a. En individuell plan er brukerens egen plan og skal inneholde det som er viktig for den enkelte: arbeid, trygd, utdanning, helse, fritidsinteresser, bolig, nettverk m.m. Brukermedvirkning vektlegges, og brukeren skal gis reell mulighet til medbestemmelse. Planen skal være en helhetsvurdering av brukerens muligheter for å nå sine mål. Ansvar skal plasseres og brukeren skal gi samtykkeerklæring til utarbeidelse av planen. Elvarheim bofellesskap Kommunen har 6 boliger med døgnbemanning for personer med psykisk utviklingshemming. En del av brukerne er også i behov av psykiatrtjenester. Varpet dagsenter Varpet er et dagssenter for psykisk utviklingshemmede. Senteret kan gi et tilbud til 7 brukere. Varpet tilbyr brukerne en meningsfull hverdag. Hjemmesykepleien Hjemmesykepleien gir tilbud til alle innbyggere uansett alder og diagnose. Det er ikke ansatt psykiatrisk sykepleier i hjemmesykepleien, men tjenesten får ved behov veiledning fra psykiatrisk sykepleier. 15

16 6.2 Frosta skole Frosta skole har iverksatt en del tiltak av forebyggende karakter. Skolen er den arena utenfor hjemmet som er mest i kontakt med barn, også de som sliter med psykisk helse. MOT: MOT er en ideell og landsomfattende stiftelse som arbeider for å skape varmerer og tryggere oppvekstmiljø for barn og unge. MOT har en positiv innfallsvinkel og gruppefokus og arbeider for å øke livskvalitet og forebygge mobbing, vold og rusmisbruk. MOT sine kjerneverdier er MOT til å leve, MOT til å bry seg, MOT til å si nei. MOT Frosta er inne i alle gruppene på ungdomstrinnet, totalt 9 besøk av de tre åra på ungdomstrinnet. I tillegg til det er MOT aktiv i forhold til 16. mai-arrangementet for ungdom. Det er egne MOT-informatører i kommunen, og det har vært vanskelig å rekruttere disse. Inn på tunet gården som pedagogisk ressurs Både skole og helsetjenesten er opptatt av å finne ulike lærings-, og mestringsareaner for elever og brukere. Skolen har samarbeidsavtale med to gårder gjennom Gården som Pedagogisk Ressurs der fokus for den ene gården er rettet mot ei gruppe med elever, mens den andre gården har fokus på spesial-undervisning og mindre grupper for tilpasset oppfølging. 6.3 Barnehagene. Frosta kommune har 3 barnehager med ordinær barnehagedrift; Borglia barnehage, Solvang barnehage og Folkheim barnehage. Åpen barnehage er et lavterskeltilbud der foreldre kan møte opp sammen med barna. Åpen barnehage har åpningstid 1 dag pr. uke og er lokalisert i Borglia barnehage. Barnehagene vil gjennom sitt arbeid med barn og samarbeid med foreldre/foresatte få kjennskap til og være støttespillere for de som har psykiske lidelser. Åpen barnehage er i tillegg en viktig forebyggende arena der foreldre kan møtes og bygge eller utvide sitt nettverk. 6.4 Barneverntjenesten Barneverntjenesten yter tjenester overfor barn, unge og deres familier som har et særskilt behov for hjelp og støtte. Barneverntjenesten har også ansvar for tjenester overfor barn og unge, samt foreldre som har psykiske lidelser. Hjelpetiltak: De vanligste hjelpetiltakene i regi av barneverntjenesten er beøkshjem, leksehjelp, barnehagetilbud og støttekontakt. Tiltaket kan være begrunnet i barnets behov for spesiell oppfølging, omsorg eller stimulering i tillegg til det omsorgsbasen kan gi. Tiltakene kan også være begrunnet i foreldrenes behov for støtte- eller avlastning på grunn av egne vansker. 16

17 Barn og voksne med psykiske vansker har ofte behov for hjelpetiltak i forhold til støtte, veiledning, stimulering og avlastning. I tillegg til ulike hjelpetiltak har barneverntjenesten muligheter for å plassere barn og unge i fosterhjem eller institusjon, plasseringen kan skje med eller uten foreldrenes samtykke. Familie- og nettverksbaserte tiltak: Familie- og nettverksbaserte innebærer at foreldrene får regelmessig oppfølging og støtte i en avgrenset periode av miljøterapeuter. Multisystemisk terapi (MST): Tiltaket er for ungdom fra 12 til 18 år med alvorlige atferdsvansker. MST har fokus på å styrke foreldrenes evne til å mestre atferdsvanskelige barn. Parent Management Training (PMT): PMT er et tiltak som er rettet inn mot foreldre til barn mellom 6 og 12 år som enten har eller er i ferd med å utvikle alvorlige atferdsvansker. 6.5 Sosialtjenesten Mennesker med psykiske problemer bruker alle sosialkontorets tjenester: Økonomisk sosialhjelp, rådgiving på alle plan, sysselsetting, gjeldsrådgiving, bostøtte, parkeringstillatelser, transporttjeneste, samt hjelp i forbindelse med behandling. Bolig Sosialtjenesten skal etter Lov om sosiale tjenester medvirke til å skaffe bolig til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger til det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. En del av dette ansvaret er lagt til Pleie og omsorg. Sosialtjenesten har imidlertid et ansvar overfor brukergruppen som faller utenom de forannevnte ordninger. Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for personer som har behov for det. Sosialtjenesten har ikke egne boliger til dette formålet, og behovet avhjelpes ved enten utleie av ledige kommunale boliger eller ved å hjelpe brukeren med å komme inn på det private boligmarkedet. Boligbehov: 3 personer (enslige) har behov for bolig, behovet varierer over tid. Rus psykiatri. Det er ikke foretatt kartlegging av dette området, men det er kjent at mange av de som sliter med rusproblemer også har psykiske vansker. Inn på tunet Grønn omsorg. Inn på tunet er et samarbeidsprosjekt mellom sosialkontoret og Hojem gård. Gården gir et tilbud til voksne som har ulike vansker og har behov for en arena for mestring og aktivitet. Tiltaket er evaluert og brukerne uttrykker tilfredshet med tiltaket. Det vurderes fortløpende en utvidelse av tiltaket, for eksempel å etablere ei kvinnegruppe. 17

18 7.0 Forbyggende tiltak og samarbeidsfora 7.1. Kommunale samarbeidsprosjekt Felles kompetanseheving Det har vært iverksatt en del felles kompetanseheving for ansatte i Frosta kommune i Dette med tanke på å øke kompetansen for de som arbeider med arbeider med barn og unge, samt forsøke å etablere en felles plattform for arbeidet. Kursene har vært i forhold til barn og unges behov og skal være et verktøy for å identifisere problemer på et tidlig tidspunkt, for eksempel ved å øke kunnskapen om enkelte problemområder. En sideeffekt av dette er at ansatte som deltar på felles kurs og kompetanseopplæring får en bedre kjennskap til hverandre, noe som kan få en positiv effekt i forhold til tverrfaglig samarbeid og bedre utnyttelse av kommunal kompetanse. Det er gjennomført følgende kurs: kurs for atferdsvanskelige barn. Deltakere var: Pleie og omsorg, Frosta skole, psykiatrisk sykepleier, helsesøster, barneverntjenesten og barnehagen kurs for psykisk helse i skolen. Deltakere var Frosta skole, barneverntjenesten, barnehagen og fysioterapitjenesten deltakelse på intern opplæring ved Bup Levanger. Deltakere var kommunelege 1, psykiatrisk sykepleier, helsesøster og fysioterapitjenesten. FOLK 2 FOLK 2 er en del av et fylkeskommunalt kultur og helseprosjekt der ulike kulturaktiviteter brukes som virkemidler i folkehelsearbeidet. Arbeidet med FOLK 2 har et tosidig fokus både i forhold til kulturelle opplevelse og i forhold til å stimulere egne skapende evner. FOLK 2 skal også ta initiativ til samarbeid mellom offentlige og frivillige organisasjoner i dette arbeidet. Målgruppa for FOLK 2 er de gruppene som kanskje ikke deltar så aktivt i tradisjonelle kulturaktiviteter. Dette kan gjelde barn og voksne med psykiske vansker, eldre og mennesker med ulike funksjonshemminger av fysisk og psykisk art. På Frosta er det satt i gang ulike tiltak stavganggruppe, småbarnssvømming og malegruppe er tilbud som har gått over lengre tid. I høst er det også arbeid for å få på plass tilbud innenfor musikk for ungdommer og voksne med funksjonshemminger. Ressursgruppe for krisehåndtering. Gruppen trer i funksjon når det oppstår en kritisk situasjon som er vanskeligere enn det legevakt/hjemmesykepleien håndterer til daglig. Det er utarbeidet egne prosedyrer for arbeidet. Enhetsleder for Pleie og omsorg er leder for ressursgruppa. Frosta menighet. Frosta menighet møter mange av bygdas innbyggere i sitt arbeid. Prest og diakon blir kontaktet av mange, også de med psykiske lidelser. Ansatte henviser videre og inngår også i et samarbeid med instanser som har ansvaret for psykiske helsetjenester. 18

19 I stillingen som diakon er det lagt inn tid for ungdomsdiakoni, og diakonen blir brukt aktivt blant ungdommer. Oppfølgingen skjer ved samtaler på kontoret, på ungdomsklubben og pr. telefon. Menigheten drives også ungdomsklubben Virus, og det er pedagogen i Frosta menighet som er leder for ungdomsklubben. Barne- og familieteamet Barne- og familieteamet er en tverrfaglig råd- og konsultasjonsgruppe som månedlig har oppsøkende virksomhet overfor barnehager og skoler i kommunen. Formålet er å nå barn, unge og deres familier og få viderehenvist dem til riktig instans på et tidlig stadium. Tiltaket er et lavterskeltilbud som også er rettet mot barn og unge som sliter i forhold til psykisk helse. Barn i krise gruppa Barn i krisegruppa består av helsesøster, kommunelege og barneverntjenesten. Gruppa aktiveres i saker der barn eller unge er utsatt for seksuelle overgrep. Barn og unge som utsettes for overgrep får ofte, for kortere eller lengre tid, behov for ekstra oppfølging som følge av psykiske helseproblemer. Barn i krise gruppa skal sørge for at nødvendig ivaretakelse og oppfølging av barnet. 7.2 Samarbeid - eksterne. Kommunekontaktmøte med Bup Levanger Bup Levanger gir tilbud om kommunekontaktmøte med kommunens ansatte 1 gang pr. mnd. Kommunen har en fast kommunekontakt, og møtene kan være temabasert, eller gi veiledning til kommunens ansatte i konkrete saker. Fagmøter med Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) Det er halvårlige møter mellom barneverntjenesten og Fagteamet Steinkjer der informasjonsutveksling er sentral. Bufetat blir blant annet orientert om situasjonen i kommunen og eventuelle behov for tiltak i krevende saker. Utover de faste møtene er det fortløpende møter i enkeltsaker. Voksenpsykiatrisk avdeling Levanger. Samarbeidet er i hovedsak knyttet til enkeltsaker. Distriktspsykiatrisk avdeling Stjørdal (DPS). Samarbeidet er i hovedsak knyttet til enkeltsaker. Det foreligger imidlertid planer om veiledningstilbud til psykiatriske sykepleiere i små kommuner som jobber alene. Frosta er inkludert, men tidspunkt for oppstart er så langt uvisst) 19

20 7.3 Samarbeid med private organisasjoner. Frivillighetsentralen Frivillighetssentralen får tilskudd fra Frosta kommune. De gir tjenester tilbake blant annet i form av ledsagertjeneste til pasienter som skal til sykehus, lege osv. De arrangerer også sosiale samvær av forskjellig karakter. De har ansvar for utkjøring av varm mat til hjemmeboende. Frivillighetssentralen fungerer bra som støttespiller til kommunen og innbyggerne. 7 Evaluering av tiltak nye utfordringer Det ligger store utfordringer i kommunens tjenesteyting innenfor området psykiske helsetjenester. Omfanget av barn, unge og voksne som har behov for psykiske helsetjenester i kommunen er stort og det er en utfordring å iverksette tiltak både i et forebyggende perspektiv, samt i forhold til behandling, oppfølging, støtte og avlastningstiltak. Det gis innledningsvis i dette punktet en evaluering i forhold til tilbud i kommunen sett opp mot Helse- og omsorgsdepartementets føringer. 8.1 Forebygging: I forhold til forebygging så skal kommunen ha særlig oppmerksomhet mot de som lever med risiko for eller er i ferd med å utvikle psykiske lidelser. Behovene bør avdekkes og hjelp bør gis så tidlig som mulig for å forhindre at problemer utvikler seg. Helsetjenesten i kommunen har blant annet som formål å fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. Folkehelsearbeidet handler blant annet om å ivareta både den fysiske og psykiske helsen. Vurdering: Det er iverksatt en del forebyggende fora i forhold til barn og unge, blant annet BFT og Kommunekontaktmøter med Bup. Kommunen har også iverksatt et treårig folkehelseprosjekt, Folk 2, som gjennom meningsfylte aktiviteter skal øke både den fysiske og psykiske helsen til befolkningen. Utfordring og tiltak: Det er dokumentert at fysisk utfoldelse øker den psykiske velværen. Det er en målsetting å opprette flere aktivitetstilbud der fysisk utfoldelse er en sentral del av tilbudet. 8.2 Mestring: Opptrappingsplanen vektlegger deltakelse i arbeidslivet for personer med psykiske lidelser. Mestring, selvtillit og selvrealisering er i stor grad knyttet til arbeid. 20

21 Meningsfylte aktiviteter for de som ikke har evne til å delta i arbeidslivet vektlegges også sterkt som et alternativ. Sosialt fellesskap og behov for tilhørighet er viktig for brukergruppen. Det bør også legges til rette slik at brukergruppen kan delta i kommunens ordinære tilbud. Vurdering: Kommunen gir tilbud om arbeidstrening enten gjennom Inn på tunet eller i regi av LevaFro. I tillegg har sosialkontoret et tett samarbeid med NAV Frosta trygd og NAV arbeid, og noen av brukerne får et tilbud gjennom de statlige tiltakene. Kommunen har pr i dag tilbud om dagsenter for mennesker med psykiske vansker. Aktivitetene er varierte, og basert på frivillighet. Brukerne er tilfredse med tilbudet og mener det bidrar til å øke livskvaliteten deres. Utfordring og tiltak: Det er kartlagt behov for arbeidstrening/arbeidstilvenning for kvinner, samt et utvidet tilbud for menn. I forhold til dagsenteret Sommerstua er det et uttrykt ønske fra brukerne om å utvide åpningstiden for senteret. Det er viktig å få kartlagt behovene i kommunen, og avklare ansvaret mellom kommunal og statlig myndighet i forhold til etablering av arbeidstrening/ arbeidstilvenningstiltak for brukere med spesielle behov. En utvidelse av Inn på tunet bør sees i sammenheng med kommunens samlede behov, for eksempel behov hos brukerne på Pleie og omsorgssektoren. Det er ønskelig med en utvidelse av dagtilbudet på Sommerstua. Dette bør sees i sammenheng med andre kommunale dagsentra, for eksempel utnyttelse av lokaliteter. En eventuell utvidelse bør også vurderes i forhold til kommunens uttalte målsetting om å få brukere til i større grad til å delta i det ordinære tilbudet i kommunen. Dette kan for eksempel skje ved utvidet støttetiltak. Tilgjengelighet: Stabilitet i boligssituasjonen er viktig for mennesker med psykiske lidelser, og tilgjengelighet til egen bolig er en målsetting og et område som helse- og omsorgsdepartementet vil gi spesiell oppfølging i forhold til. Vurdering og tiltak: Det er viktig at kommunen kartlegger boligbehovet for mennesker med psykiske lidelser som har behov for hjelp til å komme inn på boligmarkedet eller som har varig behov for et særskilt botilbud. Behovet bør inntas i kommunens øvrige boligplanlegging. 8.4 Samhandling Staten legger opp til at det skal være et samarbeid internt i kommunen og med eksterne samarbeidspartnere som for eksempel spesialisthelsetjenesten eller andre kommuner. Dette for å kunne gi et best mulig tilbud til brukerne. 21

22 Vurdering Det er etablert en del samarbeidsfora for barn og unge i kommunen; BFT, Kommunekontaktmøter med Bup, samt møter med Fagteamet Steinkjer. I forhold til voksenbefolkningen er det etablert samarbeid med Voksenpsykiatrisk avdeling i Levanger og DPS Stjørdal i enkeltsaker. Utfordringer og tiltak: opprettholde og videreutvikle de eksisterende samarbeidsfora med Bup og Bufetat etablere faste samarbeidsmøter med Voksenpsykiatrien og DPS Videreutvikle samarbeidet med frivillighetssentralen og eventuelt andre frivillige organisasjonerorganisasjoner 8.5 Brukermedvirkning Statlige myndigheter legger klare føringer på at brukerne skal være med på å utforme tilbudet sammen med fagpersoner. Vurdering: Frosta kommune er i ferd med å etablere rutiner for brukerundersøkelser, og det er gjennomført en undersøkelse i I tillegg er det innført rutiner som trer i kraft i Det er en klar målformulering i kommunens styringssignaler for tjenesteytingen at det skal være brukerdialog med innbyggerne. Utfordringer og tiltak: Reell brukermedvirkning innebærer en bevisst og gjennomført holdning blant ansatte i forhold til aktiv deltakelse fra brukeren, noe som kan være en utfordring både i forhold til verdier, og også i forhold til eksisterende lovverk. innarbeide rutiner som sikrer brukermedvirkning i alle ledd i organisasjonen 8.6 Faglig innhold i tjenestene Det er viktig at de psykiske helsetjenestene har god kvalitet og er riktig dimensjonert i forhold til behov. Kompetansen i psykisk helsearbeid omfatter kunnskaper, ferdigheter, verdier og holdninger. Utfordring: Psykiatrisk sykepleier har mange brukere og etterspørselen etter tjenesten er til tider større enn hva det av kapasitetshensyn er muligheter for å tilby. Den store etterspørselen medfører i perioder ventetid for pasientene og også mindre oppfølging for de som allerede har fått et tilbud. Psykiatrisk sykepleier arbeider i forhold til hele befolkningsgruppen, og det er viktig å sikre tilstrekkelig kompetanse i forhold til både voksen og barnebefolkningen. 22

23 Tiltak: Det iverksettes kompetansehevingstiltak i 2007 forhold til; barn og unges psykiske helse kognitiv terapi i forhold til voksne med angst og depresjoner 8.7 Kunnskap og tillit Kunnskap og tillit oppnås gjennom informasjon og kommunikasjon. Det er viktig at befolkningen kjenner til tjenestetilbudet som finnes i kommunen og innholdet i dette. Gode mediestrategi er viktig for å sikre brukerne tilstrekkelig informasjon. Metodene som brukes er også viktig, og at disse hensyntar den brukergruppen som de rettes mot. Utfordringer og tiltak: En bevisst mediestrategi for å spre informasjon om psykisk helse og psykiske helsetjenester Det innføres rutiner som sikrer brukerne god dokumentasjon og informasjonsom 8.8. God ressursutnyttelse Det er viktig at kommunen gjennom planlegging foretar prioriteringer av ressursinnsatsen, utarbeider strategier for hvordan framtidige oppgaver skal løses og at hovedlinjene for det psykiske helsearbeidet i kommunen fastsettes for planperioden. Utfordringer og tiltak: Mennesker med psykiske lidelser mottar ofte tjenester fra mange forskjellige kommunale virksomheter, og oppgavene kan i noen tilfeller være komplekse og involvere flere forvaltningsnivå. Det er en utfordrende oppgave for kommunen å kunne tilby innbyggerne gode psykiske helsetjenester. Frosta kommune er en liten kommune og ansatte har ofte flere oppgaver knyttet til ulike tjenesteområder, dette som følge av forekomst, behov og ressursutnyttelse. Kompetansen hos ansatte innenfor helsetjenestene er god, og det er 2 psykiatriske sykepleiere i kommunen. Den desentraliserte organiseringen av de psykiatriske helsetjenesten er en utfordring for kommunen med tanke på koordinering, samordning, tilgjengelighet og informasjon til befolkningen. Et utstrakt samarbeid er nødvendig på systemnivå, avdelingsnivå og individnivå for å få til gode psykiske helsetjenester overfor befolkningen. det er vedtatt at det skal etableres et psykiatriforum og et psykiatriteam i kommunen, men dette er ikke kommet i gang ennå. Psykiatriforum og psykiatriteam bør reetableres. Forum og team skal bidra til samordning og koordinering, samt felles mål for videreutvikling av tiltak 23

24 9. Økonomi Det er i henhold til vilkår for tildeling av øremerkede psykiatritilskudd utarbeidet en oversikt over planlagt bruk av øremerkede tilskudd for 2007 og 2008, samt videreføring av disse etter at Opptrappingsplanen er avsluttet i 2008, se eget vedlegg. De samlede utgiftene til kommunens helsetjenester er ikke innarbeidet i oversikten. Det gjennomføres for tiden er kartlegging av alle virksomheter i kommunen som utfører psykiske helsetjenester. Når undersøkelsen er avsluttet er det mulig å beregne kommunens totale utgifter på dette området. 10 Oppsummering Tiltak 2007: a. det foreslås tilrettelegging av aktivitetstilbud for brukergruppen der blant annet fysisk aktivitet er en vesentlig del av tilbudet b. det forslåes innføring av rutiner som ivaretar brukermedvirkning og tildeling av midler til brukerrettede tiltak c. det foreslås en kartlegging av behov for tiltak overfor enkelte brukergrupper; boligsøkere, personer med problematikk innenfor rus-psykiatri, samt arbeidstreningstiltak d. det foreslås samarbeid med frivillige organisasjoner vedr. tilbud/tiltak overfor brukergruppen e. det foreslås opprettet 100 % stilling som miljøterapeutstilling tilknyttet helsestasjonen f. det foreslås (re)etablering av psykiatriteam og psykiatriforum for de enheter som arbeider med psykiske helsetjenester for samordning, koordinering og effektiv ressursutnyttelse i forhold til psykiske helsetjenester i kommunen g. det foreslås kompetansetilførsel gjennom økt samarbeid med statlig spesialisthelsetjenester både i forhold til barn, unge og voksne h. det forslås tiltak i forhold til å utvikle egnet mediestrategi, samt kvalitetssikring av rutiner i forhold til informasjontil brukere/innbyggere i. det forelås kompetansehevingstiltak for psykiatrisk psykepleier, eventuelt andre ansatte som arbeider med psykiske helsetjenester j. det foreslås fortsatt felles kompetanseheving for de som arbeider med barn og unge i kommunen k. det foreslås årlig rullering av Psykiatriplanen i planperioden Tiltak 2008: l. det opprettes 100 % stilling i forhold til psykiske helsetjenester i kommunen, fortrinnsvis med videreutdanning i psykisk helse. Organisatorisk forankring avklares senere og etter behov 24