ikkert! på vei mot et tryggere samfunn Nr 2 / 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ikkert! på vei mot et tryggere samfunn Nr 2 / 2008"

Transkript

1 S I dette nummer: >> 2 Leder >> drepte per år på veiene i EU på vei mot et tryggere samfunn Ski Kommune Nr 2 / 2008 ikkert! >> 4 Dødsfall som følge av arbeidsulykker øker >> 4 Skjerpede ROS-krav for kommunene >> 5 Mange eldre omkommer i brann >> 6 Helse og velferdstjenesten i Trondheim med økt brannsikkerhet for eldre >> 6 Tryggere hverdag for eldre >> 7 Trafikksikkerhet i Trygge lokalsammfunnsmodellen Håndbok i skadeforebygging >> 11 Verneverdig tett trehus bebyggelse: For dårlig sikret mot flammenes rov >> 11 Magnetleker skal ha advarsel >> 12 Færre barn dør i ulykker >> 13 Fem tilsynsetater bak ny brosjyre: Skal ufarliggjøre begrepet risikovurdering >> 14 Trafikalt sikkerhetskurs for flyktninger og i nnvandrere i Ski kommune >> 14 Spydeberg har Trafikk sikkerhetsplan på høring >> 15 Dødsulykker i vegtrafikken i 2007 resultater fra ulykkes analysegruppenes arbeid Sikkert! - på vei mot et tryggere samfunn utgis av Skadeforebyggende forum i sam arbeid med: Sosial- og helsedirektoratet En av våre utfordringer i trafikken ligger i et stadig mer komplisert trafikkbilde. Det er krevende for mange. Særlig krevende kan det være for sjåfører med bakgrunn fra annen kultur enn den norske. Forstår man ikke trafikkbildet, blir man lett en farlig sjåfør, farlig for både seg selv og andre. Men det har også en annen side. Forstår man ikke trafikk bildet, blir kjøreopplæringen vanskeligere, og det kan bli nærmest umulig å få f ørerkort. Det er ugreit i Norge der førerkort mange steder er en for utsetning for både yrke og sosial omgang. Direktoratet for arbeidstilsynet Statens vegvesen, Vegdirektoratet Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap Ski kommune har med godt resultat lagt inn trafikalt grunnkurs som en del av opplæringen ved Grunnskole Vi håper det vil gi større sikkerhet i trafikken og bedre integrering av elever med annen kulturbakgrunn.

2 Leder Hvem bestemmer dødstallene? 2 I dette nummeret av Sikkert! fokuserer vi på forebygging og dødsulykker. Da er det naturlig at innholdet dreier seg om trafikk, brann og Trygge lokalsamfunn. Av de rundt 1850 dødsulykkene i 2005 skjedde 201 i veitrafikken, branner tar livet av alt for mange eldre. Trygge lokalsamfunn er en modell som gjør det mulig å drive fokusert arbeid for større trafikksikkerhet og for bedre brannsikkerhet for eldre. Bilen som dreper La oss se på trafikkdøden først. I Norge ser mange på veidøden som rene ulykkeshendelser, ikke som et resultat av valg. I den grad noen tenker på at det kan finnes et ansvar, plassere man det hos myndighetene. Trafikkdøden møtes med krav om flere og bedre veier, ikke om bedre bilførere. Mange politikere nærmest løfter dødsulykkene med seg i kampen for statlige millioner til større og bedre veier. Større og bedre veier, med høyere fart er gode politiske monumenter for politikere. Det kan sikre gjenvalg og fortsatt karriere. Iblant dukker det opp sentrale politikere som mener veiene bør tilpasses rusbilistene. De mener at sikkerhet skapes ved at man fjerner det som kan komme i veien for rusede bilførere, siden det er slik at noen nå kjører i ruset tilstand. Også i straffereaksjonene ser man manglende forstand: Kjører man på rødt lys som ofte er livsfarlig atferd er boten på rundt 5000 kroner. Har man råd, kan man gjøre det igjen og igjen. Kjører man en bil som ikke er i forskriftsmessig stand, reageres det knapt ut over et pålegg om reparasjon. Maksimumsstraff for bildrap, 6 års fengsel brukes knapt; straffene ligger oftest langt under ett år. Vi har akseptert at bilbruk må føre til dødsulykker, det er en pris for å bo i et moderne samfunn. Vi håper bare de ikke rammer oss eller våre nærmeste. Som TØI s Terje Assum viser i sin artikkel på side 3 og 4 er Norge et av de europeiske land der trafikksikkerheten er høy, vi har i mange år ligget blant de 3 4 beste landene i Europa. Men ser vi på tallene i rapporten fra Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper, side 15 kan vi med et røft anslag si at om alle bilførere var sikkerhetsbevisste nok til å vite hvilken fart de burde holde, til ikke å kjøre i påvirket eller trøtt tilstand og til å holde bilen i forskriftsmessig stand, ville likevel mer enn 100 liv vært spart i trafikken. Kanskje er det her man bør sette inn det meste forebyggende arbeidet i tillegg til på midtdelere på større veier. Da kunne man med god samvittighet gått på andre fysiske tiltak for å komme videre mot nullvisjonen. Uansett bilførernes atferd er det for mange steder gående og syklister ikke har tilstrekkelig avstand og avskjerming fra biltrafikken. Det ser vi i antallet eldre og barn som drepes i kontakt med biler. Eldre og barn vil fortsatt trenge spesielle tiltak for sikkerheten. Eldre og brann Eldres sikkerhet mot å brenne inne i eget hus eller i kommunale boliger er neste punkt der man kan gjøre betydningsfulle tiltak for å redusere dødsulykkene % av de som dør i branner i eget hjem er over 67 år sier Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap i sin artikkel på side 5. Mange av de som brenner inne har ikke fungerende røykvarsler. Men blant de som har røykvarsler er det mange som ikke kommer seg ut på egen hånd når alarmen går. Deres sikkerhet er avhengig av at de får hjelp til å komme seg ut, og eller at brannalarmen setter i gang brannslokking. Uten sprinkling eller vanntåkeanlegg får de ikke brannen under kontroll. Og er de ikke i stand til å bringe seg selv i sikkerhet, de blir flammenes rov. Med stadig flere eldre som blir boende hjemme er det fare for at tallet som dør i brann i hjemmet vil øke dramatisk i årene framover, dersom ingen griper inn. Eldres brannsikkerhet er avhengig at tilrettelegging, av at noen bryr seg og av at man er villig til å investere i de eldres sikkerhet. Trygge lokalsamfunn Trygge lokalsamfunnsmodellen viser seg å gi kombinasjonen av lokalkunnskap og engasjement, og en arbeidsform som gjør at private, offentlige og frivillige instanser møter hverandre for å ta de utfordringer som skade- og ulykkestallene byr på. Vi håper at flere kommuner og samfunn på ulike nivåer tar utfordringene og samles i et målbevisst arbeid for å redusere trafikkdødsfallene og Og ikke minst at midtsideartikkelen om trafikksikkerhetsarbeid i TL-modellen vil inspirere til dåd. Geir Trulserud Daglig leder Skadeforebyggende forums styre Peter Koren Skadeforebyggende forum Redaktør

3 drepte per år på veiene i EU Av forsker Terje Assum, Transportøkonomisk institutt Norge blant de fire beste Tabellen viser antall drepte på veiene i EUs 27 land, til sammen i Tabellen omfatter alle EU-land pluss Israel, Norge og Sveits. Landene er ordnet etter antall drepte per million innbyggere. Norge ligger på tredjeplass med 50 drepte per million innbyggere, med Malta og Nederland foran oss, og Sveits og Sverige rett etter. Norge har i mange år vært blant de fire beste landene i Europa, sammen med Sverige, Nederland og Storbritannia, når man ser bort fra Israel, som ikke ligger i Europa, og Malta, en øystat med under en halv million innbyggere. Tabellen viser også at de tidligere østblokklandene samt Kypros og Hellas har høye dødstall. Verst er situasjonen i Litauen med 218 drepte per million innbyggere, mer enn fire ganger så mange som Norge. EUs mål halvering av antall drepte vil det nås? EU har som mål å halvere antall drepte på veiene fra 2001 til Det ser nå ut til at dette målet bare kan nås hvis svært effektive tiltak settes inn i stort omfang. Frankrike har redusert antall trafikkdrepte med vel 40 prosent fra 2001 til 2007 ved å øke farts- og promillekontrollene. Portugal har også redusert med vel 40 prosent, mens ni land har redusert antall trafikkdrepte med 20 til 30 prosent. 13 land, blant dem Norge, har redusert med mindre enn 20 prosent, mens fem land har økt antall trafikkdrepte. Hva mer kan gjøres? European Transport Safety Council ETSC (www.etsc.be) en organisasjon som arbeider for sikrere transport i Europa lanserte i september en plan for å redusere antall drepte videre. Her foreslås at EU setter nye mål for 2020, reduksjon av drepte med 40 prosent og reduksjon av skader med varig effekt med 20 prosent. For å oppnå dette foreslår ETSC å øke farts- og promillekontrollene samt kontroll av belter og barneseter tradisjonelle virkemidler, men virkemidler som ifølge forskning er effektive. For Norge kan slike tiltak synes lite effektive siden vi har lav forekomst av promille kjøring og høy beltebruk blant vanlige bilførere. Likevel bruker bare halvparten av de drepte bilistene belte, og cirka 25 prosent av drepte bil førere har alkohol i blodet. Andelen av førerne som kjører for fort, ser ut til å øke i Norge ifølge media i sommer. ETSC (september 2008) skriver at fart er den viktigste faktor som bidrar til trafikkdød og trafikkskader. Veitrafikken dreper flest 99 prosent av alle drepte i transportulykker i Europa drepes på veiene (Mackay 2000) selv om mange kanskje er mer redde for å fly enn å kjøre bil. Videre innsats for å redusere antall drepte må derfor først og fremst rettes mot veitrafikken. Drepte i veitrafikken per million innbyggere i 2007 i Europa Antall drepte Folketall i millioner Drepte per million innbyggere Malta 14 0,4 34 Nederland ,3 48 Norge 233 4,7 50 Sveits 384 7,5 51 Sverige 471 9,1 52 Israel 398 7,3 55 Storbritannia 3,356 60,9 55 Tyskland 4,958* 82,3 60 Finland 377 5,3 71 Frankrike 4,620 63,4 73 Damark 409* 5,4 75 Irland 338* 4,3 78 Østerrike 691 8,3 83 Spania 3,821* 44,5 86 Italia 5,313* 59,1 90 Luxembourg 43 0,5 90 Portugal ,6 92 Belgia 1,080* 10,6 102 Kypros 89 0,8 114 Slovakia 627 5,4 116 Tsjekkia 1,222 10,3 119 Ungarn 1,230 10,1 122 Romania 2,794 21,6 130 Bulgaria 1,006 7,7 131 Hellas 1,605* 11,2 144 Slovenia 377* 2,0 146 Estland 196 1,3 146 Polen 5,583 38,1 146 Latvia 419 2,3 184 Litauen 739 3,4 218 EU27 43, ,6 87 *Foreløpige tall eller nasjonale anslag fordi endelige tall ikke var tilgjengelige Ellen Townsend and Antonio Avenoso: Road safety as a right and responsibility for all, A Blueprint for the EU s 4th Road Safety Action Programme ETSC, Brussels, ETSC. News release. 28. September Mackay, M. Safer Transport in Europe. ETSC

4 Dødsfall som følge av arbeidsulykker øker I første halvår 2008 har Arbeids tilsynet registrert 32 dødsfall som følge av arbeidsulykker. På samme tid i fjor var det bare registrert 11. Selv om det er for tidlig å konkludere om det er en ny trend, er utviklingen bekymringsfull. Høye tall I løpet av første halvår har Arbeids tilsynet registrert 32 dødsfall. Dette er svært høyt, og hele 21 flere enn i første halvår 2007 (som imidlertid var rekordlavt). Om 2. halv år antas likt, vil totaltallet havne på 64 dødsfall for Da er vi i så fall tilbake på 1998-nivå. I juli og august var det til sammen 5 nye dødsfall, opplyser avdelingsdirektør Stig Magnar Løvås ved avd. Doku menta sjon og analyse i direktoratet. 4 trenden vi har hatt i flere tiår er stoppet opp. Overvekt av utenlandske arbeidere Ti av de forulykkede har annet statsborgerskap enn norsk (1 rumensk, 1 tysk, 1 finsk, 1 svensk, 3 ukrainske*, 1 polsk, 1 litauisk og 1 latvisk). Det er utfordringer knyttet til registrering av arbeidsskadedødsfall når forulykkede er utenlandske stats borgere uten fast bosted i Norge. Samtidig kan det være grunn til å anta at utlendinger kan være spesielt utsatt for arbeidsskader på grunn av tidsbegrensede arbeidsavtaler, språkproblemer, dårlige arbeids betingelser, og fordi de arbeider i risikoutsatte næringer. For enkelt å skylde på sosial dumping Opplistingen viser imidlertid at det ikke er overvekt av arbeidstakere fra de nye EU-landene, som vi forbinder med mulig sosial dumping. Det var heller ingen dominerende andel av de ti forulykkede som var ansatt i næringer en først og fremst forbinder med arbeidsinnvandring. Eventuelle arbeidsskadedødsfall som tilhører den svarte økonomien blir ikke meldt til Arbeidstilsynet. * Gruveulykken i Barentsburg, Svalbard. Gjennomsnittet for første halvår for de fem foregående årene ( ) er rundt 17. Årets tall ligger altså høyere enn gjennomsnittet. Det laveste antall arbeidsskadedødsfall Arbeidstilsynet har registrert i ett år, var i Da døde 31. For tidlig å påvise noen klar tendens. - Det for tidlig å trekke noen konklusjon om at den positive utviklingen vi har hatt i flere år er stoppet opp, og at antall dødsfall øker igjen. Antall ulykker med døden til følge varierer mye, både gjennom året og fra år til år. For eksempel var det rekordlave 18 dødsfall i 12-måneders perioden fra juni 2006 mai 2007, mens det var hele 57 i perioden juli 2007 juni En seksmåneds periode er derfor en for kort periode til å konkludere. Likevel er utvikling en bekymringsfull og etaten er opptatt av at ulykker kan og skal forebygges, sier Løvås. Utviklingen resten av høsten og vinteren vil vise om vi har passert toppen, eller om den nedadgående Skjerpede ROS-krav for kommunene Kravet til kommunene om å gjennomføre risiko- og sårbarhets analyser (ROS-analyser) ved utbyggingsplaner skjerpes i den nye plan- og bygningsloven. I tillegg får kommunene plikt til å ivareta samfunns sikkerhet ved all planlegging. For kommuner som tidligere har gjennomført ROS-analyser ved utbyggingsplaner, vil den nye loven ikke innebære noe vesentlig nytt. Der har man kompetanse og erfaring for slikt planarbeid. For mange mindre kommuner kan de nye lovbestemmelsene bli en utfordring, men mange flommer og skred de siste årene understreker behovet for å gjøre skikkelige ROS-analyser, sier underdirektør Nils Ivar Larsen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

5 Mange eldre omkommer i brann Åtte av ti som omkommer av brann, dør i egen bolig prosent av dem er over 67 år. Det er ventet en kraftig vekst i antall hjemmeboende eldre i årene som kommer. Det blir en utfor dring i det brannforebyggende arbeid. For mange eldre er ikke varsling tilstrekkelig. De trenger også hjelp til evakuering. Gjennomsnittlig omkommer årlig personer i branner i Norge. Det er forskriftsfestet at alle boliger skal ha brannslange/eller brann slokkingsapparat og minst én fungerende røykvarsler som kan høres fra alle soverom med lukket dør. Det beste er seriekoblete røykvarslere i alle rom, enten på strømnettet eller med langtidsbatterier. Røykvarslere redder liv årlig, men trolig kunne enda flere vært reddet. Undersøkelser etter dødsbranner viser at opptil halvparten av de omkomne ved boligbranner har manglet fungerende røykvarsler. Om dette også gjelder for eldre, vet vi ikke noe sikkert om. Men for mange eldre er ikke varsling tilstrekkelig. De trenger også hjelp for å komme seg ut av boligen. Det er nærliggende å tro at mange eldre omkommer fordi de ikke har kommet seg ut fra rommet hvor brannen startet, sier avdelingsdirektør Tor Suhrke i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Foruten tradisjonelle sprinkleranlegg finnes det i dag flere typer mobile slokkeanlegg som kan monteres i en leilighet. Dette er anlegg som både varsler brann og som kan holde et branntilløp i sjakk inntil brann vesenet ankommer. Mobile slokkeanlegg kan være livreddende og bidra til å skape trygghet for eldre, men dessverre har kommunale hjelpemiddelsentraler foreløpig ikke slikt utstyr til utlån. Det hadde vært ønskelig om hjelpemiddelsentralene kunne anskaffe mobile slokke- og varslingsenheter til utplassering hos eldre, sier Suhrke. Stadig flere omsorgsboliger bygges i dag med sprinkleranlegg og brannvarsling. I private boliger er situa sjonen en annen. Det er først og fremst bevegelseshemmete som i en nødssituasjon ikke er i stand til å komme seg ut ved egen hjelp, som har behov for slike mobile anlegg. Generelt er behovet for rask og sikker evakuering, også for utsatte grupper, en viktig del av arbeidet knyttet til universell utforming av bygninger, sier Tor Suhrke. De siste årene har kommunene gjort en betydelig innsats for å bedre brannsikkerheten i kommunale boliger for eldre og andre bevegelseshemmete. DSB har sammen med Norsk Brannvernforening og Helsedirektoratet laget et opplæringsprogram for ansatte i hjemmetjenesten. Mange kommuner har tatt i bruk dette programmet slik at hjemmetjenesten kan informere og gjøre en enkel sjekk av brannsikkerheten hos eldre som bor hjemme. Brannforebygging nytter Aksjon boligbrann Desember er årets verste brann måned. Etter fem år med Aksjon Boligbrann er antall omkomne i boligbranner i perioden 23. desember til 31. desember halvert fra 23 de siste fem årene før aksjonen til 12 etter aksjonen. Antall branner i samme periode er redusert med cirka 30 prosent. Det er også en nedgang i antall omkomne for hele desember i de samme årene. Aksjon Boligbrann arrangeres i samarbeid mellom DSB, Norsk Brann vern forening og Gjensidige og har to hovedaktiviteter; Røykvarslerens dag 1.desember med fokus på bytte av batterier og en storstilt informasjonsog holdningskampanje noen dager senere. Opptil husstander over hele landet oppsøkes hvert år av det kommunale brann- og feiervesen og det lokale elektrisitetstilsyn med tilbud om en enkel sjekk av brann- og elsikkerheten, utdeling av informasjonsmateriell og ikke minst en prat omkring brann sikkerhet. Kampanjemateriellet sendes også ut i et opplag på til bedrifter, boligbyggelag og offentlige institusjoner. 5

6 Helse og velferdstjenesten i Trondheim med økt brannsikkerhet for eldre 6 Helse og velferdstjenesten i Trondheim kommune er gode til å tenke brannvern. Det viser fersk statistikk over håndtering av branntilløp i Trondheim kommunes helsebygg. Noe av forklaringen er nok å finne i den sterke satsningen på intern opplæring i brannvern. Tre sikkerhetskonsulenter jobber full tid med dette, og yter tjenester til alle ansatte i kommunens helse- og velferdstjeneste, som bl a har ansvaret for sykehjem, helse- og velferdssenter med omsorgsboliger, bofellesskap og hjemmetjeneste. Kommunen har opprettet en egen intranettjeneste som er rettet mot de i helsebyggene som har ansvar for å jobbe med intern organisering vedrørende brann og beredskap. Intranettet er også en informasjonsside om brannvern, rettet mot alle ansatte i Helse og Velferd. På dette nettet finnes alt av maler tilknyttet brann- og beredskapspermer. Slik sett er det nå mulig for brannvern leder, verneombud og enhetsleder å bygge opp sin egen dokumentasjon på sin enhet. I tillegg til maler for brann- og beredskapspermer, finnes risiko- og sårbarhetsanalyser på intranettet til Helse og Velferd. Også en egen loggbok for nedtegnelser av ulike typer hendelser, nyttige lenker og aktuelle bilder kan man se på intranettet. Beredskapsinstruks I tillegg har Helse og Velferd tatt i bruk et nytt konsept i alle helsebygg i risikoklasse 6. I tillegg til egen instruks for ansvarsvakt ved brann og beredskap, har alle nå beredskapsperm med maler for håndtering av de fleste krisesituasjoner som kan opp- stå i et helsebygg av noe størrelse. Dette ble prøvd i en stor øvelse ved fire store sykehjem i Trondheim kommune i fjor med meget godt resultat. Tilbakemeldinger fra brannvesenet, politiet og AMK-tjenesten var spesielt hyggelige: Skadestedsleder og andre av redningsetatenes folk sa at nest etter brannvesenet er helse arbeiderne i Trondheim best på brann og brannforebygging i kommunen. Tryggere hverdag for eldre Blant mennesker over 65 år skjer seks av ti ulykker i hjemmet eller i hjemmets umiddelbare nærhet. Derfor har DSB utgitt en ny publikasjon med tips og råd om hva hver enkelt kan gjøre for å bedre sikkerheten i hjemmet. De fleste foretrekker å bo i egne hjem så lenge som mulig. På våre eldre dager har vi gjerne behov for ekstra hjelp og tiltak i vår egen bolig. I noen tilfeller kreves ombyg- ging av boligen. En rekke mindre forbedringer kan man imidlertid gjøre selv. Trygghet i hjemmet for eldre gir en enkel og systematisk oversikt over risikofaktorer i hjemmet og hvordan ulykker kan forebygges. Mange kommuner bruker brosjyren i sitt forebyggende arbeid. Den er trykket i både bokmål og nynorsk, og kan bestilles fra Hjemmetjenesten Personalet har fått så god opplæring at de nå kan yte råd og bistand for sine brukere. Hun peker særlig på sjekklista, et hjelpemiddel til å kartlegge den enkelte brukers behov for brannsikring den enkelte bruker har. Den avdekker standarden i boligen og beskriver nødvendige tiltak. Ifølge brannstatistikken er det mest å hente ved et slikt fokus. Av de personer som hvert år omkommer som følge av brann, er 32 % over 70 år. I tillegg vet vi at antallet hjemme boende pleietrengende over 70 øker hvert år. Ytterligere informasjon gis av sikkerhetskonsulent Lars Roger Sandin i Helse og Velferd i Trondheim kommune.

7 Trafikksikkerhet i Trygge lokalsammfunnsmodellen HÅNDBOK I SKADEFOREBYGGING, del 6 TIL Å NAPPES UT FRA HEFTET OG SAMLES Av Ivar Haldorsen, Vegdirektoratet Marit Wroldsen Dahl, Statens Vegvesen, Region sør, Vestfold distrikt En stor del av ulykkene i Norge skjer i veitrafikken. I 2005 ble det registrert til sammen 1835 dødsulykker, av dem var 201 i veitrafikk. I tillegg til 201 dødsulykker ble det registrert 87 ulykker som førte til meget alvorlige skader, 890 til alvorlige skader og 9455 til lettere skader. Trafikkulykkene skulle dermed være et område som byr seg fram for skadeforebyggere. Det har vist seg svært vellykket å integrere trafikksikkerhetsarbeidet med det ulykkesforebyggende arbeid på andre sektorer i kommunen. Nullvisjonen null drepte og null varig skadde Med nullvisjonen følger en skjerpet etisk forpliktelse til å hindre at de alvorligste ulykkene skjer. Det finnes ingen myndighet som alene kan virkeliggjøre visjonen om null drepte og varig skadde i trafikken. Veien til nullvisjonen krever store og samtidige innsatser på flere områder. Visjonen er ment å være et felles fundament for trafikksikkerhetsarbeidet i departementer, vegvesen, politi, kommunale og fylkeskommunale myndigheter, organisasjoner og for den enkelte trafikants atferd. Hovedaktørene i trafikksikkerhetsarbeidet De viktigste aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet i tillegg til kommunene er Statens vegvesen, politiet/ utrykningspolitiet, fylkeskommunen, helsemyndigheter og Trygg Trafikk. I tillegg arbeider en rekke frivillige organisasjoner samt foreninger og næringsliv med trafikksikkerhet. Kommunene har mange virkemidler, og spiller en sentral rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. De har ansvaret for de fleste boliggater og veier, og planlegger hvordan lokalsamfunnet skal utvikles. Nærheten til innbyggerne gjør at trafikksikkerhetsarbeid i kommunene har et betydelig poten sial. Det er først og fremst på det lokale plan at allmennheten er engasjert. Det er i lokalmiljøene konsekvensene av de mange alvorlige ulykkene kommer tydeligst fram, i form av livslange handikap og plager, og i verste fall tap av familie og venner med alt det innebærer av sorg og lidelse for de berørte. Kommunenes ansvar for trafikksikkerhet går hovedsakelig via: Arealplanlegging og utarbeidelse av reguleringsplaner Forskrift om miljørettet helsevern Opplæringsloven Lov om helsetjenester i kommunen Plan- og bygningslovens påbud om konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyser ved byggesaker Kommunal trafikksikkerhetsplan Mye positivt er skjedd etter at Stortinget i 1996 ba regjeringen om å stimulere kommunene til å lage egne trafikksikkerhetsplaner. En ordning med tilskudd til trafikksikkerhetstiltak på fylkes- og kommunale veger har eksistert siden 1980 (gamle Aksjon skoleveg). I dag har over 90 % av kommunene egne trafikksikkerhetsplaner. Organiser arbeidet Tradisjonelt har lokalt trafikksikkerhetsarbeid vært et samarbeid mellom teknisk etat og Vegvesenet. I Trygge lokalsamfunnsmodellen er det forventet at forebyggende arbeid foregår i et samarbeid ledet av en styringsgruppe og at det inkluderer både offentlige, private og frivillige aktører. Selv om det kan by på noen organisatoriske utfordringer, betyr det at man får et større antall verktøy og aktører å spille på. Kommunen har en sentral posisjon i trafikksikkerhetsarbeidet, og har et naturlig ansvar for å samordne. I Trygge lokalsamfunnssammenheng vil kommunen sørge for at arbeidet legges opp slik at den utpekte styringsgruppen, ofte kalt tverrsektoriell gruppe, står for styring av arbeidet. Men siden kommunen har det formelle plan- og tiltaks ansvaret for en del av veisektoren må man ha en formell tilknytning til det løpende arbeidet i teknisk etat/planavdeling eller liknende. Også andre deler av det kommunale apparatet må ha sin plass i arbeidet; helseetaten, skole, oppvekst og kultur vil være sentrale. Så må man på Trygge lokalsamfunns vis finne private aktører og frivillige som kan tenkes å ville være med. Har man i området store aktører i veitransport, speditører og transportører, vil det ofte være en fordel å få disse med. I tillegg vil det kunne være frivillige organisasjoner, som

8 Trafikksikkerhet i Trygge lokalsamfunnsmodellen Trygg Trafikk, lokale idrettsforeninger, NAF, Sanitets foreningen, Røde Kors, Norsk Folke hjelp, Speiderbevegelsen. Mange er interessert i større sikkerhet langs veiene. Man må til slutt vurdere hvordan man best skal knytte kontakt til veimyndigheter og politi på regionalt og sentralt nivå. Fokuser arbeidet For å oppnå best mulig fokus og øke sjansen for å lykkes i trafikksikkerhetsarbeidet er det viktig å ha oversikt over trafikksikkerhetssituasjonen i kommunen: oversikt over bruk av veier og anlegg, skadedata, vurderinger av farlighet, planer om forbedring og endring. Lokal skadestatistikk er selve lokomotivet som holder det skadeforebyggende arbeidet i gang. En diagnose for den enkelte kommune bør ligge til grunn for innsats som gjøres. Statens Vegvesen plotter de politirapporterte personskadeulykkene i trafikken på kart etter alvorlighetsgrad, type ulykke, ulykker med barn, unge, eldre og nærmest hva som måtte være ønskelig. Kommunene kan jevnlig få kommunespesifikke trafikkskadedata. Som kjent er det stort sprik mellom sykehusenes trafikkskadedata og de politiet, Trygg Trafikk, Statens vegvesen og Statistisk sentralbyrå opererer med. Sykehusene behandler tre ganger så mange trafikkskader enn de man finner i de andre trafikkskadestatistikkene. God nasjonal skaderegistrering skal være helsemyndighetenes bidrag i det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet. Det pågår nå et nasjonalt arbeid med et nytt nasjonalt personskaderegister, som vil sikre at sykehusbehandlede skader spesifiseres i langt større grad enn i dag og blir lettere tilgjengelig (skadene spesifiseres på alder, kjønn, skadetidspunkt, aktivitet, m.m.). I dette registret skal det også utarbeides en tilleggsmodul for trafikkskader. Hovedutfordringer Nullvisjonen forplikter myndighetene til å ta parti med de myke trafikantene i områder der syklister, fotgjengere og biler ferdes side om side. Kommunens pådriverrolle for sikringstiltak er av stor betydning her. Eldre fotgjengere er svært utsatt. I byer skjer også en stor andel av ulykkene på det kommunale veinettet. Kommunale veier er derfor spesielt viktig i bykommuner. I tillegg vet vi at mange av personskadeulykkene som ikke blir meldt til politiet (særlig eneulykker på sykkel) også skjer på kommunale veier. Ulykkestallet er derfor større enn statistikkene viser. Også sikring av barns lekemiljø, skolevei og fritidsveg vil i betydelig grad være knyttet til det kommunale veinettet. Utenfor by utgjør skadde eller drepte på kommunale veier bare 13 % av de ulykker politiet registrerer. Det er derfor viktig at kommunene utenfor byene vurderer og er pådriver for trafikksikkerhetstiltak på de statlige og fylkeskommunale delene av veinettet i samarbeid med den etat som har ansvar for veien. En annen måte å fokusere arbeidet på er å aktivisere innbyggerne, for eksempel ved å kartlegge farlige forhold i lokalmiljøene. Det kan skje ved bruk av mange teknikker, spørring gjennom media, folkemøter og/ eller spørreskjemaer. Det er viktig at man kvalitetssikrer de resultatene man får inn. Men det er også viktig å vite at en slik aktivisering også bidrar til bevisstgjøring og atferdsendringer. Derfor kan denne delen av prosessen i blant i seg selv framstå som et trafikksikkerhetstiltak. De ulike fasene i arbeidet Når man har tilstrekkelig oversikt over utfordringene kan man gå videre på neste del av oppgaven, den foregår i 6 trinn: Registrering Problemanalyse Formulering av mål Foreslå tiltak (idéfase) Prioritere mellom tiltak Utarbeide forslag til tiltaksbeskrivelser Registreringer og problemanalyse Her er utfordringene å få oversikt over følgende: Hva slags ulykker skjer (uhellskode) Hvor skjer ulykkene (punkt, strekninger områder) Når skjer ulykkene (tidsvariasjon) Hvem rammes av ulykkene (aldersgrupper, hva slags trafikantkategorier) Følgende datakilder er aktuelle Politirapporterte trafikkulykker Ulykker registrert ved legevakt/ sykehus/primærlege Ulykker/uhell meldt til forsikringsselskapene Spørreundersøkelser/skoleundersøkelser hvor trafikanter ut fra egen vurdering angir trafikkfarlige steder, eventuelt egenrapportering av ulykker Idéfasen Idéfasen, foreslå tiltak er meget viktig. Det kan legges opp mange ulike prosesser for å få fram gode ideer. Ofte blir det mest vellykket om man bruker flere prosesser. Det har også vist seg viktig med en tverrfaglig deltakelse i slike prosesser. Måten ideer blir tatt imot og håndtert på, viser seg å ha stor betydning for hvilken lojalitet deltakerne fortsetter i arbeidet med. Ikke alle ideer skal være med videre, men avvisningen av de som ikke skal brukes må oppfattes som logisk og riktig også for de som har fremmet de ideene som avvises. Mange steder har man hatt gode erfaringer med å trekke inn de mest sentrale målgruppene i trafikksikkerhetsarbeidet, f.eks. ungdom eller eldre. Målfasen Når man er i gang med arbeidet kan

9 det være lurt å begynne å lage visjon og målsetning for det hele. Transportsektorenes nullvisjon tar utgangspunkt i null drepte og null varig skadde. Det er ingen visjon om null ulykker. Inspirerende mål er normalt slike som man vet man må strekke seg etter, men som man like vel ser at det kan være mulig å oppnå. Prioritering Med utfordringene mest mulig klare og realistiske, men krevende mål satt, kan man begynne på prioriteringene. For å kunne prioritere riktig, må alle tiltak fra idéfasen beskrives. For hvert enkelt tiltak må det klart fremgå: Beskrivelse av tiltaket Hva en mener det er mulig å oppnå ved tiltaket Hvilken etat /organisasjon som er ansvarlig for å få tiltaket gjennomført Hvilke etater/bedrifter/organisasjoner som må delta i gjennomføringen Når tiltaket skal være gjennomført Forutsetninger som må være til stede om tiltaket skal bli gjennom ført (bevilgninger, stillinger etc.) Nå er man i et stadium av utviklingen der det er viktig å avstemme målsetninger og tiltak mot hverandre. Det er to viktige spørsmål her: Når man ser på målsetningene, har man da valgt en tilstrekkelig mengde tiltak til at målsetning ene fremdeles er realistiske? Når man ser på tiltakene og forventningene man har stilt til i beskrivelsen av dem, bør man se på målsetningene med nye øyne? Det er viktig at man kommer ut av prioriteringsfasen med balanse mellom mål og tiltak. Prioriteringsgrunnlag Hvordan skal man prioritere arbeidet? Det finnes mange mulige løsninger og svar på dette spørsmålet. Dersom det er områder som kom- munen eller enheten allerede har godt grep på, er det ingen grunn til å bringe det opp. Gode tiltak å p rioritere kan være: Tiltak man har spesielt stor tillit til vil føre fram Tiltak som vil virke innen områder der ulykkestallet eller ulykkes faren oppleves som stor Tiltak som ser ut til å kunne få betydning på områder som man er enige om er viktige (stor fare, farlig for spesielle, prioriterte grupper f eks) Tiltak som vil virke i områder som vil kunne bli viktigere framover Tiltak som vil kunne utløse andre tiltak (f eks tiltak på kommune nivå som vil kunne utløse støtte, tiltak eller ressurser på fylkesnivå eller på sentralt nivå) Tiltak som har stor nytte/kostnads virkning. Dette krever imidlertid ofte mer innsikt og tilgang til tall enn man ofte har i lokalt arbeid På dette området vil man kunne gjøre seg nytte av faglitteratur som TØIs Trafikksikkerhetshåndboka og/ eller Håndbok for trafikksikkerhetsarbeid i kommunene, Trygg Trafikk Trafikksikkerhetshåndboka ligger på internett: En inndeling av tiltakene i straks tiltak og langsiktige tiltak kan være nyttig. Strakstiltak er tiltak som kan gjennomføres på kort sikt uten noen omfattende planlegging/planbehandling og innenfor de eksisterende budsjettrammer. Langsiktige tiltak vil motsatt kreve mer omfattende planlegging og politisk behandling. Mer om ulike typer tiltak: Det er vanlig å dele inn de tiltak inn i 7 ulike typer. Organisatoriske tiltak Organisatoriske tiltak er tiltak for å organisere arbeidet. Nye måter å jobbe på, nye samarbeidsformer og nye samarbeidspartnere og syste- matikk kommer inn her. Å legge deler av det kommunale sikkerhetsarbeidet fra linjen til en TL-arbeids gruppe vil være et slik organisatorisk tiltak. Om man etter å ha utviklet en arbeidsmåte i et prosjekt, bestemmer å flytte oppgaven og arbeidsformen over i linjen, vil det være et annet slikt tiltak. Fysiske tiltak Fysiske tiltak er tiltak som endrer de fysiske forholdene, f.eks. å fjerne harde hindre i vegkanten, opphøying og bedre belysning av gangfelt, fjerne farlige og feilplasserte gangfelt, bedre siktforhold, vurdere nedsatt fartsgrense, midtdele, gjerde mellom fotgjengere og annen trafikk. Det er mulig å få støtte til en del fysiske tiltak. Lokalisering, arealbruk Dette er et sett av tiltak og virkemidler som betyr mest på lang sikt: Hvordan man plasserer service tilbud, skoler og institusjoner, og hvilke arealer som settes av til andre

10 Trafikksikkerhet i Trygge lokalsamfunnsmodellen former for infrastruktur, som gang og sykkelveier. Opplæring i skolen Grunnleggende holdninger overfor trafikk og trafikksikkerhet dannes allerede i barneårene, og barnehage og skoler kan være sentrale i å skape økt trafikksikkerhet. Det er også muligheter for å drive trafikkopplæring og holdningspåvirkning i videregående skole, og å følge opp ulykker eller nestenulykker på skoleveien som elevene rapporterer om. Informasjon Lokale informasjonskampanjer kan drives uavhengig av andre tiltak eller gis en form der de støtter og fokuserer sentrale kampanjer. Viktigste budskap er: hold forsvarlig fart, bruk bilbelte og kjør rusfritt. I Harstad har man gode erfaringer med å informere om farlige forhold. Alle ulykker er siden 1988 blitt beskrevet med dato, tidspunkt, kjønn, alder, fremkomstmiddel, trafikantrolle og trafikksituasjon. Siden 1992 er ulykkesrapportene sendt til alle husstander i kommunen. (Se mer i faktaboksen) Kontroll og overvåking Kontroll og overvåkning er tiltak som politiet og vegvesenet rår over. Dersom trafikksikkerhetsarbeidet foregår i samarbeid med disse etatene, kan man også gjøre nytte av denne typen tiltak. Tiltak utenfor det tradisjonelle trafikksikkerhetsarbeidet Blant de viktigste tiltakene her er arbeid med rus og kriminalitet. En påvirket bilist eller syklist øker faren for ulykker betydelig. Biler som brukes i forbindelse med kriminell aktivitet er ofte en fare for andre langs veien. Oppfølging og evaluering I Trygge lokalsamfunnsmodellen er oppfølging og evaluering noe av det mest sentrale. Modellen skal sikre kontinuerlig læring og for bedring. Da blir det viktig å kunne gå tilbake til de beskrivelsene som man gjorde av tiltakene, se på hvilke forventninger man hadde til dem. Det stadig mest sentrale spørsmålet er om forventningene ble oppfylt. Om de ble det, vet man at dette er tiltak som kan gjentas, holdes i gang og deles med andre. De tiltakene som ikke fikk de resultatene man ønsket kan man analysere nærmere: Hvorfor fungerte de ikke? Var det tiltakene som var feil? Var det forberedelser eller forutsetninger som ikke var på plass? Var det noe galt med motivasjonen? Var det feil tiltak i forhold til målgruppen? Etter hvert som man får erfaringer blir arbeidet stadig bedre og mer fokusert. Hvem som skal evaluere og hvordan evalueringen skal gjøres bør være klargjort før tiltakene settes ut i livet. Trafikksikkerhet i Harstad Harstad kommune ble utnevnt til Trygt lokalsamfunn i 1994 og har hatt trafikksikkerhet som et viktig satsningsområde det meste av tiden siden godkjennelsen. Harstad sykehus har siden1985 registrert alle skader som behandles poliklinisk eller ved innleggelse. Det utgjør ca pr år. Av disse utgjør trafikkskadene 8-10 %. Harstad sykehus har laget trafikkskaderapporter siden Der blir alle trafikkskader med skadested Harstad kommune beskrevet med dato, tidspunkt, kjønn, alder, fremkomstmiddel, trafikantrolle, trafikksituasjon og enkel statistikk. Professor dr. med Børge Ytterstad skriver kommentarer og bidrar med analyser av trafikkskadebildet. Fra 1992 er rapportene sendt ut til alle husstander i Harstad kommune. Målet har vært å redusere trafikkskadene, spesielt for bilførere i aldersgruppen år. Denne gruppen ble ansett som høyrisikogruppe. Som følge av registreringen og analysene er det iverksatt strukturelle endringer av det fysiske trafikkmiljøet. I aldersgruppen år er trafikkskadene for bilførere dokumentert redusert med 30 % (Ytterstad 94). De lokale data og analysene er brukt for å kartlegge årsaker til trafikkulykker og for å vise hvor man bør inn ressurser for å redusere skadeomfanget. Det er påvist store forskjeller mellom politiets og sykehusets registreringer. Sykehusets regi strering fanger opp mer enn tre ganger så mange trafikkskadede personer som politiets. De viktigste årsakene til feilene i registreringene antas å være: publikum melder ikke fra til politiet kapasitetsproblemer hos politiet alkohol er innblandet i ulykken Med utgangspunkt i tallene fra Harstad kan man beregne det totale antall trafikkskadde i Norge til ca pr år. Det utgjør ca. 10 % av totalt antall som skades i ulykker. I tallene fra Statistisk Sentralbyrå og politiets finner man ca trafikkskadede pr år.

11 Verneverdig tett trehusbebyggelse: For dårlig sikret mot flammenes rov Uerstattelige kulturminner har i årenes løp gått tapt ved branner. I høst skjedde det igjen. Denne gang var det i Bergen. Det startet med at fire av de fredede Skuteviksbodene i Sandviken ble flammenes rov. Bare noen dager senere gikk ytterligere en verneverdig bod i samme område Lemkuhlboden tapt ved en ny brann. Flere branner fulgte. Norge har rundt 180 verneverdige trehusmiljøer med til sammen om lag bygninger, og rundt enkeltobjekter som er fredet. Mange områder med fredet eller verneverdig trehusbebyggelse er for dårlig sikret mot brann. Oppstår det brann i et slikt område, er det stor fare for områdebrann ved at brannen sprer seg til andre hus og bygninger. Behov for godt planverk DSB og Riksantikvaren har økt satsingen på dette området de siste åtte årene, men til tross for positive resultater går arbeidet for sakte. Den største utfordringen er fortsatt mangelen på gode nok planer for brannsikring av de enkelte områdene. DSB anbefaler at det lages scenarioer for hvert enkelt sted for å avdekke hvilke trusler som finnes. Deretter må det lages en strategi for hvordan truslene skal håndteres, og hvilke tiltak som skal settes i verk. Kommunene må engasjere seg Det er viktig å skape forståelse og motivasjon for de som eier og drifter gamle bygninger, og her har kommunene en nøkkelrolle. Kommunene må bevisstgjøres om betydningen av å ta vare på gamle trehusmiljø. Det er viktig for stedets identitet. De vellykkede prosjektene finner vi der kommunene har engasjert seg. Et eksempel er Stavanger, der kommunen har fått laget planer og gjennomført tiltak i nært samarbeid med eierne. Dele kostnader Brannsikring er huseiers ansvar. Men det er ikke nok å investere i brannsikkerhet for eget hus, hvis naboene som bor tett ved siden av ikke gjør det samme. Dette krever ekstra tiltak som kanskje ikke bare huseieren skal bekoste. Kommunene kan være med på å bekoste dette sammen med eierne, eventuelt også sammen med kulturminnemyndighetene, forsikringsselskaper og ulike fond. Tilsyn og informasjon er god forebygging Bergen kommune er, i tett samarbeid med Miljøverndepartementet, i ferd med å etablere et sikringsprosjekt i Bergen som forventes å gi overføringsverdi til resten av landet. DSB vil bidra i dette arbeidet og vil ha en tett dialog med Riksantikvaren. DSB vil blant annet se om regelverket for brannvesenets tilsyn med denne type objekter kan revideres. I dag er reglene innrettet mot enkeltobjekter som har én eier, mens tett trehusbebyggelse fordrer helhetlig planlegging. Det er færre branner der det er hyppige tilsyn. Det er derfor viktig at brannvesen og lokale elektrisitetstilsyn fortsatt har fokus på tett trehusbebyggelse. Brannvesenet har dessuten en viktig rolle i å øke brannsikkerheten gjennom informasjonstiltak, for eksempel ved å samarbeide med velforeninger, gjennom foredrag og annet. 11 Magnetleker skal ha advarsel Magneter som svelges kan gi store skader i mage og tarmer. Derfor innføres det nå krav om at leketøy med magneter skal merkes med advarsel om risikoen. - Risikoen ved bruk av magneter i leker er blitt større de siste årene. Magnetene er blitt mindre, den magnetiske kraften større, og vi har registrert flere tilfeller der magnetene løsner fra lekene, sier avdelingsleder Gunnar Wold i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). De siste to årene har det på verdensbasis vært flere ulykker etter at barn har svelget magneter som har løsnet fra leker. En fire år gammel dansk gutt ble alvorlig skadet da han svelget to magnetdeler med noen timers mellomrom. Det forårsaket hull på tarmen, alvorlig bukhulebetennelse og midlertidig stomi. Lignende tilfeller er også rapportert i andre land, og i 2006 omkom et barn i USA etter å ha svelget magneter fra en leke. DSB har ikke registrert tilsvarende saker i Norge. I en ny forskrift, som forventes å tre i kraft i løpet av vinteren, stilles krav til merking med advarsel om risikoen.

12 Færre barn dør i ulykker Sosiolog Dag Ellingsen ved SSB har analysert dødsulykker blant barn. Hans konklusjon er at barn aldri har vært så trygge som nå. Men hva gjør det med barndom men? Langt færre dør Den gruppen barn som er mest utsatt for dødsulykker har alltid vært gutter på 1 4 år. På begynnelsen av 50-tallet døde 55 av i denne gruppen hvert år. Nå dør 6 av Figur 1 er mangetydig og interessant. For det første fordi den forteller en glad historie som få kjenner til. For det andre fordi den lærer oss mye om barns levekår. Tolkningsmulig hetene er flere, selv om den viser en solskinnshistorie. Figuren kan også leses som at barn i dag lever et liv der de nesten ikke utsettes for ulykker og skader. De er mer beskyttet. Kan det være riktig å si overbeskyttet: Trenger vi flere barneulykker? Det er nemlig ikke sikkert at det er noe mål i seg selv at Døde per Gutter 1-4 år Gutter 5-9 år 30 Jenter1-4 år Jenter 5-9 år Kilde: Dødsårsaksstatistikk, Statistisk sentralbyrå Figur 1. Dødsfall ved ulykker Femårige gjennomsnittsrater, etter aldersgrupper og kjønn. Per antall barneulykker skal gå dramatisk ned. Det kommer an på hvorfor de går ned. Vi kunne få ned barne ulykkene dramatisk hvis vi dresserte barna fra de var små til å sitte stille på et flatt gulv innendørs. Dette spør Professor Gunnar Breivik ved Idrettshøyskolen i artikkelen Oppvekst og frihet i et kontrollerende samfunn, i Erika Jahr (red) (2001): Barn drikker ikke caffe latte om barn i by, Akribe forlag, side 214. Breiviks poeng er at bare ulykker og skader som er livstruende, gir varige mén eller blir kroniske er av det onde. Ellers er ulykker tegn på at barn lærer og får glede ved livsut foldelse og utprøving. Vår sikkerhetstenkning og det faktum at barn tilbringer stadig større del av sitt liv i sammenhenger som voksne kontrollerer tar fra barna vesentlige goder. Passiviseringen kan også redusere helsen deres, mener han. Vi må ikke glemme tryggheten ved å mestre også det som ser farlig ut. Opptil ni ganger tryggere Tallene i figuren er relative tall, det vil si at at de måler risikoen for dødsulykker avhengig av hvor mange barn det er i hvert kull. De viser også årlig gjennomsnittlig risiko for at et barn skal dø. Tallene er årlige gjennomsnitt gjennom femårsperioder, slik at mer tilfeldige enkelthendelser ikke skal gi urime lige utslag. For eksempel var det slik at ulykken med båten Scandinavian Star i 1990 ga et tydelig utslag, noe som sier litt om hvor lave ulykkes tallene er blitt. Barn under ett år er holdt utenfor, der har man spesiell problematikk knyttet til spedbarnsdødelighet og krybbedød. Det er en klar tendens i utviklingen. For både gutter og jenter, de minste og de litt større, er risikoen for å dø av ulykker blitt betydelig mindre de

13 siste 50 årene. Gutter i alderen 1 4 år har gjennomgående vært mest utsatt, og på begynnelsen av 1950-tallet døde over 55 av barn årlig i denne aldersgruppen. Nå lider bare seks av samme skjebne. Guttene mellom fem og ni år har hatt en tilsvarende utvikling. Deres utgangspunkt var en lavere rate for 50 år siden. Jentenes utvikling har også vært tydelig og i samme retning, men ikke så dramatisk. Gutter er gutter En av de interessante historiene i figuren er forskjellene mellom kjønnene. For drøyt 50 år siden var ulykkesrisikoen klart høyere blant guttene. Særlig var forskjellen stor mellom gutter og jenter i aldersgruppene fem til ni år. I dag ser man knapt noen forskjeller mellom kjønnene i begge aldersgruppene under ti år. Ikke før i tenårene blir forskjellen tydelig. Ellingsen sier ikke mye om denne siste aldersgruppen i denne artikkelen. Vi konstaterer at i var den årlige gjennomsnittlige dødsrate for ulykker i alderen år 31 per for gutter, mot 8 per for jenter i samme alder. Et spennende spørsmål er om disse kjønnsforskjellene vil bestå blant tenåringene, eller om tilværelsen også for disse aldersgruppene endres slik at guttene lever tryggere. Eller vil nye kjønnsroller gjøre at jenter begynner å leve farligere? På 1950-tallet var ulykkesrisikoen for barn og voksne nokså lik for gutter/menn, mens det blant kvinner var slik at jentebarna og de yngre blant de eldste kvinnene pekte seg ut med de høyeste dødsfrekvensene for sitt kjønn. Nå stiger dødsrisikoen ved ulykker for kvinner jevnt med økende alder. Blant de aller eldste kvinnene har risikoen alltid vært særlig høy. Blant menn ligger frekvensen lavt fram til tenårene, deretter holder den seg relativt høy fra tenårene og gjennom voksentilværelsen, for deretter å stige ytterligere mot slutten av livet. Denne artikkelen er bygget på Dag Ellingsens artikkel i Samfunnsspeilet: utg/200803/04/ Fem tilsynsetater bak ny brosjyre: Skal ufarliggjøre begrepet risikovurdering 13 «Kontroll med risiko gir gevinst» er en brosjyre som har som mål å ufarliggjøre begrepet risikovurdering. Den skal gi små og mellomstore virksomheter grunnleggende kunnskap om temaet risikovurdering, og være en inspirasjon til å komme i gang med systematisk risikoarbeid. Myndighetenes tilsyn har over lengre tid vist at mange virksomheter ikke er flinke nok verken når det gjelder å ha systematisk over, eller styring med risiko. Brosjyren gir en overordnet beskrivelse av hvordan risikovurderinger kan gjennomføres, og vil bli tatt i bruk av inspektørene ute i felten for bedre å kunne veilede om temaet. Tilsynsetatene ønsker å være samkjørt og enhetlig når det gjelder tilsyn på risiko, og snakke «samme språk» innenfor dette temaet. Kontroll med risiko gir gevinst Fem tilsynsetater* er med i HMS-etatenes risikoprosjekt 2008/2009. Det er del av en større europeisk satsing på risiko, startet og ledet av det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao. Derfra organiseres europeisk uke 2008 med fokus på risikovurderinger, og europeisk infokampanje 2008/2009 med samme tema. Brosjyren er et av flere tiltak som springer ut av dette prosjektet. * DSB, NSO, PTIL, SFT og Arbeidstilsynet

14 Trafikalt sikkerhetskurs for flyktninger og innvandrere i Ski kommune Bakgrunn for prosjektet: Minoritetsspråklige i Ski kommune kommer fra mange ulike deler av verden. Hjemmefra har de med seg trafikkunnskap og et trafikkbilde som ofte avviker mye fra det norske. Ofte mangler de kjennskap til de mest elementære trafikkregler og referanserammer til språklig og kulturelt å kunne forstå det norske trafikkbildet. 14 Effektmål for prosjektet: øke trafikksikkerheten blant minoritetsspråklige generelt og elever på Grunnskole spesielt gjøre elevene mer trygge i trafikken og hjelpe dem i integreringen kunnskap om trafikk og å inneha sertifikat kan gi enklere tilgang til arbeidsmarkedet elever som også er foreldre, vil gi sine barn bedre trafikksikkerhet Mål: Deltakerne vil bli kjent med det norske trafikkbildet. Dette vil gjøre dem til tryggere trafikkanter. De vil ha kommet nærmere mulig heten til å ta førerkort. Deltakerne kan ta trafikkalt grunnkurs for å lære trafikkregler, holdninger og sikkerhet. Deltakerne vil lære begreper, regler og normer knyttet til trafikk. Deltakerne vil øve på trafikksituasjoner som ville være farlige uten opplæring. Deltakerne vil kunne lære å sykle og bruke sikkerhetsutstyr knyttet til sykkel. Prosjektet ble gjennomført skoleåret 2007/2008 Akershus fylkeskommune gjennom Statens vegvesen støttet prosjektet økonomisk. Voksenopplæringen i Ski kommune v/grunnskolen år er godkjent som arrangør av trafikalt grunnkurs og har 2 kvalifiserte lærere. Hva har skjedd: Målene er nådd gjennom tiltakene. Undervisningsopplegg er laget etter fagplan for trafikalt grunnkurs. Det er stort fokus på begrepsforklaringer som grunnlag for å forstå og lære trafikkteori. Det er gjennomført praktiske øvelse i bil samt mørke kjøring. Det er gjennomført 2 kurs i prosjektåret med til sammen 25 elever. Elevene har vært svært motiverte intet fravær på kursene. Sykkel: Det ble kjøpt brukte sykler som elevene reparerte og lærte seg å sykle på. Dette ble avsluttet med en sykkeltur. Elever har selv kjøpt seg sykkel i ettertid. Videreføring: Høsten 2008 arrangeres det kurs for 12 elever på Follo Kvalifiserings senter samt kurs for nye elever på grunnskolen år. Grunnskolen implementerer kursene i sitt tilbud til elevene. Det er fortsatt stor entusiasme for kursene og elevene er veldig motiverte! Kontaktperson er Geir Barlaup Spydeberg har Trafikksikkerhetsplan på høring Målet med den kommunale trafikksikkerhetsplanen er å øke og forbedre kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet slik at Spydeberg blir et mer Trygt lokalsamfunn med færre drepte og skadde i trafikken. (Jfr Spydeberg sin godkjenning som Safe Community.) Miljøkommunens mål er da også slik for framtida: All ferdsel i Spydeberg skal skje på en trafikksikker og mest mulig miljøvennlig måte. Foto: Gunnar A. Hjorthaug Trafikksikkerhetsplanen har status som kommunedelplan og vil danne grunnlag for prioritering for trafikksikkerhetstiltak i årene og en konkret handlingsplan for de første 4 årene som er planlagt rullert hvert år. Det er tatt inn i planen en bred evaluering av tidligere trygghetsarbeid på området og et fyldig skadestati stikkmateriale i form av trafikk skadeprofiler.

15 Dødsulykker i vegtrafikken i 2007 resultater fra ulykkesanalysegruppenes arbeid 2007 er det tredje året Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper har analysert alle dødsulykker i vegtrafikken. Arbeidet er oppsummert i en årsrapport. Det inntraff i dødsulykker i vegtrafikken hvor 233 personer omkom. Det er 17 færre dødsulykker og 9 færre drepte enn i Det er vanligvis flere forhold som har medvirket til at en ulykke har skjedd og som har påvirket utfallet av ulykken. Disse forholdene kan være knyttet til trafikanten, kjøretøyet eller vegen. De viktigste faktorene som medvirket til at ulykkene skjedde er knyttet til trafikantene: n Høy fart etter forholdene har vært en medvirkende faktor i vel halvparten (52 %) av dødsulykkene. I om lag 1/5 av ulykkene har ekstremt høy fart vært en direkte utløsende faktor. Til sammenligning medvirket høy fart til 49 % av dødsulykkene i Det ligger store utfordringer i å kunne påvirke trafikantenes fartsvalg Kommunens innbyggere og organisasjoner og utvalgte høringsinstanser oppfordres til å komme med innspill til planen. Hvilke organisatoriske, adferdsmessige og fysiske tiltak som bør iverksettes for at planens mål skal best mulig nås. Planforslaget er lagt ut på kommunens webside, kommunens bibliotek og servicetorg frem til og med n Manglende førerdyktighet har vært en medvirkende faktor i 2/3 av dødsulykkene. Dette omfatter manglende kjøreferdigheter, manglende informasjonsinnhenting, feil avgjørelser, liten kjøreerfaring, overdreven tro på egen dyktighet, og er gjerne et resultat av liten erfaring og kunnskap og innebærer feilvurderinger og uansvarlig atferd. I 2006 var manglende førerdyktighet en medvirkende faktor i ¾ av dødsulykkene n Kjøring i ruspåvirket tilstand har vært en medvirkende faktor i vel 1/5 (22 %) av dødsulykkene. Dette gjelder både promillekjøring og kjøring hvor fører var påvirket av narkotika eller medikamenter. I 2006 var rus en medvirkende faktor i 18 % av ulykkene n Trøtthet var en medvirkende faktor i 17 % av ulykkene. Dette er om lag samme andel som i 2006 Det er likevel lite dekkende å forklare ulykkene ved å hevde at trafikantfeil er årsak til alle ulykker: n I ¼ av dødsulykkene har feil og mangler ved kjøretøyene vært medvirkende faktorer. De viktigste var feil og mangler ved kjøretøyenes dekk-/hjulutrustning, dårlig sikring av last og feil på bremser. I 2006 var feil og mangler ved kjøretøyene vært medvirkende faktorer i 30 % av dødsulykkene n Forhold knyttet til vegen og vegmiljøet har vært medvirkende faktorer i nesten 40 % av dødsulykkene i Dette er om lag like stor andel av dødsulykkene som i De viktigste forholdene ved vegen og vegmiljøet har vært vanskelige førehold grunnet is/snø og våt vegbane, mangelfull skilting og oppmerking og dårlig linjeføring De viktigste medvirkende faktorene til skadeomfanget, dvs. at ulykkene fikk dødelig utgang, er dels knyttet til trafikantene, dels til vegen og vegmiljøet: n 46 % av omkomne personer i bil brukte ikke bilbelte (tilsvarende andel i 2006 var 41 %) n 28 % av omkomne personer på MC og moped brukte ikke hjelm (tilsvarende andel i 2006 var 16 %) n 3 av 7 omkomne syklister brukte ikke hjelm n Høy fart medvirket til at over 40 % av ulykkene fikk dødelig utgang n Farlig sideterreng medvirket til at 85 % av utforkjøringsulykkene (nesten 30 % av alle ulykkene) fikk dødelig utgang. Her har Statens vegvesen et avgjørende ansvar og gode muligheter til å påvirke skadeomfanget i framtidige ulykker I tillegg kan utilstrekkelig innebygget sikkerhet i kjøretøy som karosserisikkerhet og montert sikkerhetsutstyr ha bidratt til at om lag ¼ av ulykkene fikk dødelig utgang. Dette gjelder i stor grad eldre biler. 15

16 Kalenderen Kurs og konferanser: 17. november i Ålesund Kurs om Kriseberedskap i skolen arrangert av Folkeuniversitetet Midt-Norge om bl.a. temaet Tiltak ved alvorlig sykdom og ulykke og Tiltak ved dødsfall. Se: november 2008 i Rosersberg/ Sverige Räddningsverkets 1 ½ dags seminar om ulykkesundersøkninger. Arrangeres for tredje gang. Formålet er å belyse ulykkesgranskninger/ulykkes utredninger både tverrsektorielt og ut fra ulike utrederes roller. Se: 27. november i Ålesund/Molde Kurs om yrkesskadeerstatning i regi av Landslaget for trafikkskadde (LTN-Søre Sunnmøre lokallag/ltn-ålesund lokallag) Se: november i Lillestrøm Nasjonal ungdomsmedisinsk konferanse som arrangeres som et sam arbeid mellom Rikshospitalet, Ullevål universitetssykehus, Glittreklinikken og Unge funksjonshemmede. Støttet av Helsedirektoratet. Se: januar i Trondheim Kursdagene til TEKNA setter bl.a. fokus på brann som ulykkeshendelse gjennom kurset Brannsikkerhet i bygninger. Se: januar 2009 i Oslo Kurs i aktuell arbeidsmedisin arrangert av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) som bl.a. omhandler krise- og konflikthåndtering. Se: Vårsemesteret 2009 i Bodø Åpent kurs i katastrofejournalistikk ved Fakultetet for samfunnsvitenskap/ Høgskolen i Bodø. Kurset skal bl.a. gjennomgå journalisters rolle og ansvar ved ulykker og fremme for ståelse for ulike yrkesgruppers arbeidsoppgaver under ulykker og katastrofer. I studiet inngår deltakelse i katastrofe øvelse. Se: 26. mars 2009 i Oslo Frokostseminar om BHTs nye hverdag i lys av godkjenningsordning og utvidelse av bransjeforskriften. Se: Kontaktadresser for redaksjonen av Sikkert!: Peter Koren: tlf Utgitt: November 2008 ISSN x Layout og trykk: Lobo Media AS Opplag: februar 2009 i Washington DC/USA Internasjonal konferanse om Road Safety at Work organisert av U.S. National Institute for Occupational Safety and Health (NIOSH) i samarbeid med bl.a. WHO og ILO. Se: twu/global juni på Hurdalsjøen Hotell Den nordiske konferansen (NoFS 2009) om Sikkerhet i det globale samfunn arrangeres av det nordiske forskningsnettverket for sikkerhet på Hurdalssjøen Hotell og konferansesenter. Fagseksjoner om positiv sikkerhet, arbeidslivssikkerhet og transport sikkerhet. Se: Om redaksjonsrådet: Redaksjonen av Sikkert! På vei mot et tryggere samfunn består av: Geir Trulserud, styreleder, Ska deforebyggende forum Redaktør: Peter Koren, koordinator, Skadeforebyggende fo rum sammen med et redaksjonsråd som består av: Odd Einar Johansen, avdelingsdirektør, Direktora tet for Arbeidstilsynet Tore Kamfjord, informasjonsrådgiver, Direktoratet for sam funns sikkerhet og beredskap Inggard Lereim, professor, dr med, ass dir, Ullevål Universi tetssy kehus Mari Hagtvedt Vik, seniorrådgiver Sosial- og helsedirektoratet Ivar Haldorsen, rådgiver, Statens vegve sen, Vegdirektoratet Bent Olav Olsen, folkehelsekoordinator, Fredrikstad kom mune Børge Ytterstad, professor dr med, Hålogalandssykehuset I tillegg til papirutgaven legges nyhetsbrevetet på hjemme sidene til Skade forebyggende forum (www.skafor.org) og til etatene som deltar i sam arbeidet. Om du vil varsles pr e-post når neste nummer legges ut, send en e-post til Skadeforebyggende forum gjennom kontaktlenken der.

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hva er målene i nullvisjonen? Visjonen om null drepte og hardt skadde angir bare en retning i trafikksikkerhetsarbeidet.

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter?

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Kan legen

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier.

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier. Vedlegg 2 Sjekkliste for å bli trafikksikker kommune Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for Kommunens rolle som barnehageeier. Alle kommunale barnehager skal oppfylle kriteriene

Detaljer

Trafikksikkerhetskonferansen 2016 Oslo kongressenter 12-13 april. «Færre mister livet i trafikken, men ikke alt kan forklares»

Trafikksikkerhetskonferansen 2016 Oslo kongressenter 12-13 april. «Færre mister livet i trafikken, men ikke alt kan forklares» Trygg trafikk Trafikksikkerhetskonferansen 2016 Oslo kongressenter 12-13 april «Færre mister livet i trafikken, men ikke alt kan forklares» Arild Ragnøy Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Litt

Detaljer

Førerkort klasse B ny læreplan 2005

Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Evaluering av endringer i ulykkesinnblanding, kjøreatferd og holdninger Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Den nasjonale føreropplæringskonferansen, Trondheim

Detaljer

Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder

Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Trafikdage, Aalborg Universitet Tirsdag den 23. august 2011 (Norsk præsentation)

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 90/15 Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 09.12.2015 98/15 Hovedutvalg for skole og barnehage 09.12.2015 255/15 Hovedutvalg for overordnet

Detaljer

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012 Klok av skade Tromsø 26. september 2012 Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen Anne Slåtten Vestfold fylkeskommune Disposisjon Marit: - Fylkets trafikksikkerhetsutvalg

Detaljer

Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017

Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017 Rogaland FTU / Trygg Trafikk Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017 10.06.2014 Stefan Kersting, Transportplanavdelingen Nasjonal tiltaksplan «Formålet

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Skadeforebyggende forum:

Skadeforebyggende forum: Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. 500.000 skadde og 1.900 døde

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

Martin Blindheim Helsedirektoratet, Avdeling psykisk helsevern og rus

Martin Blindheim Helsedirektoratet, Avdeling psykisk helsevern og rus Martin Blindheim Helsedirektoratet, Avdeling psykisk helsevern og rus Bakgrunn Stortingsmeldinga om narkotikapolitikken i 2012, Se meg!, foreslo at det skulle utvikles en overdosestrategi Strategien ble

Detaljer

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hans Olav Hellesøe TS- seksjonen Ulykkesanalysegruppen, UAG UAG Hans Olav, Anne Margrethe, Nils, Bente, Arne, Petter og Elin (Overlege SUS) Kompetanse veg

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Sekretariat: Wenche Myrland, Rogaland fylkeskommune Ingrid Lea Mæland, Trygg Trafikk Bergen, 14.11.13 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget 5 folkevalgte: Per

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper

NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper Møteplass Trygghet i hjemmet Fornebu 9. 10. desember 2013 Anders Leonhard Blakseth Avdelingsleder forebygging 1 Agenda Hva er bakgrunnen for Trygg

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Skadebildet i Norge og forebygging

Skadebildet i Norge og forebygging Skadebildet i Norge og forebygging Skadetall Voldsomme dødsfall (ulykker, selvmord og drap) er den fjerde hyppigste dødsårsaken i Norge (FHI, 2009) For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken

Detaljer

Spydeberg - Trygt lokalsamfunn. Årsrapport 2008. Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging.

Spydeberg - Trygt lokalsamfunn. Årsrapport 2008. Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging. Spydeberg - Trygt lokalsamfunn Årsrapport 2008 Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging. Foto: GAHj ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2008 1. Kommunens navn: Spydeberg

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål Side 4 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Hvorfor samarbeid? - Hva sier de sentrale myndighetene om samarbeid? - Målgrupper - Gode eksempler

Hvorfor samarbeid? - Hva sier de sentrale myndighetene om samarbeid? - Målgrupper - Gode eksempler Hvorfor samarbeid? - Hva sier de sentrale myndighetene om samarbeid? - Målgrupper - Gode eksempler Senioringeniør Lars Haugrud, DSB DLE-konferansen 2010 1 Hva sier de sentrale myndighetene om samarbeid?

Detaljer

Kunnskap og trafikkforståelse

Kunnskap og trafikkforståelse Kunnskap og trafikkforståelse. Læreplan og rammer Resultat av et pilotprosjekt Kristin Eli Strømme og Atle Indrelid Trygg Trafikk, Norge Trygg Trafikk Hovedmål Trafikksikker oppvekst Trafikksikkerhet prioriteres

Detaljer

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk - har som mål å være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet og skal: - Bidra

Detaljer

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Skadde bilførere i aldersgruppen 18 24 år i perioden 1.1.1994 til 31.12.28 fordelt på: - Alder - Kjønn - Alvorlighetsgrad - Skadested/tid - Trafikksituasjon Harstad

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale Skolepatrulje Informasjon og anbefalinger til skolen God veileder INNHOLD 1. Betingelser og forutsetninger 2. Ansvar

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre

Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Trafikksikker kommune Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Ambisjon NTP 2014 2023 Nasjonalt 2 Hordaland, Nasjonal tiltaksplan Figur 1 Utvikling i drepte og hardt skadde

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Lunner kommune 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet ved skoleturer

Detaljer

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015 STRATEGIPLAN for politiets trafikktjeneste 2012 2015 Innledning trafikksikkerhetsarbeid er viktig for å sikre trygghet og trivsel for alle som ferdes i trafikken. Politiets overordnede mål med trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder Sammendrag: Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder TØI rapport 1401/2015 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Astrid H. Amundsen Oslo 2015 72 sider Statens vegvesens NA-rundskriv 05/17 fra 2005 gir

Detaljer

Trygg Trafikk Forebyggende arbeid. Trafikksikerhetsdagen 17. november2011 Lånkesentret Distriktsleder Idar Ertsås

Trygg Trafikk Forebyggende arbeid. Trafikksikerhetsdagen 17. november2011 Lånkesentret Distriktsleder Idar Ertsås Trygg Trafikk Forebyggende arbeid Trafikksikerhetsdagen 17. november2011 Lånkesentret Distriktsleder Idar Ertsås Trygg Trafikk - har som mål å være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Veke Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: 34-35 Introduksjon av faget- samla gruppe 36 og 38-40 Foreta risikovurdering av egen skolevei og forklare sammenhengen

Detaljer

HMS-faglig forum. Arbeidstilsynets erfaringer fra 2008 og satsningsområder framover. Arne M Feragen regiondirektør Arbeidstilsynet Midt-Norge

HMS-faglig forum. Arbeidstilsynets erfaringer fra 2008 og satsningsområder framover. Arne M Feragen regiondirektør Arbeidstilsynet Midt-Norge HMS-faglig forum Arbeidstilsynets erfaringer fra 2008 og satsningsområder framover Arne M Feragen regiondirektør Arbeidstilsynet Midt-Norge Ny organisering av etaten Flytting av direktoratet fra Oslo til

Detaljer

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Drepte 1946-2012 2 Drepte i møte og utforkjøringsulykker 3 Drepte fotgjengere og syklister 4 Ambisjon NTP 2014-2023 5 Drepte i Europa 6 Utfordringer

Detaljer

Innvandrere og ulykker

Innvandrere og ulykker Innvandrere og ulykker Kunnskap om skadetyper og skadeomfang blant personer med innvandrerbakgrunn Terje Assum og Susanne Nordbakke TØI Transportøkonomisk institutt TØI-rapport 1255/2013 (www.toi.no) Planlegging

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen.

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen. Årsrapport for KOMMUNENS NAVN Rapporteringsår Navn på TL-kontaktperson TELEFon e-post OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen 1. mars, utarbeide og avlevere en årsrapport i

Detaljer

Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid

Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid basert på dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2009 Arild Nærum, Statens vegvesen Veg- og transportavdelingen region sør Om dybdeanalyser av dødsulykker

Detaljer

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Eldre ressurs eller utgift? Informasjons og erfaringsutveksling TL arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt SLT og kriminalitetsforebygging

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Muligheter og utfordringer Drepte i vegtrafikken i Norge 1946-2012 Drepte 1946-2012 Drepte i Europa 3 Utvikling i drepte og hardt skadde i hele landet 2000-2012 og forslag

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Utfordringer i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Trafikksikkerhetsarbeidet er ikke

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av

Detaljer

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W FORELDREHEFTE : 6-ÅRINGER PÅ SKOLEVEI Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Statistikk for 5-årsperioden 28-212 Basert på data fra personskaderegister ved UNN Harstad 1994 212 Harstad oktober 213 Rådgiver Ellen M. Nikolaisen

Detaljer

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK) St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)

Detaljer

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn ITS-strategi for Statens vegvesen Trafik-GIS 23.01.07 Håkon Wold Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva er ITS? ITS - Intelligente

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Dokumentets dato: 19.02.2013 Saksnummer: 2013003509 B.1. Kravspesifikasjon

Detaljer

Sikkerhets kurs på bane i ny innpakning Nytt og bedre?

Sikkerhets kurs på bane i ny innpakning Nytt og bedre? Sikkerhets kurs på bane i ny innpakning Nytt og bedre? 1 Hva sier forskningen? Forskning fra flere land har vist at «glattkjøringskurs» ikke har noen effekt på ulykkesrisikoen, eller har negativ effekt.

Detaljer

Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve

Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve Bakgrunn Stortingsmeldinga om narkotikapolitikken i 2012, Se meg!, foreslo at det skulle utvikles en overdosestrategi Strategien ble formelt igangsatt

Detaljer

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei Foreldrehefte 6-åringer på skolevei G J W foreldrehefte : 6-åringer på skolevei Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Bestilling Resultatavtalen for Region øst 2012 Utviklingsoppgave innen trafikksikkerhet Temaanalyse for eldre basert på materiale fra UAG-arbeidet

Detaljer

Endringer i ny utgave av HB051

Endringer i ny utgave av HB051 Endringer i ny utgave av HB051 Krav til utførende virksomhet - Den virksomhet som ifølge godkjent arbeidsvarslingsplan har fått og påtatt seg ansvaret for at varsling og sikring til enhver tid er i samsvar

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen!

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008 Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! UAG Hva er det? Undersøker alle dødsulykker i trafikken fra 1.1.2005

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Arbeidsulykker i trafikken Hvordan skjer de? Hvordan kan arbeidsgiver forebygge? Knut Elkjær Arbeidstilsynet

Arbeidsulykker i trafikken Hvordan skjer de? Hvordan kan arbeidsgiver forebygge? Knut Elkjær Arbeidstilsynet Arbeidsulykker i trafikken Hvordan skjer de? Hvordan kan arbeidsgiver forebygge? Vegtrafikkloven Ansvar for sjåfør og arbeidsgiver Legger stor vekt på sjåførens ansvar Arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver har

Detaljer

Vegdirektoratet 2014. Bedre Sikkerhet

Vegdirektoratet 2014. Bedre Sikkerhet Vegdirektoratet 2014 Bedre Sikkerhet i Trafikken (BEST) P i lot p ro s j e k t i N a s j o n a lt p ro g r a m fo r l e v e r a n d ø ru t v i k l i n g Bedre Sikkerhet i Trafikken Innhold Bakgrunn 3 Eget

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet Sammendrag: Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet TØI-rapport 988/2008 Redaktører: Susanne Nordbakke og Terje Assum Oslo 2008, 163 sider Formål og avgrensning Formålet med prosjektet

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI)

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Status fra nyere forskning om føreropplæring Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Forum for trafikkpedagogikk 1 Unge bilførere og risiko Pål Ulleberg Forsker, Transportøkonomisk institutt 1,00

Detaljer

Brannvernkonferansen 2014

Brannvernkonferansen 2014 Norsk brannvernforening Brannvernkonferansen 2014 Fornebu 12. 13. mai Har myndighetene gjort nok for å sikre verneverdig bebyggelse? Sjefingeniør Terje Olav Austerheim, DSB 1 Uerstattelig nasjonal kulturverdi

Detaljer

Trafikksikkerhet i internkontrollsystemet i barnehager og skoler

Trafikksikkerhet i internkontrollsystemet i barnehager og skoler Trafikksikkerhet i internkontrollsystemet i barnehager og skoler Lover og forskrifter Trafikken på utearealet og den nære atkomst Skoleveien Turer i nærmiljøet til fots eller på sykkel Transport med bil

Detaljer

Sikkerhet i hjemmet. v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut

Sikkerhet i hjemmet. v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut Sikkerhet i hjemmet v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut Fylkeskonferansen 03. oktober 2012 Noen kjennetegn ved demens: Nedsatt hukommelse Vansker med nyinnlæring Nedsatt oppmerksomhet Handlingssvikt

Detaljer

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper TØI-rapport 1061/2010 Forfattere: Terje Assum og Michael W. J. Sørensen Oslo 2010, 70 sider Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens

Detaljer

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R UTKAST PER 19.6.2013 OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen [mars], utarbeide

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Nordisk trafikksikkerhetsforum Silkeborg, DK

Nordisk trafikksikkerhetsforum Silkeborg, DK Trafikksikkerhetseffekter av streknings-atk (SATK) Nordisk trafikksikkerhetsforum Silkeborg, DK 3-4 juni 2015 Arild Ragnøy, Vegdirektoratet, Norge Streknings-ATK. Slik virker det 02.06.2015 19. Trafikksikkerhetseffekter

Detaljer

Saksframlegg. Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017

Saksframlegg. Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017 Søgne kommune Arkiv: Q80 Saksmappe: 2013/1207-26770/2014 Saksbehandler: Tonje Moen Dato: 27.08.2014 Saksframlegg Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/14 Eldrerådet

Detaljer

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014.

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014. Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 215 Ulykkesanalyse Nord- Trøndelag 214 Knut Opeide Forord Det utarbeides årlig en rapport som viser ulykkesstatistikken

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

Gådag med faddere (med felles bespisning) Refleksavtale Gå-til-skolen-dagen 18. oktober Bilfri dag 22.september

Gådag med faddere (med felles bespisning) Refleksavtale Gå-til-skolen-dagen 18. oktober Bilfri dag 22.september Læreplan trafikk - Grunnskole Trinn Tema Forslag til materiell Forslag til aktiviteter Kompetansemål Ansvar 1. Trafikktrening i skolens nærmiljø. Skoleveien Trafikkskilt -gangfelt En støvel og en sko:

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

Nasjonal informasjonsstrategi for brannsikkerhet Inger Johanne Fjellanger, DSB

Nasjonal informasjonsstrategi for brannsikkerhet Inger Johanne Fjellanger, DSB Nasjonal informasjonsstrategi for brannsikkerhet Inger Johanne Fjellanger, DSB Brannvesenkonferansen 2013 1 2 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2012

ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2012 ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2012 1. Kommunens navn: Bydel Stovner 2. Kontaktperson: Rune Trondhjem Stilling: Helsekonsulent, Telefonnummer: 23 47 10 12 e-postadresse: rune.trondhjem@bsr.oslo.kommune.no

Detaljer

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene etter et skjevt bilde? Johan Lund Universitetet i Oslo Sikkerhetsdagene i Trondheim November 2010 Innhold

Detaljer