Kartlegging av etter og videreutdanningssystemer i marin sektor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av etter og videreutdanningssystemer i marin sektor"

Transkript

1 NF-notat nr. 1002/2011 Kartlegging av etter og videreutdanningssystemer i marin sektor Jarle Løvland Evgueni Vinogradov år

2 Postboks 1490, N 8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via Arbeidsnotat nr. 1002/2011 ISSN nr.: Antall sider: 48 Prosjekt nr: 1245 Prosjekt tittel: Kartlegging av etter og videreutdanningssystemer i marin sektor Oppdragsgiver: Sett Sjøbein/FHF (v. Elisabeth Aaslum) Pris: kr. 50, Kartlegging av etter og videreutdanningssystemer i marin sektor av Jarle Løvland Evgueni Vinogradov Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

3

4 FORORD Dette notatet oppsummerer resultater og funn fra en kartlegging av etter og videreutdanningssystemer og aktiviteter innenfor marin sektor. Arbeidet er utført på oppdrag av Sett Sjøbein som et underlag for systematisering av videre strategi og utviklingstiltak for rekruttering og kompetanseutvikling i marin sektor. Forprosjektet har tatt sikte på å fremskaffe en oversikt over strukturer og aktiviteter vi finner innenfor tilbud og etterspørsel av kompetanseutviklende tiltak som er relevante for marin sektor. Hovedinnretningen har vært mot primærproduksjonen innenfor de ulike deler av marin sektor som Sett Sjøbein har prioritert innsatsen mot. Dette omfatter virksomhet innen fiske/fangst, havbruk og foredlingsindustri. I tillegg til dette forprosjektet er det også utført en parallell kartlegging av kompetansebehov og rekrutteringsbehov i foredlingsindustrien. Som en bakgrunn for kartlegging og drøfting har vi lagt funn fra det tidligere prosjektet Vilje con valg som Sett Sjøbein gjennomførte og som tok for seg å belyse hvordan og hvorfor unge ofte velger bort marin sektor når det kommer til yrkes og utdanningsvalg. Denne rapporten tegner et bilde av en betydelig ubalanse mellom rekrutteringsbehovene innenfor deler av marin sektor og tilgangen på ungdom med ønske om å gå inn i næringen. Samtidig viser undersøkelsen at næringen i forhold til verdivalg scorer godt i forhold til unges forventninger. Spørsmålet kan være om næringen i tilstrekkelig grad er bevisst hvordan dette virker inn på yrkes og karrierevalg, og om de behov og tilbud man har tar hensyn til dette ved rekruttering og karriereutvikling. Undersøkelsen har også innhentet erfaringer fra andre sammenlignbare sektorer som eksempelvis matproduksjonen i landbruket. Grunnlaget for erfaringsoverføring og læring mellom disse sektorene innenfor matområdet var jo også grunnlaget for etableringen av den blå grønne strategien for noen år siden. Vi vil med dette takke for bistand i arbeidet fra Sett Sjøbeins sekretariat som oppdragsgiver, opplæringskontorer og øvrige utdannings /kompetanseansvarlige informanter som har bidratt til å belyse etter og videreutdanningssystemene innenfor marin sektor. Dette har gitt oss viktige forutsetninger for arbeidet og for diskusjonen av muligheter for forbedringer som vi har gjort. Ansvaret for konklusjoner og anbefalinger står selvfølgelig for vår egen regning. Bodø, 16. mars

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD Bakgrunn Problemstillinger Kompetansebegrepets innhold og nyanser Etter og videreutdanningstilbudets betydning i utvikling av marin sektor Metodisk framgangsmåte i kartleggingen Datagrunnlag Bruk av sekundærdata STRUKTURUTVIKLING I FISKERINÆRINGEN Fiskeforedlingsindustrien Fiske og fangst Rekruttering Rekruttering og sysselsettingssystemer i fiske ETTER OG VIDEREUTDANNINGSREFORMEN Resultater av kompetansereformen DAGENS ETTER OG VIDEREUTDANNING I MARIN SEKTOR Organiseringer og utdanningsveier i opplæring Videregående skole nivå Programområde for akvakultur Programområde for fiske og fangst Programområdet for fiskeindustrifaget Programområdet for sjømatproduksjon Universiteter og høyskoler utdanningsinstitusjoner Videregående skole nivå Høyere utdanning Opplæringskontorenes rolle bedriftsbaserte aktiviteter Private kursarrangører Bedriftsbaserte EVU opplegg SAMMENLIGNBARE SYSTEMER I ANDRE NÆRINGER avgrensning og valg av referanse nærmere om utvikling i meieriindustrien Tine Utdanningsveier i meierisektoren Utdanning til fagoperatør Utdanning til meierist sevu aktiviteter ved UMB/MaTalliansen (UMB/Nofima) Maritime næringer ikke for alle Kompetanse i Marint Verdiskapingsprogram (MVP) EVU i høyere utdanning nasjonalt SEVU i havbruk

6 6 SAMMENLIGNINGER MELLOM SEKTORER EVU aktivitet i landbruk og meieriindustrien Forskjeller og likheter i organisering plattformer for EVU KONKLUSJONER OG FORSLAG TIL FORBEDRINGER Grunnleggende trekk ved rekruttering og kompetanseutvikling i marin sektor Fiske og fangst Havbruk/foredling Foredlingsindustrien rekrutteringsgrunnlag Behov for endring av tilpasning i marin sektor Forbedring av hovedaktiviteter og systemer i EVU i marin sektor Rammer for rekruttering og oppfølging forbedret planlegging og relevans videre systematisering forslag til forbedringer Forebedret forankring og styring av EVU Avsluttende kommentarer Forankringen av strategisk kompetanseutvikling REFERANSER VEDLEGG 1. VIDEREGÅENDE SKOLER OG MARITIME HØGSKOLER VEDLEGG 2. UNIVERSITETER OG HØGSKOLER

7 1.1 BAKGRUNN Dagens situasjon med svak rekruttering av ungdom til å velge en karriere i fiskerinæringen gjennom å ta utdanning eller starte som lærlinger gir grunn til alvorlig bekymring for den langsiktige utviklingen av både til fiskeforedlingsindustrien og øvrige deler av den marine næringen i Norge. Mulig rekruttering av utenlandsk arbeidskraft fremstår som en mulig tilpasning til de kortsiktige utfordringer foredlingsindustrien står overfor, men vil også kunne medføre nye utfordringer dersom denne skjer basert på en snever vurdering av kortsiktige kompetansebehov uten å ta hensyn til hvordan denne kapasiteten og kompetansen kan langsiktig integreres både i bedrifter, næring og lokalsamfunn. I dagens situasjon vil det for fiskerinæringen være av avgjørende betydning å kunne beholde og utvikle dagens arbeidstakere langsiktig som et ledd i utviklingen av det samlede kompetansegrunnlaget både for næring og bedrifter. Tilbudet av opplærings og utdanningstilbud gjennom etter og videreutdanning (EVU) er her en sentral forutsetning for å vedlikeholde og oppgradere kompetansegrunnlaget innenfor hele fiskerinæringen og marin matproduksjon. Tidligere undersøkelser viser også at jobbskiftemuligheter og arbeidsmarkedet for begge kjønn og hele familien er viktige betingelser for å velge fiskerinæringen. Forskningsrådet har nylig i Matprogrammet gjennomført en foresightprosess for matnæringene som peker på fire ulike scenarier basert på hvordan ressursknapphet og liberaliseringen av global handel med matvarer kunne tenkes å påvirke framtiden 1. Fremtidsbildene for marin sektor gir ulike tilpasningsmuligheter og strategier (i spennet mellom global frihandel og lokal/regionale handelsregimer). Dette stiller høyst ulike krav til både næringsutviklingen og hva som vil være relevant kompetanse i foredlingsindustrien og andre områder av marin sektor. Spennvidden gir også muligheter for å eksponere langt flere kompetansebehov og karrieremuligheter av interesse ved unges yrkes og karrierevalg. Vekst innenfor opplevelsesbasert reiseliv gir også grunnlag for mer sammensatte kompetansebehov og karrieremuligheter både innenfor marin sektor og det kystbaserte reiseliv. Også andre næringer har hatt tilsvarende erfaringer og utformet tiltak med sikte på å kunne få fram attraktive utviklingsmuligheter for unge både gjennom yrkesvalg mot sektoren og kompetanseutvikling gjennom karriereutviklingen. Det kan bl.a. vises til erfaringene fra maritim sektor og kampanjen Ikke for alle (2006) der man bevisst fornyet forståelsen av næringen og utviklingsmulighetene. I sum bidrar dette til mer attraktive og differensierte karrieremuligheter for unge som kan tenke seg å satse på ei framtid i den marine sektoren. Spørsmålet blir i hvilke mulighetene som blir formidlet og vektlagt ved yrkesvalg og karrierevalg. 1.2 PROBLEMSTILLINGER I de utviklingstrekk som er gjennomgått innledningsvis skapes det nye rammebetingelser og konkurransevilkår for norsk fiskerinæring gjennom en overgang fra regional mot global handel og med økende konkurranse både i markedene for råvarer og ferdigvarer. Dette får 1 Se Matprogrammets resultatpresentasjon fra foresight prosjektet: Fire fortellinger om fremtiden (www.forskningsradet.no/ matprogrammet) 4

8 også følger for hvilke kompetanser som vil være relevant for den videre næringsutviklingen, og hvilke behov for kvalifisering og kompetansebehov ansatte og bedrifter innenfor marin sektor vil ha. Strategier for utvikling av både rekruttering og tilrettelegging av kompetanseutvikling på alle nivåer forutsetter at man tar utgangspunkt i de strategiske rammebetingelser og handlingsmuligheter som virksomheten i hele verdikjeden står overfor. I dag er man opptatt av å få styrket sin konkurranseposisjon gjennom en strategi som kombinerer elementer av høy effektivitet og kostnadslederskap gjennom automatisert produksjon med økt differensiering gjennom økt fokus på kvalitet, styring og kontroll av produksjon og distribusjon av ferske sjømatprodukter gjennom hele logistikkjeden. En klargjøring av strategigrunnlag og rammebetingelser for videre utvikling av marin sektor vil ha stor betydning for den samlede gjennomføringen av kartlegging av behov og eksisterende EVU aktiviteter og systemer og hvilke kompetansetilbud og tiltak som i neste vil være relevante. 1.3 KOMPETANSEBEGREPETS INNHOLD OG NYANSER Innledningsvis kan det være hensiktsmessig å presisere hva vi legger i kompetansebegrepet. En generell definisjon av kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål (Linda Lai, 2004). Det er ofte vanlig å skille mellom de formell og uformell/reell kompetanse, der den formelle kompetansen ofte er knyttet til dokumentert kompetanse mens den uformelle/reelle kompetansen er erfaringsbasert og ikke dokumentert/normert på samme måte som den formelle. Mens det er relativt enkelt å dokumentere og sammenligne formelle kompetanser, er det ofte langt mer krevende å vurdere realkompetanse da verdsettingen av denne skjer ut fra hvilken relevans den har for virksomhetens kompetansebehov over tid. Andre dimensjoner av kompetansebegrepet kan være knyttet til inndelinger videre i Faglig kompetanse; kunnskaper, ferdigheter og holdninger for å kunne utføre oppgaver på en riktig måte administrativ kompetanse; ferdigheter i ledelse og organisering og strategisk utvikling personlig kompetanse; ansvarlighet, etisk bevissthet, kreativitet, evne til utvikling sosial kompetanse; samarbeidsegenskaper og kommunikasjonsevne Som vi vet fra utviklingen av fiskerinæringen har det ofte vist seg viktig å kunne inneha både formell kompetanse og realkompetanse. Ut fra de rekrutteringsproblemer man har erfart over lang tid i deler av marin sektor har det vært nødvendig å rekruttere mye ufaglært arbeidskraft for så å videreutvikle kompetansen på arbeidsplassen. Mye av denne prosessen har skjedd i form av tilrettelegging for utvikling av formell kompetanse i form av fagbrev hos ansatte, særlig innen foredlingsindustrien. Vi skal i neste avsnitt se nærmere på denne utviklingen. 5

9 1.4 ETTER- OG VIDEREUTDANNINGSTILBUDETS BETYDNING I UTVIKLING AV MARIN SEKTOR Koordinering av kompetanseutvikling innenfor marin sektor har tidligere vært fulgt opp i ulike former og organiseringer. Fra 80 tallet er det gjennomført en betydelig aktivitet i å tilrettelegge fiskerinæringens kompetanseutvikling og bidra til formalisering og synliggjøring av den store realkompetansen hos arbeidstakere, bl.a. gjennom instruktør og fagopplæring. En stor satsing i denne sammenhengen var gjennomføringen av Opplæringstiltak i fiskeindustrien (OIF), som ble tilrettelagt av Fiskerinæringens Landsforening, seinere FHL. Gjennom dette tiltaket ble det lagt til rette for en stor satsing på instruktøropplæring og fagopplæring i fiskeindustrien som fikk stor betydning for industriens utvikling. Virksomheten skjedde både gjennom lærlingordninger i samarbeid mellom kandidater, bedrift og opplærings /utdanningsinstitusjoner, og gjennom såkalte 20 kurs rettet mot arbeidstakere med omfattende praksis/realkompetanse som hadde behov for å formalisere egen kompetanse og gi grunnlag for videre aktivitet som instruktører i videre fagopplæring. Mye av den tidligere virksomhet for styrking av rekruttering og kompetanseutvikling i fiskerinæringen ble tilrettelagt gjennom prosjekter og organer som Fiskerinæringens Felles Kompetansesenter (FINKO; , inkludert FFKs rekrutteringsprosjekt ), Fiskerinæringen Felles Kompetansestyre (FFK; ), Fiskerinæringens Kvinneutvalg (FKU; ). I kartleggingen vil vi undersøke kildene og de viktigste erfaringene fra organiseringen og gjennomføringen av tiltak for rekruttering og kompetanseheving med tanke på deres betydning for dagens kompetansesituasjon og utviklingsmuligheter i marin sektor. Sammenligningen med tilsvarende systemer/aktiviteter i sammenlignbare sektorer gir også et bidrag til å kunne målrette og effektivisere innretningen av videre aktiviteter og ressursbruk i EVU virksomheten mot marin sektor. Eksisterende EVU aktiviteter og systemer på alle nivåer i fiskerinæringen vil være et sentralt virkemiddel i å utvikle kompetansegrunnlaget i næringen både på kort og lang sikt. Virksomheten gir muligheter for å utforme faglig støtteaktivitet for enkeltpersoner, bedrifter og næringen som bidrar til økt konkurransedyktighet på kort sikt. Den vil også kunne medvirke til å styrke rekrutteringen av unge til næringen (jf de funn som Sett Sjøbein har gjort i forhold til valg/bortvalg av næringen i utdanningsløpene til unge) ved at den omfattende praksisbaserte realkompetansen hos ansatte i dagens næring blir synliggjort og markedsført som verdifull. I dagens situasjon med svak rekruttering av unge til utdanning og yrkeskarriere i den marine sektor, er EVU aktivitetene særlig viktige fordi denne virksomheten bidrar til mer langsiktig og interessant yrkeskarriere for eksisterende arbeidstakere. Positive erfaringer med livslang læring i praksis vil også bidra til å endre holdninger og oppfatninger av sektoren som lite attraktiv og utviklingsorientert (jf erfaringene i Vilje con valg prosjektet og andre studier av unges yrkes og utdanningsvalg). EVU virksomheten er også viktig fordi den bidrar til å koble individers/bedrifters praksisbaserte kompetanse med annen faglig relevant kunnskap som utdanningsinstitusjoner og eksterne ressursmiljøer kan tilby marin sektor innen fiskerier, foredling og oppdrettsnæring. EVU virksomheten vil derfor være en viktig arena 6

10 for at utdanningsinstitusjoner skal kunne forså både kompetansebehov og ta tilstrekkelig hensyn til deltakernes kunnskapsbehov og andre forutsetninger for å kunne utnytte tilbudene. Etter og videreutdanningen er derfor en viktig arena for markedsorientering av alle relevante utdanningstilbud som er tilpasset brukernes og næringens behov i innhold og gjennomføring. En forutsetning for brukerorientering og økt relevans er at de opplærings og utdanningstilbud som finnes og tilbys gjennom EVU oppleves som relevante for de kompetansebehov som ansatte og bedrifter i ulike deler av marin næring har, og at de tilbys på en slik måte at de lar seg kombinere med individuelle kompetansebehov og tilpasses arbeids og livssituasjon som arbeidstakere innenfor marin sektor har. I kartleggingen vil det derfor være viktig å få fram 1. Innhold og omfang i eksisterende EVU aktiviteter og systemer på alle nivåer (fra bedriftsinternt rettede kurs til utdanningstilbud på høyere nivå (fagskoler, universitet, høyskole) 2. Hvilken form tilbudene i marin sektor gis (ved institusjoner, samlingsbaserte og/eller som individuelt tilpassede og nettstøttede aktiviteter/fjernundervisning) 3. Hvilke formelle kvalifikasjoner og nytte gjennomføringen gir i forhold til deltakernes/bedriftenes forventninger og erfaringer (i den grad dette kan dokumenteres/ følges opp gjennom opplegget i behovs og erfaringsundersøkelsen som skjer i sammenheng med EVU kartleggingen 2 ). 4. Hvordan tilbud og gjennomføring kan gjøres mer relevant ut fra erfaringer med tilsvarende systemer og aktiviteter i sammenlignbare næringer. 1.5 METODISK FRAMGANGSMÅTE I KARTLEGGINGEN Gjennomføringen av kartleggingen av EVU systemer og aktiviteter innenfor marin sektor skjer innenfor begrensede tids og kostnadsrammer samtidig som typer av aktivitetene kan sies å være svært omfattende. Innenfor marin sektor har vi derfor valgt å avgrense kartleggingen av systemer og aktiviteter/tiltak til kompetansetiltak som er innrettet særlig mot primærproduksjon og videreforedling. Vi har derfor fokusert på områdene Fiske/fangst Havbruk Foredling (primær og videreforedling) Foruten de ressursbegrensninger som ligger til grunn, er disse valgene også gjort fordi det later til å være de aktiviteter som ligger nærmest primærproduksjon som har største utfordringer med både rekruttering og økt gjennomføring av kompetansehevende tiltak i form av EVU aktivitet. 22 Jf levert prosjektskisse for kartlegging av kompetansebehov og erfaringer med utenlandsk arbeidskraft. 7

11 Dersom man skulle foretatt en detaljert kartlegging av alle de aktører og tilbud som har vært gjennomført ville dette etter vår vurdering krevd en lang mer omfattende undersøkelse enn vårt mer kvalitative undersøkelsesopplegg. Grunnlaget for denne innrettningen av kartleggingen er også gjort ut fra funn som tidligere er gjort ved undersøkelser av EVUaktivitet etter innføringen av Kompetansereformen (bl.a. FAFO, 2008). Vi har lagt til grunn at kartleggingen skal brukes til å systematisere elementer i gjennomføringen av EVUvirksomheten i marin sektor med sikte på å få til forbedringer i ordningen og i den nytte denne kompetanseutviklingen medfører for ansatte og bedrifter. Derfor har hovedfokus i kartleggingen vært på å kunne synliggjøre sentrale sider ved etablert praksis framfor en svært detaljert oversikt over alle de konkrete tilbud som kan tenkes. 1.6 DATAGRUNNLAG I forhold til kartleggingen av mønstret av EVU virksomheten i marin sektor har vi videre lagt vekt på å benytte en kvalitativ metode i første omgang. Vi intervjuet et utvalg av respondenter fra opplæringskontorene for marin sektor. Opplæringskontorene er eid av bedrifter og har som oppgave å kvalitetssikre fagopplæring. Gjennom sin rolle i å tilrettelegge for fagopplæring og utvikling av lærlingplasser i marin sektor antok vi at disse ville kunne gi oss en god indikasjon på hvilket innhold EVU aktivitetene hadde. I tillegg ble det foretatt intervjuer med representanter fra et mindre utvalg av bedrifter innenfor ulike deler av marin sektor. Det er også foretatt en rekke undersøkelser og analyser som har sett nærmere på utviklingen av etter og videreutdanning etter innføringen av kompetansereformen, rekrutteringsutfordringer i forhold til ungdom, analyser av sysselsettingssystemet innenfor ulike deler av marin sektor. Analysen av kompetansebehov i foredlingsindustrien gir også viktige holdepunkter i forhold til å vurdere nåsituasjonen for EVU virksomheten i sektoren og hvordan den kan forbedres videre. Vi har også benyttet oss av de sekundærdata som Sett Sjøbein har bearbeidet i form av oppdatert og detaljert utdanningsstatistikk for utviklingen i de forskjellige deler av marin sektor og for EVU Et utgangspunkt for kartleggingen var at EVU systemet i marin sektor kunne omfatte en rekke tilleggsaktiviteter utover fagopplæring, og at noe av de kompetansetilbudene som ble gitt også var tilrettelagt gjennom private aktører. Tilbakemeldinger som fremkom gjennom disse intervjuene med opplæringskontorene viste oss at hovedinnholdet i dagens EVU aktivitet blant ansatte i marin sektor består av fagopplæring gjennom lærlingplasser eller i form av formalisering av praksisbasert og teoretisk praksisutdanning etter den såkalte 20 ordningen i Opplæringsloven som gir ansatte rettigheter til å fremstille seg for teoretisk og praksis fagprøve med allsidig praksis som er mer enn 25 % lenger enn den foreskrevne praksis i læretiden. 8

12 Dette bildet er for øvrig svært i tråd med de funn som FAFO kom fram til i sin gjennomgang av erfaringene med EVU reformen i Vi har derfor lagt til grunn at fagopplæring i ulike former utgjør hovedaktivitetene vi finner innenfor EVU aktivitet i marin sektor. I forhold til den kartleggingen av kompetansebehov som er foretatt i foredlingsindustrien var formatet på spørreundersøkelsen fastlagt ved igangsettingen av EVU kartleggingen, slik at det ikke var mulig å kunne trekke inn spørsmål om EVU der. Likevel er noen av de funn og sammenhenger som fremkommer her av stor relevans for vurderingen av dagens EVUsystemer og aktiviteter i denne delen av marin sektor i forhold til en vurdering av hva som kan være forbedringer i framtida. Disse sammenhengene vil bli kommentert i den avsluttende diskusjonen av notatet. Prosjektet deltok også på en større nettverkskonferanse om utfordringer og muligheter innenfor rekruttering og kompetanseutvikling i marin sektor i februar 2011, der et betydelig utvalg av bedrifter og aktører fra bedrifter og tilretteleggere av rekruttering og kompetansetiltak. De innspill og tema som fremkom her har også bidratt til å gi et forbedret vurderingsgrunnlag av hva som er utfordringer og muligheter for å styrke rekruttering og kompetanseutvikling i form av EVU tiltak i sektoren Bruk av sekundærdata Med dette som grunnlag har vi videre gjennomgått og innhentet opplysninger om hvilke tilbud som gis på særlig videregående og høyere utdanning ved ulike utdanningsinstitusjoner i Norge. Materialet er blitt systematisert i kapittel 4. å gjennomgå og gi en oversikt over tidligere aktiviteter/tiltak og organisering av kompetansesystemer for/i fiskeri og havbruksnæringen (bedrifts og næringsrettede) en kartlegging av dagens EVU aktiviteter og systemer på alle nivåer som tilbys fiskeri og havbruksnæringen/marin næring en sammenligning av EVU aktiviteter og systemer med tilsvarende i sammenlignbare næringer (eksempelvis landbruk/landbasert matnæring og maritime næringer) å gi grunnlag for systematisering av videre systemutvikling av relevante kompetansetilbud i marin sektor der EVU tilbudene spiller en sentral rolle i oppgraderingen av individer og bedrifters kompetanseressurser 9

13 2 STRUKTURUTVIKLING I FISKERINÆRINGEN Som en bakgrunn for kartleggingen og vurderingen vil vi innledningsvis gi en kort oversikt over noen kjennetegn ved utviklingen i marin sektor. Fiskerinæringen har vært en viktig næring for sysselsettingsutviklingen langs kysten av Norge under skiftende rammebetingelser. I perioden mellom 1964 og slutten av 80 tallet ble dette formalisert gjennom årlige hovedavtaler mellom staten og Norges Fiskarlag, der man tilførte sektoren betydelige subsidier for å ivareta samfunnsmessige mål i tillegg til de næringsmessige og bedriftsøkonomiske. Figur 1 Utviklingen i fiskeristøtten (Kilde: St.prp. n1 ( )) Gjennom fristillingen av sektoren fra starten av 90 tallet ble en betydelig omstrukturering igangsatt i form av reduksjon i antall enheter og sysselsatte. Denne utviklingen pågår fremdeles og har vært med på å prege både sysselsettingsforholdene og rekrutteringen til næringen Fiskeforedlingsindustrien Hvis vi ser nærmere på denne utviklingen i de ulike delene av marin sektor viser utviklingen i foredlingsindustrien en vedvarende reduksjon i antall bedrifter og sysselsatte det siste 10 året. I Nofimas Driftsundersøkelser i fiskeindustrien for driftsåret 2008 er viser utviklingen fortsatt at det skjer en konsentrasjon i både hvitfisksektoren og i pelagisk sektor. Som følge av opphøret av fiskeriavtalen (dvs. de markedsrettede virkemidlene utenom fiskernes sosiale ordninger) har bedriftsstrukturen blitt gradvis mer konsentrert i færre og større enheter. Fokuset på bedriftsøkonomisk lønnsomhet som grunnlag for overlevelse har også ført til virksomhetene må foreta løpende rasjonalisering av produksjonen. Samtidig har man hatt store utfordringer med rekruttering av nye arbeidstakere til næringen, noe som i seg selv har vært en motivasjon for økende automasjon av aktiviteter for å redusere arbeidsintensiteten i produksjonen. Særlig innenfor deler av foredlingsindustrien har det vært betydelige problemer med å rekruttere unge til jobb eller som lærlinger i bedrift. Rekrutteringen skjer gjennom nettverk (særlig blant ansatte) og at det da ofte er fokus på å dekke kortsiktige produksjonsmessige 10

14 behov der praksisbasert kompetanse og/eller interesse sees som de viktigste forutsetningene for nye arbeidstakere (Norut, 2011). Figur 2 Utvikling i antall bedrifter i fiskeforedling (Kilde: Nofima, 2010) Den samme utviklingen får vi om vi ser på sysselsettingen i foredlingsindustrien. I figuren nedenfor er det vist den fylkesvise sysselsettingen i foredling for perioden fra 2003 til Som det fremgår av tabellen var ble sysselsettingen redusert med nesten en femtedel i denne perioden, mest i Rogaland, Sogn og Fjordane og Troms der nedgangen var på over 30 %. Minst endring finner vi i Nordland fylke der sysselsettingen var omtrent uendret i perioden. Figur 3 Fylkesfordelt sysselsetting i fiskeindustrien (Kilde: Nofima/SSB) 11

15 2.1.2 Fiske og fangst Det har vært en tilsvarende strukturutvikling innenfor fangstleddet av marin sektor. For 20 årsperioden mellom 1990 og fram til 2010 ble antall fiskere med dette som hovedyrke halvert, men antallet med biyrke ble redusert med to tredjedeler slik det fremgår av tabellen under. De tre nordnorske fylkene har den største andelen av antall fiskere ved utgangen av perioden, sammen med Møre og Romsdal fylke. Samlet har disse fylkene mer enn to tredjedeler av det samlede antall aktive fiskere. Figur 4 Utvikling i antall fiskere 1990, 2000 og 2010 (Kilde: Fiskeridirektoratet) Den store avgangen av fiskere ser vi også får følger for alderssammensetningen i fiskermanntallet. Mens en tredjedel av fiskerne i 1990 var yngre enn 30 år, ser vi at andelen sank til under 20 % i Dette innebærer at vi ser en forgubbing i fiskeri. Forklaringen til denne utviklingen kan også finnes i omstrukturering med vekt på reduksjon av overkapasitet og begrensninger i tilgang på kvoter, noe som også har ført til begrensninger i muligheter til å etablere seg i denne delen av næringen. 12

16 Figur 5 Endring i alderssammensetningen i fiskermanntallet Rekruttering Når det gjelder rekruttering til marin sektor har dette vært en utfordring over lang tid, men ikke i like stor grad i alle deler av sektoren. Eksempelvis innenfor deler av fiskeforedlingsindustrien har det vært betydelige problemer med å rekruttere norsk arbeidskraft og unge arbeidstakere, noe som har medført en betydelig bruk av utenlandsk arbeidskraft i denne delen av sektoren (Norut, 2011). Slik det framgår av denne kartleggingen av kompetansebehov i foredlingsindustrien, skjer mer av rekrutteringen gjennom sosiale nettverk hos ansatte enn på basis av virksomhetens attraksjonsverdi blant ungdom under utdanning eller unge arbeidstakere. I undersøkelsen Utdanning på bølgelengde av Naturfagsentret ved UiO som ble gjort i 2009 ble unges vurderinger av rekrutterings og utdanningsvalg kartlagt gjennom en bred spørreundersøkelse. I undersøkelsen ble det kartlagt prioriteringer og forventninger unge hadde i forhold til yrkes og utdanningsvalg, og i hvilken grad deres valg ble påvirket av ulike rekrutteringstiltak. I kartleggingen fremkommer det at de unge synes å velge yrker og utdanninger som er i tråd med deres verdier. Valget styres også av hvilke muligheter de ser til å få uttelling på disse verdier, og de utviklingsmuligheter som er knyttet til arbeid, arbeidsmiljø og lokalsamfunn. Ofte er valgene knyttet til tidlige og egne erfaringer fra sjø eller fiske/fangst og for denne delen av næringen kan det synes som valget skjer gjennom sosiale og familiære nettverk og oppvekst. Et inntrykk fra undersøkelsen er også at de unge mener at mange andre unge ikke velger å satse på en karriere i sektoren fordi de har dårlig kjennskap til virksomheten. Dessuten finner mange det vanskelig å skaffe seg informasjon om næringen annet enn gjennom det som fremkommer gjennom utdanningssteder som tilbyr marin utdanning. Nettbasert informasjon har en tendens til å bli borte i det store bildet og får dermed mindre betydning som kunnskapskanal overfor unge i den fasen man står overfor et mulig yrkes /utdanningsvalg inn i sektoren. 13

17 Stilt overfor slike utfordringer blir det et spørsmål om hvilke verdier og utviklingsmuligheter som formidles overfor unge og arbeidssøkere i forhold til å skulle vurdere om dette er det riktige valget. Det vil i en slik kontekst være viktig om man i rekrutteringen formidler muligheter for selvrealisering og utvikling i tråd med de verdier som unge vektlegger (Schreiner, 2009). 2.2 REKRUTTERING OG SYSSELSETTINGSSYSTEMER I FISKE En nyere analyse av rekrutteringssystemet i fiske finner vi bl.a. i rapporten Mellom marked og nettverk Om fiskerirekruttering og sysselsettingssystemer i fiske (Johnsen og Vik, ). Her diskuteres hvordan rekrutteringssystemet i fiske har utviklet seg i sammenheng med omstruktureringstiltak og økende fangstpress i fangstleddet. Undersøkelsen bygger på et omfattende kvantitativt og empirisk arbeid der 500 fiskebåteier og 500 fiskere er blitt intervjuet, og bidrar til et mer robust grunnlag for forståelsen av status og utfordringer innenfor denne delen av marin sektor. Det gir også et godt grunnlag for å diskutere rekrutteringsmessige og kompetansemessige tiltak videre. Når det gjelder rekrutteringsmotivene til fiske er det særlig interessen for fiske og de særlige inntektsmulighetene i fiske (lottsystem) som virker tiltrekkende for de som ønsker å gå inn i fiskeri. Disse motivasjonsfaktorene henger nært sammen med de etablerte fiskerimiljøer der verdiene er sentrale og blir kommunisert videre til unge. For de fleste fartøygrupper er det via nettverk og aktive forespørsler at nye blir rekruttert. Geografisk rekrutteres 60 % fra hjemkommune eller fylke (28 %) og gjennom egen familie (25 %). Generelt er det slik at rekrutteringsområdet geografisk utvides med økende fartøystørrelse. Det dokumenteres mange ulike motiveringer innenfor gruppen av fiskere i undersøkelsen. Noen finner motivasjon i deltakelse i utvikling av lokalsamfunn, mens andre ser spennende muligheter i teknologiutvikling eller de gode inntektsmulighetene som fiske kan medføre. Andre blir gjennom motivert av familiens tradisjoner i forhold til fiskerier. Når det gjelder mobilitet eller gjennomtrekk viser analysen også at fiskere vanligvis er sysselsatt på flere fartøyer i løpet av sin yrkeskarriere. Mobiliteten bidrar til erfaringsoverføring og motivasjon ettersom mye av kunnskapsgrunnlaget mellom fartøyer og fangstformer er praksisbasert og følger den enkelte. I tillegg anbefales også fiske som en positiv yrkeskarriere av familie og nettverk i sektoren. Bare en av 10 vil ikke anbefale fiske til andre. Når det gjelder hvilken kompetanse som er nødvendig for å være fisker pekes det på erfaring, (fysisk) utholdenhet og styrke som viktige forutsetninger for en karriere. Formell utdanning rangeres lavest i denne sammenheng. Når det gjelder problematiseringen av rekrutteringen viser undersøkelsen at man er helt uenig i beskrivelsen av dette som et problem. Påstanden ser ut til å ha høyest støtte i de større fartøygruppene, men dette kan også sees i sammenheng med at disse rekrutterer fra det største og mest uoversiktlige arbeidsmarkedet i forhold til de øvrige gruppene. 33 Rapport Bygdeforskning nr 7/08 14

Programområde for akvakultur - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for akvakultur - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for akvakultur - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Torskenettverksmøte, Bergen 11/02/2009 Astrid Haugslett, Prosjektleder Sett Sjøbein Sett sjøbein - et nasjonalt rekrutteringsprosjekt

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Læreplan i fiske og fangst Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i fiske og fangst Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i fiske og fangst Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 20. juni 2014 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Programområde for fiske og fangst - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fiske og fangst - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fiske og fangst - Læreplan i felles programfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del

Detaljer

LANDBRUKSNÆRINGAS KOMPETANSEKONFERANSE

LANDBRUKSNÆRINGAS KOMPETANSEKONFERANSE LANDBRUKSNÆRINGAS KOMPETANSEKONFERANSE Værnes 22/10 2013 Astrid Haugslett -Om Sett Sjøbein -Satsingsområder -Statistikk -Betydningen av næringens engasjement -Samarbeid med utdanningsinstitusjoner Om Sett

Detaljer

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Strategiplan 2009 2011

Strategiplan 2009 2011 Strategiplan 2009 2011 Strategiplan 2009 2011 Sett Sjøbein 1. Overordnede føringer for Sett Sjøbein...02 2. Innledning...03 2.1. Bakgrunn for prosjektet...03 2.2. Dagens situasjon...03 3. Forutsetninger

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

Økt rekruttering til marin sektor. Trude Olafsen, leder av styringsgruppen i Rekrutteringsprosjektet. Agenda

Økt rekruttering til marin sektor. Trude Olafsen, leder av styringsgruppen i Rekrutteringsprosjektet. Agenda Økt rekruttering til marin sektor Trude Olafsen, leder av styringsgruppen i Rekrutteringsprosjektet Agenda Hvor står vi? Status i næringen og hos utdanningsinstitusjonene Hva gjøres? Informasjon om Nasjonalt

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Læreplan i sjømatproduksjon Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i sjømatproduksjon Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i sjømatproduksjon Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Læretiden i bedrift Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Kunnskapsløftet Med Kunnskapsløftet kom nye krav til skole og bedrift om innholdet i opplæringen: Nye

Detaljer

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fafo-seminar 7.mai 2010 Nye fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring tradisjonelt i håndverksfagene,

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk

Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet med

Detaljer

Medlemsmøte Nordnorsk Havbrukslag Oppdatering Sett Sjøbein. Svolvær 04/06 2013

Medlemsmøte Nordnorsk Havbrukslag Oppdatering Sett Sjøbein. Svolvær 04/06 2013 Medlemsmøte Nordnorsk Havbrukslag Oppdatering Sett Sjøbein Svolvær 04/06 2013 Om Sett Sjøbein Rekrutterings og kompetanseprosjekt for sjømatnæringen Føring og grunnbevilgning fra FKD Bevilget 3 millioner/år

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Første halvår har vi brukt til å få på plass partnere og etablere partnerskapet. Partnerskapet er brett sammensett både geografisk og faglig.

Første halvår har vi brukt til å få på plass partnere og etablere partnerskapet. Partnerskapet er brett sammensett både geografisk og faglig. Handlingsplan 2009. Første halvår har vi brukt til å få på plass partnere og etablere partnerskapet. Partnerskapet er brett sammensett både geografisk og faglig. Partnerskapet har etablert faggruppene

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Viktor Solbakken EVU-Koordinator

Viktor Solbakken EVU-Koordinator Miljøseminar for akvakulturnæringa 13-14 februar 2013, Florø Viktor Solbakken EVU-Koordinator Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakta om FBA Fakultet for biovitenskap og akvakultur 320 studenter

Detaljer

Sikker tilgang til kompetente folk

Sikker tilgang til kompetente folk Sikker tilgang til kompetente folk TEKMAR Trondheim, 2.-3. desember 2008 Elisabeth Aasum Prosjektleder Nasjonalt rekrutteringsprogram Hvordan rekruttere neste generasjon havbruksoperatører? Hvor står vi?

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

Høringssvar Februar 2009

Høringssvar Februar 2009 Høringssvar Februar 2009 NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida Med utredningen har utvalget foretatt en bred gjennomgang av fagopplæringa i Norge. Det er fremmet i overkant av 80, ulike forslag til tiltak

Detaljer

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren espen.lynghaug@nhomatogbio.no g@ g Tlf 97586495 Fagsjef kompetanse og fagopplæring g NHO Mat og Bio Skal ha ledende d kompetanse på: Bransjenes fremtidige kompetansebehov

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune 2013 Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune Plan- og utviklingsavdelingen 03.05.2013 Innhold Innledning... 3 Målsetning... 3 Nøkkeltall... 3 Kompetanse... 4 Finansiering... 4 Intern/eksternopplæring...

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter NHOs kompetansebarometer 2015 Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter Gjennomført av NIFU i februar 2015 18

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer. Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S. Design/oppsett: K.

Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer. Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S. Design/oppsett: K. Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S Design/oppsett: K.Fagerland Hvordan rekruteres norsk ungdom i dag til Skipsfarten? Alternativ

Detaljer

Suksessfaktor kompetanse Høgskolen i Bodø sine erfaringer

Suksessfaktor kompetanse Høgskolen i Bodø sine erfaringer Suksessfaktor kompetanse Høgskolen i Bodø sine erfaringer Ved Marit Bjørnevik Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakta om Fakultet for biovitenskap og akvakultur 130 studenter på campus (2008/09)

Detaljer

Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse. Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8.

Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse. Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8. Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8.2014 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Rapport. Kartlegging av behov for kompetanse og arbeidskraft i sjømatnæringen. - i dag og fram til 2020

Rapport. Kartlegging av behov for kompetanse og arbeidskraft i sjømatnæringen. - i dag og fram til 2020 - Åpen Rapport Kartlegging av behov for kompetanse og arbeidskraft i sjømatnæringen - i dag og fram til 2020 Forfatter(e) Kristian Henriksen Trude Olafsen, Signe Annie Sønvisen Foto: Elever ombord i undervisningsfartøyet

Detaljer

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket KUNNSKAP ER LØNNSOMT Workshop 3 april 2014 Honne hotell og konferansesenter Nasjonalt oppdrag Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: FISKE OG FANGST Programfag: FFA 2002 Fangst og redskap

Vurderingskriterier for programområde: FISKE OG FANGST Programfag: FFA 2002 Fangst og redskap Kompetansemål Karakteren 5 og 6 mykje god/framifrå kompetanse Planlegge, gjennomføre og Planlegge og vurdere fangsting med vurdere fangsting med rett de enkleste fangstteknikkene: garn, bruk av maskiner,

Detaljer

Velkommen til Årsmøte og fagkonferanse. FosFor 2012

Velkommen til Årsmøte og fagkonferanse. FosFor 2012 Velkommen til Årsmøte og fagkonferanse FosFor 2012 Ny STCW konvensjon Revidert STCW konvensjon ferdig i 2010 Ny nasjonal kvalifikasjonsforskrift fra 1. januar 2012 Lov om Skipssikkerhet i 2007 Tilpasset

Detaljer

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 16.11.2015 Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Gjennomgangen av tilbudsstrukturen er hovedtemaet for utviklingsredegjørelsen 2015-2016. Utdanningsdirektoratet har bedt de faglige rådene om å levere

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet IMDi - Kompetanseløftet for nye bosettingskommuner, 04./05. Februar 2015 Karsten Schroeder, seniorrådgiver

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Oppdraget «Udir skal gjennomgå tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram i samarbeid

Detaljer

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell??

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Rauland, september 2010. v/ Tore Jan Hansen 1 Nedgang i rekruttering til BA

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

Kvalitetssystem. for karrieresentrene i Nordland

Kvalitetssystem. for karrieresentrene i Nordland Kvalitetssystem for karrieresentrene i Nordland Innhold Innledning... 3 1. Mål og verdigrunnlag... 4 Dokumentreferanser... 4 2. Tjenesten... 4 2.A. Individuell karriereveiledning... 4 Dokumentreferanser...

Detaljer

Restaurant- og matfag

Restaurant- og matfag Restaurant- og matfag Fagutdanning over 4 år. 1. år på videregående (VG1): VG1 Restaurant- og matfag 2. år (VG2): VG2 Kokk- og servitørfag (Kokk, kokk institusjon, servitør) eller VG2 Matfag (Baker/Konditor,

Detaljer

Opplæring med bakgrunn i industriens behov. Anita Lund, Leder Industriskolen, Norsk Industri

Opplæring med bakgrunn i industriens behov. Anita Lund, Leder Industriskolen, Norsk Industri Opplæring med bakgrunn i industriens behov Anita Lund, Leder Industriskolen, Norsk Industri Agenda 1. Om Norsk Industri 2. Opplæring ut fra industriens behov 3. Om Industriskolen 4. Tre eksempler fra Industriskolen

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Arbeidspakke 5: Kommunikasjon og omdømme

Arbeidspakke 5: Kommunikasjon og omdømme Arbeidspakke 5: Kommunikasjon og omdømme Ansvar for arbeidspakken HiST i tett samarbeid med FEED, RENATE, Sett Sjøbein og i samarbeid med prosjektpartnere og øvrige regionale medspillere. Samarbeidspartnere

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Rekruttering til marin sektor 2011-2014. Rådgjevarsamling 24.01.2012 Trond Wahl

Rekruttering til marin sektor 2011-2014. Rådgjevarsamling 24.01.2012 Trond Wahl Rekruttering til marin sektor 2011-2014. Rådgjevarsamling 24.01.2012 Trond Wahl Et nasjonalt rekrutterings- og kompetanseprosjekt for marin sektor i regi av Fiskeri- og kystdepartementet Om Sett Sjøbein

Detaljer