Med vinge i Gre olie res

Transkript

1 Med vinge i Gre olie res Av Bjørn Henrik Vangstein Det er mye pent å si om vårt kjære fedreland, men at Norge er paragliderpilotens paradis ville være å overdrive. Til det er sesongen for kort og været for ustabilt. Mange nordmenn flyr derfor mye i utlandet. I følge loggboka er for eksempel Mexicos Valle de Bravo nordmenns fjerde mest brukte flysted de siste årene takket være Termikk & Rotors populære flyreiser dit. Men disse reisene er ikke særlig egnet for barnefamilier. Vi med familie på slep må ordne oss på annet vis. Da er Sør- Frankrikes Provence et godt valg med sine varme, tørre somre og milde vintre. Det vakre og ville fjellandskapet skaper et mikroklima som er spennende for paragliderpiloter. Det er ikke uten grunn at Frankrike både er verdens mest populære reisemål og paraglidingens hjemland. Og det er fullt mulig å kombinere badeferie på den franske riviera med givende fjellflyving. Familiens sommerferiemål de siste årene har som regel vært idylliske Theoule, en liten landsby som ligger 20 minutters kjøring sør-vest for Cannes, der Esterellekystens røde klipper stuper ned i Middelhavet. Hadde det ikke vært for den lokale flyplassen Cannes La Bocca ville Esterellekysten kunnet by på førsteklasses kysthang. Men vil man fly paraglider må man dra lenger inn i landet opp i fjellene som ruver et par mil bak den travle kyststripa. Føringer og muligheter Første gang jeg fløy i dette området stilte jeg med omtrent 150 flytimer i loggen, ferskt sikkerhetskurs i lomma samt en Nova Mentor 2 på ryggen. Jeg ville basere meg på dagsturer helst uten å måtte stå for tidlig opp eller komme for seint hjem. Jeg hadde ikke alltid med meg noen opp i fjellene, og valg av flysted ble påvirket av at det måtte være mulig å klare seg uten sjåfør. Ambisjonene om lange distanseturer var derfor ikke så store. Gréolières og det rause landingsjordet. Foto: Brian Steele. Saint-André-Les-Alpes er kjent for energisk termikk og raust med distansemuligheter. Internasjonale konkurranser har gått av stabelen her i årevis. Men to timers kjøring hver vei er litt langt for gjentatte dagsturer. Col de Bleyne var midlertidig stengt fordi flystedsområdet nylig var overdratt til ny grunneier. Kysthangene Eze og Roquerbrune rett øst for Nice stenges i sommersesongen på grunn av tettpakkede strender. Listen over flysteder innen rekkevidde ble derfor kort: Lachens, Gourdon og Gréolières. Med vinge i Gréolières Side 1

2 Starten i Gourdon med utsikt sørøstover. Landsbyen er dristig anlangt på pynten høyt over dalen. Gourdon Den maleriske landsbyen Gourdon er dristig anlagt over den trange dalen Gorges du Loup 20 minutters kjøring nordøstover fra Grasse. I åsen bak landsbyen ligger det travle flystedet Gourdon. Her kan man kjøre helt frem til start om man ikke er for redd for en skrape i bånnpanna. Det er flere startmuligheter, og selv en sklitur herfra er interessant. Den går gjennom et eventyrlig terreng, og lander man helt nederst i dalen blir turen 6 km lang. Det er et drøyt stykke å kjøre tilbake det kan ta tid å komme opp igjen. Men det er mulig å lande på toppen, eller nede nærmere landsbyen hvor retur er lettere. Herfra kjører en lokal flyklubb skyttel stadig vekk. I Gourdon får termikken støtte av solgangsbrisen fra kysten. Den gir medvind innover i fjellene for eksempel nordover i retning Col de Bleyne eller Gréolières. Gourdon er et utmerket flysted, men det er utsatt for fuktig, ustabil luft fra havet. Gréolières 20 minutters kjøring nordover fra Gourdon treffer den storslåtte passasjen Gorges de Loup en tverrgående, frodig dal. Her ligger Gréolières, omtrent 800 m.o.h. Dalen domineres av fjellryggen Cheiron som strekker seg øst-vest. Sammenlignet med Gourdon er Gréolières mer beskyttet mot vær og vind. Gréolières offisielle landing er lett å finne et stort, gresskledd jorde ligger rett ved riksveien, kun noen minutters gange fra landsbyen. Herfra tar det 30 minutter å gå til det laveste startstedet («300»), knappe 300 høydemetre oppe i åssiden. I sesongen kjører firehjulstrekkere opp Med vinge i Gréolières Side 2

3 med tandempassasjerer stadig vekk. For fem euro får man sitte på. Det er flere startsteder lenger opp i fjellsiden, men i varmen nøyer man seg som regel med å gå til den nederste. Til Gréolières kan man altså komme alene, parkere ved landingsjordet, traske opp, fly noen timer, lande og spise lunsj inne i den sjarmerende gamle landsbyen mens man skuer opp mot Mont du Cheiron. Deretter kan man gå opp igjen og fly mer! Perfekt for en ensom ulv som har stukket av en dag fra den travle rivieraen. I befriende kontrast til hva vi må slite med i Norge er forholdene i Gréolières forutsigbare. Solgangsbrisen følger Gorges du Loup, tørkes litt på vei oppover, og strømmer inn i Gréolières-dalen. Både på start og landing blåser det derfor en jevn sørøst det meste av dagen. Tørrere luft gjør området mindre utsatt for overutvikling enn Gourdon. Dalvinden gir ikke bare stabile startforhold, den skaper også en betydelig konvergenssone. Her er mulighetene gode for en tur-retur forbi Coursegoules og til enden av fjellryggen omtrent halvannen mil østover. Nedre startplass er stor nok til å legge ut fire-fem vinger samtidig. Avsatsen er jevn og glir over i en skråning med småstein og buskas. Landingen ligger komfortabelt innen rekkevidde på andre siden av veien. Bak stiger den sørvendte fjellveggen med sine dramatiske klipper og forkastninger opp til Mont du Cheiron på 1770 meter. Flystedet er med andre ord velegnet for PP2-ere og tandem. Det er beskyttet mot nordlig vind, og tilbyr ofte frisk termikk til dem som vil opp og av sted. Nedre start i Gréolières. Ivrige lokale piloter gjør seg klare til en lovende flydag i dalen. Med vinge i Gréolières Side 3

4 Tre tommelfingerregler. Jeg fløy her midt i juli, før franskmennene hadde begynt sin offisielle sommerferie, men fløy aldri alene. Det var lett å komme i kontakt med andre piloter, og de ga mer enn gjerne råd og vink. Som førstereisgutt med vinge i de franske fjellene var lokalpilotenes tips nyttige. For selv om stedet byr raust på termikk og konvergens, sparte de meg for mye bøsting de første dagene. Området er ganske øde og ulendt, og man vil nødig utelande. 1 fly først øst! Vinden er østlig både på start og landing. Man kommer seg lettest opp østafor start, og drar man østover får man medvind til landing. Konvergenssonen ligger noen kilometer øst for starten. Må du utelande i dalen, er det enklest terreng østover. Flere anbefalte å holde seg unna den vestre delen av dalen fordi den var trang og dalvinden gjorde det vanskelig å komme tilbake til landingen. På sønnavind erfarte jeg selv at fjellkammen på andre siden av dalen skapte ubehagelig turbulens vestover. 2 trøbbel fra vest! Mye vind fra vest kan rett og slett gjøre det uflybart i Gréolières. Som nevnt blåser det som regel østlig nede i dalen. Men i høyden rett over fjellkammen kan det stå friskt fra vest og nordvest. I så fall kan rotor og vindskjæring gi ubehagelig turbulens. Derfor er det klokt å forvisse seg om hvordan vinden blåser i høyden før man flyr. Værstasjonen på fjelltoppen leser opp vindobservasjoner omtrent hvert kvarter på den franske PG-frekvensen. Jeg fløy med nordvest i høyden et par dager. Turbulensen var merkbar, men ikke farlig fordi vinden var moderat og vindskjæringen lå flere hundre meter over fjelltoppene. 3 se opp for overutvikling! Skyene vokser raskere enn i Norge. Følg hyppig med på skyutviklingen, og land i tide. Som regel dannes skyer først i konvergenssonen langs fjellet, men lenge før skyene blir for store i Gréolières vil du se adskillig skumlere saker sørover. Jeg fløy timevis i Gréolières mens det åpenbart var uflybart i Gourdon km unna. Termikken er omtrent så røff som i fjellene i Sør-Norge. De som i Norge baserer sine værvurderinger på høy- og lavtrykk kan bli forvirret her nede. Trykket varierer lite og er en dårlig indikator. Det er luftfuktigheten som regjerer. Sikten og vindretningen indikerer bedre hvordan dagen vil bli. Kommer vinden fra havet fra sør eller øst blir det som regel skydannelse. Kommer vinden fra vest eller nord blir det ofte blå himmel, men det betyr ikke nødvendigvis trang termikk og lav inversjon. Med vinge i Gréolières Side 4

5 Nedre start i Gréolières sett vestfra. Kjappeste vei opp Så hvordan kommer man seg enklest opp og av sted? Terrenget rundt start skaper utvilsomt termikk, og ved første øyekast ser man ingen grunn til at rutevalget skulle være spesielt kritisk. Dette inntrykket forsterkes av at varme sykluser suser taktfast innover startområdet. Men så enkelt er det dessverre ikke. Vet man ikke bedre, vil man ofte sette seg fast i et lite termisk hang rett nedenfor start, eller måtte ta en tidlig landing. Jeg opplevde å skrape nede i lia i en evighet uten å komme meg opp mens andre for lengst hadde forlatt åstedet. Jeg måtte til slutt bite i gresset sammen med det ensomme eselet nede på landingsjordet, for deretter å ta en tidlig lunsj alene mens jeg kunne studere fargerike vinger forsvinne langs fjellryggen. Terrenget foran start er ganske slakt og dalvinden gjør seg gjeldende. Termikken presses inn langs terrenget, men bak start får den fornyet kraft, og gir et friskt løft til toppen av fjellet. For å henge med opp må man derfor enten søke mot brattere terreng, eller være mer vågal og følge med bakover, tett over stein og kratt. Det siste krever årvåkenhet. Jeg så to piloter som ufrivillig landet i de slakeste skråningene rundt startstedet. En vanlig taktikk er å gli bort til skråningen et steinkast rett østover etter at man har tatt av. Der er det lettere å få tak i termikken. Kommer man seg omtrent 50 meter over starthøyde er det trygt å Med vinge i Gréolières Side 5

6 legge kursen rake veien mot stupet en kilometer rett østover. Steinrøysa nedenfor dette stupet er en god termikkutløser hvor det putrer jevnt og trutt. Kommer man seg over kanten av stupet er dagen sannsynligvis reddet det blir middag, og ikke lunsj, nede i byen. Men er dagen treg, kan steinrøysa være en honningfelle. Blir man for ivrig i jakten etter løft nede i røysa er det lett å glemme at det er et godt stykke tilbake til landing (ca. 2 km). Og her vil en utelanding bli trøblete. Mitt tips er derfor å snu tilbake når GPS-høyden er 1000 m.o.h., uten å legge inn noen krumspring på veien. Men som regel kommer man seg opp fra røysa, og vel over kanten må man velge: Enten dra tilbake vestover langs barfjellet, eller styre østover langs den åpne dalsiden. Det første valget gir kontakt med termikken som her får god fart opp langs fjellsiden. Slik kan man raskt komme over toppen (Mont du Cheiron). Dette området er fascinerende, med bratte stup, klipper og grotter. Det er også turbulent til tider, spesielt hvis det blåser nordvest i høyden. Med god høyde over start er det fristende å sette kursen østover langs fjellet til Coursegoules. Med vinge i Gréolières Side 6

7 Følgesvenn Jørgen E. A. har kommet seg opp fra dalen. De italienske alpene utgjør de sju blåner. Foto: Brian Steele. og av sted til Coursegoules Det andre valget krever mer mot fordi man flyr motvinds bort fra landingen uten opplagte termikkutløsere innen rekkevidde. Men følger man termikken bakover, kan man etter hvert gli østover og finne den fenomenale konvergenssonen som dannes av dalvinden fra Gorges de Loup. Denne ruta vil være den enkleste hvis man vil komme seg avgårde langs fjellet til neste by Coursegoules, ca. en mil unna. Men har man valgt det vestlige alternativet og kommet seg opp til toppen er det selvsagt enkelt å nå den magiske lufta østover langs fjellryggen. Turen videre er morsom. Det løfter jevnt, det er som regel ingen grunn til å sirkle. Snart ser man over fjellkammen, og er sikten god kan man skue de italienske alpene mot nord. Vinden snur underveis fra motvind til medvind, og det blir mer turbulent hist og her. Og se opp for gribber de sirkler støtt i dette området! Med vinge i Gréolières Side 7

8 Passerer Coursegoules i fine forhold! Flyplassen i Nice og middelhavet skimtes østover. Foto: Brian Steele. Den vesle landsbyen Coursegoules ligger rett før den østre enden av fjellryggen. For oss som kommer vestfra er den gjemt bak en kolle midt i dalen (ca m.o.h.), og turens kritiske punkt er nettopp denne kollen. Her møter dalvinden restene av solgangsbrisen fra Nice i øst. Igjen får vi motvind, turbulens og en del synk. Men vel forbi kollen reddes man av nytt løft langs fjellryggen. Herfra kan man skimte Nice-flyplassen og Middelhavet. Det er litt underlig å kunne ligge i 1800 meter og ha en flyplass innen synsvidde. Høydebegrensningskartet på landingen er til god hjelp før man legger i vei. Er forholdene gode er det enkelt å forlenge turen forbi landsbyen og til enden av ryggen. På vei tilbake vil den tidligere omtalte kollen servere deg motvind og synk når du passerer. Motvinden er sterkest rett etter kollen, og stalltipset er å trosse instinktet og trekke seg litt ut over i dalen. Der er trakteeffekten mindre enn langs fjellsiden. Resten av turen er enkel. Det er bare å legge seg inn mot fjellryggen igjen, la deg plukke opp av konvergenssonen og styre tilbake mot Cheiron-toppen. Med vinge i Gréolières Side 8

9 Over Coursegoules på vei tilbake vestover. Konvergensen langs fjellet er lett å se! Foto: Brian Steele. Utsikt vestover mot den trange delen av dalen. Cipieres til venstre, Gréolières til høyre. Foto: Brian Steele. Med vinge i Gréolières Side 9

10 Krysse dalen I motsetning til hva man kanskje skulle tro, er det løft å hente ut over i dalen. Har man kommet seg opp bak start til omtrent 1500 meter er det enkelt å krysse over til den lille landsbyen Cipieres. Den er lett synlig ved enden fjellryggen på den andre siden av dalen. Vanligvis synker det overraskende lite på vei over, men det er klokt ikke å komme i le av sønnavinden bak den skarpe fjellkammen. Her kan det riste og skake godt, selv i anselig høyde. Men holder du deg på østsiden, går turen over som en lek. Retur er enda enklere i medvinden. Etter mange timer i luften smaker det godt med middag fra det franske kjøkkenet fem minutters rusling fra landingen. og over til Gourdon? Men hvorfor snu? Hva med å fortsette over til Gourdon? Fra Cipieres kan man krysse Plateau de Calern og observatoriet som ligger på den høye ryggen rett sørover. Flystedet Gourdon ligger 3-4 km videre derfra. Lokale piloter mente det også var mulig å fly over platået på østsiden av Gorges du Loup-dalen og opp til toppen bak Courmes før man krysset dalen over til Gourdon. Selv om det ikke er så langt til Gourdon, er nok begge disse rutene små vågestykker. Forbi Cipieres blir dalen trang og uten jorder det er snaut med utelandinger innen rimelig rekkevidde av veien. Med vinge i Gréolières Side 10

11 På vei mot Gréolières med utsikt sørvestover. Gorges du Loup og Gourdon til venstre. Middelhavet i det fjerne. Til Col de Bleyne og forbi? Det er ikke en selvfølge å komme seg på langtur fra Gréolières. Men om dagen er god med høy skybas og sørlig vind er det ingen umulighet. Kommer man seg opp over fjellkammen ser man veien (D2) snirkle seg gjennom det flate landskapet nordvestover før en ny fjellkjede stiger til værs ved Thorenc. Litt vest for Thorenc ligger flystedet Col de Bleyne. Det er omtrent 4-5 km over til Thorencryggen fra Cheiron-toppen, og klarer man å nå den åpner det seg gode langdistansemuligheter, f.eks. i retning Saint-André. Man må imidlertid først komme seg over den godt begrodde sletta mellom fjellryggene. Det kan være lurt først å varme opp med en tur bortom Coursegoules og tilbake før man krysser. Slik får man km ekstra i loggen. De fleste starter langturen med å skru seg opp noen hundre meter over Cheiron, og gli nordvestover. På grunn av høydebegrensningen har man ikke mer enn høydemetre å miste på vei over hvis man skal ha håp om å komme seg opp igjen på den andre siden. Er vinden sørlig burde det være overkommelig. Deretter kan man følge fjellryggen vestover forbi Col de Bleyne helt til enden av ryggen ved Col Saint-Pierre, eller krysse nordover til neste fjellrygg i retning Saint-Auban. En sporlogg sier mer enn tusen ord. Se for eksempel Frode Halses tur den 21. september 2012 eller Andreas Alexanderssons tur 18. august 2011 med tilhørende instruktive video på Med vinge i Gréolières Side 11

12 Vet man ikke bedre kan man føle seg fristet til først å fly vestover langs Cheiron-ryggen, forbi Gréolières og riksveien, for så å krysse tvers over til Thorenc. Men de lokale pilotene anbefalte ikke den ruta. Den veien er det gjerne mer turbulens og lite løft. Dessuten er det vanskelig å nødlande i den trange enden av dalen. Fin flystedsguide på Under Fly Gourdon ligger detaljerte beskrivelser med forlokkende bilder av flystedene i området. Her finnes alt man trenger av fakta; veibeskrivelse, GPS-posisjoner til start og landing, radiofrekvenser, kontaktinformasjon til lokale klubber, tips til distanseflyving og sikkerhetsanbefalinger. Landingsjordet i Gréolières, utsikt sørover. Eselet kan skimtes i bakgrunnen. Flystedsinformasjon ved landingsjordet. Med vinge i Gréolières Side 12